__MAIN_TEXT__

Page 1

FORSKNING

De livsviktige spørsmålene i 113-samtaler MEDLEMSFORDELER

Nora (14) ble syk i Spania – fikk hjelp fra Norge

Den utvalgte Hele 72 piloter ønsket seg jobben som Lars Erik Bragstad (33) nettopp fikk i Norsk Luftambulanse. Vi fulgte ham på den aller første flyturen.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 1 20122

2


Mens du venter på ambulansen

 V 

Erik Kreyberg Normann generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

iktige minutter. 20 minutter går utrolig fort. Hvis man skal få på barnebarnet ytterklær og gjøre klar for levering i barnehagen er 20 minutter et minimum, spør du meg. Når man skal beise hytta, har man jo knapt rukket å finne fram koster, beis, stigen og den gamle maleroverallen på 20 minutter. Men noen ganger er 20 minutter uendelig lenge. Hvis en nær deg er syk eller skadet og du er redd det står om livet, er 20 minutter en evighet i påvente av ambulanse eller luftambulanse. For å gjør noe med denne ventetiden startet vi for tre år siden «Mens du venter på ambulansen». Vi setter brannfolk eller andre beredskapsmannskaper i kommunene i stand til å rykke ut ved akutt sykdom og ulykke dersom ambulanse eller luftambulanse er mer enn 20 minutter unna. De kan ikke gjøre jobben til ambulansepersonell eller luftambulanse, men de kan yte livreddende førstehjelp utover det menigmann kan. Og de kan gi pasient og pårørende trygghet i de viktige og lange minuttene. Skal vi lykkes med oppdraget vårt som er å redde liv, er det viktig at pasienten blir tatt hånd om også før luftambulansen rekker fram. Det være seg av lekfolk

Ansvarlig utgiver Stiftelsen Norsk Luftambulanse Ansvarlig redaktør erik kreyberg normann

2 

Redaktør marte ramborg marte.ramborg@norskluftambulanse.no Redaksjonssekretær Erland Kroken erland.kroken@norskluftambulanse.no

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

som kan førstehjelp, en godt fungerende ambulansetjeneste og en god lokal legeberedskap. For å styrke kjeden som redder liv ytterligere, valgte vi å supplere den lokale beredskapen. Dette er mannskaper som virkelig kan gjøre en forskjell når minuttene teller. Jeg har vært med under oppstarten av beredskapen i seks kommuner i Nord-Gudbrandsdal og ved første opplæring av brannmannskapene i Rauma kommune i Møre og Romsdal, der de har tre brannstasjoner. Jeg møtte stolte, dedikerte, lokale akutteam som allerede hadde fått prøvd seg. De hadde opplevd at kunnskapen deres var kommet til nytte. Ordførere og politikere var til stede, og var svært fornøyd med den nyetablerte, økte beredskapen de hadde fått når akutt sykdom eller skade oppstår. Det var også utrolig interessant å være med da våre instruktører lærte opp motiverte brannmannskaper. Det er nok fremmed for noen i brannvesenet å gå inn i en rolle som førstehjelper. Men slik er det også for oss som er utdannet innen helsesektoren. Vi trenger alle å venne oss til å skulle ta og ha ansvaret i en livskritisk situasjon. Et slikt ansvar tynger, og den krever at man får god opplæring. Før de settes i beredskap, gjennomgår mannskapene derfor et intensivt kurs i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Kurset er praktisk rettet, og tar for seg prosedyrer for livreddende førstehjelp. Førstehjelperne øver også

Design og produksjon Teft Design AS Trykk Aller Trykk Opplag 420 000 ISSN 1503-951X Coverfoto Geir Anders Rybakken Ørslien

Medlemsservice Telefon: 64 90 43 00 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Norsk Luftambulanse alarmog rådgivningssentral for utlandet Alarmtelefon: +47 64 90 99 99


Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med 713 000 medlemmer, med målsetting å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for den akutt syke og alvorlig skadde pasient. Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer på akuttmedisin.

på hvordan de skal opptre i møtet med mennesker i svært vanskelige situasjoner. I tillegg til kunnskap, utstyres også førstehjelperne med blant annet hjertestarter, oksygen og en del annet førstehjelpsutstyr.

Stiftelsens heleide datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Norsk Luftambulanse AS er operatør på åtte av Norges 11 luftambulansebaser. Luftambulansetjenesten er nasjonal og offentlig finansiert. Foto: Lars-Erik Vollebæk/Norsk Lutambulanse

Det er tre år siden vi startet pilotprosjektet i Troms. Vi trodde vi skulle utvide prosjektet med noen få kommuner i året. Men interessen har vært enorm: Nå er 49 kommuner i 14 fylker i beredskap! Kommuner står i kø, og til neste år dobler vi antallet. Dette kan vi gjøre fordi kommunene er interesserte og stiller sine mannskaper til rådighet, og fordi vi har fått solid pengestøtte fra Fagforbundet og GjensidigeStiftelsen. Hittil har det vært om lag 500 utrykninger i kommunene som deltar i prosjektet. Vi har flere gladhistorier om mennesker som har overlevd kritisk sykdom fordi de fikk hjelp raskt nok. Og vi har enda flere gladhistorier om folk som fikk viktig og riktig hjelp i de lange, viktige minuttene. Prosjektet «Mens du venter på ambulansen» har jeg stor tro på. Norge er et lite land, men likevel stort. Det kan være langt til nærmeste ambulanse, men ikke nødvendigvis langt til noen som kan hjelpe i en kritisk situasjon. Dette prosjektet er viktig for å styrke beredskapen i distriktene.

www.norskluftambulanse.no E-post: info@norskluftambulanse.no M

Ø M E R KE T ILJ

Bankgiro for gaver 1

24

1617 20 74689

8 Trykksak 6

4

Norsk Luftambulanse Postboks 94, 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 44 Telefaks: 64 90 44 45

Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus. Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på. Vi har satt en høy standard på luftambulansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

3


Stor stas å besøke luftambulansebasen i Arendal. Barna synes helikoptret var flott. Redningsmann Jørn Holmestrand fortalte hvor viktig det er å bruke hjelm når man er ute og sykler. Foto: Norsk Luftambulanse

Helikopterbarna på basebesøk i Arendal I slutten av september fikk luftambulansebasen i Arendal fornemt besøk fra en barnehage fra Grimstad. Barna var svært nysgjerrige på legehelikoptret, og spurte og grov. Han som fikk mest oppmerksomhet, var nok redningsmannen Jørn Holmestrand. Han viste dem hvorfor de skal bruke hjelm når de er ute og sykler, og det på en ganske annerledes måte enn hva de hadde sett før. Her ble det latter og moro. Barnehagen er med i Stiftelsen Norsk

Luftambulanse sitt nye prosjekt for barnehagene, hvor målet er å gjøre Norge til et tryggere sted for de små. Alle landets barnehager er invitert til å være med i dette prosjektet. Dette er helt gratis. Barnehagene mottar seks ganger i året materiell som de skal distribuere videre til de ansatte og barnas foresatte. Dette er informasjon om forebygging av skade og førstehjelpstips. Les mer på www.helikopterbarna.no.

Er din barnehage med?  ver 1.200 barnehager er allerede O med, men vi vil ha med ALLE! Spør oss på barnehage@norsk luftambulanse.no Hvorfor være med? Det er viktig, det er gratis, det er svært lite tidkrevende – og tenk om det ble én utrykning mindre å utføre. Det ville vært fantastisk!

Midt i september passerte region midt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse en milepæl. Regionen som jobber med formålsoppgaver i trøndelagsfylkene og Møre & Romsdal, har gjennomført kurskonseptet tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid 3 (TAS3) nr. 72. Kurset som er rettet mot brann, politi og ambulansepersonell går ut på å få livsviktig kunnskap ved storulykker. For eksempel når en buss kjører av veien. Flatanger kommune i Nord-Trøndelag fikk kurs nr. 72. Denne livsviktige kunnskapen er finansiert av medlemmene, givere og bedrifter.

4 

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

Foto: Norsk Luftambulanse

Tverretatlig kurs nr. 72 til Flatanger kommune


KJENDISMEDLEM

25 år med base i Bergen ges av at den fortsatt er midlertidig. Kontorer og hangar er en brakkerigg, men nå er det endelig planer om ny base. Basen mottar årlig ca. 1500 alarmer og er en av de mest travle luftambulansebasene i landet. Basesjef Asle Stenseter forteller om en hyggelig markering av jubileet.

Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix

Luftambulansebasen i Bergen fyller 25 år i år. Historien om basen startet med operasjonssentral i en campingvogn og mannskap innlosjert på hotell. Dette var i 1988 da Bergen fikk en av basene i den nyopprettede statlige luftambulansetjenesten. Siden 2002 har basen ligget ved Store Lungegårdsvann. Basen pre-

Medlem siden 17.04.1989:

frode kyvåg Frode Kyvåg (68), er kanskje mest kjent som generalsekretær i verdens største fotballturnering, Norway Cup. Idrettslederen har i tillegg hatt en rekke verv i idretten, og ikke minst som topptrener i håndball i flere år. Klubben i hans hjerte er Bækkelagets Sportsklub. I 24 år har han vært medlem av Norsk Luftambulanse.

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Hvorfor meldte du deg inn i Norsk Luftambulanse? Kort og godt fordi jeg mener at det er naturlig å støtte noen som gjør et så samfunnsnyttig og livsviktig arbeid. Har du lært førstehjelp? Ja da, både på jobben og gjennom idretten. Vi har også hjertestarter på Norway Cup-kontoret.

47,2%

av innbyggerne i Sel kommune i Oppland er pr. september medlemmer i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Foto: Norsk Luftambulanse

NM-tittelen i hurtigfrigjøring til Ringerike Årets NM i hurtigfrigjøring gikk av stabelen på Torpomoen i Ål i Hallingdal i starten av oktober. 10 lag kjempet om den gjeve tittelen. Konkurransen går ut på å få ut en fastklemt person fra et bilvrak raskest mulig. Laget fra Ringerike brann- og redningsve-

sen stakk knepent av med seieren foran Sogn brann- og redningsvesen. Lagene som stiller i NM i hurtigfrigjøring består av personell fra brannvesen, ambulansetjenesten og politi. Konkurransen, som Norsk Luftambulanse står bak, ble arrangert for andre gang.

Du har et langt liv i idretten, arrangert Norway Cup i en årrekke. Vært topptrener i håndball. Har du opplevd plutselig sykdom eller skade knyttet til dette? Ja, flere ganger. Både akutt alvorlig sykdom og skade. Selv har jeg gjort førstehjelp to ganger, en ved en trafikkulykke og en i idretten. Da har det vært trygt å kunne noe om førstehjelp, og å ha adgang til helsepersonell med kompetanse. Hva har vært dine viktigste minutter? Mine viktigste minutter i livet inntraff for 12 år siden da min kone fødte to jenter og vi ble beriket med tvillinger. Tekst Erland Kroken

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

5


Foto: Bjørn Steinar Meyer/Smaalenenes Avis

DE VIKTIGE MINUTTENE

Petters største seier Petter Auren klarer ikke holde tårene tilbake når han sykler over målstreken. Han har fullført et 80 kilometer langt sykkelritt. Det er bare to år siden han lå i grøfta, fastklemt og hardt skadet i et bilvrak. Dette er historien om veien tilbake og om en ekte lagseier. TeksT Eline Dalland

6 

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013


7

Foto: Sportograf.com

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013


Luftambulansebasen

Lørenskog

Oslo

Drammen Kongsberg

Drøbak

Askim

OPPDRAGET 3. MAI 2011

Eidsberg

alarm

UTSTYR

Møteulykke

Thoraxdren, kirurgisk sett, respirator samt utstyr for å overvåke livsfunksjoner.

Pasient Navn og alder: Petter Auren, 41 år. Diagnose: Multitraume, store indre skader.

