Issuu on Google+

Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

2013 Ă…rsmelding


Byrådet i Tromsø kommune. Fra venstre: Byråd for næring, kultur og idrett Jonas Stein (V), byråd for utdanning Anna Amdal Fyhn (H), byråd for helse og omsorg Kristoffer Kanestrøm (FrP), byråd for byutvikling Britt Hege Alvarstein (FrP) og byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H). Byråd for finans, Line Fusdahl (H) gikk av 8. januar 2014, og er ikke med på bildet.


Innhold 4 Byrådsleders forord 5 Økonomisk analyse 12 Tema: Beredskap 13 Tema: Pensjonskasse 14 Byrådsleders kontor 15 Kommuneadvokaten 15 Kommunikasjonsavdelingen 16 Byrådsavdeling for finans 17 Personalenheten 19 Økonomienheten 19 Kemner 19 Innfordring 20 Internservice 20 Fagrent 20 IT-sentret 20 Eiendom 24 Byrådsavdeling for utdanning 25 Skole 26 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) 26 Barnehage 28 Barneverntjenesten 28 Flyktningetjenesten 28 Forebyggende helsetjenester 30 Byrådsavdeling for helse og omsorg 31 Pleie og omsorg 32 Boligkontoret 32 Allmennlegetjenesten 34 Rus- og psykiatritjenesten 34 Sosiale tjenester i NAV Tromsø

Telefon: 77 79 00 00 Telefaks: 77 79 00 01 postmottak@tromso.kommune.no Postadresse: Rådhuset, postboks 6900, 9299 Tromsø Besøksadresse: Rådhusgata 2 Organisasjonsnr. 940 101 808

Årsmelding 2013 Foto: Mark Ledingham. Lay-out: Norbye & Konsepta AS Trykk: Tromsø kommune

36 Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett 37 Næring 37 Kultur og idrett 39 Bibliotek og byarkiv 39 Kulturhuset 40 Servicetorget 40 Tromsø Havn KF 40 Tromsø Parkering KF 42 Byrådsavdeling for byutvikling 43 Byutvikling 44 Bydrift 44 Brann og redning 46 Vann og avløp 47 Tromsø kommunestyre 2011-2015 48 Organisasjonskart 49 Investeringstabell 56 Antall fastlønte årsverk 57 Personalstatistikk


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Byrådsleders forord

Medarbeiderne i Tromsø kommune gjør hver dag en stor innsats for at befolkningen skal kunne motta gode tjenester på alle områder. Byrådet mener byens drøyt 70.000 innbyggere, tilreisende og andre har fått mye igjen for skattekronene. I denne årsmeldingen gir vi et lite innblikk i hva våre 5.086 ansatte har bidratt med i 2013. Årsmeldingen for 2013 er i et nytt og mer kompakt format. Den skal være mer leservennlig, og samtidig ikke gå på akkord med mengden informasjon en årsmelding både bør og skal inneholde. Dette er et mellomstopp på vei mot en digitalisert versjon. I 2013 har det vært viktig å være framoverlent, for å møte utfordringene som kommer. Innenfor skole og helse har vi hatt en IT-satsing. IKT-strategi for Tromsøskolen ble vedtatt av kommunestyret i juni, og kommunen deltar i helsedirektoratets nasjonale program for Velferdsteknologi. Samhandlingsreformen utfordrer også kommunen, blant annet i å skaffe nok sykehjemsplasser. I 2013 etablerte kommunen ni nye korttidsplasser, samt tolv midlertidige plasser for å ta i mot utskrivningsklare pasienter. Året før ble det etablert nitten nye korttidsplasser. Det har luktet asfalt i 2013. Gjennom året har byrådet hatt et historisk høyt asfalteringsprogram. Takket være godt samarbeid mellom Bydrift og Eiendom ble det rullet ut asfalt for 40 millioner kroner. 19. juni vedtok kommunestyret å omdanne Tromsø Parkering KF til AS. Vedtaket ble effektuert og per 1. januar var aksjeselskapet i drift. Samtidig har byrådet en forventning om at parkeringsselskapet så snart som mulig kommer i gang med bygging av flere parkeringsplasser i sentrum. Tromsø Parkering leverte et meget godt resultat for forrige år. Det gjorde også Aurora Kino IKS. Selskapet som for halvannet år siden i realiteten hadde negativ egenkapital, kan for 2013 levere historiens første utbytte.

4

I 2013 gjennomførte kommunen en medarbeiderundersøkelse. Den viser at de ansatte er mer fornøyd og stolte over egen arbeidssituasjon. Vi har en nedgang i antall deltidsansatte og gleder oss over at også sykefraværet har en liten nedgang. Byrådet har det siste året hatt fokus på arbeidet med etikk og korrupsjon gjennom sin deltakelse i Transparency International. Kommunen har deltatt i et nettverk med flere kommuner hvor tiltak for forebygging av korrupsjon har vært hovedtema. Samtidig har byrådet revidert de etiske retningslinjene. Retningslinjene skal behandles i kommunestyret i april 2014. 2013 var også året hvor det kom en avklaring på arbeidet med plasseringen av pensjonsmidlene. En sak som har pågått siden 2010. Kommunen har i praksis vært kunde hos private DNB siden 1946. I fjor kom beskjeden om at DNB ikke lengre skal tilby dette produktet i sin portefølje. Kommunestyret hadde da to valg: å gå til andre private aktører eller rekommunalisere tjenesten. Kommunestyret fulgte byrådets innstilling. Kommunens egen pensjonskasse er etablert og vil starte opp for fullt 1. juli 2014. Byrådet har en overordnet politikk for vekst. Det betyr at kommunen må holde igjen på drift for å møte investeringsbehov for framtiden. Der hvor regnskapet for 2012 viste et overskudd på 39 millioner kroner, viste 2013-regnskapet et overskudd på knappe 15 millioner kroner. Det er for lite. Det anbefales et større overskudd for at kommunen skal ha driftsmidler til nye investeringer og/eller avsetninger for å sikre en strategisk forutsigbar drift. Jeg vil med dette takke ansatte, folkevalgte og tillitsvalgte som har bidratt til at Tromsø kommune har levert og fortsatt skal produsere gode tjenester til våre innbyggere. Øyvind Hilmarsen byrådsleder


ØKONOMISK ANALYSE

Regnskapsmessig overskudd på 14,7 millioner kroner Tromsø kommunes regnskap for 2013 ga et overskudd på 14,7 millioner kroner. Rammeområdene tilknyttet kommunal drift viser et mindreforbruk på 18,5 millioner kroner. Økte refusjonsinntekter, andre inntektsendringer og færre fondsavsetninger, gjør at kommunen kan avlegge et regnskap med overskudd. Avviket på rammeområdene er satt sammen av områder med merforbruk og områder med mindreforbruk. Det største merforbruket er knyttet til tjenesteområdene Pleie og omsorg med 12,3 millioner kroner, Grunnskole/voksenopplæring/SFO med 6,4 millioner kroner og Samferdsel med 4,8 millioner kroner. Det største mindreforbruket knytter seg til tjenesteområdene Sosiale tjenester/forebygging/rus, Bygg- og eiendomsdrift og Kultur og idrett, med henholdsvis 29,3 millioner kroner, 10,3 millioner kroner og 2,9 millioner kroner.

Hovedoversikt Hovedoversikten under er bygd opp etter rammeområder gjort gjeldene fra 1. januar 2005, jf. kommunestyresak 182/04.

Tjenesterammer med avvik Tjenesteramme 1001 Politisk styring Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 2,2 millioner kroner. Mindreforbruket knytter seg hovedsakelig til reduserte utgifter til folkevalgte, som følge av endret pensjonsreglement. Tjenesteramme 1002 Administrativ styring, støtte Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 1 million kroner. Merforbruket er sammensatt av både enheter med merforbruk og enheter med mindreforbruk. Mindreforbruket knytter seg blant annet til kommunens personaltjenester og servicetjenester. Ufordelte rammereduksjoner trekker tjenesterammens resultat i motsatt retning og gir netto merforbruk på en million kroner.

Hovedoversikt drift (tall i 1000)

Tjenesteramme Korrigert 1 regnskap Politisk styring Administrativ styring, støtte Fellesutgifter Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Næringsliv - veiledning, støtte

Revidert budsjett

Korrigert avvik

Korrigert avvik i %

34 087

36 278

2 191

6,0 %

148 440

147 411

-1 029

-0,7 %

-76

-10 823

-10 747

99,3 %

322 850

333 171

10 321

3,1 %

6 928

9 796

2 868

29,3 %

Barneverntjenesten

114 679

116 062

1 383

1,2 %

Kommunale/private barnehager

578 395

577 759

-636

-0,1 %

Grunnskole/voksenopplæring/SFO

661 714

655 304

-6 410

-1,0 %

Pleie- og omsorgstjenester

870 785

858 453

-12 332

-1,4 %

Kommunehelsetjenester

125 079

127 229

2 150

1,7 %

Sosiale tjenester/forebygging/rus

124 697

153 990

29 293

19,0 %

Kultur og idrett

96 843

99 771

2 928

2,9 %

Kirker og religiøse formål

28 130

28 104

-26

-0,1 %

Forebygging/beredskap brann og ulykker

42 376

38 754

-3 622

-9,3 %

Fysisk planlegging og tilrettelegging

35 207

31 452

-3 755

-11,9 % -6,6 %

Samferdsel, m.v. Netto renter og avdrag Disponert til avsetning m.v. Frie inntekter Motpost avskrivninger, renter og avdrag Sum

77 145

72 364

-4 781

313 315

317 460

4 145

1,3 %

-7 297

27 113

34 410

126,9 %

-3 339 824

-3 384 717

-44 892

1,3 %

-233 472

-234 931

-1 459

0,6 %

0

0 0

1) Korrigert for kompensasjonsinntekter fra merverdiavgift på investering og avskrivning av varige driftsmidler

5


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Tjenesteramme 2002 Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 10,3 millioner kroner. 4,7 millioner kroner av mindreforbruket knyttes til renholdstjenesten og skyldes redusert innkjøp og betydelige sykelønnsrefusjoner. 5,3 millioner kroner knyttes til eiendomstjenesten, hvor 2,9 millioner kroner av avviket skyldes utgifter til tjenestene utbyggingsområder/tiltak boliger. Resterende avvik skyldes lavere forbruk og energipriser enn budsjettert. Tjenesteramme 2003 Næringsliv – veiledning, støtte Resultat etter korrigeringer viser et mindreforbruk på 2,8 millioner kroner. Avviket skyldes inntektsføring av tidligere avsatte fondsmidler på 1,7 millioner kroner og redusert utgiftsnivå på byrådsavdelingen med 1,1 millioner kroner, som følge av blant annet forsinket oppstart av næringsfondets samferdselsdel. Tjenesteramme 3002 Barneverntjenesten Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 1,4 millioner kroner. Flyktningtjenesten har et mindreforbruk på barnevernsrammen knyttet til enslige mindreårige flyktninger på tre millioner kroner. Dette skyldes økte inntekter på grunn av høyere aktivitetsnivå enn forventet, samt etterbetaling av inntekter fra 2012. Den ordinære barnevernstjenesten har et merforbruk på 1,6 millioner kroner, som i hovedsak skyldes ekstraordinære helsekostnader knyttet til et særskilt barn plassert på institusjon.

Merforbruket knyttet til private barnehager skyldes i hovedsak etterbetaling av tilskudd for 2012. Mindreforbruket knyttet til styrkingstiltak i kommunale og private barnehager skyldes færre tildelte støttestillinger enn budsjettert. Tjenesteramme 3004 Grunnskole/voksenopplæring/SFO Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 6,4 millioner kroner. Som i 2012 er det stor variasjon mellom de enkelte enhetenes resultater. Avviket skyldes hovedsakelig økt ressursbruk til spesialundervisning, noe som også i 2012 var hovedårsaken til merforbruk på tjenesterammen. I 2013 har det i tillegg vært høyere kostnader forbundet med spesialundervisning i private skoler og økte kostnader til skoleskyss. Tjenesteramme 4001 Pleie og omsorgstjenester Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 12,3 millioner kroner. Tabellen under viser hvordan avviket er fordelt innenfor rammen. Tjeneste

Korrigert Revidert Korrigert regnskap budsjett resultat

Hjemmetjenesten

497 170

484 039

-13 131

Institusjonstjenesten

286 725

282 068

-4 657

Byråd for helse og omsorg -112 252

-103 480

8 772

Rus- og psykiatritjenesten

51 683

50 384

-1 299

Tildelingskontoret

98 531

98 436

-95

5 556

6 158

602

43 371

40 847

Allmennlegetjenesten Øvrige enheter

Tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehager Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 0,6 millioner kroner. Tabellen under viser hvordan avviket er fordelt innenfor rammen.

Sum tjenesteramme (tall i 1000)

11 % Tjeneste

Korrigert Revidert Korrigert regnskap budsjett resultat

Ordinær drift kommunale barnehager

220 741

224 412

3 671

Tilskudd til private barnehager

303 994

296 100

-7 894

47 010

50 191

3 181

6 650

7 056

406

578 395

577 759

-636

Språk og andre styrkingstiltak Andre tjenester (*) Sum tjenesteramme barnehage (tall i 1000)

*) Utgifter til barnehagefaglige rådgivere/barnehagemyndighet, Åpen barnehage, PPT

Det positive avviket knyttet til drift av kommunale barnehager skyldes at pensjonskostnadene ble rundt 2,5 millioner kroner lavere enn budsjettert. I tillegg har enhetene gjennom ulike tiltak redusert kostnadene med ca. en million kroner i henhold til innsparingskrav.

6

870 784

1%

858 452

-2 524 -12 332

13 %

6%

43 %

26 %

Hjemmetjenesten

Tildelingskontoret

Institusjon

Allmennlegetjenesten

Rus- og psykiatritjenesten

Øvrige enheter

Figuren viser enhetenes andel av samlet forbruk, korrigert for vederlag og refusjon for ressurskrevende tjenester tilknyttet fellesområdet.


ØKONOMISK ANALYSE

Hjemmebaserte tjenester Resultatet til ordinære hjemmebaserte tjenester viser for 2013 et merforbruk på 13,3 millioner kroner. Kostnader til hjemmebaserte tjenester har økt med 9,1 prosent, og skyldes i hovedsak økning i antall brukere og økt brukerbehov. Antall brukere økte med 13 prosent og antall timer økte med 2 194 i løpet av året til totalt 26 291 timer per uke. Gjennomsnittlig timetildeling per bruker økte med 0,21 time per uke. Institusjonstjenesten Pleie og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgnspleie og omsorg hadde et merforbruk på 4,6 millioner kroner i 2013. Forbruket økte med 6,4 prosent. I hovedsak skyldes dette økte kostnader grunnet økt brukerbehov og etablering av ni ekstra senger for å kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter. Byråd for helse og omsorg Regnskapet viser et mindreforbruk på 8,8 millioner kroner. Dette skyldes hovedsakelig at beregning av refusjonsinntekter for ressurskrevende brukere ble større enn tidligere estimert. Økningen i refusjonsinntekter er ikke fordelt på driftsenhetene da den endelige beregningen først var klar ved regnskapsavleggelsen. Allmennlegetjenesten Mindreforbruket skyldes vakante sykehjemslegestillinger første halvdel av 2013.

Tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjenester Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 2,1 millioner kroner. Forebyggende helsetjenester har et mindreforbruk på 0,9 millioner kroner i 2013. Mindreforbruket skyldes hovedsakelig pensjonsfordelingen på slutten av året der enheten fikk tilbakeført overnevnte beløp. Allmennlegetjenesten hadde i 2013 et mindreforbruk på 3,4 millioner kroner. Avviket skyldes i hovedsak vakant legestilling i administrasjonen gjennom store deler av året, etterbetaling av statlige refusjoner knyttet til veiledning av leger og endrede rutiner på Legevakta i forhold til innkreving av pasientbetaling. Byrådsavdeling for helse og omsorg har et merforbruk på 2,8 millioner kroner, der avviket hovedsakelig skyldes feilpostering av utgifter til rustiltak. Tjenesteramme 5002 har et tilsvarende mindreforbruk. Det har også vært en merkostnad på 1,1 million kroner til dekning av forsikring i Norsk Pasientskadeerstatning og til refusjon av kostnader for helsetjenester gitt innenfor andre EØS-land. Tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 29,3 millioner kroner. NAV Tromsø hadde et mindreforbruk på 1,3 millioner kroner. Avviket skyldes færre brukere i kvalifiseringsprogram enn planlagt og fire vakante stillinger deler av året.

Flyktningtjenesten viser et positivt resultat på 16 millioner kroner i 2013. Hovedårsaken til avvik skyldes at enheten har inntektsført fem terminer med integreringstilskudd, mot fire tidligere år. Dette har medført en økt inntekt på 11,8 millioner kroner i 2013. Det har i tillegg vært flere familiegjenforeninger som har ført til høyere inntekter. En hovedvekt av bosettinger har skjedd midt eller sent på året hvilket likevel gir helårlig inntekt for disse personene. Tiltak hjemlet i introduksjonsloven i 2013 er ikke igangsatt, derav sparte kostnader. Tiltakene vil starte i 2014. Erstatningsordningen for tidligere barnevernsbarn viser et mindre forbruk på 11,7 millioner kroner og skyldes færre behandlede saker og flere avslag enn først beregnet. Tjenesteramme 6001 Kultur og idrett Resultat etter korrigeringer viser et mindreforbruk på 2,9 millioner kroner. Mindreforbruket knytter seg blant annet til reduserte utgifter til idretts- og kulturbygg, kino og kulturskoletjenester. Kulturhusaktiviteter trekker rammen i negativ retning med et merforbruk på 1,2 millioner kroner. Tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og ulykker Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 3,6 millioner kroner. 2,9 millioner kroner knytter seg til brann- og redningstjenesten der bemanningsforskriftene har ført til et netto merforbruk på lønn med 0,7 millioner kroner, merforbruk på 0,4 millioner kroner i forbindelse med vedlikehold av brannbiler samt en inntektssvikt i forhold til budsjett på 1,8 millioner kroner. Inntektene kan anslagsvis variere fra år til år, blant annet avhengig av ulike brann- og forurensningshendelser. Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 3,7 millioner kroner. 2,9 millioner kroner av avviket skyldes at bokførte utgifter til tjenestene utbyggingsområder tiltak boliger er gjort på denne rammen, med tilhørende budsjettmidler på tjenesteramme 2002. Resterende avvik knyttes til bygge- og delesaksbehandling. Tjenesteramme 7003 Samferdsel m.v. Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 4,8 millioner kroner. Avviket knytter seg hovedsakelig til tjenestene vinterdrift, herunder brøyting og strøing med 6,3 millioner kroner. Mindreutgifter knyttet til administrasjon og plandrift trekker resultatet i positiv retning og gir samlet et merforbruk på 4,8 millioner kroner. Tjenesteramme 9702 Disponert til avsetning m.v. Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 34,4 millioner kroner. Mindreforbruket skyldes redusert investeringsaktivitet og derav lavere overføring av momskompensasjon til investering på vel 49,1 millioner kroner. Videre er årets regnskapsmessige overskudd på 14,7 millioner kroner utgiftsført på rammen, slik at netto mindreforbruk blir på 34,4 millioner kroner.

7


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Tjenesteramme 9901 Frie inntekter Resultat etter korrigeringer viser en mindreinntekt på 44,9 millioner kroner. Dette er et teknisk avvik og skyldes hovedsakelig lavere momskompensasjon fra investering på 49,1 millioner kroner. I tillegg bidrar blant annet en merinntekt på skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt til et netto avvik på 44,9 millioner kroner.  

Økonomisk rapportering 2013 Økonomirapport 1 Økonomirapporten viste et budsjettavvik uten inndekning på 34,1 millioner kroner. De største avvikene knyttet seg til tjenesterammene Grunnskole/voksenopplæring/SFO, Pleie- og omsorgstjenester og Barneverntjenesten, som meldte henholdsvis negative avvik på 19,3 millioner kroner, 18,8 millioner kroner og ni millioner kroner. I tillegg ble det meldt fem millioner kroner på Samferdsel, 3,1 millioner kroner på Administrativ styring og støtte, samt 2,5 millioner kroner på Forebygging/ beredskap brann og ulykker. Resterende meldte avvik på 2,9 millioner kroner fordelte seg på fire tjenesterammer. Det ble samtidig meldt et mindreforbruk på seks millioner kroner på Sosiale tjenester/forebygging/rus, fem millioner kroner knyttet til pensjon og 16 millioner kroner grunnet økte inntekter. Pleie- og omsorgstjenester ble styrket med ti millioner kroner, der styrkningen ble finansiert av økte frie inntekter. Grunnskole/voksenopplæring/SFO og Barneverntjenesten ble styrket med henholdsvis sju og fire millioner kroner. Netto pensjonskostnad var forventet å bli fem millioner kroner lavere enn budsjettert. Byrådet foreslo derfor at rammeøkningen til Grunnskole/voksenopplæring/SFO og Barneverntjenesten ble finansiert ved reduksjon i pensjonskostnad og økte frie inntekter. Kommunehelsetjenester ble styrket med 0,3 millioner kroner. De resterende meldte avvik ble vedtatt dekket innenfor den enkelte ramme. Forsinkelser i overtakelse av Storelva idrettspark gjorde at kommunen måtte utbetale tilskudd på 0,5 millioner kroner som ble finansiert ved bruk av disposisjonsfond. Samme fond ble også brukt til nye prioriteringer i 2013. Kulturskoletimen i SFO fikk 0,96 millioner kroner til drift, kunstisbanen i Tromsdalen ble bevilget 0,4 millioner kroner til drift og opprustning,

private kulturskoletilbud fikk 0,25 millioner kroner og Røde Kors fikk 0,3 millioner kroner til å opprettholde og utvikle frivillighetsarbeid.

