Page 1

nøkkelen

NR 3 | 2016

Folkeakademiets kulturmagasin

KLOVN PÅ mottaksTURNÉ Klovnen Knut, Knut Berntsen, har turnert asylmottak i regi av Folkeakademiet. Les mer om prosjektet og hans egne opplevelser fra turneen.

Opplysningstjenesten

Generalsekretær Pål H. Djuve setter Folkeakademiets lange tradisjon for folkeopplysning inn i dagens utfordringsbilde.

årets folkeakademi Folkeakademiet Nesna stakk av med den gjeve utmerkelsen, men hvordan jobber de egentlig?

MÅTTE GJØRE NOE

FOR MARI MAURSTAD VAR DET IKKE NOK Å SKULLE BIDRA MED KRONER OG ØRE DA HUN 1 Nøkkelen 3/2016 SÅ NØDEN I SØR-AFRIKA. RESULTATET BLE FADDERORGANISASJONEN ZULUFADDER.


24

20

28

16

26 I DENNE UTGAVEN: 5 Generalsekretæren har ordet 6 Tryll og tøys på asylmottak Knut Berntsen om mottaksturneen

10

Mer synlighet for kulturkronene

12 Stig van Eijk - Folkeakademiambassadør

ØMERKE ILJ T M

1

01

48

204 Tr y k k s a k

2

8

Nøkkelen 3/2016

14 Nybrottsarbeid i Sogn og Fjordane


06

12

14

20 Folkeakademiet - kunnskapsformidleren

FOLKEAKADEMIENES LANDSFORBUND Tøyengt. 26, 0190 Oslo , Telefon: 22 68 22 06 www.folkeakademiet.no post@folkeakademiet.no Leder: Mildrid Kjenstad Holst, mobil: 920 88 767 Pål H. Djuve - generalsekretær Magnus Lajord - konsulent Lina Bjelland Myrvoll - organisasjonsleder Runa Vethal Stølen - administrasjonssekretær

24 FA Nesna - Årets folkeakademi

ISSN 1501-6196

16 Mari Maurstad - mor til Zulufadder

26 Glimt fra landsmøtet på Røros 28 Nyheter fra Kulturmenyen 30 Fra FAL

NØKKELEN 3/16 Utgiver: Folkeakademienes Landsforbund Redaktør: Kai Hovden Formgiving: Kai Hovden Produksjon: GRØSETTM Forsidebilde: Kai Hovden Opplag: 3 600 Adresseendring sendes til det folkeakademiet hvor du er medlem. Nøkkelen 3/2016

3


VI SKAPER MØTEPLASSER FOR INKLUDERING

4

Nøkkelen 3/2016


The future is cancelled due to lack of interest

D

ette sto ein dag skreve på ein murvegg i Washington. Påstanden er tankevekkjande – også for oss her heime. Er det slik at mange ikkje bryr seg om framtida og meiner at det ikkje har nokon hensikt i å delta i val – eller å engasjere seg i samfunnsgagnleg arbeid. Er demokratiet i ferd med å forvitre?

N

okre politikarar vil neppe ta ei slik utvikling tungt, då det nok er enklare å styre menneskje som har gitt opp håp om endring eller som ikkje ønskjer dette, enn menneskje som leiter etter alternativ. Men dei fleste politikarar tenker nok ikkje slik. Vi i Folkeakademiet har nok mange med oss når vi vil at flest mogleg skal utvikle eit kultur- og samfunnsengasjement for også å styrke demokratiet.

D

en libanesiske forfattaren Amin Maalouf er oppteken av kva som skal til for å vere fullverdig og ansvarleg borgar. Det kan ein ikkje vere, seier han - om ein passivt let seg manipulere av propaganda. For å kunne ta fullverdige beslutningar, må du kjenne verda som omgjev deg inngåande. Å slå seg til ro med kunnskapsmangel, det er det same som å fornekte demokratiet og redusere det til narreri.

F

olkeakademiet byggjer demokrati gjennom kulturelt medborgarskap. I det ligg at kvar enkelt av oss skal kunne ta ansvar for si eiga «danningsreise». At vi får kjennskap til, opplever og sjølv er aktive deltakarar i ulike kunst- og kulturformer og tileignar oss kunnskap er ein naudsynt del av ei slik danningsreise. Det å bli kulturaktiv styrker også evna til å utvikle idear. I tillegg får vi kjennskap til og blir konfrontert med verdiar som er viktige for vår eigen utvikling og samfunnsforståing.

N

ærmiljøet er viktigaste arena for utvikling av kulturelt medborgarskap. Eit godt lokalmiljø må ha møtestader som kan gje både opplevingar og folkeopplysning. Folkeakademiet kan skape slike sosiale møtestader - med foredragshaldarar, eventyrfortellarar, musikarar og andre kunst- og kulturutøvarar. Eit utviklande samfunn må byggjast både på historisk og kulturell kunskap, – om rituale, i fellesskap rundt måltid, i feiringar og andre kulturuttrykk - alt som tradisjonelt skaper eit samfunn. Dette gjeld både på familie-, lokalt og nasjonalt nivå. Slik fremjer kulturarv opple-

Lederen

ving av felleskap og å høyre til. Då vil du og kunne sjå at du er ein del av både den lokale og den store nasjonale fortellinga. rygg bakgrunn i eigen kultur gjer oss også betre i stand til å ta imot og vurdere andre kulturformer og verdiar. Ein kultur er dessutan aldri statisk. Mykje av det vi ser på som norsk kultur kan ha opphav i andre land, som folkeminne og eventyr. Askeladden er t.d. fiskarguten som vandra den lange vegen frå India til Norge. Ser vi etter har vi mykje til felles med andre.

T

D

en demokratiske opplæringa med deltaking i kvarandres liv, byrjer når vi kjem til verda. Ifølgje professor i idéhistorie, Guttorm Fløistad, er grunnpillarane i demokratiet familien og barnehagen. Har han rett må barn og unge så snart som råd både få komme til orde og vere kulturaktive. Nokre folkeakademi er flinke til å involvere barn og ungdom som aktive medborgarar, medan andre har ein veg å gå. Men vegen treng ikkje vere så lang. Folkeakademiet har prioritert å arbeide med mange tema som og engasjerer barn og unge, t,d. menneskerettar, likeverd, kjønn, klima, miljø, verdispørsmål, SN (FN) sitt fredsskapande arbeid, flyktningar/asylsøkjarar, mat og helse. Og naturlegvis også song, musikk, teater og anna kultur. Si ;D sida for og med ungdom i Aftenposten syner at det finst mange aktive og ansvarlege unge. Det er gledeleg. Elles kunne påstanden om at framtida er avlyst vore sann.

P

å ein skogstur vart professor Fløistad eingong stoppa av ein familie som spurte: «Er vi på rett veg? «Det kjem an på kor de skal», svara Fløistad. Men spørsmålet er godt, seier han – «for i dag er det ingen som veit kor vi skal. Og mest ingen som spør».

H

vis vi vil unngå at demokratiet skal forvitre er spørsmål om korleis samfunnet skal utvikle seg og kva veg vi skal gå for å nå dit vi vil, viktige å stille. Men hvis det er slik at så få stiller slike spørsmål: Kan hende treng vi rett og slett trening i å tenkje over kva slags felles framtid vi ønskjer. Deretter kan vi stille spørsmålet om vi er på rett veg.

Pål H. Djuve generalsekretær

Nøkkelen 3/2016

5


Når tryll og tøys gir ekstra mening En glovarm formiddag i august ankommer vi Bjørnebekk asylmottak. Til tross for det nydelige sommerværet ser vi ingen barn som leker ute. Området er nesten folketomt. Har vi kjørt feil? Heldigvis er vi ute i god tid. Beate Riege | tekst og foto

Men noen har sett bilen og skjønner hvem som er kommet. Vi blir hjertelig tatt imot av barne- og ungdomsarbeider Deusa Jespersen. – Tilbudet om underholdning ble mottatt med begeistring blant de yngre beboerne, kan Deusa fortelle. – Spesielt er det kjærkomment med besøk nå i sommerferien. Hun har sett Klovnen Knut tidligere, og har gledet seg til denne dagen. Datteren Anna på seksten har blitt med mor på jobb i dag. Man blir aldri for gammel til litt tryll og tøys. Tryllekunstneren kommer – Jeg håper det er greit at vi utsetter forestillingen en time, sier Deusa med håp i stemmen. – Mange av barna er med de voksne på handletur og jeg har fått beskjed om at de ikke rekker tilbake til klokka tolv. Ikke noe problem. Showet kan selvfølgelig ikke begynne før alle barna er på plass.

Vi blir geleidet til dagligstua der forestillingen skal spilles. Knut Berntsen bærer rutinemessig inn rekvisittene sine og har tilsynelatende all verdens tid til rigging. Så feil kan man ta. Ryktene om at klovnen er kommet har spredd seg som ild i tørt gress, og det er tydelig at ikke alle barna er med på utflukten. Nysgjerrige og spente stimer de til og følger med på forberedelsene. All sjenanse er forduftet når tryllekofferten kommer på bordet. Her skal innholdet sjekkes. Knut er fortsatt i sivil, men skjønner raskt at han må ta affære for at ventetiden ikke skal bli uutholdelig lang. Ballonger blir løsningen. Alle barna får ønske seg hvert sitt dyr, og hvilken farge dyret skal ha. Anna måper og peker på den rosa ballonghunden sin. – Mamma, hunden min er gravid! Og ganske riktig; i magen på ballonghunden ligger det enda en liten ballong. – Termin 15. september, smiler Knut. Og jeg tar meg i å glede meg over at

også en kul sekstenåring kan la seg fascinere av et ballongdyr. Universell humor Klokka nærmer seg ett, og barna som var med på handletur er nå tilbake. Knut Berntsen forsvinner ut, og etter drøye fem minutter sprader Klovnen Knut freidig inn i rommet. De minste barna er trygt plassert i fanget til mamma eller pappa. De litt større barna sitter forventningsfulle foran på gulvet. Foreløpig stille. Enn så lenge. Barna blir fort varme i trøya, og lar seg rive med av klovnestrekene. Det viser deg at alle barna forstår norsk godt, så her kan det trygt kjøres en forestilling med bruk av verbal humor. Tryll og tøys i bøtter og spann. Den ene latterkula avløser den andre. Klovnehumoren er universell. Den kjenner ingen grenser, hverken geografiske eller kulturelle. Når klovnen trenger en assistent, spretter mange hender i været. Den utvalgte løftes fram etter håret. Barn skal

All sjenanse er forduftet når tryllekofferten kommer på bordet 6

Nøkkelen 3/2016


Prosjektets målsetting æFolkeakademiet ønsker å gjøre noe for å bidra med humor og glede gjennom felles opplevelser for barn i asylmottak i Norge. Virkemiddel: Tilbud om gratis nyutviklet, visuell klovneforestilling til alle barn i Norge som bor i asylmottak.

