Page 1

MISJONSTIDENDE 01/20 JANUAR 2020 ÅRGANG 175

TENKER NYTT OM MISJON: NMS lager nytt grunnlangd­okument om misjon. SIDE 31

TRODDE HAN SKULLE DØ: 24 år gamle Yannick fikk hjerneblødning. SIDE 12

TEMA:

UNGE PENSJONISTER

PORTRETTET Helge S. Gaard er NMS’ nye generalsekretær. SIDE 36


2

MISJONSTIDENDE 01 / 2020


INNHOLD 06

12

Fredsprisen: Verdig vinner

36

Dramatisk: Yannick (24) fikk hjerneslag

42

Ny generalsekretær: Helge Gaard

Mali: Dramatisk terrorangrep

10 Egypt: Mer enn en ferietur 31 GF: Tenker nytt om misjon

FASTE SPALTER 48 Andakt: Kjetil Aano 49 Mat: Sauegryte 50 Gjenbruk: Knausen lysstøperi 51 Anbefaling: Frost 2

TEMA: UNGE PENSJONISTER

16

18

26

22 Telemark: Gode, frivillige krefter 24 Sogndal: Hvor er mennene?

Verdiskaping: – En kjemperessurs

Havglimt: Suksesshistorien

Stabekk: Pensjonist som 40-åring

MISJONSTIDENDE 01/ 2020

3


LEDER

MISJONSTIDENDE 01/ 2020

Januar 2020

UTGITT AV:

NMS Det Norske Misjonsselskap www.nms.no POSTADRESSE

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger BESØKSADRESSE

Misjonsmarka 1 4024 Stavanger TELEFONNUMMER

51 51 61 00 GAVER TIL NMS:

Bankgiro: 8220 02 85057 Det gis 23 prosent skattefra­drag for gaver inntil kr 50 000 per år.

MT-REDAKSJONEN TIPS

mt@nms.no tlf 51 51 61 40 SPØRSMÅL OM ABONNEMENT

mt@nms.no tlf 51 51 61 00 ANSVARLIG REDAKTØR

Generalsekretær Jeffrey Huseby REDAKTØR

VEIEN VIDERE BEGYNNER NÅ Å

ret 2020 vil gå inn i historiebøkene som et viktig år for NMS. Organisasjonen har fått ny generalsekretær og et nytt grunnlagsdokument for misjon er i ferd med å bli utmeislet.

Den nye generalsekretæren heter Helge S. Gaard. Mange kjenner ham som lands­styre­ leder i NMS. Samtidig som han representerer noe nytt i organisasjonen, betyr også valget av ham at kontinuiteten blir ivaretatt. Gjennom valget av Gaard som ny toppleder har landsstyret signalisert et ønske om at tradisjoner og erfaring skal være med på veien videre i misjonsarbeidet. Avtroppende generalsekretær Jeffrey Huseby går rett fra NMS til tilsvarende stilling i Sjømanns­kirken. På Sjømannskirkens vegne er vi glade for at de har fått en kvalifisert og kompetent topp­leder. For oss er det samtidig en glede å se at Huseby fortsatt har fullt fokus på

jobben i NMS. Vi setter også stor pris på at det gode samarbeidsforholdet det er mellom den nye og den avtroppende generalsekretæren. På den måten unngår vi problemer knyttet til skiftet på toppen. Noe av det den nye generalsekretæren skal styre etter, er det nye grunnlagsdokumentet for misjon som nå blir behandlet i ulike deler av organisasjonen. På generalforsamlingen i Ålesund i sommer får hele NMS muligheten til å komme med innspill og tanker om hvordan misjonsarbeidet skal drives i framtiden. Våren 2020 skal Helge S. Gaard ut på en landsomfattende turne for å bli kjent i hele Norge. På denne turneen skal han møte folk både innenfor og utenfor NMS. Når «general­ sekretærturneen» dukker opp i nærheten av der du bor, må du ikke la muligheten til å treffe Helge S. Gaard gå fra deg. Men det er ikke den nye generalsekretæren

Martin Eikeland martin.eikeland@nms.no tlf 40 40 60 26 REDAKSJONSLEDERE

Helene Reite Uglem (perm.) Andreas Dirdal Kydland (vikar) andreask@nms.no tlf 988 70 938 GRAFISK DESIGNER

Inger Marie K. Stangeland (permisjon) ingerst@nms.no tlf 51 51 61 58

TRYKK

Gunnarshaug Trykkeri AS OPPLAG

18 300 PAPIR

Svanemerket og miljøvennlig papir

FORSIDEFOTO

Marit Mjølsneset

ANNONSEBESTILLING

Rune Restad runer@nms.no tlf 40 40 60 83

NESTE UTGIVELSE

MT 2 kommer i begynnelsen av mars.

4

RETTELSE I MT 6 2019 omtalte vi den nye kirken i Mustamäe i Estland hvor estiske Tiina Klement er prest. I saken står det at kirken i Mustamäe er den første som er bygget i Estland etter krigen. Dette stemmer ikke helt, for det er faktisk bygget noen få, andre kirker etter andre verdenskrig – alle etter frigjøringen i 1991. De fleste av disse er riktignok frikirker, med bygg som ikke kan kalles sakralbygg. Men det er også bygget en eller to ortodokse kirker, en sakral metodistkirke, samt også en luthersk kirke etter krigen. Viimsi kirke (luthersk) ble bygget på starten av 2000-tallet.

FÆRRE SLUTTER SOM PREST Det viser en ny rapport fra Presteforeningen. Rapporten viser at flere enn antatt fortsetter som prest de fem første årene, og at mange er over 40 når de blir ordinerte. Blant prester som ble ordinert i tidsrommet 2011 til 2013 er 124 av 146 prester fremdeles i tjeneste fem år senere. Det tilsvarer 85 prosent. – Dette er et gledelig funn i Presteforeningens undersøkelse. Fra flere hold har det vært spurt om det er flukt fra presteyrket. Denne undersøkelsen tyder på at svært mange av de som blir ordinerte er i prestetjeneste over tid, skriver presteforeningen i en pressemelding.


La 2020 bli stående med gullskrift i historien til NMS.

SKAL BYGGES PÅ MISJONSMARKA

som avgjør om 2020 blir et godt år for NMS. Den oppgaven er det først og fremst alle vi som til sammen utgjør organisasjonen som har. Oppfordringen er derfor klar: La 2020 bli stående med gullskrift i historien til NMS. Det sørger vi sammen for.

To høgskolecampuser blir til én når VIDs to studiesteder i Rogaland skal samles i Stavanger på Misjonsmarka. Prosjektet består av både rehabilitering og nybygg av eksisterende lokaliteter på Misjonsmarka og skal etter planen være ferdig i 2022. Det er Kruse Smith som står for byggingen til 130 millioner kroner.

Martin Eikeland Kommunikasjonsleder

Skolen tegnes av Spinn Arkitekter og skal ha cirka 1000 studenter og 100 ansatte. Prosjektet inneholder både rehabilitering og nybygg. Det var på denne tomten Misjonshøgskolen ble etablert i 1843. For noen år siden ble Misjonshøgskolen til VID Vitenskapelige Høgskole etter en fusjon med flere institusjoner

Vanskelig å lese Misjonstidende? 1/19 DE 0

IDEN

NO

VE

MB

FEB

ND

IDE

ST

JON

MIS

ST 8 JON 6/1 MIS E0

ER

18 20

ÅR

GA

NG

RUA

9 ÅRG R 201

ANG

DE 03/19 MISJONSTI MISJONSTIDEN DENDE 04/ 19 DE 02/19 174 MAI 2019 ÅRGANG

TIDEN

MISJONS

MARS 2019

ÅRGAN

G 174

174

T

JULI 2019

A ANIT N H KRO TH SE RA A g om

174

Ærli livet n og 40

troe

3 17

ÅRGANG

SIDE

ALG LEV entlig

KO ES RT BJA EIM g TEMA: STH gst osar an a - EN JAPAN TJØ Om leb 48

M LANGSO G RIN BLOMST

:

MA

P

NY

E

SID

TEM SI A:

TTET

PORTRE

PORTRETTET

ÅSNE BERIT D VALLAN AA LBORG TERAPI tøren NORDLI

TROSFR T IHET OS

A kloster34 a A: IGNTEM redak ari SIDELEVårt Landi LS SO I ÅKEREN y M LCEL tiske årkick av det som LAHORE VEu-nkebMO drama t får n fatt land ikke gir klikk. ISKE ER , PAKISTA Fem Tok RKteLD N:spade amme Jen STANGF M KIUND ER kri.ser (12) kidn og ble rusfri SIDE 32 SIDE 40 ljøvern appet, vold ON tatt Når mi , tvan ENE MISJ n gsg PORTRETT NEGL sjo 18

US EN JES I BYIRTEKMEAR: N T A K AR D MI LANT B TRO TE

ju

Off isten e? r kr elle atskol priv DE 25

OG

2

E1

SID

håp for Er det Japan? i kirken SIDE 12

tvu mi t blirnge

SIDE SIDE1830

ifte til å forn SIDEt og ekte Jes us.

Kloster feri ble til livs e langt kall -

SIDE 30

ET

Abonner på gratis lydutgave. Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB) leser inn Misjonstidende og abonnentene mottar Misjonstidende innlest på mp3-filer som kan spilles av på PC eller egne spillere.

Petter Myh leter ette r utenfor r tro kirken

SIDE 40

Vil du ha MT GRATIS i postkassen? Send SMS med NMS MT til 2490 eller ring oss på 51 51 61 00.

Husk å informer oss om endring av adresse. Ved flytting eller endring av adresse er det viktig at du gir oss beskjed.

For gratis lydutgave eller ved adresseendring: Gi beskjed på info@nms.no eller ring 51 51 61 00.

MISJONSTIDENDE 01/ 2020

5


FORTSATT KAMP FOR FRED

Jeg har mange mil å gå på veien mot fred. Abiy Ahmed

En rørt Abiy Ahmed Ali tok 10. desember imot Nobels fredspris i Oslo.

Martin Eikeland

D

en etiopiske stats­ ministeren lovet at han fortsatt skal arbeide for menneskerettigheter, ytringsfrihet og fred.

– Jeg er inspirert av bibelsitat som sier: «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn». Jeg er like inspirert av et vers fra den hellige Koranen som sier: «Menneskeheten er visselig som brødre. Slutt derfor fred med deres brødre», sa Abiy Ahmed Ali i sitt nobelforedrag under utdelingen av Nobels fredspris. Selve utdelingen ble en ørliten nobelskandale. Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, holdt sin tale til fredsprisvinneren der hun blant annet kom inn på hvorfor han, Abiy Ahmed, var valgt. Etter denne talen skal selve prisen overrekkes, men dette glemte Berit

6

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

Reiss-Andersen å gjøre. Først etter at hun hadde satt seg ved siden av prisvinneren, ble hun minnet om oppdraget. Til stor munterhet, både blant kongelige og andre gjester, måtte hun returnere til talerstolen, der hun hentet det synlige beviset som hun overrakte Abiy Ahmed. KONGELIGE GJESTER Slik det alltid er når Nobels fredspris deles ut, var det norske kongehuset til stede. På fremste benk satt både kong Harald, dronning Sonja, kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon. Blant gjestene i Oslo rådhus var også med­ lemmer av Norges regjering og storting. Biskopene Kari Veiteberg og Helga Haugland Byfuglien var også i salen. Det etiopiske nærværet i festsalen var imidlertid begrenset. Abiy Ahmed Ali uttaler at han ser på fredsprisutdelingen som et privat anliggende. Derfor hadde han ikke med seg en stor delegasjon fra Etiopia for å overvære overrekkelsen. På grunn av et stramt program i

hjemlandet, var hans Norges-besøk avgrenset til 42 timer. Han fikk også kritikk for at han ikke satte av tid til å møte pressen under oppholdet. FREDSHÅP Da Abiy Ahmed Ali ble statsminister i Etiopia for halvannet år siden, satte han i gang en freds- og forsoningsprosess som mangler sidestykke. Han fikk slutt på den 20 år lange krigen med nabolandet Eritrea, han ga ordre om at alle politiske fanger skulle løslates, han gav amnesti til opprørere og la stor vekt på likestilling. Halvparten av hans statsråder er kvinner. Han er også blitt berømt for sitt utsagn om at kvinner er mindre korrupte enn menn. Dessuten legger han vekt på at valg av politiske ledere i Etiopia ikke skal være basert på etnisk tilhørighet. INSPIRASJONSKILDE For mange har den nye statsministeren vært en stor inspirasjonskilde. Kvinner og menn har fått nytt håp for fremtiden.


I 50 år har NMS vært til stede i landet. Gjennom et samarbeid med blant annet den lutherske Mekane Yesus-kirken har vi bidratt til både kirkevekst og arbeidet for å bedre kårene til kvinner og undertrykte. Etiopia er et flerreligiøst samfunn, der kristendom og islam lever side om side. Fredsprisvinneren vokste opp med en muslimsk far og ortodoks kristen mor. Siden det er farens religion som avgjør hvilken religion barnet skal ha, vokste Abiy Ahmed Ali opp som muslim. Men som ung mann konvertere han og er i dag medlem av en pinsemenighet. Han understreker imidlertid sterkt at religiøs tro ikke skal prege politikken i landet. – Etiopia har opprettholdt en fredelig sameksistens mellom tilhengerne av de to store religionene fordi vi alltid har stått sammen i tro og bønn, sa han i nobelforedraget i Oslo rådhus. FRED MED ERITREA I nobelforedraget la Abiy Ahmed Ali stor

vekt på fredsavtalen med Eritrea. Han delte raust æren for denne avtalen med den eritreiske presidenten. – Jeg tar imot denne prisen på vegne av min samarbeidspartner og fredsbror, Isaias Afewerki, som med sin velvilje, tillit og engasjement spilte en avgjørende rolle for å få slutt på den fastlåste situasjonen mellom våre to land som hadde vart i 20 år, sa han. NESTEN DREPT Abiy Ahmed Ali var også svært personlig da han fortalte om sine egne opplevelser som soldat. – For 20 år siden var jeg radiooperatør i en enhet i den etiopiske hæren i grense­byen Badme. Denne byen var brenn­­punktet i krigen mellom våre to land. Jeg hadde forlatt skyttergraven en kort stund for å lete etter gode antenne­forhold. Det tok et par minutter. Men da jeg kom tilbake, oppdaget jeg til min forskrekkelse at hele enheten min var utslettet i et

MOTTOK FREDSPRISEN: Etiopias statsminister Abiy Ahmed mottok før jul Nobels fredspris for sitt arbeid for å skape fred mellom Etiopia og nabolandet Eritrea. Foto: Skjermdump fra NRK

artilleriangrep. Jeg minnes fortsatt mine unge våpenbrødre som døde denne ulykksalige dagen. Jeg tenker også på familiene deres, sa fredsprisvinneren. SIN BRORS VOKTER Avslutningsvis brukte Abiy Ahmed Ali en bibelsk metafor om hva som må til for å skape fortsatt fred og framgang i Etiopia. – Jeg er min brors vokter. Jeg er også min søsters vokter. Jeg har løfter som jeg skal holde før jeg sovner. Jeg har mange mil å gå på veien mot fred, sa han, før han kom med en innstendig oppfordring til det internasjonale samfunnet om å støtte arbeidet for å bygge fred på Afrikas horn. MISJONSTIDENDE 01/ 2020

7


Hva synest du om at Abiy Ahmed har blitt tildelt Nobels fredspris?

Bekelu Sileshi, grønnsaksselger

Gamachu Gadisa, politi

Det er jeg veldig glad for. Han bringer fred til landet vårt, dessuten er han en ydmyk mann, som til og med spiser sammen med fattige.