MANNSKAP Lege: Lege Stephen Sollid, Oslo universitetssykehus Pilot: Øyvind Alnes Redningsmann: Sondre Bjartland

Det er så vidt løvet har sprunget ut på bjørketrærne langs fylkesvei 124 denne morgenen i mai 2011. Petter Auren hviler hendene på rattet i sin gule Renault Megane. Klokka er knapt passert seks når han kjører forbi nysådde åkrer, klar for en arbeidsdag på Nor-Trapp i Rakkestad. Hjemme ligger Astrid fremdeles og sover. Snart skal hun stå opp sammen med de to små guttene, stelle dem og lese lappen han la på kjøkkenbordet til henne slik han pleier før han drar hjemmefra: «Hei snuppa mi», står det. Videre, at han har sovet greit, men at han er litt trøtt fordi han var oppe med toåringen, Jørgen, om natta. Som vanlig avslutter han med: «Ha en fin dag. Jeg elsker deg». Nå kommer en lang, rett strekning og han skimter Glomma der nede. I sekken ved siden av ligger nista som Astrid smurte kvelden før, brødskiver med saltpølse og ost. Hun har også skrevet en lapp som ligger i matboksen. Petter rekker aldri å lese den. Lege Stephen Sollid, redningsmann Sondre Bjartland og pilot Øyvind Alnes våkner idet alarmen går på basen til Norsk Luftambulanse på Lørenskog. Klokka er 06:19 og AMK varsler om en møteulykke ved Eidsberg kirke i Østfold. Ulykkestidspunkt er 06:15, altså for fire minutter siden. De røde overallene henger klare ved hangaren. Sju minutter etter alarm er ambulansehelikoptret i lufta. For brannkonstablene i Eidsberg brann og redning er det også en brå start på

8 

16 60 flytid

minutter fra luftambulansebasen i Lørenskog til riksvei 124 ved Eidsberg kirke i Østfold

morgenen. Front mot front, personbil mot lastebil. En person sitter fastklemt. På den korte kjøreturen konsentrerer brannkonstabel Per Øyvind Alvim seg om det han har lært om hurtigfrigjøring. Han ser ingen trailer på ulykkesstedet. Den har kjørt av veien og ned på et jorde like ved. Bare den gule personbilen står med smadret front i grøftekanten, og inni sitter en mann fastklemt med ansiktet dekket av blod. Heldigvis kommer ambulansebilen nesten samtidig. Sammen med kollegene begynner brannkonstabel Alvim arbeidet de mange ganger har øvd på, å få et fastklemt menneske raskest mulig ut av bilvraket. Kjettinger blir montert rundt rattstammen og ved frontruta til den sammenklemte Renaulten. To brannbiler må til, en holder igjen, og en trekker i front med vinsj. Mannen i bilvraket er hele tiden våken og snakker med ambulansepersonalet. Det virker som han har kommet heldig fra kollisjonen. Han forteller hvor det gjør vondt og hvor han sitter fast. Ambulansepersonalet gir brannfolkene signal om når det er klart for å sette inn hestekreftene, trekke i vraket og frigjøre den skadde. Det tar bare noen få minutter før mannen er fri. Først nå skjønner brannkonstabel Alvim på ambulansepersonalet at dette likevel er en pasient med store indre skader. Der hører han lyden av ambulansehelikoptret.

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

distanse

kilometer i luftlinje

Hva skjedde denne morgenen? Petter Auren husker ikke. I følge politiet har hans bil kommet over i motsatt kjørefelt og truffet traileren. Petter var kjent som en forsiktig sjåfør og hadde mange ganger fått høre av kona at han kjørte som «en gammel gubbe». Som nybakt pappa til sønn nummer to hadde han mye å leve for. Men alle foreldre vet hvor trøtt en småbarnsfar kan bli av flere våkenetter på rad. Kona, Astrid tror at Petter kan ha sovnet i bilen. Idet helikopteret lander, legges han på båren og det er tydelig for alle på ulykkesstedet at hvert minutt teller. Klokka er blitt 06.42. Fra helikoptret, underveis til skadestedet, har luftambulanselege Stephen Sollid holdt kontakt med AMK-sentralen. Han har dannet seg et bilde av hva som venter på bakken. Legen, piloten og redningsmann fordeler oppgaver seg imellom og er klare til å handle raskt så snart helikoptret har landet på jordet ved veien. Der ser legen at Petter har skader i ansiktet og i brystet. Flere ribbein er brukket, og den ene lungen punktert. Han setter lokalbedøvelse og legger inn et dren for å få ut luften som presser på inne i brysthulen. Men Petter har fremdeles problemer med å puste. Han blir derfor lagt i narkose slik at en respirator kan overta jobben med å gi lungene surstoff. Alt er gjort på 15 minutter, og brannfolkene hjelper til med å løfte båren inn i helikopteret som er i lufta klokka fem over sju.


Foto: Bjørn Steinar Meyer/Smaalenenes Avis Foto: Privat

Foto: Stephen Sollid, helikopterlege i Norsk Luftambulanse

Luftambulansen brukte 16 minutter fra basen på Lørenskog. Før landing tok helikopterlege Stephen Sollid dette bildet av ulykkesstedet. Ambulanse og brannbiler er på plass, mens traileren som Petter kolliderte med, står på jordet. Synet som møter dem er en smadret personbil i grøftekanten, og inni sitter Petter Auren fastklemt med ansiktet dekket av blod. I to og en halv uke etter ulykken ligger Petter Auren i kunstig koma. Astrid Sommervik Auren visste ikke om mannen ville overleve.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

9


«Han vet han har mange å takke. «Team Petter» består av alle dem som hjalp han på ulykkesdagen – brannkonstabler, ambulansefolk og leger – alle på sykehuset og de som dyttet han videre på vei opp fra grøfta.»

Ombord i luftambulansen ringer lege Stephen Sollid til Ullevål universitetssykehus og rapporterer om pasientens tilstand. Det kalles multitraume når man har flere skader som hver for seg kan være dødelig. Selv sover Petter Auren rolig hele veien til landingsplassen på Ullevål. Teamet fra Norsk Luftambulanse triller ham gjennom gangene, inn i heisen og ned til akuttmottaket der traumeteamet på flere enn 20 personer står klart til å overta. Etter en kort orientering fra helikopterlegen, er Petter i traumeteamets hender. Klokka er 07.33. Det er en time og 18 minutter siden bilen hans traff traileren. Han ligger fremdeles i narkose og kommer til å bli sovende veldig lenge. Først flere måneder senere fikk Petter vite hvor viktig det var at han kom raskt til sykehus. I tillegg til den punkterte lungen, hadde han ti brukne ribbein, et sprukket mellomgulv og revnet hjertepose. Begge armene var brukket og det ene kneet nærmest knust. Dessuten hadde han skader i ansiktet og hodet. Petter hadde allerede ligget på sykehuset en times tid, da Astrid fikk telefonen hun husker så godt. Hun kunne ikke tro det hun hørte, at mannen hennes en ganske vanlig morgen på vei til jobb, var blitt alvorlig skadet i en trafikkulykke og nå lå på operasjonsbordet. Toåringen så forskrekket på at mamma falt om på gulvet og hylte i fortvilelse. Snart var besteforeldre også blitt

10 

varslet, slik at Astrid fikk hjelp med barna og kunne dra til sykehuset. Den første dagen lå Petter på operasjonsbordet i mer enn seks timer. En lege fortalte at de hadde reparert det de kunne, men at han ikke visste hvordan det ville gå. Astrid fryktet at hun kom til å miste mannen sin. Minstemann var ikke en gang tre måneder gammel. Skulle hun bli alenemor nå? Stort lettere ble det ikke da hun endelig fikk se Petter. Der lå han, fremdeles sovende, helt ugjenkjennelig og opphovnet i ansiktet. Astrid våget ikke tro at mannen ville overleve. Helt siden hun møtte ham for 13 år siden hadde hun regnet ham som en del av henne selv, den som fikk henne til å stå stødig i livet. Og hvis han skulle våkne, hva slags mann ville han bli? Det ble lange uker i tvil mens Petter ble holdt i kunstig koma. Men inni den rolige kroppen, bodde en sterk vilje som kjempet. Drøye to uker etter ulykken våknet han. Da kjente han igjen Astrid, men kunne ikke huske at de var gift med hverandre. Bikkja hjemme husket han godt, men noen barn som het Jørgen og Jonas hadde småbarnsfaren ingen erindring om. Han var forvirret i flere uker, og han kunne heller ikke gå. Petter har senere fått vite hva som sto på lappen fra Astrid den dagen ulykken skjedde. «Jeg ønsker deg en fin dag på jobben. Vi gleder oss til du kommer hjem. Elsker deg!» For Petter ga seg ikke. Han kom hjem

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

igjen til Astrid i huset på Spydeberg. Og innsatsen fra de mange som hjalp ham de tøffe månedene i 2011 ga to små gutter pappaen sin tilbake. Etter ukene på Ullevål var han innlagt til rehabilitering på Sunnaas sykehus. Deretter fikk han hjelp til opptrening ved CatoSenteret i Son, så hos fysioterapeuten i hjemkommunen. Nå er han tilbake i jobb med gode kolleger på trappefabrikken. Men mest imponerende er det at han i høst – bare to år etter ulykken – klarte å fullføre Grenserittet fra Strømstad til Halden. 80 kilometer på sykkel var den store styrkeprøven for Petter Auren. Han vet han har mange å takke. «Team Petter» består av alle dem som hjalp han på ulykkesdagen – brannkonstabler, ambulansefolk og leger – alle på sykehuset og de som dyttet han videre på vei opp fra grøfta. Petter trillet over målstreken som resultatet av et vellykket lagarbeid, der Norsk Luftambulanse tok en avgjørende etappe. – Uten dere hadde jeg ikke stått her i dag. Jeg er evig takknemlig, sier han til redningsmann Sondre Bjartland i Norsk Luftambulanse. Petter Auren har trosset smerter, et knust kne og en kropp full av metallbolter for å trene seg opp til formen han var i før ulykken. Han synes ikke selv han har noe valg, for som en ekte lagspiller sier han: – Den som gir seg er en dritt.


Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

11

Foto: Eline Dalland

– Jeg kan ikke få takket dere nok, sier Petter Auren til redningsmann, Sondre Bjartland, en av de tre i crewet som behandlet ham om bord og fløy ham til akuttmottaket på Ullevål sykehus. Petters sønner, Jonas (2,5) og Jørgen (4) er med til Norsk Luftambulanses base på Lørenskog.


PILOT I NORSK LUFTAMBULANSE

Gjennom nåløyet Lars Erik Bragstad har over to tusen helikoptertimer bak seg. Som nyansatt pilot i Norsk Luftambulanse må han likevel gjennom seks intense uker med trening og kurs. Tekst og foto Geir Anders Rybakken Ørslien

12 

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013


Flytekniker Leon Langeng på Trondheimsbasen kjenner EC 135-helikoptrene inn og ut, og vet at pilotenes daglige ettersyn er viktig. Derfor bruker han flere dager på å lære Lars Erik detaljene, før alt er klart for den første flyturen.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

13


Endelig i lufta! Etter en uke i simulator flyr Lars Erik en svipptur fra Gardermoen til Lørenskog med flygersjef Erik Normann.

Lars Erik Bragstad ser inn i fjellveggen som nærmer seg. Kartet i cockpiten viser at vi er ved Vassfjellet, like sør for Trondheim. Under helikopteret henger hans nye kollega Bjørn i et tretti meter langt tau, og venter på å bli plassert på nøyaktig riktig sted i det stupbratte berget. Inne i helikopteret følger to andre kolleger Lars Eriks bevegelser med falkeblikk. Slik er livet som nyansatt pilot i Norsk Luftambulanse. Med seg i cockpiten har han Lars Amdal – pilot på Trondheimsbasen. Rett bak Lars Erik sitter instruktør Jo Einar Haug – sjefen for Norsk Luftambulanses egen flyskole. Han lener seg ut av skyvedøra, følger godt med på redningsmannen Bjørn Carlsen i tauet der nede –og registrerer hver bevegelse Lars Erik gjør med helikopteret. Må vise hvordan han tenker Alle tre vet at Lars Erik nettopp ble håndplukket blant hele 72 søkere til den nye stillingen som pilot i Norsk Luftambulanse. De vet at han allerede har over to tusen timer bak seg som helikopterpilot i Forsvaret. Men de tar ingen sjanser. De vil vite hvordan han tenker. De vil se hvordan han løser problemene i praksis. Hvilke beslutninger tar han om hvordan han skal fly inn til fjellet? Hvordan bruker han informasjonen han får fra de andre i

14 

crewet akkurat nå? Hvor nær fjellveggen velger han å plassere seg? Hvordan vurderer han vind og terreng? Hvordan påvirker det måten han plasserer helikopteret på? Velger han å stå med nesa inn mot fjellet, eller plasserer han helikoptret sidelengs? Hvorfor velger han det ene og ikke det andre akkurat her? Bjørketrærne svaier i vinden fra rotoren. Lyden av helikoptret drønner mellom fjellveggene. Og bak horisonten – noen mil lengre nord – ligger stedet hvor en liten pjokk en gang bar på en stor drøm om å kunne fly. Drømmen som ikke slapp taket Han kunne ikke si helt nøyaktig hvorfor det var slik. Men da seks år gamle Lars Erik kom tilbake fra sommerferien i 1985, visste han at han ville bli pilot. Familien Bragstad fra Steinkjer hadde reist til Sørlandet denne sommeren. Utenfor Kristiansand besøkte de Forsvarets Tekniske Skole. Der fikk ungene lov til å sitte i cockpiten på en av F-16 jagerflyene. Lars Erik ble løftet på plass, grep tak i stikka og så storøyd på alle instrumentene. Han lente seg tilbake i setet og så for seg flyet høyt der oppe på himmelen. Dit opp ville han også. En liten drøm var født. Den vokste seg stor, og ble til en plan. Vil bidra til å redde liv Det er blitt september i 2013. Det er fortsatt fire dager fram til flyturen i Vassfjellet. I en

