Issuu on Google+

Volum 3, høst 2011

Ostrakon Norsk Egyptologisk Selskaps Bulletin www.egyptologi.no

Romerne på Rødehavet - Arv i Deir el Medina - Nilen i det 21. århundre


Volum 3, høst 2011

Innhold 3

Fra leder og redaksjon

4

Romerne og Rødehavet Eivind Heldaas Seland

10 Londontur, våren 2012 Publikasjoner av medlemmer 2011 11 Det skjer våren 2012 12 Nilen i det 21. århundre: Skjebnen til elven, folkene, landskapet og kulturminnene

Henriette Hafsaas Tsakos

23 Horus’ Eye and Osiris’ Efflux Ny bok om Nilen av Terje Østigård

25 Adopsjon, arv og testamente i Deir el-Medina Reinert Skumsnes

31 Selskapets sjette årlige samling

Forsidebilde: Båtmodell fra Mellomriket i Rhode Island School of Design Museum. Foto av meechmunchie på Flickr, gjengitt med tillatelse.

2


Volum 3, høst 2011

Fra Lederen Kjære alle. Det 6. år i Norsk egyptologisk selskap sin historie går mot slutten. Dette året har vert svært begivenhetsrikt for NES, og spesielt gjeld dette Bergen som har hatt ei mengd arrangement. Ei spesiell takk til føredragsholdarar som har vore villig til å bidra og sette sitt preg på NES-programmet. Programmet for våren 2012 i Bergen tyder på at entusiasmen held stand. Nytt for året er medlemstur til London med diverse museumsbesøk og føredrag av fagfolk på agendaen. Gledelig er det at entusiasmen i Oslo er tilbake, og diverse arrangement vil verta tilgjengelige for medlemmar og andre interesserte. Det var knytt stor spenning til årets årsmøte og seminar i Oslo, helga 19.-20. November. Spesielt hyggelig var det at professor Saphinaz-Amal Naguib frå Universitetet i Oslo, og 1. Amenuensis Fredrik Hagen frå Universitetet i København haldt

innlegg ved seminaret. Referat frå dette arrangementet kan lesast i dette nummeret av Bulletin. På den internasjonale arenaen er det verdt å nemne at Mostafa Amin Mostafa er ny minister for antikkrådet i Egypt. Han er byrja ta fatt på dei mange problemstillingane som har tårna seg opp, og vonleg fører dette til normalisering og enda til forbetring. Skulle det vera medlemmar av NES med interesse for å følgje den politiske utviklinga, så vel som den faglige, kan eg råde dykk til å verta medlem av ”The Egyptological Electronic Forum” (EEF), som publiserer det meste av nyhender frå Egypt og Egyptologiens verd. Med dette vil eg ynskja alle ei riktig fin julehøgtid og eit godt nytt egyptologisk år! Reinert Skumsnes

Fra Redaksjonen

Stand på universitetsbiblioteket i Bergen. Fra venstre: Jane Skjoldli, Synnøve Thue, Pål Steiner, Reinert Skumsnes.

Velkommen til dette tredje nummeret av NES’ bulletin, som nå går under navnet Osrakon! Vi håper at det nye navnet representer tidsskriftets profil og plassering i fagfeltet. I dette nummeret får vi høre mer om sosiale forhold rund arv i Deir el-Medina, handel på Rødehavet og om etiske utfordringer knyttet til utbyggingen av demninger dagens Sudan. Som lesere vil se så er Ostrakon mer artikkelbasert enn tidligere utgaver av Bulletin. Dette kommer av at vi gjennom året har invitert bidragsytere på klubbkvelder i Bergen til å skrive en kort artikkel slik at også andre kan få del i de interessante temaene som er blitt presentert. Heretter vil også bidragsytere til årsmøtesymposiet bli invitert til å skrive for Ostrakon. Vi håper dette vil inspirere medlemmer og venner av NES til å publisere sine tekster hos oss. Med dette nummeret takker Synnøve Thue for seg som redaktør. Fra og med vårnummeret vil Jane Skjoldli gå inn i denne rollen. Redaksjonen takker for alle bidrag. God lesning, Synnøve Thue & Pål Steiner NES.bulletin@gmail.com 3


Volum 3, høst 2011

Romerne og Rødehavet Eivind Heldaas Seland

Romerske skip ca. 400 evt. Fra en kopi av en sarkofag i Ny Karlsberg Glyptotek, København. Museum für Antike Schiffahrt / Wikimedia Commons.

Rødehavet er havområdet som skiller Afrika fra Arabia. Fra bunnen av Suez-bukta til Bab al-Mandeb,

I nesten 700 år ble Egypt styrt fra Ro-

stredet som leder ut til Det indiske hav, er det 2250

ma og Konstantinopel. Behovet for

kilometer, eller litt mindre enn avstanden fra Nord-

kornforsyninger til hæren og storby-

kapp til Lindesnes, mens bredden er 350 kilometer på det største. Vårt navn, Rødehavet, kommer fra romer-

ene gjorde Egypt til en av de viktigs-

nes Mare Rubrum og grekernes Erythra Thalassa.

te provinsene, men Egypt åpnet også

Navnet har blitt forsøkt forklart med fargen på de ara-

et nytt havområde for romerne. Rø-

biske kystfjellene og algeoppblomstringer, men egent-

dehavet ga romerne tilgang på rike ressurser

og

lig vet vi ikke hvorfor havområdet fikk dette navnet. Rødehavskystene er blant de varmeste områdene i

handelsforbindelser

verden og samtidig blant dem som mottar minst ned-

med India, Arabia og Afrika, men

bør. Det betyr at nesten all permanent bosetning i

krevde politisk og økonomisk innsats på en helt annen måte enn man var vant til fra Middelhavsområdet.

dette området har vært avhengig av interesse og investeringer utenfra. Sporene etter denne typen interesse finner vi for eksempel nær dagens grense mellom Egypt og Sudan, hvor ruinene av byen Berenike ligger (se kart). Den ble grunnlagt av Ptolemaios II rundt 275 før vår tidsregning og ble oppkalt etter kongens mor. Hensikten 4


Volum 3, høst 2011 med bygrunnleggelsen var blant annet å legge til

Berenike ble forlatt omkring år 600. Ettersom ste-

rette for elefantfangst i dagens Sudan, Eritrea og

det var avhengig av forsyninger utenfra ble det aldri

Etiopia, for å kunne hevde seg mot Seleukidekonge-

dekket med ny bebyggelse og er gravd ut av ameri-

ne i Syria og Mesopotamia, som hadde tilgang på

kanske, egyptiske, nederlandske og polske arkeolo-

indiske elefanter. Ptolemaierkongenes elefanteven-

ger siden 1990-tallet. Disse fant brevet fra Hikane

tyr ble etter hvert oppgitt, men Rødehavshavnene

på en søppelfylling i samme by som det ble skrevet.

fikk nytt liv med det romerske styret, og ble brukt

Det er vanskelig å vite om det betyr at det var en

som utgangspunkt for handel og utvinning av edel-

kladd, om det aldri ble sendt, eller om sønnen fikk

steiner.

brevet og tok det med tilbake til Berenike da han kom sin ensomme mor til unnsetning. Uansett gir

På slutten av første århundre etter vår tidsregning

det et lite vindu inn i hverdagsliv og hverdagsskjeb-

satt en kvinne med navn Hikane i Berenike og skrev

ner for nesten to tusen år siden, da Berenike og

brev. Brevet er stilet til sønnen Isodoros, som er

andre kystsamfunn fungerte som brohoder for han-

omtalt som havnebetjent, kanskje i en av de andre

del, reiser og militær og økonomisk aktivitet lengst

romerske Rødehavshavnene. Redaktørene av papy-

sør og øst i Romerriket.

rusteksten skriver at Hikane har hatt dårlig kontroll med pennen, og det er tydelig at hun ikke har vært

Romerne og handelen på Det indiske hav

i fullstendig følelsesmessig balanse. Hun minner sønnen om svangerskap og tre års amming, fortel-

En viktig årsak til den romerske interessen i Røde-

ler at hun har reist fra hans søsken i Arabia uteluk-

havskysten var handelen på Rødehavet og Det in-

kende for å se ham igjen, og klager over at han ikke

diske hav. Disse områdene ga tilgang på edelstener,

har skrevet til henne.

elfenben, skilpaddeskall, krydder, tekstiler, røkelse

Rødehavet og det Indiske hav med markering av monsunvind. Kart fra Sidebotham (2011), Berenike and the ancient maritime spice route, fig. 4.2.

