Ostrakon vol 5 6 2013 by Norsk Egyptologisk Selskap

Volum 5-6 hĂ¸st 2012 / vĂĽr 2013

Ostrakon

www.egyptologi.no

Norsk egyptologisk selskaps bulletin

Isis i antikken Kongelige kvinner og dronningmakt i Det gamle riket LitterĂŚre og fysiske landskaper i det gamle Egypt Nag Hammadi-kodeksene og egyptisk monastisisme ved UiO

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Innhold 2. Hilsen fra leder og redaksjon

3. Siri Margrete Kleppe: Isis i antikken

13. Reinert Skumsnes: Kongelege kvinner og kongemakt i Det gamle riket

29. Hugo Lundhaug: Nye kontekster for gamle tekster: EU-finansiert forskningsprosjekt om Nag Hammadi-tekstene og egyptisk monastisisme ved Universitetet i Oslo

33. Henrik Torkveen: Litterære og fysiske landskap i det gamle Egypt: Et eksempel fra Pi-Ramses

43. Oppslagstavle og kunngjøringer

Forsidebilde: Tegning av romersk gjenstand med Isis, Sarapis-Pluto og Foruna. AN980370001, © The Trustees of the British Museum. Denne og neste side: Koloss av Ramses II.fra Memfis. Wikimedia Commons.

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Fra lederen Kjære alle saman, Så var året 2012 over. Eit år som må seiast å ha vore særs vellukka. Selskapet har vore aktivt, og medlemsmassen er jamt stigande. Den viktigaste bragda av året kan vel seiast å

Hilsen fra redaksjonen

vera samarbeidet med Universitetsmuseet i

Kjære lesere,

Bergen og Kulturhistorisk Museum i Oslo,

Denne gangen har vi tatt oss litt god tid og kan til gjengjeld glede dere med et innholdsrikt dobbeltnummer! Nok en gang finner er Ostra-

som inneber fri inngang for NES sine medlemmar. Eit nytt år står for døra, og planane er

kon spekket med bidrag fra ulike norske forsk- mange. Forutan dei vanlige arrangementa, vil nyleg disputerte medlemmar holde innlegg. ningsmiljø. Pål Steiner takker for seg som redaktør og påtroppende redaksjon med Henrik Torkveen og Jane Skjoldli takker for lang og tro innsats.

Vidare

oppfordrar

underteikna

alle

medlemmane til å vurdere å ta turen til Alexandria i september, då den største hendinga på den egyptologiske kalenderen

Redaksjonen takker for alle bidrag og ønsker går av stabelen. Kort forklart, over åtte dagar deg riktig god lesning! vil kring 400 føredrag om alle moglege egyptologiske tema verta haldt ved det

Jane Skjoldli & Pål Steiner

legendariske biblioteket i Alexandria.

NES.bulletin@gmail.com

Reinert -leiar2

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Isis i antikken av Siri Margrete Kleppe

sis var datter av Geb og Nut og en viktig gudinne i det store gudeuniverset i Egypt. Hun spiller en stor rolle i Osirismyten, som er en av de mest kjente mytene fra Egypt. De tidligste kildene om henne stammer fra slutten av Det gamle riket (2650-2152 fvt.), og de første bildeframstillingene av henne er fra ca. 1000 år etter de første skriftlige kildene. Hieroglyfen for navnet hennes er en trone, som symboliserer hennes tilknytning til kongen. Ifølge Plutarks gjenfortelling av Osirismyten var det hun som styrte landet når Osiris ikke var der, og hennes sønn, Horus, blir identifisert med den levende kongen. Kulten til Isis i Egypt fortsatte fram til 535 evt., da den romerske keiseren Justinian krevde at tempelet hennes på øyen Philae skulle stenges. 3

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 skjedde. Plutarks versjon av Osirismyten viser

ISIS SOM MOR OG KONE Isis’ viktigste rolle i Egypt var som kone og

oss klart og tydelig hva Isis var villig til å gjøre

mor. Hennes rolle som Horus’ mor knyttet

for å redde sin mann. Hun drar til Byblos for å

henne symbolsk til tronen i Egypt. Osiris, som

hente kisten hans, hun reiser over hele Egypt

hersker over dødsriket, representerte den

for å finne biter av ham og mumifiserer han

døde kongen, mens Horus representerte den

med hjelp fra Anubis.

levende kongen. Dette betyr at Isis ble sett på

Ifølge scener i templene (figur 2) ble Isis

som alle kongers mor. Isis ble med dette et

gravid etter å ha svevd over Osiris som en fugl.

slags bindeledd mellom gudene og de kongeli-

Det er en forestilling som samsvarer med Osi-

ge (Hart, 2003: 102). Menneskene visste også

rismyten (Braarvig, 2001: 178-180). I kiste-

at hun ville følge dem trygt til dødsriket fordi

tekster er det imidlertid skrevet at Isis ble gra-

hun var en kjærlig modergudinne. Kister var

vid ved et lynnedslag, og etter dette ble Osiris’

gjerne utsmykket med bilder av henne som en

kiste funnet av Seth som delte kroppen hans i

trøst og for å skape liv i den endeløse tilværel-

14 biter (Lesko, 1999: 162). Egypterne trodde

sen (Assmann, 2005: 34-35).

også at vannet i Nilen var Osiris´ svette, og at

Hennes rolle som kone viste en sterk kvinne

tårene til Isis var det som gjorde at Nilen gikk

som var trofast mot sin mann uansett hva som

over sine bredder og dermed skapte grobunn

Figur 1 (motsatt side): Romersk veggmaleri fra Isistempelet i Pompeii. Isis ønsker ønsker Io velkommen i Egypt. Museo Archeologico Nazionale, Wikimedia Commons.

Figur 2: Isis som falk befruktes av Osiris som har blitt revitalisert i mumifiseringsritualet. Ved sengen er Horus den eldre, Anubis og Neftys. Relieff fra Dendera. Wikimedia Comons.

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 for jordbruket (Ions, 1968: 110). Ifølge én tra-

de dødes rike. Det er og sagt at det var Isis

disjon var Osiris Nilen, mens Isis var det

som skapte ekteskapet og lærte kvinner kuns-

fruktbare landet som lå rundt. Deres bror,

ten å male korn, veving og å spinne lin (Ions,

Seth, ble identifisert med ørkenen som lå

1968: 58). Det var og Isis og Osiris som skal ha

utenfor og det fruktbare landet måtte beskyt-

lært egypterne å lage øl, og Isis ble kalt «Lady

tes fra Seth. Osiris, representert som Nilen,

of bread, of beer, of green fields» (Witt, 1971:

ville oversvømme Isis en gang i året, og gjøre

16-17).

jorden fruktbar. Dette kunne knyttes til Isis som fruktbarhetsgudinne. Dette aspektet ble

MAGI

mer viktig i Det nye riket (ca. 1539-1069 fvt.), og både Isis og Osiris ble mer opptatt av de

Isis som magiker var svært populær, spesi-

levendes rike, i tillegg til deres roller knyttet til

elt blant kvinner og barn. Det er funnet mange magiske tekster i hennes navn som skal hjelpe mot alt fra skorpionbitt til mer alvorlige sykdommer. I tekstene er det for det meste barn som kan nyte godt av hennes beskyttelse, i tillegg til gravide og fødende kvinner. Isis var selv mor og visste godt hvordan kvinner hadde det. I tillegg til magiker, var hun også opplært i medisinkunsten. Sammen med guden Thoth var det hun som gav menneskene medisin. Det finnes papyruser som gir oss en slags bruksanvisning til medisin som skal lindre bitt og sting. De fleste av tekstene som henviser til magiske formler og medisin nevner Horus og sykdommer og skader som han kommer ut for. Hennes sønn, Horus, var født med svake bein, og var utsatt for sykdom og hevn fra Seth. Takket være Isis og hennes begavelser innenfor disse kunstene, kan Horus vokse opp for å ta hevn over Seth for drapet på Osiris. Isis legger aldri skjul på at det er dette som er hennes

Figur 3: Isis beskytter sin ektemann og bror Osiris. © The Trustees of the British Museum

tanke hele tiden, allikevel viser hun mennesker hvordan de selv kan hjelpe seg selv og sine 5

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Isis-aretalogi og innstiftelsen av festen Navigium Isidis i Apeleus’ roman Det gyldne esel, bok 11, 5. Etter at hovedpersonen Lucius i Det gyldne esel har, til hans store fortvilelse, blitt forvandlet et esel, åpenbarer Isis seg for ham en natt. Apeleius ber til gudinnen om å bli befridd fra eselskikkelsen. Isis svarer: «Her kommer jeg til deg, Lucius, beveget ved dine bønner, jeg som er hele naturens mor, jeg som hersker over alle elementer, jeg som er alle tiders utspring og opphav, den høyeste av guder, herskerinne over de avdødes ånder, den første av de himmelske makter og en generalnevner for alle guder og gudinner. Jeg råder over himmelens lysende hvelving, over havets gunstige vinder, over underverdenens trøstesløse stillhet. Min guddom, som er en eneste, tilber hele verden i tallrike skikkelser, med forskjellig kultus og under mange navn. Således kaller Frygerne, de førstefødte av mennesker, meg gudemoren Pessinuntia (Kybele); Athenerne, som har bodd i sitt land fra urold, kaller meg den kekropiske Minerva (Athene); folkene på Kypern ute i havet kaller meg den pafiske Venus (Afrodite); de bueskytende kreter den diktynniske Diana (Artemis); folkene på Sicilia med de tre sprog den stygiske Proserpina (Persefone), innbyggerne i det gamle Eleusis Ceres (Demeter); noen kaller meg Juno, andre Bellona, andre Hekate, atter andre Rhamnussia, og endelig blir jeg dyrket med den rette kultus og kalt med mitt sanne navn, dronning Isis, både av de to slag etioper – de som den oppgående sol og de som den nedgående sol sender sitt lys over – og av egypterne, som alltid har utmerket seg ved visdom. Jeg har tatt medynk med deg i din ulykke, jeg vil vise deg min nåde. Stans din gråt, la klagene fare, bort med sorgen! Nu lyser en frelsens dag for deg – takket være min omsorg. Den dag som vil oppstå av denne natt er efter en hellig skikk fra gammel tid av viet dyrkelsen av min guddom. Da fra denne dag av skipene igjen kan stikke til sjøs, fordi vinterstormene har rast ut og de opprørte bølger har lagt seg, ofrer mine prester sjøfartens første utslag ved å innvie et ubrukt skip til meg. Denne fest bør du avvente uten frykt, men også uten urene tanker.»

Etter oversettelse av Henning Mørland i S. Undheim (2010), Romersk religion, Verdens hellige skrifter, s. 180-181. Greske gudenavn i parentes er tilføyd av Ostrakons redaksjon.

