Vekkelsesrapport juni/juli 2018 by Nordic Harvest Mission

NORDIC HARVEST MISSION

VEKKELSESRAPPORT PINSEKONFERANSE MED JOHN & CAROL ARNOTT OG SUREPESA & TRYPHINA SITHOLE

Ilden falt BØNN • MISJON • VEKKELSE

Juni/juli 2018

NORDIC HARVEST MISSION Nordic Mission er en misjonsstiftelse grunnlagt av Håkon Fagervik, med hovedkontor på Levanger. Den ledes av et tverrkirkelig styre av aktive kristne. Daglig leder er Leif J. Johannessen.

NORGE

LATVIA

BØNNESENTER BIBELSKOLE EVANGELISERING KONFERANSER

FAMILIEHJELP

FILIPPINENE BARNEHJEM FAMILIEHJELP MENIGHETSNETTVERK STUDENTARBEID BØNNESENTER

ISRAEL EVANGELISERING MENIGHETSARBEID

ZAMBIA

UKRAINA

BØNNESENTER MENIGHETER FAMILIEHJELP

BØNNESENTER REHABILITERINGSSENTER ELDRESENTER FAMILIEBARNEHJEM MENIGHETSARBEID

VEKKELSESRAPPORT Juni/juli 2018 3 4 6 8

LEIF J. JOHANNESEN

Leder HÅKON FAGERVIK

En fantastisk vår i Guds vingård i Norge! VITNESBYRD

– Jesus hørte hennes bønn!

MAHLET MAZENGIA

Tro og forventing GUNVALD EIKELAND

10 Jesus elsker Ukraina

LEIF J. JOHANNESEN

13 Nordic Mission i Israel for 13. gang ! HÅKON FAGERVIK

14 Lyden av vekkelse ANITA THRANA OG LEIF J. JOHANNESEN

18 Pinsefest i Levanger HÅKON FAGERVIK

20 Fanatstiske møter med Suzette Hattingh 21

LEIF J. JOHANNESEN

Forbønnens rom

/ LEDER

Når Gud sprenger våre rammer – Du må huske på, Leif, at livet ikke ble funnet opp i Norge. Setningen kommer dukkende opp inni meg en dag jeg kjører ned til morgenbønnemøtet under pinsekonferansen på bønnesenteret. Dagen før har vi hatt et av de sterkeste møtene på senteret noensinne. Det var veldig lite som passet inn i rammen av en formidddagsgudstjeneste i hvilken som helst menighet i landet. Den Hellige Ånd slo ned i møtet og førte til sterke reaksjoner i mennesker. Det kokte i salen. Det hørtes både gråt og latter og mange nødrop. Det var ingen lovsang. Det var ingen oppildnet innledning til møtet. Det bare skjedde. Ingen av oss gjorde noe grep møteteknisk for at det skulle skje. Det bare skjedde spontant. Vi hadde lenge bedt om at Guds ild skulle falle under konferansen, og det gjorde den. Det så ikke ut som norsk kristendom. Men så har verken kristendommen, Gud eller livet sitt opphav i Norge. I de over 1000 årene som evangeliet for alvor har satt sitt preg på landet vårt har hele samfunnet blitt gjennomsyret av kristen tro og tankegang. Det takker jeg Gud for. Men vi må ikke glemme at mange ofret livene sine for akkurat det. Nor-

ge har ikke vært kjent for å omfavne Guds rike når det har banket på dørene våre. Hverken de keltiske munker, Olav Haraldsson, Hans Nilsen Hauge eller T.B. Barrat ble ønsket spesielt velkommen av den etablerte norske kultur. Gud åpenbarer seg på mange måter. Når Han gjør det innenfor rammene av den etablerte kultur, skaper det sjeldent problemer. Norge anno 2018 har ikke mange erfaringer som gjør at referanserammen vår er preget av «Gud overtar kontrollen» og aktivt setter sitt preg på våre samlinger og våre liv. Når Gud sprenger våre rammer, hvordan tar vi imot Han da? Jeg har hørt på noen av opptakene fra møtene. Det var mye lyd fra mange mennesker. Jeg må innrømme at under møtet hørte jeg nesten ikke noe lyd. Alle sansene mine drakk av Åndens fantastiske nærvær. Jeg gråt. Jeg takket Gud. Man kan fristes til å tenke at slike ytringer er hysteriske fra følelsesmessig ustabile mennesker. Man kan sikkert møte det også. (Jeg anbefaler sterkt at du tar deg tid til å lytte til John Arnrotts undevisning på 1. pinsedag som kan lastes ned på vår hjemmeside)

Jeg kjenner mange av de som ropte. Jeg har snakket med flere av dem etterpå. Det er meget oppegående mennesker. Mange har lang og god utdannelse og de aller fleste har stabile, og gode liv. Men Guds Ånd virket så sterkt på dem at de ikke klarte å holde tilbake. Det er en veldig sterk opplevelse å være på et møte der ekte nød kommer over mennesker. Det er lite nød og gråt over egne andres liv i våre menigheter i dag. Men det er ikke nytt. Det har preget vekkelsesbevegelser til alle tider. Vi ønsker å være et sted som påvirkes mer av Guds rikes kultur enn av norsk. Vi ønsker å være et sted som ved Guds nåde får være med på å forandre norsk kultur til å ligne mer på den himmelske. Vi ønsker å være et sted som kan ha rom og trygghet nok til at Gud kan få komme som Han vil. Når Gud kommer må han gi oss nåde til å følge Han mer enn den kulturen vi er oppdratt i.

Din bror og venn Leif J. Johannesen

Møteserie i vakre Vesterålen er ikke å forakte når våren er slik.

En fantastisk vår i Guds vingård i Norge!

Siden forrige nummer har jeg vært på mange reiser og møteserier rundt omkring i landet vårt. Det er fasinerende å møte så mage flotte kristne fra alle mulige sammenhenger og kjenne enheten med brødre og søstre fra alle typer menigheter.

finner i bladet om de to flyktningene jeg møtte der oppe. Gud er god! Etter vår bønneskole i Israel var jeg innom bibelskolen til evangelist Nils Pettersen i Oslo og fikk være med en flott gjeng der til bønneundervisning og forbønn for mange.

Siden siste Vekkelsesrapport, har jeg besøkt både nord og sør. Vi hadde en flott bønnehelg i Misjonskirken Søgne der Oddvin Larsen er pastor. Denne menigheten tar så godt imot oss som team fra Bønnesenteret. Det var mye folk på møtene og mange fikk møte Gud. De samlet også inn et rekordoffer til misjonen på nesten 60.000 kroner. En slik ge-

LEDERKONFERANSE KING OF KINGS I ÖRNSKÖLDSVIK

nerøsitet gjør noe med en som kjemper for penger til misjonen hele tiden. Tusen takk venner i Søgne! Jeg dro videre til Sortland og Myre; først pinsemenigheten i Sortland og så avslutning på Myre og Familiekirka der. Det var godt å være blant vennene i Vesterålen, og mange ble også der møtt av Gud i møtene. Les den sterke historien som du

Svedjeholmskyrkan er en utrolig flott menighet med store visjoner for sin by og sitt område i Sverige. De har fått kjøpe folkeparken i byen hvor de har store planer for framtiden. Anders Skarpsno med team var sammen med meg der for deres lederkonferanse i mai. Det var fantas-

/ HÅKONS REISER Sebastian Stakset har blitt brukt mektig av Gud i Sverige de siste to årene.

