Page 1

Norsk Vann bulletin nr 1 mars 2010

NY STRATEGI UTFORMES:

Med Norsk Vann inn i framtiden Side 2 Det Grønne Hjørnet inspirerer

Norsk vann­ forvaltnings

Ny vannforvaltning: Muligheter og

Norsk infrastruktur

Ålesunderne

historie

utfordringer

i søkelyset

4

8–11

24 –26

27


bulletin 1-2010

Norsk Vann inn i framtiden…

Foto: Toril Hofshagen

RAMMEBETINGELSER

2

|Av styreleder Eli Grimsby og direktør Einar Melheim, Norsk Vann Norsk Vanns hovedoppgaver er å sikre VA-sektoren funksjonelle rammevilkår og legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. En forutsetning for at sektoren skal få gjennomslag for viktige interessesaker, og at vi skal være attraktive på arbeidsmarkedet er at vi blir mer synlige i samfunnsbildet. Samtidig må vi bygge kompetanse for å kunne levere tjenester med høy kvalitet og stor sikkerhet. Spørsmålet om hvordan vi skal løse disse utfordringene er bakgrunnen for at styret i Norsk Vann har vedtatt å gjennomføre en strategiprosess i selskapet. Styret har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal legge fram et utkast i løpet av mai måned. Strategiplanen skal vedtas av årsmøtet i Norsk Vann 6. september 2010. Styret ønsker innspill og medvirkning fra Norsk Vanns medlemmer i prosessen.

Norsk Vanns strategiplan vedtas av årsmøtet hvert år. Den har hatt nåværende form og målformul­ eringer siden 2005. Nåværende strategiplan har disse tre fokusområder: • Samfunnsutvikling (omdømme, rammebetingelser og rekrutter­ ing) • Kompetanse (kunnskapsformi­ dling, erfaringsoverføring og prosjektaktivitet) • Organisasjon og økonomi ­(styring, medlemskontakt, osv) Selv om det ikke fremgår direkte av strategiplanen, har det i perioden 2006 – 2009 vært en markert dreining av aktiviteten fra fokusom­ råde 2 (kompetanse) til fokusom­ råde 1 (samfunnsutvikling). Å finne en riktig sammenheng og balanse mellom disse fokusområdene blir en viktig oppgave i strategiprosessen. Vedtatt strategiplan for 2010 finner du på www.norskvann.no/ id_59998. Organisering og framdrift Styret har oppnevnt en arbeids­ gruppe (se ramme) som har fått i oppdrag å legge fram et forslag til strategiplan i løpet av mai måned. Arbeidsgruppen vil støttes av dr.ing. Øystein Fossen som prosesskon­ sulent. I april vil det bli arrangert en utvidet workshop med et bredt og representativt utvalg av aktører i organisasjonen, aktører i bransjen

og eksterne aktører. Fagutvalgene vil få bestilling fra arbeidsgruppen om å lage underlagsmateriale og gi innspill på fokusområder og prob­ lemstillinger til workshopen og gi innspill til hovedområder i strategi­ planen. Utkast til strategiplan vil bli presentert på fellesmøtet mellom styret og fagutvalgene på Høsbjør 1. og 2. juni. Strategiplanen behan­ dles av styret 17. august og vedtas av årsmøtet 6. september. Grunnlag Som grunnlag for strategiprosessen skal arbeidsgruppen gjennomføre en analyse av nåsituasjonen. ­Ana­lysen kan bl.a. omfatte aktuelle samfunnstrender, forventede hovedutfordringer i VA-sektoren, store og små andelseieres forvent­ ninger til Norsk Vann samt organ­ isasjonens sterke og svake sider.

Styreleder Eli Grimsby.

organisasjonen best mulig skal samsvare med medlemmenes behov, er det viktig at medlemmene bidrar med sine synspunkter i strategiprosessen. Dette kan gjøres gjennom fagutvalgene eller andre etablerte grupper, men også direkte til arbeidsgruppen på e-post: einar.melheim@norskvann.no Grunnlagsmateriale og arbeids­ dokumenter vil være tilgjen­ gelig på www. norsk­vann.no/ id_2517.

Direktør Einar Melheim.

Ønsker innspill Norsk Vann er en medlemsstyrt organisasjon. For at aktiviteten i

Styret har oppnevnt følgende arbeidsgruppe for å legge fram et forslag til strategiplan: Elisabeth Syversen, Fredrikstad kommune Morten Finborud, Hias Markus Rawcliffe, VA-yngre Geir Helø, Tromsø kommune Eva Britt Isager, Bergen kommune Trude Bertnes, Narvik VAR KF Kjetil Furuberg, Norsk Vann (ansatterepr.) Einar Melheim, Norsk Vann (leder)


bulletin 1-2010

direktørens hjørne Vanndirektivet kan koste dyrt

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Norsk Vann anmoder kommuner og VA-selskaper om å engasjere seg i planprosessene og høringene lokalt

EUs vanndirektiv, implementert i Norge i form av vannforskriften, gir rammene for en helhetlig og kunnskapsbasert vann­ forvaltning i Norge. I 2010 starter arbei­ det med gjennomføring av forvaltnings­ planer for 29 vannområder som represen­ terer 20 % av vannforekomstene i Norge. Samtidig startet planleggingsarbeidet for de resterende 80 % av vannforekomste­ ne. Norsk Vann avga en tidlig høringsut­ talelse til forvaltningsplanene og de til­ hørende tiltaksprogrammene i 2009. Vårt syn var at de fleste planene måtte for­ bedres for å kunne innfri intensjonen om å bli gode redskaper for en helhetlig vannforvaltning. Våre viktigste innvendin­ ger var at planene mangler samfunns­ økonomiske vurderinger og kost/effektanalyser på tvers av sektorene. Konse­ kvensen av disse manglene kan bli at én sektor må gjennomføre tiltak selv om til­ tak i en annen sektor ville gitt større nytte for vassdraget. Planprosessene som starter i 2010 vil legge premissene for hvilke tiltak som til syvende og sist må gjennomføres i kom­ munene. Norsk Vann anmoder medlem­ mene om å engasjere seg i disse planpro­ sessene og høringene lokalt. Dette er

Foto: Ivar Helleberg

Vårløsning

Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Ivar Helleberg (ih@norskvann.no), tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 28 (direkte) Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2317 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norsk­ vann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for ­forfatterens regning og representerer ikke nød­ vendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 12. mai 2010. Send oss gjerne aktuelt stoff, eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: www.idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave) Norsk Vann bulletin er produsert på Balance Silk 135 gr. Dette er en bestrøket papirkvalitet som inneholder 60 % kortreist, resirkulert papir og 40 % ny papirmasse. Papiret er meget hvitt uten at det er brukt klorbleking i produksjonen. Papiret er sertifisert i henhold til ISO 14001, ISO 9001 og ISO 9706 (aldrings­stabilitet). I tillegg er papiret ECF og FSC sertifisert. Produksjon av 1 tonn av denne kvaliteten gir 165 kg CO2 i motsetning til det som finnes av andre bestrøkne kvaliteter som gir 400 kg CO2 per tonn.

nødvendig for å bidra med kompetanse om vann- og avløpssektoren og for å se til at sektoren ikke pålegges tiltak utover det som kan dokumenteres å ha bedre kost/nytte-effekt enn alternative tiltak i andre sektorer. Gjennomføringen av direktivet vil få store konsekvenser for vann- og avløps­ sektoren i Norge. Våre tjenester er nært knyttet opp til det hydrologiske krets­ løpet, og det er både rett og rimelig av vi tar vår del av ansvaret for at vannfore­ komstene i framtiden har en god kvalitet. Det betyr bl.a. at vi skal overholde rense­ kravene, vi skal sørge for at anleggene har en god standard og at de får en plan­ messig fornyelse. Statistikken viser at mange anleggseiere ikke har tilstrekkelig fokus på den langsiktige forvaltningen av de store verdiene avløpsanleggene repre­ senterer. Vårt bidrag til god vannkvalitet er viktig av hensyn til mange andre bru­ kerinteresser, og ikke minst fordi de samme vannforekomstene ofte er viktige kilder for vannforsyningen.

AV INNHOLDET

6

Kumlokk – dugnad

14–22

Rammebetingelser

15

– 12 mangellapper til myndighetene

20–22

– Akkreditert prøvetaking

23

Tetthetsprøving av kummer

28

Beredskapsøvelser for kommunene

30

Sørlandsmester i smakstesting

31

Infrastrukturdagene 2010

32

VA-profilen

34–42

Kompetanse og rekruttering

34

– Gode erfaringer med e-læring

38–41

– Nytt tilbud: Erfaringsutveksling om VA

43–49 FOU-nytt

50–51

Nye arrangementer

3


bulletin 1-2010

VA I SAMFUNNET

4

Det Grønne Hjørnet inspirerer Ålesunderne Det Grønne Hjørnet er lokalisert i 1. etg på rådhuset i Ålesund sentrum med egen ­inngang ut mot rådhusplassen.

|Christine Rørvik, Ålesund kommune I et eget lokale på rådhuset i Ålesund har det siden 1. oktober 2008 vært et ressurssenter kalt Det Grønne Hjørnet. Her kan barn og innbyggere la seg inspirere om miljø, energi og helse. Det Grønne Hjørnet har åpent tirs­ dager og torsdager og det er i all hovedsak barnehager og skoler som kommer på besøk. De besøkende får omvisning og ofte spesialtilpas­ set opplegg med både eksperimen­ ter og aktiviteter. Spesielt innenfor energi har senteret en egen energi­ sykkel som måler hvor mye energi som produseres på 1 min, og her blir det alltid mye engasjement.

Det har vært en formidabel økning av folk som vil vite mer om kom­ postering i Ålesund de siste årene, så hver vår arrangerer Det Grønne Hjørnet gratis kompostkurs i ­samarbeid med Vann, avløp og renovasjonsvirksomheten. På ­senteret har vi i tillegg masse infor­ masjon om emnet, samt en egen miniatyrkompostbinge som kan vises frem.

Informasjon til alle målgrupper Ressurssenteret inneholder infor­ masjon og aktiviteter for folk i alle aldre, og mange innbyggere kom­ mer innom bare for å titte litt eller for å få hjelp til noe de lurer på.

Bakgrunn i Grønn Barneby Ålesund arbeidet i 2007 for å bli den 7. Grønne Barnebyen i Norge. For å oppfylle kravene som Miljø­ agentene stiller til en Grønn ­Barneby, ble en rekke prosjekter

Senteret har en egen energisykkel der barn og unge kan konkurrere i å produsere mest energi på 1 minutt.

satt i verk. Kravene går på barns rettigheter om ren luft, ren natur, rent vann, rett til grøntområder og trygge sykkelstier for å nevne noen. Ålesund ble i juni 2007 ­godkjent som en Grønn Barneby av tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy. Dagen ble feiret av 1800 barn og voksne i et av de fineste naturområdene i byen. Som en oppfølging av dette arbeidet kom idèen om Det Grønne Hjørnet, godt inspirert av Grønn Hverdag sitt ­tidligere inspirasjonssenter i Oslo. Ressurssenteret skal være en støtte spesielt for barnehager og skoler i blant annet miljøarbeidet og gi inspirasjon og god hjelp. Innbyg­ gerne får også en egen plass de kan henvende seg, og som kan være til god hjelp inn i en mer ­miljøvennlig hverdag. Miljø, energi og helse Da ressurssenterets innhold skulle velges, var miljø hovedfokus på bakgrunn av arbeidet med Grønn Barneby. Emnet miljø er vidt og omhandler både kildesortering, klima, rent vann, kompostering og tips til en mer miljøvennlig hverdag. Energiøkonomisering er et emne som passer godt inn under miljø, men på grunn av sterkt samarbeid med lokal kraftleverandør Tafjord Kraft AS, valgte vi å ha en egen energidel på Det Grønne Hjørnet.


bulletin 1-2010

Lokalet innvendig

Ålesund kommune har de siste årene hatt en egen folkehelse­ koordinator, og tiltakene i God Helse prosjektet er informasjonsrettet og passet derfor godt sammen med de andre emnene. Ressurssenteret er dermed lagt opp som en plass med holdnings­ skapende informasjon som skal gjøre det lettere for innbyggerne i Ålesund å ta bedre miljøvennlige og helsemessige valg. Gode besøkstall I 2009 hadde vi totalt 1330 ­besøkende på Det Grønne Hjørnet. Dette synes vi er gode tall med tanke på kun to åpningsdager i uken. Totalt siden åpningen 1. okto­ ber 2008 og ut hele 2009 er vi oppe i 1761 antall besøkende. Vi arbeider fortsatt med å gjøre tilbudet kjent blant skoler, barnehager og befolk­ ningen generelt, så her er et stort potensial for å få økning i besøkstall. Markeringer og aktiviteter Det Grønne Hjørnet arrangerer kurs og aktiviteter flere ganger i året. Vi planlegger blant annet markering på verdens vanndag, gratis kompost­ kurs til våren, enøkdag, energidag og vi planlegger å sette ekstra fokus på barn og miljø i året som kommer. I tillegg gjennomfører vi en god del foredrag på skoler og barnehager om Det Grønne Hjørnet og vårt tilbud. Pedagogisk materiell Vårt hovedfokus er å få barn og unge engasjerte innenfor emnene miljø, energi og helse. Det gjør vi

gjennom omvisning, aktiviteter og eksperimenter på ressurssenteret. I tillegg er det ønskelig for oss å inspirere lærerne til å ta med seg lærdommen videre, og vi har derfor et stort lager med pedagogisk materiell som returselskap og andre har laget om emnene miljø, energi og helse. Det meste av dette er gratis materiell som vi videre­ formidler. Det største problemet for skolene er ofte at de ikke har over­ sikten over hvor slikt gratis og godt materiell finnes, og dette ønsker vi å være med på å forbedre. God støtte internt i kommunen Det første prosjektåret fikk vi støtte fra KS og Møre og Romsdal fylkes klimatilskuddsordning, Tafjord Kraft, God Helse prosjektet internt, egne midler fra Grønn Barneby budsjettet og en formidabel støtte fra Vann, avløp og renovasjons­virksomheten.

I de kommende drifts­årene så vil vi kunne holde oppe et høyt aktivitets­ nivå med Grønn Barneby-midler, støtte fra Tafjord Kraft og Vann, avløp og renovasjonsvirksomheten. Midlene som går inn i prosjektet blir brukt til rene aktiviteter og innkjøp. Husleie og lønn til ansatte er ikke en del av Det Grønne Hjørnets ­budsjett. Det som begynte som et prøve­ prosjekt på ett år ser ut til å fort­ sette i årene som kommer, og vi håper med tiden at det også kan vokse litt og bidra til at enda flere tar mer miljøvennlige valg. Om din kommune/virksomhet ønsker å vite mer om Det Grønne Hjørnet, finner du oss både på face­ book som en egen gruppe, samt vår hjemmeside: www.alesund. kommune.no/sub/detgronnehjornet.

Innenfor emnet energi er det en stor plasmakule som trekker til seg mye oppmerksomhet fra de små.

5


VA I SAMFUNNET

6

bulletin 1-2010

Kumlokk

– dugnad i Norge

|Av Yngvar Heimstad, Drammen kommune og Geir Henning Hansen / Arve Hansen, Asplan Viak as (tekst og foto) Det kan sies mye om trauste og pliktoppfyllende vann- og avløpsfolk. Trist og kjedelig hverdag? Neida, i hvert fall ikke når man engasjerer seg litt utenom vanlig arbeidstid. Nå kan godt brukte norske kumlokk bli den nye eksportartikkelen. Kumlokkmuséet i Ferrara i Nord-Italia står med åpne armer og venter. En liten ferietur Yngvar Heimstad har jobbet i Drammen kommune i 42 år, før han i 2009 gikk av med pensjon. Hva var vel da mer naturlig enn å legge en ferietur innom kumlokkmuséet i Ferrara? Her har «museumsbesty­ rer» Stefano Bottoni bygget opp Museo Internazionale delle Ghise, med 110 kumlokk fra hele verden. Norge er representert med kumlokk fra Bergen, Drammen, Oslo, Trom­ sø, Trondheim og Ålesund.

Yngvar Heimstad og Stefano Bottoni med jubileumslokket fra Drammen kommune.

Kumlokkene er som små skulpturer i gatebildet.

Kumlokkene er som små ­skulpturer… ... i gatebildet, og de fortjener et eget museum, sier Stefano Bottoni. Han ønsker brukte kumlokk med lokale motiv / byvåpen, og lokket bør ha en diameter på 60-70 centi­ meter, forklarer Bottoni. Nærmere opplysninger om muséet finner du på http://www.manholemuseum. it/. Og her kommer Heimstad med sin filosofiske betraktning: «Kum­ lokkene er på mange måter vannog avløpssystemets ansikt mot publikum, så la oss synliggjøre de store verdiene i undergrunnen og alle de som jobber med VA-syste­ met». Kumlokk-motiv «Heraldikeren» Hans Cappelen kommenterer litt om byvåpen på kumlokk: «For en skam å gå og tråkke på selveste kommunevåpe­ net – på et av kommunens viktig­ ste maktsymboler! Kan det virkelig gå an? Ja, svarer jeg, og det er vel­ dig vanlig rundt om i verden». Hvordan i all verden kan dette ha blitt slik, er det noen som spør. Kommunevåpen er jo noe som blir

vedtatt på høyeste hold, og noe som har ærerike tradisjoner tilbake til høymiddelalderen. Og det er klare forbud mot urettmessig bruk av kommunevåpen, både i straffe­ loven og i diverse andre lover om merker og kjennetegn. Antakelig er det to hovedgrunner til at så mange kumlokk har kommune­ våpen - eller andre offentlige ­merker - som sine mest sentrale og dominerende motiver. Den ene grunnen er at lokkene er på kummer som er adkomsten til det offentlige vann- og avløpsnet­ tet. Vi kan sammenligne et kum­ lokk nærmest med en inngangsdør til kommunal eiendom. Og på eller over en kommunes inngangsdør er det vel ikke noe rart med et kom­ munevåpen? Denne bruken av kommunevåpenet ligner da nokså mye på et dørskilt. Vi kan snakke om våpenet som kommunens eier­ merke på lokkene. En annen grunn til å ha kommune­ våpen på kumlokk, er å vise at her er det en kommunal myndighetsut­ øvelse. Med andre ord: her har vi nedgangen til et nett som er en viktig del av en kommunes funksjo­ ner i samfunnet. Kommunen eier her både kumlokket, nedgangen og nettet under. Private har ikke noen fri adgang. Kommunevåpenet på kumlokket viser at det er snakk om en offentlig myndighetsutøvelse og ikke et sted der andre kan ta seg inn eller ta seg til rette. I motsetning til nasjonalflagget vårt som alle norske kan bruke, så har kommunene en enerett til å bruke kommunevåpenet. Iallfall har kom­ munene enerett til å ha kommune­ våpenet som eiermerke og som myndighetstegn. For å sikre dette har vi et rettslig vern i den norske straffeloven § 328 nr 4. Under trus­ sel om straff, har denne lovbestem­ melsen et forbud i juridisk språk­


bulletin 1-2010

Majestetiske kumlokk på muséet i Ferrara.

drakt mot at noen «uheimlet bruker norsk eller utenlandsk offentlig våpen, merke eller segl eller noe våpen, merke eller segl som lett kan forveksles med slike». En tredje grunn kan være at kom­ munevåpen ofte er gode, dekorati­ ve motiver på kumlokk. Et godt kommunevåpen har lett synlige og sterkt forenklede figurer. Og ethvert kommunevåpen kan utfor­ mes på flere forskjellige måter: variering av formen er noe som har vært gjort i hundrevis av år. Et kommunevåpen er ikke en bestemt tegning, men et kjennetegn fastsatt i en beskrivelse (såkalt blasonering eller definisjon). Derfor er det ikke nødvendig å kopiere en tegning sla­ visk, når noen skal formgi våpen­ skjoldene på kumlokkene. Tvert om kan våpenfigurene gjerne bli stili­ sert og tilpasset både til selve metallet og til den runde formen. De gamle byseglene fra middelal­ deren og senere, har som oftest en slik sirkelrund form. I seglene står gjerne byvåpenet som hovedmoti­ vet, innenfor en sirkel med bynav­ net i omskriften. Noen kumlokk lig­ ner faktisk litt på forstørrede segl. Min konklusjon er at kommunevå­ pen passer bra på kumlokk og at dette oppveier at noen personer

finner på å sette helen hardt ned – kanskje også harker og spytter – på kumlokkene. Innsamlingsaksjonen er i gang Drammen kommunes jubileumslokk fra 1986 ble sendt til muséet høs­ ten 2006. Nå har Heimstad lovet Bottoni en innsamlingsaksjon i Norge. Bottoni vil sende ut et invi­ tasjonsbrev til noen utvalgte kom­ muner i Norge, som ikke er repre­ sentert på muséet. De to norske produsentene av kumlokk har sagt seg villige til å motta brukte lokk med lokale motiv / byvåpen fra norske kommuner, med en kort beskrivelse av kumlokkets historie. Deretter besørges felles transport, og kumlokkene blir montert ved muséet i Ferrara. Ved å kontakte nedenstående firma, får du den nødvendige «eksport-veiledning». Innsamlingsaksjonen varer frem til 15. mai 2010, og den enkelte kom­ mune bærer kostnader i forbindelse med forsendelsen.

Kort beskrivelse: Drammen kommunes kumlokk ble laget til byens 175 års jubileum. Det ble offisielt avduket av ordfører Turid Wickstrand Iversen 6. mai 1986. Kumlokkene ble lagt i gågatene og på Bragernes Torg, hvor selve avdukingen fant sted. Kumlokket med teksten «Drammen 175 år» har motiv av Bragernes kirke og tårnbygningene. Drammens kumlokk med bymotiv er det første i sitt slag i Norge, og ble raskt en merkevare for Drammen. Yngvar Heimstad er ansvarlig for motivet på jubileumskumlokket. På vei mot Drammens 200 års jubileum i 2011 går innbyggerne og tilreisende – med et blikk ned og en fot på – bybildets solide støpejernskunst. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kontaktpers.:

Mob.tlf.:

E-post:

Ulefos NV as

Marius Nilo Per T. Westheim

907 09 200 913 66 260

mn@vulkansmith.no ptw@vulkansmith.no

Furnes-Hamjern SCC as

Oddbjørn Maurdalen Johan G. Refsahl

918 38 695 625 38 308

oma@furnes-hamjern.no jgr@furnes-hamjern.no

7


VA I SAMFUNNET

8

bulletin 1-2010

Norsk vannforvaltnings historie |Av Arne Tollan |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Artikkelen bygger på et foredrag med samme tittel holdt ved Norsk Vannforenings juleseminar, desember 2009.

Vi nordmenn er (stort sett) lovlydige, og vi har lange tradisjoner for å regulere vårt forhold til naturressursene i lovs form. Gulatingsloven, nedskrevet i andre halvdel av 1000-tallet, er et eksempel. Gulatinget oppsto trolig før 930, og teksten nedenfor vitner om et samfunn med rettsregler også for vannforvaltning. «Alle vatn skal renne soleis som dei har runne frå gamal tid, ingen skal veite det av bø eller inn på annanmanns bø om det ikkje sjølv bryt seg veg. Men om nokon veiter det, så skal han veita attende og dertil leggja landnåm. No om å rinn mellom bøane og er det fisk i, då eig kvar halve ut til mid-åi om dei såleis eig jord til kvar side». En moderne norsk vannforvaltning ble først etablert med Canal-Directionen 1804 i København, og etter selvstendigheten i 1814 avløst av en vassdragsadmi­ nistrasjon i Norge, fra 1847 kalt Kanalvesenet. Da hadde allerede i 1824-27 de første systematiske vann­ standsmålinger blitt startet i Glomma og Vorma. Sundhedsloven fra 1860 var nok preget av erfaringene med alvorlige koleraepidemier i europeiske byer, spesi­ elt London på 1850-tallet (Mange vil kjenne historien om Dr. Snow og vannpumpen i Broad Street). Loven ga støtet til vår kommunale helsetjeneste med helseråd (sunnhetskommisjoner) og distriktsleger. Hygienen mht. drikkevann, kloakk og næringsmiddelkontroll ble bedre. Bergen og andre byer fikk på denne tiden nye og moderne vannverk.

