Issuu on Google+

20 MA Exhibitions

Kunstakademiets

avgangsutstilling 2012


20 MA Exhibitions Kunstakademiets Avgangsutstilling 2012 I år har avgangsstudentene på MA ved Kunstakademiet i Oslo bestemt seg for å gjøre ting annerledes. Istedenfor å vise avgangsutstillingen i et galleri eller museum vil klassen ta i bruk hele Oslo by. Hver enkelt av årets tyve avgangsstudenter har valg et sted, rom eller en arena å vise sitt kunstverkverk i. Resultatet er blitt avgangsutstillingen “20 MA Exhibitions” med Kunstnernes hus som base og informasjonssenter. Fra dette utgangspunktet kan man begi seg ut på vandring og besøke tyve forskjellige utstillinger over hele byen. Ideen bak utstillingen er både å utfordre den tradisjonelle rammen rundt avgangsutstillingen og utnytte byens iboende dynamikk. Hensikten er å skape en unik situasjon og en spesifikk kontekst rundt hvert enkelt utstillingstverk. Slik oppnås nye spennende møter mellom publikum og verk. Utstillingen er planlagt og utviklet med hjelp fra fire kuratorer, kritikere og kunstnere: Per Platou, Terje Nicolaisen, Bo Krister Wallström og Geir Haraldseth. Det er stor variasjon i studentenes tilnærming til utstillingen. Formatene spenner fra stedspesifikke verk med utgangspunkt i sammenhengen (det være seg den offentlige eller privat sfære), til arbeider som tar i bruk massemedia (som tv-sendinger), til tradisjonell opphengning av maleri i et gallerirom og event-baserte arbeider som en performance eller en forelesning. Katalogen til utstillingen fungerer som utstillingsguide med en kortfattet presentasjon av de utstilte arbeidene. Katalogen inneholder og så et bykart som viser hvor utstillingsstedene ligger. Katalogen, inkludert kart og dokumentasjonsmateriale kan lastes ned som PDF fil på www. kunstakademiet.no Man velger selv hvordan man kommer seg fra sted til sted, enten man går, bruker offentlig transport eller låner en av gratis­ syklene ved Kunstnernes hus. De som besøker alle utstill­ingsstedene og returnerer til utgangspunktet med 20 stempler som bevis kan innkassere en gratis øl fra restauranten på Kunstnernes Hus! Formen på årets avgangsutstilling er kanskje utfordrende for publikum. Men vårt håp er at utstillingen inviterer til en interaksjon med byen og kunstverkene som overrasker og stimulerer og byr på en opplevelse som man ellers ikke ville fått. Vi gleder oss til å ønske deg velkommen! Jesper Alvær (studieleder), Henrik Plenge Jakobsen (professor) & Vanessa Ohlraun (dekan)


Kunstakademiet ønsker å rette en spesiell takk til staben på Kunstnernes Hus for samarbeidet. MA programmet ved Kunstakademiet i Oslo er et toårig studieprogram i billedkunst med vekt på utvikling av individuell kunstnerisk praksis. Studiet tiltrekker seg internasjonale søkere fra Norge, Europa, Asia, Afrika og Amerika. I studieåret 2011/2012 har MA program hatt følgende gjestelærere: Michel Auder, Paul Brewer, Kristian Øverland Dahl, Jason Dodge, Goodiepal, Sverre Gullesen, Ann Cathrin November Høibo, Jens Haaning, Victoria Pihl Lind, Cary Loren, Vanessa Joan Müller, Steinar Haga Kristensen, Marta Kuzma, Karl Larsson, Jacob Lillemose, Arne Skaug Olsen, Solvej Helweg Ovesen, Jalal Toufic, Cia Rinne, Stephen Wright, Free/Slow University of Warsaw. I tillegg kommer studieturer til Warsawa, Paris, Amsterdam, Barcelona, Praha, Beirut og Sudan, Nubia og Kongeriket Kush, Cairo og Alexandria. 


20 MA Exhibitions Kunstakademiet’s MA graduation exhibition 2012 This year the MA class at Kunstakademiet in Oslo decided to do things differently. Instead of having the graduation exhibition in a gallery or museum space, the class wished to expand into the city of Oslo. Each of this year’s twenty graduate students has selected a space, site or venue to host each of their artworks. The result is the 2012 gradu­ ation exhibition 20 MA Exhibitions which employs Kunstnernes Hus as depart­ure and information point. From there one can embark on a journey through the city and visit twenty different exhibitions scattered throughout the city of Oslo. The idea is both to challenge the format of the traditional graduation exhibition, and to intervene in the existing dynamics of the city while creating a unique situation and specific context around each graduate’s contribution. This will create new, exciting encounters for both the audi­ ence and the art on view. The exhibitions have been planned and devel­ oped with the assistance of four curators, critics and artists, namely Per Platou, Terje Nicolaisen, Bo Krister Wallström, and Geir Haraldseth. The graduates’ approach to the exhibition varies considerably. Formats range from site-specific works departing from their contexts (whether in public or the private sphere) to pieces exhibited in mass media (such as television broadcasting) to the classical hanging of paintings in a gallery space as well as event-based works in the shape of perform­ ances and lectures. The catalogue for 20 MA Exhibitions functions as a short guide to the exhibition in which each artist is presented by a short introduction contain­ing a description of the actual piece on display. The catalogue also contains a map of the city marking out the different sites and venues. PDF versions of the catalogue, including the map and documentation material, are available for download at at www.kunstakademiet.no. The exhibition can be visited as one pleases, by foot, public transport, or borrowing a free bike at Kunstnernes Hus. Those who have visited all venues – and can show proof of this with stamps to be collected from each of the twenty venues – are entitled to a free beer in the restaurant at Kunstnernes Hus. The format for this year’s graduation exhibition of Kunstakademiet in Oslo might be a challenging one for the viewer. However, we hope that this exhibition provides an engagement with the city and the artworks in an unexpected and stimulating manner, offering a special experience which the visitors couldn’t have had otherwise. We look forward to welcoming you! Jesper Alvær (study leader), Henrik Plenge Jakobsen (professor) & Vanessa Ohlraun (dean)


Kunstakademiet wish to thank Kunstnernes Hus for collaborating on this exhibition. The MA program at Kunstakademiet in Oslo is a two-year study program in fine arts with emphasis on the development of an individual artistic practice. The program attracts an international group of students from Norway, Europe, Asia, Africa and the Americas. In the study year 2011/2012 the MA program has included the following guests: Michel Auder, Paul Brewer, Kristian Øverland Dahl, Jason Dodge, Goodiepal, Sverre Gullesen, Ann Cathrin November Høibo, Jens Haaning, Victoria Pihl Lind, Cary Loren, Vanessa Joan Müller, Steinar Haga Kristensen, Marta Kuzma, Karl Larsson, Jacob Lillemose, Arne Skaug Olsen, Solvej Helweg Ovesen, Jalal Toufic, Cia Rinne, Stephen Wright, Free/Slow University of Warsaw in addition to various study trips to Warsaw, Paris, Amsterdam, Prague, Barcelona, Beirut and Sudan, Nubia and the Kingdom of Kush, Cairo and Alexandria. 


