Page 1

nøkkelen

NR 2 | 2016

Folkeakademiets kulturmagasin

kulturutveksling

Folkeakademiet Hålogaland bidrar til kulturutveksling over landegrenser, når de presenterer samisk fortellertradisjon og musikk i Nordvest Russland.

velkommen til røros

Lær mer om hvordan folkeakademiet i landsmøtebyen har valgt å vinkle sin satsning.

brennende engasjert

Rune Wintervold har laget dokumentarfilm om mineskadde i Kambodsja. Les mer om hans historie og engasjement.

unge og psykisk helse Er vi vitne til generasjon prestasjons undergang, eller er faktisk fremtids1 Nøkkelen 2/2016 utsiktene langt lysere? vi ser på temaet unge og psykisk helse.


30

26

09

24

20 I DENNE UTGAVEN: 5 Lederen har ordet 6 Rapport fra Syng ut!-ukene i Verdal De nominerte til Årets Folkeakademi

9

Kulturutveksling i nord

12 TEMA | Utskrevet og skrevet ut

ØMERKE ILJ T M

1

01

48

204 Tr y k k s a k

2

8

Nøkkelen 2/2016

16 TEMA | Ungdom har det bedre enn før


16

12

06 18 TEMA | Bekymret for utviklingen i psykiatren 20 TEMA | Ungdom satser på folkehelse 24 Velkommen til Røros! 26 Brennende engasjert | Rune Wintervold 28 Nyheter fra Kulturmenyen 30 Fra FAL

FOLKEAKADEMIENES LANDSFORBUND Tøyengt. 26, 0190 Oslo , Telefon: 22 68 22 06 www.folkeakademiet.no post@folkeakademiet.no Leder: Mildrid Kjenstad Holst, mobil: 920 88 767 Pål H. Djuve - generalsekretær Magnus Lajord - konsulent Lina Bjelland Myrvoll - organisasjonsleder Runa Vethal Stølen - administrasjonssekretær ISSN 1501-6196

NØKKELEN 2/16 Utgiver: Folkeakademienes Landsforbund Redaktør: Kai Hovden Formgiving: Kai Hovden Produksjon: GRØSETTM Forsidebilde: morguefile.com Opplag: 3 600 Adresseendring sendes til det folkeakademiet hvor du er medlem. Nøkkelen 2/2016

3


VI SKAPER MØTEPLASSER FOR INKLUDERING

4

Nøkkelen 2/2016


Lederen

Utgjør Folkeakademiet en forskjell?

N

å går det raskt mot sol og sommer. Igjen har jeg anledning til å sende dere alle en hilsen og noen tanker gjennom Nøkkelen. Før det blir sommerferie, møtes mange av oss til landsmøtet på Røros. Det blir flotte og viktige dager i Johan Falkbergets rike. Så til mitt spørsmål i overskriften: Utgjør Folkeakademiet en forskjell? Ja, mener jeg, men hvorfor mener jeg det? Folkeakademiet har et mangfold av god kultur å tilby publikum over hele landet.

V

åre 122 lokale folkeakademier tilbyr sang og musikk i stor skala til et stort publikum. Først vil jeg nevne alle eldreinstitusjoner som får god kultur til de mange som ikke har muligheter til å komme til flotte opplevelser selv. Syngende eldreinstitusjoner har virkelig satt sangen i sentrum til de som bor på institusjoner. Sang for eksempel i en hjelpesituasjon er noe mer enn en travel prat over vaskekluten. Dette vil gi den enkelte en god stund, og kan skape en grunnstemning av glede for dagen. Men det er like viktig å synge sammen med den eldre, som å synge for. Det å være aktiv har stor betydning for den enkelte. Heldigvis ser myndigheter på dette som så viktig at de har bevilget ekstra midler, og Folkeakademiet er i «førersetet» for Sang i eldreomsorgen. Det er flott. Foruten dette arrangeres utallige konserter/sangarrangement for de eldre, faktisk utgjør dette 48 prosent av Folkeakademiets publikum gjennom året. Det kan selvsagt være andre arenaer enn institusjoner, men ofte arrangeres det her der det nok er størst behov. Her er vi med og kan gi den enkelte bedre livskvalitet i eldre år. Jeg vil også nevne de årlige Syng ut-ukene med svært mange sangarrangement over hele landet. I år ble det cirka 200 konserter, tenk så mye sangglede vi skaper.

V

i har dyktige utøvere innen sang og musikk. Det er mange profesjonelle aktører som ønsker å reise på turné rundt omkring i landet for nettopp Folkeakademiet, men unge talenter får også benytte våre arenaer. Den oppvoksende generasjon får et godt forhold til Folkeakademiet gjennom ulike sang- og kulturprosjekter i barnehager, kulturskoler og øvrige skoleslag, Folkeakademiet inkluderer alle aldersgrupper.

I

mange år var foredrag som kunnskapsformidling det mest sentrale i Folkeakademiet. Fortsatt er foredrag et viktig tilbud til tross for at vi konkurrerer med radio, TV og sosiale medier. Vi har mange dyktige foredragsholdere i vår kulturmeny. Utstillinger, teaterforestillinger og studiearbeid er også aktiviteter vi har i vår organisasjon.

G

jennom satsningsområdet «Fra innvandrer til medborger» har Folkeakademiet tatt flyktningesituasjonen på alvor i flere år. Vi har blant annet lesestunder, norskopplæring, aktiviteter av forskjellig slag på bondegårder, og tømmerhogstprosjekt i Surnadal. Slike integreringstiltak gir gode muligheter for involvering i vårt norske samfunn. Mange innvandrere jeg har møtt sier at Folkeakademiets tilbud/aktiviteter har stor betydning for dem. De uttrykker at Folkeakademiet er viktig for dem. Det er stort.

A

nsatte og tillitsvalgte gjør en flott jobb for at Folkeakademiet skal være aktuell i dag og for fremtiden. Som leder takker jeg dere alle for at dere står på hver dag for Folkeakademiets beste, og at dere har hjerter som banker for organisasjonen. Det er viktig. Vi møtes på Røros for å vedta viktige saker, og få gode kulturopplevelser. Denne gang skal vi vedta vedtekter som er revidert i en helhetlig sammenheng i våre tre organisasjonsledd. Vår visjon: Vist virker kultur er også tatt inn her. Avslutningsvis vil jeg nevne fire hovedmomenter for å kunne ha god livskvalitet i livet: Å være aktiv Å ha samhørighet Å ha en grunnstemning av glede Å ha selvfølelse – føle seg vel som menneske. Folkeakademiet bidrar sterkt til dette. God sommer til dere alle!

Mildrid Kjenstad Holst leder

Nøkkelen 2/2016

5


Kulturskolens rektor Oddbjørn Hagen gratulerer FA Verdal med Syng ut-arrangementene. Musikklærerne fra venstre: Ove Andre Østgård, Kristian Rekstad, Sara Kristoffersen og Oddbjørn.

Syng ut ukene i Folkeakademiet Verdal 6. – 20. mars hadde Folkeakademienes Landsforbund Syng ut arrangement over hele landet. Hovedgrunnen til denne årlige satsningen er sangens positive betydning for vår helse. Mange forskningsresultater viser klart kulturens betydning for bedre helse. Folkeakademiet Verdal hadde i lengre tid planlagt arrangement disse ukene sammen med mange, gode samarbeidspartnere. Det ble cirka 200 arrangement over hele landet, og 45 av dem her i FA Verdal disse ukene. Det ble litt av en rekord for oss. Bidrag fra barnehagene Barnehagene Reinsholm, 6

Nøkkelen 2/2016

Maritvold

og

Læringsverkste-

det Knøttene hadde 33 av alle sangkonsertene. Her ble det arrangement hver dag, og den sangglede barna viste er bare helt utrolig. Ute- og innekonserter, sangen ljomet for full hals i barnehagene og på helsetunene for de eldre. Ansatte i barnehagene har på en unik måte lært barna å glede andre gjennom sang. Gode samarbeidspartnere Kulturskolens lærere i Levanger med rektor Oddbjørn Hagen i spissen er utrolig gode samarbeidspartnere, og gir flotte konserter med meget dyktige utøvere. I Syng ut ukene hadde de fire konserter, men de har mange konserter gjennom året i samarbeid med FA Verdal. Helsetunene Verdal og Ørmelen er fine arene for våre konserter. Det er viktig at beboerne som ikke kommer til gode kulturopplevelser selv, får opplevelsene der de er. Det er et takknemlig publikum. Her vil jeg også nevne Rolf Stavrum som månedlig gir gratis pianokonserter på helsetunene. Han bidro med fire konserter i


Ose på Osterøy Bygdanytt varslet 1. mars at musikkjournalist, NRK-profil og forfatter Bård Ose holder foredrag på biblioteket i Lonevåg. Det er Folkeakademiet Osterøy som har invitert Ose, og man benyttet samtidig anledningen til å ha årsmøte.

Den gang da I et tilbakeblikk fra 1956 byr avisa Vadres på en annonse rykket inn av Østre Slidre folkeakademi og Volbu redningslag. «Redningskveld på Tingvang. (…) Kaptein Lund taler om Redningssaka og syner film frå sjølivet og redningsarbeidet. Utlodding. Ymse underhald. Inngang kr 1,-».

Stor utekonsert i Reinsholm barnehage med musikalsk leder Per Ove Kjelås. Foto privat.

