__MAIN_TEXT__

Page 1

mie vervepre YOTA VINN EN TOBRID! AURIS HY

Ole-Herman ble pappas livredder Da farens hjerte stoppet for andre gang på to år, var det OleHerman som reddet livet hans. Metoden lærte han på skolen.

AKTUELT

Brakk nakken under innspilling av 71° nord MEDLEMSFORDELER

Amanda (3) fikk norsk sykepleier da hun ble syk i Frankrike

Norsk luftambulanse magasin         nr. 1 20122

2


De lange minuttene

 J 

Erik Kreyberg Normann generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

eg så dem kollidere. Vi kjørte sørover på E6, nedover Gudbrandsdalen, og var kommet til Frya-jordet. Det var 2. pinsedag i 1992. Jeg hang litt etter i køen, med stor luke til bilen foran, og så til min store forskrekkelse at en møtende bil skjente ut av svingen, over i vår kjørebane og frontkolliderte med bil nummer tre foran meg. Jeg løp ut av bilen, og var først borte ved ulykkesbilene. I den ene satt det to personer, fastklemt og hardt skadd, mens det i den andre satt en familie på fem. Det var starten på noen lange minutter. Og viktige minutter. På den tiden kjørte jeg legevakt og hadde noe utstyr med meg i bilen. Det var flere med helsebakgrunn som kom til – blant annet en ortoped som gjorde en kjempeinnsats. Livet til de to i den ene bilen sto dessverre ikke til å redde. Begge satt fastklemt. Bilen måtte klippes opp. Det er utrolig hva slags kompetanse som kommer kjørende en slik pinseettermiddag: vi fikk tidlig hjelp av en brannmann fra Oslo brann- og redningsetat med erfaring fra å få ut fastklemte pasienter. Han bistod lokalt brannvesen under «operasjonen».

Ansvarlig utgiver Stiftelsen Norsk Luftambulanse Ansvarlig redaktør erik kreyberg normann

2 

Redaktør marte ramborg marte.ramborg@norskluftambulanse.no Redaksjonssekretær Erland Kroken erland.kroken@norskluftambulanse.no

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

Ambulanser kom til. De fem i den andre bilen hadde også alvorlige skader, om enn ikke så omfattende som i den første. Minuttene gikk både fort og sakte. Fortere for oss som hadde en oppgave å utføre, sakte for dem som fikk rollen som tilskuere. Jeg husker godt lettelsen jeg følte da jeg hørte rotorlyden. Det var lyden fra legehelikoptret fra Dombås. Det var lyden av kvalifisert hjelp. De fem i den ene bilen overlevde, og ble fløyet/kjørt til Lillehammer sykehus. Den ene fra den første bilen levde da vedkommende ble fløyet bort, men døde senere. Jeg var opprørt fordi en på skadestedet sa at man baserte beredskapen i Gudbrandsdalen på at det var såpass mye helsepersonell som kjørte der i feriene. Det var derfor «som regel noen som kunne hjelpe til når noe skjedde». Om jeg ikke husker feil var alle som kom med brannbilen frivillige. Ære være dem for jobben de gjorde, men erfaringen fra ulykken og tanken på forestående sommertrafikk fikk meg til å reagere. Jeg tok kontakt med Dagbladet og klagde min nød.

Design og produksjon Teft Design AS Trykk Aller Trykk Opplag 420 000 ISSN 1503-951X Coverfoto Geir Anders Rybakken Ørslien

Medlemsservice Telefon: 64 90 43 00 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Norsk Luftambulanse alarmog rådgivningssentral for utlandet Alarmtelefon: +47 64 90 99 99


Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med 713 000 medlemmer, med målsetting å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for den akutt syke og alvorlig skadde pasient.

Her om dagen traff jeg igjen redningsmann Henrik Johnsen som hadde kommet med helikoptret fra Dombås. Det er ikke så rart at jeg husker ulykken, men at han som siden den gang har vært på utallige oppdrag husket ulykken, imponerte meg. Han jobber på Dombås fortsatt. Han og alle de andre i tjenesten gjør meg stolt!

Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer på akuttmedisin.

Nå, 21 år senere, følger jeg egentlig bare opp det jeg opplevde denne forsommerdagen. Jeg brenner fremdeles for en bedret beredskap og økt trygghet på veiene. Men nå har jeg fått litt flere og bedre verktøy enn kun en legevaktsveske og gode førstehjelpskunnskaper. En organisasjon med 713.000 medlemmer som støtter arbeidet for en bedre luftambulanse gir store muligheter. Vi forsker, bidrar til innovasjon og vi utvikler kompetanse på alle luftambulansebasene. Alt for at flere liv skal reddes! Men før hjelpen kommer, er det deg og meg som gjelder. Hvis vi tør handle kan vi utgjøre en stor forskjell for noen nær oss, eller noen vi tilfeldigvis kommer forbi. Da er det vi som er hovedpersonene i noen andres viktigste minutter! Ha en riktig god sommer – og kjør pent!

Stiftelsens heleide datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Norsk Luftambulanse AS er operatør på åtte av Norges 11 luftambulansebaser. Luftambulansetjenesten er nasjonal og offentlig finansiert.

Foto: Bjørn Carlsen

Vårt oppdrag

www.norskluftambulanse.no E-post: info@norskluftambulanse.no M

Ø M E R KE T ILJ

Bankgiro for gaver 1

24

1617 20 74689

8 Trykksak 6

4

Norsk Luftambulanse Postboks 94, 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 44 Telefaks: 64 90 44 45

Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner

Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus. Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på. Vi har satt en høy standard på luftambulansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

3


Foto: Lars-Erik Vollebæk

Aage W. Karlsen.

I hele sitt yrkesaktive liv har han lært andre å redde liv. Aage W. Karlsen (61) mottok 31.mai kongelig takk og oppmerksomhet for sitt arbeid med opplæring i akuttmedisin og førstehjelp. Spesialrådgiveren har jobbet nesten hele sitt yrkesaktive liv i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, dit han kom fra Norsk Folkehjelp. Aage har reist landet rundt og hatt utallige kurs i førstehjelp og livredning. Han har ledet Norsk Førstehjelpsråd i en årrekke, og er fortsatt sentral i utvikling av nye prosjekter og ideer med ett mål for øyet; å formidle kunnskap om førstehjelp og viktig akuttmedisinsk behandling slik at flere liv kan reddes.

Foto: Helge Skodvin

Aage W. Karlsen fikk Kongens fortjenestemedalje Kronprins Haakon vel fremme på Voss og VM i freestyle i mars. Han fikk sitte på med Norsk Luftambulanses utviklingshelikopter fra Bergen.

Kronprins Haakon på basebesøk i Bergen Flyger Ole Anders Listad, redningsmann Ola Haug og lege Bård Heradstveit fikk midt i mars kongelig besøk på Bergensbasen. Anledningen var at Kronprins Haakon skulle til Voss for å overvære VM i freestyle, og være med på åpningen av skredøvelsesbakken i nærheten av VM arenaen. Kronprinsen reiste via Bergen, og benyttet anledningen til blant annet et besøk på luftambulansebasen. Herfra fikk han sitte på med

Norsk Luftambulanses utviklingshelikopter til Voss. Her ble han tatt i mot av blant andre assisterende regionsjef i vest, Brit Ingrid Abrahamsen. Det kongelige følget fikk oppleve hvordan skredøvelse gjennomføres og hvordan Norsk Luftambulanse bruker søkeantenne etter pasienter som havner i snøen. – Kronprinsen var svært interessert og imponert over det han så, forteller Brit Ingrid Abrahamsen.

3. juni 1978 var en merkedag. Norsk Luftambulanse fikk sitt første oppdrag med legehelikoptret fra den midlertidige basen på Lørenskog. Mot alle odds og myndighetenes innstilling var en luftambulansetjeneste etablert. Drøbakslegen Jens Moe var en sentral pådriver og uredd drivkraft som fikk folket med seg på denne nyvinningen. Daværende helsedirektør Torbjørn Mork kalte initiativet for luksusmedisin. Det tok ti år før det ble en nasjonal og offentlig finansiert tjeneste. I dag består luftambulansetjenesten av 11 ambulansehelikopterbaser, 5 ambulanseflybaser og 6 redningshelikopterbaser. Tjenesten drives

4 

på oppdrag for helseforetakene. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har med sine 713 000 medlemmer er viktig rolle som pådriver for en stadig bedre luftambulansetjeneste. En av gründerne som var med på starten i 1978, Jan Martinsen, er fortsatt i full jobb. – Det har vært en utrolig utvikling i tjenesten, sier Jan Martinsen. Generalsekretær i jubileumsåret, Erik Kreyberg Normann er selv gullmedlem og har sett organisasjonen fra utsiden en årrekke. – Det er et privilegium å jobbe for at syke og skadde skal få riktig hjelp raskest mulig. Det er det oppdraget medlemmene har gitt oss, sier Normann.

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

Erik Kreyberg Normann og Jan Martinsen.

Foto: Erland Kroken/Norsk Luftambulanse

Norsk Luftambulanse 35 år


KJENDISMEDLEM

Ekstra påskebase og legebil. Det ble travle dager for mannskapet som hadde 27 oppdrag. Ordføreren i Bykle kommune, Jon Rolf Næss, var fornøyd. – I påsken 20-dobles innbyggertallet, og det er større trafikk på veiene rundt oss. Det var flott å ha Norsk Luftambulanse her, sier ordføreren som selv fikk hjelp av legehelikopter bare noen uker før påsken.

Foto: Bjørn Opsahl

For andre år på rad opprettet Norsk Luftambulanse en ekstra påskebase. – I påsken reiser mange til fjells og flere er i aktivitet. Vi valgte å legge vår påskebase til Hovden, et område som er langt fra eksisterende baser og som har mange turister i påskehøytiden, sier generalsekretær Erik Kreyberg Normann. Basen fungerte som en normal base, med 24 timers beredskap, legehelikopter

Medlem siden 29.01.1982:

Wenche Myhre

Ekstra trygghet for innbygere og påsketurister på Hovden i Bykle kommune.

36280

medlemmer har lastet ned Norsk Luftambulanses nødplakat fra nettet. Plakaten som gir deg kartreferansen til for eksempel hytta.

Foto: Are Faaberg

Barnas Holmenkollsøndag 10. mars gikk verdens største barneskirenn av stabelen. Barnas Holmenkollsøndag med over 7000 glade deltagere fikk prøve seg i løypene i nasjonalanlegget. De fikk også prøve seg på førstehjelp i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Codan

Forsikring. – Veldig hyggelig å se så mange barn og voksne innom teltet vårt, smilte regionsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Ole Valen. Codan og Norsk Luftambulanse fikk besøk av mange nysgjerrige barn og foreldre, og blant annet en blid ordfører Fabian Stang.

Foto: Kristine Grønli Schjerven/Norsk Luftambulanse

Wenche Myhre (66), er en av landets mest folkekjære artister. Hun debuterte i 1954, og er fortsatt populær i hele Europa. I 31 år har hun vært medlem i Norsk Luftambulanse. Hvorfor meldte du deg inn i Norsk luftambulanse? Norsk Luftambulanse var med på å redde tre av mine barn i 1981, da de gikk gjennom isen ikke så langt fra der vi bor. Yngstedatteren på 5 ½ år lå under isen i 20 minutter. Da fikk jeg dette tett innpå livet. Siden har jeg vært et sterkt engasjert medlem, og har også stilt velvillig opp for organisasjonen flere ganger. Har du lært førstehjelp? Vi har sikkerhetsgjennomganger med arrangører og slikt ute på turne. Jeg har nok grunnkompetansen, men har ikke hatt kurs. Målet er å få til det nå ganske snart. Har du opplevd ulykke eller plutselig sykdom under show eller turneer? Å ja, flere ganger. Vi opplevde en gang i Køln i Tyskland, at en lysrigg falt ned over publikum og scenen. Det gikk heldigvis stort sett bra. Flygelet knakk husker jeg. Jeg har også vært med i en bussulykke hvor luftambulansen kom. Hva har vært dine viktigste minutter? Uten tvil da barna gikk gjennom isen og ble reddet. I dag oppfordrer jeg alle til å melde seg inn. Selv gir jeg medlemskapet i gave til mine egne barn. En svært viktig gave. Tekst Erland Kroken

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

5


Mannen som døde to ganger DE VIKTIGE MINUTTENE

To ganger sluttet Roar Løvdals hjerte å slå. Først i 2010, så i 2011. Hjertekompresjonene som reddet ham, kom fra en god venn og sønnen på 15. Tekst og foto Geir Anders Rybakken Ørslien

6 

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013


Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

7


Oslo Norsk Luftambulanses base

OPPDRAGET: 24. September 2011 pasienten

UTSTYR

Hjertestans

Hjertestarter

Pasient Navn og alder: Roar Løvdal, 45 år Skader: Ventrikkelflimmer, hjertestans.