INDEX 1/3 E. Mohamed Ali Fadlabi s. 34 – 37 Kunstakademiet Kunsthøgskolen i Oslo Fossveien 24 19. – 26. mai 12.00 – 16.00 I. Kaya Gaarder s. 50 – 53 Fagerheimgata 19 19. – 27. mai Døgnet rundt O. Eirik Senje s. 74 – 77 Holodeck Københavngata 4 20. – 26. mai 12.00 – 18.00 0 – 18.00 Q.1 Camilla Steinum s. 82 – 85 Iladalen S.2 Ragnhild Aamås s. 90 – 93 Black Box Theatre Salong 23. mai

F

B.1 B.2 6

D.1

H


Q.1

I

S.2

E O

7


F

B.1 B.2

D.1

H

J

N

S.1

N

M

L

K G

Q.2

C

8


INDEX 2/3 B.1 Hanan Benammar

N. Oscar Qvale

s. 46 – 49

s. 70 – 73

Fritt Ord Uranienborgveien 2 Tirsdag 22. mai 13.00

Kunstnernes Hus Wergelandsveien 17 19. – 27. mai Lørdag og søndag 12.00 – 18.00 Tirsdag og onsdag 11.00 – 16.00 Torsdag og fredag 11.00 – 18.00 Mandag stengt

Prosjektrommet på baksiden av Kunstnernes Hus Wergelandsveien 17 19. – 27. mai Lørdag – søndag 12.00 – 17.00 Tirsdag – onsdag 12.00 – 17.00 Torsdag – fredag 12.00 – 18.00 Lørdag – søndag 12.00 – 18.00

B.2 Hanan Benammar s. 18 – 21 Kunstnernes Hus Wergeladsveien 17 Postcard/performance C. Andreas Bennin s. 22 – 25 Høymagasinet R Akershus festning Lørdag 19. mai 14.00 – 18.00 20. – 27. mai Tirsdag – søndag 12.00 – 18.00 Mandag stengt D.1 Marianne Bredesen s. 26 – 29 Utenfor Kunstnernes Hus Wergelandsveien 17 19. – 26. mai F.

H. Ida Gramstad

s. 18 – 21

Tito Frey s. 38 – 41 Galleri Infill Parkveien 5 16. – 31. mai Døgnåpent, hver dag

G. Ahmad Gossein s. 42 – 45 Oslo Kunstforening Rådhusgaten 19 19. mai – 24. juni Tirsdag – fredag 12.00 – 17.00 Lørdag – søndag 12.00 – 16.00 Mandag stengt

J. Naja Lee Jensen

Q.2 Camilla Steinum

s. 54 – 57

s. 82 – 85

Bobil på Kunstnernes Hus Wergeladsveien 17 A.2 19. – 26. mai. 14.00 – 17.00 K. Mona Sjo Leirkjær s. 58 – 61 Festsalen og tilstøtende sal ved Galleri Boa Rådhusgt. 19 første etasje Lørdag 19. mai 14.00 – 18.00 Søndag 20.mai – lørdag 26. mai 12.00 – 16.00

Gressholmen S.1 Ragnhild Aamås s. 90 – 93 Kunstnernes Hus Wergelandsveien 17 Lørdag 19. mai 12.00 S.2 Ragnhild Aamås Black Box Theatre Salong 23. mai X. Karl Edvin Endresen

L. Christine Malnes Mathisen

P

s. 62 – 65

Nasjonalbiblioteket Solli plass Henrik Ibsens gate 110 Lørdag 19. og 26. mai 09.00 – 14.00 Mandag – fredag 21. – 25. mai 09.00 – 19.00 M. Christian Tony Norum Sæther s. 66 – 69 Den geografiske oppmaaling Det tidligere Statens kunstakademi i Oslo St olavsgate 32

9

D.2


INDEX 3/3 A.1 Marthe Andersen

F

s. 14 – 17 The Mini Bottle Gallery Kirkegata 10 Lørdag 19. mai 12.00 – 18.00 Søndag 20. mai 12.00 – 16.00 Inngangspenger: 35 kr

B.1 B.2

D.1

H

J

N

S.1

A.2 Marthe Andersen s. 14 – 17 The Cinema at UKS Lakkegata 55 d Tirsdag 22. mai 18.00 – 20.00 Torsdag 24. mai 18.00 – 20.00 D.2 Marianne Bredesen s. 26 – 29 NoPlace Oslogate 2 b 19. mai 14.00 – 18.00 P. Camilla Skibrek s. 78 – 81

L

Galleri Maria Veie Schweigaardsgate 56 b 19, 20, 24, 25. og 27. mai Torsdag, fredag og søndag 14.00 – 18.00 R. Sara Sølberg s. 86 – 89 Galleri Salt Møllergata 37 inngang fra Hammersborggata Lørdag 19. mai 14.00 – 18.00 Søndag 20. mai 12.00 – 17.00 Mandag stengt Tirsdag – fredag 14.00 – 17.00 Lørdag 26. mai 12.00 – 17.00

X. Karl Edvin Endresen s. 30 – 33

Q.2

10


A.2

R

A.1

P D.2

11


Marthe Andersen

1

Hand of Glory

the story of a periodically recurring art-horror series and its troubled director

2

Hand of Glory Film screening:

1 The Mini Bottle Gallery Kirkegata 10 Lørdag 19. mai 12.00 – 18.00 Søndag 20. mai 12.00 – 16.00 Inngangspenger: 35 kr

• 1986 Email

2 The Cinema at UKS Lakkegata 55 d Tirsdag 22. mai 18.00 – 20.00 Torsdag 24. mai 18.00 – 20.00

lavendel@gmail.com

1

2

14


Marthe Andersen

Hand of Glory • Alternative Poster • Digital Photo • 2012

15


Marthe Andersen

2 Filmstills • Hand of Glory • HD-Video • 2012

16


Marthe Andersen

Behind the scenes – resting between the takes • Digital photo • 2012

17


Hanan Benammar

1

Lands in sight 2

One way to a desert 1 Fritt Ord Uranienborgveien 2 Tirsdag 22. mai 13.00

• 1989 Email h.benam@live.fr Web

2

www.josefffine.com www.feilkontroll.com www.undersound.fr www.aapentforum.khio.no www.undersound.fr.no

Kunstnernes Hus, Wergeladsveien 17 Postcard/performance

1

2

18


Hanan Benammar

19


Hanan Benammar

Lands In Sight Fritt Ord, 22. mai kl. 13.00 Most of my thoughts are materialized in performative processes, involving other people. By putting myself aside of the authorial persona, I wish and I consider art as an activity essentially enriched by the collective, expanded by hazardous changes, mistakes and misuses. The talk Lands in Sight will refer to the Air Force infiltration, a project that I am exclusively keeping for verbal communication. By the incapacity of recording in a guarded territory, I realized the primitive and essential power of oral documentation. Through the position of Operator of Information, I will approach different ways of collecting documentation (satellites, phone conversation, morse code; local and international newspapers, TV, radio, etc.).