Syng ut ukene. Turnéinnslagk og internasjonalt kor Trønderkaillan hadde turne i Midt – Norge, og hadde to konserter på helsetunene om den Trønderske sangskatten. De kan kunsten å skape god stemning gjennom sang, musikk og treffende kommentarer. Lærer Eva Svartås Borgen ved Møllegata videregående opplæring for innvandrere har startet et internasjonalt kor ved skolen. De ville også være med på Syng ut ukene, og hadde to sangkvelder disse ukene. Alle disse konsertene i løpet av to uker er bare helt fantastisk, ja, utrolig å få til og de ble gjennomført med glans. Alle fortjener stor takk for den glede som er blitt mange til del. Over 1500 publikummere fikk flotte opplevelser disse Syng ut ukene i FA Verdal. Barnehagene må takkes spesielt, da de hadde de fleste arrangementene. Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne etterpå kan samles i to ord: Topp opplegg! Mildrid Kjenstad Holst, leder i FA Verdal

Karikert aften i Sandefjord Sandefjord blad melder 3. mars om foredrag med kunstkritiker, forfatter og kurator Jan Kokkin. Temaet er karikaturer, og tittelen «Karikaturer – uskyldig moro eller blodig alvor?». Det er Sandefjord bibliotek som i samarbeid med Folkeakademiet inviterer til en spennende kveld.

En italiensk opplevelse

Ekerbladet har gode nyheter til alle som er glade i Italia 4. mars. Biblioteket og Folkeakademiet Nedre Eiker inviterer nemlig til en følelse av Italia via foredraget «Pilegrimsspor gjennom Italia». Det er reiselivsjournalist Lise Foss som foredrar.

Nøkkelen 2/2016

7


kVINNEDAGSMARKERING I SØRUM

Indre Akershus Blad skriver 4. mars om Sørumsand Flerkulturelle forening og Folkeakademiet i Sørums markering av kvinnedagen. Her forteller tre innvandrerkvinner sine historier, og spesielt om utfordringene de har møtt som kvinner i Norge. – Kvinner over hele verden lever i vanskelige situasjoner. Selv om vi har det godt i Norge, er vi fortsatt ikke i mål hva angår likestilling og seksuell trakassering. Det er fortsatt mye å kjempe for, sier Folkeakademiets Hildur Roll-Hansen til avisen.

Allsanginvitasjon

Det er ingen spøk når Romerikes Blad 1. april oppfordrer sine lesere til å bli med på allsang. Det er musikk av Alf Prøysen som står på programmet når det inviteres til «Syng for livet»arrangement på Skedsmotun. Ifølge avisen har dette vært av de mest populære tilstelningene i regi av Skedsmo Folkeakademi de seneste årene, og akademiet samarbeider med Skedsmo viseklubb om årets utgave.

Og de nominerte er: Hvilket akademi som blir kåret til Året folkeakademi 2016 avsløres først på landsmøtet, men her ser du de nominerte.

FA Nesna Utdrag fra begrunnelsen: FA Nesna har hatt omfattende kursvirksomhet i mange år. I alt deltar om lag 400 personer i kursvirksomheten årlig, og det er mange i en kommune med kun 1800 innbyggere. Statistisk sett har de i løpet av 4-5 år gitt tilbud om kurs til hele befolkningen. FA Østre Toten Utdrag fra begrunnelsen: Folkeakademiet Østre-Toten driver høy kursvirksomhet. Deres viktigste egenaktivitet er «Folkeakademiets formiddagsforum». For øvrig samarbeider de særlig om turnéprogram med barnehager, eldreinstitusjoner, lag/foreninger og bibliotek. FA Sørum Utdrag fra begrunnelsen: Hovedbegrunnelsen er at det er et akademi i særlig god dialog med det nærmiljøet det lever og virker i, og at det er et akademi med høy, aktuell og bred aktivitet. Folkeakademiet har hatt et omfattende samarbeid med andre lag og foreninger, Sørum bibliotek, Voksenopp8

Nøkkelen 2/2016

læringen i Sørum og eldreinstitusjonene om aktiviteter og program. FA Surnadal Utdrag fra begrunnelsen: FA Surnadal gjør en stor innsats med sitt integreringsarbeid i kommunen, både gjennom deltakelse i flere samarbeidsprosjekter og ved at styremedlemmene har ulik etnisk bakgrunn. Som et ledd i deres fokusområde «Fra innvandrer til medborger» deltok de blant annet i kommunens «Bolystprosjekt» og samarbeidet med folkebiblioteket om et «Bli kjent» opplegg i lokaler på biblioteket. FA Nedre Eiker Utdrag fra begrunnelsen: Folkeakademiet Nedre Eiker har stor og jevn aktivitet, og i sitt arbeide er de våkne for og vektlegger Folkeakademiets satsingsområder. De er også meget gode på å finne aktuelle samarbeidspartnere for å få gjennomført arrangementer. De nyter stor respekt i kulturavdelingen i Nedre Eiker kommune; biblioteket uttrykker at de nærmest er avhengig av FAs innsats for å skaffe program og å definere og fylle biblioteket.

FA åmli Utdrag fra begrunnelsen: Folkeakademiet Åmli består av både yngre og folk i sin beste alder. Folkeakademiet er blitt et samlingspunkt i kommunen, de samarbeider med skole, barnehage og eldresenter i tillegg arrangerer de en god del program som de står for selv. I Åmli er Folkeakademiet en av de mest aktive i kulturarbeidet. FA Åmli samarbeider med svært mange lag og foreninger og ulike kommunale instanser. FA Vennesla Utdrag fra begrunnelsen: Et program som har slått godt an i Vennesla er «Bøker, mat og prat» der en forfatter presenterer sin nye bok. På programmet er også sang, musikk og god mat. Gjennomsnittlig besøkstall er over 100 personer per arrangement. FA Vennesla har vært medarrangør for kulturuka i Vennesla. Salmekvelder har vært arrangert i Vennesla kirke, et samarbeid mellom Vennesla menighet og folkeakademiet.


Deler samisk kultur med et russisk publikum

PÅ BILDET: Olga Goldobina (pianist), Elena Ermolina (leder av Rassvet), Stina Fagertun (forteller) og Svetlana Popkova (konsulent Rassvet)

Folkeakademiet Hålogaland er med på å presentere samisk fortellertradisjon og musikk i Nordvest-Russland. Christina Andersen | tekst

F

olkeakademiet Hålogaland er invitert til å delta i den årlige kulturfestivalen «Hail tradition!» som i år arrangeres 27.-29. mai i Naryan Mar i Nordvest-Russland. Invitasjonen kommer fra The Ethno-Cultural Centre of The Nenets Autonomous Okrug. I tillegg til opptredener i Naryan Mar, skal utøverne opptre i Arkhangelsk i dagene 24.-27. mai, samt innøve nye numre i samarbeid med to russiske artister. – Vi har fått 100.000 kroner i støtte

fra Barentssekretariatet til prosjektet. Dette gjør det mulig å delta med to artister fra Norge, sier koordinator for prosjektet på norsk side, ildsjelen Anne Gerd Paulsen, daglig leder i Folkeakademiet Hålogaland. Programmet Programmet vil omfatte en felles konsert mellom en nenetsartist, en pomorartist og de to norsk-samiske artistene, samt flere workshops knyttet til urfolkets liv og

kulturelle bakgrunn. – Det russiske publikummet får en smakebit av tradisjonell samisk sang, nenetsisk strupesang, tradisjonelle samiske musikkinstrumenter, nenetsdans, sanger og mattradisjoner, forteller Paulsen. Hun tror det blir godt mottatt. – Det er viktig å kjenne hverandres kulturer, og alle setter pris på musikk, dans og fortellinger. Vi gleder oss veldig til dette, sier Anne Gerd Paulsen. Nøkkelen 2/2016

9


«

Det er viktig å kjenne hverandres kulturer, og alle setter pris på musikk, dans og fortellinger.

– RASSVET er den største hjelpeorganisasjonen i regionen og vi har et svært godt samarbeid med dem. I tillegg er det tett samarbeid med Barentssekretariatets leder i Arkhangelsk, Andrey Shalyov, som også er norsk konsul i Arkhangelsk, forteller Paulsen. Artistene Stina Fagertun er en av artistene som skal bidra. Hun jobber med eventyr, musikk og sang, og deler tradisjonelle fortellinger og musikk fra Nord-Norge med et russisk publikum. Hun har fått stor anerkjennelse for sitt arbeid med å samle inn og formidle samiske, finske (kvenske) og norske eventyr fra Nord-Norge. – Stina Fagertun er en spennende artist. Hun har turnert for oss flere ganger

Foto: privat

Et godt samarbeid Et godt samarbeid gjennom mange år er en stor del av grunnlaget til at Folkeakademiet Hålogaland får gode resultater i kulturutvekslingen med Nordvest-Russland. – Vi har samarbeidet med organisasjonen RASSVET i Arkhangelsk siden 2001. I år har de ønsket å invitere Stina Fagertun på gjenvisitt til Arkhangelsk og har også inkludert opptredener i Naryan Mar og kulturfestivalen «Hail tradition!», sier Paulsen. Stina besøkte Arkhangelsk første gang i 2012 og ble en stor hit. – RASSVET har koordinerende ansvar for våre artister på russisk side, og vi kan stole 100 prosent på deres gjennomføringsevne.

