Page 1

Nr. 1 - 2013

Kampsaker – hvordan skal vi kjempe? Kirkelig seremoni for samkjønnede par – slik gjør du det

Hvordan starter man en fair bedrift?


Innhold:

akt (Aktuelt Kristenradikalt Tidsskrift) utgis av Norges Kristelige Studentforbund. De meninger som kommer fram i bladet står for redaksjonens og den enkelte forfatters mening. Bladet kommer ut fire ganger i året.

Omslagsbilder: Jon Olsen

Ansvarligredaktør: Leder av NKS, Sara Moss

Redaktør: May Britt Kirkhus Johansen

Redaksjon: Oda Helene Evjen Mina Berg Sindre Punsvik Daniel Brändle Gaute Grandlund

Layout: Finn Jesper Strandberg

Redaktør

s. 3

Kampsaker. Hvordan kan vi kjempe?

s. 4-6

Standpunkt: Ja til borgerlig vigsel!

s. 7

Bibel og Børst- en oppstartshistorie

s. 8-9

Hva er Friends and food?

s. 10-11

Kirkelig seremoni for samkjønnede par

s. 12-14

Et førstegangsmøte med forbundet

s. 15-17

Klima

s. 18-19

Paul and ecology

s. 20-21

Hvordan starter man en Fair bedrift?

s. 22-24

AKTuelt i Forbundet

s. 25

Bli AKTiv i Forbundet!

s

Annonse

s. 28

Bokanmeldelse

s. 29

Forbundets leder

s. 30

Skriftestolen

s. 31

26-27

Kontaktinformasjon: akt Norges Kristelige Studentforbund Universitetsgata 20 0162 Oslo www.forbundet.no e-post: akt@forbundet.no Vi tar gjerne imot bidrag, både bilder og tekster. Bilder må være i høy oppløsning, minimum 300 dpi, samt egne seg for trykking i svart/hvitt. Dersom ikke annet er avtalt, bør ikke artiklene overstige 5000 tegn, mellomrom inkludert. Omtaler av bøker, musikk, film o.l. bør ikke overstige 2000 tegn.

Trykk: x-ide media

Bidragsytere: Skribent og nyvalgt leder SARA MOSS Gründer av organisasjonen Kingdom DANIEL JOACHIM KLEIVEN Leder av Oslo Grønne Studenter GEIR STORLI JENSEN Omslagsillustrasjoner JON OLSEN

Opplag: 800

Abonnement: 125,Abonnementet løper til skriftlig oppsigelse.

Illustrasjoner SINDRE PUNSVIK Sogneprest i Røst, GAUTE GRANLUND Skribentene GUIDO VAN ANDEL, ESPEN DAHLGREN DOKSRØD, ANNE-MARIE FUGLEVIK SAGEN, DANIEL BRÄNDLE


I dette magasinet av Akt er nettopp kampsakene og hvordan vi arbeider med dem vårt fokus. Her diskuterer og presenterer vi ulike måter man kan engasjere seg på. Sara deler med oss hvordan man kan arbeide fra sak til produkt, vi får innblikk i hvordan forbundere har startet opp ulike prosjekter og gründer Daniel J. Kleiven deler med seg hvordan engasjement kan utvikles og videreføres i næringslivet. Jeg tror det er ulike former for engasjement som kan passe for den enkelte. Noen ganger kan det være viktig å lage forum som kan åpne for diskusjoner på tvers av meninger. Andre ganger kan det være at man som del av en organisasjon finner felles mål å kjempe for og formulerer tydelige standpunkter i offentlige debatter. Eller at man arrangerer praktiske seminarer for å forsøke å koble sammen kunnskap med livet vi lever i hverdagen. Det finnes mange ulike arrangementer og ofte kan en god måte å engasjere seg være å rett og slett bli med på noe som allerede skjer. Tilnærmingsmåtene har forunderlige fellestrekk som kort og godt kan sammenfattes som Prøv! Bli med! Finn på noe! Nytter det? Selv har jeg opplevd å skrive under på kampanjer som jeg egentlig aldri hadde trodd ville blitt tatt på alvor, og i hvert fall aldri gjennomført. Men for noen måneder siden opplevde jeg at en kampanje som jeg skrev under på for tre år siden og egentlig bare hadde glemt, ble tatt opp og videreført av politikerne på Stortinget. Hvor kult er vel ikke det?

REDAKTØREN

May Britt Kirkhus Johansen

LEDER

For noen uker siden kom jeg hjem i fyr og flamme, full av energi og kampmot. Som mange andre før meg hadde jeg blitt bergtatt av Les Miserables og fransk revolusjon. Stå på barrikadene! Kjemp for en bedre verden! Men som sikkert like mange har opplevd ble kampmotet raskt erstattet med en lettere forvirring. For hvordan kjemper vi egentlig for våre kampsaker? Og hva er det vi egentlig brenner for?


Tenkende studenter og frigjørende fellesskap - forandrer vi verden?

Tekst: Sara Moss Foto: May Britt K. Johansen Forbundet er en viktig stemme i flere sammenhenger. Vi er kjent offentlig for å være blant de kristne som synes at homofile skal få gifte seg, de kristne som identifiserer staten Israel som en okkupantstat og de kristne som mener mye om kirkeordning og folkekirke. Men Forbundet er også det fellesskapet den enkelte student har opplevd her. Vi kan bidra til forandring: I vedtektene står det at Vårt formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet blant studenter, barn og unge, samle dem om arbeid for Guds rike, blant annet gjennom gudstjenesteliv, sosiale, politiske og kulturelle oppgaver til en felles innsats for fred, rettferdighet og likestilling. Dette er store ord, og det gir oss en todelt forpliktelse. Vi skal både være et frigjørende fellesskap internt, men også jobbe for at de verdiene vi står for, skal prege andre fellesskap. Hvor vanskelig det kan være å forene liv og lære, kan være en artikkel for seg, men denne gangen har jeg blitt bedt om å skrive noe om hvordan Forbundet jobber for å spre våre ideer og verdier eksternt. Før jeg ble aktiv i Forbundet, brukte jeg det meste av tida mi i Sosialistisk Ungdom (SU). Jeg ble med i SU fordi jeg ikke klarte å velge mellom å engasjere meg i miljøpolitikk, være mot EU, for kjønnsnøytral ekteskapslov eller diskutere feminisme og klassekamp. I SU kunne jeg gjøre alt på en gang, sammen med andre som var engasjert i alt på en gang. Hos Forbundet har jeg funnet et lignende fellesskap, bortsett fra at det med å være mot EU har blitt bytta ut med å være for folkekirken.

4

nr. 1/4 - 2013


Jeg tror på at mennesker som står sammen kan bidra til mer forandring enn mennesker som bare representere seg sjøl.

Jeg har lyst til å være med i organisasjoner der jeg møter andre som er opptatt av det samme som meg, fordi jeg tror på at mennesker som står sammen kan bidra til mer forandring enn mennesker som bare representere seg sjøl. I SU vokste jeg opp med studiesirkelen ”Du skal ta ledelsen og makta 1” og den berømte ”Aktivisthåndboka.” Førstnevnte satte ord på hvorfor en skal organisere seg for forandring, og sistnevnte ga praktiske tips til hvordan en organisert gruppe kan skape den forandringen de ønsker seg. Begge deler er viktig. Vi må forstå hvorfor det lønner seg å samarbeide, og vi må vite hvordan vi kan bruke kreftene mest effektivt. Sånn gjøres det: Jeg vil gjerne gi et ferskt eksempel på hvordan det er mulig å organisere seg for forandring i Forbundet. Våren 2012 var vi noen forbundere som hadde lyst til å gjøre noe nytt med homo-spørsmålet. Vi var litt lei av å snakke om ekteskap hele tida – vi ville gjøre noe som kunne føre til konkrete forandringer NÅ! Derfor satte vi oss sammen og snakket om et problem vi ville fokusere på, nemlig at ledende personer i Den norske kirke har interesse av å dysse ned at deltakelse fra lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i kirka ikke er et ”teoretisk problem.” Det er jo masse lhbt-personer som er ansatt i kirka, sitter i menighetsråd, er speiderledere, døper barna sine og så videre. Problemet er at mange ikke blir møtt på en god måte, ofte fordi kirkeansatte mangler kunnskap.

nr. 1/4 - 2013

5


Vi innså at Den norske kirke ikke ville gjøre noe med dette av seg selv.