Økonomirapport 2 Økonomirapporten viste et avvik i forhold til revidert budsjett på 30,6 millioner kroner. Avvikene knyttet seg hovedsakelig til tjenesterammene Pleie- og omsorgstjenester med 37,5 millioner kroner, Grunnskole/voksenopplæring/SFO med 12,5 millioner kroner, Renter og avdrag med 8,7 millioner kroner, Samferdsel med seks millioner kroner, Barneverntjenesten med 4,5 millioner kroner, Kommunale/private barnehager med 2,9 millioner kroner og Forebygging/beredskap brann og ulykker med 2,5 millioner kroner. Resterende negativt avvik på 5,1 millioner kroner fordelte seg på fire tjenesterammer. Det ble samtidig meldt mindreforbruk på Fellesutgifter med 24 millioner kroner hvor økte frie inntekter utgjorde 20 millioner kroner. Videre ble det meldt mindreforbruk på Sosiale tjenester/forebygging/ rus med tre millioner kroner, Politisk styring med 1,6 millioner kroner og Kommunehelsetjenester med 0,5 millioner kroner. Pleie- og omsorgsrammen ble styrket med 19,5 millioner kroner som ble finansiert gjennom økning i frie inntekter. Resterende meldte avvik måtte tilpasses innenfor tildelt ramme. Grunnskole/voksenopplæring/SFO ble styrket med ni millioner kroner. Resterende avvik måtte tilpasses innenfor rammen. Bydrift ble styrket med fem millioner kroner. Barneverntjenesten, Rus- og psykiatritjenesten, Barnehage og Brann og redning ble styrket med henholdsvis 4,5 millioner kroner, tre millioner kroner, to millioner kroner og 1,1 millioner kroner. Forventet netto pensjonskostnad ble ti millioner kroner lavere enn budsjettert, samtidig som de forventede kostnadene til lønnsoppgjøret utgjorde rundt 14 millioner kroner mindre enn budsjettert. Overnevnte bevilgninger ble derfor finansiert ved reduksjon i pensjonskostnad og ubrukte midler til lønnsoppgjøret. Som følge av økning i medlemsmassen til andre trossamfunn ble tilskuddsrammen økt med 0,6 millioner kroner. Grunnet ekstraordinære avskrivninger økte årets minimumsavdrag med 8,7 millioner kroner. Økning i tilskudd til trossamfunn og økte minimumsavdrag ble finansiert av mindreforbruk på politisk styring med 1,6 millioner kroner og bruk av disposisjonsfond med 7,8 millioner kroner.

Driftsresultat Hovedtall fra driftsregnskapet (tall i 1000) Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansposter og avskrivninger

Regnskap 2010

Regnskap 2012

Regnskap 2013

-3 872 897 3 667 418 -205 479 29 898

-4 239 704 4 087 152 -152 552 50 684

-4 509 752 4 351 807 -157 944 101 821

-4 747 453 4 654 364 -93 089 86 160

-175 581 -61 102 184 780

-101 869 -95 969 159 809

-56 124 -119 222 136 439

-6 929 -118 154 110 407

-51 903

-38 029

-38 907

-14 676

Netto driftsresultat Bruk av avsetning Avsetninger Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-)

8

Regnskap 2011


ØKONOMISK ANALYSE

Brutto driftsresultat Driftsinntektene og driftsutgiftene må utvikle seg balansert for å sikre en bærekraftig og forutsigbar tjenesteutvikling. En positiv utvikling for brutto driftsresultat er en forutsetning for å kunne dekke økte rente- og avdragsutgifter, egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning i fremtiden. Tromsø kommune opplevde i 2013 en vekst i driftsinntektene på om lag 238 millioner kroner. Dette knytter seg hovedsakelig til økt skatt på inntekt og formue og økt rammetilskudd. Samtidig økte driftsutgiftene med om lag 303 millioner kroner, og økte dermed mer enn driftsinntektene. Brutto driftsresultat har derfor hatt en negativ utvikling fra 2012. Driftsutgiftenes andel av driftsinntektene er i 2013 på 98 prosent. Dette innebærer at kun to prosent av driftsinntektene gjenstår til dekning av finansutgifter, avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat Netto driftsresultat brukes ofte til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, kalt netto resultatgrad, viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning, når drifts- og finansutgifter er dekket. En positiv resultatgrad, er en forutsetning for at Tromsø kommune skal ha driftsmidler til nye investeringer eller avsetninger for å sikre en strategisk forutsigbar drift. Kommunaldepartementet anbefaler at netto resultatgrad over tid bør ligge på tre prosent. For Tromsø kommune har dette nøkkeltallet de siste årene vært positiv, men utviklingen har i likhet med brutto resultatgrad fra 2012 til 2013 vært nedadgående. Netto resultatgrad er i 2013 på 0,15 prosent.

Diagram 2 Utvikling i kostnadsarter (nominelle tall i millioner kroner) 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Lønn og sos.utg

2009

Driftsutgifter

2010

Tilskudd

2011

Renter og avdrag

2012

2013

Lønnskostnadene økte i 2013 med 6,6 prosent eller 174 millioner kroner sammenlignet med 2012. I tillegg til lønnsoppgjøret er kostnadsveksten også knyttet til en årsverksvekst på tre prosent fra 2012 til 2013. Driftsutgiftene har økt med tolv prosent sammenliknet med 2012 og skyldes blant annet økte kostnader til drift av transportmidler, snøbrøyting og vedlikehold av anlegg. Økningen i tilskudd fra 2010 til 2011 skyldes at kommunen ble gitt finansieringsansvaret for private barnehager. Økningen fra 2012 til 2013 skyldes hovedsakelig etterbetaling av tilskudd til private barnehager for 2012 og økte kostnader til spesialundervisning i private skoler. Kommunens kostnader til renter og avdrag i 2013 er på tilnærmet samme nivå som i 2012.

Diagram 3 Netto finansutgifter i prosent av driftsinntektene 8 7 6 5 4

Diagram 1 Utvikling i brutto og netto resultatgrad

3 6%

2

5%

1

4%

2007

2008

Tromsø

3% 2%

2009

2010

Gj. snitt ASSS

2011

2012

2013

Gj. snitt Troms

Kilde: KOSTRA. Tall for 2013 er foreløpig ikke tilgjengelig for ASSS og Troms.

1% 0% -1 % -2 % -3 %

2004

2005

Brutto

2006

2007

2008

2009

Netto

2010

2011

2012

2013

Diagram 3 viser at finansutgiftenes andel av driftsinntektene i Tromsø kommune i 2013 er på tilnærmet samme nivå som i 2012. Diagrammet viser videre at Tromsø kommune for 2012 har en høyere andel finansutgifter enn gjennomsnittet for ASSSkommunene og øvrige kommuner i Troms. Tromsø kommune bruker altså en betydelig større andel av driftsinntektene til å dekke renter og avdrag i forhold til gjennomsnittet for disse to kommunegruppene.

9


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Regnskapsmessig resultat

Diagram 5 Skattefinansiert lånegjeld per innbygger

Regnskapet for 2013 er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 14,7 millioner kroner. Nedenfor presenteres kommunens regnskapsresultat fra og med 2003.

35000 30000 25000

Diagram 4 Utvikling i regnskapsresultat (tall i millioner kroner)

39 580

40000

26 642

27 373

28 142

22 087

20000

94,6

100

15000 10000

80

5000

51,9

60

38,0 38,9

32,4

40

2009

13,6

20

0

9,5

14,7

5,8

0 -20 -40

-32,6

-41,7

-60 2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

De siste ti årene har regnskapsresultatene vært mer varierende enn forrige tiårsperiode. For å unngå negative konsekvenser for det etablerte driftstilbudet, er det viktig at kommunen unngår underskudd. I år med positive regnskapsresultater er det derfor strategisk viktig at kommunen avsetter midler til driftsfond, for å sikre en forutsigbar drift.

2010

2011

2012

2013

Skattefinansiert gjeld per innbygger er på 39 580 kroner. Årsaken til økningen fra 2012 er en teknisk korrigering for å beregne skattefinansiert lånegjeld. Dette er gjort for lettere å kunne sammenligne skattefinansiert lånegjeld per innbygger med resten av kommunene i Norge. Tidligere var lån til Fokuskvartalet og lån til boliger trukket ut fra skattefinansiert, og det var feil i lånegjelden til vann- og avløpssektoren.

Renter og avdrag på låneportefølje Rentenivået i Norge har som i resten av verden vært lavt i 2013, noe som fortsatt skyldes stor usikkerhet i verdensøkonomien, med spesielt fokus på høy statsgjeld i store deler av Europa. I tillegg holdes renta lav i Norge på grunn av høy inflasjon og sterk krone. Kommuners flytende lånerenter lå ved utgangen av 2013 på om lag 1,8 prosent. Diagram 6 Netto rente- og avdragsutgifter (tall i millioner kroner)

Lånegjeld

350

Kommunens langsiktige lånegjeld var ved årsskiftet på 4,98 milliarder kroner. Det er en økning på 123 millioner kroner fra 2012. Nye låneopptak er relatert til blant annet investeringer som Hillesøy barnehage, Otium og Sommerlyst skole. I tillegg er det tatt opp nye lån til investeringer innenfor vann- og avløpssektoren og lån til videreutlån, såkalte startlån i Husbanken. I 2013 tok kommunen opp 105 millioner kroner i startlån, en halvering fra 2012. Lånegjeld tilknyttet skattefinansierte investeringer utgjorde ved årsskiftet omlag 2,8 milliarder kroner, en endring som er gjort for å samsvare med andre storbykommuner i Norge. (tall i millioner kroner)

Endring i lånegjeld

2009 2010 2011 2012 2013

Opptak nye lån

270 445 270 460 355

- Avdrag (inkl. ekstraordinære avdrag) 203 154 196 196 232 = Endring i lånegjeld Lånegjeld per 31.12

10

543

292

74 264

123

4 231 4 522 4 596 4 860 4 983

303,8

314,6

300 250 200

196,1

212,0

236,2

150 100 50 0 2009

2010

2011

2012

2013

Kommunens netto kapitalutgifter økte med 10,9 millioner kroner i 2013 i forhold til foregående år. Økningen skyldes hovedsakelig økt avdrag i form av at store byggeprosjekter var ferdig i 2012.

Investeringer Tromsø kommunes investeringer var i 2013 på totalt 690,8 millioner kroner. Utlån og avdrag på formidlingslån utgjorde 219 millioner kroner av dette. Avsetning til Tromsø kommunale pensjonskasse, investeringer i Vann og avløp og ordinære investeringer utgjorde henholdsvis 25 millioner kroner, 85,3 millioner kroner og 249,6 millioner kroner. I tillegg er det vedtatt kjøp av aksjer i Arnestedet Eiendom AS på 111,9 millioner kroner finansiert med overdragelse/salg av tomter. Investeringene ble 158 millioner kroner lavere enn budsjettert. Avviket mellom plan og gjennomføring forsterkes av at man justerte ned ordinære investeringer med 130 millioner kroner og Vann og avløp med 48 millioner kroner.


ØKONOMISK ANALYSE

Nedenfor synliggjøres fordelingen av investeringene på tjenesteområdene (tall i 1000). Tjenesteområde

Regnskap Revidert budsjett

Rest beløp

Administrasjon - felles Administrasjon Skole Barnehager Helse og sosial Bygg og eiendom Kultur og idrett Kirker og gravlunder Samferdsel Brann og redning Vann og avløp Sum

154 943 13 731 9 075 21 316 255 512 15 150 23 858 5 562 100 760 5 593 85 338 690 838

3 982 7 824 1 261 8 046 33 159 17 009 16 481 489 55 572 -256 14 462 158 029

158 925 21 555 10 336 29 362 288 671 32 159 40 339 6 051 156 332 5 337 99 800 848 867

Nærmere om vesentlige prosjekter og framdrift Sommarøy barnehage er planlagt åpnet 3. mars 2014. Store deler av aktiviteten har vært rettet mot utvikling av en rekke store prosjekter. Det gjelder Sommerlyst skole, Brensholmen skole, Otium, ombyggingen av den gamle brannstasjonen, arbeidet med nytt krematorium og folkebadet på Templarheimen. Tromsøpakke II ble i hovedsak avsluttet i 2013. Tromsøpakke III er i gang, og det er engasjert ekstern prosjektledelse. Det er gjort et betydelig arbeid med asfaltering og oppgradering av kommunale veier, og asfaltering av fortau og gang- og sykkelvei i 2013. Arbeidet med å bedre tilrettelegge Tromsømarka for fysisk aktivitet, friluftsliv, og som transportåre mellom bydelene har fortsatt i 2013. Lysløyper og turveier er oppgradert, og det er etablert utendørs treningspark i Telegrafbukta og på Charlottenlund. I tillegg har man gjennomført en rekke mindre tiltak i samarbeid med lag og foreninger, og det er bygget turveger i Kroken og på Kvaløya. Sikring av demningen ved Prestvannet er påbegynt i 2013.

kostnadene til resultatenheten. Med 1,2 milliarder kroner i anleggsverdier er enheten følsom for rentesvingninger, noe det må tas hensyn til i avsetningene til selvkostfond. Damvannet i Simavika, som er hovedvannkilden til byvannverket, har vært tappet helt ned og inspisert. Etter omfattende vedlikehold er Damvannet igjen klar til å levere vann til kommunens innbyggere. Etablering av høydebassenget sammen med et nytt og viktig vannfordelingspunkt nord på Tromsøya er nå i gang, men påføres stadig forsinkelser. De to hovedvannledningene over til Tønsnes og Kroken skal settes i drift i 2014. I 2013 ble det kjøpt inn en spesialbil til filming inne i avløpsledninger. Slik filming vil avdekke hvor ressursene best kan utnyttes til vedlikehold og utskifting av ledningsnettet. Innen avløp er det gjort mange forbedringer av gamle pumpestasjoner og utskifting av gamle ledninger også i 2013. På Slettaholmen på Kvaløya er prosjektet for overføring av avløpsvann fra Kvaløya til Langnes renseanlegg godt i gang. Det er et stadig sterkere fokus på utskifting av gammelt og dårlig ledningsnett. Slike prosjekter søkes gjennomført i samarbeid med annen aktivitet i de aktuelle områdene, og er blant annet gjennomført i Mellomvegen, Karl Pettersens gate, Clodiusbakken, Johnsgårdsgate, Ærfuglvegen, Solstrandvegen, med flere. Prosjektet med etablering av småkraftverk i forbindelse med vannverket i Simavika er nå inne i fasen for bygging av selve kraftverket med hus og montering av turbin. Man forventer at anlegget er i produksjon i løpet av første halvdel av 2015.

Finansiering Diagram 7 Kommunens finansiering av investeringer (tall i millioner kroner).

Erverv av bygg og boliger Flere boligområder med høy byggemodenhet er i løpet av 2013 overført Arnestedet Eiendom AS. Det er ervervet tjue leiligheter i forbindelse med Otium-prosjektet og i tillegg to presteboliger. Mellomvegen 100 er kjøpt til helse- og omsorgsformål. Det er solgt én av to leiligheter i Conrad Holmboes gate, mens kommunen har ervervet eiendommen Strandvegen 30 fra Tromsø Taxi. Forhandlinger om salg av Strandvegen 8 er forventet i 2014. Friområdene i Tromsdalen, opp til skytebanen er endelig ervervet. Vann og avløp I 2013 gjennomførte Vann og avløp investeringsprosjekter for 85 millioner kroner. Dette var fordelt med 47 millioner kroner innen vannområdet og 38 millioner kroner innen avløpsområdet. Flere store prosjekter kom ikke i gang som opprinnelig planlagt slik at investeringsnivået ble mye lavere enn budsjettert. I 2013 utgjorde kapitalkostnadene 45 prosent av de årlige

132

368

13 56

92 30 Salg 19 %

Tilskudd 2 %

Avdrag 8 %

Fond 13 %

MVA-komp. 4 %

Bruk av lån 53 %

11


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Beredskap I høst publiserte markeds- og meningsmålingsinstituttet Sentio resultatet av en landsomfattende undersøkelse. Den viste at innbyggerne i Tromsø kommune var de som hadde størst tillit til den lokale kriseberedskapen. På de neste plassene fulgte Ålesund, Sandnes, Stavanger og Trondheim. Den samme undersøkelsen kartla samtidig publikums opplevde trygghet med hensyn til kriminalitet og sykehustilbud. Også her kom kommunen svært godt ut. Vi tror dette henger sammen med at kommunen, år etter år, viser at den er klar til å møte uvær, stengte veger, store snøfall og skredfare på en god måte. Også ved alvorlige hendelser har kommunen vist at en har ressursene, kompetansen og evnen til å gjøre det situasjonen krever. Innbyggernes inntrykk av kommunens kriseberedskap bygges slik opp over tid.

Indre havn.

12

Etterjulsvinteren 2013 var i denne sammenheng krevende. Mange lokalsamfunn var isolert over lengre tid, noen innbyggere måtte evakueres fra hjemmene sine i flere døgn, og det måtte settes opp nødtransport for å få fram medisiner og mat, og for å få folk ut av isolerte områder. Selv om de som var direkte utsatt bar den tyngste børa, føler vi oss trygge på at kommunens innsats var vesentlig for at det hele gikk så bra som det gjorde. Disse vintererfaringene er på ingen måte nye. Slik er Tromsø, både byen og bygdene. Men hver gang streber vi etter å bli dyktigere. Derfor har kommunen nylig gått til anskaffelse av flere satellittelefoner. Disse skal stasjoneres ut i de bygdene som er mest sårbare dersom en skulle oppleve stengte veger, strøm- og telebrudd samtidig. Slik bygger vi, stein på stein, robuste lokalsamfunn.


TEMA

Pensjonskasse 5. september 2013 vedtok Tromsø kommune å opprette såkalt «nøkkelferdig pensjonskasse», jfr. kommunestyrets sak 115/2013.

Målsetningen til Tromsø kommunen er å etablere den kommunale pensjonskassen per 1.7.2014, og pensjonsordningen med DNB Liv vil da bli avviklet.

Det har over flere år blitt utredet muligheter for etablering av egen pensjonskasse i Tromsø kommune. I desember 2010 vedtok kommunestyret og utrede fordeler og ulemper ved en slik pensjonsorganisering. Etter en grundig utredningsperiode, ble det i oktober 2012 fremmet en ny sak til politisk behandling i kommunestyret.

Premiereserven utgjør per 31.12.2013 om lag 2,3 milliarder kroner.

Tromsø kommunes pensjonsordning er i dag levert og administrert av DNB Liv og gjelder alle ansatte og tillitsvalgte, med unntak for lovfestet avtaler som lærere og undervisningspersonell har med Statens pensjonskasse (SPK) og sykepleiere og leger har med Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

Den kommunale pensjonskassen skal legge til rette for at kommunen har mulighet for økt avkastning på pensjonsmidler til forvaltning, gjennom en tilpasset investeringsstrategi. Årlige pensjonskostnader reduseres, og midler frigjøres til ordinær tjenesteytelse.

Foto: Gaute Bruvik

13


Byr책dsleders kontor Kontoret har 14 administrative stillinger. Dette omfatter ikke stillinger tilknyttet funksjoner ved Kommuneadvokatens kontor og prosjektet Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Andel av byr책dsavdelingenes brutto utgifter i 2013 var en prosent.


BYRÅDSLEDERS KONTOR

Kontorets kjerneoppgaver. Hovedoppgaven er koordinering mellom byrådsavdelingene, samt å kvalitetssikre formelle og juridiske rammer som styrer kommunens virksomhet. Kontoret skal tilse at vedtak i kommunestyret og byrådet blir iverksatt. Viktige oppgaver er generell veiledning, intern og ekstern informasjon, eierskap, beredskap og internasjonalt arbeid. Eierskap og internasjonalt arbeid ble tillagt kontoret fra 1.3.2013. Kontoret har dessuten den utøvende sekretariatsfunksjonen for byrådet, komiteer og kommunestyret, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. Dette relaterer seg til produksjon av sakslister, møteinnkalling og protokollering. Kontoret har også i 2013 hatt ansvaret for saks- og sekretariatsfunksjon for kommunens klageutvalg, men dette vurderes overført til ordføreren.

også vært involvert i granskingen av Troms Kraft AS. Trenden med økt saksmengde både i barnevern og andre saker har fortsatt i 2013. Kommuneadvokaten legger til grunn at denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer, særlig i forhold til bistand overfor de kommunale foretakene. Kommuneadvokaten ser videre behov for å justere bistanden til barneverntjenesten. Det bør utprøves en modell i løpet av 2014, der kommuneadvokatkontoret bistår barneverntjenesten fra et tidligere tidspunkt i saker som skal bringes inn for fylkesnemnda, ved å overta arbeidet med å utforme saksfremlegget (som en regulær stevning). En slik justering antas å ville frigjøre ressurser for barneverntjenesten, samtidig som effektiviteten og kvaliteten på kommunens samlede leveranse vil øke.

Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn ble i 2013 utvidet fra tre til 19 kommuner, der Tromsø er vertskommune. Søknadsfristen for Tromsø, Harstad og Karlsøy utløp høsten 2013, for øvrige kommuner ultimo 2014. Det er mottatt 68 søknader til Tromsø, hvorav 60 er behandlet per 31.12.13. Det er tilkjent rundt 21 millioner kroner fra Tromsø kommune. Troms fylkeskommune bidrar til både drift og oppreisningsutbetalinger. Ordningen vil i 2014 være inne i sitt siste driftsår. Den vil bli forlenget noe inn i 2015 for å få sluttbehandlet de siste søknadene ilag med etterfølgende arbeid.