«Døden ved pumpen». Gravering fra 1800-tallet. Formodentlig inspirert av de mange koleraepidemiene i europeiske storbyer rundt 1850.

Vassdragsreguleringsloven 1917, tok sikte på å sikre allmennhetens interesser gjennom norske myndighe­ ters kontroll. Ganske tidlig i kraftepoken kom bekymringen for at flere og flere fosser «ble lagt i rør». Hensyn til estetikk og naturopplevelser og dermed lønnsom turisme førte til Lov om naturfredning i 1910, og i 1924 ble den før­ ste fossen fredet: Vettisfossen i Øvre Årdal. Norge var i mellomkrigsårene et fattig land, og det var økonomisk vanskelig for staten å etablere et eget folkehelseinstitutt. Det ble derfor en stor donasjon fra The Rockefeller Foundation som gjorde dette mulig i 1929-30. Mikrobiologi og smittevern har vært kjerne­ begreper i instituttets historie.

Vi fikk vår første Vasdragslov i 1887. Den skulle trygge eiendom mot flomskader, og legge til rette for tømmer­ fløting og skipstrafikk i elvene. Den var også vår første forurensningslov ved at den påla Kanalvesenet å hindre sagbrukene i å la sagflis gå ut i vassdragene. Loven tok også sikte på å minske skadelige utslipp til vann fra industrianlegg.

Vassdragsloven fra 1887 ble etter hvert umoderne, og ble revidert i 1940. I tillegg til generelle bestemmelser om grenser og eiendomsforhold, konsesjonsplikt og offentlig tilsyn, håndterte 1940-loven også bl.a. kloak­ kering, forurensning og vannforsyning. Det krevdes til­ latelse for å slippe ut «ting» i vassdraget som kunne skape skade.

Kanalvesenet ble i 1907 avløst av Vassdragsvesenet, som besto som etat bare til 1921, mens navnet Vass­ dragsvesenet har fulgt NVE gjennom alle år. Rundt for­ rige århundreskifte var norsk vannkraftutbygging i full gang, og lovverket, bl.a. Konsesjonsloven av 1909 og

Etter krigen fikk det vannfaglige Norge et puff frem­ over. NIVA ble etablert i 1958, Norsk vannforening for vassdragspleie og vannhygiene ble stiftet i 1964, og undervisning og forskning i vannfag både ved NTH (senere NTNU), UiO, NLH (senere UMB) og regionale


bulletin 1-2010

høyskoler ble kraftig styrket i årene som fulgte. ­NORVAR ble stiftet først i 1986 og endret navn til Norsk Vann i 2008. 1970-tallet ble et tiår for store forsknings- og tiltaks­ programmer. PRA (Prosjekt Rensing av Avløpsvann) pågikk mellom 1971 og 1978. Programmet var finansi­ ert av Miljøverndepartementet og Industridepartemen­ tet. Det betød mye for bruk av kjemisk og biologisk avløpsrensing.

0,2 prosent. Mjøsaksjonene er dessuten et eksempel på hva en handlekraftig politiker, Gro Harlem Brundt­ land, kan bety for en viktig sak. Etter Mjøsa har Vansjø fremstått som en ny problem­ innsjø. Kommuner og miljøvernmyndigheter ble etter hvert klar over at også kystsonen trenger miljøvern. Oslofjordprosjektet 1962-1967 ble et vellykket samar­ beid mellom Oslo, nabokommunene og vannfaglige miljøer.

Miljøverndepartementet ble etablert 1972, samme år som Sverige var vertskap for FNs første store globale miljøkonferanse, og noen år etter at Rachel Carson utga «Silent spring». MD sørget for bedre organisering og finansiering av særlig forurensningssidene av vann­ forvaltningen, bl.a. ved etablering av SFT (Statens for­ urensningstilsyn) to år senere. PRA er allerede nevnt, og mellom 1972 og 1980 pågikk SNSF-prosjektet (Sur nedbørs virkning på skog og fisk). Det ga kunnskapsunderlag for de internasjonale forhandlingene innen UNECE om begrensninger i S-utslipp frem til konvensjonsundertegning 1979, og senere protokoller til denne Geneve-konvensjonen. Svovelnedfallet over Norge kulminerte noen år senere, ca, 1990, og har senere fortsatt å minke. Fortsatt er N-tilførslene store, noe som påvirker dagens vegeta­ sjonsendringer. I oppfølgingen av SNSF-prosjektet fulgte et storstilt nasjonalt program for kalking av sure vassfrag (1977-84). At langtransport av luftforurens­ ning ikke er et nytt miljøproblem vitner dette sitatet fra Ibsens «Brand» om. Her kan vi tale om visjonær dikt­ ning: Verre tider; verre syner gjennem fremtidsnatten lyner! Britens kvalme stenkullsky senker sort seg over landet, smusser alt det friske grønne kveler alle spirer skjønne, stryker lavt, med giftstoff blandet, stjeler sol og dag fra egnen, … H. Ibsen, Brand 5. akt, 1866

Verneplan for vassdrag kom i sin første utgave 1973, og har senere blitt revidert fire ganger, og med en sup­ plering 2003. Landsplanen omfatter i dag nesten 400 (389) verneobjekter. Samme år, 1973, kom den første Mjøsaksjonen, etter at vannkvaliteten var blitt uholdbart dårlig pga. opp­ blomstring av blågrønnalger. Sammen med den andre aksjonen pågikk innsatsen over ca. 10 år og kostet rundt 1,5 milliarder kr. Et resultat av aksjonene er begrensninger i bruk av fosfat i vaskemidler. Maskin­ oppvaskmiddel kan i henhold til norsk lov inneholde inntil 3,8 prosent fosfor. I tøyvaskemiddel er grensen

«Så det er der det havner! Vel, jeg er dere meget takknemlig mine herrer, for at dere gjorde meg oppmerksom på forholdet». (Kilde: J. Stevenson, The New Yorker, 1970)

SFT ble etablert i 1974 ved å slå sammen Statens vann- og avløpskontor og Røykskaderådet, og vi fikk dermed en samordnet innsats mot forurensning. Ett av de tyngste nasjonale programmene som SFT administrerer er det 30 år gamle Statlig program for forurensningsovervåking. Bl.a. er tilbakegangen av sukkertare langs kysten et viktig tema for miljøovervå­ kingen. Fra 2010 har SFT endret navn og arbeidsfelt til Klima- og forurensningsdirektoratet, Klif. Forurensningsloven fra 1981 slo fast at «enhver foru­ rensning er i utgangspunktet forbudt», men med unn­ tak for såkalt «vanlig forurensning», bl.a. fra jordbruk (§ 8). Det var også viktig at loven pålegger forurenser et objektivt ansvar. Plan- og bygningsloven fra 1985 styrer vår arealbruk, og setter krav om konsekvensutredninger.. Samme år, 1985, kom Direktoratet for naturforvaltning, DN, med oppgaver innen naturvern, friluftsliv og innlandsfiske. DN erstattet det tidligere,1973-1985, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, DVF.

9


bulletin 1-2010

VA I SAMFUNNET

Året 2000 ble viktig for norsk vannforvaltning, både ved revideringen av den 60 år gamle Vassdragsloven, og ved innføringen av EUs Vannrammedirektiv. Den reviderte vannressurssloven har et nokså grundig kapittel om grunnvann, som tidligere var forsømt, og gode lovhjemler for lokal infiltrasjon av overvann, bek­ kelukking, og bibehold av kantvegetasjon langs vass­ drag. I internasjonalt perspektiv er loven i utakt med mye annen nyere vannlovgivning ved at den gir grunn­ eier eiendomsrett (ikke bare bruksrett) til grunnvannet under eiendommen, § 44.

Kilde: Bob Zahn, The New Yorker.

Samlet Plan for vassdrag kom 1986 med viktige prin­ sipper om å gi prioritet ved vassdragsutbygging til pro­ sjekter som både er økonomisk gunstige og lite kon­ fliktfylte mht. miljøproblemer. Konsesjonsbehandlingen tar i dag mye hensyn til å bevare ressurser og miljø, med støtte i mange forskningsprosjekter om Biotopjus­ teringer, Etterundersøkelser og Minstevannføringer. Det utføres også viktig restaurering av vassdrag.

EU-direktivet knesatte det fornuftige prinsippet å bruke nedbørfeltet som naturlig forvaltningsenhet for vann. Vannforskriften som senere, 2007, har fulgt opp direk­ tivet gir spennende rammer for fremtidig nasjonal vannforvaltning. To viktige organisasjonsendringer fant sted i dette tiå­ ret, begge ved sammenslåing av tidligere enheter, først SIFF, som ble Nasjonalt folkehelseinstitutt i 2002. Matilsynet som ble etablert 2004, fikk ansvar for god­ kjenning og kontroll av vannverk, etter at kommunene tidligere hadde hatt dette ansvaret.

Norge fikk en landsdekkende og kontinuerlig flomvarsling fra 1989. Den fikk en skikkelig dåp i 1995 under Vesleofsen. Denne flommen førte i sin tur til fors­ kningsprogrammet HYDRA 1996-2000 om menneskelig påvirkning på flommene, og til intensivert kartlegging av flomsoner.

Flom i Glomma 1995. Strandfossen i Elverum. «Vesleofsen» ble en utfordring for kommuner og innbyggere langs Glommavassdraget, flomvarslingen, regulanter og landets beredskapsorganer.

Foto Ivar Helleberg

10


bulletin 1-2010

Konklusjoner

Litteratur:

Vi har i Norge hatt en utvikling av vanninstitusjoner og -lovverk som har tilpasset forvaltningen til skiftende krav, og som stadig har søkt å modernisere den.

Andersen, B. (1996): Flomsikring i 200 år. 184 s. NVE Baalsrud, K. (2004): Utviklingen av norsk vann­ sektor gjennom 40 år. VANN, 2-2004, s. 163-180 Baalsrud, K. og J. Magnusson (2002): Indre Oslofjord. Natur og miljø.135 s. Fagrådet for vann- og avl.tekn. samarb i indre Oslofjord Faugli, P.E., A.H. Erlandsen og O. Eikenæs (1993): Inngrep i vassdrag; Konsekvenser og til­ tak – en kunnskapsoppsummering. 373 s. NVE Publ. nr. 13, 1999 Johansen, T.A. (2004): Det viktige vannet. Norsk vann- og avløpshistorie 271 s. Interconsult ASA Lindholm, O. og Å. Tangerud (2005): Norsk vannforenings tidsskrift VANN er 40 år. VANN, 4-2005, s. 302-309 NIVA (2008): Halvveis til 100. NIVA 50 år. 111 s NVE (2003): Vannveier og kraftlinjer. En innføring i NVEs historie. 32 s Nøttestad, Ø. (1999): Miljøvernforvaltningen i tidsperspektiv. 3 bind. Miljøverndepartementet Nøttestad, Ø. (2002): SFT. Fra forkynner til forval­ ter. SFTs historie fram til 1994. 338 s. SFT Tollan, A. (2002): Vannressurser. 227 s. ­Universitetsforlaget

Vi har et knippe av eksempler på noenlunde ­vellykket vannforvaltning: • Sur nedbør • Mjøsaksjonene og Oslofjorden • Bruk av IT i vannsektoren (satellittovervåking, dataspredning i nær sann tid) • Overvåking (i økende grad biologisk overvåking) • Vassdragsreguleringssaker • Flomforvaltning • Fredning og naturvern Vi har andre forvaltningsområder hvor vi sannsynligvis ikke ennå har tilstrekkelig kontroll: • Parasitter i drikkevann • Lekkasjer i ledningsnett • Flomskader i tettsteder, Lokal overvannsdisponering, LOD. Uavklart myndighetsansvar • Grunnvannsressursene. Kartlegging og vern • Hav og fjorder som resipienter • Miljøgifter (bør stoppes ved kilden). Eks.: dioksin, tungmetaller fra bla. gruvedrift) • Vannsektorens tilpasning til klimaendringer • Fiskeoppdrett, eks. lakselus Enkelte problemområder er «strukturelle»: • Fortsatt spredt og lite koordinert forvaltning • Risiko- og sårbarhetsanalyse • Svak rekruttering til vannyrker • Liten offentlig innsats for FoU • Forholdet til media

Min hovedkonklusjon blir at vi har en i hovedsak vellykket og kunnskapsbasert vannforvaltning, med lange tradisjoner, men med flere problemområder der vi ennå ikke synes å ha god nok kontroll. Et hovedproblem kan være at tilpasning og tiltak gjerne skjer etterskuddsvis, og i et tempo som kan være langsommere enn omgivelsenes endringer. Men så lenge vi lærer av vår historie vil jeg påstå «Heller etterpåklok enn forhåndsdum»

Kilde: Sidney Harris: What’s so funny about science, 1977.

11


NYTT FRA VA-VERKENE

12

bulletin 1-2010

Tromsø kommune informerer aktivt

rensean legget

Vannmagasinet utgis av Vann og avløp – sånn «dann og vann - cirka en gang i året», og inneholder masse spen­ nende stoff både for skoleverket, høgskoler, abonnenter, politikere og alle andre som jobber med VA. Bladet er nettopp kommet i ny utgave og presenterer for innbyg­ gerne nyheten om at kommunen nå innfrir primær­ rensekravet gjennom bl.a. fem renseanlegg som leve­ rer renseresultater langt bedre enn statlige krav og til en kostnad som ligger langt under tradisjonelle ­renseprosesser. Anleggene kan fjerne opptil ca. 70 % av ­sedimenterbart stoff. Kommunen har også tatt i bruk ny hovedvannkilde. Dermed er kildekapasiteten fordoblet samtidig som det leveres bedre vann og med større sikkerhet. Vannmagasinet er lettlest og rikt illustrert. I tillegg til forannevnte nyheter inneholder det mye annet stoff som bør kunne bidra til å øke interessen for VA-virksomheten, styrke ­forståelsen for de utfordringene sektoren møter og forhåpentligvis gi lyst til å jobbe innen VA.

Tromsø kommun e er fø rensekra rste ky vene til stkomm avløp. une som ble offi Byens sielt åp innfrir nye rens net av primæreanlegg fylkesm på Tom ann Sv Tekst: Ast asjord ein Ludv ri Edvard sen ig sen. Foto: Run e Stoltz Ber tinussen

at råklo akk ikk Kommun e luk te det gjø en ved r noe sæ r derim Vann og rlig, me tidlig ut ot slam. Ludvigs avløp ha n e med Fylkesm og forte en beme ut viklin r vært ann Sv sing av ller me g av me rker hv ein anlegge avløpva r inngå kanisk or rent rensing t, ende om nn og ren. Siden det er synes én millia av avløp mekanis ner et på 1990 ha det på rd kron ved ko – som sto sett og k r rundt er blitt rkjøkke mmunen er mer utbygg vis likinvester n. Da ler Be s anleg ing i Tro kostnad rth eussen t i avløp misk re rådman g msø. I seffekt , og me sju rens ns sn da ing ivt enn Gø g . ikk ne ril har komm eanlegg r at Ma e ville kjettilsyne dele de og over unen sjoner. t nok t synspu 110 pu Til stede Impone nk tet. mp ve es d ta rte fo r «n åpnings InnfrI ykomme marker r rens Gjestene ren», re ingen ekrav Tomasjo blir tyde ns eanle I andre rd, er lig impo anleg ge gg et på etasje stå flere re nerte av Fylkesm t og de r selve pres en og skinn det nye annen t hø ye rensem tanter gen. Bå er i so i Troms nivået askiner fra Tromsø de la. , ad setteor på rens He ministra selve åp iet r innled kommun dfører inrådman sjonen ningsse er e og fra Elisabe VA ne -sj i remonie n og fy efen th Steen Vann og – I dag lkesman n. Vann og , avløp. marker Ingen nen be avløp fo er vi to lukt ? dette an rømmer r god inn ting: Åp tulerer leg get, ningen sats. Ste Med hv med de og at Tr er den av ite skot en t ny gr om e anleg ker en aførste sø komm rekk på get og kende blomst kystkom beina får un primær ov omvisnin e til errekmunen VA-sjef Ludvigs de besø rensek g på re som inn en. Så det først en, som ravene nseanle frir får Svein , sier He Så beny e de få leder av gget. Bla tilsynsm r se, er lø. tter ha Vann og en rist. nt yndighe råkloak n anled sentere Lukter avløps t, æren k gjenn ningen maskine den fer det ing av å se om til å pr undret riet. enting? ske utga tte i ga gasinet» eover at sp ve ør ng n . Helø fo – Nå åp de, forav «Van de ikke klype fo ner jeg nmarklarer behøve til hens r nesa. at maga Tromsø r å må virksom ikt å sy VA-sjef s størs tte sinet ha het! sie nligg jør Geir He i komm te dritt r r Ludvigs e VA-v lø forklar «star t» unen bla irksomh en er på og nt en trådlø eten trykker innbygg for avløp på s berørin erne. Dr Anleg ge Jan Ste iftsjef gsskjer t våkn nersen m. er til liv pes. tar og så me d pu ordet, st og

Fylkesm ann Sv ein Ludv en snor igsen åp – han sta net ikk rtet ma berørin e anleg skinerie gsskjer get ved t ved et m. Bak å klipp blomster trykk på han stå e av sette r VA-sj en trådlø ef Geir ordfører s Helø so en. m har få tt

[2]

Vannmagasinet kan fås hos Vann og avløp eller lastes ned fra Vann og avløps sider på www.tromso.kommune.no

I front avløps på rensing

vannma

gasinet

Primærrensekravet innfris Tromsøs nye renseanlegg på Tomasjord ble offisielt åpnet fredag 19. februar av fylkesmann Svein Lud­ vigsen. Anlegget, som har kapasitet for å rense avløpsvannet fra 35.000 personer, er basert på mekanisk rensing med siling og tilfredsstiller rense­ kravene med god margin. Siden 1990 har kommu­ nen investert ca. 1 milliard kroner i avløpsutbyg­ ging og har nå sju renseanlegg (hvorav to skal nedlegges) og over 110 pumpestasjoner.

ærd

kril

Fylkesm ann Sv ein Ludv Steen og igsen (t.v de andr .), sette e besø Tromsø ordfører kende kommun Elisabe fra Fylke e fikk om th Helø (fr smanne visning emst t.h n i Troms på anleg .). og get av VA-sjef Geir Rensea

sing

n å

Rensing en ved Tomasjo som er rd ren kostand sbespa rende.

mekanisk gående om er mer inn s anlegg og for tell kommunen avløp ved enn kjerensing av ffektiv t dse tna kos mer – som er sing. misk ren

te av det nye Imponer imponerte blir tydelig på rensin Gjestene e nivået en, og det høy abeth Ste anlegget ører Elis rdf r teo set e berømme gen. Båd mannen kes fyl gran og sats. Steen rådmanne riet for god inn rrekn og avløp et og ove Van egg anl n efe d det nye får Svein tulerer me -sjefen. Så mst til VA n og avløps ker en blo er av Van n av gang , som led å set te i Ludvigsen t, æren av mune ghe ndi tilsynsmy nnfrir iet. rste drittmaskiner msøs stø Tro jeg er trykker på – Nå åpn vigsen og å preet! sier Lud erm. øringsskj virksomh nnmatrådløs ber d pus t og art» på en me «st liv net har våk ner til Anleg get mheten pes. Driftsjef

ok

Fakta

asjord ren ved Tom Rensingen arende. tandsbesp som er kos

mekanisk foregår på seanlegg

noe kjemisk – vis – ikke

å ordet,

th ører Elisabe set teordf og sen (t.v.), n i Troms in Ludvig kesmanne r smann Sve nde fra Fyl VA-sjef Gei re besøke egget av n og de and ning på anl vis om ne fikk sø kommu ). (fremst t.h.

Renseanle

asjord gget på Tom

mune. msø kom rste i Tro er det stø

msø kom avløp i Tro ps• Vann og ørste avlø nye og st e mune sitt asjord bl Tom på gg renseanle ebruar. pnet 19. f n ble offisielt å eremonie åpningss ø ms Tro • Under rt at å ma rke det ogs ste kyster den før kommune primærm innfrir so nen kommu øp. ene til avl n i rensekrav kesmanne de fra Fyl • Til ste nn Svein fylkesma hTro ms var nsjef Cat , miljøver r r fo Ludvigsen niø nge ug, overi rine Hena , og fra gne Nesse Ma ern miljøv rd fører ne setteo mu om Tromsø k råd ma nn Ste en og Elis abe th heussen. til Gøril Bert llom 1990 mmet me • I tidsro liard kromil rundt én ut2010 har i avløps investert t blit ner Tromsø. avløp bygging i r Vann og fte dri ag • Per i d ove r 110 nle gg og sju ren sea mindre ren joner. To pumpestas ed. s n skal legge seanlegg

gasinet

vannma

Åpningen ble grundig presentert gjennom en artikkel i «Vann­magasinstil». (Se faksimile).

[3]

nlegget

på Toma sjo

rd er de t størs


bulletin 1-2010

Småp p dry

Spleiselag for reservevannverk basert på sjøvannsavsaltning

Ålesund kommune etterlyser ­kommunale samarbeidspartnere Ålesund kommune etterlyser kommuner langs kysten som mangler reservevannforsyning og som kan være interessert i samarbeid med Ålesund om et mobilt avsaltningsanlegg for 400 l/s.

Ny medarbeider i Norsk Vann Ketil Kjenseth startet som prosjekt­ leder i Norsk Vann den 4. januar 2010. Ketil kommer fra stilling som politisk rådgiver i Venstres stor­ tingsgruppe, hvor han fra 2006 til 2009 fulgte Venstres representant i kommunal- og forvaltningskomite­ en. I 2005 var han kampanjean­ svarlig for Venstres nasjonale valg­ kamp. Han er aktiv politiker på fri­ tiden også, som kommunestyre­ medlem i Gjøvik, hvor han er inne i sin tredje periode. Vann- og avløps­ sektoren kjenner han fra to perio­ der i teknisk hovedutvalg. Av utdanning er Ketil adjunkt fra Statens lærerhøgskole i handels- og kontorfag og diplomøkonom i mar­ kedsføring fra BI. I tillegg til fem års erfaring fra videregående skole har han også vært innom journa­ listyrket, både i avis og radio. I Norsk Vann skal Ketil bistå i arbei­ det med rammebetingelser, omdømme og myndighetskontakt og være sekretær for Norsk Vanns Samfunnsgruppe. I tillegg har han fått ansvaret for prosjektene ABC Kundeservice og Omdømme-­ prosjektet. – Å jobbe med drikkevann og avløpsrensing er drømmejobben for en idealistisk selger som meg, sier Ketil. Han gleder seg veldig til å bli kjent med alle fagfolkene i bransjen og være med på dugnaden det er å sikre bransjens rammevilkår i tida framover.