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

brakkerigg på Gardermoen trekker Lars Erik på seg en helt ny, rød kjeledress med et hvitt navnemerke på brystet: «Lars Erik Bragstad. Pilot». Han kom fra Tyskland i går kveld, etter en uke med simulatortrening på helikopterfabrikken. Nå er det straks tid for takeoff. Flygesjef Erik Normann sitter på en bærbar PC og melder inn dagens flight til kontrolltårnet på Gardermoen. Utenfor en hangar venter Lars Eriks nye arbeidshverdag. Et EC 135 P2+ helikopter. Tørrtreningen er over. Snart skal han låse opp sidedøra, ta på en helt ny hjelm og løfte denne maskinen fra bakken for første gang. Men han er langt fra noen nybegynner. Ingen slipper gjennom nåløyet som pilot i Norsk Luftambulanse uten solid erfaring. Lars Erik fulgte guttedrømmen og utdannet seg som jagerflypilot i Forsvaret. Så konverterte han til helikopter og begynte i 337-skvadronen på Bardufoss. Etter sju år som pilot i Kystvakten, ble han leder for kystvaktdelen av operasjonell testing og evaluering av de nye NH-90-helikoptrene i 2010. Hvorfor ville han til Norsk Luftambulanse nå? – Det er kombinasjonen av det pilotfaglige, det medisinske og det menneskelige som trekker meg hit, forteller Lars Erik på vei ut til helikopteret. – Jeg vet at Norsk Luftambulanse er en bunnsolid og veldrevet organisasjon, med


3

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

1

2

4

5

1. Etter mange år i Kystvakten, tar Lars Erik for første gang på seg den røde uniformen. 2. Under opptaket på Torpomoen var Lars Erik én av tolv søkere som ble satt på en rekke prøver. 3. Lars Erik nærmer seg Vassfjellet i Klæbu, med kollega Bjørn Carlsen hengende tretti meter under seg. 4. Umiddelbart etter landing på Lørenskog får Lars Erik kollegial hjelp med tankingen av pilot Liss Amdal. 5. Rekognosering og planlegging: Lars Erik og kollegene gjør seg klare for å se hvordan han takler Vassfjellet.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

15


«Som pilot er det interessant å møte så mange ulike og krevende oppdrag. Når hele virksomheten i tillegg handler om å redde menneskeliv, blir det et meningsfullt arbeid som jeg gjerne vil være med på.» Lars Erik Bragstad dyktige folk på alle plan. Og som pilot er det interessant å møte så mange ulike og krevende oppdrag. Når hele virksomheten i tillegg handler om å redde menneskeliv, blir det et meningsfullt arbeid som jeg gjerne vil være med på. Rekordmange kjempet om jobben Det er Lars Erik Bragstad ikke alene om. Aldri før har så mange piloter søkt jobb hos Norsk Luftambulanse som da to pilotstillinger ble utlyst tidligere i år. Hele 72 søkere meldte seg. Langt flere enn hva som har vært vanlig. Da satte ledelsen i Norsk Luftambulanse i gang en ekstra grundig utvalgsprosess. De tolv best kvalifiserte søkerne ble innkalt til en opptakshelg på Torpomoen, Norsk Luftambulanses kurssenter i Hallingdal. Der måtte de gjennom tre dager med en rekke øvelser, både faglige og sosiale. – Vi ønsket å se både de faglige og de sosiale egenskapene til hver enkelt. Det handler ikke bare om å være en uvanlig dyktig pilot, men også om personlighet og samarbeidsevner. Alt dette kan være avgjørende for de som skal jobbe sammen døgnet rundt gjennom intense vaktuker, forteller sjefsflyger Thor Jarle Hande. – De tolv måtte ikke bare vise hvordan de tenker og handler som piloter. De måtte for eksempel også sikre og frakte en person ned en bratt fjellside med tau og sele, de måtte vurdere et skadested og yte førstehjelp

16 

– samt løse andre oppgaver i samarbeid. Vi lot dem også tilberede en bedre middag sammen. Alt for å se hvordan den enkelte fungerer sosialt. Noen dager etter opptaksprøvene blir Lars Erik i tvil hjemme på kjøkkenet i Steinkjer. Han sitter sammen med kona og sier at løpet nok er kjørt, siden han ennå ikke har hørt noe. Han så at de andre søkerne var sterke kandidater, og innstiller seg på at det ikke ble ham denne gangen. Like etterpå ringer telefonen. Det er Thor Jarle Hande fra Norsk Luftambulanse. – Det ble god stemning på kjøkkenet da, ja, konstaterer Lars Erik i dag. Og sjefsflyger Hande er fornøyd med at Lars Erik takket ja. – Lars Erik gjorde et meget solid opptak og har en meget sterk faglig bakgrunn. Han har

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

en fin personlighet, viste svært gode samarbeidsevner og fikk solide tilbakemeldinger fra alle postene der kandidatene ble gradert. Dermed ble han én av de to vi hadde gleden av å ønske velkommen til Norsk Luftambulanse, sier Hande. Alt handler om sikkerhet Tilbake på Trondheimsbasen har Lars Erik satt helikopteret trygt ned på landingsplassen etter turen opp til Vassfjellet. Der fikk han redningsmann Bjørn Carlsen rett ned til riktig sted. Bjørn syntes riktignok det gikk for sakte. Selv om det kun var en øvelse, ville han gjerne kommet raskere ned. – Hør, Lars Erik! Dette er det beste komplimentet du kan få som pilot, fastslår instruktør Jo Einar med et bredt smil.


Etter flere ukers kursing og én uke i fabrikkens simulator, er Lars Erik klar for den aller første turen sammen med flygesjef Erik Normann. Helikoptret står klart utenfor serviceverkstedet på det militære området på Gardermoen.

Seks intense uker Alle nye piloter i Norsk Luftambulanse må gjennom seks uker med kurs, tester og utsjekk før de er klare for sin første selvstendige vaktuke. Her er prosessen Lars Erik nylig gikk gjennom, før han startet sin første vaktuke i oktober:

– Hvis redningsmannen synes det går for sakte inn mot målet, så gjør du alt riktig. De er alltid utålmodige! Din jobb er å ivareta sikkerheten. Og du løste dette utmerket! Kontrolltouchen din er fin, jeg ser at du kikker på de riktige stedene for å orientere deg, og du tenker riktig om hvor nær fjellet du skal fly. Jeg har ingen bekymringer om du må gjøre et skarpt oppdrag med underhengende last i dag, sier instruktøren. Lars Erik lytter nøye til tilbakemeldingene. – Det var nok igjen ti meter inn til fjellet, og jeg ønsket ikke å legge meg nærmere. Jeg vil ha nok klaring også om det skulle komme stein eller andre ting rullende ned mot oss fra stupkanten der oppe, sier Lars Erik. Sammen med redningsmann Bjørn og pilot Lars går de gjennom detaljene. Det fin-

nes ingen fasit. Men i Norsk Luftambulanse finnes det en standard. Jo Einar forklarer: – Vi i Norsk Luftambulanse har laget våre egne standarder for hvordan våre piloter skal løse de ulike situasjonene. Ikke fordi det alltid finnes én løsning som er mye bedre enn alle andre – men fordi forutsigbarheten øker sikkerheten. Når lege, pilot og redningsmann skal samarbeide i krevende situasjoner, skal lege og redningsmann slippe å lure på hvordan denne piloten vil fly. De skal konsentrere seg om sine oppgaver – ikke om hva piloten kommer til å gjøre. Jo Einar Haug oppsummerer det hele ganske enkelt: – Alt vi gjør i all vår trening, handler til sjuende og sist om sikkerhet. Når vi skal redde liv, har vi ikke råd til å gjøre feil.

1

Uke 1: To dager på basen i Trondheim med gjennomgang av Crew Resource Management: Hvordan teamet kommuniserer under oppdrag for å unngå misforståelser.

2

Uke 2: Fire dagers teknisk kurs og gjennomgang av EC 135. Flygeren har det daglige ettersynet på helikopteret, og må kjenne de tekniske detaljene.

3

Uke 3: Tre dagers teknisk cockpit-kurs i Drøbak – om instrumentering, bruk av autopilot og generell betjening av maskinen.

4

Uke 4: Fem dagers conversion teori: En innføring i  regelverk, rutiner og NLAs operasjonsmanual for å lære hvilke standarder pilotene skal følge.

5

Uke 5: Fem dagers simulatortrening på nødprosedyrer og instrumentflyging hos Eurocopter-fabrikken i Donauwurth Tyskland, fulgt av én dags prøveflyving i Norge. 

6

Uke 6: En såkalt «dobbeltuke» på. Her er Lars Erik med ut på oppdrag som fjerdemann på teamet, og gjør ellers testflyging og øvelser nær basen når helikopteret er ledig.

7

Uke 7: Selvstendig vakt som pilot på Trondheimsbasen, med redningsmann og lege. Nå er arbeidshverdagen i gang.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

17


Per Ivar Holm (44) er takknemlig for at kona, Heidi (42) og sønnene Edvard (16) (til venstre) og Sivert (13) ikke nølte, men satte i gang med livreddende førstehjelp da han fikk hjertestans. – Vi var veldig knyttet sammen fra før, men er kanskje blitt enda mer sammenknyttet etter dette, sier Per Ivar.

Norsk Luftambulanses livredderpris 2012:

Reddet pappa da hjertet stanset Kona Heidi og sønnene Edvard (16) og Sivert (13) handlet lynraskt da Per Ivar Holm falt om med hjertestans. De er tildelt Norsk Luftambulanses livredderpris 2012. TeksT Eline Dalland

FOTO ESPEN SOLLI/se og hør


Foto: Privat

Per Ivar Holm lå i koma en uke etter hjertestansen. Det var usikkert om han ville få varige men. Men i dag er 44-åringen like frisk som før.

J

eg skjønte fort at det var alvorlig. Han reagerte ikke da jeg ristet i ham og klapset ham i ansiktet, forteller Heidi Høgås Holm (42). Det var om ettermiddagen, 29. oktober i fjor, at Heidi satt og pratet med mannen sin hjemme i Askim. – Så ble han bare borte, minnes hun. Heidi ropte på sønnene, som raskt kom ned i stua der de så faren ligge livløs på gulvet. – Jeg så med en gang at det var noe galt med ham, og så gjorde jeg bare det jeg tenkte var riktig, forteller Edvard. Han ringte 113, mens mamma Heidi umiddelbart satte i gang med å gi mannen sin hjertekompresjon. Deretter byttet de på, Edvard, Sivert og mamma, med å gi kompresjoner helt til ambulansen kom fram. – Det viktigste av alt er at man tør å gjøre noe, og at man ikke blir helt handlingslammet. Vi gjorde det sikkert ikke helt etter boka, men det viktigste er at man gjør noe, sier Heidi Holm. – Der og da skjedde det ikke så mye med pappa, men vi har fått vite at det faktisk gjorde en forskjell, forteller Edvard. FAMILIENS INNSATS AVGJØRENDE Pappa Per Ivar (44) er i dag sprek og frisk og evig takknemlig for innsatsen til kona og sønnene. – Jeg skylder dem alt her i livet, sier han. Både ambulansepersonellet og mannskapet i luftambulansens helikopter fra Lørenskog, som etter få minutter kom til stedet, bekrefter at familiens innsats for å redde Per Ivars liv var avgjørende. I juryens innstilling for å gi Heidi, Edvard og Sivert

– Dere er et bevis på at det er mulig å redde liv når kunnskapen er der, sier Erik Kreyberg Normann, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Heidi (t.v.), Edvard og Sivert er tildelt Livredderprisen 2012 etter å ha reddet ektemann og pappa Per Ivar.

Holm Norsk Luftambulanses livredderpris 2012 står det: «Edvard tok ansvar og handlet raskt i en meget vanskelig situasjon der faren lå livløs på gulvet i sitt eget hjem. Sammen med sin 12 år gamle bror og sin mor forstod han raskt alvoret og startet livreddende førstehjelp og hjerte- lungeredning (HLR). Uten denne umiddelbare handlingen ville resultatet mest sannsynlig vært annerledes i dag.» HELE FAMILIEN HEDRET Det var Per Ivar som selv nominerte sin eldste sønn til Norsk Luftambulanses livredderpris. Da han kom til seg selv på sykehuset etter en uke i kunstig koma fikk han høre om familiens innsats. Det var tydelig at Edvard, som da var 15 år, hadde tatt i bruk alt han hadde lært om livredding, både på speideren og på et kurs som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har holdt på skolen hans. – Jeg nominerte min eldste sønn, og så ringer de fra Norsk Luftambulanse og sier de vil hedre hele familien. Jeg må innrømme at jeg gråt for meg selv da jeg fikk den beskjeden. Det er utrolig morsomt, sier Per Ivar Holm.

Kjenner du en livredder? Livredderprisen tildeles hvert år en person som på en forbilledlig måte har bidratt til å redde liv. Prisen går til en som ikke selv studerer eller arbeider med behandling eller førstehjelp, men som likevel har brukt sine kunnskaper til livredding eller veiledet andre for å redde liv i løpet av 2013. Kjenner du noen som fortjener Livredderprisen 2013? Send inn en begrunnelse og navn på kandidaten innen 28. februar 2014 til livredderprisen@norskluftambulanse.no.

