Page 1

Erfaringer fra to nye omsorgssentre Spørreundersøkelse Bråta bo- og aktivitetssenter og Haram omsorgssenter.

Forfattere: Karin Høyland, Ruth Woods og Silje Strøm Solberg SINTEF BYGGFORSK, Arkitektur og Energi


Forord

Innhold

FORORD

2

SAMMENDRAG 4 Dette notatet sammenfatter resultatene fra en spørreundersøkelse om erfaringene med to nye omsorgssentre; Bråta bo- og aktivitetssenter og Haram omsorgssenter. De to sentrene er presentert i Norsk Form sin eksempelsamling ”Eldre i sentrum - bedre boliger for de nye gamle.” Eksemplene i heftet forsøker å belyse nye modeller for å integrere tilbud til eldre sentralt i bydelen/tettstedet. Oppdraget var å gjennomføre en spørreundersøkelse blant beboere, pårørende og ansatte. Vi har også vært på befaring ved de to stedene og intervjuet ansatte og noen beboere. Vi takker spesielt til ansatte og beboere ved disse to stedene som har brukt av sin tid til å bidra med nyttige tilbakemeldinger og erfaringer. Vi takker Norsk Form for oppdraget og samarbeidet. Datainnsamlingen er gjort vår 2012. Link til heftet: www.norskform.no/Temaer/Byutvikling/Publikasjoner/Bedreomsorgsboliger-for-de-nye-gamle/

1. INNLEDNING 6 1.1 Opplegg for evaluering av nye omsorgsboligbygg 6 1.2 Erfaringer fra undersøkelsen 9 2. 2.1 2.2 2.3 2.4

BRÅTA BO- OG AKTIVITETSSENTER 14 Beskrivelse av “Generasjonssenteret Bråta” 14 Spørreskjemaundersøkelse beboere 18 Spørreskjemaundersøkelse pårørende 20 Spørreskjemaundersøkelse ansatte 22

3. 3.1 3.2 3.3

HARAM OMSORGSSENTER 25 Beskrivelse av flerbrukshuset og omsorgssenteret 25 Spørreskjemaundersøkelse pårørende 31 Spørreskjemaundersøkelse ansatte 33

4. KONKLUSJON

36

5. REFERANSER

37

Trondheim, desember 2012

2

3


Sammendrag

Notatet beskriver resultatene av en evaluering av de fysiske omgivelsene ved to omsorgssentre. Evalueringen er gjort i form av en spørreskjemaundersøkelse hvor spørreskjema er sendt til beboere, pårørende og ansatte. Undersøkelsen er gjort i samarbeid med kommunene og omsorgssentrene. SINTEF Byggforsk har også vært på befaring i de to omsorgssentrene og gjennomført et begrenset antall intervjuer med beboere for å kunne danne et større bakgrunnsbilde av de fysiske og sosiale omgivelsene. De to omsorgssentrene som har deltatt i undersøkelsen er Bråta bo-og aktivitetssenter i Nedre Eiker kommune og Haram omsorgssenter i Haram kommune. Begge sentrene ble valgt ut fra Norsk Forms eksempelsamling. Spørreundersøkelsen har gitt interessante tilbakemeldinger om boform, boligkvalitet, omsorgsbehov og omgivelser. De aktuelle sentrene er valgt fordi de viser nye modeller for kobling mellom botilbud og senterfunksjoner. Vi mener tilbakemeldingene vi har fått, bekrefter, men samtidig nyanserer bildet som er presentert i eksempelsamlingen. I hovedtrekk er brukerne fornøyd med botilbudet. Nærhet til variert kulturtilbud og aktiviteter oppleves og vektlegges som en viktig bokvalitet både av beboere, pårørende og ansatte i begge prosjektene.

4

5


1. Innledning

1. Innledning De fysiske omgivelsers kvaliteter deles ofte inn i tre typer:

1.1 Opplegg for evaluering av nye omsorgsboligbygg

SINTEF har etter henvendelse fra Norsk Form bistått i å lage et opplegg for evaluering av omsorgsarenaer for eldre. Det ble lagt opp til en evaluering av de fysiske omgivelser sett fra pårørende, ansatte og beboeres perspektiv. SINTEF Byggforsk har i flere forskningsprosjekter drevet med denne typen forbildeevaluering og tror det er en nyttig modell for å finne fram til eksempler som kan fungere som forbilder (Høyland et al., 2003, Høyland and Ribe, 2005, Bogen and Høyland, 2006, Høyland, 1999) Vi vil samtidig påpeke at ut i fra en rekke forskningsarbeider vi har gjort, er kvaliteten ved de fysiske rammene avhengig av et godt samspill mellom driftsfilosofi og fysiske omgivelser som støtter denne. De fysiske omgivelsene skal legge til rette for folks hverdagsliv (men skaper dem ikke). De kan lage hinder eller legge til rette for sosiale møter, muligheten for å komme ut, eller pårørendes bistand etc. Vi ser det derfor som så godt som umulig å evaluere de fysiske rammenes vellykkethet uten samtidig å drøfte organisasjon og driftsfilosofi på anlegget. Dette er derfor kartlagt i de utvalgte prosjektene. Vår erfaringer er at dette gjøres best gjennom intervju med leder samt intervjuer med noen av ansatte for å kartlegge hvordan de faktisk driver tilbudet. For å avklare vinklinga i prosjektet ser vi det også som nyttig å presisere de ulike dimensjonene som omfattes av kvalitetsbegrepet knyttet til fysiske omgivelser. 6

Teknisk kvalitet som har fokus på bygningens egenskaper som klimaskjerm. Er det tett, gir det god luftkvalitet, nok isolasjon mot kulde eller gode lydforhold osv. Fokus ligger på den tekniske oppbygningen av konstruksjon, bygningselementer og tekniske installasjoner. Estetiske kvaliteter er det vi opplever med våre sanser. Det omhandler hva vi opplever når vi ser bygningen utenfra eller kommer inn i bygningen, som farger, lydmiljø utsikt etc. Hvordan vi tolker opplevelsen vil kunne være avhengig av våre egne eller felles referanser. Brukskvaliteter er kvaliteter som omhandler hvordan bygningen fungerer i forhold til det hverdagsliv som leves der. Det er viktig å drøfte hvordan de fysiske omgivelsene støtter den virksomheten som skal foregå der og videre hvordan omgivelsene støtter opp om de virksomhetsmålene som er satt for virksomheten. Denne undersøkelsen skal primært ha fokus på brukskvalitet og noe på estetisk kvalitet. Det er en utfordring å skille og forklare disse ulike aspektene slik at også informantene får en klarhet i disse ulike elementene.