Ålesunds hovedvannkilde Brusdalsvatnet er en trygg vannkilde og vannbehandlingen anses også ganske sikker. Kommunen planlegger tiltak for ytterligere å øke forsyningssikkerheten i dette forsynings­ systemet. Hovedutfordringen for Ålesund er at det er svært vanskelig å finne alternative vannkilder i akseptabel nærhet dersom hoved­ vannforsyning mot formodning skulle svikte. På denne bakgrunn reiser kommunen spørsmålet om det kan være realistisk å vurdere følgende løsning for reserveog krisevann­forsyning: 1. Vannbehov 400 l/s tilsvarende 1440 m3/time eller ca 35 000 m3 pr døgn 2. Avsaltning av sjøvann basert på et modulbasert avsaltingsanlegg. 3. Driftskostnadene er ikke viktig, men vi må vite effektbehovet. 4. Anlegget skal være mobilt og kunne betjene mellomstore byer / kommuner langs hele kysten. 5. For å være hurtig operativt, og for å gi en bedre prosjektøkonomi, ser vi for oss at anlegget er i normal drift på et sted der det hurtig kan kobles fra og flyttes, for eksempel fra et fiskeslakteanlegg. Det må være i drift i Ålesund innen 1-2 døgn 6. Anlegget kan være landbaserte containere eller et anlegg bygd på en lekter som kan slepes til krisestedet. 7. På krisestedet skal anlegget kobles rett på nettet og levere til et system som vanligvis også inneholder et eller flere ­høydebassenger Flere alternativer bør vurderes, for eksempel: En kontrakt med et selskap som påtar seg eierskap, beredskap og drift basert på et årlig «abonnement» for beredskap Et spleiselag mellom ulike vannverkseiere som ikke har en aksep­ tabel reserveforsyning Et spleiselag som også involverer andre brukere, for eksempel et fiskeslakteanlegg eller liknende som kan eie og drive anlegget utenom krisesituasjoner.

Interesserte kystkommuner bes kontakte Bjørn Skulstad i Ålesund kommune (bjorns@alesund.kommune.no, tlf. 916 70 170) eller Christen Ræstad (rastad@online.no tlf. 917 24 855)

13


RAMMEBETINGELSER

14

bulletin 1-2010

Ønsker fritak for avgift på biogass fram til 2020! |Av direktør Håkon Jentoft, Avfall Norge og direktør Einar Melheim, Norsk Vann Stortingsflertallets vedtak om å fjerne fritaket for veiavgift (autodieselavgiften) for biodiesel, skaper usikkerhet om fremtidige rammebetingelser også for andre bioenergiformer. Forfatterne understreker i dette innlegget hvor viktig det er med stabile rammebetingelser, hvis myndighetene ønsker at det skal investeres i mer miljøvennlig drivstoff. Etter innføringen av veiavgift for biodiesel fra 2010/2011 har det vært spekulert i at en slik avgift også vil ilegges andre typer alter­ nativt drivstoff. Etter litt uklare sig­ naler fra regjeringen gikk finansmi­ nister Sigbjørn Johnsen ut i NRK onsdag 2. desember og lovet fort­ satt avgiftsfritak for biogass til driv­ stoff i stortingsperioden 20092013. Dette er et skritt i riktig ret­ ning for biogassatsningen i Norge, men de som skal investere i å utnytte biogass til drivstoff og bygge opp dette markedet trenger rammebetingelser utover fire år. Regjeringen og opposisjonen må nå Denne artikkelen har også stått i bladet «Miljøstrategi».

sammen følge opp klimaforliket og sikre forutsigbare rammebetingel­ ser for biogass i minimum 10 år, og vise at Norge mener alvor i satsin­ gen på klimanøytralt og miljøvenn­ lig drivstoff. Regjeringen planlegger å innføre grønne elsertifikater med 15 års varighet for produksjon av strøm fra fornybare kilder. Vi må vise at Norge mener alvor i satsingen på å redusere klimautslipp, også for drivstoff. Regjeringen og opposisjo­ nen må sette denne satsingen høy­ ere på dagsorden og sikre avgifts­ fritak for biogass frem til 2020. Viktig miljø- og klima­tiltak Biogass produseres fra orga­ niske avfallsressurser som matavfall, avløpsslam og husdyrgjødsel, og er en for­ nybar og kretsløpsbasert energikilde. Husdyrgjødsel som ikke blir behandlet i biogassanlegg gir i dag opphav til betydelige kli­ mautslipp fra tradisjonelle gjødselkjellere. Klimagas­ sen metan vil sive ut til atmosfæren fra deponier der organisk avfall og avløpsslam er deponert. Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel, matavfall og avløps­ slam gjør det mulig å utnytte avfallsressur­ sene på en optimal måte, til både ener­ gi, gjødsel og jord­ produkter.

Ifølge Enova er potensialet for ­produksjon av biogass i Norge på rundt 6 TWh, tilsvarende nesten 15 prosent av Norges drivstof­ forbruk. Biogass er en høyverdig energibærer som kan brukes til å produsere strøm og varme, men ved å rense den kan den også ­brukes som drivstoff. Biogass gir normalt størst klimagevinst når den benyttes som drivstoff og det er også i transportsektoren klima­ utfordringen i Norge er størst. Blant de ulike biodrivstoffene som i dag er tilgjengelig har EUs forsk­ ningsinstitusjon JRC pekt på at bio­ gass er det mest miljøvennlige og klimanøytrale biodrivstoffet. Det skyldes forholdene nevnt ovenfor, men også at biogass som drivstoff gir vesentlig mindre støy og utslipp av partikler. Dette bekreftes av at biogass i dag er det eneste driv­ stoffet som er blitt svanemerket. Mange vil satse Biogass produseres allerede i dag på et tredvetalls anlegg i Norge, som i hovedsak baserer produksjonen på avløpsslam og organisk avfall. Det foreligger mange planer om bio­ gassanlegg over hele landet. Pro­ duksjon av drivstoff er del av disse planene i Oslo, Bergen, ­Stavanger, Trondheim, Fredrikstad, Lilleham­ mer, Drammen og Vestfold. I sum er det tale om investeringer på i stør­ relsesorden 2 milliarder kroner. Tanking av biogass foregår fra egne pumper på egne kjøretøy. Dette innebærer at biogass i første omgang er mest egnet som drivstoff til busser, renovasjonsbiler og per­ sonbiler som kjører i «flåtedrift», som regelmessig kan returnere til en fast fyllestasjon. I dag er det kun fyllestasjoner for biogass i Fredrik­ stad, Oslo og Stavanger. I Sverige har utviklingen av biogass som driv­ stoff kommet lengre. Med over 100


bulletin 1-2010

fyllestasjoner har salget av biogass­ personbiler tatt av, og VW’ s mest solgte Passatmodell i vårt naboland er nå gassmodellen Ecofuel med over 3600 solgte biler hittil i år. Ny verdikjede Etableringen av en verdikjede for biogass gir betydelige merkostna­ der i oppbyggingsfasen sammenlig­

net med verdikjeder for bensin og diesel. Skal større deler av poten­ sialet for produksjon av biogass i Norge realiseres, må initiativtakere og investorer ha egnede og for­ utsigbare rammebetingelser. Hvis ikke straffer vi de pionerene som skal lede landet gjennom fremtidige forpliktelser til klimareduksjoner, alternativt drivstoff og produksjon

av fornybar energi, og vi risikerer at avfallsressursene får en dårligere behandling i Norge eller eksporte­ res til biogassanlegg i Danmark og Sverige. Finansministerens løfte om avgiftsfritak for biogass ut stor­ tingsperioden er bra, men vi tren­ ger løfte om minimum 10 års fritak!

Et dusin mangellapper til norske VA-myndigheter |Av Christen Ræstad, Prosjektleder for VA-jus-konferansen  1. Miljøverndepartementet: Det må iverksettes et arbeid med en lenge etterlengtet sektorlov på vannog avløpsområdet, som gir nødvendige avklaringer for forholdet mellom kommunene og VA-selskapene som tjenestetilbydere og innbyggerne/næringslivet som kunder.  2. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Vi må få avklart hvem som er overvannsmyndighet og få et regelverk for ansvars- og kostnadsfordeling.  3. Vannregion-myndighetene: Forvaltningsplaner for innfrielse av vanndirektivets og vannforskriftens krav, må legge til grunn at tiltak med høyest kost­ nadseffektivitet gjennomføres først - uavhengig av sektor, og det må gjennomføres regelverksendringer som sikrer nødvendig tiltaksgjennomføring i alle sektorer.  4. Helse- og omsorgsdepartementet og Mat­ tilsynet: Det må snarest komme en juridisk holdbar løsning for beskyttelse av drikkevannskilder etter drikkevannsforskriften § 4.  5. Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet: Utkast til forskrift til veglovens §32 har vært jobbet med i mange år. Når kommer en balansert forskrift for legging av rør og kabler i og langs veg?  6. Miljøverndepartementet: Stortinget ba om at et lovforslag for å sikre dagens offentlige eierskap til vann- og avløpsanleggene skulle legges frem til behandling i forrige stortingsperiode. Høringen av et lovforslag i 2009 fikk bred støtte. Når blir lovforsla­ get sendt Stortinget?  7. Mattilsynet og «Matdepartementene»: I dag betaler større vannverk og kommuner 10-50 ganger så mye i tilsynsavgift til Mattilsynet, som tilsynsar­ beidet koster. Når får vi en selvkostbasert avgifts­ ordning som bedre reflekterer hva det koster å ha tilsyn med det enkelte vannverk?

 8. Direktoratet for samfunnssikkerhet og ­beredskap (DSB): Når kommer det en endring av brannforebyggingsforskriften med klargjøring av kommunenes, vannverkenes og private vannverks ansvar for slokkevann?  9. «Infrastrukturmyndighetene»: Norsk Vann, ­Energi Norge, Telenor, Norsk Fjernvarme, Avfall Norge og Norsk Naturgassforening anmodet i 2008 staten om å nedsette et utvalg for å utrede hvem som skal være samordningsmyndighet for arbeidet med rør og kabler i veigrunn nasjonalt og lokalt, og nødvendige regelverksendringer for å sikre samord­ ningen. Når får de svar? 10. Finansdepartementet og skattemyndighetene: Skattefritak må fastslås en gang for alle for offentli­ ge og private vannverk som ikke driver erverv, som priser vannet til sine eiere til selvkost og som ikke utbetaler utbytte. 11. Riksantikvaren: Kulturminneloven må praktiseres mer enhetlig, effektivt og samfunnsøkonomisk over­ for ledningsanlegg. 12. Miljøverndepartementet og Klima- og forurensningsdirektoratet: Krav om akkreditering av prøvetakere på avløpsrenseanlegg er svært kost­ nadskrevende og står ikke i forhold til nytteverdien. Kravet blir særskilt meningsløst på anlegg i mindre følsomt område. Kravet må derfor lempes på. Tekna og Norsk Vann arrangerer konferansen «Vann, avløp og nye rettsregler» i slutten av november hvert år, neste gang 24.-25.november. Mangellappene vil bli ­presentert på konferansen hvert år. Dessverre tror vi at dette blir en årviss begivenhet i mange år fremover.

15


RAMMEBETINGELSER

16

bulletin 1-2010

Nytt regelverk |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Nytt regelverk av betydning for VA-sektoren blir fortløpende omtalt og kan lastes ned i fulltekst fra norskvann.no > VA-regelverk > Regelverks-databasen

Endringer i anskaffelsesregelverket

Ny kommunal regnskapsstandard nr. 4

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har fastsatt endringer i anskaffelsesregelverket, herunder nye terskelverdier for 2010 og 2011. For­ skriftsendringene trådte i kraft 1. mars 2010. End­ ringene gjelder følgende bestemmelser i de respek­ tive forskriftene:

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har som formål å utarbeide og utgi kommu­ nale regnskapsstandarder, jf. kommuneloven § 48.

Anskaffelsesforskriften: terskelverdier   veiledende kunngjøring   plan- og designkonkurranse   særlige regler om bygge- og anleggskonsesjon   særskilt behandlingsmåte ved bygge- og anleggskontrakter for sosiale formål Forsyningsforskriften:   terskelverdier   beregning av anskaffelsens anslåtte verdi   veiledende kunngjøring   oppbevaring og angivelse av opplysninger Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige ­kontrakter:   kontrakter som er omfattet av forskriften

Mindre gebyrendring i drikkevannsforskriften «Matdepartementene» fastsatte 23. desember 2009 endringer i diverse gebyrbestemmelser hjemlet i Matloven, herunder drikkevannsforskriften § 17 om avgift og gebyr for tilsyn og kontroll. Endringene trådte i kraft 1. januar 2010. Timesats for tilsynsgebyret er hevet fra 460 kr til 470 kr for kategoriene hyttevannverk, ikke-god­ kjenningspliktige vannforsyningssystemer og vann­ forsyning på skip/innretninger til sjøs. Satsen for øvrige godkjenningspliktige vannforsyningssystemer er opprettholdt på 0,05 kr/kubikkmeter vann produ­ sert.

I 2009 var revidert kommunal regnskapsstandard nr. 4 (KRS nr. 4) om avgrensningen mellom driftsog investeringsregnskapet på høring, der bl.a. Norsk Vann avga høringsuttalelse og anmodet om at kom­ munene må få valgfrihet til å klassifisere planmessig ledningsfornyelse som vedlikehold og/eller påkost­ ning. Revidert standard ble fastsatt 17. desember 2009 og har fortsatt status som foreløpig standard (F). Standarden erstatter den tidligere KRS nr. 4 (F) fra 2003/2004 og kan lastes ned fra GKRS sine hjem­ mesider www.gkrs.no. Norsk Vann vil vurdere standardendringenes even­ tuelle konsekvenser for VA-sektoren i forbindelse med revisjon av vår selvkostveiledning «Selvkost­ beregninger for VA-tjenestene produsert i kommu­ ner og selskaper» 1. halvår 2010, som vil bli fore­ tatt i dialog med GKRS.

Endringer i vannforskriften Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet fastsatte 23. desember 2009 endringer i vannforskriften, som trådte i kraft 1. januar 2010. Bakgrunnen for endringene er bl.a. forvaltningsreformen, ny plan- og bygningslov, samt at fristene må tilpasses den nye lands­ omfattende planleggingsperioden fra 2010 til 2015. Etter at høringen av forskriftsendringene var gjen­ nomført, ble det besluttet å utpeke to nye vann­ regionmyndigheter; Rogaland og Sogn og Fjordane. Landet er dermed delt inn i 11 vannregioner med avrenning til norsk kyst. Norge har i tillegg deler av 5 vannregioner som i hovedsak ligger i Sverige og Finland. 1. januar 2010 startet formelt planperioden for de resterende 80 % av norske vannforekomster. De nye høringsfristene i revidert forskrift er som følger:


bulletin 1-2010

  fremdriftsplan og arbeidsprogram (planprogram) for utarbeidelse av forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen utgangen av 2010   foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål ved­ rørende vannforvaltningen i vannregionen sen­ des på offentlig høring innen utgangen av 2011   utkast til forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen 1. juli 2014 Se også nærmere omtale av endringene på www.vannportalen.no.

Ny damsikkerhetsforskrift Den nye forskriften om sikkerhet ved vassdrags­ anlegg (damsikkerhetsforskriften) ble vedtatt 18. desember 2009 med hjemmel i vannressursloven. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2010 og erstatter følgende tre forskrifter:

med størst bruddkonsekvenser, dvs. anlegg som etter ny forskrift vil bli plassert i konsekvensklasse 4. Det kan også gjelde noen anlegg i konsekvens­ klasse 1 og 2 siden kriteriene er endret når det gjel­ der brudd som kan føre til skade på riks- og fylkes­ veier. Overgangsbestemmelsen i § 10-2 første ledd fastsetter en frist på 5 år for å klassifisere på nytt de anleggene som er klassifisert etter klassifise­ ringsforskriften, men som sannsynligvis vil få ny konsekvensklasse etter ny forskrift. NVE har registrert ca. 2300 klassifiserte dammer. Mange av disse er i dag satt i en konsekvensklasse ut fra en skjønnsmessig vurdering og er av ulike grunner ennå ikke klassifisert etter klassifiserings­ forskriften. For disse anleggene gjelder ikke fristen på 5 år. Den ansvarlige skal her fremme et begrun­ net forslag om konsekvensklasse så snart som mulig. Det samme gjelder dammer som ennå ikke er klassifisert.

  forskrift 15. desember 2000 nr. 1271 om sikker­ het og tilsyn med vassdragsanlegg (sikkerhets­ forskriften)   forskrift 18. desember 2000 nr. 1317 om klassifi­ sering av vassdragsanlegg (klassifiseringsfor­ skriften)   forskrift 18. desember 2000 nr. 1318 om kvalifi­ kasjoner (kvalifikasjonsforskriften) De fleste vassdragsanleggene som er klassifisert etter klassifiseringsforskriften, vil bli plassert i den samme konsekvensklassen etter bestemmelsene i ny damsikkerhetsforskrift. Disse anleggene behøver ikke klassifiseres på nytt. Men en del anlegg vil bli plassert i annen konse­ kvensklasse. Dette vil spesielt gjelde anleggene

Regelverksendringer for utslipp i mindre følsomt område |Av Ole Lien, Norsk Vann Miljøverndepartementet har endret forurensningsfor­ skriften slik at det nå gis mulighet for fristutsettelse ut 2015 i mindre følsomt område. Samtidig er muligheten for oppdeling av tettbebyggelse fjernet. Dette inne­ bærer konkret at:

Norsk Vann har ved flere anledninger protestert mot at muligheten for oppdeling av tettbebyggelse skulle fjer­ nes, blant annet i forbindelse med høringen høsten 2008. Vi er derfor skuffet over ikke å ha fått gehør for våre argumenter.

  Forurensningsforskriften § 11-3 bokstav k) tredje ledd om oppdeling av tettbebyggelse er opphevet   Forurensningsforskriften § 14-17 er endret slik at Fylkesmannen kan endre fristen for rensing, men ikke lenger enn til 31.12.2015

På den annen side er vi glade for at kommuner i min­ dre følsomt område nå får mulighet til å søke fylkes­ mannen om fristutsettelse fram til utgangen av 2015 for å etterkomme rensekravene i forurensningsforskrif­ ten kapittel 14. Dette vil bidra til at kommunene kan komme i mål med de tiltakene som kreves.

Det vises til nærmere omtale på nettsiden til Klima- og forurensningsdirektoratet www.klif.no.

17


18

bulletin 1-2010

RAMMEBETINGELSER

Norsk Vann mener |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vanns høringsuttalelser og andre henvendelser til ­myndighetene kan lastes ned i fulltekst på www.norskvann.no > Norsk Vann mener

Norsk Vann med kompetansebudskap på Stortinget |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Manglende fagkompetanse blir hovedutfordringen fremover på miljø- og avløpsområdet, var ett av Norsk Vanns budskap under høring av stortings­ melding om særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene.

Tilsynsmyndighetene bør ha både fagkompetanse og tilsyns­ kompetanse 3. parts kontroll, akkreditering og sertifisering bør brukes med varsomhet

Norsk Vanns innlegg kan leses i sin helhet på www.norskvann.no. Opp­ tak fra høringen er også tilgjengelig for avspilling fra videoarkivet på www.stortinget.no.

Kommunal- og forvaltningskomite­ en på Stortinget arrangerte 3. februar høring av Meld.St. 7 (20092010) «Gjennomgang av særlovs­ hjemler for statlig tilsyn med kom­ munene». Norsk Vann deltok med innlegg på høringen, der vi støttet forslaget til en ny tilsynsbestemmelse i foru­ rensningsloven § 48 a, som tydelig­ gjør fylkesmannens tilsynsansvar med kommunepliktene på bl.a. avløpsområdet og gir mer hensikts­ messige spilleregler for tilsynet etter kommuneloven kap. 10 A. Norsk Vann benyttet samtidig anledningen til å gjøre komiteen oppmerksom på noen utfordringer og muligheter vi ser for at det stat­ lige tilsynet best mulig skal støtte opp under kommunal myndighets­ utøvelse på vann- og avløpsområ­ det: Norsk Vann ba komiteen vurdere å be statlige myndigheter enga­ sjere seg i rekrutteringsutfor­ dringene, og bidra til at Norge som nasjon kan utdanne nød­ vendig personell på miljøområ­ det og vann- og avløpsområdet Tilsynsarbeid bør finansieres over statsbudsjettet fremfor ved bruk av krevende gebyr- og avgiftsordninger

Norsk Vann holdt innlegg på høringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité.

Småp dryp Nye publikasjonsbetegnelser for Stortingets og regjeringens publikasjoner Lovbehandlingen ble endret 1. oktober 2009. Vi fikk nye betegnelser for Stortingets og regjeringens publikasjoner fra samme dag. Mer informasjon og nye publikasjonsbetegnelser kan finnes her: www. norskvann.no/id_59603 og på www.stortinget.no.


bulletin 1-2010

Norsk Vann mener |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Vegnormal - Håndbok 018 Statens Vegvesen v/Vegdirektoratet har hatt på høring forslag til revidert vegnormal - Håndbok 018. I høringsut­ talelsen av 15. februar 2010 peker Norsk Vann på utfor­ dringene med at forskrift til vegloven § 32 om ledninger i veg ikke er ferdigstilt, da det ville vært naturlig at for­ skriftsarbeidet var avsluttet før underliggende regelverk revideres, som i dette tilfellet vegnormal - Håndbok 018. Norsk Vann gir likevel noen konkrete innspill til Håndbok 018, med sikte på å styrke vegnormalen på områder i grensesnittet veganlegg og vann- og avløpsanlegg.

Miljøvernforvaltningens prioriterte ­forskningsbehov Miljøverndepartementet har hatt på høring forslag til ­miljøvernforvaltningens prioriterte forskningsbehov 2010-2015. Norsk Vann har gitt en uttalelse til forslaget 12. februar 2010, der vi trekker frem følgende områder som viktige for VA-sektoren, i tillegg til det som allerede er nevnt i høringsdokumentet: Driftssikre avløpsrenseløsninger for spredt bebyggelse Helse- og miljøeffekter ved bruk av kosmetikk og lege­ midler Strategi for fosforgjødsling med slam fra avløps­ renseanlegg Klimarelaterte forskningsbehov for VA-sektoren Norsk Vanns uttalelse er i stor grad basert på et tilsva­ rende innspill til SFT sommeren 2009 om forsknings­ behov.

Kulturminnevern og ledningsarbeider 9. februar 2010 arrangerte Riksantikvaren seminar om «Forvaltningsarkeologi mot 2020». En hensikt med semi­ naret var dialog mellom kulturminneforvaltningen og aktører som blir berørt av kulturminnevernet, som innspill til Riksantikvarens arbeid med en overordnet strategi for å sikre arkeologiske kulturminner i et langsiktig perspektiv. Norsk Vann var invitert til å holde innlegg om «Kabler og ledningsnett - utfordringer og muligheter i samarbeidet mellom kulturminneforvaltningen og ulike tiltakshavere», i tillegg til å delta i paneldebatt. Norsk Vanns innlegg på seminaret kan lastes ned fra www.norskvann.no. Norsk Vanns hovedbudskap på seminaret var at kostna­ der til kulturminnevern, som pålegges infrastruktureier som tiltakshaver ved graving, går direkte på bekostning av tiltak for å bedre infrastrukturtjenestene. Kulturminne­ loven må derfor forvaltes på en mer enhetlig, forutsigbar

Norsk Vanns høringsuttalelser og andre henvendelser til ­myndighetene kan lastes ned i fulltekst på www.norskvann.no > Norsk Vann mener

og samfunnsøkonomisk måte enn i dag. Norsk Vann opp­ fordret til at Riksantikvarens planer om en veiledning om forvaltning av kulturminneloven overfor ledningsarbeider, bør realiseres så snart som mulig i nær dialog med berør­ te infrastruktursektorer.