5


Volum 3, høst 2011 og myrra. For en del var dette luksusvarer som ga

havet, men fra byen Babylon som lå ved Nilen in-

mulighet for den romerske eliten til å skille seg ut,

nenfor området som dekkes av dagens Kairo. Kana-

men mange av varene var også i bruk til helt daglig-

len ble påbegynt allerede under kong Nekho (610-

dagse formål. Krydder var en viktig bestanddel i

595 før vår tidsregning), og ble videreført av persis-

medisin og kosmetikk, og ble brukt som smakstil-

ke og ptolemaiske herskere før romerne tok over.

setning og konserveringsmiddel i matvarer. Røkelse

Siste gang den ble gjenåpnet var i tidlig islamsk tid.

og myrra var også viktig i gudsdyrkelsen, og skil-

Kanalen var bare åpen noen måneder under nil-

paddeskall og elfenben var viktige råvarer for

flommen. Den var grunn og smal og egnet seg ikke

kunsthåndverkere. Geografen Strabon forteller at

for handelsskip, men kunne brukes til å frakte mat-

rundt starten av vår tidsregning var det mer enn

forsyninger, handelsvarer og treverk til skipsbyg-

100 skip som satte ut fra Egypt på vei mot India

ging ut til Rødehavskysten

hvert år. Selv om tallet neppe er nøyaktig er det interessant at dette er et langt større antall enn de

Vindene på Rødehavet blåser stort sett fra nord

samlede ostindiaflåtene til de europeiske handels-

mot sør (se kart). Bare i noen måneder på ettervin-

kompaniene på 1600- og 1700 tallet. Rødehavshan-

teren når monsunvindene fra Det indiske hav opp i

delen ble skattlagt med 25%, så for staten ga dette

Rødehavet, omtrent til den breddegraden der Bere-

store muligheter for inntekter.

nike ble anlagt. Dette er grunnen til at ptolemaierne plasserte byen så langt mot sør. Reisen til Sør-

Også i antikken fantes det en kanal som munnet ut

arabia, Afrikas Horn eller ut på Det indiske hav var

ved Suez. Den gamle kanalen gikk ikke fra Middel-

relativt ukomplisert, men returen nordover kunne bli vanskelig. Ved å returnere til Berenike og krysse ørkenen til Nilen derfra slapp man en tidkrevende og komplisert seilas mot vinden.

Seilingssesongen til India startet midt på sommeren. Det var viktig å ikke komme ut på Det indiske hav mens monsunstormene var på sitt sterkeste, men heller ikke for sent til å nyte godt av stabile sørvestlige vinder som gjorde det mulig å krysse over til India uten landkjenning underveis. Returen fant sted i desember til januar, for å nyte godt av de sørlige vindene nederst i Rødehavet fra februar til mars.

Seilingsmønstrene gjorde at folk måtte være lenge borte når de reiste på handelsferd. Ofte måtte de vente i månedsvis i indiske, arabiske eller afrikanske havner på riktig vind til å vende hjem. Skipsforlis, piratangrep og slavehandel gjorde dessuten at mange endte opp på steder langt hjemmefra, med små muligheter til å komme seg tilbake. Dette satte

Skip på Rødehavet. Fra forsidebildet på Steven E. Sidebotham’s nye bok Berenike and the Ancient Maritime Spice Route.

også preg på de romerske rødehavshavnene. Ut6


Volum 3, høst 2011

Bysantinsk kart over Middelhavet og andre hav omsluttet av verdenshavet. I nord er det Kaspiske hav. Mot syd ses Rødehavet og Persiabukten (slått sammen med det Arabiske hav) med Eufrat, Tigris og Indus. Nilen (og Indus(?)) leder forbi verdenshavet mot Paradis lengst øst. Kartet er tegnet av Kosmas Indicopleustes, lit. Kosmas Indiafarer, og er del av hans verk Kristen Topografi fra ca. 550. Tegning fra M. Mango (2009), Byzantine Trade 4th-12th centuries, (forsidebilde).

gravningene i Berenike har til nå gitt funn av skrift-

har vært godt synlig fra skip. Disse artene er helt

lig materiale på 11 språk, og det er liten grunn til å

harmløse, men store og uvante dyrene bidro anta-

tro at andre havner rundt Rødehavet og Det indiske

gelig til at Rødehavet fikk rykte i antikk litteratur

hav var mindre kosmopolitiske. På denne måten

som hjemsted for havmonstre. Ikke overraskende

utviklet det seg små samfunn av bofaste utenlands-

blir beskrivelsene mer og mer forferdelige jo mind-

ke kjøpmenn, såkalte handelsdiaspora. Slike grup-

re førstehåndserfaring forfatterne hadde med hav-

per gjorde det lettere å drive handel på tvers av

området. Historien om magnetfjellet som suger

språk- og kulturbarrierer, og gjorde at kjøpmenne-

naglene ut av skip, som mange kjenner fra 1001-natt

ne som seilte ut med handelsskipene om sommeren

eventyrene om Sinbad Sjøfareren har også en an-

kunne føle seg trygge på at de ville få tak i varene

tikk forløper hos den bysantinske historikeren Pro-

de var ute etter i havnene de besøkte. Familien til

kopios, som forteller skipene på Rødehavet ble sydd

Hikane, som var greskspråklige, men som ser ut til

sammen med tau for å unngå magnetiske klipper.

å ha bodd delvis i Egypt og delvis i Arabia kan godt

Magnetfjellene finnes naturligvis ikke, og funn fra

ha vært en del av den egyptiske handelsdiasporaen

Rødehavshavnen Myos Hormos, som ble utgravd av

i Rødehavet.

britiske og Egyptiske arkeologer på 1990-tallet, viser at de romerske skipene var av samme type som de som ble brukt på Middelhavet. Det virker likevel

Et farlig hav

sannsynlig at Prokopios har kjent til arabiske eller

Rødehavet er hjem for hvalhaien, verdens største

indiske skip, som har blitt bygd på denne måten

fisk, og får fra tid til annen besøk av store hvalarter

helt fram til i dag.

fra Det indiske hav. Dugongen, en art sjøku er også Rødehavet er et populært turistmål i dag, ikke

utbredt. Den liker å beite på grunt vann, hvor den 7


Volum 3, høst 2011 minst på grunn av sine vakre korallrev. Disse gjorde det imidlertid svært farlig å seile der. Flatbunnede krigsskip klarte seg fint, men store handelsskip kunne fort få problemer. I ptolemaisk tid seilte man helst bare om dagen og la til om natten, men i sterk vind var ikke alltid de enkle ankrene, som ofte rett og slett bestod av gjennomhullede steinblokker, tunge nok til å holde skipet på plass, og skarpe koraller kunne kutte ankertau. Romerne begynte å seile i rom sjø for å unngå kystrevene og piratang-

Glassvare funnet under utgravninger i Berenike. Fra PCMA expedition newsletter 2010 (http://www.pcma.uw.edu.pl ). ©PCMA

rep fra den arabiske siden. Mange funn av romerske amforaer (transportkrukker) fra Rødehavskysten

kom trygt i land omkom senere som følge av tørst,

viser at heller ikke det alltid gikk bra. Foreløpig er

sykdom og bakholdsangrep under den lange mar-

det ikke funnet antikke skipsvrak i Rødehavet. Det

sjen som fulgte. Gallus skal ha gitt opp da han var

kommer antagelig av at den sterke korallveksten

bare to dager fra områdene hvor røkelsen vokser,

har fjernet alle spor, slik at bare keramikken ligger

og alt i alt var ekspedisjonen en katastrofe. Lenge

igjen. Overlevende etter skipsforlis var heller ikke

mente man at romerne lærte av dette, og at Gallus'

utenfor fare. Lokalbefolkningen langs den arabiske

ekspedisjon var det eneste alvorlige militære fram-

kysten var kjent som vrakplyndrere og slavehandle-

støtet romerne gjorde i Rødehavsområdet, men på

re, og de som ikke ble "reddet" på denne måten

1990-tallet fotograferte to besøkende en latinsk inn-

ville få store problemer med å finne vann langs den

skrift på et museum på Farasan-øyene lengst sør i

regnfattige kysten.

Saudi-Arabia. Innskriften viste seg å stamme fra romerske soldater som var stasjonert på øyene midt i det andre århundret etter vår tidsregning. Soldate-

Militært nærvær

ne tilhørte en avdeling som normalt var forlagt i

Tidlig i den romerske perioden forsøkte Augustus å

Egypt, og må ha blitt sendt ut for å trygge området

bruke Egypt som utgangspunkt for en militær eks-

fra piratangrep eller for å kreve inn skatter fra sjø-

pedisjon til "Det lykkelige Arabia", dagens Jemen.

handelen. Går vi fram til 500-tallet, ser vi at den

Dette var områdene som produserte røkelse og

østromerske keiseren kunne rekvirere skip fra Fara-

myrra, og rundt Middelhavet var de berømte for sin

san-øyene til troppetransport. Det betyr ikke at det

rikdom. Oppdraget gikk til Aelius Gallus, som var

har vært kontinuerlig romersk tilstedeværelse her,

romersk guvernør i Egypt. Han bygde først en flåte

men det viser at romerne har hatt evne til å opp-

med krigsskip, før han fant ut at det ikke var noen

rettholde militært nærvær dersom de ønsket det.

fiende å sloss mot til sjøs. Romerne og deres ptole-

Fra Jemen kjenner vi til en udatert gravstein fra en

maiske og persiske forløpere i Egypt hadde i det

romersk ryttersoldat, og en kilde fra det første år-

hele tatt aldri behov for større flåtestyrker i Røde-

hundre forteller om et romersk angrep på byen

havet, selv om det finnes noen referanser som for-

Aden. I forskningslitteraturen har det første vært

teller at de rustet ut ekspedisjoner for å få slutt på

tolket som en tilfeldighet og det andre som en mis-

den arabiske piratvirksomheten. Gallus måtte byg-

forståelse. Inskripsjonen fra Farasan setter den ro-

ge om skipene sine til transportskip og fikk fraktet

merske interessen for Rødehavet i et nytt lys, og

folkene sine over til den arabiske kysten, men ikke

kanskje må dette revurderes? Mest interessant er

uten store tap som følge av forlis. Mange av de som

det kanskje likevel sett i sammenheng med brevet 8


Volum 3, høst 2011 fra den skuffede moren Hikane, som ble funnet i

foregikk ved hjelp av handelsskip, og kirkene fikk

Berenike, siden det viser at den romerske Røde-

utnevnt sine biskoper i Aleksandria. Under lærestri-

havsgrensen var ganske flytende, og at det sør og

dighetene på 300-tallet ble det viktig for erkebisko-

øst for Egypt fantes et ganske stort område med

pen der å passe på at ikke Rødehavsområdet ble til-

folk som orienterte seg mot Romerriket, både øko-

fluktssted for kjettere, og det kristne Etiopia ble en

nomisk, kulturelt og kanskje også politisk.

