Issuu on Google+

Dybde: Jordarbeiding Foto: Dag Idar Jøsang

Slik hindrer du sporer i melka del 3:

Sporefri ensilering Vi fortsetter vår artikkelserie om hvordan unngå smørsyrebakterier og -sporer i høstearbeidet. Denne gangen tar vi for oss utfordringer i forbindelse med ensileringa. TEKST: Helle Cecilie Berger, helle.berger@tunmedia.no

Det er to faktorer som er viktige for å begrense veksten av smørsyrebakteriene under ensilering. For det første ligger den optimale pH-en for vekst av klostridiene (smørsyrebakteriene) mellom 7,0 og 7,4. Det vil si omtrent nøytral reaksjon. Derimot tåler de dårlig et surt miljø. Hvis det er 44

Norsk Landbruk 11/10

produsert melkesyre i store nok mengder, eller det er tilsatt syre slik at pH-enen kommer raskt under den kritiske grensa på 4,2, er veksten av smørsyrebakteriene nesten fullstendig hemmet. Bakteriene går da over i sporeform og produserer ikke lenger smørsyre. Derfor er pH 4,2 satt som krav til en god surfôrkvalitet ved ensilering av gras, med et tørrstoffinnhold lavere enn 25 prosent. Den andre faktoren er at klostridiene foretrekker et fuktig miljø for å få sterk vekst. Hvis graset fortørkes før ensilering, begrenses veksten. Ved et tørrstoffinnhold på 30 prosent er veksten sterkt hemmet. Er tørrstoffprosenten over 40, stopper produksjonen av smørsyre fullstendig. Smørsyrebakteriene går da over i sporeform. Vær oppmerksom på at ved stor forurensning av graset med sporer av smørsyrebakterier under høsting,

kombinert med rask pH-senking og/eller høyt tørrstoffinnhold, kan surfôret fortsatt inneholde store mengder sporer, selv om surfôret er tilnærmet smørsyrefritt. RENERE MELKESYREGJÆRING

Fortørkes fôret, vil det lettest tilgjengelige vannet fordampe først. Selv om også de fleste melkesyrebakteriene blir hemmet i veksten når mengden lett tilgjengelig vann blir redusert, er smørsyrebakteriene mer ømtålige. Fortørking fører til redusert fermentering, men det fører også til en renere melkesyregjæring. Det foreligger et samspill mellom pH og tørrstoffinnhold i plantemassen når det gjelder effekten på mikrobepopulasjonen. Den pH-en som stopper veksten av ulike

mikroorganismer, er også avhengig av tørrstoffinnholdet i massen. Så selv om en pH på 4,2 regnes som en kritisk grense for direkte høstet surfôr, vil den kritiske grensen for vekst av smørsyrebakteriene variere med tørrstoffinnholdet (se tabell 1). Verdiene gir en god indikasjon på hvilke pHverdier som er nødvendige ved ulikt tørrstoffinnhold for å unngå smørsyreproduksjon. pH-verdiene kan oppnås enten ved naturlig melkesyrefermentering eller ved bruk av sure tilsettingsmidler.

God kvalitet: Ved ensilering i silo er det viktig å tilpasse kapasiteten på innkjøringsutstyret til pakkekapasiteten. Plansiloer uten tak bør ha plastfolie på sideveggene.

VALG AV ENSILERINGSMIDLER

Alle syrene som brukes i ensilering, har evne til å senke pHen, men i sterk varierende grad. Basert på syrenes spesifikke egenskaper kan teoretisk «syrevirkning» beregnes, som Norsk Landbruk 11/10

45


Dybde: Jordarbeiding og ved økende utviklingstrinn på graset, blir problematisk å pakke det relativt stive graset, samtidig som det blir mer arbeidskrevende å ete for kua. UNNGÅ UNDERDOSERING

