Page 1

MISJONSTIDENDE 05/18 OKTOBER 2018 ÅRGANG 173

TEMA:

ÅNDELIGE GJETERE FORBILDER FOR FLOKKEN

NÅR KIRKEN BLIR KORRUPT SIDE 32

BØNNEBYEN LEVANGER SIDE 8


INNHOLD 08

14

Levanger: Den kristne byen

47

Støtt: Deler tro i Estland

50

Les: Om sommeren

Etiopia: En do kan si mye

06 Ledelsen: NMS og økonomien 46 Volontør: NMS trenger deg

FASTE SPALTER: 44 Andakt: La ingen forakte deg 47 Bokanbefaling: Om sommeren 48 Gjenbruk: Lys i høstmørket 49 Mat: Tid for å sanke

TEMA:

ÅNDELIGE GJETERE 18 Prest 2018: Trenger vi teologen? 27 Fokus: NMS og sunn ledelse 28 Ignatius: Lytt innover 30 STREK: Åndelig veihjelp 35 Spørrerunde: Kristne lederes ess i erme 36 ABV: Terapeutisk ikke-terapi

22

Madagaskar: Besatt eller syk?

32

Korrupsjon: Når kirken svikter

38

Medvandring: Spansklæreren og eleven


LEIAR

MISJONSTIDENDE 05/ 2018

Oktober 2018

UTGITT AV:

NMS Det Norske Misjonsselskap www.nms.no POSTADRESSE

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger BESØKSADRESSE

Misjonsmarka 1 4024 Stavanger

TELEFONNUMMER

51 51 61 00

GAVER TIL NMS:

Bankgiro: 8220 02 85057 Det gis 23 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 40 000 per år.

MT-REDAKSJONEN TIPS

mt@nms.no tlf 51 51 61 40 SPØRSMÅL OM ABONNEMENT

mt@nms.no tlf 51 51 61 00

ANSVARLIG REDAKTØR

Generalsekretær Jeffrey Huseby REDAKTØR

Eivind Hauglid eivindh@nms.no tlf 40 40 60 26

EG – EIT FORBILDE? P

eter skriv om hyrdar i sitt første brev, og om å vere eit forbilde. Ein kan sjølvsagt diskutere om desse versa (sjå side 16) er ei utsegn som berre skal brukast innanfor kristne samanhengar, eller om dei også kan gjelde elles i jobb og samfunn? Når eg tenkjer tilbake på dei personane som har betydd noko for meg, i mitt liv, i mi teneste, så er det ikkje dei flotte talane eller alle dei fine orda eg tenkjer på. Nei, det er dei gongene nokon har brukt tid, vist meg korleis eg skal gjere ting, gitt meg eit smil og sett meg. Ord har sjølvsagt også vore ein del av dette, men det er fyrst og fremst forbildet som står fram i minnet mitt. Av og til opplever vi at gjerningar set strek over dei fine orda. Andre gonger ser vi at gjerningane set strek under dei same orda. Då eg som ny misjonær sat på skulebenken for å

lære thai-språket, hadde ein av modulane «sosiale problem» som tema. Modulen varte i 20 dagar, og vi fekk innføring i like mange sosiale problem i samfunnet. I slutten av kvart tema var det også foreslått ei løysing på problemet. Etter det eg kan minnast var løysinga stort sett den same. Om det gjaldt korrupsjon, prostitusjon, narkotika eller andre problem, var det den oppveksande slekt, borna og dei unge, som skulle lærast opp slik at dei ikkje gjorde dei same feila som foreldra. Slik skulle ein på sikt få bukt med ulike utfordringar i samfunnet. Dette kan tilsynelatande vere ein logisk måte å tenke på, men ein gløymer krafta i å vere eit forbilde. Ein må først og fremst endre seg sjølv, for så å gå foran som eit godt eksempel. Denne utgåva handlar om leiarskap, med vekt på åndeleg leiing. Det er nok endå mykje meir som kan seiast om dette temaet, men her skulle vere meir enn nok til ein start. Vi presenterer også