Det synest jeg er flott. Han gjør håndfaste ting og vi ser resultater. At han har forbedret forholdet til Eritrea etter en over 20 år lang konflikt viser dette. Han har gjort mye for landet vårt.

6793 INNVIK

Arrangement våren 2020:

Arrangement våren 2020: 20.-22. MARS.: DAMEHELG PÅ MISJONSHEIMEN, I REGI AV KVINNER I NETTVERK

Talarar: MARS.: Elin LindeDAMEHELG Fagerbakke og Andresen 20.-22. PÅGunvor MISJONSHEIMEN, Iwww.kvinnerinettverk.no REGI AV KVINNER I NETTVERK Talarar: Elin Linde Fagerbakke og Gunvor Andresen 8.-12. APRIL: PÅSKE V/FJORD OG FJELL www.kvinnerinettverk.no Start: Onsdag kl. 18.00, slutt 2. påskedag etter frukost. Ein kan delta på heile eller deler av opplegget.

8.-12. APRIL: PÅSKE V/FJORD OG FJELL Start: Onsdag kl. 18.00, slutt 2. påskedag etter For informasjon/påmelding: Tlf: 57 87 49 90 frukost. Ein kan delta på heilewww.innvikfjordhotell.no eller deler av opplegget. post@innvikfjordhotell.no, For informasjon/påmelding: Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no www.innvikfjordhotell.no

8

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

Dinkiyheu Shiferuu, kirkeleder Jeg er veldig glad for det av to grunner. For det første fokuserer han på fred i stedet for krig og våpen, for det andre har han satt kvinner i ledende posisjoner, og det er også en måte å bringe fred på.


ANKLAGER 68-ERNES TANKEGANG Misjonsveteran Hans Birger Neergård gir norske radikalere delansvar for de problemene som Etiopia har opplevd. Martin Eikeland

S

Samtidig mener han at norsk misjon har hatt en viktig rolle ved å spre evangeliet i grenseområdene til de muslimske nabolandene.

– Den tankegangen som preget den vestlige 68-generasjonen har vært en ulykke for Etiopia. Det marxistiskinspirerte tankegodset vendte ryggen til kristen tro og tanke. Framtiden skulle skapes uten tanke på historiske, kulturelle og religiøse røtter, sier Neergård, som selv var misjons­student i den tiden denne tankegangen preget student­­miljøene. Han forteller at også studentene på Misjonshøgskolen i Stavanger, han selv inkludert, var påvirket av slikt tanke­ gods. For sin egen del har han tatt oppgjør med denne leflingen med en ideologisk tradisjon som han mener er ødeleggende. Men han etterlyser et lignende oppgjør fra andre i hans generasjon, samt av de norske forlagene som utga litteratur som var viktig for 68-erne. – Altfor få, både innenfor og utenfor kirken, har erkjent og beklaget sine ord og handlinger, hevder Neergård. KULTURKRÆSJ Den 76 år gamle tidligere misjonæren

og soknepresten har samlet sine tanker om misjon, radikalitet og Etiopia i boken «Kulturkræsj». I forbindelse med at Etiopias statsminister Abiy Ahmed ble tildelt Nobels fredspris før jul, deltok Trøndelag-bosatte Neergård i fakkeltog til støtte for fredsprisvinneren. Han var også med på feiringen i NMS-lokalene i Oslo etter fakkeltoget. – Hva mener du er det viktigste norske bidraget til utviklingen i Etiopia? – Det er misjonen. Etiopia har en lang, kristen tradisjon og en sterk historisk kirke. Gjennom støtte fra norske misjons­ organisasjoner har kirken i Etiopia fått muligheter til å for­midle evangeliet videre, spesielt i grense­områdene mot de muslimske nabo­landene. For landet og for kristen­dommen har dette vært viktig. – Og hva er det verste nordmenn har gjort mot Etiopia? – Når jeg tenker på det verste som er gjort mot Etiopia, så er det formidling av den marxistiske tankegangen som preget oss 68-ere. På flere måter var nordmenn og andre fra den vestlige verden med på å formidle denne tankegangen til etiopierne. Den etiopiske marinen ble trent av nordmenn, noen av dem her i landet. De tok med seg human-etiske impulser tilbake til Etiopia. Flere av dem ble grusomme, marxistiske administratorer. På lignende vis trente svenskene folk i det etiopiske luftforsvaret, sier Neergård.

KULTURKRÆSJ: I boken «Kulturkræsj» skriver Hans Birger Neergård blant annet at tankegangen som preget den vestlige 68-generasjonen har vært en ulykke for Etiopia. Foto: Andreas Dirdal Kydland

VEIEN VIDERE Den utviklingen Etiopia har opplevd de siste årene, ikke minst etter at Abiy Ahmed ble statsminister i 2018, har gitt Hans Birger Neergård stor tro på fram­tiden for det folkerike landet på Afrikas horn. – For hele Afrika er Etiopia et viktig land. På mange måter viser Etiopia vei. Når landet nå har en prosess som kan grunn­feste demokratiet og menneske­ rettig­hetene, må vi i den vestlige verden stille opp som støtte­­spillere. Men vi må ikke gjøre den samme feilen som ble gjort da våre folk la grunnlaget for framveksten av et marxistisk regime. Vi må være ekte venner av Etiopia, sier Hans Birger Neergård. MISJONSTIDENDE 01/ 2020

9


– MER ENN EN FERIETUR Hildur Østhus og fem andre fra Aksdal menighet meldte seg på gruppetur for å se menighetens misjonsprosjekt med egne øyne.

Marit Mjølsneset

V

– Vi får med oss så mange nyanser som man ikke får når man leser om arbeidet i Midtøsten. Det å få se ting selv, har vært veldig interessant.

Det mener Kari Espeset. Invitasjonen til turen gikk ut til alle menigheter med NMS-misjonsavtale med fokus på Midt­østen, men også til enkeltgivere til arbeidet her. De 25 plassene ble fylt opp, og Aksdal menighet stilte sterkt med hele seks deltakere. Nå håper de å kunne inspirere til videre misjonsengasjement når de kommer hjem.

oppfølging til kvinner med traumer, i hovedsak etter å ha opplevd seksuell trakassering og vold. – Det var sterkt å høre om dette. Kvinnene er her i utgangspunktet bare en uke. At de på Anafora greier å utrette og hjelpe så mye i løpet av så kort tid, er helt fantastisk, sier Espeset. SPIDERMAN Også arbeidet med å gi gutter som har sluttet på skolen en vei tilbake til

skolebenken gjennom en to måneder lang sommerleir på senteret, gjorde inntrykk på mange. Målfrid Tjoland Kolnes forteller at de fikk se syverkstedet der de lager nye skolesekker til guttene.

Det er ikke en ferietur, man får noe mer. Hildur Østhus

STERKE INNTRYKK – Ja dette kan vi ikke la dø hen, insisterer Hildur Østhus. Hun forteller om flere arrangementer der det allerede er planlagt at tur­ deltakerne skal formidle informasjon og ferske inntrykk. Og dem er det mange av. På kurs- og retreatsenteret Anafora, utenfor Kairo, fikk gruppen blant annet høre om arbeidet med å gi kurs og 10

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

STEMNING: Nattverd og deling av erfaringer og tanker den siste kvelden på turen.


GOD GJENG: Da presten informerte om muligheten for å bli med på tur til Midtøsten med NMS, bestemte hele seks personer fra Aksdal menighet seg for å bli med. Bak fra venstre: Magne Østhus, Gunvor Frøyland, Ingvar Frøyland. Fremme fra venstre: Kari Espeset, Hildur Østhus og Målfrid Tjoland Kolnes.

– Vi ser at mange i dag ønsker seg noe annet enn en chartertur, de vil oppleve noe mer, og gjerne noe meningsfullt. Vi har og et ønske om at flere skal få et nærere forhold til misjon og få se og oppleve arbeidet vårt. Så da passer det bra at vi kommer på banen og gir folk denne muligheten, sier Helle. Hun forteller at mange blir inspirert av menneskene de møter og imponert over alt arbeidet som skjer. – De som jobber med guttene fortalte at når de kommer av bussen første dagen her, ramler de ut som villkatter. Etter to måneder går de gjennom fullførings­ seremonien med kappe, diplom og fine Spiderman-sekker. Og ikke minst med rak rygg, hevet hode og nye venner, sier Kolnes. MØTTE BISKOP THOMAS I løpet av turen fikk de også se og møte andre deler av arbeidet NMS bidrar til i Midtøsten. Blant annet studioet til den kristne TV-kanalen SAT-7, en av bok­ handlerne til det egyptiske bibelselskapet, et teologisk seminar, og i tillegg fikk de et møte med biskop Thomas og representanter fra Middle East Media. Og innimellom alt dette ble det også tid til å se pyramidene og andre turistattraksjoner. Mange inntrykk og tettpakket program, var konklusjonen til flere av deltakerne. – Det er ikke en ferietur, man får noe mer. Det kan absolutt anbefales, synes Østhus. MULIGHET FOR ALLE Misjonskonsulent i NMS, Laila Karin Tusvik Helle, har ansvar for å «sende ut» folk på turer for å oppleve misjons­ arbeidet på nært hold. Hun forteller at

menigheter kan arrangere egne reiser, men at man også ønsker å gi enkelt­ personer muligheten til å se arbeidet NMS og samarbeidspartnerne gjør rundt i verden. Derfor har man i samarbeid med reiseselskapet Plussreiser begynt å arrangere turer som er åpne for alle.

– Det å se hvor mye innsats og penger mange legger ned i sin lokale menighet, kan være en vekker for nordmenn, spesielt når man vet at dette er mennesker som har mye mindre enn oss i utgangspunktet, påpeker misjons­konsulenten.

LES MER: Ble du fristet til å oppleve Egypt på nært hold, blir det sann­syn­ligvis ny tur med Åslaug Ihle Thingnæs i år. Det blir også mange andre spennende reiser og destinasjoner som venter. Les mer på nms.no/inspirasjonsreiser.

MISJONSTIDENDE 01/ 2020

11


LEGENE SA HAN NEPPE VILLE VÅKNE IGJEN Connect-student Rakotoarison Yannick fikk i februar 2018 intense nakkesmerter. Tre uker senere våknet han, mot alle odds, på Rikshospitalet. Andreas Dirdal Kydland

Men at Yannick i det hele tatt er i live, er ingen selvfølge.

– Jeg er utrolig heldig som er i live. Familien min hjemme på Madagaskar fikk beskjed om at jeg trolig aldri ville våkne igjen, sier Rakotoarison Yannick.

INTENSE NAKKESMERTER Yannick kom til Norge og Hald Interna­sjonale Senter som Connectstudent høsten 2017 sammen med studenter fra andre land, samt andre norske studenter.

Yannick er en smilende 24-åring. Han er student gjennom Connect, som er NMS’ program ved Hald Internasjonale Senter. Fram til april er han utplassert i Strand menighet, en kort biltur gjennom Ryfasttunnelen fra Stavanger.

Etter et par måneder med under­ visning ved Hald Internasjonale Senter, sendes studentene ut i verden for å gjennomføre praksis gjennom utvekslingsprogrammet Connect.

J

12

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

Yannick startet høsten 2017 sin praksis­ periode i Oddernes kirke i by­delen Lund i Kristiansand. Et halvt år senere — fredag 23. februar 2018, skjedde noe han aldri kommer til å glemme. – Faktisk hadde jeg planlagt å reise til Paris, for vi hadde en ukes ferie på dette tids­punktet. Men jeg ble i Kristiansand og deltok på et møte i kirken hvor det var rundt 300 mennesker til stede, forteller han. Etter en liten stund merket han at han fikk vondt i nakken. – Jeg forsøkte å massere nakken, men det ble bare verre og verre. Etter en liten stund, gikk jeg på toalettet for å ikke være til bry for de som satt rundt meg. Nakken ble ikke bedre av at jeg masserte, så jeg gikk tilbake til selve møtet. Smertene i nakken ble enda verre.


Jeg har aldri før opplevd så sterke smerter, forteller han. FRAKTET TIL OSLO Yannick hadde nå så store smerter i nakken at han ikke klarte holde hodet oppe. De andre i kirken oppdaget at noe var galt. – Folk spurte om det gikk bra med meg, men jeg klarte ikke å snakke. Jeg ble tatt inn i et annet rom, og ambulanse ble tilkalt. Mens jeg lå og ventet, ble jeg kald og tenkte: «Gud, uansett hva som skjer i dag, vil jeg alltid være med deg», sier Yannick. Like etter at ambulansen kom, ble Yannick bevisstløs. Han våknet først tre uker senere ved Rikshospitalet i Oslo. Yannick hadde fått hjerneblødning.

BØNNENS KRAFT VAR STERK. JESUS HØRTE OG REDDET MEG.

TRODDE HAN SKULLE DØ Før han våknet i Oslo ble Yannick holdt i kunstig koma. Historien om hva som hadde skjedd, ble kjent både for NMS, Hald, menigheten i Kristiansand og selvsagt familien hjemme på Madagaskar.

HVA ER CONNECT? Connect er NMS sitt utvekslingsprogram ved Hald Internasjonale Senter. I løp av året på Connect får du være en del av arbeidet som NMS driver og kan få bety en forskjell for mennesker i andre deler av verden. For skoleåret 2020-2021 er det praksisplasser i Brasil, Hongkong og på Madagaskar der du deltar i arbeidet til NMS sine partnerorganisasjoner. Arbeid med ungdom kommer til å være en av hovedoppgavene på alle praksisstedene. Noen steder er det ungdomsarbeid i kirken og små­grupper, mens andre steder arbeider du med sosialt arbeid for vanskeligstilte ungdom. Connect er et program der du får for­dype deg i troen, øke din kultur­for­ ståelse, vokse som leder og engasjere deg i arbeidet for å bekjempe fattigdom og urett­ferdighet.

Rakotoarison Yannick – Jeg er takknemlig for at jeg befant meg i kirken med mye folk, og at jeg ikke hadde reist til Paris eller andre steder hvor jeg kanskje hadde vært alene da dette skjedde. GODT SELSKAP: Rakotoarison Yannick arbeider i Strand menighet fram til april. Der har han selskap av Rinà Vasilamana, som også er fra Madagaskar og Connectstudent ved Hald Internasjonale Senter.

KUNNE DØDD: Connect-student Rakotoarison Yannick (24) fikk hjerne­­blød­ ning under et møte i Oddernes kirke i Kristian­sand i 2108. Til tross for tre uker i koma og dårlige sjanser for å overleve, er Yannick nå tilbake.

