Issuu on Google+

Robert Greiner

Nordnorsk eksport 16 historier

1


Robert Greiner, født 1971 Greiner er fra Bevkop i Porsanger og har journalistutdannelse fra Gimlekollen Mediesenter i Kristiansand. Han har i en årrekke jobbet som journalist i NRK Troms og Finnmark, men også for NRK.no, NRK Dagsnytt og som nettlærer for NRK Kompetanse. Greiner var ansatt i OL-selskapet Tromsø 2018 og har vært kommunikasjonsrådgiver i Tromsø kommune. Han har også studert sosiale medier gjennom Handelshøgskolen BI og brukes som foredragsholder både av partier, næringsliv, organisasjoner og offentlig forvaltning.


Robert Greiner

Nordnorsk eksport 16 historier


ISBN 978-82-303-2623-7 © Robert Greiner, Tromsø 2014 Grafisk formgivning og trykk: Norbye & Konsepta AS Papir: Galerie Art Matt 170 gram


Forord På gymnaset leste jeg August-trilogien av

I Nordnorsk eksport møter du nordlendinger

Knut Hamsun. En landsens gutt hadde reist

som i likhet med August, og for så vidt også

utenlands. Nå var han kommet tilbake. Med

Hamsun, har søkt ut. En del av dem har du

seg hadde han de utroligste historier. Ikke

kanskje ikke hørt om. Og det har også vært

alle var like sanne.

meningen. Jeg har ønsket å fortelle de ikke

Mitt møte med August skjedde like etter at nasjonen hadde opplevd å vinne Melodi Grand Prix, gå til topps på Billboard i USA og

altfor kjente gründerhistoriene, men også historier som jeg synes fortjener et bokformat.

å bli tildelt Lillehammer-OL. Senere drev vi

Arbeidet med boka har vært svært inspi-

fredsforhandlinger i Midtøsten og arrangerte

rerende og umulig uten et samarbeid med

«The best games ever». Vi fikk et taktskifte

SpareBank1 Nord-Norge, som i likhet med

som ga en ny tro på oss selv. Ingenting var

meg er glad i en god nordnorsk historie.

umulig.

Fremfor alt har jeg vært avhengig av intervju-

Siden da har jeg vært fascinert av historier

objekter som stiller opp og deler. De tar oss

der nordmenn oppsøker den internasjonale

med til USA, Afrika, Australia og Europa.

arenaen. Årsaken er at de ofte utfordres av

Vi får innsikt i opp- og nedturer, men også

en annen kompleksitet enn i hjemlandet. Alt

betraktninger om hvordan de ser landsdelen

fra kompetanse og kulturforståelse til valuta

utenfra.

og globale trender kan spille inn. Oftest med et annet virkelighetsbilde enn arbeidslivet hjemme.

Og i motsetning til August har de en historie som er sann.

Robert Greiner, Tromsø 15. oktober 2014

5


Innhold Gunvor Bizard - Vindronningen i Frankrike ...................................

Kjell Arne Østensen - Energiinnovatøren i Los Angeles ......................

Audun Iversen - Verdenssangeren fra Harstad .............................

The Norwegian Beatles - Fra Alta til verden ...................................................

Jostein Solheim - Iskremmeren i USA ................................................

Jostein Svendsen - IT-gründer i Silicon Valley ...................................

Inger Lise Ebeltoft - Supermodellen fra Tromsø ..................................

Kim Daniel Arthur - Spilloppfinneren som ble millionær ..................

Åse Marie Bendiksen - TV-konseptutvikleren ............................................

7 17 27 37 41 53 65 77 89

Kajsa Kvernmo

- Klesdesigneren i Australia ................................... 103

Lovund

- Eksportbygda på Helgeland ............................... 115

Kjell Bendiksen

- Sparte oljeindustrien for milliarder ................... 127

Einar Bull

- Diplomaten fra Alta ................................................ 139

Rakel Hunstad

- Fra Bodø til EU-kommisjonen ............................ 151

Stig Mathisen

- Gitarsjefen fra Snefjord ......................................... 163

Barel

- Barentsbedriften på Kirkenes ............................. 175

6


Gunvor Bizard Født: 1947, i Neiden, Sør-Varanger kommune Bor: Margaux, Frankrike Aktuell: Sentral i å gjøre Château Margaux i Bordeaux til verdens mest eksklusive vinslott

7


Nordnorsk eksport

Vindronningen fra Neiden Gunvor Bizard kunne ikke fransk og ante ingenting om vin. Likevel ble hun slottsfrue ved ett av verdens mest eksklusive vinslott. Neiden, sommeren 1964: Ei 17 år gammel

de lagt bak seg flere år i amerikanske

jente lukker ytterdøra til barndomshjemmet.

storbyer. Der hadde Claude ryddet opp hos

Hun skal på overnattingsbesøk til venninna i

luksusrestauranter med dårlig lønnsomhet.

Kirkenes. Tror alle.

Jobben tar familien til byer som New York,

I stedet går turen med hurtigruta til Bodø. Derfra går ferden videre med tog til Oslo. I

Indianapolis.

hovedstaden skriver hun et brev til foreldrene.

I USA snakker ektemannen stadig om at han

Hun ber dem om å forstå. Deretter tar hun

vil hjem til sitt elskede Frankrike. Gunvor er

kofferten og går ned til havna. Sammen med

ikke fremmed for tanken. Selv ønsker hun å

200 kroner er dette alt hun eier.

bo i en liten by, gjerne i Europa. For nå nær-

Framfor henne venter ti dager i båt og ett år som au pair i New York.

mer datteren seg skolealder, og selv har hun tilbrakt mer enn et tiår i millionbyer. Først med barnepass og skolegang ved College

– Jeg hadde lest bøker om USA og så ingen

of Staten Island. Senere med kveldsunder-

fremtidsmuligheter i Neiden. På denne tiden

visning i engelsk og studier ved Marinello

hadde det allerede lenge vært vanlig at unge

Schools of Beauty. Fransk er derimot gresk

menn reiste ut, men ikke så vanlig at unge

for henne.

jenter gjorde det samme. Foreldrene mine likte ikke det jeg gjorde, men de forstod meg. Det måtte bli slik.

Flytter fra USA Vi møter henne i den idylliske lille franske småbyen Margaux i Sørvest-Frankrike. Hit kom hun, ektemannen Claude og deres da seks år gamle datter, Tina, i 1979. Da hadde

8

Los Angeles, Chicago, Austin og

– Å flytte til Frankrike var ikke skremmende, jeg hadde vært med på større utfordringer før. Derfor var det bare var å gyve løs, smiler hun.

Godt selskap gjør vinen bedre», heter det. Akkurat dét skal man ikke undervurdere. Gunvor Bizard, tidligere slottsfrue ved Château Margaux.


Gunvor Bizard

Gunvor sammen med ektemannen Claude og deres datter i 1979 da de flyttet fra USA og til Margaux.

Vinområdet utenfor byen Bordeaux blir

likevel arbeidsspråket og noe jeg måtte

deres nye hjem. Der får ektemannen jobb

kunne. Kveldene ble derfor brukt til å stu-

som logistikkansvarlig ved Château

dere gloser og grammatikk. Det var svært

Margaux – et ærverdig vinslott med stolt

utfordrende. Etter over 30 år i Frankrike kan

historie tilbake til 1200-tallet og 34 000

språket fortsatt være det, sier hun med en

flasker i kjelleren.

trillende latter.

Ledelsen har også sans for Claudes norske kone. Til tross for at hun er blank på vin og

Ydmyk holdning

språk, gir de henne jobben med å ta imot de

I Finnmark var det minimalt med vin i

vinvante gjestene.

Gunvors oppvekst. Begrep som årgang og gårder ble mest brukt om biler og fjøs. I den

– En del av gjestene kom fra utlandet. Da

grad man snakket om sånt, holdt det lenge å

klarte jeg meg godt på engelsk. Var gjestene

nevne hvilke natt og garasje alkoholen kom

skandinaviske, var det ikke noe problem.

fra.

