Page 1

innsamling

s

misjon tidende n r. 5 -2 013

16 8 . 책 rga n g

Tema

Ringer i vann


Utgitt av

Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse:

Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:

Misjonsmarka 1,

4024 Stavanger

Telefon 51 51 61 00

Kontonr. for gaver: 8220 02 85030

E-post:

misjonstidende@nms.no

www.nms.no

Redaksjonen:

Generalsekretær:

Jeffrey Huseby Redaktør:

Sigurd Egeland (seg@nms.no)

Redaksjonssekretær: Marit Rødland

(mro@nms.no)

Informasjonskonsulent:

Siv Ane Nerhus (san@nms.no)

Grafisk formgiver:

Inger Marie K. Stangeland (ims@nms.no)

Abonnement:

Tlf. 51 51 61 00

infosenter@nms.no

Årsabonnement kr 395,Studenter kr 195,-

Utlandet utenom

Skandinavia kr 460,-

(med fly kr 560,-)

Lyd-cd: KABB A/S.

Årsabonnement kr 395,Annonser:

Salgs Forum AS tlf 51 31 57 00

Misjonstidende

er trykt på svanegodkjent,

miljøvennlig papir hos

Gunnarshaug Trykkeri AS.

24

1

ØMERKE T ILJ

8 Trykksak 7

2

M

Kjære leser Det som er vanskeligere enn å snakke om eget pengebruk, er å snakke om andres. Mange ganger kan jeg bli fylt av undring over hvordan folk prioriterer å bruke pengene sine. Før, da jeg var ung, snakket jeg av og til høyt om slikt. Jeg kunne være ganske veltalende om min nestes pengesløsing og uvettige dissigurd egeland, poneringer. Det var før jeg lærte meg å kjenne igjen kommunikasj. sjef lyden av singlende glass idet en av mine steiner traff veggen i glasshuset. Jeg lærte det da en kamerat fortalte meg hvordan mine egne prioriteringer kunne se ut fra utsiden. Han forklarte at det ikke var sikkert at alle umiddelbart var enige i at en motorsykkel var en smart, fornuftig eller “kristelig” ting å kjøpe. Så selv om jeg av og til ennå kan undre meg i mitt stille sinn over folk som kjøper dyre merkeklær eller eier mer enn tre par sko, har jeg i hvert fall lært å se meg selv og mitt forbruk fra utsiden slik at jeg som regel klarer å tie. Det er litt på samme måten når vi skal snakke om innsamling til det arbeidet NMS gjør. Da kan det være fristende å legge inn over leserne hvor lett det er å kjøpe seg en hamburger, fylle en tank med drivstoff eller kjøpe seg et skopar, og si at kanskje skulle du heller gi bort noen av de pengene i stedet. Vi kan sammenligne og si hvor mye godt et tilsvarende beløp kunne gjort for fattige og trengende mennesker i mindre privilegerte land. Men alt dette vet du som leser dette bladet, og du vet hvordan du skal prioritere pengene dine. Hvis det allikevel er slik at du sitter med noen midler til overs og samtidig kjenner at det hadde vært godt å dele litt meg seg, eller at det hadde vært godt å gi bort enda mer enn du allerede gir, så kan jeg fortelle deg at du burde følge den innskytelsen. Med meg er det ofte sånn at hvis jeg ikke gjør ting med en gang går det i glemmeboka, helt til kona minner meg på det igjen. Hvis du har det slik kan du derfor nå ta en pause i lesingen nå og slå opp på side 12 for å se hvor lett det er å gi til NMS. NMS kan av og til framstå som litt trauste og kjedelige, hvis vi skal tro på det noen mennesker sier om oss. Det er mulig at vi er det, men vi er også ganske profesjonelle og flinke til det vi holder på med. Jeg kan love deg at vi forvalter gavene dine godt og sørger for at de blir brukt slik at det kommer noe godt ut av dem. Det kan hende at de kan forandre liv et sted på kloden.

Takk for din gave.


Innhold i de tt e n u m m e r 4

Nytt liv

Misjonsselskaps arbeid. Det gleder generalsekretær

Jeffrey Huseby.

8

Misjonsaktivistane, kvar finn me dei?

men er framleis sentral i innsamlingsarbeidet.

10

NMS sitt ansikt utad

Oterholt. Han er leder av NMS Region Sør som har

gjenbruksarbeid som sitt ansvarsområde.

11

Mange veier til å gi

18

Verdig liv – varig håp

samle inn penger til Det Norske Misjonsselskap.

20

Gå ut i eget land

eget land, ellers blir det dårlig med tilveksten, mener

biskop James Newcome i Den anglikanske kirke.

Mennesker får et nytt og verdig liv gjennom Det Norske

4

Åslaug Ihle Thingnæs går frå stillinga som innsamlingssjef,

Gjenbruk er i stor grad NMS sitt ansikt utad, sier Øyvind

8

Det handler om hvorfor vi fortsatt synes det er så viktig å

Ting går ikke av seg selv. Vi må lære oss å evangelisere i

10

f a st e s p alt e r 2 15 16 17

Kjære leser Utgangspunkt Nistepakken Bønnesiden

26 28 32 34

Misjonærkontakten Rundturen Nytt NMS U-sidene

20 misjonstidende 4 - 2013

3


Nytt liv


– Jeg har sett at mennesker har fått et nytt og verdig liv, at de har fått en endret livssituasjon. Noen har fått hjelp til å mestre livet, sier Jeffrey Huseby når vi spør ham om det arbeidet Det Norske Misjonsselskap (NMS) driver rundt om i verden nytter.

tekst: Marit Rødland foto: Eivind Hauglid Etter to år i sjefsstolen for NMS har Jeffrey Huseby fått oppleve organisasjonens arbeid i ni av fjorten land. Og han er ikke i tvil om at arbeidet som NMS bidrar med virker! – Det å få oppleve at mennesker har fått et verdig liv; fått vann til landsbyen, latriner, anledning til å skaffe seg arbeid, fått skolegang, undervisning i helsetiltak eller i jordbruksmetoder som i sin tur gir større avlinger, det gjør inntrykk. Og det å få oppleve at mennesker har fått høre om og blitt kjent med Jesus, det er stort, sier Jeffrey Huseby. Han ser også at mange av kirkene i de landene NMS samarbeider med vokser.

Inspirerende

– Noen av de lutherske kirkene vi samarbeider med, er blant de hurtigst voksende i verden, sier han. En slik vekst fører selvfølgelig til et stort og økende behov for kristen undervisning og forkynnelse. Så problemet er å få utdanne nok menighetsledere og prester! – Det som har slått meg på mange av de stedene jeg har vært, er at selv om det ikke er så veldig bra stelt materielt sett, så har folk fått en støtte og en hjelp som har betydd en stor forandring for både enkeltpersoner og hele småsamfunn. Endringene har ført til både verdig liv og evig håp. Dette inspirerer! sier Huseby.

Respekt

På disse to årene som han har vært generalsekretær i NMS, har Jeffrey Huseby også reist mye innenlands. – Hvor mye har du reist i Norge? – Jeg har vært i de fleste av regionene våre nå. Jeg har fått stor respekt for - og er ydmyk overfor - alt som gjøres rundt om i hele landet. Det er mange som også yter frivillig, ulønnet innsats for NMS. Dette gjelder både i NMS Gjenbruk, i foreningsliv, på messer og basarer. Men også i menigheter, der de har bra trøkk på misjonsengasjementet. Misjonsfolket står på, og dette gjør inntrykk.

t verdig liv: – Det å få oppleve at mennesker har fått et verdig liv gjør inntrykk, sier Jeffrey Huseby.

misjonstidende 4 - 2013

5


p biogass: Lettvint med gasskomfyr i stedet for grue når en skal lage mat.

Endring

– NMS er en organisasjon i et omskiftelig samfunn. Vil det si at NMS også er i endring? – Både samfunnet og NMS er i endring, ja. NMS Gjenbruk vokser for eksempel fram som en viktig arena både for miljø og for å bli bedre kjent med NMS. I tillegg er denne delen blitt en stadig større del av innsamlingsarbeidet i organisasjonen, sier Huseby, og viser til at det i 2012 ble sendt ca 15 millioner nettokroner fra gjenbruksbutikkene til moderorganisasjonen. Han trekker også fram en annen endring: – Vi opplever at det arbeidet som drives gjennom Hald Internasjonale senter sin linje, Connect, bærer frukt. Det er flere som melder seg til tjeneste med bakgrunn fra dette arbeidet.

