Ostakon volum 11 12, høst 2016 by Norsk Egyptologisk Selskap

Ostrakon

Norsk egyptologisk selskaps bulletin Volum 11 og 12, vĂĽr og hĂ¸st 2016

Volum 11-12, 2016

Innhold 1: 2: 3: 5:

Hilsen fra redaksjonen Hilsen fra leder Henrik Torkveen: Norsk Egypotologisk Selskaps 11. årlige samling Jens Blach Jørgensen: Ægyptisk mytologi i lyset af de Ægyptiske mytologiske håndbøger 15: Lena Tambs: Dramatiske forestillinger i Det gresk-romerske Egypt 31: Invitasjon til skribenter

Hilsen fra redaksjonen Kjære lesere! Vi håper at du vil få glede av det nye nummeret av Ostrakon! Også i år har vi slått sammen høst- og vårnumrene av Ostrakon til ett julenummer. Vi er glade for at vi har fått med artiklene til to tidligere egyptologistudenter ved Københavns Universitet: Jens Jørgensen ser på egyptisk mytologi i lys av de egyptiske mytologiske håndbøkene, mens Lena Tambs har skrevet en oppfølgingsartikkel om dramatiske forestillinger i Det gamle Egypt. Dette nummeret er det første som Henriette Hafsaas-Tsakos og Pål Steiner lager sammen. Vi har begge hatt et travelt år, så arbeidet med Ostrakon har kommet litt i skyggen. Vi håper å rette på dette til neste år. Fristen for bidrag til neste nummer er satt til 1. april 2017. Vi har allerede noen artikler i emning, og håper på å få inn flere. Redaksjonen vil til slutt takke bidragsyterne til dette nummeret! God lesning og godt nytt egyptologi-år! Beste hilsen, Henriette Hafsaas-Tsakos og Pål Steiner

Volum 11-12, 2016

Hilsen fra leder Kjære alle Då går 2016 mot slutten. Dette har vert eit rolig år for NES. I Oslo har det vert noko aktivitet. Blant anna var det ekskursjon til samlingane på Nasjonalmuseet og Kunstindustrimuseet i vår. I haust har Kulturhistorisk Museum gjennom konseptet Henrik Bull presenterer hatt ei foredragsrekke med tema frå Det gamle Egypt. Pål Steiner, Hugo Lundhaug, Reinert Skumsnes og Anders Bettum heldt alle foredrag på sine respektive tema. Det kom mykje publikum, og NES fekk god reklame. La oss håpe dette visar igjen på medlemslistene. Det skjer mykje i Egypt om dagen, både på den arkeologiske og politiske fronten. Ved sida av EEF, er det nye nyhendebrevet frå Antikvitetsministeriet ein god måte å holde oversikt på. Nicholas Reeves sine hypotesar om mulig skulte rom i grava til Tutankhamun har fått breidd dekking i verdspressa. Det er også gjort fleire undersøkingar i grava, og i kjølvatnet av dette arbeidet har Zahi Hawass fått tilbake noko av tilliten gjennom ansvar for å følgje opp vidare arbeid i kongenes dal. Siste ord er ikkje sagt i denne saka. Folk bør dessutan merke seg at det no er tillat å ta bilete i egyptiske museum mot eit lite gebyr, samt at det nærmar seg opning av det nye Grand Museum i Giza. Det var i utgangspunktet planlagt jubileumsfeiring i Bergen i år, men dette lot seg ikkje gjere, og det vart difor årsmøte og symposium i Oslo laurdag 10. Desember. Denne gongen hadde me invitert Dr. Leire Olabarria frå Oxford, og ho snakka om familie og slektskap med særleg vekt på Det mellomste riket. God jul og godt nyttår! Med helsing frå Reinert

Forside: Felukk på Nilen nedenfor Aswan. Klippen med Qubbat al-Hawa til venstre. Foto: Henriette Hafsaas-Tsakos. Denne og forrige side: Kamelryttere på Gizaplatået i Kairo. Foto: Henriette Hafsaas-Tsakos.

Volum 11-12, 2016

NORSK EGYPTOLOGISK SELSKAPS 11. ÅRLIGE SAMLING AV HENRIK TORKVEEN

ørdag den 10. desember var det klart for den 11. årlige samlingen til Norsk Egyptologisk Selskap (NES). Samlingen ble holdt på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Samlingen startet med årsmøtet. Fem stem-

lig holdt en lesegruppe i egyptisk dette året.

meberettigede møtte frem. Første punkt på

Regnskapet med kommentarer fra kasse-

sakslisten var årsmeldingen, som ble opplest

rer ble lagt frem og godkjent. Møtedeltagerne

og godkjent. Dette året har NES Bergen ar-

diskuterte spørsmålet om hvordan NES kan få

rangert egyptologisk søndag på Historisk mu-

nye medlemmer og holde på gamle, og flere

seum, hvor Pål Steiner, Jane Skjoldli og Henri-

tiltak ble luftet. Det var enighet om at NES bør

ette Hafsaas-Tsakos holdt innlegg, og Vidar

fortsette å sende påminnelse om å betale kon-

Edland og Lisa Olivia Vanvikaas demonstrerte

tingent. I tillegg bør NES bli flinkere til å rekrut-

mumifiseringsritualet. I Oslo har det vært mye

tere nye medlemmer. Det ble foreslått å bruke

egyptologisk aktivitet dette året, selv om ikke

Facebooksiden til NES hyppigere, samt henge

alt har vært i direkte regi av NES. Det har vært

opp informasjon om NES og hvordan man kan

flere foredrag på Kulturhistorisk museum hvor

bli medlem på steder som tiltrekker seg egyp-

representanter fra NES har holdt foredrag. I

tologi-interesserte, for eksempel på UiO og

tillegg har mumien til Dismutenibtes fått mye

Kulturhistorisk museum. Når det gjaldt satse-

oppmerksomhet, blant annet i et foredrag un-

ne for medlemskontingenten, ble det besluttet

der Kulturnatt på Kulturhistorisk museum ved

å beholde disse slik de er.

Anne Håbu. I vår gjennomførte NES Oslo et

Den neste saken på programmet var val-

besøk på Nasjonalgalleriet og Kunstindustri-

get. Reiner Skumsnes fortsetter som leder.

museet for å se på de egyptiske gjenstandene

Sverre Andreas Fekjan ble valgt som kasse-

som er utstilt på disse museene. NES Oslo

rer, mens Suzanne Anett Thobro og Alexander

planlegger å få til flere museumsbesøk som

Henie Søbakken ble valgt til henholdsvis førs-

aktiviteter til neste år. NES Oslo har også jevn-

te og andre vara.