viktig alliert for keiserne i Konstantinopel. Siste runde i denne prosessen kommer på 500-tallet, da de bysantinske keiserne forsøker å mobilisere etiopisk

Det kristne Rødehavet

støtte for å vinne kontroll med Sørarabia, antagelig

Det siste blir særlig tydelig i senantikken. På tre-

for å demme opp for nypersisk innflytelse. Dette lyk-

hundretallet er Egypt et av områdene der kristen-

kes i første omgang, men i 570 okkuperer sassanide-

dommen raskest vinner støtte. Dette vises også i

ne Sørarabia og stenger det sørlige Rødehavet for

rødehavshavnene, hvor det tidlig bygges kirker og

romerne. Etter den islamske erobringen av Egypt

utnevnes biskoper. Kristne kilder forteller om mi-

dreier det økonomiske tyngdepunktet seg fra Alek-

sjonsreiser fra Egypt til India, noe som i senantikk

sandria til Mekka og havnebyen Jeddah i Saudiara-

terminologi kan bety hva som helst sør og øst for

bia. Fra Egypts ståsted blir kornforsyninger og frakt

Berenike. Aksum, et kongedømme som lå i dagens

av pilegrimer til de hellige byene viktigere enn han-

Etiopia og Eritrea, blir kristent rundt år 330, og også

del med India.

i kongeriket Himyar, som ligger i dagens Jemen, og på øya Sokotra utenfor Somalia fantes det betydeli-

Bibliografi Costa, P. M. (1977). "A Latin-Greek Inscription from the Jawf of Jemen." Proceedings of the Seminar for Arabian Studies 7: 69-72. Peacock, D. and L. Blue, red. (2006). Myos Hormos – Quseir al-Qadim. Roman and Islamic Ports on the Red Sea. Volume 1: Survey and Excavations 1999–2003. Oxford, Oxbow. Phillips, C., F. Villeneuve, et al. (2004). "A Latin inscription from South Arabia." Proceedings of the Seminar for Arabian Studies 34: 239-250. Seland, E.H. (2009). “Ptolemaiere på elefantjakt”. Klassisk Forum 22009: 95-106 2009: “Shipwrecks, Maroons and Monsters – the Hazards of Ancient Red Sea Navigation”. I L. Blue, et al. (red.) Connected Hinterlands, Proceedings of the Red Sea Project IV. Oxford: Archaeopress: 179-185 Sidebotham, S. E. (1986). Roman economic policy in the Erythra Thalassa : 30 B.C.-A.D.217. Leiden, Brill. 2004. "Reflections of ethnicity in the Red Sea commerce in antiquity: evidence of trade goods, languages and religions from the excavations at Berenike". I P. Lunde og A. Porter, Trade and Travel in the Red Sea Region. Oxford, Archaeopress: 105-115. Sidebotham, S. E., et al. (2008). The Red land : the illustrated archaeology of Egypt's eastern desert. Cairo, The AUCairo Press. Tomber, R. (2007). "Bishops and Traders: The Role of Christianity in The Indian Ocean During the Roman Period". J. Starkey, et al., Natural Resources and Cultural Connections of the Red Sea. Oxford, Archaeopress: 219-226. 2008. Indo-Roman Trade, From Pots to Pepper. London, Duckworth. Whitewright, J. (2007). “How Fast is Fast? Technology, Trade and Speed under Sail in the Roman Red Sea.” I J. Starkey, et al., Natural Resources and Cultural Connections of the Red Sea. Oxford, Archaeopress: 77-87.

ge grupper av kristne. På noen måter gjør dette at Rødehavet får ny relevans sett fra Egypt. Store funn av senatikke vinamforaer med kors på kan tyde på at kirkene ved Rødehavet importerer nattverdsvin fra middelhavsområdet. Kirkelig kommunikasjon

Eivind Heldaas Seland er post doktor ved AHKR UiB. Han forsker på antikkens historie, handelsruter, det Indiske hav og Global historie.

Romersk handelsskip, ca 200 evt. Fra en relieff ved Porto, Tiber. Tegning fra C. Meyer, Glass from Quseir al-Qadim, and the Indian ocean trade, fig. 3b.

9


Volum 3, høst 2011

Londontur våren 2012 NES inviter medlemmer til å bli med på eventyr i Londons egyptologiske verden. Vi samles i London for spennende besøk i metropolens museer. Bak kulissene i Britisk Museum skal vi få se de utallige gjenstandene som ellers er skjult for publikum. I Petrie-museet vil vi oppdage arkeologiske skatter, og i det ukjente John Soane museet får vi studere Seti I’s sarkofag. Vi vil også bli ønsket velkommen av Egypt Exploration Society og få lære om deres arbeid i Egypt gjennom 125 år. Reisen planlegges søn. 25—tirs. 27 mars, med forbehold om endringer. For de som har anledning går også EESseminaret ”Unwrapping Ancient Egypt” med Christina Riggs, lørdag 24. Reise og opphold ordnes individuelt, men NES vil komme med anbefalinger av flytid og hotell. Meld gjerne din interesse på turens nettside.

Publikasjoner av medlemmer og venner 2011 Egyptologi Bettum, Anders, ”Dismutenibtes and Aaiu; two 25th dynasty coffins in Oslo”. Studien zur Altägyptischen Kultur 39, 51-65, pl. 510. Artikkelen kan lastes ned gratis på: http://academia.edu/Papers/in/Dismutenibtes Oestigaard, Terje, Horus’ Eye and Osiris’ Efflux: The Egyptian Civilisation of Inundation c. 3000-2000 BCE. BAR International Series 2228. Archaeopress. Oxford. Tre religionsvitenskaplige artikler kan leses i DIN, tidskrift for religion og kultur, nr. 1-2, temanummer om fødsel og skapelse, festskrift for Ingvild Gilhus i anledning hennes 60-årsdag. Bull, Kristian, ”Gjenfødelse som Hermes’ vei” (s. 7-21). Steiner, Pål, ”Natur myte kropp og arkitektur. Om virkemidler for gjenfødelse i Det gamle Egypt” (s. 22-26). Thomassen, Einar, ”Jakten på gnostiske egg” (s. 108-119). Resepsjonshistorie Edland, Vidar, ”Utviklingen av vitenskapsdisiplinen egyptologi og dens betydning for fremveksten av moderne nyreligiøsitet” Koptologi / Gnostisisme Thomassen, Einar, Manikeiske skrifter. Utvalg og innledende essay av Einar Thomassen; oversatt av Prods Oktor Skjærvø og Einar Thomassen. Oslo: Bokklubben. Inneholder bl.a. oversettelser fra den koptiske manikeiske salmeboken og en innledning om manikeismen. - “Baptism among the Valentinians.” I D. Hellholm et al., Ablution, Initiation, and Baptism: Late Antiquity, Early Judaism, and Early Christianity (Beihefte ZNW 176; Berlin: De Gruyter), vol. 2, 895–915. - “Authoritative Teaching (NHC VI,3).” The Encyclopedia of the Bible and Its Reception (Berlin) Walter de Gruyter), vol. 3, 114. - “Barbelo-Gnostics.” The Encyclopedia of the Bible and Its Reception (Berlin: Walter de Gruyter), vol. 3, 509-510.

10


Volum 3, høst 2011

Det skjer i Bergen våren 2012 6. desember: Filmkveld, Kleopatra (1962) Storslått historisk drama med Elisabeth Taylor og Richard Burton. Sydneshaugen skole, auditorium B, kl. 18.00.

17. januar – Filmkveld, Mummifying Allan (2011) Rørende dokumentar om taxisjåføren Allan som donerte sitt legeme til mumieforskning. Vi møter Allan selv som fortellerstemme, og forskerne som på denne måten prøvde ut nye teorier om balsameringsprosessen. Sydneshaugen skole, auditorium B, kl. 18.00.

21. februar – Klubbkveld med foredrag Kvelden er under planlegging, men vil være av arkeologisk art. Følg med på nettsidene for oppdateringer.

13. mars – Filmkveld, Belzoni Vi forbereder turen til London med det spennende dokudramaet om eventyrereren Giovanni Belzoni. Tid og sted kommer.

14. april Egyptisk lørdag på Bergen museum En rekke tilstelninger på BMU, med NES i førersetet. Tid kommer.

8. mai – Filmkveld.

Følg med for tema og tid. 11


Volum 3, høst 2011

Nilen i det 21. århundre: skjebnen til elven, folkene, landskapet og kulturminnene Henriette Hafsaas-Tsakos

Fig. 1. Nilen ved Soleb.

Nilen er et unikt vassdrag: Den er verdens lengste elv der den strekker seg over 6650 kilometer fra ekvator til Middelhavet, og den er den eneste elven som krysser verdens største ørken Sahara. Nilen var dessuten grunnlaget for Afrikas tidligste sivilisasjoner, det gamle Egypt og Kush i dagens Sudan, og elven er fortsatt den viktigste vannkilden for 300 millioner mennesker der den renner gjennom ti afrikanske land. Til slutt, men ikke desto mindre viktig, elven er også et viktig økosystem for fugler, fisker og amfibier, som de fryktede, og derfor utrydningstruede, krokodillene.

12


Volum 3, høst 2011 Nilen er nå alvorlig truet av demningsutbygging-

elven som starter med foreningen av Den blå og

er!

