Issuu on Google+


ARKIV ER VIKTIG


Det er en grunnleggende demokratisk rettighet at alle skal kunne få innsyn i arkiver. Et slikt offentlighetsprinsipp gjør det mulig å kontrollere politiske og administrative avgjørelser og bidrar til å sikre vår rettssikkerhet. Ved at arkiver fra stat, kommune og privat sektor bevares for ettertiden, sikres en dokumentasjon av samfunnsutvikling og arkivene framstår som samfunnets hukommelse. Som innbyggere i en velferdsstat har vi alle krav på bestemte offentlige tjenester, for eksempel når det gjelder undervisning, sosialtjenester og helseomsorg. I arkivene kan man finne dokumentasjon på om vi har hatt tilgang til de tjenester vi har krav på. Slik kan arkivmateriale brukes til å sikre folks rettigheter og velferdsinteresser i samfunnet. Enhver har rett til innsyn i opplysninger som gjelder en selv. En del materiale kan være unndratt offentlighet og det må derfor søkes om innsyn. Den enkelte arkivinstitusjon vil kunne veilede om dette. Opplysninger om deg fra stat og kommune skal bevares, men ikke alt. Det som åpenbart er uinteressant for ettertiden, eller tilgjengelig andre steder, bevares ikke. Det er et mål å ta vare på de opplysningene som er historisk og kulturelt verdifulle, eller som er viktige for å sikre folks velferd og rettigheter i samfunnet. Arkiv er viktig for å forstå fortiden og vår egen historie. Vi kan vanskelig tenke oss et moderne samfunn uten dokumentasjon og tilgang til tidligere beslutninger.

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden. Arkiv 1 Dokumenter som blir til som ledd i en virksomhet, det vil si dokumenter som mottas eller produseres som ledd i virksomheten hos en arkivskaper og samles som resultat av denne virksomheten (også kalt enkeltarkiv). 2 Oppbevaringssted for arkiv. 3 Organisatorisk enhet som utfører oppgaver knyttet til arkiv, også kalt arkivtjeneste. 4 Det samme som arkivdepot. KILDE: WIKIPEDIA.NO, ARKIVVERKET.NO

FOTO: Severin Worm-Petersen. Riksarkivet, Privatarkiv 0379, Norske Kvinners Sanitetsforening


AKTIVITET I ARKIVENE Skoleprosjekt ved Statsarkivet i Trondheim. FOTO: Maria Press

Ungdom på nett! Bilder fra Vestfoldarkivets nettutstilling. Nettutstillingen tar oss med på en historisk reise. Vi møter skolepikene fra 1895 gjennom håndskrevne aviser og møteprotokoller, og elevene i 2010 som deler lekser på nettet.


ER E

Om kvinden og hendes anvendelse. Fra Vestfoldarkivet. Kvinden benyttes av mange med held som surrogat for andre berusende ting. Jeg kan vere enig i at kvinden er et udmerket nydelsesmiddel, men hun maa nydes med maate... Fra 1919-1921. Arkivbilde fra elevavisen «Storken» ved Greveskogen Videregående skole i Tønsberg. Storken ble utgitt fra 1900-tallet og fram til 1960-tallet.

ARKIV OG SKOLE Mange arkivinstitusjoner har utviklet undervisningsopplegg for skolen knyttet opp mot skolens læreplaner. I Statsarkivet i Trondheim får elevene utforske gamle dokumenter fra 2. verdenskrig. Under veiledning av en historiker/arkivar jobber elevene med enkle kildekritiske oppgaver knyttet til dokumentene. Formålet er å la elevene lære både kildekritikk og om okkupasjonen i Trøndelag. Vestfoldarkivet har laget en nettutstilling i prosjektet Ungdom på nett! – et tidsbilde. Elevenes bidrag i prosjektet utgjør en minnesamling. I utstillingen blir nåtidens fortellinger og fotografier satt i sammenheng med arkivmateriale fra tidligere elevforeninger fra samme skole, se www.ung-paa-nett.no for mer informasjon.