Økonomien

– Men økonomien er ikke slik man ønsker? – Det er en kjennsgjerning at vi ikke har klart å samle inn så mye som vi ønsker. Det har tvert om vært en betydelig nedgang i 2012, ser vi nå når regnskapet leveres. 2011 var et godt år for oss, men 2012 er det motsatte. Det går mot et betydelig underskudd. – Har NMS brukt mer penger enn budsjettert? – Nei. Vi har holdt budsjettene. Men nå må vi analysere tallene litt mer, så vi kan se årsaken klarere. Det vi allerede vet, er at vi har mange eldre givere som jo til slutt må erstattes. Men vi har ikke har klart å få mange nok nye givere når mange må erstattes.

6

misjonstidende 4 - 2013

Årsak

"Vi må bli mer synlige i det offentlige rom, og bygge et positivt varemerke."

– Hvorfor får vi ikke mange nok nye givere? – Det var en som sa til meg en gang at NMS måtte være blant de best bevarte hemmelighetene i Norge! Vi er for usynlige, mente han. Og det har han kanskje rett i. Vi har ikke klart å markedsføre oss selv på en slik måte at nye mennesker oppdager oss og blir givere. –Men hvordan skal vi gjøre det, da? – For det første må vi i NMS bli mer synlige i det offentlige rom. Vi må spisse arbeidet og informasjonen, og ”bygge et positivt varemerke”. Men å skaffe nye givere er hardt og krevende arbeid. Så punkt to er at jeg skulle ønske at også eksisterende givere blir med på en ”giverdugnad”, der de kunne være med og skaffe nye givere. Og for det tredje så ønsker vi å bygge bro mellom prosjektene våre og folk her hjemme. Det betyr at vi ønsker å rekruttere voksne og familier for en kortere innsats på feltene våre. Vi kaller det ”ferie med mening”. Korttidsmisjon er også noe vi har tro på, og vi vil satse på det alt fra kommende sommer. Da reiser man sammen i team til ett av feltene våre, og gjør en innsats i vår samarbeidskirke der. Dette er tenkt å kunne være av to-tre ukers varighet, sier Jeffrey Huseby til slutt.


Ny livssituasjon For noen hundrelapper kan livet til mennesker i den fattige delen av verden endres totalt. Her kan du lese hva Det Norske Misjonsselskap – og de pengene vi har fått fra våre givere – kan bety for enkeltpersoner og familier, ja hele landsbyer. Det er ikke småtteri vi får være med på, og vi ser at det vi driver med virkelig virker. 350 kroner for en framtid: – Mitt navn er Mbola. Mannen min døde tidlig, og det ble vanskelig for meg å klare å underholde meg selv og min datter. Men i 2007 fikk jeg støtte til å bygge en bakerovn. I begynnelsen bakte jeg selv, og solgte bakervarene. Men etter hvert økte inntektene og etterspørselen, og nå lønner jeg fire ansatte i tillegg til meg selv! Nå kan jeg ikke bare brødfø meg selv og min datter, men også min svigerfamilie og meg selv. I tillegg er det fire ansatte som også kan brødfø sine familier. Støtten til bakerovnen gav oss en framtid!

Et helt nytt liv: – Jeg kom hit til denne toby’en for ti år siden. (En toby er et minisamfunn der mennesker blir hjulpet både psykisk og fysisk av såkalte hyrder, som er innviet til denne tjenesten). Den gang var jeg syk, jeg klarte ikke ta meg av barna mine. Her fikk jeg hjelp til å bli frisk både i hodet og i kroppen. Etter et år fikk jeg ha ett av barna mine her. Nå bor hele familien her, og jeg har blitt hyrde. Nå kan jeg hjelpe andre som er syke; de får pleie, mat, et rom og et fellesskap. madagaskar

etiopia

2000 kroner for utdanning av ny menighetsleder: – Jeg går på bibelskole i Marolambo (Madagaskar). Undervisningen ved skolen betyr mye for meg. Jeg lærer mer om Bibelen, og troen blir moden. Når jeg er ferdig på skolen skal jeg flytte tilbake til landsbyen min og bli katekist. Som katekist skal jeg lede gudstjenestene og undervise andre. Det skal jeg gjøre samtidig som jeg fortsetter med å dyrke jorden min. madagaskar

11 000 kroner for mennesker og miljø: – Min familie og jeg driver gård (Kina). Ved å bygge et biogassanlegg på gården får vi metangass til matlaging og lys. Dermed trenger vi ikke bruke tid på å samle ved. Slik slipper også konen min å puste inn røyk når hun lager mat, og dessuten får vi gjødsel til å bruke på åkrene. Dette øker avlingene, og vi kan ta bedre vare på naturen rundt oss. Nå kan vi la trærne rundt oss vokse! kina

misjonstidende 4 - 2013

7


M isj o ns a k t ivis t a ne :

Kvar finn me dei?

– Kvar finn me morgondagens misjonsaktivistar? Kva arena skal me kasta oss inn på for å finna folk som vil bli med i vårt gode selskap med sine falda hender og friske kroner? tekst: NMS-info foto : Geir Thingnæs Åslaug Ihle Thingnæs slår ut med armane og ser seg rundt. Ho har avslutta tida som innsamlingssjef, men er framleis sentral i innsamlingsarbeidet til NMS samstundes som ho også får eit ansvar som NMS-representant for Midtausten. – 2012 var året derpå; seier ho. – Etter eit kjemperesultat i 2011, dabba det av, og me hamna fleire millionar bak budsjett. Ikkje særleg lysteleg, korkje for innsamlingssjefen eller resten av organisasjonen. – Ein rundtur til prosjekta me støtter er jo stort sett ei lang festreise; anten det handlar om kjempegira studentar i Kamerun som går på Alphakurs eller landsbyfamiliar i Kina som har fått eit nytt liv ved hjelp av biogass. Åslaug blir fort engasjert når ho begynner å snakka om alle som får verdig liv og varig håp gjennom arbeidet NMS er ein del av. – Eg skulle ikkje sagt noko om det var mange mislukka prosjekt å finna, men det er jo ikkje det! Smerten vår er også at me må seia nei til spennande og gjennomtenkte prosjekt som absolutt har livets rett, for me torer ikkje budsjettera høgare.

8

misjonstidende 4 - 2013

– NMS er ein godt bevart løyndom; er det sagt; kva tenker du om det? – Det er nok diverre sant. For lesarane av Misjonstidende og ein del andre er NMS sjølvsagt både kjent og kjært, men utafor våre eigne kanalar er nok NMS i stor grad ukjent. Det er er for så vidt ikkje så viktig at folk veit så mykje om NMS, for me er jo berre ein kanal, ein reiskap som bidrar inn i liva til dei mange som blir berørt gjennom prosjekta me støtter. Men for å bli med, må dei jo veta om oss, og det er ei utfordring!

– Korleis kan det endrast? – Me må jo vera realistiske. Den store ”snakkisen” i det store lag av folket vert me aldri, men eg skulle veldig gjerne sett at me fekk fortelja dei flotte historiane til nye personar. Det er jo utruleg enkelt for ein som vil bidra, for me har lagt det godt til rette. I dag kan du t.o.m. oppretta avtalegiro på nettet ved å ”signera” med bankID, men sjølvsagt kan det ordnast på gamlemåten også. Sjå i Gi 2013 som følgde med Misjonstidende denne gongen; på nest siste side er det bestillingsskjema! Åslaug Ihle Thingnæs slår gjerne eit slag for den nye givarbrosjyren og inviterer Misjonstidende sine lesarar til ein ek-


p Ein viktig del av SAT-7 pars sine produksjonar er for barn, og

eit fargerikt studio er bygt opp for det. Åslaug møtte m.a. Niko Ordodary - ansvarleg for ungdomsprogramma i pars-kanalen – som fortalde om arbeidet og all responsen dei får frå farsi-talande mange stader i verda.

stra innsats: – Du kan få så mange brosjyrar du vil ha, så kan du gi til familie og vener og utfordra dei til å bli med på laget.

Oppfordring: Strø om deg med givarbrosjyrar og få minst ein inn i givargruppa!

– Sjølv om den tradisjonelle innsamlinga gjekk dårleg, er det vel så viktig å ropa hurra for det som går bra. Gjenbruksbutikkane vart i si tid starta fordi ein såg at ein trong alternative inntektskjelder. No gir dei oss snart like mykje brutto som foreiningane, så det har vore ei suksesshistorie, og det beste er at den varer framleis. Butikk nr 43 vart jo nettopp opna på Sotra ved Bergen!