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 barn. Hun blir tilkalt av kvinner som trenger

diene i den gresk-romerske verden, en kvinne

hjelp med sine barn, og kommer dem til unn-

skulle være trofast, oppofrende og kjærlig,

setning som om det var Horus det gjaldt.

samtidig som hun var handlekraftig. Måten Isis framstår i myten om henne og Osiris viser at hun innehar alle disse verdiene, dette ap-

ISIS KOMMER TIL ROMERRIKET

pellerte til både menn og kvinner (Gilhus og

Isis ble ført til Hellas og Roma med egyptis-

Thomassen, 2010: 216). I Hellas ble hun sett

ke sjømenn og ble dyrket først ved havnene

på som en mer universell gudinne og fikk

som en sjøfartsgudinne. Hun fikk tidlig et

mange trekk fra andre gudinner (tekstboks s.

tempel ved havnebyen Pireus utenfor Athen

6). Man trodde hun styrte himmelen og var

(Gilhus og Thomassen, 2010: 212), men det

tilknyttet underverdenen, samtidig som hun

tok lengre tid før hun fikk et tempel i Roma.

hadde herredømme over skjebnen og kunne

Isis ble ikke ført direkte fra sitt hjemland

frigjøre mennesker fra skjebnen deres.

Egypt til Roma, men fikk stor oppslutning i havnebyer sør på den Italiske halvøy, f.eks. i

SKANDALER

Puteoli (i dag Puzzuoli). Deretter spredte kul-

Isis ble møtt med skepsis i Roma, og Au-

ten seg til flere byer og hadde stor oppslutning

gustus ble en stor motstander av henne etter

gjennom det meste av keisertiden i Roma.

at Marcus Antonius hadde reist til Egypt for å alliere seg med Kleopatra. Kleopatra hadde

POPULARITET OG ROLLER

tidligere vært gift med Cæsar, og når hun flyt-

Isis ble svært populær i Romerriket, hvor

tet til Roma ble hun prestinne for Isis og kalt

hun fikk en egen mysteriekult. Mysteriekulter

«den nye Isis». Etter Cæsar sin død i 44. f. Kr.,

var kulter hvor man fikk et mer personlig for-

bestemte Triumviratet, bestående av Anto-

hold til en guddom og hvor innvielsesriter stod

nius, Lepidus og Augustus, at det skulle byg-

i fokus. Hva som faktisk skjedde under innvi-

ges et nytt Isis-tempel til ære for han og Kleo-

elsesritene er det få eller ingen kilder om, si-

patra (Hvidtfeldt, 1991: 71).

den disse skulle være hemmelige. Isis ble i Ro-

Etter det avgjørende slaget mellom Marcus

merriket sett på som en mor for alle. Hun be-

Antonius og Augustus ved Actium og når Au-

skyttet kvinner i alle stadier av graviditet og

gustus ble enehersker, ble Isiskulten og egyp-

fødsel, selv om hun ikke spesifikt var en gud-

tiske riter forbudt. Augustus prøvde å skape ro

inne for kvinner.

og orden ved å gi Agrippa fullmakter til å ord-

Hun ble gudinne for sjømenn og for hav-

ne opp i mysteriekultene. Dette endte med at

nen, i tillegg til å være den høyeste mor. Isis

alle egyptiske riter ble stoppet og forbudt i en

representerte de tradisjonelle kvinnelige ver-

radius på opp mot to kilometer fra selve byen. 7

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Figur 4: Egyptisk kult i Roma, sannsynligvis for Isis, avbildet på en sarkofag ca. 100 evt., nå i Museo Nazionale Romano. Foto av Dan Diffendale .

Under keiser Tiberius fortsatte kulten, men den ble forbundet med sexskandaler. Den ble ansett som skandaløs, og Tiberius stoppet der-

KULTEN

for kulten. Tacitus skriver at Tiberius fikk

Isis sine prester var som oftest fra Egypt,

stoppet kultene ved å tvinge dem til å brenne

eller kledd i egyptiske klær med lintunikaer og

deres religiøse drakter og ødelegge alt utstyret

glattbarbert hode (Gilhus og Thomassen,

til riter (ibid). Først under keiser Caligula fikk

2010: 214). Hun hadde en egen presteklasse

Isis sitt første offisielle tempel. Dette lå på

og tempelpersonale. Andre guder som var re-

marsmarken, nær Panteon og ble delt med Se-

presentert i tempelet var framstilt på egyptisk

rapis. Caligula sørget og for at hennes festda-

vis i dyreskikkelse. Hellig gjenstander og bil-

ger fikk offisiell godkjennelse (Gilhus og Tho-

ledbruk i tempel og under ritualer var gresk.

massen, 2010: 213).

Templene til Isis var ofte mindre enn andre

Det er også trodd at Caligula var innviet i

templer, og skilte seg ut ved at det var en mur

Isiskulten og var et framtredende medlem der.

rundt det, som gjorde at man måtte inn på sel-

Keiser Domitian var og en tilhenger av Isis-

ve tempelområdet for å komme til tempelet.

kulten og bygget opp igjen templene til Isis og

Tilbedelsen av Isis var og basert på egyptis-

Serapis som brant ned i storbrannen i år 80

ke måter å tilbe gudene. En statue av gudin-

evt. Han fikk og bygget et tempel i år 88 evt. i

nen ble vekket hver dag og ritualene rundt

Beneventum, der han satte opp to store obelis-

vekking av gudinnen var svært viktig at man

ker med hieroglyfer og en statue av seg selv

gjorde nøye (Hvidtfeldt, 1991: 94). Under høy-

som farao (Hvidtfeldt, 1991: 84).

tider og ritualer var det lagt stor vekt på egyp8

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 tiske tradisjoner, fordi det var her Isis kom fra. Den viktigste høytiden var Navigium Isidis, en høytid på våren hvor man satte de første båtene på Middelhavet. Under denne høytiden ble det laget en båt spesielt til dette formålet og sjøsatte den som et tegn på at båtsesongen var i gang. Formålet var å beskytte sjøfart og handel. En annen høytid var mellom 28. oktober og 3. november. Hovedmotivet under denne feiringen var å finne Osiris, eller «Inventio Osiridis» (Gilhus og Thomassen, 2010: 214). Denne høytiden var sterkt knyttet til myten om Isis og Osiris. Isis ble tidlig knyttet til de hellenistiske mysteriekultene og hadde en egen mysteFigur 5: Navigidum Isidis avbildet på et veggmaleri i Ostia, nå i Vatikanmuseet. Etter www.ostia-antica.org/ vmuseum/cynegetica.htm

rieinnvielse for spesielt interesserte. Herodot identifiserte Isis på 400-tallet fvt. med Demeter-kulten i Eleusis (ibid). Ifølge kilder var det flere mannlige enn kvinnelige dyrkere av Isis,

å vise at hun ble identifisert med den romers-

selv om hun hadde en spesiell appell til kvin-

ke Fortuna.

ner. Kvinner kunne inneha noen prestefunk-

Noen kjennetegn gikk igjen på de fleste

sjoner, men ikke den øverste prestestillingen

framstillingene: Isis-knuten som holdt klærne

(ibid: 216).

sammen på brystet, sistrum, et metallisk rasleinstrument, og sistula, en liten vannkrukke

I Hellas ble det tidlig vanlig at presteskapet

med hank (ibid: 95). Vannkrukken skulle sym-

til Isis gikk i arv. Etter hvert som kulten tilpas-

bolisere Nilvannet.

set seg gresk kultur ble prestene valgt, og lokale innbyggere fra hver by kunne også bli prester (Hvidtfeldt, 1991: 89). Med tiden ble Isis

SERAPIS

også framstilt med mer greske klær og gjerne i forbindelse med et skip. Noen steder ble hun

I tillegg til Isis, ble også Serapis innført i

fremstilt stående på et skip, andre steder stå-

Hellas og Roma. Serapis var en blandingsgud

ende med én fot på skipet og det andre på ro-

som ble satt sammen av Osiris og tyreguden

ret. Når hun ble framstilt ved roret, hadde hun

Apis. Apis var blitt dyrket i Memphis og var

et overflødighetshorn i den andre hånden, for

representert i en levende okse. Når oksen 9

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Figur 6: Serapis (eller Dionysos) og Isis som slanger. 1 ah. evt.

Figur 6. Kultutstyr funnet ved Isis’ tempel i Osita (Terme di Nettuno og Caupona di Fortunado). Øverst: lamper og pengeseske med avbildning av Isis-Fortuna (inv. 3526). Nederst: Lampe for ti veker i form av en båt med avbildning av Isis, Serapis og Harpokrates (inv. 3149) Fra Museo Ostiense

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

døde, var det vanlig å balsamere og la den gjennomgå Osirisritualet. En ny tyr tok plas-

Figur 7: Prosesjon under Isiskulten i Roma. Nå i Vatikanmuseet. Etter Toynbee (1969) The Crucible of Christianity, s. 238.

sen til den døde, men den døde ble nå oppfattet som en Osiris-Apis, eller Serapis i kort-

det tomme ord og ikke noe å legge vekt på. I

form. Ptolemaios I ønsket å skape en felles

Isis-templer derimot var det ingen tegn til Se-

kult, og prøvde å skape denne ved hjelp av Se-

rapis og han ble ikke nevnt. Keiser Hadrian

rapis (ibid: 69). Opprinnelig var Serapis en

var en tilhenger av Serapis og han introduser-

oksegud, men da han ble innført i Hellas ble

te denne guden til sfæren rundt keiserkulten

han fremstilt som

der Serapis fikk tilnavn som Helios, guden Sol,

menneske fordi det var

fremmed for grekerne å tilbe guder i dyreform.

eller Jupiter Serapis (ibid: 83).

Som menneske fikk Serapis trekk fra Zevs, Asklepios, Hades og Dionysos (ibid). Han ble forbundet med Isis og man så på Isis og Serapis som mann og kone, men han ble ofte dyrket alene med egne templer og ritualer. Selv om Isis og Serapis ble forbundet med hverandre og kom fra samme land, var de vidt forskjellige. Serapis var en konstruert gud, mens Isis var den samme gudinnen bare med en annen betydning enn hun hadde i Egypt. I templer til Serapis kunne Isis ha en statue i et lite kapell eller i en nisje, men ble ikke nevnt ellers. Med mindre det var i et ritual, men da var 11

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 Litteratur Assmann, Jan 2005, Death and Salvation in Ancient Egypt. Cornell University Press, Ithaca. Braarvig, Jens et. al. 2001 Den Egyptiske Dødeboken og tekster om livets vei, Verdens Hellige Skrifter. De Norske Bokklubbene. Gilhus, Ingvild Sælid og Thomassen, Einar 2010, Oldtidens Religioner: Midtøstens og Middelhavsområdets religioner. Pax, Oslo. Hart, George 2003, A Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses. Routledge & Kegan Paul Inc., London Hvidtfeldt, Arild 1991, Hellenistiske Religioner. Politikens Forlag, København. Ions, Veronica 1968, Egyptian Mythology. The Hamlyn Publishing Group Ltd, Middlesex. Lesko, Barbara S. 1999, The Great Goddesses of Egypt,

Figur 8: Serapis (eller Dionysos) og Isis som slanger. 1 ah. evt. © The Trustees of the British Museum (AN301593001)

University of Oklahoma Press, Norman. Witt, R. E. 1971, Isis in the Ancient World. The Johns Hopkins University Press, Baltimore and London.

Kommer til høsten 2013: Amarna-studiedag En tettpakket kveld med foredrag og nytt om Akhenatons by. Med innlegg av blant annet Reinert Skumsnes som deltar på utgravning i Amarna. Bergen. Tid og sted kommer.

Kommer til høsten 2013: Kemetisme-studiedag Egyptologer og religionsvitere samles for å diskutere egyptiske religion som en nyreligiøs bevegelse i dag. Bergen. Tid og sted kommer.