Vi innså at Den norske kirke ikke ville gjøre noe med dette av seg selv. Derfor snakket vi med folk som er enige med oss, og ba dem om å bli med og planlegge en fagdag om lhbt og Den norske kirke. Vi tenkte at jo flere som er med på å planlegge, jo flere vil være interessert i å komme. Til slutt var vi ei gruppe med studenter fra MF og TF, lederen av Fagforbundet TeoLOgene, Unge Voksne-kirken, nestleder i Skeiv Ungdom og leder av Åpen Kirkegruppe. Denne gruppa bestemte seg for at det viktigste bidraget vi kan gi for at lhbtpersoner skal få bedre opplevelser i møte med Den norske kirke, er mer kunnskap til kirkelig ansatte og studenter som skal bli prester eller diakoner. Det trenger ikke koste penger å forandre verden, men penger gjør alt mye enklere. Derfor søkte vi penger fra Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og fikk 75 000 kr som kunne brukes på prosjektet. Hurra! Da kunne vi lage en stor fagdag, og invitere spennende innledere og gi deltakerne gratis lunsj! 22. januar 2013 trakk fagdagen ”Åpen og ærlig” ca. 140 deltakere, flertallet kirkelig ansatte og studenter, som vi ønsket. Forandret dette verden? Løste det problemet? Ikke alene, selvsagt, men vi håper at deltakerne lærte mer, som de kan lære videre til andre, og ta med seg til sine lokale menigheter. For de konfirmantene som nå møter kateketer og prester som snakker mer åpent om det å være homo eller trans, har denne fagdagen betydd masse! Og for det lesbiske paret som møter en prest på dåpssamtale, som behandler dem som et vanlig foreldrepar i stedet for å stille masse rare spørsmål. Og jeg tror også det betydde mye for mange av deltakerne på fagdagen å møte andre som var enige med dem – for i noen menigheter kan det være ensomt å være ”liberal.”

6

Fred i Midtøsten? Et annet prosjekt som er viktig for Forbundet for tida, er samarbeidet med Palestinian Youth Ecumenical Movement (PYEM), vårt søsterforbund i Palestina. Forbundet ønsker å oppleve et fritt Palestina – og derfor vil vi bidra til å støtte det palestinske folket, og spre informasjon til studenter i Norge om hvilken urett staten Israel begår ved å okkupere palestinske områder. I 2012 gjennomførte vi for første gang en studentutveksling med PYEM, og det skal vi gjenta i 2013. Hvis du vil lære mer om Palestina og Israel, og se stedet der Jesus ble født, så søk! Fem forbundere skal få reise til Vestbredden i oktober, og 5 fra PYEM kommer til Norge i september. Vi tror jo ikke at det blir fred i Midtøsten av at Forbundet og PYEM har en utvekslingsavtale. Men vi tror at det har en verdi for studenter fra ulike land å møtes og snakke sammen. Kunnskap gir færre fordommer! Og hvem veit, kanskje studenter som organiserer seg i PYEM er blant dem som en dag skal fremforhandle en varig fredsavtale? En raus folkekirke! Mye står på spill i livssyns-Norge nå. Skal vi ha et sekulært offentlig rom? Hvem skal ha ansvar for begravelser og vielser? Skal det være lov å ha på kors eller hijab på jobb? Og hva er egentlig en folkekirke? Forbundet mener mye om dette, og fordi vi er kjent for å mene mye om sånt, blir vi ofte spurt når avgjørelser skal tas. Vi snakker med folk som sitter i Kirkerådet og Kirkemøtet, med politikere og folk som er aktive i andre organisasjoner. Det er ikke sånn at alle som er kristne, alltid er helt enig. For Forbundet er det derfor en oppgave å for eksempel lese sakspapirer til

nr. 1/4 - 2013

Kirkemøtet, og trekke fram hvilke vedtak det er som sikrer bredest mulig deltakelse og medbestemmelse i kirkedemokratiet. Det er også vår oppgave å mase på kirkeledelsen helt til homofile og lesbiske kan gifte seg i kirka – eller til alle trossamfunn mister vigselsretten, sånn at det juridiske ekteskapet blir én størrelse. Liv og lære: Siden vi organiserer oss, sammen, tror vi altså på at det er et poeng med fellesskap. De sakene jeg nevnte her, er det ofte mest Landsstyret som jobber med. Men hva landsmøtet ønsker å ha fokus på, preger også organisasjonen for øvrig. På forbundshelg og styrehelg blir disse temaene diskutert, og medlemmene leser artikler som dette i Akt, og blir kanskje inspirert til å ha temamøte på universitetet om Israel og Palestina? Vi ønsker dessuten å være et frigjørende fellesskap. Det betyr for eksempel at vi også internt vil jobbe for full likestilling mellom kvinner og menn, mot seksuell trakassering, for at alle skal kunne være med og påvirke avgjørelser og for at det skal være rom for å stadig tenke nye tanker om teologi og politikk.


JA TIL OBLIGATORISK BORGERLIG VIGSEL! Landsmøtet i Norges Kristelige Studentforbund, samlet i Oslo 15.-17. mars, stiller seg bak flertallet i Stålsett-utvalget, som ønsker å innføre obligatorisk borgerlig vigsel.

Landsmøtet i Norges Kristelige Studentforbund, samlet i Oslo 15.-17. mars, stiller seg bak flertallet i Stålsett-utvalget, som ønsker å innføre obligatorisk borgerlig vigsel. Ekteskapet er både en juridisk institusjon og en livsfase-overgang som det er knyttet mange viktige tradisjoner til, mange av dem religiøse. En ordning med obligatorisk borgerlig vigsel vil tydeliggjøre skillet mellom de juridiske og de livssynsbaserte sidene ved ekteskapet, noe som vil være en fordel for forståelsen av begge to. I et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn er det nødvendig med klarhet om noen generelle fellesordninger. Særlig når det kommer til ekteskap, der det kan være svært ulike tradisjoner knyttet til for eksempel kvinners posisjon og rettigheter, er det viktig å tydeliggjøre hvilke rettigheter og plikter som juridisk ligger i ekteskapet. Det er den sivile lovgivning – ikke teologiske eller religiøse argumenter eller tradisjoner – som regulerer ekteskap, barneomsorg, rett til skilsmisse, arv, forsørgerplikt og andre økonomiske forhold. Obligatorisk borgerlig vigsel vil synliggjøre at ekteskapet er en rettslig ordning som er felles for alle, uavhengig av livssyn, legning, kjønn eller etnisk bakgrunn. Det er staten som vedtar landets lover. Det er ikke kirkens eller trossamfunnenes oppgave å regulere folks juridiske liv. Deres bidrag til ekteskapsinngåelsen skal ivareta de ikke-juridiske sidene, som ekteskapets tradisjoner og de teologiske og religiøse rammene for ekteskapet. Disse aspektene ivaretas godt ved at den sivile delen av ekteskapsinngåelsen følges opp av egne seremonier i trossamfunnene, som velsignelse, forbønnshandlinger eller lignende. Så lenge dagens ordning der trossamfunnene har delegert vigselsrett består, vil Norges Kristelige Studentforbund ønske å bevare kirkelige vigsleres vern mot utøvelse av oppgaver som strider mot grunnleggende tro eller overbevisning som angitt i Ekteskapslovens §13. Vi ser at uten et slikt vern kan det oppstå vanskelige situasjoner ved intern uenighet i trossamfunnene. Vi vil uansett arbeide i og med trossamfunnene for mer likestilling i spørsmål knyttet til ekteskap og samliv.

Tekst:

Resolusjon fra landsmøte i nks 2013

nr. 1/4 - 2013

7


Hva er greia med Bibel og Børst? Espen gir oss hele historien

Tekst: Espen Dahlgren Doksrød Foto: May Britt K. Johansen

8

nr. 1/4 - 2013


Utpå vårparten i fjor tenkte to stykker i Forbundet den samme tanken uavhengig av hverandre: En bibelgruppe hadde vært fint. Dette sørget for amorøse smil de to imellom – et behov for samtaler om det åndelige sørget faktisk for så søt musikk at en av dem, la oss kalle ham Espen, ble invitert hjem til han andre. Han kan vi kalle Harald, og

understreke at Harald er gift. I kirkekaffetiden i en toppleilighet på selveste Sinsen sydde de sammen et opplegg som fra og med høsten 2012 skulle bli Oslo-forbundets egen bibelgruppe. Det viste seg fort at det viktigste var å ha en gruppe som ikke hadde veldig lukkede

-”Vi ville gå rett til hvordan vi selv opplever teksten: Hva handler den om? Hva er fint? Hva er vanskelig?”

temaer. Vi ville gå rett til hvordan vi selv opplever teksten: Hva handler den om? Hva er fint? Hva er vanskelig? Disse spørsmålene sirklet i U20 annenhver tirsdag i høst. En fin gruppe på opptil 6 mennesker samlet seg for å snakke om del etter del av Bergprekenen før de etterpå ba en kveldsbønn sammen i Forbundets kapell. Vi betegnet dette som en suksess og vi ble smigret da vi ble spurt om dette kunne bli et fast innslag som en åpen bibelgruppe annenhver fredag i Forbundet. Vi presenterte vår ganske så enkle mal, Forbundets sekretær smilte skjevt og vi begynte å diskutere navn. Dette brukte vi to møter på – begge møtene forsov for øvrig denne Espen seg til. Vi falt til slutt ned på Bibel og Børst, et navn som vi synes forteller om både den seriøse og sosiale karakteren samlingen skal ha. I det hele tatt: Vårt mål er å snakke om seriøse ting i et uformelt og komfortabelt forum. Samlingene har fra og med våren vært lagt opp slik at søndagens prekentekst har stått i fokus. På samlingen AKT var innom på var den aktuelle teksten om Tomas som ikke trodde på Jesu oppstandelse før han selv fikk kjenne på sårene hans. Flere spørsmål ble reist: Hva representerer Tomas for oss i dag? Er han vår representant i tvilens stund? Legitimerer han tvilen vi kan føle? Hvordan skal vi i dag møte vårt eget og andres fravær av tro? Mange tanker ble delt og diskutert. Som møtet om Tomas viser: Dette appeller. Veldig. Møtene er godt besøkte og viser at Forbundets formål om å vekke og styrke kristen tro og identitet blant studenter og samle dem om arbeid for Guds rike er et levende ønske. Det levende Ordet vi møter glede og motstand i er det evig aktuelt å møtes for å snakke om.

nr. 1/4 - 2013

9


What is Friends & Food?