Den hvite Nilen på de vide slettene i det sentrale

Statsledere i det postkoloniale Afrika knytter stor prestisje til byggingen av monumentale demninger. Målet er modernisering ettersom demningene kan produsere elektrisitet for industrien, øke produktiviteten i landbruket gjennom irrigasjon og beskytte mot na-

Sudan. Herfra renner Nilen som en sammenhengende oase gjennom Sahara. På ferden forserer elven seks partier med kraftige stryk som gjør det vanskelig å reise på elven i båt – disse partiene kalles katarakter. Den siste av disse kataraktene, eller den

turlige svingninger som følge av flom og tørke. Demningene har dessuten stor symbolverdi ettersom de markerer statsledernes suksess. Først ute var Egypt, og nå bygges det demninger i Sudan, Etiopia og Uganda.

Det er imidlertid demningene som allerede er bygget eller som det planlegges å bygge på Midt-Nilen som er de mest kontroversielle. Midt-Nilen er den delen av

Fig. 3: Første katarakten ved Aswan.

første om man kommer fra nord, ligger ved Aswan i Sør-Egypt, og det er slutten på Midt-Nilen (Figur 3). Det er kataraktene på Midt-Nilen som er objekter for demningsbyggingen siden det er her elven har det størst fallet pr. tilbakelagte kilometer (Kart).

Egypt Den første demningen på Nilen sto ferdig like sør for Aswan allerede i 1902. Den ble bygget av engelskmennene da Egypt var britisk koloni, og formålet var å holde tilbake flomvann om sommeren og utvide jordbrukssyklusen fra én innhøsting i året til to eller tre. Det ekstra vannet ble særlig brukt til dyrking av bomull for det europeiske markedet. Behovet for mer vann til jordbruket økte i takt med befolkningen i Egypt, og Aswandemningen ble forFig. 2: Vannet fra Nilen er viktig for 300 millioner mennesker.

høyet i 1912 og 1933. 13


Volum 3, høst 2011 

Kart over Midt-Nilen med steder og lokaliteter nevnt i teksten.

Lagring av flomvann for bruk i irrigasjon senere på året som førte til en ’grønn revolusjon’ der 273,000 hektar ble lagt under plogen.

Kommersielt fiske ble opprettet i Nassersjøen.

De positive følgene kan imidlertid ikke oppheve de negative konsekvensene: 

Det akvatiske livet i den nedre delen av Nilen ble genetisk isolert fra resten av vassdraget.

Nassersjøen befinner seg i et av verdens varmeste områder, så fordampningsraten er ekstremt høy. Så mye som 10 % av vannet som kommer inn i innsjøen forsvinner i fordampning, og det er merkbart i en vannhungrig region.

Det stillestående vannet i innsjøen har

Det nasjonale symbolet, Aswan Høydemningen ble

ført til omfattende sedimentering som allere-

bygget på 1960-tallet etter den endelige frigjøringen

de har redusert lagringskapasiteten i magasi-

fra engelskmennene i 1952. President Nasser var

net. Dette vil på sikt gi lavere strømproduk-

initiativtaker og den viktigste støttespilleren var

sjon.

Sovjetunionen. Demningen ble offisielt åpnet i 1971.

Vannmagasinet bak demningen – eller Nassersjøen

Til forskjell fra det brune, slamholdige vannet i Nilen sør for Nassersjøen er vannet som ren-

som det kalles i Egypt og Nubiasjøen som det kalles

ner ut fra Aswan Høydemningen krystallklart

i Sudan – oversvømte hele 500 kilometer av Nilda-

med stor evne til å frakte sedimenter. Dette

len.

har forårsaket massiv jorderosjon langs elven nedenfor demningen. Nildeltaet med sin fruktbare jord mister 50 kvadratkilometer

Formålet med demningen var flere:

årlig. I tillegg må egyptiske bønder bruke 

Produksjon av 2100 MW elektrisk kraft årlig

store mengder kunstgjødsel, fordi det næ-

som førte til at de fleste egyptiske byer og

ringsrike slammet som tidligere ble avsatt av

landsbyer fikk tilgang på strøm og de fordele-

flommen uteblir. Jordkvaliteten i Egypt har

ne det gir.

dermed blitt kraftig redusert. 14


Volum 3, høst 2011

Egypt som en gang var Romerrikets kornkammer

medvirket til befolkningsveksten, men nå er det

kan ikke lenger brødfø sin egen befolkning som har

ikke mulig med en videre ekspansjon langs Nilen.

vokst fra 7 millioner før byggingen av den første

Egypterne har derfor startet desperate og kostbare

Aswandemningen til dagens 80 millioner. Det er

forsøk på å dyrke ørkenen med bruk av ikke-

selvsagt at jordbruksekspansjonen som var mulig

fornybart fossilt vann. Det er klart at en av de vik-

på grunn av den stadige demningsutbyggingen har

tigste utfordringene for de nye styresmaktene i

15


Volum 3, høst 2011

Fig. 6: Nilen i Den fjerde katarakten før oversvømmelsen. Legg merke til hvordan elven har delt seg opp i mange forgreininger med øyer i mellom.

Egypt er å komme i økologisk balanse mellom befolkningen sin og elven som de lever av.

feilslått irrigasjonsprosjekt i Khashm el-Girba i ØstSudan. Der lever de nå i ytterste fattigdom. Noen Folkene som bodde sør for Aswan i Egypt tilhører

tusen sudanske nubiere motsatte seg imidlertid

den etniske minoriteten nubiere, og de ble i forrige

tvangsflyttingen og gjenbygget sin oversvømte by

århundre tvangsflyttet fire ganger som følge av

Wadi Halfa ved den kunstige innsjøens bredder

demningsutbyggingene ved Aswan. Dette kalles ’det

(Figur 4).

nubiske eksodus’ ettersom mer enn 120,000 mennesker ble rammet. De fleste nubierne i Egypt ble flyttet til et irrigasjonsprosjekt for sukker- og mais-

Både landskapet og kulturminnene mellom Den

produksjon i Kom Ombo 50 kilometer nord for

første og Den andre katarakten ble oversvømt av

Aswan. Nubierne i Sudan ble tvangsflyttet hele 900

Nassersjøen. UNESCO startet derfor verdens største

kilometer vekk fra deres opprinnelige land, til et

internasjonale redningsoperasjon av kulturminnene med både registreringer, utgravninger og flytting av

Bilder på foregående side: Venstre: Fig. 4. Wadi Halfa – de sudanske nubiernes gjenoppbygde by med litt av Nubiasjøen i bakgrunnen. Fig. 5: Den sørligste delen av reservoaret bak Aswanhøydemningen som ligger i Sudan og kalles Nubiasjøen. Øverst: Fig. 7: Jordbruk var en viktig næring i Den fjerde katarakten.

monumenter. Likevel er det mange spørsmål om områdets fortid som man aldri vil få svar på (Figur 5). 16


Volum 3, høst 2011 Sudan

demningen vært svært kontroversiell ettersom både menneskerettigheter og miljøvern har blitt igno-

I 2009 sto Merowedemningen i Sudan ferdig, og

rert.

den ble åpnet av presidenten, Omar al-Bashir, dagen før den Internasjonale straffedomstolen siktet ham for krigsforbrytelser og forbrytelser mot men-

Den fjerde katarakten ligger der hvor Nilens ferd

neskeheten på bakgrunn av overgrepene i Darfur.

mot nord blir avbrutt av en stor sving mot sørvest.

Byggingen av Merowedemningen startet i 2003. Ki-

Det nå oversvømte landskapet i dette området var

na var den viktigste bidragsyteren når det gjaldt

preget av fjellknauser som var svartbrente av solen,

både kapital og anleggsarbeidet, men en rekke eu-

og elven var oppstykket av små og store øyer. Langs

ropeiske selskaper var også involverte i det tekniske

elvebreddene snodde det seg et grønt belte av pal-

arbeidet. Demningen har enorme proporsjoner: en

melunder og oppdyrkede åkerlapper, og i ørkenen

høyde på 67 meter og en lengde på 9,280 meter!

utenfor den fruktbare elvesletten lå de brune leir-

Slusene på demningen har vært stengte siden juli

steinshusene (Figur 6). Dette var blant de mest iso-

2008, og 173 kilometer av Nildalen i Den fjerde ka-

lerte områdene i Sudan ettersom de kraftige stryke-

tarakten er oversvømt. Merowedemningen huser et

ne gjorde det umulig å ferdes oppover og nedover

vannkraftverk som produserer 1250 MW, og dette

med båt, og svingen på elven og det kuperte ter-

har doblet Sudans kraftproduksjon. Likevel har

Fig. 8: En av manasirenes provisoriske leirer langs bredden på den nye innsjøen bak Merowedemningen.

17


Volum 3, høst 2011

Fig. 9: Kajbar i Den tredje katarakten hvor en av de nye demningene kan bli bygget.

vann fra Nilen (Figur 7). Husdyr og daddelpalmer

renget gjorde det raskere å reise gjennom ørkenen

representerte de største verdiene ettersom salg av

for de som kom landeveien.

dadler og slaktedyr var en viktig kilde til kontanter.