Av Hå kon Fa g er v i k tisk fint. Mange hundre mennesker var samlet og vi fikk være sammen med Sebastian Stakseth som Gud bruker sterkt i Sverige nå. Omtrent 5 000 har tatt imot Jesus gjennom Sebastian sin tjeneste de to siste årene. Han er en meget kjent rappemu-

DET ER EN NÅDE Å FÅ VÆRE EVANGELIST I DENNE TIDEN!

siker som har levd et destruktivt liv med stoffmisbruk og kriminalitet, men som har blitt frelst og opplevd Jesus i et livsforvandlende møte med Ham. Hans tjeneste er noe av det sterkeste jeg har møtt på mange år. Så ydmyk og fin, samtidig som Herren bruker han på en spesiell måte i Sverige. Han kommer til Encounter Festival på Bønnesenteret i juni. Videre var også Marti fra Seinäjoki i Finland med. Han har i mange år vært hovedpastor for den store pinsemenigheten i Seinäjoki som er kjent som bønnemenigheten fremfor noen andre i Finland. Han fortalte så sterkt hvordan de har stått i vekkelse år etter år på grunn av bønnelivet som har

preget menigheten. Pastorparet Thomas og Maria Nordberg er noen flotte mennesker som står sammen med mange gode og resurssterke mennesker som bygger Guds rike i Örnsköldsvik. Det var så herlig å være med på denne konferansen og merke brannen og iveren for Guds rike i vårt naboland. Det er en nåde å få være evangelist i denne tiden. Det er ikke så mange av oss igjen i landet vårt. Om du har mulighet så husk meg i bønn om så hver dag, at jeg må få styrke i alt jeg skal være med på denne sommeren av møter og konferanser. Det viktigst for meg er å vite at jeg er omsluttet av forbønn der jeg drar fram.

Jelena og Bahman møtte Jesus i Stokmarknes.

Bahman ble døpt i Pinsekirka på Stokm

BAHMAN OG JELENAS VITNESBYRD

– Jesus hørte hennes bønn! På mine reiser møter jeg mange mennesker som har hatt sterke opplevelser med Gud. Dette paret møtte jeg på Sortland i april. De har en helt spesiell historie om hvordan Gud svarer bønn og møter den som lengter etter Ham. «Jeg heter Bahman. Jeg er født i en radikal muslimsk familie i Irak (Kurdistan), og var muslim da jeg kom til Norge i 2006. I 2007 kom Jelena med sin bror som heter Bogdan til Melbu. Jeg traff henne på Melbu og i januar 2008 ble vi kjærester. Vi ville senere gifte oss, men da møtte vi utfordringer. Jelena var kristen ortodoks. Hun og hennes bror fikk avslag på sin asylsøknad og kom til kirkeasyl på Stokmarknes i mai 2009. Hun hadde psykiske problemer fra før, og var hos leger hver annen uke på VOP. Hun

sluttet derfor å tro på Gud, og ble mer deprimert. Da kom hun i kirkeasyl, fikk hun besøk av to leger fra VP. De sa at Jelena ikke kunne komme til dem for å få behandling, de kunne heller ikke komme til henne for å hjelpe. Men de ville gjerne komme på besøk, og se hvordan det gikk med henne. Det ble verre og verre med hennes psykiske tilstand, og jeg ville hjelpe henne. Jeg begynte å fortelle henne om Allah, Koranen og Muhamed, men hun var sint og ville ikke høre noe om Gud. Det var på grunn av at

hun hadde problemer fra før, og at hun har en bror som er syk, og legene sier at han kan ikke leve lenge med den sykdommen han har. Hun tenkte: 'hvor er Gud hvis dette skjer med henne?' Hun ville heller ikke ha kontakt med noen som var medlem av Pinsekirka, og ikke høre eller spørre noe om Gud, til tross for at hun bodde i Pinsekirka. Jeg ville at hun skulle bli muslim og begynne å tenke på Allah, og trodde det kunne hjelpe henne. En dag satt vi sammen og pratet om Allah. Bare for å lese hva som står i Koranen, lastet hun ned en Koran på datamaskinen og begynte å lese. Det var mange ting hun var uenig i, og ikke likte. Vi pratet om Gud hele natta til klokka seks, og hun lo av det iblant. Plutselig fikk hun vondt i hele munnen! Tannkjøtt og tennene fikk ube-

/ VITNESBYRD

marksnes.

Aron ble født i november 2012, og han ble barnevelsignet i mars 2013.

Av Hå kon Fa g er v i k skrivelig smerte. Da forstod hun at hun må slutte å snakke om Gud på en sånn måte. Den dagen ba hun til Gud for første gang, noe hun ikke hadde gjort på en lang periode. Hun ba inne seg selv: «Herre om du hører meg nå, kan du sende meg en person som kan fortelle meg om deg på russisk?» (Hun snakket dårlig norsk på den tiden). To dager senere banket noen på

GUD HØRTE HENNES BØNN, OG DET GJORTE INNTRYKK PÅ MEG. JEG SÅ ET MIRAKEL.

døra. Da hun åpnet døra, sto en dame og sa til henne på russisk: «Jeg vet ikke hvem er du, jeg vet ikke hvorfor jeg kom hit, men Gud sa at jeg måtte gå hit. Tror du på Gud?» Jelena ble sjokkert av at noen hører hennes tanker. Jeg fikk også sjokk av at noen hører hennes bønner og besvarer dem. Det var som et mirakel for meg. Denne dama, fra Baltikum, var bare på besøk i kommunen, og hun fortalte Jelena om Jesus. Jelena, som hadde fått bønnesvar, begynte da å lese Bibelen og Gud forandret henne. Hun ble en helt annen person. Hun ble glad i livet, og sluttet å gråte. Da begynte jeg å tenke – hvorfor, da Jelena ba til Gud om å sende noen som kunne fortelle om Ham på russisk, sendte Gud en person som fortalte om Jesus, men ikke om Allah eller Islam? Gud hørte hennes bønn, og det gjorte inntrykk på meg– jeg så et

mirakel. Jeg begynt å tenke: jeg har vært muslim i 35 år, men Allah svarer aldri på mine bønner, og jeg føler aldri at Gud hører på meg eller mine bønner. Da begynte jeg å lese Bibelen, og bestemte meg for å ta imot Jesus og bli en kristen. I september 2011 ble jeg døpt i Pinsekirka på Stokmarknes. Da jeg ble frelst, begynte jeg å vitne om Jesus til min familie, slektninger og venner. Jeg vitner gjennom Internett. Jeg har laget en hjemmeside som heter www.mzgeni.com (på kurdisk betyr det «Evangeliet»), og jeg vitnet gjennom Skype i et TV program som heter DangiMzgeni (som heter Evangeliets lyd på AlfadyTV (ww.alfadytv.tv). Det er et stort program som sendes fra Amerika til hele verden via satelitt, så mange kan se på det.