20


Hanan Benammar

say, sing, tell, talk, speak, explain, offend, pronounce, utterance, narrate, loud speaking, count, conversation, expression, confession, state, secrets, hoot, hiss, lies, laugh, smile, chat, rumor, clamor, gossiping, fairytale, vernacular, storytelling, wheeze, tease, taunt, yawn, deaf, debate, mock, smatter, murmur, mutter, natter, tattle, prattle, gabble, babble, fable, blab, jabber, gibber, twitter, clatter, clack, taste, eat, lips, cog, snap, smackers, mouth, mention, masticate, mull over, tongue, gum, idiom, strip, bite, chew, strike, take, catch, rap, slang, burp, vomit, myth, throw up, trot out, spew, jaw, belch forth, bring up, heave, chuck, hubbub, suck, lick, swallow, belief, bellow, listen, warble, whistle, dialogue, language, lecture, speech, symposium, open forum, give oneself airs, pipe, boo, toot, powwow, word, gas, swear, spit, blow, breath, labial, term, dialect, dyslexic, infant, mute, gurgle, ramble, converse, express, confabulate, articulate, dada, parole, palaver, roar, scream, yelling, shouting, make noise, chaos, buzz, voiceless, void.

21


Andreas Bennin

Landscaping

• 1968

Høymagasinet Akershus festning Lørdag 19. mai 14.00 – 18.00 20. – 27. mai Tirsdag – søndag 12.00 – 18.00 Mandag stengt

Email andreasbennin@gmail.com Hjemmeside www.andreasbennin.com

22


Andreas Bennin

I Stortingsmelding nr 11 (1998-1999) – Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet – Regionfelt Østlandet, jfr Innst S nr 129 – understrekes det at Hjerkinn skytefelt inngår i et av Europas mest intakte høyfjellsøkosystemer. Særlige verdier er knyttet til naturlig villreinstamme, jerv, kongeørn og potensial for fjellrev. Underliggende utredninger har dokumentert et potensial for å gjenskape naturmiljø og friluftskvaliteter av høy nasjonal og internasjonal verdi

23


Andreas Bennin

24


Andreas Bennin

National Topography • Video • 9 min loop • 2011

25


Marianne Bredesen

1

Fallen tree #1 2

Fallen tree #2 (no place at the right time)

1

• 1982

Utenfor Kunstnernes Hus Wergelandsveien 17

Email

19. – 26. mai

monstermab@gmail.com

2

Hjemmeside

NoPlace Oslogate 2 b

www. mariannebredesen.com

19. mai 14.00 – 18.00

1

2

26


Marianne Bredesen

27


Marianne Bredesen

28


Marianne Bredesen

29


Karl Edvin Endresen

• 1980 Email karlendresen@yahoo.no

30


Karl Edvin Endresen

31


Karl Edvin Endresen

32


Karl Edvin Endresen

33


Mohamed Ali Fadlabi

The cat came back…

• 1975 Email contact@fadlabi.com

Kunstakademiet Kunsthøgskolen i Oslo Fossveien 24 19. – 26. mai 12.00 – 16.00

Hjemmeside www.fadlabi.com www.onogallery.com www.europeanattractionlimited.com

34


Mohamed Ali Fadlabi

He tried and he tried to give the cat away, He gave it to a man goin’ far, far away. But the cat came back the very next day, The cat came back, we thought he was a goner But the cat came back; it just couldn’t stay away.

35


Mohamed Ali Fadlabi

36


Mohamed Ali Fadlabi

37


Tito Frey

Trap

• 1975 Email tito@artasart.org

Galleri Infill Parkveien 5

Hjemmeside

16. – 31. mai

www.titofrey.com www.artasart.org

Døgnåpent, hver dag

38


Tito Frey

Jeg har bygget en modell av et utstillingsvindu i originalstørrelse. Den ligner på en svær, flat kasse av tre. Glasset er erstattet med byggeplast. På innsiden blir dunfjær virvlet rundt av vifter. Stadig går folk forbi.

Fra samtaler på prosjekttorget: Hei, hva bygger du? Det er modellen av Galleri Infill, et vindusgalleri, hvor man betrakter kunsten fra gata. Jeg kommer til å stille ut avgangsarbeidet mitt der.

Hvorfor er det allmenne publikum viktig? Kunstverk kan blant annet gi betrakteren mulighet til «tankepauser». Jeg er overbevist om at slike pauser er viktig for samfunnet.

Og hva er modellen til? Jeg eksperimenterer. Jeg tester virkningen av dun og vifter i dette spesifikke rommet. Jeg undersøker ulike konstellasjoner. Akkurat nå ser jeg på konsekvensen å ha smurt honning på veggen bak.

Og hvordan når du publikummet? Jeg er glad for at arbeidet mitt skal stilles ut i Galleri Infill, da det vil kunne sees av folk som går forbi på gata. Jeg syns også det er interessant med formatet til et slikt utstill ingsrom. Kunstverk som har blitt ødelagt i det allmenne uterom, kan allikevel stilles ut offentlig. Man forventer egentlig reklame i et utstillingsvindu. Å stille ut kunst i det, er en generøst gest for alle forbipasserende. Galleri Infill har i mitt tilfelle en ytterligere teknisk fordel. I forsøk har det vist seg at et rom med lite dybde egner seg best for prosjektet mitt. Jeg håper at dynamikken i installasjonen min fører til at de forbipasserende sakker farten i en ellers hektisk hverdag.

Hva er meningen med honningen? At fjær virvler rundt er kanskje poetisk, men også forutsigbart og banalt. Jeg tester utvidelser av konseptet. Honning kan fungere som et slikt utvidende element. Assosiasjoner som snøstorm eller putekrig er nærliggende. Jeg vil ikke imitere noen snøstorm. Jeg interesserer meg for prinsipper av årsak og virkning, kaos og orden. Jeg leter etter muligheter til å omsette dette til kunstverk. Årsak og virkning ved bruk av dun og vifter? Ofte er det hverdagslige hendelser som gir meg ideer, klangen av et vindspill, for eksempel. Mange av arbeidene mine er lekne, og jeg når kanskje et publikum som ellers ikke besøker kunstutstillinger.