Volum 11-12, 2016 Saken om en oppretting av et NES-

ner; steler, arkeologisk materiale (en nekropo-

bibliotek, som ble diskutert på forrige samling,

lis fra den første mellomperioden ved Dende-

ble tatt opp til ny diskusjon. NES har blitt til-

ra) og såkalte ”letters to the dead”.

budt å overta boksamlingen til professor Sap-

Materialet fra den første mellomperioden

hinaz Amal Naguib. Det ble besluttet at bok-

er sparsommelig og ofte vanskelig å datere. Et

samlingen midlertidig skal fordeles mellom no-

annet problem er at det er vanskelig å finne

en av medlemmene i NES, mens NES under-

ord på engelsk (eller norsk) som tilsvarer

søker muligheten for å få samlingen inn på et

egyptiske ord på familie eller familieforhold. Et

bibliotek for å bevare den.

godt eksempel er det egyptiske ordet sa som

Den siste store saken som ble diskutert

brukes på et familieledd i direkte nedadgående

var muligheten for å heve Ostrakon til et tids-

retning. Ordet kan bety sønn, men også søn-

skrift på nivå 1. En økt nivåstatus vil kunne fø-

nesønn. Den første mellomperioden er likevel

re til at det blir mer attraktivt å publisere i

en svært aktuell periode for å studere familie-

Ostrakon og kan øke publiseringsviljen. Like-

forhold, ettersom flere av de egyptiske ordene

vel ble det besluttet å holde frem med Ostra-

som brukes om familie og familiegrupper duk-

kon som et populærvitenskapelig tidsskrift slik

ker opp for første gang mot slutten av Det

det er i dag, slik at terskelen ikke blir for høy til

gamle riket og i den første mellomperioden.

å publisere. En økt nivåstatus vil også sette

Dette var en politisk fragmentert periode og

svært store krav til redaksjonen og de som kan

det er dermed en mulighet for at familien som

være medlemmer av den, noe som kan være

enhet ble viktigere og mer sentral.

vanskelig med tanke på kapasitet. Etter årsmøtet fulgte forelesningen Family Matters: Kinship and Kin Groups at the turn of the Third Millennium BC ved dr. Leire Olabarria (bilde) fra University of Oxford. Foredraget var et resultat av et samarbeid mellom Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, NES og Kulturhistorisk museum. Olabarria

diskuterte

familie, slektskap og slektskapsgrupper med utgangspunkt i kilder fra den første mellomperioden. Hun presenterte tre kasusstudier fra sin egen forskning på familie og familierelasjo-

Volum 11-12, 2016

ÆGYPTISK MYTOLOGI I LYSET AF DE ÆGYPTISKE MYTOLOGISKE HÅNDBØGER AV JENS BLACH JØRGENSEN

gypten er et land med et utal af guder og templer, og med en rig mytologi, hvis omfang vi først i de senere år er begyndt at få et overblik over. Tidligere var der tre typer hovedkilder til den ægyptiske mytologi, hver med sit fokus og sine begrænsninger

Den første, som var kendt af europæerne

forbilleder, og handlinger i ritualet med

allerede inden tydningen af hieroglyfferne, er

mytologiske episoder.

græske og romerske genfortællinger af

Pyramideteksterne,

senere

ægyptisk mytologisk materiale. Vigtigst er

ritualtekster,

her Plutarks De Iside, som vi skylder den

mytologiske figurer og episoder, men uden

længste

egentlig kontekst, vi hører f.eks. om Atums

dog

ikke

kamp med de spraglede slanger, og hvordan

mytograf,

men

han hugger hovedet af dem, men intet om

og grundigste gennemgang

Osirismyten.

Plutark

religionshistoriker, benytter

det

eller

egyptiske

materiale

til

indeholder

væld

hvem slangerne er, hvorfor de kom op at

illustrere forholdet mellem filosofi og mytologi

slås og heller intet om hvordan historien

og til at gennemgå sin egen religionsmodel.

ender. Det er således kun enkeltelementer

Den anden type, som kendes tilbage fra

fra myterne og oftest deres klimaks der

Gamle Riges pyramidetekster (fig. 1), er

bruges i ritualerne, og endvidere kan der

rituelle tekster, som igen ikke genfortæller

være fundamentale elementer som bevidst

myterne for deres egen skyld, men alluderer

udelades af rituelle grunde. Således bliver

til dem og bruger dem som paradigmatiske

Osirismyten hyppigt brugt i ritualtekster, men

eksempler, som skal sikre den døde faraos

regeneration og kosmos videreførelse. Dette

omskrives: selve Osiris død.

sker

ved

substanser

at i

identificere ritualet

med

aktører

element

udelades

oftest

helt

eller

Dette skyldes sandsynligvis at Osiris

mytologiske

død er den begivenhed som er årsagen til at

Volum 11-12, 2016

Figur 1: Pyramidetekster i kong Unasâ&#x20AC;&#x2122; gravkammer. Alexandre Piankoff (1968), The Pyramid of Unas, Egyptian religious texts and representations 5, Princeton U.P., pl. 6.

Volum 11-12, 2016 der

overhovedet

brug

for

kendetegnet ved svigagtighed, klynk og

begravelsesritual: med gudens lemlæstelse

generelle

kommer døden på sin vis ind i verden, som

fremgår det at den øverste gud Re egentlig

et problem der skal behandles rituelt for at

ikke sørger over tabet af sin søn Osiris, men

slægtens

døde

mest af alt er irriteret over det store postyr

identificeres rituelt med Osiris, men for ikke

det har skabt. Han vil have sagen overstået

at fange den døde i denne mangelstilstand,

så han kan få noget ro igen, så betyder

fokuserer man ikke på gudens død, men

retfærdigheden ikke det store. Plutark ville

derimod

eller

have været chokeret, og flere ægyptologer

genopstandelse – i hvilken form den nu

har da også nægtet at anerkende denne

måtte

historie

liv

på tage.

forhistorien

kan

fortsætte.

hans Hvor måtte

Den

regeneration ægypterne med,

følte

bruges

usympatiske

som

andet

end

træk.

enten

Således

folkelig

ofte

druklitteratur eller grovkornet satire på det

eufemismer, som at Osiris er ”træt”, eller

ægyptiske kongedømme, som ikke har

”har lagt sig ned på siden”.

meget andet tilfælles med den egentlige gudeverden

Den sidste type kilder er nedskrevne

end

navnene:

hvis

guder

fortællinger, litteratur som sandsynligvis har

omtales på denne måde er de slet ikke

været beregnet på oplæsning. Heriblandt

guder.

finder man Striden mellem Horus og Seth, som fortæller om de to guders kamp efter

De ægyptiske mytologiske håndbøger

Osiris død, for at finde ud af hvem der var

Der er da heller ikke tvivl om at historien i en

den bedst egnede til at sætte sig på den

hvis forstand er blevet skrevet for at

ledige trone. Historien er berømt og berygtet

underholde, ligesom alle de andre litterære

for sin anarki og amoral: Horus hugger

værker vi har overleveret, men det viser sig

hovedet af sin moder Isis, en episode som den

mere

puritanske

Plutark

kun

at guderne i historien har en del tilfælles med

vil

dem i en anden genre som ikke kan

genfortælle i en mere uskyldig udgave (hvor

affærdiges lige så let, nemlig de ægyptiske

Horus slår sin moders krone af), og det bliver

mytologiske håndbøger som præsterne har

værre endnu: Seth prøver at have sex med

opbevaret i tempelbibliotekerne og som

Horus, hans nevø, men ender selv med at

indgik i deres uddannelse.

spise Horus’ sæd som hans mor Isis har

Uddrag fra disse har været kendt i lang

masturberet ned i en krukke. Alle guderne er

Volum 11-12, 2016 De vigtigste mytologiske Håndbøger Der findes to overordnede kategorier af ægyptiske

mytologiske

håndbøger:

Regionale



pJumilhac (17. og 18. øvre ægyptiske distrikt. Ptolemæisk )

religiøse



Fayum-bogen (Ptolemæisk)

karakteristika og vigtigste myter, mens den



Tempelindskrifter i Opet, Edfu, Kom Ombo, Esna… osv (Ptolemæisk, romersk)

lokale og de nationale. Den første kategori beskriver

enkelt

distrikts

anden giver et overblik over hele Ægyptens

Nationale

mytologiske beskaffenhed, med de enkelte distrikter i rækkefølge.

