Page 1

nøkkelen

NR 1 | 2016

Folkeakademiets kulturmagasin

INTEGRERING

Flyktningkrisen vi har vært vitne til sender sitt tydelige signal. I den forbindelse utvikler generalsekretær Pål H. Djuve en integreringshåndbok for Folkeakademiet.

KLEVSTRAND PÅ VEIEN

Møt Lars Klevstrand som turnerer for Folkeakademiet, slik han snart har gjort i fem tiår.

INNSIKT I is

Journalist og forfatter Mah-Rukh Ali har samlet inngående kunnskap om terrorgruppen mellom to permer. Hun forteller om arbeidet med boken, og om en terrorfare som stadig finner nye former.

Frivillig og frelst 1

Nøkkelen 1/2016

WILLY DANIELSEN ER EN PRIVAT HJELPEORGANISASJON MED TRILLEBAG OG TRO PÅ JESUS


09

20

18

24

14 I DENNE UTGAVEN: 5 Generalsekretæren har ordet 6 Utvikler integreringsverktøy 9 Sammen er vi synlige | bruk profilen 10

14 Barmhjertig samaritan

ØMERKE ILJ T M

1

01

48

204 Tr y k k s a k

2

Ingen venner og ingen lojalitet

Nøkkelen 1/2016

18 Folkeakademiets resultater fra 2015


10

22

26 20 – Jeg trives best på scenen | Lars Klevstrand 22 Engasjert i flyktningkrisen | FA Sørum 24 Samarbeid fyller husene på Vestlandet 26 Det beste fra begge verdener 28 Nyheter fra Kulturmenyen 30 Jubileumsfeiring i Askvoll Folkeakademi

FOLKEAKADEMIENES LANDSFORBUND Tøyengt. 26, 0190 Oslo , Telefon: 22 68 22 06 www.folkeakademiet.no post@folkeakademiet.no Leder: Mildrid Kjenstad Holst, mobil: 920 88 767 Pål H. Djuve - generalsekretær Magnus Lajord - konsulent Lina Bjelland Myrvoll - organisasjonsleder Runa Vethal Stølen - administrasjonssekretær ISSN 1501-6196

NØKKELEN 1/16 Utgiver: Folkeakademienes Landsforbund Redaktør: Kai Hovden Formgiving: Kai Hovden Produksjon: GRØSETTM Forsidebilde: Christina Andersen Opplag: 3 600 Adresseendring sendes til det folkeakademiet hvor du er medlem. Nøkkelen 1/2016

3


VI SKAPER MØTEPLASSER FOR INKLUDERING

4

Nøkkelen 1/2016


Lederen

Flyktningar, klima, helse og ny teknologi I ei intervjuundersøking i 2015, prioriterte nordmenn innvandring, klima og helse som dei viktigaste utfordringane samfunnet har. Ein tilsynelatande uløysbar flyktningesituasjon både i Syria og andre land samt klimaendringar som også fører til migrasjon – har som konsekvens at Europa – og Norge – vil motta eit aukande antal migranter i åra som kjem. Vi ønskjer å halde på eit menneskevennleg og humant samfunn. Vil vi difor la dei kome og få til å inkludere og integrere dei, eller vil Europa – og vi – ta i bruk harde og brutale verkemidlar for å halde dei ute?

K

limautviklinga vert oppfatta som utfordring nummer to. Denne har mange urovekkjande sider vi må takle og førebu oss på. I tillegg fører den med seg fleire flyktningar. Alt i dag må gjennomsnittleg 26 millionar årleg reise frå heimane sine. I nær framtid vil kanskje fleire hundretals millioner bli tvungne til det. Men klimaflyktningar har i ifølge flyktningekonvensjonen ingen rettigheitar. Vil vi då ta imot og hjelpe dei – eller vil vi snu ryggen til? Fleire og fleire land bygg murar – også for å stoppe klimaflyktningar. Er det løysinga?

U

tfordringing nummer tre er helse. Det offentlege vil i åra som kjem ikkje makte å utføre alle naudsynte oppgåver. Dei vil m.a. måtte bruke frivillige organisasjonar i langt høgare grad enn no. Helsesektoren tek og i bruk ny velferdsteknologi. Alt etter i kva grad dette skjer, vil mange arbeidsplassar – kan hende så mange som opp til 65 000, etterkvart bli borte i Norge.

Å

løyse slike utfordingar maktar ingen stat eller organisasjon åleine. Det krev eit omfattande samarbeid mellom mange globale og lokale aktørar. Folkeakademiet er ein slik aktør. 6-årsplanen «Visst virker kultur» - meir aktuell enn nokon gong – plasserar oss midt i utfordringane. Vi skal vere ein reiskap for ei betre framtid. Men i framtida finst enno ei stor utfordring - ei aksellererande utvikling av ny teknologi. Bruk av teknologi og robotar vil avvikle mange arbeidsplassar. Det gode er at teknologien også vil skape arbeidsplassar. Fleire eller færre? Ingen veit

sikkert. På den positive sida kan ny teknologi m.a. redusere sjukdom, utsetje aldringsprosessen, betre folkehelsa og medverke til å løyse klimaproblema. Alt i dag kan robotar kjøyre bil og stille diagnosar. Men den nye teknologien har ei anna og mørkare side. Mange ekspertar på kunstig intelligens trur at maskinar vil få «generell, menneskeleg intelligens» innan 2030. Med andre ord; dei vert like smarte som oss. Men utviklinga stopper ikkje der. Om ikkje lenge vil maskinane få «kunstig superintelligens». Datamaskinar vil i prinsippet kunne tileigne seg all tidlegare lærdom på omlag null tid. Ei slik superintelligent datamaskin er så mykje smartare enn eit menneske at vi ikkje kan forstå det.

F

olk som den verdskjende fysikaren og matematikaren Stephen Hawking, Microsoft-gründer Bill Gates og Elon Musk, grunnleggjar av Tesla motors og romfartsselskapet SpaceX meiner at kunstig intelligens er den største eksistensielle trusselen for vår eksistens. Difor har dei – og fleire, samla inn ein milliard dollar til forskning på kunstig intelligens – for også å sikre at mest mogleg superintelligens vert ålment tilgjengeleg. Det er farleg om slik intelligens berre blir kontrollert av ein stat eller eitt selskap, meiner dei.

H

ar dette noko med Folkeakademiet å gjere? I «Visst virker kultur»s prioriterte område «Sjå verda i augo» står under MÅL: «Folkeakademiet er ein organisasjon som formidlar kunnskap og bidreg til engasjement om tema som har, eller vil kunne få, lokale og/eller globale konsekvenser». Teknologiutviklinga er eit slikt tema. Det er viktig at også «vanlege» folk, dvs. vi utan høgare teknologiutdaning, på ein forståeleg måte kan få kunnskap. Her har Folkeakademiet ei rolle å spele. Pål H. Djuve generalsekretær

Nøkkelen 1/2016

5


Utvikler integreringsverktøy Generalsekretær Pål H. Djuve i Folkeakademiet er opptatt av integrering og inkludering. Nå er han i ferd med å utvikle en håndbok i dette. KAI HOVDEN | TEKST

I

landsforbundets lokaler, blant stabler av innsamlet materiale, treffer vi Djuve til en integrerings- og inkluderingsprat. Først ber vi ham forklare hvor ideen til en håndbok kom fra. – I 2015 opplevde Europa en flyktningestrøm vi ikke har sett maken til siden 2. verdenskrig. En del av flyktningene kom også til Norge. Med bakgrunn både i krigen i Syria og en rekke andre konflikter er det liten grunn til å tro at strømmen vil avta. Den vil nok mest sannsynlig øke. Og, vi i Norge vil måtte ta imot vår del. Som leder for en kultur- og folkeopplysningsorganisasjon, opptatt av viktige samfunnssaker, ser jeg det som naturlig at Folkeakademiet bør gjøre en innsats med tanke på å inkludere og integrere dem

6

Nøkkelen 1/2016

som kommer. Vi er forresten ikke alene om å tenke slik. Mange kulturorganisasjoner gjør det nå. Men hva kan vi som lokalt folkeakademi gjøre – og hvordan skal vi gjøre det? Hvis du ikke har erfaringer fra før, kan det nok tenkes at du lurer på det, sier Djuve. Gode erfaringer Målet er nå å samle gode erfaringer, både fra Folkeakademiet internt og andre interne kilder, og derved gjøre det lettere å ta fatt på dette viktige arbeidet. – Både i Folkeakademiet og i andre organisasjoner finnes det nyttige erfaringer. Så, hvorfor ikke samle praktiske tips og erfaringer i en håndbok? spør generalsekretæren.

I tillegg planlegger han å få med informasjon om relevante offentlige institusjoner, hvor det er mulig å søke om penger, hvordan en bygger opp en god søknad, med mere. – For å illustrere har UDI nå utlyst 60 millioner kroner til arbeid med yngre innvandrere. Fristen er gått ut når dette nummeret av Nøkkelen er i postkassene, men det sier noe om mulighetene, påpeker Djuve. – Dessuten kan det være greit å være orientert om hva det politiske miljøet har sagt. Både den nåværende og den forrige kulturministeren har framhevet rollen kulturen kan og bør spille i inkludering og integrering, legger han til. Det kom over tretti tusen asylsøkere


Stort kulturnavn på besøk Firdaposten er over seg av begeistring når avisen melder at Olav Stedje kommer til Svanøy. «Berre få veker etter at gitarist Steinar Karlsen vitja Svanøy kro, kjem eit anna stort kulturnamn på øyabesøk», skriver avisen om arrangementet som er i regi av Folkeakademiet.