MANNSKAP Lege: Mårten Sandberg Pilot: Geir Arne Mathiesen Redningsmann: Sondre Bjartland

Lørenskog flytid

distanse

16 53 minutter fra Lørenskog til Konnerud

Drammen

Konnerud

Drøbak

kilometer i luftlinje

«Ingen vet at en ung gutt kjemper sitt livs kamp inne på soverommet i hus nummer åtte. Det er bare moren Siv som ser eldstemann Ole-Herman jobbe taktfast med alle sine krefter for å holde døden på armlengdes avstand.»

Dukken som redder liv I sjuende klasse kom Ole-Herman hjem fra skolen med treningsdukken Mini-Anne, som alle landets sjuendeklassinger fikk til odel og eie av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Ved å se en instruksjons-dvd og øve hjerte- og lungeredning på dukken, lærte han den riktige prosedyren. To år senere er det alvor. Ole-Herman gjør alt riktig, og redder livet til faren sin. Stiftelsen Norsk Luftambulanse drev prosjektet i fem skoleår fram til 2010/ 2011, og sikret at over 280 000 elever fikk denne opplæringen.

8 

Det er lørdag, klokka er ti på åtte, morgensola står lavt over Strømsåsen på Konnerud. Halvt i søvne hører Ole-Herman at moren roper på ham fra entreen. Stemmen er livredd: «Ole-Herman! Pappa puster ikke!». Turnhallen i Drammen er reservert for dem denne lørdagen, 24. september 2011. Ole-Herman fyller 15 år og skal feire med kompisene – de skal lære noen morsomme turnøvelser sammen. Pappa Roar skal være instruktør. Han er gammel eliteturner og har ikke glemt kunstene.  Idrettsgleden har gått i arv: Både Ole-Herman og lillebrødrene William og Oliver har turnet i mange år. Faren Roar har også vært trener for fotball, bandy og sykkelgruppa i idrettslaget for sine gutter, og er en ivrig skiløper med Skarverennet som et av årets høydepunkter. Sammen med kona Siv har han skapt en aktiv familie i det romslige huset på Konnerud, et rolig villastrøk i åsen sør for Drammen.  EN HANDLEKRAFTIG SØNN Nå stormer Ole-Herman inn på foreldrenes rom og ser faren livløs i senga. Han vet øyeblikkelig hva han må gjøre. Sammen med moren Siv trekker Ole-Herman faren sin ned på gulvet, før han setter seg skrevs over magen hans og samler hendene over hjertet. Da rotorlyden fra ambulansehelikopteret flerrer lufta denne fredelige lørdagsmorgenen, tror naboene i gata at det er en av de eldre i strøket som har fått hjertestans. Ingen vet at en ung gutt kjemper sitt livs kamp inne på soverommet i hus nummer åtte. Det er

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

bare moren Siv som ser eldstemann Ole-Herman jobbe taktfast med alle sine krefter for å holde døden på armlengdes avstand. Han nekter å miste faren sin nå. To sterke, strake armer, en brystkasse som presses hardt sammen, en jevn og stødig rytme. Dette har 15-åringen lært på skolen. Og dette trodde han aldri at han skulle få bruk for. HJERTESTANS FOR ANDRE GANG For Siv er scenen på soveromsgulvet som et skrekkens déjà vu: Det er bare halvannet år siden sist hun så Roar slik – liggende på gulvet med åpne øyne uten liv, rammet av et hjerte som nettopp sluttet å slå. Begge disse historiene kunne endt på den aller verste måten.  De kunne endt med tre unge sønner som må leve resten av livet uten pappa. Med en kone som må reise alene hjem og vite at mannen hennes aldri mer skal komme inn døra i huset Roar en gang tegnet selv. Men det gikk ikke slik. Det gikk bra. Roar Løvdal fikk livet i gave, to ganger. Han husker det ikke selv, men begge gangene fikk han den avgjørende hjelpen i løpet av sekunder.   NI MINUTTERS KAMP MOT DØDEN Ambulansefolkene som kommer inn på soverommet ser på ansiktsfargen til Roar at noen har gjort alt riktig. Ole-Herman reiser seg etter ni minutter med kraftanstrengelser, og overlater faren sin til fagfolkene. De roser sønnen for innsatsen. For noen minutter siden sov han trygt i sin egen seng. Nå har han kjempet mot døden, og vunnet faren tilbake.


FELLESSKAP: Ole-Herman og faren Roar er sammen om mye. Bil er en stor interesse, alltid vært, og far hjelper gjerne til både på verksted, og med gatebilen.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

9


Kragerø

OPPDRAGET: 2. april 2010 pasienten

UTSTYR

Hjertestans

Hjertestarter

Pasient Navn og alder: Roar Løvdal, 44 år Skader: Ventrikkelflimmer, hjertestans.

MANNSKAP Lege: Lars Jacobsen Pilot: Frank Haugland Redningsmann: Espen Witzøe

flytid

distanse

18 56 minutter fra Arendal til Kragerø

kilometer i luftlinje

Risør Tvedestrand

Norsk Luftambulanses base

Arendal

«Siv så seg selv hjemme på Konnerud, som enke og alenemor. Hun tenkte at gutta ikke har klær som passer til begravelsen. Hun gråt høyt og fortvilet, som om Roar allerede var død.» Derfor må du lære deg hjertelungeredning – Det dummeste du kan gjøre, er å la være å starte med hjertelungeredning når noen rammes av hjertestans. Det er livsviktig at du begynner umiddelbart, og holder på helt til en hjertestarter er på plass, sier Mårten Sandberg. Han er overlege og professor dr. med. på Luftambulanseavdelingen ved Oslo Universitetssykehus. Sandberg var med i helikopteret og behandlet Roar Løvdal da han ble hentet hjemme 24. september 2011, men uttaler seg her på et generelt grunnlag. – Hjertekompresjoner sørger for at blodsirkulasjonen holdes i gang mens man venter på legehjelp. Dette redder liv, og det er avgjørende viktig at flest mulig lærer denne formen for førstehjelp.

10 

En fredag ettermiddag i mai 2013 kaller ordføreren i Drammen fram Trond Otto Oseberg og Ole-Herman Kaupang Løvdal, og tildeler dem en påskjønnelse for livreddende innsats. De to får diplom fra Carnegies Heltefond under seremonien i rådhuset. Trond Otto husker at han møtte den sju år gamle Roar i Drammen Turnforening. Men i løpet av det livslange vennskapet som oppsto i 1972, er det langfredagen i 2010 som har brent seg fast i hukommelsen. Det var da Roars hjerte stoppet for første gang. Sammen med kona Marith hadde Trond Otto invitert familien Kaupang Løvdal ned til ferieleiligheten ved Kragerø Spa og Resort. Gjestene ankom direkte fra påskefjellet på Gol, der Roar hadde brukt tidlige morgenstunder til å gå lange skiturer. Han ville sikre formen til Skarverennet, og brukte gjerne halvannen time alene i skisporet før han startet dagen sammen med resten av familien. BESTEVENN OG LIVREDDER På dag to i Kragerø fant de veien til treningsrommet etter en sen frokost. Turnkameratene Trond Otto og Roar løp på tredemøllene, før de satte seg ned i et par av apparatene. Men Roar rakk ikke trekke ned vektstanga. Han gispet etter luft, sank sammen, og ble hengende fast etter den ene armen. Borte på ergometersykkelen hørte Siv det rallende stønnet fra ektemannen. Det var en illevarslende lyd. Trond Otto så med én gang at dette var galt. Kameraten var tung å løfte ut på gulvet. Kjeven var låst, kroppen livløs, ansiktet ble blått. En sykepleier kom til. Vekslet

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

et raskt blikk med Trond Otto. «Du komprimerer, jeg teller», sa hun. Nå handlet det om liv eller død. Trond Otto stålsatte seg. På det første trykket brast et par av Roars ribbein. Klokka var 12:33 da sønnen William svømte ute i friluftsbassenget, og så det gule ambulansehelikopteret lande på plenen. «Lurer på hvem de skal hente», tenkte han. Så svømte William rolig videre, uvitende om dramaet i treningsrommet like ved. Der var moren hans allerede langt inne i de panikkslagne tankerekkene, de som instinktivt leverer alle sorgene på forskudd. Siv så seg selv hjemme på Konnerud, som enke og alenemor. Hun tenkte at gutta ikke har klær som passer til begravelsen. Hun gråt høyt og fortvilet, som om Roar allerede var død. hentet hjertestarter Men Roar var ikke død. Han kjempet for livet der ute på gulvet, med kompisen som motor. En snarrådig vaktmester hentet en hjertestarter fra eldresenteret like ved. Trond Otto koblet den på og trykket på knappen. Like etter kom ambulansefolkene inn. De arbeider i 28 minutter for å stabilisere Roar slik at de kan fly de 20 minuttene ned til Arendal sykehus. Hadde ikke vennen startet hjertekompresjon umiddelbart, hadde det gått galt. Tre år senere sitter en dypt takknemlig Roar i sin egen stue og hører familien og kameraten fortelle. Det er bare noen uker siden han gikk Skarverennet igjen. Han følte seg helt trygg. I brystet hans banker et hjerte med ny hjerteklaff og en bitteliten hjertestarter – en såkalt ICD.  


FORLOVEREN: Trond Otto Oseberg er Roars forlover og bestevenn. Da Roars hjerte stoppet første gang, begynte Trond Otto med hjertekompresjoner etter bare noen sekunder. Åtte dager etterpå fikk Roar operert inn ny hjerteklaff på Rikshospitalet.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

11


FAMILIEN: Det var kona Siv, yngstemann Oliver og eldstemann Ole-Herman som var hjemme da Roars hjerte stoppet for andre gang. Og det var Ole-Herman som reddet livet hans. I april i år gikk trebarnsfaren Skarverennet igjen, i god form.

«Legen sa det slik til meg: Du har vunnet i Lotto, du. To ganger.» Roar Løvdal

se vår førstehjelpsvideo ved hjertestans

Rundt bordet i stua på Konnerud er han omgitt av sønnene Oliver (10), William (14) og Ole-Herman (17), sammen med kona Siv og bestevennen Trond Otto. De forteller om scenene han ikke husker selv. Selv har han bare glimtvise minner.

bakgrunnen. Men livet vant. Helikoptret tok Roar til Rikshospitalet, der han ble kjølt ned og lagt i respirator. Da han våknet, tre dager senere, satt en lege på sengekanten. – Han sa det slik til meg: «Du har vunnet i Lotto, du. To ganger», forteller Roar.

EN DESPERAT FØLELSE – Det føltes som å være flere meter under vann og ikke få puste. Jeg brukte alle mine krefter på å kjempe for å få luft i lungene. Ole-Herman satt oppå meg og jobbet. Den jevne rytmen ga meg oksygen til hjernen i korte støt. Det var noen fryktelige minutter, forteller Siv. Hun minnes at hun midt oppe i kaoset forsøkte å legge et håndkle rundt livet på sin nakne ektemann, for å bevare verdigheten. Det var fåfengt. – Du hadde rykninger og skrek høyt, du kjempet som en løve. Fire mann måtte holde deg nede, og gi deg flere sjokk med hjertestarteren og oksygen. Jeg husker at Oliver kom ned fra soverommet og at jeg ba ham ringe mormor, så han hadde noen å snakke med. I telefonen hørte mormor Ketty dødskampen i

BARN MÅ LÆRE FØRSTEHJELP – Jeg er utrolig glad for at Ole-Herman og Trond Otto begynte med gjenoppliving, uten frykt for å gjøre noe galt. Og det er så mange flere jeg gjerne skulle ha takket, som hjalp til på hver sin måte. Det som er galt er å ikke prøve. Og nå vet vi at opplæring av barn og ungdom virker, sier Roar med ettertrykk, og ser bort på eldstesønnen. – Det føles bra å ha gjort noe viktig og riktig. Ambulansepersonellet som kom inn døra sa at det var forarbeidet mitt som la grunnlaget for at de kunne begynne med hjertestarteren med én gang, forteller Ole-Herman. – En av dem sa at dette var som å komme til dekket bord, og her var det til og med duk på. Han kikker bort på faren. Det glimter i et smil. – Det var vel håndkleet, det da.

Scan koden under:

Eller gå inn på semerher.no/1

12 

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013


Meld deg på førstehjelpskurs

gratis for medlemmer

Velg mellom: l «Norsk grunnkurs i førstehjelp» l «Førstehjelp for deg som har omsorg for barn» Kursnr.