REDAKSJONSLEDER

Helene Reite Uglem heleneru@nms.no tlf 51 51 61 40 GRAFISK DESIGNER

Inger Marie K. Stangeland ingerst@nms.no tlf 51 51 61 58

TRYKK

Gunnarshaug Trykkeri OPPLAG

19.000 PAPIR

Svanemerket og miljøvennlig papir

FORSIDEFOTO

Fra boken Madagaskar av Cornelius Munkvik Foto: Pierrot Men

FREMTIDENS KIRKELEDERE

Kvinner og minoriteter blir ledere i Mekane Yesus-kirken i Etiopia.

ANNONSEBESTILLING

SalgsForum as post@salgs-forum.no tlf 51 31 57 00

NESTE UTGIVELSE

MT 6 kommer i slutten av november.

TEOLOGER: F.v. Worknesh og Elisabeth har tatt master i teologi og har store ambisjoner for veien videre. Foto: Klaus-Christian Küspert


Vil du ha MT gratis i postkassen? Ein gløymer krafta i å vere eit forbilde.

Send SMS med NMS MT til 2490 eller ring oss på 51 51 61 00.

Sommerfest og generalforsamling i Ålesund 25.-28. juni 2020 Planleggingen er i gang! Har du et forslag til tema vi kan samles rundt disse dagene? Temaet kan bestå av maks fire ord. Skriv gjerne en begrunnelse for forslaget.

seksjonen «ledelse» i avdelinga «NMS Global» (side 27). Leiarskapet i NMS har også samtalt seg fram til fire leiarverdiar. I ei av dei heiter det at «det må vere samsvar mellom liv og lære».

Send forslag til web@nms.no eller NMS, boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Merk konvolutten: GF-tema

Bruk gjerne Misjonstidende som utgangspunkt til samtale. Det trur eg det kan bli gode og lærerike samtalar av!

Frist: 31. oktober 2018

SITATET:

Eivind Hauglid

Kommunikasjonsleiar

…JEG TROR IKKE VI KLARER Å OVERLEVE UTEN NOE SOM ER STØRRE ENN OSS SELV. HVIS ALT ER BARE DENNESIDIG, SÅ FÅR VI AKKURAT DET VI BER OM, OG DET ER OPPLØSNING. DET ER DET INGEN SOM TÅLER. Ole Paus i Dagen, 29.07.18

16. juli ble en stor dag for NMS: Tre kvinner og en mann fra folkegruppen gumuz fikk sine vitnemål for master i teologi. Alle har fått støtte fra NMS og sikter seg nå inn mot lederstillinger i Mekane Yesus-kirken. MANNSDOMINERT – Den tre timer lange seremonien viste hvor viktig dette er. Blant de mange som sa noe fra scenen, var det ikke en eneste kvinne. Det gjør vondt å se hvor mannsdominert ledersjiktet er og hvor usynlige kvinnene blir i kirken. Worknesh, Elisabeth og Tsige kan forhåpentligvis gjøre en forskjell, sier KlausChristian Küspert i NMS. HVOR ER KVINNENE? Mekane Yesus-kirken har kjønns- og urfolkskvotering i lederstillinger. Likevel er disse gruppene fraværende i ledelsen.

Masterelevene har hatt en lang og tung vei å gå, men nå er de overbevist om at de skal spille en viktig rolle i kirken framover, sier Küspert. KVINNELIG GENERAL – Utdanningen og oppmuntringen fra NMS har gitt oss tro på oss selv, sier masterstudentene. Foreløpig vil Elisabeth og Worknesh fortsette å lede kvinnedepartementene i Boji og Begi. Tsige er allerede utnevnt til generalsekretær i Addis Abeba-synoden; den eneste av de 30 synodene som har kvinnelig generalsekretær. Abera, mannen som fikk sitt vitnemål samtidig med de tre kvinnene, er fra den marginaliserte folkgruppen gumuz. Nå har han gode sjanser til å bli valgt til synodepresident. I så fall blir han den første lederen som er gumuz.