10

Nøkkelen 2/2016

Anne Gerd Paulsen

tidligere både i Nord-Norge og i Arkhangelsk. Hun har lang fartstid som utøvende kunstner, og turnerer årlig blant annet i USA, forteller Paulsen. En annen som deltar er artisten og instrumentmakeren Øystein Hansen. Han lager nye instrumenter, hovedsakelig blåseinstrumenter av plantematerialer, blant annet Tromsøpalmen, som han finner i naturen. – Øystein har gransket urtidens musikkinstrumenter, skriver musikk og spiller utallige blåseinstrumenter. Han har rekonstruert forskjellige typer eldre blåseinstrumenter som den samiske fa’dnu og andre instrumenter som er funnet i arkeologiske utgravinger, forklarer Anne Gerd Paulsen.

NY DAGLIG LEDER I fa VIKEN Vi ønsker Marit Vestrum velkommen som ny daglig leder i Folkeakademiet Viken. Hun er nå i gang med å sette seg inn i alt det spennende som skjer i lokallagene i Oslo og Akershus og ser fram til å møte alle sammen. Marit har tidligere jobbet som rådgiver for lokallag og folkemusikkarrangører i FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans, og har ellers bakgrunn som folkemusiker på fele, folkemusikkinnsamler og kulturskolen. Hun er opprinnelig fra Levanger i (Nord) Trøndelag, men har de siste åtte årene bodd på Holmlia i Oslo.


Foto: morguefile.com

IL

KLAG

TE

TEK

K ER TE N L I E I F KNISS K S I KK FEI N K FE L! TE IL

KN

TE

IL

K FE

IS

K

NIS

FE

VI BE

Ungdoms psykiske helse er viet mye oppmerksomhet den seneste tiden. De kalles generasjon prestasjon, og man hører stadig om presset de utsettes for. Men hvordan har de det egentlig, og hvordan er det å leve med psykiske problemer? Nøkkelen forsøker via de følgende temasidene å gi innblikk.

Nøkkelen 2/2016 11


Akrylmaling for seniorer Østlandets Blad melder 1. april at Folkeakademiet Finstadtunet starter nytt kurs i akrylmaling for hjemmeboende seniorer i Ski. Ifølge avisen har deltakerne som gikk på det første kurset hatt stor glede av deltakelsen, og flere ønsker å fortsette på neste kurs. Her får man anledning til å lære sin egen kreativitet å kjenne, og samtidig oppleve hyggelig samvær med andre.

Kulturmidler i Modalen Vaksdalposten bringer gode nyheter til Modalen folkeakademi 31. mars. Det er et administrativt vedtak i Modalen kommune det dreier seg om, og her er altså kulturmidlene fordelt. Folkeakademiet mottok 10 000 blanke kommunale kroner etter fordelingen.

Hageopplevelser Lokalavisa Verran-Namdalseid frister 13. april distriktets grønfingrede befolkning med hageforedrag. Det er Helene Fredholm som skal stå for det inspirerende møtet på Beitstad skole, og arrangementet er et samarbeid mellom folkeakademiet og Nord-Trøndelag, Namdalseid, Namsos og Beitstad hagelag.

12 Nøkkelen 2/2016

Utskrevet og Petter Nilsen er en aktuell foredragsholder i både Kulturmenyen hos Folkeakademiet og i samfunnet generelt basert på tematikken han tar opp. Psykiske problemer er stikkordet, og Nilsen er en mann som vet hva han snakker om.

K

anskje livet kan føles litt opp ned for den som opplever psykiske lidelser. I så måte er Oslo S rett møtested for en prat med Nilsen. Rett utenfor hovedinngangen er en ny kunstinstallasjon på plass, et tolv meter høyt furutre plassert med røttene mot himmelen. Nilsen har gitt ut bok på eget forlag om erfaringene han har vært igjennom, og holder også foredrag for både pasienter, pårørende og helsepersonell ut fra dette. Falt ut, søkte trygghet Over en kaffekopp, og med representanter fra de fleste sosiale lag hastende forbi, forteller Nilsen om sin historie, som til slutt førte ham til Folkeakademiet. – Jeg er oppvokst et par minutter utenfor Tønsberg, og det viste seg allerede tidlig i barndommen at jeg hadde nedsatt hørsel. Til å begynne med fungerte jeg godt, men etter at skole-

gangen startet ble problemene større, forteller han. Hørselsproblemene førte til at han falt ut, og på sikt utviklet sosial angst. – For å føle meg trygg, søkte jeg mot små miljøer, sier han. Nilsen holdt seg på skolebenken frem til andre året på videregående, men da sa det stopp. – Da jeg var 17-18 år flyttet familien til Stavanger. Angsten var der, og jeg ble ytterligere stresset av å være i klasserommet. Vennene jeg hadde hatt i Tønsberg var den eneste tryggheten. Angstproblemene førte også til søvnmangel og at Nilsen ble deprimert. – Jeg har en mor som jobbet i psykiatrien, og hun så nok at noe var på gang. Far reagerte på en litt annen måte, medgir han. – Han lurte vel på om jeg var lat, og forsøkte å dra meg i gang og få meg på skolen.


og skrevet ut Kai Hovden | tekst og foto

Problemene eskalerte for ham, og til slutt endte det med et tilfelle av panikkangst i hjemmet. – Da søkte jeg til foreldrene mine, som tok meg med til legevakten. Der følte jeg meg tryggere, men så kom det nok et anfall. Resultatet var at vi reiste til sykehuset. Vi ble møtt av en lege som snakket med meg og foreldrene mine i to timer, og her opplevde jeg et vendepunkt, forteller Nilsen. – Jeg følte meg tryggere på sykehuset, og ble skrevet inn som nittenåring – altså akkurat gammel nok til å bli plassert på voksenavdeling. Det var en tøff opplevelse, understreker han. Ble forstått Innleggelsen førte til et viktig møte for Nilsen. – Da traff jeg psykiateren som har betydd mye for meg helt frem til i dag. Det ble tatt tak i hørselsproblematikken min, og jeg ble rett og slett forstått. Til sammen førte dette til at

jeg ikke følge meg så syk, og at jeg så at det var et håp om å bli frisk igjen, sier han. Ved å følge rådene han fikk, ble Nilsen raskt bedre. – Etter 5-6 dager på sykehus hadde jeg det langt bedre enn jeg hadde hatt på lenge. Ny mulighet Sammen med psykiateren ble det staket ut en kurs videre, og denne gikk i retning av folkehøgskole. – Jeg ble lagt inn i august, og startet på folkehøgskole allerede i september, sier Nilsen for å illustrere bedringen han opplevde. Angsten var ikke forsvunnet som ved et trylleslag, men den hadde fått et annet uttrykk, også takket være livsstilsendring. Folkehøgskoleåret ble en positiv erfaring, og nye vennskapsbånd ble knyttet. – I løpet av året hadde jeg kommet

Bruaset fylte biblioteket Lillesandsposten skriver 15. april om NRK-profil Oddgeir Bruasets besøk på Birkeland folkebibliotek. Temaet var, som du nok har gjettet, møtet med mennesker som bor der ingen skulle tro det var mulig å gjøre nettopp det, og med om lag seksti mennesker innenfor bibliotekdørene var det fullt hus. Bruaset var på turné for Folkeakademiet, og besøkte tretten steder i Aust-Agder.

akademijubilant Etter et kvart århundre i kulturens tjeneste hedres Folkeakademiets Karl-Inge Henriksen på forsiden av avisen Norddalen 14. april. Og, på side to i samme avis kan man lese et lenger intervju med jubilanten, som tok over som leder av Folkeakademiet i Sel i 1991. Vi gratulerer selvsagt også!

Driftsstøtte i vest Firdaposten skriver 13. april om de heldige mottakerne av kulturstøtte fra fylkeskommunen i Sogn og Fjordane. Blant de glade på mottakssiden finner vi Folkeakademiet Sogn og Fjordane, som får 90 000 kroner i driftsstøtte fra fylkeskommunen.

Nøkkelen 2/2016 13


«

Det gir en god mestringsfølelse når både fagfolk og pårørende forteller at de har lært noe av det jeg har presentert

meg veldig, men det var fremdeles en risiko for å få utslag av angst i hverdagssituasjonen, ifølge psykiateren. Dersom jeg opplevde stressende situasjoner var det fremdeles en fare for at det kunne gå galt igjen, og jeg valgte derfor å gå i terapi. For at behandlingen skulle fungere optimalt var det viktig med ro rundt ham. – For meg ble det tøft å skulle bo hjemme og ikke kunne jobbe på grunn av dette. Så, jeg brøt med opplegget, og flyttet til Bergen for å fullføre videregående skole. Videre flyttet jeg til Sandnes, og det ble i det hele tatt en del flytting for å flykte fra problemene. Forverring På samme tid som han flyttet rundt utviklet han også spesiell tankevirksomhet, som han selv kaller det. – Det var først litt skremmende. Jeg havnet i en litt vanskelig situasjon etter å ha strøket på eksamen da jeg studerte, og det førte til at jeg ble redd for at noen var ute etter meg. Skepsisen økte, også når det gjaldt foreldrenes oppfordring til ta opp kontakten med psykiater, og psykiaterens anbefaling om å starte med antipsykotika. – Dette ble en tøff tid for familien, og jeg var stadig redd for at det var noen 14

Nøkkelen 2/2016

av dem som var alvorlig syk. Akkurat det ble en løsning for å få meg til å bli med til legevakten ved behov, forteller Nilsen. – Far kunne fortelle meg at han hadde behov for å oppsøke lege, nettopp for å få meg til å bli med ham frivillig, utdyper han. Til slutt var situasjonen så prekær for Petter Nilsen at han ble lagt inn av politiet. – Nettopp det var langt mindre dramatisk enn hva mange tror det kan være, understreker han. En sykepleier som var til stede sa til foreldrene: «Dere er klar over at sønnen deres er schizofren?» – De ante ingen ting, slår Nilsen fast. Runde nummer to i psykiatrien ble langt tøffere enn hans første møte med tjenesten. Han var innlagt i 2-3 måneder, etterfulgt av 7-8 måneder rehabilitering. Etter et år med arbeid i Posten, flyttet han til Oslo for å utdanne seg til grafisk designer. – Det gikk bra fra 2003 til 2008, og jeg var enig med legen om å trappe ned medikamentbruken. Men, det viste seg å være et vanskelig arbeidsmarked for grafiske designere, og følgelig ble det tungt igjen, forteller han.