Visemester på Raufoss

AVGJØRENDE ENGASJEMENT: Flyktningkrisen vi er vitne til krever innsats, og her må det frivillige Norge bidra, mener generalsekretær Pål H. Djuve. På bildet ser du syriske barn i Zaatari flyktningleir i Jordan. Flyktninghjelpen bidrar til drift av leieren, som huser 30 000 flyktninger. Foto | Flyktninghjelpen / Christian Jepsen

til Norge i 2015, og det kan komme enda flere i år. Organisasjonslivet er en viktig nøkkel når det gjelder integrering. – Noen av akademiene våre har allerede gjort mye, mens andre ønsker å engasjere seg. En håndbok kan gjøre det enklere å omsette engasjementet til handling, mener Djuve. En forpliktelse Med Folkeakademiets 131-årige historie i ryggen er generalsekretæren klar i sitt budskap: – Som kultur- og folkeopplysningsorganisasjon har vi en forpliktelse til å ta opp aktuelle samfunnssaker. En av hovedutfordringene Norge i dag står over-

for er å inkludere og integrere dem som kommer hit, slår han fast. Det arbeidet må begynne i mottakene, selv om asylsøkerne ikke har fått oppholdstillatelse. Søknadsprosessen kan ta lang tid, derfor bør en ikke vente med det. Samtidig skal vi også huske på dem som alt har fått oppholdstillatelse. Det er også naturlig å bidra til å inkludere disse. I skrivende stund er Djuve i ferd med å innhente og strukturere tilgjengelig informasjon. Dette foregår parallelt med skriveprosessen. – Jeg søker bredt etter både informasjon og inspirasjon, og vil ta kontakt med akademier som har erfaring fra denne typen arbeid for å samle gode råd og

«Vel 50 viseentusiaster hadde funnet veien til kafeen midt i Raufoss sentrum denne fredagskvelden, og de fikk oppleve en veteran på sitt aller beste», skriver Oppland Arbeiderblad om Lars Klevstrands konsert på Café Efesos i februar. Avisen melder videre om kjempestemning på konserten, som ble arrangert av «Sammen på Raufoss» og Folkeakademiet.

Hentet frem Blix «Elias Blix frem i lyset» er tittelen på en sak i Tvedestrandsposten fra februar. Her får Folkeakademiet Vegårshei bred omtale om sitt arrangement, som for øvrig var i samarbeid med Vegårshei Normisjon. Bredden i Blix’ virke var tema, så her kunne man bli kjent med mannen som teolog, språkforsker og politiker i tillegg til salmedikter, slik de fleste kjenner ham.

Nøkkelen 1/2016

7


«

De som har gjennomgått dette vet hva de snakker om på en helt annen og nær måte enn oss andre. Deres erfaringer bør gå inn som en naturlig del.

forslag, sier han. Målet er at håndboken både kan være til hjelp for dem som har drevet en stund, og for dem som ønsker å starte opp. Håpet er at man, ved å benytte håndboken, ikke starter arbeidet på bar bakke. Djuve er klar på at det er viktig å prøve å unngå «oss og dem»-tankegang. – Det er nødvendig å få fram synspunkter og informasjon fra folk som selv har vært flyktninger. De som har gjennomgått dette vet hva de snakker om på en helt annen og nær måte enn oss andre. Deres erfaringer bør gå inn som en naturlig del. Her finnes det gode eksempler fra egen organisasjon, og Djuve forteller: – Et eksempel på slike personer er skribent og forfatter Amal Aden som Folkeakademiet har hatt mye glede av som foredragsholder både i akademier og i skoler. Hun har også gitt ut en veldig informativ bok om inkluderingstips. Aden gjester forresten landsmøtet vårt på Røros til sommeren, minner Djuve om. Kultur og folkeopplysning Håndboken skal foreligge til det nevnte landsmøtet på Røros, og Djuve forteller at den også vil vinkles ut fra mulighetene

Internasjonale toner

Oppland Arbeiderblad melder om en utradisjonell konsert på Dokka bedehus. Stikkord for kvelden var internasjonale toner, og mangfold og melodi sto på programmet, ifølge avisen. Blant de musikalske innslagene

8

Nøkkelen 1/2016

Folkeakademiet har som organisasjon. – Vår naturlige styrke ligger i at vi kan få kontakt via kultur, og at vi har et stort kontaktnett blant utøvere. Det å bruke forskjellige kulturelle uttrykk som sang, dans, teater, litteratur, med mer kan være en fin måte å skape den nødvendige kontaktflaten på, mener Djuve. – For ikke å snakke om sirkus og klovnerier, kultur som krysser etniske, kulturelle og aldersmessige grenser og som er fantastisk å bruke i inkluderings- og integreringssammenheng. Folkeakademiet har meget dyktige utøvere i sine rekker - bruk disse, sier Djuve. I tillegg til å skape kontakt og arenaer hvor asylsøkere, innvandrere og etniske nordmenn kan møtes, kan Folkeakademiet også gjøre en innsats på andre måter. – Som folkeopplysningsorganisasjon kan vi for eksempel by på gode formidlere som kan holde foredrag, eller være studieringledere – også innvandrere. Vi spør om generalsekretæren ser for seg en oppdragende funksjon i debatten, den er tross alt blitt skarpere med tiden. – Jeg tror det er viktig å innse at når det gjelder innvandring vil det være ulike

som ble servert, fikk de fremmøtte både russisk og italiensk folkesang, og bak det hele sto Folkeakademiet i Land.

Frivilligheten sikrer tilbudet

Vårprogrammet til Andebu bibliotek slås stort opp i Tønsberg Blad, og som

Pål H. Djuve

meninger. Vi bør unngå å gjøre som i Sverige, hvor det etter sigende nærmest ble lagt lokk på debatten. Det virker ikke som det var særlig gunstig. Det finnes neppe en ond og en god side her. Du behøver ikke være rasist fordi om du mener at Norge bør sette lavere tak på innvandringen enn naboen din gjør. Det være en viss takhøyde når det gjelder å bli stemplet som rasist – eller for den saks skyld – naiv snillist. Det er viktig at Norge og de andre europeiske landene ikke utvikler seg til et «Festung Europa», dominert av brunfascistiske krefter. Får vi til en god inkludering og integrering av dem som kommer hit, unngår vi kanskje en slik utvikling. Her er norskkunnskaper og mulighet til arbeid viktig. Det viser seg at deltakelse i organisasjonslivet og det å ha norske venner slår positivt ut når man skal søke jobb. I Sørreisa i Troms har man gjort deltakelse i organisasjonslivet til en obligatorisk del av introduksjonskurset. Så Folkeakademiet og andre organisasjoner kan spille en viktigere rolle enn vi kanskje i utgangspunktet tror, avslutter Djuve.

om ikke programmet i seg selv skulle være hyggelig nok, vanker det rosende ord til Folkeakademiet Andebu. – Vi samarbeider med Folkeakademiet Andebu, og er helt avhengige av entusiastiske og frivillige, lokale hjelpere, sier biblioteksjef Jørgen Hovde til avisen.


Bruk profilen:

Sammen er vi synlige Mange har allerede tatt i bruk Folkeakademiets nye profil. Tilbakemeldingen er at malene er enkle og tidsbesparende. Nytt profileringsmateriell var klart i fjor, og målsettingen er å gjøre Folkeakademiet synlig og kjent i kultur- og frivillighetskretser, og selvfølgelig blant folk flest. Mange har allerede benyttet seg av blant annet de nye plakatmalene, med hell. – Ja, vi har fått tilbakemelding fra flere om at disse malene gjør jobben mye lettere, forteller organisasjonsleder Lina Bjelland Myrvoll i Folkeakademienes Landsforbund (FAL). Gode verktøy Nettopp enkelheten har stått sentralt i arbeidet med profilen. – Enkle, greie og ikke minst fine maler til plakater, flyere, program og brevpapir er hva vi satset på da vi arbeidet med dette. Inne i hvert av dokumentene finner man en bruksanvisning til malen, slik at det er enda enklere å skape et felles uttrykk for organisasjonen, sier Myrvoll. Og, malene finner du på FALs hjemmeside. – Skal synlighetsarbeidet lykkes er det viktig at alle ledd av organisasjonen benytter malene, og forholder seg til hvordan de skal brukes, presiserer Myrvoll. Ingen fare med filnavnet Organisasjonslederen benytter samtidig anledningen til å berolige og betrygge dem som eventuelt måtte stusse over litt annerledes filnavn på profilmalene. – Filene åpner seg i programmet Powerpoint, som er en del av Microsofts Office-pakke, altså standardprogrammer for PC. Dermed er det bare å prøve seg frem selv om filnavnet skulle virke fremmed, forsikrer Myrvoll. «Brukerstøtte» er det også mulig å hente hos FAL, for den

som måtte ha spørsmål eller skulle stå fast i løpet av arbeidsprosessen. KAI HOVDEN | TEKST

Nye folkeakademier Nye Folkeakademier er kommet til, og denne gangen kan vi ønske velkommen til følgende:

Folkeakademiet Norddal, hvor Ingunn Linge Valdal er leder, ble stiftet 22. oktober 2015.