39


Tito Frey

Homo Ludens, Ars Ludicera» Saltarelli ludo», fargede gipskuler fra taket • volvo, gipskuler på gulvet • demolio, hvite gipskuler fra taket • 2012

40


Tito Frey

Brennende Kuber • KHiO • 2012

41


Ahmad Ghossein

Yesterday’s news

• 1981 Oslo Kunstforening

Email

Rådhusgaten 19

ahmad.ghossein@gmail.com

19. mai – 24. juni

Tirsdag – fredag 12.00 – 17.00

Lørdag – søndag 12.00 – 16.00 Mandag stengt

42


Ahmad Ghossein

The point of departure for Ahmad Ghossein’s exhibition is the newspaper display located outside the norwegian newspaper VG’s headquarter. The newspaper’s HQ is located next to the governmental building very close to where the first of two attacks took place on July 22nd 2011. VG used to exhibit today’s news for passers by to read. The newspaper from July 22nd is still on display behind shattered glass months after the attack.

Can the newsstand be used as a readymade? What happens if the stand is moved from its current location to a different one, stripping it from its significant location, removing it from the place of the bombing, perhaps even removing its context and purpose. By moving the news display it becomes independent, and the reading of it becomes multilayered. How will people perceive this out of place object and what significance will it gain by being relocated? What happens if an object like this is transferred to an exhibition context – how will the reading of it change? These are all questions that Ghossein has asked himself while working on the exhibition planned for Oslo Kunstforening.

The display signifies a readymade (artwork), as it appears after the attack. It is located near the first point of impact, and has become a symbol of the terror event. Many people pass by and stop to read the newspaper as if it were the news of the day, not aware of the fact that the news they are reading are from the morning of the attack. When people are confronted with this fact they shudder and a new body language appears. The newspaper stand has become a frozen piece of time for yesterday’s news, the news that was still “normal” and daily, before the event that shook Norway took place and changed the country forever. It can seem strange that people are still approaching the display to read the news despite the shattered glass, believing that they are reading the news of the day. But people have habits and not even a terror attack will change us from wanting to read the latest news rather than to dwell on the past.

43


Ahmad Ghossein

44


Ahmad Ghossein

45


Ida Gramstad

Væren og Intet

• 1985

Kunstnernes Hus Wergelandsveien 17 19. – 27. mai Lørdag og søndag 12.00 – 18.00 Tirsdag og onsdag 11.00 – 16.00 Torsdag og fredag 11.00 – 18.00 Mandag stengt

Email idagramstad@gmail.com

46


Ida Gramstad

Det finnes to måter å nærme seg det guddommelige på, en innadvendt prosess i form av blant annet meditasjon, og en ytre pilgrimsferd som den til Parsifal, Gilgamesh og Jason. Pilgrimsferden er i seg selv en kombinasjon av en fysisk og en psykisk reise; en fysisk manifestasjon eller utøvelse av en indre prosess, en reise som er en faktisk reise i tid og rom samtidig som den er en indre prosess av refleksjon og ettertanke. Målet med pilgrimsferden er å oppnå forløsning gjennom bevegelse, en overgang fra én tilstand til en annen, en viderekommen, som å rykke opp et level i et tv- eller dataspill. Jill Purce skriver i ”The Mystic Spiral” at ”if the beginning of our journey was the Golden Egg or the Golden Age, its end is the rediscovery of that which we lost, the Golden Fleece or Alchemical Gold.” Reisen er én hvor målet er å komme tilbake, hvor viderekomsten er en tilbakekomst, en returning, en volver, en gjenkomst eller hjemkomst, en reunion, en re-union. Det finnes flere eksempler på formuleringer av denne igjenkomsten eller sirkulære reisen hvor man beveger seg gjennom flere stadier for så å ende opp tilbake der man startet, men for første gang. Flere religioner opererer med sirkulære systemer av gjenfødelse, sjelevandring og reinkarnasjon som etterhvert leder til paradis eller nirvana, i nyere psykoanalyse skrives det om the good/ the bad/the odd og the void, Nietzsche beskriver åndens metamorfose fra kamel til løve til barn, og han skriver om en eternal return. En pilegrimsreise ender ikke når man når målet. Som i alkymien handler det ikke om å finne de vises stein, ikke egentlig, det handler om hva man kan oppnå etter at man har funnet de vises stein. Hva er evig liv for Gilgamesh, den gylne fell for Jason og den hellige gral for Parsifal, en avslutning og en begynnelse.

47

Mandala er sanskrit for sirkel. De første mandalaene ble ifølge antropologen Cammann bragt til Tibet fra India av den store guru Padmasambhava i det 8. århundre e.Kr. og er å finne over hele Orienten. Det finnes like mange variasjoner av hvordan en mandala ser ut som det finnes mennesker som bruker dem, de kan være alt fra tegninger og illustrasjoner til massive skulpturelle labyrinter til tabeller og symbolsystemer. Dyrekretsen eller zodiaken er ett eksempel på en type mandala. Mandalaer er mikrokosmos, eller blueprints over mikrokosmos, som skal gi en manifest oversikt over noe eterisk og uhåndgripelig. De brukes som et hjelpemiddel i arbeidet med å oppmuntre ånden til å bevege seg fremover på den evolusjonære sti den befinner seg, det vil si fra de kroppslige formers sfære til det spirituelle. Kort sagt er mandalaer kart, åndelige veikart for lettere å navigere i spirituelle søken, det vil si en guide til det hinsidige, en NAF veibok for sjelen. Spirituell søken er en henvendelse ut av den fysiske realitet. Vår væren er én preget av det å være adskilt. Vi bruker begreper som fra og til og mellom og overgang, dualisme og kontraster, fysisk og psykisk. Vår realitet er bygget opp rundt ideen om en oscillerende kraft eller aktivitet, vi tenker lineært, vi tenker bevegelse. Det er noe som er separat fra noe annet i måten vi tenker på, og selv når vi prater om balanse og symbiose og harmoni så prater vi om et forhold mellom krefter eller entiteter. Dette er et symptom av vårt level, av vårt bevissthetsstadie. Vi har en kropp, og med det har vi en front hvor det indre ikke lenger er det samme som det ytre. En mandala hjelper å forene de indre og de ytre prosessene, de reflekterende, emotive, filosoferende, vurderende og tenkende, med de opplevende, reagerende, sansende. Ved å bruke en mandala kan man samkjøre disse, som er det som skal til for at ikke søken skal bli av en asymptotisk form, noe man for alltid nærmer seg men aldri møter.