– Utdanningsnivået er lavt, og mange tør ikke søke. MISJONSTIDENDE 05/ 2018

5


VI VIL IKKE AVSLUTTE PROSJEKTER SKOLE: Et av NMS sine mange prosjekter gir døve og hørselshemmede på Madagaskar tilpasset skoletilbud. Foto: Dag Rune Sameien

Jeffrey Huseby

– Vi mangler 9 millioner kroner. Situasjonen er svært alvorlig, sier generalsekretær Jeffrey Huseby. Eivind Hauglid – Selv om sensommeren er den tiden på året vi får minst inntekter, er det alvorlig når resultatet er 9 millioner verre enn budsjettert. Dette betyr at dersom vi får inn akkurat det som er budsjettert for resten av året, og ikke klarer å kutte utgifter, vil årsresultatet bli et underskudd på 9 millioner, sier Huseby. TESTAMENTARISKE GAVER Den viktigste grunnen til den alvorlige situasjonen er at NMS ikke har fått så mye i testamentariske gaver som budsjettert. ØKONOMI: NMS mangler 9 millioner kroner. Det bekymrer generalsækretær Jeffrey Huseby.

6

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

– Det er selvsagt vanskelig å anslå hvor mye som kommer inn på testamentariske gaver. Vi har hatt som tommelfingerregel å budsjettere med et gjennomsnitt av de 10 siste år. Jeg skulle ønske at vi kunne budsjettere disse gavene etter at de er mottatt, men regnskapsregler gjør at testamentariske gaver må regnskapsføres det året de kommer inn. LYSPUNKTER Generalsekretæren retter en stor takk til trofaste givere og forbedere. – Det er ikke svikt i gaveinntektene som er skyld i denne situasjonen, og organisasjonen har også god styring på utgiftene. Gaveinntekter og innsamlinger ligger faktisk noe foran budsjett. NMS Gjenbruks omsetning er også nesten 900 000 kroner bedre enn i fjor på denne tiden.

UTVIDER KASSAKREDITTEN – Vi har nettopp utvidet kassakreditten for å kunne holde oppe støtten til de ulike prosjektene rundt omkring i verden, slik vi har lovet. Vi vil ikke avslutte prosjekter, sier generalsekretæren. – Hva skjer videre nå? – Vi innfører ansettelsesstopp, og vi skal på nytt gjennomgå utgiftene med tanke på innsparing resten av året. I tillegg starter vi en prosess for å rasjonalisere og effektivisere arbeidet for på sikt å redusere utgiftene enda mer. Vi følger utviklingen nøye. Vi vil også vurdere tiltak for å øke inntektene. Og så oppfordrer vi alle til å ta i et ekstra tak, både i form av gaver og bønn.

VI VIL IKKE AVSLUTTE PROSJEKTER. Vil du være med og ta i et ekstra tak? Bruk kontonummer 8220 02 85057 eller til 10932. Innbet. merkes 182708


KVA ER DET MED LEVANGER? Vaffelkyrkje, munkekloster, bønnesenter og hagemisjon. Levanger sitt kristenliv rommar vidare og fleire enn geografien og innbyggjartalet på 20 000 skulle tilseie. Kva er det eigentleg med Levanger? Marit Mjølsneset

T

akk for at du har hjarta for Levanger, Jesus».