Til tross for at Den fjerde katarakten var forholdsvis

Regjeringen bygget nye bosetninger i ørkenen for

tynt befolket, ble nærmere 70,000 mennesker ofre

hver av de tre rammete gruppene. Folkene ble

for demningen og tvangsflyttet fra sitt land og sine

tvangsflyttet i henhold til deres lands nærhet til

hjem. Avgjørelsen om å bygge demningen ble tatt

demningen: hamadab til Al-Multaga i 2003, amri til

over hodene på dem som ble berørt, selv om de

Wadi Mugadam i 2007 og manasir til Al-Mokabrab

hadde dannet demokratiske komiteer som kunne

og Al-Fidah i 2008 (se kart). Til hver av de nye

representere dem overfor myndighetene. Folkene

bosetningene ble det bygget en stor kanal fra Nilen

som ble rammet tilhører tre etniske grupper: hama-

som del av irrigasjonsprosjekter. Så langt har imid-

dab, amri og manasir. De er muslimer og livnærte

lertid ørkenen vært uvillig til å bli omgjort til oaser

seg ved å dyrke hvete, hirse og grønnsaker med

i tre av de fire nye bosetningene. Manasirene var 18


Volum 3, høst 2011

19


Volum 3, høst 2011 den gruppen som ble hardest rammet ettersom

fundamentale rettighetene ble fratatt de berørte

hele deres landområde nå er oversvømt. Mange av

folkene under byggingen av Merowedemningen.

dem nektet å la seg tvangsflytte. De mistet nesten alt de eide og bor nå i provisoriske leirer på bredI tillegg til den dårlige behandlingen av lokalbefolk-

den av den nye innsjøen (Fig. 8). Både de som ble

ningen er Merowedemningen belastet med de sam-

tvangsflyttet til bosetningene i ørkenen og de som

me negative konsekvensene for elven, landskapet

nå lever langs innsjøen har mistet næringsgrunnla-

og kulturminnene som Aswan Høydemningen. Til-

get sitt.

tross for dette planlegger Sudan å bygge ytterligere seks demninger på Nilen og én demning på øvre De som jobbet for rettighetene til folkene som

Atbara (bielv til Nilen) (se kart), samt at forhøy-

skulle tvangsflyttes ble ofre for trakassering,

ningen av Roseiresdemningen på Den blå Nilen

vilkårlig fengsling, tortur og drap. Dette fikk blant

med 10 meter er nesten ferdigstilt. Myndigheten i

annet FN og Amnesty International til å uttrykke

Sudan ga i fjor kinesiske selskaper kontrakter på å

stor bekymring for skjebnen til folkene som ble

bygge demningene på Øvre Atbara, Kajbar og She-

berørt av demningen. Det har imidlertid vært lite

reik, mens demningen ved Dal ikke har kommet så

fokus på Merowedemningen i media, ettersom det

langt i gjennomføringen ennå (Figur 9). Hvis dem-

var nok av andre alvorlige saker å rapportere om fra

ningen på Dal-katarakten blir bygget kommer vikti-

Sudan: den voldelige konflikten i Darfur og fred-

ge arkeologiske monumenter til å drukne: For ek-

sprosessen mellom nord og sør. Likevel var det

sempel flere lokaliteter fra det egyptiske Nyrikets

noen som tok standpunkt og ansvar. Kommunal

okkupasjon av det nordlige Sudan som festningen

Landspensjonskasse (KLP) er et av Norges største

på øyen Sai, den egyptiske byen Amara og tempelet

livsforsikringsselskap med store beløp plassert i

til Amenhotep den III ved Soleb (Figur 10), samt

utenlandske selskaper. De valgte i 2007 å selge seg

andre viktige lokaliteter som den middelalderske

ut av det franske selskapet Alstrom, som hadde

katedralen på Sai som blir gravd ut av Greek-

kontrakt med Merowedemningen, på grunn av at

Norwegian Archaeological Mission (Figur 11).

selskapet gjennom sitt arbeid med demningen deltok i gjentatte brudd på menneskerettighetene til Motstanden mot disse demningene er stor (Fig. 12),

de lokale folkene. I år har Tyskland åpnet for en

og flere lokale demonstranter mot Kajbardemning-

rettssak mot et tysk selskap, Lahmeyer, som også

en ble skutt og drept av den sudanske hæren i 2007.

var involvert i Merowedemningen. Dette selskapet

Det har allerede vært jobbutlysninger for dette

er siktet for brudd på retten til eiendom, retten til

demningsprosjektet i Pakistan, og det er rapportert

mat og retten til en tilstrekkelig bolig – fordi disse

at anleggsarbeidet har startet selv om det ennå ikke

Bilder på foregående side: Øverst: Fig. 10: Amenhotep III’s tempel ved Soleb som kan bli oversvømt hvis det høyeste alternativet for Daldemningen bygges. Nederst: Fig. 11: Den middelalderske katedralen på Sai som uansett blir oversvømt hvis Daldemningen bygges.

er skaffet finansiering til byggingen.

20


Volum 3, høst 2011

Fig. 12: Husveggene i områdene som er truet av demningsbygging er fulle av slagord mot demningene – både på engelsk og arabisk.

Alle demningene som planlegges på Nilen i Sudan er kontroversielle blant den lokale befolkningen og

er nå under etablering i Europa. Det er derfor klart

internasjonale menneskerettighets- og miljøvernak-

at arkeologene ikke vil forholde seg verken nøytrale

tivister. Få arkeologer talte i mot Merowedemning-

eller tause ved de nye demningsprosjektene, men

en til tross for at lokalbefolkningen uttrykte sterk

heller prøve å påvirke de involverte selskapene til å

motstand mot prosjektet og mange spor fra forti-

trekke seg og engasjere miljøvern- og menneskeret-

den gikk tapt. Stemningen blant arkeologene som

tighetsorganisasjoner, myndigheter og den generel-

jobber i Sudan er nå i ferd med å snu – både fordi

le opinionen mot demningene. En annen viktig

erfaringene fra nødutgravningene i Den fjerde kata-

oppgave for komiteene er å vise at vannkraft ikke er

rakten viser hvor ødeleggende demningene på Ni-

den eneste måten Sudan kan produsere elektrisitet.

len er og fordi så mye kunnskap om fortiden går

Sudan har stor kapasitet til å utnytte både sol- og

tapt. En kollega i USA, Bruce Williams, har i høst

vindenergi, og kraften til vannet kan dessuten nyt-

tatt initiativet til å danne American Committee for

tiggjøres på en mer miljøvennlig måte gjennom å

Nubian Heritage som blir ledet av egyptologene

bygge vannhjul i strykene med sterk strøm og pro-

James Allen og John Darnell. En tilsvarende komité

dusere elektrisitet uten å demme opp vannet. 21


Volum 3, høst 2011

Etter å ha presentert disse demningsprosjektene på

Videre lesning:

Midt-Nilen og diskutert noen av konsekvensene for

Informasjonen i denne artikkelen kommer i hoved-

elven, folkene, landskapet og kulturminnene, kan

sak fra artikkelen min ‘Ethical implications of salva-

det passe å avslutte med et sitat som er tilskrevet

ge archaeology and dam building: The clash

Winston Churchill på begynnelsen av 1900-tallet da

between archaeologists and local people in Dar al-

engelskmennene kontrollerte hele Nil-vassdraget

Manasir, Sudan’ i Journal of Social Archaeology

og hadde mange planer om kontroll av elven på

(2011:11/1, s. 49-76) hvor det finnes en fyldig biblio-

tegnebrettet:

grafi, samt fra innlegg som jeg har skrevet om dem-

”These gigantic enterprises may in turn prove

ningsproblematikken på bloggen

but the preliminaries of even mightier schemes,

http://medievalsaiproject.wordpress.com/.

until at last nearly every drop of water which For lokale perspektiv se

drains into the whole valley of the Nile… shall be equally and amicably divided among the riv-

http://www.rescuenubia.org og

er people, and the Nile itself, flowing for three

http://www.manasir.org.

thousand miles through smiling countries, shall perish gloriously and never reach the sea”. La oss håpe at ikke denne spådommen går i

Underskriftskampanje:

oppfyllelse.

Det finnes en underskriftskampanje på internett mot flere demninger på Midt-Nilen i Sudan: http://www.gopetition.com/petitions/stop-the-dams-insudan.html Artikkelens fotografier tilhører forfatteren.

Henriette Hafsaas Tsakos er doktorgradsstipendiat i arkeologi ved UiB, AHKR. Hun forsker på bronsealderen i den sudanesiske Nildalen. Hun har skrevet om etikk og arkeologi ved utbygging av Merowedemningen, og driver sammen med A. Tsakos utgravninger på øyen Sai i Sudan.

22


Volum 3, høst 2011 Ny Bok av Terje Østigård

Horus’ Eye and Osiris’ Efflux: The Egyptian Civilisation of Inundation c. 3000-2000 BCE BAR International Series 2228. Archaeopress. Oxford.

blitt analysert. Den egyptiske sivilisasjonen oppsto i en tid med klimaendringer hvor det ble stadig tørrere og mindre regn. Nilens årlige flom var livsnerven for alt liv i Egypt og ble fundamentet for sivilisasjonen som oppsto ca. 3000 f.Kr.

Denne boken er en tverrvitenskapelig analyse av Nilens rolle i oppkomsten av den egyptiske sivilisasjonen. Pyramidene har blitt forstått og tolket som del av en solkult. I forhold til andre tidlige sivilisasjoner setter dette den egyptiske sivilisasjonen i et spesielt lys fordi det livgivende vannet i form av elv eller regn har andre steder blitt dyrket og tilskrevet guddommelig status. Det gamle Egypt var totalt avhengig av Nilen for sin eksistens, men det var ingen vanngud i den egyptiske kosmologien. Dette fremstår som et tilsynelatende paradoks: hvorfor dyrke solen i en ørken hvor temperaturen kan overstige 50 grader på det varmeste? Hvorfor var ikke Nilen den viktigste guddommen? Gjennom et vannperspektiv har dette

Mytologisk argumenteres det for at det skjedde en endring fra en religion med fokus på regn til en elvereligion. Myten om Seth og Horus den Eldre kan tolkes inn i et slikt perspektiv. I mange tradisjonelle afrikanske religioner har det viktigste gudeparet vært en regngud og en solgud. Seth var en regn- og stormgud mens Horus den Eldre var en solgud.