– Mange var med meg i bønn. Til og med foreldre til andre Connect-studenter ved Hald ba for meg. Jeg er overbevist om at det er én av grunnene til at jeg våknet igjen. Bønnens kraft var sterk. Jesus hørte og reddet meg, sier han og forteller at hans bestefar og tante, som hadde reist til Norge fra Madagaskar, sto over ham og smilte da han våknet fra koma. ENDRET LIVSSTIL Yannick tilbrakte sju uker på rehabilitering etter at han våknet. I starten hadde han knapt krefter i kroppen og måtte ha hjelp til alle daglige gjøremål. Men sakte, men sikkert, kom kreftene tilbake. Etter rehabiliteringen reiste han en kort periode tilbake til Hald Internasjonale Senter. Etterpå dro han hjem til familien på Madagaskar. – Å se dem og kunne snakke med dem

igjen hjalp meg mye, forteller han. Likevel har det kostet å overleve hjerneblødningen. Yannick må hele tiden passe på at ikke blodtrykket blir for høyt. Derfor har han måtte slutte med basketball, som er hans store lidenskap. – Det er prisen jeg må betale for å ha overlevd. I tillegg har jeg problemer med korttidshukommelsen og ble skjeløyd etter hjerneblødningen, forteller han. TILBAKE I NORGE Sistnevnte har han fått utbedret med laseroperasjon her i Norge. Det er også blant grunnene til at han høsten 2019 kom tilbake til Norge og Hald Internasjonale Senter for å gjennomføre året som Connect-student på ny. – Korttidshukommelsen kan bli bedre med tiden. Jeg merker også at jeg blir raskere trøtt enn tidligere. Håpet er at også det blir bedre. Men mest av alt er jeg glad for å være i live. Gud er grunnen til at jeg fortsatt lever, sier han og smiler. MISJONSTIDENDE 01/ 2020

13


TEMA

14

MISJONSTIDENDE 01 / 2020


UNGE PENSJONISTER

MISJONSTIDENDE 01/ 2020

15


TEMA: UNGE PENSJONISTER Blir du pensjonist i dag, har du statistisk sett flere gode tiår foran deg. Mange har fortsatt mye å gi sam­funnet og bidrar med både

kunnskap, dyktige hender og ofte frivillig innsats. På side 18 kan du lese om hvordan alt dette har kommet leirstedet Havglimt til gode.

MENER ELDRE ER EN KJEMPE Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener eldre er en kjemperessurs. Innenfor frivillighet bidrar eldre med verdiskaping verdt 26 milliarder kroner årlig. Andreas Dirdal Kydland

– Det er ingen tvil om at pensjonister, både yngre og eldre, som er heldige og har god helse og god økonomi, er en kjemperessurs for Norge, sier Jan Davidsen.

D

Han er leder for Pensjonistforbundet som representerer 250 000 medlemmer i Norge og 650 lokallag. For mange er Davidsen et kjent navn som mangeårig leder av Fagforbundet. – Pensjonister bidrar årlig med fri­villig­ het tilsvarende 26 milliarder norske kroner – som samfunnet har god nytte av, sier han. 16

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

FLERE TIÅR Davidsen mener samfunnet på mange måter gjør en god jobb med å legge forholdene godt til rett for at eldre som ikke lenger står i arbeidslivet har fornuftige ting å fylle hverdagen med. – Vi har i dag bedre levekår sammenlignet med tidligere. De aller fleste har 20 til 30 år foran seg som pensjonister, og kun 20 til 30 prosent er avhengige av pleie i en eller annen form. Dette fordi vi gjennom flere år har jobbet mye for bedre helsepolitikk og et bedre arbeidsliv. Det er synd at mange ser

– STOR VERDI: Leder av Pensjonist­ forbundet, Jan Davidsen, mener pensjonister er en kjemperessurs for sam­funnet. Foto: Istock


18

Havglimt: Energisk dugnadsduo

22

Telemark: – Gode, frivillige krefter

ERESSURS

24

Sogndal: Hvor er mennene?

DE ALLER FLESTE HAR 20 TIL 30 ÅR FORAN SEG SOM PENSJONISTER. Jan Davidsen

på eldre som en utgiftspost i stedet for en ressurs. Derfor er vi glade for at regjeringen har satt i gang et prosjekt som heter «aldersvennlig samfunn», sier han.

26

Stabekk: Pensjonist som 40-åring?

som viktige ressurser. Hvor stor er betydningen av å legge til rette for nettopp dette? – Frivillighet er én av styrkene i det norske demokratiet. Norge har tradisjoner og kultur for frivillighet. Det som blir viktig i tiden framover, er hvordan vi organiserer frivilligheten. Gjennom «Leve hele livet» har regjeringen lagt opp til en vekst på 40 prosent i frivillig arbeid. Det sier noe om forventningene for framtiden, sier han. Lederen av Pensjonistforbundet mener de fleste som i dag er pensjonister har det godt. Dette gjelder likevel ikke alle. – Vi vet vi at det dessverre også er mennesker som sliter. Der har blant andre regjeringen en jobb å gjøre innenfor fordelingspolitikken.

«Aldersvennlig samfunn» er regjeringens strategi for hvordan vi som samf­unn kan legge til rette for at hver enkelt skal kunne bruke sine ressurser. – Der ligger muligheten til å fremme de positive tingene som følger alderdom, mener Davidsen. – EN STYRKE – Så vet vi at mange pensjonister engasjerer seg innenfor frivillig sektor

LEDER: Jan Davidsen, leder av Pensjonist­ forbundet. Foto: Pensjonist­ forbundet MISJONSTIDENDE 01/ 2020

17


ELSKER DEN GODE FORPLIKTELS Hver mandag jobber Øyvind Knutsen og Lars-Wichmann Jansen dugnad på Havglimt. De mener mange pensjonister er redde for å forplikte seg når de får mye tid til overs. 18

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

Andreas Dirdal Kydland

ver mandag setter Øyvind Knutsen og LarsWichmann Jansen seg i båten ved kaien på Indre Ulvøya. Klokken er ikke stort mer enn åtte om morgenen. Med unntak av båtmotoren som startes opp, er det helt stille på kaianlegget.

H

Turen over Ulvøysundet tar ikke stort mer enn tre minutter. Denne mandagen er av

det sure slaget med regn. Gradestokken viser ikke mer enn sju-åtte plussgrader. Denne turen har tusenvis av store og små tatt før, i langt bedre vær, for så å returnere med minner for livet i sekken. For på den andre siden, på Ytre Ulvøya, ligger et av NMS’ mest ikoniske leirsteder. Havglimt. – Havglimt er et navn som gir positiv gjenklang her på Sørlandet, sier Øyvind Knutsen idet båten legger til kai.


UNGE PENSJONISTER

TEMA

HAVGLIMT Bygget i 1913. I 1951 måtte en forretningsmann selge eiendommen. En yngre misjonsforening hørte om dette og ba NMS om å kjøpe Havglimt. Men den gang hadde ikke NMS lov til å kjøpe eiendom i Norge, verken regionen eller landsstyret.

EN

Vi er så redde for å forplikte oss når vi har så mye tid til overs.

Han er én av mange frivillige som skal ha sin del av æren for at Havglimt i dag framstår i ny drakt, klar for mange nye tiår med leiraktiviteter. KUNNE BLITT SOLGT For vær, vind og tid hadde over mange år satt sitt preg på Havglimt. Leirstedet var preget av generell slitasje og hadde flere mangler. NMS sto foran et veiskille. Skulle det brukes penger på en sårt tiltrengt opprustning til flere millioner kroner? Eller

Øyvind Knutsen

Resultatet ble derfor at lokal­ befolkningen nærmest satte sin egen økonomiske trygghet på spill for å sikre eien­dommen til leirformål. Et AS ble opprettet og Havglimt ble kjøpt for 35 000 kroner. Aksjer ble kjøpt for 5000, 30 000 ble lånt. NMS overtok eiendommen gratis elleve år senere. Kilde: Jens Damsgaard

HVER MANDAG: Hver mandag jobber Lars-Wichmann Jansen (til venstre) og Øyvind Knutsen (i midten) dugnad på leirstedet Havglimt. Jens Damsgaard (til høyre) var leder av byggekomiteen da leirstedet gjennomgikk en kraftig oppgradering for et par år siden. Foto: Andreas Dirdal Kydland

var tiden inne for å takke for alle minner og legge Havglimt ut for salg? Den korte fasiten er at en massiv dugnadsinnsats og en rekke fantastiske historier har ført til at Havglimt fra 2015 til 2017 gikk gjennom en massiv fornying. Det har ført til at 2019 ble et rekordår med 13 leirer i regi av NMS/NMSU. For å finne tilsvarende tall, må vi tilbake til 80- og 90-tallet. I tillegg kommer venneleirer, menighetsturer, konfirmantleirer og så videre. MISJONSTIDENDE 01/ 2020

19


FORTSATT DUGNAD Hva fører så Øyvind Knutsen og LarsWichmann Jansen tilbake til Havglimt en sur og kald mandag morgen i midten av november, flere måneder etter at leir­ sesongen er over? – Vi driver fortsatt litt dugnadsarbeid her på Havglimt hver mandag, sier de to. For selv om den store renoveringen, som blant annet har resultert i et splitter nytt internatbygg, nytt tak på hovedhuset, nytt kjøkken, oppgradert uteområde og mye, mye mer, er det alltid noe her og der å henge fingrene i. MASSIV DUGNAD – Det var sterke krefter som mente NMS burde selge Havglimt. Listen med hva som måtte utbedres var lang, og prislappen kunne bli for stor, sier Øyvind Knutsen og mimrer tilbake til veiskillet NMS sto overfor. – Det ble gjennomført en forhånds­kalkyle som viste at hele oppgraderingen ville

20

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

koste 22 millioner kroner, dersom vi skulle leid inn all arbeidskraft, forteller Knutsen, som har vært én av totalt fire arbeidsledere som har vært med på å koordinere den frivillige innsatsen. Noen økonomiske midler var allerede avsatt på fond for framtidig utbedringer av Havglimt. I tillegg støttet mange opp økonomisk om «nye» Havglimt. Ved bruk av dugnadsinnsats på mange områder ble lånebehovet i forkant anslått til 11,4 millioner kroner. Det endte til slutt på rundt fem millioner kroner. Ved utgangen av 2019 hadde gjelden krympet til cirka tre millioner kroner. DRIFTIGE PENSJONISTER – En uvurderlig dugnadsinnsats, i stor grad gjennomført av pensjonister, skal ha mye av æren for denne suksesshistorien, sier Jens Damsgaard som var leder for bygge­komiteen. Han sitter til bords med Øyvind Knutsen og Lars-Wichmann Jansen på kjøkkenet på Havglimt denne ellers så

sure mandagen. Utenfor plasker regnet ned. Men varmen fra kaffekoppene og gode samtaler i en av pausene gjør dette til nok en lystig dugnadsdag. – Vi har nemlig fortsatt litt av hvert å henge fingrene i, sier Lars-Wichmann Jansen, som ble pensjonist på fulltid for noen år siden. Han har yrkesbakgrunn som ingeniør, noe som er gull verdt når små og store utfordringer melder seg på Havglimt. – Da den store oppgraderingen var over, hadde vi fortsatt noen punkter på listen vi ønsket å gjennomføre, ting som ikke

MASSIV DUGNAD: Rundt hundre frivillige, blant dem en stor andel pensjonister, bidro til oppgraderingen av Havglimt. Her er en del samlet for rekreasjon på sjøen etter en lang arbeidsdag i august 2016. Foto: Privat


UNGE PENSJONISTER

hastet. Derfor er jeg og Lars-Wichmann her fast hver mandag, sier Knutsen som selv ikke er fulltidspensjonist ennå.

konsekvensene like lite hyggelige dersom dette skulle skje igjen, sier Knutsen.

– Jeg kjører buss en dag i uken og jobber i et privat firma og er vel det som kalles halvpensjonist, legger han til.

Både han og Jansen stortrives med å bruke én dag ukentlig på Havglimt.

GUDS MISJONSMARK Denne mandagen har Knutsen og Jansen satt av til en drittjobb, i ordets rette for­stand, ytterst i driftsbygningen på Havglimt. – Her har dessverre enden av et kloakkrør, som endte i det ytterste rommet i driftsbygningen, hatt en utblåsning grunnet høyt trykk i rørene. Vi merket at det begynte å lukte mindre godt og fikk en ubehagelig overraskelse da vi tok ned takplatene innvendig. Men det er nå fikset. For å sikre at dette ikke skjer igjen, er kloakkrøret forlenget slik at det ender utenfor bygget. Dermed blir ikke

– Det er en åndelig dimensjon over det hele. Vi er ikke mennesker som står på talerstoler. Men her kan vi gi noe til Guds rike. Jeg ser på Havglimt som en del av Guds misjonsmark. Dersom Herren har lagt noen veier for oss, så har han truffet svært godt, sier han og legger til at den blide duoen muligens står over noen mandager dersom vinteren virkelig slår til med full styrke. DEN GODE FORPLIKTELSEN Knutsen og Jansen har bare godt å si om det å bruke en dag hver uke på dugnad for Havglimt og NMS. – Jeg liker den gode for­pliktelsen. Vi

TEMA

HANDY: Lars-Wichmann Jansen har bakgrunn som ingeniør og ser praktiske løsninger på det meste. Foto: Andreas Dirdal Kydland

er så redde for å forplikte oss når vi har så mye tid til overs. Historien om den store renoveringen av Havglimt, hvor sikkert hundre forskjellige navn har vært med, er en fantastisk historie i så måte, sier Knutsen mens Jansen nikker anerkjennende. Kaffekoppene foran dem er nå tomme, og noen timer gjenstår før båten vender tilbake over Ulvøy­sundet etter nok en mandag i tjeneste på Herrens misjons­mark. MISJONSTIDENDE 01/ 2020

21


GODE, FRIVILLIGE KREFTER Som relativt ny i NMS-verdenen blir jeg rørt og nesten litt bekymret over hvor langt folk strekker seg for at julemessen skal overleve et år til

Silje Sjøtveit, prosjektleder i NMS Telemark

Jeg har hatt gleden av å bli kjent med mange pensjonister som er engasjert frivillig for NMS på ulike måter. Det første som slår meg, er hvor mange de er og hvor stort ansvar de tar. Oppgavene spenner fra å koke kaffe til å utarbeide detaljerte tiltaksplaner.

J

Pensjonistene jeg har blitt kjent med har høy kompetanse på ulike fagfelt, og holder NMS sitt arbeid i Telemark gående. Dette er mennesker som har en nød for å utbre evangeliet i verden, og ser NMS som et verktøy for å kunne gjøre nettopp dette. Jeg ser jobben som blir lagt ned i det lokale områdeutvalget, gleden over 22

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

felles­skapet og arbeidet i NMS’ gjen­ bruksbutikker lokalt der de bor. Jeg ser stoltheten over deltakelsen i en misjons­ forening som har møttes siden slutten av 1800-tallet. Alt engasjementet leder på den ene eller andre måten til en NMStilhørighet. Jeg tror det er engasje­mentet for misjon som fører til NMS-tilhørighet – ikke til organisasjonen i seg selv. NY VIRKELIGHET I Telemark er vi i den situasjonen at det i 2022 ikke lenger skal være en NMS-ansatt lokalt, kun en regionansatt i hele region Sør. Dette innebærer at jeg sammen med områdeutvalgene jobber systematisk for å forberede oss til den virkelig­ heten. Områdeutvalgene har allerede tatt stort ansvar for utvikling av tiltaks­ planer, arrangerer årsmøter, inviterer til foreningsdager og følger opp misjons­ foreningene ved å ringe rundt til alle i løpet av en toårsperiode.

I tillegg jobber vi for å sette sammen frivillighetsteam som område­ utvalgene kan «spille på» for også på sikt å kunne følge opp misjonsavtalene i Telemark. Mange har lagt ned utallige timer i å vaske ned og ha dugnader på leirstedet Fjordglimt. De har svettet over grytene for å lage mat til barn og ungdom på sommerleir og juleverkstedleir, nettopp for at nye generasjoner skal begynne å gløde for misjon. Og flere frivillige kjører og henter eldre mennesker som ikke selv klarer å komme seg på misjonsforeningsmøtet. TRENGER PÅFYLL Som relativt ny i NMS-verdenen blir jeg rørt og nesten litt bekymret over hvor langt folk strekker seg for at julemessen skal overleve et år til. Jeg blir opptatt av hvordan NMS kan tiltrekke seg nye


UNGE PENSJONISTER

TEMA

GRASROT: NMS er heldige som har mange gode bidragsytere over hele landet som engasjerer seg i frivillig innsats og/eller i misjonsforeninger. Her er «Mennenes misjonsring» som feiret 80 år i oktober 2019 og som jevnlig møtes i Skien. Foto: Privat

Da jeg spurte forsiktig om noen av disse frivillige kunne tenke seg å stå på en liste, ble jeg overrasket over svaret jeg fikk: «Jeg vil ikke stå på noen liste! Jeg vil være en del av et fellesskap og utveksle erfaringer og kompetanse». Derfor opererer vi ikke med lister i Telemark. Vi jobber med å få på plass flere frivillighetsteam med løs struktur der man møtes to til tre ganger i året. Folk svarer ja til oppdrag ettersom de har lyst og mulighet.

og yngre pensjonister til dette store prosjektet som det er å dele troen på Jesus, bekjempe urettferdighet og utrydde fattigdom. Engasjement smitter, og gleden og stoltheten over arbeidet en står i, fører til at en får med seg flere. Ingenting overgår kraften av et menneske som inviterer et annet menneske med på noe som de selv er begeistret for.