Introduksjon av Sindre Punsvik Tekst: Guido Van Andel Friends & Food is a monthly dinner evenings in Trondheim. The first Tuesday each month we have a meal that brings together people of different nationalities. This is a collaboration between Trondheims forbundet and the Student Chaplains. Each time a new person is challenged to share food from their culture. One of the ideas behind Friends & Food is that it provides an opportunity for people of various nationalities to learn about each other's culture and customs. Unfortunately,

there aren't many traditions left in The Netherlands and we do not have any traditional dishes like in Norway. However, when we heard that the next Friends & Food would take place on the third of October, we (my wife and I) knew this was our one and only chance to show off one of the few Dutch traditions left! Though be it a local one. The tradition is that on every third of October "Leidens ontzet" (the ending of the siege

of Leiden 1574) is celebrated by eating "Hutspot". The Spaniards laid a siege that lasted for over a year and food stocks were running dangerously low. However, there were rumours William of Orange (prince and later stadtholder; the rebelling representative of the Spanish king Phillip) was on his way with an army. Meanwhile the "Geuzen" (Dutch privateers loyal to William) were trying to cut through the dikes a few kilometers south, in order to flood the land with water and force the Spaniards from their positions.


The Spaniards could not protect the dikes and during a big southwestern storm combined with high tide the Geuzen cut through the dikes flooding the land chasing the Spaniards away. Now, at that point, a boy named Cornelis Joppenszoon snuck out of the city and found no Spaniards. The only thing standing there in the fields was a pot of stew with potatoes,

onions and carrots, still warm. He took it with him into the city and ever since, "Hutspot" is eaten every third of october, the day Cornelis snuck out of the city. We served it with bacon bits and smoked saucage. We actually made way too much and we had a hutspot-supply at least a week in our freezer.

nr. 1/4 - 2013

People enjoyed both food & legend so it was worth carrying 30kg backpacks full of potatoes, carrots and onions through the city. Unfortunately the people at Singsakerbakken had to deal with the smell onions for several weeks...

11


Kan ikke to menn gifte seg i kirken? Norge fikk som kjent en ny ekteskapslov i 2009. Det betyr at den norske juridiske definisjonen av ekteskapet er kjønnsnøytralt. Men gjelder det også i Den norske kirke?

Tekst: Sara Elisabeth Moss, Student ved Teologisk Fakultet. Giftet seg i Svenska Kyrkan i 2011. Illustrasjon: Sindre Punsvik Hva er situasjonen i Den norske kirke? To menn eller to kvinner kan ikke gifte seg i Den norske kirke. Men to kvinner eller to menn som har giftet seg borgerlig, kan i likhet med en kvinne og en mann som har gjort det samme, be en prest om forbønn. Noen ganger er en slik seremoni diskret og privat, uten vitner eller bare med nærmeste familie til stede. Men det har også være flere eksempler på at prester har lagt til rette for at den store dagen kan feires i en kirke, med familie og venner til stede, og full orgelmusikk. Dette er grunnen til at mange, både kirkemedlemmer og ikke-medlemmer, tror at to kvinner eller to menn kan gifte seg i kirken hvis de bare finner den rette presten. Noen hevder også at de har vært i et sånt bryllup. Her har Den norske kirke for tiden en kommunikasjonsutfordring. Som en prest sa etter å ha hatt forbønnshandling for to nygifte kvinner: “Alle i den kirka feiret jo bryllup, unntatt meg, for biskopen har sagt at jeg ikke får lov til å tenke sånn om det...” I Svenska Kyrkan har prester hatt vigselsrett for likekjønnede par siden 2009. Prester har vigselsrett, men ingen har vigselsplikt. En prest som ikke vil vie et par, må legge til rette

12

for at de får kontakt med en annen prest. Det kan sammenlignes med at noen prester i Norge ikke vil vie fraskilte. Situasjonen i Norge er at Ekteskapsloven § 16 sier at en prest i Den norske kirke ikke har vigselsrett for likekjønnede par før det blir vedtatt en ny liturgi for dette. I Den norske kirke er det Kirkemøtet (kirkas “storting”) som vedtar liturgier. Det er uklart når Kirkemøtet ønsker å behandle denne saken. Valgordningen i kirka gjør dessuten at utfallet av en slik avstemning vil kunne avgjøres for eksempel av en influensaepidemi. Varaene til de folkevalgte er nemlig ikke personlige, så en som ville stemt mot, kan få en vara som ville stemt for. En telling av de faste representantene viser at 40 % ble anbefalt av alliansen “Raus Folkekirke” og 40 % av “Mor-far-barn.” 20 % ble ikke anbefalt av noen av dem. Ved valg av kirkerådsleder, da valget sto mellom en “konservativ” og en “liberal,” vant den “konservative” med bare én stemme. Hvilket inntrykk vil menigheten gi? Det er altså uvisst hvor lenge Den norske kirke vil vente før saken om likekjønnet ekteskap drøftes på Kirkemøtet neste gang. I mellomtiden må både tilhengere og mot-

nr. 1/4 - 2013

standere av at to menn eller to kvinner skal kunne vies av en prest, opptre klokt i møte med mennesker som oppsøker menigheten sin for å feire store dager i livet sitt. Dessverre har noen prester nektet å døpe barn som har homofile og/eller lesbiske foreldre, eller problematisert hvorvidt barna kan døpes eller ikke. I Danmark ble det i 2012 kjent at en prest ville nekte en homofil person kirkelig begravelse. Er dette en teologi Den norske kirke ønsker å stå for? Slike historier blir fort stående som “sånn er kristne” eller “sånn er kirken,” hvis ikke noen tar til motmæle og sier at sånn er det faktisk ikke her hos oss. Tydelighet skaper trygghet. Førsteinntrykket er ofte viktig for dåpsforeldre eller brudepar. Tonen hos den som tar telefonen på menighetskontoret, har stor betydning for opplevelsen. Er dette en arena for store teologiske debatter, eller en passende mulighet til å avvise noen som søker kirken? Nei, på ingen måte. Uansett synspunkt hos den som svarer i telefonen på menighetskontoret, bør vedkommende legge til rette for videre kontakt rundt saken det gjelder, også om den lokale presten ikke selv er villig til å gjøre det.


nr. 1/4 - 2013

13


Det samme gjelder de som er ansatt i trosopplæring og øvrig barne- og ungdomsarbeid. Hvis et barn med to mødre begynner på barnegospel, skal en ikke straks ville diskutere teologi med de to mødrene, eller problematisere hvorvidt barnet skal få synge i koret eller ikke. Ofte blir lhbtpersoner møtt med en forventning om at de skal kunne ekstra mye om kristendom og bibelen, eller at de skal kunne svare på innfløkte teologiske spørsmål. Men ikke alle lhbt-personer er så interessert i å diskutere bibelen. De fleste er helt vanlige kirkegjengere med et gjennomsnittlig kunnskapsnivå. “Kirkebryllup” for likekjønnede par – sånn gjør du det. Hvis du som prest får henvendelse fra et likekjønnet par for første gang, kan det være en idé å spørre kolleger om de har noen gode tips til planleggingen. Et utvalg av prester som tilbyr forbønn for likekjønnede par, finnes på en liste på Åpen Kirkegruppes hjemmeside. Liturgien som det skal tas utgangspunkt i, er forbønn for borgerlig inngått ekteskap. I tillegg kan det være tips til tekster og bønner i “private” forslag som er laget til ny vigselsliturgi, eller du kan ta en kikk på