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Kongelege kvinner og kongemakt i Det gamle riket av Reinert Skumsnes

enge forklarte ein førekomsten av bror–søster ekteskap i kongefamilien ved at retten til kongemakta vart overført gjennom den kvinnelige lina av kongefamilien frå ei «arveprinsesse» til den neste (Reisner 1931: 239). Gay Robins motbeviste denne teorien i 1983 . Ho hevda at førekomsten av bror-søster ekteskap i kongefamilien er overdrive; hennar mest sentrale argument mot teorien er det ho kallar ei betydeleg mengd ikkjekongelege dronningar, samt manglande høve til å identifisere eventuelle «arveprinsesser» (Robins 1983). 13

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 Robins hevdar at ei arveprinsesse må vera Målet med denne artikkelen er å kaste nytt

«kongedotter» (sAt-nswt) og «dronning» (Hmtsamt

vera

dotter

den

førre

lys over rolla til dei kongelege kvinnene ved

nswt),

maktoverføring under Det gamle riket, samt å

arveprinsessa (Robins 1983: 67). Det er tre

antyde at kongelege kvinner kunne gje sine

grunnar

ektemenn

til

problematisk : For det første er ikkje forskarar

som eit følgje av fleire

samde om kor vidt tittelen «kongedotter» var

moglege arvingar, eller i mangel på ein—og

eksklusiv for faktiske kongedøtre (Schmitz

slik skape kontinuitet mellom kongar og

1976: 132). For det andre er dei kongelege

dynasti. Mitt mål er ikkje å bringe attende

kvinnene

teorien

deira

nødvendig

kongemakt—anten

legitimitet

arveprinsesser,

men

snarare

argumentere for at retten til trona i det gamle Egypt vart overført på fleire måtar: det

til

denne

oftast

definisjonen

identifisert

gjennom

forhold til kongen, og følgjeleg

matrilineære

liner

vera

vanskelige

vil å

identifisere. For det tredje er det mogleg at

seg patrilineært, fratrilineært eller

tittelen «kongedotter» vart erstatta av tittelen

matrilineært, samt at desse kunne overlappe

«gudedotter» (sAt-nTr) når ei «dronning» vart

kvarandre. Med utgangspunktet i rolla til dei

«kongemor» (mwt-nswt).

vere

kongelege

kvinnene

fokuserer

denne

artikkelen på matrilineær maktoverføring.

S AMMENHENGEN MELLOM «GUDEDOTTER» OG «KONGEMOR»

IDENTIFISERING AV MATRILINEÆRE LINER Dei kongelege kvinnene skil seg frå andre kvinner gjennom klare kjenneteikn i tekst og avbildingar på monument og gjenstandar, og viktigast gjennom deira tilknyting til kongen. Tilknytinga til kongen er i dei fleste tilfella markert gjennom sett av titlar innskrive på m o n u m e nt

som

mastabaar

pyramidekompleks, eller som einskildtitlar på mindre gjenstandar (figur 3). Figur 1 (motsett side): Ankhnespepy II med ein ung Pepy II på fanget, og gjennom størrelsesforholdet er det klart at det er Ankhnespepy II som har den mest framtredande rolla. Her er dronningrolla assosiert med modergudinna Isis, som vernar av kongeson og kongemakta. Statuen er i Brooklyn Museum.

TITLANE

Hassan, Borchardt, Reisner og Smith såg tittelen «gudedotter» som ein identifikasjon på den nemnte arveprinsessa (Hassan 1932-: IV, 2; Borchardt 1938: 209; Reisner & Smith 1955: 2). Junker på si side, gav tittelen ei dobbel tolking: ikkje berre markerte den forbindinga til kongen som gud, men også forbindinga til gudane sjølv (Junker 1932: 136). Seinare forskarar har tolka tittelen på ei rekkje måtar. Av dei meir sannsynlege er at det er ein samanheng mellom «gudedotter» og «kongemor» (Schmitz 1976: 139), samt at «gudedotter»

«kongedotter»

kan

parallell tyding: «gud» refererer til dronninga sin far, den avdøde kongen, medan «konge» 14

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 refererer

til

prinsessa

sin

far,

den

Den

guddommelege

statusen

til

levande kongen (Goedicke 1988: 113; Sabbahy

dronningmora er og

synlig på statuar og

1998: 305-306).

avbiletingar, best eksemplifisert ved (gribb-)

Likevel, på grunn av uvisse knytt til

hovudplagget (figur 2) som vart overtatt frå

avstamminga til sju av dei i alt elleve

gribbgudinna Nekhbet ved overgangen til det

dronningmødrene, er det fullt mogleg at

5. dynasti

tittelen «gudedotter» ikkje har noko med

statusen

dronninga sitt faktiske slektskap å gjere, men

særeigne monumentale trekk , samt ein

snarare

intensivert

den

symbolske

rolla

som

(Robins 2008: 118). Vidare kan til

kongemora kult

knytt

identifiserast til

dei

avdøde

dronningmora hadde i egyptisk kongeideologi.

dronningmødrene frå overgangen til det 5.

Fleire forskarar har framheva tittelhaldaren si

dynastiet (Verner 1999: 220). Dermed har

gjenskapande rolle i syklusen frå ein konge til

Junker hatt rett heile tida: Tittelen er ikkje

den neste (Troy 1986: 61; Baud 1999: 146-147;

berre knytt til sonen, den levande kongen,

Hawass 2008: 46), og som kjelde til (minst

men antyder også lenka til den guddommelige

noko av) kongens gudestatus (Roth 2001: 332-

sfæra gjennom rolla som modergudinne (figur

340).

1). Såleis

kan

titlane

«kongedotter»

«dronning», «gudedotter» og «kongemor», men

også

andre

kombinasjonar

«kongedotter», «gudedotter», «dronning» og «kongemor» identifisere kvinner som kan ha vore del av matrilineære liner .

BEVIS FOR MATRILINEÆRE LINER Totalt passar 25 dronningar mønsteret med å

identifisere

utgjer

matrilineære

liner.

Dette

om lag 50 prosent av alle kjente

dronningar frå Det gamle riket, og stemmer godt overeins med Robins materiale frå Det nye riket. Likevel er det ein vesentlig forskjell: Dei fleste kongane frå Det gamle riket synast å Figur 2: Khentkaues II på trone med ankh, septer og gribbhovudplagg. Avbiletinga er eit determinativ, og stammar frå portalen til pyramidekomplekset hennar i

ha vore son av kvinner som passar mønsteret av matrilineære liner . Dessutan tillet kjeldene spekulasjonar om 15

Volum 5-6 hĂ¸st 2012 / vĂĽr 2013

Figur 3: Dei ulike titlane kan ha ulike skriveformer (hieroglyfform). Varianten som er nytta her er den som synast ĂĽ vera mest vanlige.

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 Figur 4: 1.– 6. indikerer kva for matrilineær line kvinna kan ha vert del av. 7. Hetepheres I hadde ikkje tittelen ’dronning’, men hadde derimot ein anna tittel som oftast er forbundet med å være dronning. 8. Merytites I hadde ikkje tittelen ’kongemor’, men hadde derimot ein anna tittel som oftast er forbundet med å være dronningmor. 9. Neferhetepes, mor til Sahure, kan ha vore dotter av Djedefre. 10. Sjølv om Meretnebty ikkje har tittelen ’kongedotter’, tyder avbiletingar av Meretnebty og Neferhetepes på ein mor–dotter relasjon. Dessutan er Meretnebty sine tittelrekkjer fragmenterte, og det er sannsynlig at ho hadde fleire enn dei me kjenner til i dag. 11. Dersom me aksepterer at dronning Inenek/Inti er den same som prinsessa Inti, eller ei dotter av prinsesse Inti, ville dronning Inenek/Inti ha vert ’kongedotter’. 12. I Dobrev hevdar at det var Ankhnespepy I, og ikkje Ankhenespey III som tidligare antatt, som hadde tittelen ’gudedotter’.

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 familiær tilknyting mellom 18 av dei i alt 25

avanserte til dronning når ho (på eit seinare

dronningane som passer mønsteret med å

tidspunkt) ekta Djedefre og/eller Khafre, og då

identifisere matrilineære liner. Den familiære

fekk nye og meir passande gravkompleks, er

tilknytinga er anten nemnt eksplisitt, som

det meir sannsynleg

«hennar dotter …» (sAt.s … ) og «hennar mor

Merytites I. Som ei følgje av dette er det

…» (mwt.s … ), eller basert på tolking av

sannsynleg at Merytites var representert, eller

avbiletingar, gjenstandar eller monument.

i det minste sitert ein stad i mastabaen

Kjeldene gjev rom for å argumentere for seks

(Reisner & Smith 1955: 6; Simpson 1978: 4-5).

matrilineære liner (figur 4).

Kanskje tilhøyrer tittelen ein av dei klassiske familiescenene

at tittelen tilhøyrer

(Dunham & Simpson 1974;

Simpson 1978), og slik indikerer ein familiær

LINE 1 (DYNASTI 4):

relasjon mellom de to kvinnene?

Reisner har foreslått at (første) dronninga til Khufu (Merytites I) , som og var hans (heil) søster, var gravlagt i pyramide G1a (Reisner 1931: 240; Reisner & Smith 1955: 6). I den forbinding,

dersom

ein

føl

Lehner

alternative forklaring (kring den forsvunne kroppen til Hetepheres I) om at G1a (seinare G1b) var Hetepheres I sin endelege kvilestad (Lehner 1985: 41, 84f), kva då med dronninga (Merytites I) til Khufu? Kan G1a vera gravplassen til både Hetepheres I og Merytites I? Kan dette i så fall antyde at dei var mor og dotter?

Likevel,

den

einaste

sikre

familietilknytinga mellom Hetepheres I og resten av dynasti 4 er gjennom sonen Khufu (Callender 2012: 64-67). Eit

lite

fragment

(no.

den

som

elska

grava til Meresankh III (G7530-7540). Ikkje berre er der ei rekkje statuar av kongelege kvinner

(dessverre

utan

namn),

men

Meresankh III er også avbileta samen med mor si Hetepheres II, og setta av titlar seier blant anna «hennar mor … Hetepheres» og «hennar dotter ... Meresankh» (Dunham & Simpson 1974: pl. IIIa, IV, VIIc, fig. 4, 7). Far til Meresankh III er også avbilda i grava, men det er dei to kvinnene og deira forhold som er framheva. Vidare er det interessant at mor alltid har forrang (skala , haldning og antrekk) i scener der dei to kvinnene er avbilda saman (figur 5).

24-12-1097),

innskrive med dronningtittelen «følgjesven med

Denne matrilineære lina er gjort eksplisitt i

dei

LINE 2 (DYNASTI 4-5):

Det er sannsynleg at Khamerernebty I var

damene» (smAwt-mry[-nbty]), vart funne i

dotter av Khufu (og Merytites I), og som

mastaba G7110. G7110 var Hetepheres sin del

føreslått av Reinser, ei søsterdronning av

av dobbeltmastabaen som var delt med

Khafre (Reisner 1931: 242). Viktigare er det at

ektemannen Kawab. Sidan Hetepheres først

mor–dotter forholdet mellom Khamerernebty 19

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 I og Khamerernebty II er gjort eksplisitt i den såkalla Galerza-grava ved «hennar mor ... Khamerernebty»

«hennar

Khamerernebty».