Tromsø overformynderi ble avviklet i løpet av 2013, idet staten overtok ansvaret for landets overformynderier. Det praktiske arbeidet med overgangen til staten var krevende, men svært vellykket takket være stort pågangsmot, effektivitet og vilje til gjennomføring hos medarbeiderne som var involvert i prosessen. To av medarbeidere ved Tromsø overformynderi fulgte med over til fylkesmannen fra 1. juli 2013.

Eierskap. Ny eierskapsmelding ble vedtatt i juni 2013. For å styrke eierskapsarbeidet ble det høsten 2013 satt sammen et eierskapsteam med tre rådgivere fra Byrådsleders kontor og en rådgiver fra byrådsavdeling for finans. En av stillingene har hatt dette som hovedarbeidsområde. Større saker i 2013 har vært revisjon av eierskapsmelding (k-sak) og orienteringssak om generalforsamlingsprotokoller (k-sak). Årlig eierskapsseminar ble gjennomført i juni 2013. Ekstern juridisk bistand. Kontoret har ytt veiledning og bistand til avdelingene – herunder særskilt til byråd for utdanning. Bistand har vært relatert til enkeltsaker, men også til å generelt sikre gode rutiner tilknyttet enkeltvedtak.

Kommuneadvokaten Kommuneadvokatens kontor prosederer kommunens rettssaker og bistår kommunens administrasjon, enheter og kommunale foretak med juridisk rådgivning. Kontoret har fire advokater, men vil øke til fem i løpet av 2014.

Kommunikasjonsavdelingen Avdelingen er kommunens kommunikasjonsfaglige kompetansesenter, og skal yte tjenester til hele organisasjonen. Den har det faglige og redaksjonelle ansvaret for kommunens interne og eksterne informasjonsflyt. Det skjer gjennom blant annet kommunens hjemmeside, intranett, Gata Mi og internavisa Innblikk. Alle disse plattformene har gjennomgått forbedringer i løpet av 2013. Retningen er tydelig digital. Sosiale medier gir nye muligheter for god innbyggerkontakt. Tromsø kommune har 2700 følgere på Facebook, en økning på 600 siste året. Kommunen er også til stede på Twitter, Flickr og YouTube. Kommunikasjonsavdelingen har det faglige ansvar i forhold til medierådgiving, samt opplæring og kurs knyttet til dette. Avdelingen forvalter profilhåndboka. For å nå kommunens målsetning om god kommunikasjon og et styrket omdømme, er det en prioriteret oppgave for kommunikasjonsavdelingen å være tett på prosjekter som kan få ekstern eller intern oppmerksomhet.

I 2013 har kommuneadvokaten hatt saker i bl.a. barnevern, entreprise, skjønn og arbeidsrett foruten å bistå med juridisk rådgivning på ulike rettsområder. Kommuneadvokaten har

15


Byrådsavdeling for finans Byrådsavdelingen består av enheter knyttet til økonomiforvaltning, personalforvaltning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), eiendom og renhold, innfordring av kommunale betalingskrav, skatteoppkreving og arbeidsgiverkontroll samt interne servicefunksjoner på rådhuset. Andel av byrådsavdelingenes brutto utgifter i 2013 var 25 prosent.


BYRÅDSAVDELING FOR FINANS

Avdelingen har som sin fremste oppgave å yte støtte og veiledning til de andre byrådsavdelingene, forvalte kommunens eiendommer, ha det overordnede arbeidsgiveransvaret for kommunens 5086 ansatte, samt å ivareta en vesentlig del av saksbehandlingen til politiske organer. Videre har avdelingen en del publikumsfunksjoner knyttet til fakturering og innkreving av kommunale krav sammen med oppkreving av skatter. En stor del av de ansatte på rådhuset er tilknyttet byrådsavdeling for finans.

Lønnsforhandlinger I 2013 har det ikke vært lokale pottforhandlinger etter Hovedtariffavtalen (HTA). Lønnsveksten for disse gruppene ble fastsatt sentralt. For akademiker-gruppene og ledere som bare har lokal lønnsregulering, ble det gjennomført lokale forhandlinger i juni 2013. Det ble brudd med ni akademikerforeninger med påfølgende lokal nemndsbehandling hos kretsmekler med nemndskjennelser i oktober.

Avdelingen har i 2013 vært preget av omorganisering og flytting av personale for å sette sammen en ny organisasjon tilpasset den parlamentariske styringsmodellen. Dette arbeidet sluttføres først i 2014.

Personalomstilling Arbeid med personalomstilling pågår kontinuerlig. I 2013 har det vært størst overtallighet i barnehage- og skolesektoren og Kulturhuset. Personalomstillings- og omorganiseringsarbeidet for vaktmestertjenesten ble igangsatt høsten 2012. Selv om dette ikke var basert på nedstyring ville det på sikt ikke være det samme ressursbehovet, og de som ønsket det fikk benytte seg av tiltak i henhold til «Retningslinjer ved personalomstilling». Arbeidet ble ferdigstilt første halvdel av 2013.

Tromsø kommune har sterk vekst. Antall ansatte i kommunen vokser naturlig nok også i takt med befolkningsveksten. Men veksten skjer ute i den eksterne tjenesteproduksjonen. Det betyr at byrådsavdelingen med sitt sterke interne fokus kontinuerlig må effektivisere sin virksomhet for å holde tritt med etterspørselen av tjenester fra politikere, ansatte og kommunens innbyggere.

Personalenheten Tromsø kommune ferdigstilte sin arbeidsgiverstrategi i 2013. Strategien beskriver hvordan kommunen som organisasjon skal møte lokale arbeidsgiverutfordringer for å tiltrekke, utvikle og beholde nok og riktig kompetanse. Personalenheten har, på vegne av byrådet, hatt fokus på implementering og forankring av innholdet i strategien. Som et ledd i dette arbeidet har kommunen i 2013 startet med introduksjonssamlinger for nyansatte, hvor kommunens holdninger og verdier er et av hovedtemaene. Enheten har ansvar for kurs og opplæring på arbeidsgiverområdet, og har i tråd med arbeidsgiverstrategien fokus på ledelse og medarbeiderskap i opplæringer og arbeidsmiljøprosesser. Rekruttering er et av satsningsområdene i arbeidsgiverstrategien og Tromsø kommunes overordnede rekrutteringsplan ble også ferdigstilt i 2013. Kommunen har derfor utviklet felles profileringsmateriell som blant annet skal benyttes i arbeidet med rekruttering. Et annet satsningsområde er å fremme mangfold på arbeidsplassen. I 2013 har Tromsø kommune startet prosjekt tilknyttet mangfold, med fokus på holdningsskapende arbeid, mangfoldsledelse og yrkesrettet språkopplæring for minoritetsspråklige medarbeidere.

Helsefremmende arbeid Arbeidet med å utvikle helsefremmende arbeidsplasser er et viktig satsningsområde. I 2013 ble det blant annet avviklet to konferanser med totalt 800 kursdeltagere fra alle sektorer i Tromsø kommune, som et ledd i det holdningsskapende arbeidet, noe som er i tråd med satsningsområdet i kommunens arbeidsgiverstrategi. I 2013 startet nærværsprosjektet MAL, for ytterligere å styrke dette arbeidet.

I 2012 ble fase 1 av omorganisering av byrådsadministrasjonen vedtatt av byrådet. Det resterende arbeid med fase 2, byrådsleders kontor og byrådsavdelingene med deres administrasjoner og støtteenheter, ble vedtatt av byrådet i februar 2013. Organisasjonsendringen har både handlet om sammenslåing av enheter og flytting av funksjoner fra en avdeling til en annen. Ny organisering av byrådsavdeling for finans startet i november 2013 og skal etter planen være ferdigstilt i mars 2014.

Kvinner og menn i virksomheten Tromsø kommune har som mål å oppnå en jevnere kjønnsmessig balanse blant de ansatte. Av personalstatistikken som er vedlagt årsmeldingen ser vi at per 31.12.13 hadde kommunen 4334 årsverk fordelt på 5086 ansatte, hvor kvinneandelen utgjør 72,9 prosent. Det har vært lite endring i kjønnsbalansen de siste årene, men andelen menn har økt med 0,4 prosentpoeng siden i fjor. Økningen finner vi hovedsakelig innenfor de tjenesteområdene med størst kvinneandel; skole, barneverntjenesten og pleie og omsorg.

Lønn og arbeidstid Tromsø kommunes ansatte har en gjennomsnittslønn på kr 411 637, hvor kvinners gjennomsnittlige lønn utgjør 97 % av menns. Det er en liten økning fra 2012. I Tromsø kommune arbeider 62 prosent kvinner og 76,9 prosent menn heltid. Kommunen har i de senere år hatt en positiv utvikling og ligger godt an sammenlignet med andre kommuner. Personalstatistikken som er vedlagt årsmeldingen viser gjennomsnittlig stillingsstørrelse fordelt på kvinner og menn i utvalgte tjenesteområder. Tall for 2013 viser at 33,9 prosent av de ansatte arbeider deltid. Til sammenligning utgjorde deltidsprosenten i kommunal sektor generelt 53 prosent i 2013.

17


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Antall seniorer (60+) har økt fra 482 personer i 2012 til 505 i 2013. Kjønnsfordelingen vises i personalstatistikken. Gjennomsnittlig stillingsprosent for denne aldersgruppen har også økt fra 80,1 prosent i 2012 til 82,1 prosent i 2013. Den positive utviklingen er i tråd med IA-avtalens målsetting.

Fagopplæring Ved utgangen av 2013 var totalt 61 lærlinger i praksis fordelt på fire ulike fag. Ved årsslutt var det 16 menn og 45 kvinner, hvorav fire lærlinger av utenlandsk opprinnelse. Det har vært avlagt 24 fagprøver. Samarbeidsprosjektet «Bli Helsefagarbeider» gjennom KS har vært aktivt også i 2013, og kommunen har hatt ansvar for rekrutteringsgruppen. Disse har som mål å besøke ulike skoler i Tromsø-regionen. Kommunen er også med i et prosjekt knyttet til utdanningsvalg for 10. klasser i ungdomsskolen hvor disse skal skaffe seg bedre kunnskap om yrkesfagene. Tromsø kommune går inn i et nytt prosjekt i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og fylkeskommunen. Dette har basis i Stortingsmelding nr. 20, «På rett vei» og baserer seg på utprøving av vekslingsmodell mellom skole og bedrift i helse og oppvekstfag. Ny klasse vil starte opp høsten 2014. Sykefravær Helsefremmende arbeid har også i 2013 hatt fokus innen IA-arbeidet. I kommunens overordnede handlingsplan var delmålet å redusere det totale sykefraværet til ni prosent innen utgangen av 2013. Det gjennomsnittlige sykefraværet i 2013 var 9,2 prosent, noe som er 0,4 prosentpoeng lavere enn i 2012. Langtidsfraværet økte i 1. kvartal med 0,6 prosentpoeng sammenlignet med 1. kvartal 2012, men i de neste kvartalene gikk langtidsfraværet ned sammenlignet med 2012. I 3. kvartal sank langtidsfraværet med 0,6 prosentpoeng sammenlignet med 3. kvartal 2012. I første kvartal var det legemeldte sykefraværet på 9,2 prosent, noe som er en økning fra 1. kvartal 2012 med 0,7 prosentpoeng. I de resterende kvartalene var det en nedgang også i det legemeldte sykefraværet. Andelen graderte sykemeldinger økte i 2013 både blant kvinner og menn. Dette er positivt og kan ha vært en medvirkende faktor til at det legemeldte- og langtidssykefraværet er redusert i 2013.

Sektorvist sykefravær Skole

Sykefraværet totalt 15

12

9 6

3

0 2008

Totalt

2009

2010

Kvinne

2011

2012

2013

Menn

Blant kvinner var det i 2013 et totalt sykefravær på 10,3 prosent, som er en nedgang i sykefraværet på 0,4 prosentpoeng sammenlignet med 2012. Det totale sykefraværet blant menn var på 6,4 prosent, en reduksjon fra 2012 på 0,3 prosentpoeng. I aldersgruppene 16-19, 30-39,40-49, og 60+ er sykefraværet redusert fra 2012 til 2013. Den største nedgangen finner man i aldersgruppen 16-19 og 40-49, med en nedgang på henholdsvis 4,3 og 2,5 prosentpoeng. Sykefraværet i aldersgruppene 20-29 og 50-59 har i 2013 steget sammenlignet med 2012. Sykefraværet 4. kvartal fordelt på aldersgrupper 12 10 8 6 4 2 0 16-19

2012

20-29

30-39

40-49

50-59

60+

2013

2012 2013 1-2012 2-2012 3-2012 4-2012 1-2013 2-2013 3-2013 4-2013 8,3 6,7 4,7 8,2 8,7 7,1 4,2 7,4

Barnehage

16,1 14,7 12,7 14,0 15,5 12,7 11,1 14,0

Sykehjem

11,7 11,3 9,8 10,5 12,5 10,7 8,2 11,3

Hjemmetjeneste/boligtjeneste 12,3 12,2 12,5 12,9 13,3 11,0 10,7 11,6 Støtteenheter

7,1 5,7 7,6 10,0 9,6 7,1 5,8 6,8

Enheter i Fokuskvartalet

8,1

Teknisk

8,7 9,9 9,9 11,3 9,4 7,7 6,8 7,3

Tromsø kommune totalt

18

10,7

6,8 9,6

6,8 8,7

8,2 10,4

7,9 11,3

6,1 9,5

6,7 7,9

7,3 10,0


BYRÅDSAVDELING FOR FINANS

Barnehagesektoren er fortsatt den sektoren med det høyeste sykefraværet i 2013, men gjennom hele året har sykefraværet gått ned, med unntak av 4. kvartal hvor sykefraværet var det samme som i 2012. Skolesektoren har vært den sektoren med laveste sykefravær i Tromsø kommune. I 2013 gikk sykefraværet opp i de to første kvartalene i skolesektoren, men i de to siste kvartalene gikk sykefraværet ned, og i 4. kvartal var det en nedgang på 0,8 prosentpoeng. Innen helse- og omsorgssektoren har det vært en positiv utvikling i sykefraværet i hjemmetjenesten og boligtjenesten. Her gikk sykefraværet opp i 1. kvartal, mens det gikk ned i de resterende kvartalene. Sykehjemmene hadde en økning i sykefraværet i 1. og 4. kvartal sammenlignet med 2012, mens sykefraværet gikk ned i de resterende kvartalene. I 4. kvartal 2013 er det en nedgang i sykefraværet blant alle sektorene med unntak av i sykehjemmene. Her er det en økning på 0,8 prosentpoeng. I barnehagene er sykefraværet det samme som i 4. kvartal i 2012. Den største nedgangen finner vi i støtteenhetene med en nedgang på 3,2 prosentpoeng sammenlignet med 4. kvartal 2012. HMS-arbeid Arbeidet med revisjon og oppdatering av HMS-systemet på overordnet nivå har hatt høy prioritet i året som har gått. Av større revisjoner var styrende dokument i HMS hovedbok, HMS verktøykasse, retningslinjer og veiledning for oppfølging av sykemeldte og reglement for AMU og AU. Opplæring har vært et annet satsningsområde i 2013, og det er gjennomført langt flere HMS-kurs for enhetene enn året før. Blant annet er det utviklet og tilbudt en rekke nye kompetansetiltak, både knyttet til systematisk HMS-arbeid og helsefremmende arbeid. Det organiserte AKAN-arbeidet er kommet i gang med reetablering av AKAN-utvalg og AKAN-kontakter. Hovedfokus i 2014 vil være å få AKAN-arbeidet opp på dagsorden ute i enhetene. I året som er gått er det jobbet med å sluttføre implementering av det elektroniske kvalitets- og internkontrollsystemet, Kvalitetslosen. Det gjenstår fortsatt en del arbeid med implementeringen av avviksmodulen på enhetsnivå og innlegging og oppdatering av dokumenter i biblioteket, men stadig flere tar det i bruk.

Satsningsområder i 2014 Vi vil i 2014 videreføre arbeidet og satsningsområdene fra 2013. I tillegg vil vi ha et spesielt fokus på iverksettelse av tiltakene og oppfølging av nærværsprosjektet MAL.

Økonomienheten Økonomienheten administrerer om lag 115 rammeavtaler med leverandører, inkludert 87 avtaleområder, som til enhver tid følges opp med nye konkurranser, evaluering underveis og

kontinuerlig oppfølging. I 2013 har fagområdet blitt mer involvert i saker innen helseområdet der nye områder er blitt og planlegges konkurranseutsatt. Som følge av dette er det utvidet med ett årsverk. I 2013 ble det kjøpt varer og tjenester som inngår i kommunens egenproduksjon for om lag 720 millioner kroner. E-faktura prosjektet ble satt i produksjon i september 2013. Per dags dato er det mottatt og behandlet 3200 fullelektroniske faktura. Bestilling av varer elektronisk via E-handelsportalen har fungert utmerket i 2013 med et stadig økende volum av leverandører og varekjøp. Byrådet skal årlig legge frem sak til kommunestyret om økonomisk internkontroll, som blant annet lister opp og dokumenterer alle arbeidsbeskrivelser og rutiner, som er sektorovergripende og som gjennomføres i støtteprosessene. Økonomienheten jobber kontinuerlig med å oppdatere gjeldende rutiner og arbeidsbeskrivelser, samt lage nye rutiner ved behov. Målsetningen er at ingen rutiner eller arbeidsbeskrivelser skal være eldre enn to år. Som en del av den økonomiske internkontrollen har økonomienheten i 2013 gjennomført 18 interne kurs i innføring i økonomi for ansatte i Tromsø kommune, regnskapsavslutning og tallbudsjettering. På kursene har de ansatte gjennomgått temaene økonomisk terminologi, innkjøp og e-handel, rekvisisjoner, attestasjon og anvisning, MVA, KOSTRA, og utarbeidelse av spørringer i kommunens økonomisystem Agresso. I 2013 var det påmeldt 182 deltakere på alle kursene. Totalt har økonomienheten gjennomført kurs for om lag 450 kommunalt ansatte de siste 2 årene.

Kemneren Kemneren er et av de viktigste arbeidsredskaper forvaltningsnivåene stat, fylke og kommune har for å innfordre skatter og avgifter. En stor andel av kommunens inntekter kommer fra skatteinnbetalinger som Kemneren krever inn. For inntektsåret 2013 utgjorde inntekter vedrørende fellesinnkrevingen om lag 7,5 milliarder kroner, der Tromsø kommunes andel utgjorde 1,653 milliarder kroner. Kemnerens arbeidsoppgaver er relatert til skattebetalingsordningen og er regulert i et stort og til dels komplekst regelverk. Arbeidsoppgavene består blant annet i å innkreve skatter og avgifter til staten, fylket, kommunen og folketrygden. Andre oppgaver er registrering og kontroll av terminoppgaver for skattetrekk og arbeidsgiveravgift, samt lønns- og trekkoppgaver, arbeidsgiverkontroll/regnskapskontroll samt føring av skatteregnskapet. I tillegg utføres informasjon og veiledning til publikum og Kemneren er sekretariat som behandler ettergivelsessaker.

19


Innfordring

IT-senteret

Det har i 2013 vært en svakere økning i utfakturert beløp enn tidligere år på 5,5 prosent. Samtidig øker restansene for kundefordringene forholdsmessig likt med økningen i utfakturert beløp. Dette er en forbedring i forhold til tidligere, og viser at innsatsen på inkassosiden gir resultater. Det har vært utfordringer knyttet til bemanning som har resultert i at oppfølgingsprosessen før inkasso ikke har vært optimal. I løpet av året er denne situasjonen rettet opp, og det er forventet at restansene fremover ikke vil øke.

Ved IT-senteret har det vært 28 årsverk og fem årsverk med IKT-lærlinger i 2013. Driftsbudsjettet på cirka 30 millioner kroner har sørget for at brukere av cirka 8000 PCer har hatt trygg tilgang til om lag 200 ulike program. Totalt 20 598 henvendelser er besvart av datahjelpa.

Også i 2013 har det vært foretatt oppgraderinger av IKT-verktøy som i overgangsfasen har virket negativt inn på driften. Videre er det kun systemet for eiendomsskatt som må fornyes for å være godt nok tilpasset virksomheten.

Internservice

Kantina har i løpet av året merket betydelig økning i antall bestillinger. Det har medført økt bemanning på en person, som også var nødvendig for å takle fravær. Trykkeriet har over tid slitt med utilfredsstillende utstyr. Midtveis i året ble gjeldende avtale med leverandør av trykkerimaskinene sagt opp, og arbeidet med ny anskaffelse igangsatt. Nye maskiner er forventet å være på plass tidlig i 2014. Det er intensjonen at rådhustrykkeriet fremover overtar større andeler av de trykkerioppdrag som i dag kjøpes eksternt. Dokumentsenteret hadde i sommermånedene store problemer med å holde frister i forbindelse med journalføring av post. God arbeidsinnsats og rekruttering av nye medarbeidere var grunner til at man relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Bemanningen er nå styrket med et årsverk.

Fagrent Hos Fagrent var det i 2013 et mindreforbruk på 4,7 millioner kroner av et totalt budsjett på 81 millioner kroner. På tross av en betydelig vekst i kommunens bygningsmasse de senere år har Fagrent redusert kommunens kostnader til renhold. Budsjettramme og regnskap for perioden 2008-2013 justert for prisindeks, viser at forbruket i 2013 var lavere enn i 2008. Gode resultater er oppnådd etter gjennomført bydelsorganisering. Ved utgangen av 2013 er samtlige fem geografiske soner etablert, hver med egen soneleder og teamleder. Hver sone jobber som en selvstendig driftsavdeling med budsjettansvar. Renholderne er blitt mer fleksible som følge av soneorganiseringen og behovet for hjelp fra eksterne byråer er redusert. Arbeidsmiljøet er i ferd med å stabilisere seg etter hvert som den nye driftsformen «setter seg». Sykefraværet i 2013 var 14,8 prosent.