Sted

Dato

Klokkeslett

21.09 25.09 12.10 12.10 16.10 19.10 19.10 23.10 26.10 26.10 30.10 02.11 09.11 13.11 16.11 20.11 23.11

10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30

28.09 28.09 29.09 29.09 19.10 19.10 20.10 20.10 26.10 26.10

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Region øst

20130562 20130563 20130564 20130565 20130566 20130567 20130568 20130569 20130570 20130571 20130572 20130573 20130574 20130575 20130576 20130577 20130578

Oslo Øst Oslo Øst Moelv Sarpsborg Lørenskog Lørenskog Gjøvik Dombås Vestby Kongsvinger Oslo Vest Oslo Vest Asker Bærum Bærum Ås Drøbak

Region Vest

20130579 20130580 20130581 20130582 20130583 20130584 20130585 20130586 20130587 20130588

Sogndal Sandnes Sogndal Sandnes Stavanger Bergen Stavanger Bergen Sandnes Egersund

20130589 20130590 20130591 20130592 20130593 20130594 20130595 20130596 20130597 20130598

Sandnes Egersund Stavanger Bergen Stavanger Bergen Sandnes Bergen Sandnes Bergen

27.10 27.10 09.11 09.11 10.11 10.11 23.11 23.11 24.11 24.11

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

07.09 21.09 21.09 21.09 05.10 19.10 19.10 02.11 02.11 16.11

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

07.09. 08.09. 21.09. 12.10. 13.10. 02.11. 16.11. 17.11.

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

20130617 20130618

Trondheim Trondheim

30.11. 01.12.

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

07.09 28.09 05.10 26.10 02.11

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Region Nord

20130619 20130620 20130621 20130622 20130623

Kirkenes Bardu Leknes Mo Sandnessjøen

Nye kurs vil bli satt opp til våren 2014.

Region Sør

20130599 20130600 20130601 20130602 20130603 20130604 20130605 20130606 20130607 20130608

Risør Skien Drammen Drammen Vinje Arendal Kongsberg Kristiansand Kristiansand Flekkefjord

Region Midt-Norge

20130609 20130610 20130611 20130612 20130613 20130614 20130615 20130616

Trondheim Trondheim Kristiansund Trondheim Trondheim Steinkjer Ålesund Ålesund

Førstehjelpskurs på ditt hjemsted? Du kan ta initiativ – så kommer vi til deg! Passer ikke dato eller sted for førstehjelpskurs som vi har satt opp? Bli lokal ambassadør og organiser førstehjelpskurs på ditt hjemsted. Hva du må gjøre: Skaffe minst 10, helst 15, deltakere som er eller vil bli medlemmer i Norsk Luftambulanse. Send oss navnelisten, aktuelt kurssted og forslag til dato. Hva gjør Norsk Luftambulanse: Stiller med instruktør og ordner de praktiske detaljene rundt kurset. Send forespørsel til: e-post:medlem@ norskluftambulanse.no, telefon: 64 90 43 00 eller faks 64 90 44 45.

Påmelding senest 14 dager før kursstart. Tlf.: 64 90 43 00 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Aldersgrense for å delta på kurs er 10 år.

kurs nr.:

Dato:

Medlemsnummer: Etternavn: Fornavn: stiftelsen norsk luftambulanse Svarsending 4012 0093 Oslo

Ev. andre familiedeltakere: adresse: Postnr.: Poststed: Tlf. arbeid:

tlf. privat:

   13 13

norsk luftambulanse         nr. 1 2012

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013


Reddet under tv-opptak DE VIKTIGE MINUTTENE

Da Henning Hoff Wikborg pådro seg nakkebrudd i fjellet under opptakene til 71° nord, var han glad for at transporten til sykehus gikk luftveien. Tekst og foto Geir Anders Rybakken Ørslien

H 

an faller sakte framover i den bratte fjellsiden. Idet overkroppen slår i bakken og den tunge ryggsekken plutselig skyves opp langs ryggen hans, hører Henning Hoff Wikborg knekkelyden i nakken. Sekken hekter seg i bakkanten på skihjelmen og rykker den brutalt oppover. Det føles som om hodet løftes fra skuldrene da hakestroppen brått strammes voldsomt til. En stråle av smerte jager som et lyn ut gjennom nervebanen i Hennings venstre arm. Den erfarne skikjøreren rekker bare å registrere én nattsvart tanke før han låses fast i den kramme snøen med hodet ned: «Nå Henning, nå har du virkelig gjort det».

14 

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

Senere samme dag ligger 48-åringen på et rom på Ålesund sykehus og kjenner tårene renne nedover ansiktet. Friidrett, langrenn, terrengsykling, padling, kiting og telemarkkjøring. Henning Hoff Wikborg har vokst opp med idrett og friluftsliv. Da han setter ned fra toppen på Skårasalen i Sunnmørsalpene denne vårdagen i 2012, er han i sitt ess – som den eldste og mest rutinerte deltakeren i TV Norge-serien 71° nord. Innspillingen av episode sju er i gang. De slitne deltakerne har vært ute siden tidlig morgen, toppen på 1542 meter er nådd i knallvær. Nå venter en bratt nedkjøring mot fjorden, idet været slår om og tåka og duskregnet langsomt kommer sigende oppover dalen under dem. Ikke alle er like fjellvante som Henning. Det er derfor


Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

15


Jeg var ikke klar over medlemmenes ekstra bidrag til å styrke luftambulansetjenesten. Men jeg vet at dette spleiselaget vil vi være med på. 

Henning Hoff Wikborg

han tar en ekstra ryggsekk for å lette børa til en annen. De kjører over et gammelt ras, det er klumper i underlaget, snøen er kram og skiføret tungt. I en krapp sving blir ekstrasekken i den ene hånda hans til en pendel som ikke vil stoppe. Henning dras ut av balanse, og lar seg falle. Men snøen er hardere enn han hadde regnet med. Bråstoppen blir brutal. Høyt der oppe i fjellsiden går fjernsynsteamet inn i en dramatisk halvtime. Legen i crewet er på plass i løpet av ett minutt. Men det er bratt, dalen er trang og tåka er i ferd med å bli tett der nede. Vil et helikopter klare å ta seg fram hit? Medlemmene finansierer legebiler Stiftelsen Norsk Luftambulanse har 713 000 medlemmer i Norge. Mange av dem er fjellfolk som verdsetter beredskapen og tryggheten som legehelikoptrene sørger for.   Det er helseforetakene som betaler for driften av selve helikoptertjenesten, mens Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer et solid sikkerhetsnett rundt hele virksomheten.   Takket være de mange medlemmene kan stiftelsen for eksempel finansiere en legebil på alle luftambulansebaser i Norge, inkludert Forsvarets redningshelikopterbaser. Det trengs i et land der været ofte er for dårlig til at helikopteret kan lette.   I fjor hadde disse legebilene på Norsk Luftambulanses baser til sammen 1505 oppdrag, enten når helikopter ikke var et mulig alternativ – eller når noe akutt skjer i basens nærområde. Til sammenlikning hadde legehelikoptrene 7068 oppdrag.   Medlemmene finansierer også teknologisk innovasjon og kompetanseutvikling.

16 

Redningsmann og kjentmann Da redningsmann Kjetil Leknes setter seg ved siden av flygeren denne ruskete ettermiddagen i april 2012, tenker han på flyforholdene oppe i dalen der Henning nå ligger med nakkekrage og venter på hjelp. Helikopteret letter fra basen i Førde, men kan ikke fly rake veien. Skydekket er tett og lavt, og flygeren tviler på om forholdene er gode nok til å ta seg trygt opp mot Skårasalen. Men flyger og redningsmann har et ess i ermet. Ikke nok med at Kjetil er fjellguide ved siden av jobben i luftambulansen, og hadde to turer til Skårasalen uka før. Han er til overmål vokst opp på et gårdsbruk rett over fjorden. Han kjenner dette fjellet inn og ut. Han fikk til og med en telefon fra TV Norge uka før, med spørsmål om å guide på akkurat denne opptaksdagen. Krevende forhold Flygeren ser tåka og terrenget. Forholdene er utfordrende. Men Kjetil vet nøyaktig hvor Henning ligger, og vet at det er en liten flate rett ved siden av. Den rutinerte flygeren og lokalkjente redningsmannen finner fram til stedet Henning har falt og nå passes på av sikkerhetsfolk i tv-teamet. – Jeg var så utrolig lettet da jeg hørte lyden av rotoren og så helikopteret komme opp av skyene, forteller Henning i dag. – Og det var svært imponerende å se hvordan de landet. Flyger Hans Ivar Kubberød setter maskinen forsiktig ned i snøen, og blir stående med full gass på rotoren. Det er ikke trygt å sette helikopteret ned med full tyngde. Kjetil og anestesilege Svein Ove Wingsnes, fra Helse Førde, tar seg opp til Henning, og tar

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

ingen sjanser. De behandler ham som mulig nakkebrudd, selv om førligheten er grei og de ikke ser andre tegn akkurat nå. – Men jeg visste hva jeg hadde hørt og kjent, forteller Henning. – Og tanken på å bli slept på båre ned mange hundre høydemeter ned gjennom råtten snø og tett bjørkeskog, den fristet ikke – for å si det mildt. Tårene kommer De 35 kilometrene inn til Ålesund går unna i løpet av noen få minutter. På sykehuset konstateres brudd i sjuende virvel, med skade på nervebanen ut til venstre arm og bein. Men det er først da den evige optimisten Henning får beskjed om at det blir umulig å komme tilbake til 71° nord-gjengen, at tårene kommer. Han elsker konkurranser og eventyr, og han elsker å være ute. – Den største skuffelsen var ikke at jeg fikk bruddet i nakken. Det var at jeg måtte ut. Jeg var så klar for å være med videre. Meldte inn alle på jobben Nå er Henning forlengst tilbake i jobben som daglig leder i Drammens og Oplands Turistforening. Fingrene dovner fortsatt bort innimellom, men han er aktiv på både ski og sykkel. Og på jobben har han tegnet bedriftsmedlemsskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Vi som jobber med turer og aktiviteter, er helt avhengig av den beredskapen som finnes. Når vi setter i gang fellesturer i fjellet, er det helt avgjørende å vite at vi har denne tryggheten i bakhånd. Jeg var ikke klar over medlemmenes ekstra bidrag til å styrke luftambulansetjenesten. Men jeg vet at dette spleiselaget vil vi være med på.


1

2

3

1. EVENTYRLYST: Henning pekte seg ut blant mer enn 2 000 søkere, og ble med programleder Tom Stiansen på tur i 71 grader nord. Foto: Matti Bernitz 2. PÅ VEI OPP: Henning bar tungt på vei opp mot Skårasalen, og tok i tillegg en annens sekk på vei ned. Da gikk det galt. Foto: Matti Bernitz 3. REDNINGEN: Helikopteret fra Førde kom seg gjennom tåkehavet og opp til Henning. Derfra tok det bare minutter før han var på sykehuset i Ålesund. Foto: TVNorge 4. GIR SEG IKKE: Bruddet i nakkevirvel sju ga Henning et lengre sykehusopphold. Men i april 2013 var han tilbake på Skårasalen som turleder. 5. TURGLEDE: Livet i naturen betyr mye for Henning og familien. Her sammen med sønnene Erling, Harald og Magnus.

4

5

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

17


62° 27,79’N 6° 18,75’Ø Operatør i Ålesund, Lufttransport AS

Trondheim 10 mi n

Ålesund

20 mi n

Dombås

Førde

10 mi n

10 mi n

20 mi n

20 mi n

Bergen 10 mi n

10 mi n 20 mi n

20 mi n

Lørenskog 10 mi n

Stavanger 10 mi n 20 mi n

20 mi n

Arendal 10 mi n 20 mi n

de andre basene opereres av norsk luftambulanse as

H

elikopterbasen i ålesund:

En arbeidsulykke med brukne ben. To pasienter må til et større sykehus. En alarm avlyst. En teknisk sjekk. Et hjerte som stoppet å slå – to ganger. Bra de ikke har hjertet i halsen, det topptrente mannskapet i Ålesund. Tekst Erland Kroken Foto Fredrik Naumann/Felix Features

18 

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013


Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

19


Lufttransport AS bruker helikoptret Agusta Westland 139 på basen i Ålesund.