– ALT ER BEDRE ENN INGENTING Fremdeles vet han ikke hvorfor hjertet stoppet denne ettermiddagen, men ønsker ikke dvele med nettopp det. Nå håper han andre kan lære av den livreddende innsatsen som ble gjort hjemme hos hans familie på Askim. – Når noen får hjertestans er det viktig å gjøre noe og ikke være redd for å gjøre noe galt. Alt er bedre enn ingenting, sier Per Ivar Holm. Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

19


20 

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013


H

elikopterbasen i førde:

Anestesilege Rune Arild Larsen stenger hangardøren etter nok ett livsviktig oppdrag. Tekst Erland Kroken

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

Trondheim 10 mi n 20 mi n

Dombås Førde

10 mi n 20 mi n

Bergen 10 mi n

10 mi n 20 mi n

20 mi n

Lørenskog 10 mi n

Stavanger 10 mi n 20 mi n

20 mi n

Arendal 10 mi n 20 mi n

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

21


D  Luftambulansebasen i FØRDE Norsk Luftambulanse AS opererer legehelikoptre på vegne av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Basen i Førde er en av åtte baser Norsk Luftambulanse AS opererer. Basen i Førde åpnet i 1992, men først i 1994 ble den permanent. Norsk Luftambulanse AS har vært operatør siden 2002. Basen ligger ved Førde sykehus. Ny base åpner sommeren 2014. Dekker i hovedsak Sogn & Fjordane. Mottar ca. 1000 alarmer årlig, hvorav ca 700 er med legehelikopter og 200-300 er med legebil. Ca. 90 % av oppdragene er primæroppdrag, dvs skader og sykdom. Ansatte knyttet til basen: 7 leger, 3 ½ flyger og 3 ½ redningsmann Basesjef: Kjell Naustdal Medisinsk ansvarlig: Tom Surlien, Helse Førde Adresse: Sentralsykehuset i Førde, 6807 Førde

Se video fra luftambulansebasen i FØRDE Scan koden eller gå inn på: semerher.no/20

22 

e kan utgjøre den store forskjellen. Den mellom liv og død. Eller den mellom et liv i full funksjon eller et liv med varige mén. Derfor er det så viktig at de er godt forberedt. Høstsola henger lavt på himmelen og gjemmer seg snart bak fjelltoppene. Stillheten brytes av rotordur. Et legehelikopter synker sakte ned mot vannet. Rotorbladene smeller i lufta. Det varme fjellvannet virvles opp i en fuktig sky. Marius Malmo styrer med stødig hånd. 36-åringen har flere tusen timer i lufta. Det samme har legen som sitter i den åpne døra. Han følger med på det som skjer under maskinen. Gir tegn og beskjeder. I 21 år har Rune Arild Larsen jobbet som anestesilege i luftambulansen. Han har vært med på over tusen oppdrag. Det har også kollegaen som henger i tauet under, redningsmann Kjell Naustdal. I trygge hender Kjell nærmer seg «pasienten» som ligger og flyter i fjellvannet. Redningsmannen gir tegn til legen. Legen er nå flygerens «øyne», det er bare legen som ser hva som skjer under helikoptret. Kjell Naustdal sjekker «pasienten», hekter selen på, gir tegn og helikoptret løfter seg sakte med redningsmannen og «pasienten» hengende under. Øvelsen gjentas flere ganger. Selv etter tusenvis av oppdrag trener og øver de hver gang de er på vakt. Trygt på bakken blir markøren spurt om han følte seg trygg. – Tryggere hender har jeg aldri vært i, svarer han. Ny base under bygging Noen timer tidligere kommer Norsk Luftambulanse magasin til Førdebasen og ser byggeplassen som ligger tett ved sykehuset. Ny stor, moderne base er under oppføring. Her skal AMK-sentralen og ambulansestasjonen være i tillegg til luftambulansen. Alt samlet under ett tak. Vi skjønner behovet da vi står og ringer på døra til brakkeriggen som har fungert som base de siste 11 årene. – Ja, dette er vi svært glade for. Endelig blir det ny base, smiler basesjef og redningsmann Kjell Naustdal. Siden 2002 har brakkeriggen, og teltoverbygget som fungerer som hangar, vært luftambulansebasen i Førde. Vegg i vegg ligger Førde sentralsjukehus. Kort vei for pasienten med andre ord. Så ille var det at basen i 2009 ikke kunne

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

brukes til overnatting. Det ble konstatert sopp og dårlig inneklima i brakkeriggen. Etter ni måneder var utbedringene gjort og mannskapet som hadde overnattet på Førde Hotell, kunne flytte «hjem» igjen. Siden 1992 har redningsmann Naustdal jobbet med å redde liv og helse i luftambulansetjenesten. Det har også hans kollega på vakt, anestesilege Rune Arild Larsen (53). Vi sitter i sofagruppen med hver vår kaffekopp. Det siste døgnet hadde de tre utrykninger. På bordet ligger radioen helt stille. AMK kan når som helst melde om behov for luftambulansen. Er det litt som å være på fisketur? Spør jeg. Man sitter og venter på at det skal skje noe, og vet aldri når. – Den har jeg ikke tenkt på før, ler anestesilegen. – Vi vender oss til dette, og er klare hele tiden til å rykke ut. Marius Malmo er yngstemann i mannskapet med sine 36 år. Mens både Naustdal og Larsen jobber fast på Førdebasen, er flygeren allrounder og jobber på alle basene til Norsk Luftambulanse. – Rutiner og prosedyrer er like på alle baser, så det er ingen problem å jobbe forskjellige steder, sier Malmo som bor i Moss. Ekko i sjelen Ikke alle sider ved å jobbe i luftambulansetjenesten er like hyggelige. Noen hendelser og ulykker med dårlig utfall setter spor. – Vi er bare mennesker vi også. Jeg må ærlig innrømme at etter 21 år i tjenesten, har jeg noen opplevelser som gir ekko i sjelen, sier anestesilegen. Rune Arild forteller at de er gode på å ta vare på hverandre etter slike oppdrag. – Derfor er det så viktig at vi er et sammensveiset mannskap. Vi stoler på hverandre og har et godt miljø. – Når barn er involvert, det er alltid spesielt. Oppdragene der det går bra, er noe flyger Marius trekker frem når jeg spør om det er spesielle hendelser de husker. – Jeg husker best slike oppdrag hvor oddsen har vært dårlige for pasienten, men at det likevel går bra. Oppdrag hvor vi utgjør en forskjell, sier han. Hva er det beste ved å jobbe ved Førde-basen? Kjell Naustdal er ikke i tvil. Han er født og oppvokst i byen, og er nok litt patriot. Nå bor han i Bergen, noen timers biltur unna. – Det er et voldsomt bredt geografisk spekter. Sjø og land. Korte avstander og en fantastisk natur rett utenfor stuedøra. Anestesilege Rune er også fra Bergen, men


1

2 3

FØRDEprofilen Kjell Naustdal

4 5

Endelig blir det ny base i Førde. Dette har Norsk Luftambulanses basesjef og redningsmann Kjell Naustdal vært opptatt av lenge. Naustdal, som har bakgrunn som ambulansearbeider, arbeidet først for Airlift AS som hadde kontrakten på 90-tallet, og nå for Norsk Luftambulanse AS som overtok driften i 2001. Naustdal er en av 35 redningsmenn i Norsk Luftambulanse AS. Han er oppvokst og har bodd mange år i Førde, men bor nå i Bergen. Han har samboer og fire barn. Det blir stort sett familie og friluftsliv i fritiden. En gang i året blir det seiltur med guttegjengen. Tidlig i høst gikk turen til Middelhavet.

6

1. Vakre omgivelser i fjellområdene rundt Førde, når mannskapet har underhengende trening. 2. Basen i Førde er en enkel brakkerigg. Nå bygges endelig ny base. 3. Redningsmann Kjell Naustdal. 4. Fin utsikt fra helikoptret. 5. Været i Førde kan by på mange utfordringer. 6. Tommel opp! Redningsmann Kjell Naustdal har sjekket at alt er klart for trening. Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

23


Livretten Vi har utfordret luftambulansebasene til å vise oss sin livrett. Ofte må middagen stå igjen fordi alarmen går. I Førde fikk vi et festmåltid. Forrett: Bruschetta med enerøkt laks og dillkrem. Mellomrett: Sorbet av fersken med bringebærsaus. Hovedrett: Finnbiff med sopp, poteter, brokkoli og tyttebær. Dessert: Multekrem av Førde-multer (plukket av legen). Kommentar: Vi storkoste oss på Førde-basen under middagen. Vi tildeler Førde toppscore, 6-er på terningen. Stort pluss for at hele mannskapet tok del i forberedelsene. Variert og spennende. Sammen med Trondheim er det bare Førde som har fått 6-er på terningen hittil. Basen får også kred for ferske hjemmebakte rundstykker hver morgen.

24 

bor i Førde. Han er helt samstemt. – At jeg har jobbet her i 21 år er vel et bevis på at man trives, ler han. Alle tre trekker og frem det gode samarbeidet med nabobasene Bergen, Dombås og Ålesund, sistnevnte operert av Lufttransport AS. Det er tydelig at de er et team. Rune er opptatt av når de skal begynne med middagen? Norge skal spille mot Sveits i fotball senere på kvelden. De enes om at middagen kan inntas mens kampen sendes på TV. – Fint, da har vi en plan, om ikke alarmen går da, sier Kjell. Tiden før middagslagingen blir satt av til trening. Rutiner skal terpes, og prosedyrer gjennomføres. Anestesilege Rune legger radioen i lomma, tar med seg noe utstyr og rusler ut til hangaren som ligger hundre meter fra brakkeriggen. Ute i hangaren er markøren kommet, og pilot og redningsmann i full sving med å gjøre maskinen klar. Før de letter går de gjennom prosedyrene. Anestesilege Rune følger med på hvilke tegn redningsmann Kjell viser. Tegn som han gir når han henger under helikoptret. Rune sier raskt hva de betyr. Lege, redningsmann og flyger. Et livreddende team. Noen minutter senere letter maskinen med retning fjellheimen rett utenfor Førde. Mye besøk Det er mye besøk på en luftambulansebase forteller basesjef Kjell. De er tilbake etter treningen. Han vrir av seg tørrdrakten. Litt våt ble han likevel. Han smiler. – Jeg tror det er et hull i drakten jeg må finne, men kaldt var det ikke. Rene badetemperaturen selv om vi er i september. Han forteller at de har satt det i et system, dette med å ha hospitanter på besøk. – Det er lettere å styre når det er planlagt, forteller han. Hospitanter er helsepersonell som søker om å være på basen en hel dag for å få faglig påfyll, veldig ofte ambulansepersonell, AMK-operatører, sykepleiere, leger og studenter. Inne i basen igjen er det noe merkelig som skjer. Nesten uten å snakke med hverandre setter de i gang med middagen. Alle har sin oppgave og alle deltar. Marius finner raskt frem på kjøkkenet. Med like stødig hånd som han styrer legehelikoptret, kutter og skjærer han, skrur på ovnen og legger i kjelene. På bordet ligger menyen, skrevet ut på et A4 ark med et helikopterbilde. Jeg kommenterer at dette er det åttende basebesøket vi er på, og

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

for første gang opplever vi å se en meny! – I morgen er det hermetikk og brødskive igjen, ler redningsmann Kjell. – Det er jo en sosiologisk feltøvelse å bo og leve sammen som vi gjør, sier Rune Arild. Vi sitter dypt i sofaen med fulle middagstallerkener. På TV forsøker Norges fotballandslag å lage mål på Sveits. – Det å lage et hyggelig måltid, kose oss litt, er viktig, sier han. Midt mellom kjelen med finnbiff og poteter ligger radioen helt stille. Drillos menn taper fotballkampen mot Sveits. På TV går skuffede menn mot garderoben og Ullevål stadion tømmes. På luftambulansebasen i Førde er det en rolig kveld som går mot slutten. Ved 23-tiden rusler mannskapet til sengs. Alarm? Natten går uten oppkalling fra AMK. Men ved 0830 tiden går alarmen. Anestesilege Rune Arild er raskt på plass i OPS-rommet hvor alle skjermer og kart er å finne. Blir det utrykning? Flyger og redningsmann holder seg klare. Legen stiller noen spørsmål, lytter og venter. Han legger fra seg radioen. – Pasienten var dessverre død da de fant ham. Hendelsen håndteres av de andre utrykningsetatene. De går tilbake til frokostforberedelsene. Litt senere står vi med vernesko og hjelm på det som skal bli den nye landingsplattformen. Bare to hundre meter fra den eksisterende basen er en ny under full bygging. Her skal alt samles under ett tak: AMK-sentralen, ambulansestasjonen, luftambulansebasen og administrasjon. Kjell Naustdal er sterkt engasjert, og er formelt utpekt av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS som representant i byggeprosjektet. – Det er viktig å følge med, og jeg er stadig innom og ser at alt går som det skal, sier han. Vi rusler tilbake til brakkeriggen. Klokken nærmer seg 1230 når alarmen går. Dette temposkiftet, fra å være i ventemodus til å være på vei for å gjøre en forskjell. Gjøre en innsats for å redde liv og helse. Være mentalt forberedt på hva som venter dem. Klokken er noen minutter over 1230 da Førdemaskinen stiger mot himmelen. Retning Lærdal. Mot nok en pasient. Om det var et oppdrag som ga ekko i sjelen, eller et oppdrag hvor de utgjorde en forskjell og alt gikk fint vet vi ikke. Men vi vet en ting – de gjorde sitt aller beste for pasientens beste.


