K apittel 5
lag i Norge.137 Internasjonalt har flere av de store innholdsdistributørene etablert ulike egenpubliseringstjenester. Amazon har etablert Createspace (bøker, musikk, film) og Kindle Direct Publishing (e-bøker).138 Kobo har etablert Kobo Writing life, mens Barnes & Noble har etablert PubIt.139 Enda mer interessant er det at flere av de store forlagshusene (paradoksalt nok) har etablert egne egenpubliseringskanaler. Simon & Schuster har etablert Archway Publishing.140 Penguin står bak både nettsamfunnet Book Country og egenpubliseringsforlaget Author Solutions. Harper Collins har etablert nettsamfunnet Authonomy. 141 Både Book Country og Authonomy har likheter med den typen nettsamfunn vi snakket om i forbindelse med fanlitteraturen. De kombinerer egenpubliseringstjenestene med nettsamfunn hvor man kan lese og publisere andres tekster. Ved å etablere denne typen tjenester kan man nærmest si at forlagene overlater talentjakten til leserne, eller snarere til de kombinerte forfatterne og leserne: Forfatternes synlighet på nettsiden øker hvis de selv kommenterer andres tekster. Dermed tiltrekker de seg flere lesere, og sjansene for å bli oppdaget øker. For Harper Collins er det et uttalt mål med Authonomy å finne forfattere som de kan publisere innenfor den tradisjonelle forlagsvirksomheten. Også Wattpad kan nevnes i denne sammenhengen.142 Wattpad er et nettsamfunn hvor forfattere kan publisere eget materiale, men hvor det også legges til rette for interaksjon mellom forfatter og leser. Wattpad skal angivelig ha rundt 10 millioner lesere hver måned. Det er vanskelig å fastslå omfanget av egenpubliseringen i Norge. Det som er sikkert, er riktignok at antall utgivere har økt. Dette kommer frem i Tore Slaatta og Helge Rønnings rapport «Størrelse, strukturer og styrkeforhold i norsk forlagsbransje» fra 2012.143 Rapporten tar utgangspunkt i antall registrerte «ISBN-forlag» i Norge i perioden fra 1971 til mars 2011. ISBN-systemet er organisert slik at de ulike utgiverne får tildelt nummer etter hvor mange publikasjoner de forventer å utgi, og siden 2003 får også enkelt-
utgivelser ISBN-nummer. I perioden fra 1971 til mars 2011 ble det registrert 13 057 «ISBN-forlag» i Norge, og av disse var 11 500 forlag knyttet til enkeltutgivelser eller sporadiske utgivelser.144 Det er innenfor denne kategorien vi har sett størst vekst de siste årene: Totalt ble det registrert 2866 nye utgivere i årene fra 2006 til 2011. Av disse er 1086 kategorisert som engangsutgivere, 1313 som miniforlag (færre enn 11 forventede utgivelser), 372 som småforlag (færre enn hundre forventede utgivelser), 85 som store småforlag (færre enn 1000 forventede utgivelser) og 9 som mellomstore forlag (færre enn 10 000 forventede utgivelser).145 Generelt kan det kommenteres at antallet mindre forlag som har gjort seg bemerket på det skjønnlitterære området i Norge de senere årene, er stigende. Betyr dette at vi kan se konturene av en mer grunnleggende strukturell forandring i forlagsbransjen også her hjemme?
5.6
Lesing i den digitale tidsalderen
I de foregående avsnittene har vi undersøkt fremveksten av en litterær kultur som langt på vei kan sies å utfolde seg på utsiden av de tradisjonelle litterære institusjonene (forlagene, bokhandlene, kritikken). Samtidig har vi sett på hvordan bruken av ulike sosiale medier i produksjonen, distribusjonen og resepsjonen av litterære tekster bidrar til å utfordre de etablerte forestillingene om forfatternes og lesernes ulike roller i den litterære kommunikasjonssituasjonen: Den tydelige motsetningen mellom forfatterne (som produsenter) og leserne (som konsumenter) er i ferd med å bli mer porøs. I dette delkapitlet skal jeg videreføre noen av disse refleksjonene og se nærmere på henholdsvis lesingens form og lesernes rolle i digitaliseringens tidsalder. For hva skjer med leseopplevelsen når litteraturen digitaliseres? Hvordan preges lesingen og betydningsdannelsen av de nye leseteknologiene? Forholder vi oss på en annen måte til litteraturen nå enn tidligere? Er et nytt tekstideal i ferd med å vokse frem? Hvordan setter internettbruken (lenkestrukturen, trangen til å klikke videre) spor etter seg i lesingen? Hvordan påvirkes forfatterne (som også er lesere) av de nye leseteknologiene? Og hvordan er samtalene om litteraturen i ferd med å endre karakter? Spørsmålene er mange, og de er flere enn det er rom for å besvare her. Innenfor rammene av dette prosjektet har det ikke vært
137 Se www.kolofon.no. 138 Se www.createspace.com og https://kdp.amazon.com. 139 Se www.kobobooks.com/kobowritinglife og http://pubit. barnesandnoble.com. 140 www.archwaypublishing.com 141 Se http://bookcountry.com og http://authonomy.com. 142 Se www.wattpad.com. 143 Slaatta og Rønning 2012. Rapporten er skrevet på oppdrag for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, se www.nffo.no/viewfile.aspx?id=1021 (sist lest 07.12.2012). Det kan også henvises til Nydal 2012.
144 Slaatta og Rønning 2012, s. 13. 145 Slaatta og Rønning 2012, s. 15.
71