Ida Gramstad

Eine Symphonie des Graues • detalj • foto

48


Ida Gramstad

«Dancers on a Plane» av Jasper Johns • maleri • 29 7/8 x 23 3/4“ • 1980 - 81

49


Kaya Gaarder

Urge into water

• 1983 Email kayagaarder@gmail.com Fagerheimgata 19 19. – 27. mai

Døgnåpent, hver dag

50


Kaya Gaarder

51


Kaya Gaarder

52


Kaya Gaarder

53


Naja Lee Jensen

Mobile homes

• 1981 Email n.l.jensen@gmail.com

Bobil på Kunstnernes Hus Wergeladsveien 17 19. – 26. mai. 14.00 – 17.00

Hjemmeside www.najaleejensen.com

54


55


56


57


Mona Sjo Leirkjær

• 1983

Festsalen og tilstøtende sal ved Galleri Boa Rådhusgt. 19 første etasje Lørdag 19. mai 14.00 – 18.00 Søndag 20.mai – lørdag 26. mai 12.00 – 16.00

Email mona.sjo.leirkjaer@gmail.com Hjemmeside www.monaleirkjaer.tumblr.com

58


Mona Sjo Leirkjær

uten tittel • 192cm x 150cm • blyant på papir

59


Mona Sjo Leirkjær

Everything right is wrong again • 150cm x 200 cm • blyant på papir

60


Mona Sjo Leirkjær

uten tittel • 150cm x 220 cm • blyant på papir

61


Christine Malnes Mathisen

Mausoleum

• 1978

Nasjonalbiblioteket Solli plass Henrik Ibsens gate 110 Lørdag 19. og 26. mai 09.00 – 14.00 Mandag – fredag 21. – 25. mai 09.00 – 19.00

Email christine_malnes@hotmail.com Hjemmeside www.christinemalnes.no

62


Christine Malnes Mathisen

Jeg har flere ganger i løpet av arbeidet tenkt på denne hukommelsesleken.. Den foregår ved at et visst antall gjenstander plasseres på et bord eller et brett. Tjue- tretti stykker kanskje, gjerne hverdagsobjekter. I en avgrenset tid kan gjenstandene betraktes før de dekkes til. Den som er i stand til å gjengi flest ulike objekter etter hukommelsen vinner leken.

63


Christine Malnes Mathisen

Jeg har så langt rundt to hundre objekter. Gjenstander funnet i skuffer, skap, hyller og kasser. Fra leiligheten jeg bor i nå, fra loftet, kjelleren og fra rommene i huset jeg vokste opp i. Jeg vil tenke at dette er typen ting som passerer forbi, legges igjen, legges bort, glemmes, dukker opp igjen, blir borte. Her noen sentimentale gjenstander, ja, men de fleste er av sorten som i kraft av sin allestedsnærværelse eller alminnelighet nesten gjør seg selv usynlige. En hårnål, en brukket tegnestift, en tom astmainhalator, en neglefil, vinkork, en klesklype, stein (fra en strand?), fire nøkler, trådsnelle, terning, bit av plastring, halvt viskelær, en paracet, actionfigur (fra et kinderegg?), liten marmel- adeboks, penn, blyant, krok fra kleshenger, en vindushaspe. Det er skrøpelig gjenstander, men jeg kjenner allikevel en slags forventing knyttet til denne utgravingen. 64

Gjennom Freud blir det tydelig at glemsel ikke er synonymt med hukommelsestap. For Freud fantes det ikke noe reelt hukommelsestap. Han sammenlignet minnet med en mystisk skriveblokk hvor overflaten besto av to tynne lag av cellulose og vokspapir, over et underlag av voks.2 Overflaten kunne viskes ut som en på en tavle ved å skille de to tynne papirlagene, men alt som ble skrevet satte avtrykk under overflaten. Selv om avtrykkene med tiden vil presses lenger og lenger ned i underlaget vil de aldri helt viskes ut. Freud snakker også om en aktiv glemsel, muligheten for å fortrenge det ubehagelige eller vanskelige. I ”Studier av Hysteri” 3 sammenligner Freud den psykoanalytiske praksisen med en arkeologisk prosess. I sine notater om behandlingen av Fraulein Elisabeth von R, beskrev han det slik: ”Teknikken handler om å fjerne det sykdomsfremkallende materialet lag for lag, teknikken kan sammenlignes med den arkeologiske utgravningen av en by”. Jeg har ikke jobbet så mye med hendene på denne måten. Det føles først fremmed å skulle forme noe tredimensjonalt og fysisk. Materialet er tregt. I starten er det uvillig. Jeg blir også uvillig, slurver og må starte på nytt. Det er et nøyaktighetsarbeid som går over til å bli ensformig og monotont etter hvert som jeg blir fortrolig med det. Det tar tid å lage former til hvert enkelt objekt. Samtidig fungerer det nærmest meditativt. Gjennom avstøpningen forsvinner gjenstandens farger, ekspressivitet og materialitet. Når bare overflatedetaljene står igjen ser jeg ser tingen på nytt. Den er blitt både anonym og intim. Avstøpningene er tynne og delikate, gipsmaterialet er knusbart og skjørt, og jeg liker disse poetiske egenskapene ved det. Jeg ser for meg objektene på pidestaller eller blokker av samme materiale. Kanskje har jeg fem hundre avstøpninger. Jeg tenker på samlinger av kulturhistoriske artefakter, små museale gjenstander, arkeologiske funn presentert i monter, ofte organisert i et encyklopedisk system. Jeg tenker på ruinen, samtidig tenker jeg på monumentet. Avstøpningene minner meg om fossiler, de står igjen som avtrykkene og fraværet av den opprinnelige tingen. Så tenker jeg på et mausoleum.

Noter: 1 Jorges Luis Borges, Labyrinths, selected stories and other writings, 1964. (Penguin books, Modern classics, 2000, s. 87-95) 2 Sigmund Freud, ”A note on the mystic writing pad, General Psychological Theory, chapter XIII 1925 (Touchstone, 1997 s. 207-213) 3 Sigmund Freud and Josef Breuer, Studies on Hysteria (1893-1895) (The Penguin Freud library, 1991 chapter II, Case histories 5. Fraulein Elisabeth.)

I Jorge Luis Borges novelle “Mannen med den gode hukommelse” 1 skildrer forfatteren total hukommelse gjennom karakteren Ireno Funes og hans evne til å erindre verden ned til den minste detalj. Han forteller hvordan Funes ”visste nøyaktig hvilken form skyene på sydhimmelen hadde hatt i morgengryet den 30. april 1882, og kunne sammenligne den med flammemønsteret han en gang hadde sett på en spansk, pergamentinnbundet bok [...]” Borges beskriver hans uendelige forsøk på å systematisere erindringene gjennom språkets og tallenes systemer, noe som synes umulig i Funes overfylte verden; “For ham besto vanskeligheten ikke bare i å forstå at symbolet hund omfattet så mange totalt forskjellige individer i størrelse og form. Det som plaget ham var også at hunden klokken fjorten minutter over tre (sett forfra) skulle ha samme betegnelse.” Funes manglende evne til å glemme det han har sett, hørt eller følt setter ham ut av stand til å resonnere og sammenfatte. Gjennom fortellingen viser Borges hvordan evnen til å kategorisere er grunnleggende for å kunne kartlegge verden og objektene i den. Slik er også hukommelsens premiss at den bringer noen ting tilbake og neglisjerer andre. Total hukommelse ville være det samme som totalt kaos.