14

liturgien til Svenska Kyrkan eller Den danske folkekirke. Vigselssamtale bør gjennomføres som vanlig, selv om selve vielsen ikke skjer i kirken. Dette er en god anledning til dialog om ønsker for den store dagen, og også til å snakke om samliv, parets relasjon til hverandre og familielivet forøvrig. Det er ikke så mange vigselssalmer å velge mellom i Norsk Salmebok, og i alle fall ikke lett å finne noen som passer for to kvinner eller to menn. Det er laget kjønnsnøytrale vigselssalmer på for eksempel svensk og dansk, som kan vurderes sammen med organisten. Se referanser nedenfor. Kanskje du synes tekstene er så bra, at de også kan brukes i bryllup for en kvinne og en mann? En del par synes det er tungvint eller merkelig å måtte “gifte seg to ganger.” Noen prester er derfor positive til at vielsen kan skje i tilknytning til forbønnshandlingen, enten utenfor kirken, i våpenhuset eller i et annet lokale i nærheten like før. Andre par ser på den borgerlige vielsen som en formalitet, som kan skje for eksempel i en lunsjpause, og det “ordentlige bryllupet” blir forbønnen i kirken. Husk å avklare forventninger rundt dette i vigselssamtalen.

nr. 1/4 - 2013

Salmetips: Hør melodi og bestill noter på www.kyrkomusik.se for salmen “Jag tror att Gud är kärleken.” Danmarks første “homosalme” med noter: http://www.larsoluf.dk/fotoalbum/du-erden-jeg-elsker.html Ulike lutherske liturgier for vigsel, til inspirasjon og diskusjon: Svenska Kyrkan: Gå inn på www.svenskakyrkan.se og finn deres underside for vigsel. Den danske folkekirken: Søk opp “Folkekirkens nye vielsesritual” på you-tube for å se en prest som går gjennom det som er nytt ved vigselsliturgien, eller les den liturgien her: http://www.homotropolis.com/2012/06/artikler/sadan-serhomoritualet-ud/ Den norske kirke: Gå inn på www.kirken.no og last ned liturgier for vigsel og forbønn. Norges Kristelige Studentforbund: http://forbundet.no/norges-kristeligestudentforbund/dokumenter/


Mitt møte med Forbundet Hvordan er det egentlig å være ny i Forbundet? Hvordan oppleves vi som personer, våre mål og ambisjoner, våre messer, møter og tiltak? Anne-Marie Fuglevik Sagen forteller om sitt møte.

Tekst: Anne-Marie Fuglevik Sagen Foto: Gaute Brækken

Den første gangen jeg hørte om Forbundet var i forbindelse Samefolkets dag. En venn av meg spurte om jeg ville være med på Friends & Food og kunne love masse interessante, internasjonale folk og god hjemmelaget mat. Reinsdyr sto på menyen. Jeg hadde veldig lyst, men kvelden begynte samtidig som et skrivekurs jeg deltok på. "Så kom etterpå da vel!" fikk jeg høre da jeg forklarte hvorfor jeg ikke kunne komme. "Vi holder av mat til deg, ikke noe problem! Servert med et stort smil. Hvordan kunne jeg da si nei? Så 10.30 kom jeg spent og ganske nervøs med viten om at jeg var altfor sen. De fleste hadde sikkert spist og kvelden var kanskje til og med over. Så da jeg ble vist til kjellertrappen ned til kapellet hadde jeg hjertet i halsen. Jeg måtte le litt av bibelsitatene som stod på veggene i trappeoppgangene. Men det var smilene jeg møtte da jeg kom inn som virkelig

fikk meg til å slappe av. Det var så mange som ville prate at en som er noe sjenert som jeg hadde nok å prate om. Det meste av samtalen gikk på engelsk. Det var en internasjonal  samling som feiret samenes dag. Folk med forskjellige nasjonaliteter fra Tyskland, Polen, India og andre land med mye å fortelle.

Så da jeg ble vist til kjellertrappen ned til kapellet hadde jeg hjertet i halsen.

Noen nordmenn var der også, men jeg kunne ikke alltid sjeldne dem fra utlendingene før de faktisk snakket norsk til meg. Og noen av utlendingene kunne til og med snakke norsk.

nr. 1/4 - 2013

På kjøkkenet var det også fullt av liv og koselig prat som det skal være på et kjøkken som styrte og ordnet. Praten overalt gikk lett og jeg må innrømme at maten var over all forventning. Spesielt at noen hadde ordnet med multer til dessert - med krem. Klokken 11 begynte de fleste å gå, så jeg hadde ikke så god tid til å orientere meg med alle de nye menneskene. Til slutt var det bare jeg og kameraten min igjen, og han kunne fortelle meg om filmkvelder de hadde hvor de så film sammen og viste meg en plakat på veggen om Forbundet. Den var delt i to. Om du var kristen eller ikke - Kunne du bli med. Om det var for diskusjonene om livssyn og religion eller  for å ha tilhørighet  med en gruppe som tror det samme som deg, for å utøve medmenneskelighet eller for å dele opplevelser - Det var åpent for alle.

15


Jeg ble rent overveldet. Syntes det var et så innmari bra tiltak. Det er ikke mange som gidder lage hjemmelaget mat for en hel bygning til bare 30kr stykket eller filmkvelder for den saks skyld for å skape trivsel på denne måten. Det skal faktisk en del tiltak til. Her hadde jeg faktisk funnet en kristelig organisasjon som var inkluderende, både på personplan og organisasjonsplan. Det var

noe helt nytt. Jeg har vært vant med at kristne ble sett litt ned på fordi de gjerne er litt for naive for ikke-troende. Og mange har hatt problemer med kristnes trang til å overtale andre til deres tro. Her prøver jeg å forholde meg så nøytral som overhodet mulig, men er ikke vant til å se slikt samhold og hygge oppstå slik på en halv time.

16

Jeg har vært vant med at kristne ble sett litt ned på fordi de gjerne er litt for naive for ikketroende.

Jeg ble rent overveldet. Syntes det var et så innmari bra tiltak. Det er ikke mange som gidder lage hjemmelaget mat for en hel bygning til bare 30kr stykket

nr. 1/4 - 2013

Årsmøte og Landsmøte Jeg ble bedt med på årsmøtet til Forbundet i Trondheim. Dette i anledning Landsmøtet som skulle holdes i Oslo senere. Der fikk jeg vite mer om organisasjonen Forbundet: Hvilke tiltak den hadde for studenter og medlemmer, om regnskap og hva den brukte pengene på og ikke minst: Hvem vil bli med til Oslo som delegat?

Møtet begynte med å spille Fantasi, mimeversjonen, og spise puslespill-pizza sammen. En kunne se at det dro folk å invitere til spill og hyggekveld og de som var halvveis interessert ble sittende da vi begynte på neste punkt på dagsordenen:  En PowerPoint presentasjon om Forbundet. Det var saklig diskusjon og hvis du ikke forsto noe eller spurte et "dumt" spørsmål var det greit. Da ble du fortalt hvordan det hang sammen uten


å få følelsen at du var dum, men ble respektert ved at ditt syn på dette også er viktig og det du kan foreslå kan utgjøre noe. Selv om du kom utenfra og ikke var medlem som jeg. Den samme åpenheten og forståelsen må

Ingen dømte noen uansett hvem du var, hvor du kom fra eller legning du hadde.

jeg skyte inn at jeg fant på Landsmøtet også. Kvelden resulterte for meg med rask  medlemsinnmelding i NKS  og flybilletter. Til sammen ble vi fem fra Trondheim. Så kom reisedagen. Det var en lettelse for meg å kunne reise sammen med noen jeg kjente. Var jeg nervøs på min første Friends & Food, så kan man bare tenke hvordan jeg følte det nå: Min første tur til Oslo for en helg fylt med diskusjon og mange nye mennesker - Jeg var så nervøs hele helgen som jeg aldri har vært. 

Da vi kom inn på kontoret med oppakningen vår møtte man bare smil og hyggelige hender bli rakt ut i en hilsen. Delegatene ble tildelt en papirpose noen hadde tatt seg tid til å dekorere; utstyrt med helgeprogram, Osloguide, penn, notatblokk, sjokolade og tyggegummi. Dette med en oppmuntring til å bli med i konkurransen om å lage noe ut av posene våre. Produktet skulle være ferdig til den store middagen lørdag kveld. Møtet begynte med impro-leker som oppvarming med en ekte teaterregissør og jeg hadde gledelig gjensyn med leken "ZipZapp-Boing". Leken løste oss opp og vi ble mer kjent med hverandre i en uhøytidelig tone. Og vi fikk også lære forståelsen av hvordan å si nei stoppet en videre diskusjon om løsningsforslag og hvordan konstruktive forslag kunne løfte den til nye høyder. Etterpå  ble vi delt i to grupper: De som hadde vært på årsmøte før og de som ikke hadde det. Dette for å gi beskjeder til forskjellig publikum.  Vi ble fortalt om hvordan stemmesystemet fungerte, at en måtte si ifra om noen brukte hersketeknikk mot en og passe seg å bruke

disse mot andre, at det var lov å komme med forslag, si sin mening i saken og si ifra når ting gikk en litt forbi. Personlig syntes jeg det var veldig greit å få en person som kunne fortelle hvordan tingene fungerte og kunne svare på spørsmål. Det hele fungerte som en velsmurt maskin.