Vidare

tyder

dotter

...

tilnærma

identiske sett av titlar på at desse kan ha gått i arv, og dermed

understrekar forholdet

mellom dei to kvinnene ytterlegare (figur 6). Delar av ein (magisk) flintstav, med innskrifta «kongemor Khamerernebty», funne i Menkaure sitt daltempel, indikerer at Khamerernebty I var mor til Menkaure (No.07 -1-80; Reisner 1931: 233, pl. 19a; Callender & Jánosi 1997: 19; Sabbahy 1998: 308). Vidare indikerer «kongeson»–tittelen (sA-nswt) til Khuenre, son av Khamerernebty II, samt plasseringa av grava hans (MQ1) i steinbrotet ved sida av Menkaure sitt pyramidekompleks, at Khamerernebty II var søsterdronning av Menkaure (Reisner 1931: 242). Nærleiken

mellom

Khentkaues

sitt

pyramidekompleks (LG100) og Menkaure sitt daltempel, samt ei innskriven steinhelle funne i daltempelet til Menkaure (Hassan 1932-: IV, pl. 27c), tyder på at Menkaure var Khentkaues sin far. Vidare gjer den nemnte Khuenre sitt opphav, samt plasseringa av LG100 mellom daltempelet til Menkaure og Galerza-grava, det mest sannsynleg Figur 5: Ved sida av tekst som seier konkret ’hennar mor, Hetepheres’ og ’hennar dotter, Meresankh’, bekreftar denne statuen den nære relasjonen mellom dei to kvinnene. Vidare er det ikkje tvil om kven av dei to som har den mest prominente rolla. Statuen er i Museum of Fine Arts, Boston.

at Khentkaues I var

dotter av Khamerernebty II (Verner 1995: 168 -169). Selim Hassan har foreslått Meresankh III som mor til Khentkaues I (Hassan 1932-: IV, at

7).

Konsensus

dag

pyramidekomplekset i Abusir tilhøyrer

Khentkaues II, men vart nytta i dyrkinga 20

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Figur 6: Øvre dørkarm i den såkalla Galerza-grava visar tilnærma like tittelrekkjer for mor og dotter, Khamerernebty I og Khamerernebty II. Dørkarmen er i Cairo Museum.

både Khentkaues I og Khentkaues II,

plasseringa av pyramidekompleks, at Userkaf

moglegvis som mor og dotter (Verner 1995:

var

Neferehetepes

ektemann

(Labrousse

173). Likevel er det berre namnelikskap, titlar

1997). Talet på år mellom Djedefre og Userkaf

og status som knyt dei to dronningane til

gjer dette likevel usannsynleg, og beviset for at

kvarandre (Verner 1999 ).

dei to kvinnene var den same er utelukkande namnelikskap og status (Verner 2001).

LINE 3 (DYNASTI 4-5): Neferhetepes har ei framtredande rolle i

LINE 4 (DYNASTI 6): Ein veit lite anna om familiebakgrunnen til

scener frå Sahure, son hennar, sin ekspedisjon til

Punt

Scenene

201-202).

Teti enn at han var dotter av «gudedotter» og

viser ein nær relasjon mellom

«kongemor» Sesheshet, og såleis verkar det

(Awady

2010:

dronning

sannsynleg at ekteskapet til «kongedotter»

Meretnebty: I ei bankettscene sit dei to

Iput I, styrka hans rett på kongemakt

dronningane side ved side, og i ein anna er dei

ytterlegare. Viktigare er det at Teti sine

avbilda ståande mens dei held hender (Awady

dronningar

2006: pl. 2, fig. 2). Spesielt sistnemnde

(Kanawati 2007: 77-81) og dei fleste av desse

antyder at dei to var mor og dotter (figur 8).

vart ekta med hans høgste embetsmenn

Det må likevel seiast at ein så langt ikkje har

(Kanawati 2003). Likevel tyder eit obelisk

funne

fragment på at ei av desse døtrene, ei

dronningmora

Neferhetepes

tittelen

«kongedotter»

blant

Meretnebty sine titlar. Innskrivne fragment, som identifiserer ei dotter av Djedefre med namnet Neferhetepes,

fødde

rekkje

prinsesser

«kongens eldste dotter», kanskje ved Iput I, vart søsterdronning til Pepy I (Berger-ElNaggar 1993: fig. 1; Labrousse 2010: 302).

har ført forskarar til å spekulere i om dotter av Djedefre og mor til Sahure kan vera den same kvinna (Roth 2001: 102; Awady 2006: pl. 2,

LINE 5 (DYNASTI 6): Familien

fig. 2). Vidare kan det hende , ut frå 21

til

Ankhnespepy

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 Ankhnespepy II var innehavar av visiratet

Ankhnespepy III ville vert den yngre på dette

(øvste mynde under kongen) i øvre Egypt, og

tidspunktet.

var utan tvil den mest innflytelsesrike familien

s ce n er

i sør (CG1431; CG1578). Sidan det er vorte

pyramidekompleks Neith ståande, men i

hevda

mindre skala, føre Ankhnespepy II på ein båt

konsentrere makta i henda til den nære

i elvebredda (Leclant & Labrousse 2001: fig.

kongefamilien

dynasti

4). Saman med det førre døme, er desse

(Kanawati 2010: 119), er det sannsynleg at

indikasjonar på ein familiær relasjon mellom

Ankhnespepy I og Ankhnespepy II også var av

Ankhnespepy II og Neith, mest sannsynleg

kongeleg blod, kanskje frå ei grein av det

som mor og dotter.

det

var under

kongeleg det

politikk

sjette

fra

Vidare

visar

fragmentariske

A nk hn e sp e p y

sitt

femte dynasti. Nylege arkeologiske funn i Sakkara har gjeve viktig informasjon om familiebanda kring midten av det sjette dynasti. Det er tydeleg at Ankhnespepy II ikkje berre var dronninga til Pepy I, men også dronninga til Merenre, nevøen hennar (Leclant & Labrousse 2001: 376). Fragmentariske

inskripsjonar

frå

Ankhnespepy III sitt gravkammer slår fast at ho var dotter av Merenre, og dronning til Pepy II (Labrousse 2012: 304). Kvifor vart ikkje Ankhnespepy III gravlagt i nærleiken av ektemannen Pepy II, men snarare ved sida av dronningmora Ankhnespepy II? Er det mogleg at Ankhnespepy III var eit produkt av forholdet mellom Merenre og Ankhnespepy II? I ei innskrift i Sakkara, av etterfølgjaren til Pepy II, vert det referert til «kongemor Ankhnespepy den eldre», og «kongemor Neith». I motsetting til tidlegare oppfatting (Strudwick 2005: 115-116), må referansen «eldre» (smst) indikere Ankhnespepy II, siden

Figur 8: Neferhetepes og Meretnebty i nær relasjon. Avbiletinga er frå scenar til minne om Sahure sin Punt ekspedisjon i Sahure sitt pyramidekompleks i Abusir.

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 LINE 6 (DYNASTI 6):

D RONNINGA

Titlane til dronning Inenek/Inti seier lite

SOM

LEGITIMERANDE

ELEMENT

om hennar familiære bakgrunn (figur 9).

Tre kongar skil seg ut med eit særlig høgt

Likevel er det gjort forsøk på å kople henne

tal dronningar: Khafre kan assosierast med sju

med ei prinsesse Inti (Berger-El-Naggar 1993:

dronningar, kor av Persenet, Meresankh II(?) ,

74-75), og ut frå denne teorien verkar det mest

Hetepheres II(?) og Meresankh III var

sannsynleg at prinsessa var mor til dronninga,

«kongedotter»,

Merytites

I(?)

var

snarare enn motsett (Callender 2002). Dei to kan også ha vore den same kvinna (Skumsnes: kommer).

Prinsesse

dronningtittelen

Inti

hadde

«følgjesvenn

Horus» (smrt-Hr), og hennar høge status under både Teti og Pepy I (Malek 1980: 236237, 240-241) kan forklare kvifor Pepy I valte å gje henne tittelen «visir» (statsminister). Vidare er det mogleg at dronning Inenek/Inti bestemte seg for å droppe sine prinsessetitlar, og i staden nytta titlane «arveprinsesse, dotter av Geb, høg embetskvinne, dotter av mrHwoksen, visir, og dotter av Thot» (irit-patt sAt-gb, HAtyt-a sAt-mrHw, tAyty-sAb-TAty sAt-DHwty). Om så var, vil dette vera ein fellesnemnar med kongedøtre

som

til

sides

tittelen

«kongedotter» til fordel for «gudedotter» når sonen deira vart konge (ibid). Sidan visiratet var arveleg, synast det trygt å antyde at Merytites II, dotter av Pepy I, samt dronning og visir under Pepy II (Labrousse 2010: 298-299; 2012: 305), var Inenek/Inti si dotter. Ikkje berre var Merytites II visir, hennar pyramidekompleks er og plassert ved sida av Inenek/Inti sitt kompleks. Figur 9: Delar av portalen til dronning Inenek/Inti sitt pyramidekompleks i Sakkara.

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Kronologi over Det gamle riket. Dei fleste kongane er kjent under fødselsnamn, men nokre er også kjent under kongenamnet sitt (her i kursiv). Etter Hornung et.al. 2006:490-91.

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 «gudedotter», Khamerernebty I var både

Ankhnespepy II det klart at ho ikkje berre var

«kongedotter»

ektefellen til Pepy I, og mor til Pepy II (figur

Hekenuhedjet var sannsynlegvis ikkje av

1), men og ektefellen til nevøen hennar,

kongeleg blod (Reisner 1931: 239-254; Reisner

Merenre (Labrousse 2000: 486, fig. 1).

«gudedotter»

& Smith 1955: 1-12; Dodson & Hilton 2004:

Det er freistande å antyde at det var usemje

55). Pepy I kan assosierast med minst åtte

kring tronarvingen, og at desse styrka sin

dronningar, kor av Inenek/Inti(?) og ei

individuelle rett ved å knytte til seg ei rekkje

namnlaus

«kongedotter»,

av dei viktigare kongelege kvinnene. Vidare

Ankhnespepy I og Ankhnespepy II var

har Dobrev eit interessant poeng når han

«gudedotter», og Nubunet, nok ei namnlaus

hevdar det var Ankhnespepy II sitt ekteskap

dronning, Sebutet og Mehaa sannsynlegvis

med Merenre I, som gav hennar eigen son

ikkje var av kongeleg blod (Labrousse 2010).