Figur 2. Fra Fayumbogen, et eksempel på illustreret håndbog Horst Beinlich, Das Buch vom Fayum, Wiesbaden 1991, Tafelband, Planche 44



Uddrag i Sarkofagtekster og Dødebogen (MR, NR)



Delta Håndbogen (Præstearkiv af ukendt oprindelse. Bevarede dele omhandler Nedre Ægyptens distrikter og mytologi. Saitisk, 26. dyn)



Uddrag i ritualtekster (Ptolemæisk)



Tebtunis håndbogen (Fra Tebtunis templet i Fayum. Bevarede dele omhandler øvre ægytpen. Romersk)

Volum 11-12, 2016

Figur 3: Fra TebtunishĂĽndbogen (fra Hermopolis kapitel) Osing, JĂźrgen og Rosati, Gloria, Papiri geroglifici e ieratici da Tebtynis, Firenze 1998, pl. 20B

Volum 11-12, 2016 tid – som dele af ritualtekster og især som

forklares ved ordspil på gudernes udsagn

tempelinskriptioner i Ptolemæisk romersk tid,

eller handlinger i en mytisk episode.

men det er først med udforskningen og publiceringen

tempelbiblioteker

de og

få

bevarede

præstearkiver,

fra

sentiden, ptolemæisk og romersk tid, at

I Tebtunis håndbogen (fig. 3) er der følgende forklaring på hvorfor det 16. øvre ægyptiske distrikt hedder Meh og dets hoved by Hebenu:

omfanget af disse værker og deres og «Distriktet heder Meh (mh) på grund af den

struktur er blevet klarlagt.

sejrssejlads (mh nxt) som Horus foretog for sin

I et af tempelbibliotekernes vigtigste

faders skyld. Den (byen) kaldes Hebenu (Hbnw)

værker, den endnu uudgivne Bogen om

fordi man slog den onde (Hw bin), gazellen, da

templet, en tekst der beskriver det ideelle

man reddede Udjat-øjet fra ham.»

tempel og dets organisering, er der en beskrivelse af præsternes uddannelse og

Selvom flere længere myter er medtaget er

her kan man læse om de fagområder

der således ikke fokus på deres narrative

overlæreren skal undervise de vordende

forløb, som må formodes kendt for de

præster i:

ægyptiske præster i hovedtræk fra deres kulturelle baggrund og den mundtlige del af

«Forskrift for skolemesteren, der skal undervise

deres undervisning, men derimod på de

de højere præsters børn for at lade dem trænge

enkelte mytiske episoder. Myterne deles op i

ind i Gudsordene: at lade dem fatte alle Øvre og

små sektioner, hver med deres ætiologier.

Nedre Ægyptens traditioner, samt alle traditioner for det pågældende distrikt, samt alle traditioner – i første omgang.»

Her kan vi se den opdeling, som vi også finder i kilderne, mellem mytologisk viden (traditionerne) om hele Ægypten og viden der er specifik for det distrikt som præsten selv tilhører. Fælles for de to typer er et fokus

på

ætiologier,

formidlet

gennem

etymologier: et ritual eller en helligdom

Ordspil er ikke særegen for håndbøgerne, men er en vigtig mekanisme i den talte del af ritualerne,

hvorved

gudernes

projiceres

ned

ritualets

på

handlinger aktører

rekvisitter. Håndbøgerne præsenterer ikke bare myterne og guderne men sammenstiller dem, og bibringer ikke kun læseren løsrevet mytologisk viden, men et netværk eller paradigme som kan bruges til at håndtere eller strukturere de mange myter. Konkret

Volum 11-12, 2016 sker dette gennem sidestilling af myterne,

gravid af hans sæd - det blev Thoth, den som

indskudte referencer, eller ved at identificere

kom frem fra panden - så nåede hun et kritisk

de guder som optræder i myterne med and-

stadie før hun var gået fuld tid. Hendes menstru-

re, oftest taget fra Enneaden, den Heliopoli-

ation blev placeret i vandet. Den sorte Ibis fandt det i vandet som en abe der endnu ikke var fuldt

tanske nigudekreds. I Tebtunis håndbogens kapitel om Hermopolis, Thoths hellige by i øvre ægypten, sidestilles i flere passager konflikten mellem Shu og Geb, som voldtager sin moder og Shus kone, Tefnut, med konflikten mellem Thoth og guden Baba, som voldtager gudinden Nehemtaui, i skikkelse af en rød hund. En konflikt som blev dramatiseret ved et offerritual under den årlige Thoth-fest, og i håndbogen bliver opsummeret som:

formet i det stigende vand som udgjorde hans beskyttelse. Han var i massen af menstruation. Han er ikke født som de andre guder.»

Myten kæder menstruation – eller en tidlig abort som ikke kan skelnes fra menstruation – sammen med Thoth. Menstruation følger en månedlig cyklus, som her tydeligøres ved at måneguden Thoth simpelthen opstår med menstruationsblodet, og ikke som de andre guder ved en normal fødsel. Denne myte

«Angående festivalen som afholdes på 19.

kædes sammen med den mere udbredte

dag i den første måned af oversvømmel-

myte der angiver Horus og Seth som Thoths

sestiden. Hedjhotep (Shu) er Thoth og Geb

to forældre: Seth spiser Horus sæd og bliver

er en hund (Baba). Shus, den ældste søn (af

gravid med Thoth, der springer frem fra hans

Atum), sejr over Geb, som sker på slagteste-

pande. Selve referencen er ret kort, blot et

det der i form af en gås.»

gudenavn og et epitet, men for en ægyptisk præst har dette været nok til at genkalde sig

I Delta håndbogen (fig. 4) indskydes der er

myten om Horus og Seth og hvilket element

kort reference til myten om hvordan Thoth

der forbinder de to myter. Det er værd at

sprang frem fra Seths pande, i en ellers

lægge mærke til at Thoth også i Delta hånd-

ukendt myte om hvordan Thoth fødes som

bogen opstår af en forening mellem Seth og

en tidlig abort eller menstruationsblod af den

(den kvindelige) Horus, men at rollerne her

kvindelige Horus:

er byttet om. Disse variationer i myterne, og de forbindelser der drages mellem de fors-

«Så gjorde Seth stor skade mod denne gudinde

kellige udgaver, er typiske for de mytologiske

i det nedre Imet. Han voldtog hende. Hun blev

håndbøger.

