Page 1

Årsmelding 2012 for Norske Felleskjøp


Innhold Kort om Felleskjøpene..................................................................2 Visjon for Norske Felleskjøp..........................................................3 Styrets melding 2012.....................................................................4 Styrende organer...........................................................................7 Markedsregulering.........................................................................9 Opplysningskontoret for brød og korn.........................................16 Næringspolitisk arbeid.................................................................18 Samfunnskontakt.........................................................................28 Felleskjøpets bistandsengasjement............................................30 Deltagelse i styrer og råd............................................................37 Adresser......................................................................................39

Norske Felleskjøp er eid av to regionale samvirkebedrifter; FKA og FKNR.

Felleskjøpet Agri (FKA), verdens

lengste Felleskjøp dekker det meste av landet utenom Sør-Vestlandet. Fra Larvik i sør til Tana i nordøst er det 2 413 km eller 32 timer å kjøre på norske veier.

FK-fakta 99 butikker 53 kornmottak 45 verksteder 12 kraftfôrfabrikker

Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal (FKNR), dekker de to tidligere fogderiene Nordmøre og Romsdal. 2012 FKA FKNR Totalt

Medlemmer 43 000 2 041 45 000

Omsetning mill kr Ansatte 11 106 2400 412 84 11 528 2484

Nøkkeltall (tonn) Drøvtyggerfôr Svinefôr Fjørfefôr Kraftfôr hest Annet kraftfôr Sum kraftfôr Såkorn Såfrø Gjødsel

FKA 504 671 176 446 182 903 11 881 5 648 881 549 57 200 35 040 261 000

FKNR 38 910 3 434 671 204 - 43 219 135 93 10 948

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA), som dekker fylkene Aust-Agder og VestAgder, Rogaland og Sunn-Hordaland, er ikke medlem i Norske Felleskjøp.

Sum 543 581 179 880 183 574 12 085 5 648 924 768 57 335 35 133 271 948


Norske Felleskjøp SA (NFK) er et samvirkeselskap eid av Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. I strategiplanen for virksomheten i Norske Felleskjøp (av 12.10.2011) er visjonen:

Lønnsomt landbruk i hele landet Hovedmålet for virksomheten er at Norske Felleskjøp skal bidra til at eierne og deres medlemmer gjennom samarbeid, arbeid for gode og likeverdige rammebetingelser, godt omdømme og effektiv drift alltid styrker bondens økonomi. Norske Felleskjøps ansvar er delt inn i to hoved­områder. Markedsregulering i korn­ sektoren og næringspolitikk og samfunns­ kontakt. Mål for virksomhetsområdene er: • Markedsregulering Norske Felleskjøp skal gjennom effektiv markedsregulering bidra til at de priser på korn som avtales gjennom forhandlinger mellom staten og faglaga i jordbruket kan oppnås. •

Næringspolitikk og samfunnskontakt Norske Felleskjøp skal være en effektiv kanal for fremme av eiernes næringspolitiske interesse og styrking av eiernes omdømme.

NFK 2012

3


Styrets melding 2012 Styret har i 2012 hatt 9 styremøter, hvorav 2 telefonmøter. Det er behandlet i alt 84 saker. Strategiplan og arbeidsplan for Norske Felleskjøp Gjeldende strategiplan for Norske Felleskjøp vedtatt 12.10.2011 er lagt til grunn for arbeidsplanen for 2012 som beskriver prioriterte planlagte aktiviteter gjennom året. Arbeidsplanen ble vedtatt av styret i desember 2011. Markedsregulering Styret vedtok i juni 2012 at markedsreguler­ ingen for korn ikke lenger bør ta ansvar for overskudd av korn forårsaket av for høyt innhold av mykotoksin. Styret konkluderte alle­ rede i 2011 med at matkorn som viser seg å inneholde mykotoksin over grenseverdiene, ikke er markedsreguleringens ansvar. Hovedprinsippene for utformingen av priskurver for korn foran ny kornsesong ble vedtatt av styret i junimøtet. Norske Felleskjøp har i 2012 forsterket fokuset på situasjonen for produksjon og foredling av matkorn i Norge. Styret sluttet seg i desember til forslagene i en rapport fra administrasjonen om omlegging og styrking av prisnedskrivingstilskuddet for norsk korn. Styret har behandlet og godkjent oppgaver over bruk av midler fra omsetningsavgiften til både administrasjon av NFK og Opplysningskontoret for brød og korn i 2011. Overlagring 4

av 39 000 tonn havre over sommeren 2011 er også godkjent. Styret har løpende gjennom året blitt informert om markedsreguleringsarbeidet og markedssituasjonen gjennom egne statusrapporter til hvert møte. Markedsreguleringsbudsjett og -regnskap Styret har i meldingsåret vedtatt budsjett for bruken av omsetningsavgiftsmidler, først gjennom forslag om sats for omsetningsavgiften for sesongen 2012/2013 og senere gjennom forslag til budsjett for bruk av avgiftsmidler til administreringen av ordningen og til drift av Opplysningskontoret for brød og korn i 2013. Styret vedtok i oktobermøtet en ramme for dekning av kostnader vedr. administreringen av Markedsordningen for korn i 2013 på kr. 5 316 400. Forslaget ble godkjent av Omsetningsrådet 10.12.2012. Produsentutvalget Styret gjenoppnevnte i 2012 Produsentutvalget for en ny fireårsperiode. Styret ser utvalget som et viktig bindeledd mellom markedsregulator og kornprodusentene. Omsetningsavgiften Styret foreslo i april at maksimalsatsen for omsetningsavgift i 2012/13 skulle være 4 øre pr kg korn. Dette fikk tilslutning i Omsetnings­ rådet i juni og ble deretter vedtatt av Landbruks- og matdepartementet.

NFK 2012


I august besluttet styret at omsetningsavgiften på korn for sesongen 2012/2013 kunne settes til null øre. Augustprognosen tilsa ikke behov for reguleringstiltak og fondet var i sesongen 2011/2012 bygd opp til nærmere 30 mill. kroner. Utgifter i sesongen 2012/2013 ble budsjettert å kunne dekkes av allerede innestående midler i fondet. Omsetningsrådet vedtok avgiften i samsvar med forslaget fra Norske Felleskjøp. Melding om landbruks- og matpolitikken til Stortinget Norske Felleskjøp deltok i Stortingets Nær­ ings­komites høring 6.3.2012 på Stortingets høring. Intensjonene og målsettingene i meldinga er lagt til grunn for arbeidet med landbrukspolitikk i NFK. Sentrale elementer i NFK sitt høringssvar var: Forpliktelsen til å styrke inntektsnivået i jordbruket må formuleres som en inntektsmålsetting som bidrar til et reelt løft av inntektene i næringa. Når det gjaldt produksjonsmål og selvforsyn­ ing ba en Stortinget om å presisere at økt matproduksjon i størst mulig grad må baseres på norske fôrressurser. Landbruk i hele landet er viktig for å utnytte arealressursene. Fraktordningene for korn og kraftfôr er i denne sammenheng helt sentrale å videreutvikle. Felleskjøpet støtter meldingas vektlegging av markedsordningene og ba Stortinget om NFK 2012

å understreke at landbrukssamvirket må gis rammebetingelser som sikrer at mottaks- og forsyningsplikten i markedsordningene ikke svekker markedsregulators konkurransekraft i markedet. Uttalelse til jordbruksforhandlingene våren 2012 Norske Felleskjøp har også i 2012 gitt innspill til faglagene i forkant av jordbruksforhandlingene. Dette gjelder særlig på korn- og kraftfôrområdet. Uttalelsen la denne gang hovedvekt på styrking av økonomien i kornproduksjonen og styrking av stedsfraktordningen for kraftfôr. NFK ba om at kornprisen ble løftet med 20 øre pr kg. For å utjevne forskjeller i kraftfôrprisen, og dermed styrke konkurransekraften til distriktsjordbruket, mente NFK det var nødvendig å øke bevilgningen til stedsfrakttilskuddet med 75 millioner kroner. NFK ba også om at sonefraktilskuddet ble opprettholdt. For å kunne øke norsk matproduksjon og for å stå bedre rustet til å møte endringer i klimaet foreslo Norske Felleskjøp å innføre et eget investeringsprogram for drenering over ti år med en årlig bevilgning over Landbrukets ut­ vik­lingsfond på 140 millioner kroner. Uttalelsen er nærmere omtalt i administrasjonens melding. 5


Prosjekter gjennom året Norske Felleskjøp har hatt betydelig aktivitet på mange prosjekter gjennom året. De viktigste har vært: • Norsk korn i kraftfôr, med en beskrivelse av utviklingen i bruken av norsk korn i kraftfôr gjennom de siste 10-15 årene og en framskriving av kornbehovet fram til 2025. Prosjektet ble avsluttet i januar 2013 • Konkurransesituasjonen i matmel- og bakerbransjen med en kartlegging av alternative virkemidler og forslag til tiltak for å bedre konkurransesituasjon. Prosjektet ble avsluttet i desember 2012 • Behovet for styrket økonomi i kornproduksjonen - en dokumentasjon av utvikling og status i kornøkonomien og forslag til tiltak i samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke. Prosjektet ble avsluttet i februar 2013 NFK har også deltatt i eksterne prosjekter: • Ekspertgruppe korn; nedsatt av Landbruks- og matdepartementet og avsluttet i februar 2013 • Implementering av ny fraktordning for korn i Statens landbruksforvaltning avsluttet • Fremtidens matmarked i Norge. Hvilken konkurransekraft og makt har landbrukssamvirkene i 2023, i regi av Norsk landbrukssamvirke avsluttet i april 2013 Landbrukets HMS-kampanje Norske Felleskjøp har gitt aktiv støtte til HMSkampanjen «Trygghet og helse i landbruket» både økonomisk og praktisk. Kampanjen hadde oppstart 5.6.2012 og løper i to år. Mosambik-engasjementet Styret er holdt løpende orientert om status og utvikling i IKURU-prosjektet. Styret ser positivt på det arbeidet som gjøres og har gitt sin støtte til en videreføring av samarbeidet med Norges Vel. Ikuru har i 2012 mottatt et såvarerenseri som gave fra Felleskjøpet Agri, LO-gruppa i Felleskjøpet Agri, Norske Felleskjøp og Norges Vel. Gaven er gitt under forutsetning av at

verdiene sikres for de bønder som er deleiere i Ikuru. Dette er gjort gjennom at Norges Vel på givernes vegne vil ta en eierpost i Ikuru og en posisjon i styret i Ikuru. Bistandsarbeidet er nærmere omtalt i administrasjonens melding. Ny selskapsform og vedtektsendringer Som følge av innføringen av ny samvirkelov har Norske Felleskjøp endret selskapsform fra BA til SA med virkning fra 18.4.2012. Årsmøtet 2012 vedtok enstemmig å omgjøre Norske Felleskjøp til et SA. Nødvendige vedtektsendringer ble også enstemmig vedtatt. HMS og ytre miljø Norske Felleskjøp har et HMS-system som følges opp gjennom en årlig revisjon. Som kontorbedrift anses ikke Norske Felleskjøp å forurense det ytre miljø. Det er etablert rutiner for avfallshåndtering. Medarbeidere, organisasjon og likebehandling Norske Felleskjøp har kontorer i Schwei­ gaards­gate 34 E, Oslo og hadde ved årsskiftet syv ansatte, hvorav to kvinner. Styret har fire medlemmer hvorav en kvinne. Det er i meldingsåret gjennomført medarbeidersamtale med alle ansatte. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over sykefraværet blant selskapets ansatte. Sykefraværet utgjorde 0,4 prosent i 2012. Arbeidsmiljøet i virksomheten er godt. Adm. direktør er Lars Fredrik Stuve. Økonomi Årsregnskapet er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Omsetningen i 2012 var i alt kr 14 787 235, med et resultat på kr 176 679,-. Selskapets egenkapital pr 31.12.12 er totalt kr 9 668 556,Styret vil med dette takke de ansatte i Norske Felleskjøp, medlemmene i fagutvalgene, de ansatte i de regionale Felleskjøpene og fellesselskapene for godt samarbeid og vel utført arbeid i 2012.

Oslo 6. mars 2013

Einar Enger Olav Håkon Ulfsnes styreleder nestleder

Oddhild Saure Bogen

Gustav Grøholt Lars Fredrik Stuve adm.dir.

6

NFK 2012


Styrende organer Årsmøtet Årsmøtet ble avviklet 18. april 2012, på Rica Hotell Seilet i Molde. I sin årsmøtetale fokuserte styreleder Einar Enger på NFK sin rolle som markedsregulator, innspillet til jordbruksoppgjøret og det omfatt­ ende arbeidet som var utført for å påvirke landbruksmeldingen (Meld. St. 9. 2011-2012). Enger forsvarte at NFK har anbefalt avtale­ partene å gi en generell inntektsøkning i kornproduksjonen med en prisøkning på 20 øre pr kg, men understreket at dette måtte gjøres på en måte som ikke forverret økonomien i husdyrproduksjonene. Han omtalte også arbeidet Felleskjøpet gjør i Mosambik. Enger avsluttet med å fremheve nytten av arbeidet som gjøres i NFK og at dette burde alle Felleskjøpene være en del av, hvorpå han inviterte FKRA inn som eier i Norske Felleskjøp. Daglig leder i NFK, Lars Fredrik Stuve, orienterte om markedsordningen for korn, det næringspolitiske arbeidet og samfunnskontaktarbeidet med vekt på bistandsarbeidet i Mosambik. NFK 2012

Stuve uttrykte bekymring for areal- og produktivitetsutviklingen for korn i Norge. Kornarealet er redusert med 640 000 daa siden 1990 og avlingsnivået stagnerer. Han ga videre uttrykk for at markedssitua­ sjonen er krevende, spesielt for matkorn med sterkt økende konkurranse fra importerte bake­rvarer under RÅK-ordningen. Kornbransjen har tatt tak i kvalitetsutfordring­ ene knyttet til mykotoksiner i korn, og etablert ordninger for kontroll og prising. Markeds­ ordningen vil ikke lenger ta ansvar for regu­ lering av overskudd som følger av høye mykotoksinverdier. Stuve la vekt på at en hadde fått gjennomslag for sitt krav om styrking av stedsfrakttilskuddet for kraftfôr, etablering av beredskapsordning for såkorn og økt prisdifferanse mellom bygg og havre. Kravet om økt prisnedskrivingstilskudd på korn ble ikke innfridd. NFK sin hovedprioritering i innspillet til ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken var at matproduksjonen minst måtte økes i takt med befolkningsøkningen, og at dette måtte baseres på mest mulig norske ressurser. I tillegg la Stuve vekt på at meldinga måtte få tydelige målsettinger, klargjøre betyd­ ningen av å ha gode fraktordninger og en inntektsmålsetting som bidrar til et reelt løft av inntektsnivået. 7

PÅ ÅRSMØTE I MOLDE: Styreleder Einar Enger


FOND DEKKER KOSTNADEN: Etter anbefaling fra styret i Norske Felleskjøp ble omsetningsavgiften i 2012 satt til null. Det var adm. dir. Lars Fredrik Stuve og styre­ leder Einar Enger fornøyd med.