Pepy II legitim rett som hans etterfølgjar

dronning

var

Pepi II kan assosierast med minst seks

(Dobrev 2000: 392, n. 45). Dermed vert det

dronningar, kor av Neith, Iput II, Merytites II

tydeleg at retten til kongemakt på dette

(?) og Ankhnespepy III(?) var «kongedotter»,

tidspunktet,

og Udjebten og Behenu(?) sannsynlegvis ikkje

legitimert gjennom direkte avstaming til den

var av kongeleg blod (Labrousse 2012).

tidligare kongen. Når det derimot ikkje var

Fleire dronningar var og assosiert med meir enn

ein

konge:

Merytites

så

langt

som

mulig,

vart

noko openlys arving, kunne ei kongeleg

hadde

kvinne, enten «kongedotter», «dronning»,

dronningtittelen «stor av Hts-septeret» (wrt-

eller ei «gudedotter» /«kongemor», legitimere

Hts) av både Snefru og Khufu, far og son, og ho

en konge sin rett til kongemakt.

døydde «høgt akta under regjeringstida til Khafre» (imAXt xa.f-ra). Vidare vert det hevda, sidan Hetepheres II sin ektefelle Kawab aldri

KONKLUSJON

vart konge (Reisner & Smith 1955: 5), at

Av alle kjente dronningar frå Det gamle

Hetepheres gifta seg med Djedefre og/eller

riket passar 25 mønsteret som identifiserar

Khafre, og slik avanserte ho til dronning

matrilineære liner: Tretten er «kongedotter»

(Janosi 1996: 48). Det same synast å vere

tilfelle for Meresankh II, som først var ekta til

«kongemor», og dei resterande ti har andre

hennar bror, visiren Horbaef, og først seinare

kombinasjonar

ekta Djedefre og/eller Khafre, og slik vart

«gudedotter», «dronning» og «kongemor».

dronning (Reisner & Smith 1955: 10; Schmitz

Vidare indikerer bevismateriale knytt til 18 av

1976: 124-125). Sist men ikkje minst, gjer

desse dronningane ein mor-dotter relasjon, og

inskripsjonar

såleis kan ein argumentere for at det eksisterte

på

sarkofaglokket

til

«dronning»,

er av

«gudedotter»

«kongedotter»,

seks matrilineære liner. Trass i at kjeldene 25

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 ikkje etterlet spor om dei sju resterande

kan assosierast med meir enn ein konge.

dronningane

Dermed kan ein konkludere med at kongar

(som

også

hadde

titlane

«kongedotter» og «dronning») si plassering i

(moglegvis

kongefamilie, er det sannsynleg at desse

konsoliderte makta si ved å knyte dei

kvinnene og var del av matrilineære liner. Slik

viktigaste

kan ein anta at dei seks ulike linene som er

kongelege kvinnene, så nær til seg som

foreslått her, mest sannsynleg overlappa

mogleg. Frå dette er det logisk at einskilde

kvarandre—moglegvis utgjorde dei og lengre

kongelege kvinner hadde ein viktig rolle,

liner.

medan andre ikkje hadde det.

også individa,

einskilde som

dronningar)

til

dømes

dei

«Kongemora» synast å ha spelt ei spesielt framtredande rolle. I den forbinding må det

LITTERATUR

nemnast at alle tolv kongemødre, med unntak

Awady, Tarek El, 2006. «The royal family of Sahu-

Neith

Ankhnespepy

var

re. New evidence.», I Abusir and Saqqara in

«gudedotter». I fire av desse tilfellene er det

the year 2005; Proceedings of the Confe-

ein

mellom

rence held in Prague (June 27-July 5, 2005),

«kongedotter» og «gudedotter». Likevel er det

redigert av M. Bárta, F. Coppens and J. Fraj-

ikkje slik at alle gudedøtre var kongedøtre i

ci, 191-218. Praha: Charles University in Pra-

tillegg, og i desse tilfella var nok ikkje tittelen

gue.

sannsynleg

«gudedotter»

knytt

III,

samanheng

til

den

familiære

———,

2010.

«Sahure;

Ein

Glanzvolles

bakgrunnen til dronninga, men snarare det

Königsleben.», I Sahure; Tod und Leben

faktum at ho var mor til ein konge. Som ein

eines

Grossen

Pharao,

edited

Brinkmann, 197-207. Frankfurt: Liebieghaus

følgje av dette reduserer tittelen «gudedotter»

Skulpturen Sammlung.

tydinga av kongeleg blod, og framhever i

Baud, Michel, 1999. Famille royale et pouvoir

staden rolla og tydinga til «kongemor».

sous l'Ancien Empire égyptien. 2 vols. Kairo:

Tydinga av mor kan og sjåast i forholdet mellom mor og dotter: Mor er alltid meir prominent, og liknande sett av titlar tyder på

Institut Francais d'Archéologie Orientale. Berger-El-Naggar, Cathrine, 1993. «A la quete de nouvelles

at desse vart overlevert frå mor til dotter som

versions

des

Textes

Pyramides.», I Hommages a Jean Leclant,

teikn på rolle og sosial posisjon, snarare enn

redigert av C. Berger-El-Naggar, G. l. Clerc

ein indikator på familiær relasjon.

and N.-C. Grimal, 73-80. Kairo.

Sist, men ikkje minst er tydinga

av dei

Borchardt,

Ludwig,

1938.

«Hnt-k3w.s,

Die

kongelege kvinnene framheva av det faktum at

Stammutter der 5ten Dynastie.», Annales du

fleire

Service des Antiquités de l'Égypte 38, 209-

kongar

assosierte

seg

med

fleire

215.

kongelege kvinner, samt at fleire dronningar 26

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 Callender, Vivienne G., 2002. «Princess Inti of the

redigert av C. Ziegler, 46-61. Monaco:

Ancient Egyptian Sixth Dynasty.», JNES 61 (4), 267-274.

Grimaldi Forum. Janosi, Peter, 1996. «Die Grabanlagen der Königin

———, 2012. «Some notes concerning Reisner's

Hetepheres II.». Zeitschrift für ägyptische

royal family history of the fourth dynasty.», I Ancient

Memphis.

Enduring

the

Sprache und Altertumskunde 123, 46-62. Junker, Herman, 1932. «Die Grabungen der

Perfection. Proceedings of the International

Universität Kairo auf dem Pyramidenfeld von

Conference Held at Macquaire University, Sydney on August 14-15, 2008, reigert av L. Evans, 63-84. Leuven, Paris, Walpole, MA:

Gîza.», MDAIK 3, 123-149. Kanawati, Naguib, 2003. «Nepotism in the Egyptian Sixth Dynasty.», Bulletin of the

Peeters. Callender, Vivienne G. & Peter Jánosi, 1997. «The Tomb of Queen Khamerernebty II at Giza.»,

Australian Centre for Egyptology 14, 39-59. ———, 2007. Mereruka and King Teti: The Power behind the Throne. Cairo: Supreme Council

MDAIK 53, 11-22. Dobrev, Vassil, 2000. «The South Saqqara Stone and the sarcophagus of Queen Mother

of Antiquities Press. ———, 2010. «The Vizier Nebet and the Royal Women of the Sixth Dynasty.», I Thebes and

Ankhesenpepy (JE 65908).», I Abusir and

Beyond; Studies in Honour of Kent R. Weeks,

Saqqara in the year 2000, redigert av M.

redigert av Z. A. Hawass & S. Ikram, Kairo.

Barta og J. Krejci, 381-396. Praha: Academy of Sciences of the Czech Republic, Oriental

Labrousse, Audran, 1997. «Un bloc décoré du temple

Institute.

mère

royale

Philippe Lauer, redigert av C. Berger & B.

London: Thames & Hudson Ltd.

Mathieu, 263-270. Montpellier: Universitè

Dunham, Dows & William Kelly Simpson, 1974.

Paul Valéry. ———, 2000. «Une épouse du roi Mérenre Ier: la reine Ankhesenpépy II.», I Abusir and

Boston.

Saqqara in the year 2000, redigert av M.

Goedicke, Hans, 1988. «The Death of Pepi II -

Barta & J. Krejzi, 485-490. Praha: Academy

Neferkare». SAK 15, 111-119.

of Sciences of teh Czech republic, Oriental

Hassan, Selim, 1932-. Excavations at Giza. 10 vols. Cairo: Goverment Press, Bulaq.

et la nécropole de Saqqara dédiées à Jean-

Complete Royal Families of Ancient Egypt.

G7530-7540. Boston Museum of Fine Arts,

Neferhetepes.», I Études sur l'Ancien Empire

Dodson, Aidan & Dyan Hilton, 2004. The

The Mastaba of Queen Mersyankh III;

funéraire

Institute. ———, 2010. «Huit épouses des Pépy Ier.» I

Hawass, Zahi, 2008. «Mother, Wife, or Daughter

Egyptian Culture and Society. Studies in

of the King: Queenship in Egypt.», I Queens

Honour

of Egypt: From Hetepheres to Cleopatra,

Supplément ASAE 38, redigert av A. Woods,

Naguib

Kanawati

I–II,

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 A. McFarlane & S. Binder, 297-314. Kairo:

Roth, Silke, 2001. Die Königsmütter des Alten

Supreme Council of Antiquities.

Ägypten von der Frühzeit bis zum Ende der 12. Dynastie. Wiesbaden: Harrassowitz .

———, (2012) «Recent discoveries at the necropolis of king Pepy I.», I Ancient Memphis. En-

Sabbahy, Lisa K., 1998. «The King's Mother in the

during is the Perfection. Proceedings of the

Old Kingdom with Special Reference to the

International Conference held at Macquaire

title sAt-nTr.», SAK 25, 305-310.

University, Sydney on August 14-15, 2008, redigert av L. Evans, 299-307. Leuven; Paris;

Schmitz, Bettina, 1976. Untersuchungen zum Titel S3-NJŚWT. Bonn: Rudolf Habelt Verlag

Walpole, MA: Peeters.

GMBH.

Leclant, Jean, and Audran Labrousse, 2001. «Les Reines Ankhnespepy II et III (fin de l'Ancien

Simpson, Willaim Kelly, 1978. The Mastabas of Kawab, Khafkhufu I and II. Vol. 3. Boston:

Empire): Campagnes 1999 et 2000 de la

Museum of Fine Arts.

MAFS.», Comptes rendus de l'Académie des Inscriptions et Belles-lettres 145 (1), 367-384.

Skumsnes, Reinert, (kommer). «The Hereditary Significance of Old Kingdom Royal Women.»

Lehner, Mark, 1985. The Pyramid Tomb of Queen Hetep-heres and the Satellite Pyramid of

———, (kommer). The Identity of Queen Inenek/ Inti.

Khufu. Mainz; Rein. Malek, Jaromir, 1980. «Princess Inti, Companion

Strudwick, Nigel, 2005. Texts from the pyramid age. Leiden; Boston: Brill.

of Horus.», Journal of the Society for the Study of Egyptian Antiquities 10, 229-241.

Troy, Lana, 1986. Patterns of Queenship in ancient Egyptian myth and history. Uppsala:

Reisner, George A., 1931. Mycerinus; The Temple of the Third Pyramid at Giza. Cambridge,

Distributors:

Massachusettes: Harvard University Press.

International, Stockholm.

Reisner, George A. & William S. Smith, 1955. A Massachusetts:

Khentkaus,

Wiksell

Abusir

III.

Praha:

Charles

University Press.

Harvard

University Press.

Verner, Miroslav, 1995. The Pyramid Complex of

History of the Giza Necropolis. 2 vols. Vol. 2. Cambridge,

Almqvist

———, 1999. «Was there a cult of Khentkaus I in Abusir?», Göttingen Miszellen 173, 219-224.

Robins, Gay, 1983. «A critical examination of the theory that the right to the throne of ancient

———, 2001. «Archaeological Remarks on the 4th

Egypt passed through the female line in the

and

18th dynasty.», GM 62, 67-77.

Orientální: Quarterly Journal of African and

———,

2008.

«Ideal

Beauty

and

5th

Dynasty

Chronology.»,

Asian Studies 69, 363-418.