NORDIC SCHOOL PÅ MISJONSTUR I UKRAINA

Tro og forventing En gjeng på 12 stk. var vi som reiste fra lille Levanger, fylt med tro, forventing og noe jeg vil påstå er sunne nerver. Ikke nervøs fordi vi var redd, men heller spent på det vi skulle få være med på de kommende 2 uker. Med åpne armer ble vi tatt imot av våre nye ukrainske venner, og satt fort med følelsen av at vi egentlig ble gjenforent med familiemedlemmer vi bare ikke hadde sett på lenge. Det er så unikt å møte Guds folk på tvers av landegrenser! EN UKRAINERS REALITET Allerede første dag dro vi ut og møtte realiteten til mange ukrainere rett i ansiktet. Under blant annet husbesøk, evangeliseringsmøter, besøk i eldrehjem og sykehus, kunne det til tider bli overveldende med inntrykk av behov, sykdom og fattigdom som fin-

nes i dette landet. Vi brukte mye tid på å besøke mennesker i deres hjem i løpet av disse dagene. En dag reiste vi til en fjellandsby omtrent en times kjøretur utenfor byen. I mer enn tre timer gikk vi så til fots opp i fjellene for å besøke eldre, fattige mennesker i deres hjem. Jeg husker hvordan jeg i starten så opp og ikke skjønte hvor disse husene kunne ligge. Minst 50 minutter senere, bortgjemt i skogen, over bekken, bak haugen og over enda en bekk- dukket det plutselig opp et lite murhus. Hvordan i all verden kom eldre mennesker seg opp og ned disse veiene? Nei, de gjorde visst aldri det. Det er intenst det som møter deg bak dørene til disse hjemmene. Sansene jobber på spreng i det du trår inn. Synet av elendighet treffer deg rett i øynene. Og lukten av nød i noen

av hjemmene klarer jeg rett og slett ikke å beskrive rettmessig. Men bak alt dette, finnes et unikt menneske. Med sin unike historie. SULTEN. MEN ETTER HVA? Noe som kjennetegnet flere husbesøk var et møte med sult. Fysisk, ja ofte. Men også en dypere sult etter noe mer. Forventningen i luften i det vi hilste på disse menneskene var uunngåelig. På en måte kunne det føles så håpløst. Jeg kunne se på meg selv og teamet, og alt kunne føles så betydningsløst. Ja, vi tok med oss en pose mat, som til en viss grad kunne dekke den fysiske sulten. En stor pose forsåvidt. Men jeg visste at på et eller annet tidspunkt ville denne maten ta slutt. Og sulten ville komme tilbake.

/UKRAINA VITNESBYRD FRA UKRAINA

Inviterte Jesus inn i hjertet

a v Mah l et Ma z en gi a "... DET JEG HAR, VIL JEG GI DEG"

Midt i et slikt øyeblikket, ble jeg minnet om historien i bibelen om da Peter og Johannes er på vei inn til tempelet. Ved tempelporten møter de en lam mann, som tigger dem om en gave. Peter ser på mannen og på situasjonen, som i menneskelige øyne ser så håpløs ut. Mannen har vært lam siden fødsel, og listen er lang over behovene hans. Hva kunne de egentlig gjøre for ham? Om de så ga ham en sekk full av penger, ville han ikke fortsatt være en intenst trengende mann? Sette seg ut igjen ved tempelplassen når pengene en gang tok slutt? Peters respons til mannen ryster rammene jeg som mennes-

ke har satt som realitet, og som i Ukraina stadig løftet perspektivet mitt i møte med menneskene og behovene. «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg å gå!» (Apgj 3:6) Sølv eller gull hadde vi i hvert fall ikke som team. Litt penger og litt mat, som vi til tider kunne velsigne menneskene vi møtte med. Men håpet fantes ikke i disse materielle tingene. Håpet fant vi i det evigvarende navnet Jesus! Selv da vi måtte vende ryggen til disse unike menneskene i døren, og traske videre til neste husbesøk, var vi viss på at Jesus ikke hadde vendt sin rygg til dem.

Da vi kom til den første familien i landsbyen Voznivci ble vi ønsker varmt velkommen av en kvinne. Hun kjente allerede Vasyliy, som var med oss. Hun hadde tre barn, og vi begynte å snake om hvorfor vi var der, og om hun ville vi skulle be for henne og hennes familie. Rebekka spurte Gud hva han vil si til henne, og fikk at kvinnen er en god mor som tar vare på hennes familie. Kvinnens ansikt lyste opp – det berørte virkelig hjertet hennes. Omtrent samtidig kom mannen hennes hjem, og vi fikk hilst på ham også. Så fikk Rebekka et kunnskapsord om ryggsmerte, og det viste seg at det hadde de begge to. Vi fikk be for dem, og de kjente begge en sterk varme i ryggen, og smerten forsvant omtrent med én gang! Misha opplevde at denne kvinnen var klar til å ta imot Den Hellige Ånd. Da vi ba kjente hun så mye varme at hun måtte gå utenfor! Mahlet spurte om de ville invitere Jesus inn i hjertet og leve tett med Ham. De hadde allerede en tro, men de hadde aldri opplevd å leve tett på Jesus. Begge ønsket det, og de ba og inviterte Jesus inn i hjertet. Det var et så kraftfullt øyeblikk! Mahlet kjente hvordan mannen har et stort kall, og han og hans familie skal få være pionérer for Gud i landsbyen, og Gud vil forandre landsbyen gjennom dem. De var så glad for besøket, og fikk med seg et bibelord om Guds fulle rustning.

R eb ekk a Holm og Mi sh a D yk alchuk

k U s u s e J Enda en gang har jeg vært så heldig å reise til Zhmerynka og Truskavets i Ukraina. Sammen med min fantastiske familie og Gudveig Krogstad og Magne Elvemo fra Levanger har vi vært en måned i kornkammeret i Europa. Enda en gang fikk vi opplevelser som setter sterke spor i våre liv. Vi så Jesus i aksjon til frelse, helbredelse og utfrielse. Håpet for Ukraina er Jesus – Han har en god framtidsplan for landet.