20

19. juni ble IKT-strategi i Tromsøskolen 2013-2016 vedtatt i kommunestyret. Strategien la opp til økt satsing på IKT og læring i grunnskolen. IT-senteret har lånt ut 820 bærbare datamaskiner til årets 8. klassinger. I tillegg ble det kjøpt inn 638 datamaskiner og nettbrett i barneskolene og 45 ladeskap til oppbevaring av de bærbare enhetene. Satsingen videreføres i 2014. IT-senteret har i samarbeid med Eiendom utbedret det trådløse nettverket på alle ungdomsskoler og kombinerte skoler i 2013. Kommunen gikk over til en sentralisert innkjøpspolitikk til de ansatte i helse og omsorg og i oppvekstsektoren, der 460 ansatte fikk nye maskiner over denne ordningen.

Eiendom Året har brakt med seg oppstarten på flere store prosjekter, samtidig som også flere er avsluttet. Enhetsleder fratrådte sin stilling høsten 2013. Man har også gjennomført omstillingsarbeid hvor målet har vært å effektivisere vaktmesterfunksjonen og styrke byggdriften. 2013 har i tillegg vært preget av to store medieomtalte saker, overskridelsene ved Tromstun og kollapsen av Hamnahallen, som begge endte i retten. Slutten av 2013 brakte med seg en omstillingsprosess – en prosess som fortsetter inn i 2014.

Byggeprosjekt I 2013 er det ikke ferdigstilt nye kommunale byggeprosjekter. Sommarøy barnehage åpner 19. mars 2014. Store deler av aktiviteten har vært rettet mot utvikling av en rekke store prosjekter. Det gjelder Sommerlyst skole, Otium, ombyggingen av gamle brannstasjonen, arbeidet med nytt krematorium og folkebadet på Templarheimen. I forbindelse med utvikling av ny Sommerlyst skole er Kunnskapsskolens areal og funksjonsprogram lagt til grunn. Det er samtidig gjennomført anskaffelse av prosjektleder, og gjennomført konkurranse for anskaffelse av entreprenør for oppføring av bygget. For Otium er det gjort anskaffelse av rådgivingsgruppe for utarbeidelse av skisseprosjekt og reguleringsplan. Det er samtidig arbeidet med programmering av arealer, og kravspesifikasjon for drift av anlegget. For Templarheimen er det ferdigstilt analyserapport for folkebad på Templarheimen. Det er også gjort anskaffelse av prosjektledelse og rådgivingsgruppe for utvikling av folkebad. Ved siden av arbeidet med disse prosjektene er det ferdigstilt et større plan – og strategidokument «strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø 2013 – 2032».


BYRÅDSAVDELING FOR FINANS

Trollbakken barnehage reduserte sitt sykefravær fra 29 til 0,9 prosent. For hvert prosentpoeng det totale sykefraværet går ned i Tromsø kommune, sparer kommunen rundt seks millioner kroner.

21


Byggforvaltning og drift Store deler av drifts- og vedlikeholdsbudsjettet gikk med til utførelse av nødvendige tiltak, med fokus på helse, miljø og sikkerhet, og lukking av pålegg fra offentlige myndigheter. Eiendom Bygg er tilnærmet ferdig med sitt omstillingsarbeid i forhold til å effektivisere vaktmesterfunksjon og styrke driftsorganisasjon. I løpet av mars måned 2014 flyttes hele driftsorganisasjon til nye lokaler på Slottet. I løpet av året har man også rekruttert nye byggforvaltere (starter tidlig 2014) som skal fokusere på strategi for porteføljeutvikling, langsiktig vedlikeholdsplanlegging, og overordnede prioriteringer. Det har i 2013 vært arbeidet målrettet for å redusere det samlede energiforbruket i kommunen. Her har en identifisert et betydelig gevinstpotensial. Samtidig har man startet med energimerking av samtlige bygg, en jobb som fortsetter i 2014. Park og veg Tromsøpakke II ble i hovedsak avsluttet i 2013. Tromsøpakke III er i gang, og det er engasjert ekstern prosjektledelse. Det er gjort et betydelig arbeid med asfaltering og oppgradering av kommunale veier, og asfaltering av gang- og sykkelvei og fortau i 2013. En del av dette arbeidet er gjort i nært samarbeid med Vann og avløpsenheten i kommunen. Arbeidet med å bedre tilrettelegge Tromsømarka for fysisk aktivitet, friluftsliv, og som transportåre mellom bydelene har fortsatt i 2013. Lysløyper og turveier er oppgradert, og det er etablert utendørs treningsparker i Telegrafbukta og på Charlottenlund. I tillegg har man gjennomført en rekke mindre tiltak i samarbeid med lag og foreninger, og det er bygget turveger i Kroken og på Kvaløya. Sikring av demningen ved Prestvannet er påbegynt i 2013. Alle friluftsprosjektene er spillemiddelsøkt, og arbeidene fortsetter i 2014. Forvaltningsplaner for de statlig sikrede friområdene er ferdig. Friområdene Tromsdalen og Folkeparken med Telegrafbukta er påbegynt. I samarbeid med Pølsevevet velforening i Tromsdalen, har man etablert et nærmiljøanlegg med akebakke, grillhytte, lekeplass, ballbane og isbane. Arbeidet er delfinansiert med hjelp av spillemidler og eksterne bidragsgivere. Flere andre lekeplasser er også renovert og under renovering. På driftssiden er det skiftet lekeutstyr, porter, drenering og gjerder på tolv barnehager, samt utført utbedringstiltak på uterommene på flere skoler. På Storelva skole er det i samarbeid med skolen anlagt ny sandvolleyballbane og satt opp nye husker. Areal og utvikling Reguleringsplan for det private- / kommunale samarbeidsprosjektet Ringvegen næringspark medførte heller ikke i 2013 avklaring med henhold til hvilke konsekvenser det europeiske flysikkerhetsregelverket vil få for en eventuell utbygging. Salg av tomt til Nye Tromsø Skipsverft i Maritimt næringsområde på Nordøya Øst ble gjennomført i 2012. Det resterende næringsområdet er ferdig utredet og klargjort for salg. Tønsnes Havn

22

og industriområdet eies med en halvdel fordelt på henholdsvis Tromsø kommune og Tromsø Havn KF. En rekke tiltak er pålagt gjennomført før utbygging tillates. Arkeologiske utgravninger er utført i to omganger, neste utgravning foretas i 2014. Eiendom og Tromsø Havn gjennomfører, og har finansiering av tiltakene. Grunnerverv og etableringen av nye reindriftsgjerder og molo videreføres. Flere boligområder med høy byggemodenhet er i løpet av 2013 overført Arnestedet Eiendom AS. Det er ervervet 20 leiligheter i forbindelse med Otium-prosjektet og i tillegg to presteboliger. Mellomvegen 100 er kjøpt til helse- og omsorgsformål. Det er solgt én av to leiligheter i Conrad Holmboes gate, mens kommunen har ervervet eiendommen Strandvegen 30 fra Tromsø Taxi. Forhandlinger om salg av tomt til Aker Solutions har pågått parallelt med regulering av Strandvegen 8, et salg er forventet i 2014. Friområdene i Tromsdalen, opp til skytebanen er endelig ervervet. Fjæravegen rundt Sydspissen er i hovedsak ferdig anlagt og kun to eiendommer gjenstår. Det ble gitt tilskudd til erverv av Folkeparken og regulering pågår for dette viktige friområdet. Ny internvei gjennom Langnes Handelspark skal finansieres offentlig/privat. Utbygging av Stakkevollvegen er under planlegging, prosjektet skal finansieres delvis over Tromsøpakke III, mens kommunen har startet forhandling med utbyggerne om fordeling av kostnadene. Inngåelse av leieavtale med idrettsklubbene for de syv nyetablerte kunstgressbanene er utformet, men avventer avklaring fra Fylkesmannen i Troms vedrørende klage på støyproblematikk. Økonomi Eiendom hadde i 2013 et mindreforbruk på 5,5 millioner kroner. Hovedsakelig som følge av gunstige energipriser, mindre forbruk av strøm og ubrukte etterslepsmidler innen park og veg. Bortfall av feste- og leieinntekter ga en inntektssvikt på 1,3 millioner kroner. Utfordringer Befolkningsveksten skaper økende behov og slitasje på kommunale eiendommer. Stramme rammer gjør det krevende å forvalte kommunens verdier. Det er vanskelig å rekruttere kvalifisert personell, spesielt kompetanse innen bygg/teknisk. Sykefraværet i 2013 var på 6,8 prosent, noe høyere enn i 2012.


BYRÅDSAVDELING FOR FINANS

1

2

3 1

Eiendom: Driftsorganisasjonen er styrket og flyttes til nye lokaler på Slottet.

2

Tromsøbadet: Det nye svømme- og badeanlegget skal stå klart som første byggetrinn i Idrettsparken på Templarheimen. Illustrasjon: Asplan Viak

3

Nærvær: I 2013 startet nærværsprosjektet MAL opp, som et ledd i å utvikle helsefremmende arbeidsplasser. Her er prosjektleder Silvia Reinholdtsen og byråd for finans Line Fusdahl.

4

Treningsparker: Det er etablert utendørs treningsparker i Telegrafbukta og på Charlottenlund. Både enkle og kompliserte øvelser kan gjennomføres. Designer og utvikler Lasse Tufte demonstrerte en av de vanskelige på kick-off i august.

4

23


Byrådsavdeling for utdanning Avdelingen består av 47 enheter innenfor skole, barnehage, barnevern, flyktningetjeneste, forebyggende helsetjenester, voksenopplæring og PPT. Totalt sysselsetter avdelingen om lag 2000 ansatte. Sentral stab ble i 2013 styrket med kompetanse innenfor barnevern og forebyggende helse (stilling overført fra Forebyggende Helsetjenester), samt at tverrfaglig arbeid/tidlig innsats ivaretas gjennom prosjektstilling finansiert av statlige midler. Andel av byrådsavdelingenes brutto utgifter i 2013 var 32 prosent.


BYRÅDSAVDELING FOR UTDANNING

I 2013 har det vært fortsatt fokus på kvalitetsutviklingsarbeid i skole- og barnehagesektorene. Som støtte i dette arbeidet deltar avdelingen i utviklings- og kompetanseprogrammet «Gode skoleeiere for Nord-Norge» - et utviklende og forskende fellesskap med universitetene i Tromsø og Bodø, KS NordNorge og de tre fylkesmennene i landsdelen. Et godt samarbeid med UiT og Bedriftskompetanse har gitt barnehagesektoren et løft innenfor ledelse. Ventelisteutfordring har preget PP-tjenesten, og fristbrudd i forhold til lovpålagte oppgaver ble et faktum for Barneverntjenesten. For PPT har iherdig innsats ført til at vi går inn i 2014 med akseptabel ventetid for sakkyndig utredning – både for skoleelever og for barn i førskolealder. Barneverntjenesten har i sin rapportering til Fylkesmannen per 31.12.13 synliggjort en betydelig utfordring spesielt knyttet mot oppfølging av barn under omsorg – ei kapasitetsmessig utfordring som tjenesten tar med inn i sitt arbeid i 2014. Forebyggende helsetjenester er godt integrert i byrådsavdelingen og bidrar positivt med kompetanse innenfor det tverrfaglige arbeidet for barn og unge. Tilbudet innenfor skolehelsetjenesten er kvalitativt godt innenfor de eksisterende rammefaktorer. På tross av et presset boligmarked har Flyktningtjenesten også i 2013 klart å bosette det antall flyktninger som staten har bedt Tromsø kommune ta imot – herunder et antall enslige mindreårige i «Harmoni bofellesskap». Tjenesten samarbeider godt med IMDi.

Skole Fakta om Tromsøskolen: Elevtallsutvikling 2009-2013 Elevutvikling

2009 2010 2011 2012 2013 - 2010 - 2011 - 2012 - 2013 - 2014

Barnetrinn sentrum

5 285

Barnetrinn distrikt

5 227

5 214 5 261 5 293

445

427

Barnetrinn totalt

5 730

5 654

5 654 5 714 5 771

450

Ungdomstrinn sentrum

2 366

2 393

2 367 2 362 2327

Ungdomstrinn distrikt

224

186

Ungdomstrinn totalt

2 590

2 579

2 529 2 518 2 473

Hele grunnskolen

8 320

8 233

8 183 8 232 8 244

162

453

156

478

146

Elever på private skoler og elever med midlertidig opphold i andre kommuner er ikke med. Kilde: GSI

Elevtallet i Tromsøskolen hadde en jevn nedgang fram til skoleåret 2011-2012. Fra skoleåret 2012-2013 øker elevtallet og prognosene viser en jevn økning i årene som kommer. I sentrum viser prognoser at elevtallet på barnetrinnet vil øke med cirka 500 elever hvert 6. år framover. For ungdomstrinnet går elevtallet ned. Det skyldes at det første av fire årskull med lave elevtall nå er startet på 8. trinn. Det er en vekst samlet på barnetrinnet i distriktet, mest ved Ersfjordbotn skole. Ungdomstrinnet i distriktet synker jevnt. Blant de sakene som har vært fremmet til politisk behandling i 2013 kan nevnes: Foreldremedvirkning i skolen For å styrke foreldremedvirkningen i skolen vedtok kommunestyret i juni å gjenopprette det kommunale foreldreutvalget (TKFU). Det nye TKFU ble etablert 16. oktober og konstituerte sitt styre fra samme dato. En av de viktigste oppgavene for TKFU vil være å samarbeide med byrådsavdelingen om nye retningslinjer for skolenes samarbeidsutvalg. Kommunestyret vedtok samtidig å iverksette et prøveprosjekt med driftsstyre ved to skoler. Dette prosjektet vil trolig bli gjennomført i 2014. IKT-strategi i Tromsøskolen 2013-2016 Kommunestyret vedtok i juni ny IKT-strategi for neste fireårsperiode. Den nye strategiplanen legger føringer for å utvikle og utjevne kompetansen i Tromsøskolen. Gjennom en nettbasert IKT-plan legges det føringer for digital praksis som skal sikre elevene en funksjonell digital kompetanse uavhengig av skole og lærer. Planen legger også opp til årlige utskiftninger i dataparken, der blant annet alle 8. klassinger får ny PC hver høst. Plan for etter- og videreutdanning i Tromsøskolen 2013-2016 Kommunestyret vedtok i august plan for videre- og etterutdanning for lærere i kommunen. Blant de elleve tiltakene kan nevnes • Lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk skal ha minimum 60 studiepoeng i faget på ungdomstrinnet og 30 på barnetrinnet. • Så mange skoleledere som mulig skal delta på rektorutdanningen. • Det skal avsettes penger til kompetansesatsingen i fremtidige økonomiplaner. • Byrådsavdelingen skal legge til rette for god skolebasert kompetanseutvikling.

Barnetallsutvikling SFO 2009-2013

2009 2010 2011 2012 2013 - 2010 - 2011 - 2012 - 2013 - 2014

Elevtall 1 – 4

3 181

3 153

3 194 3 344 3 430

SFO-antall barn

2 266

2 209

2 380 2 519 2 608

SFO % av total

71 %

70 %

75 %

SFO-antall 100 %

1 494

1 554

1 674 1 559 1 717

Del som har 100 %

66 %

70 %

Private SFO er ikke med i disse tallene. Kilde: GSI

70 %

75 % 76 % 62 % 66 %

Blant de saker som byrådsavdelingen har gjennomført, kan nevnes: Autismeprosjektet Kommunestyret vedtok i 2012 å starte et eget prosjekt for å forbedre undervisningstilbudet for autister. Ved skolestart 2013 var prosjektet i gang med to elever på barnetrinnet og tre på ungdomstrinnet. Prosjektledelsen er lagt til Mortensnes skole.

25


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Det vil i løpet av 2014 bli utarbeidet en rapport om dette tilbudet. Etter- og videreutdanning Ved bruk av kommunale og statlige midler har 17 lærere tatt videreutdanning med 30 studiepoeng våren 2013. Høsten 2013 startet 28 lærere på videreutdanning med 30 studiepoeng. Norsk, matematikk, engelsk og leseopplæring har vært prioriterte fag. I tillegg har 85 lærere deltatt på nettbaserte kurs innen områdene dysleksi og dyskalkuli. I samarbeid med fylkeskommunen ble det gjennomført en etterutdanningsrekke i NyGIV-kompetanse der over 40 lærere og skoleledere fra Tromsø deltok. Bedre læringsmiljø Tromsø kommune deltar med Skjelnan, Ramfjord og Selnes skole i det nasjonale prosjektet Bedre læringsmiljø. Til sammen 22 norske skoler deltar, og prosjektet skal bidra til å styrke arbeidet med læringsmiljøet ved skolene. I perioden høst 2013 til og med høst 2014 vil skolene delta på skolering for hele personalet og motta veiledning fra Læringsmiljøsenteret i sitt arbeid med læringsmiljø og mobbing. Prosjektet bidrar til å øke kunnskapen om dette viktige arbeidet i Tromsø kommune og er et svært viktig tilskudd til pågående arbeid i Tromsøskolene. Barna- og ungdommens kommunestyremøte Også i 2013 ble barnas- og ungdommens kommunestyremøter avviklet. Ordføreren ledet møtet og elevrepresentantene møter godt forberedt. Blant sakene elevene tok opp var viktigheten av å få elevrådene til å fungere godt, særlig etter at elevrådsarbeid ble fjernet som eget fag. Dette vil være eget tema på møtet i 2014. Voksenopplæringa Elevtallet var i gjennomsnitt 350 elever på dagkurs og rundt 200 på kveldskurs. 131 innvandrere besto skriftlig eksamen i norsk og 107 muntlig eksamen. 25 elever tok grunnskoleeksamen for voksne, de fleste var innvandrere. Også i 2013 som i 2012 arrangerte Voksenopplæringa sammen med NAV et helse-norskkurs for de som vil kvalifisere seg som helsefagarbeiderassistent.

PPT Hovedfokus i PPT i 2013 har vært å holde saksbehandlingstid på et akseptabelt nivå. Ved utgangen av 2013 var 1134 saker under aktiv oppfølging av 28 fagpersoner på PPT, og det ble mottatt 419 henvisninger. Det er en betydelig nedgang på 139 henvisninger fra 2012. Imidlertid er nedgangen utelukkende knyttet til skolesaker i perioden august – desember 2013, med en nedgang på 141 færre henviste saker i 2013 sammenlignet med året før. Førskole har i 2013 opplevd en økning på 18 barn i antall henviste saker sammenlignet med 2012. Nedgang på antall henviste på skole har sammenheng med at mer arbeid rundt enkeltelever med behov for fokus på tilrettelagt undervisning nå foregår i skolens Ressursteam der PPT deltar. At alle skoler skal ha Ressursteam med fast PPT-kontakt ble innført i august 2013,

26

og har vært PPT-skole sin store systemsatsning i 2013. PPT for Førskole er i gang med utprøving av deltakelse i barnehagenes ressursteam, og har i 2013 innført et pilotprosjekt med deltakelse i Ressursteam for elleve barnehager. KUTT-teamet (kommunens utviklings, veilednings- og konsultasjonsteam) har i 2013 vært inne i 57 saker. Av disse var 48 individsaker og ni saker som omfattet hele klasser. PPT har også til stor glede og nytte for både ansatte og brukere fått nye lokaler i Storgata 142/148 i april 2013.

Barnehage Status barnehageplasser Status per 15.12.13

Barn under 3 år

Barn Antall over barn 3 år

Antall barnehager

Kommunale barnehager

730

1400

2130

44

Private barnehager

868

1386

2254

42

68

71

139

12

Private familie barnehager Sum

1666 2857 4523 98

Alle barn med rett til plass etter barnehagelovens § 12a fikk barnehageplass ved hovedopptaket 2013. I tillegg fikk cirka 150 ikke-rettighetsbarn plass. Kommunen har etablert opptakskontor og vil sentralisere opptaket i de kommunale barnehagene fra 2014. Vedtektene for de kommunale barnehagene er revidert. Barnehagerammen var på 577,8 millioner kroner i 2013, og sektoren endte med et merforbruk på 0,6 millioner kroner. Avviket på 0,11 prosent skyldes etterbetaling av tilskudd til private barnehager for 2012. Årlig rapportering fra barnehageenhetene på implementering av kvalitetsplan viser at et flertall av barnehagene har utarbeidet lokal kvalitetsplan med mål og tiltak for kvalitetsarbeid. Det er utarbeidet kompetanseplan for barnehagene i tråd med kvalitetsplan for barnehagene. Tilstandsrapport knyttet til tidlig innsats overfor barn i barnehage gir en presentasjon av erfaringene med Kvello-modellen der åtte barnehager deltar. Rapporten synliggjør at kompetanseutvikling har vært relevant for å sikre tidligere innsats og styrke tverrfaglig samarbeid rundt barn i barnehage. I utredning om omorganiseringen av barnehagene i Tromsø kommune ble konklusjonen at barnehagene opprettholdes som kommunale resultatenheter og det igangsettes et prosjekt for å gjennomgå og forbedre dagens kommunale barnehagestruktur. Byrådsavdelingen har i samarbeid med UiT gjennomført lederutviklingskurs for alle ledernivå i barnehagen, i tillegg til felles samling for alle fagledere og enhetsledere på Sommarøya. Det har vært arrangert kurs i bruk av digitale verktøy med barn i samarbeid med UiT og Senter for IKT i opplæringen. I tillegg ble et toårig assistentkurs for alle assistenter avsluttet med gode tilbakemeldinger.