Klokka nærmar seg 08.00, og den daglege bønnesamlinga i Bønnetårnet har vart i ein halvtime allereie. I dag står bønn for Levanger på 8

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

programmet. Langs veggane i det karakteristiske rommet med bua veggar er det skinntrekte benkar. Snautt 20 personar har møtt opp. Her er det både folk som jobbar på bønnesenteret, frivillige, tilreisande og fastbuande. Bente-Marit Gustad kjem frå Levanger og har vore med heilt sidan starten av bønnesenteret for 16 år sidan. I dag har

ho seinvakt på sjukehuset og nyttar høvet til å bli med på bønnesamlinga på morgonkvisten. – Dette er ein god stad å koma til når ein har det vanskeleg. Det er som ein oase med gudsnærvær. Her treffer ein menneske som er svoltne på Jesus, seier Gustad.

01


EIN «GJENNOMBEDD» BY Bønnesenteret det er snakk om, er ein del av den tverrkyrkjelege stiftinga Nordic Mission sitt arbeid. Det var evangelist Håkon Fagervik som starta stiftinga som i dag har hovudsete i Levanger, der dei i tillegg til bønnesenter blant anna driv bibelskule og arrangerer kristne festivalar og konferansar. Gustad synest atmosfæra i byen har endra seg sidan oppstarten av bønnesenteret, og meiner mange år med bøn for staden har gjort noko med folka som bur her. – Eg er ingen evangelist, men eg opplever at det er lett å snakke med folk om tru her. Mange verkar opne for det, og eg møter lite negativitet. Eg trur byen er «gjennombedd» og at det snart er innhaustingstid.

«

Håkon Fagervik skjønar godt at kristne kjem til Levanger. – Folk tiltrekkast av godt kristent miljø og mykje aktivitet med stor breidde. Og me ser at Nordic Mission og bønnesenteret òg trekker folk. Han seier han sikkert kunne nemnt eit par hundre personar som har busett seg i Levanger på grunn av bønnesenteret. KRONISK SJUKDOM To av dei som har latt seg lokke til Levanger på grunn av det rike kristenlivet i den trønderske småbyen, er ekteparet Kolbjørn og Lillian Lie. Men vegen hit har vore lang og full av utfordringar.

01 / LEVANGER KIRKE: Religionsforskar Idar Kjølsvik trekker fram tre grunnar til at den vesle byen i Trøndelag har eit unikt kristenliv.

02 / «INNFØDT» Bente-Marit Gustad frå Levanger set stor pris på bønnesenteret som ligg her.

For fem år sidan budde ekteparet i Sandnessjøen i Nordland, og Kolbjørn var sjukemeldt frå rektorstillinga si grunna sjukdomen cervikal dystoni. Sjukdommen fører til ufrivillige rørsler av hovudet og feilstilling og smerter i nakken. Kolbjørn fortel at han til slutt vart sengeliggande, og at mykje av tida gjekk med til å ta smertestillande og vente på at det skulle virke. Botox hjelpte litt mot smertene, men Kolbjørn blei fortalt at tilstanden var kronisk og at han måtte leve med den resten av livet. Ekteparet var det ein kan kalle typisk «julaftenkristne». Trua hadde liten innverknad på korleis dei levde livet. Men

LEVANGER > Kommunen Levanger har om lag 20 000 innbyggjarar og halvparten av desse bur i kommunesenteret Levanger by. 02fanst det rundt > På det meste 30 bedehus her > Her finn ein både Frelses- armeen, Den katolske kyrkja, Salt, Elihu, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Levanger Misjonsforsamling, Den norske kyrkja, Etiopisk-eritreisk ortodoks kyrkje, Betel Kirke Innherred og Vineyard.