Ei heller om de kom fra Finland. Vi snakket

I Frankrike er det annerledes. Der er vinen

nemlig finsk hjemme i Neiden. Fransk var

en nasjonalstolthet og tett knyttet til

9


Nordnorsk eksport

Forberedelsen av en ny vinsesong på Château Margaux .

franskmennenes identitet. Gunvor måtte derfor vite hva hun snakket om. Det gjorde at hun opprettet et samarbeidsforum mellom vinslottene. Målet var at de alle skulle styrke hverandre ved å dele kunnskap. – Er man ydmyk og litt beskjeden, så hjelper folk deg. Jeg opplevde en enorm raushet. De var stolte over hva de hadde å vise verden, og da falt det dem naturlig å dele landets stolthet med meg. Det var svært viktig for jobben jeg skulle gjøre. Vinkunnskap handler ikke bare om hva som skjer inni eikefatene, men om alt fra glass til jordsmonn. En finnmarking ville kastet vekk steinene som omkranser de små vinbuskene, men sånt ville blitt betraktet som hærverk i Frankrike. Steinene er avgjørende for å føre solvarmen nedi jorda.

10

Gunvor i Château Margaux sin vinkjeller som huset metere med vintønner og 34 000 flasker.


Gunvor Bizard

– Man må forstå at vin handler om mer enn en drikk, det handler om å smake og å løfte maten du spiser.

– Jeg likte å lære om vin, rett og slett. Det

I sin tid lesket Richard I, bedre kjent som

gjorde at jeg raskt greide å tilegne meg

Richard Løvehjerte, strupen med vin fra

kunnskap. Fransk kultur tok det mer tid å

Château Margaux. Den amerikanske

få under huden. Du må forstå samfunnet,

presidenten Richard Nixon nøt gjerne

historien og strukturene du omgir deg med.

slottets viner og hadde et solid lager, av-

Og selv da er det ikke sikkert du forstår alt,

slører Watergate-journalistene Woodward

smiler hun.

og Bernstein i boka The Final Days. Når skandalen red presidenten som verst, fant

Omorganisering

han trøst i favorittvinen fra 1966-årgangen.

Château Margaux ble ombygget i 1810 av

Arkitektur og historie er likevel langt fra nok

Guy-Louis Combes (1757–1818), som var

for å levere god vin. I møte med vinmeglerne

utdannet i Paris og en av Bordeauxs fremste

opplevde Château Margaux og Gunvor

arkitekter. Hans studieturer til Roma preget

stadig at de vendte tommelen ned for

hans arbeid. Resultatet ble et mesterverk i

slottets varer. «Dere er ikke blant de beste»,

nypalladiansk stil som fremdeles preger

var omkvedet.

slottets fasade.

11


Nordnorsk eksport

Gunvor foran en av de endeløse vinrankene til Château Margaux.

Den administrative ledelsen ved slottet blir

I den skulle stadig Gunvor fra Neiden være

enige om å endevende organisasjonen - fra

Château Margaux’ ansikt utad.

loft til vinkjeller. Noen forsvinner ut porten, og nye kommer til.

12

Sakte, men sikkert opplever de at slottets anseelse øker. Gjestelisten blir stadig mer

Samtlige vinranker fjernes, og nye blir

fornem. Både kongelige, statsledere, pop-

plantet. Visjonen er å beholde slottet kultur

musikere og filmstjerner kommer på besøk.

og filosofi, men i en ny og forbedret versjon.

Gunvor tar imot alt fra Dronning Margrethe


Gunvor Bizard

Etterspørsel, kvalitet ned til minste detalj og eksklusivitet utformet vinens verdi. På det beste solgte jeg en kasse med 24 forskjellige viner for over 300 000 kroner.»

I dag er slottets vin merket som såkalt AOC

Gunvor Bizard, tidligere slottsfrue ved

polet. De beste årgangene er populære hos

Château Margaux.

vinsamlerne, og vinslottet innehar fortsatt

(Appellation d’origine contrôlée) - et fransk sertifiseringssystem for kvalitet på blant annet vin, ost og olivenolje. Skal du nyte rødvinens Rolls Royce, må du ut med nesten 4000 kroner for en 2007-årgang på Vinmono-

verdensrekorden for dyreste forsikringsutbetaling for en knust flaske. Det var fra årgang til Kong Carl Gustav. Boris Jeltsin er innom,

1787, og forsikringsutbetalingen lød på drøyt

det samme er Sting og Dire Straits. Skuespil-

1,6 millioner kroner.

leren Gene Hackman og basketstjernen Michael Jordan likeså. I dag finnes det få bilder av de celebre besøkene, men det har sin naturlige forklaring. – Vi var opptatt av diskresjon for å ivareta gjestene våre. De skulle føle seg hjemme hos oss. Når paparazziene til den kinesiske presidenten stod utenfor, skulle han slippe å få oppleve det samme innendørs, sier Gunvor forbilledlig. Gjennom blindtester i bransjebibelen Wine Spectator blir Château Margaux kåret til den beste vinen ti år på rad. Også internasjonal

Flytter inn på slottet Château Margaux inkluderer 650 hektar med vinmarker, og på 90-tallet er bare tomten verdsatt til over 15 milliarder kroner, ifølge VG. Etter hvert flytter den fransk/norske familien inn på slottet og hverdagen blir et livsløp tett i takt med vinen og de vel 60 ansatte. På høsten plukkes druene og produksjonen starter, mens på våren skal årgangen fra fjoråret ut for salg. Turistene kommer året rundt, spesielt om sommeren.

presse er begeistret. «Margaux sin glamour

– I en slik jobb måtte jeg være oppdatert.

starter med Chateau Margaux», skriver

Jeg kunne ikke tillate meg å ha en dårlig

Washington Post. Vinslottets klassereise

dag. Jeg måtte se opplagt og presentabel

påvirker også vinmeglerne. Prisene sender

ut. Våre besøkende hadde ofte reist langt

slottets vinflasker øverst på prislisten.

og kunne gjerne vin til fingerspissene. Det

– Etterspørsel, kvalitet ned til minste detalj og eksklusivitet utformet vinens verdi.

var viktig å gi dem det de kom for, forteller Gunvor.

På det beste solgte jeg en kasse med 24

– På vinslottet hadde jeg livet mitt og en

forskjellige viner for over 300 000 kroner,

jobb jeg trivdes i. Det var lite som kunne få

forteller Gunvor.

oss derfra.

13


Nordnorsk eksport

14


Gunvor Bizard

En del av Gunvors jobb er å drikke herlig-

hetene sammen med gjestene. For mange

Château Margaux.

En Château Margaux består normalt av 75 prosent Cabernet Sauvignon, 20 prosent Merlot, samt fem prosent Petit Verdot og Cabernet Franc-druer. Eksperter beskriver vinene fra slottet som sarte, elegante, myke og innsmigrende med en feminin stil.

Nord-Norge har fantastisk mat og ypperlige råvarer. De fortjener god drikke og at vi ikke bare tenker på hovedretten, men hele opplevelsen måltidet.» Gunvor Bizard, tidligere slottsfrue ved

kunne det være første og siste gang de drakk noe så eksklusivt som en Château Margaux. – Men når de nøt vår fantastiske vin, måtte

de to til livet skilte dem ad. En vinterdag i

jeg spytte den ut igjen. Noe annet ville ikke

2012 blir løftet fullbyrdet.

fungert. Det sier seg selv. På det meste kunne 2400 gjester være innom på få dager, smiler hun.

– Jeg ble i jobben til jeg var 65 år. Det er lenge i Frankrike, men det føltes også riktig å slutte. Livet på vinslottet hadde gitt meg så

Hjemme i Neiden har de seks andre søskne-

mange opplevelser og flotte mennesker, men

ne for lengst flyttet ut. Mora var anleggs-

alt har sin slutt.

kokk, mens faren jobbet som smed og anleggsarbeider. Han er belest og har fôret barna med historier fra utlandet. Etter hvert bor tre av døtrene utenlands. Faren kan snakke med barna om alt fra politikk til kjærester. «Jeg savner dere hver eneste dag», sier han når datteren ringer.

Eier og direktør ved Château Margaux, Corinne Mentzelopoulos, er full av lovord over jobben som finnmarkingen har gjort. – Hennes vesen, væremåte og harde arbeid har vært viktig for oss. Vi opplever ennå at folk spør etter henne.

Men han vet at det må være sånn. Gunvor har under USA-oppholdet forsøkt å bytte

Pensjonisttilværelse

ut New York med Neiden. Oppholdet ble

I dag trives Gunvor blant pittoreske småhus

kortvarig.

i den franske landsbyen. En vandring med henne gjennom gatene innebærer smil, nikk

Livet snues på hodet Gunvor skal til å trappe ned karrieren da

og kyss på begge kinn fra beboerne. Interessen for vin har hun beholdt, og hos

ektemannen blir alvorlig syk. De hadde

venner har hun en egen vinkjeller.

møttes i 1968 på selskapsdans i New York,

– Franskmenn kan drikke vin en til to gan-

og han kunne kjøre i timesvis for å se henne.

ger daglig sammen med et måltid, det ligger

Allerede første kveld sa han at det skulle bli

i kulturen. Du kan ikke gå tom for vin.