Dagen etter årsmøtet ble det arrangert en temadag med tittelen «Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken, Meld St. 9 (2011-2012) – hvordan realisere ambisjonene i meldingen». Her la Norske Felleskjøp fram sin rapport om plassen norsk korn har hatt og vil kunne få i kraftfôret framover dersom en legger landbruksmeldinga sine formuleringer til grunn. Forskningsdirektør Nils Vagstad fra Bioforsk presenterte hva som kan gjøres for å realisere landbruksmeldingas ambisjoner om økt norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Lars Stuve og Ole Nikolai Skulberg presenterte arbeidet fra den partssammensatte arbeidsgruppen i Landbruks- og matdepartementet med vekt på hvordan den nye ordningen vil bli utformet og hvordan den vil virke i praksis. Daglig leder i Felleskjøpet Fôrutvikling, Knut Røflo, orienterte om status for arbeidet i selskapet og Hanne Eldby, prosjektleder i Landbrukets utredningskontor, orienterte om resultatet av en undersøkelse blant kornbønder om klimatilpasninger, strukturtilpasninger, investeringsbehov og –lyst. Styret Styret har i meldingsåret bestått av Einar Enger, FKA, som leder, Olav Håkon Ulfsnes, FKNR, som nestleder og styremedlemmene

8

Oddhild Saure Bogen, FKA og Gustav Grøholt, FKA. Samtlige styremedlemmer i Norske Felleskjøp er på valg hvert år. Einar Enger er styreleder i Norske Felleskjøp. Enger er bonde med korn og skog i Rakkestad i Østfold. Han er også styreleder i Felleskjøpet Agri. Olav Håkon Ulfsnes er nestleder i styret i Norske Felleskjøp. Ulfsnes er bonde i Aure i Møre og Romsdal med mjølk- og kjøttproduksjon. Han er også styreleder i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Oddhild Saure Bogen er styremedlem i Norske Felleskjøp. Bogen er bonde med mjølkeproduksjon på Bjørke på Møre. Hun er også styremedlem i Felleskjøpet Agri. Gustav Grøholt er styremedlem i Norske Felles­kjøp. Grøholt er bonde med svineproduksjon og korn i Løten i Hedemark. Han er nestleder i styret i Felleskjøpet Agri.

NFK 2012


Markedsregulering Norske Felleskjøp har ansvaret som markedsregulator i kornsektoren og skal gjennom effek­tiv markedsregulering bidra til at mål­ prisene på korn blir tatt ut i markedet. Mykotoksiner Norske Felleskjøp bestemte i 2012 at mark­ edsreguleringen ikke lenger bør ha ansvar for kornhandlernes innkjøp av korn med så høyt innhold av mykotoksin at det påvirker mulighetene til å benytte kornet i matmel- eller kraftfôrindustrien. Eventuelle overskudd må håndteres av bransjen på linje med andre kvali­tetsutfordringer. Andre saker I 2012 har Norske Felleskjøp som markeds­ regulator for øvrig: • Utarbeidet prognoser for tilgang og etterspørsel etter norsk korn • Foreslått importkvoter på grunnlag av markedsbalansen i prognosen • Utarbeidet prisprognoser i form av basispriser for sesongene 2011/12 og 2012/13 • Rapportert noteringspriser til SLF • Foreslått satser for maksimal og endelig omsetningsavgift på korn

NFK 2012

NORSK MATBEREDSKAP: Vår matforsyning er basert på at • Kartlagt den aktuelle mykotoksinsitua­ det alltid finnes sjonen for norsk korn et internasjonalt • Hatt møter med faglagene og med ulike marked der korn aktører i bransjen og i forvaltningen er tilgjengelig for • Utarbeidet en beredskapsplan for forsyimport. Det blir ningen av korn til industrien i samarbeid derfor ikke lenger med bransjen lagret korn av beredskapshenPrognoser for tilgang og etterspørsel etter syn - selv om bare en liten del norsk korn (14%) av verdens Den første prognosen for sesongen kornproduksjon 2011/2012, i august 2011, viste seg å være omsettes på verfor optimistisk, både når det gjaldt kvantum densmarkedet og og kvalitet. Før sesong ventet man et gjennomsnittsår, men vedvarende regn i august og selv om viktige september ga svikt både i mengde og kvalitet. korn­eksportører ved flere anledTilgangen av korn og oljevekster ble 16 % mindre enn normalt og matandelen i hvete ble ninger har innført eksportforbud av justert ned fra normalnivået på 72 % til 12 % hensyn til egen i september og senere justert opp til 15 %. matforsyning. Denne sterke svikten i tilgangen av mathvete gjorde prognosering av kvantum og beregning av priskurven vanskelig. Norske Felleskjøp utarbeider offisielle prognoser for tilgang og etterspørsel etter norsk korn minst tre ganger årlig i forbindelse med fastsettelse av importkvoter for matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr. Med bakgrunn i prognosert balanse mellom tilgang og etterspørsel 9


etter norsk korn, anbefaler NFK størrelsen på nødvendig suppleringsimport overfor Statens landbruksforvaltning (SLF) som legger kvoter ut for auksjon. I august offentliggjøres første prognose for årets avling, som grunnlag for nye importkvoter. I tillegg danner prognosen i august grunnlaget for anbefaling om omsetningsavgift for den kommende sesongen. I november kommer sesongens hovedprognose og anbefaling om ny tildeling av importkvoter. Prognosen i mai definerer den endelige markedsbalansen som følger av forrige års innhøsting og grunn-

gir tildeling av siste del av sesongens importkvoter og eventuelle tiltak mot ubalanse. I september 2011 ble det utarbeidet en ekstra prognose for å gi markedet oppdatert informasjon om forventet tilgang av korn i sesongen 2011/2012 basert på forsøksring­ enes opp­daterte vurderinger av innhøstingen. Prognosen la grunnlaget for en ekstra auksjon av importkvoter for matkorn på 85 000 tonn i tillegg til de 28 000 tonn som var lagt ut i august. I mars 2012 ble det utarbeidet en ny ekstra prognose for å begrunne ekstra import av råvarer til kraftfôr.

Tilgangsprognoser sesongen 2011/2012 1 400 000

0,8

1 200 000

0,7 0,6

1 000 000

0,5

800 000

0,4

Havre Bygg Rug

600 000

0,3

400 000

0,2

200 000

Hvete Matandel

0,1 0

15. august PROGNOSER: Norske Felleskjøp publiserer prognoser for årets kornproduksjon flere ganger i løpet av sesongen.

22. september

21. november

9. mars

Figuren viser at den første prognosen utarbeidet før innhøstingssesongen var i gang, avvek sterkt fra resultatet. Fra september hadde en god oversikt over situasjonen (kvantum i tonn). I 2011/2012 korrigerte vi for første gang prognosene for importbehov som følge av for strenge anbefalinger av kvoter i sesongen 2010/2011, ved at importkvoten for karbo­ hydratråvarer ble økt med 37 000 tonn for å gi aktørene mulighet til å bygge opp igjen overgangsbeholdninger. Denne etterregningen vil bli gjennomført hvert år framover som del av den siste kvoteanbefalingen for sesongen, i mai.

Tilgang

Kornarealet har vist en nedgang på i gjennomsnitt 34 000 dekar pr år de siste ti årene. Dette reduserer tilgangen av norsk korn til industrien med 13 – 14 000 tonn hvert år. Mesteparten av tilgangen i meldingsåret vil være korn av 2011 års avling. Tabellen på 10

11. mai

Resultat

side 14 viser tilgangen av korn høstet i 2011 og prognosert tilgang høstet i 2012 (prognose pr. november 2012), sammenlignet med gjennomsnittet for de foregående årene sammenlignet med året før. Tilgangen av norsk korn er med andre ord om lag like svak som i 2011, som var den svakeste sesongen på 15 år. Matandelen var imidlertid bedre i 2012, selv om proteinnivået var lavt.

Forbruk Matkorn Samlet foredling av matkorn ved norske møller økte fram til 1999, men siden da har de solgt stadig mindre matmel. Foredlingen av matkorn for det norske markedet – av norsk og importert korn – er redusert fra 342 000 tonn i 2011 til 328 000 tonn i 2012. Dette skjer tross en jevn økning i folketallet, og skyldes økning i import av deiger, halvfabrikata og ferdige

NFK 2012


MINDRE AREAL: Utviklingen i kornarealet er sammen med anslag for årets avling grunnlaget for de første prognosene. Korn­arealet er redusert med 760 000 dekar (21%) siden 1991.

Areal med korn og oljevekstar, årleg endring 150 000

100 000

Dekar

50 000

-

(50 000)

(100 000)

(150 000)

Kilde: SSB

bakervarer. NFK har viet denne utviklingen ekstra oppmerksomhet i 2012. For markedsreguleringen innebærer utviklingen reduserte muligheter for omsetningen av norskprodusert matkorn og økt sjanse for å måtte markedsregulere overskudd av norsk matkorn.

Korn til kraftfôr En særdeles dårlig sesong for produksjon av grovfôr sønnafjells sommeren 2011 ga utsikter til sterk økning i salg av drøvtyggerfôr og dermed økt etterspørsel etter korn. Med en svak sesong også for norsk korn, måtte importen av karbohydratråvarer økes. Situasjonen ble fanget opp fra og med novemberprognosen og prognosert salg av kraftfôr ble økt med om lag 7 % i forhold til forventet melkeproduksjon.

Utviklingen for matkorn er illustrert i grafen på side 15, som også viser en markant endring i forbruk av matkorn pr person i Norge de siste fem årene. Liten tilgang av norsk matkorn har de siste årene gjort det enkelt å omsette den norske produksjonen av matkorn tross reduksjonen i forbruket. Tilgang norsk korn (tonn)

I den samme sesongen opplevde Norge mangel på norsk smør og melkekvotene ble utvidet for å imøtekomme den økte etterspør-

Gjennomsnitt

Tilgang

Prognose

2007-11

2011

2012 156 000

Matkveite

148 600

40 500

Fôrkveite

183 700

229 800

75 000

41 %

33 %

Kveite i alt

332 300

270 300

230 000

69 %

85 %

Matrug

15 000

4 700

3 000

20 %

64 %

Fôrrug

17 400

11 400

2 000

11 %

18 %

Rug i alt

32 400

16 100

5 000

15 %

31 %

Bygg

481 400

462 300

535 000

111 %

116 %

Havre

269 200

220 000

215 000

80 %

98 %

1 115 300

968 700

985 000

88 %

102 %

6 200

2 300

2 000

32 %

87 %

11 000

125 %

128 %

998 000

88 %

102 %

Korn totalt Erter Oljefrø Korn inkl proteinvekstar

8 800 1 130 400

8 600 979 500

Matandel kveite

45 %

15 %

68 %

Matandel rug

46 %

29 %

60 %

KORNÅRET 2012: Litt bedre enn 2011, som var det svakeste på 15 år.

Prognose Prognose i forhold til i forhold til siste fem år siste år 105 % 385 %

(Kjelde historiske data: SLF)

NFK 2012

11


ØKT IMPORT: Lav andel matkorn de siste årene har medvirket til at økt import av brød og halvfabrikata av brød og baker­varer ikke har skapt problemer for omsetningen av det norske matkornet.

Forbruk av matkorn i Norge 105

500 000

450 000

100

400 000

350 000

95 Kg pr person

Tonn

300 000

250 000

90

200 000

150 000

85

100 000

50 000

80

-

Norsk matkorn

Matkornimport

RÅK-import/mjøl

Kg matkorn pr person

selen. Alt bidro til stor oppmerksomhet rundt prognoseringen av salget av kraftfôr til drøvtyggere, først og fremst til melkekyr. I mars ble det anbefalt å tildele ekstra kvote for import av råvarer til kraftfôr. Mykotoksin er ikke et ansvar for markedsreguleringen Mykotoksin har vært en av de største utford­ ring­ene i kornproduksjonen de siste seks-syv årene. I denne perioden aksepterte Norske Felleskjøp at markedsreguleringen ble benyttet for å dempe de økonomiske konsekvens­ ene for kornhandlerne og kraftfôrindustrien av den dårlige kornkvaliteten som fulgte av soppgiftene. I prinsippet er markedsreguleringen ikke ment å dekke tap som følger av dårlig kvalitet på korn som råvare. Siden omfanget av mykotoksin kom relativt brått på næringen var det i en periode umulig å handtere dette kvalitetsproblemet på linje med andre kvalitets­avvik. Eventuelt innhold av mykotoksin kan ikke ses på kornet ved mottak og ble i begynnelsen først slått fast ut fra laboratorieanalyser etter om lag tre uker. Da var kornet allerede blandet med annet korn og ofte på vei til industrien.