Folkeakademiet Meråker ble stiftet 26. november 2015, og her er Håvard Tidemann leder.

Folkeakademiet Svanøy ble stiftet 4. april 2015, og der er Halvard Husefest Lunde leder. Velkommen!

Nøkkelen 1/2016

9


Ingen venner og ingen lojalitet Slik beskriver journalist Mah-Rukh Ali terrorgruppen IS. Hun har gått terroristene nærmere etter i sømmene, og resultatet er boken Trusselen fra IS som kom ut i fjor. KAI HOVDEN | TEKST OMSLAG | KAGGE FORLAG

G

jennom tradisjonelle medier blir vi foret med et inntrykk av hva IS er, hva de vil og ikke minst hvilke virkemidler de benytter for å oppnå målene sine. Og, man kan både se og lese om kampen for å bekjempe både terrorgruppen og radikaliseringen den står for. Men, hvorfor har IS oppstått, hvordan har gruppen blitt verdens rikeste terrororganisasjon og hva er det egentlig de ønsker å oppnå? Det er blant svarene Ali ønsker å gi via boken. Vi har snakket med forfatteren om hvordan boken ble til, og ikke minst om hva hun håper å formidle via den.

10

Nøkkelen 1/2016

Studier i Oxford I januar 2015 reiste Ali til Oxford i England for å studere IS. – Utgangspunktet var å se nærmere på IS’ propagandaapparat. I forbindelse med dette arbeidet kom jeg over så mye informasjon om dem at jeg følte behov for å skrive, forteller hun. Ali påpeker at terroren fra IS er blitt en del av vårt daglige nyhetsbilde – den er i ferd med å bli dagligdags. – I så måte er de, dessverre, skremmende aktuelle. Hvordan har det blitt slik? Jeg fortsatte å lese og studere, mens nyhetene fremstilte dette som om det var noe som hadde oppstått over natten, sier

Ali.

Som i boken er hun klar på at dette har røtter langt tilbake i tid. – Jeg måtte rett og slett begrense hvor langt tilbake i tid jeg skulle gå, sier hun. Sterke inntrykk Som en del av arbeidet med boken reiste Ali ut i felt, nærmere bestemt til Irak. – Det var en reise som ga sterke inntrykk. Da jeg besøkte Irak i mars snakket jeg med ulike folk som er rammet av krigen. Der kunne jeg også se ulikhetene i hvordan dette rammet arabiske sunnimuslimer, kristne og yezidier. Terroren rammer bredt, og tar ikke hensyn til farge


Mange ønsker å forstå Alis bok har nå kommet i sitt tredje opplag, noe som betyr at den har solgt godt. – Jeg opplever at det er mange som ønsker å forstå IS som fenomen, ikke minst ettersom vi opplever at terroren rammer stadig nærmere oss selv. Om du ikke har gjort koblingen ennå, er det ofte Mah-Rukh Ali som gir deg nyhetene på TV2. – I forrige uke var jeg på jobb i Bergen, og opplevde hvordan hele nyhetsbildet preges av IS. Flyktningstrømmen vi har opplevd er en direkte følge av dette, og det samme gjelder den høyrepopulistiske bølgen vi ser i mange land. Dette tjener

selvsagt IS på, ettersom det fører til hardere fronter. Jeg har fått mange henvendelser fra folk som ønsker å lære mer, sier Ali. Gikk til røttene Vestlig innblanding har bidratt til at IS har kunnet vokse frem, og Ali valgte å gå systematisk frem i arbeidet med boken for å forklare hvordan dette har foregått. – Irak har primært skapt IS slik vi ser organisasjonen i dag. Uten USAs innblanding etter at Saddam Hussein ble styrtet, hvor man innsatte et sjiamuslimsk styre, ville ikke IS klart å mobilisere sunniene. Man ser en tilsva-

MAH-RUKH ALI. FOTO: TV2

eller religion, slår forfatteren fast. – Terrorister har ingen venner og de eier ingen lojalitet. Dette ser man også i terrorangrepene vi har vært vitne til den seneste tiden, legger Ali til.

rende mobilisering i Syria etter at forsøket på å styrte president Assad kom i stand, og her har man også fått fremmedkrigere som et element i konflikten, påpeker Ali. – De første som reiste for å bidra i

Nøkkelen 1/2016 11


«

Mange blir fremdeles radikalisert, og resultatene av dette kan vise seg i morgen eller om noen år.

Syria vil fortelle deg at de reiste ut etter å ha sett hva Assads brutale styre påførte befolkningen. Det illustrerer også hvor kynisk IS tenker, når man rekrutterer på dette grunnlaget og samtidig står for en minst like brutal linje, mener Ali. IS’ funksjon har også endret seg over tid, ifølge forfatteren. – I starten tror jeg IS hadde private donorer som ønsket å sponse en opprørsbevegelse som også kunne utføre oppdrag. Slik er det ikke lenger. IS har ingen oppdragsgiver, men opererer fritt og har ingen venner. Anerkjennelse ingen løsning Flere har tatt til orde for å anerkjenne IS som geografisk stat, da med bakgrunn i at man vil kunne holde organisasjonen ansvarlig og forhåpentlig bringe den til forhandlingsbordet. Ali er av en annen oppfatning. – Jeg tror aldri det har vært IS’ hensikt å bygge noen stat, eller kalifat om du vil. Deres mål er et verdensomspennende terrorvelde slik jeg ser det. Da Islam oppsto, tok det ti år å bygge en stat i Medina. IS har neppe slike tanker. Kalifatbyggingen er hva de baserer sin logikk på, men det er store kontraster mellom hva de fremstiller at de vil og rekrutterer på, og hva de faktisk gjør, mener Ali. Hun trekker frem den jordanske piloten som ble brent levende i et bur som eksempel på hvordan terror er målet for IS.

12 Nøkkelen 1/2016

– Den gang forhandlet de lenge med jordanske myndigheter, mens det i ettertid viste seg at henrettelsen av piloten allerede hadde funnet sted. Manglende forståelse Vestens manglende forståelse av samfunnsstruktur og lokal kultur er ikke noe nytt fenomen. Men, mye tyder på at vi ikke har lært stort av tidligere feil. – Det viste seg tydelig i invasjonen av Irak. Man tar ikke hensyn til folkeslag og lokal kunnskap, kaster en sunnileder i et svært komplekst land og erstatter ham med en sjia. Følgelig mobiliserer sunniene mot amerikanerne og sjiaene, og det er disse som med tiden ble IS, forklarer Ali. – I så måte er det en stor innrømmelse USAs president Barak Obama presenterer når han sier at Irak skapte IS. Amerikanerne har dermed vært med på å skape det største terrormonsteret i moderne tid, legger hun til. Terror i flytende form Hvordan man skal vurdere IS’ styrke har også endret seg, og Ali trekker frem angrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo og terroren i Paris like før jul som eksempler på dette. – På bakken har IS tapt mellom 20 og 40 prosent av landområdene sine. Men, mens gruppen taper terreng viser angrepene på Charlie Hebdo og i Paris i desember hvor flytende trusselen er i sin

Mah-Rukh Ali

form. En konsekvens av terrorkrigen er at de som utfører terrorhandlingene kan være frie celler. Her er det ikke snakk om uniformerte soldater innenfor et geografisk avgrenset område, minner forfatteren om. Ifølge Ali strides ekspertene om hvor store styrker IS har, mens hun selv ser med minst like stor bekymring på hvordan terroristene rekrutterer og radikaliserer. – Mange blir fremdeles radikalisert, og resultatene av dette kan vise seg i morgen eller om noen år. På militært nivå medfører koalisjonens intense luftangrep at IS’ baser på bakken i Syria og Irak blir destruert. – Spørsmålet er om terrorgruppen vil flytte seg fysisk. Det finnes flere sårbare steder i Midtøsten, understreker Ali. Ingen enkel løsning Vi spør Ali hva hun tror må til for å finne en løsning på problemet IS. – Etter mitt syn må de bekjempes militært, man må ta knekken på deres finansielle struktur, og de må bekjempes ideologisk. Gjør man ikke det siste, kommer vi ingen vei. Dette er vår tids alQaida, og tar man ikke ideologien oppstår den igjen, slår hun fast. Ali minner om at IS ikke er en stat det kan forhandles med. – Dermed må man enes om at de er alles fiende, noe som forener både land og interesser.


Populært med krim Utlånsstatistikken til Voss bibliotek slår fast at vossingen er glad i krim, men det trekkes også frem at biblioteket har hatt en god del arrangementer i løpet av 2015, ifølge avisen Hordaland. Totalt dreier det seg om 50 store og små arrangementer, og blant samarbeidspartnerne nevnes Voss Folkeakademi.