Crewet på vakt i førde Redningsmann Kjell Naustdal (til venstre) viser tegnene han skal gjøre når han henger under helikoptret for flyger Marius Malmo (i midten) og anestesilege Rune Arild Larsen (til høyre).

NLA-mesterskapet i fjernstyrt helikopter

Alder: 50 år. Jobbet som redningsmann: Siden 1992. Bakgrunn: Ambulansearbeider. Fritid: Samboer, 4 barn, friluftsliv og seiling. Bor i Bergen. Flyger Marius Malmo

Regler: Fly helikoptret fra bakken – ved føttene til en landingsplate, stående på et bord fem meter unna. Helikoptret skal starte fra bakken, lande på platen fem meter unna og fly tilbake igjen. Hvor lang tid bruker de?

Alder: 36 år. Jobbet som flyger: Siden 2011 Bakgrunn: Forsvaret. Fritid: Båtliv, liker å lage elektronisk musikk. Samboer. Bor i Moss.

Førdemannskapet rakk ikke å gjennomføre vår tradisjonelle flykonkurranse med fjernstyrt modellhelikopter. Vi tillater gjennomføring ved en senere anledning, og ser frem til å få tilsendt godkjente resultater. Konkurransen går ut på å fly et fjernstyrt modellhelikopter fem meter frem og tilbake, med start fra bakken, og landing på et bord 5 meter unna. Resultatet er da fortsatt: 1.    Thomas N Dahle, Lufttransport, Ålesund 16,5 sek 2.    Per A Starheim, Stavanger 24,4 sek 3.    Steinar Einvik, Trondheim, 25 sek

Redningsmann Kjell Naustdal

Anestesilege Rune Arild Larsen

Norsk Luftambulanses fjernstyrte modellhelikopter ble stående på «bakken» i Førde. Men de får lov til å delta med å sende inn godkjent resultat senere.

Alder: 53 år. Jobbet som luftambulanselege: Siden 1992, tilknyttet Helse Førde og Førde Sykehus. Bakgrunn: Har tidligere jobbet i luftforsvaret, er overlege på sykehusets anestesiavdeling. Fritid: Familie, gift, tre voksne barn og tre barnebarn. Friluftsliv, jakt og fiske. Bor i Førde.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

25


T TOR HENRIK LARSEN Alder: 31 Stilling: Redningsmann Arbeidssted: Luftambulansebasen på Lørenskog

26 

LIVREDDEREN

or Henrik Larsen er en friluftslivsfriskus som er glad i alt som er bratt, ulendt og kaldt. På fritiden er han tindeveileder, og loser folk trygt gjennom den norske fjellheimen. På jobb hjelper han dem som havner i trøbbel – som redningsmann i Norsk Luftambulanse. Tekst marianne alfsen/felix media Foto fredrik naumann/felix features

1

Hvilket oppdrag vil du aldri glemme?

Det er kanskje litt klisje, men de tøffeste oppdragene er når barn er involvert. Det tror jeg vi alle synes. Det er mer dramatikk for alle rundt, og da blir man ekstra skjerpet. Men ofte er det vanskelig å huske enkeltoppdrag. Det er en beskyttelsesevne man utvikler. Det jeg gjerne tar med meg videre, er detaljene om hvordan vi løste oppdraget rent håndverksmessig. Og de oppdragene jeg husker best, er de der alt fungerte som det skulle og vi gjorde en god jobb. Jeg var 19 år da jeg begynte som redningsmann i Forsvaret. Av enkeltoppdrag husker jeg de første best. Som da vi plukket opp to omkomne Senjaværinger fra sjøen. Bare turisten de hadde med seg overlevde båtforliset. Senja er et lite samfunn med hardbarkede fiskere, som er vant til å leve med havets farer. Vi var med på debriefen der etterpå. De var hardt rammet, men var likevel takknemlige for innsatsen vår. Men de syntes jeg var litt vel ung til å være redningsmann! Jeg husker også godt ett av de første oppdragene etter at jeg begynte i Norsk Luftambulanse i 2008. Det var et biloppdrag, der vi ble sendt

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

ut til en setefødsel som var i full gang hjemme. Sekundene som gikk fra barnet ble født til det begynte å puste føltes uendelig lange og dramatiske. Heldigvis gikk det bra.

2

Hva liker du best ved denne jobben?

Jeg synes det er et privilegium å kunne reise hjem etter en uke på vakt, og føle at jeg har gjort mitt aller beste, at jeg har gjort nytte for meg. Det får man ikke mulighet til i alle jobber. Jeg liker også at det veksler mellom rolige stunder, der vi kan trene, tilegne oss ny kunnskap eller hygge oss sammen, og stunder der vi må stå på, 100 prosent.

3

Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut for deg?

Jeg tror ikke jeg har noen vanlige dager på jobben! Dagene er veldig varierte. Men en god dag, er når vi får et utfordrende oppdrag, både redningsteknisk, flymessig og medisinsk, og alt fungerer som det skal. Jeg synes det er givende når vi klarer å finne gode løsninger på vanskelige oppdrag.


Foto: Privat Foto: Terje Heiestad

1

2 2

4

Hva kunne du ikke klart deg uten i jobben din?

Det er helt klart kollegaene mine. Uten dem kan jeg ikke gjøre jobben min, og sammen kan vi klare det meste. Og så trenger vi helikopteret, selvsagt. Det er jo vårt nøkkelredskap når skadde og syke skal fraktes langt eller hentes i ulendt terreng.

5

Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?

Jeg har alltid vært redningsmann, og har sykepleier- og ambulansefagutdanning i tillegg, så jeg føler jeg er på rett hylle. Det eneste jeg kanskje savner, er å komme hjem etter jobb og føle at jeg har skapt noe varig. Man har ikke malt en vegg, liksom. Så om jeg skulle gjort noe annet, måtte det vært håndverker eller industridesigner, eller et annet skapende yrke. Men drømmejobben, det er å være profesjonell bølgesurfer.

6

Har du et skjult talent?

Vi her på basen er som familie for hverandre, så vi har ingen hemmeligheter. Om jeg er spesielt god til noe? Tja, jeg er nok mer den allsidige typen, som kan litt om alt, fremfor å være god på én spesiell ting.

28 

3

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

Slik så jeg ut da jeg bestemte meg for å bli livredder

1. Redningsmann Tor Henrik Larsen (31) liker seg i lufta, men drømmejobben er å være profesjonell bølgesurfer. 2. Trening i elveredning. Tor Henrik (foran) kollega, flyger Christian Mørkve (bak). 3. Han vokste opp i Bardu i indre Troms, og har lekt seg i fjellheimen siden han kunne gå på to bein. Etter hvert ble ski og fjellklatring hans foretrukne fjellsportgrener. 4. Han er veldig glad i snø og kulde. Ikke så rart da, kanskje, at han har bosatt seg på Nordpolen. Altså: Oslo-versjonen, på Torshov.

2003

Bildet er fra 2003, da jeg nettopp hadde begynt som redningsmann i 337-skvadronen i Forsvaret. Til venstre står Sveinung Tjessheim, som begynte samtidig med meg. Til høyre står Per Christian Bach, som var læreren vår. Den første tiden som redningsmann var skikkelig artig. Det var kjekt å lære av Sveinung og de eldre gutta. Vi trente i Barentshavet i store bølger og svømte om kapp før frokost.

4


Illustrasjonsfoto: Svein G. Lunde/Stavanger Universitetssykehus

Nils Petter Oveland undersøker en pasient med ultralyd i helikoptret.

Forskning om ultralyd med i Forsker grand prix Små, bærbare ultralydapparat er bedre enn røntgen til å oppdage punktert lunge. Dette var ett av de spennende forskningsfunnene stipendiat Nils Petter Oveland kunne fortelle om da han nylig deltok i finalen i Forsker grand prix. FORSKNING

H

ans forskning viser at ultralyd kan oppdage selv små mengder luft som har lekket ut av punkterte lunger. Metoden er nesten like nøyaktig som CT-scanning, som normalt brukes på sykehus for å oppdage tilstanden. Dette er gode nyheter fordi legene nå vil være tryggere på at punkterte lunger kan oppdages,

overvåkes og behandles allerede på skadestedet eller i ambulansehelikopteret, der det ikke finnes andre undersøkelsesmetoder. Punktert lunge er en vanlig skade etter alvorlige trafikkulykker, og kan være farlig hvis det ikke behandles. Forskningen om ultralyd er finansiert av medlemmene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Under Forsker grand prix fortalte Oveland om hvordan han har brukt grisemodeller for å sammenligne ultralyd med røntgen og CT-scanning. Nils Petter Oveland jobber som helikopterlege ved Norsk Luftambulanses base i Stavanger, og arbeidet hans har ført til at ultralyd i dag brukes som visuelt stetoskop i luftambulansetjensten i Norge. Under finalen i Forsker grand prix, som årlig arrangeres av Forskningsrådet, fikk Oveland topp karakterer for sin formidlingsevne. Men konkurransen var hard: bergensforskeren Silja Torvik Griffiths gikk av med seieren.

Hektisk høstsamling på Torpomoen I løpet av tre hektiske uker i september møttes redningsmenn, piloter og leger fra Norsk Luftambulanse på Camp Torpomoen i Ål i Hallingdal for å trene, få faglig påfyll og utveksle verdifull erfaring. Høstsamlingen er andre og siste modul i et treningsopplegg alle i Norsk Luftambulanse må gjennom. Treningssenteret på Torpomoen fullfinansieres av støtten fra Norsk Luftambulanses medlemmer, og gir mannskapene anledning til å trene med hverandre utover pålagt trening. – Dette er svært dedikerte folk som har et sterkt engasjement for det de driver med. De nøyer seg ikke med enkle løsninger, og streber alltid etter å kunne gi enda bedre behandling til pasienten. På Torpomoen får de uvurderlig trening, som ikke ville vært mulig å gjennomføre uten medlemmenes støtte, sier prosjektleder Christian Mørdre i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Målet med treningssenteret er å gjøre kvaliteten på luftambulansetjenesten enda bedre. Mørdre forteller at pilotene og redningsmennene er svært takknemlige for treningen de får på Torpomoen. – De får trent uten å bli avbrutt av alarmer. I tillegg får de rikelig med tilbakemelding på det de gjør, og får diskutert og evaluert hvordan treningsoppdrag blir utført.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

29


FORSKNING

Livsviktige spørsmål Hvis du ringer 113, skal du raskt få svar. Men du får også spørsmål. De er avgjørende for at du får riktig hjelp. I sin doktorgrad undersøker Eirin Ellensen om spørsmålene er gode nok. Tekst og foto Eline Dalland

– AMK, svarer operatøren på Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral ved Haukeland Sykehus i Bergen. I bakgrunnen summer stemmene svakt fra de andre operatørene som er opptatt med sine samtaler. Hva som sies i andre enden av linja hører vi ikke. Det kan være en pappa som bekymrer seg for datterens høye feber. En kollega har falt og besvimt. Eller kanskje et barnebarn som ser at mormor plutselig ble så rar i ansiktet, og litt fjern. – Hvilken adresse er du på, vil AMK-operatøren uansett spørre, og deretter: – Hvilket telefonnummer ringer du fra? I andre enden kan noen rope panisk: «Jeg får ikke kontakt. JEG FÅR IKKE KONTAKT.» I en slik situasjon kan spørsmålene fra operatøren virke både masete og malplasserte. Men de er helt nødvendige. – Det er viktig at de kan kontakte deg hvis forbindelsen skulle bli brutt, forklarer Eirin Ellensen, doktorgradsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er godt kjent med spørsmålene som møter alle som ringer nødnummer 113. De er ikke tilfeldige, heller ikke rekkefølgen. Alt er omhyggelig beskrevet i malen; «Norsk indeks for medisinsk nødhjelp». Viktig hjelpemiddel På kontoret har Ellensen en liten, sort bokversjon av den. Men på pulten til hver enkelt operatør på AMK-sentralen ligger den samme indeksen i store formater med tyde-

30 

lige bokstaver og plastomslag. Sammen med telefonen er dette selve arbeidsverktøyet til AMK-operatørene, og alle har den åpen. Indeksen er oppskriften på hvordan en samtale med 113 skal foregå. Den er et livsviktig hjelpemiddel for raskt å vurdere hvor alvorlig syk eller skadet en pasient er, og hva som må gjøres. Er det blålys, luftambulanse eller vanlig ambulanse og legevaktlege som skal ut? Skal pasienten henvises til legevaktlokalet, eller holder det med råd og veiledning? Indeksen har klare råd knyttet til hver tilstand. Undersøker indeksen  I sitt forskningsprosjekt undersøker Eirin Ellensen om indeksen fungerer slik den skal, og om spørsmålene fanger opp de alvorlig syke og skadde pasientene. – Det trengs kunnskap om hvordan indeksen brukes og om spørsmålene gir svar på det de er ment å skulle svare på. Dette handler om å gi AMK-operatøren et godt verktøy i kritiske beslutninger. I verste fall sitter de i en situasjon der de må velge mellom pasienter. Det er ikke uendelig av ressurser i luftambulansen eller ambulansetjenesten, og da er det viktig at pasientene får rett hjelp på rett behandlingsnivå, sier Ellensen. Rød respons Hver gang noen slår nummeret 113, blar AMK-operatøren til siden der det står «Start».

norsk luftambulanse magasin         nr.4 2013

«HVA er problemet?», står det i indeksen, etter spørsmålet «HVOR er pasienten?» Deretter: «Er pasienten VÅKEN og i stand til å snakke?» Svarer innringeren «nei» på dette, viser en pil til neste spørsmål: «REAGERER på tilrop og forsiktig risting?» Er svaret «nei» også her, viser pilen til en viktig setning: «Iverksett rød respons.» Dette er alvor. Pasienten er bevisstløs. Det haster. Rød respons betyr at AMK-operatøren alarmerer ambulanse og legevaktlege. Operatøren holder forbindelsen. I indeksen står det skrevet hva han skal si: «Nå må du starte gjenoppliving. Jeg skal hjelpe deg. Ambulansen er på vei.» I fagmiljøene har det så langt vært stor enighet om at AMK stiller de riktige spørsmålene. Norsk indeks for medisinsk nødhjelp brukes på alle de 19 AMK-sentralene i Norge. Den har vært i bruk i snart 20 år og gjennomgått tre revisjoner. Den er eksportert til flere land og en nesten ordrett oversettelse ble nylig tatt i bruk i Danmark. Gode nok spørsmål? Men ingen har noen gang undersøkt vitenskapelig om indeksen brukes riktig og om spørsmålene er så gode at den fanger opp alle som trenger akutt hjelp. Kan det være at indeksen har noen mangler, slik at noen som skulle vært direkte på sykehus i stedet blir henvist til legevakten og omvendt?