BYRÅDSAVDELING FOR UTDANNING

Ungdommens kommunestyre: Siden 2008 har ungdommene årlig hatt eget kommunestyremøte. Elevrepresentantene møtte godt forberedt.

27


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Barneverntjenesten I 2013 hadde Barneverntjenesten en økning i antall bekymringsmeldinger med tolv prosent. Antall meldinger er nå på det høyeste nivå noen sinne i Tromsø kommune. Det ble i 2013 opprettet et mottaksprosjekt som gjør at arbeidet med meldinger til tjenesten ble sentralisert til barnevernvakta. Mottaksprosjektet medførte at det arbeides mer og bedre med meldingene og at flere bekymringsmelder nå henlegges. Når det gjelder antall undersøkelser som gjennomføres, er antallet fortsatt høyt. Det er fortsatt politiet, skoler og privatpersoner som sender flest meldinger til barneverntjenesten. Barneverntjenesten har hatt en betydelig nedgang i antall barn med hjelpetiltak i 2013. Totalt er 152 barn under omsorg av Tromsø kommune og det er en stor økning i antall omsorgsovertakelser i 2013. Tiltak barneverntjenesten

2010 2011 2012 2013

Meldinger

560 668 660 741

Undersøkelser

484 615 579 560

Hjelpetiltak

436 449 401 312

Under omsorg

107

110

129

152

Økning av nye klienter i barneverntjenesten, da særskilt antall barn under omsorg, har medført at tjenesten har blitt betraktelig styrket økonomisk når det gjelder de klientorienterte utgiftene. Da tilsvarende styrking i drift og bemanning har manglet, så har det medført stor slitasje på tjenesten og et svært høyt sykefravær i 2013. Dette resulterer i mange avvik på de lovpålagte kravene når det gjelder tidsfrister på meldinger, undersøkelser, antall barn med tiltaksplan og oppfølgingen av barn under omsorg.

Flyktningtjenesten Enheten har som hovedansvar å koordinere kommunalt mottak og bosetting av innvandrere med flyktningstatus. Oppgaver og tilhørende drift er hjemlet i introduksjonsloven. Enheten er med sine 26 ansatte organisert i to avdelinger; en avdeling arbeider med målgruppen voksne og den andre med målgruppen enslige mindreårige. Sistnevnte målgruppe bosettes i inntil to år i et kommunalt bofellesskap med døgnkontinuerlig voksenbemanning. Samarbeidet med det statlige Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er tett. For hver flyktning som bosettes overfører staten integreringsmidler som skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til målgruppen i en femårsperiode. Flyktningtjenesten har løpende driftsavtaler med andre kommunale enheter, der driftsutgifter som personal- og klientutgifter dekkes av Flyktningtjenesten etter forhånds-

28

definerte regler. Enheten har også løpende driftsavtaler med private aktører slik som Røde Kors, Tromsprodukt og andre private aktører. Samhandlingen dreier seg om tilbud av tiltak til målgruppen hjemlet i lovens introduksjonsprogram. I sak fra høsten 2013 vedtok kommunestyret at Tromsø kommune skulle motta minst 110 flyktninger, hvorav fem enslige mindreårige hvert år fra 2014 til 2016. Nivået på det vedtatte mottaksvolumet er noenlunde slik det har vært foregående år.

Forebyggende helsetjenester Tjenesten er et lavterskeltilbud til 18.000 barn og unge og deres foreldre. Enheten har ansvar for jordmortjeneste, helsestasjonsog skolehelsetjenesten, samt helsestasjonen for ungdom på Tvibit. I tillegg Familiens Hus med Åpne barnehager og Tromsø Vaksinasjonskontor. Enheten har delansvar for flyktning- og asylanthelse. Offentlig-offentlig samarbeid om jordmortjenesten og mange «nystuebarn» Det er inngått avtale om offentlig-offentlig samarbeid om kjøp av jordmortjenester fra Helse Nord/UNN. Et godt samarbeid er videreført og sikrer kontinuiteten før og etter fødselen. En utfordring er at helsestasjonene fortsatt mangler tilgang på elektronisk meldingsutveksling med UNN som vil gi raskere og bedre oppfølging etter fødsel. Kvaløya har siste året hatt høye fødselstall og stort press på tjenesten på grunn av tilflytting til nye boliger og en god del generasjonsskiftesalg av boliger. Åpen barnehage i Familiens Hus er en fulltreffer Tilbudet er godt innarbeidet til familier med barn uten barnehageplass. Mange av de som kommer til den åpne barnehagen har utenlandsk opprinnelse eller er bosatt midlertidig i Tromsø. Familiene forteller om stor imøtekommenhet og raushet hos et kompetent personell. Foreldreveiledningstilbudet er etterspurt og utvidet med flere program. Mer helsesøstertid i skolene Helsesøstre rapporterer om mange barn og unge med psykiske vansker med behov for oppfølging. Brukerrådets ungdomsrepresentant og Barnas kommunestyremøte etterlyser mer helsesøstertjenester i skolene. Skolehelsetjenesten har fått noe styrking de siste tre årene, men ligger fortsatt langt under anbefalt normtall. Det jobbes godt i enheten mot bedre tverrfaglig innsats for våre barn og unge gjennom direkte tiltak og i prosjekter. Organisatoriske endringer Miljørettet helsevern er flyttet til Byrådsavdeling for helse og omsorg og rådgiver i Forebyggende Barnevern er ansatt i Byrådsavdeling for utdanning.


BYRÅDSAVDELING FOR UTDANNING

1

3

2

4 1

Jubilant: Kroken skole ble åpnet i 1973. 40 årsjubileet ble markert i oktober.

2

Nye PC-er: IKT-planen legger opp til at alle 8. klassinger får ny PC hver høst.

3

Barnehagedagen: Sjømannsbyen barnehage eksperimenterte sammen med byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn.

4

Priset helsesøster: Helsesøster Guri Midgard ved Sentrum helsestasjon ble tildelt årets sykepleierpris for Troms fylke. Hun fremheves som en modig og tydelig formidler av forebyggende helsefag i over 25 år.

5

Best i landet: 10. klasse fra Langnes ungdomsskole imponerer i naturfag, og er landets beste i faget. Foto: Torgrim Rath Olsen, Nordlys.

5

29


Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdelingen for helse og omsorg består av Tildelingskontoret for omsorgstjenester, Mortensnes sentralkjøkken, Rehabiliteringstjenesten, Allmennlegetjenesten, Boligkontoret, Rus- og psykiatritjenesten, NAV Tromsø, fem sykehjem og seks områdeenheter innen hjemmebaserte tjenester – totalt 18 enheter. Byrådsavdelingen har et budsjett som ligger rett i overkant av 1,1 milliard kroner og har over 3000 ansatte. Andel av byrådsavdelingenes brutto utgifter i 2013 var 28 prosent.


BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG

Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030 Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030 ble vedtatt i kommunestyret i september 2013. Prosjektet har kartlagt og presentert behovet for boliger og tjenester, og foreslått løsninger som et grunnlag for små og store prosjekter på kort og lang sikt. Samhandlingsreformen For å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter etablerte kommunen 19 nye korttidsplasser i 2012, samt ni nye korttidsplasser i 2013. I tillegg har kommunen gjort avtale med Kurbadet om to plasser for pasienter med rehabiliteringsbehov. Tildelingskontoret har etablert egen filial på sykehuset for å sikre god pasientflyt ved utskriving. Det har likevel sommeren og senhøsten vært mange utskrivningsklare pasienter på de somatiske avdelingene på UNN HF. Tromsø kommune startet i 2013 arbeidet med å utrede tilbud for akutt heldøgnsomsorg med plan om etablering i 2015. Utfordringer fremover Hovedutfordringen er å sikre nok kapasitet i de ulike deler av omsorgstrappa fremover -spesielt korttidsplasser sykehjem - slik at vi får optimal og effektiv pasientflyt samtidig som pleie- og omsorgstjenesten skal forbedre resultatet med om lag 30 millioner kroner i 2014. Det skal også foretas en ekstern analyse og gjennomgang av tjenesteområdene pleie- og omsorg. Målet er å identifisere muligheter for effektivisering og eventuelt ytterligere omstilling med tanke på å redusere kostnadene samtidig som det leveres kvalitetstjenester.

Pleie- og omsorg Tromsø kommune har en hjemmebasert omsorgsprofil, noe som innbefatter en styrking av tilrettelegging for hjemmetjenester og andre lavterskeltilbud.

Tildelte timer i hjemmetjenesten Hjemmetjenesten hadde ved årsskiftet registrert 2042 brukere. 41 prosent var under 67 år. Sju av ti brukere som mottok hjemmetjenester tilsvarende 35,5 t/uke eller mer er unge. Nattjenesten har hatt en jevn vekst de siste årene. Nye brukere er sykere enn før og trenger mye hjelp. Halvparten av beboerne i omsorgsboliger med heldøgnstjenester er under 67 år. 29 personer over 67 år ventet på omsorgsbolig, mens 40 personer ventet på dagsenterplass. Figur 1 Utvikling i tildelte timer hjemmesykepleie, nattjeneste, praktisk bistand, BPA, omsorgslønn, støttekontakt, avlastning mv. for 2013 Timer per uke

Kvalitet og valgfrihet i tjenesten Kommunen skal tilrettelegge og sikre valgfrihet og kvalitet i omsorgen, både gjennom eget tjenestetilbud og som premissleverandør for de tjenester som ytes gjennom private og ideelle tilbydere. Nye tjenestebeskrivelser for helse- og omsorg er vedtatt. Sak om utvikling av dagaktivitetstilbud for eldre er godkjent av kommunestyret. Byrådet har utredet innføring av brukervalgsordning innen hjemmetjenestene. Ordningen vil bli kunngjort i 2014. Matproduksjon i pleie- og omsorgstjenesten og ny transporttjeneste dagsenter konkurranseutsettes primo 2014. Det er inngått avtale med sju leverandører av brukerstyrt personlig assistent og med Krisesenter for Tromsø og omegn om drift av krisesentertilbud. Blå Kors Norge skal levere botilbud med heldøgns tjenester til personer med rusavhengighet m.m. Avtalen er ikke inngått da man avventer avklaring i forhold til tomt for bygging av tolv boliger.

30000 25000 20000 15000 10000 5000 0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10 11 12 Måneder

Under 67 år

Over 67 år

Sykehjem og venteliste til sykehjemsplasser Kapasiteten sett under ett i sykehjemmene har i likhet med foregående år vært godt utnyttet. Ventelisten til fast plass har totalt sett gått ned samtidig som ventelisten på korttidsopphold har økt til 42 personer. Økningen i totalt antall plasser og flere i rullerende avlastningsopphold har bidratt til å utsette behovet for langtidsplass. Otium I henhold til kommunestyrevedtak 108/12 vedrørende bygging av Otium igangsettes skisseprosjekt og kostnadskalkyle for nytt bo- og velferdssenter på Otium. Frem til årsskiftet er det arbeidet med bestillerdokument, arealmatrise og skisseprosjekt som grunnlag for kostnadskalkyle. Boliger til personer med psykisk utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser Det planlegges etablering av om lag 35 kollektive boliger med base, nærliggende kollektive boliger og frittstående boliger som sokner til basen, organisert i klynger og integrert i ordinær boligmasse. I dette inngår private initiativ, det vil si foreldregrupper som ønsker å etablere bofellesskap til sine ungdommer. Det forventes å realisere første boligprosjekt i løpet av ett-to år. Om lag halvparten av oppgitt antall har et akutt behov for bolig.

31


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Rehabilitering og fysioterapi I løpet av våren ble Plan for ergoterapitjenesten og fysioterapitjenesten vedtatt, og arbeidet med å implementere noen av tiltakene er i gang. Frisklivssentralen og Lærings- og mestringstjenesten er nå etablert som en fast ordning. Hverdagsrehabilitering er en form for hjemmebasert rehabilitering, der trening og tilrettelegging gjøres i brukerens hjem. Et tverrfaglig team vil starte opp på en av kommunens omsorgsenheter primo 2014. Målgruppen vil være personer over 18 år som har et rehabiliteringspotensiale. Velferdsteknologi Det er i 2013 gjennomført forprosjekt i Velferdsteknologi der det har vært gjort kartlegginger og uttestinger av velferdsteknologiske løsninger og erfaringer knyttet til nødvendig infrastruktur for å ivareta dette. Ett teknologirom er etablert på Heracleum hvor ulike løsninger for velferdsteknologi kan utprøves av brukere og pårørende. Kommunen deltar i Helsedirektoratets nasjonale program for Velferdsteknologi. Rekruttering og kompetanse Rekruttering av tilstrekkelig fagpersonell er en stor utfordring. Samarbeid med utdanningsinstitusjoner om praksisplasser er en måte å rekruttere flere på. Kommunen var praksisarena for 825 helsefagstudenter, elever og lærlinger. Det har blitt arbeidet med kompetanseutvikling på ulike plan. Oppfølging av Strategiplan for rekruttering og kompetanse i pleie- og omsorgstjenesten 2010-2030 er påbegynt og vil danne et utgangspunkt for videre arbeid. Økt fokus på satsing og samspill med frivillig sektor Tromsø kommune har i samarbeid med frivillig sektor arrangert en dialogkonferanse der målsettingen var å få innspill med tanke på utvikling av videre samarbeid. I tillegg er det utarbeidet tilskuddsavtaler for frivillige organisasjoner som mottar faste tilskudd, noe som skal sikre forutsigbarhet for begge parter.

Boligkontoret 2013 har vært preget av voksende etterspørsel av kommunale utleieboliger på grunn av et generelt stramt leiemarked i Tromsø. Kommunen har relativt få utleieboliger i forhold til sammenlignbare kommuner. Avviklingen av 64 leiligheter på Otium har bidratt til at Boligkontoret har hatt ekstra utfordringer med å kunne imøtekomme etterspørselen. Det er en økende etterspørsel etter bistand til å framskaffe boliger for personer med særlige utfordringer knyttet til funksjonshemming, psykiske lidelser mv. I alt er 30 nye leiligheter anskaffet i 2013 hvorav sju er innleid. Utviklingen i leiemarkedet har medført en betydelig vekst i antall personer/husstander som har fått vedtak om midlertidig bolig. Å få framskaffet nye midlertidige boliger har derfor vært

32

prioritert. Etablering av 30 midlertidige botilbud på Åsland, Grønnegata 103 og Ørretholmen samt syv natthjemplasser vil gi et bedre tilbud til denne gruppen. NAV Tromsø foretar behovsprøvingen og Boligkontoret har ansvaret for boligdelen. Samarbeidet fungerer godt, og det er etablert et treårig prosjekt, «Fra bostedsløs til beboer». Formålet er å gi bistand til å hjelpe bostedsløse over i mer permanent bolig. I mai startet Boligkontoret det toårige prosjektet «Fra leie til eie». Formålet er å hjelpe blant annet kommunale leietakere og søkere til kommunal bolig å skaffe egen eid bolig. Erfaringene så lang har dokumentert behovet for denne type tjeneste. Elleve husstander har fått hjelp til å kjøpe bolig. Etterspørselen etter startlån og boligtilskudd til kjøp av bolig er fortsatt høyt. Kompleksiteten i sakene er økende. Dette medfører at det tar lengre tid før søknadene blir behandlet. Det ble utbetalt 128,8 millioner kroner i startlån til 104 kjøp av boliger - en nedgang på 38 utbetalte startlån i forhold til 2012. Gjennomsnittlig låneutmåling per bolig har en økning på 0,44 millioner kroner. Dette tilskrives større antall fullfinansierte boligkjøp og den generelle prisveksten i boligmarkedet.

Allmennlegetjenesten For å sikre kommunes befolkning primærhelsetjenester og en reell mulighet for å bytte fastlege ble det i 2013 inngått fastlegeavtale med to nye leger. Ved utgangen av året var det til sammen 65 fastlegehjemler i Tromsø fordelt på 13 legekontor. Til sammen 76 400 pasienter var fordelt på fastlegelistene. Befolkningsvekst i Tromsø, og en klar trend med kortere pasientlister, gjør at det fortsatt er behov for å opprette nye fastlegehjemler. Fortsatt drift av kommunens fem utekontor for fastlegene er sikret. Også på sykehjemmene er det behov for flere leger. Samtlige stillinger var besatt ved utgangen av året, men det mangler ett årsverk i forholdt til kommunestyrets vedtatte norm for legedekning. Det jobbes godt med å heve kvaliteten på legetjenesten til beboerne, blant annet ved utvikling av rutiner for bedre samarbeid mellom leger og det øvrige personalet på sykehjemmene. Legevakta behandlet omkring 70 pasienter daglig i 2013. Antallet har vært stabilt de siste årene, men pasientgruppen har større hjelpebehov enn før. Høsten 2013 ble det igangsatt et nytt lavterskeltilbud med psykolog på Legevakta. Tilbudet omfatter inntil fire-fem samtaler og retter seg mot pasienter i akutte livskriser. Helsetjenesten i Tromsø fengsel driftes i sin helhet av statlige midler. Samarbeidet mellom helsetjenesten, Kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten er konstruktivt og godt. Helsetjenesten på Sosialmedisinsk fortsatte også i 2013 det viktige allmennmedisinske tilbudet til personer som ikke er i stand til å benytte den ordinære fastlegeordningen, i hovedsak gjelder dette rusbrukere.


BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG

På Heracleum bo- og servicesenter kan brukere se på ulike produkter som trygghetsalarmer, varsling- og sensorteknologi, samt produkter fra NAV hjelpemiddelsentral. Her vises rommet fram av Torunn Johansen fra Tildelingskontoret, Cathrine Kristoffersen fra Lærings- og mestringssenteret og prosjektleder Ingebjørg Riise.

33


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Rus og psykiatritjenesten

Sosiale tjenester i NAV

I Rus- og psykiatritjenesten er det flere brukere og økt brukerbehov. Mange nye brukere med mer omfattende og komplekst behov for tjenester og tryggere rammer har medført økt bemanningsbehov. I Psykiatrisk boligtjeneste og Psykiske helsetjenester er bemanningsbehovet økt med over 20 prosent. Det skal foretas gjennomgang av brukerne med sikte på at de med minst behov for eksempel kan få timesoppfølging i den ordinære hjemmetjenesten, samt at gruppebehandling vil bli vurdert for flere brukere.

Sosial stønad er en subsidiær ytelse som skal utbetales når alle andre muligheter er forsøkt.

Etter at Grønnegata 103 er renovert, er det blitt et moderne og behovstilpasset bygg med blant annet nye velferdsteknologiske løsninger. Bygget blir tatt i bruk i februar 2014, og flere brukere med samtidige rus og psykiske lidelser og omfattende behov for tjenester vil etableres her. Nytt i 2013 er også oppstart av DagsJobben - en jobbsentral for mennesker med rusutfordringer. I løpet av året har deltjenester blitt samlokalisert i umiddelbar nærhet til flere av de andre avdelingene i enheten. Dette for å bedre samhandlingen og tverrfaglig kvalitet. Tolv ansatte har fullført SEPREP tverrfaglig utdanningsprogram og bidrar til økt samhandlings- og fagkompetanse. Utekontakten markerte også sitt 40-årsjubileum med storslagen jubileumskonsert på Kulturhuset i november. Sosialtjenesten ved SMS registrerte samtidig en nedgang fra 102 til 73 i antall brukere i LAR som mottar tjenester fra avdelingen. Mange av disse er brukere som greier seg med oppfølging fra fastlege og som er i gode rehabiliteringsløp. Det er også ansatt egen kommunepsykolog ved Sosialtjenesten SMS for behandling av lettere og moderate lidelser hos mennesker med rusavhengighet.

2013 har vært et år med flere satsingsområder og utfordringer. Etter flere år med nedgang i antall mottakere av sosialstønad, har vi fra 2012 til 2013 hatt en økning på 15 prosent. Det er i hovedsak tre grupper som øker; Ungdom under 25 år, forsørgere og flyktninger i introduksjonsprogrammet. Antall brukere som søkte midlertidig bolig økte med 39 prosent fra 2012 til 2013. NAV Tromsø har satt i gang flere tiltak rettet mot gruppene. Ressursene til oppfølging av ungdom har økt, både gjennom prosjekt i videregående skole og til tverrfaglig oppfølging. Sammen med Flyktningetjenesten arbeider NAV for å finne gode samarbeidsformer og løsninger for felles brukere. Utsatte barnefamilier er et fokusområde, som NAV Tromsø ønsker å arbeide tettere med. Det søkes etter å finne ressurser til et familieteam, som kan arbeide målrettet mot denne brukergruppen i samarbeid med Barnevernstjenesten.

Tabellen nedenfor viser utviklingen fra 2010 tom. oktober 2013

2010 2011 2012 2013

Brukere som mottok økonomisk sosialhjelp gjennom året

1419

1337 1293 1490

Herav ungdom mellom 18 – 24 år

383

354

355

424

Herav brukere med forsørgeransvar

290

310

284

323

Brukere med sosialhjelp som viktigste inntektskilde

733

666

594

668

Gjennomsnittlig årlig utbetaling pr. bruker Gjennomsnittlig antall mnd. Pr. klient Antall personer med vedtak om midlertidig bolig gjennom året §27

33804 32568 32200 35679 3,93 12

3,83

34

3,87

33 107 149

Antall mottakere av sosialhjelp med introduksjonsstønad som viktigste inntekt Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet

3,73

51

117

122 105 60 54


BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG

1

2

1

Jobbsentral: DagsJobben ble etablert som en jobbsentral for mennesker med rusutfordringer.