DON I HAVRE: Innholdet varierer mellom områder og år. Her i levert havre til FKA 2012/13 basert på ca 11 400 analyser.

Mykotoksin er et stort problem internasjonalt; en av hovedutfordringene for internasjonal kornbransje. Det blir derfor forsket intenst på 12

NFK 2012


forståelsen av problemet og på løsninger. I 2009 ble det igangsatt en evaluering av nyutviklet amerikansk utstyr for hurtigtesting av mykotoksinet DON i regi av Veterinærinstituttet. Utstyret var opprinnelig utviklet for hvete, siden det er denne produksjonen som er hardest rammet i de store produksjonslandene. Etter testingen tok kornkjøperne utstyret i bruk ved noen anlegg høsten 2010. I 2011 ble det innført testing av alle havreleveranser og trekk i produsentavregningen av havre for ulike grader av DON-innhold. I 2012 ble det innført hurtiganalyse også av mathvete med nedklassifisering til fôrhvete dersom hveten inneholder mer DON enn Mattilsynets anbefalte grenseverdi på 1 250 mikrogram pr kg. Norske Felleskjøp har hele tiden tatt som hovedstandpunkt at problemer knyttet til mykotoksin ikke er et ansvar for markedsreguleringen, men inntok en pragmatisk holdning i en overgangsperiode. Omsetningsrådet har vært orientert om dette gjennom godkjenning av tiltak og senest i særskilt drøftingsmøte i 2011. Fra 2012-sesongen besluttet styret at kvalitetsutfordringer vedrørende mykotoksin skal handteres av bransjen på linje med andre kvalitetsutfordringer. Forsyningsberedskap i kornsektoren Statens landbruksforvaltning har bedt Norske Felleskjøp, som markedsregulator, om å ta ansvar for beredskap for forsyning av korn, som del av forsyningsansvaret. NFK deltar i SLF sin Beredskapsgruppe korn og har opprettet en egen beredskapsgruppe for aktørene i kornbransjen: Aktør Kontaktperson Norske Felleskjøp (NFK)................. Sindre Flø Felleskjøpet Agri..................... Gustav Unsgård FK Nordmøre og Romsdal......... Randi Dyrnes FK Rogaland Agder............. Geir Inge Auklend Fiskå Mølle AS.......................Leif Kåre Gjerde Lantmännen Cerealia As....... Anders Nordstad Norgesmøllene AS....................Rune Johnsen Statens landbruksforvaltning......Hege Heiberg Strand Unikorn AS........... Steinar Engebretsen Denne gruppen har laget en tiltaksplan for hvordan man raskt kan få oversikt over og ta initiativ for å avhjelpe akutte forsyningspro­ble­ mer i kornsektoren som kan true forsyningen av brød eller på andre måter medføre uheldige helsemessige konsekvenser for befolkningen eller for norske husdyr. Prisprognoser og basispriser I forkant av kornsesongen utarbeider NFK prisprognoser for de ulike målprisvarene; mathvete, matrug, bygg, havre og oljefrø. Prisprognosen setter basispriser for målprisvarene for hver uke, slik at prisene sammen med forventede ukeleveranser sammenveid gir en utbetalingspris for sesongen som tilsvarer målpris. NFK har variert basisprisene gjennom NFK 2012

kornsesongen etter i hovedsak samme mønster som de siste årene, dvs. med lavere pris under innhøstingen enn for korn som er levert fra lager hos produsent senere i kornåret. Priskurvene stimulerer til lagring og medfører en lang periode med høy pris som gjør det lett å planlegge leveransene av lagringskornet. Prognosene gjelder pris for vare av basiskvalitet levert Felleskjøpets noteringsprisanlegg Kambo, Drammen, Holmestrand, Larvik og Trondheim. I Trondheim gjelder ansvaret kun for bygg. Basispris er en forpliktende oppgjørs­pris for produsentkorn av basis kvalitet levert til disse anleggene. De akkumulerte noteringsprisene for de to siste sesongene er gjengitt i tabellen under (øre pr kg). 2010/2011 2011/2012 Korn- Målpris Noterings- Målpris Noteringsart pris pris

Hvete......246..........246 .......... 264......265 Rug ........232..........232 .......... 247......247 Bygg ......213..........213 .......... 225......225 Havre .....193..........193 .......... 203......203 Oljefrø ....487..........487 .......... 504......504

Som omtalt i årsmeldingen i fjor, var høsten 2011 vanskelig å prognosere og basisprisene for mathvete ble som følge av dette en periode høsten 2011 satt for høyt. Tross maksimal reduksjon vinteren 2012 ble noteringsprisen for hvete 1 øre mer enn målpris, som vist i tabellen. NFK ba avtalepartene benytte hjemmelen i jordbruksavtalen til å avstå fra å iverksette redusert styringspris for 2012/13, noe som ble imøtekommet. Avsetningstiltak for å balansere kornmarkedet I 2012 er det ikke gjennomført tiltak for å regul­ere overskudd verken etter kornhøsten 2011 eller som følge av avlingen i 2012. Finansiering av markedsreguleringen Ved avslutning av sesongen 2011/2012 var fondet av midler fra omsetningsavgifta bygd opp fra ca. 23 mill. kroner til ca. 30 mill. kroner etter at kostnadene knyttet til sesongen var dekket. For 2012/2013 er omsetningsavgiften satt til 0 øre pr kg. Fondet ventes å bli bygd ned til om lag 23 mill. kroner igjen. Kontakt med myndigheter, faglag og bransjen Norske Felleskjøp vektlegger som markedsregulator for kornsektoren god dialog med partene i jordbruksoppgjøret og med sekretariatet for Omsetningsrådet (Statens landbruksforvaltning). Det er i meldingsåret gjennomført møter med faglagene, bransjeorganisa­sjon­ ene, kraftfôrindustrien, Landbruks- og mat­ 13


departementet og med Statens landbruksforvaltning.

gjenoppnevnte i januar 2012 utvalget for fire nye år.

Bransjeforum for markedsregulering Dette er et kontakt- og drøftingsforum der hele bredden i korn-, kraftfôr- og matmelbransjen er representert. Forumet er en viktig arena for utvikling av en felles forståelse for grunnlaget for og gjennomføringa av markedsreguleringen. Forumet har hatt fire møter i 2012.

Utvalget har i 2012 vært sammensatt av:

Følgende organisasjoner er for tiden med, etter oppnevning av styret i Norske Felleskjøp: • Fiskå Moss AS • Felleskjøpet Agri BA • Felleskjøpet Nordmøre Romsdal BA • Felleskjøpet Rogaland Agder BA • Lantmännen Cerealia AS • Norgesfôr AS • Norgesmøllene AS • Norgrain AS • Norkorn • Strand Unikorn AS • Statens landbruksforvaltning (observatør) Fagutvalg markedsregulering Fagutvalget ble opprettet av styret i 2001. Utvalget er Felleskjøpenes kompetanseforum i markedsreguleringsspørsmål. Utvalget har ansvaret for vedtak om prognoser for tilbud og etterspørsel etter korn. Utvalget gir råd om prisprognoser og drøfter alle andre faglige spørsmål som gjelder markedsreguleringen. Utvalget har i 2012 vært sammensatt av: Øivind Juel

kornsjef i Felleskjøpet Agri fram til 23.5.2012

Kristian Thunes

kornsjef i Felleskjøpet Agri fra og med 23.5.2012

Steinar Moksnes

innkjøpssjef i Felleskjøpet Agri

Jermund Vågen

markedssjef i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal (oppnevnt 25.1.12). Fagutvalget hadde 11 møter i 2012; syv av disse var telefonmøter. Produsentutvalg for korn Produsentutvalget har hatt ett møte i året. I årets møte drøftet utvalget blant annet finansieringa av markedsreguleringa inklusive opplysningsarbeidet, markedssituasjonen og innspill til jordbruksforhandlingene i 2013. Utvalget evaluerte i 2011 sitt eget arbeid og anbefalte at utvalget burde fortsette. Styret 14

Jan Stabbetorp

FKA (Region 1 - Østfold/Akershus)

Christen Engeloug

FKA (Region 2 Hedmark)

Anton Hveem

FKA (Region 3 Oppland)

Hans Harald Kirkevold

FKA (Region 4 - Telemark/Vestfold/Buskerud)

Inge Olav Nøvik

FKA (Region 6 og 7 - Trøndelag/Sørlige Nordland)

Harald Baldersheim

FKNR

Svein Stubberud

Norges Bondelag

Marius Hundstøen Bøhle

Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Sindre Flø

Norske Felleskjøp (leder og sekretær)

Økologisk mat og Nyt Norge Gjennom Omsetningsrådet gis det støtte til Matmerks opplysningsarbeid. Generisk (merkenøytral) markedsføring av økologiske landbruksprodukter gjennomføres av KSL/Matmerk, ikke av opplysningskontorene. Samlet ble det benyttet 2,5 mill. kroner til slik markedsføring i 2012. Av dette ble kr. 100 000 dekket av omsetningsavgiften på korn. Et prosjekt for etablering av en ny nasjonal merkeordning, Nyt Norge, administreres av Matmerk og støttes økonomisk av Omsetningsrådet med i alt 45 mill. kroner i perioden 2009-2014. Etter at etableringsprosjektet er avsluttet, er det forutsatt at driften av den nye merkeordningen i sin helhet skal finansieres av merkebrukerne, dvs. foredlingsindustrien og handelen. I 2012 ble det brukt i alt 320 000 kroner fra omsetningsavgiften på korn til etableringen av Nyt Norge-merkeordningen. NYT NORGE: Minst 75% norske råvarer utenom vann er kravet for bearbeidede produkter. Det er for tiden ingen andre brød- og bakevarer med Nyt Norge-merking enn potetlompene fra Aulie, som inneholder 85% potet. NFK 2012


Faglige tiltak med støtte over omsetningsavgifta Optimal mjølke- og storfekjøttproduksjon Omsetningsrådet har gitt støtte til vårt forslag om å dekke deler av kostnadene med et nytt prosjekt i regi av Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved UMB. Prosjektet skal gå i 2013 og 2014 med et samlet budsjett på 5,5 mill. kroner, der omsetningsavgiftens bidrag i alt er på 117 000 kroner. Prosjektets hovedmål er å frembringe ny kunnskap for å kunne vurdere hvordan ulik produksjonsintensitet i mjølke- og storfekjøttproduksjonen påvirker måloppfyllelsen for produksjon av mjølk og storfekjøtt basert på en kostnadseffektiv og miljøvennlig utnyttelse av norske fôrressurser. Norske Felleskjøp mener prosjektet vil styrke grunnlaget for bruk av norsk fôr, herunder norsk korn som fôr til norske storfe i framtida. Således mener vi at prosjektet er i tråd med formålet med bruk av midler fra omsetningsavgifta. NFK 2012

Prosjekt Økt norsk kornproduksjon Omsetningsrådet har også støttet vårt forslag om å dekke deler av kostnadene med et samarbeidsprosjekt mellom Yara, Fiskå Mølle, Norgesfôr, Felleskjøpet Agri og Norske Felles­ kjøp. Prosjektet har som mål å foreslå tiltak for å øke norsk kornproduksjon. Prosjektet har sin bakgrunn i ny melding om landbrukspolitikken (Meld. St. 9. 2011-2012) med mål om å øke norsk matproduksjon sett i lys av den sterke nedgangen i norsk kornareal de siste tyve årene og manglende utnyttelse av kornets avlsmessige produksjonspotensiale. Prosjektet ble startet i 2011 og vil bli avsluttet ved utgangen av 2013 med en ramme på 1,95 mill. kroner der Omsetningsrådet går inn med i alt 100 000 kroner.

15

VEKT PÅ AGRONOMI: Prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» la vekt på betydningen av gode agronom­iske tiltak som riktig jordarbeiding, grøfting, kalk­ ing og optimal gjødsling.


Opplysningskontoret for brød og korn Opplysningskontoret for brød og korn ble opprettet høsten 2007. Formålet er å drive merkenøytral opplysningsvirksomhet for alle aktørene i verdikjeden for å øke kunnskapen om og forbruket av brød og kornprodukter. Strategiplanen 2011 - 2015 og visjonen Sunn matglede med brød og korn til alle måltider lå til grunn for Opplysningskontorets virksomhet i 2012. Styret og markedsrådet gjennomførte sammen i juni en grundig strategiprosess som vil legge grunnlaget for satsingen og tiltakene i 2013. Opplysningskontoret er finansiert med 50 % av inntektene fra omsetningsavgiften på korn, 17 % fra møllene og 33 % fra bakerne. Et grovt år OBK bygger sin opplysningsvirksomhet på norske helsemyndigheter sine kostholdsråd til befolkningen. Året startet med kampanjen «Grovt nytt år». En kampanje hvor budskapet til forbruker er mer grove og ekstra grove brød- og kornvarer som viktige innslag i kostholdet. Kampanjen 16

ble lagt opp som et samarbeid mellom OBK, bakerne og dagligvarekjedene og fikk bred tilslutning. Et eget profilprogram for kampanjen og eget kampanjemateriell til bruk i butikk/utsalg ble utarbeidet og distribuert til de som deltok i kampanjen. Sosiale medier ble aktivt tatt i bruk, hovedsakelig Facebook, og i tillegg fikk kampanjen god PR gjennom media. Vinterlyd En stor satsing i 2012 var samarbeidet med Kreftforeningen om felles informasjonsstand under P4s Vinterlyd-turne, en konsertturné med formål om å informere om kreft og viktigheten av rett ernæring som forebyggende tiltak for å sikre god helse. Turnéen startet i Vikersund 25. februar og fortsatte via syv byer før den endte på Hafjell i påskeuken. Parallelt med turneen jobbet OBK med oppmerksomhet i media rundt viktigheten av grove brød og bakervarer for å få et sunt kosthold og for å oppfylle målsetningene i de nye offentlige kostholdsrådene. OBK fikk flere store og gode oppslag om dette. NFK 2012


EGG I BRØD KREVER SAMARBEID: Til venstre er vinnerlaget i konkurransen «Fremtidens skolebrød» i aksjon. Under ser man det ferdige resultatet.