Petter Nilsen

Tredje runde Panikkangsten kom tilbake som følge av vanskelighetene knyttet til å få arbeid, men så dukket det opp en mulighet på en skolefritidsordning (SFO). – Der likte jeg svært godt å jobbe, og parallelt startet jeg eget firma innen grafisk design. Med tiden viste det seg at firmaet gikk bra, og jeg valgte å satse fulltid på det. Da ble presset for stort, medgir Nilsen. I 2008 ble han syk igjen, og det skulle ta hele fem måneder å få ham innlagt. – Problemet var at jeg ikke ville la meg innlegge frivillig. Til slutt ble jeg tvangsinnlagt i tre uker, og det var faktisk en grei opplevelse, sier han. Etter denne siste runden i psykiatrien har han fått etablert et stabilt godt liv. Han har arbeidet i bolig for psykisk utviklingshemmede, skrevet bok om sine egne erfaringer med sykdommen, holder som nevnt foredrag, er snart aktuell med ny bok, lager musikk og har både blogg og egen nettside. Syk, eller ikke? – Hvor syk kan jeg ha vært ettersom jeg har blitt frisk igjen? Ja, jeg erkjenner at jeg har vært syk, men er nok mer i tvil om diagnosen har stemt. Kan den også være


STYRKET GJENNOM SYKDOMMEN: Petter Nilsen opplever å ha kommet styrket ut av sine psykiske problemer. Nå ønsker han at synet på psykiske sykdommer nyanseres ytterligere, og åpenhet står sentralt for ham.

et resultat av sammenfallende faktorer på et gitt tidspunkt i livet? Da skal den ikke være en merkelapp man skal bære med seg videre i all fremtid, mener han. Hans første oppdrag som foredragsholder var initiert av erfaringskompetanse.no, eller mer presist Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. – Jeg var selvsagt veldig spent, og anledningen var et kurs for pårørende. Fra scenen forsøkte jeg å lese ansiktene til tilhørerne, men det var litt vrient. Hva tenkte de om det de hørte? Med god støtte fra arrangøren gikk foredraget fint,

forteller Nilsen. – Det gir en god mestringsfølelse når både fagfolk og pårørende forteller at de har lært noe av det jeg har presentert, og det ser også ut til å kunne bli et levebrød av det, legger han til. Det politiske miljøet har han også vært i kontakt med, blant annet via en opptreden sammen med Jonas Gahr Støre på Dagsnytt 18. – Etter at vi var ferdig ville han gjerne lese boken min, og han ga meg gode tilbakemeldinger. Det er viktig at politikere får innspill fra dem som har erfaring med tjenestene de skal bidra til å videreutvi-

kle, mener Nilsen. Selv opplever han at det er færre fordommer rundt psykiske lidelser enn tidligere. – Det er en styrke å ha kommet gjennom en slik utfordring, og det er viktig at synet på psykisk sykdom nyanseres ytterligere. Jeg vet jo ikke hvordan det oppleves å høre om slikt når man ikke har hatt befatning med det selv, men alt i alt tror jeg det dreier seg om en modningsprosess. Min erfaring er at egen åpenhet har gitt åpenhet fra andre, avslutter Petter Nilsen.

Nøkkelen 2/2016 15


Ungdom har det bedre e Gjennom NRK-serien Jeg mot meg har seerne blitt kjent med psykolog Peder Kjøs. Vi har spurt ham om hvordan ungdommene i serien har taklet åpenheten, og om hvordan han oppfatter at det står til med ungdoms psykiske helse generelt. Kai Hovden | tekst

V

ia TV-serien har vi lært Kjøs å kjenne som en rolig og mild person, men han går heller ikke av veien for å utfordre deltakerne på hvordan de har det og hvorfor de har det nettopp slik. Før vi kommer tilbake til selve serien ber vi psykologen gi sin vurdering av hvordan det står til med ungdoms psykiske helse generelt i dag. – Den viktigste tendensen er at ungdom har det bedre enn før. De har et bedre forhold til foreldrene sine, de bruker mindre rusmidler og de gjør færre kriminelle handlinger. Det er noen som sliter med høye prestasjonskrav, men de som virkelig har det dårlig er de som faller ut av skolen og som ikke har familie som støtter dem, sier Kjøs. Mer prat enn problemer Det er mye snakk om at ungdom sliter med stress, press og psykiske problemer, men det er ikke ensbetydende med at det er flere som sliter enn tidligere. – Jeg tror heller det er slik at flere snakker om det enn at flere faktisk sliter. Det er mer åpenhet, og samtidig har ungdom nå en forventning om at det finnes hjelp å få, og at det dermed er et poeng i å si ifra om hvordan man har det, poengterer han. – Har vi et for ensrettet syn på psykisk helse - er det mer

16

Nøkkelen 2/2016

snakk om psykisk uhelse enn helse? – For tiden er det nok en tendens til at vansker av alle slag forklares som sykdom, helst fysisk sykdom, og at det dermed spises mye tabletter. – Sykeliggjør vi oss selv ved å misbruke fagterminologi? – Begrepene brukes nok mer enn før, men jeg er ikke sikker på om det nødvendigvis er en ulempe. Det blir jo en ulempe hvis man kaller vanlige problemer for sykdom og dermed blir sykmeldt og medisinert, men ellers synes jeg angst og depresjon er ord som ofte beskriver tilstanden ganske godt, mener Kjøs. Åpenhet ufarliggjør Så tilbake til ungdommene i Jeg mot meg. De er svært åpne om hva de sliter med, og TV-seerne inviteres rett inn i en klippet, men usensurert, versjon av hvordan dette manifesterer seg. Hva tenker Kjøs at denne åpenheten gir oss som ser på? – Jeg håper åpenheten vil bidra til at mange kjenner seg igjen og ser at de ikke er alene om å ha det sånn som de har det. Når andre står fram, blir det mindre farlig å være som man er, og i beste fall blir det også litt mindre farlig å stå fram selv, sier Kjøs. – Hvor tøff har denne prosessen vært for ungdommene som


e enn før deltar? – Mitt inntrykk er at det egentlig ikke har vært så tøft for dem - med noen få unntak har de bare fått gode tilbakemeldinger og skryt for å ha vært så åpne. Men det er klart at man føler seg sårbar når man blir gjenkjent overalt og folk vet mye personlig om en. Dette tenkte vi mye på da vi valgte ut deltakerne. Jeg tror vi har klart å finne deltakere som klarer denne åpenheten godt. I serien ser vi at det utvikler seg bånd mellom deltakerne, som tydelig viser omsorg for hverandre. Hva kan psykologien fortelle om gruppeeffekten? – Når man deler og forstår hverandre og støtter hverandre, blir man også gode venner og tett knyttet til hverandre. Flere i gruppen har fortsatt mye kontakt og har et veldig nært forhold. Det er godt å bli tatt vare på, og godt å ta vare på noen, understreker Kjøs. – Hvordan har man sikret at ungdommene kommer godt igjennom denne opplevelsen, altså hvordan følges de opp videre? – Produsenten, regissøren og jeg har hatt en god del kontakt med ungdommene og snakket med dem om alle reaksjoner de har. De vet at de kan ringe oss når som helst. Vi har også snakket med familiemedlemmer og andre involverte, når deltakerne har ønsket dette. Ord og gjerninger Det er mye oppmerksomhet rundt psykisk helse om dagen, også fra politiker- og myndighetshold. Hvordan opplever Kjøs den faktiske satsingen – er det bare ord, eller følges det opp via handling? – Tja, det er en god del handling, også. Opptrappingsplanen for psykisk helsevern har betydd mye for tilgjengelighet av tje-

Psykolog peder kjøs. Foto: Ida K. Holth

nester, og satsningen på kommunepsykologer trekker i samme retning, sier han. – Hva med den jevne nordmanns syn på psykiske problemer? Er det noen utviklingstrekk der? – Mitt inntrykk er at psykiske vansker er mye mer akseptert og mindre tabu enn før. Det betydde mye at Kjell Magne Bondevik sto fram med vanskene sine for en del år siden, og etter dette har også mange andre fortalt om slike ting. På 70- og 80-tallet var det veldig stigmatiserende å være psykisk syk, så her har mye blitt bedre. – Tror du et program som Jeg mot meg kan virke ytterligere korrigerende på folks oppfatning? – Vi håper i alle fall at programmet skal virke normaliserende og bygge ned fordommer, avslutter Peder Kjøs.