15


Nordnorsk eksport

Når Gunvor er i Norge oppsøker hun gjerne både Vinmonopolet og restauranter, men hun er ikke alltid like imponert over det som møter henne. – Jeg har opplevd å få servert udrikkelig vin, for eksempel vin som har passert sin modenhet. Det ville aldri skjedd her. Samtidig opplever jeg nordmenn som nysgjerrige på vin. De kan mye om både oppbevaring, glass og hvordan de skulle bruke den til rett type mat. Kunnskapen har hevet seg betraktelig, mener hun. Gunvor synes derimot at nordnorsk mat i større grad kan bli servert med edel drikke. – Nord-Norge har ypperlige råvarer. De fortjener god drikke og at vi ikke bare tenker på hovedretten, men hele opplevelsen av måltidet. Ha Champagne når gjestene kommer og en god hvitvin til forretten. Til dessert kan en søt hvitvin gjøre seg. Et godt vertskap gjenkjennes også på vinen, mener Gunvor. – Et godt vertskap gjenkjennes også på vinen, mener Gunvor.

Privat hevder hun å ha moderate vaner, noe som også kan bety en flaske rødvin til drøye 60 kroner - alt ettersom hva slags mat som

16

– Blir det ikke lett alkoholisme av sånt?

skal serveres.

– Ikke i vinbransjen, i alle fall. Det skjedde

– En vin i dette prissjiktet kan være mer enn

kanskje før, men du blir ikke tatt seriøst om

god nok. Man skal ikke alltid henge seg opp

du blir beruset. Man må forstå at vin handler

i prisen. «Godt selskap gjør vinen bedre»,

om mer enn en drikk, det handler om å

heter det. Akkurat dét skal man ikke under-

smake og å løfte maten du spiser.

vurdere, sier hun med et lurt smil.


Kjell Arne Østensen Født: 1952, Honningsvåg Bor: Los Angeles Aktuell: Ledet USAs program for utvikling av brenselscelleteknologi

17


Nordnorsk eksport

Energipioneren fra Magerøya Egentlig ville Kjell Arne bli jagerpilot, men tilfeldigheter og interesse for teknologi tok ham til USA. Der ble han sentral i å utforme morgendagens teknologi for grønn energi. – Utfordringen i min bransje er at ingen

Unnslapp Alexander Kielland

sitter med endelig fasit. Vi må prøve og feile.

Interessen for teknologi blir vekket i

Det handler om å finne veien fra laboratoriet og ut til folk med et produkt alle kan bruke. Det er tidkrevende, men noe vi må gjøre for planeten vår.

elverkssjef i Honningsvåg. Guttungen følger interessert med på arbeidet, men kjenner samtidig utferdstrang. På kaia kan han høre

Honningsvågingen sitter uformelt antrukket

flere språk og på kinoen ser han forlokkende

i sitt hjem i Hollywood Hills. Siden begyn-

bilder fra utlandet. Det er trygt og godt på

nelsen av 80-tallet har han bodd blant

Magerøya, men også forutsigbart. Tanken på

superkjendiser og rikinger. I nabolaget er

å flytte forsterkes.

han trolig en av få som jobber i det offentlige.

Etter gymnaset på Kirkenes går turen i militæret. Kjell Arne vil bli jagerpilot, men

Kjell Arne har vært ingeniør og prosjektleder

må skuffende konstatere at han er for lang.

i storbyens kraftlag, Los Angeles Department

Han blir i stedet militærpoliti i Indre Troms.

of Water and Power, i nesten 30 år.

Senere skaffer han seg flyversertifikat og tar

Mesteparten av tiden har han jobbet med brenselceller - en teknologi basert på om-

maskiningeniørutdannelse ved Trondheim Tekniske Skole.

forming av kjemiske energiformer, som

På denne tida er Norge i startgropa til

naturgass, direkte til elektrisitet. En

oljealderen og trenger folk. I 1977 begynner

vellykket transformasjon gir nærmest null

han som ingeniør for Akergruppen på

forurensing og økt energieffektivitet.

Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Han starter like

Utfordringen med brenselcelleteknologien er høye kostnader, men også varighet. – Ennå gjenstår det arbeid, konstaterer han.

18

barndommen. Faren, Arne Østensen, er

etter utblåsningen på Alphaplattformen og er blant en liten gruppe norske ingeniører som ansatt til produksjonsutbygging av oljefelt på norsk sokkel.


Kjell Arne Østensen

På slutten av Ronald Reagans presidentperiode fikk Kjell Arne møte ham i Det ovale rom i Det hvite hus.

19


Nordnorsk eksport

Kjell Arne Østensen og teamet som jobber med brenselsceller.

Den 27. mars i 1980 skal han tilbake til land for

jobb på Royal Viking Line som motor-

å avspasere. Han blir fløyet med helikopter til

sakkyndig.

Stavanger fra boligplattformen Alexander Kielland. To timer etter at helikopteret har lettet, går alarmen. Et tretthetsbrudd i et støttestag i plattformens bærende konstruksjon, gjør at den begynner å krenge. Til slutt ligger den opp ned. Av de 212 personene som befinner seg om bord, omkommer 123 av dem. – Jeg kjente flere av dem, sier Kjell Arne stille.

Flytter til USA Ulykken gir ham et støkk og han føler seg ferdig med oljeplattformer. I stedet søker han

20

På det ærverdige cruiseskipet skal det være avstand mellom ansatte og cruiseturister, men et følge med amerikanske turister vil det annerledes. De slår stadig av en prat med den arbeidsomme nordmannen, og en av dem - Chet - ber ham ta kontakt om han skal til Los Angeles.

Når du kommer fra Norge – et land som har blitt så rikt på grunn av olje – føler du ekstra for å gi noe tilbake til miljøet.» Kjell Arne Østensen, energiinnovatør.


Kjell Arne Østensen

Brenselceller nærmer seg en kommersialisering, men hadde ikke vært mulig uten at Kjell og kollegene hans sitt arbeid.» Dr. Pere Margalev, FuelCell Energy.

– I’m going to kill you, skriker han til huspasseren. – Don’t fuck with me, svarer finnmarkingen tilbake. En meglende kjendislivvakt får roet ned gemyttene. – Jeg var ikke så opptatt av ukeblader og

Kjell Arne tar cruiseturisten på ordet og

kjendiser, jeg hadde ikke oversikt over alle

reiser til USA. I Englenes by trives han godt,

og hvor store de var. Så jeg behandlet dem

og han bestemmer seg for å studere ingeniør-

alle likt. Og det tror jeg de egentlig likte,

fag ved University of Southern California.

smiler Kjell i ettertid.

Amerikaneren fra cruisebåten er travel innenfor eiendom og spør om finnmarkingen kan se til noen hus som han leier ut i Hollywood Hills. Jobbtilbudet kommer

Blir energipioner I 1985 starter Kjell Arne i Los Angeles

beleilig for studenten fra nord.

Department of Water and Power. Han stiger

Som eiendomsansvarlig passer Kjell Arne det

The Electric Power Research Institute som

som i dag er hans hjem. Der kommer han

elektrisk ingeniør i Santa Clara-prosjektet -

tett innpå flere superkjendiser. Liza Minelli

et samarbeid mellom kraftaktører i USA.

er blant gjestene som vanker i huset, mens Nick Mason og Pink Floyd øver i stua før «The Wall»-turneen. I garasjen spiller John Belushi og The Blues Brothers. En gang er også Rolling Stones der. Stemningen er lystig og det blir grillfest. Den blir skjebne-

etter hvert i gradene og inviteres i 1992 av

Målet er å knekke koden for å gjøre brenselceller til den nye energiteknologien. Her blir Kjell Arne spurt om å være overingeniør. Det medfører at han leder aktivitetene og rapporter til ledelse, investorer og interesse-

svanger for husets kjøkkenutstyr. Etter en

grupper.

tur på grillen må alle kasserollene kastes.