SÅ MYE SANG VI KLARER PÅ TO UKER 6-20 mars

Pleie og sang Vest-Telemark Blad slår stort opp at de ansatte på sykehjemmene i Åmot og på Rauland er oppfordret til å synge i pleiesituasjonen. – Om dei tilsette syng på jobb, vil ein sjå gode effektar, uttaler inspirator Paal Sandø til avisen. Det hele er et ledd i Krafttak for sang sin satsing, og som kjent er det Folkeakademiet og Akershus Musikkråd som er operatører for prosjektet.

Historie i toner, ord og bilder Tvangsevakueringen var tema da det ble invitert til mangfoldig forestilling i Vardø. Det er avisen Østhavet som meldte dette 10. februar. Her skulle historien om tvangsevakueringen av Finnmark fra 1944 formidles via toner, ord og bilder, og bak arrangementet sto blant andre Folkeakademiet.

NI TURNEER ER PÅ VEIEN FOR FOLKEAKADEMIET UNDER SYNG UT! KLOVNEN KNUT, LARS KLEVSTRAND, ELIN FURUBOTN, TRØNDERKAILLAN, BJØRN KALLEVIG, HALVARD JOSEFSEN, DEN GODE MELODI OG KJELLE.

Nøkkelen 1/2016 13


Barmhjertig samaritan fra Moss til Oslos gater CHRISTINA ANDERSEN | TEKST OG FOTO

Han synger om Jesus og lager matpakker til dem som ikke har mat. I 30 år har Willy Danielsen viet livet sitt til å hjelpe andre. 14

Nøkkelen 1/2016


«

Det er mange som trenger hjelp. De som bor på gata og de som er narkomane trenger at noen viser at de er glad i dem

– Halleluja! Jeg har blitt rik, jeg er frelst! Slik lyder ordene fra predikanten fra Moss gjennom Oslos gater. Det er en grå fredag morgen, og Willy Danielsens stemme fyller Majorstukrysset med løfter om frelse og advarsler om helvete. Mennesker rusler forbi i sin vanlige hast til jobb eller andre steder, og biler kjører rolig forbi. Noen setter pris på Willys ord og nikker. Andre ler bak ryggen hans eller hvisker til hverandre. Willy er en intens mann, som ved første øyekast kan virke malplassert der han står å preker til tomme gater og folk som vender ham ryggen. – Halleluja! For alle kan reddes fra helvete! Og om Willy må synge gjennom latter og nedlatende ord for å redde oss alle, så gjør han det. Himmelen åpner seg i Oslos gater, og brummer i takt med trafikken. Regnet skyller over Majorstuens beboere, og gatene tømmes fort. Halleluja! Willy synger høyere for å nå gjennom til alle som kan skjule seg i kriker og kroker rundt Majorstuen. Hans stemme er sterk og overbevist. Noen ganger ruller det en mynt i kassen til Willy, og han takker varmt med å gi ut en cd han har spilt inn selv. Hjemme hos Randi og Willy I en time har Willy stått på Majorstuen, og sunget av hele sitt hjerte. Nå er det på tide å smøre matpakker. I en koselig leilighet på Majorstuen blir jeg ønsket velkommen av Willy og hans kone Randi. Willy pakker ut tre - fire brød, og setter i gang med å smøre en rekke matpakker. – Det er mange som trenger hjelp. De som bor på gata og de som er narkomane trenger at noen viser at de er glad i dem, forklarer Willy. Og han hjelper dem gjerne,

om det er å fortelle om Jesus, gi dem mat, kjøpe nye klær eller besøke dem i fengsel. Det å hjelpe andre har ikke Willy klart å legge fra seg etter 20 år i Frelsesarmeen. Willy sluttet i Frelsesarmeen fordi han ikke kunne godta at de skulle hjelpe narkotikamisbrukere med å ruse seg. – Vi kan ikke hjelpe folk med å komme seg bort fra gata, og så hjelpe dem med å ruse seg samtidig. Det går ikke det, sier en opprørt Willy som viser at dette er noe han tar med tungt hjerte. Dette arbeidet begynte jeg med i Oslo gjennom Frelsesarmeen, men valgte å slutte hos dem da de inngikk samarbeid med LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Sammen med LAR begynte de å behandle rusmisbrukere med metadon og subutex. Dette er narkotika, stoffer som er sterkere enn heroin. Og jeg vil ikke være med på å dele ut narkotika til narkomane. En hjelper ikke narkomane ved å gi dem narkotika, da er man med på å føre dem dypere inn i rushelvetet. Mens Willy smører matpakker på det lille umoderne kjøkkenet, oppdager hans kone Randi at det er et hull i jakken min. Med godt humør og en trillende latter setter hun i gang symaskinen og reparerer jakken. Hun spøker med at hun pleier å sette i gang ”vaffelfabrikken” og legge i en vaffel i hver av matpakkene som Willy smører. Mens hun syr lyser en tydelig stolthet over mannen ut av Randis øyne, og kjærligheten mellom de to gir en god stemning i den koselige leiligheten. Etter en stund er Willy ferdig med å smøre matpakker og putter alt i en blå tralle med bilde av Jesus på. Randi følger oss ned til tross for at hun er dårlig til beins, og gir Willy en klem før vi rusler videre. Vi skal hjelpe dem som trenger det. Halleluja!

Willy Danielsen

De trengende – Du skulle ikke hatt en scooter da? Jeg puster og peser opp den lange bakken, mens Willy som bærer både trallen og gitaren under armen, går helt uanstrengt. Men noen scooter vil ikke Willy ha. Poenget er å møte folk. Og folk finner vi snart. Nedover Karl Johans gate møter vi noen triste skjebner. En ung gutt lener seg inntil en vegg med et skilt hvor han ber om penger. Han er blek og virker bortkommen der han sitter med tomme øyne og stirrer ned i bakken. Et øyeblikk av lys våkner i øynene hans når Willy klemmer han i skulderen og stikker en matpakke inn i hendene hans. I noen sekunder er det noen som bryr seg om han. Etter en stund må Willy gå videre, og når jeg snur meg har tomheten krevd øynene hans tilbake. Vi stopper for mange unge som sitter med de samme tomme øynene, fete håret og slitne ansikter. Alle lyser de opp i noen sekunder når Willy kommer. Det er ikke alle man kan se har det vanskelig. Men Willy ser dem. Vi møter en liten gjeng som stopper for å hilse blidt på Willy. De ser alle litt slitne og dratt ut, men ingen av de har tomme øyne slik som dem vi stoppet for i Karl Johans gate. Samtidig er det tydelig at flere av dem har levd eller fortsatt lever et tøft liv, men alle ville de fortelle meg om Willy. En ung mann lyser spesielt opp. – Willy er en helt og en inspirasjon, forteller Kjell Ingar Nordmann, rak i ryggen og med et stort smil. Med en tydelig inspirert holdning forteller han at han ønsker å bli som Willy, og at Willy inspirerer han til å ville mer med livet. Alle vil komme med gode ord om helten på gata. Willy selv smiler beskjeNøkkelen 1/2016 15


dent av de sterke ordene, og takker dem alle farvell. Holdningene Av og til stopper Willy for å synge og preke. Han forteller om da han selv var narkoslave og om Jesus som brøt trolldommen. Igjen åpner himmelen seg og regnet pøser over oss. Men Willy står der med en klar vilje og en fast stemme. For går du ut av tiden uten Jesus i ditt hjerte kommer du til helvete. Og Willy vil forsøke å redde oss alle. Derfor vil han forkynne om Jesus til den dagen han dør. Noen politimenn rusler forbi Willy, og det virker som om de ler litt av han. Men dette bryr ikke Willy seg noe om. Hånlig smil og latter er bare et forsvar, og Willy vil aldri gi opp kampen om å få mennesker til 16

Nøkkelen 1/2016

å åpne seg for Jesus. Etter en stund kommer ei jente ut med en kopp kaffe til Willy, og sier han må stå på med sitt gode arbeid. Willy blir tydelig glad for dette og syns det var morsomt. Han gir henne en cd, og takker henne. Noen setter pris på ham og andre jager ham. Han heller kaffen over på en tom brusflaske, da det blir vanskelig for ham å ta med seg da han har mye å bære på. Så lite skulle til for å gjøre en mann glad. Undergrunnen Regnet fortsetter hardere enn før, og da er det mange sultne sjeler som søker ly under bakken. T-banen uler mot skinnene, og regnet trommer mot overflaten. Willy som nå selv er gjennomvåt stiller seg opp med tralla si og gir utrettelig ut

gode ord, klapp på ryggen, matpakker og saft til alle som vil ha. Willy er en uvanlig mann som viser omsorg for alle han møter. Han har en egen evne til å få andre til å lyse opp med glade smil. Det er tydelig at han bryr seg om alle de ulykkelige som han har lært å kjenne over de snart 30 årene i Oslo. Noen ganger ringer de til og med fra fengselet. Av og til er det vennene hans fra gata, og noen ganger er det fengselspresten som ber ham. Da tar han med gitaren og Randi baker kake. Så har de en stor samling med alle som vil, og han forkynner Guds ord. – Det er ofte bedre å høre det fra noen som har levd et tøft liv selv, sier Willy. Det er ikke alltid det fester seg med en gang. Det er som å plante små frø, og


noen ganger kommer folk flere år etterpå som først da virkelig har begynt å ta til seg Willy sine ord. – Narkotika er som en trolldom, og da jeg ble frelst var trolldommen borte. Etter at Jesus åpenbarte seg for meg har jeg aldri ville røre den djevelskapen igjen, forteller Willy til alle som vil høre. Gleder og sorger Når Willy snakker om Jesus lyser øynene hans av en sterk tro og en uendelig vilje til å gjøre godt. En av grunnene til at han er som han er i dag er moren hans. Hun inspirerte ham til å bli en bedre mann. Etter at moren selv ble frelst, opplevde Willy moren som en lykkeligere kvinne. Kort tid senere ble han selv frelst, og var en lykkeligere mann.