Åslaug ønskjer likevel ikkje å gi opp personlege gåver som ein viktig del av innsamlinga. – Givarteneste er eit godt bibelsk prinsipp, seier ho, – og det ligg mykje velsigning gøymt i det å dela med seg. Dagens besteforeldre og oldeforeldre kan fortelja mykje om det, og vonleg kan dei etter kvart få gehør hjå den oppveksande slekt. I tillegg får NMS kvart år store summar ved at organisasjonen vert tilgodesett i testamente. Dette høyrer også med til givartenesta, for det er jo faktisk ei avgjerd eit menneske tar medan det lever; at dei skal få vera til velsig-

p - Eg vert så stolt over å vera med på eit så flott arbeid, seier Åslaug Ihle Thingnæs som snart overtar som NMS-representant for Midtausten. Ho deltok på nettverksamlinga til TVselskapet SAT-7 på Kypros før påske, og er mektig imponert over strategisk og kreativ innsats frå ein engasjert stab. Her står ho saman med to av leiarane i SAT-7 arabic, Rita Elmounayer og Naji Daoud. Dei kjem begge til Norge i år, Daoud no i april og Elmounayer i september.

ning også etter at dei er døde, ved at større eller mindre deler av det som er att etter dei blir gitt til NMS. – Eg vert full av takksemd og audmjuk i møte med ein slik tillit og eit slikt engasjement, seier Åslaug.

– Kva vil du ønskja å sjå tilbake på når 2013 er historie? – Det var året då Misjonstidende sine lesarar tok affære og strødde om seg med givarbrosjyrar og fekk med seg minst ein kvar inn i NMS si givargruppe, seier Åslaug smilande. – Det høyrest jo overkomeleg ut, gjer det ikkje?!

Sjå midtsidene for meir informasjon. misjonstidende 4 - 2013

9


Gjenbruk -

NMS sitt ansikt utad – Det er i stor grad gjenbruksbutikkene som nå er Det Norske Misjonsselskap (NMS) sitt ansikt utad, sier Øyvind Oterholt. Han er leder for NMS Region Sør, som har gjenbruksarbeidet som sitt ansvarsområde.

miljø

misjon

m ø t e p l a ss


u

utad: Gjenbruk er i stor grad NMS sitt ansikt utad, sier Øyvind Oterholt.

tekst & foto: Marit Rødland – Det er jo de tre m’ene: misjon, miljø og møteplass som er så genialt. Samtidig er NMS Gjenbruk NMS sitt ansikt utad. I tillegg selger Gjenbruk brukte saker og ting som en har fått inn gratis, og dermed skaffer man organisasjonen store inntekter. Hvis man skulle tenke seg at NMS skulle øke de stabile inntektene sine, så er det å opprette gjenbruksbutikker en viktig og sentral oppgave for organisasjonen, sier Øyvind Oterholt. – En butikk genererer i snitt mange hundre tusen kroner i året, fortsetter han, og mener at Gjenbruk er kjempeviktig for hele organisasjonen. Når dette skrives har NMS 43 slike butikker, men det ligger en eller to til på beddingen.

Prioritert

Nå skal opprettelse av gjenbruksbutikker være en prioritert oppgave i hele NMS. Alle medarbeidere, både lønnede og frivillige, skal være med og tenke på hvor man kan starte ny butikk. – Dette arbeidet skal ikke være istedenfor annet inntektsgivende arbeid. Det kommer i tillegg til det eksisterende innsamlingsarbeidet. Jeg tror Gjenbruk er kjempeviktig for hele organisasjonen, sier Øyvind Oterholt. Og nå prioriteres dette. – En gjenbruksbutikk passer jo alle steder, smiler Øyvind Oterholt, og fortsetter: – Store steder, mindre steder, byer, alt passer! Det er også en fantastisk måte å få nye frivillige til NMS på. De som arbeider på butikken rekrutterer hverandre. Jeg mener gjenbruksbutikkene er et svært positivt innslag for hele frivilligheten i NMS!

Ildsjeler og unge

Man trenger i utgangspunktet ikke mer enn noen ildsjeler. De trenger ikke ha butikkerfaring, men de må ville bli opplært i butikkdrift. Har man disse ildsjelene, er det faktisk med dem en begynner, og så blir det butikk til slutt. – Det nye er at ungdommer begynner å banke på dørene rundt om i gjenbruksbutikkene. De har også lyst til å være med. Klarer vi å finne en god balansegang mellom ungdom og Gjenbruk, kan det bli gledelig både for eksisterende butikker og nye. Framover kan det

kanskje noen steder bli aktuelt med en ny type butikker også, med et litt annerledes preg enn det butikkene har nå.

Meningsfylt

"Det er jo de tre m'ene: misjon, miljø og møteplass som er så genialt."

Og hva er det så som gjør at så mange frivillige er med i NMS Gjenbruk-butikkene? – Du får en meningsfylt oppgave å utføre, sammen med mange andre trivelige mennesker. De fleste skryter av det gode arbeidsfellesskapet de opplever på Gjenbruk. Du får god kontakt med mange trivelige og gode kunder også, og du gjør en kjempeviktig jobb for NMS. I tillegg har vi miljøfaktoren, der vi sparer miljøet ved gjenbruk. Mange blir også inspirerte av å se hva det andre vil kaste eller gi bort kan bety i kroner og øre. Gjenbruk er egentlig bare en vinn-vinn-sak. Folk kan tilpasse engasjementet sitt etter hva de har tid og anledning til. Jeg har virkelig tro på dette som et godt arbeid for stabile inntekter for Det Norske Misjonsselskap, sier Øyvind Oterholt til slutt.

misjonstidende 4 - 2013

11


Mange veier til å gi

tekst: NMS-info

Det er mange veier til Rom, sies det. Det er også mange måter å gi en gave til Det Norske Misjonsselskap (NMS) på. Noen er velkjente, som forening, basar, julemesse og kollekt. I tillegg kan du gi via internett og mobiltelefon. Her kan du se hvordan.

INTERNETT:

På våre nettsider (www.nms.no) finner du mye interessant informasjon som kan inspirere deg til å støtte NMS sitt arbeid. NMS har ca. 80 innsamlingsprosjekt. Prosjektene er organisert slik at arbeid innen samme kategori er samlet og har prosjektnavn som for eksempel Gi evangeliet videre eller Landsbyutvikling (på flere steder og på flere måter). Du velger selv hva du vil gi til; NMS sitt arbeid i et konkret land, et konkret prosjekt eller «Der behovet er størst». I tillegg har NMS innsamlingsaksjoner i forbindelse med naturkatastrofer og andre akutte nødhjelpssituasjoner. I vårt innsamlingsarbeid skiller vi mellom enkeltgaver og fast givertjeneste (avtalegiro). Det betyr at du kan gi et engangsbeløp når du måtte ønske, eller du kan bli trukket et avtalt beløp fra kontoen din hver måned.

Gi en gave nå: Her kan du velge fritt mellom alle landene NMS arbeider i og de prosjektene vi har i det bestemte landet. Dersom du ikke har et bestemt land eller prosjekt du ønsker å gi til, kan du velge «Der behovet er størst». Det betyr at gaven blir overført til prosjekter hvor vi trenger flere gaver for å kunne fortsette arbeidet.

12

misjonstidende 4 - 2013


M A T E V A N N N H E L S E S K K O E L R E E

K V O E N R F T D U R K E T L I T F L I E R G D I K G H E T M E A T

Gi med avtalegiro: Her har du mulighet til å bli fast giver. Du bestemmer selv hvor mye du ønsker å

gi hver måned, og du bestemmer også til hvilke land og prosjekt du ønsker å gi. Også her har du alternativet «Der behovet er størst». Vi setter stor pris på alle gaver NMS mottar, men det er ingen tvil om at faste givere betyr en forutsigbarhet for vårt arbeid som både organisasjonen og våre partnere nyter godt av. Hvert år budsjetteres prosjektarbeid innenfor rammene av innsamlingsresultatet det foregående år. Vi lever derfor alltid med et usikkerhetsmoment med tanke på innsamlingsresultatet i budsjettåret. Desto flere faste givere vi har, desto lettere er det å planlegge arbeidet.

Gi til et land: Her får du muligheten til å støtte arbeidet i et land eller et område. NMS vil da bruke din støtte der den trengs mest i det landet eller området du har valgt å støtte. I kartet på nettsiden ser du hvilke regioner vi arbeider innenfor, og ved å klikke på en av disse får du mer informasjon og mulighet til å støtte denne regionen.

u-kid-venner som deler:

Gjennom klubber og leirer gir NMS og NMS U barn mulighet til å bidra ved å engasjere seg i U-kid prosjektet “Barn hjelper barn”. Barn er viktige bidragsytere til misjonen! NMS tilbyr i denne sammenheng en fast givertjeneste under navnet ”u-kid - venner som deler”. Satsningen følger de samme prosjektene som i ”Barn hjelper barn”, og er rettet mot barnefamilier. Sammen skal vi lære hverandre å dele og være venner.