OM Å MÅLE KVALITET All form for evaluering inneholder elementer av måling. Måling hviler i utgangspunktet på en skala, med nærmere definerte enheter. Denne skalaen mangler ved de mål som er definert i denne typen evalueringer. Antallet som opplever situasjonene som tilfredsstillende kan telles, men dette gir kun et veldig grovt bilde av virkeligheten. Det kan antas at de aller fleste som flytter inn i et nytt anlegg er tilfreds med de nye fysiske omgivelsene, i og med at de er nye og har god teknisk standard. Videre vil det kunne komme fram direkte hinder eller feil som terskler, eller tunge dører som gjør det vanskelig for brukerne å benytte. Slike evalueringer tar imidlertid sjelden opp i seg selve konseptet, planløsningen 7


1. Innledning

1. Innledning og lokaliseringen fordi det ofte er vanskelig å tenke seg at dette kan være annerledes. Dette er svært viktige faktorer som påvirker folks hverdagsliv. Det er mulig å måle disse vanskelige områdene. Dette kan gjøres ved opplisting av indikatorer som symboliserer god praksis, der evalueringen vil tydeliggjøre i hvilket omfang prosjektet lever opp til de enkelte indikatorene. Eksempler på slike indikatorer er hvor godt beboerne kjenner hverandre, hvor ofte de bruker senteret, eller hvilke egenskaper som er viktigst for dem. Å drøfte slike indikatorer kan danne grunnlag for evalueringen. KVALITETSKRITERIER I Norsk Forms eksempelsamling er det utarbeidet et sett kriterier i samarbeid noen utvalgte kommuner, disse anser man som kvalitetskriterier i fremtidens omsorgsboliger. Fokus er lagt på områdekvaliteter samt lokalisering og nærhet til service, eldresenter etc. Dette fordi man ser at livskvalitet i denne fasen også avhenger av andre faktorer enn de rent boligfunksjonelle. Denne evalueringen vil derfor ha sitt hovedfokus på lokalisering og hvilke andre tilbud som ligger i fysisk nærhet til anlegget. Det gjenstår likevel en rekke spørsmål knyttet til disse kriteriene: Hva oppleves som sentrumsnært? Hvor er det pulserende liv? Hvordan legge til rette for sosial kontakt? Hva slags aktiviteter føles attraktive for eldre som er relativt skrøpelige? Kvaliteten ved et bo- og tjenestetilbud handler om å møte nettopp beboergruppenes behov. Eldre er en stor og sammensatt gruppe med til dels varierende og motstridende behov. Det er derfor også en utfordring i å finne måter å definere beboergruppene som holder til der.

1.2 Erfaringer fra undersøkelsen Norsk Form har bestilt en evaluering av de fysiske omgivelser sett fra pårørende, ansatte og beboeres perspektiv. Evalueringen er gjort i form av en spørreskjemaundersøkelse og det er laget tre spørreskjema; ett til beboere, ett til ansatte og ett til pårørende ved to botilbud. Undersøkelsen er gjort i samarbeid med kommunene og omsorgssentrene. De har vært behjelpelig med å dele ut spørreskjemaet til beboere og ansatte, samt utsendelse av skjemaene til pårørende. SINTEF Byggforsk har også vært på befaring i de to omsorgssentrene og gjennomført et begrenset antall intervju med beboere for å danne et større bakgrunnsbilde av de fysiske og sosiale omgivelsene. SINTEF Byggforsk har samarbeidet med Sentio AS om gjennomføringen av spørreskjemaundersøkelsen. Etter dialog med omsorgssentrene ble det besluttet at spørreskjemaet skulle deles ut i papirformat fordi det er flere blant svargruppen som ikke bruker datamaskin til daglig. På Bråta ble det sendt ut 20 skjemaer til de ansatte, 15 til beboere og 100 til pårørende. Informantene fikk skjemaet i en konvolutt sammen med et informasjonsbrev og en konvolutt til retursendelse. Omsorgssenteret selv sørget før utdeling og innhenting av skjemaene. Underveis oppdaget de at det tok for langt tid å dele ut skjemaet til pårørende ved besøk på omsorgssenteret. Det ble dermed besluttet å sende skjemaet ut via post, men da hadde fristen for tilbakesendelse allerede gått ut. Dette var sannsynligvis en grunn til det lave svarnivået. På Haram ble det sendt ut 20 skjema til de ansatte, 10 til beboere og 50 til pårørende. Omsorgssenteret delte ut skjemaene til ansatte og beboere. Kommunen sendte ut skjemaet til pårørende via post. Alle skjemaene ble sendt tilbake til Sentio i ferdigfrankerte konvolutter som ble delt ut sammen med spørreskjemaet og informasjonsbrevet.

8

9


1. Innledning

1. Innledning Svar nivå fra spørreundersøkelsen er som følger:

BRÅTA:

HARAM:

Ansatte 13 Beboer 14 Pårørende 11

Ansatte 8 Beboer 3 Pårørende 8 0

5

10

15

0

5

10

15

VALG AV METODE Metodevalg påvirker resultater og funn. Norsk Form ønsket å ta i bruk en kvantitativ metode og valgte en spørreskjemaundersøkelse for å få objektivitet og bredde i svarene. TYPE UNDERSØKELSE Spørreskjemaundersøkelser, som i likhet med kvalitative intervjumetoder, er mye brukt i brukerundersøkelser, har sine fordeler og begrensninger. Det er mulig å få fram en del informasjon fra en stor gruppe via et spørreskjema og man får raskt informasjon om et spesifikt område. En spørreundersøkelse får et mer anonymt preg enn intervjumetoden, som også er mer tidkrevende. Informanten blir ikke så lett påvirket av hvem som spør og omgivelsene rundt. Ulempene er at det kan være utfordrende å fylle ut skjemaet. Vi lever i et samfunn som krever at vi fyller ut en god del skjemaer og motivasjonen for å svare på en spørreundersøkelse kan være begrenset. Man er dermed avhengig av at det er interesse for temaet og at det er gjort grundig motivasjonsarbeid ovenfor de som gjennomfører undersøkelsen.

