12
bulletin 4-2010
NOU 2010:10
Overvannshåndtering begynner i arealplan
|Av Einar Melheim, Norsk Vann
Overvannet bør føres tilbake til naturen og flomveier vises som hensynssoner i arealplanene. Det bør avklares hvilke overvanns tiltak som kan finansieres over vann og avløpsgebyrene.
Dette er en av konklusjonene i NOU 2010:10. Utvalget peker på at den tradisjonelle måten å håndtere overvann på, bortledning via avløpssystemet, er sårbar i forhold til klimaendringer. Vi må forvente større avrenning og mer intense flomsituasjoner som forsterker de utfordringene som allerede eksisterer i vann- og avløpssektoren. Økt urbanisering har medført flere tette flater med rask avrenning og at åpne områder som tidligere tok av for overvann bygges igjen. Dette medfører at de fleste byer og tett-
Faksimile av forsiden av Aftenposten 17. nov.
RAMMEBETINGELSER
Tema: Klimatilpasning
steder i Norge vil få økte utfordringer med å håndtere overvann i et endret klima. Behov for tilpasning Utvalget peker på at det er nødvendig med bred innsats for å gjøre vann- og avløpssektoren mer robust overfor klimaendringer. En må snarest mulig legge klimafremskrivninger til grunn i kommunale arealplaner og beredskapsplaner inkludert ROS-analyse. For å møte utfordringene med ekstreme nedbør- og smeltevannsmengder må
en rekke ulike løsninger tas i bruk. Foruten lokal infiltrasjon og åpne flomveier nevner utvalget fornyelse av ledningsnettet med økte dimensjoner, skille fellessystemer, utjevningsbasseng, osv. Ansvar og finansiering For å gjøre kommunene bedre i stand til å møte klimarelaterte utfordringer er det behov for å avklare ansvar for overvann mellom vegeier og eier av vann- og avløpsanlegg. Det bør også avklares hvilke overvannstiltak som kan finansieres over vann- og avløpsgebyret og hvordan en skal sikre finansiering av andre overvanns tiltak.