Da regnet ble sjeldnere og Nilen viktigere skjedde det en endring i maktforholdet mellom Seth og Horus den Eldre. I følge mytene tok Seth ett av Horus’ øyne og skadet det. Horus tok deretter en eller begge av Seth’s testikler og gjorde han impotent. Horus tok så tilbake sitt skadde øye som var fylt med vann. Den gamle regnguden Seth mistet sin livgivende kraft mens Horus tok over kontrollen av det livgivende vannet, og i Pyramidetekstene er det referert til at Nilen hadde sitt utgangspunkt i Horus’ øye.

23

Klimaendringer kan derfor tolkes inn i det gamle gudebildet og forholdet mellom Seth og Horus. Det var ingen elvegud som i andre elvesivilisasjoner, men Nilen hadde sitt opphav i himmelguden og dermed solen. De gamle gudene og gudebildene ble tilskrevet nye roller og funksjoner hvor kontrollen over det livgivende vannet var fundamentalt i en tid da klimaet endret seg.

Horus kontrollerte det livgivende vannet i form av Nilen og den årlige flommen. Seth som gammel regngud ble etter hvert sett på som en ond gud og til slutt som djevelen selv. En regngud som ikke frembringer regn tjener ikke sitt folk. Det er også indisier på at solens brennende, varme solstråler var kvaliteter tilknyttet Seth og forbundet med den død-bringende ørkenen. Dette var ikke solguden Horus’ kvaliteter.

Den egyptiske solkulten kan derfor forstås på andre premisser ved å inkludere Nilen. Over tid utvikles forholdet mellom Seth og Horus. I senere myter blir Osiris drept i Nilen av Seth, men Horus den Yngre, Osiris’ sønn, gjenskaper farens liv som den årlige flommen. Igjen er det øyet som gir den døde nytt liv. Gjennom hele den egyptiske sivilisasjonen har dette vært en sentral og fundamental del av religionen og kosmologien. Dette har blitt


Volum 3, høst 2011 tolket mytologisk, men det er mulig å argumentere for en nær kopling mellom økologi og mytologi.

februar.

Ved å se endringen i Nilen i samVed å inkludere Nilens årlige varia-

menheng med mytologien kan det argumenteres for at Nilens flom

sjoner og fysiske kvaliteter kan man tilføre nye perspektiver. Etter at

var utgangspunktet for deler av kosmologien. Isis gråt en grønn

Aswan-dammen ble bygd har man ikke kunne se flommens egenskaper og kvaliteter, men ved å se på Nilens fluktuasjoner i Sudan og Etiopia kan man få et bilde av hvordan flommen endret karakter i den gamle Egypt.

tåre som falt som en stjerne fra himmelen da hun hørte at Osiris var drept av Seth, og det er referanser til at Nilen er grønn. I Unas gravkammer er det også grønne stjerner. Når Nilen endret karakter og ble rød, er det en rekke referanser til at Nilen er den døde Osiris’ blod. Osiris har blitt den årlige flommen som fysisk er hans eget blod, og det er fra døden at livet oppstår. Til slutt er det den siste flommen som er hvit. Det er referanser til at Nilen er hvit og Isis’ brystmelk hvor hun ammer den unge Osiris. Og fra den årlige flommen startet som grønn i begynnelsen av juni via Osiris’ blod som rød og til sist som hvit brystmelk i

Den Blå-og Hvite Nilen møtes i Khartoum og former selve Nilen, men begge beskrivelsene av Nilen som ‘blå’ eller ‘hvit’ er feilaktige. Da flommen startet i begynnelsen av juni i Kairo var ikke Hvite Nilen hvit, men grønn. Det skyldes algeoppblomstring i Sudd og elven har en giftig lukt og illeluktende smak. Når flommen i Etiopia starter for fullt så presser enorme vannmasser i Blå Nilen vannet tilbake i Hvite Nilen og således dominerer totalt flommen slik den tidligere oversvømte Egypt og Deltaet. Men vannet i Blå Nilen var ikke blått slik vi tenker oss elven som den renner ved Elephantine i dag. Elven var blodrød eller rødbrun på grunn av sedimenter som blir vasket ut i det etiopiske høylandet. Etter at den røde Nilen trakk seg tilbake i september-oktober, var det en siste flom. I desember-januar er

februar, er det omtrent ni måneder eller et svangerskap.

Alle faraoene var Horus og hadde det kosmologiske ansvaret for å kontrollere den livgivende flommen. Hele Egypt var avhengig av flommen for å overleve og hvis flommen var liten, ble avlingene små eller feilet og det ble sultkatastrofe.

det en flom i sideelver til Blå Nilen i Etiopia. Denne flommen er full av hvite sedimenter og ville nå Kairo i slutten av januar eller begynnelsen av

kilden til nytt liv. Kroningen av en ny farao fant kun sted i relasjon til flommen – enten når den startet eller begynte å trekke seg tilbake. Pyramidene var derfor sentrale i transformasjonen av den døde faraoen til den livgivende flommen som var den døde faraoens eget blod.

Ved å inkludere et vannperspektiv og Nilens endrete karakter kan man søke å forstå den egyptiske religionen og viktigheten av den faraoiske dødekulten ut fra litt andre premisser. Boken har derfor fokusert på hvordan et integrert vannperspektiv kan bidra til ny kunnskap om solkulten i Egypts brennende ørken og hvorfor det ikke var en overordnet vanngud når alt liv var avhenging av Nilen og den årlige flommen.

Konklusjonen er at Nilens rolle i den egyptiske religionen og kosmologien var absolutt og fundamental, men som vanlig er også den egyptiske sivilisasjonen unik og måten Nilen ble integrert i gudeverdenen har ingen paralleller til andre elvesivilisasjoner hvor spesifikke elveguder ble tilbedt. I Egypt var det livgivende vannet og den årlige flommen for viktig til kun å være en gud. Nilen og flommen inkorporerte hele Osiris-kulten og flommen var den døde faraoens eget blod. Livet hadde utgangspunkt i døden og vannet. Terje Østigård

Når en farao døde ble han Osiris og den årlige flommen og dermed 24


Volum 3, høst 2011

Adopsjon, arv og testamente i Deir el-Medina Reinert Skumsnes

Deir el-Medina er ikkje berre unikt i talet på skriftlege kjelder, men også det faktum at ein framleis kan vandre gatelangs i landsbyen slik den var for 3200 år sidan. Store mengder skriftlege kjelder gjer det mogleg å knytte tekst til hus, gravkammer og person. Ein får innblikk i forhold i familie og blant naboar. Fleire millenium vert fort ein (farlig) bagatell når landsbyen vaknar til liv gjennom kvardagslege problemstillingar i familie, blant naboar og kollegaer. Dei unike forholda opnar for ulike innfallsvinklar til kvardagsliv og sosiale strukturar. Tema for denne artikkelen er adopsjon, arv og testamente i Deir el-Medina, og tar utgangspunkt i faglig konsensus og kjelder som kastar lys over kva for rolle kjønn spela ved overføring av eigedom.

25


Volum 3, høst 2011 Arv og testamente

gedom; Dette kan også vera bevis for at felles eige-

Testamente vart kalla imyt-pr, og tyder husstanden

dom var tredelt: 2/3 var mannen sin eigedom, og 1/3

sine eigedomar. Frå dette kan ein argumentere for

var kvinna sin eigedom. Såleis kan forklaringa vera

at eigedomane ikkje nødvendigvis tilhøyrde eit indi-

utelukkande praktisk.

vid, men snarare heile hushaldet. Likevel var det

Denne tredelinga går også igjen i testamentet til

oftast eit av medlemmane (som oftast mannen) i

kvinna Nau-Nakht (nAw-naxt). Interessant ved dette

hushaldet som skreiv ned imyt-pr, noko som gjev

testamentet er at kvinna ved sida av felles eigedom

inntrykk av at det er han (eller ho) som disponerte

også har separate eigedomar frå eit tidligare ekteskap,

eigedomane.

som ho fordeler blant borna sine (P. Ashmolean Museum 1945.97. Allam & Černý 1973, No.262; McDowell

Eigedom vart overført mellom menn, kvinner og

2001, No.14; Toivari-Viitala 2001, 102, 106). At kvinner

born i Deir el-Medina, og arv var ei av formene eige-

hadde lovmessig rett til eigedom er det fleire døme på:

dom kunne overførast på. Det er inga overrasking at

I eit rettsdokument vinn kvinna Aset (Ast) fram om

færre testament tilhøyrande kvinner har overlevd

eigedomane etter sin avdøde ektemann, mot tre menn

samanlikna med testament tilhøyrande menn. Dess-

i retten (O. DM 235. Wente & Meltzer 1990, No.82;

utan hevdar konsensus at kvinner ikkje administrer-

Toivari-Viitala 2001, 106); Dessutan eksisterte det i føl-

te eigedom (Millard 1976, 366; Robins 1993, 92;

gje papyrus Turin 2021 ei lov som sa at alle kvinner

Allam 2001, 160).

hadde rett på sin del av felles eigedom (P. Turin 2021).

I testamentet til Pa-Sjedo (pA-Sdw) vert hans eige-

I eit anna tilfelle, som er eit brev frå arbeidsmannen

domar delt mellom hans seks born: tre søner og tre

Mes (ms) til kona til den avdøde Amun-nakht (imn-

døtre. Delinga viser at arv i mange tilfeller kan ha

nAxt), går det enda til fram at kvinner kunne arve gjeld,

vore personlige og knytt til yrke til den avdøde (O.

og såleis stå ansvarlig for å betale denne tilbake (O.