FAMILIEHJELPEN Vi ønsker å takke alle dere som støtter familier i Ukraina. Dere er med på å forvandle liv til tusenvis av mennesker. Mange gråter, og er så takknemlig for at det er noen i Norge som tenker på dem. Hver måned får dem mat og utstyr til hjem og husholdning. Mange ukrainske familier sliter med å få hverdagen til å gå rundt. Prisene på mat i Ukraina har femdoblet seg de siste årene, og lønningene har ikke steget i samsvar med prisøkning på mat. Dette sier seg selv at livet blir mer utfordrende for mange mennesker. Nordic Mission hjelper tusenvis av mennesker i dette landet, og takket være alle dere trofaste støttepartnere så kan vi være med å skrive historie i Ukraina.

SIGØYNERFAMILIE Det var så utrolig gripende å møte denne flotte sigøynerfamilien. De forteller oss om livet på godt og vondt. De er totalt 12 stykker som bor i et enroms hus som er veldig dårlig, og nesten falleferdig. De lever under ekstremt fattige kår, og de er preget av livet de lever, og håpet om kanskje en dag om få et nytt og bedre liv ligger der? Men denne tanken og håpet forsvinner litt om litt hver eneste dag. Men så en dag så skulle det skje noe med deres liv som forvandlet alt. Menigheten i Zhmerynka får tips fra en annen familie i området om at der er en familie som virkelig trenger hjelp. To damer fra menigheten reiser på besøk til dem, og de får veldig god kontakt. De blir så overlykkelig at det er noen som tenker på dem. Det blir et hjertegripende besøk. Damene forteller om mannen fra Nasaret som kan hjelpe dem innvendig med å få fred i hjerte og sinn. De har aldri hørt om Han, men de blir så berørt at hele familien inviterer Jesus inn i sine liv. Det blir en total forvandling i hjemmet. Far i huset opplever et mirakel i sitt liv. Før slet han med depresjon

FORTSETTER PÅ NESTE SIDE

DE GRÅTER AV GLEDE, OG ER SÅ TAKKNEMLIG FOR AT DET KOM NOEN SOM OGSÅ KUNNE HJELPE DEM SOM MENNESKER.

a n i a r k

/ UKRAINA og tungt mørke, men nå opplever han at depresjonen og mørke er helt borte. De gråter av glede, og de er så takknemlig for at det kom noen som også kunne hjelpe dem som mennesker. Denne familie er nå inne i det sosiale arbeidet som heter familiehjelpen, og de får hjelp til mat og husholdning hver måned. VEKKELSE I FENGSELET Pastor Vladimir Kuzmych fra Truskavets skriver om gode nyheter til oss i Nordic Mission: «Det er vekkelse i fengslet i byen Izjaslav! Gud er mektig, ingen av oss hadde tenkt at vi kan oppleve en sånn vekkelse i et ukrainsk fengsel. Jeg besøker fengslet to ganger i måneden. Det hele startet i 2011. Da ble den første mann frelst, han tok brevkurset til Troens Bevis «nytt liv», og i 2012 blir han døpt i vann. Det er totalt 120 fanger som sitter på livstid i dette fengselet. Det er mordere, overgripere og gangstere som har spredt frykt og ødeleggelse i Ukraina. Fengslet er stort, det er strengt, høyeste prioritet med sikkerhet, og murene er veldig høye. Det er 18 jernporter før du kommer inn til fangene. Men Guds ord kan ikke stoppes, for Gud er alt mulig. Halleluja! Det kommer igjennom alle porter, og treffer hjertene til fangene. I dag har 50 fanger tatt imot Jesus og blitt frelst, 36 har blitt døpt i vann, og hele atmosfæren har blitt forandret i fengslet! De som har tatt imot Jesus, vitner og synger for de andre fangene, og sjefen i fengslet er helt overveldet over hva som skjer med dem. Gud gjør store ting. Be fortsatt for oss, og fangene i fengslet at de skal bli styrket i troen, og at alle skal bli frelst. Tusen takk Nordic Mission for at dere står sammen med oss. Jeg ønsker å vise dere et bilde som en av fangene har tegnet av meg og han under dåpen. Gud velsigne dere alle!»

G u n val d Ei kel a n d 12

TRUSKAVETS

ZHMERYNKA

/ ISRAEL Daniel Haddal er ofte i Israel for å dele evangeliet med sine jødiske landsmenn.

Nordic Mission i Israel for 13. gang ! Jeg har ikke vært noen ivrig Israels reisende. Jeg skulle være godt opp i 40 årene før jeg hadde min første tur til det lovede land. Siden den gang har det blitt en reise hvert år. Sammen med Sol og Per Bjørlykhaug arrangerte vi bønneskoler i deres hjem i Poreija på høyden ved Tiberias. Einar og Astrid Valsø fra Stiklestad hadde vært mange ganger sammen med dem, og både Arild Solberg og Andreas Valsø inspirerte oss til å starte disse bønneskolene. Siden har det blitt en skole hvert år. Etter hvert i Ashdod, og i de to siste årene i Netanya. I år hadde vi med oss 27 fantastiske mennesker. Flere av dem hadde ikke vært i Israel før. Det er en stor opplevelse å komme til en livskraftig 70-årig nasjon. Vår guide Elin Elkouby sier at de to siste årene er turistene kommet tilbake. Vi merket at det var markant mer folk enn det tidligere har vært på

den tiden vi bruker å reise. I år hadde vi også besøk av Daniel Haddal et par dager. Daniel har jødisk far og mor fra Mo i Rana. Han gikk deler av barneskolen sin i Israel og snakker flytende hebraisk. Han er i lengre perioder i Israel hvert år for å dele evangeliet med sine jødiske landsmenn. Det var flott å høre undervisningen til Daniel, og flott å være med å oppleve han i aksjon med å dele evangeliet. Vi satt i taxi sammen fra Tel Aviv til Netanya. Hele turen delte han evangeliet med den sekulære jødiske sjåføren. Da vi var fremme forklarte Daniel at sjåføren hadde sagt at han hadde lagt fra seg det religiøse. Det ble alt for komplisert. «Men nå forstår jeg», sa han etter samtalen i drosjen. «Dette må jeg vite mer om!» Sjåføren ventet mens Daniel stakk innom hotellet og hentet litteratur som han kunne få med seg. På kvelden opplevde vi at flere ble helbredet.

Både mens Daniel ba og mens folk ba for hverandre. Blant annet ble en dame kvitt øresusen på ett av ørene da Daniel ba for henne på formiddagen. Det andre øret måtte gi fra seg susen om kvelden da en av deltakerne som nesten hadde gitt opp å be for syke etter å ha opplevd så lite under, ba for henne. Hun jublet sterkere enn hun som ble kvitt øresusen! Vi fikk også besøk på sabbaten av et ektepar hvor hun var en kristen svensk dame og han jøde. De gav oss en grundig og god innføring i hvordan en jødisk familie feirer sabbaten. Det var sterkt og lærerikt og en seremoni så fylt av velsignelse! Neste år i Jerusalem… i alle fall et par dager før vi inntar resten av landet. Turen blir omtrent på samme tid som i år. 10 dager i månedsskiftet april/mai. Det er bare å melde seg på!

