vare på sine medmennesker. En av kvinnene fortalte at hun ikke kjente noen av naboene i blokka hun hadde bodd i i Russland, og at folk generelt ikke brydde seg om andres ve og vel slik nessebyværinger gjør. I Nesseby kunne det noen ganger bli vel mye «bryderi», i den forstand at folk var i overkant nysgjerrige på hva naboene drev med, men hun mente at det var bedre enn å ikke bry seg i det hele tatt. Det eneste kvinnene unisont syntes var negativt eller verre sammenlignet med russiske forhold, var norsk skole og utdanningssystem. Det første temaet prosjektlederen tok opp i møtet med kvinnene, var kulturelle forskjeller – om hva de trodde om nordmenn før de kom til Norge, om humor og nordmenns væremåte. Som svar på spørsmål om forskjeller i humor, repliserte en av kvinnene at i Russland er bildet av nordmenn at de er «frosne», vi skjønner ikke humor og vitser og er litt trege og tunge i hodet. «Men det var ikke slik, jeg fant ut at nordmenn skjønner vitser godt og tok poengene mine, selv om det gikk på engelsk det første året og mye kroppsspråk,» fortsatte hun. «Veldig hjelpsomme,» sa flere i munnen på hverandre når de ble spurt om nordmenns væremåte: «Her har folk sånn omtanke for hverandre.» «[En nordmann er] hyggelig, rolig, behersket, trøster, reflekterer – ikke mye drama og lyd. Russere er mer temperamentsfulle.» «Hos meg står ilden opp av hodet!» Et annet tema som ble tatt opp, gjaldt kvinner versus menn. Var det forskjeller, syntes de, mellom Norge og Russland? Ja, det var det absolutt. De var vant til at kvinnene styrte hjemme og hadde ansvar for økonomien og hva pengene skulle brukes til, mens mannen sørget for inntekten. Når han kom hjem fra jobb, leverte han pengene til kona, og fikk lommepenger tilbake. De syntes det var rart og vanskelig at mann og kone i Norge hadde ulike bankkonti og nærmest hver sin økonomi, men de vennet seg til det mer og mer. Som et svar på spørsmålet fortalte den ene kvinnen en vits: Vet du hvorfor menn har horisontale rynker i panna og kvinner vertikale? Jo: Kvinnen (rynker pannen og ser streng ut, danner vertikale rynker og ser utfordrende på mannen med utstrakt hånd): – Hvor er pengene? Mannen (hever øyenbrynene slik at det blir horisontale rynker, heiser opp skuldrene, slår ut med armene og ser spørrende på sin utkårede): – Hvilke penger?
Menn var også mer galante i Russland, med gammeldags høflighet, blomster, konfekt, åpner dører for kvinner og lignende. På spørsmål om hva de
72
UTFO RDRI NGE R I MANGFO LD
foretrakk, måten i Norge eller Russland, svarte de at det godt kunne være en blanding. Russiske menn gjør ingenting hjemme, så her kunne de skjerpe seg, mens norske menn godt kunne bli mer høflige og oppmerksomme. Ellers var trygghet, både fysisk og økonomisk, noe som ble framhevet av kvinnene og vektlagt som en viktig grunn til at de trivdes i Norge. Ingen av de seks kvinnene savnet Russland, kun mennesker de var glad i, i hovedsak familiemedlemmer, men en av kvinnene sa følgende: Jeg savner språket – forståelse, mulighet til å si akkurat det jeg vil si. Og følelser – det blir feil og misforstått på norsk. Folk misforstår. Og mentalitet – folk her tror jeg er sint hvis jeg snakker høyt og ivrig! Det er jeg ikke, bare engasjert!
De fleste hadde også mistet kontakten med russiske venninner, fordi de utviklet seg i ulik retning og avstanden var stor. På spørsmål om hvor ofte de besøker Russland, svarte alle at før (i begynnelsen av oppholdet) reiste de ofte til Russland og kjøpte russiske matvarer og klær, men at de nå mer eller mindre hadde sluttet å handle i Russland og nesten ikke besøkte sitt gamle hjemland mer. En av kvinnene sa det slik: […] de to siste gangene jeg har vært i Murmansk, har jeg følt at det ikke var min by lenger: Det er nytt system, ny president, jeg har mistet kontakt med gamle venner, blitt eldre, byen er forandret, det er butikker overalt! Her er det rolig, stabilt og litt kjedelig av og til. Men jeg har blitt eldre, fått barnebarn, livet er annerledes her.
«Fra Russland til Nesseby» – utstilling og reaksjoner Utstillingen «Fra Russland til Nesseby» åpnet 13. mai 2007. Det kom over 70 personer til åpningen, noe som er mye i Unjárga/Nesseby (864 innbyggere pr. 1.6.2007). Kvinnene stilte med hjemmelaget russisk mat som alle fikk smake – gratis! – og dette ble svært godt mottatt av de besøkende. Stemningen var i det hele svært positiv. Ordføreren, som foretok den formelle åpningen, holdt en sterk og positiv tale til kvinnene, der hun blant annet sa: «Det som er samtid nå, blir historie etterpå, og kanskje om noen hundre år vil det stå følgende i historieboka: […] I Nesseby har man i flere tusen år, helt fram til det 21. århundre, funnet spor og boplasser etter mennesker og kulturimpulser fra øst […]». Kvinnene selv virket svært fornøyde over arrangementet og utstillingen. De fikk mange posi-