Fremtidens skolebrød 2012 For fjerde året på rad arrangerte OBK konkurransen om Fremtidens skolebrød. Konkurransen er en viktig del av skolesatsingen til OBK. Til årets konkurranse kom det inn 171 oppskrifter fra 35 skoler på sunne og smakfulle skolebrød. Målet for konkurransen Fremtidens skolebrød er å stimulere til kreativitet, bakekunnskap og bakeglede hos barn og unge samt bidra til økt oppmerksomhet om og bruk av grove brød og kornprodukter blant barn og unge, i tråd med anbefalingene om spise grove kornprodukter hver dag. Videre brukes konkurransen til å øke kunnskap om og bruk av Brødskalaen i hverdagen og styrke og stimulere undervisningen i faget mat og helse i grunnskolen.

ulike brød, delta i o-løpsquiz, møte norske idrettsstjerner og samtidig støtte Redd Barnas arbeid for nok mat og bedre helse for barn. Kostholdseminar På oppdrag fra BKLF arrangerte OBK Kostholdseminar for bakerbransjen 26. og 27. oktober. Formålet med seminaret var å bidra til økt oppmerksomhet og kunnskap om viktige ernæringsspørsmål generelt. Videre å se nærmere på lavkarbofenomenet og den store medieinteressen rundt dette. Godt nettbesøk og bred mediedekning Ved årets utløp hadde Opplysningskontoret oppnådd over 380 000 besøk på brodogkorn. no. En har i tillegg lykkes godt på sosiale medier. OBK har i 2012 også videreført samarbeid med Matprat slik at oppskrifter på bake- og kornvarer også blir publisert på Matprat sine nettsider. Medieanalyser viser at kontoret får god uttelling i media i forhold til ressursinnsats. Beregnet annonseverdi av redaksjonell omtale var kr 15,1 millioner kroner. I 2012 er det beregnet at OBK har nådd ut til 55 millioner lesere og lyttere, noe som er en økning fra 52,5 millioner i 2011. En har i 2012 i større grad lykkes å komme igjennom i landets mest leste aviser og etermedier. Opplysningskontorets medieposisjon har slik sett styrket seg som en sentral premiss­leverandør for media innen sitt virkeområde.

Generell skolesatsing OBK har utviklet og tilrettelagt mye materiell tilpasset undervisningsmålene og opplegget i grunnskolen. En har god og tett dialog med faglærerne innen matfag i skoleverket. Sammen med de andre opplysningskontorene samarbeider en også om internettportalen mat.no som en felles skoleportal fra skoleåret 2013/14. Grovt til skolestart Ved skolestart kjørte Opplysningskontoret i gang kampanjen «Grovt til skolestart». Fokuset var at god trivsel og god læring trenger god næring. Og at grove brød og grove kornprodukter er en viktig del av rett og god ernæring.

ÅRETS BRØD OG ÅRETS GROVIS: Begge ble kåret under Verdens Brøddag.

Verdens brøddag og brødkampanje Verdens Brøddag ble markert over hele landet med brødkampanjen «Gi ditt brødbidrag i dag» i bakerier og butikker. OBK spilte en sentral rolle sammen med BKLF. I Oslo holdt man fredag 12. oktober Norges største brødtorg. Her kunne publikum smake og kjøpe mange NFK 2012

17


Næringspolitisk arbeid Norske Felleskjøp skal være en effektiv kanal for fremme av eiernes næringspolitiske interesse og styrking av eiernes omdømme. Jordbruksforhandlingene 2012 Norske Felleskjøp har ansvaret for å koordinere og forme Felleskjøpenes innspill til de årlige jordbruksforhandlingene. Dette arbeidet ble gjort i samarbeid med ledergruppene i eierorganisasjonene. Et utkast til uttalelse ble sendt de regionale selskapenes styrer på hør­ ing i begynnelsen av februar 2012 og sluttbehandlet i styret i Norske Felleskjøp 9.3.2012. Innspillet fra Felleskjøpet la vekt på følgende hovedprioriteringer: • •

Styrking av økonomien i kornproduksjon Styrking av stedsfraktordningen for kraftfôr

Kornøkonomien må styrkes NFK viste til at økonomien i kornproduksjonen er svak og ba om at kornprisen ble løftet med 20 øre pr kg. Økte målpriser måtte kompenseres gjennom økt prisnedskriving eller andre virkemidler som gir tilsvarende effekt for husdyrprodusentens økonomi. Når det gjaldt matkorn ba en om at ordningen med prisned­ skriving måtte føres tilbake til et nivå som ga reell beskyttelse for norsk matmelproduksjon. Norske Felleskjøp deltok i en partssammensatt arbeidsgruppe som i mars 2012 konkluderte med å anbefale etablering av en ny modell for beregning av frakttilskudd for frakt av kraftfôr. For å utjevne forskjeller i kraftfôrprisen, og dermed styrke konkurransekraften til distriktsjordbruket, mente Norske Felleskjøp det var nødvendig å øke bevilgningen til stedsfrakttilskuddet med 75 millioner kroner. Et flertall i den partssammensatte arbeidsgruppen gikk inn for å avvikle sonefrakttilskuddet på korn. Norske Felleskjøp sammen med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag gikk i mot dette forslaget i arbeidsgruppen. Forslaget ville bety at tilskuddet til frakt av korn fra innlandet til kyst ble redusert med 4,2 øre/kg, og dermed svekke en allerede svak kornøkonomi i disse områdene. Sonefrakttilskuddet må opprettholdes Norske Felleskjøp foreslo derfor i sitt innspill til avtalepartene at sonefrakttilskuddet skulle opprettholdes. For å kunne øke norsk matproduksjon og for å stå bedre rustet til å møte endringer i klimaet foreslo Norske Felleskjøp å innføre et eget investeringsprogram for drenering over ti år på 140 millioner kroner pr. år. 18

Hovedtrekkene i jordbruksoppgjøret Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag leverte i slutten av april 2012 sitt krav til jordbruksforhandlingene. Etter at Statens tilbud ble presentert i begynnelsen av mai besluttet faglagene å ikke starte forhandlinger med staten på grunnlag av det tilbudet som var lagt fram. Statens tilbud ble derfor sendt over til Stortinget og vedtatt der som gjeldende jordbruksoppgjør. Rammen i Statens tilbud var på 900 millioner kroner. Tabellen under viser fordelingen: Finansiering.............................................Mill kr Målpris........................................................ 330 Budsjett...................................................... 227 Endringer i jordbruksfradrag......................... 35 Ledige midler................................................ 33 Økte midler til LUF...................................... 275 Sum............................................................ 900 Tabellen under viser de økte målprisene for korn etter oppgjøret: Mathvete...........................................+ 8 øre/kg Matrug..............................................+ 8 øre/kg Bygg.................................................+ 7 øre/kg Havre................................................+ 7 øre/kg Oljefrø og erter...............................+ 14 øre/kg Matkorntilskuddet ble økt med 4 øre/kg til 14 øre/kg. Oppgjøret medførte dermed en netto prisøkning på matkorn på 4 øre/kg. Staten la til grunn anbefalingene fra den partssammensatte arbeidsgruppen om etablering av den nye fraktordningen for frakt av kraftfôr. Ordningen ble styrket med 40 millioner kroner, mens jordbrukets krav var på 50 millioner. Sonefrakttilskuddet og tilskuddet til frakt av matkorn i overskuddsområdet ble avviklet i tråd med flertallets anbefaling. Videre ble det besluttet å avvikle frakttilskudd for norskprodusert kli til Bergneset og frakttilskudd for importert kli. Tilskudd til grøfting Staten avsatte over LUF 100 mill. kroner til grøfting. Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret (Prop. 122 S) sier følgende om grøftetilskudd: Det avsettes 100 mill. kroner til grøfting, og midlene forvaltes gjennom den kommunale SMIL-ordningen. Det foreslås et tilskudd på inntil 1000 kroner per daa grøftet areal. Søknad om grøftetilskudd skal inneholde en grøfteplan med kart. Det kreves Miljøplan trinn 2 for å søke grøftetilskudd. Miljøplan trinn 2 inkluderer stedfesting av foretakets miljø- og kulturverdier og prioritering av aktuelle tiltak. Midlene fordeles til fylkene ut NFK 2012


DIALOG: Adm.dir. i Felleskjøpet Agri Jon Arne Ulvan, mat- og landbruksminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum, styreleder i Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp Einar Enger og adm.dir. i Norske Felleskjøp Lars Fredrik Stuve hadde møte på Stange 27. august med en gjennomgang av korn- og kraftfôrpolitikken og utfordringer i matkorn, matmel og bakerbransjen. fra andel fulldyrka areal, men hvor kornarealer og grønnsaks- og potetarealer tillegges dobbel vekt. Fylkesmannen fordeler midlene videre til kommunene. Landbruksdepartementet har fortsatt ikke avklart regelverket knyttet til det nye grøftetilskuddet og tilskuddsmidler til grøfting vil ikke kunne benyttes før regelverket er på plass. Ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i Stortinget foreslo Høyre og Fremskrittspartiet på nytt å legge om organiseringen av markeds­ordningene slik at ansvaret legges til et nøytralt organ, dvs. Statens landbruksforvaltning. De øvrige partiene vil videreføre dagens ordning. Melding om landbruks­politikken I årsmeldingen for 2010 er det orientert om NFKs arbeid overfor Landbruks- og mat­ departementet med å påvirke innholdet i meld­ ingen Meld.St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken. I årsmeldingen for 2011 er det orientert om NFKs arbeid både med innspill til meldingsarbeidet og vårt høringssvar til departementet vinteren 2011. NFK deltok under Næringskomitéen på StorNFK 2012

tinget sin høring 06.01.12. Sentrale temaer i NFK sitt høringssvar var: Inntektsnivået i jordbruket Felleskjøpet ba Stortinget formulere en inntektsmålsetting som bidrar til et reelt løft av inntektsnivået i landbruket. Produksjonsmål og selvforsyning Felleskjøpet ba Stortinget om å presisere at økt matproduksjon i størst mulig grad må baseres på norske fôrressurser. Landbruk i hele landet Norske Felleskjøp ba Stortinget om å presisere behovet for å videreutvikle fraktordningene for korn og kraftfôr og fastholde produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet. Markedsregulering Norske Felleskjøp ba Stortinget understreke at landbrukssamvirket må gis rammebetingelser som sikrer at mottaks- og forsyningsplikten i markedsordningene ikke bidrar til å svekke markedsregulators konkurransekraft i markedet. 19


Behandling av Meld St. 9 (2011-2012) Flertallet i Næringskomiteen uttrykte ved behandlingen i Stortinget behov for å styrke inntektsmulighetene i jordbruket. Kristelig folkeparti gikk lengst med krav om konkrete tiltak. Høyre og Fremskrittspartiet vektla økte investeringer som grunnlag for økte inntekter. Flertallet i komiteen ønsker økt produksjon som så langt som mulig er basert på utnytting av norske arealressurser. Fremskrittspartiet og Høyre vektla i tillegg fiskens rolle i matforsyningen og ønsket å motvirke matvarepriser som blir enda høyere sammenlignet med verden rundt oss. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støttet Re­gjer­­ ingens ønske om å videreføre dagens mar­ keds­reguleringssystem med Landbrukssamvirkene som markedsregulatorer. Høyre ønsket å beholde en viss regulering av markedsbalansen i jordbruket, men vil ha en gjennomgang av markedsordningene for å finne mer konkurransenøytrale måter å organisere disse på. Flertallet i næringskomiteen la vekt på import­ vernets betydning for å opprettholde et landbruk i hele landet og mente at fleksibiliteten i WTO-avtalen som åpner for både krone- og prosenttoll må utnyttes. Ved inngåelse av en eventuell ny WTO-avtale gikk flertallet inn for at jordbruket skal kompenseres for eventuelle tap. Høyre og Fremskrittspartiet la vekt på at et styrket importvern øker fallhøyden ved framtidige endringer i EØS- og WTO-avtalene. Fraktordningene for korn og kraftfôr En partssammensatt arbeidsgruppe som ble satt ned etter jordbruksoppgjøret i 2011 avga sin innstilling 12.3.12. Lars Fredrik Stuve del­tok i gruppa på vegne av Felleskjøpene. Arbeidsgruppa konkluderte med følgende forslag: Fraktordningen for transport av kli til Bergneset: Et flertall i arbeidsgruppen anbefalte å avvikle ordningen. Faglagene og Norske Felleskjøp var uenige i dette og avga en egen særmerknad på dette punktet. Fraktstøtte av soya til Bergneset: Et flertall i arbeidsgruppen gikk inn for å opprettholde fraktstøtte til soya med reduserte satser, og likestille importert soya med soyamel fra DENOFA. Fraktstøtte til matkorn i overskuddsområdet: Arbeidsgruppen anbefalte å avvikle ordningen. Norske Felleskjøp advarte mot kostnadsøkninger for matmelbransjen, og ytterligere press på import av mel og bakevarer. Mellomfraktsordningen for korn, og fraktstøtte til importert korn nord for Stavanger: Et flertall i arbeidsgruppen anbefalte å justere satsene for mellomfrakt av korn og frakt av importert fôrkorn. 20