Gi til et prosjekt: Ønsker du å støtte et bestemt prosjekt? I listen på nettsiden finner du en oversikt

over alle våre prosjekter, kategorisert etter program og land. Velg det prosjektet du ønsker å støtte og klikk på den oransje ‘Gi til prosjektet’-knappen på siden du da kommer til. Hvis du vil gi en engangsgave velger du den oransje ‘Gi med kort’-knappen.

misjonstidende 4 - 2013

13


MOBIL:

Gi med SMS:

Det er veldig enkelt å gi en gave til NMS via SMS. Skriv NMS i en SMS og send til 2377, og 200 kroner blir belastet telefonregningen. Særlig enklere kan det ikke bli? Når overføringen er i orden, får du en kvittering på SMS. Foreløpig kan du ikke velge hvor mye penger du vil gi med SMS, men det er mulig å sende flere ganger. Skulle du ønske å gi et større beløp, anbefaler vi at du gir med kort. Hvis du vil gi jevnlig, er det fast giveravtale som er det rette for deg. Men for deg som bare ønsker å gi en gang, er SMS for NMS tingen. Etter hvert vil du også kunne gi via mobilweb.

ANDRE GAVETIPS:

Gave ved jubileum: – Hva ønsker du deg? spør vi når en

fødselsdag, et bryllup eller en annen merkedag skal feires. Noen ganger kan det være vanskelig å svare, for vi har jo det meste. En gave til NMS kan hjelpe både deg og gjestene. Man kan i utgangspunktet velge blant alle våre prosjekter til en jubileumsgave, eller bare gi gaven til misjonsarbeidet generelt (Der behovet er størst). Tar du kontakt med oss på forhånd, hjelper vi deg gjerne med å finne et prosjekt som passer for deg. Da kan vi også gi forhåndsinformasjon til invitasjonene og gjerne lage en informasjonsplakat til gavebordet. En merkedag er verd å feire, og kanskje kan et utvidet engasjement sette en ekstra spiss på festen? Ta kontakt med NMS infosenter på epost: infosenter@nms.no eller ring 51 51 61 00

Minnegave:

En minnegave kan være et alternativ til vanlig blomsterhilsen ved dødsfall. Mange pårørende opplever det meningsfullt å bidra til noe større i en slik situasjon. Det Norske Misjonsselskap (NMS) er svært takknemlig dersom slike gaver kommer arbeidet til gode. Det gjør oss i stand til å nå enda flere med Guds kjærlighet, og gaven kan sette meningsfulle spor. For mer informasjon kan du ta kontakt med oss på telefon 51 51 61 00 (kl. 09.00 - 14.00) eller epost: info@nms.no

Testamentarisk gave: Testamentariske gaver utgjør hvert år en stor og svært viktig del av Det Norske Misjonsselskaps inntekter. Mange har dessverre en oppfatning av at en testamentarisk gave er ensbetydende med at man testamenterer alt man eier til en organisasjon. Slik trenger det ikke være. Man kan testamentere til venner og familie og samtidig testamentere en prosentdel av boet sitt til for eksempel NMS. Arveloven stiller strenge formalkrav til testamentariske gaver, og Dag Hovin er den hos oss som best kan bistå med råd og veiledning. Han kan du treffe på telefon: 51 51 61 00 (kl. 09.00 - 14.00) eller på epost: dag.hovin@nms.no

14

misjonstidende 4 - 2013

Klimanøytraliser din reise:

Ved å kjøpe klimakvote fra Det Norske Misjonsselskap er du med på å nøytralisere dine CO2-utslipp. I realiteten går midlene til å støtte våre biogassprosjekter i Kina og på Madagaskar. Gjennom prosjektet får bønder tilgang på gjødseltanker som gjør det mulig å samle opp klimagassen metangass fra dyremøkk. Gassen blir så brukt til koking, varme og lys og erstatter bruk av kull og ved til dette formålet. Det er verd å merke seg at våre klimakvoter kun er verifisert av oss selv, men tilsvarende biogasstanker i SiChuan er godkjent. Pris på klimakvote: Reise i Norge eller resten av Europa: kr 150,- tur/retur Interkontinentale reiser: kr 350,- tur/retur. Det kan også være greit å huske at hvis du oppgir personnummer når du gir en gave, kan du etter gjeldende regler få 28 prosent skattefradrag for bidrag mellom kr. 500,og 12.000,- til frivillige organisasjoner.


Utgangspunkt Det Norske Misjonsselskap (NMS)

er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke

og ser seg som et redskap

for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon:

En levende, handlende og

misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer:

• Evangelisering og

menighetsbygging

• Diakoni og bistand • Lederutvikling og

organisasjonsbygging

Felt:

Brasil, England, Estland, Etiopia,

Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar,

Mali, Midtøsten, Pakistan, SørAfrika og Thailand.

Misjonærer/ettåringer:

Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge:

NMS/NMS U består av ca.

2 000 for­eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2013:

90,7 millioner kroner. Gaver til NMS:

Bankgiro: 8220 02 85030

NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år.

Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro:

8220 02 85073

i n g e r k ar i søy lan d , p r og r am sj e f og ass. g e n e r alse k r e tær i d e t n or sk e m i sj on sse lsk ap

Misjonsoppdraget står ved lag Det Norske Misjonsselskap (NMS) har jobbet for misjon i over 170 år. I alle disse årene har det blitt samlet inn penger fra misjonsengasjerte mennesker i Norge for at misjonsarbeidet rundt omkring i verden skal kunne fungere og videreutvikles. Jeg ser at arbeidet gir frukter. En stor takk til alle som bidrar med økonomisk støtte pr i dag! Den oppstandne Jesus ga sin befaling til disiplene: ”Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler!” Oppdraget er ikke fullført. NMS har valgt å tydeliggjøre misjonsoppdraget gjennom tre programmer: BYGGING: Gjennom programmet Lederutvikling og organisasjonsbygging vil NMS bidra til å skape effektive, endringsvillige og fleksible organisasjoner som er i stand til å nå sine målsettinger. Å drive holdningsskapende arbeid i forhold til freds- og forsoningsprosesser et ett viktig perspektiv innenfor dette programmet. Kvinners rettigheter har også høy prioritet. BISTAND: Gjennom programmet Diakoni og bistand vil NMS arbeide for å bedre hverdagen for fattige, bidra til at mennesker får reelle valgmuligheter og bygge de sivile samfunn. Dette skal skje uavhengig av nasjonalitet, kjønn, politisk oppfatning eller religiøs tro. Et økt fokus på miljøvern har gitt nye perspektiver til arbeidet de siste årene. BUDSKAP: Gjennom programmet Evangelisering og menighetsbygging søker NMS å bidra til å sette kirker og menigheter i stand til å nå videre ut med evangeliet. Evangeliet må forkynnes for stadig nye mennesker, generasjoner og folkeslag. ”Nettverk for menighetsutvikling” er et eksempel på spennende samarbeid på tvers av tradisjonelle geografiske grenser. Jeg liker å tenke på misjonsoppraget vi har som et bord med tre bein. For at bordet skal stå oppreist og fylle sin funksjon, må alle beina være på plass. Alle programmene bør være til stede for at misjonen skal være mest mulig funksjonell, men størrelsene på det enkelte program må sees i forhold til det grunnlag som allerede eksisterer lokalt. Programmene må holdes tett sammen i den praktiske misjonshverdag med fleksible ordninger for samarbeid, men jeg tenker at programinndelingene er viktig for å holde oppe fokus på faglighet i det vi gjør og for å gi retning for de prioriteringer som stadig må tas i arbeidet. En videreutvikling av misjonsarbeidet er også avhengig av fortsatt økonomisk støtte. Det kan synes å være enklere å gi når menneskelig nød understreker behovet. Derfor får vi lettest samlet inn midler til arbeidet innenfor programmet Bistand. Har vi mistet synet for den åndelige nød? Og hva med lokal kapasitetsbygging? Vi trenger også midler til arbeidet innenfor programmene Budskap og Bygging, men her er det mer krevende å få gode innsamlingsresultater… Jeg ønsker å utfordre flere til å støtte arbeid innenfor de ulike programmene! Slik kan du bidra til at organisasjonen kan være i stand til å tenke helhetlig om arbeidet også i fremtiden. NMS vil videre! misjonstidende 4 - 2013