Christine Malnes Mathisen

Handlingen i Borges historie om Ireno Funes ble skrevet i 1942, mens handlingen i er satt til et sted rundt 1880. I 1881 ble proveniensprinsippet innført i Berlins statsarkiv som en grunnregel for all oppbevaring av arkiv. Det er gjeldene hovedprinsipp som sikrer at arkiv organiseres etter opphav og at opprinnelig orden og sammenheng beholdes. Det sikrer kontekst. Med informasjons- og bilderevolusjonen utfordres tanken om arkivets strukturering og prinsipper om kontekst. Deling av informasjon skjer på nye måter, internett fungerer ikke bare som lagringsplass, det skaper seg selv som arkivstruktur gjennom produksjonen av data, det arkiverer seg selv. I en sosial virkelighet hvor teknologien er demokratisert arkiveres også det singulære og den private sfæren konstant gjennom sosiale media, digital bildeproduksjon, blogger, mobilsamtaler. Denne lagringsmanien tenderer til kaos. Tilfellet Funes kan her knyttes opp mot arkiveringsimpulsen i hans tid og utviklin65

gen av det moderne arkivet. Med industri- og teknologirevolusjonen på 1800-tallet eksploderte mengdene av informasjon som ble produsert og teknologiske verktøy effektiviserte igjen selve arkiveringsprosessen. Funes kan leses som en representant for en hukommelsesmodell som involverer lagring uten organisering eller kategorisering. Med den totale hukommelse når minnet dets ultimate nivå og det kaotiske sammenbruddet blir et faktum. Kategoriene trivielt og verdifullt, viktig og uviktig, stort og lite blir diffuse. Det private og det offentlig som kategorier blir diffuse. Hierarki blir nettverk. Spørsmål om opphavsrett uklart. Den ubestridte tilliten til arkivet og oppgaven med å definere dets autentisitet og proveniens, en gang et område forbeholdte eldre institusjoner og kuratorer med ekspertise har blitt åpen, deltakende og flytende. Jeg prøver å nærme meg poenget. Hvorfor bruker jeg all denne tiden? Hvorfor gjør jeg alt dette? Er det ikke et begjær her også? Det handler om noe rent eksistensielt tenker jeg. “The most profound enchantment for the collector is the locking of individual items within a magic circle in which they are fixed as the final thrill, the thrill of aquisition, passes over them. Everything remembered and thought, everything conscious becomes the pedestal, the frame, the base, the lock of this property.” Jeg leser dette i Walter Benjamins essay “Unpacking my Library”. 5 Så tenker jeg at det finnes en impuls av frustrasjon i alle våre møter. Sted og rom flyter avgårde. Dette begjæret etter å fryse eller eie tida er kanskje hele tiden tilstede i oss. Vi kan ikke ta med oss opplevelsene videre til neste øyeblikk, men vi kan skrive dem ned, fortelle om dem, arkivere og dokumentere dem, lage monumenter, bilder, statuer og historier av dem. Forsøke å erobre dem i et forsvar mot det forgjengelige.

Noter: 4 Jaques Derrida, Archive Fever, a Freudian Impression, 1995 (The University of Chicago Press, 1998, Note VII) 5 Walter Benjamin, Illuminations, essays and reflections, 1968 (Schocken Books, 2007, s. 59-67)

Når Derrida tar for seg begrepet arkiv i “Archive Fever” 4 begynner han med etymologien. Han tar utgangspunkt i det greske arkhé, som kan leses i betydningen opprinnelse eller opphav, men som også kan bety makt eller autoritet. Ordet arkiv (lat; archivum) er ledet fra arkheion som igjen er ledet fra arkhé. Arkheion betegner boligene til høytstående greske embetsmenn (archons) som var gitt autoritet til å vokte statlige dokumenter. Dokumentene ble arkivert i magistratens hjem og herfra ble de også forvaltet og tolket. Slik ble loven formet og talt gjennom deres tolkning av arkivene. Derrida påpeker hvordan arkivet huser i seg selv minnet om sitt eget konsept, sitt eget ords opphav. Men det beskytter også seg selv fra denne hukommelsen som det huser. Det betyr at det også glemmer. Å skulle arkivere opprinnelsen av arkivet er vanskelig, det må tolkes og etableres igjennom de doku- mentene det fremstiller. Arkivet er sted som huser seg selv, og i dette, skjuler det også seg selv. Freuds idé om psyken som et system som både skjuler og beskytter, samler og glemmer i samme operasjon finner et visuell ekvivalent i bildet av arkivet.


Christian Tony Norum Sæther

En due intervjuer Jens Bjørneboe og E. Munch

• 1980 Email chrisnorum@gmail.com

Den geografiske oppmaaling Det tidligere Statens kunstakademi i Oslo St. Olavsgate 32

Hjemmeside www.christiantonynorum. blogspot.com

66


Christian Tony Norum Sæther

Jeg arbeider hovedsaklig med maleri og skulptur, som ofte komponeres sammen i malerirelaterte installasjoner. Jeg jobber med maleri som en forskningsmetode, hvor historien i abstrakt maleri benyttes som en tilnærmet uskyldig og åpen kildekode. Dette handler ikke om referansialisme eller fôring av kunsthistorikere, men er heller et forsøk på å få denne tidligere historiske ideologien til å slettes eller vaskes bort av tiden, og en modig holdning. På denne måten kan dette formelle visuelle vokabular om det radikale uuttalte, sees med et forbløffende nøytralisert synspunkt. En serie jeg jobber med nå tar utgangspunkt i tenkte intervju med avdøde modernistiske malere. Intervjuene har foregått på skolebiblioteket ved et stort langbord med stoler rundt, og i studio. Bøker om ulike kunstnere som har interessert meg igjennom tiden, er plassert på hver sin stol. Jeg sitter på en stol og prøver å få kontakt med de døde. «De riktige kunstnerne» jeg tror alle har lyst å være. Jeg har min egen stol, min egen drømmeverden og min måte å se verden på; rett og slett ved å være meg selv oppi alt dette her. Akkurat nå sitter en hvit due på atelieret mitt. Den kom til meg utenfor kunstakademiet sist uke, og jeg har kalt den Matisse. Den intervjuer meg mens jeg forbereder meg til avgangsutstillingen på kunstnernes hus, hvor jeg har performative planer kontra det objektbaserte med et hint av Paris Paris. Christian Tony Norum Sæther

67


Christian Tony Norum SĂŚther

68


Christian Tony Norum SĂŚther

69


Oscar Qvale

Compression of Man #1 Language of the Obsolete

Prosjektrommet på baksiden av Kunstnernes Hus Wergelandsveien 17 19. – 27. mai Lørdag – søndag 12.00 – 17.00 Tirsdag – onsdag 12.00 – 17.00 Torsdag – fredag 12.00 – 18.00 Lørdag – søndag 12.00 – 18.00

• 1985 Email post@oscarqvale.no Hjemmeside www. oscarqvale.no

70


Oscar Qvale

A small group of insiders conspire together. Remarks of a technical nature can be heard over a constant hum, resembling tropical ambience. They are very concerned about shaping an object that is not yet present. It is the absence of a dimension or an idea. There is a brief glimpse of a knife, cables, circuits and ports. There is a strong dramaturgy to their rituals, like believers playing out a strict, scripted set of actions. They gather round their curiosity and affection for the technological, combining their intellects to construct something greater than themselves. They elude conflation by delving into an enclosed experience. Their mission is to reach out from an intimate social environment and retreive a subjective visual record. Using solely the high-end of the image hierarchy as a buffer, with full knowledge of the consequences and corruption. Any documentation would be inherently flawed, extracting only some parts of a whole — using idioms while omitting the grammar. They employ banal conventions in retelling relationships between technology and people. They organize diverse and dissonant elements in a dynamic that contracts.