Sonefraktordningen (innfrakt av korn fra innlandet til transittanlegg i overskuddsområdet): Et flertall i arbeidsgruppen anbefaler å avvikle denne ordningen. Felleskjøpet har sammen med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag avga også her en særmerknad hvor de gikk inn for å beholde ordningen med sonefrakttilskudd for korn fra innland til kyst. Frakttilskuddsordningen for frakt av kraftfôr: Et flertall i arbeidsgruppen ga sin tilslutning til den nye modellen for beregning av kostnader og tilskudd til frakt av kraftfôr. I særmerknaden til forslaget om å avvikle sone­frakttilskuddet heter det blant annet: «Da markedsordningen for korn ble omlagt med virkning fra 2001, var det enighet om å utforme prisbestemmelser og frakttilskuddsordninger slik at en: 1. utjevnet regionale råvareprisforskjeller til mel- og kraftfôrindustri 2. bidro til mest mulig effektiv logistikk for korn og kraftfôr I forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2002 konstaterte avtalepartene at den nye markedsordningen for korn hadde skapt for store forskjeller i kornprisen på Østlandet mellom korn levert direkte til målprisanlegg og korn levert til mottaksanlegg i innlandet. I jordbruksavtalen for 2002-2003 ble derfor sonefraktordningen for korn styrket og regelverket endret for å: 3. reduserer prisforskjellene på korn på Øst­ landet Dette målet er nedfelt i St.prp.nr. 65 (20012002); «For å bidra til å redusere prisforskjellene på korn på Østlandet, økes frakttilskuddet fra kornprodusent eller mottaksanlegg i innlandet til transittanlegg med 6 millioner kroner.» Disse medlemmene mener en må legge vekt på alle disse tre formålene når en skal evaluere sonefrakttilskuddet for korn. Disse medlemmene mener at sonefrakttilskuddet for korn bør opprettholdes med nåvær­ ende regler og tilskuddsbeløp. Forskriften for fraktordningen må presiseres og gis følgende innhold: Formålet med de øvrige frakttilskuddene til korn er å utjevne regionale råvareprisforskjeller til mel- og kraftfôrindustrien, ved å gi tilskudd til frakt og håndtering fram til forbruksstedene. Sonefraktordningen skal dessuten bidra til å redusere prisforskjellene på korn mellom innlandet og kyst i overskuddsområdet. Innenfor rammen av å utjevne transportkostnader, skal ordningene, inklusiv fraktordningen for kraftfôr i sum virke til et mest mulig effektivt logistikksystem for omsetning av korn og kraftfôr.» I andre halvår av 2012 har Norske Felleskjøp i et nært samarbeid med Felleskjøpet Agri nedNFK 2012


STORE TRANSPORTKOSTNADER: Norske Felleskjøp har de siste to årene hatt sterkt fokus på å sikre etablering av en ny fraktordning for kraftfôr som er avgjørende for å kunne beholde et levende landbruk i hele landet. lagt et betydelig arbeid for å kvalitetssikre den endelige modellen for fraktordningene. Norsk korn i kraftfôr I begynnelsen av januar 2011 ble det igangsatt et prosjektarbeid for å se på utviklingen i bruken av norsk korn i kraftfôr og de viktigste årsakene til endringene. Prosjektgruppen besto av representanter fra NFK, FKA, FKF, Nortura og Tine. Arbeidet ble delt i to faser hvor man i første fase så på utviklingen de siste 20 år og i andre fase på de langsiktige virkningene for bruken av norsk korn som råvare til kraftfôr ved en videreføring av dagens politikk og virke­middelbruk, og ved et utvalg av alternative scenarioer. Rapporten viste at det er overveiende sannsynlig at det blir økende behov for korn i norsk husdyrhold i framtiden. De viktigste funnene i rapporten ble presentert på Kornkonferansen i januar 2012 og på Bioforskkonferansen i februar. Rapporten har lagt et viktig grunnlag en rekke foredrag som tillitsvalgte/ansatte i NFK har holdt og for den landbrukspolitiske diskusjonen gjennom året.

dringen i virkemiddelbruken. Staten har prioritert bruk av matkorntilskuddet mens faglagene har foreslått å innføre prisnedskriving gjennom UTSATT BRANSJE: RÅK-ordningen (kompensasjon for råvarekost- Norske bakere er under sterkt press nader i konkurranseutsatt virksomhet). mellom sterke kjeder og tilgang til NFK inviterte derfor våren 2012 Norgesmølrimelig import av lene, Norgesbakeriene og Norsk landbrukssamvirke til å bistå i et prosjekt for å kartlegge deiger og halvstekte brødvarer. konkurransekrafta i mølle- og bakerinæringa

Konkurransesituasjonen i matmelbransjen Norsk matmelindustri og bakerivirksomhet taper markeder i raskt tempo og faglagene og staten har de to siste årene hatt ulike tilnærminger til hvordan en bør møte denne utforNFK 2012

21


EKSPERTER: Landbruksministerens ekspertgruppe med mandat å gi anbefalinger til tiltak for å øke norsk korn­produksjon har bestått av Nils Vagstad (Bioforsk) og Einar Strand (NLR/ Bioforsk), Anne Kjersti Uhlen (UMB), Kjell Mangerud (tidligere HiHm), Elin Marie H. Stabbetorp (Norges Bondelag), Unni Abrahamsen (Bioforsk), Anders Rognlien (YARA), Lars Fredrik Stuve (Norske Felleskjøp), Harald Solberg (NLR) og Hans Jacob Lund (Graminor). og vurdere aktuelle landbrukspolitiske tiltak. Styret i NFK behandlet rapporten i desember 2012 og sluttet seg til forslaget fra prosjektgruppa om å legge om matkorntilskuddet fra å gis til både norsk og importert korn, til bare å gis til norsk korn forutsatt endringer i toll­ kal­kylen. En endring i matkorntilskuddet slik at matkorntilskuddet utbetales kun til norsk matkorn, samtidig som matkorntilskuddet registreres i totalkalkylen på linje med dagens prisnedskrivingstilskudd, vil redusere tollkostnadene tilsvarende satsen for matkorntilskuddet. Dette vil styrke bakeribransjens konkurranseevne fordi en dermed vil få både billigere norsk og importert korn. Prosjekt styrket økonomi i kornproduksjonen Etter initiativ fra Norske Felleskjøp høsten 2012 satte Norsk landbrukssamvirke i gang et prosjekt med to hovedmål: 1. Etablere et omforent materiale som dokumenterer utviklingen i økonomien i korn- og husdyrproduksjonene 2. Å foreslå tiltak for avtalepartene som kan bedre økonomien i kornproduksjonen så mye at norsk landbruk kan være i stand til å oppfylle landbruksmeldingens mål om 1 % økning i norsk matproduksjon pr år de neste 20 år, hovedsakelig basert på norske

22

råvarer, uten at økonomien i husdyrproduksjonene svekkes Fase 1 i prosjektet er gjennomført av NFK i samarbeid med Nortura og ble avsluttet i desember 2012. Fase 2, som ledes av Norsk Landbrukssamvirke, avsluttes i januar 2013 med sikte på å danne grunnlag for innspill til avtalepartene i forkant av jordbruksforhandlingene. Ekspertgruppe korn Landbruksminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum satte høsten 2012 ned en egen ekspert­gruppe som fikk i mandat å gi anbefalinger om hvilke tiltak som kan gjennomføres for å øke norsk kornproduksjon. Administrerende direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp deltar i gruppen. Utredningen fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» gjennomført av Bioforsk på bestilling fra Yara, Norske Felleskjøp, Felleskjøpet Agri, Norgesfôr, Strand Unikorn og Fiskå Mølle (se faglige tiltak under markedsregulering) ble besluttet stilt til disposisjon for ekspertgruppen som vil avgi sin innstilling i februar 2013. Beredskapslager for matkorn, fôrkorn og såkorn Landbruks- og matdepartementet ba høsten 2012 Statens landbruksforvaltning om et notat om behovet for beredskapslagring av matkorn NFK 2012


og hvordan dette kan gjennomføres. NFK har lenge etterlyst en diskusjon om matvareberedskap og særskilt kornberedskap og ga i november 2012 innspill til SLF om saken. NFK foreslo at det blir lagt til grunn et beredskapslager som dekker behovet for ett år, slik at det er korn tilgjengelig inntil korn fra ny sesong er høstet. Beredskap er et samfunnsansvar og NFK har klargjort overfor SLF at en slik ordning ikke kan belastes bondens inntekt over jordbruksavtalen. NFK stiller seg til disposisjon for å forvalte en beredskapsordning med utgangspunkt i vårt system og vår kontaktflate mot korn- og melbransjen. Beredskapslagring for såkorn ble etablert i jordbruksavtalen i 2011, og regelverket knyttet til overlagring av såkorn kom på plass i 2012. Norske Felleskjøp tok i sitt høringsinnspill vedrørende den nye ordningen opp at beredskapsordningen for såkorn også måtte omfatte høstkorn. Dette ble ikke tatt til følge, men nivå­ et på totalt overlager ble hevet fra 20-25 % av gjennomsnittlig årlig såkornomsetning. Politiske kontaktmøter og kurs i korn og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp arbeider aktivt for å spre kunnskap om sammenhengene i korn og kraftfôr-politikken både i landbrukets organi­ sasjoner og i det politiske miljø. I 2012 er det blant annet gjennomført kurs for næringsfraksjonene på Stortinget for Ap, FrP, Sp, Høyre og KrF med gjennomgang av de viktigste virkemidlene i korn- og kraftfôrpolitikken. NFK 2012

Det har også vært gjennomført kurs for styreledere, styremedlemmer og ansatte i de regionale Felleskjøpene, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og andre aktører i landbruket. På disse kursene har en gjennomgått hovedlinjene i norsk korn og kraftfôrpolitikk, viktige utviklingstrekk og utfordringer, markedsordningen og importvernet for korn. Sammenligning av kraftfôr- og gjødselpriser Norske Felleskjøp har ansvaret for månedlig innsamling og sammenlikning av kraftfôr- og gjødselpriser i Felleskjøpene. Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal rapport­erer sine priser og leveringsbetingelser for de viktigste kraftfôrblandinger og gjødselslag til NFK. NFK sammenstiller tallene og formidler tallene til styret og andre nøkkelpersoner i Felleskjøpene. Kornkonferansen 2012 Kornkonferansen arrangeres i samarbeid mellom Norske Felleskjøp og Norges Bondelag og hadde 236 påmeldte deltakere. Kornkonferansen er den største møtearenaen mellom korn og kraftfôrbransjen, politikere, forvaltning og tillitsvalgte i landbrukets organisasjoner hvor viktige problemstillinger knyttet til polit­ iske og faglige spørsmål om korn og kraftfôr blir debattert. Hovedtema for konferansen var tilpassing til endringer i klimaet og utsiktene for norsk kornproduksjon og bruk av kraftfôr i lys av den nylig avleverte meldinga om landbrukspolitikken. Konferansen ble ledet av Einar Enger (NFK) og Einar Frogner (Norges Bondelag). Innledere på konferansen var følgende: 23

PÅ KURS: Ole Nikolai Skulberg, Lars Fredrik Stuve og Sindre Flø holder kurs for ansatte ledere og tillitsvalgte i landbruk­ ets organisasjoner.


GODT FORUM: Over 210 personer fra bransjen deltok på Kornkonferansen 2012, som ble arrangert av Norges Bondelag og Norske Felleskjøp.

• Asbjørn Aaheim, forskningsleder i Cicero som foredro om klima og erosjonsutfordringer. Han fokuserte på det globale klimaproblemet og på at for å unngå menneskeskapte klimaendringer har landbruket også et ansvar. I framtida må den norske bonden forberede seg på mer ekstremvær • Nils Vagstad, forskningsdirektør i Bioforsk som foredro om hvordan norsk kornproduksjon bør tilpasses endringer i klima og hva bonden bør gjøre når dyrking av mathvete i større grad blir fôrhvete. • Hanne Irene Eldby, prosjektleder ved Landbrukets Utredningskontor som foredro om NLs produsentundersøkelse over avlingsforhold • Arnfinn Sjøseth, Industrisjef plantekultur i Felleskjøpet Agri som foredro om såkorn­ situasjonen nå og i framtida. • Landbruks- og matminster Lars Peder Brekk som foredro om utviklingen i norsk kornproduksjon og kraftfôrforbruk som følge av ny landbruksmelding. • Nils T Bjørke, leder, Norges Bondelag som foredro om innholdet i Meld. St. 9 (20112012) • Lars Fredrik Stuve, adm.dir i Norske Felles­ kjøp som foredro om hvor mye norsk korn det er plass til i kraftfôret om 10 år. • Garman Bore, president i Baker- og Konditorbransjens Landsforening som foredro om utvikling i bakerbransjen og konsekvenser for norsk matkornproduksjon. • Ann-Therese Samuelsen, prosjektleder produktutvikling dagligvare i Norgesmøllene som foredro om trender i markedet for norsk matkorn utenom baking.