10

SVARNIVÅ PÅ SPØRRESKJEMA Svarnivået fra spørreskjemaundersøkelsen og hvem vi fikk flest tilbakemeldinger fra er interessant, og er et resultat i seg selv. Svarnivået, særlig fra Haram, er lav. Det er flere mulige forklaringer på dette. En av målgruppene for undersøkelsen er eldre beboere i omsorgssentrene. Vi antok fra starten at det ville være vanskelig å få et stort antall informanter til å fylle ut skjemaet. Det er flere begrunnelser for dette, men helserelaterte årsaker er viktige. Det er ikke alle i denne brukergruppen som har den fysiske kapasiteten til å fylle ut et spørreskjema. Det er stor forskjell mellom antall tilbakemeldinger fra de 2 omsorgssentrene. På Bråta ble 15 skjemaer sendt ut til beboere og 14 ble fylt ut og returnert. Dette er en bra svarrespons. I Haram ble 10 skjemaer sendt ut og 3 ble fylt ut og returnert. Under halvparten fylte altså ut spørreskjemaet. SINTEF mener at dette skyldes forarbeidet og kontakt med ansatte ved omsorgssentrene. FORARBEID Bråta: Både SINTEF Byggforsk og Norsk Form var i direkte kontakt med Bråta bo-og aktivitetssenter. De ansatte ved Bråta hadde fått informasjon om hva spørreundersøkelsen handlet om og de hadde fått presentert prosjektet i nettverksmøter i regi av Norsk Form. Haram: Kontakt med Haram gikk i første omgang via sentral-administrasjonen i kommunen. De ansatte ved omsorgssenteret visste derfor veldig lite om prosjektet. Dette var uheldig, spesielt når gjennomføringen av spørreskjemaundersøkelsen var avhengig av deres innsats. De ansatte hadde i utgangspunktet ikke noe eierskap til prosjektet og deltagelsen i undersøkelsen var lav trolig på grunn av dette. SINTEF Byggforsk fikk etter hvert et godt kontaktnettverk i Haram, men prosjektet ville blitt enda bedre om vi fikk til dette tidligere. Forarbeidet til Norsk Form har vært avgjørende. Kontaktnettverket de skapte og informasjonen de laget om prosjektet var viktige redskap ved prosjektets oppstart. Ansatte ved omsorgssentrene i Haram og Bråta har en travel hverdag, deres interesse for prosjektet og tillit til prosjektledelsen har vært viktig. Spørreundersøkelser er alltid avhengig av tillit og interesse, men i denne sammenheng har dette vært enda viktigere fordi man er avhengig av at de ansatte fyller ut egne skjemaer og passer på at beboer fyller ut og leverer tilbake sine skjemaer. 11


1. Innledning

1. Innledning FUNN Spørreundersøkelsen har imidlertid gitt ryddig og interessant tilbakemelding om boform, boligkvalitet, omsorgsbehov og omgivelsene, til tross for en noe begrenset deltagelse. Vi mener at tilbakemeldingene vi har fått, har nyansert bildet som er presentert i Norsk Forms eksempelsamling. Undersøkelsen peker på nye spørsmål, og det er flere områder det kunne vært relevant å gå inn med en mer kvalitativ tilnærming, som for eksempel behovet for kulturtilbud. Beboerne ble spurt om de satt pris på kulturtilbudet ved de to omsorgssentrene. De fleste svarte ja, men det er uklart hva de definerer som et kulturtilbud. De to omsorgssentrene har ulike kulturtilbud, og mange av dem er ikke bare for beboere, som for eksempel kino, musikkarrangementer, kafé. Men det er også mulig at informantene refererer til sentrenes omsorg rettet direkte mot beboerne, for eksempel frokostklubb og dameklubb etc. Spørsmålet om kulturtilbudet forteller en del om omsorgssentrenes rolle i lokalsamfunnet og hvor viktig det er for beboere.

ANBEFALINGER Intervjuer i etterkant av spørreskjemaundersøkelsen ville skape en mer robust analyse av kvaliteter ved de to omsorgssentrene. Intervjuene ville kunnet utdype gråsonene i svarene fra spørreskjemaene. Befaring og intervju er brukt i forkant av spørreundersøkelsen og dette gir viktig bakgrunn for å forstå informasjon som har kommet fram gjennom spørreundersøkelsen. SINTEF Byggforsk ønsker å påpeke at det ligger utfordringer i å bruke spørreundersøkelse til personer som trenger omfattende omsorg. Erfaringsmessig kan en samtale med beboer være lettere å få til. Ved utsending av spørreskjema kan man regne med at de ”friskeste” av beboerne svarer. Dette er en begrensning som det må tas hensyn til. Spørsmålene til pårørende og ansatte har derfor blitt supplert med hva de tror er viktig for beboeren. Indirekte informasjon kan aldri erstatte direkte informasjon fra beboeren, men vil være et nyttig supplement.

For å beskrive et ideelt prosjekt anbefaler vi derfor en tretrinns kumulativ undersøkelse: 1. Befaring og intervju i forkant av spørreskjemaundersøkelsen. 2. Gjennomføre spørreundersøkelsen. 3. Gjennomføre kvalitative intervju på bakgrunn av et utvalg interessante funn.

12

13


2. Bråta bo- og aktivitetssenter

2.1 Beskrivelse av “Generasjonssenteret Bråta”

VENSTRE: Bråta bo- og aktivitetssenter, hovedinngang. HØYRE: Oversiktskart over Bråta bo- og aktivitetssenter.

14

Bråta bo- og aktivitetssenter kaller seg selv et generasjonssenter. De arbeider med en overordnet filosofi om “livskvalitet og egen mestring”. Senteret er nærmeste nabo til Veiavangen Ungdomsskole og hvert storefri fylles kaféen på Bråta med liv og røre av sultne skoleungdom. De har samarbeidet tett med ungdomsskolen med tanke på utplassering og arbeidserfaring, noe som har resultert i at flere elever har valgt helsearbeideryrket. Bråta har også gitt et tilbud om et arbeidsopplegg for skoleelever. Arbeidsoppgavene består for eksempel i å gi dataopplæring til beboerne. Å delta i oppgaver på Bråta er en del av undervisningen på skolen. Dette har gitt gode resultater.