etter å ha prøva dei fleste konvensjonelle tiltaka, som fysioterapeut, kiropraktor og legar utan særleg hell, var dei opne for å teste det meste. Gjennom eit internettsøk kom dei over ein Stig Ove Gisnås i Mo i Rana som ba for sjuke. – På denne tida var hovudet mitt vridd sidelengs 90 grader, og det kjentest som det skulle bli vridd endå lenger, så eg heldt mykje på hovudet i den tida, fortel Kolbjørn. Likevel la han seg i baksete i bilen, og Lillian køyrte mot Mo i Rana. BLEI KRISTEN – Me hadde ikkje den store trua. Eg og Lillian sat og tulla med det i bilen. Me snakka om alt me skulle finne på når eg blei helbreda. Ja, no skal me reise på sydenturar og det eine med det andre. – Men då me kom fram og eg blei bedt for i Jesu namn, slepte spasmane taket, og for fyrste gong på seks veker kunne eg lee fritt på hovudet. – Korleis kjentest det? – Det var berre, WOW. Det kom nokre tårer ja. Etterpå ba Gisnås ei frelsingsbøn, og MISJONSTIDENDE 05/ 2018

9


04

03

ENGLEMØTE Kolbjørn seier at han blei helbreda denne dagen. Likevel var ikkje smertene og sjukdommen heilt vekke. Men Gisnås ba han om å halde seg nærme Gud. Kolbjørn byrja å be og lesa i Bibelen. Han bruka også fleire YouTube-videoar Gisnås har lagt ut med ulike bøner. – I ein som heiter «troende bønn» gjev ein Guds englar lov til å gripe inn og helbrede. Eine gongen eg ba denne bøna kjente eg to hender som la seg på nakken min og byrja å massere. Eg forstod at det var Gud. Hendene masserte fyrst lett, men etter kvart blei det meir og meir hardhendt. Eg blei redd. Kva er det som skjer? Eg reiv meg laus og flykta inn på soverommet der Lillian låg og eg klamra meg til henne. Morgonen etterpå sit redsla framleis i kroppen. Kolbjørn prøvar å ringe Gisnås, men får ikkje tak i han. Til slutt ringer han tilbake og seier: «Men det er jo dette du har bedt om, Kolbjørn. Om at Guds englar skal koma og gjera deg frisk!».

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

03 / ENDRING: Livet til Lillian Lie blei snudd opp ned etter at ho og mannen blei kristne. Her framfor bønnesenteret.

04 / MORGONSTUND: 08.30 måndag til fredag er det bønnesamling ved bønnesenteret i Levanger.

– Etter denne dagen kjenner eg dei usynlege hendene som masserer vekk spasmane og smertene i nakken min mange gonger.

fatt på desse oppgåvene ser dei på som eit kall.

03

Kolbjørn tok imot Jesus. I takksemd lova han at viss Gud heldt han frisk, ville han bruke livet på det Gud ynskte.

10

05

– Me synest det er fantastisk å bu her. All ære til Gud for det.

Kolbjørn er no sikker på at det er frå Me sit på ein nybygd terrasse Gud, og han samanliknar den utanfor leiligheten til hardhendte massasjen ekteparet Lie i strålande med det ein kan få hjå sol. Den ligg i eit roleg fysioterapeuten. Men bustadfelt i ganghan trøystar seg Etter denne dagen avstand til både med at ein kan lese Levanger sentrum kjenner eg dei i Bibelen om og bønnesenteret. andre som også usynlege hendene Husa i det vesle har vore redde som masserer vekk tunet ser nybygde englar. spasmane og ut, men det er visst KALL TIL smertene i nakken. berre fasadane og LEVANGER uteområde som nyleg I dag er Kolbjørn Kolbjørn Lie har fått seg ei oppgradtilbake i full jobb, no som ering. rektor ved Vårtun kristne oppvekstsenter i Levanger. Året Kolbjørn fortel om korleis A4-livet etter turen til Mo i Rana flytta dei til deira blei snudd på hovudet av å fylgje Levanger. Fyrst gjekk Lillian eitt år på det han meiner er Gud sine planar for bibelskule på bønnesenteret for å lære livet deira. Han er takksam for alle dei meir om trua dei så brått hadde sagt ja spanande opplevingane dei har hatt dei til. I dag arbeider ho deltid som diakonisiste åra. arbeidar i Levanger og Skogn i Den – Viss folk i større grad hadde gjort det norske kyrkja, og ho har ei halv Gud kallar dei til, kunne me fått opplevd stilling i administrasjonen ved bønneei ny vekking. Det er vel det eg opplever senteret. Å flytte til Levanger for å ta