DM 108 - Toivari-Viitala 2001, 98-99). I dette tilfel-

Berlin 12630. Allam & Černý 1973, No.14; Wente &

let, kan reiskapane tyde på at sønene skulle følgje i

Meltzer 1990, No.256; Toivari-Viitala 2001, 114-115).

sin fars fotspor som arbeidsmenn i Kongenes Dal. Tvistar ved skilmisse I eit liknande testamente er det eigedomane til mannen Neb-Imentet (nb-imntt) som vert delt mel-

Millard og Wilfong hevdar at omgifte etter skilsmis-

lom hans seks born; fire kvinner og to menn (O.

se var svært vanlig, og at det ikkje var uvanlig at

Louvre E. 2425. Toivari-Viitala 2001, 99-100, 110-111).

både menn og kvinner gjennomgjekk opp til fleire

Interessant i dette testamentet er det at fire arvar

slike prosessar gjennom eit livsløp (Millard 1976,

far, medan to arvar mor. Forklaringa på denne for-

397; Wilfong 2001, 342). Dette tyder at det var viktig

delinga kan vera fleire: Dei to som arva mor kan ha

å halde reie på kva eigedom som tilhøyrde kven, og

falle i unåde hjå far, og er såleis ekskludert frå hans

tvistar mellom familiemedlemar var ikkje uvanlige.

testamentet; Dei kan også ha vore born av eit tidli-

Av inskripsjonar i gravkammeret til Mes, som

gare ekteskap, og såleis berre ha rett på mor sin ei-

ikkje er frå Deir el-Medina, kan ein følgje tvistane 26


Volum 3, høst 2011

Hus i Deir el-Medina. Foto R. Skumsnes

knytt til eigedomane i hans familie over mange generasjonar. Tvistane har sitt utgangspunkt i ei retts-

Deir el-Medina

kjenning som gjer kvinna Veren-ro (wrn-rw) til adArbeidarlandsbyen Deir el-Medina er i kjeldene

ministrator av eigedom på vegne av seg sjølv og fem

kjent som st-maAt, eller på norsk ”sanninga sin stad”. Landsbyen vart grunnlagt tidleg i Dynasti 18 (1550-

ander yngre søsken, gutar og jenter. Seinare vert

1295 fvt.), moglegvis så tidleg som under Amenho-

denne kjenninga prøvd for retten av ei yngre søster.

tep I (1525-1504 fvt), og hadde sin glansperiode mel-

Den nye rettskjenninga fordelte administrasjonen

lom Dynasti 19 (1195-1186 fvt.) og 20 (1186-1069 fvt.),

av familieeigedomane likt mellom dei seks arvinga-

då innbyggjartalet kan ha nådd 400.

ne (Inscription of Mes. Gaballa 1977). Trass i at ein

Den mannlege delen av innbyggjarane var med

kan hevde at dette er unntaka, snarare enn regelen,

få unntak knytt til utsmykkinga av gravkammera i

viser dei at kvinner i einskilde tilfeller administrerte

”Konganes dal” og ”Dronninganes dal”. Konsensus av egyptologar hevdar arbeidarane sitt yrke kan for-

eigedom, prøvde saker for retten, og fungerte som

klare grunnen til at landsbyen hadde så høg prosent

verje. Skumsnes (2009, 120) hevdar det var individu-

av skrivekyndige, og at eit så stort tal skriftlege kjel-

elle faktorar som tid, stad, sosialt tilhøyre, resursar,

der har overlevd frå landsbyen.

ambisjonane og kontakt nettverket til den einskilde kvinna som var avgjerande, snarare enn kjønn. Teo27


Volum 3, høst 2011 retisk kunne altså ei kvinne ha dei same oppgåvene

born. Vidare slår Ani fast at det står stor respekt til

som menn, og det er såleis ingen grunn til å hevde

ein mann med mange born (Lichtheim 2006, 136).

at administrasjon var mannen sitt domene.

Vektlegginga av fruktbarheit gjorde ufruktbarheit til ein av dei viktigaste grunnane til skilsmisse, det vil

Forutan dødsfall, ser utroskap ut til å ha vore den

sei dersom ein ikkje valte å adoptere (Wilfong 2001,

største trusselen til ekteskap, og det vert hevda at

341-343).

kvinner, i motsetnad til menn, vart fråteken sin del av felles eigedom dersom dei vart teken i utroskap

Sjefs arbeidsmann Nefer-hotep (nfr-htp) var

(Millard 1976, 398). Kva då med kvinner som ikkje

bornlaus, og adopterte Paneb (pA-nb) og Hesy-su-

hadde separat eigedom? Svar på dette er kanskje å

nebef (P. Salt 124; TT 216). Trass i at me ikkje kjen-

finne i rettskjenninga som stadfestar at mannen

ner omstendene kring adopsjonane har både Paneb

Hesy-su-nebef (hsy-sw-nb.f) skil seg frå kvinna Hel

og Hesy-su-nebef Nefer-hotep å takke for at det

(hl), kor kvinna vert tildelt månadlege rasjonar av

gjekk dei så vel i livet.

korn over ein periode på tre år (O. University Col-

To testament antyder sjølve hensikta med adop-

lege 19614. Allam & Černý 1973, No.256; McDowell

sjon. I det første adopterer ein mann kona si, og i

2001, No.18). Rasjonen er ikkje stor, og gjer det klårt at skjebna til kvinner som Hel ikkje var tiltalande. Det er også døme på fedre som kom til unnsetnad når eksmann nekta å forsørgje kvinna. I eit brev frå far til dotter står det “If the workman Baki (bAk.i) throws you out of his house, I will take action! …you may dwell in the anteroom to my storehouse…” (O. Petrie 61. Allam & Černý 1973, No.243; Wente & Meltzer 1990, No.199). I tråd med dette, kan ein hevde at kvinner utan eigedom hadde to alternativ: Det eine ekteskap, og det andre å leggje sin lit til at familie eller andre godhjerta menneske tok hand om ein (Meskell 2002, 101).

Brønn der ostraka frå Deir el-Medina er funne. Foto R. Skumsnes.

Dei skriflige kjeldene I Deir el-Medina er dei fleste ostraka funne i ein tørrlagd brønn, som ein reknar med har vore dumpestad for ostra-

Adopsjon

ka som ikkje lenger hadde noko funksjon. I motsetnad til papyrus, som i dei fleste tilfella er funne i gravkammer,

Fleire hevdar at det var born som gav eit ekteskap

tyder material og funnstad på at ostraka var meir kvar-

legitimitet og gjorde dei økonomiske krava bindan-

dagsleg nytta og gjerne mindre viktig. Val av materiale

de (Möller i Millard 1976, 385; Wilfong 2001, 341; Eyre 2007, 223). Tydinga av born er bekrefta av Ani

kan dessutan vera ein indikasjon på kor store midlar ein person rådde over, og såleis kan ein sjå ostraka som eit billigare alternativ samanlikna med papyrus.

(Ani) som oppfordrar til å gifte seg tidlig og få mange 28


Volum 3, høst 2011 familie var, jo sikrare var du når ulukka råka. Ani seier: “Double the food your mother gave you. Support her as she supported you; She had a heavy load in you, but she did not abandon you… Do not give her cause to blame you, lest she raises her arms

to

the

god,

and

he

hears

her

cries.” (Lichtheim 2006, 141) Det tidligare nemnte testamentet til kvinna NauNakht levnar liten tvil om korleis dette systemet fungerte: Kvinna skuldar fire av borna for ikkje ha brydd seg når ho trengte det som mest. Konsekvensen var at desse vart gjort arvelause, medan dei fire andre fekk dele arva for eksplisitte gjerningar. Eit tilhøyrande rettsdokument gjer det dessutan klart Ostrakon fra Deir el Medina med juridisk tekst.

at kvinne si avgjersle vart prøvd for retten, med den

© The Trustees of the British Museum

konklusjon at testamentet var kvinna sin vilje og såleis bindande (P. Ashmolean Museum 1945.95, 97.

det neste adopterer enka etter mannen ein bror og

Toivari-Viitala 2001, 103; Cerny 1945; Allam & Černý

fire slaver. Kvinna uttrykker eksplisitt at det er deira

1973, No.262; McDowell 2001, No.14; Toivari-Viitala

omsorg for ho som er grunnen til adopsjon og at

2001, 102, 106; Allam 2001, 160). Av dette forstår ein

desse får arve eigedomane hennar (P. Ashmolean

at alle partar i familien hadde i utgangspunktet krav

Museum 1945.96. Gardiner 1941; Allam & Černý

på arv, men den døyande kunne gjennom bruk av

1973, No.261). Av dette forstår ein at adopsjon var ei

testamente omgå norma, og overføre eigedomane

formell handling som likestilte den/dei adopterte

sine til kven han ville.

med ektefødde born, og resulterte i at desse hadde rettslege krav på eigedom, så vel som stilling etter den avdøde. Grunnen til at born var så viktige var behovet for

Konklusjon

omsorg ved alderdom eller andre uheldige omstende som kunne oppstå (Sweeney 2006, 137; Janssen

Trass i at det eksisterer langt færre testament som

2006, 7). Alan Walker (i Janssen 2006, 7) har kalla

tilhøyrer kvinner, er det tydelig av dei tilgjengelige

systemet for “generational contracts”, som tyder at

kjeldene at både menn og kvinner lagde testamente

familien var velferdssystemet i det gamle Egypt, og

og fordelte eigedomane sine slik dei sjølv fann best.