15


Nistepakken

e i vi n d h au g li d r e g i on le d e r n m s r e g i on stavan g e r

Då bad eg til Gud! For nokre veker sidan kom eg i prat med ein ukjent mann som fortalte at han nettopp hadde fått diagnosen kreft. – Den dagen bad eg til Gud, sa han. I samtalen kom det tydeleg fram at det var lenge sidan sist han hadde bedt til Gud. To tankar kom til meg etter dette møtet. For det fyrste viser det at mannen visste kvar han skulle gå med det vanskelege. Det står mykje i Bibelen om å vere i naud (nødens dag). Det mest kjente verset er sikkert Salme 50.15. «Kall på meg den dagen du er i naud, så vil eg fria deg ut, og du skal gje meg ære.» Nokon har kalla dette verset for Guds telefonnummer. Eg vil tru at dei fleste av oss i vanskelege dagar har ropt og trygla til Gud i vår fortviling og naud. For det andre er det litt trist at vi i vår velstand og overflod ser ut til å gløyme Gud. Vi klarar oss tilsynelatande godt på alle måtar. Israelsfolket fekk denne åtvaringa då dei var på veg inn i det lova landet: «Ta deg i vare så du ikkje gløymer Herren din Gud… Når du et og blir mett, når du byggjer deg fine hus og får bu i dei, …ta deg då i vare så du ikkje blir hovmodig og gløymer Herren din Gud som førte deg ut frå Egypt, ut frå slavehuset.» 5. Mos 8,11-14 I mange av dei landa vi arbeider i er det lite å hente i det å be. Ofte går gudsdyrkinga ut på å tilfredsstille guden med ulike offergjerningar. Som misjonær i Thailand opplevde eg at dei som vart kristne opplevde muligheita til å be som svært verdfull. Å vite at dei kunne be til ein levande Gud som høyrde bøna og som svarte på bøn var svært viktig. Vitnesbyrd på søndagens gudsteneste var ofte ein takk til Gud for at han hadde høyrt bøna deira og at han hadde sendt sin fred midt i alt det vanskelege – ein fred som overgår all forstand. Fred etterlèt eg dykk, min fred gjev eg dykk. Eg gjev dykk ikkje fred på same måten som verda gjer det. Lat ikkje hjartet dykkar uroast, og ver ikkje motlause! Joh 14,17

16

misjonstidende 4 - 2013


Bønnesiden

ve d g u n n b ak k e n

bønn

f ot o:ei v i n d ha ug l i d

NMS Region Øst:

Kamerun:

• Takk og be for alle ansatte og frivillige i Region Øst

• Takk for at Gud har hørt våre bønner om å kalle nye misjonærer til Kamerun, og for mange dyktige og ivrige nasjonale medarbeidere til evangeliets tjeneste

• Takk og be for leirstedene Solsetra, Mesnali og Stenbekk • Takk for “Disippel 2013”, unge voksne-samling i Oslo

• Takk og be for studentene på bibelskolene og instituttet i Meiganga

• Be for stevnene og årsmøtene i de 18 områdene i NMS Region Øst

• Takk og be for de mange studentene i Ngaoundéré og Maroua som deltar på Alpha-kurs

• Takk og be for de 18 områdeutvalgene i NMS Region Øst

• Takk og be for ungdomsgudstjenestene som nylig er startet opp i Ngaoundéré

• Takk og be for GF-komiteene • Takk og be for gjenbruksbutikkene i Råde, Lillestrøm, Mysen, Kongsberg, Tønsberg og Larvik

• Be om at Gud må lede misjonærene og NMS’ ledelse til å ta viktige valg og prioritere rett • Be om at Gud holder sin hånd over sin kirke og sine barn i Kamerun

• Be om at Gud vil lede de som bestemmer i Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC) til å gjøre gode og kloke valg for fremtiden

Norge:

• Takk og be for landsstyret og ledelsen i NMS, og de mange avgjørelser som skal tas for NMS sin framtid

• Be for EELC, at vonde sår må leges og mennesker forsones • Be om at mange får høre evangeliet og tar imot Jesus

• Takk for alle som gir både tid og penger slik at enda flere blir kjent med Jesus • Takk for alle engasjerte foreninger og menigheter • Be om at flere får erfare velsignelsen som ligger i å gi og dele • Be om stor giverglede og mange nye faste givere til NMS

NMS U:

• Takk og be for alle leirene i vår og sommer • Takk og be for de mange frivillige leirlederne • Takk og be for de mange ansatte

misjonstidende 4 - 2013

17


GÅ UT i eget land – Vi må ikke tro at alt er greit i kirken bare vi fortsetter som før. Vi må lære oss å evangelisere i eget land, ellers kan det bli virkelig dårlig med tilveksten.

20

misjonstidende 4 - 2013


u

ny avtale: Newcome og Huseby skriver under på fornyet avtale.

tekst & foto: Marit Rødland Dette sier biskop James Newcome i Den anglikanske kirke til Misjonstidende. Han er sammen med George Howe, biskopens stabssjef med spesielt ansvar for internasjonale kontakter, på visitt til Norge for å skrive under på ny avtale med Det Norske Misjonsselskap (NMS).

Forbindelse

NMS og Den engelske kirke har hatt forbindelse med hverandre lenge. Og gjennom de siste fem-seks årene har NMS også hatt misjonærer i Barrow, Carlisle. Først Ingvild og Roar Evjedal, så Leah Anne og Kristian Tjemsland. Evjedals var med og bygget opp arbeidet helt fra bunnen av. Det begynte med at hver landsby i prestegjeldet samlet en gruppe med fire-fem unge som møttes jevnlig. – Ut fra dette ble det bygget et nettverk, selv om Barrow ikke er det enkleste stedet å jobbe på som kristne, sier biskop Newcome. Nå har de åtte ettåringer og ett misjonærpar i virksomhet. Det er veldig bra. Og ettåringene kommer fra forskjellige land og har forskjellig bakgrunn. Dette er verdifullt, mener biskopen.

Sekularisert

England er et av Europas mest sekulariserte land. – Men folk lever ikke uten verdier for det. De lever derimot i vår postmoderne tid, hvor det fortsatt finnes en liten rest av kristne verdier i samfunnet, men folk vet ikke at disse er kristne. Menneskene har ikke et kristent ankerfeste, slik som flere hadde før. Men vi ser for eksempel at ungdommen bryr seg om hvordan det går med samfunnet, med miljøet osv., sier biskop James Newcome. – Når årene går, er det ting som forandrer seg. Den gamle avtalen trengte til litt fornyelse, smiler Newcome. Noen uklarheter er nå blitt klargjort. Det er viktig med en klar avtale, slik at vi vet at ting vil fortsette å gå bra, sier biskopen.

t samarbeid: Biskop James Newcome og generalsekretær Jeffrey Huseby.

Lærdom

– Det er viktig å

– Hva kan vi i NMS lære ikke tro at alt går av dere i England? spør som det alltid har Misjonstidende. gjort uten at vi – Det er viktig å ikke tro at alt går som det alltid har gjør noe for det. gjort uten at vi gjør noe for det. Vi må faktisk gjøre noe for å nå mennesker her hos oss selv også. Og jeg tror ikke at dere i Norge ligger særlig langt etter oss i England når det gjelder sekulariseringen, kanskje ca ti år. Så dere må også tenke mer på hvordan dere vil evangelisere i eget land – i vår postmoderne tid. Dette må vi alle bli flinke til, ellers blir det et trist resultat. – Vi setter veldig stor pris på dette samarbeidet med NMS. Det er fint å få være en del av den verdensvide kirke, og se det hele i et større perspektiv. Vi kan nok stå i fare for å se for mye innover på oss selv, sier biskop James Newcome til slutt.

Misjonal tenkning

Fra NMS sin side ble det understreket viktigheten av misjonal tenkning, og at begge parter har nytte av avtalen. – Dere er veldig ærlige når dere beskriver situasjonen i kirken deres. Og når man vedkjenner seg fakta, kan man også gjøre noe med situasjonen, sa generalsekretær i NMS, Jeffrey Huseby, til en avslutning før avtalen skulle underskrives. Han la til at dette har vært en utfordring for oss i Norge, at vi ikke alltid har vedkjent oss den faktiske situasjonen som kirke og misjon befinner seg i.

misjonstidende 4 - 2013

21


FERIE OG MISJON med Ravinala Reiser Skreddersydde turer: Du bestemmer - vi tilrettelegger! Vil du reise for deg selv eller sammen med familie og gode venner? Med mange års erfaring og gode kontakter skreddersyr vi en tur som passer for deg. Madagaskar, Kamerun, Thailand, Georgia, Etiopia og Kina? Du bestemmer – vi tilrettelegger!

Istanbul og Kappadokia,

20-29. september 2013 En fengende reise i Istanbul og Kappadokias historie, hvor den kristne, jødiske og muslimske kulturen møtes. Reiseleder: Gerd Marie Ådna

Ny rute og pris! Opplevelses tur til Madagaskar ,

29. sep. -14. okt. 2013 En misjonsreise for deg som også liker å gå tur! Stikkord: fjell, regnskog, savanne, strender, gjestfri kultur, fellesskap, musikk, levende kirke og misjon. Reiseledere: Per Ørjan Aaslid og Magne Mjærum.

Thailand smiler til deg

Opplev smilets land med sin store gjestfrihet sammen med våre erfarne reiseledere. Flere forskjellige turer utover vinteren.

Etiopia

Et land med mange godt bevarte hemmeligheter. Møt dagens misjonsarbeid i en av verdens raskest voksende kirker. Opplev vakre naturperler og store kulturskatter. Vi skreddersyr Etiopia-turer for små og store grupper.