litt her i Levanger. Folk er meir frimodige. Til dømes går dei aller fleste fram til nattverd på gudsteneste. Inkludert dåpsfylgjet. Eg trur ein merkar på staden at det er mykje kristenfolk her. For tre veker sidan tok éin imot Jesus på gudsteneste i kyrkjelyden Salt. Det skjer ting.

05 / BØNEKORG: Denne dagen var det spesielt fokus på bønn for Levanger.

06 / STERKT MØTE: Kolbjørn Lie sin veg til tru var utanom det vanlege. Den førte han etter kvart til Levanger.

IKKJE I BIBELBELTET Og det er mange arenaar der det skjer ting. For i tillegg til meir «vanlege» tilskot til det kristne landskapet i ein småby, som Frelsesarmeen, Frikirken og pinsebevegelse, finn ein også mellom anna ei katolsk kyrkje, ei internasjonal kyrkje, eit munkekloster (og eit nonne-kloster i nabokommunen), fleire kristne misjonsog bistandsorganisasjonar, kristen grunnskule, barnehage og bibelskule. Men kva er det som gjer Levanger så

spesiell i kristen samanheng? Det meiner religionsforskar og professor ved Nord universitet Idar Kjølsvik at han kan svare på: – I hovudsak er det tre ting: 1. Det store mangfaldet. Det er i alle fall åtte måtar å konfirmere seg på her i Levanger. 2. Dette skjer i Trøndelag. Det er ikkje i bibelbelte, og ein er omringa av «folkekyrkjeland» på alle kantar. 3. Ein har eit veldig godt samhald på tvers av kyrkjesamfunna, og utviklar det systematisk. Kjølsvik fortel vidare om ei undersøking blant lærarstudentar i 2012 som viste at 20 prosent oppgav det kristne/religiøse

06

MISJONSTIDENDE 05/ 2018

11


mangfaldet i byen som ein av årsakene til at dei flytta til Levanger. Så korleis har det blitt slik? Forklaringa på kvifor akkurat her, og kvifor dette store mangfaldet, meiner forskaren at ein må heilt tilbake til Hans Nielsen Hauge for å finne svaret på. HANS NIELSEN HAUGES ARV Vinteren 1799-1800 hadde Hauge kome til Stjørdal og var på veg nordover. Trøndelag blei «satt i brann» av den haugianske vekkinga. Kor langt nord han kom veit ein ikkje, men det var haugianarar i det som er Levanger kommune i dag svært tidleg. Bygda Skogn i Levanger blei sentrum for dei haugianske vekkingane i området, mest sannsynleg på grunn av soknepresten der, Hans Severin Arentz, og hans tilknyting til haugianske forkynnarar. Då han i 1829 stifta bibelforening i Skogn, kom den første

offentlige foreninga i Hans Nielsen Hauges ånd til Innherred. Dette blei følgt opp med foreningar for Det Norske Misjonsselskap. NMS og Bibelselskapet er ektefødte barn av Hauge.

TING SOM KJEM HIT GROR. Idar Kjølsvik

I haugiansk ånd var Arentz ein ekte gründer, og var mellom anna med på å stifte sparebankar og Nord-Trøndelags fyrste sjukehus, Sykehuset Levanger. Her kan ein med andre ord kanskje finne forklaringa på at det er Levanger som har sjukehuset i det tidlegare NordTrøndelag fylke (slått saman med Sør-Trøndelag 1. januar 2018), og ikkje