FRIVILLIGHET ER GULL I Telemark opplever jeg at både kvinner og menn er engasjert frivillig. Mange mannlige pensjonerte prester har sagt seg villige til å være med i forkynner­ forum. Der blir de en del av et felles­ skap med andre for­kynnere som ønsker å representere NMS på avtale­ menig­heters misjons­­guds­ tjenester. Silje Sjøtveit

Som ansatte tror jeg vi i større grad må bruke tiden vår på å utruste og tjene frivillige, fremfor selv å utøve. På den måten vil de frivillige få mandat, gode rammer og et større rom til å benytte seg kreativt av det verktøyet som NMS på sitt beste er. Slik tror jeg også flere frivillige velger NMS som sitt verktøy for å utgjøre en forskjell i verden.

Pensjonistene jeg har blitt kjent med har høy kompetanse på ulike fagfelt.

Jeg startet i jobben min i Telemark med å spørre alle frivillige jeg møtte om veien deres inn i NMS. Alle svarte på ulike måter om et menneske som hadde sett dem, og som hadde spurt om de ville bidra med noe for NMS.

Andre igjen har vært på inspirasjonstur med NMS eller er tidligere misjonærer. De er nå med i misjonsformidlingsteam som viser bilder og forteller historier fra misjonslandene som menighetene støtter.

Silje Sjøtveit, prosjektleder i NMS Telemark. MISJONSTIDENDE 01/ 2020

23


TEMA

UNGE PENSJONISTER

HVOR ER MENNENE? Ved NMS Gjenbruk i Sogndal er mange driftige damer i sving. Men ikke en eneste mann. Typisk eller tilfeldig? Det hadde jo vært veldig kjekt om vi hadde noen menn som var med oss fast. Marit Ellingsen

Andreas Dirdal Kydland

– Vi har flere ektemenn som vi frir til når vi har bruk for mannfolkhjelp. De stiller velvillig opp når vi spør, men vi har altså ingen menn som står fast oppført på vaktlisten vår, sier Marit Ellingsen.

V

Hun er leder av NMS Gjenbruk-butikken i Sogndal. Her står i underkant av 30 navn fast på vaktlisten. Årsaken til at ingen menn er engasjert på fast basis, kan i hvert fall ikke være at damene har skremt dem bort. For ved gjenbruksbutikken i Norges safthovedstad er det rom for alle. 24

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

– Er det litt typisk at damer er flinkere enn menn til å engasjere seg innen dugnad?

­ utikkene. Men noen ganger er det b tyngre ting som gis bort fra eksempelvis dødsbo, og de må hentes.

– Det er litt vanskelig å si. Det er mange menn innenfor kristne miljø som bidrar på mange former for dugnad. Men vi har ingen mannsforening for NMS i Sogndal. Hadde vi hatt det, ville det kanskje vært litt annerledes, sier Ellingsen.

– Når vi trenger transport, må vi kontakte menn – ofte ektemennene våre. Vi har et knippe som stiller velvillig opp, men det hadde jo vært veldig kjekt om vi hadde noen som var med oss fast, sier Ellingsen.

EKTEMENN NMS’ gjenbruksbutikker over hele landet får hele tiden inn flotte ting. Blant annet bøker, klær, nips og møbler.

– IKKE UTYPISK Ina Kjøstvedt er daglig leder for NMS Gjenbruk med ansvar for alle de 50 gjenbruksbutikkene i Norge. Hun sier det innenfor NMS’ gjenbruksbutikker er klart flest damer.

Det aller meste leveres hos gjenbruks­-


– Men det er selvsagt mange dyktige menn med også, selv om damene er i klart flertall. Mennene står gjerne ikke like mye i butikken, men flere steder har vi kjøregrupper som henter og bringer varer. Men vi ønsker helt klart enda flere menn med oss, sier Kjøstvedt.

KVINNETUNGT: Denne gjengen gjør en super innsats for NMS Gjenbruk i Sogndal. Men de ønsker også mennene velkommen. Foran fra venstre: Marit Ellingsen, Kjellfrid Torstad og Anna S. Fristad. Øvrige fra venstre: Åse Resaland, Kirsten Stenehjem (skjult), Ingvild Nes (med hårbøyle), Gerda Alme, Grete Tubbene, Ester Nordheim, Ingrun Uglum, Anne Berit Øygard, Sunneva Husabø, Gunbjørg F. Nyheim, Astrid Sønstegård, Ingrid Thy, Målfrid M. Husnes og Britt Brugrand. Foto: Privat

I FLERTALL: Ina Kjøstvedt er leder for NMS Gjenbruk. Hun sier det er klart flest kvinner ved gjenbruksbutikkene. MISJONSTIDENDE 01/ 2020

25


KAN BLI Ikke alle vil vente til 60-årene med å bli pensjonist. En ny bevegelse jobber for å kunne pensjonere seg lenge, lenge før. Andreas Dirdal Kydland

M

– Målet mitt er ikke nødvendigvis å bli pensjonist som 40-åring. Men jeg ønsker å ikke være økonomisk avhengig av en jobb.

Det sier 32 år gamle Lise Vermelid Kristoffersen. For mange er hun et kjent navn fra podkasten «Pengesnakk». I starten av januar slapp hun boken «Pengesnakk – slik sparer du deg lykkelig». Hun er en del av en internasjonal bevegelse kalt «FIRE-bevegelsen» (Financial Independence and Early Retirement). Tankegangen går ut på å spare mest mulig av inntekten sin i fond for så å leve på avkastningen av egen formue uten fast inntekt fra ung alder. 150 000 I ÅRET Lise Vermelid Kristoffersen har planlagt nøye hvordan hver eneste krone skal disponeres på veien mot økonomisk frihet.

ØKONOMISK SANS: Lise Vermelid Kristoffersen (32) har lenge spart så mye hun kan i fond for å kunne være økonomisk uavhengig i ung alder. Foto: privat 26

MISJONSTIDENDE 01 / 2020


UNGE PENSJONISTER

TEMA

PENSJONIST I 40-ÅRENE – Jeg har regnet meg fram til at jeg med 3 750 000 kroner stående på fond, med en avkastning på fire prosent, kan leve for 150 000 kroner i året. Det er faktisk litt mer enn jeg har vært vant til å rutte med, sier hun.

KJØPTE HUS Lise Vermelid Kristoffersen forteller at det ligger en spesiell hendelse bak valget om å leve sparsommelig, slik at hun har muligheten til å leve uten fast inntekt i ung alder.

Lise er gift med Tom. Sammen har de en sønn på tre år. Men i hverdagen har de separert økonomi. Derfor har Lise fulgt eget budsjett til punkt og prikke, uavhengig av ektemannens inntekter og utgifter. Som 29-åring hadde hun nedbetalt hele boliglånet sitt. Hver måned betalte hun 20 000 på huslånet av de 30 000 hun hadde utbetalt i lønn.

– For seks år siden pådro jeg meg en hodeskade og hjernerystelse. Dette gjorde at jeg ikke kunne jobbe på ett år. Jeg forsøkte meg i en 20 prosent stilling, halv stilling og så videre. Da merket jeg hvor skjørt alt er. Trolig var det først da jeg begynte å tenke på dette med økonomisk uavhengighet, selv om jeg hele livet har vært flink til å spare, sier hun.

– Da lånet var nedbetalt kunne jeg gjort som mange andre og økt eget forbruk. Men jeg valgte å fortsette å leve for 10 000 kroner i måneden. I stedet for å betale 20 000 kroner på boliglånet, sparte jeg 20 000 kroner på fond hver måned, forklarer hun.

Og der andre øker eget forbruk og gjerne drar på ferieturer flere ganger årlig, har Lise valgt å prioritere annerledes.

LISE VERMELID KRISTOFFERSEN

POPULÆR PODKAST Vermelid Kristoffersen har i flere år drevet bloggen «Pengesnakk» hvor hun deler alt fra sparetips til eget budsjett. Bloggen har blitt så populær at hun også har startet egen podkast med samme navn. Den har igjen blitt så populær at hun i fjor sluttet i jobben som emballasje­ utvikler i Tine for å få tid nok til å snakke om penger på heltid. – I tillegg reiser jeg rundt som foredragsholder og har skrevet bok som nettopp er utgitt, sier hun.

JEG SYNES IKKE SÅ MYE OM KJØPEPRESS OG DYRE VANER.

– Tjener du nok på det til at du både kan betjene huslån og fortsette å spare i fond?

– På det meste sparte jeg 21 900 Lise Vermelid kroner i måneden i Kristoffersen fond. Etter huskjøp og – For meg er det viktig etter at jeg sluttet i jobben for å snakke å bo fint. Derfor solgte om penger på heltid, sparer jeg og mannen min, Tom, jeg fortsatt 5000 kroner i fond i leiligheten vår i Oslo og flyttet til måneden. Selv synes jeg ikke noe om hus på Stabekk i fjor. Leiligheten solgte kjøpe­press og dyre vaner og sparer ikke vi for ti millioner kroner, mens huset for moro – jeg vil jo bruke pengene på kostet 14 millioner kroner. Derfor har vi noe jeg er opptatt av, sier hun. nå boliglån igjen.

ALDER: 32. BOSTED: Stabekk. KJENT SOM: Supersparer, blogger, driver egen podkast og har skrevet boken «Pengesnakk – slik sparer du deg lykkelig». Er og en del av en bevegelse kalt FIRE-bevegelsen.

– Et huskjøp til 14 millioner kroner gjør vel noe med planen om å kunne være økonomisk uavhengig tidlig i 40-årene? – Ja, det gjør det. Men jeg har prioritert å spare for å ha økonomisk handlingsrom. Dersom målet mitt var å bli pensjonist tidligst mulig, måtte jeg nok utsatt starten på pensjonisttilværelsen et par år etter huskjøpet, sier hun.

– Hvor ser du deg selv 15 år fram i tid? Har du blitt ung pensjonist? – Trolig gjør jeg akkurat det samme som i dag – altså snakker om penger. Når jeg lager podkast og holder foredrag, merker jeg at det er stort behov for det. Mange har ikke tenkt nøye gjennom egen økonomi og forbruk, men ønsker gjerne å bo bedre. Med få grep kan man få til mye, sier hun. MISJONSTIDENDE 01/ 2020

27


ET BLAD FOR TRO OG TANKE Du sitter nå med årets første utgave av Misjonstidende i hendene, og vil få fem utgaver til i løpet av 2020. Misjonstidende er, som du vet, et magasin, knyttet til Det Norske Misjons­ selskap (NMS). Vi skriver om misjon og om arbeidet NMS er engasjert i. På den måten ønsker vi å holde deg oppdatert og motivert. Stadig hører vi historier om mennesker som har møtt evangeliet eller fått hjelp gjennom arbeidet som våre samarbeidskirker og utsendinger står i. Noe av dette

videreformidler vi til deg som leser. Det er umulig å skrive om alt som skjer, men vi håper at vi gir deg følelsen av at også du er med.

9 ENDE 01/1 MISJONSTIDENDE 02/19 MIS

MISJONSTID FEBRUAR

2019 ÅRGANG

JONSTID

174

MARS 2019 ÅRGANG 174

END

E 03/19 ANITA KROHN TRA ASETH om MAI 2019

ÅRGANG

MIS

JONS

174

JULI

TIDE

2019

ÅRG

Ærlig livet troen og

NDE MISJO 04/1 NS TID 9 EN

ANG

174

NOV

EMB

SIDE 40

ER

201 8

ÅRG

DE

ANG

173

06/1 8

SKOLEVALG tlig

Offen en eller krist e? privatskol

TEMA: JAPAN - EN LANGSOM BLOMSTRING

SIDE 25

PORTRETTET

TEM

A:

ÅSNE

TRO TEM A: SVALLAND STANGFISKE- SOLCELLE- FRIHE J TMNORDLI KIRKER TEM BARN MISJON ID EårSi US A: Når miljøvern TER APIFem dramatiske det håp for NYP Tland I BE OGTROErkirken blir misjon HORE i Japan? MOL D LA I , PAKIRENkriserammet LAN BY RIT AA EOR UNDER voJente (12ÅKE T LB STAN A NG K Tok) spad ki NEGLENE tvunldtatt Vårt LandIRK en fatt: , tv dnap TEMA:

PORTRETTET

SIDE 12

SIDE 40

SIDE 30

pe anrusf geog gsgiri. t, t tilble SIDE å fte 18 SIDE 18fornek t og te Je sus.

SIDE

ER

-redaktø ren får12kick av det som ikke Klos gir klikk. ble terfeSIDE PORT rie RETT langtil livs- 32 ET Pette t ka ll lete r Myh SIDE 30 r utenr etteM un for r tro kirk keby SIDE Mar en 40

TJØ BJAR ST TE Om HEIM

VEL

an jule gst og ba sar SI

SIG

NA

DE

iakl

48

OST

oste

SIDE

34

r

med på det årlige spleiselaget som gjør det mulig å spre magasinet til så mange som mulig. Bruk gjerne vedlagte giro og bli en aktiv bidragsyter.

Gjennom magasinet vil vi også gi påfyll til tro og tanke og bidra til inspirasjon og undring. Vårt mål er å servere en rikholdig meny som du kan plukke fra – gjerne flere ganger. Det koster å lage Misjonstidende og vi er avhengig av økonomisk støtte for å få det til. Derfor ber vi deg om å være

Vennlig hilsen Martin Eikeland Redaktør Misjonstidende

Hele MT, både størrelse, layout og ikke minst det varierte innholdet, som til overmål er godt skrevet fra første til siste side, er så bra. At dere er ærlige og ikke hopper bukk over problemene innad, synes jeg også er veldig troverdig (Tal sannhet hver med sin neste).

ØYSTEIN JOHNSON (73), Ås i Akershus.

Som en del av min jobb får jeg gleden av å lese mange misjonsblader og -magasiner. MT er ett av dem, og det er et godt og innholdsrikt blad. Det gir inspirasjon og innsikt i arbeidet både i Norge og internasjonalt for alle som brenner for misjon.

HJALMAR BØ (50), Knapstad i Hobøl kommune. Generalsekretær i Digni.

28

MISJONSTIDENDE 01 / 2020


Bli kjent med interessante personer

Les spennende stoff om tro og misjon fra hele verden

Gå i dybden i våre temanummer

Les interessante og inspirerende reportasjer

MT er gratis fordi vi ønsker å nå ut til flere. Det er likevel store kostnader knyttet til produksjon, trykking og utsending av bladet. Kan du tenke deg å gi en gave for at vi kan fortsette å gi deg og andre engasjerende lesestoff fra kristenliv og misjon?