Rwanda, februar 2014

Den populære Rwanda-turen settes opp på nytt i februar 2014. Følg med på våre nettsider. Reiseledere: Konstanse og John Gunnar Raen

Påskefeiring på Madagaskar i 2014 Opplev påskesangen og gleden over Jesu oppstandelse i felleskap med gassiske kristne.

NYHET ! “FERIE MED MENING”

I NMS kan dere kombinere ferie med en meningsfull innsats i et misjonsland. Vi er fleksible på tidspunkt, arbeidsoppgaver og land. Ta kontakt for mer informasjon!

Ravinala Reiser AS

post@ravinala.no

Tlf.: 51 51 61 47

www.ravinala.no


misjonstidende 4 - 2013

23


24

misjonstidende 4 - 2013


Meld deg p책 v책rt nyhetsbrev p책 www.nms.no

o n

. d

h

l a

Studium i tverrkulturell forst책else & internasjonalt arbeid

misjonstidende 4 - 2013

25


http://www.hallesbyevjedal.blogspot.no/

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdag

England f ot o: c hr i s b e a c h

april 2013

Encounter-møte med Gud

I august i fjor kom ideen om at det var på tide at kirkene i Barrow samlet krefter for å arrangere et stort ungdomsledet arrangement. Vi i Pulse hev oss raskt på ideen, og vi satte i gang med planlegging, og booket Forum 28, teateret i byen. Arrangementet fikk navnet Encounter (som betyr «møte» på norsk). Visjonene var at kvelden ville gi et møte (encounter) med en levende og handlende Gud, både for kirkegjengere, og de som er sjelden eller aldri i kirken. Og at et slikt møte ikke går upåaktet hen i livene våre. 6. mars var ventetiden over. 340 personer i alle aldre hadde kjøpt billett, mye kirkefolk, men også en del som i beste fall er kirkesjeldne. Ungdomsbandet til Spring Mount Christian Fellowship ledet lovsangen. Impact Dance Crew er en dansegruppe som driver med street dance. De ledes av Katie, som er en av våre “originale seks” ungdommer. Impact hadde sin første opptreden på Encounter. Tanken til Katie er at de i tiden videre kan dra rundt på forskjellige arrangement rundt om i Barrow, i tillegg til å opptre i kirker og spre en positiv kristen tro gjennom dans. Flere av våre ungdommer var i aksjon gjennom kvelden, bl.a i dramastykket “The Lifehouse skit”. Med sangen “Everything” av bandet Lifehouse som bakteppe, forteller de frelseshistorien - fra skapelsen av mennesket via alle mulige fristelser mennesket faller for - til Jesus går mellom mennesket og de destruktive kreftene som prøver å ødelegge det, og beseirer dem. “The Lifehouse skit” er mye brukt over hele verden. Et annet sterkt innslag var Cardboard testimonies. Dette er en enkel form for vitnesbyrd der en person holder en papplakat med en tekst, f.eks “Told I was no good”. for så å snu plakaten, der det står kort hva slags virkning Gud har hatt i livet ens. I eksemplet brukt her var den andre siden av plakaten “God thinks I´m so good”. Encounter var en fantastisk kveld på scenen, og for folk i salen. Backstage var det også god stemning. Vi er takknemlige for at vi fikk lov å være med på denne kvelden, og håper den blir et utgangspunkt for mer økumenisk samarbeid i Barrow.

om meg:

Ingvild jobber i Barrow-In-Furness i Carlisle bispedømme. Der jobber hun med etablering av nye ungdomsmenigheter sammen med lokale samarbeidspartnere.


http://madagaskar1.blogspot.no/

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdag

Madagaskar f ot o : n m s - i n fo

april 2013

Hvor er den barmhjertige samaritan i dag?

99 gassiske lærerstudenter er godt kjent med «Den barmhjertige samaritan» både han i Bibelen og som et kursopplegg. De har vært gjennom et tredagers undervisningsopplegg hvor de både har lært hvordan de skal formidle, engasjere og skape trygghet mellom seg selv som lærer og elevene de møter. «Den barmhjertige samaritan» er en holdningsskapende kampanje bestående av en undervisningspakke til bruk både i kirken og på skolene. Målet med «Den barmhjertige samaritan» er å bryte tausheten rundt tabubelagte emner og å formidle kunnskap som kan føre til at adferd forandres. Konstanse Raen, tidligere NMS-misjonær, utviklet kursopplegget, og det gode ryktet om kurset har gjort at det nå gjennomføres i over 30 land i Afrika – og fra 2012 også på Madagaskar. Alt materiell er trykket opp på gassisk med støtte fra Det Norske Misjonsselskap (NMS). Dette er gjort i samarbeid med “The International Bible Society”. Kurset med lærerskolestudentene ble holdt sammen med kursholdere fra Bibelselskapet og varte i tre dager. Dagen etter dro studentene på praksistur til landsbyen Tadio med omtrent 2000 innbyggere. Landsbyen har to skoler og en kirke. Innbyggerne er hovedsakelig bønder med mais og korn som hovedinntektskilde. Nesten alle barna går på skole, og foreldregruppen møtte lærerstudentene for å takke for at de kom til skolen. Foreldrene ønsket at barna skulle gå på skolen med håp om at de skulle få mulighet til å lære mer og kunne få flere framtidsmuligheter enn kun å dyrke jorda. Skolen gav håp om en bedre fremtid for neste generasjon. Lærerstudentene var kjempeglade og fornøyde med å bli introdusert for arbeidsmåtene i opplegget. De danset, sang og laget små dramastykker. Dette ble gjort med svært stor innlevelse. Spesielt sang og dans var populært og fikk nærmest taket til å løfte seg i klasserommet. Dette tok de med seg til praksisen med barna på barneskolen. Barna er vant til svært mye tavleundervisning og denne praktiske tilnærmingen med elevdeltakelse var veldig populær. Barna var litt sjenerte først, men ganske snart tok de del i opplegget med meget stor innlevelse. Det å få nesten 100 unge entusiastiske mennesker på besøk var selvfølgelig veldig gøy.

om meg:

Terje Evensen er ansatt som prosjekt- og informasjonsmedarbeider på Madagaskar, med bosted i Antananarivo. Han har ansvaret for informasjon til givere, administrativ assistanse og oppfølging av rapporter.


rundturen

an svar li g f or r u n d t u r e n : m ar i t r ød lan d

hei Vi liker å tro at vi er fri og frigjort. Vi er fri fra andre lands overstyre, som Norge jo var under til 1905. Vi er kvitt eneherskeren Hitler. Vi kan tro hva vi vil, ingen trenger frykte forfølgelse fra myndigheter eller religiøst lederskap om vi ikke tror – eller lar være å tro på – det samme som dem. Og vi har også en økonomisk frihet, som selv for en minstepensjonist betyr helt andre muligheter enn det gjør for mange andre i resten av verden. Vi har en frihet som vi ikke kan sette stor nok pris på.

Camp 61grader N Camp 61 grader N er et konsept som skal gi de som er for store til barneleirer og for unge til ungdomsleirer et godt tilbud med fart ute og åndelig påfyll både inne og ute. I NMS Region Øst arrangerte de en slik leir på Mesnali Leirsted i begynnelen av april. Der hadde de besøk av Jon og Andreas Håtveit, kjente i jibbing- twintip og X-games-miljøet. I tillegg til å tilbringe tid i alpinbakken var det også kjøring med hundespann, noe som var nytt for alle. I tillegg var det selvsagt pølsegrilling på bålpanne og varm kakao. Kjempefin leir med utrolig god hjelp fra NMS U-teamet, som i tillegg til mye annet også var leirens mussikk-band. På bildet f.v.: Jon Håtveit, Thor Isak Ringsbu, Torkil og Aslak úr Árantstovi. n m s r e g i on øst, f ot o: r ú n i u r ár a n t s t ov i

Men den ultimate frigjøringen står det om i Galaterbrevet kapittel 5: “Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.” “Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. Du skal elske din neste som deg selv.”

marit :) 28

misjonstidende 4 - 2013

Ny glød på Haugalandet Møtet med misjonærene Laila og Frode Helvig (Thailand) inspirerte og berørte forsamlingen som var med på Haugalandet (nord i Rogaland) sitt områdestevne 6. april. Mange uttrykte at de dro hjem etter stevnets slutt med ny glød. Laila og Frode Helvig har åtte års innsats bak seg i Thailand. De har sitt arbeid innen lekmannsopplæring i Nordøst-Thailand. Deres stikkord til områdestevnets deltakere var: Du er misjonær der du er! Frode og Laila Helvig ba for områdeutvalget og misjonsmessekomiteene på det de kalte ”thai-manér”. Alle stod i ring foran alteret i Rossabø kirke og ba for hverandre. Det var en sterk opplevelse. Det ble sendt om lag 24 000 kroner til NMS fra stevnet.

