hvilke områder det skal virke og innvirke på, og i forhold til de tilgjengelige ressurser Kunstløftet opererer med. Kunstløftet er i utgangspunktet planlagt som et 4-årig prosjekt, og har forvaltet 6–7 millioner kroner årlig. Disse midlene inkluderer altså administrasjon, prosjektledelse, utadrettet arbeid og kommunikasjon m.m., i tillegg til den rene prosjektstøtten. Innenfor denne perioden og med disse midlene har Kunstløftet satt seg fore å heve kvaliteten på den kunsten barn og unge tilbys. I tillegg ønsker man en generell økning av kunnskapsnivået og refleksjonsnivået om denne kunsten, samt å utvikle arenaer hvor kunnskap og refleksjon kan utvikles, deles og formidles. Delvis som en konsekvens av disse to formålene ønskes det også en prestisjeøkning for kunsten for barn og unge. Denne kombinasjonen av ambisjoner skaper på den ene siden stor fallhøyde i forhold til oppnåelse av resultater. Det kan vanskelig tenkes at disse ambisjonene fullt ut kan virkeliggjøres innenfor de konkrete rammene og den tiden som Kunstløftet har hatt til rådighet. Noen av forståelsene av Kunstløftets mål har også vært eksplisitte med hensyn til at dette representerer en start, en igangsetting, en utvikling, og ikke endelige mål innenfor en avgrenset prosjektperiode. På den andre siden åpner Kunstløftets ambisjoner for noen mer generelle refleksjoner om slike prosjekters virkeområder. Offentlige prosjekter for å formidle
kunst til barn, som Kunstløftet er et av flere eksempler på, har ofte både et formål og et meta-formål. Ikke bare støtter de kunst, de handler også om kunst. Både Den kulturelle skolesekken og Kunstløftet er eksempler på dette; tiltakene skal ikke bare bidra til skaping og formidling av kunst, men også lære barn å bruke/oppleve kunst i ulike genre. I Kunstløftets tilfelle skal man også støtte opp under kunnskapsutviklingen og kunnskapen om dette feltet. Denne kombinasjonen av målsettinger er ambisiøs og vanskelig. I den sammenheng kan det være grunn til å stille spørsmål ved om det bør gjennomføres en prinsipiell diskusjon om det er slik at kunst og kunnskapsutvikling i slike tilfeller bør bestilles eller gjennomføres fra et og samme sted. Årsaken til at dette skjer, kan for eksempel ligge i måten Norsk kulturråd og deres støtteordninger er organisert på. Organiseringen og kompetansen som er knyttet til Norsk kulturråd, er både kunstfaglig og akademisk. En mulig hypotese er at denne kombinasjonen av kompetanse fører til ambisiøse og doble mål – både formål og metaformål – i konkrete prosjekter. Man er både ute etter bedre kunst og en bedre kunstdiskurs i ett og samme prosjekt. Det bør være gjenstand for en grunnleggende diskusjon om prosjekter av den typen Kunstløftet er et eksempel på, i enda større grad skulle støttet kunstproduksjoner og lagt en enda større del av ambisjonene inn i kvalitetssikring av søknader og kunstprosjekter.
KA PITTEL 9 – A MBISJONER, A RBEID OG RESULTA TER
73