Jeg spør Willy om det verste han har opplevd siden han begynte å forkynne Guds ord. – Når de slår og spytter, kan det føles ganske ille. Men det betyr egentlig bare at ordene mine rører ved hjertet deres. Jeg reagerte også med vold når noe rørte ved meg når jeg var narkoslave. Det verste er heller når de ikke reagerer i det hele tatt. Et klart lyspunkt i Willys liv var bryllupet til han og kona Randi i 1998. Willy blir brått en kjekk ung mann når han forteller, og ler av og til forelsket med drømmene øyne. I bryllupet hadde de invitert alle gatas folk og holdt det i tempelet til Frelsesarmeen. Til ære for Randi og Willy dukket det opp mange som for noen timer lot være å ruse seg, og var direkte syke under hele festen.

– Jeg vet hvor mye det kostet dem, og det betydde så mye for meg. Det fortalte jeg dem også, avslutter Willy. Det var en gledens dag. Veien videre Jeg har fulgt Willy i fem timer og ennå skal han gå videre. Vi har gått fra Majorstuen og ned Karl Johan. Vi har gått rundt området til Oslo Børs og rundt på t-banen på Jernbanetorget. Jeg har fulgt ham opp forbi sprøyterommet og mot Grünerløkka. Der har han tenkt å stille seg i noen parker. Hver dag går han denne ruten når han ikke er i sin hjemby Moss. Uansett vær, og uansett sesong. Han er en mann med mange lag. Og jeg har lært meg å se mer enn den krokede mannen som forteller om Jesus. Nøkkelen 1/2016 17


2015

Folkeakademiets resultater

18 Nøkkelen 1/2016

122 Folkeakademier 9 distriktsledd

3723 medlemmer 2006 privatpersoner 669 familiemedlemskap 1048 organisasjoner og institusjoner

Publikum

Pål H. Djuve EldreGeneralsekretær Voksne Ungdom

48%

34%

10%

Barn 8%


3 602

arrangementer

230 372

publikummere

85 turneer

Sang/ musikk 41 %

Foredrag 26 %

Litteratur/ Lyrikk 10 %

Teater 5%

Annet 16 %

Utstillinger 2%

Nøkkelen 1/2016 19


– Jeg trives best på scenen Lars Klevstrand har turnert for Folkeakademiet siden 1969 med visesang og gitar. I februar var han nok en gang på ferde i Oppland og Hedmark. CHRISTINA ANDERSEN | TEKST

L

ars Klevstrand er en kjent og kjær norsk visesanger og komponist, som er godt kjent med Folkeakademiets arbeid. Han har vært en viktig profil i norsk visemiljø siden 1960-tallet og har arbeidet med Folkeakademiet siden 1969. Sammen med Hege Tunaal og Ålesund Kammerensemble mottok han Spellemannprisen 1983 i klassen visesang for dobbelalbumet «Hartvig Kirans viser – Historia om Ola Skutvik & Mariann». I 1987 fikk han Gammleng-prisen i klassen vise og i 1991 fikk han Prøysenprisen. Han turnerer ofte i samarbeid med Folkeakademiet og trives godt med samarbeidet. – Det føles best når folk som vet hvem du er og som vil høre deg synge, kommer for å høre meg. Det er den flotteste følelsen, sier Klevstrand. Engasjement for eldre I februar har han besøkt blant annet Skjåk folkebibliotek, Østre Gausdal Bygdahus og Kafe EFESOS i Raufoss. Han opptrer for unge og gamle. Når Klevstrand opptrer på eldrehjem, opplever han alltid en helt spesiell kontakt. – Det er alltid god stemning. De vet hvem jeg er og kjenner meg igjen, sier han. Også eldre som sliter med hukommelsen våkner til og smiler når Klevstrand kommer for å opptre.

20 Nøkkelen 1/2016

– Jeg ser det på hver eneste jobb. Det er en åpenbar oppvåkning av folk som sover når jeg starter å spille. Klevstrand spiller egne sanger, men tyr ofte til den svenske kjente visesangeren Evert Taube når han besøker eldrehjem. – Det som driver meg er kjærligheten til sang og musikk, og det har drevet meg snart 50 år. I det arbeidet hører det med å vekke andre, sier Klevstrand. Godt samarbeid Styret på Østre Gausdal Bygdahus var medarrangør da Klevstrand spilte for på bygdahuset 12. februar. Stemningen var flott med bord, telys, kaffe og kaker til alle, uavhengig av hvor mange som skulle dukke opp. – Det er alltid spennende å være arrangør. Vi har opparbeidet et samarbeid hvor de ordner alt på huset og Frivilligsentralen ordner stort sett alt annet. Fungerer utmerket. De vil så gjerne at bygdahuset er brukt, ikke minst til gode kulturopplevelser, sier Deborah Strutt, koordinator av Den kulturelle spaserstokken i Gausdal, som også jobber som frivillig i frivilligsentralen og som frivillig i Folkeakademiet Oppland-Hedmark. En briljant formidler Klevstrand gjorde stort inntrykk på scenen.


Nytt fjes hos FAL

Runa Vethal Stølen er ansatt som ny administrasjonssekretær i FAL. FØR OG NÅ: Lars Klevstrand har en lang historie i Folkeakademiet. Her ser du ham med gitaren i to forskjellige epoker av karrieren. Til høyre | Foto: Deborah Strutt

– Lars lyste opp da han skulle spille og synge og formidle Taube og Bye. Han virkelig ga av sin tid og av seg selv, og fikk god kontakt med publikum som ble godt ivaretatt av artisten, sier Strutt. Klevstrand spilte over en time og disket opp med flotte fremførelser av Evert Taube og Erik Bye, og glimtet til med humor som fikk salen til å humre godt. – Hans gitarspill var briljant. Gitaren hans var en kvinne, fikk vi høre, og en stor personlighet. Men noen ganger blir hun sur. Mange trakk på smilebåndet og det var en fantastisk kveld med en fantastisk underholder, forteller Stutt med et smil.

Etter at Liv Rønneberg valgte å takke for seg i Folkeakademienes Landsforbund (FAL), har Stølen kommet til som ny administrasjonssekretær. – Jeg har gått produktdesignstudiet på Høyskolen i Akershus (HiOA), og har en Master i metall og smykkekunst på Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO), forteller hun om sin utdanningsbakgrunn. Stølen har via egen kunstnerisk praksis, og i samarbeid med andre, rik erfaring fra utstillings- og prosjektarbeid. Den seneste tiden har hun arbeidet ved Kunstindustrimuseet i Oslo, og vært personlig assistent for eldre med ulike utfordringer. – Jeg hadde lyst på en deltidsjobb med mening, og ville gjerne fortsette i en kulturell organisasjon. Jo lenger jeg er her jo tydeligere ser jeg hvor viktige folkeakademiene er, med så mange ildsjeler og flotte inkluderende arrangementer. Det er det spennende å få være med på, sier Stølen. Og vi sier velkommen! Nøkkelen 1/2016 21


– Jeg håper flere vil engasjere seg i flyktningkrisen

BADEGLEDE: Her ser du svømmegruppen på Bingsfoss i 2015. Foto: privat

FN-ARRANGEMENT: Fra markeringen av FN-dagen i Sørum 2015. Foto: privat

Ildsjelen Hildur Roll-Hansen har vært med i Folkeakademiet Sørum siden det ble startet i 2001 og har arbeidet for inkludering og integrering i 15 år. Hun håper flere foreninger vil la seg engasjere.

H

CHRISTINA ANDERSEN | TEKST

ildur Roll-Hansen har vært leder for Folkeakademiet Sørum i 10 år og er en av de største pådriverne i Folkeakademiets arbeid med integrering. I 2010 vant hun Folkeopplysningsprisen som ble etablert av Voksenopplæringsforbundet i 1998 og deles ut i forbindelse med Læringsdagene for voksne. Hennes arbeid har gitt tydelige resultater og bakgrunnen til hennes suksess er ingen hemmelighet. – Det hadde aldri gått uten hjelp fra andre frivillige i Folkeakademiet eller samarbeidet med de andre foreningene i Sørum. Sammen får vi resultater, sier Roll-Hansen til Nøkkelen.