Forskrift om objektsikkerhet Forsvarsdepartementet har hatt på høring forslag til en ny forskrift om objektsikkerhet, som skal utfylle sikker­ hetslovens bestemmelser fra 2008 om skjermingsverdige objekter. Norsk Vann har avgitt uttalelse til forslaget av 7. desem­ ber 2009, der vi peker på at det er behov for en styrking av virksomhetenes rettigheter, for å unngå feilvurderinger i arbeidet med utpeking, klassifisering og omklassifisering av skjermingsverdige objekter og for å sikre klageadgang på vedtak. Norsk Vann forutsetter at Helse- og omsorgs­ departementet tar initiativ til en nærmere dialog om hvorvidt det foreligger skjermingsverdige objekter i vann­ verkssektoren eller ikke.

Nye saker på høring Grunnvannsdirektivet blir norsk rett Grunnvannsdirektivet ble vedtatt i EU 12. desember 2006 og innlemmet i EØS-avtalen 3. juli 2009. Grunn­ vannsdirektivet er et datterdirektiv av EUs vanndirek­ tiv, som er implementert i norsk rett gjennom vannfor­ skriften. Klima- og forurensningsdirektoratet har sendt på høring forslag til gjennomføring av grunnvannsdi­ rektivet i norsk rett, gjennom endringer i vannforskrif­ ten slik at det ivaretar også grunnvannsdirektivets bestemmelser. Høringsfristen er 9. april 2010. Norsk Vann vil avgi uttalelse til forslaget.

Klimakur 2020 Klima- og forurensningsdirektoratet har ledet en fag­ gruppe som har utredet grunnlagsmateriale for å vur­ dere virkemiddelbruk i klimapolitikken fram mot 2020. Rapporten fra faggruppen, Klimakur 2020, ble overle­ vert Miljøverndepartementet 17. februar. Rapporten vil være et viktig grunnlag for arbeidet med en egen stor­ tingsmelding om klimapolitikken, som Regjeringen tar sikte på å legge fram høsten 2011. Departementet har sendt rapporten på høring, og frist for å avgi uttalelse til departementet er 20. mai 2010. VA-sektoren er ikke inkludert i den sektorvise gjennomgangen i rapporten, men Norsk Vann vil avgi en uttalelse for å synliggjøre sektorens plass i klimapolitikken.

19


RAMMEBETINGELSER

20

bulletin 1-2010

Akkreditert prøvetaking ved avløpsrenseanlegg Forsinkelser kan gi tvangsmulkt:

Myndighetene må vise større fleksibilitet |Av Ole Lien, Norsk Vann Med dagens tempo vil det fortsatt ta lang tid før akkreditert prøvetaking er innført ved alle anlegg som har dette kravet. Så langt har myndighetene valgt en restriktiv linje og varslet bruk av tvangsmulkt overfor anleggseiere som ikke har kommet i gang med prosessen. Vi tror ikke det er noen farbar vei å gå.

Over ett år etter fristens utløp er det bare 4 organisasjoner som er akkreditert, og disse dekker til sammen ca. 30 anlegg av ca. 350 som var det antallet SFT (i dag Klima- og forurensningsdirektora­ tet) anslo i 2005. Det er med andre ord langt igjen før akkrediterings­ kravet er innfridd. Grunnen til at man ikke har kommet lenger skyl­ des ikke treghet blant kommuner og andre anleggseiere, men at dette dreier seg om innføring av et regime som har langt større omfang og konsekvenser enn det både myndigheter og de fleste andre opprinnelig var klar over. Akkrediteringskravet må nyanseres Akkreditert prøvetaking er ikke et krav i EUs avløpsdirektiv, men er innført av norske myndigheter for å kvalitetssikre utslipsstallene i Norge. Kravet om akkreditert prø­ vetaking omfatter renseanlegg etter forurensningsforskriftens kapittel 14, dvs. anlegg som behandler avløpsvann fra større tettbebyggelser og hvor fylkesman­ nen er forurensningsmyndighet. Akkrediteringskravet gjelder uan­ sett om anlegget ligger i følsomt område (Østlandet og Sørlandet til Lindesnes) eller i mindre følsomt område (kysten fra Lindesnes til Grense Jakobselv). Det er imidlertid stor forskjell på rensekravene i føl­ somt område og mindre følsomt område. Det går an å akseptere strenge kvalitetskrav til prøvetaking

ved høygradige renseanlegg med utslipp til følsomme resipienter der marginene kan være små, men det er ikke lett å akseptere like strenge krav for anlegg med kun mekanisk rensing og utslipp til resipienter med langt høyere tåleevne. Her kan ikke kravene til nøyaktighet ved prøvetakingen behøve å være like høy, og man burde i stedet ha kun­ net klare seg med et krav til kom­ petanse for personellet som tar prøvene. Kravet gjelder kun prøvetaking I forurensningsforskriften § 14-11 første ledd heter det: «Den ansvarlige for avløpsanlegget skal sørge for at det tas prøver av renset avløpsvann. Når prøver tas, skal tilført vannføring måles med en usikkerhet på maksimalt 10 % og registreres. Virksomheter som utfører prøvetaking, herunder konservering, skal fra 31. desember 2008 være akkreditert for prøvetaking eller ha et tilsvarende kvalitetssikringssystem for prøvetaking godkjent av en kvalifisert nøytral instans.» I kommentarene til dette leddet står det: «Med prøvetaking mens uttak av en representativ prøve og all behandling av prøven til den er klar for analyse. Dette inkluderer transport og oppbevaring av prøven inntil prøven er overlevert til laboratoriet.» I forbindelse med akkrediterings­ prosessen for prøvetaking har

vannføringsmåling blitt tolket å være en del av prøvetakingen som skal akkrediteres. Dette gjelder også vannføringsmåling på overløp i eller ved renseanlegg. Her mener vi at omfanget av akkrediteringen går ut over det som står i forurens­ ningsforskriften med kommentarer. Nøyaktig vannføringsmåling er kostbart Det å dokumentere at vannføringen måles med en usikkerhet på maksi­ malt 10 % er i seg selv krevende. Vannføringen i norske avløpsrense­ anlegg varierer mye som følge av tilførsel av fremmedvann fra regn og snøsmelting, og ofte mer enn det som ligger innenfor definert måleområde for den type vann­ føringsmålere som benyttes. Ved mange eldre renseanlegg er ikke målerenner og måleprofiler kon­ struert for en slik nøyaktighet. Ombygging av disse vil kreve store kostnader og vil ta tid å gjennom­ føre. Myndighetene må sørge for at det gjøres kostnads-/nyttevurderin­ ger av slike tiltak og må kunne til­ late at tiltakene kan utsettes og tas i forbindelse med framtidig ut­bygging eller rehabilitering av anleggene. Praksis i Sverige og Danmark Vi har sjekket kravene til prøve­ taking i Sverige og Danmark. Her er det også et krav om akkreditering for prøvetaking, men regelverket gir adgang for dispensasjoner og det er denne adgangen som benyttes i praksis. I Sverige behøver man ikke benytte akkreditert laboratorium til prøvetaking dersom den som utfø­ rer prøvetakingen har gjennomgått et 2 dagers kurs. I Danmark kan prøvetakingen utfø­ res av renseanlegg med driftslabo­


bulletin 1-2010

Akkreditert prøvetaking ved avløpsrenseanlegg

Oppsummering hva må gjøres? Det er nødvendig at myndig­ hetene viser større fleksibilitet og mer nyansering ved innførin­ gen av akkreditert prøvetaking. Myndighetene må dessuten avstå fra bruk av tvangsmidler overfor anleggseierne Kravet om akkreditert prøveta­ king bør oppheves for rensean­ legg i mindre følsomt område og erstattes av et krav til kompe­ tanse for personell som tar ­prøver Fysiske tiltak for å tilfredsstille kravene til prøvepunkt, vannfø­ ringsmåling mm for renseanlegg i følsomt område og normalt område må kunne utstå og sam­ ordnes med fristen for å etter­ komme sekundærrensekravet, det vil for eksisterende rensean­ legg si når anlegget endres vesentlig, jf. forurensningsfor­ skriften § 14-6 og § 14-7. Akkrediteringen må begrenses til kun å omfatte prøvetaking slik det står i forurensningsforskrif­ ten § 14-11 første ledd, tredje punktum Kravet om vannføringsmåling med usikkerhet på maks. 10 % må håndheves av fylkesmannen som forurensningsmyndighet. Det må ikke være slik at den akkrediterte virksomheten, som gjerne er en driftsassistanse eller et laboratorium, skal inne­ ha rollen som kravstiller eller myndighet overfor eier av ren­ seanlegg Faglig anerkjente prinsipper og «beste praksis» må legges til grunn uten behov for individuell validering i forbindelse med akkreditering. Dette gjelder

Foto: Einar Melheim

ratorium som har sertifisert perso­ nell for dette, med mindre annet er fastsatt i utslippstillatelsen. Vi har for øvrig ikke funnet noe tallfestet krav til nøyaktighet for vannførings­ måling ved renseanlegg i Sverige eller Danmark slik vi har i Norge.

Vannføringsmåling i åpen renne.

blant annet at prøver tatt av innløpsvannet må aksepteres som representative også for urenset avløpsvann som går i overløp og at innløpsprøver må kunne tas etter rist for å unngå gjentetting og funksjonsfeil på prøvetakingsutstyret

Det virker urimelig med like strenge og kostbare krav til dokumentasjon av overløp, som tross alt er sjelden i drift, som til dokumentasjon av hovedstrøm­ men gjennom renseanlegget. Her må kravene nyanseres Mer om akkreditering, neste side 

21


bulletin 1-2010

Akkreditert prøvetaking ved avløpsrenseanlegg

Er nytten verdt ressursbruken? |Av Ole Lien, Norsk Vann Implementering og oppfølging av akkreditert prøvetaking ved renseanlegg for større byer og tettbebyggelser vil bli langt mer krevende og kostbart enn opprinnelig antatt. Her har myndig­ hetene etter vår mening stilt et krav der nytten ikke står i forhold til kostnaden. I konsekvensvurderingen som SFT (i dag Klima- og forurensningsdi­ rektoratet) gjorde i forkant av de nye avløpskravene i forurensnings­ forskriften i 2005 framgår at ca. 350 renseanlegg omfattes av akkrediteringskravet. Her beregnet SFT hva akkreditering ville koste per akkreditert virksomhet: Ca. 100.000 kr for bedømming i regi av Norsk Akkreditering og ca. 200.000 kr for utvikling av kvalitetssystem. Til sammen anslo SFT at samlet

driftsassistansens tidsforbruk og utgifter for øvrig har vi her bereg­ net etableringskostnaden til i stør­ relsesorden 100.000 kr per anlegg i gjennomsnitt. I tillegg kommer det enkelte anleggs kostnader for utbe­ dringer, utstyr og opplæring av per­ sonell. Dersom man legger denne kostnaden til grunn for hele landet, vil etablering av akkreditering komme på i størrelsesorden 35 mill. kr. I tillegg kommer kostnader for tiltak på det enkelte anlegg som kan dreie seg om betydelige beløp.

etableringskostnad for alle akkredi­ teringspliktige anlegg ville beløpe seg til 10–15 mill. kr avhengig av organisasjonsmodell, mens samlet årlig vedlikeholdskostnad ville ligge på 1–3 mill. kr. Erfaringene fra virksomhetene som så langt har fått innvilget akkredi­ tering viser at kostnadene blir langt høyere. Driftsassistansen i Østfold er en av disse og er akkreditert for 10 renseanlegg i Østfold. Ut fra

Driftsassistansen i Østfold har også gjort anslag over driftsassistansens behov for årlig tidsforbruk til opp­ følging. Vi har grovt beregnet kost­ nader for dette til ca. 60.000 kr per anlegg. I tillegg kommer de enkelte anleggenes mertid som følge av akkrediteringen. Om dette beløpet benyttes for hele landet, dreier det seg om minst 20 mill. kr per år.

Vellykket samling for driftsassistansene Den tradisjonelle fagsamlingen for driftsassistansene er gjennomført på Hamar med god deltakelse. Hoved­ hensikten med arrangementet er at representanter for driftsassistanse­ ne skal møtes og dele erfaringer

med hverandre. Av de mange inter­ essante temaene som ble presentert kan nevnes akkreditering av prøve­ takere, innkjøp av UV-anlegg, god­ kjenning av vannverk og metoder for beregning av pe.

Mange av driftsassistansene har igangsatt arbeid med akkreditering av prøvetaking. Her er samlet noen personer som har arbeidet med disse krevende prosessene.

Foto: Einar Melheim

RAMMEBETINGELSER

22

Kostnadene for etablering av akkre­ ditert prøvetaking vil etter dette komme til å koste ca. 3 ganger det SFT anslo, og driften av systemet vil koste omtrent 10 ganger så mye. Da er ikke bygnings- og utstyrsmessige tiltak for å tilfreds­ stille krav til prøvepunkt og vannfø­ ringsmåling tatt med. Dette er til­ tak som vil variere mye fra anlegg til anlegg og som derfor er vanske­ lig å anslå, men som mange steder kan dreie seg om sekssifrede beløp. Bakgrunnen for SFTs krav om akkreditert prøvetaking var kvali­ tetssikring av utslippstall og sikring av sporbarhet slik at prøver med for høye analyseverdier skal kunne ettersjekkes for «uvanlige forhold». Vi synes at det kan være grunn til å stille spørsmål ved om verdien av dette står i rimelig forhold til res­ sursbehovet.


Tetthetsprøving av nedstigningskummer

De fleste gir blaffen? |Av Dag Tobiassen, Kristiansand kommune

hetsprøvingen. Jeg har undret meg på hvorfor det er slik. Det er ulo­ gisk at det stilles strenge krav til tetthet av rørene, mens det samti­ dig ikke stilles noe krav til tetthet i det hele tatt for kummene. Dersom vi for alvor mener at det er viktig med tette spillvannssystemer, så må vi selvfølgelig sette krav til HELE spillvannssystemet.

Når det gjelder tetthetsprøving av nedstigningskummer, per definisjon større eller lik 1000 mm, så er det svært få som krever denne tett­

Dersom det skal monteres nedstig­ ningskummer på spillvannssyste­ mene bør det velges kummer som er «garantert» tette. I praksis vil

Foto: Norsk Vann

Det har etter hvert blitt en god praksis i de fleste kommuner at nye vann og spillvannsledninger tett­ hetsprøves før de settes i drift. Når det gjelder overvannssystemer, så har vi i Kristiansand kommune ikke generelt krav til tetthetsprøving av disse systemene, men tetthetskrav kan pålegges ved spesielle behov for tett overvannsystem. Det har også vært varierende praksis når det gjelder tetthetsprøving av reha­ biliterte spillvannsledninger som må opprettholde driftsfunksjonen under anleggets gang. Da en bety­ delig del av det arbeidet som utfø­ res på ledningsnettet er rehabilite­ ring, er det synd om disse lednin­ gene legges uten at vi får doku­ mentert at systemene er tette.

Tetthetsprøving av minikummer foretas normalt sammen med tett­ hetsprøving av rørene, så for disse kummene er alt greit og ivaretatt. Når det gjelder nedstigningskum­ mer, så blir disse stort sett ikke tetthetsprøvd i det hele tatt. Sepa­ rat tetthetsprøving av kummer kan enten utføres med luft eller vann. Tetthetsprøving med luft er enklere enn å prøve kummen med vann. Det er derfor fornuftig å teste kum­ mene med luft først. De kummene som holder kravene er vi ferdige med og kan kvittere ut som god­ kjent. De kummene som ikke hol­ der kravene til luftprøving, tett­ hetsprøves videre med vann. Kra­ vene i «vanntesten» er litt lettere å oppfylle og en god del av de kum­ mene som ikke bestod «luftprøven» kan godt bli godkjent med vann. De fleste av disse vil som regel holde kravene og kan godkjennes. De som ikke består «vannprøven» godkjennes ikke og graves opp for utskiftning / utbedring. Det anbefa­ les ikke å godkjenne slemming eller annen tvilsom tetting på innsiden av kummen. Dette vil ofte bare holde en begrenset periode og kummen vil begynne å lekke igjen.

det si plastkum, eller IG betong­ kum. Dersom det velges en betongkum som ikke er IG-kum er sannsynligheten for at kummen ikke tilfredsstiller tetthetskravene etter min mening for stor. I sum kan sparte kostnader på billigere kummer fort gå tapt på kostbare oppgravinger. Men det kan jo ten­ kes at entreprenøren vet at ingen kommer noen gang til å kreve kummene tetthetsprøvd, så hvorfor da «kaste bort» penger på dyrere kummer. For tetthetsprøving med luft for kummer opp til og med 1000mm, gjelder kravene i NS-EN1610. For kummer større enn 1000mm kan kravene i NS3420.kap.UB8.132 benyttes. For tetthetsprøving med vann kan kravene i NS3420.kap. UB8.131 benyttes. Råd / anbefalinger: Sett tetthetskrav til alle nedstig­ ningskummene i spillvannsyste­ met. Velg nedstigningskummer som enten er plast eller betong IG. Kontroller på overtakelsesbefa­ ringene at alle nedstigningskum­ mene er tetthetsprøvd og at det finnes separate kontrollskjemaer for hver eneste nedstignings­ kum. Ikke godkjenn en kum som ikke tilfredsstiller kravet til tetthet. Dersom nedstigningskummen ikke tilfredsstiller krav til tetthet, og det strengt tatt ikke er nød­ vendig å ha en nedstignings­ kum, kan denne omgjøres til minikum uten graving dersom bunnseksjonen har innstøpt bunnseksjon av plast (Platong).

23

EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VERKENE

bulletin 1-2010


NYTT FRA MYNDIGHETER

24

bulletin 1-2010

Helhetlig vannforvaltning

Muligheter og utfordringer |Av Seniorrådgiver Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning. Prosjektleder for Helhetlig vannforvaltning

Vannforskriften som gjennomfører EUs vanndirektiv i Norge ble gjort gjeldende fra 2007. I årene 2007-2009 ble det høstet nyttige erfaringer gjennom en planleggingsfase i 29 utvalgte vannområder. Miljøtiltakene i disse planene skal gjennomføres fra 2010. Justert vannforskrift trådte i kraft 1. januar 2010. Endringene var særlig knyttet til tilpasning til ny plan- og bygningslov og forvaltningsreformen, samt at tidsfristene ble oppdatert for kommende planleggingsfase. En fullstendig planlegging skal foregå i landets over 120 vannområder fra 2010- 2015, synkronisert med resten av Europa. Fylkeskommunen vil ha hovedansvar for organisering, framdrift og plandokumenter, mens ansvaret for det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget ligger hos fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Mye av grunnlagsarbeidet vil likevel bli gjort på det lokale nivået, i vannområdene som ofte er interkommunale. Helhetlig vannforvaltning vil være den viktigste gjennomføringen av naturmangfoldloven for vannmiljøet i Norge: målet om vern og bærekraftig bruk, krav til kunnskapsgrunnlag, økosystemtilnærming og vurdering av samlet belastning, bruk av miljøkvalitets­ normer, og prinsippet om at påvirker betaler. Gjennomføringen er også et spennende prosjekt fordi det naturfaglige (økosystemkunnskap) må gå hånd i hånd med det samfunnsfaglige (organisering og samordning) dersom man skal lykkes.

Helhetlig og samordnet Nedbørfeltvis forvaltning som følger vannets naturgitte avrenningsgren­ ser stiller nye krav til forvaltnings­ samarbeid mellom kommuner, fylker og ift naboland. Helhetlig forvaltning fra fjell til fjord kan ikke stanse ved administrative grenser. Landets over 17.000 vannforekomster er gruppert i om lag 125 vannområder, som oftest interkommunale, der grunnla­ get for de nye vannforvaltningspla­ nene og tiltaksprogrammene skal legges. I mange av vannområdene er det under etablering vannområ­ deutvalg der alle interessenter kan delta i arbeidet, og i en del vannom­ råder blir det tilsatt prosjektledere / daglige ledere. Vannområdene er gruppert i 11 vannregioner. I hver av vannregio­ nene skal det utarbeides en forvalt­

ningsplan som gir en komplett og sektorovergripende oversikt over til­ stand, påvirkninger, utviklingstrekk, overvåking og miljøtiltak for vann i regionen. Dette stiller store krav til økt samordning på tvers av ulike involverte sektormyndigheter og brukerinteresser. I hver vannregion er det etablert et vannregionutvalg for involverte myndigheter, med en tilhørende referansegruppe for aktu­ elle brukerinteresser. Vannregionut­ valgene ledes av de fylkeskommu­ nene som er utpekt som vannregi­ onmyndighet, og som også skal lede planprosessen i henhold til fristene i vannforskriften. Vannforskriften stil­ ler også krav til medvirkning for interessenter og informasjon til all­ mennheten, i tråd med bestemmel­ sene i plan- og bygningsloven.

I tillegg skal den nye vannforvaltnin­ gen være samordnet (sektorovergri­ pende). Dette gir nye muligheter og utfordringer for en norsk vannfor­ valtning som på mange måter har vært ganske sektorisert. NIBR (Norsk institutt for by- og region­ forskning) har hatt et pilotprosjekt med oppfølging av 4 av vannområ­ dene i første planleggingsfase. I en foreløpig rapport sier NIBR at gode felles kunnskapsprosesser virker konsensusbyggende og fremmer kollektiv handling på tvers av sekto­ rene, og at selve organiseringen av arbeidet ser ut til å ha signifikant betydning for sektorovergripende læring og samarbeid.


bulletin 1-2010

Første planleggingsfase – lærdom og iverksetting Norge valgte å henge seg på EUs framdriftsplan fra 2007. EU-landene var da alt godt i gang med sitt arbeid fra 2001, og Norge skulle ta igjen forspranget på bare 3 år for å ferdigstille forvaltningsplanene samtidig med resten av Europa i 2009. Det var viktig å kunne høste norske erfaringer for å bidra i det felles europeiske utviklingsarbeidet og lære av andre. Det var viktig å kunne høste norske erfaringer for å bidra i det felles europeiske utvi­ klingsarbeidet og lære av andre.. Oppgaven ble håndterbar ved at man for denne første fasen begren­ set gjennomføringen til noen utvalgte vannområder i hver region. Når vi nå kan se tilbake på første planleggingsfase, må vi konstatere at det er utført en imponerende jobb på svært kort tid, og med begrensede ressurser. Ikke minst hos fylkesmennenes miljøvernavde­ linger, som har hatt ansvaret for både prosessledelse og miljøfaglig beslutningsgrunnlag. Vi har fått en oppdatert gjennomgang av alt vi vet om vannmiljøtilstanden, uten sidestykke etter arbeidet med Samla plan på 80-tallet. Vi har igangsatt en ny og spennende pro­ sess med samordning både hori­ sontalt (på tvers av myndigheter) og vertikalt (på tvers av nivåer sentralt-regionalt-lokalt). Det har foregått en økt bevisstgjøring av sektorene ift hvem som belaster vannmiljøet, og hvor vi mangler virkemidler for å gjøre noe med det. I flere av de utvalgte vannom­ rådene er det vekket stort engasje­ ment regionalt og lokalt, noe tilsva­ rende det vi så under Aksjon vann­ miljø på 90-tallet. Knappheten på tid og ressurser medfører selvsagt at planene i noen tilfeller har mangler ift slik de ideelt sett burde være. Kunnskapsgrunn­ laget har i stor grad vært eksiste­ rende data, og klassifiseringssyste­ met med de nye miljøkvalitetsnor­ mene kom ikke på plass i tide. Flere av de foreslåtte miljøtiltakene tren­ ger ytterligere utredning. Manglen­

de politiske avklaringer ift ambi­ sjonsnivået for vannmiljøtiltak innenfor viktige næringssektorer medførte at man lokalt og regionalt arbeidet med diffuse retningslinjer. Likevel er det viktige nå ikke å fokusere på manglene ved førstegenerasjons planer, men å gripe fatt i alt vi har lært og de utfordrin­ gene vi har oppdaget. Til neste planleggingsfase vet nå alle aktører mer om hva de bør gjøre når for at prosessen og resultatene skal bli gode. Vi har sett hvor avgjørende god organisering i vannområdene lokalt er for å få en fornuftig for­ ankring av de regionale planene. Samtidig er vi blitt klar over hvor det må utvikles verktøy og veiled­ ning dersom vi skal komme i mål. På verktøysiden vil en videreutvik­ ling av klassifiseringssystemet, samt metoder og modeller for bedre kost-effekt vurdering, være noe av det viktige vi må ha innsats på fremover.