Divine

Attributes.», I Queens of Egypt: From Heteheres to Cleopatra, redigert av C. Ziegler, 118-133. Monaco: Grimaldi Forum.

Archiv

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Nye kontekster for gamle tekster EU-finansiert forskningsprosjekt om Nag Hammadi-kodeksene og egyptisk monastisisme ved Universitetet i Oslo

vem produserte og brukte Nag Hammadi-kodeksene og lignende manuskripter? Hvilken rolle spilte disse bøkene i det religiøse liv og hva kan de si oss om tro og praksis i Øvre Egypt på 300- og 400-tallet? Dette er spørsmål det EU-finansierte forskningsprosjektet New Contexts for Old Texts: Unorthodox Texts and Monastic Manuscript Culture in Fourth- and FifthCentury Egypt (NEWCONT) søker å finne svar på. Prosjektet er lokalisert på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og er finansiert ved et ERC-Starting Grant, tildelt undertegnede av det europeiske forskningsrådet (ERC) i 2011 for en prosjektperidode på fem år, fra 2012 til 2016. Hva er så Nag Hammadi-kodeksene og hvorfor er de viktige? Mange har nok hørt om Thomasevangeliet og såkalte «gnostiske» skrifter, men færre kobler nok disse tekstene til manuskriptene hvor de er bevart, nemlig de såkalte Nag Hammadi-kodeksene, en samling papyruskodekser som ble funnet i nærheten av landsbyen Nag Hammadi i Øvre Egypt i 1945 som viste seg å inneholde 29

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 en lang rekke tidligere ukjente tidlig-kristne

sert og brukt, innebærer et skifte vekk fra tra-

tekster med et teologisk innhold som ikke syn-

disjonell praksis i forskningen på dette materi-

tes å være kompatibelt med tradisjonell orto-

alet, som har vært å fokusere på de hypotetis-

doksi. Det er disse kodeksene og deres brukere

ke bakenforliggende greske originaltekstene

som står i sentrum for NEWCONT-prosjektet.

og deres ulike kontekster. Snarere enn å be-

I motsetning til det meste av den tidligere

trakte de bevarte koptiske tekstene og Nag

forskningen på Nag Hammadi materialet har

Hammadi kodeksene som interessante i seg

ikke dette prosjektet som utgangspunkt at dis-

selv har vekten som regel ligget på å bruke dis-

se tekstene er «gnostiske». Tvert i mot tar pro-

se tekstene som kilder til kristendommen i en

sjektet avstand fra denne kategorien og be-

tidligere fase, hovedsakelig i det andre og tred-

trakter isteden Nag Hammadi-kodeksenes

je århundre, og andre geografiske kontekster i

innhold som uttrykk for tidlig kristendom i vid

ulike deler av middelhavsregionen, hvor teks-

forstand, uten å ta i bruk «gnostisisme» som

tenes hypotetiske originaltekster hittil hoved-

analytisk kategori.

sakelig har blitt plassert på bakgrunn av deres teologiske innhold. Det er visse grunnleggende

NEWCONT-prosjektet anlegger et nyfilologisk perspektiv på Nag Hammadi-kodeksene og analyserer de koptiske tekstene slik de har blitt bevart i nettopp disse manuskriptene (og andre tilsvarende manuskripter, slik som f.eks. Codex Berolinensis 8502 og Codex Tchacos), og fokuserer på tekstoverlevering og bruk av de bevarte tekstene i kodeksenes egne kontekst(er) i det fjerde og/eller femte århundre. Det legges dermed på den ene side vekt på de fysiske manuskriptene, og på den annen side på selve tekstoverleveringen og tekstresepsjonen, med vekt på tematikk som skriverpraksis, fortolkningsfellesskap og flytende tekst.

problemer forbundet med denne tradisjonelle innfallsvinkelen som gjør at NEWCONTprosjektet her velger et annet perspektiv. De tekster og kontekster som har vært lagt til grunn for tradisjonelle analyser er nemlig høyst hypotetiske. For det første er det svært vanskelig å datere tekster basert på teologisk innhold alene, og for det andre har det blitt tatt for lite høyde for at de koptiske tekstene vi har bevart kan være resultater av lange tekstoverleveringsprosesser som kan ha involvert en stor grad av omskrivning for å tilpasse tekstene til ulike brukskontekster. Tekster kan ha blitt forlenget, forkortet, og generelt forandret i henhold til rådende religiøse og samfunnsmessige forhold. Utgangspunktet for NEW-

Fokuset på manuskriptene og de koptiske

CONT-prosjektet er derfor at ettersom vi ikke

tekstene slik de faktisk er bevart, og den kon-

kan vite i hvor stor grad den enkelte tekst har

tekst innenfor hvilken kodeksene ble produ-

gjennomgått slike forandringer er den minst spekulative fremgangsmåten å fokusere på de

Bilde: Nag Hammadi-kodeksene. Claremont Colleges Digital Library

tekster som faktisk er bevart, i den form de 30

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 faktisk foreligger, snarere enn på hypotetiske bakenforliggende tekster og kontekster. Spørsmålet om hvem som produserte og brukte Nag Hammadi kodeksene har lenge vært omdiskutert, og det er for øyeblikket ingen konsensus i forskningen. NEWCONTprosjektets perspektiv er her å teste det undertegnede anser for å være den mest sannsynlige hypotesen, nemlig at de ble produsert og brukt av kristne munker i området nær funnstedet. Tekstene vil dermed bli analysert i lys av monastisk manuskriptkultur og de rådende praksiser rundt skriving, kopiering, oversettelse, memorering, or resitering, i et forsøk på å besvare spørsmålet om hvordan og hvorfor tekster som disse ble brukt og overlevert, og hvordan de ble mottatt i klosterfellesskap i Øvre Egypt. Vi vet at tekster som dette var kontro-

Pergament med koptiske skrifter.

versielle på 300- og 400-tallet. Hva kan en

Etter alinsuciu.com

sammenligning av disse kodeksene med ulike

religiøse innhold har de i tidligere forskning

samtidige kilder som diskuterer bruken av sli-

hovedsakelig

blitt

analysert

lys

ke bøker og tekster fortelle oss om det tidlige

«gnostisisme» og kjetteri i det andre og tredje

klostervesenets holdning til ulike tekster og

århundre. NEWCONT-prosjektet vender der-

bøker, og ikke minst til kanonisitet? NEW-

imot søkelyset på de kristne bevegelser i selve

CONT-prosjektet nærmer seg disse spørsmåle-

manuskriptenes tilblivelses- og brukskontekst,

ne med et kontekstuelt fokus på 300- og 400tallets egyptiske klostervesen, og benytter seg i den forbindelse bl.a. av skriftene til den mekti-

nemlig i Øvre Egypt på 300- og/eller 400tallet. Derfor leses i dette prosjektet Nag Hammadi-tekstene i lys av de teologiske strøm-

ge abbeden Shenoute av Atripe, som ledet en

ninger og stridigheter som preget disse turbu-

klosterbevegelse i nærheten av Panopolis i en

lente og begivenhetsrike århundrene av kirke-

lang periode fra slutten av 300-tallet og utover

historien. Nettopp det faktum at fokuset strek-

400-tallet, og de mange kilder vi har til den

kes så langt som til 400-tallet er et viktig nytt

pachomianske klosterbevegelsen, som var ak-

aspekt ved dette prosjektet. Mens det i forsk-

tiv i nettopp det området hvor Nag Hammadi-

ningen hittil, med kun få unntak, har blitt tatt

kodeksene ble funnet.

for gitt at Nag Hammadi-kodeksene ble pro-

Når det gjelder Nag Hammadi-tekstenes

dusert og brukt på 300-tallet, tas det i NEW31

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 CONT-prosjektet høyde for at det er vel så sannsynlig at de ble produsert på 400-tallet. Enten de ble produsert på 300- eller 400-

For mer informasjon om prosjektet og dets aktiviteter, se NEWCONTs hjemmeside.

tallet er Nag Hammadi-kodeksene uansett blant de aller eldste kristne bøkene vi har fullstendig bevart, med permer og det hele. Det er derfor av stor betydning for vår kunnskap om produksjon og bruk av bøker og litteratur i tid-

Hugo Lundhaug er førsteamanuensis i teologi ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

lig kristendom generelt, og til den manuskriptkultur og kristendom som utfoldet seg i Øvre Egypt i det fjerde og/eller femte århundre spesielt.

NEWCONT-prosjektets kjerneteam utgjøres for tiden av undertegnede prosjektleder, samt

postdoktor

(religionshistoriker

med

Lance

Jenott

doktorgrad

fra

Princeton University, hvis reviderte avhandling nylig ble publisert under tittelen The Gospel of Judas: Coptic Text, Translation, and Historical Interpretation of “the Betrayer’s Gospel” [STAC 64; Tübingen: Mohr Siebeck, 2011]) og doktorgradsstipendiat Kristine Toft Rosland. Alle er basert på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og arbeider 100% på dette prosjektet. I tillegg vil ytterligere stillinger vil bli utlyst i løpet av prosjektperioden. Prosjektet trekker også på et betydelig internasjonalt nettverk og arrangerer årlige workshops og konferanser. Den første ble avholdt ved Universitetet i Oslo, 11.-12. desember

2012,

hadde

tittelen

«Textual

Transmission and Manuscript Culture: Textual Fluidity, ‘New Philology,’ and the Nag Hammadi (and Related) Codices». 32

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Litterære og fysiske landskaper i det gamle Egypt: Et eksempel fra Pi-Ramses Av Henrik Torkveen

e såkalte sen-egyptiske miscellanea (Gardiner 1937) finnes på en rekke papyri fra det Nye Riket og består av småtekster — hvorav flere i epistel- eller brevform — som ser ut til å ha blitt brukt til skrivertrening. Eksempelvis står det «innledning til instruksjon i brev» i overskriften til Papyrus Sallier (Gardiner 1937: 79). Blant disse er syv miscellanea skrevet som laus urbis, det vil si oder til de to viktigste kongelige og administrative sentrene i Det nye riket: Memphis og Pi-Ramses. Fem laus urbis omhandler Pi-Ramses og den følgende artikkelen vil konsentrere seg om denne tekstgruppen.

Fig. 1: Dekorerte fliser fra Qantir med bilde av en fiskedam (Hayes 1930: Pl. XII, D, ee)

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 Artikkelen er ikke ment som en detaljert

menneskeskapte lokaliteter blir betydningsful-

analyse av tekstypen laus urbis, som kan fin-

le gjennom landskapets egenskaper og kvalite-

nes hos Lichtheim (1980) og Ragazzoli

ter. Ingold (1993) har også understreket hvor-

(2008), men vil heller fremheve en rekke refe-

dan menneskelig aktivitet og væren (kjent som

ranser i de fem miscellanea til elementer og

«dwelling») og landskap er sammenknyttet i

egenskaper ved Pi-Ramses’ (by)landskap av

et dialektisk forhold.

både fysisk og kosmologisk karakter. Fra et

Richards (1999) har innført denne tanke-

fenomenologisk utgangspunkt vil beskrivelse-

gangen inn i egyptologi ved å analysere hvor-

ne av landskap sammenlignes med det som er

dan fysiske egenskaper ved landskapet i Nil-

kjent om Pi-Ramses fra arkeologisk materiale.

dalen ga næring til kosmologiske ideer om

Artikkelen er ikke et forsøk på å «presse»

landskap og hvordan det gav betydning til spe-

tekstene inn i arkeologien eller omvendt. Må-

sifikke lokaliteter, for eksempel Abydos.

let er snarere å danne et bilde av forholdet mellom menneskelig væren og landskap, hvordan de har formet og påvirket hverandre.