Av L ei f J. Joh a n n e s en 13

Lyden av vekkelse Vi har nettopp avsluttet den mest fantastiske Pinsekonferansen på Bønnesenteret. Jeg har aldri vært med på noe lignende i vårt land før. Spesielt formiddagsmøtet 1. Pinsedag ble så spesielt for meg. Det var som jeg hørte «susen av regn» da den Hellige Ånd falt over oss den dagen. John Arnott talte så flott om den Hellige Ånds virkninger. På slutten av hans tale brøt det bare ut helt spontant i salen med gråt og latter og mange former for manifestasjoner som viste at her er den Hellige Ånd på besøk hos oss. Jeg ble sterkt møtt med sterk gråt både for min egen åndelige tilstand og for vårt folk og land. Mens jeg lå der på gulvet i tårer så jeg et bilde der lyden fra møtet liksom nådde inn i hjem i Norge, og mennesker som satt i stuene sine rundt omkring i landet vårt og kom under den Hellige Ånds salvelse ved å høre på dette møtet fra Levanger.

Hvordan er så lyden av vekkelse? Det er klart at i slike møter er det mange forskjellige reaksjoner blant de som er tilstede. Manifestasjoner av den Hellige Ånd er så forskjellige. Den vanligste manifestasjonen er jo at mennesker gråter, en annen er latter i den Hellige Ånd. Andre opplever en slik nød at de roper og skriker ut sin smerte. Flere av de som var der kom som i fødsels-smerter og ba ut sin nød for land og folk med høye rop. Alt dette er kjent fra vekkelser over hele verden og er en klar måte den Hellige Ånd virker på når vekkelsen kommer. På pinsedag var det spesielt to reaksjoner på det som den Hellige Ånd gjorde. Noen sa de er fulle av vin, andre ropte «hva skal vi gjøre for å bli frelst!» De første har en ren menneskelig forklaring på det hele, mens de andre åpner opp for det som skjedde og sier «jeg vil smittes

av det samme som jeg ser er over disiplenes liv.» Reaksjonene vi har kommer av så mange ting. Noen er uvant med slikt og opplever det er skremmende, andre ser med forakt på det og spør hvorfor må folk oppføre seg slik. Fra all vekkelseshistorie så møter du det samme. Det viktige er at vi med et åpent sinn sier «Jesus, jeg vil ha det du har for meg slik at jeg kan bli en kilde til vekkelse og liv i vårt land!» På Bønnesenteret ønsker vi at det skal være en åpen kilde for de som tørster, samtidig som det skal være en trygghet rundt det du opplever der din opplevelse kan bli respektert og vi kan samtale om det og be for hverandre slik at vi alle kan være til velsignelse for mennesker rundt oss. For veldig mange er Bønnesenteret blitt et sted der de får nytt påfyll for å stå på for Herren på sine steder. Vi tørster etter vekkelse i dette landet og vi brenner virkelig

/LEVANGER

a v Hå kon Fa g er v i k for at det livet og lyden av vekkelse skal få prege mange steder der det i dag er tørt og tungt i den kristne virksomheten. Det viktigste for oss alle er å ikke se med forakt på Guds gjerninger, men med et åpent sinn be denne bønn «Jeg vil ha mer, Herre, slik at jeg kan bli brukt av deg til vekkelse!» VEKKELSE ER ATMOSFÆRE Frank Mangs, den store vekkelsesbæreren fra 1930 tallet ble spurt om hva vekkelse er. Han svarte «vekkelse er atmosfære». Vi som har fått stå i en del vekkelser kjenner dette igjen. Vekkelsens ånd kommer over et sted, eller en forsamling. Plutselig er alt så annerledes. Der det før var tungt og stengt, åpnes himmelen over stedet og folk blir berørt av Gud på en spesiell måte. Lørdagens møte i Kautokeino med Suzette Hatting var slik. Mange vitnet om helbredelser, folk ble

frelst. Du kjente det i hele kroppen: her er Gud. Samtidig var lovsangen, og forkynnelsen så salvet av den hellige Ånd at alle i salen ble berørt. Da er det vekkelsesånd i atmosfæren. Grunnen er mennesker som søker Gud i bønn og lovsang. Det har alltid vært slik at i et sterkt bønn og lovsangsmiljø kommer Gud med sitt nærvær. Derfor er det så mange som bemerker atmosfæren på Bønnesenteret. Hele tiden bes og lovsynges det, dag etter dag. Og så er Gud trofast når han sier «om du

søker meg skal du finne meg». Den himmelske atmosfæren bekrefter det som vår Far i Himmelen har lovet oss, søker vi Ham så kommer Han og gjester oss med sitt nærvær. La derfor ditt hjem bli et slikt «nærværssenter» der du gjennom bønn lovsang og tilbedelse drar Guds herlighet ned over ditt hverdagsliv. Jesus har lovet oss at han kommer når vi søker ham. Dette er Gudslivets største herlighet og rikdom. Kristus i dere håpet om herlighet. (Kol. 1,27)

LA DITT HJEM BLI ET «NÆRVÆRSSENTER» DER DU GJENNOM BØNN LOVSANG OG TILBEDELSE DRAR GUDS HERLIGHET NED OVER DITT HVERDAGSLIV

Foto: Daniel Haddal

/ LEVANGER

Det ble jammen pinseild! Jeg har jo blitt ganske vant til å lede møter etterhvert, men må innrømme at denne gangen kjente jeg på spenning og var ganske skjelven i forkant. Jeg trodde Gud ville noe nytt, men viste ikke helt hva og hvordan, derfor følte jeg på et sterkt ansvar og ville ikke komme i veien for Han. I spenning stod jeg 1. pinsedag morgen foran alle i salen og hadde lagt ned alle mine forberedelser for å slippe ham til. Jeg opplevde at Gud ville ha et annerledes møte. Og det ble det, jammen! De få sekundene etter jeg hadde sagt : «Kom Hellige Ånd!» virket nervepirrende. Jeg visste jo ikke hva som kom til å skje, og i hvilken form, men så kom Han! Den Hellige Ånd tok fullstendig over. Det kokte i hele salen. Det virket som Han fødte fram noe nytt for Norge, både kall og tjenester. Det var sang, gråt, latter, omvendelser, lyder av mennesker som ble satt fri fra forskjellige behov som smerter, sykdommer, menneskefrykt og mer. Det var hellig kaos, med Guds orden. Tilbakemeldingene fra møtet og helga har vært overveldende. Det var stor begeistring for hva Gud har gjort. Mange har fått sterke møter med Jesus og blitt oppreist. Noen hadde fått frihet fra kritikk og frykt, nytt håp og mot, nytt kall, fått syner og visjoner og blitt helbredet. Personlig opplevde jeg et fornyet kall og dypere kjærlighetsforhold til Jesus. Jeg får stadig høre nye vitnesbyrd om hva Gud har gjort denne helga, og han gjorde nok mye mer enn det vi har forstått. Wow for en pinsehelg!

a v A nit a T h ra n a 17

Carol Arnott forvaltet Guds nedslag med visdom og ro.