Volum 11-12, 2016

Figur 4. Fra Delta Håndbogen (Horit bliver voldtaget af Seth) Meeks, Dimitri, Mythes et légendes du Delta : D'après le papyrus Brooklyn 47.218.84, Kairo 2006, p.479

Den hyppigste måde at forbinde myter

identificeres med Isis som mor til Horus, og

på er den simple identifikation, hvorved en

at guden Nemty der lemlæstes af guderne

lokal gud der optræder i håndbøgerne

og helbredes igen, identificeres med Horus,

identificeres med en af guddommen fra den

hvis øje rives ud af Seth og må heles og

heliopolitanske

gives tilbage til ham.

nigudekreds,

hvis

karakteristika og mytologi har været alment

Selvom

kendt og som derfor har kunnet bruges som

referenceværker

basis

konstruktionen

for

systematiseringen

den

håndbøgerne som og

kunne

tolkningen

har

været

bruges af

rituelle

ægyptiske mytologi. I Tebtunis håndbogen

tekster, er de ikke bundet af de sædvanlige

finder vi således at Hathor som giver fødsel

rituelle konventioner og der er således mere

til ørkenens sjakaler, særligt guden Upuaut,

spillerum for at skildre gudernes negative

Volum 11-12, 2016

aspekter. Mest ekstremt kommer dette til

fjender. Så kom disse guders Ba’er og de gik i

udtryk i Deltahåndbogen, hvor Horus slår sin

fælden. ”man var fjernt fra” at slå hans faders

egen far Osiris ihjel i Letopolis!

Ba, uden at han døde med det samme. Så gik Thoth hårdt i gang sammen med Horus og slog

«Så klargjorde Horus sin fuglefælde for at fange

ham mange gange. Så lod Thoth ham vikle ind (i

Ba’erne (en ”sjæl”, konventionelt afbilledet som

mumiebånd) og foretog hans helligelse med den

en fugl med menneskehoved) – sagt på en

tilhørende behandling i Guldhuset, efter han var

anden måde: fjenderne – sammen med Amset,

viklet ind.»

Hapi, Duamutef og Kebsenuef (de fire Horus sønner), da de ankom som fugle og landede på

I dette, og andre grelle tilfælde, har man dog

Letiopolis jord. Ba’en af den trætte af hjerte

værget sig ved at omskrive Thoth og Horus

(Osiris) ankom sammen med dem. Horus

med det upersonlige ”man”, og også brugt

placerede (træk)snoren (til fælden) på jorden for at fange Ba’erne og sætte en stopper for sine

vendingen ”at være fjern fra”, som også findes i andre lignende tilfælde og som

Volum 11-12, 2016

Fra Dødebogens kapitel 125 (Ani) Eva von Dassow (ed.), The Egyptian Book of the Dead, San Fransisco 1994, pl. 31

bogstaveligt betyder at de ikke slår Osiris

Delta håndbogen erstattet flere steder af

Ba, men som man ud fra konteksten kan se

Seth, og i myterne om Horit der voldtages, er

er en eufemisme.

det i nogle udgaver Osiris, Horits far, der

En mekanisme, som man også finder i de rituelle tekster, er at erstatte den gud som udfører

skadelige

handlinger,

voldtager hende, mens det andre steder er Seth.

med

En vigtig del af de mytologiske mønstre

kaosguden Seth, som på denne måde bliver

som etableres i håndbøgerne er forholdet

gudernes negative aspekt eller syndebuk.

mellem de forskellige gudegenerationer, fra

Således er Geb, i rollen som den der

den ensomme skabergud der hviler i urhavet

voldtager sin moder Tefnut og skader sin

og til de guder der står tættest den

fader Shu, i både Tebtunis håndbogen og

menneskelige sfære, Osiris, Isis og Horus.

Volum 11-12, 2016 Det er således forvandlingsformer af de

Pyramideteksterne

samme grundlæggende myter der fortælles

Sarkofagteksterne fra mellemste rige og

om hver generation, og myterne omhandler

Dødebøgerne fra ny rige, tekster der blev

oftest brud eller interaktion mellem slægtled-

brugt stort set uændret over hele Ægypten,

dene.

og hvor guderne fra Heliopolis spiller den

Delta

rige,

altdominerende rolle, mens de mere obskure

således hvordan både Horus og hans far

lokale myter inddrages for at belyse særlige

Osiris

aspekter. Der er dog ikke tale om at myterne

fortrædeligheder Horit udsættes for lignes

og guderne fra Heliopolis helt fortrænger de

med

hendes

lokale gudesystemer, men mere at den

oldemoder. Horus dræber sin fader, og Geb

heliopolitanske mytologi bliver et fælles

voldtager sin moder og skader sin fader

referencepunkt

Tefnut. På denne måde er progressionen

sammenkædningen af myter. De ægyptiske

ned igennem gudegenerationerne ikke så

tekster fremhæver ofte værdien i at kende

harmonisk som det ellers kendes fra andre

hele Ægyptens guder, hellige steder og

kilder, men præget af konflikter. I det hele

myter, og i Dødebogens berømte kapitel

taget giver håndbøgerne et meget mere

125, der handler om den dødes ankomst til

nuanceret billede af gudernes indbyrdes

domshallen i det hinsides, og den negative

forhold, og viser at de ægyptiske guder,

syndsbekendelse han eller hun må aflægge

ligesom deres mesopotamiske, hittiske, og

overfor 42 dæmoniske dommere, én fra

ikke mindst græske og romerske slægtninge

hvert distrikt i Ægypten. Det har længe været

havde deres indbyrdes stridigheder og var

diskuteret om dette kapitel bygger på de

meget langt fra en simpel klassificering som

eder som vordende ægyptiske præster måtte

enten gode eller onde.

aflægge

det

som

beskrives

gamle

det

dør

håndbogen

fra

balsameres, overgik

Tefnut,

Med deres fokus på den heliopolitanske

førend

præsteembedet,

for

tolkningen

kunne

indtræde

nødvendigheden

i af

mytologi, særligt myterne omkring Osiris,

detailviden om de 42 distrikter genfinder man

Isis, Seth og Horus, anviser håndbøgerne

da også i sentidens præstelitteratur fra

også en måde hvorpå de mange lokale

tempelbibliotekerne.

myter kunne overskues som variationer af en

demotisk

serie af kernemyter. Dette system kendes

eksemplarer fra romersk tid i Ægypten, skal

også

skriverpræsten

fra

mange

funerære

tekster;

tekst

som

Thothbogen, findes

således

mange

demonstrere

Volum 11-12, 2016 kendskab til de 42 distrikter, deres guder og mytologi for at klare sig igennem Mørkets kammer og blive Thoth, visdommens guds assistent i Livets hus.

Jens Blach Jørgensen

oppnådde i 2014

PhD-graden i egyptologi ved Københavns

Litteratur

universitet med avhandlingen Egyptian Myt-

Jørgensen, J. B. 2014, Egyptian Mythologi

hological Manuals. Under årsmøtet til NES i

cal Manuals, PhD-avhandling, Køben

Bergen 29.11 2014 holdt Jørgensen et eng-

havns universitet.

asjerende innlegg om manualene. Jørgensens avhandling er tilgjengelig online:

Meeks, D. 2006, Mythes et légendes du Del ta

D'après

papyrus

Brooklyn

47.218.84, Kairo.

http://curis.ku.dk/ws/files/107265977/ Ph.d._2014_J_rgensen.pdf

Osing, J. og Gloria R., Papiri geroglifici e ie ratici da Tebtynis, Firenze 1998.

