Issuu on Google+

 

Jeg har valgt å skrive om to forskjellige forfattere, altså tema. Tema i romanene jeg valgte er forelskelse. Grunnen til at jeg valgte akkurat ”Tatt av Kvinnen” av Erlend Loe og ”Kjærlighet” av Hanne Ørstavik er fordi de virket spennende. Tittelen og forsidebilde ga meg assosiasjoner om at bøkene var bra og interessante. Jeg har ikke lest noen av bøkene de har skrevet, men tenker det er noe jeg skal gjøre. Erlend Loe er en Norsk forfatter, han ble født 24. mai. 1969 i Trondheim. Han er en romanforfatter, oversetter og filmmanusforfatter. Tidligere jobbet han på en psykiatrisk klinikk og har vært frilanser i Adresseavisen. Erlend ville først bli skuespiller, og var i med i teatergruppen Stella Polaris, men han fant ganske fort ut at han ikke ville være skuespiller, derfor studerte han litteraturvitenskap. Første året på videregående var han i Frankrike, resten av videregående tok han som privatist mens han jobbet i Det Norske Teateret. Erlend Loe studerte statsvitenskap, manusscriptforfatter på den Danske Filmskolen han har grunnfag i folkeminnevitenskap.


Han har skrevet ni romaner og en rekke med andre bøker. Erlend sin mest solgte roman er Doppler som ble utgitt i 2004. Doppler er en skriftsjanger, men hadde romanen vært filmatisert, så kunne det ha vært et humoristisk drama. Tatt Av Kvinnen er Erlend Loes debutroman som ble gitt ut i 1993. Han skriver for det meste humoristiske bøker som egner seg mest for de voksne.

Hanne Cathrine Ørstavik er Norsk forfatter som er født 28. november 1969 i Tana i Finnmark. Hun flyttet som 16 åring til Oslo der hun er cand.mag. fra Universitetet i Oslo med fagene psykologi, fransk og sosiologi. Som to grunnfag har hun drama og forming som hun tok på Statens Lærerhøyskole og hun har gått på forfatterstudiet i Bø. Debutromanen hennes er Hakk som hun skrev i 1994. Hun bruker oppvekst og utdanning som en tematisk klangbunn i mange av hennes romaner. Hanne har skrevet 12 romaner, der de fleste har fått stor oppmerksomhet fra kritikere og publikum. Mange av romanene har fått kritikk om skrive måten og personene, de har blitt rammet av en stereotyp kritikk med beskyldninger om intimisering og melodrama, som mannlige forfattere ikke blir på samme måte. Tatt av Kvinnen skrevet av Erlend Loe, handler om jeg-personen som får en kvinne inn i livet sitt uten å egentlig ønske det. Igjennom en roman der vi får høre om både diskusjoner, kosekvelder og kvelder ute på byen får vi et innblikk på livet til jeg-personen når Marianne tar over. I løpet av en vinternatt får vi høre om sønnen Jon og moren Vibecke i romanen Kjærlighet av Hanne Ørstavik. Romanen handler om Jon som tror moren er perfekt og tenker på alt, mens Vibecke tar livet med ro og


tenker sønnen Jon på snart 10 år klarer seg selv. Vi får et innblikk på synet til begge partene, om hvordan en unormal vinternatt kan være.

Tatt av kvinnen: Marianne: Marianne er en ung kvinne I ca. 30 årene, som trenger seg inn i livet til hovedpersonen. Hun er en selvopptatt og bestemt kvinne som vet hva hun vil. Hun er flink til å overtale mannen til å gjøre slik hun vil på en “romantisk” måte. Jeg-personen: Som også er hovedpersonen er en ung mann I ca. 30 årene. Han bor alene helt til Marianne trenger seg på. Jeg-personen føler at han må gjøre alt for å blir forelska I Marianne slik at de kan få et perfekt liv sammen. Forholdet: Marianne er en bestemt person, men det er også jeg-personen. Derfor blir det masse diskusjoner og små krangler som gjør slik at jegpersonen klarer å bestemme seg om hva han skal gjøre med Marianne. Kjærlighet: Vibecke: er en ung kvinne I ca. 25-30 årene som har en sønn. Hun elsker å lese bøker og har hår ned til navelen. Hun er en selvsikker person som vet hva hun vil ha, og klarer å tenke seg om før hun gjør eller sier ting. Jon: Er en 10 år gammel gutt som bor sammen med moren sin. De flytter endel og han sliter med å skaffe seg nye venner. Han har akkuratt startet på skøyter og har bursdag bare om noen få timer. Gutten er veldig omtenksom og varsom, og han er en god lytter.