Skaper møteplasser Noe av det viktigste Folkeakademiet Sørum og de andre foreningene i Sørum har fått til er å skape møteplasser for flyktningene som kommer til bygda. En av disse møteplassene har vært spesielt viktig. 22 Nøkkelen 1/2016

– Vi tilbyr svømmetrening til alle som skulle ønske det. Dette er ikke bare en viktig møteplass, men de lærer også noe som kan redde liv, sier Roll-Hansen. Tiltaket har vært svært populært siden det ble satt i gang for 10 år siden. Tilbudet er for alle i Sørum som skulle ønske å lære å svømme eller bevege på seg, men de har egne svømmekurs for kvinnelige flyktninger. De trenger ikke melde seg på eller av. Det er bare å møte opp. – Dette har absolutt vært veldig populært og er et svært viktig arbeid. Jeg tror vi har lært over 400 mennesker å svømme eller forbedret deres svømme-egenskaper, forteller hun. En flyktningguide I samarbeid med Sørumsand Rotary Klubb og Skedsmo Røde Kors, har Folkeakademiet Sørum startet et prosjekt der frivillige kan bidra ved å være en guide og støtte for nyankomne flyktnin-


ger som bosetter seg i Sørum. Roll-Hansen har selv vært guide for flere og forteller at det var en fin opplevelse. – Som guide tilbringer du tid sammen med personen du er guide for. Jeg var en guide for en dame med to barn. Jeg var hjemme hos dem og pratet om løst og fast. Vi gikk mange turer i naturen, dro på kino og cafe, sier Roll-Hansen. Prosjektet handler om å hjelpe dem som har kommet i nød til å integrere seg i samfunnet og hjelpe dem til å ikke stå utenfor. Fortelle om normer og regler, høre deres historie og vise dem byen. – De som er guider kan gi dem en smakebit av hva byen har å by på. En tur i naturen, museum eller kanskje en morsom aktivitet som hjelper dem ta del i samfunnet. Gi dem et eventyr, sier Roll-Hansen. Arbeider for å få til mer Folkeakademiet bidrar med alt de kan av integreringsarbeid. Enten det er å være i prosjekter med frivillige, sørge for at markedsføringen når de riktige menneskene eller ved å jobbe med søknader om midler. Folkeakademiet Sørum har en finger med i svært mange prosjekter som blant annet suppekjøkken der folk fra kommunen og flyktningene lager mat sammen, FN-dagen og generelle foredrag. I år feirer Folkeakademiet Sørum 15- årsjubileum og starter året med flere ideer til hvordan de kan bidra. – Vi tenker å engasjere menneskene i kommunen til å invitere flyktninger på middag for å bli kjent. Vi vurderer også blant annet å invitere flyktninger til eventyrstund på biblioteket, sier Roll-Hansen. Hun håper at hennes arbeid kan engasjere flere til å bidra i

Hildur Roll-Hansen. Foto: privat

arbeidet. Deres arbeid hjelper flyktninger til å integrere seg lettere og bli en del av samfunnet. – Det er alltid flott med flere som engasjerer seg i integrering og inkludering. Spesielt med flyktningkrisen som vi opplever nå. Vi opplever at vårt arbeid gir tydelig positive resultater, sier hun.

PÅ JAKT ETTER GODE IDEER TIL ARRANGEMENTER DER DU BOR? FØLG OSS PÅ FACEBOOK. Nøkkelen 1/2016 23


MARION RODGERS LØSETH. FOTO | ANETT SKANSEN

Samarbeid fyller husene på Vestlandet KAI HOVDEN | TEKST

Folk i huset heter prosjektet, og målet i beste Folkeakademi-ånd – nemlig å skape kultur der folk bor. 24

Nøkkelen 1/2016


Rundt om står en lang rekke organisasjonseide og/eller drevne hus. Aktivitetsnivået kan variere, men det er man i ferd med å gjøre noe med i Hordaland.

keakademiet er, og hvilke muligheter som ligger i å starte et akademi, ble vi tatt imot med åpne armer. Men, det gjenstår det å se om vi kan få til et lokalakademi der. For oss er det bra å få reise rundt og treffe folk, og de vi treffer er glade for å lære mer om hvordan husene de har i lokalmiljøet kan brukes. Og, alt er jo på frivillig basis, understreker hun. Teatersamarbeid De tre kulturoperatørene som står for Folk i huset har knyttet til seg ytterligere en kulturinstitusjon i løpet av arbeidet. – Det dreier seg om et samarbeid med Hordaland Teater, som er med via en

– Så gjenstår det å se om dette prosjektet munner ut i en rekke bærekraftige folkeakademier, legger hun til.

Møteplass Når Folk i huset gjester de ulike husene, Utspring i ungdomslag er det allsang ved starten av møtet. Det er en organisasjonstroika som per i – Etter dette holder vi hver våre foredag står for Folk i huset, men prosjektet drag før det hele avsluttes med kaker, har utspring i Hordaland Ungdomslag, kaffe og sosialisering. Hensikten er å synifølge daglig leder i Folkeakademiet Horliggjøre huset som møteplass for folk på daland Marion Rodgers Løseth. stedet, og det er via praten over kaffekop– Ungdomslaget fikk støtte til prosjekpen man virkelig kommer inn på hva de tet fra fylkeskommunen, og den gang da ha behov for i lokalmiljøet. var utgangspunktet Huset i bygda, forklaOg, man benytter selvfølgelig anledrer Løseth. ningen til å formidle gleden av å delta i et Hun kom i kontakt med ungdomslafolkeakademi. get, og dermed ble ideen om å skape noe – Det er viktig å få formidlet at dette sammen født. slett ikke er mye jobb, og at det kan – De hadde ikke all verden av «Når vi først fikk forklart være svært hyggelig å sitte i et midler til dette, og fra Folkestyre. Det er jo også slik at rapakademiets side var, og er, folk hva Folkeakademiet er, og hvilke porteringen av arrangementanken å få folk inn i disse muligheter som ligger i å starte et akademi, ter til fylkesorganisasjonen husene, sier Løseth. er enkel og lite tidkrevende, Så kom Hordaland ble vi tatt imot med åpne armer» understreker hun. Musikkråd på banen via sitt Ved å skape lokale kulturscener akustikkprosjekt. rundt om i bygdene får også Folkeakade– Musikkrådet har et akustikkpromiet et nye kulturelle møteplasser. sjekt som går ut på å få flere rom til å forestilling de tilbyr oss til en svært gun– Nettverket vi bygger kan benyttes bli akustisk anvendelige til lydbruk - deristig pris. Betingelsen for at man skal få når vi sender folk på turné. Og, vi ønsker blant konserter. I tillegg har de en arrandenne forestillingen til sitt lokale hus, er også å koble bibliotekene på dette samgørskole, og til sammen utgjør de tre at man oppretter et Folkeakademi. Og, vi arbeidet. Der ønsker man også å tilegne organisasjonenes bidrag Folk i huset. lodder ut konsert med duoen Aiming Asteseg arrangørkompetanse, og vi ser på roids til de som velger å starte opp, eller Bruker nettverket muligheten for å utvikle kurs som både til et eksisterende folkeakademi som vil Målet er å få det til å skje mer rundt om i Folk i huset og de lokale bibliotekene kan arrangere noe i samarbeid med et organibygdene, altså der folk bor. benytte seg av. Her blir Folkeakademiet sasjonseid hus, forklarer Løseth. – Vi startet der vi hadde et godt konbrobyggeren, sier Løseth. Så, med teater, konsert, og godartet taktnett fra før, og utvider nå til nye områDet søkes nå kulturelle utviklingsmidutpressing, brer altså Folkeakademiet der. Et eksempel på dette er at vi har hatt ler fra fylkeskommunen til Folk i huset. seg ut over Vestlandet. en kulturkveld i Odda, og der har det aldri – Her får jo fylkeskommunen anled– Meland og Stord er de neste stevært noe Folkeakademi, sier Løseth. ning til å støtte opp om tre organisasjoner dene vi skal til, og jeg håper selvsagt at Dermed må man spre det gode kultursom faktisk gir både det profesjonelle og Folk i huset også skal representere et budskapet, og mottakelsen skal ha vært det frivillige kulturlivet i fylket et realt løft, godt stykke synlighetsarbeid for Folkeakagod i det gamle industrisamfunnet. avslutter Marion Rodgers Løseth. demiet også, medgir den daglige lederen. – Når vi først fikk forklart folk hva Fol-

Nøkkelen 1/2016 25


Det beste fra begge verdener KAI HOVDEN | TEKST OG FOTO

Hvordan skal folkebibliotekene fylle sin nye rolle som kultur-, debatt- og inkluderingsarena? Svaret er såre lett, nemlig samarbeid med Folkeakademiet. Det er i alle fall tanken fra både Folkeakademienes Landsforbund (FAL) og ikke minst daglig leder i Telemark, Vestfold og Buskerud (TeVeBu), Kari Falk Sirnes. I forkant Grunnlaget for arbeidet som nå legges ned sentralt i Folkeakademiet er Nasjonal bibliotekstrategi (2015-2018) i regi av Kulturdepartementet. Her stakes kursen ut for det fremtidige folkebiblioteket, og det er ikke en snau oppgave som legges på bibliotekarene rundt om i det ganske land. Vel og bra for de store bibliotekene, men hvordan skal også de mindre tradisjonelt bokutlånsbaserte institusjonene klare overgangen? Jo, ved hjelp av samarbeid med Folkeakademiet. – Mange lokale bibliotek har fått veldig store sko å fylle, for ikke å snakke om å gå inn i fremtiden i. Bibliotekene er jo en av Folkeakademiets viktigste samarbeidspartnere gjennom tiden, men det er stort spenn i hvordan dette samarbeidet manifesterer seg, slår Sirnes fast.