Luftambulansebasen i ålesund Lufttransport AS opererer legehelikopter på vegne av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Basen i Ålesund er en av totalt 11 luftambulansebaser i landet.   Basen i Ålesund ble offisielt åpnet i 1988.   Dekker i hovedsak Møre & Romsdal.   Ca. 700 utrykninger i året.   Ansatte knyttet til basen: 4 flygere, 8-10 leger, 6 sykepleiere, 4 redningsmenn.   Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke tjenesten med legebil, medisinsk utstyr som er utover kontrakten og fagutvikling. Baseleder: Arnt Roger Forshaug Medisinsk ansvarlig: Boris Erwied Adresse: Ålesund Sykehus, 6026 Ålesund

Se video fra luftambulansebasen i ålesund Scan koden eller gå inn på: semerher.no/2

20 

 J

eg må innrømme at det er en god følelse hver gang vi får et hjerte til å slå igjen. Anestesilege Kristen Rasmussen sitter på kjøkkenet i basen. Han forteller om turen til Trondheim som de nettopp er kommet tilbake fra. Pasienten ble levert på akuttmottaket St. Olavs Hospital med et bankende hjerte. Anestesilegen smiler og setter i gang med opprydning etter turen. 51-åringen har jobbet som luftambulanselege siden 1996. Han brenner for faget. Så mye at han nå også har satt i gang som forskerstipendiat hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse ved siden av jobben som luftambulanselege for Helse Møre og Romsdal HF. To timer tidligere: Norsk Luftambulanse Magasin ankommer basen i Ålesund, et lite stykke utenfor Ålesund sentrum. Dørene er låst og det er mørkt og stille der inne. Basen i Ålesund har Lufttransport AS som operatør. Selskapet driver tre ambulansehelikopterbaser og alle ambulanseflyene i Norge. I tillegg har Lufttransport annen flyvirksomhet. Lufttransport og Norsk Luftambulanse AS er konkurrenter sånn omtrent en gang hvert tiende år, når helseforetakene legger ut anbudet på ambulansehelikopterbasene. Men i hverdagen er de ansatte mer kolleger enn konkurrenter.

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

Levering til Trondheim Det tikker inn en tekstmelding med beskjed om at mannskapet er vel to timer unna. En pasient skal leveres til Trondheim. Ålesund sykehus ligger rett bak luftambulansebasen. Basen og sykehuset er knyttet sammen med en underjordisk tunnell. Legene og sykepleierne jobber på anestesiavdelingen på sykehuset når de ikke har vakt på luftambulansebasen. Fra niende etasje på sykehuset er utsikten fantastisk flott. I det fjerne ser vi de sunnmørske alper med sine fristende fjellsider og skumle topper. Områder legehelikopteret ofte må reise til. Vi hører legehelikoptret komme. På Ålesundbasen brukes et helikopter av typen Agusta Westland 139 som er en større maskin enn Eurocopter 135, som blant annet Norsk Luftambulanse AS bruker på sine åtte baser. Stor utvikling i luftambulansetjenesten Mannskapet setter umiddelbart i gang med å rydde etter turen. Flyger Gullak Hovland er svært fornøyd med maskinen. – Det er et flott helikopter å jobbe med, smiler han. 49-åringen har flydd luftambulanse siden 1999 og mener han har fått være med på gullalderen i luftambulansetjenesten. – Utviklingen de siste årene har vært


1

2 4

ålesundsprofilen thomas N. dahle Han er 34 år og en svært erfaren redningsmann. Nordlendingen Thomas N. Dahle er utdannet brannmann, han har jobbet som ambulansearbeider og er anestesisykepleier. Han innrømmer at med en bror som er flyger, var veien inn mot luftambulansetjenesten kort. Men ikke veldig planlagt. I dag er han sjef for redningsmennene i Lufttransport AS. Han er en samarbeidets mann, og setter stor pris på at samarbeidet mellom selskaper og etater i dag er vesentlig bedre enn for noen år siden. Han bor i Mo i Rana med kona og deres to gutter på 2 ½ og 6 ½.

3 5

1. Anestesisykepleier Harald Kjerstad og anestesilege Kjersti Bergjord gjør klar til nok et oppdrag. 2. Flyger Gullak Hoveland har god utsikt fra arbeidsplassen sin. 3. Ålesund sentrum. 4. Redningsmann Thomas N. Dahle gir klarsignal. 5. Anestesilege Kristen Rasmussen skal ha kveldssjekk av utstyr i helikoptret.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

21


Livretten Hva spiser mannskapene på en luftambulansebase? Vi har utfordret basene til å vise oss hva de spiser. Ofte må middagen stå igjen fordi alarmen går. I Ålesund hadde de planer om Iris sin spesielle suppe. Men utrykningene kom og klokka gikk – det ble pizza fra Pizzabakeren. Kommentar: Tre forskjellige pizzatyper. God bunn og de var varme. Vi gir dem en 4-er, sterk sådan, fordi planen var spesialsuppen. Det får vi kanskje på neste besøk? Karakter:

formidabel for hele tjenesten, forteller han. Etter hvert kommer anestesilege Kristen Rasmussen, anestesisykepleier Iris Ristesund og redningsmann Thomas N. Dahle og setter seg rundt kjøkkenbordet. Som på de andre helikopterbasene bor, spiser og jobber mannskapet sammen når de er på vakt. De snakker om pasienten som fikk hjertestans to ganger under transporten. Nå er pasienten i trygge hender på sykehuset. Luftambulansebasen i Ålesund dekker ca. 250 000 mennesker og har Møre og Romsdal som sitt hovedområde. Basen ble etablert da den statlige luftambulansetjenesten ble innført i 1988, men dagens basebygg ble åpnet i 1994. – Vi har tett og god dialog med våre «nabo»- luftambulansebaser, Trondheim, Dombås og Førde. I påsken var det mye å gjøre og da er det viktig å være samkjørt med de andre basene. I tillegg er samarbeidet med AMK-sentralene utrolig viktig, de gjør en god jobb, forteller redningsmann Thomas N. Dahle. I tillegg til å være redningsmann er han sjefen for redningsmennene i Lufttransport AS. – Vi har 10 redningsmenn i tillegg til meg, forteller han. Selskapet har fått en ny kontrakt på Svalbard fra 2014 og flere redningsmenn skal ansettes. Opp og ned Rett etter at sporten på NRK1 i Dagsrevyen er ferdig går alarmen. AMK melder om en hendelse på Måløy. Helikoptret starter og svever raskt av gårde. Men etter få minutter

kommer de tilbake. Opp og ned. Luftambulansen fra Førde kunne ta oppdraget. De var nærmere. Klokken går fort mot kveld og mannskapet bestemmer seg for at det blir pizzamiddag. Anestesisykepleier Iris Ristesund, setter radioen foran seg på bordet. Når kommer neste alarm? Hun har lang erfaring og har jobbet i luftambulansetjenesten siden oppstarten i 1988. – Man drev faktisk med luftambulansetjeneste i Ålesund rett etter krigen, forteller hun. – De brukte sjøfly, fikk legen ut til ulykken eller den plutselige syke pasient. Allerede i 1946 startet de og holdt på til 1949. Det var jo litt ad-hoc-preget da, smiler hun. Byen er en fotballby og tippeligalaget trekker mange tusen på hver hjemmekamp. – Vi er noen som stiller som medisinsk apparat på hjemmekampene, får jo sett litt også da, smiler Rasmussen. Alarm Klokken er 2210 da ljomer alarmen. Pizzaen er for lengst ryddet unna. AMK melder om behov for pasienttransport. Fra Kristiansund til Trondheim. Anestesilege Kristen avklarer oppgaven med AMK-sentralen mens flyger Gullak kikker raskt på kartet i obs-rommet. Ingen store utfordringer, konstaterer han. Redningsmann Thomas setter umiddelbart i gang med klargjøring, mens anestesisykepleier Iris sjekker utstyr mens hun gjør seg klar. Det gule helikoptret starter rotoren og få minutter etter løfter maskinen seg mot den krystallblå vårhim-

Crewet på vakt i ålesund

Flyger Gullak Hovland

Redningsmann Thomas N. Dahle

Anestesilege Kristen Rasmussen

Anestesilege Kjersti Bergjord

lufttransport as

lufttransport as

helse møre og romsdal hf

Alder: 49 Jobbet i Lufttransport siden: 1999. Bakgrunn: Flyger siden 1987 i Mørefly som ble fusjonert med Lufttransport. Fritid: Familie, båtliv. Bor på Vigra.

Alder: 34 Jobbet i Lufttransport siden: 2008. Bakgrunn: Ambulansearbeider, brannmann, anestesisykepleier. Fritid: Familie, to barn.

Alder: 51 Jobbet som luftambulanselege: Siden 1996. Bakgrunn: Alltid vært opptatt av akuttmedisin. Nylig startet som forsker, stipendiat. Fritid: Familie, idrett, bor i Ålesund.

22 

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

Anestesisykepleier Iris Ristesund

Anestesisykepleier Harald Kjerstad

helse møre og romsdal hf

helse møre og romsdal hf

helse møre og romsdal hf

Alder: 43 Jobbet som luftambulanselege: Siden 2002. Fritid: Familie, to barn

Alder: 57 Jobbet i luftambulansetjenesten: Siden oppstarten av basen i 1988. Bakgrunn: Spesialutdannet anestesisykepleier 1981 Fritid: Familie, 3 voksne barn, friluftsliv.

Alder: 46 Fritid: Familie, 3 barn, oppussing.


NLA-mesterskapet i fjernstyrt helikopter – ny rekord! Norsk Luftambulanse magasin har fast spalte på våre basebesøk. Vi inviterer mannskapet på en uformell flykonkurranse med Norsk Luftambulanses fjernstyrte helikopter. Regler: Fly helikoptret fra bakken - ved føttene til en landingsplate, stående på et bord fem meter unna. Helikoptret skal starte fra bakken, lande på platen fem meter unna og fly tilbake igjen. Hvor lang tid bruker de? Resultatet fra Ålesund: Vi gratulerer Thomas N Dahle med ny rekord i konkurransen på 16,5 sekunder. Thomas inntar toppen av pallen etter seks basebesøk. Resultater totalt i mesterskapet: 1.    Thomas N Dahle, Lufttransport, Ålesund 16,5 sek 2.    Per A Starheim, Stavanger 24,4 sek 3.    Svenn Arild Dyvik Østrem Arendal 28,0 sek 3.    Stian Skotheim Stavanger 28,0 sek

Thomas N. Dahle (til høyre) jubler etter å ha inntatt førsteplassen i modellflykonkurransen. Erland Kroken gratulerer.

melen og forsvinner inn mot fjellrekken på andre siden av fjorden. Ålesund – Kristiansund – Trondheim og tilbake til Ålesund. Først ved 0130 på natten er de tilbake. Pasienten er hos spesialistene for videre behandling på St. Olavs hospital. Etter opprydning og litt kontorarbeid kryper de til sengs. Neste morgen Neste morgen er det bytte av anestesilege og sykepleier. Harald Kjerstad tar over stafettpinnen etter Iris, og Kjersti Bergjord tar over etter Kristen. Først ved 0900 tiden er de skikkelig i gang med frokost og forberedelse til en ny dag. – Jeg merker når det blir mye jobbing på natten, men jeg sover alltid godt smiler flyger Gullak. Han har hvit T-skjorte på seg og den røde kjeledressen brettet ned rundt livet. Han setter seg ned med grøten og skal til å ta en bit da alarmen går. Han reiser seg og går inn i obs-rommet. De andre kommer raskt til. Det handler om en arbeidsulykke på en

fiskebåt i nærheten. En kran har løsnet. Nok en gang er de klare til å ta av. Havregrøten står kald igjen på kjøkkenbordet. Klokken er 10 da tekniker Helge Gjendem kommer inn. – De er ute ser jeg? Han forteller at de sjekker helikoptret daglig.

Fiskelukt Tre kvarter senere kommer maskinen tilbake. Pasienten er med og blir løftet ned på båren og fraktet gjennom tunnellen og inn på sykehuset. Brudd og smerter. Det drøyer litt før mannskapet kommer inn i basen. Vasking av utstyret tar tid. – Det var en del fiskeslo, så utstyr og mannskap måtte vaske seg ordentlig, smiler flyger Gullak da han kommer inn på basen. Han setter seg og spiser den kalde havregrøten. Anestesilege Kjersti Bergjord forteller at hun ønsket å bli anestesilege da hun studerte. – Det er noe med variasjonen og allsidigheten som tiltrekker meg. Hun forteller at hun også jobber på flyambulanse og

inne på sykehuset. Hun skryter veldig av miljøet. – Det er utrolig godt samarbeid mellom alle i dette miljøet. Trening er viktig. Både fysisk og teknisk. I hangaren står tredemølle og annet treningsutstyr. Vi sitter inne i helikoptret og klare for en teknisk treningstur. Sjekk av utstyret står på programmet. Det er god plass inne i en AW 139. Foran sitter flygeren og redningsmannen. Utsikten er god gjennom de store vinduene. Ålesund med sine karakteristiske bygninger i jugendstil, fotballarenaen og travle havneområde, ligger under oss. I det fjerne ser vi de sunnmørske alper. Fjellrekken nærmest rammer inn det hele. Alt virker som det skal. Tilbake på basen snur de nærmest i døra. En planlagt transport av en pasient skal gjennomføres. Vi takker for oss og lar anestesilege og tidligere medisinsk ansvarlig for basen, Kristen Rasmussen, oppsummere: «Det hele dreier seg om å komme pasientene til unnsetning. Og få de til sykehus – med et bankende hjerte».