LAUS URBIS OG LANDSKAPET I PI-RAMSES Laus urbis finnes i all hovedsak i miscella-

LANDSKAPSSTUDIER OG FENOMENOLOGI

nea og på ostraka i siste periode av Det nye riket. Typisk for laus urbis er å fremheve for-

Landskapsstudier har utviklet seg til å bli

delene ved en by, slik som rikdom, overflod og

en sentral del av arkeologi. Barrett (1999) har

skjønnhet, og går ofte hånd i hånd med hyl-

argumentert for at landskapsarkeologi burde

lester og hymner til kongen (Lichtheim 1980).

stå sentralt i all arkeologi, nettopp fordi det å

Tekstene er ofte skrevet fra synsvinkelen til en

leve er å være i verden. I den forstand er land-

reisende som er overveldet og imponert av

skapsarkeologi sterkt påvirket av filosofi, spe-

byen (Ragazzoli 2008: 133-134). Laus urbis

sielt fenomenologi.

kan også uttrykke lengsel til en by (Ragazzoli

En grunntanke i fenomenologi er at mennesker ikke skuer utover verden som en uten-

2008: 131-133), men ingen slike tekster omhandler Pi-Ramses.

forstående, men at mennesker lever i verden

Av miscellanea dedikert til Pi-Ramses er

og er omgitt av den på alle kanter. I land-

Papyrus Anastasi II (nr. 1), Papyrus Anastasi

skapssammenheng betyr dette at landskap

III (nr. 9) og Papyrus Anastasi IV (nr. 10) oder

ikke bare er et nøytralt bakteppe for våre liv,

til kongens og hans residens, mens Papyrus

men at vi som mennesker er sammenknyttet

Anastasi III (nummer 2) og Papyrus Rainer 53

med landskapet. Tilley (1994) har argumentert

er forfattet som epistler om Pi-Ramses’ til-

for at forholdet mellom mennesker og land-

stand. Papyrus Anastasi II (nummer 1) og

skap skaper og omformer betydninger, og at 34

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 Anastasi IV (nummer 10), og Anastasi III

sørlige (side) er Seths hus, Astarte har tatt

(nummer 2) og Papyrus Rainer 53 er duplikat-

form på dets østlige (side) og Wadjit er på dets

tekster (se Gardiner 1937; alle oversettelser av

nordlige (side)». Pi-Ramses er med andre ord

miscellanea er av forfatteren).

beskrevet som en by der et sentralliggende pa-

Landskapsreferansene i de fem utvalgte miscellanea kan kategoriseres i tre hovedgrup-

lass er omgitt av templer i fire himmelretninger.

per. Den første kategorien går ut på fysiske og

Den siste kategorien omfatter kosmologiske

visuelle egenskaper ved landskapet i og rundt

aspekter ved landskapet i Pi-Ramses. I følge

Pi-Ramses. I Anastasi III (9) blir Pi-Ramses

Anastasi III (2) og Papyrus Rainer 53 var det

beskrevet som «den som har vakre balkonger

«Ra selv som grunnla den». Lignende referan-

og den som glitrer med haller med lapis lazuli

ser til solkult finnes i Anastasi II (1) og IV (10)

og turkis». Anastasi III (2) og Papyrus Rainer

hvor det skrives at «solen stiger opp i dens ho-

53 framhever Pi-Ramses som «residensen der

risonter og går ned i den… festningen som er i

livet er behagelig; omlandet er fullt av alt som

den er som himlenes horisonter». Med tanke

er godt, mat og ernæring hver dag». Like etter

på det tette båndet mellom laus urbis og hyl-

denne beskrivelsen kommer en lengre passa-

lester til kongen, er det sannsynlig at dette pe-

sje som utdyper hvor rikt landskapet rundt Pi-

ker tilbake på kongen selv. Anastasi II (1) og

Ramses er: «Dammene er fulle av fisk, bas-

sengene er fulle av fugl, hagene bugner med

«Ramessu-mery-Amun er i den [Pi-Ramses]

vekster… lagrene er fulle av korn og emmer,

som gud».

(10)

understreker

for

eksempel

og de rekker opp til himmelen». Den andre kategorien består av referanser til hvordan Pi-Ramses er bygd opp som by. Anastasi III (2) og Papyrus Rainer 53 beskriver Pi-Ramses som «et vakkert distrikt uten like, med oppbyggingen til Theben». En lignende karakteristikk kan finnes i Anastasi II (1) og IV (10), der det blir sagt at Pi-Ramses er «som

planen

til

det

sørlige

Heliopolis

[Theben], og dets varighet er som Memfis». I de samme tekstene finnes også en detaljert beskrivelse av oppbyggingen av Pi-Ramses: «Hans Majestet har bygget et palass for seg selv... dets vestlige (side) er Amons hus, dets

LITTERÆRE OG FYSISKE LANDSKAPER Pi-Ramses’ lokalitet var lenge arkeologisk ukjent, frem til Bietak (1975) pekte ut den moderne landsbyen Qantir nord-øst i Nil-deltaet ved hjelp av skriftlige og arkeologiske kilder. Byen var plassert like ved Avaris, moderne Tell el-Daba, som var et viktig sentrum i løpet av Hyksos-perioden. Flere utgravinger (blant annet Adam 1958; Dorner 1996; 1999; Hamza 1930; Pusch 2004) har funnet sted i Qantir, og resultatene fra disse undersøkelsene danner grunnlag for sammenligning med tekstene over. 35

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 ET UTSMYKKET OG FRUKTBART LANDSKAP

ne er fem kubit». Solguden Ra starter sin reise

Når det gjelder beskrivelsene av Pi-Ramses

fra den midtre porten i Iaru, som er omgitt av

som en glitrende by med lapis lazuli og turkis,

to bassenger på sør- og nordsiden «hvor Ra

ser dette ut til å ha en viss forankring i det ar-

seiler med vindene og med roing» (oversatt fra

keologiske materialet. Hamza (1930) og Hayes

Allen 1960: 258). Iaru er også kjent fra illust-

(1930) nevner funn av en rekke dekorative,

rasjoner i Dødeboken og i gravmalerier, og

glaserte fliser i Qantir (fig. 1), som kan stam-

fremstiller den døde som høster og sår i et

me fra et kongelig bygg. Som Newberry (1939:

landskap fylt av trær og omgitt av kanaler (for

120) har argumentert, er det tenkelig at lapis

eksempel Allen 1960: pl. XXXI). Selv om det

lazuli og turkis i realiteten refererte til glase-

ikke er snakk om en direkte lignelse, er det en

ringen på flisene.

viss likhet mellom beskrivelsene og dette kan

I tillegg ble Pi-Ramses karakterisert som et svært fruktbart og frodig landskap. Interessant nok ser også dette ut til å ha rot i et fysisk landskap. Dorner (1996; 1999) har rekonstruert landskapet rundt Pi-Ramses ved hjelp av geologiske boringer. I all hovedsak så PiRamses ut til å ligge på en øy i Nilen, omgitt av to større elvearmer. Dorner har også funnet

indikere et ønske om å knytte bånd mellom PiRamses og Iaru. Det fysiske landskapet i PiRamses, med kanaler, øyer og tilgangen på fruktbart land, ville ha dannet grunnlag for en slik assosiasjon. Ragazzoli (2008: 198 – 205) har likeledes påpekt likhetene mellom laus urbis og avbildninger av hager, et viktig ikonografisk tema i graver fra det 18. Dynasti.

spor av kanaler og to kunstige bassenger i byområdet. Under den årlige flommen vil sto-

PI-RAMSES’ BYSTRUKTUR

re deler av området rundt Pi-Ramses ha blitt

Kongens palass spiller en svært sentral rolle

dekket av vann. Når vannet trakk seg tilbake

i Anastasi II (1) og IV (10). Det finnes ingen

etter flommen vil mye fruktbart land ha blitt

bevart palasstruktur i Qantir, men en rekke

gjort tilgjengelig.

funn kan tyde på at det faktisk lå et palass her.

Med tanke på beskrivelsene av det fruktba-

Først og fremst tyder flisene ovenfor på en

re landskapet og det som er kjent om landska-

større bygning. I samme område er også foten

pet fra arkeologi, er det interessant å trekke

av en søyle blitt funnet (Dorner 1999).

paralleller til det imaginære landskapet Iaru

I Det nye riket ser dette området ut til å ha

eller «Sivmarkene». Iaru er et mål for den

vært avgrenset av en kanal i øst og et basseng i

døde i etterlivet og er kjent fra blant annet ka-

nord som begge har blitt sporet ved hjelp av

pittel 149 i Dødeboken som skildrer 14 høyder

geologiske boringer. I sør har utgravinger av-

i underverden. Teksten hyller Iaru «hvis bygg

dekket en struktur som ikke ser ut til å ha

står syv kubit høyt, aksene er to kubit, stengle-

være del av et palass, men heller en bygning 36

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 for hestehold, basert på arkeologiske funn.

formet struktur avdekket. Strukturen kan

Dorner (1996; 1999) har argumentert at der-

sannsynligvis knyttes til Seth, ettersom det er

som det lå et palass i området der flisene ble

funnet deler av en dørkarm med navnet

funnet, så lå det orientert øst-vest. Dette kan

«Set» (Bietak 1990).

passe sammen med upubliserte funn av en

Gjennom geofysiske undersøkelser kjenner

mur som strekker seg langs sørkanten av

man til andre mulige tempelbygninger. Den

funnstedet til flisene. Like nord for palassom-

mest interessante ligger sør for palassområdet

rådet er det også funnet en rekke kalksteins-

(fig. 3). Her er en stor, symmetrisk bygning

blokker. Basert på dette har Dorner (1996;

med en rekke rom med søyler avdekket

1999) hevdet at det kan ha ligget et tempel i

(Becker et al. 1999). Sørøst for palassområdet

sammenheng med palasset.

er det oppdaget et annet bygg som er orientert

Kitchen (1982: 120) har tolket Anastasi II

nord-sør bestående av søylehaller orientert

(1) og IV (10) bokstavelig og har rekonstruert

langs en sentral akse (Pusch 2004). Det kan

Pi-Ramses som en by med et palass omgitt av

ikke fastslås ut fra utelukkende geofysiske re-

fire templer. Arkeologien er ikke fullt så tyde-

sultater at dette faktisk er templer, men der-

lig. Nord for palassområdet, ved Tell Abu es-

som dette er tilfellet, kan kanskje det sistnevn-

Safei, er restene av føttene til en statue (fig. 2),

te knyttes til Astarte som i følge Anastasi II (1)

en mur av teglstein og restene av brolegging

og IV (10) lå øst for palasset.

blitt funnet. Dette kan tyde på et tempelbygg

Det arkeologiske materialet danner ikke et

og kan være en kandidat for tempelet til

speilbilde av tekstene, men det kan virke som

Wadjit (Adam 1958). Det eneste andre tempe-

at det var et sentralt palass- og tempelkomp-

let som kan identifiseres med en grad av sik-

leks i Pi-Ramses og at en rekke fremtredende

kerhet er tempelet til Seth. Sør for Qantir, ved

bygninger, muligens templer, lå rundt dette.