Doktorgradsstipendiat: Eirin Ellensen har besøkt sju AMK-sentraler og lyttet til 300 nødsamtaler. Hun er imponert over arbeidet som gjøres av AMK-operatørene. Her besøker hun AMK-sentralen ved Haukeland sykehus i Bergen. I bakgrunnen sitter ambulansekoordinator Svein Erik Reistad. Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

31


«Det er klassisk å mistenke hjerneslag hvis det handler om nedsatt bevissthet og lammelser hos en eldre person. Akkurat hjerneslag er lett å spørre om, fordi den som ringer inn ofte vil ha tenkt på det, og det er lett å pense over og be innringeren sjekke det man spør etter.» Eirin Ellensen

Dette skal Eirin Ellensen finne ut av nå, i en studie finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I den første delen av studien har hun undersøkt om AMK-operatørene faktisk følger indeksen når de svarer på nødtelefonen. Gjennom spørreskjema har Ellensen funnet ut at den er flittig brukt, selv om det også for AMK-operatører er rom for å bruke skjønn. I tre av fire samtaler til 113 følges oppskriften fra indeksen. – Med tanke på at det er erfarne folk som sitter i AMK-sentralene, og at mye i indeksen kan læres utenat, så ble jeg overrasket over at den brukes i så stor grad, sier Ellensen. Hun har deretter reist landet rundt til sju AMK-sentraler og lyttet til lydopptak fra 300 nødsamtaler. – Det har vært intenst. Jeg fikk bare enda mer respekt for de som sitter og gjør denne jobben. På kort tid kan det gå fra ganske banale ting, som å gi enkle råd, til like etter å handle om liv og død. Det kan være tøffe samtaler, forklarer Ellensen. Hjerneslag I det videre arbeidet vil hun konsentrere seg om henvendelser som gjelder hjerneslagpasienter. Spørsmålet er om AMK-operatørene allerede under telefonsamtalen klarer å identifisere disse pasientene blant alle som ringer 113. – Stiftelsen Norsk Luftambulanse har

32 

som mål å behandle hjerneslagpasienter tidlig. Da er det viktig at de rette pasientene identifiseres, sier Eirin Ellensen. For å gjøre den riktige vurderingen av hjerneslag, skal AMK-operatøren, ifølge indeksen, bruke kapitlet som heter «Nedsatt bevissthet – lammelser». Det er ikke opp til AMK å stille diagnose. Nedsatt bevissthet kan skyldes ulike ting, som rus, diabetes eller epilepsi. Men var det barnebarnet som ringte om sin bestemor, og fortalte at hun virker veldig fjern, så kan hjerneslag være en nærliggende tanke. Dette er en alvorlig tilstand som kan behandles. I så fall bør ambulansen raskt på plass. – Det er klassisk å mistenke hjerneslag hvis det handler om nedsatt bevissthet og lammelser hos en eldre person. Akkurat hjerneslag er lett å spørre om, fordi den som ringer inn ofte vil ha tenkt på det, og det er lett å pense over og be innringeren sjekke det man spør etter, sier Ellensen. Spørsmålene som følger i indeksen skal avdekke om det er såpass alvorlig. Er det vanskelig å få kontakt med pasienten? Har hun plutselig skjevhet i ansiktet? Plutselig nedsatt kraft i en arm eller en fot? Tiltagende uklar/sløv? Pårørende kan be pasienten løfte på armer og ben, eller klype henne i hånden. Et «ja» på hvilket som helst av disse spørsmålene betyr «rød respons». – Får du napp på de øverste spørsmålene, har du koden klar. Det er blålys som

norsk luftambulanse magasin         nr.4 2013

gjelder. Da skal legevaktlege og ambulanse varsles, og luftambulanse vurderes, sier Ellensen. Hvis ikke, fortsetter AMK-operatøren å stille flere spørsmål på listen for å sjekke ut om det kan være noe som ikke umiddelbart er livstruende, men som likevel haster, såkalt «gul respons». Nederst på listen står spørsmålene som gir «grønn respons», vent og se. – Dette handler om hvor fort pasienten får hjelp, sier Ellensen. – tar ansvar I løpet av året som kommer skal hun gjennomgå listen over alle hjerneslagpasienter som skrives ut fra nevrologisk avdeling ved Haukeland sykehus, og sammenligne den med AMK-sentralens vurdering. Trolig blir mellom 500 og 700 pasienter med i studien. – Hvis AMK-operatøren og indeksen har fungert perfekt, skal dette i teorien være helt sammenfallende grupper. Det vet vi at det ikke er, men vi ønsker å se hvor stort sprik det er, sier stipendiaten. Hun stusser over at indeksen har vært brukt i 20 år uten at kvaliteten av den har vært vitenskapelig undersøkt. – Mange har snakket om å gjøre det, men til nå har ingen tatt ansvar for det. Dette føyer seg inn i bildet av at prehospital akuttmedisin ikke akkurat er gjennomforsket. Det er her Stiftelsen Norsk Luftambulanse kommer inn og tar ansvar, mener Eirin Ellensen.


Indeks: Eirin Ellensen blar i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Dette er verktøyet AMK-operatørene bruker for raskt å finne ut om en pasient trenger ambulanse, eller om han kan nøye seg med å besøke legevakten.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

33


Livsviktig skruing Tusenvis av oppdrag. Time etter time i lufta. Helikoptret er en avansert maskin som også trenger stell og service. Richard Kogstad, verkstedssjef i Norsk Luftambulanse AS, forklarer oss noe av det de driver med. visste du at...

Tekst og foto ERLAND KROKEN

Hvor mange ansatte er det i teknisk avdeling hos Norsk Luftambulanse AS? Totalt er vi 20 ansatte.

Richard Kogstad

Norsk Luftambulanse AS, teknisk avdeling  dresse: GeneralA major Mehrers veg 1-2, Gardermoen Teknisk sjef: Mats Thorbjornsson, verkstedssjef Richard Kogstad Helikoptre: Eurocopter EC 135 og EC 145. Følger opp og gjennomfører service og vedlikehold av helikoptrene på Norsk Luftambulanses åtte luftambulansebaser, samt inne på teknisk hovedbase på Gardermoen.

34 

Hvor ofte må et Norsk Luftambulanse legehelikopter til teknisk sjekk? Helikoptrene må sjekkes minimum hver 14. dag, eller hver 50 flytime. I praksis en gang i uka. Hvor lang tid tar en teknisk sjekk av et helikopter? Veldig forskjellig. Alt fra fem minutter til fire uker. Helt avhengig av hva som skal gjøres og hvor det gjøres. Oppfølging ute på en base tar ofte kortere tid og gjør at helikoptret mer eller mindre er i kontinuerlig beredskap. Er helikoptret inne på vår tekniske hovedbase på Gardermoen til større sjekk, bruker vi som regel fra en til tre uker. Hvor mange deler består et legehelikopter av? Veldig vanskelig å svare på. Hver helikoptertype har sin egne deleliste i 13 tykke A4 permer. Antall deler blir gjetning men jeg vil anta at det dreier seg om over 30 000 ulike delenummer. Forklar litt om elektronikken i et legehelikopter. Det kan nok sammenliknes mye med biler. Så å si all informasjon til flygeren blir presentert elektronisk. I cockpit har flygeren seks skjermer å forholde seg til. De

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

gir den informasjonen flygeren trenger, for eksempel om navigasjon, om skrog og motorsystemer og eventuelle feil som måtte oppstå. En rekke datamaskiner lager denne informasjonen basert på sensorer rundt i maskinen som sender dette videre til skjermene. Hvor mange liter drivstoff brukes i løpet av en time? Ca. 250 liter. Hva kreves for å bli helikoptertekniker hos Norsk Luftambulanse AS? I Norge er det tradisjon for at man ansetter lærlinger som går i lære i to år, og det etter fullført og bestått fagprøve som flymekaniker. For å bli ansatt som lærling i Norsk Luftambulanse, må man ha fullført og bestått 3-årig videregående skole innen flyfag. Alle fag må beståes med minimum 75 %. Etter minimum tre år som fagarbeider og intern evaluering kan vedkommende videreutdannes til flytekniker. Etter dette følger interne kurs hos blant annet helikopter- og motorfabrikant. Disse kursene er på mellom 5 til 9 uker. Disse kursene avsluttes med skriftlig og teoretiske prøver. Når disse er bestått kan man søke om flyteknikersertifikat utstedt av Luftfartstilsynet. Disse sertifikatene er spesifisert på de enkelte type helikoptre. Når man har fått et slikt sertifikat, følger bedriftsintern opplæring. Helt til slutt, når man er godkjent, får man autorisasjonsbevis av bedriften. Da er man flytekniker.


Slik kan du støtte oss For støtten vi får fra medlemmer, givere og støttebedrifter utvikler vi luftambulansetjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes. Gave via internett Gå inn på norskluftambulanse.no. Velg «Gi en gave». Konto for gave Bankkonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anledning + givers navn/ adresse. Ved minnegave oppgi avdødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev. fastgiver Faste gaver kan enkelt gis pr. Avtalegiro eller ved å motta giroer. De fleste av våre fastgivere bidrar med månedlig støtte. Ta kontakt med medlemsservice 64 90 43 00. Gave på SMS Send TID til 2380 og du støtter med kr 200. Medlem Ønsker du å støtte oss ved å bli medlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse. no eller kontakt medlemsservice telefon 64 90 43 00. Støttebedrift Bli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter. info For informasjon om minnegaver og testamentariske gaver, kontakt medlemsservice 64 90 43 00.

36 

Fagforbundets leder, Jan Davidsen under oppstarten av prosjektet «Mens du venter på ambulansen». Her med representanter fra Oslo brann- og redningsetat.

Livreddende støtte Fagforbundet og Gjensidigestiftelsen sørger for at det som begynte som et lite pilotprosjekt i Troms nå har bredt seg til 49 kommuner – og dobles til neste år. STØTTER

M

ens du venter på ambulansen kalles prosjektet som handler om å gi brannmannskaper opplæring og utstyr for å hjelpe akutt syke og skadde pasienter i de tilfellene ambulanse og luftambulanse er mer enn 20 minutter unna. Stiftelsen Norsk Luftambulanse bygger gjennom dette prosjektet, sammen med Fagforbundet og Gjensidigestiftelsen, et akuttmedisinsk sikkerhetsnett i Distrikts-Norge. I korte trekk handler det hele om å lære opp, gi kompetanse og levere ut førstehjelpsutstyr til i hovedsak lokale brannmannskaper. Bakgrunnen for å velge brannmannskapene er at de ofte er de første som ankommer til ulykker og pasienter. Disse lokale akutteamene blir kontaktet av AMK-sentralene (medisinsk nødtelefon) når det haster for pasien-

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

ten og ambulanse eller luftambulanse er mer enn 20 minutter unna. Over 150 utrykninger Prosjektleder for «mens du venter på ambulansen», Tom Hanssen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, kan fortelle at disse teamene hittil i år har hatt over 150 utrykninger. – Det er helt fantastisk å se hvordan dette prosjektet er tatt i mot. Det er mange steder i landet som har lang vei til sykehus og ambulanse, her kommer de lokale akutt-team som en livsviktig ressurs, sier Hanssen. Også samarbeidspartner Fagforbundet er svært opptatt av prosjektet. – For Fagforbundet handler dette om å styrke kvaliteten på akuttjenesten i distriktene, samtidig som deltidsbrannmannskapene får en bedre kompetanse, sier lederen i Fagforbundet, Jan Davidsen.