Det er andre gang vi har fått gleden av John Arnott på Bønnesenteret.

Pinsefest i Levanger! «Kan dere be for min far? Jeg har invitert han til pinsekonferansen i Levanger. Han er ikke kristen og jeg har bedt for ham lenge.» «Oi», tenkte jeg, «Hvordan blir det? Det er slett ikke sikkert det blir veldig søkervennlige møter dette.» Men jeg ba og vi ba for pappaen til en av våre gode gutter som har gått på bibelskolen vår. Pappaen kom og midt i et nedslagsfelt av Den Hellige Ånd der mennesker gråt og der lyder i alle varianter av mennesker som inderlig søkte Gud kunne høres over hele rommet, tok pappaen imot Jesus. «Oi» tenkte jeg. Halleluja! Gud du er fantastisk! Siden satt pappen mye med lukkede øyne og smil over munnen

og var på alt av møter fra tidlig morgenbønn til sene kvelder. Han hadde fått møte Gud! Jeg gråt da, og sitter og gråter mens jeg skriver nå. Dattera til pappaen ble også frelst. Neste kveld. «Oi», tenkte jeg. Gud du er fantastisk! Halleluja!» Pappaen til en annen og fetteren til noen venner – begge tok imot Jesus. Begge hadde vært bønnebarn, eller bønnefetter og bønnepappa om man kan si det slik. Enda flere tok imot Jesus og vitnesbyrd på vitnesbyrd på vitnesbyrd om mennesker som har møtt Gud disse dagene, kommer hele tiden. Helbredelser, kall som ble fornyet, masse indre legedom. Vi har rett og slett ikke oversikt over alle gode ting som har skjedd.

Aldri før har jeg fått så mange klemmer og sett så mange takknemlige ansikter etter noen konferanse. Aldri før har jeg hørt så mange si: «Jeg har aldri vært her før, men jeg kommer garantert tilbake!» «Oi» tenkte jeg. Disse møtene bar i seg det meste som gjør at vi kunne miste vårt rykte. Ett av møtene så og hørtes ut som en stor felles fødestue. Nei, det var ikke vakkert å se på, og det hørtes voldsomt ut, men det fødtes liv over hele rommet! «På frukten skal treet kjennes», sa Jesus. Frukten smaker ufattelig godt! Men, det var flere som ikke klarte å være der. Jeg klandrer dem ikke. Jeg ropte ikke og «fødte» ikke, men jeg gråt og gråt av glede! Gud er på ferde. Jeg skulle lede i

/ LEVANGER å huse

Surpresa Sithole har en urokkelig tro på at Guds ild skal bryte fram over Norge.

Tryphina Sithole leder forsamlingen inn i Guds herlighet

a v L ei f J. Joh a n n e s en

lovsang på det møtet. Det ble aldri lovsang fra scenen på det møtet. Gud slo ned med sin kraft. Det møtet som ble ledet av vår bønnesenterleder Anita Thrana, ble ikke et vanlig møte. Det hadde hun lenge sett for seg, profetisk som hun er. Møtet var planlagt og sanger øvd på. Men når Gud kommer med sin kraft legges alt annet til side. Mer rolige, avbalanserte og reflekterte mennesker enn John og Carol Arnrott skal man lete lenge etter. Det var fantastisk å stå sammen med dem og se med hvilken visdom og ro de forvaltet slike nedslag av Guds Ånd. Her var ikke antydning til opp-pisking eller «hyping». Dette er mennesker som har stått i vekkelse i over 20 år. Det er

et fantatsisk privilegium at de som reiser rundt i hele verden tar seg tid til å besøke lille Levanger. Og det er desidert enda mer fantastisk at Han som styrer universet tar seg tid til å komme til lille oss på det lille bønnesenteret i den lille byen Levanger. Gode nådige fantastiske Gud! Haakon Fagervik snudde seg til meg under et av møtene der Supresa talte og sa: «Det er ganske sterkt at her står en som har vekket opp mange døde og taler foran oss!» Det var syvende gangen Supresa besøkte oss. Han har en urokkelig tro på at synet han så i 2002 over Norge, om ild som bryter fram over alt i landet, skal oppfylles. Det kjennes ut som om vi er tett på dette nå!

«...MEN NÅR GUD KOMMER MED SIN KRAFT. LEGGES ALT ANNET TIL SIDE.»

/KAUTOKEINO David Auke var en brilliant tolk til det fyrverkeriet som Suzette Hatting er

Idrettshallen i Kautokeino fyltes opp møte etter møte med lengtende mennesker

Fanatstiske møter med Suzette Hattingh i Kautokeino For en opplevelse det har vært å få være med på møtene i Kautokeino igjen. Suzette var her for 3 år siden på samme tid, og ville tilbake til Sameland igjen. Idrettshallen i Kautokeino er en flott plass å ha møtene med en av verdens mest kjente forkynnere. Vi opplevde virkelig et besøk fra himmelen disse dagene. 75 PÅ MORGENBØNNEMØTE Å se køen utenfor møtelokalet kl. 05:55 var gripende. Her møter du et folk med en dyp lengsel etter å møte Gud. Morgenbønnen var sterk og oppløftene, og selv om det ble sene kvelder med møter opptil fire timer hver kveld var folket så hungrig etter Gud at de møtte opp til morgenbønn klokken seks.

SPESIELL LØRDAGSKVELD Jeg tenkte «dette er som Reinhard Bonnke når han var på sitt beste». Da Suzette talte denne kvelden braket det løs med helbredelser, og mange vitnet om hvordan Guds Ånd kom over dem og smertene og plagene forsvant under lovsangen og under forbønn. Det er sjelden å høre en evangelist som taler så klart om Golgata, blodet og seieren på korset som Suzette. Det er knallsterk forkynnelse, og David Auke fungerte utrolig bra som tolk. Han makter å følge dette fyrverkeriet på en imponerende måte. STERK LOVSANG PÅ NORSK OG SAMISK Anders ledet i lovsang denne konferansen, der flere fra det samiske lov-

sangsmiljøet var med. De hadde øvd inn samiske lovsanger slik at de norske også kunne være med i de samiske tekstene. FLERE BLE FRELST Hvert møte var det ufrelste på møtene, og flere av de tok imot Jesus som sin frelser. Folk kom fra et stort område i Finnmark. En del kom fra sør-Norge også. Vi var omtrent 25 fra Bønnesentermiljøet på Levanger med Gunvald Eikeland i spissen som var her oppe også. Det er sterkt det Gud gjør i det samiske miljøet her oppe nå. Det er nye tider på gang og Gud er god mot oss som får være med på dette. Halleluja.