Volum 11-12, 2016

DRAMATISKE FORESTILLINGER I DET GRESK-ROMERSKE EGYPT AV LENA TAMBS

forrige nummer av Ostrakon finnes en artikkel, hvor undertegnede berører spørsmålet om en særegen egyptisk dramatisk tradisjon, og hva som karakteriserte egyptiske forestillinger og hendelser av særlig dramatisk karakter. Med denne oppfølgingsartikkelen, beveger vi oss frem i tid – til den gresk-romerske

perioden av den gammelegyptiske historien (332 fvt. - 395 evt.) – hvor vi skal undersøke nærmere møtet og samspillet mellom egyptiske, greske og romerske dramatiske tradisjoner i Det gresk-romerske Egypt.

Rituelle, dramatiske og teatralske fore- med de egyptiske. Men dramatiske forestilstillinger

linger er kulturelt betinget. Tross visse felles-

Mens teatre og teaterforestillinger var særlig

nevnere, var de tre tradisjonene altså samti-

greske og romerske fenomen, ble dramatis-

dig markant forskjellige. I tråd med samtidi-

ke forestillinger også praktisert i andre tidlige

ge historiske, politiske, økonomiske og kultu-

kulturer, som den egyptiske. Felles for de tre

relle forhold utviklet de seg i forskjelligartede

tradisjoner er at tidlige dramatiske forestil-

retninger og tilpasset seg utviklinger og inno-

linger synes å ha sitt opphav i utpregede reli-

vasjoner i deres respektive samfunn og tros-

giøse og rituelle kontekster, som religiøse

forhold.

festivaler. Derfor er det ofte vanskelig å

Det er bemerkelsesverdig at mens det

skjelne mellom dramatiske og rituelle ele-

ifølge den egyptiske tradisjonen – som la

menter i tidlige dramatiske forestillinger, og

særlig vekt på forestillingenes effekt – var

de to overlapper ofte som 'rituelle dra-

avgjørende at forestillingene i store trekk for-

ma' (Tambs 2015: 42-46).

ble de samme (Tambs 2015: 52), så utviklet

Pre-teatralske greske og romerske fore-

greske og romerske tradisjoner seg snart til

stillinger av en dramatisk karakter deler såle-

det ugjenkjennelig. De sistnevnte utviklet seg

des en rekke karakteristika, som gjennomsy-

begge i mere sekulære og underholdende

rende mytologiske og rituelle implikasjoner,

retninger, som snart resulterte i spesialisert

Volum 11-12, 2016

Figur 1a: Plan tegning over standard elementer ved greske-

de bygninger (Fig. 1a og 2a). Til forskjell fra

teatre (Moore 2012: fig. 7.4).

den greske modellen, så skjermet disse pubbygningstyper – nemlig greske og romerske

likum fra omverden heller enn å inkludere

teater (for populærvitenskapelige introduks-

omgivelsene i selve teateropplevelsen.

joner, se Dugdale 2008 og Moore 2012). Selv om de to til tider behandles under ett, er det viktig å ha i mente at romerne utviklet en selvstendig romersk tradisjon med teaterbygninger som reflekterte deres levemåte og dramatiske uttrykksformer. En markant forskjell var at greske teatre var åpne utendørs spilleplasser sammensatt av en rekke separate elementer, mens romerske teatre var kompakte og konstruerte frittståen-

Også forestillingene de huset var forskjellige, og dette avspeiles også i teaterbygningenes særpreg. For å gi et eksempel var koret en essensiell handlende part i greske drama

sirkulær

orkesterplass

(orchestra) var derfor et av de mest essensielle elementene i greske teatre. Fordi romerske drama ikke inkluderte kor, var en utpreget orkesterplass her overflødig, og her

Volum 11-12, 2016

Figur 1b: Elevasjon av standard elementer ved gresk teater

opprinnelig ble skrevet og oppført. Når vi nå

(Dugdale 2008:53).

flytter oss både temporalt og geografisk er ble det semi-sirkulære området mellom sce-

det derfor viktig å huske på at enhver fore-

nen og publikum primært brukt til andre for-

stilling oppført i Egypt nødvendigvis er et re-

mål, som å oppstille midlertidige sitteplasser

sultat av dens tid og lokale forhold.

til særlig høytstående personer. Motsatt

Teaterforestillinger og drama var kjennetegn-

gjenspeiles romernes utpregede fokus på

ende for gresk og romersk kultur. De ble så-

selve scenerommet i en dypere scene

ledes praktisert i områder med en betydelig

(Goldberg 1998: 16), sammenlignet med

gresk eller romersk befolkning, og flere per-

greske eksempler (Fig. 1b og 2b).

manente teatre ble bygget på egyptisk jord i

Spredningen av greske og romerske dramatiske tradisjoner

den gresk-romerske perioden (Bailey 2007:

Gresk drama hadde sin storhetstid i Athen i

scener for oppføringer av eldre komedier og

det 5. årh. fvt., og det var i denne konteksten

tragedier, men også for andre typer forestil-

at de fleste velkjente komedier og tragedier

linger, som mimer, atletiske oppvisninger og

70-71, Sear 2006: 103, 299-301). Disse var

Volum 11-12, 2016

Figur 2a: Plantegning over standard elementer ved romerske teatre (Moore 2012: fig- 7.4)

Figur 2b: Elevasjon av standard elementer ved romersk teater (Bieber 1961: fig. 644).

Volum 11-12, 2016

Figur 3: Kart over Romersk Egypt. Arkeologiske spor av teatre er funnet i Antinoopolis, Pelusium, Oxyrhynchus og muligvis Alexandria (Parson 2007).

Volum 11-12, 2016 musikalske innslag (Bowman 1986: 144-

Yusuf kanalen, ca. 200 km sør for Kairo (se

145).

Fig. 3). Fra Den ptolemeiske perioden var Oxyrhynchus offisielt klassifisert som en polis (by), og senest under Augustus (27 fvt. –

'Artists of Dionysus' laug I Hellas førte spredningen av greske dramatiske forestillinger til økt prestisje og kreativ innflytelse blant skuespillerne (Nervegna 2007: 17). Allerede i det 3. århundre fvt. førte dette til at greske skuespillere forente seg i laug, i forkortet utgave kalt 'Artists of Dionysus' (Bailey 2007: 70). Disse sikret skuespillernes rettighet, men ga også lokale autoriteter mulighet til å skaffe artister til lokale festivaler (Pickard-Cambridge 1988: 279-81).