2

Mangfold: Ved Sør-Tromsøya sykehjem ble det gjennomført en kvalitativ undersøkelse om mangfold på arbeidsplassen.

3

Grønnegata 103: I løpet av året ble Grønnegata 103 renovert. Lokalene som før var preget av hærverk framstår nå som moderne og behovstilpasset.

4

Hjemmetjenesten: Kommunen har en hjemmebasert omsorgsprofil. 2042 brukere var registrert ved årsskiftet.

3 4

35


Byrådsavdeling næring, kultur og idrett Byrådsavdelingen består av resultatenhetene Bibliotek og byarkiv, Kultur og idrett, Kulturhuset, Kulturskolen, servicetorget og de kommunale foretakene Tromsø Havn og Tromsø Parkering. I 2013 har byrådsavdelingen levert kulturtjenester som kommunen kan være stolt over.

Andel av byrådsavdelingenes brutto utgifter i 2013 var fire prosent.


BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, KULTUR OG IDRETT

Kultur og idrett

3500 barn og ungdom deltok på kulturskoletilbud i 2013. Den kulturelle skolesekken passerte i skoleåret 2012-13 40.000 deltakere. En ny idretts- og friluftsplan ble utarbeidet. Kommunen er i gang med å prosjektere nytt svømme- og badeanlegg på Templarheimen, og kommunestyret har vedtatt å bygge ny normalhall på Storelva.

Idrett og friluftsliv Reinen IL fikk ny kunstgressbane ved Reinen skole. Rehabiliteringen av Valhalla Stadion med nytt friidrettsdekke ble fullført. Det ble laget treningsparker i Telegrafbukta og på Charlottenlund. Rehabilitering av lysløypa på Kvaløysletta ble påbegynt. Arbeidet med Tromsømarkaprosjektet fortsetter ut 2014.

Prosjektering av Stasjon 1 til nye Tvibit og Kompetansesenter for rytmisk musikk kom i gang, det samme gjelder planlegging for å ruste opp Verdensteatret, Rådstua, og Kulturhuset.

Ved årsskiftet ble det vedtatt å la Tromsø idrettsråd fordele treningstimer i de kommunale skolegymsalene etter samme prinsipp som for idrettshallene. Av spillemidler ble det fordelt 7 912 000 kroner til idrettsanlegg og 610 000 kroner til nærmiljøanlegg i Tromsø kommune i 2013.

En milepæl ble markert 8. oktober 2013. Da ble den offisielle samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune underskrevet av sametingspresident Egil Olli og ordfører Jens Johan Hjort.

Idretts- og friluftsplan 2014-2017 ble ferdig ved årsskiftet. Planen gir en god oversikt over planlagte idretts- og nærmiljøanlegg som ligger til grunn for fordeling av spillemidler, og den foreslår tiltak for å tilrettelegge for friluftsliv. Planen sluttbehandles i kommunestyret våren 2014.

Næring Petromaritim strategiplan ble både vedtatt og påbegynt implementert. Arbeidet med å trekke petrorelatert virksomhet til kommunen lykkes gjennom at Subsea 7 valgte å etablere seg i Tromsø. Samarbeidet med universitet og privat næringsliv er viktig for å skape attraktivitet.

Kulturskoletilbud 3500 barn og ungdom deltok på kulturskoletilbud i musikk, dans, musikkteknologi billedkunst, teater, sirkus og kulturmixgrupper. 2473 av disse var vanlige elever, i tillegg deltok 310 på sommerkurs, 644 på kulturskoletimen og 73 i private kulturskoletilbud som mottok tilskudd fra Tromsø kommune.

Reiseliv. 2013 har sementert Tromsøs plass som helårig reisemål. Arbeidet med å etablere nye flyruter har pågått, og åpningen av helårsruter til Bergen og Stavanger er et resultat.

Kulturskolen har en rekke prosjekter både lokalt og internasjonalt. Fire elever oppnådde fine plasseringer i Ungdommens Musikkmesterskap (UMM) i Oslo, der Elias Skogdal fikk førstepremie for treblåsere. Skogdal fikk også Drømmestipend 2013 av Norsk tipping og Kulturskolerådet.

Ny landbruksplan ble vedtatt i 2013. Parallelt fikk man vedtatt felles landbrukskontor med Balsfjord kommune. Gjennom samarbeidet med SMAK – Tromsø matfestival, er fokuset på kortreist mat med høy kvalitet, også satt under lupen. Strategisk næringsplan er under utarbeidelse. Den fokuserer på kommunens rolle som tilrettelegger for næringsblomstring, og legger stor vekt på samarbeid mellom kommunen, privat næringsliv og akademia. Planen sendes på høring i løpet av første kvartal 2014.

Kulta hadde 19 produksjoner og 26 forestillinger. Rådstua gjennomførte barneteaterfestivalen «Åpen dør», «Ekko Ensemble» - ungdomsgrupper i samarbeid med Kulta og «Ungt bransjetreff». Kunstskolen hadde blant annet samarbeid og utveksling med Arkhangelsk kunstskole.

Prosjektet Din bedrift ble avsluttet. Dette videreføres av Næringsforeningen i Tromsø, samt Reddi AS, som var et offspring fra prosjektet.

Kulturskoletimen ga tilbud til 644 barn høsten 2013 med støtte fra Kunnskapsdepartementet. Midler til dette ble ikke videreført i statsbudsjettet for 2014, tiltaket avvikles derfor ved årsskiftet.

Regnskapstall for resultatenhetene Kultur og idrett, Kulturskolen, Bibliotek og byarkiv og Kulturhuset (Tall i tusenkroner) Resultatenhet Regnskap Revidert budsjett

Rest beløp

Bibliotek og byarkiv

17 247

17 631

384

Kultur og idrett

68 756

69 621

865

Kulturhuset

4 935

3 729

-1 206

Kulturskolen

17 318

17 911

593

108 256

108 892

636

Sum (tall i 1000)

37


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

I løpet av de siste årene er ventelister sterkt redusert. Etter en større opprydding i 2013 er det nå først og fremst pianoundervisning som fortsatt har ventelister (cirka 80 ved årsskiftet). Private kulturskoler fikk for første gang tilskudd i 2013. Det mottok Tromsø musikkskole med 67 elever og Konc International Piano School med seks elever. Elever i kulturskoletilbud 2013 Musikk Kulturskolen 1 039 Dans Kulturskolen 649 Kulturmiks Kulturskolen 234 Bilde/design Kulturskolen 58 SKUG – musikkteknologi 18 Teater og sirkus Kulta 280 Teater Rådstua 95 Kunstskolen 100 Kulturskoletimen 644 Private kulturskoletilbud 73 Sommerkurs 310 Sum antall deltakere 3 500 Den kulturelle skolesekken (DKS) økte antall produksjoner i skoleåret 2012-13, og Tromsøs 8200 grunnskoleelever deltok til sammen 40 000 ganger fordelt på 60 ulike tilbud i musikk, film, scenekunst, visuell kunst, litteratur og kulturarv. Barnefilmfestivalen Verdens Beste var en stor begivenhet, der over 3000 elever fikk oppleve festivalen for første gang. Fritidstilbud til barn og unge Det var juniorklubb i Kroken, på Fagereng, Mortensnes, Stakkevollan, Hamna og Kvaløysletta; ungdomsklubb på Kvaløysletta, Hamna, Tromstun, Stakkevollan og Kroken. I tillegg ble det arrangert sommerklubb, sommerleir i Tromvik, småjobbsentral, Audiator studio og ikke minst UKM – Ungdommens kulturmønstring. Det ble i 2013 tildelt 434 000 kroner til ni forskjellige tiltak i distriktet: Brensholmen, Trondjord, Ersfjordbotn, Skulsfjord/ Lyfjord, Kaldfjord, Breivikeidet, Lakselvbukt, Skittenelv og Vikran. Tromstun ungdomsklubb ble offisielt åpnet i mars 2013 og tatt i bruk til UKM. I UKM deltok 73 ungdommer på scenen, med utstillinger og på ulike kurs. «Aktiv helg» var et nytt tilbud i 2013 med helgeaktiviteter for barn og ungdom i bydelene Kroken og Stakkevollan, hvor det blant annet er avholdt kurs i dans, teater og sirkus, prosjektkurs, LAN og aktiviteter i fjæra. Innspillskonferansen med ungdom på Stakkevollan i samarbeid med elevrådet på Grønnåsen skole Nordøya bydelsråd og Tvibit kartlegger ungdommens ideer, ønsker og behov. Den ble fulgt opp med et prosjektkurs for å realisere muligheter. Dette vil bli gjennomført også i andre bydeler i 2014.

38

Fritid er en aktiv samarbeidspartner i BTI - Bedre Tverrfaglig Innsats i Tromsø kommune. I samarbeidet med andre aktører i kommunen som jobber med barn og unge jobbes det målrettet med å hjelpe utsatte barn og unge. Informasjons- og veiledningstjenesten om kultur, idretts- og fritidstilbud er etablert i Servicetorget i Rådhuset. I 2013 ble det gjennomført flere aktiviteter i samarbeid med Tromsø Idrettsråd. Det ble arbeidet aktivt med rekruttering til fotballag og kulturskoletilbud. Noen nøkkeltall 2013 - FRITID Sommerklubb: Sommerleir: Smash (kurshelg for barn): Aktiv helg: Innspillskonf. Nordøya: Fritidsklubber: Ungdommens kulturmønstring:

Ca. 140 barn fra 7-13 år. Ca. 110 barn og ungdom. 80 deltakere fra 9-13 år. Ca. 250-300 barn og unge fra 9-17 år. Ca. 90 ungdommer mellom 13-16 år. Ca. 680-750 per uke (Ca. 25000 besøkende per år) 73 ungdommer.

Ungdomskulturbyen Tromsø Gamle brannstasjonen – Stasjon 1 ble fullfinansiert i 2013. Stasjon 1 skal huse «nye» Tvibit, Filmveksthuset Tvibit, helsestasjon for ungdom og Kompetansesenteret for rock i Nord-Norge (KOFOR) når bygget står planlagt ferdig i slutten av 2015. Filmveksthuset Tvibit er et regionalt kompetansesenter for ungdomsfilm og et nasjonalt pilotprosjekt finansiert av Tromsø kommune, Kulturdepartementet, RDA, Film & Kino, II med flere. Filmveksthuset var i 2013 i sitt andre av tre prosjektår. Kompetansesenteret for rock – KOFOR samarbeider bredt med musikkmiljøet i Tromsø. Årlige mønstringer som «Bukta Talent» sammen med Buktafestivalen, Tvibit og Fritid ble arrangert for 6. gang med delfinaler på Tvibit og Stakkvollan og finale på Studenthuset Driv. Kunst og kultur Kunstplan for Tromsø ble vedtatt av kommunestyret i februar 2013. Tromsøs første kunstplan legger grunnlaget for kunstpolitikken de neste årene. Samarbeidsavtalen med Sametinget ble underskrevet 8. oktober. Den legger grunnlag for at Tromsø kan bli en viktig by og arena for samisk kultur og for å styrke samisk språk. Ny kulturplan 2014-18 ble påbegynt høsten 2013 med egen Facebook-side «Kultur Tromsø 2014-18» som kontaktflate med det brede kulturlivet i Tromsø. Den kulturelle spaserstokken (DKS) hadde 27 produksjoner fordelt på 138 arrangementer i løpet av 2013, og et estimert publikumstall på 4 500.


BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, KULTUR OG IDRETT

Rådstua Teaterhus presenterte i 2013 totalt 110 visninger for til sammen 4 700 publikummere. Det er en økning på 47 prosent i antall visninger og en økning fra 2012 på 24,6 prosent i antall besøkende. Rådstua mottok i 2013 tre millioner kroner fra Norsk kulturråd som startkapital utbygging av «mellomrommet» mellom hovedhuset og black-boxen Provisoriet.

Bibliotek og byarkiv Bibliotektjenesten driver hovedbibliotek, bokbussen, fengselsbiblioteket og filialer i Kroken, Tromsdalen, Brensholmen og Lakselvbukt. Aktiviteten er høy og brukerundersøkelser bekrefter at innbyggerne er fornøyd med tilbudet. Ny bibliotekplan er laget og vil bli behandlet i 2014.

Kulturnæringsfondet INTRO fikk gjennomført en ekstern evalueringsrapport for perioden 2010-13. Kommunestyret vedtok å søke Troms fylkeskommune om å videreføre ordningen i et samarbeid med Lenvik og Harstad kommune.

Bibliotekene lånte ut til sammen 368 770 eksemplarer, en nedgang på 5,5 prosent fra året før. 494 000 besøkte hovedbiblioteket, en mindre nedgang på 2,2 prosent.

Hella tas mer i bruk av som utfartssted. Med fransk kokk på Hellastua og flott sommer var det rekordbesøk sommeren 2013. For første gang ble det også avholdt julemarked i desember.

E-boka ble lansert i samarbeid med Troms fylkesbibliotek, som første fylke i landet. Lån av elektroniske bøker har i det første driftsåret i Tromsø vært om lag 1300. Bibliotekene trenger tid til å gjøre tilbudet kjent. 390 ulike litteratur- og kulturarrangement ved bibliotekene samlet omlag 13 000 deltakere i 2013. Biblioteket er medarrangør Ordkalotten internasjonale litteraturfestival i oktober og arrangerer selv Poesifestivalen Spark i februar.

Tilskudd, priser og stipend 2013 Avtalefestede tilskudd (tusen kroner.):

2012

2013

Hålogaland teater:

4 681

4 910

NOSO

6 247

6 675

Festivaler

1 300

1 150

Kulturinstitusjoner

1 975

2 316

Museer

3 125

3 175

Idrett

3 026

3 140

Sum

20 354

21 366

I september var det et samarbeid mellom fagmiljøene, frivilligheten og biblioteket om Demensdagene. Hyllevandring er utviklet for å friste til ny lesing. Dette er ulike vandringer på tre kvarter, hvor deltakerne får overraskende og spennende kunnskap av spesielle bøker på hyllene. Tiltaket er en suksess som blir lagt merke til i bibliotekverden.

Søkbare tilskudd (tusen kroner.):

2012

2013

Kunstformidling, div. kunstformål, sceniske grupper

577 1 025

Diverse kulturformål

118

162

Tilskudd til private kulturskoler

-

250

Lokale kulturbygg distriktet

150

100

Musikkorps

475 460

Fritidsaktiviteter i distriktet

472

434

Flerkulturelle tiltak

100

100

Kulturarven

275 235

Private idrettsanlegg, drift og inv. Utstyr.

622

640

Frivillig arbeid

500

500

Sum

3 289 3 906

Priser og stipend 2013 • Tromsø kommunes idrettspris: Kari Nerdrum Tangen, BUL. • Tromsø kommunes kulturpris: Ulf Jensen, direktør Nordlysfestivalen. • Tromsø kommunes hederspris: B illedkunstner Marit Bockelie. • Tromsø kommunes kulturvernpris: Tromsø husflidslag. • Tromsø kommunes kulturstipend: Musiker Herborg Rundberg. • Tromsø kommunes kulturstipend for ungdom: Ungt bransjetreff, scenekunst på Rådstua teaterhus.

Barne- og ungdomslitteratur er et satsingsfelt, og biblioteket deltar i Den kulturelle skolesekken. Barne- og ungdomsteamet har innført en fast ordning med besøk på foreldremøter i andre klasse om betydningen av å lese høyt for barn. Mangelen på bøker for barn er en begrensende faktor. Byarkivet. Alle kommunens enheter har plikt til å avlevere sine eldre arkiver til byarkivet, slik at materialet kan gjøres tilgjengelig for publikum. Byarkivet har et stort etterslep av ikke ordnet materiale. I løpet av året ble et stort arbeid med Vann og avløp sitt historiske arkiv gjennomført. Antall henvendelser til byarkivet er økende.

Kulturhuset I 2013 var det 273 arrangementer med et besøk på cirka 63 000 publikummere. I april flyttet Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester(NOSO) inn som fast leietaker, i tillegg leier de Lillescenen 40 uker i året. NOSO viderefører gratis lunsjkonserter på fredager. Andre viktige aktører som brukte Kulturhuset i 2013 var Tromsø Internasjonale Filmfestival, Nordlysfestivalen, Kulturskolen, Tromsø Jazzklubb, Barentsjazz, No Siesta Fiesta Festival, TOF Janitsjar, Operaforeninga, Trombonefestivalen. I 2014 er 30 år siden Kulturhuset ble innviet. Det er også året hvor en stor omstrukturering som ble påbegynt i 2013 skal finne sted.

39


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Servicetorget

Tromsø parkering KF

Servicetorget er et møtested for offentlige tjenester. Her får man informasjon, søknadsskjema, råd og veiledning om kommunale og enkelte andre offentlige og private tjenester. I 2013 har det vært tilbud om gratis juridisk bistand. Dette tilbudet videreføres ikke i 2014, da Justis- og beredskapsdepartementet ikke lenger yter støtte.

Organisasjonen er kommunens parkeringsfaglige organ, og skal ivareta Tromsø kommunes administrative og forvaltningsmessige plikter og interesser i parkeringsrelaterte spørsmål. Tromsø parkering kan på forretningsmessige vilkår tilby tjenester vedrørende forvaltning og drift basert på privatrettslige prinsipper.

Servicetorget var ansvarlig for den praktiske administrasjon av valget 2013. For første gang var det mulig til å avlegge forhåndsstemmer på kjøpesentrene Jekta, Nerstranda og Pyramiden.

Tromsø parkering har som målsetting å utøve sin virksomhet på en måte som fremmer trafikksikkerhet, tilgjengelighet og miljø i tråd med kommunens mål for byutvikling.

Tromsø Havn KF Miljøverndepartementet stadfestet omsider reguleringsplanen for Prostneset. Dermed kunne havnestyret vedta videreføring av utviklingen av terminalstrukturen på Prostneset august 2013. En annen viktig beslutning var at Stortinget vedtok Nasjonal Transportplan (NTP), med blant annet ny adkomst til Breivika. Antallet besøkende fartøyer var i 2013 noe lavere enn året før, fordi Tollposts fartøy Tege ble innstilt fra september og hurtigruten hadde færre anløp. Antallet fiskefartøyer med Tromsø som base har i 2013 hatt en positiv utvikling. Tromsø har befestet sin stilling for landinger av fisk og fiskeprodukter. I 2013 ble det losset og lastet over 600 000 tonn fisk og fiskeprodukter. Antall cruiseanløp som besøkte Tromsø i 2013 var 104, som er noe lavere enn forrige år. Vintercruisene er samtidig fortsatt økende og fartøyene ligger ofte to døgn i Tromsø, slik at passasjerene bruker en større del av regionen. Trafikk Skipsanløp Gods (tonn)

2013 2012 2011 8 004 8 069 7 851 1 439 776 1 343 515 1 398 698

Utviklingen av Grøtsund havneavsnitt går som planlagt. Første byggetrinn vil bli overtatt medio august 2014. Tromsø Havns driftsinntekter utgjorde 85,8 millioner kroner i 2013. Dette er en økning på 42,2 prosent sammenlignet med 2012. Driftskostnadene utgjorde 69,4 millioner kroner og viste en økning på 37,8 prosent sammenlignet med 2012. Økning i driftsinntekter og driftskostnader skyldes tjeneste- og logistikkleveranser som ble utført i 2013. Netto driftsresultat er 13,9 millioner kroner i 2013 mot 6,6 millioner kroner året før. Etter bruk av tidligere års mindreforbruk og avsetninger, ga dette et regnskapsmessig mindreforbruk på 10,4 millioner kroner i 2013. Det er foretatt investeringer i for totalt 139,8 millioner kroner. Herav Grøtsund havneavsnitt med 132,6 millioner kroner.

40

Foretaket har i 2013 hatt et meget godt år. Årets regnskapsmessige resultat er på 5 327 697 kroner. Egenkapitalen har ligget stabilt fra 2012 til 2013 på 45 prosent. Gjeldsgraden er 1,22 og ligger på samme nivå fra 2012 til 2013. Renten er bundet på cirka 27 prosent av låneporteføljen. Tromsø Parkering KF har også i 2013 overført seks millioner kroner til Tromsø kommune uten motytelser og har kjøpt varer og tjenester fra Tromsø kommune for 1,48 millioner kroner før årets resultat. Ut over dette har foretaket betalt renter og avdrag på lånet for Fjellanlegget, totalt 4,3 millioner kroner i årets som gikk. Samlede overføringer uten motytelser, omsetning med kommunen og betaling på lån for Tromsø kommune før årets resultat i 2013 beløper seg til 11,8 millioner kroner. Totalt driver foretaket cirka 3 000 avgiftsplasser i indre del av sentrum. I 2013 er det inngått flere nye avtaler om drift av privat parkeringsregulering. Foretaket merker at det er en mer tydelig konkurranse i markedet og fortjenestemarginen blir mindre. Reguleringsplanarbeid for utvidelse av Fjellet P-hus mot sør startet i 2013. Selskapet ble fra 01.01.14 organisert som aksjeselskap. Eier har bestemt at det skal danne et AS til som kun skal drive med offentlig parkeringsvirksomhet.


BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, KULTUR OG IDRETT

1

3

2

1

Samarbeidsavtale: Sametingspresident Egil Olli og ordfører Jens Johan Hjort skrev under samarbeidsavtalen 8. oktober.

2

Åpne gymsaler: Skolens gymsaler skal bli mer brukt. Tromsø idrettsråd fikk oppgaven å tildele treningstid, og totalt dobles driftstiden.

3

Byarkiv: Utdanningsforbundet Tromsø overleverte nesten 150 års fagforeningshistorie til byarkivet.

4

Nærmiljø: Som en del av Sjumilssteget arrangerte Tvibit konferanse for ungdom på Stakkevollan.