FORSKNING OG DOKUMENTASJON Norske arkivinstitusjoner tilrettelegger materiale for forskere og forskning, og er et møtested for forskere hvor de kan fordype seg i ulike temaer. Forskere, journalister, forfattere, lokalhistorikere og studenter er grupper som benytter arkivene og arkivmaterialet i sitt daglige virke. Resultatene kan du selv se som artikler i lokalhistoriske årbøker, i historiske bøker, masteroppgaver osv. I tillegg bidrar arkivene og arkivarene til forskning i og om arkiv og museum, som Oslo byarkivs forskningsprosjekt Majoritets- og minoritetsperspektiv i arkivbevaring og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordanes prosjekt Medvitne val eller tilfeldige handlingar.

AKTIV DOKUMENTASJON «Friheten jeg følte ved å delta i det første norske valget var så sterkt at jeg nesten gråt», forteller Sherko Mavlodi i et intervju med Opplandsarkivet avd. Maihaugen. Han er en av mange innvandrere som er blitt intervjuet av en arkivinstitusjon. Oslo byarkiv, Drammen byarkiv og Opplandsarkivet har alle drevet med aktiv

innsamling av muntlige kilder. Intervjuene utgjør et viktig forskningsmateriale for å beskrive nyere innvandring. Enkeltpersoner har utdypet sine historier og fortalt om erfaringer med å flytte til et annet land. Intervjuer med ansatte ved en bedrift forteller arbeidslivshistorie fra et annet ståsted enn protokollene fra bedriftens styre eller produksjonsprotokollene. De muntlige historiene forteller om trivsel på arbeidsplassen, om humor og vennskap. Kildene forteller om sider ved samfunnsutviklingen som ellers ikke havner i arkivene.

DIGITALARKIVET OG ARKIVPORTALEN Digitalarkivet.no presenterer dokumenter fra arkivene i digital form. Du kan søke i databaser og tabeller, lese fulltekstavskrifter, bla i bilder og/eller høre digitalisert lyd. Digitalarkivet er åpent for alle og gratis å ta i bruk. Arkivportalen er en nasjonal tjeneste som søker på tvers av de ulike arkivinstitusjonenes kataloger. Her finner du informasjon om hvilke historiske arkiver og dokumenter som befinner seg i norske arkiver.


Skyldbok Åkerarkivet. Dagbøker om dagliglivet på storgården Åker på Hedemarken skrevet i tidsrommet 1747-1835. Statsarkivet i Hamar.


ULIKE ARKIVER I NORGE ARKIVVERKET Riksarkivet tar vare på arkivene etter den statlige sentraladministrasjon, som departementer og direktorater og arkivene etter Høyesterett. I statsarkivene finnes arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og institusjoner innenfor sin region. Som eksempler kan nevnes amtmann/fylkesmann, sorenskriver, politi, lensmann, fogd, biskop, prost/prest, tollkontor, jordskiftekontor, folkeregister, høyskoler og vegkontor. Riksarkivet og statsarkivene har dessuten et stort antall privatarkiver etter personer, bedrifter og organisasjoner. Samisk arkiv holder til i Kautokeino og samler arkivmateriale fra det samiske samfunn. En viktig oppgave for arkivet er å gjøre samiskspråklig arkivmateriale tilgjengelig. Norsk helsearkiv åpner på Tynset i 2017, og skal ta imot pasientjournaler fra spesialisthelsetjenesten. Det er først og fremst forskere innenfor medisin og helsefag som antas å bruke helsearkivet. For mer informasjon, se www.arkivverket.no.


Statsarkivet p책 Sognsvann. FOTO: Djupvik


Arkivene forteller om levde liv, om utviklingen av samfunnet, om engasjement fra enkeltpersoner eller grupper, om strømninger i tiden.