æFolkeakademiet ønsker å gjøre noe for at barn i asylmottak skal bli kjent med barn i nærmiljøet. Virkemiddel: Asylmottakene inviterer barn fra lokalmiljøet til forestillingene.

æFolkeakademienes Landsforbund ønsker å inkludere lokale folkeakademier i nærheten av asylmottakene. Virkemiddel: Legge forholdene til rette for gode møteplasser mellom asylanter og lokalbefolkning. GLEDE: Klovnen Knut serverer norsk kultur på sitt latterligste.

jo behandles pent, må vite. Ungdommene på huset har hørt latterbrølene og står nysgjerrige i døråpningen. Klovnen inviterer dem høflig inn, og det er tydelig at humoren treffer godt både hos dem og hos foreldrene som er til stede. Det blir en time med mye latter og moro, en time der tidligere traumer føles fjernere og dagens bekymringer får lov til å slippe taket. Det eneste som er trist er at tida går så altfor fort. Klovnen Knut takker for seg, og Knut

Berntsen kommer tilbake. Forestillingen er ferdig, men ikke alle vil forlate rommet. En håndfull assistenter hjelper Knut med å pakke sammen rekvisittene, og når sakene bæres ut i bilen han har en hale av glade barn etter seg. Kommer Klovnen Knut på besøk igjen en annen gang, mon tro? Les Knut Berntsens egne betraktninger om turneen på side 8 og 9 4

Populært Lundeforedrag Lister 24 meldte 22. september om Einar Lundes ankomst til Farsund, nærmere bestemt på arrangementet Tirsdagstemasamling. Arrangementet var et samarbeid mellom kulturutvalget i Farsund menighet og Folkeakademiet. Tema for dagen var Kinas rolle i Afrika, og i tillegg til foredrag ble det også servert et enkelt kveldsmåltid.

Klevstrand bød på Bye

BRUK HODET: Men mamma har sagt at har man problemer så gjelder det å bruke hodet (og i kritiske situasjoner som denne - gjerne andres).

MAGISK VANN: I hvilket glass er det magiske vannet nå?

I BirkenesAvisa kunne man 21. september lese at Lars Klevstrand skulle gjeste Birkeland, og med seg hadde han musikk fra Erik Byes musikalske univers. Folkeakademiet var arrangør, og konserten fant sted på aktivitetssenteret i Birkeland.

Nøkkelen 3/2016

7


Tullekunstner på asylmottak F

olkeakademiet Midt-Norge foretok vinteren 2016 en forundersøkelse pr. epost til alle landets asylmottak, der man ønsket å lodde stemningen for et program med Klovnen Knut. Responsen var meget positiv.

J

eg hadde i tiknytning til forundersøkelsen satt sammen en testforestilling på 45 minutter krydret med humor og trylling, men også vektlagt at innslagene skulle være svært visuelle med enkel handling. Dette fordi publikum kunne forventes å ha svake norskkunnskaper. Noen pantomime ville det likevel ikke bli snakk om, etter som en viss dialog skulle skapes ved å telle sammen, peke på og navngi ulike farger og rekvisitter, la barna gjenta bestemte uttrykk og pussige lyder og spørre barna om navn og alder. Samt forsøke å fremprovosere reaksjoner gjennom åpenbare misforståelser og fysiske feilgrep av ymse art. Seriøst; man er da tullekunstner.

T

estforestillingen ble avholdt ved Refstad mottak (Oslo) med sekser på den lokale terningen og forespørsel om å komme tilbake litt lenger ut på året. Så det store spranget: Søknad om midler til en landsomfattende asylmottaksturné stilet til en svulmende kulturmiddelpott som UDI hadde utlyst. Med bakgrunn i forundersøkelsen og responsen på testforestillingen syntes oddsene gode. Det ble nei.

D

a fikk et lyst (les blondt) hode i Trøndelag idéen om å undersøke om alle midlene var brukt opp i de ulike regionene. Regionkontorene på Østlandet viste seg å sitte igjen med en del kronasje. Ny søknad på regionalt plan. Ja. Og jippi for min egen del. Dette var noe jeg hadde god lyst til.

8

Nøkkelen 3/2016

D

e lokale mottakene ble så kontaktet og tipset om at det var opp til det enkelte mottak å bestemme om de ville gjøre dette til en intern opplevelse for beboerne, eller om de ønsket å gjøre det mer åpent ved å invitere barn/barnehager/skoleklasser/familier i nærområdet. Resultatet ble ulik praksis. Mottakene fikk tilbud om besøk i en periode i sommerferien, alternativt tidlig på høsten. På steder med lokalt Folkeakademi fikk de lokale representantene fritt velge om de ville involvere seg i prosjektet. Midt i sommerferien viste seg som ventet å ikke være et optimalt tidspunkt for å gjøre dette, men noen lokale lag tro til også da. I juli/august besøkte jeg drøye halvparten av rundt 25 ulike mottak. Resten nesten på høsten.

J

eg har alltid vært av den oppfatning at humor har egenverdi og står godt på egne bein. Man trenger ikke å pakke den inn i pedagogiske alibi i retning en sammenhengende fortelling med logisk innhold og/eller moralske svisker og etiske perler. For egen del opplevde jeg på denne turnéen mine hopp og sprett mellom tryll og tøys både som moro og ekstra meningsfylt. Det var givende å se mennesker fra ulike deler av verden, med det til felles at de var i en vanskelig livssituasjon, bryte ut i smil, latter, hakeslepp og kommentarer på ulike tungemål. Og slett ikke bare fra barna. Ved de fleste mottak var barna i absolutt mindretall, utklasset av ungdom, foreldre og ikke minst unge herrer i støket 16 – 30 år.

I

Hemsedal ville man ha forestilling også på mottaket for unge enslige asylsøkere. Avtalen var da at de skulle invitere en barnegruppe slik at ungdommene kunne oppleve forestillingen «gjennom barna». Dette var ikke blitt gjort. Gjennomførte likevel forestillingen, men vektla mer magi på bekostning av den mest


Beate Riege | foto

et banka kjør lot seg provosere i ord og bevegelser av klovnens udugelighet på de mest elementære områder og ellers hadde svært kort vei til latterdøren, så var det ikke noe problem å få trøkk i salen. Folk lo like mye av henne som av meg. Og jeg som hater konkurranse. Tulla!

A

propos: Jeg opplevde at en ung herre snek seg inn bak bakteppet mitt og sprang frem med utslåtte armer ar og ville ha applaus. Det var til å leve med. Men da han gjentok stuntet og i tillegg rev av meg luen, ble konkurransen litt vel hard. Så jeg tok et godt tak i armen hans og geleidet ham ut av rommet. Lukket døren. Åpnet døren umiddelbart og inviterte den lett forfjamsede (et herlig ord. Ikke?) wannabe-klovnen inn igjen. Pekte på en ledig stol: - My show! Etter forestillingen beklaget han oppførselen og forklarte at han ville bli skuespiller og klarte ikke å motstå fristelsen. No hard feelings.

H barnlige humoren. Topp respons! Hakeslepp og smil avløste hverandre i 45 minutter. Men gutta hadde ikke fått nok, så jeg dro frem figurballonger og måtte spe på med enda 20 entusiastiske minutter med vri og vreng før kufjerten ble pakket og stedet forlatt. Veldig artig, selv om det fra mitt ståsted kunne karakteriseres som reinspikka eldreomsorg.

E

nkelte steder var det svært få barn. Et sted bare 3. Men når den ene av disse var en ungdommelig utseende fireåring (hun holdt seg usedvanlig godt alderen tatt i betraktning) som i Klovnen Knut

Klovnen Knut (Knut Berntsen) er utdannet førskolelærer, men jobber heltid som klovn/tullekunstner. Det som gjør Klovnen Knut spesiell er originalitet, allsidighet og variasjon i innhold og presentasjon. Samt evnen til å underholde barn og voksne samtidig. Klovnen Knut tilbyr barneunderholdning med komisk innhold som spenner

Et par rader på biblioteket

27. september var det toraderkonsert med Vegard Storbråten Øie på Vefsn bibliotek, ifølge Helgelendingen. Bak arrangementet sto Folkeakademiet Vefsn, og det ble lovet muntre toner, godt humør og fare for rykkende dansefot.

vilket får meg til å tenke på at de fleste skuespillerne i USA enten jobber som kelnere eller taxisjåfører…. Hvilket får meg til å tenke på – i anledning det kommende presidentvalget - følgende hjertesukk: - No wonder this country is a mess as the people who really knows how to run it are workin’ as taxidrivers… Hvilket får meg til å tenke på at utstrakt bruk av prikkprikk er en grammatikalsk fallitterklæring…. Hvilket får meg til å tenke på at det nå er tid for å avslutte før jeg avsporer fullstendig på feil jorde. Gøy på jobben? Kjempe! Stor takk til Folkeakademiet og UDI som lot meg få anledning til å gjennomføre dette.

Knut Berntsen (Klovnen Knut) fra tryll og tøys, musikalske unoter, fortelling, sjonglering og enhjulsykling til ballongfigurer og buktaling. Han har hele landet som virkefelt, og jobber også engelskspråklig. Klovnen Knut opptrer også som julenisse, lirekassespiller og et tre meter høyt troll. Mer informasjon finnes på hjemmesiden www.klovnen-knut.no

Folkeakademisk miniturné

Firdaposten varslet 20. september at gitaristen og låtskriveren Steinar Karlsen var på en folkeakademisk miniturné. Daglig leder i Folkeakademiet Sogn og Fjordane, Henriette Hatlevoll, fortalte avisen at turneen startet i Høyanger, hvor det ennå ikke finnes noe lokalakademi.