Første planleggingsfase er ikke avsluttet selv om fylkestingene har vedtatt planene og regjeringen skal gi sin godkjenning i løpet av våren. Det er nå planene skal settes ut i livet. Det betyr at miljømålene i pla­ nene må hensyntas i all forvaltning som angår de aktuelle vannforekom­ stene, og det må arbeides videre med sikte på å gjennomføre de kon­ krete tiltakene som er foreslått. For noen av tiltakene som er skissert på overordnet nivå vil tidsfristen for oppstart i 2012 henge hardt, fordi de krever betydelig videre detaljutred­ ning før ansvarlig myndighet kan fatte vedtak om iverksettelse. Det vil ikke være overraskende dersom en del tiltak som man ser grundigere på vil måtte justeres eller erstattes med andre tiltak i løpet av perioden. Et avgjørende spørsmål vil også være om alle sektorer får på plass finansi­ eringen av tiltakene. Det er uansett miljømålene som styrer, tiltakspak­ kene er et middel for å oppfylle målene.

Forts. neste side 

De første 29 utvalgte vannområdene har vært gjennom en planfase i 2007 – 2009.

25


NYTT FRA MYNDIGHETER

26

bulletin 1-2010

Neste planleggingsfase I 2010-2012 vil hovedfokus være på å kartlegge og analysere vann­ miljøet i resten av landet. Dette arbeidet går ut på å beskrive vann­ forekomster, påvirkninger og utvi­ klingstrender. Videre skal miljø­ tilstanden klassifiseres i tråd med de nye miljøkvalitetsnormene. Dette miljøfaglige arbeidet skal ledes av fylkesmannens miljøvern­ avdeling. Samtidig skal de fylkes­ kommunene som er vannregion­ myndighet sørge for at planarbeidet i hver region kommer godt i gang, med en fornuftig organisering på vannområdenivå lokalt. Det skal gjennomføres offentlige høringer av planprogrammet tidlig i 2011, og av «vesentlige vannforvaltnings­ spørsmål» tidlig i 2012.

I 2012-2014 vil hovedfokus være på å sette miljømål og etablere for­ nuftige, sektorovergripende tiltaks­ programmer i hver vannregion. På grunnlag av innsamlet kunnskap skal det settes miljømål for alle vannforekomstene, slik at de kan nå god miljøtilstand. Også vassdrag med store inngrep skal få så god miljøtilstand som mulig uten at samfunnsnytten av inngrepet redu­ seres vesentlig – dette gjelder for eksempel vassdrag med vannkraft­ verk. Der hvor det ikke er mulig å nå god miljøtilstand kan det brukes unntak i form av tidsutsettelse eller mindre strenge miljømål. Alle mil­ jømålene og unntakene skal revide­ res for hver planperiode på 6 år.

Lokale tiltaksanalyser i hvert vann­ område legger så grunnlaget for et regionalt tiltaksprogram som hele vannregionutvalget samlet står bak. I 2014-2015 vil det foregå offentlig høring av de regionale vannforvalt­ ningsplanene, vedtak i fylkestinget og sentral godkjenning. De fylkes­ kommunene som er vannregion­ myndighet skal lede en prosess der alle involverte sektormyndigheter kan stille seg bak omforente, felles forvaltningsplaner som gir et kom­ plett oversiktsbilde over miljøtil­ stand, påvirkninger, overvåking og aktuelle miljøtiltak. Planene vil gjel­ de for perioden 2016-2021, og skal deretter være dynamiske planer som rulleres/oppdateres hvert 6. år. Hva må til? Det som til syvende og sist avgjør om vi lykkes med gjennomføringen av den nye vannforvaltningen vil være ressurstilgangen til organise­ ring og kunnskapsinnhenting. Blir det midler nok til en god aktivitet som vekker til live kunnskap, enga­ sjement og kreative løsninger lokalt? Blir det tilstrekkelige over­ våkningsmidler til at man får tatt i bruk de nye miljøkvalitetsnormene og et pålitelig beslutningsgrunnlag? God lokal organisering og troverdig kunnskap vil bidra til konsensus og vilje til kollektiv handling på tvers av sektorene. Dette må til for at hver enkelt påvirker skal være villig til å utløse de nødvendige ressurser til å håndtere sine belastninger på vannmiljøet på en forsvarlig måte. Først da vil vi nå vannforskriftens og vanndirektivets mål om tilstrek­ kelig beskyttelse og bærekraftig bruk av vårt felles og livsviktige vannmiljø. Les mer om den ny vannforvaltningen på www.vannportalen.no.

Norge har vi 11 vannregioner som i all hovedsak er norske. Noen av dem rommer flere Figur 1 fylker, og ingen av dem har grenser som eksakt følger fylkesgrensene. Langs grensen   strekker noen av vannregionene seg også litt inn i naboland. Norge har i tillegg deler av 5 Figur 1 vannregioner som i hovedsak ligger i Sverige og Finland. Dette skyldes at landegrenser og fylkesgrenser ikke følger grensene for de naturgitte nedbørfeltene.


bulletin 1-2010

RIF med «State of the Nation»

Avløpsnett og jernbane får dårligst karakter Rådgivende Ingeniørers Forening har utarbeidet en tilstands­rapport, «State of the Nation» slik at man kan se de ulike om­rådene innen infrastruktur og offentlige bygg i sammenheng og danne seg et bilde over dagens tilstand på en systematisk måte.

– Et viktig spørsmål vi ønsket svar på var om landet vil være i stand til å innfri fremtidens krav og behov dersom myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som før eller som planene tilsier, forteller administrerende direktør i RIF Liv Kari Hansteen. – RIF ønsker også med rapporten å bidra til å skape et bedre helhet­ lig beslutningsgrunnlag slik at fag­ kunnskap blir en mest mulig sentral faktor når prioriteringer gjøres ved­ rørende infrastruktur og offentlige bygg, legger hun til. Karakterer og kostnadsoverslag State of the Nation tar for seg områdene kommunale bygg, helse­ bygg, jernbane, lufthavner, riksvei­ er/fylkesveier, kommunale veier, vannforsyningsanlegg, avløpsan­ legg, avfall, energiproduksjon og energidistribusjon. Foruten å vurdere status, tendens og fremtidssikring, blir det gitt en karakter mellom en og fem til hvert område. Rapporten foreslår også fem viktige satsingsområder/-pro­ sjekter, og anslår hva det vil koste å oppgradere til karakternivå fire, samt hva fremtidssikringen vil koste frem mot 2020. Status for vann og avløp Av de viktige infrastrukturområde­ ne var det avløpsanlegg som fikk dårligst karakter, på linje med jern­ bane. Tendensen for fornyelsesgra­ den er synkende. Det vises til fare

Offentliggjøringen av «State of the Nation» 10. mars fikk stor medieoppmerksomhet.

for lekkasjer. Selv om 99 % av van­ net blir karakterisert som hygienisk betryggende, kom vannforsyning bare midt på treet (karakter 3). Dette på grunn av store lekkasjer og lav fornyelsestakt.

turen har ikke nok fokus. Politiker­ ne bør spørre administrasjonen om hvordan det står til i egen kommu­ ne. Hvis svaret er at det skiftes ut under ½ % av ledningsnettet per år, bør det ringe en alarmklokke.

Skippertak ikke tilstrekkelig I en kommentar til rapporten peker direktør Einar Melheim i Norsk Vann på at tilstanden på vann- og avløpsanleggene varierer mye fra kommune til kommune. Mange, og spesielt større kommuner har god oversikt og en bærekraftig fornyel­ se av ledningsnettet. Det er imid­ lertid alt for mange kommuner der det ikke skjer noen utskifting.

I en undersøkelse KS utførte for noen år siden kom det fram at over halvparten av ordførerne i norske kommuner mente at den viktigste oppgaven innen vann og avløp var å holde lave gebyrer. Det blir en helt feil problemstilling. I det lange løp må en akseptere at gebyrene går opp for å ta vare på verdiene og ikke overføre belastningen til neste generasjon. Innsatsen krever kompetanse og kapasitet og kan ikke tas som et skippertak en gang i framtiden.

Å ta vare på de store verdiene som ligger i infrastrukturen er et politisk ansvar. Det er ofte de «myke» ­verdiene og de mest synlige tjenes­ tene som blir prioritert. Infrastruk­

Rapporten kan lastes ned fra www. rif.no/default.asp?id=2479.

27


28

NYTT FRA MYNDIGHETER

bulletin 1-2010

Foto: Bjørn Stårvik

Beredskapsøvelser for kommunene i Hedmark

Rendalen kommunes kriseledelse i aksjon: Ordfører Norvald Illevold i midten.

Fylkesmannen i Hedmark gjennomfører øvelser innen vannfor­syning for alle kommunene i fylket. Scenarioet er smitteutbrudd forårsaket av kloakkinfisert drikkevann.

|Av Knut Anders Fossum, Fylkesmannen i Hedmark Bakgrunn og målsetninger med øvelsen Fylkesmannen har en viktig rolle i å sikre at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer innen samfunnssikkerhet og beredskap blir fulgt i fylker og kommuner: Det betyr blant annet at fylkesmannen skal ivareta en aktiv rolle som pådriver og veileder innenfor om­rådet. Ett virkemiddel som fylkes­mannen benytter seg av i dette arbeidet er å gjennomføre øvelser i kommunene. Øvelsene gjennomføres over en fireårs periode. I inneværende peri­ ode har fylkesmannen øvet 11 av fylkets 22 kommuner. Temaet for denne runden med øvelser er vann og vannforsyning. Øvelsene utford­ rer kommunenes ulike beredskaps­ planverk som smittevern, helse­ beredskap, informasjon, plan for kriseledelsen og beredskapsplan for vannforsyning. Mål og hensikt med

øvelsene har vært å øke kunnskap­ en om kriser som kan ramme kom­ munen, bedre kommunens evne til å håndtere kriser, samt å gi kom­ munens informasjonsapparat prak­ tisk trening. Til grunn for vurderin­ ger under øvelsene ligger anerkjen­ te suksesskriterier for god krise­ håndtering. Gjennom disse har vi fokus på blant annet lederrollen, ansvar og roller i kriseledelsen, kommunens informasjonsstrategi og rutiner for varsling, samt kon­ trollere at nødvendige fullmakter og økonomiske rammer er på plass. Scenario I prosessen med utarbeidelse av dreiebok til øvelsen var Mattilsynet, Norsk Vann og Driftassistansen i Hedmark (DiH) med som rådgivere for å få scenariet så realistisk som mulig for kommunene. Dette har vært en god og nyttig prosess for at øvelsen skulle kunne bli så naturtro som mulig. Disse etatene deltar

også som observatører under gjen­ nomføringen av øvelsene. Øvelsen er lagt opp som en spill­ øvelse. Innspillene til kommunen er varierte og de utfordrer på viktige øvingsmomenter. Et viktig moment er å se hvordan kriseledelsen for­ midler informasjon til de som sitter i førstelinjen, slik at de har et grunnlag for å kunne formidle infor­ masjon ut til publikum. Samtidig vil vi også se hvordan innkommende informasjon formidles til kriseledel­ sen og samhandlingen mellom kommunens ulike fagetater/private vannverkseiere. Hvem øves? Øvelsen er lagt opp slik at det for­ ventes at kommunen bruker hele sin organisasjon til å løse oppgaver tilknyttet hendelsen. Det betyr kommunens kriseledelse, de aktuel­ le fagetatene i kommunen og infor­ masjonsapparatet.


bulletin 1-2010

Regelverk Et smitteutbrudd forårsaket av foru­ renset drikkevann er omfattet av en rekke lover og forskrifter. Norsk Vann sine lesere tenker vel i første rekke på drikkevannsforskriften, men også dennes hjemmelslover: kommunehelsetjenesteloven (1982), lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) og mat­ loven (2003) er aktuelle. I tillegg kommer smittevernloven (1994) og flere forskrifter til anvendelse. Hvor godt kommunene kjente til disse lovene med forskrifter kommer klart frem under øvelsene. Og vi konsta­ terer at dette varierer stort.

skjedde stort sett på en tilfreds­ stillende måte. Varsling til lov­pålagte mottakere som Mattilsynet, Fylkes­ mannen og Folkehelseinstituttet kunne imidlertid skjedd både raskere og tydeligere i enkelte tilfeller.

Planverk På bakgrunn av regelverket er kom­ munene på helseberedskapsom­ rådet pålagt å utarbeide planverk basert på ROS-analyser. Disse plan­ ene, som kommer i tillegg til kom­ munens overordnede og øvrige beredskaps- og kriseplaner, er: smittevernplan, plan for helsemes­ sig og sosial beredskap, bered­ skapsplan for vannverk og infek­ sjonskontroll for helseinstitusjoner.

Hva viser øvelsen? Kommunene er generelt veldig flinke til å spille øvelsen ut i sin egen organisasjon slik at beslutninger blir tatt på riktig nivå. Håndteringen av media har også i hovedsak vært god. Etter å ha øvd halvparten av fylkets kommuner har vi avdekket en del forbedringspunkter som er gjennomgående i flere kommuner. Vi ser at rolleavklaringen mellom rådmann og ordfører i mange kom­ muner må være tydeligere og at rutiner rundt loggføring må være klarere. I flere kommuner er det ikke tatt høyde for stedfortreder­

Ansvarsgråsoner I enkelte kommuner som er tilknyt­ tet interkommunale vann- og avløpsselskap, eller har større pri­ vate andelsvannverk, er det utfor­ dringer i gråsonene mellom kom­ munens og vann- og avløpsselska­ pets/andelsvannverkets ansvar og oppgaver. Dette må de berørte par­ ter gjennomgå og klarlegge.

Hygienekompetanse I enkelte kommuner var kommune­ overlegen (smittevernlegen) verken innkalt til kriseledelsen eller invol­ vert i øvelsen. Dette kompliserte og forsinket arbeidet. Noe overrasken­ de var det også at noen kommuner under øvelsen ikke benyttet sin ­miljøhygieniske kompetanse som mange kommuner har tilgang til interkommunalt. Varsling Varsling om smitteutbruddet internt i egen organisasjon til viktige abon­ nenter og samarbeidspartnere

Kommunens kriseledelse løste i de fleste tilfellene drikkevannsfaglige utfordringer knyttet til å oppspore, begrense og fjerne smittekilden på en tilfredsstillende måte. Noen gan­ ger skjedde dette først etter at smittevernlegen og/eller vannforsy­ ningskompetanse (ingeniør/drifts­ operatør) hadde tiltrådt kriseledel­ sen eller blitt involvert i øvelsen. Tiltakene dreide seg i hovedsak om informasjon, avgrensing, koke­ påbud, prøvetaking, utspyling og klorering. Enkelte kommuner valgte å stenge av all vannforsyning i det berørte geografiske området. Men å stenge av vannet er en dårlig løsning i dette tilfellet: Det er særdeles viktig at kloakkavløpet fortsatt kan funge­ re, bl.a. ved et sykehjem hvor det var mye oppkast og diaré.

Foto: Bjørn Stårvik

Kommunene hadde i varierende grad oppdaterte beredskapsplanverk for å håndtere en slik krise. De brukte i alt for liten grad det planverket med prosedyrer de hadde utarbeidet. Når det «koker» i kriseledelsen er det helt nødvendig å ha noen konkrete hjelpemidler. Som følge av begrenset bruk av eksisterende planverk ble heller ikke samordningen av plan­ verkene øvet i dette tilfelle.

funksjoner. Informasjonsflyten mel­ lom kriseledelsen og førstelinjen er en stor utfordring - likeså informa­ sjonsflyten mellom kriseledelsen og fagetatene. Noen kommuner viser også liten evne til å benytte seg av sine ulike beredskapsplanverk undervegs i håndteringen.

Fylkesmannens øvingsstab. F.v. Bjørn Stårvik, Knut Anders Fossum, Erik Haugen, Espen Berntsen og Kjell Erik Kristiansen

29


bulletin 1-2010

Knivskarp konkurranse om å bli årets

Glad vinner. Til venstre Jarle Aagesen (Kristiansand kommune) og sekretær i DIVA Trond Skjebstad (Mandal kommune).

|Av Avdelingsingeniør Trond Skjebstad, Mandal kommune / Driftsassistansen i Vest-Agder Driftsassistansen i Vest-Agder (DIVA) arrangerte sitt julemøte 3. desember. Det har blitt en tradisjon for DIVA å arrangere sitt siste møte for året i desember. Over 75 medlemmer var til stede og alle de 15 medlemskommunene var representert. Julemøte er lagt opp som et heldags fagseminar med litt ekstra god julemat under veis. Det spesielle i år var at vi hadde lyst til å få til en litt artig vri ved å sette litt ekstra fokus på drikke­ vann. Det med smak er veldig indi­ viduelt og det er ikke alltid så lett å kjenne igjen og sette ord på det man smaker. Drikkevannsforskrif­

ten setter krav til at lukt og smak skal registreres ved prøvetaking, men dette blir i liten grad gjennom­ ført. For å få økt fokus på dette, som jo er abonnentenes inntrykk av drikkevann, ble det foreslått å arrangere en smakstestingskonkur­ ranse. Siden Mandal kommune har fått to andreplasser i konkurransen om landets beste overflatevann var Mandal selvskreven for å lage og gjennomføre det som skulle være en uhøytidlig konkurranse. Denne gang fikk 5 av våre 15 med­ lemskommuner forespørsel på for­ hånd om å stille med hver sin kan­ didat til smakspanelet. Det var kandidater fra kommunene Sirdal, Deltakerne i smakspanelet. Fra venstre Kjetel Lindeland (Sirdal), Åge Tveiten (Hægebostad), Jarle Aagesen (Kristiansand), Arne Vatne (Vennesla), Eivind Hansen (Flekkefjord).

Hægebostad, Flekkefjord, Vennesla og Kristiansand som stilte sportslig opp for å smake på 5 forskjellige vannprøver. Prøvene var på forhånd omhyggelig blandet ut og satt på kjøling og av de 5 prøvene inne­ holdt 1 farge og 3 var tilsatt små mengder smaksstoffer. Oppgaven var å karakterisere lukt, smak og farge på hver prøve og ikke minst finne den prøven uten tilsetting, det rene Mandalsvannet. Deltakerne gikk grundig inn for oppgaven med stor iver og konsen­ trasjon. Underveis kunne det til tider øynes noe frustrasjon blant deltakerne i form av risting på hode og litt oppgitte blikk. Da oppgavesvarene ble levert inn, viste det seg at en deltaker skilte seg klart ut. Det var Jarle Aagesen fra Kristiansand. Det ble derfor ikke nødvendig med noen ytterligere smaksrunder og vi fikk en klar vin­ ner som vi håper å kunne dra nytte av ved senere anledninger rundt samme tema.

Foto: Hans Jørgen Stusvik

«Sørlandsmester i smakstesting av drikkevann»

Foto: Hans Jørgen Stusvik

ARRANGEMENTER

30


bulletin 1-2010

Engasjerte deltakere på Infrastrukturdagene 2010 |Av Trond Andersen, Norsk Vann

«Lær deg kunsten å tenke andres tanker» var en oppfordring møtele­ der kom med ved starten av konfe­ ransen. De mange innleggene fra ulike aktører viste at det er mange utfordringer med koordinering av infrastrukturanlegg. I tillegg til de tradisjonelle aktørene som VA, el og tele har det etter hvert kommet til nye behov som fjernvarme, gass, søppelsug og et økende behov for elektronisk kommunikasjonsnett. Det er derfor viktig å ikke «være seg selv nok», og i stedet tenke samfunnsmessig gode løsninger som kommer alle innbyggere til gode. I byer og tettsteder er ofte vei- eller gategrunn eneste mulig­ het for å få fram infrastrukturan­ legg, og plassen kan ofte bli i min­ ste laget med det økende plassbe­ hovet som er skissert. Byråd for byutvikling, næring og klima i Bergen, Lisbeth Iversen, ønsket velkommen til konferansen, og orienterte om mange interes­ sante utfordringer og løsninger i Bergen. Bybanen i Bergen er et viktig tiltak både for å bedre per­ sontransporten og få ned CO2utslippene, men er også et anlegg som har kommet «i konflikt med» eksisterende infrastrukturanlegg. Bergen har også gått i bresjen med etablering av bossug (som er det bergenske/vestlandske ordet for søppelsug) og har for øvrig lagt mange fjernvarmeledninger mv. Samferdselsdirektør Ove Foldnes og fagdirektør Magnar Sekse fra Bergen kommune gikk nærmere i

detalj om de konkrete utfordringe­ ne i Bergen, og trakk også inn vik­ tigheten av å begrense ulempene forbundet med tilgang og fremkom­ melighet, herunder vurdere grøfte­ frie metoder (No-Dig), sørge for god planlegging og øke bruken av prefabrikerte elementer (for å redusere anleggsperioden), samt utfordringene Bergen har med for­ ventede følger av klimautviklingen. Den clairvoyante møteleder hadde også fått vår kommende infrastruk­ turminister i 2023, «Inger Lise Jen­ sen», til å fremføre sitt åpningsinn­ legg på infrastrukturdagene i 2023 for den celebre forsamlingen. Direktør John A. Lea fra Direktora­ tet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ga imidlertid ikke sin tilslutning til tankene om å samle «alt rør» i ett departement. I tillegg til å orientere om DSB´s rolle, kom han inn på mange for­ hold for å sikre forsyningssikkerhet, og han oppfordret også om å «se på tvers» av eget fagområde. Når det eksempelvis gjaldt naturgass er dette et relativt nytt område i Norge (i forhold til Europa), og det er viktig med økt bevissthet rundt for eksempel graveskader og kon­ sekvenser. DSB er mottakelig for forslag til gode løsninger. Det var mange gode innlegg under konferansen, men plassen tillater dessverre ikke omtale av alle. Fore­ dragsholderne gjenspeilte imidler­ tid, i likhet med deltakerne, den store bredden med aktører fra kommuner, myndigheter (DSB,

Foto: Ole Lien

Infrastrukturdagene ble arrangert for første gang 10.–11. februar i Bergen. Ifølge møteleder Christen Ræstad kan Infrastrukturdagene allerede betraktes som en tradisjon, siden det satses på et neste treff 9.-10. februar i 2011. Over 180 deltakere på dette første arrangementet viste at samordning av undergrunnsanlegg er et viktig tema som berører mange, og den gode bredden på deltakere gjør dette arrangementet til en viktig møteplass der ulike aktører får mulighet til å snakke sammen.

Byråd Lisbeth Iversen fra Bergen kommune ønsket velkommen til konferansen, og påpekte at politikerne var avhengige av kompetente fagfolk for å nå sine mål. (Bildet er fra Norsk Vanns årskonferanse 2009).

Vegdirektoratet mv.), energiselska­ per/energibransjen, Telenor og en rekke EKOM aktører (EKOM= elek­ tronisk kommunikasjon). En liten nyhet var innlegget om mikrogrøfter hvor en ved hjelp av en fres laget en «grøft» med 13-22 mm bredde og inntil 20-30 cm dybde hvor trekkerør eller kabler kan plasseres, og hvor asfalten umiddelbart blir fuget etter utført arbeid. Infrastrukturdagene arrangeres av Tekna i samarbeid med Energi Norge, Telenor, Vegforum for Byer og Tettsteder, Norsk Vann og andre infrastruktureieres organisasjoner. For de som ønsker å delta neste år; sett av 9.-10. februar 2011!