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

23


Verv et medlem!

Vinn en Toyota Auris Hybrid

Toyota Norge tar samfunnsansvar og hjelper Norsk Luftambulanse å verve flere medlemmer. Verv et medlem eller flere, og både du og de du verver er med i trekningen av en Toyota Auris Hybrid.

T 

oyota Norge har vært hovedsamarbeidspartner med Stiftelsen Norsk Luftambulanse siden 2006. Målet har vært, og er: å styrke luftambulansetjenesten og akuttmedisin til beste for akutt syke og skadde pasienter. I år tar samarbeidet en ny vri. I tillegg til å bidra med penger, gir Toyota bort to Auris Hybrid (tre års leasingavtale) til to heldige medlemmer. Alle som blir medlem eller verver et medlem før 30. juni er med i trekningen av den første bilen. Jo flere du verver, jo flere vinnersjanser får du i trekningen av bilen.

– Toyota Norge er en solid og langsiktig partner. Nå hjelper de oss med en av våre viktigste utfordringer: å verve flere medlemmer. Det gir oss muligheten til å gjøre mer for dem vi er til for; de akutt syke og skadde pasientene. Vi gleder oss også veldig til å gi bort en bil til et heldig medlem, sier Erik Kreyberg Normann, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Administrerende direktør i Toyota Norge, Lars Erik Årøy, er glad for å kunne bidra på denne måten. – Toyota Norge tar samfunnsansvar på alvor. Vi var tidlig ute med å satse på miljø, og i dag drives 40 prosent av nye biler fra Toyota

med hybridteknologi. Når vi skal gi bort en bil til et medlem i Norsk Luftambulanse, var det naturlig å velge en hybrid, sier Årøy. Samarbeidet med Stiftelsen Norsk Luftambulanse går inn i sitt sjuende år. – Vi jobber langsiktig med samfunnsansvarsprosjektene våre. I tillegg til å bidra med midler til formålet, håper vi nå å bidra til et skikkelig medlemsløft, smiler han. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har om lag 713.000 medlemmer. Med deres støtte drives Europas største forskningsnettverk, utviklingsprosjekter og kompetanseløft. – Medlemmene bidrar til å redde flere liv. Og vi har plass til flere!, sier Normann.

Som medlem har du medlemsfordeler – og en litt tryggere hverdag Meld deg på gratis førstehjelpskurs – eller samle 10-15 medlemmer og så kommer vi til dere. Det er lite som skal til for å redde et liv, men du må vite hva! Få direkte tilgang til lege og sykepleier når du er på reise i utlandet. Vår alarmsentral er døgnåpen og alltid tilgjengelig på telefon. Hvis noe skjer på reisen, kan det være godt å få råd, oversette medisinmerkelappen eller hjelp til å få riktig hjelp der du er. Få sykepleier sendt ut til deg om du havner på sykehus i utlandet. Reiseforsikringen din dekker sykehusoppholdet, men i mange land er sykehusene svært annerledes enn hjemme. Hvis det trengs, sender vi en erfaren sykepleier ut til deg for å hjelpe til.

Trekningen av bilpremien vil foregå i starten av juli. Bilen leveres ferdig registrert og med vanlig utstyrspakke og vinterhjul. Vinner (heretter kalt bruker) vil bli kontaktet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i juli 2013. Fargevalge perioden. Vanlige driftskostnader slik som drivstoff, forsikring, bompenger og årsavgift dekkes av bruker. Toyota Financial Services er eier av bilen. Bruker kan disponere bilen i perioden i henhold til alminnelige vilkår regulert behandlet på en normal måte påløper det ingen utgifter utover nevnte for bruker. Skulle det imidlertid vise seg at bilen har skader og unormal slitasje så står bruker ansvarlig for dette. Det samme gjelder eventuelle overkjørte


denne bilen kan bli din for tre år (LEASINGAVTALE)

Toyota Auris Hybrid Bilen har blant annet utstyr som: • Automatgir • Automatisk klimaanlegg • Ryggekamera • Cruise Control • Fjernstyrt dørlås • Toyota Touch multimedia berøringsskjerm • El. justerbare vinduer • DAB + digitalradio • LED baklys og kjørelys • Aluminiumsfelger Trekning i starten av juli.

et er ut fra Toyotas standardfarger. Bilen tas ut gjennom valgfri Toyotaforhandler og kan disponeres av bruker i tre år fra leveransedato og opptil 45.000 kilometer (heretter kalt perioden). Serviceutgifter er dekket i denne t i standard privatleieavtale med Toyota Financial Services. Ved utløp av perioden skal bruker tilbakelevere bilen til Toyotaforhandler. Vedkommende forhandler og bruker vil sammen ta en gjennomgang av bilen. Er bilen e kilometer og manglende utført service.


FORSKNING

Vi vil bli best på å redde liv Stiftelsen Norsk Luftambulanse har i dag Europas største forskningsmiljø innen akuttmedisin. Hver eneste dag jobber 24 forskere med sine doktorgrader innen faget med ett mål for øyet: Flere liv skal reddes.

Dette forsker vi på Her er en oversikt over stipendiater i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Forskningen er 100 prosent finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Stipendiater kan formelt være tilknyttet et universitet, men ha sitt arbeid og praktisk gjennomføring av arbeidet andre steder. Her er en oversikt over universitetstilknytning.

Maren T. Ranhoff

Thomas Kristiansen

Andreas Krüger

Nils Petter Oveland

Trond Nordseth

Daniel Bergum

l Prehospital diagnostikk og behandling av hjerneslag l Universitetet i Oslo

l Systemer for overflytting av traumepasienter og praksis for aktivering av traumetriage l Universitetet i Oslo

l Legebemannet luftambulansetjeneste er en begrenset ressurs. Bruk og ressursutnyttelse l NTNU i Trondheim

l Bruk av ultralyd i luftambulansetjenesten. l Universitetet i Bergen

l Rytmevariasjoner ved hjertestans l NTNU Trondheim

l Bakenforliggende årsaker ved hjertestans l NTNU Trondheim

26 

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013


Hans Morten Lossius Professor og leder av forskning og utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Europas største akuttmedisinske forskningsmiljø

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

27

Foto: lars-erik vollebæk

– Vår forskning publiseres i anerkjente tidsskrift og våre forskere blir regelmessig invitert til faglige konferanser nasjonalt og internasjonalt. Forskningen har allerede ført til viktige forbedringer av luftambulansetjenesten, forteller Hans Morten Lossius, professor og leder av forskning og utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse   – Forskningen er 100 prosent finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Dette er god nok grunn for at jeg anbefaler alle å bli medlem.


FORSKNING

Leif Kåre Rognås

Rune Rimstad

Helge Eiding

Wenche Torunn Mathiesen

Predip Sundaram

Kristen Rasmussen

l Avansert håndtering av luftveier utenfor sykehus l Århus Universitet – Danmark

l Ledelse, beslutninger og logistikk ved store ulykker l Universitetet i Stavanger

l Overføring av intensivpasienter l Universitetet i Oslo

l Hjertestans utenfor sykehus l Universitetet i Stavanger

l Gjenopplivning etter alvorlig generell nedkjøling. l Universitetet i Tromsø

l Bemanningsløsninger og pasientsikkerhet i luftambulansen. l Universitetet i Stavanger

Jostein Hagemo

Håkon B. Abrahamsen

Eirin Ellensen

Espen Fevang

Geir Arne Sunde

Sabina Fattah

l Tidlig diagnostikk av koagulasjonsforstyrrelser etter skader l Universitetet i Oslo

l Menneskelige faktorer i luftambulansetjenesten – pasientsikkerhet l Universitetet i Bergen

l Nødmeldetjenesten under lupen l Universitetet i Bergen

l Avansert håndtering av luftveier utenfor sykehus l Universitetet i Stavanger

l Rutiner for og effekt av avansert luftveishåndtering l Universitetet i Stavanger

l Bedre katastrofehåndtering – planlegging og rapportering l Universitetet i Tromsø

Christian Waage

Erik Sveberg Dietrichs

Bjørn Gunnarsson

Ingrid Elise T. Hoff

Per Kristian Hyldmo

Kristin Tønsager

l Optimal behandling av hodeskader l Universitetet i Tromsø

l Behandling av generell nedkjøling – effekt av medikamentell behandling l Universitetet i Tromsø

l Kompliserte fødsler utenfor sykehus l NTNU

l Metode for vurdering av væskebalanse og beregne blodtap l Universitetet i Oslo

l Hodeskader og frie luftveier l Universitetet i Stavanger

l Dokumentasjon og rapportering av data fra luftambulansetjeneste. l Universitetet i Stavanger

FLERE STIPENDIATER: I tillegg er også Martin Samdal, bruk av luftambulansetjenesten i Norge, UiO, og Anne S Johansen, bruk av luftambulansetjeneste ved store ulykker, UiS, i gang som stipendiater.

28 

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013


Trine Staff Tok sin doktorgrad desember 2012

Trine Staff har forsket på faktorer som har betydning for alvorlig skade og dødsfall i trafikken. De fleste som omkommer i forbindelse med en trafikkulykke, dør umiddelbart etter at den er inntruffet.   Hvordan kan vi best forebygge? Funn fra forskning på reelle trafikkulykker har vist seg å få direkte konsekvenser for utvikling av sikkerhet i biler. Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

29

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Trafikkulykker under lupen


M

LIVREDDEREN

edisinsk teknisk ingeniør Stine Ness redder liv hver dag. Uten å treffe et menneske. Det er Stines ansvar å se til at maskinene som holder folk i live til de kommer på sykehuset fungerer. Tekst marianne alfsen/felix media Foto fredrik naumann/felix features

stine ness Alder: 31 Stilling: Medisinsk teknisk ingeniør. Arbeidssted: Teknisk avdeling, Gardermoen.

1

Hvilket oppdrag vil du aldri glemme?

Før jeg begynte i Norsk Luftambulanse i januar i år, arbeidet jeg for Leger uten grenser. Jeg jobbet på et barnesykehus i Liberia i 2009, i Haiti etter jordskjelvet i 2010, og i Libya under første fase av krigen i 2011. Det var sterke opplevelser alle steder. Om jeg skal plukke ut én hendelse, så er den fra Libya. Jeg reiste ned på 15 timers varsel. Mediene var fulle av bilder fra krigen, og jeg var usikker på om jeg skulle dra – av hensyn til familien. Men jeg valgte å si ja. Det var flyforbud over landet, så jeg måtte krysse grensen landeveien via Egypt. Rett over grensen møtte jeg mange mennesker som forsøkte å flykte ut av landet, vekk fra krigen. Den takknemmeligheten de viste meg, fordi jeg dro motsatt vei for å hjelpe, den glemmer jeg aldri. Jeg jobbet med å skaffe medisiner og utstyr til flere sykehus i Benghazi-området. Det var et stort problem at all levering av medisiner fra Tripoli hadde stanset opp.

2

Hva liker du best ved denne jobben?

At jeg får jobbe med noe meningsfylt – det har alltid vært viktig for meg. Jeg føler meg indirekte som en livredder. Dersom ikke utstyret fungerer,

30 

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

så går det ikke så bra med pasientene. Jeg har ansvaret for det utstyret Norsk Luftambulanse selv eier – totalt omlag 150 enheter; fra sprøytepumper, til hjertestartere og ultralyd. Jeg er også med på å risikovurdere og eventuelt akseptere nytt utstyr til helikoptre og legebiler. Tidligere har jeg jobbet med det samme på Rikshospitalet. Men utfordringene er helt andre i luftambulansen. Her står ikke utstyret stille. Det må blant annet tåle rystelsene ombord i helikoptret. Det er viktig at det medisinske tekniske utstyret ikke påvirker helikopteret, men det er også viktig at helikoptret ikke påvirker utstyret.

3

Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut for deg?

Ingen dag er lik! Som regel bruker jeg halve dagen på kontoret. Jeg svarer på tekniske spørsmål fra basene og følger opp rapporter om feil og mangler. I tillegg jobber jeg med prosedyrer, håndbøker og instrukser. Den andre halvparten av dagen tilbringer jeg som regel på verkstedet mitt. Der reparerer og tester jeg utstyr. Det er strenge regler for hvor ofte og hvordan utstyr skal testes, monteres og sikres. Ingenting overlates til tilfeldighetene. Det hender jeg bruker meg selv som


«På et sykehus kan man bare løpe og hente et annet apparat om noe svikter. Det kan man ikke i helikopteret. Der er man prisgitt det man har. Derfor må vi ha gode rutiner for å oppdage feil og mangler.» 