Forholdet: Jeg får inntrykk I at de ikke har så godt forhold. Moren kjekker nesten aldri til sønnen og Jon bare går uten å si noe til moren. I tillegg så bare drar moren ut på byen uten å vite hvor sønnen er, og sier ikke ifra. Da jeg leste tittelen Tatt av Kvinnen tenkte jeg at boka jeg skulle til å lese handlet om en mann som blir betatt av en kvinne. Tittelen ga meg assosiasjoner om forskjellige måter kvinnen kan ha fått mannen til å bli betatt av henne og hvorfor. Jeg tenkte meg at boken skulle handle om hvordan man blir forelsket, men det gjorde den ikke. Det som fikk meg til å lese boken var tittelen og teksten bak boken. Etter jeg nå har lest boken gir tittelen en helt annen mening. Jeg tror Erlend valgte tittelen Tatt av Kvinnen fordi den forteller oss hva romanen handler om, uten at vi egentlig tenker over det. Jeg-personen i boken forteller om hva som skjer i livet sitt da en kvinne ved navn Marianne plutselig flytter inn og de blir kjærester, jeg-personen føler at han må bli forelska i Marianne, dette sier det meste av tittelen. Man forstår tittelen etter man har lest boken, hovedpersonen- jeg-personen, blir fanget i nærværet og forholdet til han og Marianne. Når jeg leste tittelen Kjærlighet tenkte jeg at boken handlet om en forbannet kjærlighet. Det var coveret (fargen) og tittelen som fikk meg til å tro det. Når jeg da leste på baksiden av boka ble jeg veldig forvirret siden der sto det noe som jeg ikke helt forsto. Jeg fikk noen assosiasjoner om at den kunne handle om kjærlighet i luften, slik at de tenkte på hverandre og ville bare være sammen. Da jeg hadde lest ut boken ga ikke tittelen noe mening lenger, jeg satt mye og tenkte på hvorfor Hanne valgte denne tittelen, noe jeg ikke helt skjønner. Det kan jo være ironisk ment, siden boken ikke handler om noe


kjærlighet i det hele tatt. Nå når jeg leser tittelen, så klarer jeg ikke å tenke at dette er en bok som handler om forbannet kjærlighet. Siden jeg allerede vet innholdet så tenker jeg med en gang på det, uten at jeg vet helt hvorfor. Temaet i romanen vil nok jeg tolke som forelskelse. Romanen handler om jeg-personen som får en kvinne inn i livet sitt helt ut av det blå. Marianne, som kvinnen heter, trenger seg på og byr alt for mye av seg selv. Dette fører til at jeg-personen prøver å bli forelska i Marianne fordi han føler det er det riktigste å gjøre, men med Marianne sin styring på livet hans og alle kranglene finner han tilslutt ut at hun ikke er den riktige for han. Erlend har ikke skrevet bøker med temaet forelskelse. Jeg tror temaet i romanen er lojalitet. Sønnen- Jon, viser mye lojalitet til moren sin Vibecke. Vibecke tenker at Jon klarer seg selv på alle mulige måter og tror han har det bra. Boken viser at man kan leve sammen, uten at man egentlig lever sammen. Boken er veldig trist, fordi Jon viser at har lojalitet til moren noe han ikke får noe særlig tilbake. Erlend Loe får fram temaet i teksten ved å vise det gjennom personene. Vi skjønner at boken handler om forelskelse siden jeg-personen snakker om det ganske ofte, og situasjonen i hele boken handler om at han skal bli forelsket. Det det er veldig mye gjentagelser i boken, vi får blant annet høre om at jeg-personen sier han må gjøre alt for å bli forelsket opp til flere ganger, vi får også oppleve de samme diskusjonene en del ganger. Det er tydelig kontrast i boken. Jeg-personen er en person mere for seg selv, han prøver å finne seg selv, mens Marianne er veldig frampå og vet hva hun vil. Det er et abstrakt frampek i teksten. Alle diskusjonene til jegpersonen og Marianne gir oss en anelse om at forholdet ikke kommer til å