Å jobbe med grønn energi oppleves

Når det går for vilt for seg tar Kjell Arne fram

meningsfylt, men også utfordrende. Det er

erfaring fra tiden som militærpoliti. Den blir

plassert 60 millioner dollar i prosjektet og

oftest respektert. En av de celebre leietakerne

prestisjen er deretter.

vil det derimot annerledes. Han har hatt

– Brenselcelleforskningen var preget av mye

flere ville fester og møbler er blitt kastet uti

hemmelighold. Det er avansert teknologi

bassenget. Et oppvaskmøte blir nødvendig,

som må «snakke sammen» og som krever

synes Kjell Arne. Amerikaneren er uenig og

at flere teknologimiljøer samarbeider.

munnhuggeriet blir heftig:

Veien fra forskning til virkelighet er lang.

21


Nordnorsk eksport

Kjell Arne Østensen ledet prosjektet som av Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE) er kategorisert som et av de viktigste for århundret.

Teknologien skal jo fungere også utenfor

Gjennombrudd

laben og i dagliglivet til folk. Det var mye

Brenselcelleteknologi er ikke noe nytt.

prøving og feiling, og jeg måtte reise mye. Spesielt til Silicon Valley, mimrer Kjell.

men først i 1960-årene ble det fart i utviklin-

I USA har tunge næringsinteresser stor

gen fordi USA ønsket å benytte teknologien i

makt. Stadig opplever de at lobbyister fra

sine romfartøyer.

oljeindustrien prøver å sparke beina under

Det ligger i kortene at arbeidet er tidkreven-

prosjektet.

de og at det er en viss risiko for investorer.

– Jeg merket det ikke selv, men vi fikk høre det fra de som hadde investert penger eller som på andre måter jobbet sammen med

22

Teknologien ble demonstrert allerede i 1839,

Derfor er det en milepæl når Kjell og kollegene hans i 1996 gjør et gjennombrudd i prosjektet.

oss. Ofte handlet det om at de mente at vi

– Da lykkes vi med å få en effektiv konver-

ikke hadde kompetanse eller på andre måter

sasjon av kjemiske elementer omgjort til

prøvde å så tvil om prosjektet.

elektrisk energi, og måten vi gjør det på gir


Kjell Arne Østensen

omtrent ingen eksos. Vi får til å lage en løsning som kan være i huset ditt. Det er et framskritt for renere luft, renere miljø og for å skape ren energi, forteller Kjell Arne. Oppdagelsen åpner døra fra laboratoriet og til daglig bruk. Den setter standard for hvordan land som Korea og Tyskland jobber med teknologien. Prosjektet er utnevnt av Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE) som et av de viktigste for århundret. Oppdagelsen ga status for Los Angeles Department of Water & Power og deres 10 000 ansatte, men har også gitt Kjell Arne en høy stjerne innen bransjen og i det politiske USA. Det bekreftes av Dr. Pere Margalev i FuelCell Energy. – Brenselceller nærmer seg en kommersialisering, men hadde ikke vært mulig uten at Kjell og kollegene hans sitt arbeid. Det

Kjell Arne Østensen i tjeneste for Los Angeles Department of Water and Power. Storbyens kraftlag har vært hans arbeidsplass i nesten 30 år.

har satt evige spor hos alle oss som jobber med grønn energi, og resultatene kom på

som rådgiver, selv om han ikke til daglig

et kritisk tidspunkt. Forut hadde det vært

jobber med brenselceller.

gjort mange feilforsøk. Samtidig begynte

Han brenner fremdeles for alternativ energi.

miljøspørsmål og energi å bli viktigere blant politikerne. Det var viktig at brenselceller

– Når du kommer fra Norge – et land som

fikk et fremskritt. Uten er det ikke sikkert at

har blitt så rikt på grunn av olje – føler du

forskningen ville være kommet så langt som

ekstra for å gi noe tilbake til miljøet. Det skal

den er i dag.

ikke så mye fantasi til å forstå at vi må mer og mer over på alternative energiformer. – Hvilke egenskaper var det som gjorde at

Vil gi noe tilbake

du lyktes?

I stua til Kjell står en glass-statue med in-

– Du må ha interesse for teknikk og

skripsjonen «Special Apprecation Award» fra

forskning, men også være nysgjerrig og

2007. Han har oppnådd høyeste rang som

ha en trang til å skaffe deg ny kunnskap.

Ingeniørspesialist 2 og brukes fremdeles

Denne må du ha evner til å utvikle og ta

23


Nordnorsk eksport

Slik ser brenselsteknologien ut på tegnearket etter gjennombruddet i prosjektet til Kjell Arne Østensen.

ut i praktisk utforming av teknologien. Sånt

Han beklager samtidig at miljø og energi

krever tålmodighet. Fasen fra en løsning til

ikke later til å være en god vinnersak inter-

kommersialisering kan være lang.

nasjonalt, men tror det vil endre seg. – Det handler vel om at vi alle må se at vi

- Sats på grønn energi

ikke kan fortsette som før. Vil vi da risikere

Kjell Arne Østensen er ikke imponert over

eller skal vi forsøke å tilpasse oss? Det er

viljen til verdensamfunnet når det gjelder å satse på alternativ energi.

kanskje sånn at vi må oppleve alvoret før dette synker innover oss. Kanskje vi trenger

– Heldigvis er det blitt bedre. Og jeg forstår

en ny oljekrise slik Vesten opplevde i 1973.

at det sitter langt inne å gi slipp på den

Finnmarkingen mener større bevissthet

lønnsomme oljen. Det er bekvemt å være oljeselger framfor oljekjøper. Men en dag vil verden komme dit at den ikke har noe valg

24

å kollapse både i økonomi og infrastruktur,

hos folk flest kan tvinge frem en grønnere energisatsning.

og må dreie energibruket i en mer grønn

– Enhver bedrift, organisasjon eller foretak

retning. Er det lønnsomhet man er ute etter,

har oftest som mål å gjøre det litt bedre

så vil den komme for de som har utviklet nye

enn året før. Samtidig blir vi hvert år flere

og solide energiløsninger. Skal vi være den

mennesker på planeten, og vi blir eldre enn

som kjøper eller selger da?

før. Det sier seg selv at en slik utvikling ikke


Kjell Arne Østensen

Sammen med gartneren Edwin diskuterer Kjell Arne renoveringen av eiendommen hans. Trærne bak gjerdet tilhører naboen, filmstjernen Johnny Depp.

er gunstig for miljøet. Vi som forbrukere må

Nærmeste nabo er filmskuespilleren

bli flinkere til å si ifra, men også til å sette

Johnny Depp. Bortenfor bor den tidligere

næring etter tæring. De fleste av oss bruker

James Bond-skuespilleren Timothy Dalton,

langt mer energi enn vi trenger. Det er

som Kjell Arne omtaler som en høflig og

planeten og barna våre som betaler prisen.

alltid hilsende nabo. På fritiden har han vært aktiv i Fiskeklubben

Fremtiden I dag bor finnmarkingen alene i huset i

i Los Angeles, som består av norske herremenn med sans for sjømat hjemmefra.

Hollywood Hills. Det er fire år siden vennen

Som pensjonist håper honningsvågingen å

Chet døde. Nå jobber han med å renovere og

få reise, men også å lære og bidra til ut-

videreutvikle hagen som omkranser boligen.

viklingen av grønn energi. Han har vært

25


Nordnorsk eksport

medlem i Road Scholar – en organisasjon

kan høres banalt ut, men det er viktig at vi tar vare på kloden. Det gjelder uansett om vi

Kjell Arne Østensen, energiinnovatør.

seg og formidle kunnskap innen sitt felt. Bosatt i en millionby som tidvis plages av smog, ønsker honningsvågmannen fortsatt å få bidra i miljøspørsmål. – Jeg håper at jeg kan få være med på prosjekter, kanskje finner jeg på ett selv. Det

bor i Honningsvåg eller Los Angeles.

26

Du må ha interesse for teknikk og forskning, men også være nysgjerrig og ha en trang til å skaffe deg ny kunnskap. Denne må du ha evner til å utvikle. Sånt krever tålmodighet. Fasen fra en løsning til kommersialisering kan være lang.»

som arrangerer reiser for den som vil utvikle


Audun Iversen Født: 1977, Mo i Rana Oppvekst: Nesna/Harstad | Bor: Oslo Aktuell: Sanger med verden som arbeidsplass

27


Nordnorsk eksport

Barytonen fra Harstad I oppveksten var det ingenting som tydet på Audun Iversen skulle bli en ettertraktet baryton. Selv kaller han det litt flaks. Oslo, 1997: Teppet går opp i Den Norske

I 1984 flyttet familien til Harstad. Her får

Opera & Ballett. I salen sitter en 20 år

faren jobb som lektor på Heggen videre-

gammel farmasistudent. Han har vært her

gående skole. Han blir en viktig ressurs i

flere ganger før. Billetter til studentrabatt gir

byens musikkliv, og er blant annet sentral

mulighetene til det.

når Den Norske Opera skal nordover.