Nøkkelen 3/2016

9


Mer synlighet for kulturkronene

F

olkeakademiet Hordaland har knyttet til seg et kulturelt ambassadørkorps. Vi har snakket med daglig leder Marion Rodgers Løseth om hva som ligger bak utnevnelsene.

– Hvor kommer ideen om disse ambassadørene fra? – Vel, det var min idé, og bakgrunnen for den ligger i at FA Hordaland bruker mye penger på turnévirksomhet. Det fikk meg til å tenke på hvor mye synlighet vi får igjen for hver investerte turnékrone, forklarer hun. Løseth forteller at flere av turneene har gått i mange år, enkelte har siden 80-tallet. – Men hvem er det som vet at det er Folkeakademiet som betaler for reisen på disse turneene? spør Løseth. Tilknytning Med dette som bakgrunn startet FA Hordaland et arbeid blant kulturarbeiderne som er på veien i deres regi, og ifølge 10

Nøkkelen 3/2016

kai hovden | tekst

Løseth har det handlet mye om at artistene skal identifisere seg med Folkeakademiet. – Som Folkeakademiambassadør representerer artistene Folkeakademiet når de er ute og reiser. Det vil si at de informerer om organisasjonen og inspirerer til å starte lokale akademi på steder der dette ikke finnes ennå. Artistene som turnerer for oss blir på denne måten en del av organisasjonen, og vi er stadig interessert i artister som kjenner at de kunne tenkt seg å fronte folkeakademiets hjertesak om å skape mer kultur der folk bor. Folkeakademiet Hordaland har hatt flere gode samarbeid denne høsten, og ser frem til å virkelig komme i gang med ordningen i 2017. – Dette året har vært en pilotperiode for prosjektet, og det har vært lærerikt å jobbe opp mot ulike artister, nå vet vi mer om hva som trengs av opplæring og informasjon til dem som skal inn og være ambassadører, og vi har mange gode erfaringer å bygge videre på. Vi ønsker å skape et mer samlet distrikt, og her kan utøverne være bindeleddet. Derfor inviteres våre ambassadører til årsmøtet, slik at de kan fortelle om sine erfaringer samtidig som de bidrar kunstnerisk. På denne måten får utøverne også et dypere innblikk i hva organisasjonen står for, forklarer Løseth.

Lønnsomhet Turnévirksomhet koster penger, og jakten på en så optimal løsning som mulig pågår i Hordaland. – Her samarbeider vi med fylkesbiblioteket, som allerede er en svært god samarbeidspartner. I kombinasjon med at artistene promoterer Folkeakademiet gjør dette det mer lønnsomt å kjøre turneer, sier Løseth. Så langt er det utnevnt tre ambassadører, nærmere bestemt Stig van Eijk (se påfølgende sak), sopranen Elise Varne med pianist Solfrid Kvarmestøl Grønbeck og duoen Aiming Asteroids bestående av Ingjerd Tranvåg og Camilo Beltran. – Vi ser for oss å ha mulighet for å både beholde og eventuelt bytte ut deler av ambassadørkorpset i fremtiden. Dette vil bli vurdert opp mot planene for året og satsingsområdene innen Folkeakademiet, forteller Løseth. – For frilansartister er ambassadøroppdrag for Folkeakademiet midt i blinken. Det gir dem en seriøs og stabil oppdragsgiver, legger hun til. Innholdet i ambassadørgjerningen utvikles kontinuerlig i det kommende året hos FA Hordaland, men det ser allerede ut som om satsingen vil bære frukter for både organisasjonen og artistene som får oppdrag gjennom ordningen.


MED AMBASSADØRTANKER: Daglig leder i Folkeakademiet Hordaland, Marion Rodgers Løseth hadde ideen til satsningen på folkeakademiambassadører. Foto: Anett Skansen.

Møt folkeakademiambassadøren Stig van Eijk på side 12 4

Tango på eldresenteret

Litterær salong

Sandefjords Blad meldte 19. september at et samarbeid mellom Folkeakademiet og Den kulturelle vandringsstaven hadde ført til sydlandsk stemning på både Framnessenteret og Sole. «Publikum var overbegeistret over den flotte rytmiske musikken og den fantastiske stemningen. Det var tangoensemblet Orquestra Del Centenario som serverte musikken.»

Trønderbladet meldte 17. september om en nært forestående litterær salong i Prestegårdslåna på Melhus. Tekster av Olav H. Hauge sto på programmet, og i tillegg ville det bli servering. Arrangementet var et samarbeid mellom Melhus folkeakademi og Stiftelsen Prestegårdslåna.

Nøkkelen 3/2016 11


Ambassadør van Eijk Folkeakademiet Hordaland har skaffet seg et nettverk av ambassadører som skal spre det glade budskapet om foreningen. En av dem er Stig van Eijk, og vi tok en prat med ham for å høre mer om hvordan han utfører oppdraget. kai hovden | tekst

V

an Eijk ble allemannseie etter at han vant den norske finalen i Melodi Grand Prix i 1999. Da vi pratet med den blide bergenseren hadde han nettopp blitt far for andre gang, og et hektisk liv hadde akkurat blitt litt mer hektisk. Sjongløren Vi starter med en liten oppsummering, og ber derfor van Eijk fortelle hva han driver med for tiden. – Det er ganske mye forskjellig. Jeg driver eget firma rettet mot underholdning og kreative fag for barn og unge. I den forbindelse har jeg jobbet mye med reggaekurs for barn de seneste årene. Det har vært alt fra barnehager og skoler til kulturhus med mer, forteller han. Reggae tar opp mye av tiden, ettersom van Eijk også har et eget band som spiller musikk innen denne genren. – Så er jeg med på et prosjekt i Tsjekkia og Portugal hvor det foregår en form for kulturutveksling mellom musikere fra

12 Nøkkelen 3/2016

Norge og disse landene. Det tsjekkiske prosjektet heter Black Ballroom, og kan beskrives som et mer melankolsk rockeprosjekt. Ut av dette kommer det plate neste år, sier van Eijk. På hjemmebane, altså i Bergen, er det et barneprosjekt som tar mye tid, og vi tenker ikke da på den nyankomne i det van Eijkske hjem. – Sammen med samboeren min har jeg et prosjekt som heter Trollala, hvor vi tilbyr forestillinger, spilte inn plate i fjor og arbeider med bok nå. For meg er det viktig å ha mange baller i luften og samtidig evne å ha kontroll på dem, sier artisten. Ambassadøren Med såpass tettspikret kalender har van Eijk allikevel takket ja til å være folkeakademiambassadør. Hvordan kom det i stand? – Det var via Marion Rodgers Løseth (daglig leder i Folkeakademiet Hordaland,

journ. anm.) som jeg kjenner via musikkmiljøet i byen. Hun inviterte til et møte hvor jeg ble presentert for hva Folkeakademiet ønsket å få til, og ettersom jeg hadde et prosjekt som passet inn var det bare å bli med, forteller han. – Hva innebærer det å være folkeakademiambassadør? – At jeg formidler det budskapet, som er gleden av å gjøre noe kunstnerisk på alle nivåer. På denne måten blir folk kjent med Folkeakademiet, og jeg satser på å være i gang i løpet av høsten. Da håper jeg å få til noe i distriktene hvor det ikke skjer så mye fra før. Van Eijk er nå del av tilbudet som kan bestilles via Folkeakademiet Hordaland, og han forteller at timeplanen legges etter hvert som bestillingene kommer inn. Lidenskap og gnist – Hvorfor er Folkeakademiet en viktig organisasjon, etter ditt syn? - Fordi den byr på en lidenskap


Bamse og Mikkel Eikerbladet brakte 16. september nyheten om at Askeladden Friteater ville gjeste biblioteket i Nedre Eiker. Den aktuelle forestillingen var «Bamse Brakar og Mikkel Rev over stubbe og stein». Biblioteket og Folkeakademiet Nedre Eiker samarbeidet om arrangementet.

Det nye Norge Amal Aden gjestet Tokke kulturhus 19. september, og tema for dagen var det nye Norge. Her sto likestilling, integrering og ytringsfrihet sentralt, og arrangementet var et samarbeid mellom Folkeakademiet Tokke, Folkeakademiet TeVeBu og kulturhuset, ifølge Vest-Telemark blad.

Lynkurs i tango Folkeakademiet Rauland presenterte Orquestra Del Centenario 16. september, og i forbindelse med konserten ble det arrangert lynkurs i argentinsk tango og sør-amerikanskinspirert middag, ifølge Vest-Telemark blad.

AMBASSADØREN: Stig van Eijk. Foto: Lars-Kristian Nerbø

og gnist i arbeidet med å skape kulturaktiviteter til folk i alle aldersgrupper. Det er vanskelig å sette ord på hva Folkeakademiet er, men her er det noe for alle – uansett smak. Nettopp derfor mener jeg det er et godt tiltak. – Kan du anbefale artistkollegaer å bli folkeakademiambassadører?

– Ja, absolutt. Dette kan alle vinne på. Som artist har man mulighet til å nå ut til et nytt publikum og nye målgrupper. Folkeakademiets arbeid skaper helt klart ringvirkninger, og da drypper det både på dem som gjør en god jobb og på publikum, sier Stig van Eijk.

«Sovjetistan» «Rogaland fylke har valgt ut Erika Flatlands bok «Sovjetistan» til årets gratisbok», skrev Jærbladet 14. september. I den forbindelse gjestet forfatteren Time folkeakademi for å fortelle og vise bilder fra sine reiser i de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia.

Nøkkelen 3/2016 13


SAMLET TIL INNSATS: Bak - Leni Myklebust, Halvard H. Lunde, Svein Løvlid, Perdy Hesjevoll, Odd Helmer Handeland, Henriette Hatlevoll. I midten - Siv Fristad, Astrid Waage,Mary Aasen, Anja G. Johnsen. Foran - Oline Løvlid, Helga Furevikstrand, Solveig Stenseth.