31


32

bulletin 1-2010

Hvem:

Geir Helø

Yrke:

VA-sjef i Tromsø kommune

Alder:

52

Sivil status: Gift (sammen siden 15-årsalderen), to gutter på 17 og 22 Aktuell som: Medlem i arbeids­ gruppe for ny stra­ tegiplan i Norsk Vann og fagutvalg samfunn, entusiast i rekrutteringsarbei­ det i VA-sektoren

Foto : Einar Melheim

VA-PROFILEN

Vi intervjuer:

Hva holdt du på med da tele­ fonen fra Norsk Vann kom? Jeg satt på et Tekna-kurs om sam­ ordning av infrastruktur i veg, et kanonviktig tema for alle som har ansvar for at infrastrukturen skal fungere i fremtiden.

være så god at ingen stiller spørs­ mål ved den måten vi organiserer og utfører tjenesten på i dag. Vi skal være kanondyktig som resul­ tatenhet og levere et godt produkt til en akseptabel pris for abonnen­ tene.

Hva er din bakgrunn i ­VA-bransjen? Jeg er utdannet fra NKI-skolen på linje for miljø og kommunalteknikk. Hadde allerede da bestemt meg for at vann og avløp var mitt fag. Min første jobb var hos daværende byingeniøren i Tromsø. Deretter var jeg 15 år i rådgiverbransjen før jeg kom tilbake til kommunen. Jeg hadde også en periode med pum­ pesalg før jeg igjen begynte i kom­ munen hvor jeg nå har «drømme­ jobben».

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen? Jeg har en bred faglig bakgrunn og bruker den for å drifte organisasjo­ nen slik at vi blir best mulig og leverer best mulig resultater. Jeg bruker mine kommunikasjonsevner til å markedsføre faget både lokalt og nasjonalt slik at det blir bedre forståelse for VA-faget og at flere velger å se på det som en framtidig arbeidsplass.

Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå? Rekruttering og tilgang på studen­ ter til VA-faget. Vi må markedsføre vann og avløp hele vegen fra bar­ neskole til høgskoler og universite­ ter. Vi må få frem at VA-faget er attraktivt og spennende. Dessuten er jeg opptatt av at den samlede VA-virksomheten i Tromsø skal

Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen? Vi må få ungdom og studenter til å forstå at faget er noe mer enn rør i grøft. Rørene i grøfta er spennende i seg selv, men er veldig nedgravd. Jeg har to enkle setninger som jeg bruker i alle sammenhenger og så ofte jeg kan: Vann er byens viktig­ ste næringsmiddel, avløp er byens viktigste miljøbedrift.

Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin? Flere hos oss benytter hjemmesi­ dene og bulletin for å hente infor­ masjon om rapporter, kurs, stilling ledig, osv. Det som imidlertid gir oss enda mere, er alle møteplasse­ ne i Norsk Vann. Tromsø kommune har lenge deltatt i mange fag­ utvalg. Selv om vi er lokalisert 170 mil fra de fleste andre, er det nett­ verket i Norsk Vann som gir mest faglig påfyll for både meg selv og andre ansatte her i Vann og avløp. Dere er vertskap for det neste VASK-møtet. Hva ønsker du å vise fram for dine VA-kolleger som kommer på besøk? Jeg ønsker å vise det store natur­ messige mangfoldet vi har i NordNorge. Jeg er også opptatt av å vise at det faglige samarbeidet i VA-Norge fungerer uavhengig av om møteplassen er Sommarøya eller Gardermoen.


Fagtreff «Bedre kundeservice» Den 15. april arrangerer Norsk Vann ved Samfunnsgruppa og IT-gruppa fagtreff med en rekke dagsaktuelle temaer innefor kundeservice. Påmelding og program finnes på norskvann.no. Her er noen smakebiter fra et innholdsrikt fagtreff: Undersøkelser fra blant annet Forbrukerrådet og DIFI viser at inn­ byggerne er godt fornøyd med drikkevannet, men bare passe for­ nøyd med service og informasjon knyttet til vann- og avløpstjenes­ ter. Hva møter bransjen dette? Hva gør vi? MinSide, MinID og norge.no – blir det en kommuneportal?

Hva gjør du når du ikke ­jobber med vann og avløp? Caravanlivet er viktig for famili­ en både sommerstid og om vin­ teren. Vi har «hytte» med hjul på. Om sommeren ruller vi ofte 600 mil til Sør-Norge eller Dan­ mark. Når vi er hjemme, står vogna ved fjorden om somme­ ren og over grensa i Finland om vinteren. Siste årene har jeg brukt mye tid som leder på det som har vært Nord-Norges beste guttelag. Jeg prøver også å holde en lett aldrende kropp i form. Vi har tilgang til et lite «kommunalt» treningsstudio. Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med? Det må bli en erfaren VA-person som Per Bamberg i Sandnes. Når vi treffes, får vi alltid opp gode diskusjoner om faglige problemstillinger. Hvilken bok leser du nå? ABC for førerprøven. Jeg har en sønn på 17 ½ år som skal ta sertifikat og jeg vil helst ikke drive med vranglære.

København bygger ut sin Metro. Den nye Cityringen skal være klar i 2018. For å holde innbyggerne i utbyggingsområder og brukere av Metroen informert, har Metroselskabet utviklet en serviceportal på sin hjemmeside: www.m.dk/cityringen. Interessant prosjekt og en spennende presentasjon av Cityringen får du på fagtreffet. Fjernavlesing av alle typer målere som viser forbruk av strøm, vann eller gass er i rivende utvikling. Om ikke lenge sitter for­ brukerne og ser eget vannforbruk online på pc’en? Det er kundeser­ vice! Og vann­ verkene får online kontroll med blant annet lekka­ sjer. Nyttig verktøy – hvor står vi og når kom­ mer det? Fagtreffet vil bli holdt i Klima- og for­ urensningsdi­ rektoratet (tidl. SFT) i Oslo.

33

NYE ARRANGEMENTER

bulletin 1-2010


bulletin 1-2010

Kurs i HMS avløpsanlegg

Gode erfaringer med e-læring |Av Steinar K. Nybruket, Norsk Vann Norsk Vann tilbyr nå kurs i HMS på avløps­ anlegg basert på læring via internett. Rådgiver Ann Kristin Devik , som har det overordnede ansvaret for vann og avløp, og driftsoperatør Bjørn Granås i Nord-Odal kommune har gjennomført kurset og vi har hatt en prat med dem om erfaringene.

Er dette første e-læringskurset dere er med på innen VA-faget? Ja, ingen av oss har tatt kurs på denne måten før, så dette er en ny erfaring. Opplevdes det komplisert å etablere en brukerkonto ved å fylle ut et skjema på kursportalen og få tilgang til kurset (egen tilgangsnøkkel)? Nei, dette opplevde vi som enkelt.

Kurset innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) ble initiert under et prosjekt om arbeidsmiljø i 2008. Det prosjek­ tet var et samarbeidsprosjekt med Larvik kommune , der representanter fra andre anlegg, Arbeidstilsynet, STAMI og KLP Forsikring var med. Utviklingsarbeidet pågikk i 2009 med økonomiske midler fra Norsk Vann prosjekt og KLP Forsikring. En referansegruppe fulgte arbeidet og testet ut kurset før det nå er tilgjengelig på portalen for e-læring (www.kurs.norskvann.no).

Hvordan gjennomførte dere kurset og hvor lang tid har dere brukt på å ta kurset? Vi fant ut at skulle vi få gjennomført kurset i en travel hverdag, så måtte vi rett og slett sette av tid samti­ dig. Vi satte av 2 arbeidsdager – og satte oss ved respektive PCer med hodetelefoner på. Vi tok modul for modul med tilhørende leksjoner – og tok pauser fra PCen og drøftet innholdet fortløpende. Dette fun­ gerte meget bra for oss, for det var behov for å dis­ kutere undervegs. Selve gjennomføringen tok 2 arbeidsdager, men vi ser jo at det er behov for å gå tilbake til flere av leksjonene for å gå litt mer i dyb­ den.

Nord-Odal kommune er en relativt liten kommune med 5100 innbyggere. Kommunen har 3 avløpsrense­ anlegg og 17 pumpestasjoner som 3 driftsoperatører har driften av.

Er e-læringskurset for omfattende? Kurset er omfattende – men vi opplever det ikke for omfattende.Vi opplever det som svært nyttig at kur­ set har mange eksempler på instrukser og beskrivel­ ser som vi kan trekke veksler på i vårt arbeid med å forbedre internkontrollsystemet hos oss.

Rådgiver vann og avløp Ann Kristin Devik og driftsoperatør Bjørn Granås i Nord-Odal kommune i Hedmark er godt fornøyd med e-læringskurset i HMS.

Foto: Fred Ivar Aasand

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

34

E-læringskurset omfatter regelverk, helserisiko, ­forebyggende arbeid, risikokartlegging, instrukser med mer. Det ligger også tilgengelig mange eksempler på instrukser som dere kan laste ned og tilpasse for egen bruk. Oppleves dette som nyttig og kommer dere til å bruke dette? Ja, vi har allerede brukt eksempler i kurset som mal hos oss. Et eksempel på det er at Arbeidstilsynet etter et tilsyn stengte deler av et av våre anlegg fordi noen gangbaner var i svært dårlig forfatning med rustskader. Da brukte vi eksemplet på sikker jobba­ nalyse i kurset til å få utbedret forholdene. I en liten kommune som Nord-Odal er vi helt avhengig av å kunne kopiere det andre kommuner har gjort. Vi har ikke ressurser til å utvikle alt vi trenger i vårt intern­ kontrollsystem på egen hånd. Vi tenker oss at kurset vil være et oppslagsverk som vi trekker veksler på fremover. Vi skal i gang med å planlegge rehabilitering av våre anlegg - og et helt


Foto: Ann Kristin Devik, Nord-Odal kommune

bulletin 1-2010

Nord-Odal kommune har fått større fokus på HMS - her vises bruk av verneutstyr under spyling på innløpsrista.

nytt avløpsrenseanlegg er også aktuelt. Da trenger vi grunnleggende kunnskap for å ivareta HMS under planleggingen og senere drift av anleggene. Hvordan opplevde dere å bruke selve verkøyet for e-læringen? Det er klart, det var noe nytt for oss, men vi synes verktøyet fungerer bra og er lett å bruke. Dere har tilgang til kurset i ett år nå. Er det et ønske om å kunne abonnere på kurset etter dette? Vi ønsker tilgang på kurset så lenge som mulig ut fra det vi sa om å bruke kurset som et oppslagsverk fremover. Det å knytte tilgangen til kurset til vårt medlemskap ville vært en glimrende løsning, så det håper vi Norsk Vann går inn for. Hvordan vurderer dere opplegget med kurset der dere tar kursets første del (e-læring) når det passer dere – og så deltar på en samling på et avløpsrenseanlegg der dere møter kollegaer fra andre kommuner? Vi har nå kun tatt kursets første del – e-læringen. Vi ser frem til dagssamlingen på Lillevik renseanlegg nå i mars. Det gir oss mulighet for å se hva andre har gjort av tiltak og hvordan bruk av verneutstyr gjøres i prak­ sis. Vi synes opplegget med en kombinasjon av e-læring og dagssamling er meget bra. Vi kommer for­

beredt til samlingen og kan stille spørsmål og knytte kontakter som vi trenger i vårt arbeid fremover. Ut fra erfaringer dere har – vil dere anbefale noen ­forbedringer/endringer av opplegget og innholdet? Vi synes kurset er svært nyttig og bra. Skulle vi «kikke på noe», så er det et forbedringspotensiale når det gjelder det rent pedagogiske. I noen leksjoner fikk vi dilemmaet – skal vi lese teksten eller lytte på innlest tale? Selv om vi kan ta leksjonene så mange ganger vi ønsker, så anbefaler vi at Norsk Vann ser nærmere på dette som et forbedringstiltak. Det er nå 2 av dere som har tatt kurset – er det aktuelt at flere hos dere skal ta kurset? Kurset er absolutt aktuelt for flere. For de som har «PC-skrekk» må vi finne praktiske løsninger. Eksem­ pelvis vil temaer i kurset bli tatt opp på storskjerm på driftsmøter. Vi tenker oss nå at kurset skal inn i vår opplæringsplan for de ansatte. Vil dere anbefale kollegaer i andre kommuner å ta ­kurset? Ja, dette kurset vil vi absolutt anbefale andre å ta. HMS er svært viktig.Det er en modningsprosess og da er denne type kurs bra for å komme i gang på en ­skikkelig måte.

35


bulletin 1-2010

Foto: Tom Ivar Brate

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

36

13 fornøyde kursdeltakere ved HiÅ. Kursholder Sigrun Jahren står helt til venstre på bildet.

Kurs i VA-dimensjonering |Av Teknisk planlegger Tom Erik Rødven, Rauma kommune Høgskolen i Ålesund (HiÅ) har i desember 2009 og januar i år gjen­ nomført etterutdanningskurs i VA-dimensjonering. Kurset gikk over 4 dager (2+2) og var rettet mot ingeniører og andre som til daglig arbeider innen vann- og

avløpssektoren i Møre og Romsdal. Kursholder var Sigrun Jahren, før­ steamanuensis ved HiÅ. 13 kursdeltakere fra kommuner her i fylket fikk lære/repetert grunnleg­ gende hydrostatikk og hydrodyna­

Spesialisering i VA og nye kurs for etterutdanning i Ålesund Høgskolen i Ålesund tilbyr nå en spesialisering i VA og teknisk ­infrastruktur som en egen studieretning innenfor byggingeniør­ utdanningen. Høgskolen holder også på med oppbygging av en kursportefølje for etterut­ danning i tillegg til kurs i det ordinære studiet. Nisjen vil være grunnleggen­ de kunnskap med få emner per kurs og mulighet til å gå grundig inn i emnene. Omfang av kursene vil være 2,5 studiepoeng. Det vil være mulig­ het for å ta eksamen etter kursene for å få studiepoengskreditt. En kan selvfølgelig også ta kursene uten å ta en slik eksamen. Målgruppe for kurse­ ne er personer uten ingeniørutdanning med lang praksis fra bransjen, inge­ niører fra andre fagområder, og VA-ingeniører som trenger en oppdatering. Vi vil gjerne ha innspill på hva som er interessante emner for framtidige kurs! Kurset VA-dimensjonering vil bli tilbudt igjen i april-mai (se arrangements­ oversikten på Norsk Vann sine nettsider for detaljer om dato og påmelding). Kontaktperson: Sigrun Jahren (sija@hials.no)

mikk, dimensjonering av va-lednin­ ger, basseng, luker, pumping av vann m.m. Informasjon om materi­ alvalg og egenskaper til forskjellige rørtyper inngikk som en del av kur­ set. Den siste kursdagen presenterte flere av deltakerne egne «case» fra sin kommune, som ble beregnet og diskutert i plenum. Dette gjaldt eksisterende og planlagte anlegg innenfor vannforsyning og pumping av avløpsvann. Kurset var lagt opp med faglige diskusjoner underveis, og det å dele erfaringer var en svært nyttig del av kurset. Kursdel­ takerne fikk tilbud om avsluttende eksamen, noe som gir grunnlag for 2,5 studiepoeng. Som teknisk planlegger så var dette kurset midt i blinken for undertegnede. Jeg er overbevist om at mange som arbeider med vann og avløp i kommunal sektor vil ha stort utbytte av kurs i dimen­ sjonering. Det er tydelig at det sat­ ses tungt på VA-fagene ved HiÅ, og i følge Sigrun Jahren er det sansyn­ lig at det vil komme nye relevante etterutdanningskurs i tiden som kommer. Jeg ser med stor forvent­ ning fram til neste kurstilbud!


bulletin 1-2010

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Ingeniørtraineer i Vestfold |Av Torill Lønningdal, daglig leder 12k Traineeordningen i Vestfold er et samarbeid mellom Larvik, ­Sandefjord, Tønsberg, Nøtterøy og Holmestrand kommuner. Vi ønsker å gi nyutdannede ingeniører mulighet til å bruke sin utdannelse til utfordrende og varierte oppgaver i vann- og ­avløpssektoren.

TRAINEE I V

Traineene i Vestfold vil gjennom 18 måneder bli fulgt opp av en faglig veileder får en egen personlig mentor får delta på fagsamlinger og ­studietur får erfaring fra VA-sektoren i flere kommuner Traineeperioden skal gi ingeniørene en god oversikt over oppgavene i vann- og avløpssektoren, og de vil få anledning til å jobbe på flere arbeidssteder og med ulike opp­ gaver. Larvik, Sandefjord, Tøns­ berg, Nøtterøy og Holmestrand kommuner tilbyr arbeidspraksis. Det kan også være aktuelt å jobbe i interkommunale vann- og avløps­ selskap, hos Fylkesmannen i Vest­ fold, i Mattilsynet og hos private konsulenter og entreprenører i kor­ tere perioder.

I 18 måned

er får du:

Bred erfarin g og variert e arbeidsopp Faglig veile gaver der og pers onlig mento r Et unikt nett verk Fagsamlinge r og studietu r Traineeperiod anledning til en skal gi deg en god ov ønsker og vir å jobbe på flere arbeidsst ersikt over oppgavene i vann ksomhetens eder og med behov. ulike oppgav - og avløpssektoren. Du er. Arbeidsop Vi kan tilby arb pgaver tilpas vil få eid ses dine sp raksis i Larvik, kan også væ Sand re interkommun aktuelt å ha arbeidsprak efjord, Tønsberg, Nøtte rø ale sis y og va ho nn- og avløp Ho s og entrepenø sselskap, Fy en av våre samarbeidsp lmestrand kommuner. rer. lkesmannen ar i Vestfold, Ma tnere i kortere periode Det r: ttilsynet og I hele periode private kons n får du ulenter en diskusjonspa fag rtner. I tilleg lig veileder med solid g får du en pe erfaring. Veile rsonlig men de Som trainee tor som rådgiv ren vil være støttespille får r og er og samtale etablere et ny du kontakt med man partner. ge ansatte i ttig nettverk kom for videre yrk eskarriere. munene på ulike nivå. De Traineeprogr tte gir deg muli ammet starte ghet til å gjennomfør r med fem da es for ingeniør også en studietur med gers kick-off, og har se - og sykeple ks fag fag lig sa og m sosialt form iertraineer. ål. Alle samlinlinger i løpet perioden. Det ger og studie Traineeperiod tur blir felles en vil gi deg Etter endt tra god og relev ant erfaring ineeperiode fra kan du søke konkurranse varierte og sp VA-sektoren. dyktig lønn i kommunen ennende sti e. llinger med

0, post.archer@ mac.com

Traineeprogrammet starter med fem dagers kick-off og har seks fagsamlinger i løpet av perioden. Det gjennomføres også en studietur med faglig og sosialt formål. Alle samlinger og studietur blir felles for ingeniør- og sykepleiertraineer.

niører m

ed interess Traineeordn e for vann! ingen i Vestf old er et sa flere komm marbeid m uner og vir ell ksomheter. om til å bruke di Vi øn n ingeniørut sker å gi de g mulighet dannelse til oppgaver i vann- og av utfordrend e og varierte løpssektoren .

Vil du vite me

Send søkna

.

post@train

r, mail oss:

eevestfold. no r: www.to nsberg.kom mune.no, se ledige

d digitalt he

12-kommunesa

marbeidet i Ves

tfold (12k)

Traineene vil få god og relevant erfaring fra VA-sektoren. Etter endt traineeperiode kan de søke varierte

©Archer201

I hele perioden får traineene en faglig veileder med solid erfaring. Veilederen vil være støttespiller og diskusjonspartner. I tillegg får de en personlig mentor som rådgiver og samtalepartner. Traineene får kontakt med mange ansatte i kommunene på ulike nivå. Dette gir mulighet til å etablere et nyttig nettverk for videre yrkes­ karriere.

Vi søker inge

ESTFOLD?

stillinger.

Søknadsfris t: 1.april 2010 Oppstart: 1 septembe r 2010

og spennende stillinger med kon­ kurransedyktig lønn i kommunene.

Utlysning og mer informasjon finnes på www.norskvann.no/id_59656. Kontaktpersoner er prosjektleder Pål Tore Vedeld, mobil 95 21 35 34 og daglig leder 12k Torill Lønningdal, mobil 41 47 00 41. E-post: post@traineevestfold.no

37


KOMPETANSE OG REKRUTTERING

38

bulletin 1-2010

VA-senior tilbyr erfaringsutveksling

Erfaringsutveksling om VA Nytt tilbud til medlemmene i Norsk Vann

|Av Svein Erik Moen, Norsk Vann Som et ledd i utviklingen av et etterutdanningssystem for ­VA-­sektoren, arbeider Norsk Vann med å utvikle tilbud til ­medlemmene om samlinger for erfaringsutveksling om VA («på jobben-trening») med seniorer som veiledere/lærere.

Bakgrunn og formål Norsk Vann har innledet et samar­ beid med ing. Roar Finsrud, som gjennom årene har utviklet og holdt en rekke «bedriftsinterne kurs» for kommuner og interkom­ munale selskaper. Ideen er å utvi­ kle dette konseptet videre og la det være en del av Norsk Vanns etter­ utdanningssystem. Planen er å involvere flere lærere, som rekrut­ teres fra VA Senior. Kort beskrivelse av tilbudet Opplegget beskrives i det følgende: • Samlingene holdes lokalt med maksimalt 8 deltakere. Dette for å kunne ha en tett dialog mel­ lom læreren og deltakerne • Samlingene går normalt over 2 dager, 4 timer hver dag (noen moduler kan være lengre). Begge dager er det teori og dis­ kusjon om konkrete anlegg og problemer i den daglige drift • Det er ønskelig med bruk av lokalt demonstrasjonsanlegg («case») og lokale data der dette er mulig • Undervisningsform: «Flipover» og overheads. Diskusjoner. Ikke bare rene forelesninger, men det gis innføring i stoffet • Innholdet og vektlegging av tema avklares ved kontakt mel­ lom ansvarshavende lærer og den aktuelle organisasjonen. Det tas utgangspunkt i meny for det aktuelle emneområdet, se eksempel i figur 1

Aktuelle emneområder Følgende tema er innmeldt fra de aktuelle lærerne og tilbys til Norsk Vanns medlemmer: • Hydraulikk tilpasset praktisk bruk (Strømning av vann/avløp i rør, kanaler, overløp mm) • Pumpestasjoner for vann og avløp • Vannkjemi tilpasset praktiske problemstillinger • Vannhygiene • Desinfeksjonspraksis

• Risiko og sårbarhetsanalyse som berører driften (Grunnlag for HMS tiltak) • Vannbehandling. Driftsoptimali­ sering tilpasset deltakernes anlegg • Drift av grunnvannsanlegg • Gjennomgå driftsmessig nyttige regneark • Overvannsteknikk • Hydraulikk • Gjennomgå og diskutere ­konkrete VA/Miljøblad

Erfaringsutveksling om VA

Emnesområde: Pumpestasjoner for avløpsvann Kryss av for interesse! Tema

Viktig

Mindre viktig

Ikke aktuelt

Beregning av dimensjonerende avløpsmengder Valg av ledningsdimensjoner ( trykk- og selvfallsledninger) Typer overløp: • Nødoverløp • Driftsoverløp • Tiltak som begrenser skader ved overløp til ømfintlige resipi. Drift av overløp Effekt av magasinering Hvordan oppstår trykkstøt i pumpeledninger. Tiltak for å unngå skader Grunnlag for valg av pumper. Aktuelle pumpetyper og oppstilling. Pumpe- og ledningskurver. Tolking av opplysninger fra leverandører Vurdering av fordeler ved turtallsregulering. Hvordan endres kapasitet i forhold til turtall? Tiltak for å unngå kavitasjon og luftinnsug. Hva kan tillates av sugehøyde Utrusting av pumpestasjoner med tanke på fjernkontroll Tiltak som reduserer faren for skader (Risikosenkende tiltak). Hva trengs av sikringsutstyr? Internkontroll / FDV (Forvaltning – Drift- Vedlikehold) Fra planlegging til drift. Hva er viktig å kontrollere når drifta overtar et anlegg? Driftsøkonomi. Hva oppnås med driftsøkonomiske tiltak? Målstyring og Resultatvurdering. Er det viktig, og hvorfor? Grunnleggende forhold knyttet til elektriske installasjoner Ventilasjon / Tiltak for luktreduksjon Forhold / tiltak som påvirker arbeidsmiljøet Eksempel på ombygging av pumpestasjoner, f.eks. ombygging til tørroppstilte pumper Metoder for testing av pumpestasjoner: • Tilrenning • Pumpekapasitet • Trykktap • Effekt / Virkningsgrad Før inn andre forhold som ønskes drøftet:

Figur 1, Eksempel på skjema for avkryssing av prioriterte tema innenfor emneområdet ”Pumpestasjoner for avløp”


bulletin 1-2010

VA-senior tilbyr erfaringsutveksling

Samling for erfaringsutveksling på Jessheim |Av Svein Erik Moen, Norsk Vann For å teste ut denne formen for erfaringsutveksling, ble det holdt en 1-dags prøvesamling på Jessheim for driftsfolk i Ullensaker kommune 26. januar 2010. Tema var avløpspumpesta­ sjoner. Lærer var Roar Finsrud. Kurset hadde 8 deltakere fra Ullensaker kommune. En evaluering gjennomført etter kurset viste at deltakerne var fornøyde med tilbudet.