vare så lenge. Romanen har ikke noe særlig spenning i seg etter min mening, men man lurer litt på hva som skal skje etter en hver diskusjon. Vendepunktet i romanen er nesten helt på slutten, da har de akkurat kommer hjem fra en ferie og de har en heftig diskusjon. Denne ender ikke med klemming og unnskyldninger, men at de slår opp og går hver for seg. Erlend får nervene på spreng når de diskuterer og de ikke snakker sammen på en stund, da lurer man på om de kommer til å ta kontakt eller om de kommer til å glemme hverandre. Det er brukt 1.person i romanen. Synsvinkelen kunne bli litt kjedelig til tider fordi vi bare fikk innblikk i jeg-personen sitt liv og ingen andre. Det vil si når de diskuterte så skjedde det veldig mye av det samme hele tiden. Jeg tror Erlend har valgt denne synsvinkelen fordi boken handler for det meste om jeg-personen og at han skal finne seg selv og prøve å bli forelsket. Det hadde blitt rart om han hadde tatt en annen vinkel, siden da ville vi ikke fått like mye innsikt i hvor mye jeg-personen prøver å bli forelsket. Personene er skildret innenifra, siden det er jeg-personen som sier og forklarer alt. Hovedpersonen beskriver ikke miljøet så godt. Vi får likevel vite nok til å skape et lite bilde i hodet.

Hanne Ørstavik får fram temaet på en spesiell måte. Hun viser en annen kjærlighet enn det vi egentlig tror. Vi tror det kommer til å handle om kjærlighet, som i at to personer er forelsket. Men i romanen til Hanne så får vi et innblikk i en annen type kjærlighet. Det er tydelige kontraster i romanen. Jon- som er sønnen til Vibecke er veldig trofast på moren, og ganske sikker på seg selv, mens moren- Vibecke, er ikke trofast og hun er mindre sikker på seg selv. Romanen har ikke tydelige frampek, siden den har et vendepunkt ingen ville sett for seg. Hanne bygger opp spenningen


ved å først forklare dagligdagse ting for å så begynne å forklare hendelser man ikke ville tro eller håpe skulle skje. Forfatteren gjorde det mere spennende ved å la synsvinkelen gå frem og tilbake fra Jon og Vibecke. Synsvinkelen er 1.person, men hun har gjort slik at synsvinkelen bytter. Det vil si at i et avsnitt så er det 1.person i Jon sin synsvinkel og i et annet så er det Vibecke som har synsvinkelen. Hanne har nok valgt å bruke denne synsvinkelen slik at vi får vite hva som skjer der moren er og der Jon er. Siden Begge er hovedpersoner, og de er ikke på samme sted, og poenget i boken er å få innblikk på hvordan noen barn har det hjemme. Personene er skildret etter hvordan jeg-personen (Jon og Vibecke) ser det. De er skildret innenifra. Miljøet foregår på en natt og det er både ute, inne og på en bar. Miljøskildringene er ganske viktig i romanen, for eksempel at Moren drar på en by midt på natten uten å vite at gutten er låst ute. Det er sånne småting som er viktig for romanen sin handling. Slik som jeg har oppfattet budskapet, så er det at ingen skal styre livet ditt for deg, og at du må klare å ta egne valg og stå opp for det. Budskapet i romanen er vanskelig å forstå med en gang. Men etter hvert som du har kommet deg inn i romanen og skjønner deg på den så merker du at budskapet kommer svakt frem. Budskapet i teksten er vanskelig å forstå, jeg vet ikke selv hva det egentlig er engang, men jeg tror det har noe med tillit. At man skal ha tillitt til sin familie, og at man skal kunne stole på og vite at dem er der for deg uansett hva. Romanene Tatt av Kvinnen og Kjærlighet er ikke noe jeg hadde valgt å lese helt frivillig. De var helt ok, og kunne være spennende til tider. Jeg synes romanene var skrevet bra, og lette og forstå seg på, men de kunne


ha sine punkter i handlingen som var kjedelige. Romanene var absolutt verdt å lese, og ga meg et syn på ting jeg ikke hadde tenkt på før. Budskapet i romanene er helt klart noe jeg kommer til å ta med meg videre.

 


Nora Norsk Prosjekt