Under hele møtet ble jeg veldig begeistret over det tålmodet som en ble møtt med. Forståelse og konstruktive tilbakemeldinger var det ingen ende på. Avstemnings systemet fungerte raskt og enkelt, og møtet ble styrt veldig demokratisk. På et tidspunkt føltes det som jeg satt i et råd ute i verdensrommet og var med på å bestemme menneskehetens skjebne, så demokratisk og effektivt føltes det - Om man kan misforstå meg rett. Dette hadde jeg ikke forventet på noe som helst slags organisasjonsmøte. På begge sider. Høytidelig og rett på sak og demokratisk, samtidig åpent, lett og lekent. Jeg satte bla. veldig pris på at det kom saksforslag innimellom om å synge en sang sammen. Spesielt sanger jeg faktisk kunne være med å synge. Både sanger jeg kjente og nye sanger jeg aldri hadde hørt før, men som var morsomme å lære. Jeg satte også  pris på kreativiteten som ble utfordret med bruk av forskjellige former  for diskusjon som "kafeen" lørdag morgen. En så ekstrem kombinasjon av de positive ytterpunktene ved et møte som jeg møtte her er unikt. Man sier gjerne etterpå at møtet var i det minste enten effektivt eller trivelig. Man tror ikke at man kan være effektiv og samtidig ha det gøy. Vel, dette møtet beviste det motsatte. Det var verken for mye eller for lite av det ene eller det andre som gjorde at disse to ekstreme ytterpunktene til å møtes. Noen andre ting som gjorde inntrykk på meg var:  - Å møte nestlederen i Skeiv ungdom og lære om dem og deres samarbeid med NKS. - Høre om prosjektet om palestina-reisene som blir arrangert om høsten.  - Papirpose-konkurransen om å lage  noe oppfinnsomt som resulterte i at  det ble laget  masse underlige plagg og  hvor stemmene ble fordelt likt, så alle måtte dele premiene.  - Møtene i kapellet til morgenbønn og messe som var kreative, fylt med aktuelle tema, lystenning og deltagelse.  Spesielt vil jeg

nr. 1/4 - 2013

nevne den siste gangen der da vi fikk et ark hvor det sto "ikke snu før musikken begynner" og før vi visste ordet av det sto  Løvenes Konges "En sirkel av liv" på fullt. Og i mellomspillet, timet bedre enn man

og før vi visste ordet av det sto Løvenes Konges "En sirkel av liv" på fullt.

kunne ha håpet på, ble bibelteksten lest om å ta vare på miljøet - Det var fantastisk originalt og herlig genialt. - Måltidene var fylt med samtale og sang som satte standarden for hele helgen. Det var ufattelig koselig å sitte rundt et bord med så mange mennesker og pålegget lå på bordet, brødet var skåret opp, sendte hverandre det ene pålegget etter det andre og prøve å huske hverandres navn. Men det som gjorde størst inntrykk må ha vært hvordan dere hedret de avtroppende styremedlemmene: Med blomster et av styremedlemmene selv hadde laget og en liten tale om det de har gjort som var fint for organisasjonen. Og det handlet om å alltid stille opp, om samarbeid og samhold. Det var rørende å stå å se på. Kort sagt så ble bena feid vekk under meg av denne opplevelsen. Den positive innstillingen jeg ble møtt med fra starten av gav meg muligheten til å slappe av og være mer eller mindre meg selv i denne helt nye situasjonen fordi det fantes en forståelse der. Ingen dømte noen uansett hvem du var, hvor du kom fra eller legning du hadde. Det satte jeg virkelig pris på. Jeg ser frem til å se disse fantastiske menneskene igjen, da jeg nå har meldt meg frivillig som varamedlem i Trondheim. Jeg håper jeg kan lære mye av disse menneskene og utvide min egen horisont og andres. Man sier man blir trangsynt av å tro på Gud. Jeg fikk opplevelsen av det helt motsatte.

Mvh Anne-Marie Fuglevik Sagen

17


Klimavalg Er det mulig for oss å endre klima og fortsatt overleve som velferdsstat? Geir Storli Jensen tar for seg den norske oljemyten og diskuterer hvilke tiltak vi trenger for å endre klimakrisen.

Tekst: Geir Storli Jensen, leder av Oslo Grønne Studenter og medlem i Oslo-forbundet. Foto: stockxhange Den siste tiden har striden om oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja igjen kommet til avisforsidene, og har blåst nytt liv i miljødebatten i norsk politikk. Lofoten er et svært viktig symbol for miljøvernet, siden området representerer biologiske, estetiske og økonomiske verdier uten sidestykke i verden. Hverken fugleliv, torsk eller turistnæring er kompatible med oljeutvinning, og alle fagetater råder også om å la Lofoten være i fred. Folk flest er også imot oljeboring her; etter noen dager med saken på forsidene viste en landsdekkende måling gjennomført av InFact at 44,6 prosent av befolkningen sier nei oljeboring i Lofoten, mens 33,6 prosent sier ja. I Nordland er motstanden enda sterkere. Dersom miljøkampen ikke kan vinne over oljeinteressene her, hvor kan den vinne?

dukket opp kvelden før kvelden i 1969. Det var funnet olje i Nordsjøen! Som nasjon hadde vi plutselig vunnet i geologiens lotto! Deretter brukte vi inntektene klokt, og vokste oss fete og rike og levde lykkelige i alle våre dager. I oljeeventyret er Norge verdens Askeladd, og vi har vunnet både prinsessa og halve kongeriket. Oljeeventyret er utrolig virkningsfullt i sin enkelhet; før var vi fattige, i mellom kom olja og nå er vi rike. Det er så lett å forstå, så lett og huske og alle vet at vi har det bra nå så hvorfor skal vi endre noe? Oljeinteressene trenger bare å gjenta denne historien, for med en så enkel og gripende historie blir det unødvendig å fastslå kausalitet. Det er få som ser etter alternative forklaringer på veksten og velstanden når svaret står så klart og enkelt foran dem.

Oljeeventyret I Norge er ikke oljeindustrien bare en viktig del av økonomien, men har også koblet seg til kulturen. For eksempel gis oljefeltene navn med inspirasjon fra eventyrfigurer og norrøn mytologi. Ja, vi kaller det til og med «oljeeventyret». Dette har smittet over til det offentlige ordskiftet, og har gjort at debatten har vært preget av et uhyre sterkt narrativ. Du har sikkert hørt historien før, i nyttårstalene til Jens eller i skolebøkene i grunnskolen. Det var en gang et lite, fattig land langt mot nord. Det var et av Europas fattigste land, helt til tidenes julepresang

Sannhetens time Bildet som tegnes av FNs statistikker er derimot et ganske annet. Før oljen hadde Norge en BNP per capita på samme nivå som velutviklede industriland som Frankrike og Storbritannia. Vi var langt rikere enn Sør-Europa, enormt mye rikere enn Øst-Europa og vanvittig mye rikere enn resten av verdens befolkning. På samme tid hadde Norge den høyeste levealderen i verden, bare slått av Island. At det fantes noen få land som var marginalt rikere enn Norge på denne tiden, er riktig, men ikke særlig interessant. Det som derimot er interessant er noen enkle tall

18

nr. 1/4 - 2013

som setter ting i perspektiv. I dag vet vi at dersom vi skal ha noe håp om å holde oss under 2-gradersgrensa må mer enn 2/3 av de kjente forekomstene av olje, kull og gass forbli i bakken. Hvis vi bruker mer fossile drivstoff enn det, risikerer vi katastrofe for samfunnet og livsgrunnlaget på jorda vår. Selv om kunnskapen om følgene av forbrenning av fossile energikilder har endret seg, har politikere og oljeindustri sørget for at narrativet har forblitt det samme. Et Norge uten olje blir brukt som et skrekkscenario, og at det vil føre til fattigdom og nød fremstår som en etablert sannhet og faktum takket være historien om oljeeventyret. Sannheten er antagelig at Norge uten oljen ville sett omtrent ut som Sverige – en rik, fredelig velferdsstat men uten oljefond og med noe høyere statsgjeld. Det er neppe et eksempel som skremmer mange velgere. På tide med en ny politikk Siden de første oljefunnene i Nordsjøen på 60-tallet, har vi kontinuerlig blitt fortalt hvilken velsignelse oljen er. Oljen har vært en velsignelse, men i dag vet vi at det er i ferd med å bli en forbannelse. Likevel er historien om oljeeventyret så dominerende at det i det store og det hele ikke finnes noen alternative ideer eller planer enn å fortsette å forsyne seg av oljen og gassressursene utenfor kysten. Derfor er Lofoten, Vesterålen og Senja-saken blitt ekstra viktig - den viser at det går an å