Tema i samlingen på Jessheim

Foto: Svein Erik Moen

FØLGENDE TEMA BLE BERØRT: • Grunnlag for beregning av dimensjonerende ­vannmengde og løftehøyde • Krav som bør stilles til pumpestasjoner • Grunnlag for valg av pumper • Betydningen av god virkningsgrad • Dimensjonering for, og utforming av pumpe­ magasinet • Risiko og sårbarhet (ROS – analyser) knyttet til pumpestasjoner. Grunnlag for HMS • Tolking av informasjon som gis av pumpeleveran­ dører • Opptegning av lednings- og pumpekurver • Samkjøring av pumper • Hva er kavitasjon, og hvordan unngå kavitasjons­ skader? • Hvordan hindre innsug av luft (Vortex) • Betydningen av god virkningsgrad • Testing av pumpestasjoner (Hva bør testes?) • Eksempler på nyttige regneark.

Deltakerne under samlingen på Jessheim. Foran fra v: Endre N. Stephensen, Egil Risbø, Svein-Arne Kværner. Bak fra v: Terje Flaten, Roar Østli, Per Roland, Frode P. Gundersen. Eivind Åsnes (enhetsleder VAR i Ullensaker kommune) deltok under en del av kurset, men var ikke til stede da bildet ble tatt.

Norsk Vann har spurt avdelings­ leder Svein-Arne Kværner, Ullensaker ­kommune, om hans syn på samlingen Tanken bak denne type samlinger er at de som jobber sammen om drift skal sitte ned og i fellesskap drøfte spørsmål knyttet til driften. Hva er dine tanker om denne måten å utveksle erfaring på og hvordan opplevde du at samlingen fungerte? Det er alltid veldig bra å snakke sammen. Samlingen var i stor grad rettet på teoretis­ ke forhold rundt dimensjonering og bygging av pumpestasjoner og pumpeledninger. Jeg ser at vi kunne hatt et ytterligere behov for å gjennomgå mer praktis­ ke driftsmessige problemer/for­ hold knyttet til VA nettet. For øvrig følte jeg at vi hadde en god og åpen dialog, hvor det var anledning til å diskutere og drøfte forskjellige pro­ blemstillinger. Avdelingsleder Svein-Arne Kværner, Driftsavdelingen, vann og avløp i Ullensaker kommune.

Vi fra Norsk Vann opplevde at det var stor kunnskap om avløpspumping hos kommunenes personell. Synes du likevel at det er nyttig å sette av noen timer til å få gjennomgått spesielle spørsmål knyttet til temaet? Det en person kan, trenger ikke nødvendigvis alle ha kjennskap til. Så det å sette av tid til å gjennomgå temaet, ser jeg som svært viktig. I så måte kan vi også lære av hverandre.

Denne type møter er lagt opp med korte inn­ føringer om forskjellige tema fra kursleder etterfulgt av diskusjoner. Hvordan likte du møteformen? Denne møteformen er meget bra. Vi får tatt opp spørsmål om forståelsen av temaet, og drøftet ­elementer som trenger mer forklaring. Forts. neste side 

39


KOMPETANSE OG REKRUTERING

40

bulletin 1-2010

VA-senior tilbyr erfaringsutveksling Hvilke tema (se opplistingen i artikkelen foran) synes du var mest interessante for din del? Personlig hadde jeg behov for å få en bedre forståelse av den informasjonen som gis av pumpeleverandørene, og hvilken informasjon vi kunne hente fra lednings- og pumpekurvene. Betydningen av god virkningsgrad på pumpene var også et svært nyttig tema å få tatt opp. Har du andre kommentarer eller synspunkter på ­samlingen? Det er viktig at alle som jobber med drift av VA blir med på disse samlingene, og da tenker jeg spesielt også på de som arbeider ute. Samlingen bør starte med en sekvens der alle får anledning til å legge fram sine problemer og synspunkt på driften. Ut i fra dette kan vi fortsette videre med en erfaringsutveksling og en nærmere gjennomgang av de enkelte forholdene som blir nevnt. Samlingene bør legge vekt på å kartlegge forhold som driftspersonellet bør være spesielt oppmerksomme på, HMS, driftsoptimalisering, virkningsgrad etc., hvordan vi kan avdekke svakheter i systemet og hva vi kan gjøre for å rette på dette. Forslag til forskjellige løsnin­ ger kan også være aktuelt å gjennomgå.

Norsk Vann har intervjuet kursleder Roar Finsrud Før vi ble enige om å innføre denne type møter med «Erfaringsutveksling om VA» (tidligere kalt «Intern ­VA-opplæring om driftsspørsmål») som et tilbud fra VA Senior, holdt du mange slike samlinger i forskjellige kommuner og interkommunale selskaper. Hva er din erfaring med deltakernes engasjement? Engasjementet til deltakerne er som oftest svært stort. Dette fører igjen til mange interessante menings­ utvekslinger.

Har du i noen av disse samlingene brukt konkrete anlegg eller driftsproblemer som case? I så tilfelle, hva er din erfaring med det? Å bruke problemstillinger knyttet til konkrete anlegg er en stor fordel, for da er deltakerne kjent med de ­problemer som tas opp.

Hvordan skal en kommune som ønsker å benytte seg av tilbudet, gå fram for å prioritere de ­problemstillinger som skal tas opp innenfor et bestemt område? Vi har laget lister med egne menyer over aktuelle tema innenfor de enkelte emneområder (se eksempel fra pumpestasjoner for avløp i fig 1). En kommune kan da velge hva de vil legge mest vekt på, gjerne ut fra kon­ krete problemstillinger de står overfor, se forrige spørs­ mål.

Har du andre kommentarer eller synspunkter på denne type samlinger? Samlinger der personer fra samme arbeidsplass gjen­ nomgår og diskuterer problemer fra kjente anlegg, kan gi stor nytte. I mange tilfeller har det ført til forslag til utbedringer, driftstekniske endringer og øket drifts­ teknisk forståelse.

Under montering av en rustfri pumpestasjon i Ullensaker.

Ingeniør Roar Finsrud var kursleder under samlingen på Jessheim. Finsrud har gjennom årene utviklet og holdt en rekke slike samlinger for kommuner og interkommunale ­selskaper.


bulletin 1-2010

VA-senior tilbyr erfaringsutveksling

Evaluering av kurset Prøvekurs om avløpspumping i Ullensaker 26. januar 2010 ble evaluert positivt av ­deltakerne. Alle 7 deltakerne leverte utfylt evalueringsskjema. Skjemaet var delvis basert på avkryssing og delvis åpne spørsmål. Alle svarte at de vil ha god nytte av det som ble gjennomgått i kurset i sitt daglige arbeid i kommu­ nen. Gjennomsnittsvurderingen var 3,7 på en skala fra 1 (dårlig) til 5 (svært god). De temaene som ble ansett som spesielt nyttige, var «Pumper og pumpehøyder», «Lese pumpe­ kurver» og «Gjennomgang av praktiske eksempler som d ­ eltakerne arbeider med». Kursformen (orienteringer og dialog mellom forele­ ser og deltakere) ble meget godt mottatt, med gjen­ nomsnittsvurdering 4,4, mens de praktiske regne­ øvelsene i kurset fikk gjennomsnittvurdering 3,5. Alle deltakerne syntes at ½ dags kurs (4 timer) var passende lengde for kurset.

Ullensaker har til sammen 66 avløpspumpestasjoner. Her er bildet av en stasjon med pumpebrønn og innredning i rustfritt stål.

Ullensaker kommune har utarbeidet et omfattende dokument med kravspesifikasjoner for avløpspumpestasjoner som grunnlag for anskaffelser. Som det resultat av det, har kommunen mange driftssikre stasjoner. Bildet over viser interiør i en av stasjonene.

41


VA YNGRE

42

bulletin 1-2010

NTNU-studenter fikk VA-inspirasjon

VA-yngre presenterte vann- og avløpsbransjen for studenter på bygg- og miljøteknikk.

|Av Kjetil Furuberg, sekretær VA-yngre Rundt 70 studenter med hovedvekt på 1. og 2. års studenter hadde møtt frem for å bli inspirert til å velge utdannelse innenfor vann og avløp. Utfra erfaringer fra andre bedriftspresentasjoner er dette et godt frammøte, noe som viser at interessen for å få informasjon om faget er tilstede. Under praten etter presentasjon kom det frem at mange som begynner på bygg- og miljøteknikkstudiet ikke kjenner til vann og avløp, verken faget eller bransjen. Dere første møte med faget blir grunnkurset i 1. året. Det er viktig at bransjen er tilstede i samarbeid med institutt for vannog miljøteknikk og VA-teknikk gruppa spesielt, for å motivere og inspirere studentene. I tillegg må arbeidet med å vise oss frem på videregående skoler og ingeniør­

høgskoler fortsette. Er vi ikke synli­ ge vil det være svært få som kjen­ ner til mulighetene bransjen gir. En annen viktig vei inn i bransjen er gjennom sommerjobber. Linjefo­ reningen H. M. Aarhønen legger i februar hvert år ut en liste over sommerjobber. Norsk Vann setter opp en oversikt over mulige jobber i kommunene basert på tilbakemel­ dinger fra kommunene, og videre­ formidler denne til H. M. Aarhønen. Her må alle bidra! Konklusjonen må bli; vær tilstede i ditt nærmiljø og på ulike utdan­ ningsmesser for videregående sko­ ler. Man kan ikke velge noe man ikke vet om. Vann og avløp er en selvfølge for alle, så selvfølgelig at de fleste ikke tenker på at man kan

jobbe med dette. Ved å være til­ stede vil forhåpentligvis flere av studentene som går videre til inge­ niørhøgskoler eller universiteter være oppmerksomme på VA-faget. Fra VA-yngre deltok Markus Raw­ cliffe (Aquateam), Magnus Åhl (Malmvik kommune), Kjetil Furu­ berg (Norsk Vann), Karl Falch (Rambøll) og Vebjørn Knotten (Asplan Viak).

I april gjør VA-yngre strandhugg i Sandnes. Se side 50


Mange interessante prosjekter i 2010 |Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Styret bevilget i møtet den 28. januar 3,5 mill kr til 13 prosjekter i 2010. I tillegg var 1,7 mill kr av den totale prosjektpotten for 2010 allerede bundet opp av bevilgninger foretatt i 2009. Midlene ble i all hovedsak bevilget til oppstart av nye prosjekter, i tillegg til revidering av tre eksisterende (NORVAR)-rapporter og fullføring av bransjenorm for avløpsslam. For å få satt i gang og få gjennomført alle prosjektene etter de planlagte tidsplaner, vil det i sekre­ tariatet bli satt et ekstra trykk på prosjektgjennom­ føring i 2010. De som bidrar med midler til prosjektsys­ temet kan lese mer om prosjektene på norskvann.no

Følgende prosjekter fikk midler for 2010: Satsingsområde 1: Synliggjøring ABC Kundeservice Mal for avtale mellom kommune/VA-selskap og næringsmiddel­bedrift Erfaringer med kommunale gebyrforskrifter – anbe­ falinger for best praksis Det store omdømmeløftet – forprosjekt

Satsingsområde 2: Kompetansebygging Etablering og drift av Vannforsk Utvikling av læreplan og kurs for vannteknikkopera­ tører innen transportsystemene Fullføring av bransjenorm for avløpsslam VA-kurs for «ikke-VA» personell Satsingsområde 3: Sikker vannforsyning Ozon/biofilteranlegg - erfaringer med drift og design Satsingsområde 4: Energi, vannmiljø og klima Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren – hovedprosjekt Revidering av rapporter Grunnundersøkelser for infiltrasjon - små avløps­ anlegg – ­veiledning (Rapp 49/1994) Veiledning for valg av riktige sensorer og måleutstyr i VA-teknikken samt kurs i instrumentering ((Rapp 95) Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng (Rapp 137)

Eksempel på to vedtatte prosjekter ABC Kundeservice Ett av Norsk Vanns prosjekter i 2010 er «ABC Kundeservice». Prosjektets målsetting er å bidra til en mer pro­ fesjonell kundeservice for VA-virk­ somhetene og kommunene. – Vi skal samle gode eksempler, utarbeide maler og lage en veiled­ ning, sier prosjektleder Ketil Kjen­ seth. Han håper prosjektet også vil bidra til å utvikle VA-undersøkelsen på bedrekommune.no, få utformet en teknisk plattform for lokasjonsba­ sert kommunikasjon og at prosjektet kan få et trinn to med å produsere et E-læringskurs i kundeservice. – Stadig flere kommuner legger kundeservice og informasjonsarbei­ det sitt over i et servicetorg. Da er det viktig at de som er ansatt der har en grunnkunnskap om de tje­ nestene de får henvendelser om. E-læringskurs vil egne seg godt for denne målgruppen, mener Kjenseth. Han har tatt for seg vinterens under­ søkelser fra Forbrukerrådet, Innbyg­

gerundersøkelsen fra DIFI og ­VA-undersøkelsene på bedre­ kommune.no. – Trenden er veldig tydelig, sier Kjenseth. Innbyggerne er godt for­ nøyd med kvaliteten på vannet, men mindre fornøyd med service og infor­ masjon rundt tjenesten. Mye handler om å utvikle bedre rutiner og mer intern kommunikasjon, men det må nok også til en kulturendring. – Service må forankres i den kom­ munale ledelsen i sterkere grad, avslutter Kjenseth og antyder at også rådmenn og VA-sjefer vil finne nyttig stoff i veiledningen.

Veiledning om drikkevanns­ basseng revideres Veiledning i bygging og drift av drik­ kevannsbasseng (rapport 137) er en av Norsk Vanns mest anvendte rap­ porter. For å holde veiledningen opp­ datert – blant annet i forhold til lover og forskrifter, nye tekniske installa­

sjoner, konstruksjonsmessige nyvin­ ninger og ikke minst kostnader – er tiden moden for en revisjon. Drikkevannsbasseng (høydebasseng) , ivaretar viktige funksjoner i et vann­ forsyningssystem. Høydebassenget fungerer som utjevningsbasseng i for­ hold til varierende forbruk av vann, de gir stabilt trykk i nedenforliggende forsyningsområde, de sikrer opprett­ holdelse av vannforsyningen ved pro­ duksjonsstans i vannbehandlingsan­ legg eller kilde, og de kan dekke stør­ re vannbehov ved for eksempel brann. Selv om bassenger har en sentral plass i vannforsyningssystemet, fore­ ligger det mange eksempler på at dimensjonering, bygging og drift av slike basseng kunne vært bedre utført og rapporten har vært til stor hjelp for mange av våre medlemmer ved pro­ sjektering, bygging, drift og utbedring av drikkevannsbassenger.

43

FOU-NYTT

bulletin 1-2010


FOU-NYTT

44

bulletin 1-2010

Forum Bilvask videreføres |Av Svein Erik Moen, Norsk Vann Forum Bilvask var en del av Norsk Vanns prosjekt «Stoff for stoff, kilde for kilde», som ble avsluttet ved utgangen av 2008. Det var forutsatt at forumet skulle avvikles samtidig. Deltakerne i forumet syntes imidlertid det var nyttig, og i et møte i Oslo 8. desember 2009 ble deltakerne enige om å videreføre driften av Forum Bilvask med Autobransjens Leverandørforening som sekretariat.

Møteplass for samarbeid om • Etablering og drift av Forum Bil­ reduserte utslipp fra bilvask vask har vært en viktig møte­ Som et ledd i arbeidet med en strate­ plass for forskjellige aktører i gi for å redusere utslipp av uønskede forhold til bilvask stoffer fra bilvaskeanlegg, tok Norsk • Norsk Vann rapport B5, Utslipp Vann i 2005 initiativet til å etablere fra bilvaskehaller, har bidradd til Forum Bilvask. Dette forumet ble en økt kunnskap om problemstillin­ møteplass for mange som arbeider gene rundt utslipp fra bilvask med bilvaskeanlegg (oljeselskaper, • Norsk Vann rapport 156, Veiled­ kjemikalieleverandører, leverandører ning oljeutskilleranlegg, har av utstyr for bilvask og rensing av bidratt til å øke kompetansen i avløp, miljøorganisasjoner, kommu­ forhold til denne type anlegg og ner m.fl.). Forumet har hatt ca 25 vært grunnlag for utarbeidelse medlemmer. av kurs om dette temaet Det ble i perioden 2005 -2008 holdt 5 møter i forumet, der man tok opp en rekke forhold knyttet til utslipp av avløp fra bilvaskeanlegg, så som • nytt avløpsregelverk • oljeutskillersystemer og behov for egen veiledning om olje­utskillere • bruk av kjemikalier ved bilvask, miljømerking av bilvaskemidler og bilvaskehaller • HMS knyttet til bilvask • informasjon og kurs om bilvask • med mer Arbeidet med bilvask har gitt resultater • Kampanje rettet mot bilvaskehal­ ler sammen med Fagrådet har bidradd til å konkretisere utfor­ dringene og rette oppmerksomhet mot bilvaskeanlegg

Gjenstående utfordringer Bare ca halvparten av all bilvask skjer i bilvaskehaller, der det er kontroll med kjemikaliebruk og utslipp. Svært mye av vaskingen skjer enten ved såkalt «bakgårds­ vask» eller hjemmevask. Det er ønske om å få en større del av bil­ vasken inn i kontrollerte former. Videre er det innledet dialog med Vegdirektoratet om salting av veger. Salting fører til behov for økt kjemikaliebruk for bilvask i vinter­ halvåret. Men man er ikke kommet særlig langt i denne kontakten. Behov for videreføring Norsk Vann har ikke hatt planer om å videreføre Forum Bilvask etter avslutning av prosjektet «Stoff for

stoff, kilde for kilde.» Dette fordi organisasjonen har mange andre aktuelle oppgaver og ikke kapasitet til å engasjere seg i alle mulige spørsmål samtidig. Det er imidlertid behov for å arbei­ de mer med mange av de spørsmå­ lene som er tatt opp i forumet. Mange av aktørene syntes at tilta­ ket var nyttig og ønsket å få en videreføring av Forum Bilvask uav­ hengig av prosjektet. I et møte i forumet i Oslo 8. desember 2009 ble man derfor enige om en videreføring med Autobransjens Leverandørforening (ABL) som sekretariat. Arild Han­ sen, ABL presenterte i møtet tanker om hvordan man bør angripe arbei­ det i forumet videre. For å komme raskt i gang, ble det etter hans ønske holdt et møte med Norsk Vann på Hamar i februar. Videre ønsket han å etablere et arbeidsutvalg, og følgende utvalg ble oppnevnt i møtet i desember: • Jan Carho Bensinforhandlernes Bransjeforening • Christine Løvvik Ullensaker kommune • Egil W. Zenker Norkem AS • Svein Bøe Promitek • Arild Ingebretsen WashTec • Steinar K. Nybruket Norsk Vann


bulletin 1-2010

45

Deltagernes syn på Forum Bilvask

Norsk Vann har intervjuet noen av deltagerne i Forumet Foto: Svein Erik Moen

Hva er etter ditt syn de viktigste resultater av arbeidet i Forum Bilvask i perioden 2005-2008? Arild Ingebretsen: Først og fremst har samarbeidet i Forumet gitt bedre kunnskap om problemstillinger rundt avløp fra bil­ vaskehaller og konstatert at dagens utslippskrav er mulig å imøtekom­ me, uten ekstra investeringer, ved rett kjemikalievalg og styrte vedli­ keholdsrutiner av oljeutskiller og sandfang. Forumet har også vært en viktig møteplass for alle aktører for å sikre bedre forståelse for de for­ skjellige problemstillinger innenfor dette noe komplekse området. Alle deltakerne har hatt muligheter til å fremme sine synspunkter og komme med konstruktive innspill. Dette har resultert i bred forståelse for hele den totale bilvaskeopera­ sjonen. Til sist vil jeg nevne et konkret resultat Forumet kan vise til og som vil ha nytte for bransjens aktører i mange år, nemlig utviklingen av Norsk Vann rapport 156: «Veiled­ ning oljeutskilleranlegg». Her er det samlet mye kunnskap fra de for­ skjellige erfaringsområder og satt i system for veiledning av bransjens aktører. Arild Hansen: Autobransjens Leverandørforening (ABL) er meget godt fornøyde med det arbeid Forum Bilvask har lagt ned i arbeidet for sette bilvask i fokus. ABL ser det som svært viktig at premissgivere og leverandør kan samarbeide om slike prosjekter. Det styrker forståelsen for viktigheten av å ta vare på miljøet og finne frem til gode løsninger. Svein Bøe: Etter min oppfatning har vaske­ bransjen tidligere vært oppdelt i faggrupper med for «tette skott»! De som leverer og drifter vaskeau­ tomatene (maskintekniske fag) har

holdt på med sine utfordringer. ­Produsentene av vaskekjemi har holdt på med sitt fag. Da med hovedmål å få bilene rene. Driftsan­ svarlig ved stasjonene (og oljesel­ skapene) har vært opptatt av å selge vask til kunder og tilfredsstille kommunenes utslippkrav. Kommu­ nene har fått strengere krav til slamkvaliteten de produserer på renseanleggene sine og må dermed stille strengere krav til påslippene, også fra vaskehallene. For å finne gode løsninger for reduksjon av olje og tungmetaller i utløpsvannet fra bilvask, er det avgjørende at man samarbeider innenfor alle oven­ nevnte fagområder. Bare på denne måten vil man utvikle og finne de beste løsningene. Forum Bilvask har vært en møteplass hvor dette har vært mulig. Hvilke spørsmål mener du bør prioriteres i det videre arbeidet i forumet? Arild Ingebretsen: Arbeidet videre bør i vesentlig grad sikre god kommunikasjon mot regulerende myndigheter for å sikre bransjen/aktørenes synspunkter i kampen om endrede utslippsbetin­ gelser. Videre vil jeg vektlegge dagens reelle situasjon hvor myndighetene må prioritere å håndheve dagens regelverk før nye krav stilles. Når vi vet at over 50 % av det tota­ le antall vask i landet foregår uten­ for dagens regulerte vaskestasjoner, vil det være en vesentlig samfunns­ messig gevinst i å sikre at alle vas­ kestasjoner som tilbyr sine tjenester i det åpne markedet, lever opp mot dagens reguleringer med hensyn til utslippskrav og regulert arbeids­ kraft, merverdiavgiftslov osv. I forhold til det miljømessige vil det også være viktig å se på «hjemme­ vask» som et eget område hvor vaskekjemikalier renner rett i natu­ ren.