Nye kollektive medlemmer Det kommer stadig inn bedrifter som melder inn sine ansatte kollektivt. Det vil si at bedriften betaler medlemskapet for sine ansatte. Det er det samme som vanlig privat medlemskap, de samme medlemsfordeler gjelder, men her tar bedriften en samlefaktura – og gjør det til et ansatte-gode. Les mer om dette på nettsidene: www.norskluftambulanse.no/ bedriftsmedlemskap/ Biomega AS meldte i september inn alle sine ansatte. Bedriften holder til i Skogsvåg utenfor Bergen og er en del av Marine Bioproducts-gruppen. Bedriften er et produksjonsselskap innen fiskeindustrien.

Julegave til Norsk Luftambulanse fra Vexta AS Skinke og laks til kunder og samarbeidspartnere til jul, er byttet ut med støtte til ideelle formål. Bedriften Vexta AS var i år tidlig ute og har valgt å støtte Norsk Luftambulanse. – I flere år ga vi våre kunder og samarbeidspartnere en gave til jul, for eksempel laks og konfekt. I fjor ga vi et bidrag til et ideelt formål, sykehusklovnene. Å bidra på denne måten synes vi var så hyggelig at vi har valgt å

fortsette med dette. Årets julegave går til Norsk Luftambulanse, smiler salgssjefen i Vexta AS, Lars Johan Evensen (bildet). Bedriften ble etablert i 1986 og har ca. 70 ansatte totalt i hele konsernet. De leverer blant annet elektroniske betalingsløsninger, og utvikler spill, noe som har gjort bedriften store i bingomarkedet. Vexta gruppen har også utviklet fotoløsningen som står på samtlige trafikkstasjoner

Julegaver kan redde liv Julen nærmer seg med stormskritt og mange bedrifter tenker å gi sine ansatte, kunder og samarbeidspartnere en hyggelig gave. Stadig flere gir nå heller et gavebidrag til en ideell organisasjon. – Dette er en hyggelig og nyttig trend! Gavebidrag fra bedrifter i forbindelse med julen er blitt en viktig inntektskilde for oss. Vi mottar små og store bidrag, og blir glade for alle, forteller leder av kommunikasjon og inntekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Marte Ramborg (bildet). Julegavebidragene brukes i

Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid for å styrke luftambulansetjenesten og akuttmedisin gjennom forskning, innovasjon, kompetanseutvikling og ekstra beredskap. – Vi lager julekort som takk for gavebidraget til bedrifter som ønsker det, ta gjerne kontakt. – Tusen takk og god jul til Vexta AS som var aller først ute i år, sier Ramborg. Tenker bedriften å gi et gavebidrag til Norsk Luftambulanse i år? Send oss gjerne en henvendelse på bedrift@norskluftambulanse.no.

i Norge i dag hvor en tar bilde til førerkort. – Alle som har førerkort i Norge er således bruker av et produkt utviklet av Vexta konsernet, sier Evensen videre. Nylig har de også startet opp med import av vin. – Vi kjenner godt til Norsk Luftambulanse, og synes det å bidra på denne måten er en svært god ide. Rett og slett en julegave som kan hjelpe andre, avslutter Evensen.

Lesja Bulldozerlag AS meldte tidligere i år inn alle sine ansatte. Bedriften har lange røtter på Lesja, og startet virksomheten allerede i 1948. Norges Padleforbund har meldt inn sitt landslag. Dermed er padlelandslaget det aller første landslaget i idrett som er meldt inn samlet i Norsk Luftambulanse. Relocation AS i Stavanger har snart hatt alle sine vel 40 ansatte som medlemmer i Norsk Luftambulanse i ett år. IVAR IKS er også en Stavangerbedrift som har alle sine ansatte som medlemmer. Bedriften har som formål å anlegge og drive kommunaltekniske fellesanlegg for vann, avløp og renovasjon. Siden 1986 har bedriften hatt denne «ansatte-fordelen» og støttet Norsk Luftambulanse. Harstad Elektronikk AS startet opp virksomheten i 1990, og i 1994 meldte de inn alle ansatte i Norsk Luftambulanse. Siden har alle ansatte vært medlemmer.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

37


Lurer du på å melde inn dine ansatte? Har du spørsmål om kollektivt medlemskap? Ring oss gjerne på 64 90 43 00, eller send en e-post til: bedrift@norskluftambulanse.no. Informasjon finner du også på nettsidene våre: www.norskluftambulanse.no/bedriftsmedlemskap/

130

bedrifter er pr. okt. 2013 kollektiv medlem i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Alle ansatte i Mars Norge er medlemmer:

– Rett og slett viktig Mars Norge bryr seg om sine ansatte. Derfor har alle ansatte i Norge vært medlemmer i Norsk Luftambulanse helt siden 1990. Tekst erland kroken

S

foto Fredrik Naumann / Felix Features

tadig flere bedrifter velger å melde inn sine ansatte samlet i Norsk Luftambulanse. Ved å velge en slik «ansatte-gode» gjør bedriftene to ting. De får medlemsfordeler som de ansatte har nytte av og støtter samtidig en god sak. Akkurat dette er Mars Norge opptatt av.

Støtte for å hjelpe andre – Ved å støtte på denne måten er vi med på å hjelpe andre, det betyr mye for oss, sier Christian Holst. Han er administrerende direktør i Mars Norge. Norsk Luftambulanse magasin er på besøk på hovedkontoret på Skøyen i Oslo. Han styrer en stab på 40 ansatte, hvor en stor del jobber med salg og er ute på veien hele tiden. Bedriften er et verdensomspennende konsern med 75 000 ansatte i 75 land. Totalt omsetter hele konsernet for mer enn 28 milliarder kroner. Mars er verdens tredje største matvareprodusent. De tilbyr markedet kjente merkevarer, blant annet sjokokolade, tyggegummi, ris og dyremat. Konsernet er kanskje mest kjent her i landet for sjokolademerkene Mars og Snickers, men mange kjenner nok også Uncle Ben’s ris og Whiskas kattemat. Mars Inc. er et heleiet familieselskap og eies av familien Mars. Hovedkontoret ligger i McLean, Virginia i USA. Ute i verden finnes 135 fabrikker som produserer de kjente produktene.

38 

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

– Det at konsernet er 100 % familieeiet gir gode muligheter til utvikling og det å kunne jobbe langsiktig. Miljø og fornuftig bruk av naturressurser er høyt på agendaen i alle ledd i konsernet, likså informasjon om riktig kosthold, forteller Norge-sjefen. Ansatt fikk hjelp i utlandet HR-ansvarlig i Mars Norge, Bente Vågenes, har jobbet lenge i selskapet. Hun forteller at bakgrunnen for at de meldte inn alle ansatte i sin tid var at en av de ansatte, ble syk i utlandet. – Hun fikk så fantastisk hjelp, at vi tenkte etterpå, her må vi melde inn alle ansatte, smiler hun. HR-sjefen forteller om årlige førstehjelpskurs, hjertestarter som alle kan håndtere, eget introprogram for nyansatte hvor HMS-delen er godt forankret. – I dette introprogrammet informerer vi godt om medlemskapet i Norsk Luftambulanse, hva det innebærer og hvorfor vi har det, sier hun. – Vi har mange på veiene. Vår salgsstyrke er hele tiden på farten i bilen, og det å ha et forhold til Norsk Luftambulanse er rett og slett viktig, synes jeg. Dette er noe vi synes er fint og vil støtte. Det er vel et ord for dette: Trygghet. Jeg var medlem privat før jeg startet her i selskapet, så jeg kjente godt til Norsk Luftambulanse da jeg begynte, avslutter Christian Holst.

Christian Holst Alder: 42. Stilling: Administrerende direktør i Mars Norge. Bor: Sandvika. Fritid: Familie, liker sportslige aktiviteter. Gift og tre barn. Aktuelt: Alle ansatte i Mars Norge er medlemmer i Norsk Luftambulanse.

Mars Norge V  erdens tredje største matvareprodusent. Familien Mars eier selskapet 100 %. Hovedkontor i USA. Selger og markedsfører innenfor sjokolade, dyremat, tyggegummi, matvarer, drikke. Hovedkontor på Skøyen i Oslo.


Quality, responsibility, mutuality, efficiency og freedom er viktig for Mars Norge. Og trygghet, da. Trygghet får de gjennom å være medlem i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Vi har mange på veiene. Vår salgsstyrke er hele tiden på farten i bilen, og det å ha et forhold til Norsk Luftambulanse er rett og slett viktig, synes jeg. Dette er noe vi synes er fint og vil støtte. Det er vel et ord for dette: Trygghet, sier administrerende direktør i Mars Norge, Christian Holst.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

39


Vått, rått og viktig! Redningsmennene i Lufttransport skal takle mange utfordrende situasjoner. Derfor er trening viktig. Det får de på Norsk Luftambulanses treningscamp. UTVIKLING

tekst Kristine Grønli Schjerven foto Jørgen Melau, Lufttransport AS

40 

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013


Redningsmann Stig Hansen gjør seg klar for å redde kollegaer i den frådende elva.

Langs elvebredden står 10 redningsmenn konsentrert og lytter til instruktøren. Snart skal de i vannet og føle på kreftene som er i en elv. For fem av redningsmennene er dette helt nytt. De er nyansatte og skal ut i tjeneste neste år. For de andre er dette mer velkjent, men det er ikke oppdrag de er veldig ofte ute på, så desto viktigere er det å trene på det. – Vi har hatt biler og traktorer som har kjørt uti elva og som vi må hjelpe. Da er den treninga her, om hvordan vi skal sikre oss selv og hvordan vi skal ivareta samarbeidspartnerne våre, veldig viktig. Her får vi mange gode tips, sier Kjetil Lillaas. Han jobber som redningsmann på luftambulansebasen i Brønnøysund. Her er det Lufttransport som står for å hjelpe befolkningen, ikke Norsk Luftambulanse. Lufttransport har i tillegg luftambulansebase i Tromsø og Ålesund. Intens treningsuke For andre året på rad er de her og trener på Torpomoen. For dem er trening som dette svært viktig for å kunne gjøre en best mulig jobb ute på et skadested. – Man må trene for å ha det i fingrene. Og når du trener mye praktisk, det vi kaller for fullskalaøvelse, så bygger du deg selv en mental kapasitet. Når du da er ute på et reelt oppdrag så har du trent såpass mye at det


1

2

3

1. En etter en kaster de seg ut i den frådende elva for så å bli hentet opp av kollegaer ved hjelp av tau. 2. Å føle på kreftene i elva og trene på å komme seg i land er viktige og gode erfaringer før de eventuelt må ut på et reelt oppdrag i elv. 3. Fornøyde redningsmenn etter en ukes trening på Norsk Luftambulanses treningscamp. De takker medlemmene som finansierer treningsuka og som gjør dem bedre rustet til å redde liv.

sitter i ryggen og du bruker mental kapasitet på andre ting, ikke på det nødvendige som tauverk, vann og elv. Du får et mye bedre overblikk og større kapasitet til å kunne hjelpe, sier Stig Hansen, redningsmann ved luftambulansebasen i Tromsø. Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som finansierer treningsuka til Lufttransport, eller rettere sagt er det medlemmene som sørger for at det er mulig å få trene på denne måten uten å bli avbrutt av reelle oppdrag. Til pasientens beste – Som en ideell organisasjon med 713 000 medlemmer i ryggen er det vår oppgave å sørge for at hele befolkningen får et likeverdig akuttmedisinsk tilbud, uavhengig om det er i Nord-Norge der Lufttransport opererer eller i Sør-Norge, der det i hovedsak er Norsk Luftambulanse som opererer. Vi har medlemmer i hele landet, så dette skal komme hele befolkningen til gode, sier Erik Kreyberg Normann, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

42 

Redningsmennene i Lufttransport trener uavbrutt i en arbeidsuke. De trener på ulike type oppdrag. På vinterstid er det snøskred som står på planen. Denne høsten har de blant annet trent på bakkeredning og hvordan komme seg til en pasient i ulent terreng der de ikke kan bruke underhengende fra helikopter. De har også trent på frigjøring av fastklemte personer i bilvrak og klipping av bilvrak. Medisinske prosedyrer og medisinsk teori har også stått på timeplanen. – Vi trener jevnlig på basene, men da har man hele tiden i bakhodet at det kan komme et oppdrag når som helst. Her kan vi konsentrere oss fullt og helt om treningen. Trygge på jobb Det blir en del oppfriskning og kvalitetssikring av den jobben vi gjør. Vi må også se til at vi er innenfor prosedyreverket. Vi må være sikker på at vi alle har en lik forståelse for de prosedyrer som er beskrevet i vår manual. Folk skal være trygge på de rollene de har, sier Thomas Dahle, sjef for redningsmennene i Lufttransport.

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

Norsk Luftambulanse  tiftelsen Norsk Luftambulanse er Norges S største ideelle medlemsorganisasjon med cirka 713 000 medlemmer. Målet er å redde liv og helse gjennom å styrke luftambulansetjenesten i hele Norge. Det gjør vi ved å drive forskning, undervisning og utviklingsprosjekter. Datterselskapet Norsk Luftambulanse AS er operatør på 8 av Norges 11 legehelikopterbaser. NLA AS drives som et non-profit selskap, og eventuelt overskudd går tilbake i tjenesten. NLA AS flyr på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Luftambulansetjenesten i Norge er offentlig finansiert.