Underdosering med tilsettingsmiddel kan resultere i en dårligere surfôrkvalitet enn hvis det er ensilert uten tilsetting. Ved bruk av syremidler vil en redusere all gjæring, også melkesyregjæringa, selv om det er smørsyregjæringa som blir mest hemmet. Bruk av en til to liter per tonn av et maursyreholdig middel der anbefalt dosering er fire liter, vil resultere i så sterk hemming av melkesyregjæring at det tar mange dager, kanskje uker, før pH-en kommer ned på et nivå som fullstendig hemmer smørsyregjæring. pH-en ligger imidlertid så høyt i denne perioden at smørsyresporene spirer, og det blir en oppformering av smørsyrebakteriene. Når pH-en endelig kommer ned mot 4,5 eller lavere, vil bakteriene igjen gå over i sporeform, og sporeinnholdet vil være høyt. Inneholder graset tilstrekkelige mengder sukker, kan ensilering uten tilsetting ha oppnådd en så rask melkesyregjæring at pH-en er senket tilstrekkelig etter to til tre dager, og dermed har oppformering av smørsyrebakteriene stoppet opp. Skal det brukes syreholdige tilsettingsmidler, må det benyttes i så store mengder at pH-en umiddelbart blir senket så lavt at ikke oppformering av smørsyrebakteriene eller produksjon av smørsyre finner sted.

Foto: Helle Cecilie Berger

Foto: Helle Cecilie Berger

vist i tabell 2. Maursyra er den mest effektive, mens propionsyra er mindre effektiv. Ensileringsmidler som inneholder propionsyre og/eller benzoesyre, kan bidra til å redusere problemene med mugg. Disse syrene har en spesiell evne til å hemme sopp, noe maursyre ikke har. Den mugghemmende virkningen er størst ved lav pH, og siden maursyre er mest effektiv i å senke pH, er en kombinasjon av disse syrene en fordel. Effekten mot mugg er imidlertid sterkt doseavhengig, og en må opp i rundt fire liter per tonn med «GrasAAT Plus» før en oppnår tilfredsstillende effekt. Dette midlet kan brukes i silo og rundballer, og gir tilfredsstillende effekt opp til et tørrstoffinnhold på 45 prosent. Ved økende dosering av maursyre vil gjæringsintensiteten på smørsyrebakteriene begrenses i økende grad. Ønskes det å dra full nytte av potensialet for økt fôropptak, bør syredoseringa opp på halvannen til to ganger vanlig anbefaling. Rundballesurfôr gjærer vanligvis ikke like kraftig som silosurfôr, og har som regel noe høyere innhold av restsukker. Det kan forventes full effekt av redusert gjæring og høyt fôropptak ved noe lavere syredosering enn til siloer. Når tørrstoffinnholdet kommer over 30 prosent, vil gjæringsintensiteten reduseres raskere. Innholdet av restsukker blir vanligvis ganske høyt, og behovet for ensileringsmidler for å unngå smørsyregjæring reduseres, sammenlignet med fuktig gras. Vær likevel oppmerksom på at det ved økende tørrstoffinnhold i surfôret,

Tabell 1 Kritiske pH-verdier for å unngå smørsyregjæring i surfôr med ulikt tørrstoffinnhold Tørrstoffinnhold, %

Kritisk pH for å oppnå smørsyrefritt surfôr

Tørrstoffinnhold, %

Kritisk pH for å oppnå smørsyrefritt surfôr

15

4,10

35

4,60

20

4,20

40

4,75

25

4,35

45

4,85

30

4,45

50

5,00

Kilde: Forelesningshefte «Sporefri melk»

Tabell 2 Syretilsetting (direkte pH-reduksjon hemmer ånding) Handelsnavn

Produsentens anbefaling, l/t

Virksomt stoff  (vekt %)

Dose, l/t som gir samme syreeffekt *)

Maursyre 85 %

3-5

85 % maursyre

3,0

Ensil 1

3-5

75 % maursyre

3,1

GrasAAT Lacto

3-5

73 % maursyre

3,3

Ensil Pluss  

3-5

54 % maursyre + 18 % propionsyre

3,7

GrasAAT Plus

3-5

58 % maursyre + 12 % propionsyre + 1,5 % bensoesyre

 3,7

Ensimax

3-5

21,3 % maursyre + 20,0 % eddiksyre

7,3

Beregningene er utført av Åshild Taksdal Randby, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Fersk kunnskap: For å få den ferskeste kunnskapen om de ulike silometodene og plastproduktene, foreslår Tinerådgiver Ingve Dubland at produsentene snakker med kollegaer som har god brukererfaring.