Få tips til mat, kreativ gjenbruk og mye mer

BRUK GJERNE VEDLAGT GIRO

MISJONSTIDENDE 01/ 2020

29


NY GENERALSEKRETÆR I HIMALPARTNER Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor Tor Kristian Birkeland (38) har blant annet bakgrunn som misjonær­barn i Japan og har jobbet som koordinator for Kirkelig fredsplattform og for Norges Kristne Råd. Til sommeren tar han over stillingen som generalsekretær i misjons­organisasjonen HimalPartner etter Heidi Westborg Steel som sluttet før jul. – Dette var en sjanse som bød seg der jeg fikk lyst å være med på det gode arbeidet HimalPartner gjør. Jeg har sett arbeidet på nært hold og synes det er veldig bra. Samtidig tror jeg at jeg med min kompetanse kan være med å styrke arbeidet til organisasjonen, sier Birkeland til Kristelig Pressekontor. For tiden bor Birkeland med kone og tre barn i Tyrkia der kona de siste tre årene har jobbet på den norske ambassaden. – Tor Kristian synes å være en veldig kompetent person som med sin erfaring fra Norges Kristne Råd, Kirkelig Freds­platt­ form og annet fredsarbeid har en viktig kompetanse for HimalPartner, sier styreleder i HimalPartner Svein Arne Lindø til Kristelig Pressekontor.

30

MISJONSTIDENDE 01 / 2020


VIL TENKE NYTT OM MISJON Martin Eikeland

Lederen for det globale arbeidet til NMS mener virkelig­heten fram­tvinger nye ordninger for misjonærer og andre utsendinger. MISJONSTIDENDE 01/ 2020

31


– Virkeligheten forandrer seg. Dette gjelder både i Norge og i de landene vi arbeider i. Som misjonsorganisasjon må vi forholde oss til den virkeligheten vi befinner oss i. For NMS mener jeg at det framtvinger en ny måte å arbeide på, sier Anne Karin Kristensen, leder av NMS Global.

V

GENERALFORSAMLINGEN NMS arbeider for tiden med et nytt grunn­lagsdokument for misjon. Det nye grunn­lagsdokumentet vil bli en av hoved­ sakene på generalforsamlingen i Ålesund i juni 2020. Dokumentet ble presentert på kirkelederkonferansen der også landsstyret og representanter fra regionene var til stede. Etter at delegatene på generalforsamlingen har sagt sin mening, vil det bli endelig behandlet i landsstyret. Som fungerende leder av NMS Global har Anne Karin Kristensen ført deler av dokumentet i pennen. Selv sier hun at selve grunnlaget for kristen misjonsvirksomhet står ved lag og at vi derfor egentlig ikke trenger noe nytt NMSdokument. Men det er måten vi driver misjon på som endrer seg over tid. – Vi har jo misjonsbefalingen i Matteus 28. Det er selve grunnlaget for kristen evangelieformidling. – Men likevel skriver du på et nytt grunnlagsdokument for misjon. Hvorfor?

bare den ene ektefellen blir ansatt som misjonær, og at det er slutt på at barn av misjonærer går på internatskoler.

– Som jeg sa, forandrer virkeligheten seg. Dette må også NMS ta inn over seg. Derfor er det naturlig og viktig at vi formulerer hvordan vi skal drive misjon i denne nye virkeligheten, sier Kristensen, og legger til at det nå er utarbeidet en rapport om en ny misjonærrolle som ligger til grunn for arbeidet med det nye misjonsdokumentet.

– NMS har hatt kapasitetsbygging som et satsingsområde de siste tiårene. Dette har endret behovet for nye misjonærer. Den kompetansen som etterspørres fra partnernes side er mer spesifikk enn før. Det er mer naturlig å arbeide sammen i team. Nye teknologiske muligheter krever mindre reising.

NYE BETINGELSER Når Anne Karin Kristensen skal forklare hva hun mener med at virkeligheten har forandret seg, bruker hun noen eksempler fra den nyere NMS-historien: At utdannelsesnivået og kompetansen hos NMS sine partnere ute i verden har økt, at det er slutt på ordningen med at

– Når NMS har tatt inn over seg at vi lever i en verden der likestilling mellom kjønnene er en viktig verdi, har dette også fått konsekvenser for hvordan vi tenker om misjonærtjenesten. Det er slutt på at én ektefelle får et kall, og at den andre bare følger med – nærmest som en viljeløs medfølger. Dette fører

32

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

blant annet til at begge ektefellene blir tilbudt jobb, men da er det også en for­ventning om å få en relevant jobb til sin utdannelse, noe som kan være ut­fordrende, sier Kristensen, og fortsetter: – Sårene mange barn har fått som elever på internatskolene, har ført til at det er helt slutt på slik skoledrift. Noen opplevde at barna kom i siste rekke. Da NMS tok et oppgjør med denne tenkningen, førte det til nytenkning om utsendelser av hele familier. Vi har sagt at barna skal få skolegang som tilsvarer kvaliteten i norsk skole. Ikke alle systemer er overførbare til en norsk virkelighet. I noen tilfeller fører det til at misjonen har betalt svært høye skolepenger på internasjonale skoler, samt nødvendige tilleggsordninger. I den økonomiske situasjonen NMS befinner seg i, blir vi nødt til å spørre om dette er


VIRKELIGHETEN FORANDRER SEG. Anne Karin Kristensen

SPENNENDE TIDER: Anne Karin Kristensen, konstituert avdelingsleder for NMS Global har vĂŚrt med pĂĽ ĂĽ utforme det nye grunnlagsdokumentet for misjon. Foto: Andreas Dirdal Kydland

misjonÌrene til ü bli kjent med sprük og kultur. Deretter blir de kanskje vÌrende et ür eller to før de reiser hjem. Da har misjonen finansiert mye kultur­kunnskap som misjonÌrene aldri für brukt. Har vi rüd til det? spør Anne Karin Kristensen.

– Jeg tror flere enn tidligere opplever at familie og venner stiller spørsmül til misjonÌrkandidatene og utfordrer dem pü om de gjør riktige valg. Det er blant annet noen som er aktuelle for ü reise ut med hele familien som snakker om at dette vil føre til at besteforeldrene mister kontakten med sine barnebarn. Det kan jeg kjenne meg igjen i. Jeg var selv misjonÌr i Kamerun i ti ür, i en tid uten telefon og internett. For mine foreldre førte dette til at kontakten med mine barn ble svÌrt liten i disse ürene.

Hun püpeker at man framover tenker ü bygge opp team fra ulike land som skal videreføre kunnskapene. I et team som bestür av folk med ulik bakgrunn, misjonÌrer, folk fra partnerne og ulike lÌresteder vil det vÌre flere andre som ivaretar kultur- og sprükkunnskap.

KALLET – Men andre organisasjoner, for eksempel Misjonssambandet, klarer stadig ü rekruttere mange unge mennesker som mis­jonÌrer. Hva gjør de som NMS ikke gjør? – Det kan vÌre flere grunner til det. Blant annet har de kanskje en større rekrutteringsbase enn vi har i NMS. – Har ikke kallet lenger noen plass i NMS?

riktig prioritering av misjonens penger, sier hun. REKRUTTERINGSPROBLEMER Anne Karin Kristensen hevder ogsü at det har vist seg vanskelig ü rekruttere nye utsendinger innenfor de rammene som NMS tilbyr for sine misjonÌrer. – Det er mange som uttrykker ønske om ü reise ut for ü arbeide i andre land. Men underveis i prosessen dukker det opp mange motforestillinger. Blant annet knyttet til arbeid for begge ekte­fellene, skolegang for barna, sikkerhets­­­ situasjonen og andre praktiske spørsmül, sier Kristensen, som noe motvillig medgir at hennes frimodighet til ü utfordre mennesker til langvarig tjeneste i andre deler av verden har blitt svekket.

– Selvsagt snakker vi om kall til tjeneste. Vi setter kallet til tjeneste inn i konteksten og rekrutterer mennesker til en tjeneste som vi tror blir meningsfull for dem. For de fleste av oss er det mer naturlig ü snakke om ü vÌre i Guds plan med livet vürt. PENDLERMISJONÆRER – I misjonsdokumentet blir det snakket om at team skal utføre oppgaver som i mange ür har vÌrt utført av langtidsmisjonÌrer. Tidligere har NMS pekt pü styrken ved at misjonÌrer som har bodd lenge pü et sted forstür den lokale kulturen. Gjelder ikke dette lenger? – Vi mü vÌre sü Ìrlige ü innrømme at det bare er de aller fÌrreste misjonÌrene som blir sü lenge pü et sted at de virkelig er pü innsiden av den lokale kulturen. De første par ürene bruker

– Men er det ikke fare for at pendler­ misjonÌrer blir en del av en over­­klasse­­preget bistandsindustri som forlater den lokale kristne etter ü ha opp­­holdt seg pü behagelige hotell mens de har utført sine oppgaver? – I rettferdighetens navn mü vi si at misjonÌrene alltid har representert en slags overklasse i fattige omrüder. Selv om lønnen har vÌrt dürlig, har de alltid bodd bedre enn de fleste i lokalmiljøet og aldri vÌrt bekymret for om de har mat pü bordet neste dag. Jeg tror ikke endringene blir sü store. GÅ DERFOR UT? – I misjonsbefalingen sier Jesus at disiplene skal gü ut for ü forkynne. Hvordan passer den nye misjons­ strategien til Jesu ord om ü gü ut? – I den nye bibeloversettelsen er faktisk dette forandret. Der stür det ikke at vi skal gü ut. I bibelteksten stür det at Jesus sier at vi skal gü og forkynne evangeliet. Jeg sier ikke at vi ikke skal forkynne i andre kulturer og til andre folkeslag. Men Jesu ord til oss er ikke knyttet til at vi skal krysse geografiske grenser, men at vi skal bringe hans ord videre, sier Anne Karin Kristensen.

đ&#x;“ˇ

FOTOkonkurranse

Husk at NMS arrangerer fotokonkurranse i anledning sommer­fest og general­ forsamling i juni. Se regler pü nms.no/fotokonkurranse

MISJONSTIDENDE 01/ 2020

33


HVA MENER DU? Vi har bedt fire navn kommentere hoved­ linjene i det nye grunnlagsdokumentet.

DETTE HAR VI SPURT OM: 1. Hva tenker du om at NMS nå får et nytt grunnlagsdokument for misjonsarbeidet? 2. Hvilke endringer synes du NMS bør gjøre i misjonsarbeidet framover? 3. Hva tenker du om NMS som misjonær­ utsendende organisasjon i framtiden?

34

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

ANDERS EMIL KALDHOL, (26 år) Ulsteinvik. Leder av NMSU landsstyre.

1: Å lage eit slikt grunnlagsdokument, er viktig for å skape bevisstheit om kva NMS vil med misjonsarbeidet, i heile organisasjonen. Mykje har endra seg i verda på 16 år, særleg knytt til globalisering og teknologisering, noko som åleine gir grunnlag for eit nytt dokument. 2: Misjonsdokumentet proklamerer ei holistisk misjonsforståing, men eg opp­ lever at dokumentet endar opp med ei tradisjonell misjonsforståing, der misjon skjer i samarbeid med partnarar i andre land. Holistisk misjon handlar om at alle kristne kan vere misjonale der dei er. Det ligg eit uforløyst potensiale i å tydeleggjere at alle tilsette og frivillige i NMS er misjonale der dei er, og dermed at Noreg òg er eit misjonsland. Å definere «NMS i Norge» som misjonsarbeid, vil tydeleggjere kva plass og ressursar dette skal ha i organisasjonen. 3: Det synest klokt å gå den vegen misjons­dokumentet legg opp til. Likevel vil eg ikkje verdsetje verdien av å opp­ halde seg i eit land over lengre tid lågare, med tanke på språk, kultur, tillit og relasjonar. Eg ser òg potensiale i kortare utveksling, med volontørar og team. Etter kvart som NMS sine partnarar har blitt meir sjølvstendige, har dei kapasitet til å ta imot og legge til rette for slike team. Dette gjer at NMS-arar med relevant utdanning eller kompetanse kan delta, utan at språk, kultur eller relasjonar er ei stor hindring.


EVA TOKHEIM, (67 år)

Langesund. Leder av områdeutvalget i Nedre Telemark, 1. vara til landsstyret i NMS.

1: Avsnittene som beskriver det bibelske fundamentet, uttrykker på en god måte grunnlaget vi bygger troen og tjenesten vår på. Vi trenger stadig å vende tilbake til utgangspunktet og justere kursen. Misjon har sitt utgangspunkt i Guds hjerte – det er Hans kjærlighet som driver oss, det er Han som sender oss ut. Selv om verden endrer seg, står dette fast. 2: Jeg er imponert over kvaliteten på mye av det som gjøres overfor sam­arbeids­­­partnere og myndigheter. Men vi har utfordringer når det gjelder til­­gangen på ressurser – både økonomiske og menneskelige. Her er jeg redd doku­mentet uttrykker et litt for optimistisk syn på hva moderne teknologi kan utrette. Vi kan forenkle noen rutiner, spare noen flyreiser og spre informasjon effektivt. Men ekte liv kan bare deles gjennom fysisk nærhet og tilstede­­værelse over tid. Derfor må vi ha større fokus på relasjons­­bygging både «ute og hjemme». 3: Det er (minst) tre grunner til at NMS fortsatt må sende ut misjonærer: • Det er nødvendig å være fysisk til stede for å bygge relasjoner og formidle Guds kjærlighet i ord og handling på en troverdig måte. • For å ha nok tyngde og tro­verdig­het i arbeidet også i tiden framover, trenger vi kompetansen misjonærer får gjennom arbeid på grasrotnivå, kjenn­­skap til språk, kultur og lokale utfordringer. • Misjon i dag går på kryss og tvers – opp­ draget er gitt til oss alle.

HERMAN INGE AADLAND, (71 år) Fitjar. Regionsstyreleiar NMS Bjørgvin.

1: Det er både rett og rimeleg at grunn­ lags­dokumentet vert fornya etter eit visst åremål. Det bibelske fundamentet ligg sjølvsagt fast. Den kristne kyrkja må alltid byggja på den kross­feste og oppstadne Jesus Kristus. Misjonen er ein respons på hans tydelege lang­tids­melding: «Gå difor ut». Det er viktig at me stadig vert fornya på denne grunn­vollen. Men verda og vilkåra for misjon er i stadig forandring. Dette må grunn­lagsdokumentet vårt ta omsyn til. Korleis kan me møta nye utfordringar og utnytta nye høve til kommunikasjon? Grunnlagsdokumentet er føremåls­paragrafen vår. Den må alltid vera relevant og aktuell. 2: NMS bør leggja vinn på å skapa misjons­ begeistring og misjonsglede i misjons­folk og kyrkje i Noreg. Den snikande kjensla av å vera på defensiven må brytast. «Be og arbeid» er framleis gang­bare ord. Det er vidare viktig å planta og styrkja nye, lokale kyrkjelydar i dei landa der me har arbeid. Målet er jo til sjuande og sist at me gjer oss sjølv over­flødige. 3: Misjonen kan aldri bli ansiktslaus. Ordet misjon kjem av det latinske verbet «mittere» som betyr å senda ut. Og det er menneske som vert sende ut med den gode bodskapen; – ikkje brev, e-brev, meldingar, radioprogram med meir. Misjonen kan ikkje eksistera utan levande misjonærar. Men misjonærmodellen må gjerne vera meir tilpassa vår tid: Oppdrag av ulik lengd, spesielle oppgåver, mindre omkostningar for familie og born. Ein lærer av røynsle. Men kallstanken og forkynninga av kallet må aldri bli borte.

STINA MARGRETE AANDERAA NEERGÅRD, (46 år) Tønsberg. Tidligere Mali-misjonær.