Nøkkelen 2/2016 17


– Jeg skulle ønske at flere jobbet for psykiatrien Christina Andersen | tekst

Hans Vold Vikersveen frykter det verste når de store sykehusene legger ned sengeposter og gjør budsjettkutt ved enheter som tok seg av dem som trengte det mest. 18 Nøkkelen 2/2016


V

ikersveen har vært daglig leder for Folkeakademiet Oppland-Hedmark i omkring femten år. Han er utdannet førskolelærer og har jobbet i psykiatrien, som fritids-kulturleder ved Sykehuset Innlandet, Reinsvoll, i 34 år. Folkeakademiet Vestre Toten jobber mye med mental helse. Blant annet er de med på å støtte opp under Verdensdagen for psykisk helse med midler, foredrag og annen organisatorisk bistand hvert år. Folkeakademiet Oppland-Hedmark jobber ofte med turneer som har psykisk helse som tema. – Man jobber som oftest med det som står ens hjerte nær, og jeg skulle ønske at flere, i Folkeakademiet, engasjerte seg mer for mental helse, sier styreleder i Folkeakademiet Vestre Toten og daglig leder ved Folkeakademiet Oppland-Hedmark, Hans Vold Vikersveen. Sykehusene kutter i budsjettene Vikersveen har sett at psykiatriske sykehus over hele Norge kutter i enheter som tar seg av dem som har psykiske lidelser. I Oppland har blant annet enhet for spiseforstyrrelser blitt flyttet fra Sykehuset Innlandet på Reinsvoll til Distrikts-psykiatrisk senter (DPS-Gjøvik), og enhet for affektive lidelser (dype depresjoner) blitt lagt ned. – Dette gjør at pårørende og kommuner får ansvar for sykere mennesker. Det blir vanskeligere å få innleggelse. Pasien-

ter er i dårligere forfatning når de skrives ut fra sykehus, og har kortere liggetid. Politiet belastes mye mer enn tidligere og må forsøke å finne nødløsninger, sier Vikersveen. Det er meningen at kommunene skal ta over tjenester når de store sykehusene kutter i sine psykiatriske enheter. – Dette kunne blitt bra. Psykisk syke kunne i teorien fått kvalifisert hjelp tidligere. Men når nedbyggingen av sykehusene skjer uten at tilbudet er rustet opp ute i distriktene, da slår det galt ut. Mange kommuner har etablert fine tilbud, men ikke nok til å ta seg av alle på en tilstrekkelig måte. Variasjonen er stor i kommune-Norge, sier Vikersveen. Det verste som kan skje – Det verste som kan skje er at liv går tapt, når de som trenger det mest ikke får hjelp. Mange kommuner har ikke fått nok midler til å skaffe plassen og kompetansen som trengs for å møte denne typen problemer, sier Vikersveen. Dersom kommunene hadde fått øremerkede midler til oppbygging av psykisk helsevern ville man kunnet tilby hjelp på en betryggende måte. – Men over alt hører vi om kutt i de kommunale helsebudsjettene, det lar seg ikke gjøre å bygge opp et robust tilbud for psykisk syke dersom det er mulighet for å bruke pengene til noe annet. Hvordan

man skal kunne skaffe faglig kompetanse er også vanskelig å se. Fagfolk vil gjerne jobbe i team, og derfor er det mange kommuner som kun har en møteplass og et par psykiatriske sykepleiere. Det går langsomt framover. Altfor langsomt, sier Vikersveen. Tiltak For tolv år siden var Vikersveen og Folkeakademiet Vestre Toten pådriver for å starte Mental Helse Toten, som er en medlemsorganisasjon for mennesker med psykiske lidelser, pårørende og andre interesserte. Den drives av frivillige, der mange ofte har slitt med sitt eget liv før de fikk hjelp. – Jeg blir imponert over folk som har kommet seg gjennom ulike psykiske/psykiatriske utfordringer, og deretter melder seg frivillig for å hjelpe andre. Det er også gjerne de som kan hjelpe mest, sier Vikersveen. Når man jobber sammen med fagfolk, kan man få bra resultater Folkeakademiet Oppland og Hedmark ser også på mulighetene for å sende ut en turne om spiseforstyrrelser/psykisk helse. Målgruppen er ungdom. – I styret for Folkeakademiet Vestre Toten har vi dette som tema i høst og vinter. Vi håper at flere i Folkeakademiet vil jobbe med mental helse. Jo flere, jo bedre, sier Hans Vold Vikersveen.

Sykehuset Innlandet, Reinsvoll. Foto: Hans Voldl Vikersveen Nøkkelen 2/2016 19


Ungdom med folkehelseperspektiv

M

ed en klar målsetting om å forebygge psykiske plager arbeider Mental Helse Ungdom (MHU) aktivt i folkehelsens ånd. Med på laget har de blant andre kommunikasjonssjef Adrian Lorentsson som har førstehåndskjennskap om psykisk helse og uhelse.

I en egen seksjon av Mental Helse Norges lokaler finner vi ungdomsorganisasjonen og kommunikasjonssjefen. Vi har avtalt et møte for å finne ut mer om hvordan ungdom selv arbeider for økt forståelse og aksept for psykiske plager, noe Lorentsson selv har kjent på kroppen. Ungdom på egne ben MHU ble etablert i 2005, og har siden den tid opplevd kraftig vekst. – Vi gikk fra å ha én ansatt i 2011 til 20 Nøkkelen 2/2016

sju i dag. I tillegg omfatter organisasjonen mellom 20 og 25 lokallag spredt rundt i hele landet, forteller Lorentsson. Ifølge kommunikasjonssjefen arbeides det mye med treffstedvirksomhet – kanskje selvforklarende, men altså å skape møtesteder for ungdom. – Det interessepolitiske arbeidet dreier seg mye om å videreformidle erfaringer fra medlemmene, slik at vi bidrar til å skape en bedre og mer tilgjengelig helsetjeneste, forklarer han.

Kai Hovden | tekst og foto

Forebyggende arbeid står sentralt, og her mener Lorentsson skolehelsetjenesten har en avgjørende rolle. – Blant våre medlemmer finnes det folk som har alt fra milde og moderate symptomer til alvorlige lidelser. Folkehelsearbeidet er viktig for oss, og vi hører stadig medlemmer som sier at «hadde jeg bare visst mer eller fått hjelp tidligere, hadde jeg sluppet å bli så dårlig». Ut over det er det vanskelig å si noe felles om våre medlemmer. Ungdom er ingen homogen


«

Ungdom trenger hjelp, ikke diagnoser

gruppe, slår kommunikasjonssjefen fast. MHU finansieres ikke av Mental Helse Norge, men mottar statsstøtte, prosjektmidler og driver med innsamlingsvirksomhet. – Statsstøtten utgjør om lag tretti prosent, sier Lorentsson. Inn i skolen Vi ber kommunikasjonssjefen fortelle mer om hva MHU ser som de viktigste sakene i dag. – Vi jobber mye med å få psykisk helse som eget fag i skolen, og dette arbeidet ser ut til å kunne gi resultater. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har varslet at livsmestring skal inn som eget emne i skolen, og kommer vi med der vil det være vår største seier, slår han fast. Lorentsson understreker at det her er snakk om normalpsykologi, ikke sykdomsbasert. – Altså rett og slett folkehelse. Vi lærer allerede om antall ribben i kroppen, hvor-

for skal ikke følelser være en del av timeplanen? Dersom vi lærer barn og unge å forstå følelsene sine bedre er vi kommet langt. Dette vil selvsagt også motvirke stigmatisering av psykiske problemer og lidelser, og vi er klare til å backe ministeren i dette arbeidet, understreker han. – Hvordan opplever dere kontakten med det øvre sjiktet av politikken? – Røe Isaksen har vært skeptisk og virket lite interessert i vår kontakt med ham, men vi opplever at han har snudd. Det er godt å se at også økonomi er en del av livsmestringstanken han nå arbeider med. Her er det klare sammenhenger slik vi ser det, noe som også støttes av forskning. Økende oppmerksomhet Uten å kunne støtte oss til forskning oppleves det som om psykisk helse og psykiske problemer er i vinden for tiden. Hvilken opplevelse har MHU og Lorentsson av dette? – Vi merker en økende oppmerk-

Mental Helse Ungdom (MHU) er en medlemsbasert interesseorganisasjon for barn og unge opp til 30 år. Vi jobber for økt åpenhet om psykisk helse, forebygging av psykiske plager og et bedre psykisk helsetilbud. Våre verdier er Mot, Åpenhet og Likeverd

Adrian Lorentsson

somhet rundt tematikken, og at mange forsøker å bruke noen forenklede forklaringsmodeller og tiltak uten at disse nødvendigvis løser noen problemer. Ungdom blir stadig minnet om at de er generasjon prestasjon, færre røyker og det drikkes mindre. Allikevel er de sykere. Dette opplever jeg og MHU som en farlig generalisering, sier Lorentsson. – Det er stadig flere som opplever å få problemer, men vi må huske at det å stille flere diagnoser ikke løser selve problemet, legger han til. I MHU er man opptatt av at ungdom skal få den hjelpen de trenger tidlig nok, og at de skal bli forstått. – Her ser vi at kommunene har et svært begrenset tilbud. Det er avgjørende at førstelinjetjenesten bygges og rustes til å kunne takle den faktiske pågangen, at skolehelsetjenesten styrkes, at man følger normtallene Helsedirektoratet har satt til bemanning og at vi får en mer tverrfaglig tjeneste. Ungdom trenger hjelp, ikke diagnoser, slår Lorentsson fast.