Musikken, scenografien, koreografien,

Musikken bringer med seg mennesker,

kostymene og sangen. Alt treffer ham midt i

instrumenter og liv rundt familien Iversen.

solar plexus. Og når samspillet er som best,

Yngste mann er aldri langt unna. Ofte blir

kommer tårene. Noen ganger må han sitte

han sittende å lytte til de voksne. Sakte

igjen for å komme til hektene.

smyger musikken seg under huden hans,

Etter teppefall melder også tvilen seg. Har han valgt rett studie?

men han er ikke klar til å ta imot. Lik unggutter flest er han opptatt av fotball, men også håndball. Førstnevnte gir en lidenskap til fotballklubben Tottenham. Sistnevnte gir

En trassig unge

dugnad og vaffelsteking for foreldrene.

Audun Iversen vokser opp på Nesna som

– I løpet av disse årene var jeg mye med

yngst av tre søsken. Begge foreldrene er

foreldrene mine når de hadde konserter. Selv

lærere, og hjemme står musikken sentralt.

om jeg ikke lærte musikkteori, så lærte jeg

Faren spiller trombone, og begynner senere

mye om musikk generelt. Det er alltid mye

med sang. Mora er også aktiv i musikkmiljøet.

musikk rundt foreldrene mine.

Minstemannen er ikke spesielt interessert i instrumenter, men synger gjerne med. – Jeg var nok en trassig unge, og likte å drive på med alt mulig annet enn musikk, gliser Audun når han skal beskrive oppveksten.

28

Det finnes mange der ute som synger bedre enn meg.» Audun Iversen, baryton


Audun Iversen

– Jeg må inn i en boble for å yte maks.

Opera i millitæret

Gjenoppdager operaen

Våren 1996 er Audun rødruss i Harstad.

Da han året etter flyttet til Oslo for å studere

Deretter går turen til Ørlandet hovedfly-

farmasi, er veien kort til Den Norske Opera

stasjon og militærtjeneste. Nærmest som en

& Ballett.

snikende brakkesyke kommer savnet etter musikken og miljøet i hjembyen.

En ny verden åpenbarer seg i Folketeateret

Et Koss-headset og en Discman blir løsningen.

klar til å ta imot.

– Jeg fikk rikelig med tid til å høre og fordype meg i musikk. I militæret begynte jeg å høre en del på opera. Bl.a. «Perlefiskerne», minnes Audun. Franskmannen Georges Bizet sin treakter har all drama og storslåtthet en opera må ha. Handlingen foregår på Ceylon (Sri Lanka). Operaen har vennskap, kjærlighet og død. På det mest heftige blir landsbyen stukket i brann og hovedpersonen Zurga beordret drept.

på Youngstorget, og denne gangen er han

– Opera er ikke bare sang, men alle scenekunstformer du kan tenke deg - alt samlet på ett sted. Når alt klaffer, er det mektig og gripende. Det åpner følelseslivet ditt. I Oslo tråler han gjennom platene hos klassiskspesialisten Norsk Musikkforlag på Karl Johan. Etter hvert fordyper han seg mer i opera enn medisiner, og farmasistudiene legges på hylla. I stedet går turen til Trondheim for ex. Phil-studier. Der oppsøkes Trondhjems Studentersangforening (TSS).

Audun innser samtidig at noe vesentlig

Samtidig ber han faren om råd for å finne en

mangler:

sangpedagog.

– Jeg måtte få oppleve opera ordentlig.

Valget faller på Harald Bjarkøy. – Audun var en meget interessant elev å få.

29


Nordnorsk eksport

Med kjæreste og livsvenn gjennom mange år, Lina Johnson.

Han hadde et gudebegavet utgangspunkt.

verdig tid på apostlene. «Showeffektene

På den tiden var jeg leder av Trønderope-

overskygger iblant dramaet. Men showet er

raen, og jeg fikk han med i Flaggermusen.

topptrimmet, velspilt og presentert med

Det er flere som har en bra sangstemme.

perfeksjonisme», skriver Adressavisa.

Utfordringen er å utvikle den. Det tar ti år å

Aftenpostens Mona Levin er derimot mer

bli en bra sanger. Derfor står det stor respekt

kritisk. «… det burde vært spandert flere

av det Audun har gjort og det formatet han

enn seks musikere til en så stor og kostbar

har fått.

oppsetning». Syngingen gir Audun mersmak, men han

Blir apostel

trenger formell kompetanse og vil skolere

I Trondheim kommer Audun i kontakt med

opptaksprøven til Norges Musikkhøgskole i

Trøndelag Teater. Han kan ikke noter, men

Oslo.

får likevel tilbud om å spille en av apostlene i storsatsingen Jesus Christ Superstar. Hans første betalte sangjobb er et faktum.

– Der fikk jeg avslag og beskjed om at jeg hadde et godt materiale i meg, men at jeg trengte mer påfyll. Og jeg forstår dem veldig

Musikalen spilles over tre måneder og sees

godt. Jeg hadde jo bare hatt fem-seks sang-

av 40 000 tilskuere. Kritikkene er også jevnt

timer, vedgår Audun.

gode, selv om ingen av dem bruker nevne-

30

seg innen klassisk musikk. Første hinder er


Audun Iversen

Ett år på Toneheim folkehøgskole blir derfor løsningen. Skolen er kjent for sitt musikktilbud, og der får Audun brynt seg både på noter og teori. Neste opptaksprøve i Oslo går som en lek, og høsten 2001 er han igjen student i hovedstaden.

Reiser utenlands Underveis i studiet får han muligheten til å ta tredje og nestsiste år ved Hochschule für Musik und Theater i Leipzig. Konservatoriet ble grunnlagt av komponisten Felix Mendelssohn Bartholdy i 1843 og har musikkhistorie

Denne gangen er studiet en bachelor i klas-

i veggene. Her gikk blant annet norske

sisk utøvende sang.

komponister som Edvard Grieg og Christian

Audun Iversen har Oslo som hjemmebase, men verden som arbeidsplass som baryton.

31


Nordnorsk eksport

Sinding, og skolen tilbyr en skreddersydd

åpen og generøs som person. Talentet hans

studieplan etter studentenes behov.

var ikke åpenbart da han kom til oss, men

Professor i sang, Hans Joachim Beyer, forbarmer seg over den unge harstadværingen. Selv når Audun har fri kan telefonen ringe fordi professoren har fått en luke i timeplanen. – Resultatet ble at jeg fikk synge mer enn jeg i utgangspunktet hadde krav på. Han kunne ikke ett ord engelsk og jeg kunne i starten begrenset med tysk, så derfor ble det

jeg visste at han hadde et stort utviklingspotensial. Jeg pleier å si at «En sanger må ha talent for talentet», og det hadde Audun. Han var god til å fokusere på tekniske. Derfra utviklet han raskt og målrettet stemmen sin. Det er forståelig at Audun har gjort en stor karriere, sier Eken om sin elev. Selv kaller harstadværingen denne perioden for et tidsskille i hans karriere.

mye sang og ett svært viktig år for meg, sier

– Det er i denne perioden jeg finner

Iversen.

stemmen min innenfor barytonregistret, den resonansen og innvendige følelsen jeg

Operastudier

skal ha. Det holder ikke å bare være en god

Etter eksamen slipper Audun i 2005 gjennom

faller på plass». For en sanger er det som å få

det trange nåløyet til det prestisjetunge

de midterste brikkene i et puslespill. Du

studiet ved Opera Akademiet i København,

blir aldri ferdig med å pusle og må hele tiden

som er en del av operaen på Det Kongelige

oppsøke nye miljøer for å lære, men dette

Teater. Der blir han i tre år under den aner-

gjør at du mye lettere kan bygge utfra det

kjente danske sangpedagogen Susanna Eken.

grunnlaget du har fått på plass, forklarer

– Audun var en drømmeelev. Han var alltid

sanger, jeg må også oppleve at «stemmen

han forbilledlig.

godt forberedt, villig til å la seg lede, varm,

Fans av fotballklubben Tottenham Hotspur finner Audun overalt. Her har han møtt en supporter fra Chicago i New York.

32


Audun Iversen

Hedres av Dronning Sonja Det danske studieoppholdet gir selvtillit og selvinnsikt til å mestre alt fra teknikk til dramatikk. I 2007 melder han seg på den prestisjetunge sangkonkurransen Belvedere i Wien sammen med 3000 andre europeiske sangere. Det blir

Han hadde et gudebegavet utgangspunkt.»