utfordre oljeindustrien i Norge. I perioden hvor den rød-grønne regjeringen har sittet ved makten har ikke oljeselskapene sluppet til, selv om det trolig finnes store petroleumsforekomster der. Dette er unikt i norsk sammenheng, og gir ny tro på at det er verdt å kjempe klima og miljøkamp selv mot de enorme økonomiske interessene som oljeindustrien representerer. Likevel er det langt igjen. Selv om regjeringen har midlertidig vernet Lofoten, og stort sett alle politiske partier i Norge i dag anerkjenner at klimaendringene er menneskeskapte, betyr ikke det at de politiske partiene vil prioritere klima spesielt høyt. De få gangene våre største partier Høyre og Arbeiderpartiet i det hele tatt nevner klimaendringer handler det sjeldent om at vi skal gjøre noe nå. I deres verden virker som at løsningen på klimaendringene ligger i fremtiden, eller i et annet land - i hvert fall ikke her og nå. Den norske oljeproduksjonen er den viktigste enkeltsaken på klima i Norge, men stortingspartiene er likevel ikke villige til å diskutere oljeutvinningen i annet enn et tra-

disjonelt naturvernperspektiv, som i debatten om Lofoten, Vesterålen og Senja. Fremtiden de sittende partiene legger opp til for norsk økonomi er avhengig av fortsatt norsk oljeproduksjon i uoverskuelig framtid, og dermed ikke kompatibel med en løsning på klimaproblemene. Vi bør antagelig snu veksten i klimagassutslipp innen 2015 hvis vi skal kunne klare å holde oss innenfor 2-gradersgrensa. Derfor er det viktig at klima blir et av de mest sentrale temaene i valgkampen. For å få til det trenger vi et nytt narrativ. De grønne partiene må klare å presentere nye, troverdige fortellinger om hvordan Norges framtid kan se ut. Velgerne må bli fortalt historien om hvordan Norge kan legge om kurs og nå klimamålene. Om hvordan Norge kan bli annerledeslandet som på grunn av klimakunnskap og naturverdier lot oljen ligge. Om hvordan vi bygger velstand og velferd, ikke bare for vår generasjon, men også de generasjoner som kommer etter oss. Det må skapes en historie med et nytt «vi», et «vi» som inkluderer både menneskene i vår tid og i

nr. 1/4 - 2013

fremtiden, og også andre livsformer og økosystemer. Først da kan vi få plassert økonomiske problemstillinger innenfor sin rette kontekst, nemlig innenfor begrensningene som klodens klima og andre globale systemer setter for oss. Det er altså behov for partier som evner å tenke helhetlig om økonomi og industri i et klimaperspektiv. I stedet har de partiene som tradisjonelt ansees som grønne bundet seg til hver sin blokk ledet av fossilpartiene AP og Høyre. Dermed splittes miljøvelgerne i to leirer, og miljøverdiene får liten innflytelse i begge. Valget til høsten kan se ut til å bli et gjennombrudd for Miljøpartiet de Grønne, noe som i seg selv kan være et tegn på at velgerne begynner å bli lei halvgrønne partier med beina godt plantet i forskjellige vekstfikserte ideologier. Forhåpentligvis kan det også bli et vendepunkt for den norske klimadebatten. For første gang kan et parti som for alvor setter klodens livsgrunnlag først komme på stortinget; et parti som for alvor tør å utfordre det norske oljeeventyret.

19


Paul and the ecological issues of today. A short essay on how Pauline texts may help us in dealing with climate change.

Tekst: Daniel Brändle Foto: Torkild Hausken

Brigitte Kahl is a New Testament scholar at Union Theological Seminary in New York, and she has done groundbreaking work in Pauline studies. During her visit to the Faculty of Theology in Oslo in March, I was asked to give a short response to one of her lectures. The following essay is a revised version of this response. Before I can move on to the main part of this short essay, I think I have to make a confession: In the days of preparation before Kahl’s visit to my faculty, I really didn’t know what to do - to give smart remarks on something brilliant may sound easy, but it isn’t. The question I asked myself after having read some of Kahl’s articles were: How could one let such brilliant biblical scholarship inform important issues of today in an unorthodox way? Is it even possible to use biblical scholarship in handling modern day problems without doing this on an extreme abstract level? But even if I tried hard, it didn’t seem to be that easy - until I attended a meeting, arranged by «Fremtid i våre hender» a few days before the response was supposed to be held. At this meeting, another, Oslo-based scholar by the name of Karen O’Brien, talked about what we as humans have to do or change in order to deal with the issues of climate change. And it was one of O’Brien’s points that made me think about connecting Brigitte Kahl’s research on Paul to the issue of climate change. So let me start with Brigitte Kahl and Paul. At this place I would like to note shortly, that even if I in the following will try to present the ‘essence’ of one

20

of Kahl’s articles and Paul’s letter to the Galatians as precise as possible, it is nevertheless helpful to be somewhat familiar with Paul’s letter. The article I wanted to focus on during my response was «Gender Trouble in Galatia? Paul and the Rethinking of difference». Here, Kahl discusses how Paul focuses on the concept of oneness in the letter to the Galatians. One of the most central questions she poses in this article concerns the kind of oneness or unity Paul is talking about - for example in one of the core-statements in the letter (Gal 3, 26-28): «... for in Christ Jesus you all are children of God through faith. As many of you as were baptized into Christ have clothed yourself with Christ. There is no longer Jew or Greek, there is no longer slave or free, there is no longer male and female; for all of you are one in Christ Jesus» Kahl tries to find out how we could and should imagine this oneness Paul is talking about. Should we for example imagine it as uniformity, where all differences and distinctions of any kind between people are eliminated? Paul makes this issue of equality into a question of identity in his letter. A closer look into the greek text brings Kahl to the opinion, that it looks like the whole controversy we hear about in Paul’s letter to the Galatians, comes down to two opposite gospels: The ‘Jewish’ gospel of circumcision, and the ‘Christian’ gospel of the foreskin or

nr. 1/4 - 2013

remaining uncircumcised. It is important to remember that circumcision was used as a sign of the special oneness of Israel and God, and in this way functioned as a sign of superiority. But when Paul places the two gospels on the same level and calls it the gospel of Jesus Christ, he redefines oneness, Kahl writes. Paul places the oneness of the two gospels in the gospel of Jesus Christ. And by doing so, he redefines difference. Now, we have oneness-in-difference. Through the oneness-indifference, superiority and hierarchical structure are not important any more. To quote Kahl: «Oneness, therefor, is transformed from a vertical structure to a horizontal level, from an exclusive to an inclusive pattern». Finally, the new oneness and the differences are coming together, through another important principle: mutual slave service, that is: bearing each others burdens. Now identity cannot longer be constructed in terms of superiority or exclusiveness identity is now found on the level of ‘the others’. It is important to remember that the differences are not erased (circumcised or not). What are erased are the dominant and exclusive identities, which are connected to the differences. Now here is the big question: How does Paul’s redefinition of oneness possibly connect to the environmental and ecological issues we are facing today? In the beginning, I briefly mentioned Karen


O’Brien. She is a professor at the University of Oslo, she has been working on climate change impacts, vulnerability, and adaptation research for the past 20 years, and in 2007 she shared the Nobel Peace Prize, awarded to the Intergovernmental Panel on Climate Change. O’Brien says, that in order to reverse the most recent developments in climate change, and to start acting responsible as we should, we first of all have to change the way we are thinking. Now one could ask what is wrong with the way we are thinking? Well, it’s particularly our group-thinking that is the

problem, O’Brien says. We are willing to take action against climate change, as long as this does not impact our way of living, as long as we don’t have to give up any of our privileges. If we are asked or forced to do so, we point our fingers to other groups, that is: other countries or even other social groups. Then we don’t respond rationally, but emotionally. O’Brien is very clear about that it all comes down to how we draw the line between us and “the others”. And in terms of stopping climate change, we have to rethink collectivity.

nr. 1/4 - 2013

This is where Paul comes in again: Is it possible in any way, that Paul’s redefinition of oneness is applicable to our society and the ecological issues in our world as such today? Could it then be possible that we, through learning from Paul how to redefine our group-thinking, are able to address climate change as a new oneness - as one human race? I don’t think I’m blowing facts out of proportion when I say that the western countries share various similarities with the circumcised we read about in Paul’s letters, in terms of differences based on superiority, power and thinking that we have a special oneness. The new oneness of the human race, which we have to define in order to respond to climate change as O’Brien poses, could be defined on the background of Paul’s redefinition. But the main question is if we are willing to find our identity on the level of ‘the others’. For more information about Kahl and her exciting work, visit http://www.utsnyc.edu/brigittekahl?DeliveryChannelID=xsywuzizbn

21


Hvordan kan man starte en fair bedrift? Daniel Joachim Kleiven er gründer bak merket Kingdomstyle og deler med oss hvordan han gikk i gang med å etablere en norsk non-profitt Fair Trade bedrift.