MHUs mål er at alle barn og unge i Norge skal ha en best mulig psykisk helse. MHUs viktigste virkemiddel er å synliggjøre den erfaringsbaserte kunnskapen som medlemmene våre innehar, slik at denne kunnskapen kan bidra til å utvikle et bedre hjelpesystem. Kilde: mentalhelseungdom.no

Nøkkelen 2/2016 21


Kommunikasjonssjefen minner om at psykiske problemer ikke er sort/hvitt. – Det er glidende overganger, og samtidig ser vi at terminologien sniker seg inn i dagligtalen. «Jeg får helt angst av…» hører man stadig. Det er forskjell på å oppleve reell angst, og det å være litt nervøs. Ungdommen må tas på alvor Lorentsson vifter med en mental pekefinger når han sier: – Man må ta symptomene i ungdomsgenerasjonen på alvor. Mange er utsatt for stress, og opplever mye av det som hører hverdagen til som et slit. Tar man ikke dette i tide vil det utvikle seg, advarer han. – Barn og unge går ikke til fastlegen, særlig ikke hvis dette er samme lege som foreldrene bruker. Her må en solid førstelinje på plass, legger han til. I et bredere perspektiv mener Lorentsson det er avgjørende at de som arbeider tett på barn og unge må vite hvor hjelpen finnes. – Barne- og ungdomspsykiatri er rigget på en antakelse, og derfor er tjenesten underdimensjonert. I tillegg ser vi at kommunene har et enormt ansvar de per i dag ikke lever opp til. Etter mitt og vårt syn er statlig medfinansiering av psykisk helse avgjørende å få på plass. Alle kommuner skal ha kommunepsykolog innen 2020, og her bidrar staten med 300 000 til hvert årsverk. Da ligger ballen hos kommunene som må forstå å benytte seg av dette, mener Lorentsson.

«

22 Nøkkelen 2/2016

TV-effekt I kjølvannet av serien Jeg mot meg på NRK har det blitt enda mer oppmerksomhet rundt unge og psykisk helse. Opplever MHU noen TV-effekt? – Vi har registrert en økning av folk som ønsker å være frivillige i organisasjonen den seneste tiden, og det har vært flere medieoppslag om unge og psykisk helse. Jeg synes det er fint at man får økt oppmerksomhet rundt dette, og at folk i samme situasjon ser at de ikke er alene. Samtidig er jeg spent på hvordan deltakerne i serien kommer seg igjennom det, og hvordan de vil få det i ettertid, medgir Lorentsson. – MHU er for åpenhet, men man må også vurdere formen. Jeg har selv kjent på kroppen at åpenhet kan være vanskelig i ettertid, legger han til. – Hvordan vil du beskrive den jevne nordmanns forhold til psykiske problemer? – Vi er ikke helt kvitt tabuene ennå, noe vi nylig ble minnet om i en arbeidsrettssak i Østfold. Psykiske problemer er ikke noe som skal tolereres av samfunnet eller i arbeidslivet, det er en del av å være menneske, understreker Lorentsson. Kommunikasjonssjefen minner om at nettopp arbeid er viktig. – Det er ikke god medisin å stå utenfor arbeidslivet dersom man har kapasitet til å delta, sier han. Forenklet virkelighetsbilde Det går altså fremover med holdningsendringen som må til når vi snakker

om psykiske problemer, men MHU og Lorentsson vil ikke på noen måte kunne lene seg tilbake og stryke stigmatisering og holdningsproblemer av listen med det første. – Flere har vært åpne om problemene sine, og vi ser en viss bevegelse. Men mange kvier seg for å være åpne fordi de møtes av mennesker som har et forenklet virkelighetsbilde. – Og med det mener du? – At man får høre ting som «kan du ikke bare ta deg sammen» og liknende. Alvorlige psykiske problemer blir ofte forbundet med fare for samfunnet, mens det motsatte er bevist via forskning. Det er altså større sannsynlighet for å bli utsatt for vold om man har en psykisk lidelse. Lorentsson er klar på at media spiller en sentral rolle her. – Gjerningspersoners psykiske helse omtales ukritisk, uten at det nødvendigvis har noe med selve gjerningen å gjøre. MHU ønsker et annet grunnlag for å avgjøre tilregnelighet i straffesaker. Her vil vi ha en psykologisk modell, og ikke den medisinske vi har i dag. Hele kroppen Dersom man googler psykisk helse får man mange treff som peker i retning av sykdom. Er oppmerksomheten for ensrettet mot psykisk uhelse? – Det kan se ut som om kroppen stopper ved halsen når det er snakk om forebyggende arbeid. Sist jeg sjekket var også hodet en del av kroppen. Vi må ha en helsetilnærming som omhandler hva

Sist jeg sjekket var også hodet en del av kroppen

Adrian Lorentsson


PÅ DAGSORDENEN: Adrian Lorentssons råd til organisasjoner som Folkeakademiet er å sette psykisk helse på dagsordenen, og å våge å snakke om den.

som er god psykisk helse og hvordan man oppnår dette. Da er det avgjørende å styre unna lettvinte løsninger, og heller satse på fakta og forskning, mener Lorentsson. – Folk har blitt friske her hos oss, men vi driver ikke med noen form for behandling. Men vi er der om du trenger noen å snakke med og et nettverk hvor du kan finne venner og oppleve fellesskap, legger han til. Følelsen av tilhørighet står sentralt for MHU. – Hva kom først, dårlig psykisk helse eller mangel på fellesskap? Uansett hvordan man vrir og vender på det er det

tydelig at felleskap er et grunnleggende menneskelig behov, sier Lorentsson. Som foredragsholder har han rik erfaring med hvordan folk reagerer på felleskap og åpenhet. – Bare det å få i gang samtalen om psykisk helse kan være viktig for mange. I MHU driver vi med veldig mye annet enn å snakke om psykisk helse, men medlemmene vet at de blir forstått. Åpenhet er en muskel som må trenes, og er det først krise er det ekstremt vanskelig – særlig for gutta. Tre fjerdedeler av selvmordene i Norge begås av menn, og det har blitt den

vanligste dødsårsaken, altså før trafikkulykker, for menn under 25 år, ifølge kommunikasjonssjefen. – Hva med et velmenende råd til en organisasjon som Folkeakademiet? – Sett psykisk helse på dagsordenen, og snakk om det. Del erfaringer og finn ut hvordan man skaper et miljø der psykisk helse kan blomstre. – Og til helseminister Bent Høie? – Bruk kraftigere lut på kommunene. Sørg for at ingen slippes i et pasientforløp, fra problemet oppdages til det er løst. Da ville mange blitt fortere friske, sier Adrian Lorentsson. Nøkkelen 2/2016 23


FOTO: RIKSANTIKVAREN

Velkommen til Røros Christina Andersen | tekst

Folkeakademiet Røros har gjenoppstått og løfter den viktige debatten Folkeakademiet Røros ble opprinnelig startet i 1903 og var i drift til 1961. Siden den gang har det ligget nede. I 2014 gjenoppsto det med Aud Selboe i spissen. Folkeakademiet på Røros sitt formål er å drive folkeopplysning, og det skiller seg dermed ut fra andre avdelinger i Folkeakademiet. – Røros har for fjerde år på rad blitt kåret til landets beste kulturkommune. Vi ønsket ikke å konkurrere med andre dyktige kulturarrangører og dermed ble vår primære målsetting å spre kunnskap og skape forståelse for aktuelle spørsmål i samtiden, 24

Nøkkelen 2/2016

sier Aud Selboe. En ildsjel i kulturlivet på Røros Selboe har lang erfaring fra kulturarbeid og administrasjon fra før hun ble valgt som leder i Folkeakademiet Røros. Hun er samfunnsviter, tidligere førstelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, og har hatt en glødende interesse for kultur siden hun var barn. For 17 år siden var hun med på å starte Vinterfestspill i Bergstaden fordi en meget begavet ung klassisk musiker fra Røros da sto klar til å ta fatt på sin karriere, og Rørosregionen hadde på den tiden et altfor dårlig tilbud innen klassisk musikk. Festivalen kom raskt på den na-sjonale kulturagenda, og 1. mai i år hadde de gleden av å presentere Berliner Philharmo-nikers Europakonsert på direktesendt TV fra Røros kirke til fem-seks land i Europa


Aud Selboe, leder i Folkeakademiet Røros. Foto: privat

i tillegg har glød og idealisme nok til å ville enga-sjere flere i viktige samfunnsspørsmål, sier Selboe.

og Asia, deriblant Tyskland og Norge. – Adresseavisen omtalte det som århundres kulturbegivenhet da vi kunne ønske Berliner Philharmoniker velkommen til Røros. Orkesteret kom med sin sjefsdirigent Sir Simon Rattle, og solist var den norske fiolinisten Vilde Frang som debuterte med de ver-denskjente filharmonikerne ved denne anledningen, forteller Selboe. – Å bygge opp et arrangement som Vinterfestspill i Bergstaden krever både omtanke og innsatsvilje. Vi la listen høyt fra første stund, og grunnleggende verdier for oss har hele tiden vært profesjonalitet og idealisme i alle ledd, administrativt, kunstnerisk og hva gjel-der praktisk gjennomføring. Hele lokalsamfunnet står bak den suksessen vi har oppnådd, så det er mange å takke og dele gleden med. Nytt styre Våren 2015 ble Folkeakademiets nye styre satt sammen og kan nå markere ett års virk-somhet. Styret har bred bakgrunn fra kulturaktivitet, blant annet innen konsertarrange-ment, litteratur, musikk, teater, film og sang. – Styret i Folkeakademiet Røros er sammensatt av kompetente folk som dekker et bredt faglig og kulturelt spekter, og som