Nybrottsarbeid i Sogn og Fjordane Da Henriette Hatlevoll tok over som daglig leder i Folkeakademiet Sogn og Fjordane oppdaget hun at det var tid for å se nærmere på organisasjonen. Opprydningsaksjonen har ført til nyetableringer i distriktet. 14

Nøkkelen 3/2016

– Det var litt kniven på strupen da jeg startet. Vi var i ferd med å bli under ti lokallag, to av disse kommuniserte overhode ikke med organisasjonen og fikk følgelig heller ikke tilskudd, forteller Hatlevoll. Det måtte altså ryddes for å skape et levende distrikt, og hun, med god hjelp fra arbeidsgruppen, tok først for seg akademiene hvor aktiviteten manglet. – Det endte det med nedleggelse, noe akademiene selv aksepterte, forteller hun. Så var de bare åtte. – Etter mitt syn er det bedre å rydde og begynne på nytt, enn å holde akademier i live via kunstig åndedrett. Vi må være en

profesjonell organisasjon, slår hun fast. Nyetablering Oppoverbakken Hatlevoll startet i tok slutt, og nye akademier kom til. – De to akademiene som er etablert det seneste året har kommet til oss for å få starte opp. Først kom Svanøy, hvor Halvard Husefest Lunde er leder, forteller hun. – Han hadde fått øynene opp for Folkeakademiet, og så det som en kanal som kunne benyttes i lokalsamfunnet, legger hun til. Neste lag på blokka ble Reksta.


– Der var det bygdelaget som tok initiativ til å kontakte Folkeakademiet. De hadde sett turnéprogrammet vårt, og oppdaget at Folkeakademiet kunne tilby programmer til en helt annen pris enn hva de klarte selv. «Hva slags kontakter er det dere har?», undret de. Ettersom Reksta og Svanøy begge ligger i Flora kommune, måtte det en avklaring til med Svanøy for at Reksta kunne bli en realitet. – Svanøy så ikke dette som problematisk, så de var positive til nyetableringen. Lokallagene ligger på hver sin øy i kommunen, så det er i utkanten det skjer, påpeker den daglige lederen. I og med at de ligger på hver sin øy, er det svært sjelden de kommer til å oppleve konkurranse om samme publikum. Ulike Profilen til de to lokallagene er relativt ulik, ifølge Hatlevoll. – På Svanøy ser de Folkeakademiet som en kunstnerisk kanal, mens Reksta ser muligheter for å skape mer aktivitet uten fullt så tunge løft administrativt. Sistnevnte ble startet i juni, så du kan si at de gikk rett i sommerferie, forteller Hatlevoll. På Reksta er det en del lokal gründervirksomhet, så akademiet der har mange strenger å spille på lokalt. – Drivveddesign og produkter fra villsau er noen av disse virksomhetene. I høst skal de ha konsert med Steinar Karlsen. Svanøy på sin side, har berømt røykelaks og hjortesenter. De har bestilt Frank Aarebrot denne høsten. Dette arrangementet har man valgt å legge til Florø ettersom det er snakk om en så profilert foredragsholder, opplyser Hatlevoll. Dermed genererer aktivitet i distriktene også mer liv i byen. På frierføtter Arbeidet med å skape mer aktivitet går videre i Sogn og Fjordane, og Hatlevoll har blant annet gjort et fremstøt i Førde. – Jeg sjekket med landsforbundet hvor mange kollektive medlemmer vi hadde, og

fikk til svar at det var ett. Her så jeg en mulighet til å gjøre noe, og undersøkte hva en helsidesannonse i distriktsavisen Firda kostet. Da oppdaget jeg at det var mulig å booke Olav Stedje for samme prisen, og valgte naturlig nok det siste, sier Hatlevoll Dermed la både Hatlevoll og Stedje turen til Førde helsetun, hvor de henholdsvis informerte og underholdt. For å toppe det hele kom Firda for å dekke begivenheten, og dermed ble det raskt flere fluer i det samme smekket for Hatlevoll. – Etter dette brukte jeg dagen på å springe rundt i kommunen for å skaffe kollektive medlemmer. Fylkesbiblioteket og Førdehuset ble med, mens kunstmuseet fremdeles sitter litt på gjerdet, forteller hun. I ettertid har Fjaler kulturkontor og Dale videregående skole kommet til som kollektive medlemmer, mens Hafstad videregående skole nå vurderer å bli med. – Dermed har vi mulighet til å selge flere programmer og få opp tilskuertallet betraktelig, påpeker Hatlevoll. Frierferden har gått videre til Høyanger nå i høst. – Her har vi en kommune som ligger midt mellom to lokallag. Da er jo samarbeidsmulighetene store, understreker Hatlevoll. Litt agn har hun også lagt ut i form av støtte til den lokale kunstforeningen som søkte om dette i fjor. – De fikk tilslag, og samtidig spurte jeg om hvem som var rett person å kontakte i kommunen når det gjaldt kultur. Svaret var biblioteksjefen, som jeg tilbød en gratis konsert med Steinar Karlsen, mot at vi kunne informere litt om folkeakademiet. Ved å gi og ta er det blitt opprettet kontakt med lokale ildsjeler, og håpet er nå å få skapt nok et lokallag. Konserten med Karlsen var jo et program som jeg allerede hadde på vegen i det tidsrommet, så det var en rimelig og flott løsning, sier Hatlevoll – Det hører med at vi har fått midler fra Folkeakademienes Landsforbund til å jobbe med nyetablering i distriktet ettersom vi hadde så få lokallag. Arrangemen-

tet vi fikk i stand i Høyanger passet svært godt til dette. Kompetanseheving Vi ber Hatlevoll ta pulsen på organisasjonen hun arbeider med i distriktet – hvordan står det til med engasjementet? – Jeg føler at pulsen er bra ute i lokallagene. Vi passer på å ha årsmøte med overnatting, slik at vi kan avholde møtet den ene dagen og tilby kurs eller annen form for kompetanseheving påfølgende dag. Det tror jeg er viktig for at de som gjør jobben der ute skal føle seg verdsatt og sett, mener hun. Dialog og avklaring av forventninger står sentralt i arbeidet til Hatlevoll, noe som skal bidra til å gjøre driften av lokallagene enklere og hennes egen arbeidshverdag oversiktlig og grei. – Vi jobber med bevisstgjøring på hva man kan og hva man trenger bistand til. Det kan for eksempel dreie seg om pressemeldinger. Her kan man med enkle grep tilpasse til lokale forhold uten at hvert lokallag skal sitte og finne opp kruttet for seg selv. Synlighet Hva med kjennskapen til Folkeakademiet blant den jevne sogning og «fjording»? – Som så mange andre steder tror folk det er snakk om Folkeuniversitetet. Internt i organisasjonen har man sett nærmere på hvem er vi?, og det har vært svært nyttig. Jeg har også tatt dette med meg til en samling i distriktet, så det er noe vi arbeider videre med. Hatlevoll understreker videre at man må vite hvilken hatt man har på seg. – Det er mange som har en rekke verv, hvor Folkeakademiet er ett av dem. Da må man være bevisst på at man fronter Folkeakademiet på en god måte overfor publikum og artister når det er arrangementer i vår regi, og da kan det være godt å ha noe ferdigtygde setninger på lur. Vi kan ikke helt slutte å gå i oppoverbakke, vi må lære oss å trives med det, avslutter Henriette Hatlevoll. kai hovden | tekst Nøkkelen 3/2016 15


Møtte nøden, og måtte hjelpe Da Mari Maurstad fant hjertesaken var det uaktuelt å bidra via andre. Det endte med en egen fadderorganisasjon for kunstneren som ikke føler seg spesielt engasjert i frivillighet. Kai Hovden | tekst & foto

Hastende ut fra Nationaltheatret er Maurstad i spranget mot Spikersuppa. Noen oppfordring om å ta det med ro vil hun ikke høre på, det handler nemlig om å være på plass i tide. En fin egenskap i det norske samfunnet – en kime til irritasjon når man skal drive med bistandsarbeid i Sør-Afrika. Tur med noe ekstra – Jeg har aldri vært spesielt engasjert av meg, sier Maurstad da vi ber henne beskrive sitt frivillige jeg. Hvorvidt det er sant eller en god skuespillerprestasjon er vi noe usikre på, det kommer i alle fall frem at hun har bidratt både til den ene og andre kjente organisasjonen. Men frivillighet opptar henne. – Det er jo ofte gøy når man løfter i flokk. Jeg har nok engasjert meg mer i det siste etter at barna ble store, fortelle hun. – Jeg har jo støttet andre organisasjoner tidligere, men så 16

Nøkkelen 3/2016

kommer spørsmålet snikende – hvor blir det egentlig av pengene? Da er det ikke like gøy, mener Maurstad. Når det gjelder hennes egen organisasjon, Zulufadder, er nettopp en etterrettelig pengestrøm avgjørende for henne. – For meg opplevdes det nesten som forutbestemt at jeg skulle starte med dette. Tingene falt på plass, eller kom dalende ned og la seg til rette for at dette skulle bli en fin organisasjon, forteller hun. Suppe-svensken Det var på en ferietur til Sør-Afrika at hun fikk tilbud om å se baksiden av samfunnet. Den svenske fotojournalisten Toby Selander inviterte henne med for å møte foreldreløse barn av hiv-smittede foreldre. Dette sterke møtet førte til at brikkene falt på plass for Maurstad. – Målet er å hjelpe så mange barn som mulig i Eshowe, et


Nøkkelen 3/2016 17


«

Jeg er heldig. Jeg har mulighet til å hjelpe disse menneskene, og det gir meg enorm glede

distrikt i Zululand. Fra før hadde jeg vært i kontakt med Silvia Hellesvik i forbindelse med utvikling av hjemmesider og grafisk design, og hun meldte seg umiddelbart da jeg startet Zulufadder i 2005. Silvia flyttet ned til Sør-Afrika for å hjelpe meg med arbeidet, forklarer Maurstad. Selander drev på den tiden et suppekjøkken som Maurstad og Zulufadder har videreført ved hjelp av lokale krefter. Organisasjonen får ikke mye hjelp utenfra, men klarer seg takket være svært trofaste faddere. – Vi tjener også litt på variasjon i valutakurser, og det er disse midlene som går til å drifte organisasjonen, sier Maurstad. – Man må nå de riktige menneskene der nede for å få dette til, altså de som er i rett posisjon, utdyper hun. Krevende Med mer enn ti år på erfaringskontoen for feltarbeid i SørAfrika kjenner folkene i Zulufadder forholdene godt. – Det var et sjokk å komme dit med norsk tempo i kroppen, og det var nok et sjokk som gikk begge veier, medgir Maurstad. Men sjokket har lagt seg, og den utålmodige sjelen til organisasjonens grunnlegger har måttet venne seg til å ta tiden litt mer til hjelp. Resultatet har uansett vært godt. – Etter et intervju med Kapital fikk vi svært gode skussmål på virksomheten. Det endte med at journalisten meldte seg som fadder, forteller Maurstad. Samtidig innrømmer hun at konkurransen er tøff. – Det er vanskelig å finne faddere, og det er stor konkurranse blant organisasjonene som har en slik løsning til bistandsarbeidet. Flere burde reise ut for å se hvordan dette foregår i praksis. Våre faddere som har vært på besøk i Sør-Afrika blir så engasjerte at de «tvinger» hele venneflokken med i Zulufadder. En annen viktig oppgave for Maurstad er å ha kontakt med de lokale høvdingene. Her er det viktig å opptre respektfullt, ydmykt og ha humor. – Vi her heldige, for det er ingen korrupsjon i områdene vi opererer. I tillegg ler zuluene mye, og det passer meg bra.