14 evt.) hadde byen vokst til å bli et viktig senter i nomen (Parson 2007: x; Coles 2007: 3). Byen fortsatte å vokse i den romerske perioden, og ca. fra år 200 evt. hadde Oxyrhynchus sitt eget bystyre (Turner 1975: 164; Bowman 2007: 174-5). Både arkeologiske levninger og tekstuelle kilder antyder at byen nådde sin storhetstid i den romerske perioden, hvor estimeringer av byens befolkningstall varierer fra c. 15.000 til 30.000 innbyggere (Alston 2002:

I alle fall fra Ptolemy II's regjeringstid (285-246 fvt.) var et slikt laug etablert i Alex-

331-4 og Tabell 6.3 og 6.4; Tacoma 2006: 42-3, Bowman 2007: 171).

andria. Eksistensen av ytterligere lokallaug i byer som Ptolemais og Oxyrhynchus viser at

Hauger av tekster

greske dramatiske forestillinger også ble

Etter at den velkjente arkeolog Flinders Pe-

praktisert utenfor Alexandria. Allikevel er kun

trie hadde foretatt forberedende undersøkel-

en håndfull teatre funnet arkeologisk, og de

ser etterfulgt av én ukes utgravning, overga

befinner seg i Antinoopolis, Pelusium, Oxyr-

han området til Grenfell og Hunt (2007) som

hynchus og muligens også Alexandria (Fig.

startet deres feltarbeid i 1896. Det viste seg

3) – altså primært i områder med en betyde-

snart at Oxyrhynchus oversteg alle andre by-

lig gresk og romersk befolkning.

er med hensyn til mengden av papyrologiske funn (Coles 2007: 3-7). Til dato er de første

Romersk Oxyrhynchus ̶ et flerkulturelt samfunn

80 utgaver av The Oxyrhynchus Papyri ut-

Som den oppmerksomme leser muligens har

tes i de kommende årene.

kommet, og mange flere publikasjoner ven-

merket, er både et laug og et teater attestert fra Oxyrhynchus, som ligger langs Bahr

Volum 11-12, 2016 Kulturelt kompleksitet i en hellenisert egyptisk by

egyptere og romere, bodde en betydelig gresk befolkning i Oxyrhynchus. I romerske

Fordi materialet primært stammer fra antikke søppeldynger,

har

Oxyrhynchus

bevart

mengder av offisielle dokumenter (Grenfell & Hunt 2007: 349; Bagnall 2007: 183), som gjør det mulig å tilnærme seg detaljerte opp-

øyne var sistnevnte praktisk talt 'egyptere', men deres kulturelle praksis var markant forskjellige. Bildet kompliseres ytterligere av tilstedeværelsen av jødiske, kretiske og lykiske distrikter (Tsitsiridis 2011: 219).

lysninger om byen og dens innbyggere. Dessverre er det unormalt rike tekstuelle materiale speilet av et relativt tynt arkeologisk korpus. Samlet vitner materialet om en overordnet hellenisert by, men hvor aspekter av den egyptiske religion ble videreført (Alston 2002: 268). Ved første øyekast vitner institusjonelle bygninger om utpreget praktisering av gresk og romersk kultur, og kikker man nærmere etter, trer et mer kulturelt nyansert bybilde frem (Mac Lennan 1986: 13, n. 7). Dette avspeiler byens multikulturelle befolkning: i tillegg til Figur 4: Plantegning over teateret i Oxyrhynchus. Mørke felter indikerer utgravde områder (Petrie 2007: fig. 5.4).

Volum 11-12, 2016 Teateret og dets stilistiske trekk

byens antatte storhetstid.

Det er ironisk at de massive ødeleggelsene

Petrie avdekket deler av teateret for de-

forårsaket av en omfattende søken etter se-

finere dets plan (Fig. 4), men bygningen ble

bakh (dekomponert murstein brukt som gjød-

aldri fullt utgravd og er siden gått tapt (Fig.

sel) var medvirkende til at teateret i Oxyrhyn-

5). Overordnet sett har vi å gjøre med en

chus kjennes arkeologisk. Da Petrie (2007:

konstruert og lukket teaterbygning av den

50-51) returnerte til byen i 1922, estimerte

romerske typen (cf. Fig. 2A-b), og stilistisk

han at mere enn 100-150 tonn jord ble fjer-

blandes elementer fra romerske, greske og

net daglig. Mens dette har vært katastrofalt

andre tradisjoner (se Petrie 2007; Bailey

for byens mange leirsteins bygninger, synlig-

2007).

gjorde det arkitektoniske steinelementer fra teateret, som ifølge Bailey (2007: 87) ble reist i det 2. århundre. Dette samsvarer med

Figur 5: Området hvor teateret ligger begravd (anno 1999), østlig retning (Bowman et al. 2007: pl. II). Selv om overflaten i dag røper lite om skattene den skjuler, er det siden lykkes å gjenfinne det (Pádro 2007: 136).

Volum 11-12, 2016 Tekstene om teateret og forestillingene det huset.

et (Nervegna 2007: 14 og 25). I den forbin-

Bevarte skriftlige kilder antyder en lignende blanding av elementer assosiert med henholdsvis greske og romerske dramatiske tradisjoner. Som et eksempel kan P. Oxy. 2458, et fragment av den tapte Evripides tragedie 'Chresphontes' (3. årh. evt.), fremheves. Allerede i klassisk tid ble eldre teaterstykker gjenoppført i Athen, og snart ble hele eller deler av disse også gjenskapt i den øvrige greske verden. Slik gjenbruk av tragedier er attestert fra det 5. og av komedier fra det 4. årh. fvt. (Nervegna 2007: 15-21). Siden dokumentet antas å være brukt i forbindelse med en nyoppsetting av den omtalte tragedien, vitner P. Oxy. 2458 om at denne praksisen også fant sted i romersk Oxyrhynchus. Det er omdiskutert hvorvidt dokumentet har tilhørte en av skuespillerne eller vært en slags master-kopi, brukt av regissøren (Turner 1963: 122-27; Marshall 2004: 34-5). Viktigst her er at det er stor enighet om at det ble brukt, og at selve forestillingen med all sannsynlighet fant sted i byens eneste teater. Heller enn å forholde seg tro mot originalene, var nyoppføringer av eldre stykker resultat av deres respektive tid og lokale forhold. Ofte var forestillingene mindre utdrag eller alternative uttrykk, som musikalske versjoner av scener som ikke originalt ble sung-

delse er det særlig interessant at koret er bevart i P. Oxy. 2458., siden romerske oppføringer av greske drama pleide å utelate korsangene (Nervegna 2007: 40). Som nevnt, var ikke kor inkorporert elementer i romerske drama. Unntaket er pantomimene, men selv her var det danseren som var i sentrum, mens koret ble holdt i bakgrunnen eller helt ute av syne (Simon 1988: 36). Hvis vi antar at P. Oxy. 2458 vitner om at en forestilling med korsanger ble fremført etter gresk skikk, ville denne ha påkrevd en funksjonell orkesterplass. Går vi tilbake til plantegningen av teateret (se Fig. 4), virker det umiddelbart overflødig å bruke plassen til ytterligere sitteplasser for høytrankede personer, som i romersk praksis. Særlig hvis Baileys (2007: 72) identifikasjon av en gresk proedria (en rekke med æresplasser foran eller omkransende orkesterplassen) er korrekt. Teateret er dessuten av en betydelig størrelse, med en estimert kapasitet på ca. 11.200 personer (Petrie 2007: 52). Hvis dette er tilnærmelsesvis korrekt, er Oxyrhynchus teateret den største kjente teaterbygningen i Nord-Afrika, og det tredje største i Den romerske verdenen (Bailey 2007: 89-90; Coles 2007: 10). Altså var det sannsynligvis sitteplasser nok til at koret kunne innta teaterets semi-sirkulære, og dermed arkitektonisk sett romerske, or-

Volum 11-12, 2016

Figur 6a: P. Oxy. 413, recto: Utdrag av mimen 'Charition' med markerte symboler og sceneanvisninger (Tsitsiridis 2011: Fig. III).