24

Kvalitetssystem i landbruket Norske Felleskjøp representerer Felleskjøp­ ene i KSL. Her deltar foredlingsbedrifter, rådgiverorganisasjoner, faglag og representanter fra det offentlige. I 2011 ble koordineringsutvalget lagt ned, mens faggruppene ble videreført. I faggruppe HMS sitter nå representanter fra de regionale Felleskjøpene, mens Norske Felleskjøp rep­ re­senterer de regionale Felleskjøpene i faggruppe planter, miljø og ressursforvaltning Målet med KSL (Kvalitetssystem i Landbruket) er at all matproduksjon i primærleddet skal skje innenfor et kvalitetssystem. Alle landbrukets organisasjoner står bak kvalitetssystemet, som gjennom KSL-standarden definerer krav til gardsdrift og enkeltproduksjoner. KSLstand­ardene for korn ble gjennomgått og oppdatert både i 2011 og 2012. Statsbudsjettet Norske Felleskjøp samarbeider med Norsk Landbrukssamvirke om en gjennomgang både av revidert og ordinært statsbudsjett. Det har for NFK ikke vært behov for å ta opp særskilte saker i budsjettet for 2012 og 2013. Internasjonale saker Det er for tiden ingen aktivitet knyttet til nye WTO-forhandlinger, og Norske Felleskjøp har derfor ikke brukt ressurser på WTO i 2012. Dette arbeidet vil bli prioritert ved behov. Norske Felleskjøp har bidratt med faglige innspill til rapporten «Stagnasjon i norsk produksjon – importvolum i vekst» som er utarbeidet av Agri Analyse. Denne omhandler både tollbeskyttelse knyttet til WTO-tollsatser og EØS (RÅK).

NFK 2012


Samarbeid gjennom Norsk Landbrukssamvirke om næringspolitikk Overvåking av rammebetingelser Norsk Landbrukssamvirke (NL) driver en aktiv overvåking av rammebetingelsene så vel nasjonalt som internasjonalt. Det er ikke lenger en fast bemanning i Brussel, men utviklingen følges løpende fra Norge og ved regelmessige møter i Brussel. I tillegg til kontakt med offisielle EU-organer og norske representanter i Brussel, deltar NL i relevante arbeidsgrupper i interesseorganisasjonen for europeiske bønder og landbrukssamvirker, Copa-Cogeca. Ved siden av å følge utviklingen i EU og EUs landbrukspolitikk, har en hatt hovedfokus på forhold som gjennom EØS-avtalen får eller kan få direkte konsekvenser for norsk regelverk. Det rapporteres regelmessig gjennom det såkalte ”Brüsselbrevet”. Næringspolitisk arbeid Arbeidet med industripolitiske spørsmål koordineres med medlemsorganisasjonene gjennom Rådgivende utvalg for næringspolitikk. Den viktigste saken i 2012 har vært arbeidet med å sikre et fungerende tollvern gjennom å utnytte muligheten til å endre fra kronetoll til prosenttoll for en del varer. NL, i et tett samarbeid med Tine, Nortura og Norske Fellelles­ kjøp, har drevet politisk lobbyarbeid i tillegg til å skaffe fram grunnlagsmateriale og bidra til en best mulig koordinering av arbeidet i landbrukets organisasjoner. Innsatsen resulterte i en omlegging av tollen for en del oster og kjøttvarer. Det er ikke forhandlet om nye avtaler i WTO eller EØS i 2012, men det pågår en del bilaterale forhandlinger som også berører landbruk. NL har løpende kontakt med departement, SLF og TAD i forbindelse med gjennomføring av inngåtte avtaler og løpende gjennomføring av tollordningene. NL har koordinert og bidratt aktivt i forhold til Stortingets behandling av Meld.St.9 (20112012) våren 2012. I sitt innspill til Stortinget understreket NL betydningen av et velfungerende importvern og videreføring av den norske modellen, hvor bøndene gjennom sine samvirkeforetak har ansvar for et balansert marked. Det ble videre gjort klart for Stortinget at trendene viser redusert produksjon fra NFK 2012

norsk landbruk. Meldingens mål om økt matproduksjon må derfor følges opp av tiltak og virkemidler som snur trenden, først og fremst ved å sikre en sunn økonomi for alle ledd i verdikjeden. Markedsordningene i landbruket, og ramme­ betingelsene for disse, er viet betydelig oppmerksomhet i 2012. Hovedfokus har vært på behovet for, og innholdet i, markedsordning­ ene. Landbrukssamvirkets rolle som markedsregulator er sentralt i dette arbeidet. NL har bidratt til faglig drøfting i og mellom organisa­sjonene med sikte på koordinering og best mulig utnytting av faglig kompetanse på felles problemstillinger. Den viktigste fellesutford­ringen er å sikre kunnskap om markedsordningenes betydning og samvirkeorganisasjonenes rolle i samfunnet og hos beslutningstakere. I NLs regi er det utarbeidet et felles opplegg for dette. NL har på vegne av sine medlemsorganisa­ sjoner løpende fulgt opp arbeidet med og behandlingen av Statsbudsjettet i Stortinget. En har vært spesielt opptatt av bevilgnings­saker, som samferdsel, forskning og innovasjon. Videre har en søkt å påvirke i avgifts- og skatte­ spørsmål. NL har også i 2012 hatt betydelig fokus på oppfølging av forslagene i «Matkjedeutvalget» og på utviklingen av maktforholdene i verdikjeden for mat. Det er drevet et aktivt politisk påvirkningsarbeid for å få fart på arbeidet med en lov om god handelsskikk. Regjeringen satte i desember ned et lovutvalg som skal ha et forslag klart våren 2013. Transport Landbrukssamvirket er avhengig av og bedriver en betydelig transportvirksomhet. Denne er også en betydelig kostnadsfaktor. NL har derfor på vegne av sine medlemsbedrifter et særlig fokus på dette. Ved gjennomføring av forvaltningsreformen fra 1.1.2010 ble en betydelig andel av det regionale veinettet overført til fylkene. I den forbindelse er det gjennomført et flaskehalsprosjekt i alle regioner med sikte å på å avdekke og prioritere tiltak som effektivt kan bidra til å effektivisere landbrukssamvirkets transporter. På bakgrunn av dette er det 25


også gitt innspill til NTP-arbeidet. Gjennom 2012 er det arbeidet med å videreføre dette gjennom en løpende kontakt mellom veimyndighetene og landbruksnæringen i regionene. Produsentregisteret SA Produsentregisteret er landbrukets register over alle primærprodusenter og landbrukseiendommer i Norge. Produsentregisteret er samordnet med Landbruksregisteret som eies av Statens landbruksforvaltning, og som brukes i den offentlige landbruksforvaltningen. Felles vedlikehold av adresseregistre i landbruket medfører vesentlige innsparinger for både eiere og andre kunder. Dette unike samarbeidet mellom landbruksorganisasjonene sikrer meget godt oppdaterte registre. Produsentregisteret SA har 7 eiere: GENO SA, Matmerk, Landkreditt SA, Nortura SA, Norske Felleskjøp SA, TINE SA og Tun Media AS. Styret består av 4 representanter, som representerer følgende eiere: • Norske Felleskjøp SA • Matmerk • Nortura SA • Tun Media AS Lars Fredrik Stuve er styreleder. Styret vedtok høsten 2010 en ny strategiplan for virksomheten basert på følgende visjon: Produsentregisteret BA skal tilby tjenester til alle virksomheter som har behov for registeropplysninger om norske landbruksprodusenter. Overordnet mål for virksomheten er at Produ­ sentregisteret SA gjennom effektiv drift og samarbeid med aktørene skal sørge for: • relevante og konsistente registeropplysninger tilgjengelig for hele landbruket • å gi lavere registerkostnader for alle involverte aktører • inntjening som sikrer drift og utvikling av registeret De viktigste registertjenester som Produsentregisteret tilbyr sine kunder er: • Registerbistand • Felles brukernavn og passord • Oppslag i registeret • Innsending av saker vedrørende endringer i registeret Tjenesten «Felles brukernavn og passord» er oppgradert til en ny og sikrere versjon. I tillegg til at produsentene kun har ett brukernavn/passord å forholde seg til, er tjenesten nå såkalt «Single Sign-on». Dette medfører at produsenten ved å logge på hos én av de deltakende organisasjonene også er innlogget hos de andre (forutsatt at vedkommende er 26

medlem). Dette er en stor forenkling for produsentene, og muliggjør samarbeid mellom de deltakende organisasjonene. De organisasjonene som er med i ordningen pr 01.01.2013, er følgende: • Matmerk • Os ID • NSG • Animalia • GENO • Fiskå Mølle Moss AS • TINE SA • Nortura SA • VIPS • Felleskjøpets værtjeneste Arbeidet i reklamasjonsnemndene Innenfor landbruket er det opprettet tviste¬nemnder som tar stilling til klagesaker mellom leverandørene (industrien) og kjøp­ erne (bøndene) både når det gjelder kraftfôr og fiskefôr, såvarer og korn. De tre nemndene består av fagpersoner med kompetanse innenfor de områder som er relevante, og er uavhengige av partene. Medlemmene i nemndene oppnevnes av et styre, som består av representanter både fra industrien og de organisasjoner som ivaretar interessene til kjøperne. Det er de leverandørbedriftene som er til­sluttet reklamasjonsordningene som finansierer nemndenes virksomhet. I saker som behandles påløper det et behandlingsgebyr. Formålet med reklamasjonsnemndene er å sikre en god og ensartet behandling av tvistesaker innenfor de ulike bransjene, samtidig som man skal kunne få løst tvistesaker på en måte som for den enkelte part - både bonde og leverandør - er enklere, rimeligere og rask­ ere enn om sakene skulle behandles som tviste­saker i domstolene. Behandlingen av tvistesaker i nemndene er basert på skriftlige innlegg fra begge parter i tvisten, hvor det redegjøres for hendelsesforløpet i saken og for de krav som partene fremsetter. I omfattende og kompliserte saker kan det av¬holdes en muntlig høring, der de involverte parter forklarer seg direkte overfor medlemmene i nemndene, og der nemndsmedlemmene har anledning til å stille spørsmål. Behandlingen i nemndene munner ut i en skriftlig uttalelse, som gir en anbefalt løsning på tvisten. Denne uttalelsen skal være begrunnet. Uttalelsen er ikke juridisk bindende for noen av partene. Undersøkelser viser imidlertid at nemndenes anbefalinger blir fulgt i de aller fleste saker. NFK 2012


Reklamasjonsnemnda for kraftfôr og fiskefôr Reklamasjonsnemnda for kraftfôr og fiskefôr består av Norske Felleskjøp, Norkorn, Fiskå Mølle AS, FHL, Felleskjøpet Rogaland Agder og Norges Bondelag. Hver av disse bedriftene og organisasjonene utpeker et styremedlem, som bl.a. har til oppgave å oppnevne nemndas medlemmer. Reklamasjonsnemnda består av 4 medlemmer, oppnevnt for 2 år av gangen. Antallet saker som nemnda behandler varierer fra 1 – 2 saker pr. år til opp mot 10 saker pr år. Reklamasjonsnemnda for såvarer Reklamasjonsnemnda for såvarer består av Norske Felleskjøp, Norsk Såvareforening, AL Gartnerhallen, Felleskjøpet Rogaland Agder, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Gartnerforbund. Hver av disse bedriftene og organisasjonene utpeker et styremedlem, som bl.a. har til oppgave å oppnevne nemndas medlemmer. Nemnda består av 4 medlemmer, som oppnevnes for 2 år av gangen. Reklamasjonsnemnda for korn Reklamasjonsnemnda for korn er en tvistenemnd som har til oppgave å avgi uttalelser i saker hvor det reklameres over kornkjøpernes kvalitetsbedømmelse og prisfastsettelse ved kjøp av norskprodusert korn, oljefrø og erter.

NFK 2012

KURS FOR NÆRING OG SAMFUNN: Felleskjøpet har mange kompetansekrevende arbeidsoppgaver som krever kontinuerlige oppdateringer. Felleskjøpene har også kurs for kunder og tillitsvalgte hvor Studieforbundet næring og samfunn er en viktig samarbeidspartner.

Studieforbundet næring og samfunn Felleskjøpene er tilsluttet Studieforbundet nær­ing og samfunn, og kan gjennom dette søke om tilskudd til voksenopplæring blant medlemmer og ansatte. Satsene for 2012 var kr 400,- pr kurs og kr 65,- pr studietime. Felleskjøpet Agri fikk utbetalt kr 47 635,- i 2012 for studieaktivitet i 2011. Studieforbundet næring og samfunn har til formål å fremme arbeidet med folkeopplysning og voksnes læring, og i samarbeid med medlemsorganisasjonene arbeide for et godt opplæringstilbud og høy studieaktivitet i hele landet. Studieforbundet Næring og samfunn (SNS) ble stiftet den 7. november 2011 etter en sammenslåing av de to tidligere studieforbundene Populus og Bygdefolkets studieforbund. Norske Felleskjøp er en av 73 medlems­ organisasjoner i studieforbundet. NFK deltok på SNS sitt årsmøte 23.5.2012. med 5 av 92 stemmer i kraft av antall studietimer i 2011. Utover dette har ikke NFK representasjon i SNS.

27


28

NFK 2012


Samfunnskontakt Fk.no er den nest største kilden til trafikk på www.agrol.no etter nationen.no med totalt 6 367 henvisninger i løpet av 2012 fra banner­ annonser på fk.no. Dette tilsvarer en stor del av nettannonseringen som Agrol har hos Tun Media og en reklameverdi på ca. kr 45 000,Teknisk plattform www.fk.no bruker Microsoft SharePoint som publiseringsløsning med Felleskjøpet Agri som leverandør. Produsentregisteret er leverandør av brukernavn og passord til værtjenesten på fk.no som leveres av Storm Geo AS. Det er fortsatt så stor omsetning i værbutikken at det forsvarer fortsatt drift av tjenesten. Utleie av tjenester Norske Felleskjøp har leid ut redaktørtjenester til Agrikjøp AS for markedsføring av medlemsfordeler i Felleskjøpet og Bondelaget gjennom Agrol, som er 50 % eid av Norske Felleskjøp. Det er i meldingsåret også solgt tjenester til Norsk Havreforening, som i 2012 blant annet har arrangert NM i havredyrking.