18 Nøkkelen 3/2016

Mari Maurstad

Oppsøkende virksomhet På bakken, som det kalles, i Sør-Afrika, reiser Zulufadder rundt til vanskeligstilte familier. – Det er tusenvis som trenger hjelp. Her bor det store familier i falleferdige hus, og dette er familier uten noen form for inntekt. Ofte er det en bestemor eller nabo som tar seg av en større barneflokk, gjerne tolv stykker, ettersom mor og far er døde av aids, eller fordi mor har rømt til byen, sier Maurstad. Ved å gi hjelp til mat og skolegang håper man å kunne gi de foreldreløse barna en ny start i livet. Da gjelder det å skape litt ekstra glede i blant. – Derfor arrangerte vi den store bamsedagen. Det er jo ingen barn i våre områder der nede som har kosebamser – det er en hvit ting. Men, da jeg oppdaget at det var halv pris på bamser hos en kjent leketøyskjede slo vi til. Barna ble jo så glade. Vi ga fortrinnsvis til de minste barna, men en eldre jente som sto litt sjenert på sidelinjen og betraktet det hele fikk også en bamse. Hun ble gladest av dem alle, og hvisket «I love you» inn i øret på den, forteller Maurstad. Et annet vellykket tiltak var å skaffe skikkelig tak over hodet til en familie som levde under svært krevende forhold. – En venninne av meg besøkte prosjektet, og ble slått i bakken av nøden og fattigdommen. Hennes umiddelbare tanke var «jeg kan hjelpe!». Etter en innsamlingsperiode på kun to uker kunne vi bygge nytt hus til denne familien. Da huset sto ferdig fortsatte familien å bo i sin gamle rønne en stund – de kunne ikke tro at det nye huset var deres. Den viktige utdanningen – Jeg er heldig. Jeg har mulighet til å hjelpe disse menneskene, og det gir meg enorm glede. Jeg skulle gjerne ha hjulpet alle med både mat og skolegang, sier Maurstad. Nettopp skole og utdanning er nøkkelen til et nytt liv for barna, men spesielt dårlige lærekrefter bidrar til å holde dem utenfor universitetene. Det gjør Zulufadder noe med.


– Nå har vi sikret de fleste mat, og mange av dem er veldig flinke på skolen. For å gjøre noe med det dårlige skoletilbudet, har vi startet en egen skole etter norsk standard. Vi ønsker også å komme i gang med en stipendordning for barna. I dette arbeidet har Zulufadder blant annet fått hjelp av Children’s International School i Fredrikstad, som donerte iPads til prosjektet. – Jeg tenkte jo ikke på at dette skulle fortolles, og ble rimelig stresset for at vi skulle miste alt vi hadde fått. Jeg forklarte at de var til prosjektet vårt, og tolleren fattet interesse. Det viste seg at han kom fra et sted like i nærheten, og han lurte på om vi kunne hjelpe der også. Og, heldigvis er Silvia både blid og pen, så vi kom oss greit igjennom tollen, forteller Maurstad. Former for frivillighet Maurstad understreker at man har rik anledning til å hjelpe, også her hjemme i Norge. – Flyktninger i tusentall lengter etter å få kontakt med det norske folk. Det er ikke så vanskelig, jeg oppfordrer alle til å ta kontakt med det lokale asylmottaket. Hun vet godt hva hun snakker om. I det seneste årene har hun hatt en fast syrisk familie hjemme på middagsbesøk, og tatt med noen gutter på bytur for å øve på språk. – Vi satt akkurat her på kafeen og så på livet. Da benyttet vi muligheten til å trene på norsk i praksis, forklarer hun. Norsk kultur har hun tatt med inn på mottaket, hvor hun har

vekslet den og fått utenlandsk inspirasjon tilbake. – Humor er nøkkelen. Vi lagde dansegrupper hvor alle måtte bidra for at man skulle komme videre. De fikk ta med sin egen musikk, og ettersom det er mennene som danser i deres kultur måtte de lære oss deres guttedanser. Man kan trygt si at det ble brutt noen barrierer. Jeg har lært asylsøkerne norske folkedanser, noe jeg måtte terpe på som barn da jeg var med i leikarringen på Norsk Folkemuseum, ler Maurstad. Spesiell sommerferie Kontakten med asylmottaket førte til at det ble en spesiell sommer for Maurstad. – Guttene skulle plasseres ut i kommuner rundt om i landet, og jeg fortalte dem om lokale dialekter og hvordan de skulle fortelle hva de het på disse. De ble umiddelbart bekymret for at de ikke skulle forstå hverandre neste gang de møtes, forteller hun. – Dermed ble det sommerferie for alle seks hjemme hos oss, sier Marustad. Maurstad roser mottaket for jobben de har gjort med ungdommene. – De har gjort dem trygge, selv om de hele tiden har fryktet å bli sendt ut av landet. For oss som er norske handler det om å bryte ut av egoismen som omslutter oss. Det er en blomsterhage av mennesker der ute. Alle er forskjellige og alle er like vakre, slår Mari Maurstad fast.

ZULUFADDER

målsetting: Å skape et bærekraftig samfunn, samt sørge for at barn og unge får en bedre fremtid. Dette gjøres blant annet ved å:

Utvalgte prosjekter:

R Bygge selvtillit og troen på at man kan få til ting R Hjelpe barn frem, slik at de kan bli foregangsmennesker for resten av samfunnet R Gi folket menneskeverd, selvtillit, aktivisering R Gi et løft til skolene i området R Skape arbeidsplasser/sysselsetting R Sette i gang prosjekter slik at flest mulig kan bli selvforsynt

R Gratton skole - Zulufadders største prosjekt R Utdanningsfondet - for å gi så mange som mulig en mulighet til å få en bedre fremtid R Flerbrukshall - med støtte fra Erna og Knut Engs Barnefond R Zulubygg - 41 enkle hus er bygget siden 2006 R Håndlangde produkter produsert av bestemødrene som tar seg av barna R Grønnsakshager

LES MYE MER PÅ ZULUFADDER.NO

Nøkkelen 3/2016 19


Folkeakademiet kunnskapsformidleren

N

økkelen gjengir her en bearbeidet versjon av generalsekretær Pål H. Djuves tale til landsmøtet på Røros i sommer

F

olkeakademiet utretter mye. Som kulturformidlingsorganisasjon arrangerer vi og formidler kultur i alle former til der folk bor. Vi initierer til egen aktivitet og lar folk selv være med å bestemme. Vi er også en folkeopplysningsorganisasjon. Vi skal med andre ord formidle kunnskap – eller oppmuntre folk på ymse vis til å skaffe seg kunnskap selv. Det kan være språkkurs, kurs i håndverksteknikker, datakurs og mye mer – over hele kulturspekteret. Og ikke minst - foredrag. Rundt 30 prosent av Folkeakademiets virksomhet er foredrag – om et mangfold av temaer. Lette temaer – og mer tyngre temaer, for eksempel om matproblematikk, miljø og klima. Akademienes egne tiltak har alltid vært viktig i Folkeakademiet. Mangfoldet – og det lokale initiativet – er et kjennetegn. Folk skal kunne følge egne og lokalsamfunnets interesser.

M

en - i tillegg er Folkeakademiet fundert på tre viktige elementer - for-

20 Nøkkelen 3/2016

målsparagrafen, 6-årsplanen «Visst virker kultur» og idegrunnlaget «Et redskap for en bedre framtid». I hvert av disse dokumentene står verdifulle og gjennomtenkte formuleringer, som vi – både ansatte og tillitsvalgte - av og til kanskje bør ta oss tid til å tenke over. For dette er vedtak og formuleringer som – hvis vi følger dem opp – kan få konsekvenser for organisasjonen og aktiviteten. Og noen av disse konsekvensene er kanskje ikke like hyggelige å snakke om. De kan også være vanskelige å ta inn over seg. idegrunnlaget vårt «Et redskap for en bedre framtid», går det fram at et av tre fundamenter som Folkeakademiet bygger på er FN-erklæringen om menneskerettighetene. Dette er flott. Men hva betyr det for oss i vårt daglige liv som folkeakademist? Og - hva er egentlig en menneskerettighet? I en debatt for ikke lenge siden ble det

I

Pål h. djuve | tekst

hevdet at «det er ikke en menneskerett å være fastlege». Vi kan vel være enige i at det er det ikke, men noen mener kanskje det. Et nettsøk viser at det er mange meninger om hva som er en menneskerett. «Jeg mener det er en menneskerett å få slappe litt av», mener en. «Å eie våpen» mener en annen. Trond Viggo hevder at en menneskerett er å kunne være både humorist og alvorlig, mens andre mener det er en menneskerett å få komme seg ut i frisk luft. Når vi vet at utsagnet har bakgrunn i at hunder luftes mer enn mange eldre på institusjon, får vi sympati for det. Om det er en menneskerett å bli begravd på muslimsk vis i hjemkommunen – eller å vite hva troll er? Begge deler kan nok være bra, men en menneskerett? Neppe ifølge FN-erklæringen. Den legger vekt på punkter som: «Vi er alle født frie og like», «Ingen skal diskrimineres», «Ingen skal være i slaveri», «Ingen skal tortureres». «Dine rettigheter er beskyttet av lover», alle skal ha «Frihet til å flytte», «Rett


Flyktningkrisen | Hellas: En gutt bærer en tom plastflaske mens han går langs skinnegangen som forbinder Hellas og Makedonia. Foto: Unicef

til asyl», «Ytringsfrihet», «Rett til å forsamles offentlig», «Rett til demokrati», «Rett til sosial trygghet», «Rett til mat og ly» og «Rett til utdanning». Videre skal det være «Rettigheter for arbeidere» og «En rettferdig og fri verden».