n m s - i n fo


MT-kruset

rundturen

mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: mt@nms.no eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

Heider til trufast misjonskvinne På årsmøtet til Hareid Misjonsforening fekk Paula Bjåstad velfortjent takk for si trufaste teneste for misjonen. Det har blitt veldig mange kaffikanner Paula har fylt opp på Bedehuskjøkkenet opp gjennom åra, og like mange tombola og åregevinstar til den årvisse basaren. Paula fylte 90 år i desember,og mange av hennar foreningsveninner fekk litt etter litt plassen sin på sjukeheimen. Men Paula ga ikkje opp.På foreningsdagen fylte ho kaffikanna på nytt.tok med det som trengs, og så vart det kvinneforening på sjukeheimen. "Misjonskruset" synest vi ho skulle få,og vi kan berre takke for truskap i tenesta og det føredøme ho har vore for oss.

n m s - i n fo

Aktiv NMS forening ”i nitti ”! Frivoll Unges Misjon ble stiftet i 1940 som et resultat av misjonær Marie Føreids oppfordring til de unge i Grimstad om ikke å glemme misjonen når hennes livsreise snart var endt. Trofasthet er et ord som passer for medlemmene i denne foreningen! En av dem har vært med siden starten, de fleste andre siden de som nygifte kom til Frivoll. De siste årene har foreningsmøtene blitt holdt på Berge Gård senter, der alle 90-åringene nå har sitt hjem. Synnøve Berge fylte sitt runde år på selveste foreningsdagen, tirsdag 5.februar. I den anledningen ble alle 90-åringene som utgjør 2/3 av foreningen hyllet med hver sin blomst! De resterende medlemmene er døtre eller svigerdøtre av foreningens medlemmer. Nittiåringene fra venstre: Borgny Solås, Magnhild Berge, Ester Berge Syvertsen, Åsine Groth, Gunnhild Tveit, Synnøve Berge.

t e k st & f ot o: od d var be r g e

misjonstidende 4 - 2013

29


glimt fra

Gratulasjoner

estland

ave & m ag n e m ølst e r

Astrid Veum Mydland fyller 40 år den 6. mai. Hun er misjonær i nord-øst Thailand og har arbeidsoppgaver innen programmet; Diakoni og bistand. Sheila Burns Lykkås fyller 40 år den 7. mai. Hun er misjonskonsulent med fagområde: 18-40 arbeide i NMS Region Trøndelag. Mary S. Rakotova fyller 50 år den 12. mai. Hun er misjonær i Frankrike og har arbeidsoppgaver innen programmet; Evangelisering og menighetsbygging. Guro Sivertsen fyller 30 år den 12. juni. Hun er økonomikonsulent ved hovedkontoret i Stavanger.

påskeryssord Vinnerne av påskekryssordet Løsningssetningen på kryssordet i påskenummeret var: ”Det er en gammel skikk med påskeegg”. Vi fikk mange svar, og de to heldige vinnerne av hvert sitt MT-krus ble: Dagfinn Gangås fra Melhus og Kari Nymo fra Frei. Håper kaffen smaker ekstra godt i dette kruset!

30

misjonstidende 4 - 2013

Påske i Tallinn!

p aktive: Märt og Siim er to aktive ungdommer i menigheten i Saku.

Vi er inne i en hektisk tid her i Estland. Påsken er over, og vi har hatt mange aktiviteter i kirkene. På palmesøndag hadde vi familiegudstjeneste i Saku. Søndagsskolen begynte klokken 13 og gudstjenesten klokken 15. Jeg lærte barna to sanger de skulle synge på gudstjenesten to timer senere. Det var kjempegøy, men også utfordrende med tanke på språk - og at enkelte av disse barna sliter med atferden sin. Denne søndagen var det rekord med 17 barn som deltok! 1. påskedag hadde vi familiegudstjeneste i Mustamäe kl 1100, noe som var en kjempesuksess. Mustamäe gospelkor sang, vi hadde drama - og nye familier besøkte kirken for første gang. Samme dag hadde vi ungdomsgudstjeneste i Saku klokken 1500, og her deltok Saku gospelkor. I Estland feirer man ikke påske slik som i Norge. Skoleferien, eller det som vi i Norge kaller vinterferie, har de uken før påske. Påskeuken er vanlig uke bortsett fra langfredag, som er fri. Mandag 2. påskedag er vanlig arbeidsdag igjen. Det er stort fokus på eggfest og at våren kommer. Dessverre er det få som kjenner til bibelhistorien. I slutten av april har jeg invitert Søgne soul children hit for å ha konserter sammen med korene jeg har startet her nede. Vi skal ha en konsert i Saku og en i Mustamäe. På begge konserter skal alle synge sammen i et masschoir, hvor vi håper å bli opptil 100 sangere! I tillegg skal vi gjenta suksessen vi hadde i Saku i fjor med norsk kulturkveld. Denne gangen skal vi arrangere den i Mustamäe, en bydel som er 10 ganger større en Saku. Vi regner med at det kommer over 100 mennesker. Selv om kulturkvelden i utgangspunktet ikke er et kristent arrangement, er vi kristne arrangører, og vi får også fortalt litt om kirkebygg og menighetsplantingen vi er en del av! Om bare to måneder skal jeg flytte hjem til Kristiansand, og forhåpentligvis kommer det nye ettåringer til Estland som har lyst til å fortsette arbeidet! Be gjerne for nye ettåringer og ledere til korene. Vær også med å be for at menighetene må få penger til kirkebygg!

Magne Mølster


Nytt

fra inn- og utland

Gjenbruksopning på Sotra

Religionsfriheten har økt

Mange hadde tatt vegen til Møvika fredag ettermiddag då Det Norske Misjonsselskap (NMS) opna ny gjenbruksbutikk på Møvika. Då dørene vart opna klokka 17, var godt over 100 personar på plass ved inngangsdøra. Det var ordførar Eli Årdal Berland som stod for den offisielle opninga av den 43. gjenbruksbutikken i NMS-regi. – Gratulerer med dagen, og takk for at eg fekk opna butikken! Dette er eit utruleg godt tiltak, og eg er glad for at det kjem på plass ein slik butikk i vår kommune. Mange kan ha god nytte av dette tilbodet. Sjølv tek eg gjerne turen innom slike butikkar, og de får nok besøk av meg igjen. Eg håpar at dette blir ein god og populær møteplass, sa ordføraren då ho klipte av snora og erklærte NMS Gjenbruk på Møvika for offisielt opna. Butikken held til i dei gamle lokala til Joker-forretninga på Møvika. Allereie opningsdagen var lokala fyllt opp med møblar, reiskapar, koppar, fat, bøker og mykje anna. Varene var utstilt på ein smakfull måte. Det er ingen tvil om at det vart god omsetnad første dagen. Også leiar i landsstyret i NMS, Kari Skår Sørheim, var på plass på Møvika på fredag. – Dette er ein stor dag for NMS. Det er viktig for oss å få etablert eit slikt tilbod i eit folkerikt område som dette. Vi viser til dei tre M-ane, Misjon, Miljø og Møteplass, når vi snakkar om gjenbruk. Organisasjonen vår har 15 millionar kroner i nettoinntekter på gjenbruk i året, sa Skår Sørheim. Ho retta ein stor takk til alle som har arbeidd med dette lokale prosjektet. NMS Gjenbruk på Møvika er eit tiltak som fullt ut er basert på frivillig innsats. Målet er at butikken skal verta ein triveleg møteplass der folk kan få levert gode brukte ting til gjenbruk, og ein stad der folk kan handla brukt i staden for å kjøpa nytt. Inntektene går til hjelpeprosjekt i organisasjonen. I løpet av fredag og laurdag vart det omsett for om lag 25 tusen kroner.