71


Oscar Qvale

72


Oscar Qvale

Compression of Man #1 Language of the Obsolete • Video stills • HD single-channel video • 2012

73


Eirik Senje

Your Strangely Familiar Customs are Alien to Us, Please Consider Revealing the Secret of Their Significance • 1982 Email post@eiriksenje.no

Holodeck Københavngata 4 20. – 26. mai 12.00 – 18.00

Hjemmeside www.eiriksenje.no

74


Eirik Senje

Blurred Placeholder for Conceptual Something that Only Something Unless the Idea is Good Olje på lerret • 70 x 90 cm • 2012

Idiosyncratic Rendition of Lamp for Light Reading • Olje på lerret • 40x30 cm • 2012

75


Eirik Senje

Your Strangely Familiar Customs Are Alien to Us, Please Consider the Secret of Their Significance in Light of

characters with alien and fairly impressive sounding names, possibly out of Greek myth or philosophy. He mutters the dialogue quickly and monotonously, all the while maintaining the playful manner of joke-telling and staying occupied, ending with a grin and possibly a chuckle (to underline whatever point he was making). As with all such tales, the reward is a deceptively simple piece of wisdom that is supposed to gain complex meaning from the context of what came before. As luck would have it, this part is the one I can still remember, and after hesitating briefly, I decide to write down the fragment. As it happens, it goes like this: A: I am here. B: I am back here with you. That is all. At this point I am back in the waking world, utterly dumbstruck and at the same time fascinated by the surprise twist.

The idea for this introduction comes to me in a dream, just as I am about to wake up one morning, springtime, end of March, Oslo. In the dream I am in what appears to be the reception area of some manner of gym that doesn’t look like anything in particular. I am having a conversation with the receptionist over a small desk, presumably about the possible advantages of working out in this particular gym (I by the way never go to a gym to work out). As the conversation goes on, it appears that I am exhibiting a certain skepticism towards committing time and money against a gym I know barely anything about. I am probably asking to check out the premises before paying, but as it turns out, this is impossible. I then go on, as a compromise, to ask the receptionist if I could possibly pay for just a single day. “Well,” says he, “That would really be going against the grain of the principles upon which this whole business operates. Who would want to do such a thing?” Unable to do anything else, I repeat my earlier objections for some time, before it finally occurs to me to ask how much I would have to pay for a more permanent arrangement. “Well,” he replies, “50 NOK will cover one month.” Surprise. ”Why,” I declare, “That is less than I was ready to pay for just one session, if only for the sake of convenience. What were we arguing about then?” I take out my wallet and get ready to hand over my money in exchange.

“Clearly the subconscious spectre was making a sophisticated joke referring to the situation”, I think, “About something like trying to go somewhere to look for something, when this somewhere was right where something started. It obviously knew where I would go all along, but rather than spout some petty insult at me, it opened my eyes by revealing this fabulous tale from the beyond.” What a generous gesture. Or, perhaps, it referred to history in a wider sense, with regards to time, space and perspective somehow, or how certain kinds of stories unfold. Of course, then the content of the dream becomes the context of the dialogue. But who was it that in the end hadn’t realized that they had been moving to get back to where they were in the first place? How was it that the other one knew? Were they really back to where they had begun, or had they merely gone back to a place that the other one had previously visited, or knew to have been visited by others, even only knew to exist? A thinks he

This is where the dream finally gets interesting. While taking out his book, casting a sidelong glance for attention he suddenly starts to recite in English as if recounting some joke or amusing anecdote. What comes out instead of a joke sounds like something out of the prophecies of some ancient oracle. A stream of arcane dialogue between two fictitious 76


Eirik Senje

is explaining to B what his position is, but only B realizes they have (or rather haven’t) taken a journey together to get there. Or actually, the journey isn’t explicitly implied; only that A is occupying a position that would imply a return for B, were he to go to that place. Which he already has, likely before A... The use of allegory is certainly a bit unorthodox, paradoxical even. Perhaps it is nothing but the worst kind of nonsense. Without the rest of the tale, it seems bound to escape knowing...B explains to A where he or she is, whereupon A proceeds to tell B where he or she is, without realizing this is not news to B. The lingering sensation of having experienced something profound until it is gone. How was my subconscious mind able to be that clever? Who would ever think of such a thing while awake? I later write down the whole sequence of events and turn it into a little story, seeing that it being not real experience would otherwise have to go away. As days go by, I eventually have to arrive at the conclusion that the whole exchange after all seems to represent nothing but the coincidence of two unlikely sentences at the edge of consciousness, or in a sense an idea caught at a primeval state of its development (and possibly stepped on, causing a classical time travelers paradox at some point in the future). This point in the text is where I at last have my epiphany: “But wait just a minute!” I declare to myself. Of course a prophecy is no good, unless it has the power to fulfill itself, it’s simple really. Does this allow one to draw any conclusions? Prompted by success, I include my little story in an exhibition guide as a sort of primer for a small painting exhibition happening somewhere at the end of an art education. Why write such a thing, this is the question that should be left to the reader. Eirik Senje, 2012 77


Camilla Skibrek

Licking my way through wood

• 1984 Email

Galleri Maria Veie Schweigaardsgate 56 b 19, 20, 24, 25. og 27. mai Torsdag, fredag og søndag 14.00 – 18.00

camilla.skibrek@gmail.com

S ch

78

we

iga

ard

sg

ate


Camilla Skibrek

79


Camilla Skibrek

Jeg har vokst opp i en familie der alle i den nærmeste kretsen er fabrikkarbeidere. Unntaket er faren min, han er skiftekonduktør. En dag spør jeg ham om hva arbeid er. Han sier at det ikke kan finnes en definisjon på det, men at man skjønner hva arbeid er når man ser det. Jeg syns egentlig at det er et godt svar, men spør allikevel om jeg arbeider når jeg ligger her på sofaen og leser en bok som er relevant med tanke på en tekst jeg skal skrive. Han mener at det er å studere, for jeg er jo fortsatt student og teksten jeg skal skrive er en skoleoppgave. Men om jeg leser den samme boken om et år når jeg har en mastergrad, vil det da være et arbeid? Han ler av meg og går på kjøkkenet for å hente noe. Det hadde vært lettere om du satt på et kontor, ved en pult og leste. Da hadde det i hvert fall sett ut som et arbeid, sier han.