1: Det er bra at NMS får et nytt grunnlagsdokument for misjon. Slike dokumenter bør være «levende» og revideres i takt med både globale og lokale endringer. 2: Jeg synes NMS skal fortsette å være en organisasjon som er offensiv i møte med vår tids største misjonsutfordringer og -muligheter. Derfor mener jeg det er riktig at vi har arbeid i Europa og Midtøsten og at migrasjon er blitt et viktig tema. Vi kunne gjerne sette oss enda høyere mål og starte nye typer arbeid. Det vi er med på handler jo ikke om å «redde NMS», men at bønnen «Komme ditt rike» omsettes i handling. 3: Jeg mener at misjonsbefalingen også gjelder Norge og at vi mister noe veldig viktig hvis vi ikke lenger utfordrer oss selv og hverandre til misjonærtjeneste. Jeg tror at Gud fremdeles kaller mennesker til å krysse grenser. Så har jeg også en personlig erfaring av at åtte års misjonærtjeneste var en velsignelse for meg og min familie – nettopp i de årene vi hadde små barn. Jeg har tro på å leve blant dem man arbeider blant, at det å famle seg fram gjennom språk og kultur og involvere hele seg i tjenesten er en sunnere form for misjonærtjeneste enn å reise til og fra. Jeg frykter at det da er lett å gå inn i en slags bedrevitende rådgiverrolle. Det å være misjonær er en tjeneste som fungerer best når man ydmykes til å forstå at jeg ikke har eller er noe mer enn de jeg møter.

MISJONSTIDENDE 01/ 2020

35


RETT MANN PÅ MANGE PLASSER For Helge S. Gaard var det en ganske fremmed tanke at han skulle bli generalsekretær i NMS. Men på landsstyremøtet i november ble han ansatt i nettopp den stillingen. Martin Eikeland

Marit Mjølsneset

– Jeg søkte aldri på stillingen, men lot meg overtale av rekrutteringsfirmaet som hadde ansvaret for å finne de beste kandidatene, sier Helge S. Gaard, som med et stor smil tar imot som vertskap i Avaldsnes kirke.

J

Restaureringen av den 800 år gamle steinkirken er i ferd med å fullføres. Noen små felt under et par trappetrinn får et siste strøk med hvit maling. En lydekspert pusser på noen eikeplanker som muligens skal brukes i en høyttaler. Fortsatt er det bygg- og betong­­støv i lufta. I denne kirken har han selv giftet seg, blitt misjonær­innviet og vært prest. Mens en gjeng frivillige medarbeidere, de fleste medlemmer av NMS-foreningen i

36

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

bygda, vasker de nedstøvede kirke­benkene, forteller Helge om veien fram til han ble ansatt som general­­sekretær i Norges nest største misjons­organisasjon. GJEMTE SEG BLANT GJESS Helge S. Gaard er langt fra den eneste som har tvilt på om han er den rette for en kirkelig toppstilling. Kirke­historiens kanskje mest kjente representant for slike tvilere, er biskop Martin av Tours som på 300-tallet gjemte seg blant gjess for at pavens menn, som ville hente ham til bispegjerningen, ikke skulle finne ham. Men stedet viste seg å være en dårlig gjemmeplass. Gjessene flakset med vingene slik at Martin ble synlig. Dermed ble bispekandidaten avslørt. Historien om den

TRADISJONSRIK KIRKE: Helge S. Gaard setter pris på at den 800 år gamle Avaldsnes kirke nå er ferdig restaurert.


PORTRETT

Jeg blir ikke general­ sekretær for å få en roligere hverdag. Helge S. Gaard

MISJONSTIDENDE 01/ 2020

37


motvillige biskopen ligger bak begrepet Mortensgås. SNUDDE SPEILET Den nye generalsekretæren i NMS gjemte seg ikke blant gjess eller andre dyr. Men som leder i landsstyret var han opptatt av å finne egnede kandidater til stillingen. Derfor var han med på å utarbeide de ønskene som hodejegerne skulle ha for kandidatene. – Hva var det som gjorde at du lot deg overtale til selv å være kandidat? – Etter at rådgivningsfirmaet oppsummerte kriteriene, ba de meg om å vurdere meg selv opp mot disse. Speilet ble på en måte snudd. Det jeg så, var at jeg hadde den erfaringen og de egenskapene som vi hadde satt opp, forteller Helge Gaard fra kirkebenken, like under talerstolen i Avaldsnes kirke. Mens han forteller, ringer telefonen. På displayet står navnet Ernst Baasland, tidligere biskop i Stavanger. Helge svarer på anropet og mottar gratulasjoner fra den erfarne kirkelederen.

HELGE SYLFEST GAARD >> Født 25. oktober 1958. >> Gift med Grethe, tre barn, ett barnebarn. >> Bosatt på Avaldsnes på Karmøy, skal skaffe seg hybel for å pendle til jobben som generalsekretær i NMS i Stavanger. >> Utdannet cand. teol. fra Misjonshøgskolen. >> Var misjonær på Madagaskar i perioden 1988 til 2000. >> Prest i ulike menigheter i Stavanger bispedømme, nå prost i Karmøy prosti. >> Begynner som generalsekretær i NMS mars/april 2020.

38

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

– Det har gjort godt at så mange ulike mennesker har gratulert meg med jobben og kommet med oppmuntringer, sier han.

Flere andre velger samme hilseform. Helge tar imot og viser at ingen trår over hans komfortsone når de gir ham en klem.

Om noen av Misjonstidendes lesere skulle tvile på hans utsagn, kan de bare klikke seg inn på Facebook. Her er det hundrevis av gratulasjoner fra hele Norge – ja, også fra andre land. Mange av dem fremhever at han har kvaliteter som gjør at han passer i jobben.

– Avaldsnes kirke er mange hundre år gammel. Hva tenker du om å feire gudstjeneste i slike historiske omgivelser?

STORE UTFORDRINGER Etter at Helge S. Gaard hadde begynt å reflektere over om han kanskje kunne være rett mann i generalsekretærstolen, spurte han ansettelsesrådgiverne om hvorfor han, som har vært landsstyre­ leder i NMS de siste tre årene, skulle skifte rolle og bli den som tar imot beskjeder og ordrer fra landsstyret. – Svaret jeg fikk, var at jeg som general­ sekretær kunne sette dagsorden fra dag til dag. Jeg kunne utforme organisasjonen i nærkontakt med både ansatte, tillitsvalgte, internasjonale medarbeidere og styret. I denne prosessen ble jeg klar over at jeg faktisk kunne ha lyst til å bli generalsekretær. – Men som landsstyreleder vet du jo at NMS har vært gjennom en smertelig omstillingsprosess med nedbemanning, reduserte inntekter og intern uro. Likevel velger du å gå inn i stillingen? – Jeg er klar over at NMS hele tiden har store utfordringer. Men det skremmer meg ikke. Jeg blir ikke general­sekretær for å få en roligere hverdag. Min begrunnelse er at jeg vil være med i det misjonsarbeidet som NMS står i. KOMFORTSONE Underveis i intervjuet blir vi stadig avbrutt av de frivillige medarbeiderne som vasker ut av kirkebygget. Mange av dem ønsker å gi prost Gaard godord og oppmuntringer på veien til å bli generalsekretær Gaard. – Det er så leit at du reiser fra oss, Helge. Vi kommer virkelig til å savne deg, sier Lina Kalstø, og gir ham en solid klem.

– Det er fantastisk å ha en kirke som bærer med seg historien om menneskers tro i hundrevis av år. Som prest i en slik kirke blir jeg fylt med ydmykhet. Men samtidig har jeg også sett at det er like fantastisk å drive godt menighetsarbeid under andre forhold. Da jeg var prest i

EVANGELIET OM JESUS ER VIKTIGERE ENN KIRKEBYGGET. Helge S. Gaard

Aksdal, hadde vi en helt ny arbeidskirke. Det var kjekt å være prest der også. Og så har jeg vært på gudstjenester i falle­ ferdige kirker langt ute på landsbygda på Madagaskar, der mennesker får håp for tid og evighet. Evangeliet om Jesus er viktigere enn kirkebygget. På vei ut av kirken kommer også kirke­ vergen på Karmøy, Kjetil Osnes Bøe, og gratulerer den nyansatte general­ sekretæren. De to har samarbeidet om flere store byggeprosjekter. Millionene som har vært nødvendig har dukket opp – enten i form av offentlige bevilgninger eller private gaver. JOMFRU MARIAS SYNÅL Når vi forlater Avaldsnes kirke, får vi også en omvisning i kirkens omgivelser. På kirkens nordside står det en stor bauta som i sin tid visstnok var en del av et hedensk tilbedelsessted. Men da kristentroen overtok og det ble bygget


PORTRETT

FRIVILLIGE: Ivrige frivillige sørger for at Avaldsnes kirke blir ren og klargjort etter å ha vært en byggeplass i ett år. Mange av de frivillige er også aktive i NMS.

en kirke på det gamle offerstedet, ble bautaen «kristnet». Det ble sagt at denne søylen er Jomfru Marias synål. Steinen heller inn mot kirkeveggen. Når bautaen berører kirkeveggen, sier tradisjonen at det er tid for Jesu gjenkomst.

leder av hovedstyret i idrettslaget.

– Hvorfor ble du valgt som styreleder?

– Hvorfor sluttet du som styreleder?

– For min egen del vil jeg si at det ikke har noen hast, humrer Gaard, og gir steinen en dytt.

– Det var en tilfeldighet. Som far til barn som spilte fotball og håndball, kjente jeg på en forpliktelse til å gjøre en innsats for klubben. Men treningstidene passet veldig dårlig med min jobb som prest. Derfor sa jeg meg villig til å være med i styret. Men valgkomiteen hadde ikke funnet fram til en styrelederkandidat. Dermed måtte styret selv avgjøre hvem som skulle være leder. Om jeg vant eller tapte den dragkampen, vil jeg ikke si noe om, men faktum er at jeg gikk hjem den kvelden med en tulipanbukett som tegn på at jeg var blitt hovedstyreleder i Avaldsnes Idrettslag. Det vervet hadde jeg i tolv år, smiler han.

– Jeg ga flere ganger beskjed om at det kunne være bra å få inn friske krefter, men de fant ingen som ville overta. Jeg er ikke sikker på hvor mye arbeid valg­komiteen la ned i det. Men da jeg i 2017 så ut til å bli biskop, følte nok valg­komiteen at de ikke lenger hadde noe valg.

Samtidig legger han til at når han arbeider aktivt i misjonsarbeidet, er han klar over at han deltar i et arbeid som ifølge Bibelen framskynder Jesu gjenkomst. KVINNEFOTBALL Neste sted på vår omvisning på Avaldsnes, er stadion. Her har Helge S. Gaard lagt ned mange arbeidstimer som frivillig medarbeider. Det aller meste av arbeidet har han gjort som

– Vi er stolte av at et lite sted som Avaldsnes kan være hjemsted for et av landets beste damelag i fotball.

BESTE FORMANN Klubbhuset til Avaldsnes Idrettslag rommer garderober med rikelige mengder svettlukt og et premieskap som blant annet inneholder en kongepokal. Rett innenfor inngangsdøra har tiltakssjef Svein Hegland sitt kontor. MISJONSTIDENDE 01/ 2020

39


PORTRETT

en komplisert sak. Etter noen minutters telefonprat er Gaard klar til dyst. Med stort engasjement snakker han om kvinnefotball, lokale sponsorer og store bragder gjennomført av laget fra den lille klubben på Avaldsnes. BISPEKAMP Det er umulig å gjennomføre et intervju med Helge S. Gaard uten å spørre ham om bispevalg i Stavanger. To ganger har han blitt nominert. Begge gangene har han gått ut av den kirkelige avstemningen som en soleklar vinner. Men begge gangene har Kirkerådet valgt en annen til biskop. Er du skuffet over at du ikke er blitt utnevnt til biskop?

FOTBALLMANN: Helge S. Gaard var i flere år styreleder i Avaldsnes, som er en av landets beste fotballklubber på kvinnesiden.

– Jeg husker at jeg og Tom Nordlie kjørte ned til menighetshuset der vi i fred og ro kunne underskrive en avtale om at arbeidsforholdet opphørte. Den avtalen var utgangspunktet for vår videre håndtering av saken, sier Gaard.

Når han får med seg at Helge Gaard er på vei inn i huset, hilser han hjertelig på den tidligere styrelederen.

TILSKUER Etter at håndtrykk og klemmer fra de ansatte i Avaldsnes Idrettslag er ut­vekslet, går turen til storstua i andre etasje. Her er det god utsikt ut over den grønne gressmatta der damelaget fra Avaldsnes har nedkjempet mang en motstander.

– Gratulerer med ny jobb, Helge. Dette klarer du veldig godt, sier han, før han vender seg mot journalisten: – Det jeg kan si, er at Helge er den beste formannen vi noen gang har hatt. Flere ganger var vi i vanskelige situasjoner, men hver gang løste han disse på en fantastisk god måte, sier Hegland, som spesielt trekker fram hvordan Gaard taklet situasjonen da arbeidsforholdet til daværende hovedtrener Tom Nordlie overraskende ble avsluttet like før klubben skulle spille cupfinale i 2015. – I slike situasjoner blir klubbene nesten uten unntak stilt i et dårlig lys. Men måten Helge og resten av klubben håndterte saken på, gjorde at ingen stilte spørsmål ved våre handlinger, sier Svein Hegland. 40

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

– Jeg er nokså fast tilskuer på hjemme­ kampene til damelaget. Det er ikke så veldig mange som kommer på kampene, kanskje et par hundre. Men vi hadde 4-5000 tilskuere på Haugesund stadion i Champions League-kamper mot Barcelona og Lyon. Det var en stor opp­levelse, sier Helge, som tar på seg et supporter­skjerf i Avaldsnes’ røde og hvite farger før han går ut på selve idretts­­anlegget. Men før han får gjennomført en om­­visning, ringer telefonen igjen. Denne gang er det avtroppende general­ sekretær Jeffrey Huseby som vil drøfte

– Jeg skal ikke nekte for at jeg har kjent på en skuffelse. Jeg har selvsagt vært skuffet på egne vegne, men mest på vegne av det kirkelige demokratiet. Når de som er folkevalgt i kirken opplever at Kirkerådet overser deres stemme­givning, selv om Kirkerådet har rett til det, mener jeg at det ikke er klokt å gjøre et slikt valg. Det kan føre til at noen mister motivasjon til å gå inn i det kirkelige rådsarbeidet, sier Gaard, som inn­rømmer at han som landsstyreleder har blitt utsatt for den samme kritikken. – Men her kan jeg fort sitte i glasshus. Det samme kan gjelde oss i ledelsen i NMS. NMS er en demokratisk grasrot­ organisasjon og må ha fotfolket og misjonsvennene med seg. – Nå er det snart ett år siden den om­stridte bispeutnevnelsen i Stavanger. Hvilke tanker gjør du deg nå? – Nå sitter jeg igjen med en stor grad av takknemlighet. To ganger har både det kirkelige fotfolket og landets biskoper uttrykt at de ønsker meg som biskop. Å ha blitt vist en så stor grad av tillit, gjør meg ydmyk. Men samtidig gir det meg trygghet. Denne tryggheten er noe av det som har gitt meg mot til å gå inn i stillingen som generalsekretær i NMS, sier Helge S. Gaard.


KRONIKK

HELGE KJØLLESDAL MISJONÆRBARN OG TIDLIGERE REDAKTØR FOR AVISEN VÅRT LAND

SUNN URO MÅ PREGE MISJON I ENDRING Når skal NMS eksempelvis satse på nær­vær i verdens store flyktningleirer i Myanmar og Tyrkia?