Fk.no www.fk.no er hjemmeside for Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Fôrutvikling. Det er i 2012 publisert eller oppdatert 11 møter og aktivitet­ er, 75 artikler, 3 kampanjer og 10 statiske sider på fk.no. Artiklene er knyttet til virksomheten i Norske Felleskjøp innen markedsregulering, næringspolitikk og samfunnskontakt. I tillegg har det vært noe aktivitet på sidene til Felleskjøpet Fôrutvikling, som også administreres av NFK. www.fk.no har gjennom 2012 hatt i gjennomsnitt 361 besøk pr dag og 593 sidevisninger mot 1530 besøk og 2 381 sidevisninger pr dag i 2011. Nedgangen må sees i sammenheng med at fk.no tidligere var Felleskjøpenes felles portal med svært mye innhold og stor trafikk med over 6000 besøkende pr dag. Hvis man nå søker etter Felleskjøpet vil www.felleskjopet.no komme øverst i søkemotorene, og det er da naturlig at trafikken flyttes dit i stedet for å gå via fk.no. POPULÆRE SPALTER: Korte nyheter fra Felleskjøpet når fram til mange gjennom organisasjonssidene i Bondebladet. NFK 2012

FK-spalten i Bondebladet Spalten ”Nyheter i Felleskjøpet” i Bondebladet administreres av Norske Felleskjøp. Spalten er en kostnadseffektiv spredning av nyheter fra og om Norske Felleskjøp og de regionale Felleskjøpenes virksomhet overfor Bondebladets lesere. Spalten blir lest av mange, og det legges vekt på at spalten skal være aktuell og lettlest, samtidig som den skal være en god ambassadør for Felleskjøpene og de produkter og tjenester som Felleskjøpene leverer. I følge Bondebladets leserundersøkelse fra november 2011 blir spalten «Nyheter fra Felleskjøpet» mest lest av organisasjonenes spalter. Innen produsentgrupper er det bare melkeprodusenters lesning av Tines spalter som har høyere lesertall. Det er ikke gjennomført leserundersøkelse i 2012. Spalten ”Nyheter fra Felleskjøpet” utgjør en halv side i hver utgave av Bondebladet. Spalten er brukt til ukentlig informasjon om noteringspriser og annen informasjon i forbindelse med markedsordningen for korn. I tillegg er spalten en miks av nyheter om det næringspolitiske arbeidet i NFK og nyheter fra Felleskjøpene, med plass til omtale av produkter og kampanjer. Redaktøransvaret er plassert i Norske Felles­ kjøp. Spalten skal ha korte saker og mange bilder for å bli lest av mange. Bondebladet har et opplag på 65 000 eksemplarer og et godkjent lesertall i Fagpressen på 145 000. Kilde: Forbruker&Media/TNS Gallup. 29


30

NFK 2012


Felleskjøpets bistandsengasjement Felleskjøpet har drevet utviklingsarbeid i Mosam­bik siden 2003. Først med etablering av soyaproduksjon på små familiejordbruk, og etter hvert gjennom etablering av en organisasjon for produksjon og salg av innsatsfaktorer som såvarer, gjødsel og plantevern. Soyaproduksjonen gir i dag verdifull inntekt til mange små produsenter og er så vellykket at soyaproduksjonen tar seg opp i Mosambik i nye områder uten bistandshjelp. Fra ikke å dyrke noe av sin egen soya, dyrkes nå ca. 25 % av behovet i Mosambik. Ikuru er selskapet som får hjelp av Felles­ kjøpet til å bli en god leverandør av innsats­ faktorer. Dette har vist seg mye vanskeligere enn å etablere soyaproduksjon. Likevel har Ikuru, som det eneste Mosambikiske selskapet, lykkes med å etablere et system for produksjon og salg av såvarer med tilpassede plantevernmidler og noe gjødsel. En utredning som så på mulighetene for å utvide engasjementet til et nasjonalt nivå konkluderte med at det er behov for en samordning av aktiviteter som i dag foregår i regi av flere LAGER: Daglig leder Lucilio Gerson i Ikuru inspiserer nytt lagerbygg utenfor Nampula. NFK 2012

organisasjoner med tilnærmet samme målgruppe og virkemidler som Ikuru. Flere lokale samvirker er etablert i de senere år. Ved et samarbeid mellom disse kan man spesialisere og etablere fellesfunksjoner. Likevel advarte utredningen mot å gå for fort fram, og i stedet inntil videre fokusere på å gjøre Ikuru sterk nok til å ta rollen som motor i en regional/­ nasjonal organisasjon senere. Styringsgruppen for prosjektet har derfor inntil videre valgt å utsette oppstarten av et nytt utvidet prosjekt. Samarbeidet med Norges Vel Norske Felleskjøp har en samarbeidsavtale med Det kgl. Selskap for Norges Vel vedrør­ ende bistandsengasjementet i Mosambik som er forlenget ut 2013. Formålet er å etablere et system for organisering av bønder i Mosambik slik at disse får tilgang til gode og rimelige innsatsfaktorer og samtidig markedsadgang for sine produkter. Norske Felleskjøp har forpliktet seg til å videre­føre samarbeidet for perioden 2010 til og med 2016, med et økonomisk omfang på maksimum kr 300.000,- i egenandel pr. år. Forpliktelsen forutsetter at prosjektet inngår i rammeavtalen mellom Norges Vel og NORAD.

31

SUNNHETSANALYSER: Lucilio Gerson og Pippy Gardener i Ikuru får en orientering av fagsjef Håkon Tangerås hos Kimen Såvarelaboratoriet.


Inspeksjon av soyaåker i mars.

Soyadyrking i Mosambik Felleskjøpet var initiativtaker til og har vært engasjert i prosjektet ”Import av råvarer fra Minst Utviklede Land til kraftfôrproduksjonen i FK-gruppa” siden 2003. Prosjektets opprinnelige ambisjon ble endret fra å skulle bidra til en økonomisk bærekraftig import av soya til Norge, til å bidra til utviklingen av produksjon av soya i Mosambik for salg på det lokale markedet. Utvikling av dyrking av soya i Mosambik har vært organisert i et prosjekt, finansiert av den norske ambassaden i Mosambik og drevet lokalt av Clusa (Cooperative League of USA). Dette prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2012. I siste sesong ble det i prosjektet dyrket soya av 5 300 bønder på et samlet areal på 67 170 daa og med en samlet soyaavling på 7 509 tonn. Prosjektet er under sluttevaluering, men Clusa har allerede fått en ny kontrakt med den norske ambassaden i Mosambik for videreføring av arbeidet. Kontrakten er på 14 mill. USD over 5 år, og innebærer en utvidelse av prosjektet (med navnet PROMAC) både geo­graf­ isk og temamessig. IKURU-prosjektet i Mosambik Prosjektets offisielle navn er ”Building capacity for the supply of agricultural inputs to small farmers in northern Mozambique”. Felleskjøpene besitter kompetanse og 100 32

års erfaring om hvordan man best kan ivareta bøndenes interesser som innkjøpsorgan. Denne kompetansen er nå stilt til rådighet for å utvikle en lignende organisasjon i Mo­sambik. Ikuru er et selskap eid av bøndene i NordMosambik, og driver med oppkjøp av bøn­ denes produkter og salg av innsatsfaktorer til landbruket. Felleskjøpet ønsker å hjelpe Ikuru i dette arbeidet. Ansatte i Ikuru var i 2012 i Norge for å lære om norsk såvareproduksjon og besøkte bl. a. Kimen såvarelaboratorium, FKAs hovedkontor, såvareanlegget på Holstad og Graminor. Såvarerenseri Felleskjøpet Agri, LO-gruppa i FKA, Norske Felleskjøp og Norges Vel har alle bidratt til at Ikuru har fått et såvarerenseri i gave. Rense­ riet har tidligere stått i Trondheim og vært brukt for å rense lokalt produsert grasfrø. Anleg­get har ligget nedpakket en stund, og det er nå supplert med nytt utstyr som gjør det velegnet for de såvarene Ikuru produserer. Renseriet er sendt til Mosambik og vil bli satt opp i løpet av 1. kvartal 2013, i god tid før sesongen starter i juli. Gaven har en verdi vi er opptatt av sikres på vegne av bøndene i området. Dette gjøres ved at Norges Vel på vegne av giverne tar en eierpost i Ikuru og en plass i styret. Aksjene skal etter en periode overføres til lokale bønder.

NFK 2012


PÅ HOLSTAD: Varestrømsleder såfrø og plante­ vern Jan-Anders Otterstad, Felles­ kjøpet Agri, for­teller om prosessen til Pippy Gardener og Lucilio Gerson i Ikuru, Kai Roger Hennum, Norske Felleskjøp, og Karsten Gjefle, seniorrådgiver i Norges Vel.

Resultater i Ikuru Ikuru har hovedfokus på at aktivitetene de driver skal være lønnsomme og ha en høy kvalitet. Derfor blir innsatsfaktorer stadig viktigere, mens omsetning av store volum korn i matmarkedet er trappet ned. Ikuru har i flere år hatt negative resultater, men klarte i 2012 å oppnå et lite overskudd (10 000 USD). Salg av såvarer etc. fra Ikuru (tonn) 2011 2012 Peanøtter.............................. 25.................... 60 Sesamfrø.............................. 25.................... 25 Bønner.................................. 15.................... 30 Soya................................... 200.................... 35 Mais...................................... 30.................. 120 Sum såvarer....................... 295.................. 270 Tohjuls traktor............................................... 25 2 tonns metallsiloer.................................... 200 Ikuru har bidratt til etablering av et lokalt såvarelaboratorium og analyser viser at 95 % av såvarene hadde en spireevne på 97 % eller bedre. Ikuru har også tatt i bruk en hurtigtest for aflatoksin for å sikre kvaliteten på peanøtter for eksport.

Utviklingsarbeid er langsiktig og Felleskjøpet har tatt ansvar i en 5-årsperiode med mulighet for forlengelse i ytterligere 5 år. Prosjektet er ment å skulle bidra til bedring av økonomien for bøndene i området ved å tilby gode innsatsfaktorer til rimelige priser. Bøndene i området har svært dårlig tilgang på for eksempel gjødsel, såvarer og plantevern­midler, og det som finnes er ofte dårlig tilpasset lokale forhold og den produksjon som drives. I tillegg er prisene svært høye. Prosjektet styres av en styringsgruppe Kai Roger Hennum er prosjektleder og styrings­gruppen har bestått av: Lars Fredrik Stuve, Norske Felleskjøp (leder), Jan Kollsgård, FKA og Lars Oltedal, FKNR. Fageksperter i Felleskjøpene er bidragsytere til prosjektet, og forskjellige personer deltar avhengig av behovet. Ikuru, som betyr styrke, er en organisasjon eid av lokale bønder og ideelle institusjoner. Ikuru driver med produksjon og salg av innsats­ faktorer og oppkjøp og salg av eiernes produk­ sjon for å få bedre priser. Ikuru driver også med veiledning.

Finansiering og gjennomføring av avtalen Prosjektet er finansiert 90 % av NORAD og 10 % av Norske Felleskjøp. Norges Vel administrerer forholdet til NORAD, mens Clusa er lokal operatør i Mosambik. NFK 2012

33


Samarbeidet gjennom Norsk Landbrukssamvirke om samfunnskontakt og organisasjonsarbeid Kommunikasjon og samfunnskontakt Kommunikasjonsarbeidet i 2012 har i likhet med foregående år fokusert på politisk på­virk­ ningsarbeid overfor opinion og politikere. De viktigste arbeidsområdene har vært arbeid­ et med melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken, endring av tollvernet, oppfølging av Matkjedeutvalgets rapport og markedsordningene. Kommunikasjonsarbeidet har hatt som mål å koordinere, utvikle og gjennomføre en samkjørt prosess med felles budskap på bakgrunn av medlemmenes interesser. Regionalt arbeid Landbrukssamvirket samarbeider med Norges Bondelag og Norsk Bonde- Småbrukarlag om faglig og politisk arbeid regionalt. Det er Norges Bondelag som har ansvaret for den praktiske tilretteleggingen og koordineringen av de regionale samarbeidsrådene for samvirke. Formålet er å informere hverandre om aktiviteter, og ikke minst samordne og initiere informasjons- og påvirkningstiltak på fylkes- og regionalt nivå. Det er i 2012 tatt initiativ til en mer aktiv oppfølging av det regionale arbeidet på utvalgte områder. Kompetanseutvikling Felleskjøpet har gjennom årene benyttet mange av tilbudene for tillitsvalgte om kompetansebyggende tiltak i regi av NL. Kurs i landbrukspolitikk, Fagseminar i valgkomitéarbeid, Fagseminar for kontrollkomitemedlemmer, Temakonferansen 2012, og mentor­programmet TA GREP er noe av det som Felleskjøpets tillitsvalgte har fulgt i 2012. Samvirke som foretaksform Arbeidet med spørsmål knyttet til samvirke som organisasjonsform koordineres med medlemsorganisasjonene gjennom Rådgivende utvalg for samvirkespørsmål. Rådgivende utvalg for samvirkespørsmål har i 2012 arbeidet med • Juridiske rammebetingelser og tilpasning • Samvirkeorganisasjonene i landbruket har i hovedsak gjennomført overgangen til SA i hht samvirkeloven innen den fastsatte fristen ved utløpet av 2012, og NL har i betydelig grad bidratt i dette arbeidet • Kapitalinstrumenter, regnskap og skatt I forlengelsen av samvirkeloven oppstår en del uavklarte spørsmål knyttet til regnskapsregler, skatt og avgifter. Det arbeides aktiv for å samordne foretakenes avklaring av disse problemstillingene. 34

Nasjonalt samarbeid om samvirkespørsmål NL samarbeider med de øvrige samvirkeforetakene i Norge om generelle rammebetingelser for samvirke og promotering av samvirke som foretaksform gjennom Samvirkesenteret. Internasjonalt samarbeid om samvirkespørsmål NL er medlem i ICA (International Cooperative Alliance) og regionenheten Cooperatives Europe. ICA har også en rekke sektororganisasjoner. NL deltar aktivt i ICAO (International Cooperative Agricultural Organization). ICAO holdt styremøte i Oslo i september 2012, med et tilhørende internasjonalt seminar om samvirkets bidrag til verdens matvaresikkerhet.