Viktige samfunnsspørsmål Folkeakademiet på Røros har invitert til åpne folkemøter som tar opp viktige samfunns-spørsmål. På møtene har de anerkjente innledere som har ekspertise på å svare på spørsmål fra møtedeltagerne. Møtene har vært godt besøkt med fra 120 - 200 i salen. – Når vi jobber med folkeopplysning, er det å skape forståelse for kompleksiteten i sakene vi tar opp en av våre hovedoppgaver. Vi ønsker ikke den lettvinte tabloide presentasjonen av kunnskap. Vi ønsker å gi veldokumenterte opplysninger, og setter som sagt forståelsen framfor ønske om debatt og meningsbrytning mellom innlederne våre, sier Selboe. – Folkeakademiet på Røros har invitert til møter med krevende temaer som konflikten mel-lom Ukraina og Russland, der vi fikk en god samtale mellom Ukraina-kjenner og forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll, og tidligere Moskvakorrespondent og NRK-journalist Arne Egil Tønset. Et annet folkemøte handlet om forsoning mellom mennesker med ulikt verdigrunnlag, der Tomm Kristiansen, NRKs Afrikakorrespondent gjennom mange tiår, ga oss bakgrunnen for Frihets- og forsoningskommisjonen i Sør-Afrika etter apartheidregiments fall. Nytt møte 12. mai Folkeakademiet Røros har et nytt møte på agendaen som de tror vil engasjere. Tema er matsikkerhet, og møtet reiser følgende spørsmål: ”Økologisk matproduksjon – luksus for de få eller mat for massene”. To av Norges fremste fagfolk på området innleder og vil svare på spørsmål fra salen. Det er administrerende direktør Gaute Lenvik i NHO og forskningsdirektør Nils Vagstad i NIBIO. – Vi inviterer til et folkemøte om matsikkerhet og mattrygghet sett i lys av økologisk og konvensjonell matproduksjon i nærmiljø og på landsbasis. Møtet vil blant annet opplyse om forskjellene mellom økologisk og konvensjonelt jordbruk og hvordan vi kan sikre nok mat til alle. I Norges lokalmathovedstad Røros tror vi temaet vil engasjere og at vi vil få et godt oppmøte også denne gangen, sier Selboe.

Nøkkelen 2/2016 25


- Jeg brenner etter å Christina Andersen | tekst Rune Wintervold | foto

Rørosingen Rune Wintervold har laget en dokumentar om mineskadde mennesker i Kambodsja. Rune Wintervold mistet en fot i et steinras i gruvene på Røros i 1973. Nå har han laget en dokumentar om de mineskadde menneskene i Kambodsja. – Da jeg ble skadet hadde jeg et nettverk av venner og familie som hjalp meg. Alle utgifter og etterutdanning fikk jeg 26 Nøkkelen 2/2016

gratis. For meg var det «eneste» problemet å vende seg til det å leve med en protese, sier Rune Wintervold, mannen bak dokumentarfilmen "Three Men. One Leg". Invitert Hans venn og kirurg, Hans Husum, jobbet med mineskadeprosjekter i Irak, Angola og Kambodsja. Husum inviterte Wintervold til Kambodsja. – Jeg tok med meg kameraene og dro til Ou No Nong. Der møtte jeg mennesker som til tross å ha opplevd å miste lemmer, jobber beinhardt for å fortsette livet sitt.

Disse menneskene har blitt mine venner, sier Wintervold Tre ganger har han besøkt landsbyen Ou No Nong i Samlout-distriktet, hvor det bor rundt tjue tusen mennesker. En tredjedel av den mannlige befolkningen er amputerte. Fortsatt minelagt Wintervolds dokumentar er filmet i landsbyen Ou No Nong, i distriktet Samlout vest i Kambodsja. Flere millioner miner ligger fortsatt udetonert i dette området av Kambodsja, og stadig er det flere som


trenger hjelp. Metoden for å få de skadde så fort som mulig på beina igjen er ved hjelp av billige proteser laget av kloakkrør, biter av stål, tre og gummi fra bildekk. – Dette er solide og effektive proteser laget på små, lokale verksteder. Disse må tåle de vanskelige omgivelser disse menneskene jobber i, som feks i fuktige rismarker, sier Wintervold. Wintervolds dokumentar handler nettopp om et av disse sentrene som lager proteser. Senteret i dokumentaren drives av tre menn. To av dem har fått sprengt bort begge beina, den ene har ett bein tilbake. Derfor «Three men. One leg.» – Sentrene som er plassert rundt i distriktene, gjør at de som trenger hjelpen kan få reparert protesene der de bor. Dersom disse sentrene forsvinner må de reise til storbyen, noe som er kostbart og tidkrevende og ikke alle har mulighet til, sier Wintervold.

Norge trakk støtten Sentrene som lager og reparerer proteser og andre hjelperedskaper er drevet av det kambodsjanske prosjektet Trauma Care Foundation, og fikk tidligere bidrag fra norske myndigheter via Tromsø mineskadesenter. For et par år siden forsvant denne støtten, og senteret i Tromsø ble nedlagt. – Jeg blir så utrolig sint av å tenke på dette. Det begynte endelig å gå bra, og så trekker Norge støtten. Det er ikke lenger trendy å støtte Kambodsja. Dette gjør det utrolig vanskelig for dem som nå står i fare for å ikke få den hjelpen de trenger. Uten støtte, er det ikke lenge igjen for disse sentrene som nå så vidt klarer seg, sier Wintervold. Nå er håpet å finne nye sponsorer. – Vi håper at norske myndigheter eller andre, kan se verdien av arbeidet som

Trauma Care Foundation gjør i Kambodsja. Ting er på vei til å stabilisere seg. Hvis disse sentrene blir borte, er det så mange som får et vanskeligere liv, fortsetter Rune Wintervold. Videoen Folkeakademiet har organisert flere visninger av filmen. – Det er en mørk dokumentar. Men det er også håp og humor. Jeg håper at denne filmen vil vise at dette er prosjekt som fortjener støtte, sier han. – Vi ble tipset av Folkeakademiet i Røros om denne dokumentaren og fremvisningene har blitt godt mottatt. Prosjektet er interessant og filmen er godt laget. Rune Wintervold er en god formidler og har beriket sitt eget liv gjennom å berike andres, sier Beate Riege, daglig leder i Folkeakademiet Midt-Norge.

«

Det er ikke lenger trendy å støtte Kambodsja. Dette gjør det utrolig vanskelig for dem som nå står i fare for å ikke få den hjelpen de trenger

Rune Wintervold

r å hjelpe dem Rune Wintervold

Nøkkelen 2/2016 27


NYTT FRA KULTURMENYEN

Vita Veritas

Vita Veritas hjelper folk til å dokumentere livshistorien sin, og å gi den videre til sine etterkommere.

Livshistorien - brobygging mellom generasjonene

Kom og bli med på en tidsreise bakover i tid- til den nære fortid på 1900-tallet. Hvorfor er det så viktig å få livs-og gårdshistoriene bevart? Vita Veritas har i over 10 år hjulpet folk til å fortelle historiene- før det er for sent.

Heidi Anita Brathagen

Heidi Anita er utdannet rytmisk korleder fra Aalborg. Hun har fem års studier fra Musikkonservatoriet i Agder, og har dirigert diverse kor siden 2007. Hun opptrer også alene med sang og piano.

Osloviser

Heidi Anita fremfører 7 gamle, kjente Osloviser hentet fra revyer og innspillinger på 1900-tallet.

Dag Arne Saltnes

Vegard Storbråten Øye

Jim Reeves, Erik Bye og Aage Samuelsen

Dansespel for kropp og sjel

Dag Arne Saltnes har drevet som aktiv musiker/sanger i ca 30 år, og har vært profesjonell musiker siden 2010, med mellom 200 og 250 reisedager i året.

Krydret med anekdoter, humor og fortellinger fremfører Dag Arne sanger av disse tre store sangerne. Konserten kan også legges opp med tema rundt kun én av sangerne.

Vegard Storbråten Øye begynte å spille torader da han var ni år. Han har flere ganger vunnet kretsmetserskap på torader, har sølv fra NM og bronse fra Landsfestivalen i gammeldansmusikk. Vi kan love muntre toner og rykkende dansefot når spellemann og gledesspreder Vegard Storbråten Øye kommer med sin torader. Publikum vil få oppleve kjente og kjære melodier, svingende gammeldansmusikk, lokal tradisjonsmusikk, arrangerte konsertstykker og hans egne komposisjoner.

Karin Destainville Dammen

Karin har spilt Edith Piaf på sykehjem, eldresentre og pensjonistforeninger i mange år. Hun har turnert for sykehjemsetaten i 2013 og 2015, samt spilt for Den kulturelle skolesekken i mange kommuner.

En reise inn i Edith Piafs verden

Karin synger Edith Piafs vakre sanger på flytende fransk og med sterk innlevelse.

Petter Nilsen

Petter Nilsen holder foredrag om å leve med og bli frisk fra en psykisk lidelse.

Det går over, og det blir bedre Se utfyllende sak på side 12.

Les mer om artistene og foredragsholderne på kulturmenyen.folkeakademiet.no

28 Nøkkelen 2/2016


o

Håvard Dyvesveen Sanger, låtskriver og gitarist. Han har holdt konserter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Kina. Har 22 års erfaring. Han har gitt ut to EPer som kan høres på Spotify og iTunes., og har vært listet på NRK P3 og NRK P1.

Konsert

Håvard Dyvesveen spiller kjente sanger fra Jonny Cash, Roy Orbison og Elvis Presley, samt sanger fra sin debut «Into Foreign Lands».

Stig Bjørnar - en tryllekunstner fra Fauske Tryllekunstner siden 1995. Flere hundre forestillinger i barnehager, mest i Nordland. De siste årene noen titalls større forestillinger.