E

ller velge å gå til folke­grupper som er frem­mede for kristen tro, selv om det ikke finnes en partner å samarbeide med?

Det har foregått en kontinuerlig samtale, særlig det siste hundreåret, om hvordan kirken skal realisere sitt misjonsoppdrag. Det er ikke underlig. For verden har forandret seg i økende fart. Oppdraget består, men hvordan det skal gjennomføres, må endres hele tiden. Derfor blir misjonsforståelsen jevnlig opp­­datert både i Norge og internasjonalt. Hvis ikke, feiler vi som døpte og troende mennesker som vil at det kristne bud­ skapet skal levendegjøres for alle mennesker. Budskapet må møte mennesker der de faktisk er i en verden som er forskjellig fra i går. ERFARINGER NMS legger nå fram et utkast til et grunn­lags­dokument for framtidens virk­som­het. Det høster av erfaringer som er gjort siden NMS ble stiftet. Dokumentet bærer også tydelig preg av at NMS har deltatt i samtaler i den verdens­vide kirke om å skape en best

mulig helhetlig forståelse for hvordan evangeliet kan fremmes i en omskiftelig verden.

I dag blir misjonærer like gjerne sendt fra Afrika og Asia til et tradisjonelt kristent kontinent som Europa Helge Kjøllesdal

Jeg vokste opp i Misjonsselskapet som misjonærbarn i Kina og Japan og har fulgt NMS' arbeid hele livet. Misjonen har endret seg radikalt. NMS har trimmet arbeidsfellesskapet ut fra forståelsen av at misjon nå foregår på seks kontinenter. Det er godt. I dag blir misjonærer like gjerne sendt fra Afrika og Asia til et tradisjonelt kristent kontinent som Europa. NMS har i tillegg til sam­arbeid med kirker i Asia, Afrika og Latin-Amerika,

for lengst inngått partner­­skap også med kirker og menig­heter rundt om i Europa. NETTVERKSBYGGING Grunnlagsdokumentet gir en god beskrivelse av at misjon i dag handler globalt om nettverksbygging og et om­fattende samarbeid for å nå folke­ grupper som fortsatt er ukjente med det Jesus sa og gjorde. Dokumentet er ingen strategiplan, men inneholder gode retnings­­visere på hvordan oppdraget kan utføres. Jeg savner likevel at dokumentet gir tydeligere uttrykk for en sunn uro knyttet til opp­draget. Og noen mer djerve føringer. Uroen for å gå videre har preget misjonærer gjennom snart to hundre år. Opp­draget gir ikke rom for å bli sittende i eksisterende samarbeidsforhold. Det merket jeg hos misjonærene jeg sto nær og som risikerte mye gjennom turbulente og krevende tiår i Asia og på Madagaskar. NMS må fortsatt ta initiativ til å gå inn i områder der Jesus er ukjent eller der troen på ham har sluknet helt, selv om det ikke finnes noe nettverk å sam­arbeide med. Nettverk utvikles som følge av nye initiativ.

MISJONSTIDENDE 01/ 2020

41


ALDRI AKTUELT Å GI OPP Ngayap Moïse måtte i 2015 gjemme seg og døtrene under sengen da kulene haglet rundt huset. Da vendte tankene seg oppover.

Stina Margrete Aanderaa Neergård

G

– Gud, hvis jeg overlever dette, skal jeg fortsette å tjene deg.

Slik lød bønnen fra Ngayap Moïse mens lyden av maskin­ gevær skar gjennom vegger og tak. Ngayap Moïse og familien kom fra Kame­­run til Mali i 2010. Moïse for å bli direktør for NMS’ partnerorganisasjon i Mali og kona Suzanne for å bli evangelist­ misjonær. Sommeren 2019 avsluttet de tjenesten i Mali og flyttet tilbake til Kamerun etter ti spennende, men også krevende år i Mali. Allerede i 2011 startet urolighetene som har preget landet de siste årene. – De siste ti årene har vært de vanskeligste årene for kristen misjon i Mali noen­sinne. Vi har dessuten mesteparten av arbeidet vårt i den 42

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

nordøstlige delen av Mali, som er blitt den farligste landsdelen. Dermed har vi blitt enda hardere rammet enn andre misjonærer og organisa­sjoner, oppsummerer Moïse. SKULLE BARE KJØPE BRØD Akkurat hvor farlig det kan være, har familien Ngayap fått kjenne på kroppen. I 2015 havnet de midt i skuddlinjen da terrorister angrep Sevaré. Det var 7. august. Suzanne hadde som vanlig stått opp klokken fire for å lage mat før hun gikk på jobb. Da det ble lyst, gikk hun ut for å kjøpe brød. Men noe var annerledes. Hun hørte skudd og så uvanlig mange soldater. Hun gikk bort til misjonens kontor og spurte vaktmannen om han visste hva som skjedde. Han kunne fortelle at det var kommet terrorister til byen og at et angrep var i gang. UMULIG Å KOMME HJEM Sammen søkte de ly i en liten butikk.

Suzanne prøvde å ringe hjem, men tele­­fonen gikk tom for batteri. Etter hvert klarte hun og vak­ten å komme seg i retning av huset deres, men nå pågikk kam­pen mellom terror­ister og sol­dater i deres egen gate. Det gikk ikke an å komme seg fram til huset, men de klarte å gjemme seg i et lagerrom i uthuset ved siden av. Fra den lille gluggen i lagerrommet kunne de se ut. – Vi så alt som skjedde, forteller Suzanne og grøsser når minnene om maskin­ gevær og krigere vender tilbake i tankene hennes. Fra taket på hotellet ved siden av haglet det med skudd. – SUZANNE? Samtidig var Möise i huset sammen med barna. Da kulene fra maskingeværene smadret vindusrutene, gjemte han seg under sengen sammen med barna. Der lå de i mange timer. Möise lurte på hvor


MALI AFRIKA

MALI BEFOLKNING: 17,5 millioner HOVEDSTAD: Bamako LEVEALDER: Gj.sn. 45 år ETNISITET: 50 prosent tilhører

den etniske gruppen mande ANNET: Flertallet er analfabeter. Spedbarnsdødelighet er opp mot 12 prosent.

90% muslimer

Kristne utgjør bare ca 5 prosent, og opplever forfølgelse.

Suzanne var og om hun var i sikkerhet. Han snakket med Gud: – Dør vi nå, så dør vi i tjenesten. Overlever vi, skal vi fortsette å tjene deg. Utpå ettermiddagen ble det stille. Først klokken seks våget de å åpne dørene igjen. De fant Suzanne og vakten i lagerrommet og bestemte seg for å flykte over veien for å komme lenger unna hotellet der kampene hadde pågått som verst. – Men idet vi sprang over veien, ble vi skutt etter. Soldatene trodde vi var terrorister. 16 personer ble drept i kampene den dagen. Av disse var fire terrorister. Det var flere sivile som ble drept, og fire var fra vestlige land, hvis jeg husker riktig. Dette er det verste som har skjedd oss i Mali, forteller Suzanne. GUDS BESKYTTELSE Familien Ngayap kom uskadet fra den dramatiske dagen. Heller ikke materielt ble misjonen skadelidende.

DRAMATISK: I 2015 havnet familien Ngayap midt i skuddlinjen da terrorister angrep Sevaré. Fra venstre: Shekinah Chacelle, Ngayap Moïse, Suzanne Moïse og Marie Grace.

– Det er et mirakel at ingen av oss ble rammet. For meg er det et tegn på at Gud fortsatt hadde bruk for oss, sier Möise. Familien Ngayap flyttet til Bamako etter denne hendelsen. Barna fikk hjelp av psykolog til å bearbeide de vonde opplevelsene. Midt i det vonde, opplevde de at de var omsluttet av forbønn. TUNGT ANSVAR Urolighetene i Mali har hatt store konsekvenser for misjonens arbeid. – Det har begrenset muligheter, ført til evakueringer og til forandring av strategier, forklarer han. – Vi har måttet tilpasse oss. Å ha ansvaret for sikkerheten til misjonærfamilier med barn, har vært tungt.

80%

av befolkningen

lever under fattigdomsgrensen. Mali er et av verdens aller fattigste land. Kilde: Wikipedia

NMS I MALI NMS startet sitt engasjement i landet i 1986. Vi retter arbeidet spesielt mot fulanifolket, en av de mest marginaliserte folkegruppene i landet. De lider under dårlig tilgang på helsetjenester og skoletilbud. Kristne blir ofte forfulgt. NMS engasjerer seg blant annet i: Bibeloversettelse Evangelisering Undervisning Diakoni Landsbyutvikling MISJONSTIDENDE 01/ 2020

43


Styret for misjonen har måttet ta en del avgjørelser som har ført til misforståelser og uro blant de kristne fulaniene, blant annet når det gjel­der salg av eiendommer. Som direktør er det naturlig at jeg holdes ansvarlig for disse avgjørelsene. Det har ikke vært lett. Til tross for dette, er det nettopp kontak­ten med fulaniene Suzanne trekker fram som det beste med årene i Mali. Fellesskapet de har hatt og det at de har blitt kjent med fulanikulturen har satt sitt preg på familien.

– Hvordan har dere fått styrke til å fortsette arbeidet? – Styrken kommer fra bønn og fra våre gode partnere. Det har også betydd mye at våre nasjonale medarbeidere har bedt oss innstendig om å bli. Vårt landsby­utviklingsprosjekt har fortsatt sitt arbeid i nordområdene til tross for krisen. Dessuten gir det styrke at vi ser opp­ muntrende resultater av arbeidet vårt. De siste årene har vi sett omvendelser til kristen tro og fulanier som blir døpt. Vi har fått mange nye kontakter her i Sør-Mali.

døpt. Ungdommene har også organisert seg og har egne leirer. De kristne ungdommene gir meg framtidshåp med tanke på menighetene, sier Moïse. – Vi er også glade for at radioarbeidet vårt har fortsatt å ha veldig mange lyttere. Moderne teknologi gjør det enklere for oss å spre evangeliet, for eksempel fordi det er mulig å få Det nye testamentet på fulani som lydbok eller som app på telefonen. – Vi håper mange vil være med og be for arbeidet her, for fulanifolket og for sikkerheten sier Suzanne.

– Vi har begynt å leve enklere, smiler hun. ET SPØRSMÅL OM KALL For familien Ngayap har det aldri vært aktuelt å gi opp på grunn av vanske­lig­­hetene. – Det er jo egentlig et spørsmål om kall. Folket i Mali trenger oss, sier Moïse.

44

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

GIR HÅP Familien Ngayap er optimistiske med tanke på fortsettelsen av arbeidet i Mali. – Det er mye som gir oss håp. Vi hadde nylig en flott kvinnekonferanse der de kristne fulanikvinnene selv var arrangører. I forkant av konferansen ble fire personer

Etter at denne saken ble skrevet har familien Ngayap flyttet tilbake til Kamerun. Men misjonsengasjementet slipper ikke så lett taket i dem – Jeg har lyst til å ta mer utdanning og studere islam og misjon blant muslimer, forteller Moïse.


SATTE MAKT BAK KRAVET Foto: Endre Hilleren

Da den mannlige lederen ikke ville stanse seksuell trakassering av lands­byens unge kvinner, fikk de nok. Martin Eikeland

D

et er 2011. Et viktig årstall i landsbyen Ikongo på Madagaskar.

Dette året satte kvinnene makt bak sine krav. Siden har de blitt hørt. I landsbyen eksisterer et system med én mannlig og én kvinnelig leder. Men da de unge jentene i landsbyen opplevde at seksuell trakassering fra den mannlige lederen ikke stanset, fikk de nok. – I tillegg til seksuelle tilnærmelser, kom jentene systematisk i siste rekke. Da landsbyens kvinnelige leder ba den mannlige lederen om å sørge for at det ble slutt på dette, gjorde han ingenting. Neste gang den kvinnelige lederen fremmet sin sak, satte hun en tidsfrist: Hvis ikke alt er ordnet innen to dager altså til mandag, vil det skje noe dramatisk, sa hun til sin mannlige kollega. Det er Toromare Mananato, visepresident i den lutherske kirken på Madagaskar, som forteller historien fra Ikongo. På Stavanger Mission Conference, som ble arrangert i høst, holdt hun et kraftfullt innlegg om at kvinner har makt til å hindre korrupsjon og maktovergrep. UT I SKOGEN Toromare forteller videre at det kvinne­­lige

kravet om at alt skulle være ord­net til mandag, ble neglisjert av mennene. På søndagen begynte kvinnene i lands­byen å forberede sin aksjon. I all hemmelighet pakket de med seg mat og klær. Da mandagen opprant, gikk mennene som vanlig ut av hjemmene sine. Det samme gjorde kvinnene. Helt ubemerket tok de med seg alle barna og sekkene de hadde gjort klare. Helt uten å gi noen beskjed, forsvant de 40 kvinnene og omtrent 100 barn ut i skogen. Hun er tidligere generalsekretær for kvinnebevegelsen i den lutherske kirken på Madagaskar. Nå er hun assisterende generalsekretær for hele kirken. – Utpå dagen ble mennene sultne. De gikk hjem og forventet at kvinnene skulle stå klare til å koke mat til dem. Men i hjem­mene var det helt tomt; ingen kvinner, ingen barn og ingen mat, humrer Toromare, som med et smil om munnen for­teller at sulten snart gjorde mennene desperate. Kvelden kom, og kvinnene dukket ikke opp. Heller ikke morgenen etter var det noen kvinner i landsbyen. Mennene lette fortvilet etter konene sine, men uten å finne verken dem eller barna. – Kvinnene hadde et skjulested inne i

skogen som mennene ikke visste om. Her kokte de mat til seg og sine barn, de bredte ut mattene og sengetøyet og hadde det riktig så greit, forteller Toromare. TYDELIG KRAV Etter tre dagers fravær, fant kvinnene ut at tiden var inne til å komme ut av skogen. Til stor glede for mennene kom de tilbake til husene. Men de hadde ett klart krav; at mennene skulle kutte ut den seksuelle trakasseringen av ung­ jentene. Hvis ikke, ville kvinnene reise ut i skogen igjen. – Mennene brukte ikke lang tid på å bestemme seg. De fattet et felles vedtak om at ungjentene skulle få gå helt i fred. Mennene kunne ikke lage mat. Hvis kvinnene forsvant igjen, så de for seg at de ville sulte i hjel, ler Toromare. RIKTIGE VIRKEMIDLER Toromare Mananato mener at historien fra Ikongo taler sitt tydelige språk: Kvinner har virkemidlene som skal til for å sette makt bak sine krav. Det gjelder bare å bruke dem. Hennes svært poengterte og tydelige budskap under den internasjonale misjons­­konferansen, gjorde sterkt inntrykk på deltagerne. Etter å ha hørt på Toromare var ingen lenger i tvil om at kvinner kan vinne fram – bare de bruker de riktige virke­midlene. MISJONSTIDENDE 01/ 2020

45


Saken stod først på trykk i magasinet Strek nr. 4 2016

DETTE ER MIN KROPP Asle Finnseth

K

lokken er 04:55, natt til søndag.

I det dunkle kjeller­ rommet under «Nya Slottet Bjärka-Säby» er vi etter hvert blitt fem: noen morgenfriske, andre søvn­ drukne. Stearinlys tennes, lyset blafrer over muskuløse storkjøkkenmaskiner og grove deigvisper. Vi skal bake nattverdbrød. Be og kna og synge oss gjennom et årtusengammelt rituale fra den koptiske kirken i Egypt. Om tre timer vil det nystekte brødet bæres i prosesjon til alteret i «Vårdnäs kirke», for så å forsvinne inn i et hundretalls munner: Jesu kropp, istykkerrevet for deg.