Samarbeid med andre organisasjoner Natur og Ungdom - Grønt Spa`tak Grønt Spa`tak er et samarbeidsprosjekt mellom Natur og Ungdom (NU), Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) og Norske Felleskjøp. Prosjektet startet opp i 1993 og hadde sitt utgangspunkt i rovdyrdebatten mellom miljøbevegelsen og landbruksnæringen. Formålet var og er, å øke interessen for jordbruk og naturvern, bidra til kunnskapsutveksling og samarbeid mellom miljøvernere og bønder, bidra til aktivt tilsyn av beitedyr i rovdyrutsatte områder, i tillegg til å være et alternativ for ungdom som vil gjøre noe aktivt for landbruket og miljøet. Grønt Spa`tak er et prosjekt der jordbruket har gått sammen med miljøengasjert ungdom for å finne løsninger for framtidas matproduksjon, både lokalt og globalt. I Grønt Spa´tak kan ungdommer delta på seterdrift, på beitetilsyn eller arbeide på en gård. Deltakerne tilbys et seminar i forkant med skolering i viktige jordbruks- og resursforvaltningsspørsmål. Norske Felleskjøp har i flere år vært en viktig støttespiller i prosjektet og fra og med 2009 ble samarbeidet formalisert gjennom en egen sponsoravtale mellom Felleskjøpet og Natur og Ungdom. I 2012 har det vært fokus vårt spredte landbruk, som produserer miljøvennlig mat basert på lokale ressurser, og hva dette betyr for miljø­et og matvaresikkerheten internasjonalt. NFK 2012


NY ARENA: Gjennom Grønt Spa’tak får ungdom muligheter til å delta på seter­ drift, beitetilsyn eller arbeide på en gård. I tillegg skol­ eres ungdommen i viktige jordbruksog ressursforvaltningsspørsmål.

Antall deltakere på Grønt Spa´tak har økt fra 40 i 2011 til 50 i 2012. 2013 er et jubileumsår (20 år) og ambisjonen for det er å øke antallet deltakere til minst 60 og sam­tidig sikre en forbedret skolering av deltakerne. European Agri Trade Eierstrukturen i selskapet er uforandret siden etablering i 2001: - Lantmännen: 36 % - DLG: 28 % - NFK: 28 % - Agro Danmark: 8 % Innkjøpssamarbeidet omfatter produktom­ rådene plast/nett/bindegarn, ensileringsmidler og emballasje (storsekk/papirsekk). Sam­ arbeidet og dialogen mellom eierne og felles volum i forhandlingene gjør at selskapet blir sett på som en attraktiv partner for mange av leverandørene. Strategiutvikling for de 3 produktområdene har hatt spesiell fokus i 2012, for å ytterligere spisse kommunikasjon og samarbeidsform mellom eierne. Agrikjøp og Agrol Norske Felleskjøp er medeier i både Agrol og i AgriKjøp som er norsk landbruks selskap for felles innkjøpsavtaler. NFK eier 50 % av Agrol og 21 % i AgriKjøp. Agrol er også medeier i AgriKjøp og har en eierandel der på 21 %. AgriKjøp AgriKjøp er en lukket innkjøpssammenslutning som inngår felles innkjøpsavtaler for landbrukssamvirkeindustrien og rabattavtaler for Agrol. Industrien deltar når AgriKjøp inngår NFK 2012

nye eller reforhandler gamle avtaler. Dette gjør at lojaliteten er meget høy på fellesavtalene for industrien. Høy lojalitet er viktig for å oppnå best mulige priser. FKA arbeider nært sammen med AgriKjøp på anskaffelse av ikke-strategiske varer og tjenster. Det nære samarbeidet mellom TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Gjensidige og AgriKjøp gjennom ISG (Innkjøpsstrategigruppa for land­ bruket), har blitt utviklet videre gjennom 2012 Utover dette inngår AgriKjøp fortsatt avtaler når minimum to selskaper ber AgriKjøp om å lage en felles innkjøpsavtale. Omsetningen på AgriKjøp Fellessavtaler har økt fra 2011–2012. Prisene på flere avtale­ om­råder er redusert. Dette er et resultat av at avtale­porteføljen har økt med nye avtale­ områder og at flere landbrukssamvirke­ selskaper har sluttet seg til AgriKjøp Felles­ avtaler. Agrikjøp har i 2012 igangsatt et program med flere sourcingprosjekter for å øke mulig­hetene for felles innkjøp og reduserte kostnader. Alle fakturaer fra de fire største samvirke­sel­ skapene er gjennomgått for å få et øye­blikks­ bilde av innkjøpene. Alle innkjøpsområder er klassifisert i forhold til ulike former for inn­ kjøps­samarbeid og de første pilotprosjektene er gjennomført med nye tilbudsrunder og anbefalte leverandører, for eksempel innen trykkeritjenester og innkjøp og drift av trucker. Prosjektet skal over få år utvide det totale innkjøpet gjennom Agrikjøp fra tre til fem milli­ arder kroner og forventede innsparinger er i størrelsesorden fra 300 til 400 millioner kroner årlig.

35


BØNDER PÅ VEIEN: Kornbonden Ole Petter Lund fra Algarheim i Ullensaker og hans sjåfør Truls Arne Jødahl kjører tusen timer hver i året med snøbrøyting, rengjøring og feiing. Med AgriCard Corporate får de 115 øre/liter i Agrol-rabatt på pumpeprisen på avgiftsfri diesel hos Statoil.

Agrol Agrol – Landbrukets Fordelsprogram - eies 50/50 av Norske Felleskjøp og Norges Bondelag. Rabattavtalene til Agrol kan benyttes av alle som er medlemmer i de region­ale Felleskjøpene som er medlem i Norske Felleskjøp, medlemmer av Norges Bondelag, av Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygde­ungdomslag samt alle ansatte i landbrukssamvirke­ industrien. Norges Skogeierforbunds medlemmer gjennom skogeierandelslagene har også tilgang til avtalene fra årsskiftet 2012/2013. Agrol har hovedfokus på å tilby rabattavtaler innen drivstoff, telefoni og biler. Agrol inngikk i 2010 avtaler med gode rabatter på tradisjonelle byggevarer med Optimera / Montér og Byggmakker. Det har vært noe tyngre enn forventet å nå målsetningene for omsetning av byggevarer gjennom avtalene, men omsetningen har økt hvert kvartal med jevn markedsføring av gode rabatter. Byggevareavtalene er nok et hovedfokusområde fordi avtalene gir brukerne meget store årlige besparelser. I tillegg har selskapet videreført avtaler på flere mindre områder. Agrol og AgriKjøp eier AgriCard – Landbrukets kreditt og fordelskort. Omsetningen på dette kortet passerte i 2010 en milliard kroner og i 2011 passerte AgriCard 40 000 kort. I løpet av 2012 er det opprettet nye rabattavtaler for Mitsubishi biler og blomster fra Interflora. Flogas har overtatt gassleveransene fra Statoil og Renault Norge har introdusert Dacia, en lavpris-SUV med Agrol-rabatt. Agrol hadde i 2012 en stor og godt besøkt 36

stand på messen Agroteknikk 2012 med tre bilforhandlere og i alt 10 ulike produktleverandører representert. Andelen bønder som ikke kjente til noen Agrol-avtaler gikk også ned fra 28 til 26 prosent i en undersøkelse gjort av Landbrukets Utredningskontor. Intercoop Europe Intercoop Europe er et felles nettverk og et inter­esseorgan for de europeiske innkjøpssamvirkene i landbruket. 18 innkjøpsorganisa­ sjoner i 12 europeiske land representerer et par hundre tusen europeiske bønder. Intercoop Europe avvikler årlig møter for de daglige lederne i innkjøpssamvirkene. Lars Fredrik Stuve har i 2012 deltatt i nettverket på vegne av Felleskjøpene i Norge. I tillegg arrangeres det årlig en stor fôrkongress, med seminarer for hvert dyreslag. I Intercoopsamarbeidet gjennomføres felles forskningsprosjekter og jevnlig utveksling av egne forsøksresultater. Dette fôringsfaglige samarbeidet gir Felles­ kjøpene kunnskaper vi ellers ikke ville fått tilgang til. Administrerende direktør Knut Røflo, Felleskjøpet Fôrutvikling, ble i 2011 valgt til leder for styringsgruppa for dette forskningsfaglige samarbeidet. Samarbeidet innenfor Intercoop Europe omfatter også gjødsel og plantevern. Alle møter de samme leverandørene i markedet og har god nytte av å utveksle erfaringer. Dette samar­ beidet bidrar også positivt til at å holde seg godt oppdatert på produkter, priser og leverandørmuligheter for disse produktområdene. Arne Wang deltar aktivt i både arbeidsgruppa for gjødsel og plantevern. Intercoop Europe har også en rekke andre NFK 2012


arbeidsgrupper med representanter fra sine respektive medlemsorganisasjoner. Dette gjelder bl. a.: maskiner, såvarer, og et samarbeid

med felles innkjøp til hus og hagesegmentet i medlemmenes butikkjeder. Felleskjøpet har ikke deltatt aktivt i disse faggruppene i 2012.

Deltakelse i ulike styrer og råd Norske Felleskjøp representerer Felleskjøpene i en rekke styrer, utvalg og råd. I 2012 har NFK representert Felleskjøpet i følgende

styrer, utvalg og referansegrupper i følgende organisasjoner / virksomheter og prosjekter:

Organisasjon

Funksjon

Felleskjøpets representant

Norges Bondelag

Styremedlem

Gustav Grøholt

Representantskapsmedlem

Einar Enger

Observatør i representantskapet

Lars Fredrik Stuve

Medlem i Kornutvalget

Gustav Grøholt

Styremedlem og medlem av AU

Einar Enger

Styremedlem

Lars Fredrik Stuve

Medlem av Rådgivende Utvalg for samvirkespørsmål

Lars Fredrik Stuve og Jan Kollsgård, FKA

Medlem av Rådgivende gruppe for mattrygghet

Per Harald Svendsen, FKA

Medlem av Rådgivende gruppe for næringspolitikk

Lars Fredrik Stuve og Ole Nikolai Skulberg

Medlem av Risikogruppe

Lars Fredrik Stuve

Medlem av Rådgivende utvalg for kompetanseutvikling

Jan Kollsgård, FKA

Medlem av utvalg for forsk­ ningsdrevet innovasjon

Knut Røflo, FKF

Garantiutvalg oppgjørs- og driftskredittordningen

Gustav Grøholt

Norsk Landbrukssamvirke

Agri Analyse, tidligere Styremedlem Landbrukets Utredningskontor

Lars Fredrik Stuve

Omsetningsrådet

Medlem

Einar Enger

Varamedlem

Olav Håkon Ulfsnes

NFK 2012

37


Agrol

Styremedlem

John Arne Ulvan

Varamedlem

Oddhild Saure Bogen

Styremedlem

Olav Håkon Ulfsnes

Varamedlem

Wenche Ytterli

AgriKjøp

Styreleder

Lars Fredrik Stuve

Produsentregisteret

Styreleder

Lars Fredrik Stuve

Varamedlem

Karstein Brøndbo

Medlem av Brukerforum i pro- Karstein Brøndbo, NFK, Olav dusentregisteret Sæbø og Tore Johansen, FKA Tun Media

Styremedlem

Einar Enger

Reklamasjonsnemnda for kraftfôr

Styremedlem

Lars Fredrik Stuve

Reklamasjonsnemnda for såvarer

Styreleder

Lars Fredrik Stuve

Reklamasjonsnemnda for korn

Styreleder

Lars Fredrik Stuve

InterCoop Europe

Member of executive committee

Lars Fredrik Stuve

KSL - Matmerk

Faggruppe plantekultur

Ole N. Skulberg

Faggruppe HMS

Oddvar Tjernshaugen, FKA

Studieforbundet Næring og Samfunn

Deltaker på årsmøte

Karstein Brøndbo

Budsjettnemda for landbruket,NILF

Medlem

Per Aas, Norsk Landbrukssamvirke/NFK

Norsk Havreforening

Styremedlem

Lars Fredrik Stuve

Sekretær/Daglig leder

Karstein Brøndbo

38

NFK 2012


Norske Felleskjøp SA Postboks 9237 Grønland 0134 Oslo Tlf: 22 05 71 00 Besøksadresse: Schweigaardsgate 34E, Oslo www.fk.no nfk@fk.no Felleskjøpet Agri SA Hovedkontoret Flyporten 2060 Gardermoen www.felleskjopet.no

Tlf: 03520 firmapost@felleskjopet.no

Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal SA Postboks 2033, Moldegård 6402 Molde Tlf: 48 26 91 00 www.fknr.no post@fknr.no Felleskjøpet Fôrutvikling AS Nedre Ila 20 7018 Trondheim www.fk.no/forutvikling

Tlf: 73 82 68 20 knut.roflo@fkf.no

Fotografier i årsmeldingen Karstein Brøndbo side 7, 8, 21, 23, 24, 25 og 36 Ole Magnus Drægni side 35 Erling Fløistad, Bioforsk side 34 Kai Roger Hennum side 30, 31 og 33 Opplysningskontoret for brød og korn side 16 og 17 Håvard Simonsen side 19, 21 Lars Fredrik Stuve side 32 Astrid Westvang side 1, 3, 4, 9, 15 og 40 NFK 2012

39


40

NFK 2012


Årsmelding for Norske Felleskjøp 2012  

Norske Felleskjøp SA (NFK) er et samvirkeselskap eid av Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. I strategiplanen for virksomh...

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you