2. Bråta bo- og aktivitetssenter NATURLIG MØTESTED Bråta er bygget opp som et tun med tanke på å dra lokalbefolkningen inn på senteret og skape et naturlig møtested i lokalsamfunnet. Blekkspruten svømmehall er privatdrevet, og tilbyr 90 svømmekurs i uka for både unge og gamle. Spesielt babysvømmingen er populær, og det kommer foreldre og barn langveis fra for å svømme ved Bråta. Også Bråta fysioterapi, Bråta Hårstudio og Bråta Fotklinikk er private leietagere som gir ekstra inntekt til driften, og som tilbyr tjenester til både beboere og lokalbefolkningen. Kaféen er drevet av kommunen, og var et yndet sted å spise middag, mens de hadde hjemmelaget mat. Middagskundene har nesten forsvunnet etter at de gikk over til halvfabrikert mat. Tjenesteleder ved Bråta ønsker den hjemmelagede maten tilbake, som i kombinasjon med utvidet åpningstid kunne gi et bedre middagstilbud for pårørende eller svømmere. KULTUR OG OMSORG GÅR HÅND I HÅND Ved å ha kulturtilbudet så tett tilknyttet omsorgssenteret gir det bedre fokus på direkte helserelaterte arbeidsoppgaver for helsearbeiderne på institusjonen. Kulturkonsulenten på Bråta er konsulent for hele Nedre Eiker kommune, men hun er glad for å ha kontor på Bråta. Hennes oppgave er å arrangere kulturtilbud ved kommunens ulike institusjoner. Tjenesteleder og aktivitetskonsulenten gir uttrykk for at de stortrives i jobbene sine, de forteller at jobben er blitt en livsstil hvor de opplever å kunne glede andre litt hver dag. De arbeider med livsglede for brukerne, og påpeker viktigheten av å arrangere kulturarrangementer som beboerne vil ha. Kulturkonsulenten driver Jaktbua, som holder kveldsåpen pub med skjenkebevilgning siste onsdag hver måned for interesserte beboere, frivillige og innbyggere i voksen alder. Her er det fokus på dans til levende musikk, servering ved bordene, pølser i pausen og god stemning. I tillegg til ukentlige arrangementer i regi av Den kulturelle spaserstokken, har de i løpet av året egne aktiviteter; som hår- og frisørdag, sommer- og julemarkeder, karneval med tryllekunstnere, bolleservering, 17. mai-feiring, offisiell julegrantenning, Luciafeiring, gudstjenester og ukentlig trim for de eldre med ungdomsskoleelevene fra Veiavangen Ungdomsskole. De prøver å teste ut forskjellige aktiviteter, og et populært arrangement har vært Wii-bowling i regi av elevene. 15


2. Bråta bo- og aktivitetssenter

2. Bråta bo- og aktivitetssenter DE ANSATTE I FOKUS Tjenesteleder gir uttrykk for at det ikke er noe problem å få søkere til helsefagstillingene ved senteret. De forsøker også å ha fokus på arbeidsmiljøet blant de ansatte. I 2011 innførte de 1 time fri hver onsdag midt på dagen, for å slappe av, gå en tur i nærområdet eller ta seg en svømmeøkt. Noen ansatte er flinke til å ta seg denne timen fri, mens andre trenger en påminning. De ansatte fremhever nærhet til kulturtilbudene og den fine takterrassen de har i 2. etasje som det absolutt mest vellykkede med senteret.

Svømmehallen brukes bl.a. til babysvømming

”Du sier du ikke ser noe, men jeg tror ikke noe på deg!” Kommentar fra Per på 75 til sin motspiller på 103 år som gjentatte ganger får strike i Wii-bowling 16

FRIVILLIGHET PÅ BRÅTA Bråta samarbeider med flere frivillige organisasjoner og foreninger som for eksempel Lions og Rotary, men påpeker at det er veldig vanskelig å skaffe folk til frivillig arbeid utenom lag og foreninger. Kiosken på Bråta er bemannet av frivillige, og overskuddet fra salget går til aktivitetssenteret. Overskuddet fra Jaktbua går over til neste års budsjett. Bråta opererer uten kulturelt driftsbudsjett, da de flere år på rad har gått med overskudd fra arrangementer i kombinasjon med loddsalg og salg fra Jaktbua og kiosken. Aktivitetskonsulenten liker å finne ulike måter å finansiere arrangementene med og uttrykker at ”det skal være butikk i det også!”

Takterrassen er et atrium, som om sommeren blir mye brukt, de mener det er godt for beboerne å oppleve sola og varmen. Den blir flittig brukt til både grilling, sommerfester og soling. Lyse og luftige rom og brede ganger gjør det enkelt for de eldre å ta seg fram på egenhånd. Innendørs oppfatter de ansatte at like møbler og lyse farger dessverre gir Bråta litt mye institusjonspreg.

Beboerne har god tilgang til uteareal og takterasse.

17


2. Bråta bo- og aktivitetssenter

2.2 Spørreskjemaundersøkelse beboere Resultatet fra undersøkelsen bekrefter inntrykket ved befaringen, at beboerne opplever tilfredshet med tilbudet. De aller fleste beboerne har krysset av på påstanden om at ”dette er et godt sted å bo slik situasjonen min er nå”. De svarer også at de opplever at de får den hjelpen de trenger. De fleste oppgir også at de får hjelp av slekt og venner. Bare to krysser av for at de ikke får noe hjelp av slekt/venner. På spørsmål om hvorfor de flyttet til senteret svarer de fleste at de ikke valgte det, men at det var dette botilbudet de fikk. Det er også viktig å merke seg at nesten halvparten oppgir at det at de var mye alene var en viktig årsak til at de flyttet hit. Botilbudet på Bråta oppleves som et trygt sted å bo. Dette begrunnes først og fremst med at ansatte passer på og er tilstede hele døgnet, men en del krysser også av på at det er trygt at senteret ligger i et rolig boområde. 10 av de 13 svarer at de nesten daglig treffer de andre beboerne, noe som indikerer at de anser at det sosiale miljøet har stor betydning for innholdet i deres hverdagsliv.