a v Hå kon Fa g er v i k

/ UNDERVISNING

FORBØNNENS ROM

I de siste nummere av vekkelsesrapport har jeg skrevet noen artikler om bønnens hus og de mange rom som finnes der. Jeg har skrevet om intimitetsrommet som handler om felleskapet med Far, og i siste nummer skrev jeg om tilbedelse. Nå skal vi bevege oss inn i forbønnens rom, og da beveger vi oss inn i et arbeidsrom. Jeg kjenner meg minnet om å skrive rett ut fra hjertet mitt om dette rommet. Det blir ikke en tematisk og systematisk gjennomgang, men jeg håper du vil plukke opp inspirasjon til å besøke dette rommet oftere. Igjen må jeg peke på at det jeg skriver er preget av den store begrensning det er å ha så lite innsikt i et så mektig område som forbønnen er. Gud har gitt oss mange muligheter og evner til å skape forandring. Hva vi gjør med livene våre kan spille en stor rolle for andre, om det er

enkeltpersoner, familie, venner, byer, og til og med land. Et smil kan bety mye. Et menneske kan kjempe for et annet menneske som har opplevd urett overfor myndigheter. Det ene menneskes kamp kan bety liv eller død for et annet. Et eksempel på det er mammaens utrettelige kamp for sønnen sin Joshua French som kom til Norge fra Kongo 17. mai 2017 etter åtte år i kongolesisk fengsel. Det er lagt ned i oss at det virker sterkt på oss når vi møter mennesker som gir seg selv for andre. Kjærlighetens motsats er ikke hat, men likegyldighet. Likegyldighet må være en av de mest lammende krefter i et menneske. Jeg tror djevelen benytter seg stort av den ånd som virker likegyldighet også i vårt bønneliv. DREVET AV KJÆRLIGHET Et av de sterkeste midlene Gud har

gitt oss til å bety noe for andre er kjærlighet og kjærlighetens sterkeste våpen er forbønn. Forbønn forløser ikke bare et menneskes kjærlighet til et annet, men det forløser Guds egen kjærlighet og makt. Gud er ingen maskin. Han dras imot mennesker og steder der kjærligheten rår. «Ingen har noensinne sett Gud, men dersom vi elsker hverandre blir Gud i oss og hans kjærlighet er fullkommengjort i oss.» Forbønnens tjeneste drives av denne inderlige kjærligheten som har sin opprinnelse i Guds eget hjerte, og som vi ser fragmenter av i hele menneskeheten. Martin Luther Kings navn vil for alltid stå med lysende bokstaver på grunn av sin kamp for menneskerettigheter. Forbønnens tjeneste kan ikke skilles fra denne brennende kjærligheten.

FORTSETTER PÅ NESTE SIDE 21

Det er en stor fare at vi sier til andre at vi skal tenke på dem, eller be for dem, og så bare glemmer vi dem. Da er det bedre å si at vi skal be for dem om og når Gud minner oss på det. Pastor Israel Pochtar sa noe fint her. Om noen spør deg om å be for dem, eller om du kjenner deg minnet om å be for noen. Gjør det med en gang, om så bare ett minutt. Det tror jeg er en god regel. DRA GUDS VILJE NED Når det gjelder forbønn, tenker jeg i to kategorier. Det ene er den spontane nødsbønn som bare kommer fordi det skjer noe galt med noe eller noen vi bryr oss om. Det er bønner som kan vare kort, men de kan også vare et helt liv. Det andre er det jeg vil kalle forbønnens tjeneste. Mennesker som innvier seg til forbønn. Her er Ida Gregersen fra Haugesund et lysende eksempel for meg. Tidlig etter at hun ble frelst under Mangsvekkelsen kalte Gud henne til forbønnens tjeneste. Jeg var så heldig å få være en av dem som var på hennes lange bønneliste. Haakon Fagervik og jeg besøkte henne bare noen dager før hun døde. Da sa hun til meg: «Husk, Leif Johnny, jeg ber for deg hver dag!» For et privilegium! Hun hadde blant annet fått på hjertet å be for at unge mennesker skulle komme ut i heltidstjeneste i Guds rike. Misjonskirken i Haugesund som hun tilhørte var i mange år storleverandør av forkynnere! Sammen med min bestemors

bønner ble jeg av hennes bønner fanget inn i Gudsrikes magnetfelt og dratt inn i Guds fantastiske vilje for mitt liv! Da jeg var 16 år kom jeg for alvor inn i min bestemors bønne-«magnet-

DET ER ENORME KREFTER I SVING I DEN ÅNDELIGE VERDEN. GUD HAR GITT OSS REDSKAPER TIL Å SKAPE MAKTSKIFTER, TIL OG MED PÅ VERDENSPLAN.

felt». Jeg levde for fotball. Jeg leste fotball, trente fotball og tenkte fotball. I løpet av få måndeder ble jeg trukket inn i en kraft som satte alt over styr. Jeg møtte evangeliet alle steder. I TV, på gata og ikke minst i mitt eget hjerte. Bestemora mi sa ikke mye. Men hun ba! Og for en kraftvirkning det hadde! Det er mange krefter som påvirker et menneske. Forbønnens viktigste virkning er at den drar Guds rike og Guds vilje ned over et menneske eller et område. Det er et grunnprinsipp i all forbønn. «La Ditt rike komme, la din vilje skje på jorden som i himmelen!» Wow! For en kraftbønn!

RYDD VEG Bibelen sier at hele verden ligger i det onde, og at «herskeren over luftens rike» er den ånd som virker i de ulydige. Den ånd er virksom i alle mennesker og områder som står imot evangeliet. Her møter vi åndskampen i forbønnens tjeneste. Det finnes en djevel som ønsker at alle mennesker skal gå fortapt og som bare kommer for å stjele, drepe og ødelegge. I forbønnens tjeneste rydder vi veg for Herren, vi setter våre bønner opp mot deres ondskap og fordriver fienden tilbake fra portene og åpner dørene for kongenes konge til å komme å styre. I FORBØNN FOR FOLKET Daniel og Jeremia er to strålende bibelske eksempler på mennesker som stod i forbønnens tjeneste. Disse to utfylte hverandre og fikk sammen bety et skifte og en enorm forandring som ikke bare fikk betydning for det jødiske folk, men for verdenshistorien. Jeremia fikk kall til profet mens han var i mors liv. Han fikk en slik kjærlighet til folket sitt at det brakte ham inn i en forbønnstjeneste som brakte folket hans inn i hans hjerte på en slik måte at det var umulig for ham å slippe taket i det, selv om Gud selv sa at han skulle slutte å be for dette folket. Jeremia skriver selv en gang om hvordan kjærligheten og nøden for folket hans har inntatt han så voldsomt: «Å, om mitt hode var vann, og mitt øye en tårekilde, så jeg kunne