M

en verden i dag er ikke rettferdig og fri. Den er meget turbulent – og i endring. Krig, vold, undertrykking og despotiske regimer er det normale mange steder. Dette skaper flyktningestrømmer. Det stabile Europa er ikke lenger stabilt. Vi bygger murer mellom landene og sikrer egne grenser. Vi patruljerer Europas grenser både til lands og til vanns. Vi inngår allianser med og betaler udemokratiske, diktatoriske regimer for at de skal stoppe menneskene som kommer. Returnere dem eller samle dem i leirer. Hva slags leirer – hva slags retur? Vi har hørt om busslaster ut i Saharaørkenen hvor mennesker bare dumpes. «Frihet til å flytte». «Rett til asyl». Viktige menneskerettigheter! Men for hvem?

Eller hva med «Vi er alle født frie og like». Er dette tilfelle? Det er jo tydelig stor forskjell på mennesker her i verden. Og hva med klimaflykningene – som det stadig blir flere og av og som blir fordrevet fra sine bosteder fordi klimaendringene gjør det ulevelig der? Forøvrig klimaendringer med all sannsynlighet vi i den rike verden er hovedårsak til. Jan Egeland i Flyktningerådet og tidligere visegeneralsekretær i FN, sier antallet slike flyktninger nå er oppe i 26 millioner i året – 6 millioner mer enn samlet folketall i Skandinavia! Og de har ikke engang flyktningestatus, så hvem vil ta imot dem? Eller hva med de unge jentene i tekstilindustrien i den tredje verden - som lager våre T-skjorter, bukser og sko? Hva med deres rettigheter som arbeidere? Hva med sosial trygghet? Garantert dårlig! Men heldigvis - det finnes lyspunkter – også her hjemme. To unge nordmenn rundt 30 år har startet et klesmerke med produksjon i Kina hvor de ansatte får en lønn de kan leve av. Kanskje vi heller skal

kjøpe T-skjortene deres i stedet for skjortene til Hennes&Mauritssjef Karl Johan Persson? Han tok i 2015 ut 132 millioner i lønn og utbytte, mens syersken Murio, som jobber for Hennes&Maurits i Bangladesh, har en grunnlønn på 8400 kr i året. For å tjene nok, jobber hun mange timer overtid hver uke. Og H&M er ikke eneste billigkjeden hvor eierne har lagt seg opp enorme formuer. Hvorfor kan de da ikke betale mer for produksjon av klærne? De ville fortsatt vært veldig lønnsomme, sier den svenske finansanalytikeren Peter Malmquist. Eller hva med ofrene for dagens slavehandel - der gjennomsnittsalderen visstnok er 12 år. 20 årige Cornelia Bregård skriver på Aftenpostens Si;D side. «Det er den raskest voksende kriminelle industrien som finnes, Hvert 30 sekund dras et nytt individ inn i slavehandel. Kun 1-2% av ofrene reddes ut av helvetet de lever i. I 2014 ble 349 mennesker meldt inn og oppført som slaver i Norge». Folkeakademiet sier at «Framtiden tilhører de unge». Nøkkelen 3/2016 21


Det gjelder neppe disse unge.

H

va så med en menneskerett som «Ikke diskriminering? I vårt naboland Russland må homofile leve i skjul. I land i Afrika, Midt-Østen og andre steder venter dødsstraff. Men heller ikke i Norge er alt bra. Kan to homofile gå hånd i hånd over Grønland – i sentrum av Oslo? Neppe helt trygt å gjøre det til alle døgnets tider. «En rettferdig og fri verden». Rettferdig og fri for hvem? Svaret gir seg selv: For oss og for de som ligner på oss. Men ikke for alle i Norge. Amal Aden – Folkeakademiets landsmøtetaler i år - måtte voktes av væpnet politi da hun skulle holde foredrag om integrering i Hardanger på Kvam bibliotek. Et foredrag på Øystese gymnas måtte avlyses. Rett nok er hun både homofil og skilt – noe som egentlig er ganske normalt – men ikke når du er somalisk kvinne. Da hjelper det lite å ha fått både Zola-prisen for arbeidet med norsk innvandrings- og integreringspolitikk og Amnestys menneskerettighetspris! Demokrati er et annet satsingsområde for Folkeakademiet. Vi arbeider med å få flere til å bli aktive samfunnsdeltakere. Vi skal være «skoler i demokrati». Være med å vedlikeholde og utvikle både det lokale og det nasjonale demokratiet. Men vet du hva TTiP er? Ja, noen gjør det. Men mange er vel som meg – jeg visste ikke hva dette var før jeg tilfeldigvis fikk kjennskap til TTiP av vår medarbeider på Folkeakademiekontoret – Magnus. Som bevisst bondesønn har han greie på sånt. TTIP – Transatlantic Trade and Investment Partnership - er en frihandelsavtale som USA og EU har forhandlet om siden 2013. Men handel er vel bra - så hva har dette med demokratiet i Norge å gjøre?

«

22 Nøkkelen 3/2016

Jo - TTIP vil fjerne tollbarrierer og andre økonomiske hindre for å stimulere økonomisk vekst i USA og EU. Men det kan være problematisk at avtalen legger mer vekt på bedriftenes enn på borgernes interesser. Mange frykter f.eks. dårligere matvarestandard med økt bruk av genmodifisert mat og hormonbehandlet kjøtt, noe som er langt mer utbredt i USA enn i Europa. Avtalen kan også medføre mindre makt til staten og mer til bedrifter. Selskaper kan f.eks. saksøke staten hvis de mener at en lov eller regulering fører til økonomisk tap. Neppe særlig gunstig! For hva hvis store oljeselskaper saksøker staten dersom oljeutbygging i nord f.eks skulle bli foreslått stoppet. Vil det styrke demokratiet? Vil det være positivt med tanke på nødvendig handling for å snu en aksellerende oppvarming? Verdens nasjoner er enige om å begrense temperaturstigningen helst til 1 ½ grader – eller i alle fall til maks 2 grader. Ingen av målene er enkle å nå. Foreløpig går utviklingen mot en temperaturstigning langt over det. FNs klimapanel ber i sin tredje rapport om at Norge og andre rike land må la oljen ligge. Tre firedeler av verdens kullog oljereserver må bli værende i bakken, sier panelet. Hvis ikke kan det gå meget galt. Skal de store selskapene bestemme vår skjebne – eller folket gjennom våre valgte politikere? Avtaler som TTiP har også positive sider, men kan altså – blant annet - være en trussel mot folkestyre og demokrati. Bør vi spre kunnskap om dette – eller la være og bry oss, ta framtiden som den kommer og satse på at våre barn og barnebarn også får vokse opp i en levelig verden?

D

et settes nå varmerekorder nesten hver måned. Noen steder er temperaturer på mellom 40 og 50 grader ganske vanlig. Personlig kan jeg fungere bra i en temperatur opp mot 35 grader. Men nærmere 50? Vi kan ikke leve eller dyrke noe i en badstue. Men - dette er realitetene alt i dag. Landene i Nord-Afrika og Midt Østen kan på grunn av den stigende temperaturen bli ubeboelige inne få tiår, sier forskere. 500 millioner mennesker bor i disse områdene. Hvem vil ta imot dem? Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen på forholdene vi opplever i dag. Det vil bli verre – mye verre!

D

et kjennes ubehagelig å snakke om dette. For å være ærlig er det mest behagelig ikke å gjøre det og heller ha det hyggelig. Men disse og andre tilsvarende temaer – som krysser alle landegrenser – vil få konsekvenser helt ned til det minste og mest avsidesliggende lokalmiljø. Om vi da kan kalle et lokalmiljø avsidesliggende. For dem som bor der er jo hjemstedet verdens sentrum. Skal vi ta denne kunnskapen og flyktningestrømmene vi i dag opplever på alvor – vil det få konsekvenser både for vår levemåte og for våre handlinger. Folkeakademiets idegrunnlag «Et redskap for en bedre framtid», vedtatt på landsmøtet i 2000 sier: Folkeakademienes grunnsyn bygger på «Omsorg og respekt for alt liv, likeverdighet, vennskap og gjensidig tillit mellom mennesker og FN-erklæringen om menneskerettighetene». Dette utsagnet harmonerer dårlig med stenging av grenser, bygging av murer samt oppsamlingsleirer som gir assosiasjoner til andre ideologier og tider. Idegrunnlaget sier også: «Folkeakademiet arbeider for et samfunn der et lang-

Kan to homofile gå hånd i hånd over Grønland - i sentrum av Oslo?

Pål H. Djuve


Klimaendringer | Pakistan. En mann bærer datteren sin gjennom flomvann i byen Digri i Sindh-provinsen. Foto: Unicef

siktig forvaltningsperspektiv tar hensyn til alt levende liv, til miljø, kultur og natur, og der livskvalitet blir prioritert foran økt forbruk». Et langsiktig forvaltningsperspektiv? Livskvalitet foran økt forbruk? Flotte utsagn – men tar vi dem på alvor? I så fall – hvordan skal vi gjøre disse velmente ordene om til praktisk organisasjonsarbeid – i et samfunn hvor vekstfilosofien og målet om økt forbruk fremdeles rår?

O

m 2 år skal også en ny 6-årsplan vedtas. Før det vil vi invitere til en debatt og innspill til hvordan organisasjonen skal utvikle seg. Mitt håp er at planen vil gi Folkeakademiets arbeid på dette området en klar retning. Vi har et godt grunnlag for en slik debatt. Det er et stort og gledelig engasjement i organisasjonen for å gjøre noe positivt for asylsøkere og flyktninger. Det gir håp – både om at vi kan bidra til å gjøre livet bedre for disse – og minske spenninger mellom oss som er her fra før og de som kommer. Og Folkeakademiets tillitsvalgte har mye kunnskap om dette. I mange år har vi stått for utallige engasjerende og betydningsfulle tiltak. En rekke akademier driver f.eks. språkkafeer med variert innhold der lokalbefolkning og innflyttere

møtes. Andre eksempler er svømmekurs hvor innvandrerkvinner møter norske kvinner, mangfoldsfester, internasjonale uker, arbeid- og opplæring på gård - «norsk via gårdstunet», datakurs (hvor norskundervisning kommer naturlig inn) og kurs for innvandrere med informasjon og diskusjoner for å minske terskelen for å stemme ved valget.