2. Bråta bo- og aktivitetssenter

”Det er sosialt å bo så nære Bråta, jeg kan bare ta meg en tur inn når det passer meg!” Anne (91), beboer, har en liten omsorgsbolig tilknyttet Bråta bo- og aktivitetssenter. Hun går på dagsenteret på Bråta 2-3 ganger i uken, og skryter av de deilige frokostene der. Marit har bodd på Bråta siden 2006 og trives veldig godt. Hun har begge døtrene sine i nogenlunde nærhet, og de stikker innom en gang i uken. Hun deltar på dans en gang i måneden og går gjerne på de konsertene og arrangementene som arrangeres. Forrige uke var GT Sara på besøk, ei eldre dame som reiser rundt og synger og har stand-up show. “Festlig dame”, uttrykker Anne. Da var det fullt hus på Torget på Bråta, stedet der alle små og store arrangementer holdes. Anne var hjemmeværende med barna i sin tid, og stelte mye i hagen hvor de hadde både grønnsaker, frukttrær og bærbusker. Hun er veldig glad i håndarbeid, og har vevd, heklet og sydd mye i sitt liv. Ettersom synet har blitt dårligere har hun ikke lenger mulighet til å holde på med dette, noe hun savner. Hun savner også å gå på ski og ta turer på hytta. Hun bruker å gå litt turer ute om sommeren, men det blir ikke helt det samme. Det er sosialt å bo så nære Bråta, sier hun, jeg kan bare ta meg en tur inn når det passer meg!

Over halvparten av beboerne svarer at de deltar på felles aktiviteter en gang i uka eller oftere. Hva de liker best fordeler seg likt mellom konserter og mer uformelle aktiviteter som å besøke kaféen. Av årsaker til at de oppsøker aktiviteter på senteret forklarer de at det først og fremst er tungvindt og slitsomt å dra andre steder. De oppgir at de lett blir slitne og ikke orker å dra til steder langt unna lengre. Bare én svarer at hun ikke oppsøker senteret fordi hun heller drar til sentrum/byen. 8 av 11 svarer at det er en viktig kvalitet at andre enn de som bor i omsorgsboligene bruker senteret og at dette gjør det mer attraktivt å være der. 18

19


2. Bråta bo- og aktivitetssenter 2.3 Spørreskjemaundersøkelse pårørende 11 personer har svart på spørreskjemaet for de pårørende, hvorav samtlige er barn av beboerne. Altså har ingen ektefeller svart. 10 personer svarer at de er på besøk ca. en gang i uka. De er der gjerne 1-3 timer, og er da fortrinnsvis inne i leiligheten hos beboeren. Der lager de kaffe, prater og ser på TV. Mange opplever at boligen er godt tilrettelagt for besøk, og at dette bidrar til å gjøre det attraktivt å være der. De mener den viktigste kvaliteten for dem som pårørende er at boligen er stor nok slik at de kan være inne hos beboeren. De fleste svarer også at de opplever at botilbudet er godt tilpasset beboernes behov. Noen få mener det kunne vært lagt enda bedre tilrette for flere aktivitetstilbud. At boligen er praktisk trekkes fram som den viktigste kvaliteten ved boligene, men mange har også krysset av for at nærheten til de fine utearealene er viktig. Også pårørende er opptatt av det sosiale miljøet. De svarer at de har inntrykk av at beboerne kjenner hverandre godt, og at de treffes i fellesarealene. Den viktigste årsaken til at dette skjer mener de er at personale tar initiativ til aktiviteter, felles måltider etc.

2. Bråta bo- og aktivitetssenter Kommentarer fra de pårørende skrevet på svarark: Jeg opplever at min mor setter stor pris på de ulike aktivitetene og tilbudene som frisør og fysioterapeut på senteret. Det er flott at personalet setter i gang, f. eks damenes aften, kino o.l. Det er flott med blomstene og å kunne sitte ute på terrassen. Beboer er avhengig av rullestol og jeg skulle ønske omsorgsboligen var tettere knytta til aktivitetssenter ved å slippe å gå ut for å komme dit. Personalet kunne i større grad samle/aktivere beboere til felles hygge som å trille/gå tur med dem. Beboer flyttet til sykehjemmet i sommer pga dårlig helse og behov for tettere oppfølging. Det er gode omsorgsboliger og dagsenter gjør en flott jobb. Tjenestetilbudet er stort sett tilfredsstillende. . Min far har bodd på Bråta i 6 år. Han trives godt, men sliter med kommunikasjonsproblemer overfor de ansatte. Det legges for lite vekt på hva han har behov for mot det han får i dag. Småting i hverdagen kunne vært tilpasset mye bedre.

Utsagn om bo- og tjenestetilbudet respondentene er enige i, i prioritert rekkefølge: 1. Jeg opplever omsorgsboligen og det omsorgstilbudet som gis, som et godt tilbud. 2. Jeg opplever at beboerne betrakter boligen som sitt hjem, og at dette er viktig. 3. Det er viktig at boligen er lokalisert i nærheten av tilbud som kafeteria, frisør, bibliotek osv. 4. De aller fleste svarene gir uttrykk for at pårørende mener beboeren har et godt tilbud. 20

21


2. Bråta bo- og aktivitetssenter

2.4 Spørreskjemaundersøkelse ansatte På Bråta er det flest helsefagarbeidere som har svart på undersøkelsen. Omtrent halvparten har tidligere jobbet på sykehjem og halvparten i hjemmetjenesten. De aller fleste jobber i omsorgsboligene og beskriver et bredt spekter av aktiviteter som er deres arbeidsoppgaver. Det omfatter deltagelse i matlaging, tilretteleggelse for aktiviteter, turgåing og generell hjelp og omsorg. En viktig kvalitet ved boligenes beliggenhet er nærheten til aktivitetesenteret og at det finnes faste ansatte i nærheten. Ca. to tredjedeler av de ansatte opplever at omsorgsboligtilbudet er sosialt stimulerende, mens en tredjedel mener at tilbudet ”i liten grad” bidrar til dette. De svarer likevel at de tror de aller fleste beboerne opplever Bråta som et godt sted å bo. De ansatte har imidlertid mye å utsette på den praktiske utformingen av boligene. De mener at boligene er upraktiske og lite funksjonelle. De fleste mener de både er dårlig tilrettelagt sett i lys av rullestolbrukeres behov, med hensyn til svaksynte, hørselshemmede og med hensyn til personer med demens. 8 av 12 mener at boligene i liten eller svært liten grad er tilrettelagt for personer med omfattende behov for pleie og hjelp. Areal til oppbevaring og bruk av hjelpemidler er i svært liten grad vektlagt.