«

26 Nøkkelen 1/2016

Hun er engasjert i ti prosent stilling hos FAL for å arbeide med hvordan Folkeakademiet sammen med bibliotekene skal gå en lys fremtid i møte. – Og, det er nå det skjer, understreker hun. – Den nye strategien åpner muligheter for utvidet og styrket samarbeid. Vi ser ofte at folkeakademiene og bibliotek kjører parallelle løp. De samme foredragsholderne eller kulturaktørene gjester både dem og oss, så her ligger alt til rette for å skape vinn-vinn-situasjoner og synergier, legger Sirnes til. Gode møtepunkter I sitt utvidede virke skal hun arbeide med å konkretisere og formalisere samarbeidet med folkebibliotekene. – Det handler om å finne de gode møtepunktene og avdekke hvordan vi best gjør oss kjent, mener hun. Ifølge Sirnes er det fremdeles mange bibliotek som ikke kjenner til folkeakademienes virke. – Men, når vi først blir kjent vil vi bli interessante også, sier hun. Folkeakademienes todelte vesen vil slå positivt ut i dette samarbeidet. – Vi har både vårt profesjonelle ledd som kulturtilbyder og et ben solid plantet i frivilligheten. Det innebærer at vi kan tilby bibliotekene både opplevelser og hjelpende hender. I tillegg kan våre frivillige få en arena å utfolde seg på, påpeker Sirnes.

Det handler om å finne de gode møtepunktene og avdekke hvordan vi best gjør oss kjent

Kari Falk Sirnes


Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 Nasjonal bibliotekstrategi gir en oversikt over statlig ansvar og oppgaver for å bidra til utvikling av fremtidsrettede folkebibliotek. Det er kommunene som selv har hovedansvaret for å utvikle folkebibliotekene, men i denne strategien gis en oversikt over hvordan staten, helt konkret, skal bidra til å oppnå de bibliotekpolitiske målene som er fastsatt i Prop. 1 S (2014-2015). Det er i hovedsak Nasjonalbiblioteket som skal gjennomføre tiltakene i strategien. Kilde: Regjeringen.no

Prøveprosjekter Gode intensjoner er som kjent ikke nok, det må handles også. Hvordan ser Sirnes for seg veien videre? – Jeg ser for meg å gjennomføre noen prosjekter for både å gjøre bibliotekverden bevisst på vår eksistens og hva vi kan tilby. Dette kan gjøres på ulike nivåer, med ulik utstrekning i tid eller ved for eksempel å satse på en mer omfattende turné. Det avgjørende blir å avdekke hva som gir bibliotekene og folkeakademiene best uttelling på sikt, og å identifisere hvordan vi skaper de gode møtepunktene. Og, i disse dager lyses det ut utviklingsmidler innen biblioteksektoren. Da må vi være klare til å bidra inn i arbeidet med å utvikle bibliotekene. Sirnes er tydelig på at bibliotekene allerede er en god arena for å generere frivillighet, men hun mener også at vi nå må våge å tenke nytt rundt frivilligheten. – Jeg ser for meg mer utstrakt bruk av ad hoc-løsninger for frivillig aktivitet i fremtiden. Det betyr at man må evne å se utenfor den tradisjonelle akademi- og medlemskapsmodellen. Denne formen for aktivitet må nødvendigvis styres av distriktene. Koble seg på Sirnes viser til posisjonen bibliotekene har i folket. – De nyter stor tillit, og har følgelig en posisjon det er vanskelig å konkurrere med. Men, vi kan koble oss på og nyte godt av det bibliotekene har opparbeidet seg gjennom årene. Bibliotek som institusjon ligger det norske folks hjerter nær, slår hun fast. I sin tankesmiestilling ønsker Sirnes å ha kontakt med de ulike leddene i biblioteksystemet. – Monica Helvig er en slik person. Hun arbeider i utviklingsavdelingen hos Nasjonalbiblioteket, og jeg har allerede knyttet god kontakt med henne. Videre ser jeg for meg å ha møter med to-tre fylkesbibliotek for å avklare deres forventninger og holdninger, og selvsagt også møter med lokale biblioteksjefer, sier hun.

Kari Falk Sirnes

– Her blir det snakk om å kartlegge behov og avklare hvordan vi kan møtes. Målet for FAL og folkeakademiene er å være en sunn samarbeidspartner for begge organisasjoner. De oppgavene bibliotekene nå skal løse har Folkeakademiet gjort i 130 år. Men, vi må vokte oss for å bli en form for bookingkontor for bibliotekene, legger Sirnes til. Her skal, som nevnt, også frivilligheten blomstre, og den vil garantert være til stor hjelp for spesielt de små bibliotekene. – Mange folkebibliotek sliter på ressurssiden. Jeg har til og med snakket med en bibliotekar som ikke har hatt anledning til å gå på toalettet i arbeidstiden på årevis, fordi hun er alene på jobb. Vårt frivillige ledd kan bidra med hjelpende hender, om ikke nødvendigvis på toalettet men ved å eksempelvis rigge klart til forestillinger eller foredrag. De frivillige er spesielt viktige for Sirnes. – Bibliotekene og Folkeakademiet har samme agenda. Men, du får aldri det samme fra en ansatt som du får fra en frivillig. Gløden i det frivillige må ikke forsvinne fordi staten har pålagt bibliotekene noen nye oppgaver, advarer hun. – Vi kan bidra aktivt inn i bibliotekenes nye hverdag, og samtidig sikre at ildsjelene fremdeles er med. Vi er med og eier kulturen og biblioteket – biblioteket er ditt og mitt, mener Sirnes. Hun håper selvsagt at arbeidet hun legger ned skal bære frukter, og Sirnes står klar til å bidra videre dersom det er ønskelig og praktisk mulig. – Bibliotek er et av mine hjertebarn. De står nå og roper etter hjelp, og vi kan hjelpe, avslutter Kari Falk Sirnes. Nøkkelen 1/2016 27


NYTT FRA KULTURMENYEN

Underholdningsvogna Underholdningsvogna består av Kjersti Ekman, Maiken Kroken og Benedicte Barra og alle tre er profesjonelle utøvere med utdannelse fra Paul McCartneyskolen LIPA, University of Chichester og Norges Musikkhøyskole.

The Andrews Sisters

The Andrews Sisters er en musikalsk forestilling om de tre norsk-amerikanske søstrene LaVerne, Maxene og Patty Andrews. Trioen underholdt amerikanske styrker under 2. verdenskrig med kjente låter som Bei Mir Bist du schön og Shoo, shoo, Baby. Også aktuelle med:

Hesteskoen Teater & Musikk

Visemannen Leo Leonhardsen

Hesteskoen Teater & Musikk lager teater for alle som er eller har vært barn. De har jobbet sammen siden høsten 2014, og har i den perioden spilt mer enn 50 forestillinger.

Har turnert som visesanger og akkompagnatør i Norden siden 1980. Turnerer årlig innom seks land og har utgitt sju plater. Er utdannet klassisk gitarist, og med erfaring som komponist, tekstforfatter, arrangør.

Plomme og vanilje

Viser og humor i eldresektoren

Også aktuelle med:

Varighet fra 30 til 60 minutter, etter avtale.

Klovnene kommer

Se flere programmer i Kulturmenyen

Plomme og Vanilje er bestevenner. De roper et rungende JA til hverandres impulser. Med sin iver og kreativitet tar de for seg tumlerommet i barnehagen.

Leo og Sissel Kvambe med et fyrverkeri av humor, viser til ettertanke, gode historier, vakker sang og viritoust gitarspill.

Allsang med Underholdningsvogna

Odd Kjell Skjegstad Odd Kjell Skjegstad har lang erfaring med å holde foredrag, og har blant annet holdt over 100 foredrag om Kjell Aukrust. Han har vært konserndiretør i NSB, leder av informasjon i Tine Norske Meierier, Landbrukets Sentralforbund, Norsk tipping og Norges Vel. Han har vært styreleder i DNT Norske Turistforeningers landsstyre, FRIFO Norsk Friluftsliv, Norsk Komunikasjonsforening med flere.

Verdenskrigen - minner og intervjuer

Bli med inn i erindringer fra barndommen under krigen, og krigsminner fortalt via intervjuer med viktige personer fra krigen.

Les mer om artistene og foredragsholderne på kulturmenyen.folkeakademiet.no

28 Nøkkelen 1/2016


o

Ole Johan Hauge

Anna Gustavsen

Bjørn-Erik Hanssen

Utdannet lærer og med 26 år for Røde Kors rundt om i verden. Hauge ledet hjelpearbeidet etter tsunamien i Asia, jordskjelv i Kina og Burma i 2008 samt oppdrag i Bosnia under og etter krigen på nittitallet.

Gustavsen har jobbet på Anno museum avd. Glomdalsmuseet fra 2009 til 2014 som prosjektmedarbeider, der hun har drevet med formidling av taternes kultur og omvisning i utstillingen Latjo drom. Hun har også jobbet med intervjuer, dokumentasjonsarbeid og foredragsvirksomhet.