1

stine ness 2

prøvekanin. En gang testet jeg blodtrykksmålere. Jeg stusset over at alle tilsynelatende viste feil. Samme kveld endte jeg opp på legevakten. Da jeg testet apparatene viste det seg at det ikke var apparatene det var noe feil med, men jeg som hadde høyt blodtrykk.

4

Hva kunne du ikke klart deg uten i jobben din?

Kollegene mine! Både de fantastiske folka på basene og de her i teknisk avdeling på Gardermoen. Resten av gjengen har ansvaret for selve helikoptrene. Jeg klarer meg heller ikke uten verktøyet mitt – skrutrekkere, loddebolter og slikt. Eller multimeteret! Det måler strøm og spenning og brukes til feilsøking på utstyr. Jeg må gjennom sikkerhetskontroll for å komme meg på jobb hver dag. De lurer alltid på hva jeg jobber med, siden jeg har med så mye rart.

5

Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?

Jeg har aldri angret på at jeg ble elektroingeniør, og spesielt ikke når jeg jobber med det jeg gjør nå. Om jeg skulle gjøre noe annet, så ville det også vært innenfor medisinen – men da kanskje i en jobb der jeg hadde vært i direkte kontakt med pasienter. Kanskje lege?

6

2004

Utstilling av hovedoppgave som nyutdannet elektroingeniør fra Høgskolen i Vestfold. At jeg endte som medisinsk teknisk ingeniør, er litt tilfeldig. Det var jobbtørke da jeg kom ut i arbeidsmarkedet, men jeg var heldig og fikk jobb på Rikshospitalet. Jeg visste ikke den gang at det fantes elektroingeniører på sykehus. Samtidig var det en ganske naturlig retning for meg å gå. Jeg har alltid følt at jeg ville jobbe med noe meningsfylt. Å kombinere teknikk med medisin og det å hjelpe mennesker er supert for meg.

1. Denne blodtrykksmåleren fungerer som den skal. 2. Stine Ness og redningsteknisk sjef André Thoresen går gjennom legebil på basen i Bergen. 3. Stine Ness i sving på verkstedet på Gardermoen. Skrutrekkeren er i flittig bruk.

Har du et skjult talent?

Fotball! Jeg spilte fotball i Eik Tønsberg i 1. divisjon da jeg var 15 år. Men så fikk jeg en nakkeskade og måtte legge fotballen på hylla. Det snudde opp ned på tilværelsen min, og fikk meg til å skjønne at livet er for kort til å ikke utnytte alle muligheter.

32 

Slik så jeg ut da jeg bestemte meg for å bli livredder

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

3


Det nye stetoskopet Luftambulanseleger har begynt og ta i bruk ultralyd når pasienter skal diagnostiseres. Ifølge Nils Petter Oveland, som skriver doktorgrad om emnet, vil bruken av denne fascinerende metoden bare øke i årene som kommer. VISSTE DU AT:

Tekst TORBJØRN EKELUND 

  illustrasjon Kim Søderstrøm

N

ILS PETTER OVELAND er forsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og luftambulanselege ved Stavanger Universitetssykehus. Han jobber også med en doktorgrad på bruken av ultralyd for å oppdage punktert lunge etter skade. – For å ta det første først: Hva er egentlig en lydbølge? – En lydbølge er trykkforandringer som forplanter seg i lufta. Noen steder er luftpartiklene presset sammen, andre steder er det mer avstand mellom dem. Dette genererer en bølge. Lyd og ultralyd er det samme, men ultralyd har mye høyere frekvens, altså kortere avstand mellom bølgetoppene. Vi kan oppfatte opp til 20 000 hertz. Alt over det kalles ultralyd, forklarer han. – Ultralyd er basert på at lyd sendes ut og reflekteres tilbake? – Det er riktig. Roper du mot et fjell og får svar tilbake, eller du bruker ekkolodd i båten for å få et inntrykk av bunnforholdene. For å lage et ultralydbilde i medisinsk sammenheng må tre ting skje: Du må lage en lydbølge. Du må ha en sensor som mottar det reflekterte

ekkoet. Og du må ha en datamaskin som kan tolke ekkoene. – De fleste kjenner det kanskje best fra fosterundersøkelser i forbindelse med graviditet. Legen har en slags stav i hånden og smører gelé på morens mage? – Riktig. I staven som vi kaller en probe, sitter det helt bestemte krystaller. Når disse krystallene bombarderes med elektriske impulser begynner de å vibrere og genererer ultralydbølger. Disse ultralydbølgene treffer et objekt nede i vevet proben er rettet mot, og reflekteres tilbake til proben. Når krystallen treffes av en lydbølge genereres nye elektriske impulser. – Altså den samme prosessen, men motsatt vei? – Riktig. Nå er proben mottaker av signaler. Den sender signalene videre inn i datamaskinen som tolker dem som et bilde. Apparatet måler tiden det tar fra impulsen sendes ut til den mottas. Når man vet hastigheten på ultralydbølgen og tiden den har vært i vevet, kan man også regne ut dybden. – Altså avstanden fra proben til punktet som reflekterte lydbølgen?

– Nettopp. Refleksjonene av bølger skjer i overgangen mellom to typer vev som har ulik tetthet. Refleksjonene tegnes som piksler, altså punkter, på skjermen. Utfra styrken på de reflekterte signalene får man et bilde som består av ulike gråtoner. – Det varierer jo fra hvitt til helt svart, hva er årsaken til det? – Fargen avhenger av hvor sterk refleksjonen er. Hvis du kjører en ultralydbølge mot noe som er veldig sterkt reflekterende, for eksempel gallestein eller bein, får du alle bølgene i retur. Disse kalles hyperechoiske strukturer, og de kodes som en veldig lys farge på skjermen. Motsatt er tilfellet med områder som så og si ikke produserer refleksjon i det hele tatt, for eksempel væske. Det kodes som svart. Årsaken til at man får så tydelige bilder av fosteret i morens mage er fostervannet. På skjermen er fosteret derfor omgitt av svart, mens bein- og vevsstrukturene er mye lysere. – Kan alle kroppens strukturer vises på et ultralydbilde? – Ikke alle. Et eksempel er lungevevet. Lunger inneholder luft, og luft er ultralydens fiende fordi

luftpartiklene sprer signalene i alle retninger, slik at veldig få kommer tilbake. Det er derfor vi bruker denne gelen mellom proben og kroppen. Den sørger for at lydbølgene sendes inn i vevet og ikke forsvinner i alle retninger. Lunger er vanskelig, men hvis det er en blødning rundt dem, kan vi se lungen flyte i sort væske. – Er ultralyd en relativt ny oppfinnelse? – Bruken av ultralyd i medisinsk sammenheng skjøt fart etter andre verdenskrig, men helt ut til 1980- og 90-tallet var maskinene så store og upraktiske. Da måtte pasientene komme på poliklinikken for å bli undersøkt. Men de siste fem årene har det vært en enorm utvikling. Nå er ultralydapparatene så små at du kan putte dem i lomma. Ultralyd blir det nye stetoskopet. Det er veldig enkelt å bruke og det gir så presis informasjon. Ultralyd har et ekstremt potensiale som diagnostisk verktøy hvis det blir gjort tilgjengelig for alle. Derfor brenner jeg for at så mange som mulig skal bruke det. Ikke bare leger, men også ambulansesjåfører og alle andre som har i oppgave å passe på kritisk skadde og syke pasienter.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

33


Arna Dablan strekker seg 6 812 moh. Ett av verdens vakreste fjell.

Slik kan du støtte oss For støtten vi får fra medlemmer, givere og støttebedrifter utvikler vi luftambulansetjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes. Gave via internett Gå inn på norskluftambulanse.no. Velg «Gi en gave». Konto for gave Bankkonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anledning + givers navn/ adresse. Ved minnegave oppgi avdødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev. fastgiver Faste gaver kan enkelt gis pr. Avtalegiro eller ved å motta giroer. De fleste av våre fastgivere bidrar med månedlig støtte. Ta kontakt med medlemsservice 64 90 43 00.

Medlem Ønsker du å støtte oss ved å bli medlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse. no eller kontakt medlemsservice telefon 64 90 43 00. Støttebedrift Bli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter. info For informasjon om minnegaver og testamentariske gaver, kontakt medlemsservice 64 90 43 00.

34 

Foto: Hvitserk

Gave på SMS Send TID til 2380 og du støtter med kr 200.

Alle ansatte i Hvitserk er medlemmer Stadig flere nordmenn velger spektakulære reisemål. Det merker reiseselskapet Hvitserk Eventyrreiser i Oslo. Selskapet har i alle år tatt sikkerheten på alvor, og meldte alle ansatte og tilknyttede turguider inn i Norsk Luftambulanse for tre år siden. – Norsk Luftambulanse har årlige førstehjelpskurs for oss.

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

Vi avtaler en dag, og de kommer til oss når det passer å ha kurs, sier ekspedisjonsansvarlig i Hvitserk, Thor Elvebakk. Han synes også at det er flott at bedriften støtter Norsk Luftambulanse på denne måten. Hvitserk Eventyrreiser arrangerer reiser til, nettopp, eventyrlige steder. Selskapet har både arktiske strøk, Nepal,

klatreferier og Afrika på programmet. – Heldigvis har vi aldri opplevd noen alvorlige hendelser eller ulykker på våre turer, forteller Elvebakk som mener at kanskje Nepalturene er noe av det flotteste de har på programmet. – Der får du det aller meste, smiler reiseentusiasten.


Logistikkhuset ønsket å støtte en god sak

Foto: Erland Kroken

Logistikkhuset AS på Lillestrøm, meldte inn alle ansatte i Norsk Luftambulanse i mai. Bedriften som drive med lagerløsninger, lagerhotell og print og pakk, var opptatt av å støtte en god sak. – Vi synes dette er en hyggelig «ansattefordel», samtidig som vi får muligheten til å benytte medlemsfordelene, sier daglig leder Jens Erik Fodstad.

Blide karer fra Relekta AS. Til venstre Terje Tjelland, markedssjef, og Hans Erik Lian, produktsjef.

Glad gavemottaker, Brit Ingrid Abrahamsen, i midten.

Relekta AS meldte inn alle ansatte Relekta AS som har sitt hovedkontor på Vålerenga i Oslo, har valgt både å melde inn alle ansatte i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og støtte direkte. Bedriften som leverer blant annet produkter for reparasjon og vedlikehold, er svært opptatt av kvalitet, og er både ISO sertifisert og godkjent som

Miljøfyrtårn. Nå er Relektas vel 100 ansatte medlemmer, og bedriften har i tillegg inngått en partneravtale. – Dette synes vi er veldig hyggelig å gjøre, våre ansatte får noe igjen i form av å være medlemmer. De kan blant annet lære førstehjelp og få medisinsk hjelp på utenlandsreisen, mens bedriften har støttet de

Overskudd etter vennefest gikk til Norsk Luftambulanse!

gode formålsprosjektene direkte, sier markedssjef i selskapet Terje Tjelland. Leder av kommunikasjon & inntekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Marte Ramborg, synes bedriften gjør en virkelig god gjerning. – Vi opplever nå at stadig flere bedrifter melder inn sine ansatte, en trend vi er glad for.

Bedriften Valdrestømmer AS ble i begynnelsen av april kåret til Årets lastebileier i Hedmark og Oppland av Norges Lastebileierforbund. En gjev tittel som bedriften satte stor pris på. Valdrestømmer fikk prisen for blant annet sitt gode sikkerhetsarbeide. Bedriften som har hovedkontor i Bagn i Valdres, driver med transport av tømmer. En bransje med store lastebiler og tungt utstyr. Premien på kr 10 000,- ønsket bedriften å gi direkte til Norsk Luftambulanse som en gave. Tusen takk til en bedrift som tar sikkerheten på alvor.

Foto: Valdrestømmer AS

10 000 kroner i gave fra Valdrestømmer AS

Vennefest-overskudd til Norsk Luftambulanse. I 12 år har vennegjengen arrangert en stor vennefest i Stavanger. Arrangementskomiteen for årets fest, Dordi Horpestad, Anne-Lise Lunde, Jan Inge Lunde og Reidun Skretting sørget ikke bare for sosial hygge, de bestemte også hvem som skulle motta et hyggelig bidrag fra festen. I år valgte de Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Gaven på kr 9400,- ble overrakt assisterende regionsjef i vest Brit Ingrid Abrahamsen som takket på vegne av Norsk Luftambulanse. – Det er jo helt utrolig at vi til og med får gaver fra festlige lag med gode venner. Tusen takk, sier assisterende regionsjef i vest Brit Ingrid Abrahamsen.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

35


Her testes en drone på et kurs (tverretatlig samarbeid 3) mellom politi, brann og helsepersonell i Moss i år.