2. Bråta bo- og aktivitetssenter AKTIVITETSSENTERET Også de ansatte mener aktivitetssenteret er en viktig del av tilbudet. De fleste svarer at det er et viktig tilbud for hjemmeboende eldre. Ansatte tror det i stor grad er med på å skape innhold i hverdagen for beboerne i omsorgsboligene. Det kommer også frem at de fleste som bor på Bråta trenger hjelp for å kunne delta. De fleste anslår likevel at det bare er litt under halvparten som tar del i aktivitetene på senteret. Flere deltar på samlinger og aktiviteter som foregår nær boligene. Også ansatte mener at andre som besøker senteret gjør det mer attraktivt å være på aktivitetssenteret. UTEAREAL Ansatte mener utearealene er viktige. Mange ser det også som en del av sin jobb å gå tur med beboerne og påpeker utover det at sansehagene og beliggenheten i nærområdet er viktige kvaliteter. De ansatte anslår at beboerne er mest ute når det er godvær om sommeren, men at noen også er ute nesten daglig hele året. Når ansatte skal nevne tre ting som er vesentlig for beliggenheten ved et slikt botilbud er det flest som krysser av for nært aktivitetssenter, de to andre dimensjonene som er viktig er friluftsområde/grøntområde og det å kunne bli boende i sitt nærmiljø. Bare én svarer at beliggenhet ikke er viktig.

ARBEIDSMILJØ De fleste ansatte som har svart mener at beboernes trivsel er viktig for at de trives på jobb. 8 av 13 sier de i ”stor grad” trives og 4 av 13 svarer at de trives i ”svært stor grad”. De opplever å kunne gi et godt tilbud, men flere oppgir også at de føler de har for liten tid til hver enkelt. 22

23


2. Bråta bo- og aktivitetssenter Kommentarer fra de ansatte skrevet på svarark:

3. Haram omsorgssenter

Utformingen er god, men det er behov for større arealer i rommene og gangene. Det er mange rullatorer så det blir for liten plass. Det burde vært to stuer og større fellesareal generelt. Det er for smale dører og for små bad. Det er lite egnet til å bruke heis o.l. på badet. Rommene er ikke tilrettelagt for hjelpemidler, de er for trange. Leilighetene er små. Det er vanskelig å få brukere av heis inn på badet. Smale dører gjør at de ansatte ikke får inn/ut senger uten å snu dem på høykant. Personalet har ikke pauserom Korridorene er så trange at to rullestoler ikke kommer forbi hverandre. Kjøkkenet er for smalt mens bad og soverom for små. Det er behov for felles vaskerom og skyllerom. Det mangler håndvask for personalet.

24

3.1 Beskrivelse av flerbrukshuset og omsorgssenteret Haram omsorgssenter ligger i de to øverste etasjene i et flerbrukshus med butikker, kino, kulturhus, ungdomsarena med aktiviteter og parkeringsanlegg. Omsorgssenteret og sykehjemmet ligger i 6. og 7. etasje. Næringsarealet er i 5. etasje, de 24 omsorgsboligene i 2. og 4. etasje, og Ingebrigt Davik-huset i 1.–3. etasje. Sentralt plassert i bygget er en felles trappe- og heisforbindelse. I samarbeid med kulturkaféen og frivillige aktører har dagsenteret et åpent tilbud fire dager i uken. Dagtilbudet tildeles enkeltpersoner ved behov et par dager i uken. Omsorgsboligene er leiligheter på ca. 50 m2 som inneholder stue med åpen kjøkkenløsning, bad, soverom og veranda. Boligene har ingen bemanning, men nærhet og forbindelse til hjemmebasert omsorg og omsorgssenteret. Kulturhuset, Ingebrigt Davik-huset, omfatter storsal med plass til 325 personer i uttrekkbart amfi, kinosal med 101 plasser og ungdomsfritidsordningen UFO. I tillegg er det et kombinert lobby-/ konferanseareal med plass til ca 60 personer i tilknytning til kjøkken/ grøntrom. Næringsarealet på ca 2500 m2 med dagligvare, jernvare, frisør, eldresenter, hårpleie, produksjonskjøkken og kafé, ligger i tilknytning til hovedankomsten for omsorgssenteret og kulturhuset. 25


3. Haram omsorgssenter

3. Haram omsorgssenter ERFARINGER MED BYGGET

Tilbakemelding om hverdagen i anlegget fra både beboere og ansatte ved Haram omsorgssenter var hovedsakelig positivt. Alle ga uttrykk for at de trivdes og at det var bra å ha et slik senter. Det var ingen av personene vi møtte under befaringen som savnet det gamle sykehjemmet. Spesielt de ansatte i hjemmetjenesten hadde fått en mye lettere hverdag, fordi flere av kommunens eldre var plassert under ett tak. Ansatte på sykehjemmet var mer kritiske, fordi de nå jobber i et mye større bygg, det var få møteplasser for de ansatte. De opplevde imidlertid at det var lettere å kommunisere mellom sykehjemstilbud og hjemmetjeneste, fordi alle nå var samlet i ett bygg. Dette opplevdes som nyttig når en beboer må flytte mellom kommunens ulike tilbud.

FELLES UTEAREAL Omsorgssenteret er i liten grad lagt til rette med gode uteareal. Det som fins er vanskelig tilgjengelig og lite attraktivt. Det er ingen sansehage eller skjermet hage for demente. Omsorgssenteret med kulturhus og butikker er lett tilgjengelig fra Storgata, hovedgata i Brattvåg. Med unntak av parkeringsplasser er det ingen opparbeidete uteareal som hører til selve senteret. Et grønnere uteområde på sørsiden av bygget ville trolig vært positivt for både beboere og kunder til butikkene og kulturhuset. Det finnes noen få benker helt inntil veggen på sørsiden. Omsorgsboligene har hver sin veranda på nordsiden, men de har ingen felles møteplasser utendørs. Det er en fantastisk utsikt mot nord, men en pårørende fortalte at det var for værhardt og for mye vind til å sitte der.

En samtale utenfor senteret.