Tekst: Daniel Joachim Kleiven Foto: Torstein Stokkan, Øyvind Stokkan Hva slags opplevelser må man gjennom for å gjøre at man er villig til å forandre målene for livet sitt? Det er et spørsmål jeg ofte har spurt meg. Jeg var så heldig at jeg fikk den opplevelsen som 21-åring med reise til Uganda og 3 måneder på Watoto i barnehjem- og landsbyarbeid. En radikalt annerledes virkelighet møter en på kroppen, og man får gode venner som lever i en situasjon man aldri selv kunne klart å forestille seg. Ting kommer så nært at det ikke kan ignoreres lenger, og retur til en norsk boble virket lite fristende. Med Hans Nielsen Hauge som forbilde og en familie full av gründere, var det veldig naturlig å se på mulighetene for å bruke ens egen BI-utdannelse for å kombinere vanlig næringsliv med kampen for sosial rettferdighet. For Hauge, som så mange andre, fungerte troen på en personlig, god og rettferdig Gud som en motivasjon til handling hvor egen vinning ikke var et tema. Ved overgangen til 1800-tallet brukte han gavene sine fullt ut og var direkte ansvarlig for minst 30 bedriftsoppstarter og bidro trolig direkte og indirekte til omkring 9000 arbeidsplasser. De haugianske firmaene bygget sykehus, skoler og kirker, og tok seg av arbeidere og lokalmiljø lenge før velferdsstaten. 22

Vel tilbake i Norge luftet jeg idèen om en non-profit organisasjon, og fikk med meg en fantastisk ung gjeng som hadde ulike bidrag inn til å utvikle et konsept. En ting som sto særlig i fokus for oss, var slaveri. Tanken på mennesker som lever hele livet sitt uten å kunne ta egne avgjørelser, uten godtgjørelse og med en kontinuerlig trussel om vold, er vanskelig å fatte. Med minst 27 millioner slaver i verden i dag, vet vi at også tekstilnr. 1/4 - 2013

industrien er en stor forbruker av til tider umenneskelige arbeidsvilkår. Til tross for min personlige overbeviste tro fra 18-årsalderen, ble Kingdom stiftet som en livssynsnøytral organisasjon med kristent fundament, med ønske om å være inkluderende og finne felles kampsaker med mennesker fra andre livssyn. Navnet reflekterer hvilken kraft som ligger i det å stå samlet for godhet.


Vi ønsket å lage et klesmerke som appellerte til unge, hadde et kult uttrykk, var laget av rene hender, var organiske og bidro direkte til sosial rettferdighet. Konkurrentene skulle matches både på kvalitet, pris og design, men vi skulle være overlegne på det etiske feltet. Med andre ord, vi ønsket å lage et alternativ til andre merker som man med glede kunne kjøpe med god samvittighet. Vi gjorde mye research for å bli blant de beste i Norge på rettferdig produksjon, og har nå fått Fair Trade og organisk sertifisering. Fair Trade, til forskjell fra fairtrade, er en relativt ny og global sertifisering som gjelder for noen produkter. Gjennom den sikrer vi forholdene hos underleverandør av bomull, mens egne sertifiseringer gjelder for foredling på fabrikk, kjemikalier og organisk materialbruk. Vi fikk dessuten i stand avtaler med Transitions Global og Plan Norge, for å være kon-

kret med i prosjekter som bekjemper seksuelt slaveri i Kambodsja og fremmer menneskerettigheter i Senegal i et kreativt prosjekt i samarbeid med den kjente idealistiske rapperen Jason Timbuktu. I april 2012 lanserte vi og har fått en god mottakelse, både på idèen og produktet. Det har vært en lav stigende vekst, men vi merker at det er veldig stort potensiale for et så unikt konsept. Investorhjelp og flere dyktige bidragsytere kunne enkelt hjulpet oss til å vokse enda raskere. Særlig stor har etterspørselen vært fra større organisasjoner etter hjelp til å produsere egne rettferdige klær til ulike formål. Vi har allerede opparbeidet nettverk og kompetanse, og stiller gjerne opp med å hjelpe andre til å velge riktig. Det er dessuten mange som ønsker seminarer for å bli inspirert til sin egen virksomhet, både i kristne og andre sammenhenger.

nr. 1/4 - 2013

Det meste av salget foregår over nett foreløpig, men også gjennom et par samarbeidsbutikker og standvirksomhet. Nå venter festivalsommer og større aktivitet på stand. Da gleder vi oss til å møte mange av dere! Daniel Joachim Kleiven (24), ungdomsarbeider, tidligere teologi-student ved MF, nåværende master-student på BI i økonomi, ledelse og strategi, og generelt engasjert. Gründer av Kingdom – Style With Conscience. Kingdomstyle.no

23


Åpen og ærlig på MF

22. januar 2013 inviterte Norges kristelige studentforbund til fagdag på Menighetsfakultetet (MF), om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) i kirken. Med over 130 fornøyde deltakere var responsen over all forventning. Fagdagen ble arrangert sammen med Fagforbundet teoLOgene, Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile, Majorstuen kirke – for unge voksne i Oslo, Skeiv ungdom og studenter på TF og MF. Fagdagen var finansiert av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) gjennom støtteordningen Mangfold og inkludering. Elisabeth Fongen var prosjektleder. Programmet var rikholdig med bidrag fra bl.a. LLH, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Med idretten mot homohets. Dagen ble avsluttet med Skeiv messe i Majorstuen kirke. Mer informasjon om fagdagen finner du på forbundet.no/lhbt.

24

nr. 1/4 - 2013


Kreativt landsmøte 15.-17. mars ble det årlige landsmøtet til Forbundet avholdt i Oslo. Det ble valgt nytt landsstyre og vedtatt arbeidsprogram for de neste to årene. Etter en spennende diskusjon ble det også vedtatt en uttalelse om obligatorisk borgerlig vigsel. Fredag kveld fikk landsmøte-deltakerne være med på Matpakkeaksjonen. Da ble det smurt matpakker og kokt kaffe som ble delt ut til mennesker på gaten. Nattkinoen var den helt nye filmen om teplantasjekvinnene på Sri Lanka, Ingirunthu. Kreativitet og estetikk var viktig på årets landsmøte. Lørdag morgen startet med Forbundscafé, der landsmøtesakene ble diskutert over en kaffekopp i kafeen som var innredet for anledningen. Det ble arrangert konkurranse i kreativitet, og vi hadde kreative morgenbønner laget av Bergensforbundet og Trondheimsforbundet. Lørdag kveld var det festmiddag med hilsener fra inviterte

gjester og avsynging av tradisjonelle sanger fra nytt sanghefte, og landsmøtemesse i kapellet ved avtroppende leder Stine Walmsness.

Følgende ble valgt som satsingsområder de neste to årene: Radikal og solidarisk kristusetterfølgelse gjennom globalt samarbeid

Torkil Hvidsten (ansatterepresentant) og Gaute Brækken (generalsekretær). Vararepresentanter er Torkild Enstad Hausken (Oslo), Anne-Marie Fuglevik Sagen (Trondheim) og Tomas Olsson (ansatte). Vår nyvalgte leder av landsstyret; Sara Moss

Kjønnsrettferdighet og feminisme Kirkepolitikk

Sara Moss (25) ble enstemmig valgt til ny leder av landsstyret. Det øvrige styret består nå av Geir Wiknes (første nestleder), Oda Helene Evjen (andre nestleder), Kristoffer Bakken Erichsen (Oslo), Sindre Punsvik (Trondheim),

Landsmøtedeltakerne samlet.

nr. 1/4 - 2013

25


Vil du reise til Palestina?

Har du lyst til å dra på en spennende utveksling til en kristen organisasjon i Palestina? Har du lyst til å besøke byer Jesus skal ha besøkt, med lokale guider? Til å bli kjent med folk som lever der i dag? Spise humus og falaffel? Til å se separasjonsmuren mellom Israel og Palestina på nært hold, og lære mer om konflikten fra et palestinsk ståsted? Og gi ditt lille bidrag til en fredelig løsning gjennom praktisk solidaritetsarbeid og ved å fortelle andre om dine opplevelser? Norges Kristelige Studentforbund samarbeider med Palestine Youth Ecumenical Movement på Vestbredden. Vi ønsker at studenter fra de to organisasjonene skal bli kjent med hverandre, og bidra til gjensidig organisasjonsutvikling. Fem fra PYEM skal besøke Norge i perioden rundt «Kirkeuka for fred i Israel og Palestina» 23. – 30. september, og fem fra NKS skal få reise til Palestina på olivenplukkeprogrammet 19. – 28. oktober.

Send din søknad til post@forbundet.no senest 1. juni. Fortløpende opptak. Egenandelen for turen til Palestina er 1 500 kr. Du bør kunne delta på Forbundshelgen 27. – 29. september. Vi håper at de som plukkes ut, vil delta etter tid og evne i Palestinagruppa til NKS skoleåret 2013/14. Skriv litt om dine tanker om dette, og din motivasjon for å reise! Du må være medlem/ melde deg inn i NKS.


skribent? Er du samfunnsengasjert med et skarpt øye for omgivelsene dine? Har du sterke meninger og liker å grave etter spennende fakta? Eller er du rett og slett bare glad i å skrive?