5

Svømmeopplæring: Barn fra andre land fikk tilbud i samarbeid med Tromsø svømmeklubb. Foto: Evariste Nshimiyimana

6

Tromsø havn: Utvikling av Grøtsund havneavsnitt. Foto: Tromsø havn KF.

7

Dansekarusell: Kulturskolen feiret 45 år. Dansekarusellen med nærmere 400 elever var en av flere arrangementer i jubileumsåret.

8

Kulta: Kulturskoletilbud i sirkus og teater. Foto: Marja R. Gundersen

6

7

5

4

8

41


Byrådsavdeling for byutvikling Byrådsavdelingen består av enhetene Bydrift, Byutvikling, Brann og redning og Vann og avløp. Den omfatter tjenesterammene fysisk planlegging og tilrettelegging, forebygging/ beredskap brann og ulykker, samferdsel og vann og avløp. Andel av byrådsavdelingenes brutto utgifter i 2013 var ni prosent.


BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING

Avdelingen har i 2013 vært inne i et konsolideringsår, noe som innebærer tilrettelegging for at 2014 blir et år med høy produksjon i alle enheter. Avdelingen har igangsatt store planoppgaver, og forventer at disse skal foreligge før fellesferien 2015. Kommuneplanen samt arealdelen til denne vil bli lagt frem for godkjenning til samme tid. Avdelingen er også involvert i arbeidet med «Boligpolitisk Handlingsplan» som er planlagt ferdigstilt i 2014. Enhetene Byutvikling og Bydrift opplever fremgang både på produksjon og tilsynelatende også på omdømme. Bydrift har i 2013 fått fast tilsetting på enhetsleder, mens Byutvikling har fått en ny byutviklingssjef. Vann og Avløp leverer også godt, og er opptatt av å nå sine ambisjoner for prosjektgjennomføring av investeringsprosjekter. Tromsø Brann og Redning er inne i en omstillingsfase og har nylig igangsatt et forbedringsprogram som skal sikre arbeidsmiljøet og gode arbeidsrutiner. Generelt har avdelingen oppnådd gode resultater, ikke minst gjelder dette forbedringer på vegnettet (asfaltering og forbedringstiltak) samt økt effektivitet på bygge- og reguleringssaker. Jevnt over søkes det nå forbedringsområder i alle enheter i avdelingen, her nevnes særlig videreføringen av gjennomgangen av tekniske tjenester som vil omfatte så vel finansavdeling som byrådsavdeling for næring, kultur og idrett.

Byutvikling Transportplaner Kommunen har gjennom «Transportnett Tromsø» inngått forpliktende samarbeid med Statens vegvesen og Troms fylkeskommune for å gjennomføre ambisjonene i vedtatt konseptvalgutredning for Tromsø. Prosjektet kom i gang i 2013, ledes av byråden og inneholder satsing på kollektivtrafikk, gang- og sykkelvei, samt ny hovedvegforbindelse Breivika – Langnes – Kvaløya. Kart og geografiske informasjonssystemer (GIS) Behov for grunnleggende kartlegging har hatt fokus i 2013, og det er utarbeidet planer for videre kartlegging og laserskanning. Geografisk informasjon i form av statistikk, temakart og analyser er svært etterspurt, og produseres jevnlig. Teknologien rundt utnytting av 3D-visualisering av kart- og plandata utvikles stadig, og det er i 2013 utarbeidet et stort antall slike presentasjoner. Tromsø kommune har i 2013 startet et prosjekt med tilgjengeliggjøring av ulike kart- og GIS-prosjekt i ”skyen”, som gjør det enklere å nå for både interne og eksterne brukere. Oppmåling og matrikkelføring Det har i 2013 vært stor produksjon innen oppmåling og matrikkelføring. Produksjonen holder høy kvalitet og kommunen utfører arbeidet godt innenfor gjeldende tidsfrister. Det er inngått en treårsavtale med matrikkelføring for Karlsøy kommune. Dette sikrer godt faglig samarbeid og gjør at Tromsø kommune utnytter både utstyr og kapasitet på en optimal måte. Det har i 2013 vært stor fokus på gateadressering langs

veger som tidligere ikke har hatt slike adresser. Ved utgangen av 2013 er andelen av gateadresser i Tromsø kommune kommet opp i 96 prosent. Byggesaksbehandling Aktiviteten har vært høy på byggesakskontoret i 2013, med en jevn tilgang på søknader om boligbygg, og flere større forretningsbygg, institusjonsbygg og hoteller. Saksbehandlingstiden ligger under gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner, og med svært kort behandlingstid på søknader uten dispensasjon. Antall klagesaker er på et lavt nivå, og det er få vedtak som blir omgjort av fylkesmannen. Ulovlighetsoppfølging og tilsyn krever store ressurser, men blir fulgt opp innenfor de ressursene som er tilgjengelige. Prosjekter Prosjektet Sentrumsløftet ble vedtatt i juni 2013. Sykkelbyprosjektet begynner å ta form og vil bli enda mer synlig i 2014. Arbeidet i det nasjonale prosjektet Framtidens Byer fortsatte i 2013, og resulterte i 2013 blant annet i utstillingen «Hvor går Tromsø – del II». Felles for prosjektene er at det utvikles kunnskap innenfor klimaendring og bærekraftige løsninger. Økonomi Regnskapet 2013 ble gjort opp med et solid overskudd. Byggesak hadde i 2013 inntjening over selvkost. Dette er satt av på fond, og benyttes i kommende år med inntektssvikt. Reguleringskontoret og plankontoret hadde utgifter og inntekter i tråd med budsjett. Geodatakontoret fikk en inntjening i overkant av budsjett. Reguleringsvedtak i kommunestyret

2010 2011 2012 2013 19 13 15 16

Behandlingstid av private reguleringsforslag *)

214

Søknader om byggesakstiltak

873 1162 1137 1291

189

168

460

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid byggesaker (dager)

28

26

30

32

Antall boenheter som er godkjent igangsatt

97

212

424

339

Instruksvedtak Gebyrfinansieringsgrad byggesak

1800 1760 1788 1653 100 %

100 %

Antall nye grunneiendommert, tinglyst

270

285

236

254

Antall oppmålingssaker

163

154

173

129

90

90

80

80

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid oppmålingssaker

88 % 100 %

*) Behandlingstid 2010-2012 er målt fra det blir lagt ut til offentlig ettersyn, mens det i 2013 er målt fra komplett planforslag mottatt, ca 80 dager tidligere. Det er ikke teknisk mulig å gjennomføre behandlingen på mindre enn 200-210 dager. Årsaken til lengre behandlingstid skyldes behandling av innsigelser.

43


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Bydrift

Brutto driftsutgifter per km vei i alt i 1000 kr

Enheten har ansvar for kommunens vei, park, torg, friluftsområder og kommunale uterom.

Tromsø Snitt ASSS kommunene Tromsø i % av ASSS

Sommervedlikeholdet består blant annet av vegmerking, kantklipping, beplanting av parker, skiltarbeid, vedlikehold av gatelys og trafikklys, administrere asfaltering (kjøpes privat etter anbud), vedlikehold av grusveier og veghøvling samt kosting (veger, fortau, skoler og barnehager). Enheten utfører også kontroll av lekeapparat for å opprettholde forsvarlige lekeområder for barn. Vintervedlikeholdet omfatter hovedsakelig brøyting og bortkjøring av snø, strøing, steaming, isgraving, høvling samt rydding av busskur, trapper og bruer. Tråkking av lysløyper, turløyper samt alpinanlegg i Kroken inngår også i enhetens driftsoppgaver. Omlag 80 prosent av sektorens bevilgninger brukes i vinterhalvåret til snøbrøyting, og det meste av dette arbeidet kjøpes privat etter anbud. Bydrift har en småskala anleggsdrift for Eiendom, og utfører avtalte oppgaver for Vann og avløp. Enheten drifter kommunens kjøretøy, og organiserer et felles kommunalt verksted og lager for mer effektiv drift. Utstyrsparken begynner å bli god etter en oppgradering de senere årene.

«Dagsenter» på «Slottet» Omsorgstjenesten på Langnes og Bydrift har et godt samarbeid som gir en vinn-vinn situasjon, og er et pionerarbeid i norsk sammenheng. Brukere som i dag faller utenfor statlige tiltaksordninger, arbeider for Bydrift med avtalte praktiske oppgaver som bilvask, snømåking og vedproduksjon. SIV-prosjektet (samordna infrastruktur i vei) Kommunen har igangsatt et prosjekt som er beregnet på infrastruktureiere som foretar utbyggingsprosjekter som krever en forhåndsgodkjent plan. Formålet er å sikre bedre koordinering mellom aktørene, og som en konsekvens av dette redusere graving i veigrunnen. Dette vil igjen føre til at både kostnad for veivedlikeholdet og skader på annen infrastruktur blir redusert. Løsningen sørger for at relevante aktører blir varslet og kan ta stilling til en eventuell koordinering. Asfalteringsprogrammet En av de viktigste hendelsene er det historisk høye asfalteringsprogrammet i 2013, som takket være et godt samarbeid med Eiendomsenheten i kommunen resulterte i at det ble «rullet ut» asfalt for 40 millioner kroner. Økonomi Merforbruket er cirka 6,4 millioner kroner. Forbruket er reelt under 50 prosent av sammenlignbare kommuner.

44

2006-2011 2012 153 171 210 266 73 % 64 %

Netto driftsutgifter til rekreasjon per innbygger i alt i 1000 kr Tromsø Snitt ASSS kommunene Tromsø i % av ASSS

2006-2011 2012 125 154 210 233 60 % 66 %

Brann og redning Enheten har nå tilbakelagt sitt tredje driftsår i den nye brannstasjonen. De tre fagavdelingene beredskap, forebyggende og 110-sentralen har alle hatt et hektisk år for å forbedre brannsikkerheten i Tromsø kommune. I 2013 ble det innkjøpt brannbil til hovedstasjonen og deltidsstasjonen på Sommarøy fikk en brukt fullverdig brannbil. Beredskapsavdelingen har i 2013 utarbeidet nye ROS-analyser for kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Dette er kommuner vi har samarbeidsavtale med. Utrykninger Det ble i løpet av året foretatt 980 utrykninger, hvorav blant annet til 17 bygningsbranner, ti vannskader og 22 trafikkulykker med personskader. Den største hendelsen enheten var involvert i var dieselutslippet på 180.000 liter i havna på Skjervøy. Året har også vært preget av høy aktivitet innenfor øvelsessektoren, med blant annet bidrag i øvelsen Barents Rescue. Forebygging Brannforebyggende avdeling har vært preget av høy aktivitet med fokus på lokal forankret målplan. Åpen dag ble gjennomført med besøk av rundt 3000 begeistrede barn og voksne. I tillegg ble Barnehageuka gjennomført med besøk av rundt 600 femåringer hvor temaene var rettet mot forebygging av brann. 110-sentralen Ved 110-sentralen har det vært et normalt år med tanke på daglig drift og brannvarsling for de 17 kommunene i Troms politidistrikt. Enheten forberede seg på å ta imot nytt nødnett hvor 110-sentralen har fått oppdrag av DSB å lede innføringsprosjektet i vår 110-region. I den forbindelse ble det ansatt en prosjektmedarbeider for to år. Selve nødnettprosjektet i regionen starter i januar 2014. Etter planen skal det nye nødnettet taes i bruk i desember 2015. Økonomi Brann og redning leverte underskudd i 2013, men sammenlignet med de andre kommunene i KOSTRA-rapporteringen kommer Tromsø godt ut, med lavere netto driftsutgifter per innbygger enn de vi sammenligner oss med.


BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING

1

2

4

5

3

1

Vanndagen: I samarbeid Vitensenteret og FN-sambandet arrangerte Vann og avløp vanndagen på Stortorget 1. juni.

2

Brøyt i vei: Cirka 80 prosent av Bydrifts budsjett brukes til vinterdrift.

3

Åpen dag: Hvert år får brannstasjonen besøk av nysgjerrige barn og voksne under åpen dag.

4

Fremtidens byplanleggere: Byutvikling har latt skolebarn prøve seg i faget. Elevene fikk et innblikk i hvor mye man skal ta hensyn til når en by planlegges.

5

Geodata: Her er en eiendomsmåler på yttersia. I bakgrunnen skimtes Hillesøya med Håja.

6

Ny filmbil: Vann og avløp har fått ny rørinspeksjonsbil. Med det siste innen teknisk utstyr kan den filme avløpsledningene, måle fallforhold, deformasjoner og skader.

6

45


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Vann og avløp Enheten jobber kontinuerlig med å sikre en robust infrastruktur for trygt, godt og nok drikkevann, samt en forbedring av miljøtilstanden i sjøen rundt Tromsø. Det er store utfordringer knyttet til et rørledningsnett i forfall hvor lekkasjene er for store. Rekruttering Bransjen har vært og er fortsatt bekymret for rekrutteringen. I tillegg er gjennomsnittsalderen på VA-ansatte stigende. De siste utlysningene viser imidlertid en økning i søkermassen, noe som kan indikere at rekrutteringsinnsatsen gjennom Høgskolen i Narvik og Universitetet i Trondheim har gitt resultater. Søkere oppgir signaler om godt arbeidsmiljø og interessante faglige utfordringer som noe av begrunnelsen for sin søknad. Til tross for bedre rekruttering er andelen søkere med god VA-faglig kompetanse fortsatt for lav. Vannproduksjon Vann og avløp sikrer at godt drikkevann kommer frem til brukerne gjennom kommunens cirka 350 kilometer vannledninger forsynt fra to hovedvannverk og 14 distriktsvannverk. Damvannet i Simavika, som er en av hovedkildene

Tromsøya fra sør.

46

BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING

til byvannverket, har vært tappet helt ned og inspisert. Etter omfattende vedlikeholdt er Damvannet igjen klar til å levere vann til kommunens innbyggere. I gjennomsnitt produseres det 29 millioner liter vann hver dag til befolkning og næringsliv i Tromsø kommune. Avløpsbehandling Etter flere år med prioritering av nye renseanlegg, styres nå fokus mot optimalisering av drift og energiforbruk. Som et ledd i dette arbeidet ble det kjøpt inn «spesialbil» i 2013 for filming inne i avløpsledninger. Dette vil avdekke hvor det er optimalt å sette inn ressurser for vedlikehold og sanering av de 470 kilometer med avløpsledning i kommunen. I tillegg driftes seks renseanlegg, 106 avløpspumpestasjoner og 14 mindre avløpsrenseanlegg. Økonomi Totalt for Vann og avløp ble driftsresultatet 0,5 prosent bedre enn budsjettert. Forsinkelser i store investeringsprosjekter, som for eksempel Høydebassenget nord på Tromsøya, medførte et betydelig mindre forbruk enn budsjettert (14,7 prosent ifølge justert budsjett og 42,5 prosent ifølge opprinnelig budsjett).

Foto: Øystein Nermo


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Tromsø kommunestyre 2011-2015

Høyre (16) Jens Johan Hjort (ordfører) Kristian Støback Wilhelmsen Frid E. Fossbakk Erlend Rian Gunnar Pedersen Rolleiv Lind Magnus Mæland Isabell Pettersen Vikan Alvhild Yttergård Ann-Torild Yttergård Lars Echroll Knut Barman-Jenssen Bodil Ridderseth Larsen Morten Willumsen Elena Rushfeldt May-Tordis Simonsen

Fremskrittspartiet (6) Jan Blomseth Tor Egil Sandnes Anni Skogman (varaordfører) Bjørn-Gunnar Jørgensen Ole M. Johansen Charlotte Larsen Venstre (2) Marie Matheson Fangel Elin Sandvik Kristelig Folkeparti (1) Helga Marie Bjerke

Miljøpartiet De Grønne (1) Brynmor Evans Arbeiderpartiet (11) Magnar Nilssen Kristin Røymo Brage Larsen Sollund Gunn Sissel Jaklin Elisabeth Steen Marta Hofsøy Lene Hansen Stein-Gunnar Bondevik Martin L. Ellingsen Roger Ingebrigtsen

Sosialistisk Venstreparti (2) Gunhild Johansen Ingrid Marie Kielland Rødt (3) Jens Ingvald Olsen Hanne Beate Stenvaag Elin Jørgensen Uavhengig (1) Eduardo J Da Silva

Senterpartiet (1) Ann-Sissel Enoksen

47


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Organisasjonskart

for Tromsø kommune per 31.12.2013 KOMMUNESTYRET Finans- og næringskomité

Ordfører: Jens Johan Hjort (H)

Helse- og omsorgskomité

Varaordfører: Anni Skogmann (FrP)

Utdanning-, kultur- og idrettskomité

Klageutvalg Forretningsutvalg Kontrollutvalg

Byutviklingskomité

Byrådet

Byrådsleders kontor Byrådsleder: Øyvind Hilmarsen (H)

Byrådsavdeling for utdanning

Byrådsavdeling for helse og omsorg

Byråd: Line Fusdahl (H)

Byråd: Anna Amdal Fyhn (H)

Byråd: Kristoffer Kanestrøm (FrP)

Rådgiver: Andreas Willersrud

Rådgiver: Kristian Wilsgård

Kommunaldirektør: Kari Henriksen

Kommunaldirektør: Eva T. Olsen

- Skoler, 27 enheter - Skole og barne hage, 7 enheter - Barnehager, 6 områder - Barneverntjenesten - Pedagogisk-psyko logisk tjeneste - Forebyggende helsetjenester - Voksenopplæringa - Flyktningtjenesten

- Hjemmebaserte tjenester, 6 områder - Sykehjem, 5 enheter - Allmennlegetjenesten - Rehabiliteringstjenesten - Rus- og psykiatri tjenesten - Boligkontoret - Sosiale tjenester i NAV - Tildelingskontoret - Mortensnes sentralkjøkken

Politisk rådgiver: Tor Arne Morskogen

Rådgiver: Peter Reinholdtsen

Kommunaldirektør: Per Limstrand

Kommunaldirektør: Oddgeir Albertsen

- Kommuneadvokaten

48

Byrådsavdeling for finans

- Økonomienheten - Personalenheten - Eiendom - Innfordring - Kemner - IT-senteret - Internservice - Fagrent

Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett Byråd: Jonas Stein (V) Rådgiver: Nils Kristian Sørheim Nilsen Kommunaldirektør: Stein Vidar Loftås

- Bibliotek og byarkiv - Kultur og idrett - Kulturskolen - Kulturhuset - Servicetorget - Kirkelig fellesråd - Tromsø Havn KF - Tromsø Parkering KF

Byrådsavdeling for byutvikling Byråd: Britt Hege Alvarstein (FrP) Rådgiver: Tom Erik Forså Kommunaldirektør: Øystein Nermo

- Byutvikling - Bydrift - Brann og redning - Vann og avløp


Investeringer 2013 Prosjekt Prosjekt (T)