Kulturhuset, Ingebrigt Davik-huset

26

Verandaer til omsorgsboliger

Fasade mot nord

27


3. Haram omsorgssenter Salg av blomster

3. Haram omsorgssenter FELLESAREAL OG MØTEPLASSER INNE Inne oppleves planløsningen som noe forvirrende. Det oppleves som uklart hvilken etasje man oppholder seg på, noe som gjør det vanskelig å orientere seg. Heisene fungerer bra og inne i heisen er det tydelig hvilken etasje man er i eller skal til. Flere beboere fortalte at de følte seg utrygge når de brukte heisen. Dette var delvis på grunn av at de var ikke vant med å bruke heis og delvis på grunn av at dårlig helse gjorde dem generelt utrygge. Det var få felles møteplasser knyttet til omsorgsboligene. Det var noen sitteplasser i enden av gangene og en av beboerne fortalte at det var populært å treffe andre og å ha uformelle møter her. Beboerne var ellers lite på besøk i leilighetene til hverandre. Det var først og fremst i frokostklubben (hver morgen) og til andre organiserte tiltak at beboerne møtte hverandre (ca. en gang i uken). Uformelle møteplasser utenfor leilighetene er derfor viktig. Vårt inntrykk var at de uformelle møteplassene ved Haram omsorgssenter virket litt tilfeldig plassert og var lite innbydende.

INTERIØR Gangene mellom omsorgsboligene oppleves som monotone. Veggene var malt hvite og gulvene lyse gule i alle etasjer. Dette virket forvirrende for en som var ukjent i bygget. Beboerne klaget ikke over orienterbarheten. De hadde blitt vant til hvor ting var og hvor de skulle gå. Dagslys og belysingen i gangene fungerte bra. Søppelkonteinerne var plassert utenfor senteret. Beboerne som ble intervjuet fortalte at dette var tungvint. Dørene var vanskelig å håndtere sammen med søppelet.

Venstre: Gangene til omsorgsboligene

Høyre: Fryseboks med potteplanter i gangene

Kaféen i Haramsenteret

28

29


3. Haram omsorgssenter

3. Haram omsorgssenter

SERVICETILBUD De eldre som bor på omsorgssenteret er lite utenfor senteret, men de benytter tilbudene i bygget, for eksempel butikken og i noen grad kulturhuset. Boligtilbudet fungerer godt med støtte fra familie og ansatte. Flere var avhengig av at familien handlet mat for dem selv om de ikke trengte å gå ut for å handle, men dette varierte avhengig av opplevd trygghet og sykdomsbilde. Kaféen er et populært treffsted både for beboere og andre. Det er flere av beboere som spiser middag jevnlig her. Der er det lett å treffe kjentfolk fordi dagligvarebutikken og kaféen ligger tett inntil hverandre og det ikke finnes andre kaféer eller matvarebutikker i Brattvåg sentrum. Ansatte ved senteret påpekte at ”drop-in” effekten var god. De opplever at det er flere besøkende til det nye senteret, enn det var til det gamle sykehjemmet selv om det også lå i Brattvåg. Omsorgssenteret ligger midt i Storgata, som er hovedgata i Brattvåg.

En beboer på handletur

UTFORDRINGER VED SAMLOKALISERING En ulempe med sammenslåingen av næring, handel, omsorgssenter og kulturhus er at de har en felles inngang for varelevering. Dette er uheldig for henting og levering med ambulanse, også når en beboer skal begraves. Det er heller ingen lås på heisene eller i trappene til omsorgsboligene. Dette har ført til at det har vært en del uønskede folk i gangene.

3.2 Spørreskjemaundersøkelse pårørende De pårørende svarer at beboerne flyttet til botilbudet først og fremst på grunn av behovet for hjelp. De sier at det viktigste er at boligen er stor nok til at de kan være inne hos beboerne. Det nest viktigste er at boligen er sentralt plassert. Beliggenheten gjør det lett og attraktivt å komme på besøk. Pårørende krysser også av for at det er viktig at omsorgsboligene er lokalisert i nærheten av tilbud som kafeteria, frisør, bibliotek osv. Alle unntatt én svarer at de hjelper til med betaling av regninger, handling etc. Halvparten svarer at ”Ja, pleie- og omsorgstilbudet virker tilstrekkelig”. Mens noen har ønsker om mer aktivitet. Nesten samtlige har krysset av på ”Ja, boligtilbudet er totalt sett godt tilpasset beboerens behov”, og ingen etterspør heller sykehjemsplass. Pårørende foretrekker å være inne i boligen. Ca. 3/4 svarer at ”Han/hun deltar på aktiviteter på senteret nesten daglig” eller ”Han/hun deltar på aktiviteter på senteret av og til”. Pårørende svarer at de tror at det sosiale miljøet har stor betydning for trivselen. Og de aller fleste krysser av for ”Jeg opplever omsorgsboligen og det omsorgstilbudet som gis, som et godt tilbud.” På spørsmålet, ”Synes du beboeren totalt sett har fått en bedre bo- og livssituasjon i sin omsorgsbolig/sykehjemsplass enn han/hun hadde forut for flyttingen?” svarer alle foruten én bekreftende på dette.

30

Felles varelevering og utlevering

31


3. Haram omsorgssenter

Kommentarer fra de pårørende skrevet på svarark: Jeg opplever at min mor setter stor pris på at det er ulike tilbud og aktiviteter som frisør, fysioterapeut og kafé tilgjengelig på senteret. Det er flott at personalet setter i gang, for eksempel damenes aften, kino o.l. Den sentrale plasseringen er ideell for pårørende og andre besøkende. Også ideelt for de som bor i omsorgsboligene. De lange korridorene på sykehjemmet er et negativt element. Aktivitetsnivået er ikke fullt så bra, hun blir sittende for mye på rommet aleine. Det er for få ansatte, de ser helst at vi pårørende tar over aktiviteter, men vi er i arbeid.