Forfatter/dramatiker, medlem i Norske Dramatikeres Forbund, Norske barne- og Ungdomsforfattere og Norsk faglitterær Forfatterforening. Har utgitt 11 bøker, og skrevet manus til filmer og teaterstykker.

De Hvite Bussene

Glamour for Goebbels

Taterne i Norge før og nå

Foredrag om Kirsten Heiberg, norsk skuespillerinne som arbeidet i tysk filmindustri under Joseph Goebbels 1938-45. Basert på min egen historiske biografi, utgitt på Aschehoug nov. 2014.

Thor Ivar Forsland

Karl Sundby

Taffelpikene

Skuespiller siden 1988, utdannet ved Teaterprosjekt 1984, Oslo/London 1985-88, Oslo Nye Teater 1989-1991, Grenland friteater 1992 Norsk film AS 1993 -1994, Sogn og Fjordane teater 1995, 1997, 1998, Riksteateret 1997

Utdannet skuespiller ved Statens Teaterhøgskole. Har vært tilknyttet de fleste teatre i Norge.

Taffelpikene er en profesjonell treblåstrio (fløyte, klarinett og fagott), som spiller musikk for enhver anledning.

Vårt store lille liv

Rottefangeren i Hameln

En utrolig redningsaksjon ut av de tyske konsentrasjonsleirene. Foredrag med lysbilder som tar for seg historien om De Hvite Bussene med bakgrunn i tragedien i Telavåg i 1942.

Jacob Sande - salte vers og sursøte songar

En godtepose med Jacob Sandes tekster fremført i en variasjon av sanger, dikt og historier.

Anna Gustavsen forteller om egen oppvekst som tater, og trekker generelle linjer til det å vokse opp i en taterkultur.

Hvem var egentlig Håvard Hedde, Anne Knudsdotter og Ola Glomstulen? Sundby framfører folketoner og folkeeventyr på en lun måte, full av spenstige og humoristiske undertoner.

Taffelpikene fremfører den klassiske historien om rottefangeren og hans magiske fløytespill. Se flere programmer i Kulturmenyen

Nøkkelen 1/2016 29


FOLKEAKADEMIETS DISTRIKTER Folkeakademiet Oppland - Hedmark Leder: Hans Otto Glomseth, Daglig leder: Hans V. Vikersveen (bildet) tlf: 61 14 73 00/948 89 605 (opplandhedmark@folkeakademiet.no)

Jubileumsfeiring

Folkeakademiet Viken Leder: Ellen Stavlund (viken@folkeakademiet.no)

Folkeakademiet TeVeBu Leder: Signe Marie Kittelsaa, Daglig leder: Kari Falk Sirnes (bildet) tlf: 32 82 23 90 (tevebu@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Agder Leder: Sissel Åkre, Daglig leder: Ingvar Kolnes (bildet) tlf: 38 18 24 69, fax: 38 18 25 27 (agder@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Rogaland Leder: Aud Jorunn Hakestad, Daglig leder: Ann-Karin Både (bildet) tlf: 93 49 26 49 (rogaland@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Hordaland Leder: Olav Johs Skeie DL: Marion Rodgers Løseth (bildet) tlf: 40 76 01 71 (hordaland@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Sogn og Fjordane Leder: Helga Furevikstrand, DL: Henriette Hatlevoll (bildet) tlf: 951 62 265 (sognogfjordane@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Midt-Norge

Leder: Mildrid Kjenstad Holst, Daglig leder: Beate Riege (bildet) Tlf: 480 77 764 (midtnorge@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Hålogaland Leder: Ole Klaudiussen DL: Anne Gerd Paulsen (bildet) tlf: 78 43 64 65, (halogaland@folkeakademiet.no)

30 Nøkkelen 1/2016

Foto: Astrid Halstensen

Askvoll Folkeakademi feira 130 årsjubileet, med å markere FNs dagen. Dette gjorde dei saman med samarbeidspartnar Røde Kors Omsorg og Nærmiljøsentralen Askvoll ( DKSS). Invitasjon gjekk ut på sosiale mediar, plakatar, samt i lokalpressa. Feiringa fann stad på Storstova der godt 40 personar var frammøtte. Det var representantar frå både Nederland, Syria og Russland. Tidlegare Stortingsrepresentant Jorunn Ringstad blant anna fortalde om eigen erfaringar med FN sitt arbeid. Vi fekk vite kva land som er medlem, og korleis val av medlemsland vert gjort. Kva arbeid enkelte av organisasjonane som UNESKO og WHO jobbar med. UNESKO jobbar for utdanning, vitskap, kultur og kommunikasjon. Urdal kyrkje, Bryggen i Bergen er eksempel på bygningar på UNESKO si liste.

WHO jobbar for å betre helse for alle. Kva WHO arbeider med og for fekk vi betre greie på når tidlegare lege og helsesjef Eelco Boonstra fortalte om viktige tema innafor folkehelse, og kva utfordringar vi står overfor. Mat og drikke er alltid på plass når noko skal markerast, og vi inviterer til sosialt treff. Denne gongen Folkeakademiet 130 år, FN 70 år. Det for fortener kaker . Kulturelle innslag med musikk frå fleire land og song av systrene Vårdal var også på programmet. Astrid Halstensen leiar i Nærmiljøsentralen Askvoll kommune


Digitalhjelp i Sandefjord

Folkeakademiet Sandefjords engasjement for å hjelpe eldre over i den digitale verden får oppmerksomhet på forsiden av Sandefjords Blad. Her kunne man bli bedre kjent med Bjørg Liereng og Per Foshaug i Folkeakademiet, som hjelper jevnaldrende med digitaliseringen.

Rovdyr i byen

Time Folkeakademi inviterte til foredrag om vandrefalken og andre ville dyr som har måttet flytte til byen på grunn av minkende leveområder, ifølge Jærbladet. Bjarte Emil Time, lektor i biologi fra Universitetet i Bergen, sto for foredraget.

En del av historien

Grimstad Adressetidende har, som mange andre aviser, en spalte som formidler nyheter fra femti år tilbake. 4. februar var det følgelig jubileum for en notis om at Folkeakademiet hadde invitert pastor Birkeland til å foredra om bier. Hvorvidt det også var blomster inne i bildet skrives det intet om.

S tar t e t

Folkeakademi

I

Er du og dine venner opptatt av lokal kultur? Ønsker dere at det skal skje mer der dere bor? Start et Folkeakademi! Da får dere penger, inspirasjon og råd, slik at dere kan skape det lokale møtestedet dere savner - dere vet hva som skal til.

skap noe gøy! Et Folkeakademi kan romme nær sagt hva som helst, så lenge det handler om kultur eller kunnskap. Ingen idé er for liten eller for stor. Hva med å starte en quizklubb, en tenketank, en filosofikafé eller for­ midle kulturelle opplevelser for barn? Hva med å invitere favorittforfatteren deres på besøk? Et nysirkus, eller et band dere liker?

frihet til å velge Det viktigste av alt: blir du en lokal kulturhelt i Folkeakademiet kan du og folkeakademiet ditt velge hva som skal skje der du bor!

bli en lokal kulturhelt

hva er det å hente? Hvis dere starter et folkeakademi får dere økono­misk støtte til oppstart og videre drift av folkeaakdemiet deres (kr 8 000). Dere får også pengestøtte til arrangementene dere lager. Dere får egen nettside, og kulturog medlemsbladet Nøkkelen med mange tips og ideer. Du kan også være med på kurs og samlinger der du treffer likesinnede, og kan utvide ditt kulturelle nettverk.

“Kunst og kultur – det er hjertets sunne galskap” Tor Åge Bringsværd

fristet? les mer på: Nøkkelen 1/2016 w w w . f o lk e akad e mi e t . n o

&

– Folkeakademiet i Vinje har i eit par år laga til Levande bok på biblioteket. Det er flyktningane og andre utlendingar som har fortalt om sitt liv eller sitt land med kultur og tradisjonar. Det har og vore dans og song. I tillegg har det vore gratisbillettar til tilskipingar på Vinjehuset i prosjektet, forteller leder Signe Marie Kittelsaa til TA. Og, med støtte fra Gjensidigestiftelsen er det mulig å kose seg med litt ekstra i forbindelse med Levende bok i Vinje denne våren.

tips en entusiast

Kulturkafé | Quizklubb | Barneteater | Visekveld | Foredrag | demokratibygging | Konsertscene | integreringsarbeid | historielag

Levende bok i Vinje

Kulturkafé | Quizklubb | Barneteater | Visekveld | Foredrag | demokratibygging | Konsertscene | integreringsarbeid | historielag

&

31


B

ECONOMIQUE

Returadresse: Folkeakademienes Landsforbund Tøyengata 26 0190 Oslo

Adresseendring sendes til det akademiet hvor du er medlem.

FOREDRAG LITTERATUR MUSIKK TEATER KÅSERI DANS FORTELLING

TRYLLING KURS UTSTILLING SANG LYRIKK MAGI KLOVNER

BESØK FOLKEAKADEMIETS ARTISTDATABASE www.folkeakademiet.no

Nøkkelen 1/2016 32

Nøkkelen nr 1 2016  

Folkeakademiets kultur- og samfunnsmagasin Nøkkelen

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you