Harald Bjarkøy, sanglærer

Den nordnorske barytonen er etterspurt. Han får jobber blant annet på Deutsche Oper i Berlin, Royal Opera House Covent Garden,

ingen premie, men han kommer til finalen.

Bolshoi Operaen i Moskva, Carnegie Hall i

Når han forlater konkurransen er det med en

New York og Teatro dell’Opera Roma.

bunke visittkort fra agenter i lomma.

Han er også trolig den første vesteurope-

Hjemme i Norge blir prestasjonen lagt merke

er som på russisk i Bolshoi Operaen gjør

til. Samme år blir han med i Dronning Sonjas

hovedrollen som Eugene Onegin i Pusjkin og

Internasjonale Musikkonkurranse i Oslo

Tsjajkovski sin opera og nasjonalskatt med

Konserthus Også der kommer han til finalen.

samme navn. Hele seks ganger opptrer han

Med fullt orkester synger han «Danilo’s

på den ærverdige scenen, men han reiser

arie» fra Die Lustige Witwe av Franz Léhar,

også til andre verdenshjørner og gjør klas-

og «Vision Fugitive» fra Hérodiade av Jules

siske roller som blant annet Don Giovanni og

Massenet.

Figaro.

Når vinneren av konkurransen, 125 000

Kritikerne liker det de hører.

kroner og Ingrid Bjoner-stipendiet på 50 000 kroner skal utropes, blir barytonen fra nord kalt opp.

”Den beste solisten er Audun Iversen. Han har en vakker stemme og en jevn tone. Den er honningfarget og til å fråtse i, men sam-

– Det føltes helt vilt, men det styrket også

tidig nok til å overbevise som den korrupte

trua jeg fikk i løpet av dette året. At jeg

Abbot, skriver Seen and Heard International

faktisk kan leve av sangen.

etter å ha overvært Carmina Burana med

Troen er heller ikke blitt mindre av at han før

The Royal Scottish National Orchestra.

konkurransen får rollen som Schaunard i La

Chicago Tribune er om mulig enda mer

Bohème på Det Kongelige Teater i Køben-

begeistret. De karakteriserer stemmen hans

havn. Senere får han tilbud om fast jobb ved

som hjertelig og lyrisk, og sier seg imponert

teateret. Fremtiden ser lys ut.

- spesielt over nordmannens evne til å formidle tekst.

Opptrer på verdensscener

– For en glede det er å høre en baryton med et slikt spekter, konkluderer de.

Audun Iversen inngår etter hvert samarbeid med både et norsk og britisk management.

33


Nordnorsk eksport

Skylder på flaksen

med, begrenser det hva du sitter igjen med

Når Audun Iversen snakker hører du at

når alle regninger er betalt. Det kan være

stemmen hans er gitt et talent. Det låter

utfordrende å få jobbene våre til å klaffe,

solid og røslig.

men jeg klager ikke. Jeg er klar over at jeg er privilegert.

Selv mener han at det handler om hardt arbeid, litt medfødte evner - og mye flaks. – Det finnes mange der ute som synger

Tok med operavenner nordover

bedre enn meg, men jeg opplevde at jeg kom

Slik følte han det spesielt våren 2010 da han

i en slags flytsone etter at jeg vant Dronning

var Årets Festspillprofil under Festspillene i

Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse.

Nord-Norge i hjembyen Harstad.

Samtidig etterlever jeg det å være en god kollega, som er grei å jobbe med og som stiller godt forberedt. Jeg har fått mange gode råd på veien, men har vært god til å filtrere vekk hvilke råd jeg bør følge og heller

åpne armer, og avisa Nordlys konstaterer at «Alt var så reint og vakkert så det var en fryd å lytte til».

stole på magefølelsen. Du er aldri bedre enn

Opptredenene under festspillene står blant

din siste jobb. Du vet heller aldri hvem som

hans beste konsertminner.

sitter i salen og hva de kan bety for din neste jobb. Du skylder både deg selv og publikum å gi alt uansett forestilling.

– Jeg fikk ta med orkester og venner nordover, og Harstad viste seg fra sin beste side. Det var lyst døgnet rundt og liv i byen.

– Hvordan sørger du for å være bedre enn

Kollegene mine hadde aldri opplevd noe

din siste opptreden?

lignende før. De følte at stedet de kom til

– Jeg prøver å være fokusert og skjerpet. Du kan ikke tillate deg å ta lett på oppgaven. Nervøsitet utløser adrenalinet som skjerper prestasjons- og yteevnen. Jeg merker det kanskje spesielt etter å ha gått av scenen. Da er det alltid vanskelig å få sove. Siden 2009 har han valgt å være frilanser - et liv som byr på usikkerhet både for ham og samboeren, Lina, som er sopran. – I denne bransjen tjener jeg godt, men har samtidig høye utgifter, som for eksempel korttidsleie på leilighet i London eller San Francisco. Skal du i tillegg ha familie

34

Byen tar imot den hjemvendte sønn med

ventet på akkurat dem og det vi skulle fremføre. For en som er patriot varmer det ekstra, og jeg er fortsatt patriot og har konto i SpareBank 1 Nord-Norge, sier den Oslobosatte barytonen.

Når det eneste du hører er lyden av at folk snufser eller knepper opp veskene sine for å hente lommetørkle. Da vet du at vi har nådd frem.» Audun Iversen, baryton


Audun Iversen

Audun Iversen i hovedrollen i Onegin ved English National Opera i London.

Et fitnessenter for følelser

kollegene roser innsatsen. Jeg må komme inni

Auduns tidligere sjef ved Det Kongelige

en slags boble for å yte maks. Når jeg er inni

Teater i København, Kasper Holten, har sagt at «operahuset er følelsenes fitnessenter der selv den tøffeste kan mykne opp.»

boblen min, er jeg karakteren min fullt og helt. Jeg må være alene med følelsene mine og det jeg skal formidle. Det handler om å

– Hva er det flotteste du kan oppleve fra

invitere folk inn og fryse øyeblikket sammen

scenen?

med dem. Det er tusen måter å synge en

Audun Iversen tenker seg om. Et smil brer

setning på, men du må synge den på rett

seg om ansiktet. – Det er når alt virkelig sitter og publikum responderer instinktivt og høylytt på de rette stedene, men også når du står alene på scenen og alt er stille. Når det eneste du hører er lyden av at folk snufser eller knepper opp veskene sine for å hente lommetørkle. Da vet du at vi har nådd frem. – Enn det verste?

måte og med riktig undertekst. Likevel kan alle ha en dårlig dag. Det kan være svært frustrerende. Da prøver jeg å si til meg seg «Dette er bare opera, Audun. Det er ikke hjernekirurgi». Eller jeg kan tenke på foreldrene mine som var lærere. Det har en jobb der det er mye viktigere at ting ikke går galt. – Enn hvis kritikken er dårlig? – Det er alltid hyggelig med gode kritikker,

– Det er når du føler at du ikke har gjort en

men det vil alltid være like mange meninger

maks jobb. Jeg er trolig den som synes at jeg

i salen som det er publikum. For meg er kriti-

har sunget dårligst da, og det hjelper ikke at

keren bare en som har fått gratisbillett.

35


Nordnorsk eksport

ensomt, men ikke for en fotballfan. Audun

pleier å oppsøke andre Tottenham

– Men ellers er jeg veldig opptatt av å leve.

Hotspur-supportere verden over. Da blir det

Man kan ikke gå rundt og tenke på stemmen

både pub, kamp og diskusjoner rundt

hele tiden.

Ensomt Operalivet innebærer å reise bort og ofte jobbe med fremmende mennesker. Et skjebnefellesskap mange i oppsetningen deler. Livet som reisende baryton kan også være

favorittklubben.

The Sunday Telegraph, Juli 2012

I motsetning til Tottenham-spillerne har ikke

Konserter i London, nærmest mulig White

operasangere tidlig pensjonsalder, tvert

Hart Lane, blir møtt med ekstra begeistring.

imot.

– Det er jo sårbart å leve av stemmen, og jeg

– Jeg kan likevel ikke ta det for gitt at jeg får

får betalt per opptreden. To gangen har jeg

jobb. Hele tiden må jeg stille godt forberedt

måtte kansellere, en gang som frilanser og

og være skjerpa. Jeg tror det handler om

en gang som fast ansatt i København. Jeg

å bevare takknemligheten for at man får

bruker derfor alltid skjerf når det er under

ha denne jobben. Og det føler jeg at jeg er

tosifret antall plussgrader, og går aldri på

ganske flink til.

fotballkamp dagen før en forestilling. Været i England kan være kjølig, og på tribunen vet jeg at det blir en del roping, flirer barytonen og legger til:

36

Audun Iversen’s firmly sung Count, complete with curling lip, dominates as he should...»