36 

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013


Kan droner redde liv?  At droner kan brukes i krig, kjenner de fleste til. At de kanskje kan brukes i redningsarbeid, er mer ukjent. Forsker Håkon Bjorheim Abrahamsen tester en prototyp for oppgaven. FORSKNING 

Tekst Kristine grønli schjerven 

  Foto Adrian Øhrn Johansen

Norsk Luftambulanse prøver i disse dager ut droner, som et verktøy i redningsarbeid. Forsker Håkon Bjorheim Abrahamsen har det siste året gjennomført omfattende testing av en prototyp som er spesielt tilpasset oppgaven. Den avanserte dronen er utstyrt med ulike typer kameraer, sensorer og mikrofon som gir mulighet for direkte bilde- og lydoverføring til en basestasjon på bakken. – Resultatene er lovende. Vi mener at droner kan være et nyttig verktøy spesielt i områder det er farlig for redningspersonell å oppholde seg i, når en hendelse strekker seg over et stort geografisk område og når adkomsten til pasienten er vanskelig. I for eksempel et trangt juv kan

vi først sende ned en drone for å få bilder av, og kommunisere med, pasienten. På denne måten kan vi få nyttig informasjon som kan være meget verdifull i planleggingsfasen av en større redningsaksjon, sier Abrahamsen. Truer flysikkerheten Pilotprosjektet har også avdekket ulemper ved sivil bruk av droner. Flere og flere droner i lufta kan utgjøre en fare for legehelikoptrene. – Uten en streng regulering vil droner kunne representere en regelrett trussel for flysikkerheten. – Flyr en drone inn i frontvinduet, hovedrotoren eller halerotoren på et legehelikopter kan det føre til havari og få katastrofale følger, sier Abrahamsen.

Dronene kommer – til glede eller besvær? Pilot Geir Arne Mathiesen i Norsk Luftambulanse sier at det haster med å få på plass et strengere lovverk som regulerer flyging med droner, spesielt i tilknytning til skadesteder. Han frykter et scenario der både brann, politi, helsepersonell, journalister og frivillige redningsorganisasjoner bruker hver sin drone i forbindelse med en større ulykke for å få oversikt over skadestedet. – Da vil oppgaven vår i Norsk Luftambulanse bli svært farlig. Vi mener derfor at myndighetene må lage et regelverk for bruk av droner på skadested og i forbindelse med søk og redning. – Myndighetene bør vurdere

Flyger Geir Arne Mathiesen.

om det skal være et krav til opplæring og sertifisering av personell og utstyr, om den generelle makshøyden for flyging bør senkes og bruken av toveis radiosamband bør utvides. Et legehelikopter har ikke mulighet til å kunne oppdage en slik drone under en innflyging og landing på et skadested, sier Mathiesen. I mellomtiden opp-

fordrer han alle som flyr droner å ta ansvar og ha respekt for det enorme skadepotensialet en drone kan ha. – Legehelikoptrene opererer overalt der mennesker ferdes, ofte i tettbebygde strøk og i lav høyde. Et mulig tiltak for droneeiere under gitte forhold kan være å bruke strobelys eller montere en liten transponder som sender ut et identifikasjonssignal som legehelikoptrene kan plukke opp slik at kollisjon kan unngås, sier Mathiesen. For å kunne operere en drone i dag må man ha en operativ tillatelse fra Luftfartstilsynet. Se utfyllende informasjon i publikasjonen AIC-N25/09 på www.luftfartstilsynet.no.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

37


Foto: Tore Andersen/Visualdays

Erik Kreyberg Normann, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse (til v) og Lars Erik Årøy, administrerende direktør i Toyota Norge forlenger samarbeidet med en ny vri. To Toyota Auris Hybrid stilles til disposisjon som premier til nye medlemmer og de som verver.

– Dette er et vinnvinn-vinn-samarbeid! – Toyota Norge håndterer sitt samfunnsansvar med profesjonalitet – og med hjerte. Vi er storfornøyd med å fortsette samarbeidet, sier generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Erik Kreyberg Normann. Toyota støtter Norsk Luftambulanse

T

oyota Norge har vært Stiftelsen Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner siden 2006. Nå er samarbeidet ytterligere forlenget, og med en helt ny og spennende vri. I tillegg til å støtte stiftelsens formål direkte, har de stilt to tre-årige leasingavtaler på Toyota Auris Hybrid til disposisjon som premie. De to flotte premiene skal trekkes ut blant nye medlemmer og eksisterende medlemmer som verver et medlem. Den første bilen trekkes ut allerede i starten av juli. Bilpremiene er treårig leasingavtale med kjørelengde inntil 45 000 kilometer og service inkludert. – Vi er svært glade for at Toyota ønsker å fortsette samarbeidet, og veldig spente på responsen for kampanjen, sier Normann.

38 

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

Administrerende direktør i Toyota Norge, Lars Erik Årøy, viser til at engasjementet for trafikksikkerhet binder Toyota og Norsk Luftambulanse sammen. – Etter å ha samarbeidet over flere år kjenner vi organisasjonen og virksomheten godt. Våre målsettinger forenes under slagordet Trygg på veien, sier han. Toyota vil få stor synlighet i kampanjer rundt denne avtalen, og Stiftelsen Norsk Luftambulanse håper på tydelig økning i medlemstallet. Samarbeidet vil blant annet synes i Norsk Luftambulanses magasin, på nettsider, i reklame, i postutsendelser og gjennom Toyotas egne kanaler og markedsføring. – Dette er et vinn-vinn-vinn-samarbeid. Våre medlemmer kan vinne en bil, Toyota vinner positiv oppmerksomhet og vi vinner medlemmer, sier Normann.

«Vi er svært glade for at Toyota ønsker å fortsette samarbeidet, og veldig spente på responsen for kampanjen.»  Erik Kreyberg

Normann


SIKKER PAKKING AV BILEN

01

03

05

Usikret bagasje kan påføre livsfarlige skader dersom du kommer opp i en ulykke eller i en situasjon hvor du må bråbremse.

Tunge og store gjenstander plasseres lavest mulig inn mot seteryggen i bagasjerommet. De letteste tingene plasseres ytterst. Mindre gjenstander kan også plasseres i brønnen mellom setene.

Taklast må ikke overskride den tillatte vekten som beskrives i vognkortet!

02

04

06

Selv små gjenstander som f. eks en flaske blir tung når farten er stor.

Gjenstandene bør gjerne festes med tau eller stropp eller dekkes med nett, slik at de ikke sklir rundt. Husk at nødutstyr som varseltrekant, førstehjelpsutstyr og eventuelt brannslukker, må være lett tilgjengelig!

Barn må sikres skikkelig i forhold til vekt og alder og en tilpasset DVD gjør at barn blir sittende riktig i setet, og muligens kan distraherende krangel også unngås. God tur!

angitt vekt!

t vognkor

maks la xxx kg

st:

P   akking av bil Du er første ledd i den akuttmedisinske redningskjede. Uten hjelp med varsling og de første livreddende tiltakene, får ikke de profesjonelle livredderne gjort jobben sin.

Lasse Fossedal (54) har jobbet som redningsmann i Norsk Luftambulanse AS i 25 år. Han har vært på utallige oppdrag med en oppgave for øyet – å redde liv og helse. – Jeg har ofte sett hvor viktig det er å pakke en bil riktig. Usikret bagasje kan volde alvorlige skader på deg selv eller dine medpassasjerer dersom du skulle komme opp i en ulykke eller en situasjon der du må bråbremse. Bruk noen ekstra sekunder når du setter ting inn i bilen, det er vel investert tid.

Scan koden og se vår film om å pakke bilen riktig direkte på din mobil.

Lasse Fossedal Redningsmann i Norsk Luftambulanse AS

Eller gå inn på: semerher.no/3

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

39


me r e r tn nse a p la ids bu e m arb ufta m sa sk L t l r sto No r n e elsen a d ft Co Sti

d

Codan Forsikring - så er du godt dekket

il t n n i Få t t a b a r % 0 2 dline pFååainllneti ger! tt n a i b r a k r i s or% 2f0 ine

d på alle ger! rin k i s r o -Som såmedlem er du godtLuftambulanse dekket får du 5% medlemsrabatt. f av Norsk

Codan Forsikring

ISom tilleggmedlem kan duavfå Norsk inntil 15% samlingsrabatt på 5% dinemedlemsrabatt. forsikringer. Luftambulanse får du I tillegg kan du få inntil 15% samlingsrabatt på dine forsikringer.

Ring eller gå gå inn inn på på codanforsikring.no codanforsikring.no Ring 06300 06300 eller


Norsk Luftambulanse inviterer til kalenderfotokonkurranse! Kalender 2014 er i støpeskjeen. Nå kan du være med i konkurransen om å få ditt bilde i landets mest solgte kalender! FOTOKONKURRANSE

– Vi inviterer til fotokonkurranse. Hva betyr Norsk Luftambulanse for deg? Vis dette med å ta bilder, og send dem til oss, oppfordrer «kalendersjef» Erland Kroken. – Vi håper på mange bidrag fra hele landet. Men merk at vi ikke ønsker bilder fra ulykkessteder eller av pasienter. Bildene skal leveres via nettsiden kalenderfoto.net. Der ligger også konkurransereglene. Alle som kommer på trykk får et modellhelikopter og kalenderen i premie. Etter avstemming på Facebook kåres de beste bildene. Den som får flest stemmer får tilbud om å være med på fototur til Utviklingssenteret for luftambulanse. – Fotokonkurransen er forbeholdt medlemmer. Vi har så mange medlemmer at vi føler oss HELT trygge på at det er nok av talent og engasjement der ute, sier Erland Kroken. Kalenderen tilbys medlemmene for salg i september. De siste årene har over 20 000 kjøpt kalenderen hvert år. Kalenderen sendes ut i slutten av november.

fotokonkurransen Last opp ditt/dine bilder fortløpende på kalenderfoto.net, innen 1. oktober. Tema er: Hva betyr Norsk Luftambulanse for deg? Konkurransen er forbeholdt medlemmer. Vinnere kåres på Facebook. Premier: alle som kommer på trykk i kalenderen får kalenderen gratis og et modellhelikopter. Hovedpremien er fototur til Utviklingssenteret for luftambulanse på Torpomoen i Hallingdal. NB! Bilder av ulykkessteder eller pasienter ønskes ikke.

«Kalendersjef» Erland Kroken i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.


Vår lyttepost på bakken De har øyne og ører på bakken, og hjertet hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Regionrådene er sentrale for stiftelsens arbeid med å videreutvikle akuttmedisinen i Norge. REGIONRÅDENE 

Tekst marianne alfsen/felix media

DU kan bli med! Har du lyst til å være med og bestemme veien videre for Stiftelsen Norsk Luftambulanse? Som medlem kan du stille til valg i Regionrådet i din landsdel. Det årlige valgmøtet er åpent for alle medlemmer.

– De 58 frivillige, som sitter i våre fem regionråd, er blant våre viktigste ambassadører og har sentrale oppgaver. Jobben de gjør er utrolig viktig for oss, sier generalsekretær Erik Kreyberg Normann. Regionrådene er først og fremst medlemmenes representanter i stiftelsens virke. Regionrådene bidrar blant annet til å velge stiftelsens styre, de deltar aktivt i arbeidet med å spre informasjon om stiftelsens arbeid, og verver nye medlemmer. – Men deres viktigste funksjon er som lyttepost. De kjenner utfordringene i sitt distrikt og kan melde fra om behov. De er sentrale sparringspartnere for stiftelsens ledelse, når vi skal ta avgjørelser om nye initiativer for å fremme akuttmedisinen i Norge, fortsetter Normann. Bidro til økt beredskap Senja-prosjektet er et godt eksempel, ifølge generalsekretæren. Regionrådet i Nord-Norge var sterke pådrivere da Stiftelsen utviklet et opplæringsopplegg for brannmannskaper og politi på Senja. Ideen er at de skal kunne rykke ut til hendelser og yte førstehjelp i tilfeller der det vil ta tid for ambulansen å nå frem. Resultatet er en betydelig styrking av akuttberedskapen i distriktet.