Arild Hansen: Våre medlemmer er totalleve­ randører til oljeselskapene og andre aktører som drifter bil­ vaskeanlegg. ABL er derfor svært interessert i at Forum Bil­ vask fortsetter sitt arbeid og ABL er positivt innstilt på å overta sekretariatet for prosjektet. Vi ser at vi må styrke arbeidet mot andre myndigheter slik som Senior advisor Arild Statens vegvesen og Ingebretsen, WashTec. prosjekt Salt Smart. Utfordringen er fortsatt å samle alle de aktører som har deltatt i pro­ sjektet i dag, til også fortsatt være aktivt med i arbeidet for Forum Bilvask. Svein Bøe: Forum Bilvask har mange utfor­ dringer som det bør arbeides med: • Få mer av den private bilvasken inn i de «godkjente» vaske­ Daglig leder Arild Hansen i Autobransjens hallene Leverandørforening. • Sammen med kom­ munene utøve press for å få fjernet den useriøse del av bil­ vaskebransjen • I samarbeide med kom­ munen finne gode løsninger for utslippskontroll av vaske­vannet fra hallene • Reduksjon av meng­ de farlig avfall som produseres ved Svein Bøe, Promitek. vaske­hallene sammen med reno­ vatører (tankbilfirmaer) • Reduksjon av kostnader for leve­ ring av slam (farlig avfall) fra sandfang og oljeutskiller • I samarbeide med produsentene av vaskekjemikalier utvikle nye vaskeprodukter som både vasker bilen ren og gir lave utslipp av olje og tungmetaller


bulletin 1-2010

Nye prosjektrapporter

Langtidslagring og rankekompostering av avløpsslam Norsk Vann har gjennomført en 3 års fullskala valideringstesting med hensyn til inaktivering av paraNorsk Va nn er en sittegg for slambehandlingsmetodene langtidslagik for vann ­ og avlø ke­kommersiell in pssektor skal bidr en (VA­se teresseorganisas a til å oppf jo ring og enkel rankekompostering. konktoren). ylle visjon Uttestingen VA­sekto Organisas n ren funk en om re jone sjonelle nt vann kunnskap rammev ved å sikr n sutviklin kluderer med at langtidslagring enkel ilkår og lerankee g og kunnog gge til re skapsdel tte for ing. Norsk Va nn eies av kravene til parasittegg kompostering tilfredsstiller VA­selsk aper, kom norske kommuner , kommun munenes noen priv iht. gjødselvareforskriften. driftsass alt eide ate ande istans lsva ca nnverk. 340 kom er for VA Norsk Va og Virksomhe muner med over nn repres 90 enterer ten finan fra medle sieres i ho % av landets in nbyggere mmene. vedsak gj . ennom ko ntingent er Norsk Va nn styres av eierne styre sam gj mensatt av repres ennom årsmøtet entanter og av et fra eierne . I Norsk Va nns pros jektsystem FoU­pros jekter fo gjennom r ca. 6 m føres hver ill. kroner t år Det er pr aktiske og vann­ og aktuelle sp avløp so ørsmål in m utrede nenfor s Deltakern e foreslår og får fu ll tilgang prosjekter, styrer til alle re gjennom sultater føringen

Resultatene fra testingen kan sammenfattes i følgende punkter:

Norsk Va nn

Rapport 174

2010

Hygienise ring av a vlø lagring o g enkel ra psslam. Langtids ­ nkekomp Resultate oste r fra 3 års validering ring. stesting

• Langtidslagring av avvannet slam vil tilfredsstille gjød­ selvareforskriftens hygieniseringskrav med dersom lagringstiden settes til 3 år. Slammet vil fortsatt kunne gi luktulemper og ha dårlige bruksegenskaper. • Enkel rankekompostering av avvannet slam (det vil si minimum tilsetting av strukturmateriale i forholdet ca 1:1 på volumbasis) vil tilfredsstille gjødselvareforskrif­ tens hygieniseringskrav dersom lagringstiden settes til 2 år. Vending av ranker/hauger 1-2 ganger pr. år vil forbedre slammets bruksegenskaper og redusere lukt. Norsk Van n BA, Van gsvegen Tlf: 62 55 143, 231 30 30 E­p 7 Hamar ost: post@ www.nors norskvann kvann.no .no

idetrykk.no

FOU-NYTT

46

• Slam som er tilsatt strukturmateriale som ikke brytes fullstendig ned etter endt lagring, bør siktes før bruk. Dette gjelder også silslam fra silanlegg uten forbe­ handling (rist/sandfang). • Langtidslagring og enkel rankekompostering vil ikke gi et slam som er garantert fritt for plantepatogener (f.eks. potetcystenematoder), og det vil fortsatt inne­ holde spiredyktige ugrasfrø. De mest aktuelle bruks­ områder for langtidslagret slam vil være toppdekke på deponier samt i jordbruk og på grøntanlegg der noe ugrasfrø og plantepatogener kan aksepteres. • Ved langtidslagring og enkel rankekompostering vil innholdet av organisk stoff og nitrogen (% av TS) reduseres langt mer enn ved kompostering og an­aerob stabilisering, mens innholdet av fosfor og kalium (% av TS) vil være tilnærmet uendret. På grunn av langtgående nedbrytning av organisk stoff er det viktig å kontrollere at tungmetallinnholdet (mg/kg TS) ikke overskrider grenseverdiene i gjødselvarefor­ skriften.

• Langtidslagring og enkel rankekompostering av slam bør bare brukes for små slammengder og i de deler av landet hvor det er store avstander til slam­ behandlingsanlegg som kan gi slam med bedre bruksegenskaper og som har lavere klimagass­ utslipp ved selve slambehandlingen. Disse metodene er lavteknologiske, men er ikke enkle å bruke i praksis dersom de resultater som er oppnådd under strengt kontrollerte betingelser og oppfølging skal oppnås under praktisk drift. Det er derfor helt påkrevet at det utvikles retningslinjer (god praksis) for anleggelse og drift av metodene, og at disse inngår i anleggenes internkontrollsystemer.


bulletin 1-2010

Nye prosjektrapporter Silslam (forprosjekt):

Mengder, behandlingsløsninger og bruksområder Silslam er mekanisk slam som avskilles ved finsiling av avløpsvann. Noen kommuner har installert rist foran silen for å ta ut avløpssøppel. Andre kommuner har ikke denne fjerningen av søppelet ved sine anlegg og produserer således silgods, eller en blanding av silgods (avløpssøppel) og silslam. Silgods kan etter unntak i deponiforskriften depone­ res, men det er ikke intensjonen med unntaket at anlegg med finsiler ikke skal avskille avløpssøppel – og derved kunne deponere en blanding av silgods og silslam. Forprosjektet har dokumentert at silslam represen­ terer en betydelig slammengde i de fleste fylkene fra Hordaland og nordover. Det er viktig nå å fokusere på hvordan dette slammet kan behandles og brukes slik at regelverk overholdes og ressurser blir nyttig­ gjort på en miljømessig bra måte.

nn Norsk Va

Rapport B13

2010

ninger dlingsløs n a h e b r, mengde t. Silslam – orprosjek mråder. F o s k ru b og

Norsk Vann har i sin høringsuttalelse til deponiforskrif­ ten argumentert for at silslam byr på utfordringer, men at det bør være mulig å finne løsninger for behandling og bruk iht. Gjødselvareforskriften. Vi har argumentert for overgangsløsninger slik at anleggseiere kan utvikle og teste ut løsninger. Skal vår sektor ha troverdighet, må vi følge opp vår høringsuttalelse ved å bidra til at norske kommuner finner gode løsninger for behandling og bruk av silslam iht. kravene i Gjødselvareforskriften. Forprosjektet har vist at det er ulike tolkninger og praktisering av deponiforskriften. Klima- og forurensningsdirektoratet må avklare hvor­ dan deponiforskriften skal tolkes og gi klarere retnings­ linjer til fylkesmennene på dette området. Når denne avklaringen er gjort og retningslinjer foreligger, vil Norsk Vann i samråd med kommunene drøfte videre arbeid. Driftsassistansene i de berørte fylkene vil her være naturlige samarbeidspartnere. Norsk Vann vil i 2010 ta initiativ til et møte med Klimaog forurensningsdirektoratet for å komme videre med de fagligere utfordringer som er beskrevet i forprosjek­ tet mht. definisjoner, tolkning av avfallsforskriften, behandlingsløsninger og bruksområder for silslam. Det anbefales at det gjennomføres et hovedprosjekt om silslam med hovedfokus på behandlingsløsninger og bruksformer.

Småp dryp Portal for IT-standarder i offentlig sektor Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har lansert standardiseringsportalen. På www.standard.difi.no finnes informasjon og veiledninger om anbefalte og obligatoriske IT-standarder for offentlig sektor. Formålet med portalen er å formidle informasjon og veiledning om IT-standarder i offentlig sektor og å gi innsyn i og mulighet til å påvirke standardise­ ringsarbeidet.

47


FOU-NYTT

48

bulletin 1-2010

Veiledning til god desinfeksjonspraksis:

Viktig verktøy for vannverkene! |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Norsk Vann har gjennom prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis i flere år arbeidet med å fremskaffe er godt verktøy for beregning av barriereeffektivitet i vannforsyningen. Nå foreligger siste rapport, Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Vannverkene har dermed fått et viktig verktøy for å sikre at det foreligger tilstrekkelige hygieniske barrierer i vannforsyningen. I de fleste vannverk er desinfeksjon av vannet den viktigste barriere mot mikrobiell forurensning, men hygie­ niske barrierer kan også oppnås ved tiltak i nedslagsfelt og vannkilde, og i vannbehandling utover desinfek­ sjon. Dette innebærer at barrierebe­ grepet ikke er entydig, og det har vist seg vanskelig å forholde seg til kravet om to hygieniske barrierer i drikkevannsforskriften – både for forvaltningsmyndighet, vannverks­ eiere og rådgivere. For å kunne analysere barrieresitu­ asjonen i et vannverk har Norsk Vann utarbeidet en veiledning til bestemmelse av god desinfeksjons­ praksis, kalt GDP-veiledningen (Norsk Vann rapport 170). I veiled­ ningen er det beskrevet en prose­ dyre basert på vurdering av barrie­ retiltak i nedslagsfelt og kilde, i vannbehandlingen (utover sluttdes­ infeksjonen) og overvåknings- og kontrolltiltak i vannkilde/nedslagfelt og vannbehandling. Ut fra dette kan man bestemme hvor stor reduksjonen av ulike mikroorganis­ megrupper (bakterier, virus og

nn Norsk Va

Rapport 170

2009

emmelse g til best raksis Veilednin eksjonsp nf si de d praksis av go infeksjons des al Optim t

Slu

kte fra prosje ttrapport

parasitter) må være i sluttdesinfek­ sjonen for at barrierevirkningen i hele vannverket skal være tilfreds­ stillende, og derigjennom oppfylle kravet om to hygieniske barrierer. Der hvor det avdekkes svakheter og manglende barrierer, kan prose­ dyren benyttes til å vurdere hvor det er mest effektivt å iverksette tiltak. Prosedyren dekker vannfor­ syningen frem til ledningsnettet. I GDP-veiledningen finnes det vide­ re en «verktøykasse» for nøyaktig beregning av effektiviteten til des­ infeksjonstrinnet. Denne gir vann­ verkseier et godt verktøy for å kon­ trollere effekten ved normal drift, ved unormale driftssituasjoner og for optimalisering. For konsulenter vil verktøyet kunne benyttes ved prosjektering og annen driftsstøtte for vannverkene. Det er lagt vekt på at de kriteriene som ligger til grunn for bruken av GDP-veiledningen skal være enkle og at det ikke må kreves et svært omfattende forarbeid for å kunne ta den i bruk. Den er derfor godt egnet for vannverk som ikke har ressurser til å gjennomføre omfat­ tende analyser av sitt vannverk. Ved bruk av veiledningen er det viktig å være oppmerksom på at alle situasjoner i forhold til bedøm­ ming av vannkilde ikke er dekket, siden det vil være store lokale vari­ asjoner. Faglige vurderinger og lokalkunnskap vil være viktig i vur­ dering av vannkilder. Veiledningen er å betrakte som et verktøy i arbeidet med å sikre vannforsynin­ gen – som en del av en vannsikker­ hetsplan for vannverket. Den kom­ mer ikke til erstatning for risiko og

sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som også er en del av en slik plan. Til støtte for prosedyren i GDP-­ veiledningen er det utarbeidet en modell i form av et regneark i MS Excel. Erfaringene fra brukerne så langt viser at veiledningen sammen med modellen, er brukervennlig og forholdsvis enkel å benytte. I 2009 ble det avholdt et prøvekurs i bruk av veiledningen i form av et fagtreff. Erfaringene herfra var gode og det er ønskelig å arrangere tilsvarende kurs lokalt. GDP-veiledningen vil være et viktig verktøy i arbeidet med å gi alle en god og trygg vannforsyning, også for rådgivere og forvaltningsmyndig­ heter. Ved å gjennomføre prosedy­ ren beskrevet i veiledningen vil den gi vannverkseiere innblikk i beste praksis for prøve­ taking og overvåkning av vann­ kilden dokumentasjon på effekten av de hygieniske barrierene kvalitetssikre vannbehandlingen i forhold til siste oppdaterte kunn­ skap om barriereeffektivitet for ulike behandlingsteknikker økt bevissthet om egenskapene til egen vannbehandling og vann­ forsyning Norsk Vann retter en stor takk til forfatter Hallvard Ødegaard og hans medarbeidere for deres store enga­ sjement i prosjektet. Siste del av prosjektet har vært et samarbeid med Svenskt Vatten. Norsk Vann oppfordrer nå alle vann­ verk til å gjennomføre prosedyren i GDP-veiledningen på eget vannverk. Rapport 170/2009 - Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjons­ praksis, beregningsmodell og forut­ gående rapporter er tilgjengelig på rapportsidene www.norskvann.no/ id_443.


bulletin 1-2010

Nytt EU-prosjekt:

PREPARED for å møte klimautfordringer |Av Lars J. Hem, SINTEF PREPARED er et nytt FoU-prosjekt og inngår som en del av EUs 7. rammeprogram. Det vil belyse hvordan VA-verkene kan møte de utfordringene klimaendringene vil skape og ha fokus på VA-verkenes evne til å tilpasse seg fremtidige klimaendringer.

De klimaendringene det forventes at vil komme vil ha stor innflytelse på nedbør og avrenning. Dette vil påvirke både våre drikkevannskil­ der og overvannshåndtering i urba­ ne områder, og funksjonen til avløpssystemet der en har felles avløp- og overvannsledninger. Som en del av EUs 7. rammeprogram ble det utlyst et FoU-prosjekt om hvordan VA-verkene kan møte de utfordringene klimaendringene vil skape. Et konsortium bestående av 35 partnere, deriblant 14 byer hvorav 12 europeiske, ble valgt for gjennomføring av prosjektet som har fått navnet PREPARED. Norske partnere i PREPARED er SINTEF, Aquateam og Oslo kommune.

PREPARED. De ulike arbeidsområ­ dene og sammenhengene mellom disse er illustrert i figuren nederst. PREPARED startet offisielt 1. febru­ ar 2010, og vil gå over 4 år. Spred­ ning av resultatene er viktig, og det er et ønske at byer som ikke deltar

i selve prosjektet kan nyttiggjøre seg og lære av resultatene. Dette gjelder selvsagt også norske byer, og det er derfor et mål at de resul­ tatene en etter hvert vil få kan pre­ senteres i ulike faglige sammen­ henger i Norge.

PREPARED vil omfatte hele den urbane vannsyklusen, dvs. drikke­ vann, avløpsvann og overvann som illustrert i figuren til høyre.

PREPARED vil omfatte hele den urbane vannsyklusen, dvs. drikkevann, avløpsvann og overvann

    

      

    

  

De ulike arbeidsområdene og sammenhengene mellom disse.









PREPARED er bygget opp rundt sluttbrukerne, og det legges stor vekt på at resultatene skal demon­ streres i de ulike byene som deltar. PREPARED består av 8 arbeidsom­ råder, og arbeidsområde 1 er test og demonstrasjon av tekniske løs­ ninger i byene. Arbeidsområde 2 er risikovurdering og –håndtering, arbeidsområde 3 omhandler sann­ tids overvåkning og modellering, arbeidsområde 4 omhandler bruk av integrert sanntids overvåkning for effektiv drift, arbeidsområde 5 er planlegging for et VA-system som kan takle utfordringene klima­ endringene vil skape, arbeidsområ­ de 6 omhandler sosio-økonomiske utfordringer, arbeidsområde 7 er kunnskapsoverføring og –spred­ ning, mens arbeidsområde 8 er koordinering og administrasjon av

49


Foto: Monica Larsen/Region Stavange

NYE ARRANGEMENTER

50

bulletin 1-2010

VA-yngre gjør strandhogg i Sandnes

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Årets VA-yngre seminar finner sted i Sandnes 19. og 20. april. ­Deltagerne vil få påfyll innen prosessledelse, presentasjonsteknikk, innblikk i synergier som skapes ved samarbeid mellom VA og andre bransjer, og avrundes med praktiske erfaringer knyttet til VA og miljø.

Årets seminar har mange gode foredrag og interessante tema å by på, innenfor en ramme som er skapt for å knytte kontakter innen bransjen. Nedenfor er det gitt et par smakebiter fra programmet. For program og påmelding, se www.va-yngre.no.

Hvordan holde et foredrag som gjør at dine tilhørere faktisk får med seg det du sier? Kroppsspråk, lay-out, teknikker for å engasjere tilhørere mv. er noen av de 12 punktene Terje Berg og Bjarte Ytre-Arne vil gå gjennom for å gi deg et godt fundament for ditt neste foredrag.

Deltagerne på VA-yngre seminarer får påfyll utover det rent VA-­ faglige. I år vil presentasjonstek­ nikk og prosessledelse være tema.

Hvordan skal man komme i gang med miljøarbeidet i egen virksom­ het helt konkret? Hvor skal jeg starte? Etter lunsj dag to får vi flere

Grunnvann Vanngruppa følger opp fagtreffet på Voss i 2006 som omhandlet grunnvann. Denne gangen legges treffet til Hamar 28. og 29. april. Hvis du arbeider med grunnvann, eier eller drifter et grunnvannsvannverk, eller har interesser i fagfeltet bør du ikke gå glipp av disse to dagene. Temaer som blir tatt opp er blant annet: • kunstig infiltrasjon, potensiale og erfaringer fra Sverige • grunnvann benyttet til reservevannsforsyning • grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og planverktøy • debatt - rapporteringsplikt for grunnvannsbrønner • blir man syk av å drikke grunnvann? • grunnvann som drikkevannskilde i hyttefelt og spredt bebyggelse; metodikk for valg av kilde og vanlige utfordringer • driftsproblematikk knyttet til grunnvannsbrønner • erfaringer med drift av grunnvannsanlegg • brønnutforming som forebyggende tiltak mot forhøyede jern og ­mangan konsentrasjoner • utforming av grunnvannsbrønner • vin og geologi - en guidet tur inn i samspillet mellom geologi, ­hydrologi og vinens nyanser Påmelding og mer informasjon finnes på Norsk Vanns arrangementssider. Påmedlingsfrist innen 26. mars! Velkommen!

foredrag om ulike tema knyttet til blant annet energieffektivisering og hvordan sette krav til miljøhensyn ved innkjøp. Felles for foredragene er fokus på erfaringer og konkrete og nyttige eksempler. Etter endt program dag 1 reiser vi ut til skjærgården utenfor Stavan­ ger og nyter fjordrafting og et bedre måltid – velkommen! Påmelding innen 25. mars!


bulletin 1-2010

Kontaktperson i Norsk Vann:

51

Sissel Løvås, Tlf. 62 55 30 29, sissel.lovas@norskvann.no

Kurskatalog Norsk Vanns kurskatalog for VA gir oversikt over kurs arrangert av Norsk Vann og andre aktuelle kurs­ arrangører. Katalogen kan bestilles eller lastes ned fra norskvann.no > Arrange­ menter. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norsk­ vann.no eller se arrange­ mentsoversikten på norsk­ vann.no.

April 15.

Fagtreff i Norsk Vanns Samfunnsgruppe om kundeservice

19. – 20.

VA-yngre seminar Sandnes

28. – 29.

2-dagers fagtreff i Norsk Vanns Vanngruppe om grunnvann

Juni 8.

Fagtreff i Norsk Vanns Avløpsrensegruppe

7. – 9.

Nordisk drikkevannskonferanse, København

September 6. – 7.

Norsk Vanns årskonferanse, Hamar

30.

Erfaringsseminar om UV

Oktober 14.

Fagtreff i Forum påslipp (tidligere NIP)

20. – 22.

Kommunalteknikk-messa, Lillestrøm

28. – 29.

2-dagers fagtreff i Norsk Vanns Slamgruppe

November 18.

Fagtreff i Norsk Vanns Vanngruppe

24. – 25.

Vann, avløp og nye rettsregler

Aktuelle Norsk Vann-kurs Her følger en liste over kurs som skal gjennomføres i Norsk Vanns regi så langt disse er berammet. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli satt opp flere kurs. Kontaktperson i Norsk Vann er Sissel Løvås-Hauge, tlf. 62 55 30 29, e-post: sissel.lovas@norskvann.no. Kurskatalogen inne­ holder i tillegg en rekke Norsk Vann-kurs som ikke er tidfestet ennå. Disse kunngjøres på norskvann.no etter hvert som de blir berammet. Logg inn på sidene, velg «Arrangementer» og trykk «Abonner» (nederst på siden) hvis du ønsker varsel om nye kurs og arrangementer. 2010 Driftsoperatørkurs avløp

uke 35, 40 og 45. Hias (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs avløp

uke 37, 42 og 47. Hias (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs vann

uke 38, 43 og 47. IVAR

Arrangementene er åpne for alle interesserte !

ARRANGEMENTSOVERSIKT 

Aktuelle møter og konferanser i 2010 I listen nedenfor er det gitt en oversikt over viktige møter og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. I tillegg er det tatt med enkelte andre merkedager/arrange­ menter av spesiell interesse. Det tas forbehold om endringer. Vi gjør oppmerksom på at det vil bli satt opp flere arrangementer. Program for arrangementene vil bli lagt ut etter hvert på norskvann.no der også alle medlemmer kan kunngjøre sine arrangementer. Mindre arrange­ menter, prosjektmøter m.m. med begrenset deltakelse er ikke medtatt i denne oversikten.


Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2317 Hamar

UV-anlegget på Valleråsen vannverk i Porsgrunn kommune. Foto: Einar Melheim

Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til ih@norskvann.no!

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanse­organisasjon. Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og drifts­assistanser. Våre andelseiere representerer 330 kommuner og 90  % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

Bulletin_2010_1  

Ny vannforvaltning: Muligheter og utfordringer Norsk infrastruktur Det Grønne Hjørnet inspirerer historie 8–11 NY STRATEGI UTFORMES: 24–26...

Bulletin_2010_1  

Ny vannforvaltning: Muligheter og utfordringer Norsk infrastruktur Det Grønne Hjørnet inspirerer historie 8–11 NY STRATEGI UTFORMES: 24–26...