Tall i hele 1000 Forbruk Revidert budsjett Årets avvik 2013 2013

1002 Administrasjon-felles

1250

Tromsø komm. pensjonskasse

25000

25000

0

1299

Sanering kap.fond 2013

16945

16945

0

1304

EK-tilskudd KLP

1018

0

-1018

1178

Aksjer Tromsø Parkering as

30

30

0

1175

Flytting skytebane Tromsdalen

0

5000

5000

1179

Aksjer Arnestedet Eiendom

111950

111950

0

Sum 1002 Administrasjon-felles

154943

158925

3982

1002 Administrasjon

1960

IP-telefoni - utvidelse

1962

IKT - fordelingspost

196203 196210

0

147

147

12972

21408

8436

Sentralisert brukeradministrasjon

448

0

-448

Digitale politikere

177

0

-177

196214

Oppgradering nettverksinfrastruktur

134

0

-134

Sum 1002 Administrasjon

13731

21555

7824

3004 Skole

2014

Tromstun skole - oppgradering

2025 2030 203001

Sommerlyst ungdomskole

203099

Trådløstnett skole

2187

Flytting PPT

1898

0

-1898

Brensholmen skole - restaurering

446

1698

1252

Sommerlyst skole - restaurering

722

6501

5779

2943

0

-2943

893

0

-893

1735

1700

-35

8107 Autismeprosjektet

438

3003 Barnehage

2315

Haugenstykket barnehage

114

0

-114

2317

Marsvegen barnehage

151

0

-151

2327

Barnehage Hillesøy skole

20458

26740

6282

2329

Barnehage Sydspissen Barnehage funksjonshemmede

2333

Straumsbukta barnehage-nytt ventilasjonsanlegg

Sum 3003 Barnehage

10336

-1

Sum 3004 Skole

2330

9075

437

1261

2

0

-2

592

722

130

0

1900

1900

21316

29362

8046

4001 Helse og sosial

3001

Nytt sykehjem

300101

Otium tidlig fase

300150

Mellomvegen 100

18

18

0

4409

7440

3031

18011

21568

3557

300160 Teaterkvarteret

39

3073

Ombygging legevakta

16

600

584

4012

Kjøp boliger

13732

16676

2944

405004 Hardbrukshus

220

0

460

-39

240

0900

Utlån etableringslån

219066

241909

22843

Sum 4001 Helse og sosial

255512

288671

33159

2002 Bygg og eiendom

4404

ENØK - kort og langsiktige tiltak

440401

Langnes, konvertering vannbåren varme

1888

2600

712

184

161

-23

49


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Prosjekt 440402

Reinen skole, energisentral

721

1200

479

440405

Kroken energianlegg

293

300

7

440406

Alfheim energitiltak

0

2000

2000

440407

Rådhuset energitiltak

0

500

500

440408

Kroken idrettshall - ventilasjon

246

500

254

440409

Alfheim sv.hall.oppdat.tekn.anlegg

180

500

320

440410 Fokuskvartalet-oppdat.varmeregulering

28

0

-28

4418

Strakstiltak bygg

4972

3685

-1287

4419

Heis Aurora kino

234

1000

766

4460

Ombygging Teorifagbygget

83

0

-83

65

0

-65

6999 Finansiering 6137

Gen. grunnerverv/innløsing

613701

Tromsdalen friområde

0

7346

7346

943

0

-943

613702 Lanesodden

102

0

-102

613706

Barnehagetomt Solnesset

448

0

-448

613711

Grunnerverv Sydspissen

0

910

910

613713

Grunnerverv Tromsdalen

0

905

905

613719

Sikring/erverv Folkeparken

0

1000

1000

6141

Utvikling av kommunale eiendommer

160

8461

8301

614104

Nordøya øst

412

0

-412

614105

Diverse utvikling eiendommer

719

0

-719

614108

Ringveien Næringspark

87

0

-87

614116 Templarheimen 614117

Einehagen-fortau Heilovegen

614121

Utvikling Domuskaia

614122

Strandvegen 8 - 200/1694

9

0

-9

534

696

162

2011

0

-2011

329

0

-329

614123

Strandvegen 30 - 200/2305

2

0

-2

614124

Infrastruktur Langnes

171

0

-171

6185

Konseptfase Sjøretta del

329

395

66

Sum 2002 Bygg og eiendom

15150

32159

17009

6001 Kultur og idrett

121225

Nytt banedekke Valhall

4723

4263

-460

5023

Inventar og utstyr-Idrett

126

130

4

502801

Ishall - etterarbeid

100

0

-100

5030

Lokaler til Rockesenter

52

45

-7

5033 Kunstgressbaneprosjektet 50342

Rettssak Hamnahallen

504201 Kunstishallen 504209

Tromsdalen kunstisbane

504407 Prestvannet

50

Forbruk Revidert budsjett Årets avvik 2013 2013

6 1712 1710 188 0

0 0 1710

-6 -1712 0

0

-188

3000

3000

5046

Kulturhuset-Lokaler NOSO

98

0

-98

5047

Ombygging gamle brannstasjon

64

967

903

5050

Utvikling Templarheimen

51

2456

2405

505001

Konseptutredning - Teplarheimen

0

-1180

1180

505002 Oversiktsplanlegging(Rambøll)

633

0

-633

505003

PL- svømme-og badeanlegg Templarheimen

5051

Oppgradering Storelvahallen

698

0

-698

0

700

700


Prosjekt 505105

Kulturhuset - oppgradering

505108 Rådstua 505190 Utstyr 5437 Nærmiljøtiltak/lekeplasser

Forbruk Revidert budsjett Årets avvik 2013 2013 1106 9 627 0

1500 0 0 3548,5

394 -9 -627 3549

543708

Pauls Minne lek

13

0

-13

543709

Pauls Minne ballbane

41

136,5

95

543710 Pølsesvevet 543712

jupitervegen friområde

543714

Heidebanen, Reinen

543715

Karl Halsveg - lek

5438

Tur-og trimstier

543805

Kroken tursti del 1

543807

Tur-og trimsti Kvaløya

229

0

-229

4

0

-4

151

0

-151

17

0

-17

0

234

234

72

1900

1828

142

600

458

5442 Tromsømarka

139

544201

Sandvolleybane Telegrafbukta

378

4857 200

4718 -178

544202

Benker og rasteplasser

281

0

-281

544203 Skilting/informasjon

513

0

-513

544205

Oppgradering lysløype

722

0

-722

544207

Renovasjon, søppelsystem

102

0

-102

544208 Langvannet 544210

Oppgradering turveger Tromsømarka

544212

Lavterskeltiltak - tilskudd Helsedirektoratet

51

0

2059

2740

191

0

-51 681 -191

544214 Treningsparker

1106

0

-1106

544215 Undersøkelser

7

0

-7

544217

Turstier Tromsømarka

5443

Sykkelbyen Tromsø

544301 Sykkelparkering 544302 Sykkelparking(Biblioteksgaarasjen) 544304

Asfaltering Kvaløyvegen

140

0

-140

3849

9352

5503

3

0

-3

25

0

-25

417

0

-417

544307 Skilting

25

0

-25

544308 Informasjon

56

0

-56

5445

Parker og plasser

0

2000

2000

544501 Rambergan

11

0

-11

544502

Rich.Withs plass

31

0

-31

Sum 6001 Kultur og idrett

23858

40339

16481

6003 Kirker og gravlunder

5903

Krematorium og seremonilokale

5904

Sandnessund gravlund (tidl. Nettvold)

590401

Nettvold gravlund prosjektering

590402 Restarbeider 5908 Driftssentral

160

451

291

2633

2281

-352

1 0 68

0 500 128

-1 500 60

5916

Kjøp av prestebolig 2013(Solvn 91)

2700

2691

-9

Sum 6003 Kirker og gravlunder

5562

6051

489

7003 Samferdsel

6001

Tromsøpakke III

600101 Stakkevollvegen

0 756

1527 0

1527 -756

51


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Prosjekt 6020 GPS 6024

Tønsnes Industriområde, etablering

6031

Utarbeidelse av reguleringsplan-Inga Sparboesvei v

6032

Utbyggingsavtaler, bidrag infrastruktur

6033

Hvilhaug, regulering

6034

Universell tilr.legging bussholdeplasser

6035

Kjøp av tomtearealer

603501

Strandvegen 24

603702 Vågnes

Forbruk Revidert budsjett Årets avvik 2013 2013 257 0

206 2207

-51 2207

105

0

-105

0

2000

2000

164

400

236

0

1360

1360

15296

40000

24704

53 132

0 0

-53 -132

6101

Biler og maskiner

5425

3500

-1925

6107

Utskifting biler hj. tjenesten

3615

3500

-115

6114

El-bil Byggesak

247

247

0

6731

Trafikksikkerhet, aksjon skoleveg

202

4916

4714

673154

Prestvannet skole

461

0

-461

673155 Nyskilting

397

0

-397

673158 Uranusvegen/Jupitervegen

485

0

-485

673159

Hamna skole

6760

Tromsøpakke 2

676012 Gyllenborg

53

0

-53

1

45900

45899

-145

0

145

676014

TS i sentrum

431

0

-431

676021

Fortau Hamna-Rideskolen

10

0

-10

676027

Fortau Mellomvegen

676028

Fortau Røstbakken

1451

0

-1451

15

0

-15

676029

Fortau Evjenvegen Nord

10405

0

-10405

676030 676071

Fortau Evjenvegen Syd

1636

0

-1636

Fortau Solstrandvegen

13377

0

-13377

676075

Punktbelysning kommunale veier

676077

Mellomvegen Nord

719

0

-719

2973

0

-2973

676078

Restarbeider Dramsvegen/Saksekrysset

1257

0

-1257

676098

Etterarb. TP II

69

0

-69

6772

Nyasfaltering, oppgadering veier

76

369

293

677202

Asfatering grusveier

32791

36000

3209

677203 Kantstein/fortau 677205

Storgata fra Bispegata-Elvegata

833 1309

0 0

-833 -1309

677206 Trollbakken/Petersborggt/Clodiusbakken

1880

2250

370

677208

Støttemur Valhalla

2262

2600

338

677209

Aldor Ingebritgsen-Gulengvn

360

750

390

677210

Styreskap/koplingsskap trafikklys

604

0

-604

6921

Flomvoll Tromsdalen(bru og veier)

683

0

-683

6922

Fortau Røstbakken

0

2000

2000

1100

1100

6923 Storgatbakken-Hansjordnesbukta 6924

Utbedring bro Gyllenborg

6925

Opparbeidelse utfartsparkering

0 58

1000

942

0

1000

1000

692501

Utfartsparkering Sandvika

5

0

-5

692502

Utfartsparkering Finnvika

4

0

-4

692503

Utfartsparkering Movika

4

0

-4

52


Prosjekt 6929

Gullsmedjordet veganlegg

7522

Forbruk Revidert budsjett Årets avvik 2013 2013 3

0

-3

Tromvik molo-utvidelse

14

3500

3486

753023

Kvaløyvågen fiskerihavn

14

0

-14

753024

Vengsøy fiskerihavn

14

0

-14

Sum 7003 Samferdsel

100760

156332

55572

7001 Brann og redning

6189

Ivaretakelse brannkrav

6196 Brannbil

822 4770

1017 4200

195 -570

6197

Sambandsutstyr Brann og redning

Sum 7001 Brann og redning

9802 Vann og Avløp

900225

Storgatbakken - sanering

688

400

-288

900290

Strandvn-Strandkanten N

1966

0

-1966

900400

Avkjøring Tromstun skole VA-sanering

634

0

-634

900402

Saksekrysset VA, sanering

11

0

-11

900403

Solstrandvegen sanering

3340

4500

1160

900493

Tomasjord rundkjøring, sanering

121

100

-21

900500 Alfheimområdet 900502

Mellomvn VA - fortau rehab.

900510

Aldor Ingebrigtsens veg

900520 Gulengvegen 900580

Karl Pettersens gt

0

120

120

5593

5337

-256

24

0

-24

11407

8000

-3407

484

1300

816

501

1300

799

3743

3300

-443

900582 Clodiusbakken-C.H.veg-sanering

8083

9100

1017

900592

Stalheim, sanering

1690

2000

310

900600

Johnsgårdsgate(til Sjømannsskolen)

12832

18000

5168

900610

Renovering pumpestasjoner

1296

1000

-296

900670

Forbindelse Tomasjordvegen

185

1000

815

900672

Evjenvegen, sanering

0

200

200

900700

Mortensnes VA, del 1

654

1200

546

900705

Dramsvegen-Grøholdtvegen, VA- og fjernvarme

900706

Ærfuglvegen, VA- og fjernvarme

900715

Th.Widdingsveg, sanering

9012

Damvatn forlenget inntaksledning

9013

Amundvatn, opgradering av dam

9017

Øvre Langvann - utbedring demning

902401

Avløpsbehandling Kaldfjord

0

0

0

9038

Høydebasseng Tromsøya

4909

2500

-2409

9063

Sjurelv-Kaldfjord skole - avskjærende

-1180

0

1180

9064

Sjurelv-Kaldfjord skole BT 2

9065

Sjurelv VA

9070 Straumsbukta-Straumhella

90

400

310

3397

5000

1603

136

0

-136

7255

8000

745

0

100

100

0

100

100

69

0

-69

330

300

-30

196

200

4

9079

Olderbakken vv - tiltak for økt hygienisk sikring

0

0

0

9080

Vengsøy/Skogvik vv - tiltak for økt hygienisk sikr

0

0

0

9082

Kattfjord vv - tiltak økt hygienisk sikring

910001

Gimle - forlengelse overvannsledning

910002

Overvann Langnes anleggsbidrag

0

0

0

10

0

-10

0

2500

2500

53


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Prosjekt

Forbruk Revidert budsjett Årets avvik 2013 2013

910010

Merkur-Venusvegen - overvann

791

1000

209

910100

Kartlegging og sanering overvann

355

500

145

911001

Tvangstiltak avløp

740

0

-740

9147

OPpgradering SD-anlegg

2114

1500

-614

9183 Vannmålere 9214

Utbedr. småvannverk

9256

Tønsnes nær.omr. - fremføring v/a

9265

Ombygging Hamna RA

9269

Hygieniske tiltak endeledninger

928000

i vannverk, småkraftverk Simavika

9300

Tønsnes industriområde

933302

181-2 Tomasjord renseanlegg

9341

Avløpsanlegg Kroken

9354 Fagervollen 9397

Kystens hus - avløp

9401 Arbeidsbiler 9444

Gausdalsvegen-Reinen skole, avskjærende grøft

9445

Skattøra PA-78 overløp

9489 9496

349

0

-349

0

400

400

592

500

-92

11

0

-11

0

500

500

4140

8000

3860

535

600

65

1406

600

-806

310

0

-310

347 77 4451

500 0 4500

153 -77 49

0

200

200

79

0

-79

Strandvn. RA - ombygging

240

100

-140

Hovedvannledning Skattøra-Kroken

485

500

15

9502

Sjursnes utslipp

461

300

-161

9503

P236 Trondjord utslipp

79

100

21

9508

Sommarøy slamavskiller

156

200

44

9530

Slettaholmen avløp og P2

2704

8000

5296

9534

P204 Slettaelva-Kvaløysletta

10

0

-10

9538

Mottak oppsugd kloakkslam

999

500

-499

9547

Vann og Avløp Skjelnan tankanl./boligfelt

129

100

-29

9559 Brensholmen

15

9566

Utskifting av kummer

476

9586

Forsterkning vannforsyning Kvaløya

9594

Nisevegen sør - ny hovedvannledning

Sum 9802 Vann og Avløp

Sum investeringer

0

-15

500

24

217

0

-217

202

200

-2

85339

99800

14461

690837

848867

158030

Finansiering 06600

Salg av varige driftsmidler

06700

Salg av fast eiendom

07000

Statstilskudd (krav til motytelse)

07300

Tilskudd fra fylkeskommunen (med krav til motyt)

07700

Refusjon fra andre (private)

08300

Tilskudd fra fylkeskommunen (uten krav til motyt)

09000

Diverse renteinntekter

09100

Bruk av lånemidler

09101

Bruk av tidligere års lån

09103

Bruk av lån -etableringslån

09201

Avdragsinnt. etabllån - inkasso

54

-2079

0

2079

-130009

-206600

-76591

-5970

-20106

-14136

-245

0

245

-2476

0

2476

-3993

0

3993

-2

0

2

-216997

-242208

-25211

-22223

-22223

0

-128947

-187909

-58962

-96

0

96


Prosjekt

Forbruk Revidert budsjett Årets avvik 2013 2013

09202

Avdragsinntekter etableringslån

-13304

-54000

-40696

09204

Ekstraord. avdragsinnt. forvaltningslån

-42127

0

42127

09290

Salg av aksjer

09480

Bruk av ubundne investeringsfond

09501

Bruk av bundne driftsfond

-3428

-3426

2

09580

Bruk av bundne investeringsfond

-63735

-33943

29792

09700

Overføringer fra driftsregnskapet

-30259

-53507

-23248

Sum finansiering

-690837

-848867

-158030

-1

0

1

-24945

-24945

0

55


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Antall fastlønte årsverk i Tromsø kommune per 31.12. Tjenesteramme 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Endring Prosentvis fra 2012 endring til 2013 2006 til 2013 Politisk styring 1) Administrativ styring, støtte 2) Fellesutgifter

9

11

10

11

10

11

12

24

12

166,7 %

222

219

215

207

209

232

212

197

-15

-11,3 %

4 14 17 14 13 16 13 15

Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste 241 262 268 268 263 263 277 264 Næringsliv – veiledning, støtte Barneverntjenesten (inkl. flyktningbarnevernet) Kommunale barnehager Grunnskole/Voksenopplæring/ SFO/PPT

7

7

7

6

5

5

6

7

59 65 71 79 78 92 86 93 394 1 103

518

588

586

607

611

-13 1

9,5 % 0,0 %

7 57,6 %

601

-10

52,5 %

1 150 1 144 1 117 1 133

1 162 1 190 1 216

26

10,2 %

1 034 1 029 1 013

1 053 1 099 1 189

90

24,1 %

Pleie og omsorgstjenester 3)

958

Kommunehelsetjenester

143 139 139 134 145 144 146 146

Sosiale tjenester/forebygging/rus

107

104

113

125

136

144

135

146

11

36,4 %

Kultur og idrett

114

117

130

134

144

143

138

151

13

32,5 %

Forebygging/beredskap brann og ulykker

993

602

2 275,0 %

0

2,1 %

68 64 66 71 69 73 72 72

0 5,9 %

Fysisk planlegging og tilrettelegging 74 71 81 71 74 74 77 82

5 10,8 %

Samferdsel, m.v.

69 69 68 67 68 68 67 70

3 1,4 %

Renovasjon 4)

34 0 0 0 0 0 0 0

0 -100,0 %

Vann og avløp

47

61

0

29,8 %

4 141 4 202 4 334

132

18,6 %

Totalt

3 653

47

56

61

61

3 891 4 002 3 964 4 008

59

61

• Generelt dreier endringer i tjenesterammene seg om justering av tjenestetilbud og naturlige variasjoner, slik som vakanser mv • 1) Politisk styring - økningen i perioden 2012-2013 skyldes overføring av byråder og politiske rådgivere fra tjenesteramme ”adm.styring, støtte” • 2) Adm.styring, støtte - tjenesteramma omfatter også administrasjon i resultatenheter • 3) Pleie og omsorgstjenester - økningen skyldes økt brukerbehov og antall brukere p.g.a. demografi og etablering av flere

sykehjemsplasser p.g.a. Samhandlingsreformen

• 4) Renovasjonen ble kommunalt foretak fra 01.01.07, og utgjør derfor 0 årsverk i oversikten for årene 2007-2013

56


Personalstatistikk for 2013 Tromsø kommune

Kvinner

Menn

Totalt

Ansatte Antall ansatte

3 711

1 375

5 086

Antall årsverk

3 121

1 213

4 334

Gj.sn. stillingsprosent

84,1 %

88,2 %

85,2 %

Gj.sn.lønn pr. ansatt

408 211

420 884

411 637

Gj.sn. kvinnelønn i % av menns lønn

97,0 %

Byrådsleder og byråder

3

3

6

839 400

886 000

862 700

Politiske rådgivere

0

6

6

Gj.sn.lønn politiske rådgivere

0

584 767

584 767

Kommunaldirektører

2

Gj.sn.lønn byrådsleder og byråder

Gj.sn.lønn kommunaldirektører

962 000

Enhetsledere Gj.sn.lønn enhetsledere

4 6

832 000

45 650 131

875 333

34 79

656 079

652 691

Andel deltidsstillinger (ekskl. lærlinger) 0 - 49,99 %

10,1 %

8,9 %

9,7 %

50 - 99,99 %

27,9 %

14,2 %

24,2 %

100 %

62,0 %

76,9 %

66,1 %

Menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker Andel menn i pleie og omsorgstjenester

16,8 %

Andel menn i kommunale barnehager

9,6 %

Andel kvinner i teknisk sektor *

32,9 %

Seniorer (60 år og eldre) Antall seniorer Gj.sn. stillingsprosent Fravær Fødselspermisjoner Barns sykdom

359

146

505

79,6 %

88,1 %

82,1 %

Dgr. Antall Dgr. Antall Prosent 22 864 6 717

4 676 4 013

1 522

1 072

Sykefravær 1 - 16 dager

23 980

7 342

3,0 %

Sykefravær > 16 dager

54 075

11 606

6,3 %

Grunnskole/Voksenopplæring/SFO/PPT Antall ansatte

Kvinner

Menn Totalt

986

366

1 352

Gj.sn. stillingsprosent

89,3 %

91,9 %

90,0 %

Gj.sn.lønn pr. ansatt

446 366

426 240

440 963

Enhetsledere

24

13 37

57


ÅRSMELDING 2013

Tromsø kommune

Tromsø kommune

Kvinner

Menn

Totalt

1 300

262

1 562

Gj.sn. stillingsprosent

76,1 %

76,6 %

76,2 %

Gj.sn.lønn pr. ansatt

379 554

375 590

378 899

Ansatte Pleie og omsorgstjenester Antall ansatte

Enhetsledere

8

6 14

Kommunale barnehager Antall ansatte

581

62

643

Gj.sn. stillingsprosent

93,2 %

96,6 %

93,5 %

Gj.sn.lønn pr. ansatt

375 467

338 018

371 881

Enhetsledere

5

1 6

Barneverntjenesten (inkl. flyktningbarnevernet) Antall ansatte

87

13

100

Gj.sn. stillingsprosent

94,3 %

86,2 %

93,3 %

Gj.sn.lønn pr. ansatt

419 840

394 826

416 555

Enhetsledere

1

0 1

Administrativ styring, støtte Antall ansatte

133

76

209

93,7 %

96,9 %

94,9 %

Gj.sn.lønn pr. ansatt - sekretær/1.sekretær

371 604

363 440

370 197

Gj.sn.lønn pr. ansatt - konsulent

395 350

394 843

395 275

Gj.sn.lønn pr. ansatt - saksbehandler/rådgiver

476 889

492 787

484 544

Gj.sn. stillingsprosent

Enhetsledere

4

5 9

Teknisk sektor * Antall ansatte

166

339

505

Gj.sn. stillingsprosent

88,1 %

94,5 %

92,4 %

Gj.sn.lønn pr. ansatt

368 528

391 571

383 966

Enhetsledere

0

5 5

• Lønns- og stillingsopplysninger pr 31.12.2013 for Tromsø kommune totalt (ekskl. foretakene) og fordelt på utvalgte tjenesterammer • * ”Teknisk sektor” er definert som tjenesterammene Forebygging, beredskap brann og ulykker / Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste / Samferdsel m.v. / Vann og avløp • Snittlønn for ansatte i tjenesterammene er eksklusiv enhetslederlønn • Snittlønn er eksklusiv pensjonsgivende tilleggslønn som ikke er inkl. i årslønn • Sykefravær er beregnet på grunnlag av mulige dagsverk totalt etter stillingsprosent og viser reelt fravær • Fødselsperm. er basert på antall dager tatt ut totalt fordelt på kjønn • Barns sykdom viser antall dager tatt ut totalt og andel pr. kjønn

58


Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø


Telefon: 77 79 00 00 Telefaks: 77 79 00 01 postmottak@tromso.kommune.no Postadresse: Rådhuset, postboks 6900, 9299 Tromsø Besøksadresse: Rådhusgata 2 Organisasjonsnr. 940 101 808


Trkomm arsmeld2013