– Vi har en viktig stemme når det gjelder hva stiftelsen skal satse på fremover. Vi skal bidra til å identifisere behov, og inspirere stiftelsens ledelse til å tenke i nye baner og til å engasjere seg på nye arenaer, forteller Lena Lundberg (37), rådsmedlem i Region Øst. Til daglig er hun seksjonsleder for ambulansetjenesten i Trysil-regionen, og jobber ved Sykehuset Innlandet. Mange regionrådsmedlemmer har, som Lundberg, erfaring fra akuttmedisin. Men det er ingen forutsetning. Alle stiftelsens medlemmer, uansett bakgrunn, kan stille til valg. Interesse og engasjement er det som trengs. Vervemaskin – Gjennom jobben min har jeg sett hvor viktig stiftelsens arbeid er for utviklingen av den prehospitale akuttmedisinen i Norge. Stiftelsens forskning og kursvirksomhet hjelper alle som jobber med akuttmedisin til å gjøre en bedre jobb, forteller Lundberg om hvorfor hun ble rådsmedlem for ett år siden. – Jeg er opptatt av å formidle til medlemmene hva de faktisk bidrar til; at det ikke er helikopterdrift, men forskning, utvikling og opplæring, sier Lundberg, som har fått rykte på seg for å være en vervemaskin. På eget initiativ arrangerte Region Øst i fjor en stand og quiz på Engerdalsdagene. Resultatet var 100 nye medlemmer.

stemmer fra de forskjellige regionene

REGION NORD

REGION MIDT-NORGE

REGION VEST

REGION SØR

REGION ØST

Jon Petter Dahlen (50) Selvstendig næringsdrivende (Utstyr til funksjonshemmede) «Vår viktigste oppgave er å være stiftelsens øyne og ører i vår region, og bidra til å identifisere behov.»

Rune Reinsborg (51) Operasjonsleder i NordTrøndelag Politidistrikt «Som rådsmedlem har jeg mulighet til å følge med på og påvirke de strategiske beslutninger Stiftelsen Norsk Luftambulanse tar.»

Marita Aarvik (50) Legesekretær «Vi skal bidra til at medlemmene får god forståelse av hva de støtter, samt være bindeledd mellom medlemmene og stiftelsens ledelse.»

Ingeborg S. Hasli (37) Sivilforsvarsadjutant i Vest-Agder «Jeg er helt ny, og ser frem til å bli bedre kjent med stiftelsen og til å være med og videreutvikle det viktige arbeidet som gjøres.»

Lena Lundberg (37) Seksjonsleder «Vi er med på å skape oppmerksomhet om stiftelsen og dens arbeid, og verver nye medlemmer.»

42 

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013


Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

43

Foto: Norsk Luftambulanse

Marita Aarvik klar til å markedsføre Norsk Luftambulanse under freestyle VM på Ski i Voss i mars.


Fikk hjelp i ferien Amanda (3) ble alvorlig syk og innlagt på sykehus under ferieoppholdet i Frankrike. Lettelsen kom samtidig med sykepleieren fra Norsk Luftambulanse. MEDLEMSFORDEL 

Tekst kristine grønli schjerven 

Nyttig app «Hjelp utland» gir deg raskt tilgang til nødnumre i utlandet, og er en app for deg som reiser. Appen inneholder informasjon om lokalt medisinsk nødnummer, kontaktinformasjon for norske ambassader og utenlandsstasjoner. Medlemmer av Norsk Luftambulanse får i tillegg direkte tilgang til nødsentralen for medlemmer. Den fungerer også som medlemskort og gir mulighet for å oppdatere din medlemsinformasjon.

Scan koden for å laste ned appen!

44 

  FOTO kristine grønli schjerven og privat

Gry og Frode Vike var glade for medlemskapet sitt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse da Amanda ble syk. Det som skulle være en hyggelig og etterlengtet ferie i Frankrike med storfamilien, endte med sykehusopphold, bekymringer og frustrasjoner for familien Vike fra Fosnavåg i Møre og Romsdal. – Amanda hadde hangla og vært litt forkjøla ukene før vi reiste, men hun var i farta og det var ingen grunn til å holde henne hjemme sa legen. Vi kunne fint dra på ferie. Men allerede første dagen i Frankrike oppdaget vi masse små hudblødninger og blåmerker på kroppen hennes, og blåmerkene kom bare vi tok på henne. Da skjønte vi at noe var alvorlig galt. Vi ringte legevakten i Norge, men de sa at vi ikke skulle bekymre oss så lenge allmenntilstanden var bra. Almenntilstanden var bra den, men vi følte fortsatt at noe var galt. Det er ikke normalt å få blåmerker av å bare ta på et barn, sier mamma Gry Dragsund-Vike. Hun jobber til daglig som sykepleier og tok umiddelbart kontakt med lege i Frankrike. Legen sender familien rett på sykehus. Amandas eldre søsken, tvillingene Kamilla og Erlend (15) var sammen med tante og onkel og søskenbarn. Gry og Frode tok med lille Amanda på sykehus i Antibes på den franske rivieraen.

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

Språkproblemer Amanda blir lagt inn umiddelbart og behandlingen starter. Men mamma og pappa vet verken hva som feiler Amanda eller hva slags medisiner hun får. – Det var så skittent og lite hyggelig på det sykehuset. Ikke forsto de hva vi sa heller. Det var like før jeg tok med meg Amanda ut derfra. Det er jeg i dag sjeleglad for at jeg ikke gjorde. Da kunne vi fort ha kommet hjem med en kiste i stedet for en frisk og sprudlende Amanda, sier pappa Frode Vike. Hjemme i Fosnavåg løper den nå tre år gamle Amanda rundt og sier «bonjour». Det lærte hun seg på sykehuset. For det var mest fransk det gikk i. Nesten ingen på sykehuset snakket engelsk, og de få som gjorde det snakket språket dårlig. Det skapte mange problemer og mye frustrasjon for foreldrene. – Det var så gebrokken engelsk at vi hadde store problemer med å forstå hva de sa. Og de skjønte ikke hva vi sa. Det var den største utfordringen. Mens barnet ditt ligger kobla til instrumenter aner vi ikke hva hun får av medisiner og hva de gjør med henne. Da føler man seg ganske så hjelpeløs. Diagnosen på en post-it Foreldrene får en post-it lapp av legen. Der står diagnosen til datteren på to år. De


1

3

1. Amanda er en sprudlende og glad liten jente. 2. På ferie i Frankrike blir hun alvorlig syk. Da var familien glad for medlemsskapet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. 3. Allerede første dag i Frankrike oppdaget de masse små blåmerker på kroppen hennes. Blåmerkene kom bare de tok på henne.

2

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

45


Det er mange fordeler ved å ha en 13 år eldre storesøster.

– Vi har vært medlemmer i mange år, og det har vært verdt hver eneste krone. Den tryggheten vi fikk da Bente kom ned, den var helt unik.  Gry og Frode Vike, foreldrene til amanda (3)

begynner umiddelbart å ringe og google for å finne ut av hva datteren lider av. – Ikke sto det navn på medisinene hun fikk heller, så vi visste ingenting. På kvelden begynner de å bli desperate. De kommer på at de er medlemmer i Norsk Luftambulanse og ringer for å høre om de kan hjelpe dem på noen måte. – Vi visste da ikke om tilbudet om å få gratis sykepleier tilsendt. Etter å ha fått snakket med en lege får vi bekrefta diagnosen til Amanda ved å forklare symptomene. Det var den første lettelsen. Så fikk vi tilbud om å få en norsk sykepleier ned til Frankrike. Det takket vi ja til. Sykepleieren som kommer på vakt noen dager senere kan fransk, så vi velger å vente på henne. Bente Ersvik var sykepleieren som dro ned til familien Vike i Frankrike. Hun husker godt lettelsen hos foreldrene da hun kom.

46 

– De var i en stressende situasjon og de ble veldig letta da jeg kom. Jeg kunne hjelpe til med å finne ut hva slags prøver sykehuset hadde tatt av Amanda, svaret på prøvene og hva vi måtte gjøre framover, sier Ersvik. – Det var en bør som ble tatt vekk fra skuldrene våre, sier mamma Gry. Endelig kunne vi puste ut. Bente ordna også alt av papirarbeid sånn at vi kunne få være sammen med Amanda begge to. Det var luksus. Amanda hadde fått noe som heter trombocytopeni. Det er en forstyrrelse som gjør at kroppen går til angrep på de livsviktige blodplatene. Normalområdet er 150 til 400 milliarder blodplater per liter blod. Amanda hadde kun to milliarder blodplater per liter da hun ble innlagt. Tilstanden var alvorlig. I etterkant har de fått vite at Amanda fikk akkurat samme behandling på sykehuset i Frankrike som hun ville fått hjemme i Norge.

norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

Scan koden for å se videoreportasjen om Amanda (3). Eller gå inn på semerher.no/4

– Vi har vært medlemmer i mange år, og det har vært verdt hver eneste krone. Den tryggheten vi fikk da Bente kom ned, den var helt unik. Lille Amanda spinner fortsatt rundt hjemme i stua, frisk som en fisk. Hun har ikke fått noen varige mén, men har fått beskjed om at det er en mulighet for at hun kan få det igjen, så da gjelder det å følge litt ekstra med. Hun hopper opp på en stol og synger «beibi beibi beibi åhhh» av full hals. Storesøster på 16 år har en viss innvirkning på sin lillesøster. Justin Bieber er den store helten. Og da blir det fort helten til Amanda også. Men hun har flere helter, i alle fall gjennom mamma og pappas øyne, og det er sykehuset og sykepleieren fra Norsk Luftambulanse.


Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akuttmedisin. Dette gjøres blant annet gjennom å:  remme den spesialiserte F akuttmedisinske utrykningstjeneste enten med legehelikopter, fly, båt eller bil Støtte tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanseog primærhelsetjenesten Støtte tiltak som styrker den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling  remme førstehjelpsF opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell Støtte og drive akuttmedisinsk forskning

Medlemsfordeler (gjeldende fra 1.1.2013) Støttemedlemmer har mulighet for medisinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan delta på gratis førstehjelpskurs og mottar stiftelsens magasin. Alarm- og rådgivningssentral ved medisinske problemer på reise i utlandet Støttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. Alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støttemedlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig. Assistanse av sykepleier under sykehusopphold i utlandet Støttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunnlag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale sykehuset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjelpetiltak på det praktiske og medmenneskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. Beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger.  Støttemedlemskapet er ikke et alternativ til reiseforsikring.  For å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støttemedlemmet ha gyldig reiseforsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport.

  Det ytes ikke assistanse fra sykepleier til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epidemier eller der Utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse. Det samme gjelder for behandlingsreiser og ekspedisjoner. Førstehjelpskurs Alle støttemedlemmer (aldersgrense 10 år) kan delta gratis på førstehjelpskurs en rekke steder i Norge. Medlemsmagasin Alle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt Norsk Luftambulanse magasin med informasjon om vårt arbeid innen akuttmedisin, medisinske reisetips, spesielle medlemstilbud, førstehjelpstips og annet aktuelt stoff. Kategorier støttemedlemskap Stiftelsen Norsk Luftambulanse utsteder støttemedlemskap til enkeltpersoner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i Skandinavia.   A. Enkeltpersoner    B. Ektepar/samboere eller 1 voksen og 1 barn    C. Familie Barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år. gull-, sølv- og bronsemedlemskap Bronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gullmedlemskap etter 15 år.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2013

47


Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 253, 1441 Drøbak

verv et medlem – vinn bil! Toyota Norge tar samfunnsansvar og hjelper Norsk Luftambulanse å verve flere medlemmer. Verv medlemmer til Norsk Luftambulanse innen 30. juni og både du og de du verver er med i trekningen av en Toyota Auris Hybrid. via nettsiden Gå inn på www.norskluftambulanse.no – registrer dine data og send inn.

Ring oss! Medlemsservice på tlf.: 64904300

Etter noen dager vil den du har vervet motta informasjon og medlemskort i posten. Trekningen av bilen vil foregå i starten av juli 2013. Fristen for å være med i trekningen er 30. juni. Følg med på www.norskluftambulanse.no Jo flere medlemmer du verver, jo større sjanse har du for å bli den heldige vinner av bilen! PS: du kan også benytte kupongene som fulgte med bladet.

merk at medlemskapet til den du verver må være betalt innen 30. juni.

denne bilen kan bli din for tre år (LEASINGAVTALE)

Toyota Auris Hybrid Bilen har blant annet utstyr som: • Automatgir • Automatisk klimaanlegg • Ryggekamera • Cruise Control • Fjernstyrt dørlås • Toyota Touch multimedia berøringsskjerm • El. justerbare vinduer • DAB + digitalradio • LED baklys og kjørelys • Aluminiumsfelger

Konkurranseregler på side 24 og 25.

Profile for Stiftelsen Norsk Luftambulanse

NLA Magasin 2-2013  

Stiftelsen Norsk Luftambulanses magasin nr 2-2013

NLA Magasin 2-2013  

Stiftelsen Norsk Luftambulanses magasin nr 2-2013