M

ange akademier har også satt søkelys på utfordringene vi som enkeltpersoner og verden står overfor når det gjelder klima, natur og miljøvern, samt en rekke andre samfunns- og kulturaktuelle temaer – som det vil føre for langt å nevne her. Jeg anbefaler å gå inn på Folkeakademiets nettside – der ligger mye spennende informasjon. En god organisasjon må fungere organisatorisk, den må være synlig, ha appell. Men det vi skal synliggjøre – det vi skal skape appell på – er innholdet – det vi gjør og det organisasjonen står for. Her er Folkeakademiet i en gunstig posisjon. TNS Gallups nylig offentliggjorte årlige Helsepolitiske barometer, viser at 64% av nordmenn setter innvandring og integrering opp som viktigste sak når de blir bedt om å rangere de viktigste utfordringene Norge står overfor. 41% setter det å bekjempe arbeidsledighet som nr.

2, mens helse og klima kommer som nr. 3 og 4. Med en formålsparagraf som gir organisasjonen en meningsfull retning, et idegrunnlag som fremdeles er meget aktuelt, samt en 6 årsplan og en kultur/ helseplan som alle fokuserer på sentrale temaer i samfunnsutviklingen, har vi som organisasjon et meget godt grunnlag å arbeide videre på. Vi har det brennaktuelle innholdet – men vi kan videreutvikle måten vi arbeider med dette på både på lokalt-, distrikts- og landsnivå. Vi trenger ikke finne opp mye nytt krutt – satsingstemaene vi har er også mange ungdommer opptatt av. Følger vi med i samfunnsdebatten ser vi det. Vi kan ikke redde verden alene. Men vi kan som organisasjon og enkeltpersoner gi vårt bidrag til både å gi utviklingen en mer fornuftig retning og å bevare menneskelig verdighet og et samfunn som også i framtida bygges på humanistiske verdier. Slik kan vi kanskje bidra til å realisere noen av FN-erklæringens intensjoner. Det kan komme til å koste oss noe. Kanskje må vi justere ned forbruket vårt – i bytte for flere venner, økt kunnskap, flere kulturopplevelser og bedre livskvalitet. Men er dette så ille? Kanskje er det faktisk de verdiene samfunnet vårt må bygges på i framtiden! Nøkkelen 3/2016 23


Overveldet og inspirert Det ble en overraskende og overveldende opplevelse for fungerende leder av Folkeakademiet Nesna, Kathrine Fosshei, da Årets Folkeakademi ble kåret under landsmøtet på Røros. kai hovden | tekst og foto

D

et formelig lynte fra klar himmel etter Fossheis reaksjon å dømme. Hun var selvsagt klar over at muligheten var der ettersom Nesna var nominert, men etter å ha snakket med flere av folkeakademiene som kjempet om prisen hadde hun ikke forventet å skulle holde noen takketale. – Det var et gledelig sjokk, sier Fosshei. Deler prisen Det har gått noen måneder siden prisutdelingen da vi snakker med Nesna-lederen for å høre hvordan opplevelsen har vært. – Det har vært flott. Jeg har gjort det jeg har kunnet for å dele prisen med det lokale styret og folket på Nesna – vi hadde jo ikke klart dette uten at folk stilte opp på arrangementene våre, sier hun. I FA Nesna satses det tungt på markering av FN-dagen og Syng ut!, og dette har satt seg i lokalsamfunnet. – Det var jo artig å komme tilbake med prisen. Selv folk jeg ikke var klar over at hadde deltatt på noen av våre arrangementer har kommet med gratulasjoner, og gode venner var raskt ute

24

Nøkkelen 3/2016

med å dele nyheten på Facebook, forteller Fosshei. – Hva vil du si prisen betyr for FA Nesna? – Den er viktig på flere nivåer. For det første som en ekstra inspirasjon for styret og meg som nåværende leder. Dette gir oss anledning til å finne nye samarbeidspartnere og få en fot innafor. Det har også vært viktig å inkludere Olga Langset, som var mangeårig leder før meg, i feiringen. Og, ikke minst på grunn av oppmerksomheten den skaper. Jeg har forsøkt å synliggjøre at denne prisen er noe ved å sette den i sammenheng med Folkeakademiet som landsomfattende organisasjon. Ifølge Fosshei har folk på Nesna blitt mer bevisst på sitt lokallag og Folkeakademiet i sin helhet som følge av tildelingen. – Flere er blitt nysgjerrige, så vi forsøker å benytte muligheten til å rekruttere nye medlemmer. Tenker nytt Vi ber Fosshei forklare hva som karakteriserer FA Nesna. – Vel, kanskje at nåværende leder er litt innpåsliten og plagsom på en god måte? Vi har et sporty styre som tenker


FØLELSESMESSIG ØYEBLIKK: Kathrine Fosshei ble overrasket, overveldet og selvsagt svært glad for at Folkeakademiet Nesna ble kåret til Årets Folkeakademi 2016. Leder Mildrid Kjenstad Holst sto for prisoverrekkelsen.

samarbeid i nye former. Vi deltok for eksempel på en festival i forbindelse med at sykkelløpet Arctic Race var her. Der var vi en av utstillerne på et marked, hvor målet var å «selge» Folkeakademiet. Tanken er å våge seg frempå der man tradisjonelt ikke tenker at Folkeakademiet passer inn, forklarer hun. På den mer tradisjonelle siden har FA Nesna etablert seg i lokalsamfunnets skole og barnehager ved blant annet tilby barneforestillinger, og det arbeides stadig med nye konsepter. – Nye ideer dukker gjerne opp om natten. Jeg lå og tenkte, og da dukket Alvildes salong opp. Tanken er to gode stoler, eller flere, hvor det skal foregå en samtale. Her kan man ta for seg dagsaktuelle temaer, eller for eksempel invitere kunstnere til en prat, sier Fosshei. Psykisk helse I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse blir det også Alvilde-innslag.

– Lokallaget er med i en idémyldringsgruppe knyttet til dette, hvor det blant annet planlegges en eventyrstund for barn. Vi tenker også å benytte en sofa som et gjennomgående tema i løpet av uken markeringen av verdensdagen foregår her i Nesna, og i den skal det inviteres til samtaler. I den samme sofaen håper jeg vi får til en samtale med en sentral aktør om det overordnede temaet for årets Verdensdag for psykisk helse; «…fordi livet forandrer seg…», forteller Fosshei. – Verdensdagen skal også markere oppstarten av en tverrkulturell musikalsk workshop som forhåpentligvis vil vare lenge. Vi satser på at dette tiltaket vil kunne skape en møteplass for musikanter fra ulike verdenshjørner, og at de også vil kunne bidra under ulike arrangement, blant annet på FN-dagen, under ‘Syng ut’-ukene og så videre, sier Kathrine Fosshei. Med andre ord blomstrer kreativiteten videre i FA Nesna, og vi gratulerer igjen med utmerkelsen Årets Folkeakademi 2016.

Nøkkelen 3/2016 25


Glimt fra landsmøtet:

Røros 2016 Over: Leder Mildrid Kjenstad Holst på talerstolen under landsmøtet. Til venstre: Det stemmes! Delegatene i aksjon. Nederst til venstre: Leder av Folkeakademiet Røros, Aud Selboe, ønsket velkommen. Under: Røros Ungdoms Folkrock Band.

26 Nøkkelen 3/2016


Over t.v.: En glad samling folkeakademister. Over: Andreas Sandnes - en lovende låtskriver fra Røros. Midten t.v.: Fra bergstadvandringen - et interessant og spennende innslag som ga delegatene anledning til å strekke litt på beina. Midten: Unni Ryen ga et fyrverkeri av en fremføring under festmiddagen. Nederst t.v.: Amal Aden foredro om integrering. Under: Det sto ikke på engasjementet under landsmøtet, og talerstolen ble flittig brukt.

Nøkkelen 3/2016 27


NYTT FRA KULTURMENYEN

Tor Arne Johnsen

Folkelig og vittig tekstforfatter og formidler. Kjent fra programmer som Brekeland Bensin & Camping, P2-mannsrevyen Du slette tid, Nitimen, Norgesglasset, Reiseradioen m.m.

Rikets Stillstand

Hvordan står det egentlig til med det kongelige norske folk? En meget munter forestilling om viktige ting! Er slutten på oljealderen det verste som kan hende oss - eller finnes det større katastrofer? Som 4. amanuensis dr. Gunnar Pensum analyserer Tor Arne Johnsen norgeshistorien fra steinalderen til iPad-alderen, og etterå ha saumfart våre dagers besteforeldre, foreldre og barn er konklusjonen klar: Vi er i ferd med å bli idioter!

Raabygg

Raabygg består av tre damer som møtte kvarandre då alle var folkemusikkstudentar ved Noregs musikkhøgskule. Kvar for seg utmerkar dei seg som streke solistar på den norske folkemusikkscena, og i tillegg medverkar dei i mange ulike band og grupper.

Slåtteskattar frå Agder

Slåttar frå Agder arrangert for hardingfeler, harpeleik og song. Det er mage ukjende folkemusikkskattar frå Agder som dei tre damen i Raabygg løftar fram. Arrangementa lagar gruppa saman, og desse er med på å tilføre slåttane noko nytt, samstundes med at det genuine i musikken blir i varetatt.

Roger Kristiansen

Roger Kristiansen har arbeidet med sang og musikk i eldreomsorgen siden 2009, med blant annet faste, ukentlige musikkstunder på flere sykehjem, og mange turneer der han synger og spiller gitar.

Countryslagere fra 50 og 60-tallet

Roger Kristiansen synger og spiller Johnny Cash, Bobby Bear, Patsy Cline og flere andre kjente countrysangere fra 1950- og 60-tallet.