Riktig pakking: Ved ensilering i silo anbefaler rådgiver Lars Hoem i Tine at grovfôret legges i jevne sjikt og pakkes etter hvert.

Riktige ensileringsteknikker Lagersilo Ut fra kravet til pakking vil gropsiloer med tippkant få en sone med dårlig pakking der lass tippes til innkjøringshøyde. Ellers vil en plansilo og en stakksilo (lagt på bakken) gi like god silo om arbeidskvaliteten er den samme. Kjøring i siloen med skitne hjul er en kilde til problemer. Pressaftavrenning skal ikke føre til forurensing, og opplegg for oppsamling vil være aktuelt når fortørkinga ikke er til å stole på. Plast mot bakken hindrer også jordslag og gir bedre silokvalitet i bunnsjiktet på en stakksilo. Plansiloer uten tak bør ha plastfolie på sideveggene. Plastfolien gir mulighet for tildekking ved pause, men viktigst er lukking av siloen der tynn og føyelig folie legges over ferdig toppmasse fra vegg til vegg. Deretter brettes folie fra sideveggene innover toppflata. Oppå disse legges en tykkere plast eller presenning, før bildekk, matter, jord eller noe annet tungt legges oppå til tetting og beskyttelse mot vind. Nedbør vil bli ledet ut til sideveggene og dreneres ut uten å komme i berøring med silomassen. Ved ensilering i silo er det viktig å tilpasse kapasiteten på innkjøringsutstyret, i forhold til pakkekapasiteten. For stor innkjøringskapasitet kan resultere i at det ikke blir nok tid til å pakke hvert lag med grovfôr. Rådgiver Lars Hoem i Tine anbefaler at grovfôret legges i jevne sjikt og pakkes etter hvert. 46

Norsk Landbruk 11/10

Stakksiloer bør normalt ikke legges i høyder over halvannen meter, med tanke på veltefare og risikoen for at silomassen blir plastisk slik at sidene sklir ut. I plansiloen understreker rådgiver Ingve Dubland i Tine betydningen av å kjøre pakkemaskinen med nok gjentakelser, i tillegg til å bruke rett tyngde. For å få fôret pakket tett nok sammen før plastikken legges på, må spennet trykkes ut av graset. Rundballer Er svakt pakkete små siloer. Rask tetting kompenserer for svak pakking. Helst ser Dubland at rundballene tas av jordet med en gang de er presset. Etter et par dager faller ballene sammen, og plasten sitter ikke så stramt. Med flere slåtter vil det være behov for å fjerne rundballene. Med slappere plast er faren større for at det blir rifter, som slipper inn luft til fôret. Når ballene ikke er flyttet umiddelbart, og det er mulig å la ballene ligge, anbefaler Dubland at produsentene venter med å flytte ballene før de skal brukes. For å få pakket rundballene hardest mulig, foreslår Tinerådgiveren at produsenten kjører traktoren på høyt turtall på pressa og lavt gir på traktoren. Tilsetting av ensileringsmiddel gir kvalitetssikring, og der sporer er sannsynlig risiko, brukes gode midler mot disse. Tilsetting har vært et problem i forhold til å få fordelt ensileringsmiddelet i