dåverande administrasjonssentrum i fylket, nemleg Steinkjer. MUNKEBY KLOSTER Og om du vil, kan du gå endå lengre tilbake i historia for å finne kristent særpreg i området. Ei mil nord for kommunegrensa til Levanger ligg nemleg Stiklestad. Nordisk Bønnesenter skriv sjølve på sine nettsider at det er denne historikken som er hovudgrunnen til at dei plasserte bønnesenteret i Levanger. Og ikkje nok med det. Det vesle cistercienserklosteret Munkeby blei rett nok i denne omgang opna i 2009, men berre ein og ein halv kilometer derifrå ligg klosterruinar frå gamle Munkeby kloster, etablert på 1100-talet, og lagt ned rundt år 1200. Likevel kan broder Arnaud fortelje at dei har blitt ynskt «velkomen tilbake» av fleire, og at naboane og sambygdingane har vore veldig klare over den katolske historia til staden.

07


07/ KLOSTER: Cisterciensermunkane i Munkeby tek seg alltid ein tur på arrangementet «Misjon i hagen» (les meir om munkane i Munkeby i neste nummer av Misjonstidende). F.v.: Broder Joel, Broder Andrew og Broder Joseph. 08 / NATTLIV: Annankvar laurdagsnatt tek folk ved bønnesenteret med campingvogna «Vaffelkirka» til Levanger for å dele ut vaflar og snakke med folk.

Munkane blei til si overrasking møtt av norske bønder som hadde lest St. Bernhard, ein av cistercienserordenen sine store abbedar. På nettsidene til Munkeby står det at munkane ynskjer å «være en celle av kristen tro og tilbedelse, et bønnens nærvær». Professor Kjølsvik dreg fram munkane i Levanger som døme på det han kallar ei «fylde» han opplever i området. –Ting som kjem hit gror, meiner Kjølsvik. SPLITTING OG FORSONING Så området har altså ein lang historie med kristen verksemd. Men kvifor blomstrar og gror det den dag i dag? Nesten alle MT har snakka med om kristenlivet i Levanger, trekkjer fram det gode samhaldet på tvers av teologiske og kulturelle skiljelinjer som noko som er med på å styrke kvarandre og dermed heile miljøet. Mellom anna danna ein i 2011 Levanger Kristne Råd der det sit representantar frå nesten alle kyrkjesamfunna i Levanger. Målet med rådet er mellom anna å fremme gjensidig forståelse, respekt og samhandling lokalt og nasjonalt mellom kristne kirker og trossamfunn, inspirert av Jesu bønn: «Må de alle være ett». Kolbjørn Lie fortel at både på Vårtun skule og på bønnesenteret er det kristne frå ulike bakgrunnar, men at dei har ein felles identitet i å vera kristen. – Me er alle einige i at Jesus har frelst oss. Gud har skapt oss ulikt, og me har ulike måtar å be på, men det har me respekt for. I Bibelen står det at kristne skal vera glade i kvarandre. Idar Kjølsvik har fått oppleve i nærmaste

08

familie at det ikkje alltid har vore slik.

skal ha noko av æra for det.

– Mor mi var i ein syskenflokk på tolv, og denne familien blei splitta på grunn av at nokon høyrde til folkekyrkja, andre var karismatikarar og andre igjen kjente seg heime i det frikyrkjelege miljøet. Bestemor trur eg aldri blei forsona med dette. Det har prega mitt syn på det økumeniske.

– Biskop Finn Wagle kjente godt til spliden mellom ulike grupperingar, og han «slo med pisken». Sånn går det ikkje an å ha det, meinte han. Han gav rett og slett eit pålegg om at «vi skull bli venner». Og det var nok mange på denne tida som var trøtte og leie av å vera ueinige.