sjølve grunnen til utvida familiehushald. Jo større

Born var foreldra sine rettmessige arvingar, og for29


Volum 3, høst 2011

Litteratur

Egyptian Archaeology Vol. 26:23-29. Janssen, Jac. J. 1982. ”Two personalities”. I R. J. Demarée og J. J. Janssen, Gleaning from Deir el-Medina, Leiden: Nederlands Inst. voor het Nabije Oosten. Janssen, Rosalind. 2006. ”The Old Women of Deir el-Medina”, Buried History 42:3-10. Kemp, Barry J. 2006. Ancient Egypt: Anatomy of a Civilization. 2 ed. London: Routledge. Lichtheim, Miriam. 2006. The New Kingdom. 2 ed. 3 vols. Vol. 2, Ancient Egyptian Literature. Los Angeles: Uni. of California Press. Lippert, Sandra. 2008. Einführung in die Altägyptische Rechtsgeschichte. (Einführungen und Quellentexte zur Ägyptologie Vol. 5). Berlin: LIT Verlag. McDowell, Andrea G. 1990. Jurisdiction in the workmen's community of Deir el-Medîna. Leiden: Nederlands Inst. voor het Nabije Oosten. 2001. Village life in Ancient Egypt. 2 utg. New York: Oxford University Press Inc. Meskell, Lynn. 2002. Private life in New Kingdom Egypt. Princeton, N.J.: Princeton University Press. Millard, Anne. 1976. ”The Position of Women in the Family and in Society in Ancient Egypt, with special referance to the Middle Kingdom”. London: Department of Egyptology, UCL. Molseth, Maiken H. 2007. ”Women in ancient Egypt”. Nicolay Nr. 101 (1):20-26 Pestman, P. W. 1961. Marriage and matrimonial property in ancient Egypt: a contribution to establishing the legal position of the woman, Brill, Leiden. Robins, Gay. 1993. Women in ancient Egypt. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Roth, Ann Macy. 2001. ”Funerary ritual”. I D. B. Redford (red.) The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt. Cairo: AUC Press. Skumsnes, Reinert. 2009. Kvinner i det gamle Egypt - Ein komparativ studie. Materoppgåve, AHKR, UiB, Bergen. Sweeney, Deborah. 2006. Women growing older in Deir el-Medina. (A. Dorn and T. Hofmann, red. , Living and Writing in Deir elMedine. Socio-historical Embodiment of Deir el-Medine Texts Vol. 19) Basel: Aegyptiaca Helvetica Szpakowska, Kasia. 2008. Daily Life in Ancient Egypt: Recreating Lahun. Oxford: Blackwell Publishing. Toivari-Viitala, Jaana. 2001. Women at Deir el-Medina. Leiden: Nederlands Inst. voor het Nabije Oosten. Wente, Edward Frank, & Edmund S. Meltzer. 1990. Letters from Ancient Egypt. Atlanta, Ga.: Scholars Press. Wilfong, Terry G. 2001. ”Marriage and Divorce”. I D. B. Redford (red.), The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt.

Allam, Schafik. 2001. ”Inheritance”. I D. B. Redford (red.) The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt. Cairo: AUC Press. Allam, Schafik, og Jaroslav Černý. 1973. Urkunden zum Rechtsleben im alten Ägypten: Hieratische Ostraka und Papyri aus der Ramessidenzeit. Tybingen. Allen, James P. 2002. The Heqanakht papyri. New York:, MMA. Bierbrier, M. L. 2000. ”Paneb rehabilitated?”, I R. J. Demarée og A. Egberts (red.). Deir el-Medina in the third millenium AD : a tribute to Jac. J. Janssen Leiden, Nederlands Inst. voor het Nabije Oosten. Bierbrier, Morris. 1982. The tomb-builders of the Pharaohs. London, British Museum Publication Ltd. Cerny, Jaroslav. 1945. ”The Will of Naunakhte and the Related Documents”. The Journal of Egyptian Archaeology Vol. 31:29-53 Eyre, Christopher J. 2007. ”The evil stepmother and the rights of a second wife”. The Journal of Egyptian Archaeology 93:223-243. Gaballa, G. A. 1977. The Memphite tomb-chapel of Mose. Warminster, Aris & Phillips. Gardiner, Alan H. 1941. ”Adoption Extraordinary” The Journal of

Reinert Skumsnes har mastergrad i historie fra UiB og har studert egyptologi ved AUC, hvor han også er engasjert som forskningsassistent. Skumsnes forskningsfelt er kjønn, administrative titler og slektskap.

delinga av eigedom vart gjort likt, så vel som individuelt. Person og individuelle behov kan ha vore med å avgjere kva kvar einskild skulle arve. Kjønn ser ikkje ut til å ha spela ei viktig rolle. Det er enda til kjelder som tyder på at slektskap ikkje var avgjerande for kor vidt ein kunne arve eller ikkje. Som nemnt var det var det utføringa av gjevne forpliktingar som var avgjerande, og i tilfeller der eit par ikkje hadde born var adopsjon eit fullverdig alternativ. Forskjellen mellom ektefødte born og alle andre var at eventuell arv måtte bli formalisert gjennom eit testamente, men så snart dette var gjort hadde dei like krav som kven som helst. Det er eit omstridt tema kor vidt kvinner var avhengige av sin far og ektemann, eller var i stand til å forsørgje seg sjølv. På same måte er det omstridt kor vidt ei kvinne kunne administrere eigedom. Kjeldene er ikkje samstemte, og tyder såleis på at individuelle faktorar var avgjerande for kvinner si rolle i heim og samfunn. Likevel er det viktig å poengtere at det under gjevne omstende kunne, eller var forventa av kvinna, at ho kunne utføre dei same rollene som menn.

30


Volum 3, høst 2011

Norsk egyptologisk selskaps 6. årlige samling Seminaret

Årsmøtet

Norsk egyptologisk selskap arrangerte sin 6.

Årsmøtet fant sted i E. Munchs hus ved Universitetet i

årlige samling i Oslo, helgen den 19. – 20. no-

Oslo på søndagen. Her ble det blant annet bestemt at

vember, med seminar på Kulturhistorisk Mu-

NES skal forsøke å få et tettere samarbeid med museene

seum på lørdag og generalforsamling på Uni-

i Oslo og Bergen, og at NES skal arrangere en reise til

versitetet Blindern på søndag.

London i løpet av våren. Som ved årsmøtet i år vil sel-

Seminaret ble en vellykket dag med en god bredde på foredragene og spennende diskusjoner. Det var i alt 23 deltagere på det meste. Vi

skapet også gå inn for å invitere profilerte gjester til å holde innlegg ved kommende årsmøter. Selskapets økonomi har balanse mellom inntekter og

fikk god hjelp av Kulturhistorisk Museum til

utgifter, og medlemstallet er stabilt på 20-tallet. For å

den praktiske gjennomføringen av seminaret,

spe på inntektene tar NES nå sikte på å bli en mottaker

spesielt ved Mari S. Mathiesen, og en stor takk

av Grasrotandelen. Reinert Skumsnes ble gjenvalgt som

rettes til dem.

leder. Henrik Torkveen ble valgt inn som nestleder, og

Anne Håbu fra Kulturhistorisk Museum

Anders Bettum som vara. Jane Skjoldli blir ny redaktør i

åpnet dagen med å informere om ”IMPACT”,

Ostrakon. Vi takker alle som tropper av for innsatsen for

et internasjonalt prosjekt for å samle inn ra-

denne gang.

diologisk bildemateriale fra egyptiske mumier, og som Kulturhistorisk Museum deltar i. Deretter holdt Saphinaz-Amal Naguib fra Universitetet i Oslo innlegget ”Egyptology today” og åpnet for en diskusjon rundt egyptologers rolle og egyptologiens fremtidige situasjon. Reinert Skumsnes analyserte kongelige kvinners rolle ved maktoverføring under Det gamle riket, og det

siste

foredraget

før

lunsj,

”Landskapskonsepter i ’the Late Egyptian Miscellanies’”, ble holdt av undertegnede. Etter en trivelig lunsjpause gjenstod to foredrag. Det ene var ved Fredrik Hagen fra Københavns Universitet som ga en introduksjon til en unik samling av administrative papyri fra Gurob fra det Nye Riket. Pål Steiner avsluttet seminaret med presentasjonen ”Sørgekoners magi og poesi”. Henrik Torkveen

Øverst: Fredrik Hagen viser en oversikt over tekster fra palassarkivet i Gurob. Under: Henrik Torkveen spør om ikke arkeologisk teori om landskap kan belyse vår forståelse av egyptiske byer.

31


Ostrakon Volum 3, høst 2011

Norsk egyptologisk selskap er en ideell forening med formål å fremme kunnskap om det gamle Egypt og de tilgrensende oldtidssivilisasjoner. Selskapet er landsdekkende, men er særlig tilknyttet fagmiljøene og de egyptiske samlingene i Norge. Norsk egyptologisk selskap har som særlig formål å bygge opp allmenn interesse og faglig virksomhet innen egyptologi, samt å knytte kontakter mellom studenter, profesjonelle og andre med det gamle Egypt som interesseområde.

Vil du bli medlem? Logg inn på nettside www. Norskegyptologiskselskap.weebly.com Der finner du påmeldingsskjema og annen informasjon.

NES-Styret 2011 Leder, Reinert Skumsnes Nestleder, Vidar Edland Sekretær og informasjonsansvarlig, Synnøve Thue Kasserer, Pål Steiner 1. Vara, Lisa Vanvikaas 2. Vara, Olav Magne Voll

Kontakt: norsk.egyptologisk.selskap@gmail.com

Redaktører for dette nummeret av Ostrakon er Synnøve Thue og Pål Steiner

Kontakt / bidrag: NES.bulletin@gmail.com

Deadline for neste nummer av Ostrakon er 1. april

www.norskegyptologiskselskap.weebly.com www.egyptologi.no

32


Ostrakon volum 3