The Norwegian Beatles Dannet: 2002 | Fra: Alta Aktuell: Beatles-band fra nord med USA, Europa og Norge som marked Hüvard Pedersen, Kai Henning Skimelid, Vegar Fagerhaug Johansen, Bjørn Conrad Berg og Kjetil Linnes.

Foto: Frank Rune Isaksen

37


Nordnorsk eksport

Norwegian Wood fra Alta I USA kan de spille for tusenvis av mennesker, mens hjemme er de ektemenn og fedre med vanlige jobber. Møt The Norwegian Beatles fra Alta. – Vi skal leve av musikken!

Fans fra barnsben av

Året er 1989, det er høst og fem gutter i

Cinematic World gir ut tre plater, er innom

begynnelsen av 20-årene blir intervjuet av

Norsktoppen og gjør en ny NRK-opptreden.

Altaposten. Med seg har de debutalbumet

I helgene er de ute på veien, spesielt i Troms

«Searching for Gold» og popstjerne-

og Finnmark. Det er få steder som ikke får

drømmen.

besøk, men noe godt levebrød er det ikke.

Bak dem står radiomannen Eivind Molde.

Underveis har bandet utskiftinger på grunn

Han driver det lille plateselskapet Spectrum

av flytting og studier. Grunnstammen er

og vil gi ut Finnmarks første CD. Fra Alta

likevel den samme. De prøver også ulike

styrer han en poplansering fylket ikke har

konsepter for å tilpasse seg marked og

sett maken til. Han kjøper opp reklameplass

mannskap. Stadig oftere er de trio framfor

i Oslo-aviser og får bandet på NRK i beste

kvintett. Da kaller de seg Three Men Electric

sendetid.

Jam og har et knippe The Beatles-låter på

På denne tida er det umulig å gå på bygdas diskotek uten å høre gruppas hit «Chase The Rainbow», og i radioprogrammet Nattønske spilles låta jevnlig. Plateanmelderne liker det de hører. Ikke sjelden drar de Beatles-referansen, spesielt om låt nummer åtte - gitarballaden «I’ve Shed my Tears».

repertoaret. Sistnevnte slår ekstra godt an. – Det falt seg naturlig å spille Beatles. Vi har alle vært fans siden vi var guttunger og vet at musikken gir respons. Folk kan låtene, de synger med og kommer ut på dansegulvet. Å spille The Beatles er noe av det mest takk-

– Hadde noen sagt at dette var en ukjent

nemlige du kan gjøre som musiker, sier vo-

Beatles-låt fra et loft i Liverpool, ville jeg ha

kalist og bassist Kjetil Linnes som til daglig

trodd dem, skriver en av kritikerne.

jobber på Kulturscenen i Alta og driver eget platestudio.

38


The Norwegian Beatles

Siste finsjekk før The Norwegian Beatles går ut på scenen.

Foto: Per Ståle Bugjerde/Dagens Næringsliv

I 1994 knyter de til seg gitaristen Håvard

Etter konserten er gutta høye på adrenalin

Pedersen. Vardøværingen er fetter av gitarist

og respons. Det er ofte sånn etter teppefall.

John Norum i svenske Europe, og kjent for

Da oppstår også en vill idé. Hva om de blir et

sine fingerferdigheter. At han deler guttas

Beatles tribute-band?

Beatles-pasjon er heller ingen ulempe. Etter hvert er også originalmedlem Vegar Fagerhaug Johansen – nå ferdigutdannet ingeniør

– Vi tente egentlig alle sammen på det, minnes Kjetil.

- tilbake som keyboardist. Musikken er likevel kun en hobby. I hverda-

Et Beatles-band tar form

gen er det ni til fire-jobber og et dagligliv i

Hjemme i Alta starter jakten på den perfekte

Alta som gjelder. Planene om en popkarriere

Beatles-sounden. Bjørn Conrad «John» Berg

er parkert.

bestiller en Rickenbacker-gitar lik det John

En spillejobb på Smuget i Oslo 2002 gir dem

Lennon brukte. Samtidig kjøper Kjetil «Paul»

likevel en gløtt av popdrømmen. I lokalet er stemningen høy og folk danser på bordet. De synger med på «She Loves You» og luftgitarene gråter under «While My Guitar Gently

Linnes en Höfner-bass maken til det Paul McCartney har. Trommeslager Kai Henning Skimelid skaffer et Ludvik-sett fra 1967 for å låte mest mulig lik Ringo. Håvard «George»

Weeps». Stemningen er elektrisk.

39


Nordnorsk eksport

«A year is to long to see and hear you guys again.»

Kathy M Edwards-Smith, USA (The Norwegian Beatles’ Facebook-side)

Pedersens bidrag er i form av en «Gretsch Tennessean 6119»-gitar - en blåkopi av George Harrisons originalgitar. – George brukte den under den første USA-turneen deres. Jeg har kjøpt den i USA. Den kostet litt, for å si det sånn. Den betyr svært mye for meg, vedgår Håvard som til daglig er kjøpmann. Gutta tar navnet The Beatless og melder seg i 2003 på Beatlesfestivalen i Trondheim. – Da jeg hørte dem, ble jeg overrasket. De låt uferdige, men spilte samtidig bra. Spillegleden var fantastisk, forteller Toralf Høyer-Hansen i Across The Universe -

Kjetil «Paul» Linnes møter en John Lennon-lookalike i Liverpool.

Beatlesklubben i Trondheim. Det ferske Beatles-bandet vil videre og får

VG er blant mediene som fanger opp nyhe-

hjelp av Høyer-Hansen som er venn med

ten. «Guttedrømmen har gått i oppfyllelse»,

Liverpool-gruppas første trommeslager, Pete

konkluderer avisa.

Best. – Jeg ganske enkelt snakket med Pete og fortalte at vi i Norge hadde en fantastisk

For sen til første Liverpool-jobb

gruppe, og at han måtte hjelpe til slik at de

Det er med andakt altaværingene i august

fikk komme til Beatleweek i Liverpool.

samme år ankommer Liverpool. Havnebyen

Et knippe Beatles-tolkninger blir sendt over

samler titusentalls Beatles-entusiaster som

Nordsjøen, men bare et 60-talls band får spille og nåløyet er trangt. Gutta har nesten

40

kan låtene utenat, og bare en drøy meter skiller Beatles-pilgrimmene og gutta fra

glemt hele greia da de blir kontaktet av fes-

nord. De har ikke råd til å feile.

tivalen. Svaret er overveldende. The Beatless

– Beatles-fansen godtar ikke kunstneriske

fra Alta er plukket ut blant 450 band og til-

tolkninger og vil ha låtene mest mulig lik

delt spilletid på Cavern pub.

originalen. Det holder ikke å bare spille


The Norwegian Beatles

I fotsporene til The Beatles på The Cavern Club i Liverpool.

Foto: Per Ståle Bugjerde/Dagens Næringsliv

tonene rett, du må også ha riktig sound, rett

teker som jeg låner fra. Kommer jeg til kort,

touch og rytme. Lydutstyret du får kjøpt i

henter jeg bare lyder fra Beatles-plater og

dag, blir for voldsomt. Det har skjedd mye

sampler dem, forklarer Vegar som til daglig

siden Beatles spilte. Det krever at vi tilpasser

jobber som systemingeniør i Eltele.

oss slik at det låter sånn som Beatles gjorde i alle sine tidsepoker. I tillegg ligger det mye terping på vokalen, forteller Håvard.

Før Liverpool-reisen har de også kjøpt seg jakker lik idolene. Bandets høyrehendte bassist, Kjetil, har lært seg å spille keivhendt

I motsetning til The Fab Four er altaværin-

lik Paul McCartney. I tillegg har Bjørn Con-

gene fem. Keyboardist Vegar skal sørge for

rad, som skal stå for praten, lært seg liver-

trompet på «Penny Lane» og Mellotron for å

pooldialekt.

gi den karakteristiske fløytelyden på «Strawberry Fields». Noen av sangene krever også at han låter som et helt strykeorkester.