AKT er hele tiden på utkikk etter spennende skribenter som ønsker å bidra til å gjøre magasinet vårt til et godt aktuelt kristent tidsskrift. I denne forbindelse søker vi etter nettopp deg som tror du kan bidra med en artikkel i ny og ne, eller deg som ønsker å følge oss fast. Medlemmer som kan oppdatere oss på hvilke tanker og saker som er aktuelle i de ulike lokalforbundene er særlig ønsket, siden mange av de nåværende skribentene er tilknyttet Oslo- forbundet. Dersom du har skrevet en oppgave eller et debattinnlegg som du tror kan være aktuelt for oss er dette bare å sende inn! Kreative personer som kan bidra med illustrasjoner, grafikk og fotografier er også hjertelig velkommen! Alt du trenger å gjøre er å sende oss en epost om hva du ønsker å bidra med, evn ideer og tekster dersom du har dette så tar vi det derfra! Målet er å gjøre AKT til et aktuelt magasin for alle våre medlemmer og forbundsvenner!


Norges Kristelige Studentforbund har ledige hybler ybler og kollektivboliger i de største norske byene til rimelig melig leie.


Bokanmeldelse

«For riket er ditt» av Birger Emanuelsen

Anmeldt av: Gaute Granlund Denne boken består av korte enkeltstående fortellinger som tilsynelatende er uavhengig av hverandre. Handlingen foregår på en øy. Forfatteren er selv fra denne øya. Tromøy er den største øya på Sørlandet, og jeg kan ikke dømme om forfatteren bruker den faktiske øya eller en oppdiktet utgave, men jeg tror poenget er ideen om øya som et sted. Et sted som rommer mennesker som er overgitt til hverandre, på godt og vondt. Det er selvfølgelig mulig å flykte fra en øy, men det er vanskeligere. Kanskje gjør det øybeboere mer tolerante for den andre. Kanskje gjør det en ung forfatter mer skjerpet i blikket, han får mer tid til å studere den andre, pennen og øyet blir klarere. Emanuelsen har en nærhet til landskapet som jeg tenker synliggjøres gjennom språket. Forfatterens penn er presis, han skildrer landskap og personlighetstyper med troverdighet. Det er så befriende med en bok av en debutant som er fri for den klassiske narsissistiske trangen til å skrive om sitt eget liv, sin egen barndom eller ungdomstid.. I den grad forfatteren skriver om egne opplevelser er de vevet inn i fortellingsunivers som ikke nødvendigvis gir assosiasjoner til forfatterens egen oppvekst, til det navlebeskuende og tidvis platte debutantsyndromet. Fortellingene foregår i et bredt tidsrom på 800 år. Emanuelsen er interessert i de

later som det er fint å se alle igjen. Men kanskje den blir litt klisjeaktig i sin beskrivelse av stereotypiske persontyper. Samtidig morer fortellingen meg mens jeg grøsser med tanke på hvordan min egen reunion ville blitt.

lange linjene. Det funker godt da fortellingene er situert i det samme landskapet og som uavhengig av fortellingens innhold bærer den samme nerven i seg. En nerve jeg har tenkt mye på hva er. Det er fortellinger som omhandler store temaer på en jordnær måte. Temaer som svik, misunnelse, hat, ondskap, kjærlighet. Uten i det hele tatt at det blir pompøst og klisjepreget da forfatteren forankrer de store temaene i troverdige, og jordnære karakterer. Men kanskje noe tenderer til å være litt platt? «Presten», fortellingen som er plassert i år 1320 virker litt enkel med den stammende prestens kvaler og den endimensjonale skildringen av den tiden. «Turisten» som er plassert i 2009 er ganske morsom da den handler om en opplevelse mange på min alder må møte. Gjenforeningsfesten. Den fryktede festen hvor man skal vende tilbake til sine gamle klassekamerater og mimre mens man danser og drikker og nr. 1/4 - 2013

Noe som jeg synes er underlig å tolke er de små tekstene Emanuelsen har inkludert mellom sine egne fortellinger. Det er utdrag av avisinnlegg, nekrologer, romaner, hvis eneste fellesnevner er at de også er hentet fra den geografiske konteksten forfatteren beskriver. Den andre fellesnevneren er humor. Tekstene mellom forfatterens fortellinger er morsomme, og det gir boken et litt mindre alvorlig preg. På en måte bryter det med resten av bokens stil, på den andre siden gir det boken en litt mindre pretensiøs og gravalvorlig tone. «For riket er ditt» er absolutt en bok jeg vil anbefale. Jeg gleder meg til å følge denne forfatteren videre.

Tittel: For riket er ditt Forfatter: Birger Emanuelsen Forlag: Tiden Norsk forlag ISBN: 978-82-1005-251-4 Pris: 329,-

29


ETS FORBUN

LEDER

Studietida gir mange muligheter for å engasjere seg. Det vet jeg godt nå som jeg plutselig kan se tilbake på den. Ledervervet går mot slutten og det er rart å skulle forlate Oslo. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har brukt min tid i Forbundet. Ikke bare fordi jeg ser det som noe av det viktigste studentarbeidet både innenfor kirke og studentliv, men også fordi jeg har lært mye gjennom å være aktiv i Forbundet. Jeg har møtt tidligere Forbundere som har vært enige i dette. -” Vi var ikke mange vi heller, men vi fikk til mye.” Det er viktig å være en del av gode felleskap i studietida. Et sted hvor man kan stille de spørsmålene en lurer på og hvor det er plass til å være kritisk, men likevel være del av et kristent fellesskap. Noen tror at man må mene veldig mye for å være med i Forbundet, men jeg ser det heller som et sted der sterke meninger kan vokse fram. Et sted for tro og tvil og felleskap. Et sted å bli kjent. Et kristent fellesskap som ikke trenger å være forhåndsdefinert, men som endres av de som kommer. Et sted hvor man kan være seg selv. De gode opplevelsene jeg har fra Forbundet tar jeg med meg videre med fortsatt tanke om at Forbundet har en stemme som trengs både blant studenter og i kirke-Norge. Det har inspirert meg å treffe Forbundere fra andre land. Vi er en del av et stort globalt kristent felleskap. Det er viktig å møtes til felleskap, bønn og måltider. Jeg vil utfordre alle medlemmer til å benytte seg av de mulighetene det finnes til å reise på seminarer og treffe Forbundere fra hele verden. De tre hovedpunktene i arbeidsprogrammet er arbeid med radikal og solidarisk kristusetterfølgelse gjennom globalt samarbeid, kjønnsrettferdighet og feminisme, samt kirkepolitikk. Jeg ser fram til å se hva det nye landsstyret kommer til å jobbe med. Takk for meg!

Stine Walmsness 30

nr. 1/4 - 2013


ADAM

I Skriftestolen Hva er det flaueste du har gjort? Påsken er tida for mirakler og ferie i sola. Men kanskje er det også tida for å ta plass i skriftestolen? AKT sneik seg ut blant påsketuristene for å finne ut hvilke hemmeligheter de sitter på. Denne gangen med nytt spørsmål: Hva er det flaueste du har gjort?

ALEXANDER

Benjamin, nordlending og karaokeekspert - Jeg var på et karaokested og skulle synge Bohemian Rapsody. Plutselig glemte jeg teksten, og klarte heller ikke se skjermen skikkelig. Det hele endte med at jeg blei bua av scena… Adam, trønder og Romeo Jeg spilte Romeo i Romeo og Julie. Vi var midt i den superromantiske og kjente balkongscena, og jeg skulle hoppe ned fra balkongen. Da jeg landa oppdaga jeg plutselig at hele publikum gapskratta. Jeg skjønte ingenting før jeg så ned og oppdaga at jeg hadde mista buksa underveis, og sto der i bare bokseren.

HENRIETTE

Aleksander, bergenser etterlyst i Brasil Jeg var på fylla i Brasil og kom bort fra de andre norske fordi jeg dro på nachspiel. Mobilen min var død, og resten av reisefølget brukte hele natta til å lete etter meg. De gikk til politiet, og da jeg endelig kom hjem satt halve reisefølget klare i tvstudio for å etterlyse meg på nasjonal TV. Henriette, vestfolding lost på Grønland - Jeg skulle feire bursdagen min med venner, men endte opp med å bli nekta inngang på både Ivars Kro og Stargate fordi de meinte jeg var for full. (Red.anm: Stargate er et av Oslos bruneste utesteder, og det er nærmest et mirakel å klare å bli nekta inngang der.) Tekst og foto: Mina Finstad Berg

BENJAMIN


Ungdom i Vassdrag (UiV)
 ..er vårt nye initativ for å komme oss ut i naturen. Formålet med gruppa er å gjøre det enklere å huke tak i naturglade folk og dra på tur - enten det er en enkel hyttetur eller en langtur i villmarken. Kontaktinfo: daniel.braendle@gmail.com

Akt nr 1 2013  

Magazine from the Student Christian Movement in Norway