3. Haram omsorgssenter 3.3 Spørreskjemaundersøkelse ansatte De fleste ansatte som har svart er sykepleiere, de fleste er ansatt på rehabiliteringsenheten, noe som trolig påvirker svarene. De ansatte er trolig mest skeptisk til målsettingen om å bo i egen bolig. På spørsmål om i hvilken grad det er viktig for beboeren å bo i egen bolig svarer halvparten at dette bare i liten grad er viktig. De fleste mener at lokaliseringen sentralt i bydelen og at det finnes aktivitetssenter i nærheten bidrar til et sosialt stimulerende miljø. 5 av 8 svarer at ulempene med boligløsningene er at beboerne blir værende mye alene i sin bolig. Samtlige svarer at utformingen av omsorgssenteret er godt tilrettelagt for å lette arbeid med beboere som har omfattende pleie- og omsorgsbehov. De ansatte anslår at omtrent halvparten av beboerne sjelden deltar i aktiviteter på senteret, og resten gjør det aldri. Det må her understrekes at mange av de ansatte jobbet i sykehjemsdelen. På spørsmålet ”I hvilken grad tror du at aktiviteter på senteret et viktig forebyggende tiltak for andre eldre som bor ’hjemme’ i nærområdet?”, svarer de ansatte at dette trolig er svært viktig for mange. Av samtaler med beboere fikk vi også inntrykk av at noen opplevde det som positivt at de kunne oppsøke aktiviteter selv om de ofte følte seg litt for slitne til å delta. Ansatte svarer at de fleste beboerne må ha hjelp av personale for å delta i felles arrangementer. Samtlige svarer at det å ha en rehabiliteringsenhet i samme bygg er kjempeviktig! De krysser videre av for at det er viktig at det er andre der, og at dette gjør det mer attraktivt å bo der. På spørsmål om hva de som ansatte opplever at de er spesielt gode til, krysser de fleste av på at ”de er spesielt gode til å ta utgangspunkt i den enkeltes ønsker og behov”. Og ”spesielt gode til å ivareta medisinsk pleie og gi omsorg”.

32

33


3. Haram omsorgssenter Kommentarer fra de ansatte skrevet på svarark: Godt arbeidsmiljø, dyktige kollegaer som er endringsvillige og takhøyde for å prøve nye ting. Avdelingsleder med store kunnskapsmangler og heilt uten visjon, engasjement og oppleves veldig lite interessert i økonomi og forvaltning. Vi har ofte mykje dårlege/terminale pasienter og pasienter som kjem rett frå sjukhus til vår avdeling og har pleie- og omsorgsbehov.

På det åpne spørsmålet “hva er bra?” svarte de ansatte:

3. Haram omsorgssenter På det åpne spørsmålet “hva er dårlig?” svarte de ansatte: Bada er for små, spesielt når det må takast i bruk hjelpemiddel som heis o.l. Det er ikke tilpasset for rullestolbrukere. Det er lite universelt utforma det fins dører utan døråpnar og det er dørstokkar ut av hovuddøra. Det er for smale dører. Det blir for liten plass her. Brukerne er stort sett eldre og dårligere fysisk enn de oppegående og demente brukerne dette stedet ble bygget for. Det burde vært to stuer og større fellesareal generelt. Det burde vært et fellesbad med badekar, i tillegg til egne bad. Balkongene mangler vern for vind og regn.

Bra med egne rom med bad. Positivt med felles måltider. Pasientene har store enerom. Sjukeheimen er i same bygg som kafé, butikk, frisør, dagsenter, kulturhuset. Beboerne kan lett delta på for eksempel kino, konserter osv.

Det er for få heiser, beboerne står ofte og venter på heis frå f.eks. dagsenter eller kafébesøk. Det viktigste: skulle vore egen heis for omsorgssenteret! Det er ikkje mulig å overstyre heisa, for ambulanse når vi skal flytte avdøde til bårerom. Da må vi kjøre heis frå 7 til 1 etg. Personalet har ikke pauserom og heller ikke tilgang til dusj på arbeidsplassen. Lite lagerplass. Det er for få møterom.

34

35


4. Konklusjon De ansatte mener at senter med åpne tilbud er et viktig forebyggende tiltak for eldre som ikke bor på senteret. Det at det er andre enn de som bor ved senteret som benytter seg av kulturtilbudet, bidrar til å gjøre det

5. Referanser BOGEN, H. & HØYLAND, K. 2006. Egen bolig - også når helsa svikter?: evaluering av nye omsorgsboliger for hjelpetrengende eldre, Trondheim, SINTEF byggforsk.

mer attraktivt også for beboere som bor på senteret. Næring og handel i samme bygg oppleves som en kvalitet både for beboere og pårørende. Kafé, butikk og boliger for eldre er en god kombinasjon. Kaféen blir flittig brukt av hele befolkningen, spesielt på et så lite sted som Brattvåg. Det er viktig at boligen er romslig og praktisk og at den er stor nok til at man som pårørende kan være på besøk inne i boligen. Pårørende er ofte på besøk og bidrar med ulik støtte.

HØYLAND, K. 1999. Morgendagens sykehjem?: forprosjekt/ artikkelsamling, Trondheim, SINTEF, Bygg og miljøteknikk, Arkitektur og byggteknikk. HØYLAND, K., DENIZOU, K. & CHRISTOPHERSEN, J. 2003. Fellesarealer i omsorgsboliger og sykehjem, Oslo, Norges byggforskningsinstitutt. HØYLAND, K. & RIBE, Å. 2005. Gode boligtilbud: også når helsen svikter. Oslo: Gyldendal akademisk.

Tilrettelagte turstier og uteareal oppleves som en viktig kvalitet. Eksemplet på Haram viser at sentrumsnærhet kan komme i konflikt med krav til tilrettelagte og skjermede uteareal. Mange etasjer, skepsis mot heis, samt lite attraktive uteareal gjør at beboerne er mindre ute. Dette blir spesielt tydelig når en sammenligner med Bråta hvor utearealene er spesielt godt tilrettelagt. Her blir nettop muligheter for uteliv trukket fram som en viktig kvalitet. Eksemplene viser at samlokalisering av omsorgsboliger og sykehjem letter samarbeidet mellom de ulike tjenestetilbudene. Dette er relativt nye bygg, men de oppleves likevel å ha vesentlige mangler sett i lys av alminnelig brukskvalitet og hensyn til bruk av hjelpemidler som er vanlig for disse beboergruppene. Haram har en komplisert og kronglete adkomst til både sykehjemsdel og omsorgsboliger. Felles heis for hele bygget er en utfordring for driften av omsorgsboligene og sykehjemmet. På Bråta klager de ansatte over at boligene er for trange og for dårlig tilrettelagt for rullestol og bruk av andre hjelpemidler. I begge prosjektene klages det på institusjonspreg inne. Materialbruk og fargevalg er viktige faktorer for å underbygge opplevelsen av hjemlighet og at det er et botilbud. 36

37

Norsk Form-rapport: Erfaringer fra to nye omsorgssentre  

Spørreundersøkelse på Bråta bo- og aktivitetssenter og Haram omsorgssenter. Forfattere: Karin Høyland, Ruth Woods og Silje Strøm Solberg. SI...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you