Tell el-Daba (Avaris), er hjørnet av en trapes-

Den kongelige residensen var dermed sentralt plassert i landskapet i Pi-Ramses, og dette ble understreket i Anastasi II (1) og IV (10), hvor palasset framstilles som et kosmologisk sentrum med templer i alle fire himmelretninger.

PI-RAMSES OG SOLKULT Det tette båndet mellom Pi-Ramses, kongen og solkult i de fem miscellanea kan anes i det fysiske landskapet. Det kongelige palasset, Fig. 2: Fragment av statue nord for området hvor det kongelige palasset kan ha ligget (Adam 1958: Pl. XXVIII)

med et tilhørende tempel, ville antageligvis ha hatt en akse som gikk øst-vest, som følger so37

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

lens akse. Et palasstempel ville ha vært utstyrt

Fig. 3: Geofysisk bilde av en symmetrisk bygning sør for palassområdet (Becker et al. 1999:151)

med en pylon, som i egyptiske templer hadde to tårn og således var formet som den egyptis-

Thebanske skapelseshistorien, fremheves det

ke hieroglyfen for «horisont». Dermed kan det

at «[skaperguden] formet seg selv, før jord og

tenkes at solen ville ha skint gjennom pylon-

himmel hadde tatt form, mens jorden var i

tårnene og faktisk ville ha stått opp i Pi-

Nun… For å befeste det som kommer ut av din

Ramses’ «horisont».

munn, har du begynt å skape landet» (oversatt fra Assmann 1983:22-227). En slik tolkning av Pi-Ramses støttes av det tette båndet mellom kongen og guddommer som Ra i laus urbis.

Videre er Pi-Ramses’ plassering på en øy et viktig poeng. Under og etter den årlige flommen kan Pi-Ramses ha minnet om urhaugen i egyptiske skapelsesmyter som steg opp av urhavet Nun og var stedet hvor skapelsen fant sted. I Tura-hymnen, en viktig kilde til den

OPPSUMMERING En sammenligning av referansene til Pi Ramses’ landskap i de sen-egyptiske miscellanea og det arkeologiske materialet fra PiRamses, eksemplifiserer et intrikat og dialek38

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Tel el Daba / Avaris / Pi-Ramses som viser viktige plasser i utviklingshistorien til byen. Innfelt er palassområdet. Fra Bietak, Manred, ”The Palatial Precinct at the Nile Branch (Area H)”, http://www.auaris.at .

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

tisk forhold mellom menneskelig væren og landskap. På en side kan de fysiske landformene i og rundt Pi-Rameses ha gitt næring til kosmologiske ideer om landskap. Dette gjelder først og fremst øyen hvor Pi-Ramses var plassert, som under den årlige flommen kan ha minnet om urhaugen hvor skaperguden foretok skapelsen. I tillegg kan tilgangen på fruktbart land

Det mytologiske Iaru-landskapet avbildet i Dødebokens kapittel 110. Etter Naville Edouard, 1886, Das ägyptische Totenbuch, Berlin.

og de mange vannveiene i Pi-Ramses ligne på det mytologiske landskapet Iaru, slik det fremstilles i skriftlige og billedlige kilder, selv om det ikke uttrykkes eksplisitt i de fem miscellanea. Rike naturresurser og overflod var uansett et viktig tema i laus urbis og ser ut til å ha hatt sitt utspring i det fysiske landskapet. Videre illustreres det hvordan egypterne 40

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 kunne forme et landskap og projiserte ideer og

51.

oppfatninger inn i landskapet i Pi-Ramses.

Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen.

Universitätsverlag

Freiburg

Schweiz

Kongens rolle er fremtredende i laus urbis og

Barrett, John C., 1999, “Chronologies of Land-

dette reflekteres i bystrukturen i Pi-Ramses.

scape”. I: The Archaeology and Anthropol-

Den kongelige residensen lå sentralt og byen

ogy of Landscape. Shaping your Landscape.

ble strukturert og bygget rundt denne. Palas-

P. J. Ucko & R. Layton (red.), s. 21-30. One

set, samt et mulig tilhørende tempel, var ori-

World Archaeology 30. Routledge, London.

entert øst-vest med samme akse som solens

Becker, Helmut, Fassbinder, Jörg, Pusch, Edgar

bane. Byen må ha vært et imponerende syn

B., 1999, ”Palast – Tempel – Auswärtiges

med palass, templer og vakker dekor.

Amt?

Oder:

sind

Nilschlammauern

magnetisch zu erfassen?” I: Ägypten und

Ideene i laus urbis og landskapet i Pi-

Levante,

Internationale

Zeitschrift

Ramses formet dermed hverandre og begge

ägyptische

bidro til å gjøre ære på kongen og hans bedrif-

Nachbargebiete, vol. 9, s. 135-170.

ter og byggeprosjekter. Dette understrekes ved at Pi-Ramses blir sammenlignet med Theben

Archäologie

und

für

deren

Bietak, Manfred, 1975, Tell El-Daba II. Der Fundort im Raumen einer archäologisch-

og Memphis selv om disse byene hadde helt

geographischen Untersuchung über das

andre oppbygginger og lå ganske forskjellige

ägyptische

geografisk områder. Målet var utvilsomt å

Gesamtakademie,

plassere Pi-Ramses på like linje med Memphis

österreichischen

og Theben som et av de ledende administrati-

Wissenschaften, Wien.

ve sentrene i det Nye Riket.

Ostdelta.

Denkschriften

Band

IV.

Verlag

Akademie

der der der

Bietak, Manfred, 1990, “Herkunft des Seth von Avaris”.

Ägypten

und

Levante,

Internationale Zeitschrift für ägyptische

LITTERATUR

Archäologie und deren Nachbargebiete, vol.

Adam, Shehata, 1958, “Recent discoveries in the

1, s. 9-16.

Eastern Delta (Dec. 1950 – May 1955)”. I: ASAÉ, vol. 55, s. 301-324.

Dorner, Josef, 1996, “Zur Lage des Palastes und des Haupttempels der Ramsesstadt”. I: Haus

Allen, Thomas George, 1960, The Egyptian Book

uns Palast im Alten Ägypten. M. Bietak

of the Dead Documents in the Oriental Insti-

(red.),

tute Museum at the University of Chicago.

Gesamtakademie, Band XIV. Verlag der

OIP, vol. LXXXI. The University of Chicago

österreichischen

Press, Chicago.

Wissenschaften, Wien.

Assmann, Jan, 1983, Re und Amun. Die Krise des

69-71.

Denkschriften Akademie

der der

Dorner, Josef, 1999, ”Die Topographie von

plotheistischen Weltbilds im Ägypten der 18.

Piramesse – Vorbericht”. I: Ägypten und

–20. Dynastie. Orbis Biblicus et Orientalis

Levante,

Internationale

Zeitschrift

für

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013 ägyptische

Archäologie

und

deren

Richards, Janet E., 1999, “Conceptual Landscapes

Nachbargebiete, vol. 9, s. 77-83.

in the Egyptian Nile Valley”. I: Archaeologies of Landscape. Contemporary Perspec-

Gardiner, Alan H., 1937, Late-Egyptian Miscella-

tives. W. Ashmore & A. B. Knapp (red.), ss.

nies. Édition de la Fondation Égyptologique

83-100. Blackwell, Oxford.

Reine Élisabeth, Brüssel. Hamza, Mahmud, 1930, “Excavations of the De-

Tilley, Christopher, 1994, A Phenomenology of Landscape. Places, Paths and Monuments.

partment of Antiquities at Qantir (Faqûs District)”. I: ASAÉ, vol. 30, s. 31-68.

Berg Publishers, Oxford.

Hayes, William C., 1937, Glazed Tiles of Rameses II at Kantir. The Metropolitan Museum of Art, New York. Ingold, Tim, 1993, “The temporality of the landscape”. I: World Archaeology, vol. 25 (2), s. 152-174. Kitchen, K. A., 1982, Pharaoh triumphant. The life and times of Rameses II. Aris & Phillips, Warminster. Lichtheim, Miriam , 1980, “The Praise of Cities in the

Literature

the

Egyptian

New

Kingdom”. I: Panhellenica. Essays in Ancient History and Historiography in honor of Truesdell S. Brown. S. M. Burstein & L. A. Okim (red.), s. 15-23. Coronado Press, Lawrence. Pusch,

Edgar

B.,

2004,

“Piramesse-Qantir.

Residenz, Waffenschmiede und Drehscheibe internationaler Beziehungen“. I: Pharao siegt immer. Krieg und Frieden im Alten Ägypten. M. von Falck & S. Petschel (red.), s. 240-261. Lübeck Museum, Hamm. Newberry, P. E., 1939, “Review”. I: JEA, vol. 25 (1), s. 120-121. Ragazzoli, Chloé, 2008, Éloges de la Ville en Égypte ancienne. Histoire et littérature. Presses de l’Université Paris-Sorbonne, Paris

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Referat fra Norsk egyptologisk selskaps årsmøte 2013 Avholdt i krypten, Bergen Museum lørdag 26. 01. 2013

-I forbindelse med fremlegging av årsmeldingen ble det foreslått å lage separate årsmeldinger for Oslo og Bergen neste år. -Godkjennelse av regnskap utsettes pga. problemer med nettforbindelse til banken. -Kontingenten er per i dag 50/100. Et forslag om å øke kontingenten til 100/200 ble vedtatt.

Styrevalg: Pål går av som kasserer, Lisa ble valgt inn i hans sted. Synnøve går av som sekretær, Anders ble valgt inn i hennes sted. Henrik påtar seg jobben som andreredaktør for Ostrakon.

-Til slutt ble det diskutert mulig destinasjon for en ny NES-tur. København ble løftet fram som et særlig aktuelt sted. -Neste årsmøte (for 2013) holdes i Oslo, i regi av Anders og Henrik.

NES-Styret 2013 Leder, Reinert Skumsnes Nestleder, Henrik Torkveen Sekretær og informasjonsansvarlig, Anders Bettum Kasserer, Lisa Vanvikaas 1. Vara, Vidar Edland 2. Vara, Pål Steiner

Volum 5-6 høst 2012 / vår 2013

Norsk egyptologisk selskap er en ideell forening med formål å fremme kunnskap om det gamle Egypt og de tilgrensende oldtidssivilisasjoner. Selskapet er landsdekkende, men er særlig tilknyttet fagmiljøene og de egyptiske samlingene i Norge. Norsk egyptologisk selskap har som særlig formål å bygge opp allmenn interesse og faglig virksomhet innen egyptologi, samt å knytte kontakter mellom studenter, profesjonelle og andre med det gamle Egypt som interesseområde.

Vil du bli medlem? Logg inn på nettside www. egyptologi.no Der finner du påmeldingsskjema og annen informasjon. Kontakt: norsk.egyptologisk.selskap@gmail.com

Redaktører for dette nummeret av Ostrakon er Jane Skjoldli og Pål Steiner Kontakt / bidrag: NES.bulletin@gmail.com

www.egyptologi.no

Ostrakon. Utgitt av Norsk egyptologisk selskap ISSN 1893-5303