– Jeg måtte bruke en del tid på det og lyttet mye til hvordan Beatles-medlemmene snakket både i intervjuer, men også til publikum,

– For endel år siden var det utfordrende å få

forteller Bjørn Conrad som til daglig er leder

alt dette til. Nå finnes det mange lydbiblio-

av Servicesenteret i Alta kommune.

41


Nordnorsk eksport

You were great yesterday in Salon de Provence. Thank you for being there.» Sophie de Labouchere, Frankrike (The Norwegian Beatles’ Facebook-side)

Debuten i Beatles-byen blir mer nervepirrende enn finnmarkingene hadde forestilt seg. – Vi var nervøse på forhånd, klart det. Det var jo ikke en hvilken som helst spillejobb. Vi ble sittende fast i trafikkork og kom frem fem

The Norwegian Beatles på spillejobb i Russland.

minutter før vi skulle på scenen. Jakkene ble tatt på i bilen og instrumentene stemt i full

Til tider er det utfordrende å frakte fem

fart. Fulle av adrenalin måtte vi spurte på

familiefedre fra foten av Barentshavet og ut i

scenen. Resultatet ble av vi glemte å være

verden. Familieliv og jobb krever sitt.

nervøs og spilte utrolig bra, gliser Kjetil.

– En gang fikk vi tilbud om å holde konsert i Syden. Han som booket oss fylte runde år,

Etterspurt utenlands

lystne på at vi skulle dra. «Ta familien med.

I Liverpool er tilbakemeldingene gode og

Vi har chartret eget fly», var beskjeden vi

finnmarkingene blir invitert igjen året. Da

fikk. Og slik ble det, forteller Kai Henning

som The Norwegian Beatles.

«Ringo» Skimelid som er dørvakt når han

Seks år på rad er de blant de øverste på pla-

ikke slår trommer.

katen når Liverpool skal hedre sine helter. De

Ryktet om det norske Beatles-bandet når

møter søstera til John Lennon, Julia, som har

også USA. I 2009 opptrer gutta på verdens

stått bak Beatles-vugga The Cavern. I tillegg

største Beatles-festival, Abbey Road on the

treffer de supergruppas første trommis, Pete

River i Louisville, Kentucky. Ved bredden til

Best. Også medlemmer av Paul McCartney

Ohio River har festivalen totalt ni scener.

sin gruppe Wings er til stede.

Som en av hovedattraksjonene opptrer

Oppholdene i Nordvest-England gir også nye kontakter og visittkort i lomma. Etter

42

men det var påske og familiene våre var lite

The Norwegian Beatles på hovedscenen foran 18 000 publikummere.

hvert kommer jobbtilbudene fra blant annet

USA-konserten gir gjenvisitter årene etter

Frankrike, Belgia og Russland, men også

og også spillejobb på søsterfestivalen i

Norge. Alt fra Beatles-festivaler til event-

Washington. Ærverdige Washington Post

byråer er interesserte.

intervjuer gruppa 2. september 2010 og


The Norwegian Beatles

- Folk er så til de grader med. Allerede fra første riff. Det er helt utrolig å få oppleve som musiker, sier Håvard Pedersen om det å spille på The Cavern Club. Foto: Per Ståle Bugjerde/Dagens Næringsliv

They sound AMAZING!»

Paul Matheson, USA (The Norwegian Beatles’ Facebook-side)

at hver gang vi ble kalt opp på scenen, så sa de noe sånt som «And here they are, the fantastic Norwegian Beatles».

fascineres over at det finnes Beatles-band så langt nord. De synes derimot bandnavnet er «cheeky».

Alta-Beatles i verdensformat Det finnes anslagsvis 1000 band i verden

Håvard Pedersen har følgende svar til de vel

som ikke gjør noe annet enn å kopiere The

17 millioner amerikanske leserne:

Beatles.

– Det ene forklaringen er at når vi de første

Toralf Høyer-Hansen i Across The Universe

årene pleide å opptre i Liverpool som Beat-

– Beatlesklubben i Trondheim bruker store

less, så oppdaget vi at det var flere band som

ord når han skal plassere altaværingene i

kalte seg det samme. Den andre grunnen er

Beatles-jungelen:

43


Nordnorsk eksport

18 000 publikummere er innom når The Norwegian Beatles spiller på festivalen Abbey Road on the River i Louisville, Kentucky i USA.

The most soulful guitar solo on this song that I’ve ever ever seen. Havard rocks!!!» Cindi Shotwell, USA (Fra et opptak av «While My Gently Weeps» på YouTube)

– Det finnes en utrolig mengde med Beatlesband, og personlig har jeg hatt gleden av å høre mange av dem. På en god dag, og de har The Norwegian Beatles mange av, så ligger de helt i verdenstoppen - blant de fem beste.

har lagt seg under kniven og kjøpt parykker. Der går imidlertid grensa for finnmarkingene. – Straks du gjør noe med utseende, så endres folks innstilling til deg. De sammenligner deg på en annen måte. Du må ha en viss tråd i det du gjør som tributeband, men fremfor alt er det musikken som må tale for seg. Det skal låte beatelsk, understreker Kjetil. – Dessuten er vår Ringo to meter høy og blond. Det ville blitt en kirurgisk utfordring. Vi ville slitt litt der, flirer Bjørn Conrad.

Beatles-biografen Hunter Davies slår fast at «Beatles blir større og større jo lengre unna i tid vi kommer fra selve The Beatles». Slik er The Norwegian Beatles en del av en ny verdensomspennende bølge som også når fjæresteinene i Altafjorden.

44

Kultgruppe The Beatles har i dag flere rekorder i musikkindustrien og en unik status som musikkfenomen. Men hvorfor skal en

Mange av dem vil ikke bare kopiere Beatles-

kameratgjeng fra Alta bruke fritida si på en

musikken, men også utseende. Enkelte band

gruppe som la opp i 1970?


The Norwegian Beatles

Poster fra Washington DC i forbindelse med en spillejobb.

45


Nordnorsk eksport

– For meg er det interessant som musiker.

våre konserter. Mest respons får vi dersom

Jo mer Beatles man spiller, jo mer respekt får

vi bruker Beatles-dressene. Da opplever nok

man for arrangementene og komposisjonene

folk at vi er mer gjennomført.

de har gjort. De var i 20-årene da de gjorde mange av klassikerne, og noen ganger brukte de ikke mer enn en ettermiddag på innspillingene. Stadig opplever jeg å finne nye

flotte konsertopplevelser. På det verste er det reising og adskillelse fra familien.

detaljer i musikken, og da er det magisk. De

– Vi sier derfor nei til en god del, men om

var utrolig musikalske, sier Bjørn Conrad.

man vil – ja, så går det an å leve av å spille

Samtlige i bandet føler seg privilegerte som

Beatles-låter, mener Kjetil.

kan reise verden rundt og spille for et

Selv om grunnlaget for musikken ikke

dedikert publikum. Å spille på helligdom-

tillater kunstneriske diskusjoner, kan The

men The Cavern i Liverpool - der super-

Norwegian Beatles bli uenige akkurat som

gruppa hadde sitt gjennombrudd - er alltid

heltene fra Liverpool.

spesielt, ifølge Håvard.

– Vi har alle våre nykker, men har akseptert

– Det er ærefullt og gjøres med ærefrykt. Du

hverandre og får det til å fungere. Er arbeids-

kjenner på det i det du går ned trappa til

mengden passelig og jobbene er artige, så

kjelleren. Scenen er den mest ultimate du

er vi alle rimelig fornøyd. Det skulle kanskje

kan spille på. Folk er så til de grader med.

også bare mangle. Vi får spille noe av den

Allerede fra første riff. Det er helt utrolig å få

beste musikken som finnes for de som

oppleve noe sånt som musiker.

digger den aller mest. Det er en takknemlig

– Opplever du at dere skaper «Beatlemania»? – Haha, kanskje i et lite format. Damene er eldre nå, vet du. Publikumet er generelt det, selv om vi også kan se unge mennesker på

46

På det beste er Beatles-livet millionbutikk og

og få musikere forunt.


47


Hva kreves for å lykkes i utlandet? I «Nordnorsk eksport» møter du nordlendinger som har markert seg på den internasjonalt. De representerer et bredt spekter fra populærkultur til teknologi, design og innovasjon. Noen av dem er aktive i dag, mens andre kan se tilbake på fremragende karrierer. Felles er at de alle bærer på en historie som passer inn i det moderne Nord-Norge; der mytene om landsdelen er erstattet av pågangsmot og verden som arena.

ISBN 978-82-303-2623-7

9 788230 326237

48


Nneksport mai14 2