Figur 6b: P. Oxy. 413, verso: Utdrag av mimen 'Moicheutria' med markerte symboler og sceneanvisninger (Tsitsiridis 2011: Fig. IV).

Volum 11-12, 2016 kesterplass.

ende til 'Fruen av huset'. I samspill med for-

Kildene indikerer dermed at teateret

skjellige tegn, symboler og sceneanvisning-

hadde scene for forestillinger som fulgte

er, tolker han 'Moicheutria' som en skuespil-

greske dramatisk tradisjoner, men de fortel-

lers kopi eller manuskript (Fig. 6b).

ler også at det huset romerske forestillinger.

Endelig bør det nevnes, at offisielle do-

Pantomimer etterlater per natur få synlige

kumenter også er informative omkring teate-

spor og som forventet, vites lite om bruken

ret og dets bruk, som regnskap forbundet

av sjangerens i Oxyrhynchus. Til gjengjeld

med avholdelsen av offentlige fester og leker

har flere fragmenter av romerske mimer

(ludi). For igjen å nøyes med ett eksempel,

overlevd.

lister P. Oxy. 1050 (2. eller 3. årh. evt.) utgif-

Et betydelig eksempel er P. Oxy. 413

ter til prester, vakter til teateret, fløytespiller,

(2. årh. evt.), med utdrag av to mimer som

en skuespiller og en som skulle resitere Ho-

begge må antas å ha blitt fremført i Oxyrhyn-

mer.

chus teateret (Tsitsiridis 2011: 215). Tre kolonner av 'Charition' er bevart på fremsiden (recto). Baksiden (verso) inneholder én kolonne med en modifisert versjon av denne, samt deler av tre kolonner av 'Moicheutria'. Utover å være de eneste lengre bevarte tekster av romerske mimer (Tsitsiridis 2011: 212) er P. Oxy. 413 særlig relevant her, fordi begge tekster representerer tekniske utdrag av større dramatiske tekster, angivelig kopiert med henblikk på å oppsetting av en forestilling foran et publikum. Basert på tilstedeværelsen av tegn som refererer til skuespillere samt sceneanvisninger og musikk-notasjoner, argumenterte Tsitsiridis (2011: 195-7) for at 'Charition' ble brukt av regissøren eller tropplederen (Fig. 6a). Teksten på baksiden er annerledes, idet den fokuserer på replikker og scener relater-

Teaterets formål Samlet vitner kildene om at man i romersk Oxyrhynchus kunne overvære mange typer forestillinger i teateret. Disse inkluderte altså de tre store dramatiske sjangrene – tragedier, komedier og satyrspill (Alston 2002: 268) – men også mindre ekstravagante musikalske, atletiske og dramatiske innslag. Petrie (2007: 52) bemerket at setene viste tegn på slitasje, hvilket antyder at teateret var mere enn et landemerke eller symbol på sivil stolthet – det var en bygning i aktivt bruk. I tillegg til ovenfornevnte ble bygningen ifølge Bowman (1986: 144-5) også brukt til avholdelse av møter, under religiøse festivaler og helligdager samt til andre typer oppvis-

Volum 11-12, 2016 ninger, som gymnastiske fremvisninger, ar-

dets bruk. Allikevel kan et par observasjoner

tistiske innslag, og veddeløp av den greske

fremheves. For eksempel resulterte markan-

typen, hvor priser ble utdelt til lagenes lede-

te forskjeller i politisk styre og offentlig sam-

re.

hold i Egypt og Hellas til at de store dramaTeateret i Oxyrhynchus ser derfor ut til

tiske genre var mindre egnet for den egyptis-

å ha vært en multifunksjonell og multikulturell

ke scenen (Fraser 1972: 618), hvor det rela-

bygning: den ble reist på egyptisk jord i den

tivt homogene athenske publikum var erstat-

romerske perioden, men gjenspeiler hoved-

tet med en kulturelt kompleks tilhørerskare.

sakelig et mangfoldig samfunn hvis behov og

Også selve teaterbygningene er preget av

preferanser resulterte i en sammensmeltning

lokale forhold. Til tross for visse greske stilis-

av greske og romerske elementer og tradi-

tiske og arkitektoniske elementer, følger

sjoner.

’egyptiske teatre’ hovedsakelig den romerske modellen. Mangelen på naturlige fjellsider

Spor av egyptisk tilpassing og påvirkning

i flate ørkenlandskap, som Oxyrhynchus, umuliggjorde åpne teatre av den greske ty-

Ved første øyekast er det få spor av egyptisk innflytelse – verken i teaterbygningen eller i

pen. Også valget av sten fremfor tre kan forklares ved Egypts relativt begrensede tilgang

Figur 7a: Avbildning av prest med Anubis-maske, Dendera

Figur 7b: Avbildning av prest med Anubis-maske, Dendera

tempelet, gresk-romersk periode, foto (Cauville 1997: pl. X

tempelet, gresk-romersk periode, tegning (Cauville 1997:

23).

pl. X 13).

Volum 11-12, 2016

Figur 8: PAnubis maske (PM 1585), ukjent funnsted, senepoken (ÂŠ Roemer- und Pelizaeus-Museum, Hildesheim, Photo: Sh. Shalchi).

Volum 11-12, 2016 gende grad ble privatisert (Gillam 2005:

heller enn forestillingens kollektive og rituelle

126).

effekt. Visse tegn på sammensmeltning av tradisjoner ses i det fragmentariske kildema-

Gresk-romersk Egypt – dramatisk terialet, men i store trekk var ikke eksisterensmeltedigel eller salatbolle? Som nevnt hadde samtlige tradisjoner deres opphav i dypt religiøse og rituelle kontekster, og deres tidlige former deler flere karakteristika. Men i tråd med at gresk drama gradvis

de og nye dramatiske tradisjoner rivaler – de fikk lov til å sameksistere og blomstre, side om side, fordi de oppfylte vidt forskjellige roller i samfunnet.

løsrev seg fra dets religiøse og mytologiske opphav, skiftet det primære fokuset gradvis fra elementer som sang og dans til tale og skuespill, fra kor til skuespillere, og fra grupper til individuelle aktører (Seaford 2009: 387). En lignende utvikling ses i den romerske tradisjonen. Da Egypt ble introdusert for gresk, og senere også romerske dramatiske tradisjoner, hadde disse hver især utviklet seg til veldig forskjellige dramatiske uttrykksformer, sammenlignet med de langt mere tradisjonstro egyptiske forestillingene. Sistnevntes hovedformål var å være virkningsfulle. Selv om teatre bygget på egyptisk jord i prinsippet kunne ha huset egyptiske 'rituelle drama', er det derfor høyst usannsynlig at de gjorde det. Da Egypt ble introdusert for gresk kultur hadde deres dramatiske forestillinger utviklet seg til langt mer underholdende, konkurransepregede og profesjonaliserte uttrykksformer, som glorifiserte individets prestasjon

Litteratur Alston, R. 2002, “The City in Roman and Byzantine Egypt”, Routledge, London and New York. Bagnall, R. S. 2007, “Family and Society in Roman Oxyrhynchus”. I Bowman, A. K. et al. (red.), Oxyrhynchus: A City and Its Texts, s. 182-93. Egypt Exploration Society, London. Bailey D. M. 2007, “The Great Theatre”. I Bowman, A. K. et al. (red.), Oxyrhynchus: A City and Its Texts, s. 70-90. Egypt Exploration Society, London. Bard, K. A. 2009, “An Introduction to the Archaeology of Ancient Egypt”, Blackwell Publishing, Malden. Bowman, A. K. 2007, “Roman Oxyrhynchus: City and people”. I Bowman, A. K. et al. (red.), Oxyrhynchus: A City and Its Texts, s 171181. Egypt Exploration Society, London. Bowman, A. K. 1986, “Egypt: after the Pharaohs - 332 BC-AD 642: from Alexander to the Arab Conquest”, British Museum Publications, London. Cauville, S. 1997, “Le Temple de Dendara: Les Chapelles Osiriennes (Dendara X/2)”, Institut Français d´Archéologie Orientale, Cairo.