/ UNDERVISNING

gråte dag og natt over de drepte blant mitt folk» (Jer 9:1) En annen gang sier han: «Mine øyne tæres bort av tårer. Mitt indre er i opprør. Min galle er utøst på jorden siden mitt folks datter blir knust, siden småbarna og spedbarna ligger kraftløse på torgene i byen. Stå opp, rop ut i natten, når nattevaktene begynner. Utøs ditt hjerte som vann for Herrens ansikt! Løft dine hender fram for Hans ansikt for dine små barns liv. De faller utmattet av sult på alle gatehjørner.» FORBØNN FORANDRER Jeremia døde i Babylon og fikk ikke se svaret på sine bønner i sitt liv, men sammen med han ble en ung mann bortført og satt i kongens tjeneste; Daniel. Han ble den mannen Herrens øyne søkte etter slik at han med sin kraft kunne støtte Han. (2 Krøn. 16,9) Daniel kom inn i Jeremias bønnemagnetfelt. Han leste hva Jeremia skrev og ydmyket seg i bønn og faste for nasjonen og folket sitt. Han som levde strengere enn loven krevde identifiserte seg så sterkt med folket sitt at han ydmyket seg i bønn og ba om tilgivelse . «Vi har syndet», sier han i bønnen i Daniel 9. Daniels ydmykhet og innvielse dro himmelen ned over jorden og ble starten på oppfyllelsen av ikke bare Israelsfolkets frigjøring og et historisk maktskifte fra det babylonske til det persiske riket, men på det endelige Gudsrikets totale seier over ondskapen. I Daniel kapittel 10 får vi også innsikt i at det finnes fyrster over hvert

rike, men at et enkelt menneskes bønn som Gud har kalt inn og gitt mandat over et område, kan føre til et maktskifte i den åndelige verden. Vi ser at bønnene forløser engler som kommer med bønnesvar og som møter demoniske hindringer på sin veg inn til oppfyllelsen. YDMYKHET OG NÅDE Det er enorme krefter i sving i den åndelige verden. Men Gud har gitt oss redskaper til å skape maktskifter, til og med på verdensplan. Vi har sett det også i moderne tid med jernteppets fall og Sovjetunionens oppløsning med en påfølgende enorm vekkelse i østblokklandene. Årevis med massiv forbønn for dette lå forut for dette fallet. Det er likevel interessant å se at Daniels fokus ikke er å kjempe mot åndsmakter og fyrster i himmelrommet, men å ydmyke seg for Gud å be om nåde og tilgivelse. Det er et grunnprinsipp i åndskampbiten i forbønn. «Dersom dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, vender seg om fra SIN onde ferd og søker meg , da vil JEG høre fra himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land.» (2 Krøn 7,14) Som jeg skrev tidligere så bor jeg ikke i forbønnsrommet. Det er et arbeidrom, og jeg trenger stadig å bruke god tid i intimitetsrommet. BØNN FOR DE FORFULGTE Jesus lever for å gå i forbønn for oss. Den Hellige Ånd går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord. Det de ber er alltid etter Guds

vilje. Kjærlighetsrelasjonen til dem er også av den grunn viktig. Vårt hjerte formes av deres hjerte, slik at vi ikke trenger å bruke så mye unødig tid på be «unyttige bønner», men be bønner som er preget av Hans hjerte. Det er interessant å se at når Gud minner oss på å be for noe eller noen, kan det starte som en forsiktig påminnelse, men når vi begynner å ta tak i det bringes hjertet vårt sterkere og sterkere inn i det. For to år siden kjente vi oss påminnet om å be for de forfulgte kristne og for landene som forfølger kristne sterkest. Vi endte opp med å be mye for Nord-Korea. Vi fulgte Åpne dørers World Watch list, men endte opp nesten hver gang med også å be for Nord-Korea. Vi kom inn i en sterk nød for landet og folket. Vi ba mye for de som sitter i de mange konsentrasjonsleirene i landet. Vi ba for de fantastiske menneskene som kaller seg kjærlighetens fellesskap midt i det brutale fangeleir miljøet! Vi fikk også for oss å rope ut at det koreanske folket er ett folk. Og mye bønn ble bedt for Kim Jong-un. Det er interessant å følge med på utviklingen i det området nå. Vi fortsetter å be at Guds vilje skal skje og at Guds rike skal komme over hele det koreanske folket! Vi fortsetter «vandringen» rundt i forbønnsrommet i neste nummer av vekkelsesrapport.

a v L ei f J. Joh a n n e s en 23

ANNONSE

GUD SVARER BØNN! S ei ersra p p or t er f ra forb øn n stj en e st en

Mann våknet fra koma samme dag som han ble bedt for, og kom seg overraskende fort! Takk Jesus!

Person bestod oppkjøring til lastebil etter forbønn og er nå sikret jobb!

Kvinne helbredet fra depresjon!

ØNSKER DU FORBØNN? TA KONTAKT!  74 09 51 51

 forbonn@nordicmission.org

 www.nordicmission.org

REISERUTE 22.-24. JUNI

Kron Ham

28.-30. JUNI

Encounter Festival

1. JULI

BERGEN

LEVANGER

Kristiansand og Mandal

Anders & Maren Skarpsno Håkon Fagervik Anders & Maren Skarpsno

Håkon Fagervik

24.-26. AUGUST

Mosjøen

Søgne Misjonskirke

HELGELANDSKONFERANSEN

MØTER 12.-15. JULI

Valldalsstevnet

Håkon Fagervik

31. AUG 2. SEPT

13.-16. JULI

Himmel & Hav

Anders & Maren Skarpsno

7.-9. SEPT

17.-19. JULI

Oase

Anders & Maren Skarpsno

7. - 9. SEPT

20.-22. JULI

Telemarksstevnet

Anders & Maren Skarpsno

28.-30. SEPT

ARENDAL

FREDRIKSTAD

FYRESDAL

LOVSANGSHELG

Kragerø

Håkon Fagervik Anders & Maren Skarpsno Leif J Johannesen Anders & Maren Skarpsno Leif J Johannesen

BØNNEDAGER

London PRAYER GATHERING, CENTRAL HALL, WESTMINSTER

Heddal BØNNEKONFERANSE

Anders & Maren Skarpsno Leif J Johannesen

NORDIC HARVEST MISSION www.nordicmission.org / Gavekonto: 4534 28 12736 Gamle Kongeveg Nord 8, Postboks 204, 7601 Levanger Resepsjon: 74 09 50 51 / Bønnetelefon: 74 09 51 51 / resepsjon@nordicmission.org

Ansvarlig redaktør: Leif J. Johannesen

Ønsker du å være medarbeider på en av våre konferanser? Påmelding for medarbeidere kommer på checkin.no