Lufttransport  ufttransport AS er operatør på 3 av Norges 11 L legehelikopterbaser. I tillegg har de 9 ambulansefly. Fra 2014 skal de operere to redningshelikoptre for Sysselmannens helikoptertjeneste på Svalbard. Lufttransport AS flyr på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Luftambulansetjenesten i Norge er offentlig finansiert.


hjerte-lungeredning på barn

01

03

Hjertestans hos barn skyldes oftest en eller annen form for kvelning, for eksempel drukning.

Lytt etter pust ved å bøye hodet lett bakover og legg ditt kinn og øre ned mot barnets munn. Lytt i inntil 10 sekunder. Hvis barnet ikke puster, start hjerte-lungeredning (HLR) straks. Er du alene, utfør HLR i ett minutt før du ringer 1-1-3. Ellers varsle umiddelbart. Du vil få veiledning av 1-1-3 operatøren. Hold forbindelsen!

02

04

Undersøk først om barnet lar seg vekke. Rist i barnet og rop. Hvis det ikke reagerer, rop «HJELP!» for å varsle andre.

Bøy hodet lett bakover og plasser en hånd på barnets panne. Den andre trekker underkjeven frem. Bøy hodet lett bakover og legg munn over barnets munn og pust inntil brystet hever seg. Start med 5 innblåsninger. På spedbarn dekkes både munn og nese med din egen munn. Ikke bøy hodet bakover hos de minste. Nøytral posisjon.

5

05

30:2

Dersom barnet fortsatt er livløst, start brystkompresjoner. Trykk ned ca 1/3 midt på brystet. Hos små barn benyttes et par fingre og hos større barn en hånd (handrot). Utfør 30 kompresjoner med en hastighet som tilsvarer ca 100 per minutt. Foreta deretter 2 innblåsninger. Forholdet 30:2 gjentas til hjelp kommer.

Hjerte-lungeredning på barn Du er første ledd i den akuttmedisinske redningskjede. Uten hjelp med varsling og de første livreddende tiltakene, får ikke de profesjonelle livredderne gjort jobben sin. Lasse Fossedal Redningsmann i Norsk Luftambulanse AS

Lasse Fossedal (54) har jobbet som redningsmann i Norsk Luftambulanse i 25 år. Han har vært på utallige oppdrag med ett mål for øye – å redde liv og helse. – Hjertestans hos barn er en dramatisk hendelse, og skyldes ofte en eller annen form for kvelning. Det er viktig at du vet hva du skal gjøre, og holder hodet kaldt i en slik situasjon. Lær deg grepene. Det gjelder å handle. Derfor er det så viktig å lære førstehjelp. Det kan redde liv.

Scan koden og se vår film om hjerte-lungeredning på barn direkte på din mobil. Eller gå inn på: semerher.no/21

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

43


Ringte og fikk hjelp Da Nora Myrvold (14) fikk voldsomme øresmerter, fikk familien hjelp av Norsk luftambulanses sykepleier i Norge. MEDLEMSFORDEL 

Tekst Randi Buckley 

  FOTO Fredrik Naumann/Felix Features

Behandlingen var ikke helt smertefri; kortisonsprøyten som ble satt i baken gjorde vondt en god stund. Etter et par dager var Nora helt frisk. (Foto: Privat)

her får våre medlemmer medisinske råd på utenlandsreisen:

64 90 99 99 44 

Sommer betyr deilige dager i Spania for familien Myrvold fra Fetsund. De tilbringer flere uker sammen i feriehuset i Manilva helt sør i landet, og årets sommer var intet unntak. Vel to uker inn i ferien så familien seg nødt til å ringe Stiftelsen Norsk Luftambulanse og benytte seg av en av medlemsfordelene stiftelsen tilbyr: Medisinsk rådgivning ved utenlandsreise. Datteren Nora (14) fikk voldsomme øresmerter, og familien ønsket råd om hvor de kunne henvende seg for å få hjelp. – Det begynte gradvis, og ble bare verre og verre. Jeg har aldri hatt så vondt før. Vi tenkte at jeg bare måtte vente til trommehinnen sprakk og at det da ville bli bedre. Men trommehinnen sprakk ikke. Det var fryktelig vondt, forteller Nora. Familien dro først til et apotek og fikk øredråper, men de hjalp ikke. Dagene gikk, og det ble verre. ble medlem for å få medisinske råd Da øreverken ble så ille at øret var illrødt og det var så betent at det stod rett ut fra hodet, ringte de tjenesten for medisinsk rådgivning. – Denne tjenesten var årsaken til at vi ble medlemmer i Norsk Luftambulanse. Vi er mye i Spania, og ønsket derfor å ha tilgang til en profesjonell tjeneste som kan gi medisinske råd og hjelp. Det kjennes også bra å støtte arbeidet Norsk Luftambulanse gjør, forteller Aage Myrvold. Telefonen for medisinsk rådgivning er bemannet av erfarne sykepleiere døgnet

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

rundt hele året, og så langt i år har de gitt råd og hjelp til 431 medlemmer over telefon. Sykepleierne har kunnskap om en rekke språk og kulturer, og har god oversikt over ulike helseforhold i utlandet. Sykepleieren – eller lege ved behov – svarer på medisinske spørsmål og kan blant annet hjelpe med å finne egnet behandlingssted. Da Noras mor Kjersti ringte, tok sykepleieren telefonen med én gang. Sykepleieren anbefalte et sykehus i Estepona, som ligger rundt ti minutters kjøring fra familiens bolig i Manilva. – Han fortalte oss at det medisinske tilbudet ved dette sykehuset tilsvarer Ullevål Universitetssykehus. Det var veldig beroligende, forteller Aage, Noras far. Kjersti mottok tekstmelding med adresse og veibeskrivelse som familien kunne vise til drosjesjåføren. sterke smerter Ved ankomst til sykehuset var øresmertene så sterke at Nora løp rundt på parkeringsplassen utenfor sykehuset og skrek. Heldigvis tok det ikke langt tid før de fikk hjelp. – Det var et moderne, effektivt og rent sykehus. Personalet snakket flytende engelsk, og Nora ble undersøkt på under en time, forteller Kjersti. Det viste seg å være en kraftig betennelse i mellomøret som ble behandlet på stedet. Nora fikk først smertestillende intravenøst, deretter kortisonsprøyte. – Kortisonsprøyten gjorde så vondt at jeg glemte hvor vondt jeg hadde i øret. Jeg hadde


Øret til Nora Myrvold var så betent at det stod rett ut. Hun fikk hjelp av Norsk Luftambulanse til å finne et godt sykehus i Spania. Her med hunden Aya og foreldrene Kjersti og Aage i bakgrunnen.


Familien Myrvold visste at medlemskap i Norsk Luftambulanse gir tilgang til å ringe sykepleier 24 timer i døgnet, hele året. Det var på grunn av denne medlemsfordelen at de valgte å bli medlem.

– Vi ble godt ivaretatt, både av sykehuset og sykepleieren, som tok kontakt neste dag for å følge oss opp. Kall det gjerne en suksesshistorie.  Kjersti og Aage myrvold, foreldrene til Nora (14) vondt i baken lenge etterpå, humrer Nora. Hun fikk med seg smertestillende, antibiotika og øredråper. Etter et par dager var smertene og betennelsen borte, og Nora har ikke hatt problemer med øret siden. Det hele kostet under 1000 kroner. – Kostnaden hadde i og for seg ingen betydning, men det var greit at det ikke ble for dyrt. For oss var dette en enkel, rask og trygg måte å komme i mål på, sier Kjersti. – en suksesshistorie Familien har tidligere fått tilbud om å tegne privat forsikring i Spania, hvor en sykepleier kommer hjem til den syke eller man blir hentet. Det koster imidlertid rundt 8000 kroner i året. – Som medlemmer i Norsk Luftambulanse betaler vi under en tusenlapp for hele fa-

46 

milien. Det er et relativt beskjedent beløp. Vi ble godt ivaretatt, både av sykehuset og sykepleieren, som tok kontakt neste dag for å følge oss opp. Kall det gjerne en suksesshistorie, sier Aage. erfaring til eventuell neste gang Familien understreker at dette ikke var et prekært tilfelle, men er likevel glade for å ha fått denne erfaringen – til en eventuell neste gang. – Ved sykdom eller nødstilfelle blir man ofte usikker og stresset, og språkbarrieren kan være stor. Én ting er å bestille mat og drikke på restaurant. Noe helt annet er å håndtere medisinske spørsmål. Da er det trygt å kunne kommunisere med noen på sitt eget språk, og få veiledning og hjelp, sier Aage.

norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

er du i tvil? ring! Mange av henvendelsene sykepleierne i Norsk Luftambulanse mottar, gjelder språk- og kommunikasjonsproblemer. For eksempel har noen behov for å få oversatt teksten på medisiner de har fått, eller tolke det legen har sagt. I enkelte tilfeller velger Norsk Luftambulanse å sende en sykepleier ned til pasienten. Det skjer etter en medisinsk vurdering av den totale situasjonen, og sykepleieren er som regel på plass innen ett døgn. Så langt i år har 16 nordmenn fått en sykepleier tilsendt. Sykepleieren gir hjelp og støtte, håndterer kommunikasjon og språkproblemer og gir omsorg til pasient og pårørende. – For Norsk Luftambulanse er det viktig å presisere at denne tjenesten skal være et lavterskel-tilbud for medlemmene. Allergisk reaksjon ved insektbitt, infiserte sår, vonde møter med brennmaneter, febersyke barn, vanskelig å forstå apoteket eller legen – det som ikke er så skummelt hjemme i Norge, kan fort virke skummelt i utlandet. Er man i tvil eller trenger hjelp med medisinske spørsmål, håper og ønsker vi at medlemmene benytter seg av denne tjenesten, sier kommunikasjonssjef i Norsk Luftambulanse, Siv Tonje Solfjeld.


Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akuttmedisin. Dette gjøres blant annet gjennom å:  remme den spesialiserte F akuttmedisinske utrykningstjeneste enten med legehelikopter, fly, båt eller bil Støtte tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanseog primærhelsetjenesten Støtte tiltak som styrker den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling  remme førstehjelpsF opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell Støtte og drive akuttmedisinsk forskning

Medlemsfordeler (gjeldende fra 1.1.2013) Støttemedlemmer har mulighet for medisinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan delta på gratis førstehjelpskurs og mottar stiftelsens magasin. Alarm- og rådgivningssentral ved medisinske problemer på reise i utlandet Støttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. Alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støttemedlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig. Assistanse av sykepleier under sykehusopphold i utlandet Støttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunnlag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale sykehuset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjelpetiltak på det praktiske og medmenneskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. Beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger.  Støttemedlemskapet er ikke et alternativ til reiseforsikring.  For å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støttemedlemmet ha gyldig reiseforsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport.

  Det ytes ikke assistanse fra sykepleier til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epidemier eller der Utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse. Det samme gjelder for behandlingsreiser og ekspedisjoner. Førstehjelpskurs Alle støttemedlemmer (aldersgrense 10 år) kan delta gratis på førstehjelpskurs en rekke steder i Norge. Medlemsmagasin Alle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt Norsk Luftambulanse magasin med informasjon om vårt arbeid innen akuttmedisin, medisinske reisetips, spesielle medlemstilbud, førstehjelpstips og annet aktuelt stoff. Kategorier støttemedlemskap Stiftelsen Norsk Luftambulanse utsteder støttemedlemskap til enkeltpersoner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i Skandinavia.   A. Enkeltpersoner    B. Ektepar/samboere eller 1 voksen og 1 barn    C. Familie Barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år. gull-, sølv- og bronsemedlemskap Bronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gullmedlemskap etter 15 år.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 4 2013

47


Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 253, 1441 Drøbak

verv et medlem – vinn bil! Toyota Norge tar samfunnsansvar og hjelper Norsk Luftambulanse å verve flere medlemmer. Verv medlemmer til Norsk Luftambulanse innen 31. desember og både du og de du verver er med i trekningen av en Toyota Auris Hybrid. via nettsiden Gå inn på www.norskluftambulanse.no – registrer dine data og send inn.

Ring oss! Medlemsservice på tlf.: 64904300

Etter noen dager vil den du har vervet motta informasjon og medlemskort i posten. Trekningen av bilen vil foregå i starten av januar 2014. Fristen for å være med i trekningen er 31. desember. Følg med på www.norskluftambulanse.no Jo flere medlemmer du verver, jo større sjanse har du for å bli den heldige vinner av bilen!

merk at medlemskapet til den du verver må være betalt innen 31. desember.

denne bilen kan bli din for tre år (LEASINGAVTALE)

Toyota Auris Hybrid Bilen har blant annet utstyr som: • Automatgir • Automatisk klimaanlegg • Ryggekamera • Cruise Control • Fjernstyrt dørlås • Toyota Touch multimedia berøringsskjerm • El. justerbare vinduer • DAB + digitalradio • LED baklys og kjørelys • Aluminiumsfelger

Konkurranseregler på norskluftambulanse.no

Profile for Stiftelsen Norsk Luftambulanse

NLA Magasin 4-2013  

Stiftelsen Norsk Luftambulanses magasin nr 4-2013

NLA Magasin 4-2013  

Stiftelsen Norsk Luftambulanses magasin nr 4-2013