Volum 11-12, 2016 Coles, R. A. 2007, “Oxyrhynchus: A City and its Texts”. I Bowman, A. K. et al. (red.), Oxyrhynchus: A City and Its Texts, s. 3-16. Egypt Exploration Society, , London.

Aarhus. Padró J. 2007, “Recent Archaelogical Work”. I Bowman, A. K. et al. (red.), Oxyrhynchus: A City and Its Texts, s. 29-38. Egypt Exploration Society, London.

Dugdale, E. 2008 ,“Greek Theatre in Context”, Cambridge University Press, Cambridge.

Parson, P. 2007. “City of the Sharp-Nosed Fish: Greek Papyri beneath the Egyptian Sand Reveal a Long-Lost World”, Phoenix, London.

Frankfurter, D. 1998, “Religion in Roman Egypt: Assimilation and Resistance”, Princeton University Press, Princeton, New Jersey. Fraser, P. M. 1972, “Ptolemaic Alexandria”, Clarendon, Oxford. Gillam, R. 2005, ”Performance and Drama in Ancient Egypt”, Duckworth, London.

Petrie, W. M. F. 2007, “Oxyrhynchos Revised”. I Bowman, A. K. et al. (red.), Oxyrhynchus: A City and Its Texts, s. 50-67. Egypt Exploration Society, London. Pickard-Cambridge, A. W. 1988, “The Dramatic Festivals of Athens”, 2. utg., Gould, J. & D. M. Lewis (red.), Clarendon Press, Oxford.

Goldberg¸ S. M. 1998, “Plautus on the Palatine”. I Journal of Roman Studies, vol. 88, s. 120. Grenfell, B. P. & A. S. Hunt 2007, Gonis, N. (red.), “Excavations at Oxyrhynchus (18961907)”. Gjengitt i Bowman, A. K. et al. (red.), Oxyrhynchus: A City and Its Texts, s. 345-368. Egypt Exploration Society: London.

Seaford, R. 2009, “From Ritual to Drama: A Concluding Statement”. I Csapo, E. & M. C. Miller (red.), The Origins of Theater in Ancient Greece and Beyond: From Ritual to Drama, s. 379-401. Cambridge University Press, Cambridge. Sear, F. 2006, “Roman Theatres: An Architectural Study”, Oxford University Press, Oxford.

Mac Lennan, H. 1968, “Oxyrhynchus: An Economic and Social Study”, Adolf M. Hakkert, Amsterdam.

Simon, E. 1988, “The Ancient Theatre”¸ Vafopoulou-Richardson, C. E (overs..), Routledge, London and New York.

Marshall, C. W. 2004, “Alcestis and the Ancient Rehersal Process (P. Oxy. 4546)”. I, Arion, vol. 11, no. 3 (Vinter), s. 27-45

Tacoma, L. E 2006, “Fragile Hierarchies: The Urban Elites of Third-Century Roman Egypt”, Brill, Leiden and Boston.

Moore, T. J. 2012, “Roman Theatre”, Cambridge University Press, Cambridge.

Tambs, L. 2015, ”Dramatiske forestillinger i det gamle Egypt”. I Ostrakon, vol 9 og 10, s. 42-53.

Nervegna, S. 2007, “Staging Scenes or Plays? Theatrical Revivals of “Old” Greek Drama in Antiquity”. I Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik, vol. 162, s. 14-42. Nielsen, I. 2002, “Cultic Theatres and Ritual Drama: A Study in Regional Development and Religious Interchange between East and West in Antiquity”¸ Aarhus University Press,

Tsitsiridis, S. 2011, ”Greek mime in the Roman Empire (P. Oxy. 413: Charition and Moicheutria)”. I Logeion, vol. 1, s. 184-232 Turner, E. G. 1975, “Oxyrhynchus and Rome”. Gjengitt i Bowman, A. K. et al. (red.), Ox-

Volum 11-12, 2016 yrhynchus: A City and Its Texts, s. 155-170. Egypt Exploration Society, London.

Lena Tambs leverte i 2014 sitt speciale (masteroppgave) Dramatic Performance in

Turner, E. G. 1963, “Dramatic Representations in Graeco-Roman Egypt: How Long Did They Continue?”. I l’Antiquité Classique, vol. 32, no. 1, s. 120-128.

Ancient Egypt ved Københavns universitet.

Wormald, F. 1929, “A Fragment of Accounts Dealing with Religious Festivals”. I Journal of Egyptian Archaeology, vol. 15, no. 3 / 4, (Nov.), s. 239-42.

er Tambs doktorand ved PhD-programmet

Hun presenterte tematikken i et spennende foredrag for NES i Bergen 10.06 2015. I dag Archaeology of Pre-Modern Economies ved Universitetet i Köln med prosjektet SocioEconomic Relations and Persistence in Ptolemaic Pathyris: A Network Analytical Approach to a Pre-Modern Society.

Vil du bli medlem? Medlemskap er åpent for alle, og som medlem får du:        

tilgang til internettforum og nettside kontakt med andre som deler din interesse for det gamle Egypt informasjon om møter, foredrag, seminar og konferanser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan tilgang til møter, foredrag, seminar og konferanser på lokalt og nasjonalt plan medlemsbladet Ostrakon tilgang til Kulturhistorisk Museum i Oslo og Bergen hjelp med litteratur og spesialsamlinger tilbud om reiser med eksperter

Ulike typer medlemskap Fullt medlemskap kr. 200 Studentmedlem kr. 100 Støttemedlem kr. 100 Obs! Støttemedlem har ikke stemmerett. Bli medlem via våre hjemmesider http://www.egyptologi.no Donasjon Ønsker du å bidra litt ekstra til det egyptologiske miljøet i Norge? Ditt bidrag hjelper oss å opprettholde kvaliteten på virksomheten, for eksempel gjennom invitasjoner av internasjonale spesialister til Norge. Kontaktpersoner i styret Leder: Reinert Skumsnes (Oslo) reinert.skumsnes@gmail.com Nestleder: Alexandros Tsakos (Volda) atsakos@gmail.com

Sekretær: Anders Bettum (Oslo) anders.bettum@online.no Kasserer: Sverre A. Fekjan (Bergen) sverre_andreas@hotmail.com