Fem dager i uken går jeg i atelieret for å arbeide. Fire timer på hver av disse dagene bruker jeg til å slikke på et stykke tre. Det er fra en osp og hvis jeg teller årringene så levde det i 16 år før jeg sagde det ned. Jeg slikker på den samme plassen hver gang, og målet er å slikke meg fra den ene til den andre siden, et horisontalt hull. Det begynte som et eksperiment, men har blitt et ritual.

80


Camilla Skibrek

Jeg setter pris på tiden jeg tilbringer med treet. Når jeg slikker lar jeg meg ikke underholde av noe eller noen. Jeg preparerer overflaten med spytt. Det trekkes inn og fibrene i treet reiser seg. Jeg begynner å slikke og slutter ikke før treet har en jevn overflate igjen. Denne prosessen gjentar jeg igjen og igjen. Det er sjelden jeg klarer å skjelne en klar forskjell fra dag til dag, men etter en uke er det en klar forandring i treet. Jeg liker å tenke at jeg har manifestert min eksistens ved at noe har forsvunnet. I en av Kristian Lundberg sine tekster står det: ”Det är också ett uppdrag som kräver mod: att stanna kvar.” Jeg har hittil vært dårlig til att stanna kvar. Når jeg har begynt å bli flink til noe eller blitt komfortabel, så har jeg alltid forlatt det. Jeg ser dette arbeidet som en oppgave jeg har gitt meg selv, en øvelse i att stanna kvar.

Jeg leser at Eva Hesse en gang har skrevet: ”Endless repetition can be considered erotic”

Jeg spør kjæresten min om han begjærer meg. Han svarer at man ikke kan begjære noe man allerede har. Jeg vet ikke om jeg er enig, men husker at jeg har lest en plass at begjæret ikke forholder seg til et objekt, men heller til fraværet av noe. Jeg sier at begjær må være en drift. Han mener at driftene er det vi har til felles med dyrene, og siden dyrene ikke begjærer så kan det ikke stemme det jeg sier. Jeg føler at vi er to idioter som ikke har begrep om hva begjær er.

81


Camilla Steinum

Dual net

• 1986

1 Gressholmen BĂĽt nr 93 fra vippetangen til Gressholmen, avgang ca hver time 2 Iladalen

Email csteinum@gmail.com

1

2

82


Camilla Steinum

The straight warp of necessity, not to be swerved from its ultimate course-- its every alternating vibration, indeed, only tending to that; freewill still free to ply her shuttle between given treads; and chance though restrained in its play within the right lines of necessity, and sideways in its motions modified by freewill, though thus prescribed to by both, chance by turns rules either, and has the last featuring blow at events. Herman Melville

83


Camilla Steinum

Utkast • Dual Net, +59° 53’ 5.72” +10° 43’ 9.03” • 2012

84


Camilla Steinum

Utkast • Dual Net, +59° 55’ 54.20” +10° 45’ 6.70” • 2012

85


Sara Sølberg

An attempt to exhaust an empty space

Galleri Salt Møllergata 37 inngang fra Hammersborggata Lørdag 19. mai 14.00 – 18.00 Søndag 20. mai 12.00 – 17.00 Mandag stengt Tirsdag – fredag 14.00 – 17.00 Lørdag 26. mai 12.00 – 17.00

• 1983 Email sarasoelberg@gmail.com Hjemmeside www.sarasoelberg.com

86


Sara Sølberg

87


Sara Sølberg

Døren låses bak meg. Den er så tung at man må være to for å kunne åpne den igjen. Jeg er alene i rommet. Jeg befinner meg i et gass- og splintertett rom uten vinduer og dagslys. Rommet er tomt. Jeg skal være her inne i fem dager og fem netter. I løpet av de fem døgnene skal jeg ikke ha kontakt med verden utenfor på noen som helst måte. Det er ingenting her inne som kan måle tiden. Hva vil oppstå her? Er det vi som former rommet eller rommet som former oss? Tiden har gått og stedet har også endret seg. Lørdag 19. mai er jeg ikke der. Rommet er åpent og du kan komme inn.

88


Sara Sølberg

Rommet ligger i Oslos første sosiale boligbygg, stiftet i 1851. Sorgenfri hospits for menn med kjønnssykdommer holdt til her fram til 1922. Under 2.verdenskrig ble bygget brukt av nazistene for stasjonering av SS medlemmer, og i kjelleren er Vidkun Quislings gamle torturkammer. Siden november 2011 har rommet vært et kunstnerdrevet visningsrom under navnet Salt.

89


Ragnhild Aamås

Sginal Tso Nois

1 Kunstnernes Hus Wergelandsveien 17 Lørdag 19. mai 12.00 2 Black Box Theatre Marstrandgata 8 23. mai 19.00

• 1984 Email rag.aamaas@gmail.com Hjemmeside www.ragnhild-aamas.no

1

2

90


Ragnhild Aamås

Forcing Distance On The Future • Documentation photo from installation • Installation variable dimensions • 2011

91


Ragnhild Aamås

R.-->U.in? The first thing to consider is: ”why are they here?” And then, do your best to avoid dehumanising gestures, and then, learn to accept the guilt (if it is a democracy). Meanwhile, bringing it to you through voice Everyone For Themselves & missing: a flawed understanding, like not functionally discriminating between secret and sekret. A blessing. Now: learning nature to forget the birds. Now: the chase, or that old original fail, to not know. A causal excercise in arbitrary power. sginal tso nois

Old Sketch • Layer from Card piece #2 • A5 • 2010

92


Ragnhild Aamås

Unknown • Print Piece • Variable dimensions • 2011

93


Notater:


Notes:


Kolofon

20 MA Exhibitions Kunstakademiets avgangsutstilling 2012 Kunstnernes Hus 19 – 26 mai Kurator / Koordinator / Produsent: Geir Haraldseth Terje Nicolaisen Per Platou Bo Krister Wallström Katalogansvarlig: Kaya Gaarder Christine Malnes Mathisen Camilla Skibrek Camilla Steinum Design: Mats Omland Korrektur: Ivar Bowitz Trykket av: Otto Stenersens Boktrykkeri A.S Papir: Rives design Scandia 2000 Smooth Levert av Antalis Opplag: 1000 eksemplarer Statens Kunstakademi ved Kunsthøgskolen i Oslo Fossveien 24 0551 Oslo www.kunstakademiet.no

96


20 MA Exhibitions