I en slottskjeller i Sverige knas hele frelses­historien frem. I mel, vann og gjær.

(se faktaboks). Ingrediensene ligger klare.

Johannesevangeliet: Frelseren kommer!

Peter Halldorf, den liturgiske baker­ mesteren, står ved stålbenken under hyllene med post-it-lapper, hvite plastbokser og fettspray.

Ved disken snus og klappes deigen metodisk. Snart er den blitt fem nydelig runde leiver, én stor og fire små.

Nå stemmer han i, med en innlevelse verd et vekkelsesmøte: Himmelske Konge, du Trøster, Sannhetens Ånd ... kom og bo i oss ... rens våre hjerter fra alt ondt, og frels, du Gode, våre sjeler. Gjennom Jesus Kristus vår Herre. Amen. Solveig blander gjærklumpen ut i lunkent vann. Tilsetter mel, mens vi andre tar fatt på en ti sider lang vekselsang. Den tar oss gjennom Skapelsen og Guds folks historie, via sjenerøse avsnitt fra Salmenes bok – Salmene 19, 33, 42, 102, 43, 77 og 63 – supplert med refrenger, antifoner, fra Romerbrevet og Korinterbrevene.

Man kan bli fortumlet av mindre.

20 minutter går med. Få deiger eltes så ettertrykkelig som disse.

Ved bakedisken står Solveig Madsen, et av de norske medlemmene i kommuniteten

Så, utbaking: Salme 89, Filipperbrevet, Salme 139 og 41 og vers fra

46

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

NYA SLOTTET: «Nya Slottet Bjärka-Säby» eies av pinsemenigheten Sion i Linköping. Slottet, som sto ferdig i 1799, er base for Tidsskriftet Pilgrim, en omfattende retreatvirksomhet og en økumenisk kommunitet – et fellesskap av kristne fra ulike kirkesamfunn som følger en felles regel. I tillegg kommer «søstre» og «brødre» for å bo og arbeide her, et år om gangen, og lede tidebønnslivet. Kommunitetens leder er Peter Halldorf. Han er forfatter og pinsepastor, sterkt inspirert av ikke minst den ortodokse kirke.


EN SPIKER I HJERTET

Nå er vi kommet til korsfestelsen og sårmerkingen. Peter Halldorf

For Johan Vedin fra Luleå er slottsbakeriet blitt et hellig sted. Asle Finnseth – Der nede ble det hellige så virkelig, så virkelig, sier han. For to år siden deltok gartneren fra NordSverige på sin første retreat på Nya Slottet. Det var i seg selv et drøyt steg for en som omtaler seg som hedning av bakgrunn. – Det var himmelsk å delta i tidebønnene i Övre Salen. Men det var nede i bakeriet jeg møtte, ja, mysteriet. Han tar en liten pause. Solveig finner frem brødstemplet, kjøpt i Egypt. Løfter det over deigen, og støter det ned i den bløte deigkroppen. Redskapet etterlater seg et dypt og intrikat korsmønster: det store korset, Spadikon, er Kristus selv, de tolv mindre korsene er apostlene. Korsene innsirkles av de greske bokstavene i en eld­gammel bønn: Hellige Gud, Hellige Sterke, Hellige Udødelige.

HIMMELSKE KONGE: Peter Halldorf, den liturgiske baker­mesteren, står ved stål­benken og stemmer i: Himmelske Konge, du Trøster, Sannhetens Ånd ... kom og bo i oss …

28 minutter er gått.

Gjæren går sin gang i deigen. For­råtnelse og liv, i én og samme prosess.

– Nå er vi kommet til korsfestelsen og sårmerkingen, sier Peter Halldorf. Deigen skal tilføres fem stikksår. Ett for tornekronen, ett for såret i siden, to for hendene og ett for de to fotbladene som ble penetrert av samme nagle. En etter en går vi frem, tar naglen Solveig rekker oss. Det er Jesus selv som ligger der på offerbenken. Nå skal vår ondskap gjennombore ham. Lysene er blåst ut. Kristusskikkelsen ligger i graven, i en kurv under et linklede.

– Solveig ga meg naglen. Da jeg satte spikeren i brødet, fikk jeg en fysisk opplevelse av at spikeren også gjennomtrengte mitt hjerte: Jeg fikk en innsikt om at jeg spikret – og med det gale jeg daglig gjør, spikrer – Kristus fast i korset. Da gikk det også opp for meg hvor dypt natt­ verden går, hvor befriende hans død og oppstandelse er. Nå simpelthen må jeg gå til nattverd, hver gang den bys meg.

Vi kan også hvile nå, en times tid på våre rom, til Laudes, morgenbønnen. Så går vi igjen ned i slottets buk. Emnene skal i ovnen. «Åtte til ti min­utter, til de har fått en lysebrun farge, men ikke mer. Mens brødene stekes i ovnen, leses Marias lovsang og salmene som hører til». Snart følger allehånde takksigelser de nystekte kroppene ut i søndags­ morgenen – og vi med dem.

ET HELLIG STED: Det var himmelsk å delta i tidebønnene i Övre Salen, sier Johan Vedin. MISJONSTIDENDE 01/ 2020

47


ANDAKT KJETIL AANO

Misjon mellom jul og påske Mellom jul og påske er openbaringstida. Det er ei tid der Gud opnar dører for oss, slik at luft kan sleppa inn, og vi kan sjå sammenhengen mellom det som skjer i kyrkja og det som skjer i kvardagen.

musikk, styrker han den kontakten. Når vi tar imot nattverden, flyttar Gud så å seia inn hos oss. Når vi gjer gode

Det er ein forunderleg tanke at Gud blei menneske. Sjølv om Jesus ikkje er her lenger, har han altså vore ein av oss. Og han ber med seg den identiteten der han nå er. Det betyr at vår verden ikkje er utan Gud. Den er ikkje forlaten. Den er besøkt.

MISJON ER Å GJERA LYSET, LYDEN OG ORDET SOM GUD SENDTE I JULA, TILGJENGELEG. Kjetil Aano

Openbaringtida avslører steg for steg at dette er vår verden: Gud er her. ting, blir gudsnærværet omsett i handfast handling.

Vi er kalla til å ta imot det nærværet. Når vi blir døypte, bli vi del av Guds familie på ein ny måte. Når vi ber, stadfestar vi familieforholdet. Når vi høyrer hans ord i bok eller tale eller

BØNN

«Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, om dere ber med tro.» Matt. 21,22 48

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

Dette nærværet er vi kalla til å dela. Når vi deler bodskapen om Jesus med

PENSJONERT PROST I TUNGENES PROSTI OG TIDLEGARE GENERAL­ SEKRETÆR I NMS

menneske som ikkje kjenner han, eller bare delvis kjenner han, gjer vi den nye verkelegheita levande. Derfor passar misjon godt i openbaringstida. Det er nokon som kritiserer misjon fordi, hevdar dei, misjon er eit uttrykk for at vi vil at alle menneske skal bli som oss. Det stemmer ikkje. Misjon er å gjera Jesus og hans godhet kjend slik at alle sjølve skal kunna ta imot den gåva han er – om dei vil, og på den måten dei vil. Misjon er å gjera han som kom til oss i jula, tilgjengeleg for andre, her og nå, gjennom ord og tone, lyd og lys, sakrament og kvardagshandlingar. Misjon inneber ikkje at alle menneske skal bli som oss. Misjon er å gjera lyset, lyden og ordet som Gud sendte i jula, tilgjengeleg. Målet er at menneske skal bli meir seg sjølv – og kanskje til og med meir ulike. For å komma til Gud, er å finna seg sjølv!

VI TAKKER OG BER FOR: >>

Kamerun, for den lutherske kirken, for utdanning og utrusting av prester, evangelister og misjonærer og for kampen mot korrupsjon, urettferdighet og maktmisbruk.

>>

Mali, for arbeidsfellesskapet av misjonærer fra sju organisasjoner og fem land som er i Mali for å formidle på en troverdig måte at det Jesus sier og gjør også er gyldig for fulanitalende mennesker.

>>

Etiopia, for bedring av kvinners stilling i kirke og samfunn, for ungdomsarbeidet og for arbeidet med å gjøre urfolksgruppene stolte av eget språk og egen kultur, og for arbeidet med bibeloversettelse til morsmålet.

>>

For arbeidet i Ukirken i Stavanger sentrum, som NMS driver sammen med 16 lokale menigheter.

>>

For planlegging og tilrettelegging av generalforsamlingen i Ålesund.

>>

For Region Øst, for alle områdeutvalgene, gjenbruksbutikkene, menighetene og foreningene.

>>

For NMS Eiendom og NMS Leirsteder, og spesielt for leirstedene i Region Øst.

>>

For alle som er pensjonister, og spesielt de som nylig har blitt det. Hjelp dem til å finne meningsfylte oppgaver og skap trivsel i deres hverdag.


MÅLTIDET

LAG MAT AV HJERTET FOR HERREN

BESTEFARS SAUEGRYTE MED TOMAT, PAPRIKA OG LØK Dere kan bruke lammekjøtt i stedet for sau, om sauen er vanskelig å få tak i. Geit og kje er også nydelig kjøtt i denne retten. >> 1 kg fårikålkjøtt eller lammebog i skiver >> 1 ts mineralsalt >> 1 ts pepper >> 3 ss smør >> 2 løk >> 2 hvitløksfedd >> 2 paprika >> 1 boks hermetiske tomater >> 5 dl kraft eller vann >> 1 ts timian eller oregano

MTS EGEN KOKK: MARGIT VEA Margit Vea holder matkurs, har skrevet flere kokebøker og har også egen matspalte i avisen Aftenposten Junior. Hun har et eget matprogram på Matkanalen, holder foredrag om mat og helse og er daglig leder av Margit Vea AS. Mer om MTs matspaltist finner du på www.margitvea.no.

Jeg oppfordrer ofte unge pensjonister til å investere litt tid i å lage mat sammen med barnebarna. Moderne mennesker, unge og gamle, prioriterer ikke tid til å lage mat, til å koke kjøtt. Vi skal ha snarkokte biffer, pølser og burgere. I Efeserne 5. 19 opp­fordrer Paulus menigheten til å blant annet synge åndelige sanger sammen. Syng og spill av hjertet for Herren, sier han. Jeg skulle ønske han også oppfordret dem til å lage mat av hjertet for Herren.

Slik gjør du: Tørk kjøttet og gni det inn med salt og pepper. Smelt smør i en stekepanne og stek kjøttet på alle sider. Rens og hakk løk og hvitløk og skjær paprika i strimler. Ha det i gryten og la det steke med kjøttet i et par minutter til løken blir blank. Tilsett hermetiske tomater, kraft og urter. Kok opp og la det trekke under lokk til kjøttet er mørt, cirka én time. Server gjerne denne retten med mos av søtpotet

Foto: Thor Brødreskift

MISJONSTIDENDE 01/ 2020

49


Knausen produserer lys og tennbrikker

Resirkulerer lysstumper – gjenbruk på sitt beste! Lysene på Knausen Lysstøperi lages av lysstumper som samles inn gjennom NMS Gjenbruk sine 50 butikker. I fjor ble det produsert 300 000 lys av cirka 25 tonn lysstumper. Lysene er gjennomfarget og lages i mange farger og former. Tennbrikker lages av stumpene som ikke egner seg i lys. Knausen lys og tennbrikker selges i våre 50 gjenbruksbutikker. Alle de 30 medarbeiderne på Knausen Lysstøperi er frivillige, og overskuddet går til NMS sitt arbeid.

50

MISJONSTIDENDE 01 / 2020

KNAUSEN LYSSTØPERI Melhusveien 177, 7224 Melhus Tlf. 98 07 86 22 nmsgjenbrukknausen@gmail.com

c Facebook Knausen Lysstøperi f Instagram knausen_lysstoperi


MARGUNN SERIGSTAD DAHLE

FILM ANBEFALING

Damaris Norge

SPØRSMÅL TIL SAMTALE 1. Hva likte du best med filmen? Hvorfor? 2. Hvorfor er det så viktig for Elsa å finne ut hva som hadde skjedd i fortiden? 3. Det som skjedde med tundra- folket, var ikke Elsas feil. Hvorfor tenker hun at det er hennes ansvar å gjøre det godt igjen? Les gjerne Kol. 3, 12-13. ORIGINALTITTEL: Frozen 2 SJANGER: Eventyr/Animasjon/ Familiefilm/Barnefilm PRODUKSJONSÅR: 2019 ALDERSGRENSE: 6 år

SANNHET SOM FRIGJØR OG FORANDRER Seks år etter Disneys braksuksess med Frost, er tiden inne for et nytt møte med Elsa, Anna, Olaf, Kristoffer og Svein. Livet går nå sin vante gang i Arendelle, der Elsas magiske krefter er blitt kilde til lek, latter og lykke for folket. Men hvor kommer kreftene fra? Hva er sannheten om Elsa og Annas familie?

sier at Elsa må dra for å finne sannheten om fortiden og slik redde Arendelle, som er i fare. Og det er fra den forheksede skogen at Elsa nå hører stemmer kalle på henne.

Spørsmålene henger igjen fra den første filmen, og alt i åpningsscenen i Frost 2 får vi hint om hvor svarene kan ligge. Her forteller foreldrene de små prinsessene om den forheksede skogen og elven Ahtohallan, som har svar på fortidens gåter.

Det harmoniske hverdagslivet forvandles til en dramatisk reise, der utfordringer står i kø. Midt i spektakulær animasjon har det fargesprakende og musikalske eventyret mørke undertoner og dyptpløyende spørsmål. Her berøres tema som klimakrise og kolonialisering. Her stilles spørsmål om identitet og opphav, mot og lojalitet, skyld og ansvar, og om magi og det overnaturlige.

Det er nettopp til skogen og elven at de hjelpsomme trollene vi kjenner fra Frost,

Sporene etter Disneys research i Norge og blant samene er tydelige, fra

naturen og musikken til tundrafolkets undertrykkelse, kultur og tro. Her er det mye å snakke med barna om utfra Bibelens fortellinger om undertrykkelse av folkeslag og jakt etter makt, om forsoning og om oppdraget vi har i å ta vare på jorda. Ikke minst ligger det til rette for samtale ut fra filmens fokus på sannhet. Elsa lengter etter å finne sin identitet, og når trollene forteller at bare sannheten kan redde Arendelle, sier de egentlig at bare sannheten kan sette både kongeriket, henne og tundrafolket fri. Og sannheten er knyttet til forsoning. Dette kjenner vi fra Bibelen. I Frost 2 er den fri­gjørende sannheten å kjenne sin for­tid. I Bibelen er den å kjenne både for­tid, nåtid og frem­tid. Den sannheten setter virkelig fri! I møte med vår hverdag, der synd og skam ofte blandes, er det vidunder­lig at Frost 2 både snakker sant om å gjøre feil, viser at feilgrep får konse­kvenser og at ekte for­soning og opp­ reisning kan skje når man ber om tilgivelse. MISJONSTIDENDE 01/ 2020

51


Hvilken forskjell vil du gjøre med ditt liv? Utdanning handler om mer enn karriere

SØK PÅ NLA.NO

– fordi noen trenger deg

Profile for Det Norske Misjonsselskap

Misjonstidende 01/2020  

Misjonstidende (MT) er et gratisblad utgitt av NMS (Det Norske Misjonsselskap). I tillegg til misjonsstoff, formidler bladet aktuelle temaer...

Misjonstidende 01/2020  

Misjonstidende (MT) er et gratisblad utgitt av NMS (Det Norske Misjonsselskap). I tillegg til misjonsstoff, formidler bladet aktuelle temaer...

Profile for nms1842