Trylleforestilling

Skaper glede, humor og undring for store og små. Kan trylle for alle aldre. Tilpasser forestillingen det publikum som forventes.

Anny Sagen Anny Sagen har formidlet dikt på hobbybasis i mange år. Hun har tatt timer i lyrikkformidling hos Ester Torgersen i Oslo, jobber seriøst med diktene, med ønske om å komme så nær som mulig med tanke på det dikteren ville formidle.

Livet - kjærligheten. Kan ord fortelle dét?

Fremfører dikt av Inger Hagerup, Andre Bjerke, Einar Skjæraasen, Hans Børli, m.fl. Forteller litt om diktene underveis. undefined. Se mer i Kulturmenyen.

Dan Kristoffersen

Erik Lukashaugen

Brita Rojahn

Dette er en kritikerrost artist, bemerket for sin store, særegne stemme. Han har tidligere turnert for Folkeakademiet i Vestfold, Agder og Hålogaland, i tillegg til enkeltoppdrag. Han er yrkesmusiker med hele landet som arbeidsområde.

Viseartist, komponist, gitarist og sanger fra Elverum med rundt hundre opptredener i året. Har reist på flere turneer for Folkeakademiet.

Gjesteforsker/manusforfatter på Senter for Ibsen-studier. Bachelor i pedagogikk.

Hans Børli i toner

Et foredrag om skuespillerinnen Fredrikke Nielsens liv og karriære, og hennes nære samarbeidet med Henrik Ibsen ved Det Norske Theater i Bergen.

Gospel & Spirituals

Gammel gospel og spirituals (slavesanger) er en stor del av populærmusikkens kulturarv. Les mer i Kulturmenyen.

Hans Børlis jordnære og allikevel uendelig dype poesi har inspirert Erik Lukashaugen til å tonesette tømmerhuggerens lavmælte ord.

Fredrikke Nielsen - Ibsens ukjente muse

Nøkkelen 2/2016 29 Se flere programmer i Kulturmenyen


FOLKEAKADEMIETS DISTRIKTER Folkeakademiet Oppland - Hedmark Leder: Deborah Strutt Daglig leder: Hans V. Vikersveen (bildet) tlf: 61 14 73 00/948 89 605 (opplandhedmark@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Viken Leder: Ellen Stavlund Daglig leder: Marit Vestrum (bildet) (viken@folkeakademiet.no)

Folkeakademiet TeVeBu Leder: Signe Marie Kittelsaa Daglig leder: Kari Falk Sirnes (bildet) tlf: 32 82 23 90 (tevebu@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Agder Leder: Berit Junge Henriksen Daglig leder: Ingvar Kolnes (bildet) tlf: 38 18 24 69, fax: 38 18 25 27 (agder@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Rogaland Leder: Arnstein Torsvoll Daglig leder: Ann-Karin Både (bildet) tlf: 93 49 26 49 (rogaland@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Hordaland Leder: Jonny Haugland DL: Marion Rodgers Løseth (bildet) tlf: 40 76 01 71 (hordaland@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Sogn og Fjordane Leder: Helga Furevikstrand DL: Henriette Hatlevoll (bildet) tlf: 951 62 265 (sognogfjordane@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Midt-Norge Leder: Mildrid Kjenstad Holst Daglig leder: Beate Riege (bildet) Tlf: 480 77 764 (midtnorge@folkeakademiet.no)

Folkeakademiet Hålogaland Leder: Ole Klaudiussen DL: Anne Gerd Paulsen (bildet) tlf: 78 43 64 65, (halogaland@folkeakademiet.no)

30 Nøkkelen 2/2016

Vil satse på inkludering og sang Under årets landsmøte på Røros skal folkeakademikursen for de kommende årene stakes ut, og her ønsker landsstyret å prioritere inkludering og sang. Prioriteringsønskene fremgår av landsmøtepapirene, hvor landsstyret fremmer forslag om at satsingsområdene Fra innvandrer til medborger og Syng for livet skal være prioriterte temaer i 2017 og 2018. Aktuelle temaer Forslaget begrunnes vel så mye med at dette er svært aktuelle temaer som ved at de står for tur i Folkeakademiets langsiktige planverk. «Vi har som mål å skape gode møteplasser for inkludering og integrering og bidra til å øke kunnskapen om det flerkulturelle samfunnet. Landsstyret er glad for at mange akademier har lagt ned stor innsats og nå har mye erfaring når det gjelder å skape de gode møteplassene som trengs i alle

lokalsamfunn for at integreringsprosessen skal lykkes», skrives det i sakspapirene. vil opprettholde sangkulturen Ifølge landsstyret er den norske sangkulturen en av våre viktigste kulturelle verdier. Mer enn 40 prosent av Folkeakademiets arrangementer er sang- og musikkrelaterte, så her er det ikke snakk om å måtte implementere ny aktivitet i organisasjonen. «Landsstyret viser også til kultur/helseplanen «Kulturens kraft – et redskap til bedre helse», vedtatt av landsmøtet i 2014, som også tydeliggjør sangens betydning som positiv helsefaktor. Gjennom planen blir den delen av Folkeakademiets formålsparagraf som angår folkehelse, tydeliggjort», står det å lese i papirene.

Ønsker ny kontingentordning Det er duket for vedtektsendring på årets landsmøte i Folkeakademiet, og blant endringene som foreslås er en ny kontingentordning.


Må forenkles Skal landsforbundet stå for innkrevingen må man ha en mer helhetlig og lik tanke om kontingent. Per i dag er det svært store variasjoner, noe som ville medføre betydelig merarbeid for sekretariatet. Det er også slik at mange akademier har for lav kontingent per i dag, noe som ikke harmonerer med signalene fra myndighetene om at frivillige organisasjoner som mottar statlig støtte må øke egeninntektene. «En felles medlemskontingent – noe, men ikke for mye - oppjustert fra det flertallet av akademiene i dag ligger på – vil bidra til å styrke økonomien lokalt og slik sett gagne organisasjonen. Mange lokallag har heller ikke justert kontingentene sine på mange år. Ved å delegere dette til landsstyret, sikrer vi at kontingenten også holder tritt med prisutviklingen», heter det i sakspapirene.

S tar t e t

Folkeakademi

I

Er du og dine venner opptatt av lokal kultur? Ønsker dere at det skal skje mer der dere bor? Start et Folkeakademi! Da får dere penger, inspirasjon og råd, slik at dere kan skape det lokale møtestedet dere savner - dere vet hva som skal til.

skap noe gøy! Et Folkeakademi kan romme nær sagt hva som helst, så lenge det handler om kultur eller kunnskap. Ingen idé er for liten eller for stor. Hva med å starte en quizklubb, en tenketank, en filosofikafé eller for­ midle kulturelle opplevelser for barn? Hva med å invitere favorittforfatteren deres på besøk? Et nysirkus, eller et band dere liker?

frihet til å velge Det viktigste av alt: blir du en lokal kulturhelt i Folkeakademiet kan du og folkeakademiet ditt velge hva som skal skje der du bor!

bli en lokal kulturhelt

hva er det å hente? Hvis dere starter et folkeakademi får dere økono­misk støtte til oppstart og videre drift av folkeaakdemiet deres (kr 8 000). Dere får også pengestøtte til arrangementene dere lager. Dere får egen nettside, og kulturog medlemsbladet Nøkkelen med mange tips og ideer. Du kan også være med på kurs og samlinger der du treffer likesinnede, og kan utvide ditt kulturelle nettverk.

“Kunst og kultur – det er hjertets sunne galskap” Tor Åge Bringsværd

fristet? les mer på: Nøkkelen 2/2016 www . f o lk e aka d e m i e t . n o

&

Landsstyret tar styringen I forslaget som fremmes på landsmøtet foreslås det at landsstyret heretter skal fastsette kontingent for hele organisasjonen. Dette skiller seg altså fra den gjeldende ordningen, hvor hvert organisasjonsledd selv avgjør kontingentens størrelse. «Flere akademier har gjennom flere år ønsket en ordning der medlemmer og nye medlemmer kunne melde seg direkte inn via landsforbundets nettsider – og at landsforbundet også skulle overta den direkte medlemskontingentinnkrevingen og purringen», står det å lese i sakspapirene. Det er også gjennomført en spørreundersøkelse blant lokalakademiene og distriktene, og denne viser at 62 prosent ønsker at landsforbundet overtar kontingentinnkrevingen.

tips en entusiast

Kulturkafé | Quizklubb | Barneteater | Visekveld | Foredrag | demokratibygging | Konsertscene | integreringsarbeid | historielag

Flere akademier har uttrykt ønske om en mer ensrettet ordning i erstatning for dagens, der det enkelte ledd i organisasjonen selv bestemmer og står for innkreving av kontingent.

Kulturkafé | Quizklubb | Barneteater | Visekveld | Foredrag | demokratibygging | Konsertscene | integreringsarbeid | historielag

&

31


B

ECONOMIQUE

Returadresse: Folkeakademienes Landsforbund Tøyengata 26 0190 Oslo

Adresseendring sendes til det akademiet hvor du er medlem.

FOREDRAG LITTERATUR MUSIKK TEATER KÅSERI DANS FORTELLING

TRYLLING KURS UTSTILLING SANG LYRIKK MAGI KLOVNER

BESØK FOLKEAKADEMIETS ARTISTDATABASE www.folkeakademiet.no

Nøkkelen 2/2016 32

Nøkkelen nr 2 2016  

Folkeakademiets kultur- og samfunnsmagasin.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you