ARRA

N

GØR? I KUL TURM DU OV E ER 50 NYEN FINN 0 ER FORE DRAG ARTISTER O SHOL DERE G .

Rygir

Rygir spiller røff, ufiltrert og suggererende norsk folkemusikk. I mange århundrer har tradisjonell musikk blitt spilt på festlig lag. På grunn av den flersidige egenskapen i musikken, kan en på samme tid føle gledelige og sorgfulle elementer.

Rygir. Røff norsk folkemusikk

Røff, ufiltrert og suggererende norsk folkemusikk med tolvstrengsgitar, tradisjonell hardingfele, vanlig fele, cajon og perkusjon. For medlemmene i Rygir handler det om å spille med den energien musikken fortjener, med mål om å få musikken ut til et bredt publikum.

Les mer om artistene og foredragsholderne på kulturmenyen.folkeakademiet.no 28 Nøkkelen 3/2016


o

Vokalgruppen Taus

Den friske fremadstormende vokalgruppen TAUS består av fire unge vestlandskvinner med viljesterke stemmer, glimt i øyet og massevis av musikalitet. Sangerne i TAUS er: Irene Aolfsen Wenæs, Kristine Bjånes, Elin Hestenes og Beate Blindeim Kvalsvik

Tøysete teselskap

Tøysete teselskap er en forestilling for barn fra 0-3 år. Den ble spilt på Den Nasjonale Scene i Bergen, våren 2016. Inn i en bakhage kommer fire syngende jenter som er veldig glade for å treffe hverandre igjen. Plutselig oppdager de en lekekasse full av kopper, krus og en mugge. Sammen dekker de til et storslått teselskap med bord, kopper, skjeer, teposer og vann -og best av alt: alt lager lyd!

Vita Veritas

Vita Veritas hjelper folk til å dokumentere livshistorien sin, og å gi den videre til sine etterkommere. Med over 10 års erfaring innen livshistorieformidling, er kompetansen deres enestående, Vita Veritas kan bistå med hjelp i alle faser for å få dokumentert menneskers livshistorie.

David Arthur Skinner

Fulltids, profesjonell musiker siden 2001. Skinner har spilt hundrevis av konserter på jazzklubber, festivaler, eventer, aldershjem, brylluper osv. Han har vært bandleder for konserter på Oslo Konserthus, Glasshuset, Gamle Logen, Herr Nilsen, Nasjonalbiblioteket og mange flere Mastergrad i utøvende musikk fra Norges Musikkhøgskole. Bachelorgrad i klassisk komposisjon fra Griegakademiet.

Klassisk jazzpiano

Velkjente klassiske jazzmelodier fra 1920 - 1940, med komponister som George Gershwin, Duke Ellington, Fats Waller og Erroll Garner. Inneholder både ballader og swing.

Småting

Småting er en trio bestende av profesjonelle musikere og kulturskolelærere fra Telemark med lang fartstid. De har spilt 60-80 konserter hvert år og turnerer jevnlig i ulike fylker. De har også utgitt to CDer med originale barnesanger skrevet av Småtings gitarist, Erik Damberg. Erik Damberg jobber som gitar&bandlærer på Skien kulturskole, André Kassen jobber som saksofonlærer ved Skien kulturskole og Ingrid Nåvik Grønlund jobber til daglig som produsent/ inspektør og sang-/ korlærer ved Bamble kulturskole.

Småting

Småting er en trio som spiller nye sanger for barn med en konsertforestilling på ca 35 minutter. Forestillingen er godkjent av Rikskonsertenes programråd.

Livshistorien - brobygging mellom generasjonene

Kom og bli med på en tidsreise bakover i tid- til den nære fortid på 1900-tallet. Hvorfor er det så viktig å få livs-og gårdshistoriene bevart? Vita Veritas har i over 10 år hjulpet folk til å fortelle historiene- før det er for sent.

Les mer om artistene og foredragsholderne på kulturmenyen.folkeakademiet.no Nøkkelen 3/2016 29


FOLKEAKADEMIETS DISTRIKTER Folkeakademiet Oppland - Hedmark Leder: Deborah Strutt Daglig leder: Hans V. Vikersveen (bildet) tlf: 61 14 73 00/948 89 605 (opplandhedmark@folkeakademiet.no)

Kulturalliansen er stifta

Folkeakademiet Viken Leder: Ellen Stavlund Daglig leder: Marit Vestrum (bildet) (viken@folkeakademiet.no) Folkeakademiet TeVeBu Leder: Signe Marie Kittelsaa Daglig leder: Alessia Franquillo (bildet) tlf: 902 07 075 (tevebu@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Agder Leder: Berit Junge Henriksen Daglig leder: Ingvar Kolnes (bildet) tlf: 38 18 24 69, fax: 38 18 25 27 (agder@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Rogaland Leder: Aud Jorunn Haugen Hakestad Daglig leder: Ann-Karin Både (bildet) tlf: 93 49 26 49 (rogaland@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Hordaland Leder: Jonny Haugland DL: Marion Rodgers Løseth (bildet) tlf: 40 76 01 71 (hordaland@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Sogn og Fjordane Leder: Helga Furevikstrand DL: Henriette Hatlevoll (bildet) tlf: 951 62 265 (sognogfjordane@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Midt-Norge Leder: Mildrid Kjenstad Holst Daglig leder: Beate Riege (bildet) Tlf: 480 77 764 (midtnorge@folkeakademiet.no)

Folkeakademiet Hålogaland Leder: Ole Klaudiussen DL: Anne Gerd Paulsen (bildet) tlf: 78 43 64 65, (halogaland@folkeakademiet.no)

Dei frivillige kulturorganisasjonane har fått ei eiga samanslutning som har som føremål å arbeide for å styrke kulturfrivilligheita sin posisjon og rammevilkår i samfunnet. Målet er å skape større påverknad i kulturpolitikken. Folkeakademiet er sjølvsagt med. Måndag 5. september vart det halde stiftingsmøte for Kulturalliansen, og 30 kulturorganisasjonar valte å stille som stiftarorganisasjonar, blandt anna Folkeakademienes Landsforbund. Stiftingsmøtet vedtok ein resolusjon, som fastset politikkområde for Kulturalliansen, og valte også eit interimstyre som skal fungere fram mot det første ordinære årsmøtet, som blir halde i april 2017. Stiftingsmøtet valde sju personar til å utgjere eit interimsstyre som skal arbeide fram mot det første ordinære årsmøtet, i april 2017: Karl Ole Midtbø, Norges Musikkorps Forbund, Espen Kvark Kvernberg, Norsk amatørteaterforbund, Eline Melgalvis, Norsk musikkråd, Åsmund Mæhle, Norges korforbund, Turid Myrholt, K-stud, Kjetil Aamann, Koralliansen og Marit Jacobsen, Norges Husflidslag.

PÅ JAKT ETTER GODE IDEER TIL ARRANGEMENTER DER DU BOR? FØLG OSS PÅ FACEBOOK.

30 Nøkkelen 3/2016


Mildrid Kjenstad Holst (styreleder, Nord-Trøndelag) Ingvild Berrefjord (nestleder, Akershus/Oslo) Erling Bjørnetun (Luster, Sogn og Fjordane) Herbjørg Valvåg (Tranøy, Hålogaland) Eivind Helland (Sund, Hordaland) Kathrine Fosshei (Nesna, Nordland) Sigrid Marie Kittelsaa Vesaas (Vinje, TeVeBu) Henriette Hatlevoll (ansattrepresentant) Varamedlemmer: 1. Sissel Åkre (Valle, Agder) 2. Erik Lukashaugen (Oppland-Hedmark) 2. Janneke Wijgergangs (Suldal, Rogaland) Ann-Karin Både (personlig vara ansattrepresentant)

Start et

Folkeakademi

I

Er du og dine venner opptatt av lokal kultur? Ønsker dere at det skal skje mer der dere bor? Start et Folkeakademi! Da får dere penger, inspirasjon og råd, slik at dere kan skape det lokale møtestedet dere savner - dere vet hva som skal til.

skap noe gøy! Et Folkeakademi kan romme nær sagt hva som helst, så lenge det handler om kultur eller kunnskap. Ingen idé er for liten eller for stor. Hva med å starte en quizklubb, en tenketank, en filosofikafé eller for­ midle kulturelle opplevelser for barn? Hva med å invitere favorittforfatteren deres på besøk? Et nysirkus, eller et band dere liker?

frihet til å velge Det viktigste av alt: blir du en lokal kulturhelt i Folkeakademiet kan du og folkeakademiet ditt velge hva som skal skje der du bor!

bli en lokal kulturhelt

hva er det å hente? Hvis dere starter et folkeakademi får dere økono­misk støtte til oppstart og videre drift av folkeaakdemiet deres (kr 8 000). Dere får også pengestøtte til arrangementene dere lager. Dere får egen nettside, og kulturog medlemsbladet Nøkkelen med mange tips og ideer. Du kan også være med på kurs og samlinger der du treffer likesinnede, og kan utvide ditt kulturelle nettverk.

“Kunst og kultur – det er hjertets sunne galskap” Tor Åge Bringsværd

fristet? les mer på: Nøkkelen 3/2016 www . folkeakadem i et . no

&

Under landmøtet på Røros i sommer var det også tid for valg. Her ser du sammensetningen av landsstyret for perioden 2016 til 2018:

tips en entusiast

Kulturkafé | Quizklubb | Barneteater | Visekveld | Foredrag | demokratibygging | Konsertscene | integreringsarbeid | historielag

FOLKEAKADEMIETS LANDSSTYRE 2016 - 2018

Kulturkafé | Quizklubb | Barneteater | Visekveld | Foredrag | demokratibygging | Konsertscene | integreringsarbeid | historielag

&

31


B

ECONOMIQUE

Returadresse: Folkeakademienes Landsforbund Tøyengata 26 0190 Oslo

Adresseendring sendes til det akademiet hvor du er medlem.

FOREDRAG LITTERATUR MUSIKK TEATER KÅSERI DANS FORTELLING

TRYLLING KURS UTSTILLING SANG LYRIKK MAGI KLOVNER

BESØK FOLKEAKADEMIETS ARTISTDATABASE www.folkeakademiet.no

Nøkkelen 3/2016 32

Nøkkelen nr 3 2016  

Folkeakademiets kultur- og samfunnsmagasin.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you