massen. Jo nærmere pressekammeret tilsettinga foregår, jo mindre innblandet blir det. Kraftig pumpe og flere dyser med godt trykk på dusjen er nødvendig. Svenske forsøk viser at innpakkingsmetoden har stor betydning for tettheten mellom folielagene. Legges folien i seks lag totalt, og med 66 prosent overlapp mellom hver rotasjon, vil tettheten bli mer enn doblet. Dette er effektivt mot varmgang og mugg. Varmgang gir fuktighet, og fukt og varme favoriserer smørsyrebakteriene. For å sikre deg at plastdekket er lufttett, må du passe på at det legges på nok lag i rundballen. For å få den ferskeste kunnskapen om de forskjellige silometodene og plastproduktene, foreslår Dubland at gårdbrukere snakker med kollegaer som har god brukererfaring. – Jeg har stor tro på kunnskapsoverføring fra bonde til bonde. Det finnes mange forskjellige tilbydere på markedet, og mange er lokale. Det kan ennå være at rådgiverapparatet ikke har fanget opp all relevant informasjon om produktene, sier Tine-rådgiveren. Doseringsutstyr for tilsettingsmiddel På fôrhøstere med direktehøsting er innleggingskapasiteten så lav at LTI syreutstyr greier jobben godt nok. Dysa blir her montert frampå fôrhøsterens trakt der luftstrømmen går oppover. Det blir ei god forstøving og fordeling i grasmassen. På

dobbeltkutter og eksaktkutter er det også viktig å plassere dysa i veggen der vifta kaster oppover, for å få god forstøving og innblanding. Ved totrinnshøsting er innleggingskapasiteten ofte så stor at det blir stilt store krav til dosering av tilsettingsmiddel. Doseringsutstyret må da:  Ha stor nok kapasitet  Være enkelt å innstille og kalibrere  Være så brukervennlig at det alltid blir tilsatt middel når det går gras inn i utstyret  Ha dysene slik montert at:  strålen dekker hele strengens bredde hele tida  strålen trenger lengst mulig inn i massen  massen blir mikset etter tilsettinga, slik at middelet kan smitte videre over på blad og strå som i utgangspunktet har fått for lite  Holde høyt nok og hele tiden rett innstilt trykk  Ikke gi etterdrypp  Gi fin stråle straks etter innkobling  Være driftssikkert og slitesterkt  Det anbefales alle å bruke dyser Tilsetting og fordeling av ensileringsmiddel i rundballepresser og lessevogner er best så langt fram på grasstrengen som mulig. For å unngå at middel havner på bakken, kan man som en god metode nummer to plassere dysene bak pickup-en like foran innmatinga. Antallet dyser, dysestørrelsen og avstanden dem imellom avgjøres av grasstrengens

bredde og tykkelse, samt innmatingskapasiteten. Prinsippet er at alle blad og grasstrå skal bli behandlet. Når man skal finne rett dosering må en vite: Eksempel:  Hvor tung er rundballen (lasset)? 0,8 tonn.  Hvor lang tid tar det å lage en rundball (et lass)? 2 minutter.  Ønsket dosering per tonn? 5 l per tonn.

for den mengden i liter per minutt som det opereres med. Hvis det benyttes en dyse utenfor arbeidsområdet, vil det bli større avvik mellom indikert pumpet mengde og sann mengde. Det vil være usikkert om produsenten treffer rett dosering når en varierer turtallet på pumpa etter grasmengden.

Når produsenten vet dette, kan det regnes ut ønsket væskemengde per liter med formelen: (Ballevekt i tonn * ønsket dosering i liter per tonn)/ kjøretid i minutt. Brukes tallene i eksempelet, blir resultatet: (0,8 tonn * 5 liter per tonn)/2 minutt = 2 liter per minutt (for hele bommen med 2 dyser) Velg rett dysetype for ditt behov. Det er viktig å være nøye med å bruke en dyse som er beregnet

«Sporefri mjølk» som forelesningshefte Tine Rådgiving har laget et eget forelesningshefte: «Sporefri mjølk», i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving.

Norsk Landbruk 11/10

47


Slik hindrer du sporer i melka, del 3