KOMMUNALT ARKIVMATERIALE I arkivene finner vi mange spor. Informasjon etter familiemedlemmer, huset vårt, gata, bygda eller byen vår. Arkivmaterialet etter kommunen gjør oss kjent med kommunen vår, folket som lever eller har bodd der. I kommunestyrets protokoller kan vi se hvilke saker som er blitt behandlet. Ligningsprotokollene forteller om sosiale skiller og velstandsutvikling, og vi kan finne materiale om infrastruktur, næringspolitikk, skoleutvikling og helseforhold. Jordstyrets protokoller viser interessen for dyrkningsmetoder. Mange kommuner har levert sitt historiske materiale til et interkommunalt arkiv eller til et fylkesarkiv. Materialet er derfor lettere tilgjengelig for forskning om lokalsamfunnene.

PRIVATARKIV Arkiver etter bedrifter, organisasjoner, personer/familier, institusjoner, stiftelser osv. går under betegnelsen privatarkiver. Arkivene forteller om levde liv, om utviklingen av samfunnet, om engasjement fra enkeltpersoner eller grupper, om strømninger i tiden. Unike dokumenter forteller om aktiviteten i et lokalsamfunn, i en by eller region. Foreningsarkivene beskriver folks aktivitet på fritiden, deres engasjement for enkeltsaker eller politiske vurderinger. Eller kanskje de har sluttet seg til et fellesskap for å få kunnskap om sin sykdom eller kjemper for å få etablert et idrettsanlegg. Et personlig brev fra et familiemedlem kan fortelle om tanker og følelser eller hverdagslige gjøremål. Bedriftsarkivene forteller historien om næringsutviklingen i en region, og om utviklingen fra en lokal bedrift til en internasjonal aktør. Flere av de lokale arkivene av privat opphav kan ha nasjonal interesse. Arkiver av privat opphav er tilgjengelig ved en rekke arkivinstitusjoner, museer og biblioteker.


OFTE

STIL TE S

PØR SMÅ L Hvilk e o p p ly s n i i n nva n ndre t til N ger finne s om orge  H ? fo l k s vo r f om h inner ar jeg b ra n n  J t a k st e eg h a r? h j e l p r m i st e t v e me itnem g? ålet –  M kan d ere in on 2 . v e ke l b l e d ømt rden f skrig . Ka n o r l a n d ss  H vik jeg le ar de se s a e t t e r re lyd ke n ? oppt a k av  H sami va f i n s ke j nes o o i ke m m sk elodi  K i p s fo er? rlis? an de r e ska min b e st e m f f e m e g en d or? ødsa  H t t e st vorda et ter n kan j e g finne  K min b an je g få iolog e n ko i s ke p far?  F i av m innes i n fø d se l s det d at tes o ku m t?  H ente r om va f i n veire nes a t t til v fo t o hy t t a  H f ra 2 mi? vorda . verd n fin e n s krig? ne fr em i  en ki Ka n r ke b de ok? sami re hjelpe s ke s m e d inf lekts orma kap? sjon om m i t t 


LLP

Landslaget for lokal- og privatarkiv

RIKSARKIVET

A Ar R K h kiv I V in ele dag DA n stit No en G E og ene usj rde er N et so så de on n ha m hø g k er. P og o sa r s vis re om å m ma et er fo m Ar fa rb Te t. de red e kiv tte eid kl ma g ra inn da r a m i m (2 do g fo g ll e a 0 r ku ell i m en e ty llo er 1 (2 A e a l 2 r m r a p m i N ko ) 01 ki en be gas r a er ar La or ord og 0), vda te sø in rki av kiv nd ge in St Pr ge r o k en vin ar er e a , o n s g e u e, st kiv i Se la i sa tor mm te h fo ts du itu ge m f a s pr ku to til s t f ar or er t (2 r bl og lt du ling kan joor b ar (2 01 .a. u r am rra w al er lo eid be 01 1) væ w dr ka m id 3) , M r . de w e t if . lt.n ed t m N øt Væ .a ør o rk o e o g Ri ed rs p r /a ivd p o l k k a rk riv sa A k s g ag ivd at rk rki ult se en ar iv vd ur r ag .n ki et a rå en o v. og ge d n fo rå re ts


Hva er arkiv?