– Religionsfriheten har hatt framgang i store deler av verden de senere år, mener leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Kjell Magne Bondevik. Bondevik var blant deltakerne i en paneldebatt om misjonspraksis og menneskerettigheter, som ble arrangert av Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering) på Menighetsfakultetet i mars. Bondevik sa at religionsfrihet og trosfrihet er en bærebjelke i ethvert demokrati. Et tema i debatten var såkalte «riskristne», det vil si personer som går over til kristendommen fordi de ser at det kan lønne seg økonomisk. Marte Nilsen fra Fredsforskningsinstituttet PRIO, som selv karakteriserte seg som ateist, trodde ikke «riskristne» er noe stort problem. Hun så det i og for seg heller ikke som noe problem at noen skifter tro av sosio-økonomiske årsaker. – Men det kan være et skjult maktforhold mellom mottaker og giver, en maktubalanse som ikke er tilsiktet, men som likevel er der. Det bør misjonærene være bevisste på, sa hun. Bondevik påpekte at i misjon går evangelisering og diakoni hånd i hånd. – Noen kan bli begeistret over den diakonale innsatsen, og ønsker på den bakgrunn å bli kristne. Men jeg har tro på klokskapen til den enkelte misjonær, sa han, og minnet om at misjonsvirksomhet er uttrykkelig tillatt i menneskerettighetserklæringen. Enhver skal ha rett til å skifte tro, men det må skje innenfor en etisk forsvarlig ramme, uten maktbruk og manipulasjon, sa han. Bondevik mente for øvrig at hvis det kan snakkes om «riskristne», så er det sikkert også en del «rismuslimer» som blir muslimer fordi det lønner seg i det landet de bor.

w ww.f je l l .k ommune . n o

Man kom også inn på de problemer misjonsorganisasjoner og misjonærer kan komme opp i, når den lokale kirken man samarbeider med har et annet syn på menneskerettighetsspørsmål. Når det gjaldt religionsfriheten i vårt land, var Bondevik for maksimal frihet innenfor menneskerettighetenes ramme. – At vi gir nye landsmenn stor frihet til religionsutøvelse, bidrar også til at vi ikke gjemmer bort vår kristne verdibakgrunn. Muslimene har lært oss å ta religionen tilbake til det offentlige rom, sa Bondevik. ole an d r e as h u s ø y, k p k

32

misjonstidende 4 - 2013


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

NMS satser fremdeles i Mali t Samarbeidspartnere i Mali; fra Nigeria, Kamerun, Etiopia, Norge og Benin.

I begynnelsen av mars var jeg så heldig å få være til stede på styremøte angående arbeidet i Mali. Situasjonen i Mali ble inngående drøftet. Det ble informert om at det nå anses trygt for misjonærer å oppholde seg i Bamako, men at ingen får reise til Mopti-regionen. Det ble også vedtatt på møtet å søke etter misjonærer som kan tenke seg å leve enda tettere på lokalbefolkningen enn de gjør i dag. Det skal bli spennende å se om noen tenner på den ideen og melder seg til tjeneste. Styret konstaterte at diakoni- og bistandsarbeidet som vi er engasjert i, fungerer veldig bra. Det viser også rapportene fra utdeling av nødhjelp. Hjelpen når frem til de som trenger det mest! Denne delen av arbeidet kan fortsette

i Mopti tilnærmet slik som før, og noe undervisning vil også bli fulgt opp videre i området. Styret ønsker å styrke innsatsen innenfor evangeliseringsarbeidet, og dette fikk derfor hovedfokus i styremøte. Det ble bestemt at det for de to neste årene vil bli satset på arbeid i området i og rundt hovedstaden Bamako, med fulaniere som hovedmålgruppe. Det er allerede gjort en første utredning av muligheter som finnes. Disse ble drøftet i styremøte, og partnerne gledet seg over muligheten som ser ut til å åpne seg for videre engasjement til tross for urolighetene i landet. Jeg fikk også møte de som jobber med bibeloversettelse til fulani, og jeg beundrer den tålmodighet og nøyaktighet som utvises av disse for å gjøre Bibelen forståelig på et nytt språk inn i en ny kultur. Her jobber medarbeidere fra Norge, Mali og England sammen i team. Beredskapsgruppen i NMS har i etterkant av dette styremøtet vurdert situasjonen. Der ble det avgjort at misjonær Frode Brügger Sætre kunne dra tilbake til Mali over påske. Han reiste da for en begrenset periode. Vi holder oppe engasjementet for Mali! t e k st : i n g e r k ar i søy lan d , f ot o: n m s - i n fo

Kirkebok til toåringer

Meld deg på vårt nyhetsbrev på www.nms.no

Kirkeboken til fireåringer ble delt ut første gang for 40 år siden. I fjor kom boken for seksåringene, og nå er det toåringenes tur. – Toårsboken er laget på toåringens premisser, forteller Marte Eriksen, barnehagerådgiver ved IKO – Kristent pedagogisk senter. Eriksen har vært med i arbeidet med Min Kirkebok for toåringer. – Vi tror at denne boken gir toåringen og foreldrene kristne trosuttrykk. Derfor håper vi at menighetene i Norge ser potensialet med boken, og ønsker å lage en ny tradisjon for menighetens toåringer, med både samling og utdeling av en ny bok, sier hun. kpk

misjonstidende 4 - 2013

33


NMS U-sidene

TenmisjonsTekst: Tor Steinar Nilsen Foto: NMS U Sørlandssolen speiler seg i fjorden og varmer godt. Noen svømmer i vannet, mens andre bare ligger og slikker sol. Oppe på telttunet sitter en nydannet vennegjeng og koser seg. Borte ved møteteltet øver en annen gjeng på et innslag til kveldens møte. Det er sommer på Åpta, og ungdom fra hele landet er samlet til Tenmisjonsfestivalen 2013... Det hele startet i 1982. Da samlet NMS U for første gang til Tenmisjonsfestival (TMF), og hvert år siden har ungdom fra hele landet møtt hverandre på Sørlandet for å ha en uke med sommer, sol, venner, misjon og Jesus. Festivalen er organisasjonens største tenåringsarrangement, og samler hundrevis av deltakere fra hele landet. På festivalen deles alle opp i telttun. Her blir de bedre kjent med hverandre. De har også en telttunleder som passer på at deltakerne har det fint. Gjennom fokuset på den enkelte deltaker, gir TMF oss noe som er ganske unikt i dagens Norge, en festival hvor en bevisst jobber for at alle skal bli både sett og hørt. Dette fokuset på den enkelte har vært med på å gjøre TMF til den festivalen den er i dag. Hvert år er det store mengder frivillige, mange av dem tidligere deltakere, som stiller opp for å bidra til å skape en fantastisk festival for hver enkelt person som velger å ta turen til Åpta.


u-kid

arrangementskonsulent i nms u tor steinar nilsen

festivalen Jesus og den kristne tro er en naturlig del av festivalen. Dette kommer frem på mange ulike måter. En av dem er gjennom fantastisk og energisk lovsang. En annen er gjennom festivalens tema. Dette er med på å utforme hele festivalen, og en har i år valgt "Identitet". To spennende bibeltimeholdere, Sunniva Gylver og Kristian Tjemsland, skal utforske dette temaet sammen med deltakerne. Sunniva er prest i Den norske kirke, og kjent fra både NRK og TV 2. Kristian er misjonær for NMS i England, og jobber der med å bygge et nettverk av ungdomsmenigheter.

5.-10. au g. på Åpta

På scenen i møteteltet har deltakerne mulighet til å bidra på ulike måter. Noen har kanskje en liten artist i magen og ønsker å fremføre noe, andre ønsker å delta i en spennende konkurranse. Det er til og med en egen festivalradio som sender hver kveld. Her snakker en om både det som har skjedd og det som skal skje, intervjuer spennende personer og spiller deilige sommerlåter. Opplevelser er en sentral del av TMFs identitet, og årets festival er full av spennende aktiviteter. Her er det noe som passer for alle. Noen aktiviteter er bygget opp rundt hva den enkelte deltaker ønsker, mens andre er med på å bygge fellesskap. Selv om flere av aktivitetene er fylt av adrenalin og fart, er det andre som gir rom for den gode samtalen. Gjennom de ulike aktivitetene får deltakerne, sammen med nye og gamle venner, en mulighet til å skape ferske sommerminner som varer resten av livet. Alle som er ferdige med 8. klasse - og ikke eldre enn 19 år - er velkomne som deltakere på årets festival. De som ønsker å ta med seg nye deltakere til festivalen er med i en vervekonkurranse hvor den som verver flest vinner en iPad mini.

Vi gleder oss til sommeren!

dommer g n u e jern Tips g r om e n n e j du k n, mer e l a v i ner du fest n fi n o asj /tmf/ inform o n . u s .nm på www


Returadresse:

Misjonstidende

Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger

mt 5-2013

Misjonstidende er ei GULLGOD & ENKEL gåve å gje engasjementet vert oppretthalde!

5,39r. i året Kforr 10 n

– Vi må sørge for at misjons-

Derfor ønska eg å gje eit årsabonnement

til svigerinna mi på fødselsdagen hennar. Misjonstidende er ei GULLGOD & ENKEL gåve å gje.

Ring inn din bestilling på 51 51 61 00 i dag...

...eller bestill på www.nms.no/misjonstidende - Du kan også benytte skjemaet under.

JA, jeg bestiller et gaveabonnement på Misjonstidende til kr 395,mottaker(e) av gaveabonnementet: navn: adresse: postnr/sted: telefon:

e-post:

betaler av gaveabonnementet: navn: adresse: postnr/sted:

Møt «hele» verden gjennom

e-post:

misjon tidende s

telefon:

gaveab. for 1 år

gaveab. til det blir sagt opp

Misjonstidende nr 5/2013  

Informasjonsblad utgitt av Det Norske Misjonsselskap

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you