BISKOPLEG Fleire fortel om korleis dåpssyn og andre forskjellar laga djupe splittingar i lokalsamfunnet. Men dei dagane er forbi. Kjølsvik meiner ein bispevisitas i 1994

SLAGET PÅ STIKLESTAD > Eit av dei mest kjente slaga i noregshistorien. > Skjedde på Stiklestad i Trøndelag 29. juli 1030. >

Slaget der den tidlegare norske kongen Olav II Haraldsson fall. Han er også kjent som St. Olav eller Olav den heilage.

> Representerer innføringa av kristendommen i Noreg. Kjelder: snl.no, allkunne.no

Den tidlegare biskopen seier sjølv at det er triveleg å høyre at nokon meiner at han har bidratt til kristent samhald og dialog i Levanger, men er sjølv kledeleg blyg, og seier han er usikker på kor mykje han har bidratt. – Men det økumeniske har alltid vore ein viktig del av mitt biskoplege virke. Me må fremme det me har felles i Kristus. Og det er sant at me la veldig vekt på å fremme det økumeniske under bispevisitasen i 1994. Men det spesielle med Levanger, er at ein har hatt eit økumenisk mangfald frå gamalt av. Og det er veldig hyggjeleg å høyre at ein har eit godt 02 kristent miljø og samarbeid mellom ulike kyrkjelydar der i dag, seier Wagle. Eller som det blei sagt under jubileumsgudstenesta då Levanger feira 1000 år i 2011: «Kristus kom til Levanger vestfra. (…) Her har han vært i tusen år. I våre hjerter og i våre kirker. I Ordet og i vitnesbyrdet, i sakramentene og de hellige handlinger. Kristus er i Levanger. (…). Han kom til hjertene, og troen fikk rom». MISJONSTIDENDE 05/ 2018

13


IVRIGE SØNDAGSSKOLEBARN:

VELKOMST: Gleden var stor da menigheten i Mustamäe kunne ønske fire nye medlemmer velkommen.

Fikk med foreldrene i kirken

med i menigheten. Selv om ingen i de to familiene har vært aktive i kirken før, begynner både faren til Tuule-Liis og moren til Maarelee på konfirmasjonsundervisning. Første pinsedag blir begge døpt sammen med barna sine.

Tuule-Liis og Maarelee er to av ca. 20 barn som møter trofast opp på søndagsskolen i kirken i Mustamäe. Der har de hørt mange bibelhistorier og lært mange sanger, og av og til opptrer de på gudstjenesten også. Begge vil tro på Jesus og kjenner seg hjemme i menigheten. En dag de kommer fra søndagsskolen forteller jentene at de vil bli døpt og ber foreldrene bli

Tiina Klement som er i prest i Mustamäe forteller at de fire nye medlemmene nå er aktive i menigheten. – Moren til Maarelee var egentlig klar for å bli kjent med Jesus for lenge siden, og nå er hun veldig ivrig etter å lære mer om den kristne tro. Faren til Tuule-Liis var mer skeptisk og lot seg kanskje mest døpe for datterens skyld, men etter dåpen skjedde det noe med ham. Han har fått en spesiell fred i øynene sine. Nå håper og ber vi om at de begge blir i Kristus og vokser i troen, sier hun.


GI DIN STØTTE TIL ESTLAND

Tiinas drøm DU kan være med å fylle kirken i Mustamäe med liv og fellesskap

DÅP: Datteren inviterte faren til å bli med i menigheten, og første pinsedag ble han døpt.

– Min drøm er at kirken vår skal bli som en oase der mennesker finner levende vann og blir forvandlet, sier Tiina Klement, prest i Mustamäe.  Det er ti år siden Mustamäe menighet ble startet. Estland er regnet som et av Europas mest sekulariserte land. Derfor er det en stor glede at de 110 medlemmene i menigheten snart kan flytte inn i et nytt og godt synlig kirkebygg. Bydelen Mustamäe er preget av sosial nød, og en kirke med åpen dør og diakonal profil kan virkelig bety en forskjell.  – Når kirken vår blir så mye mer synlig i bybildet Vi TROR Vi TROR får vi nye muligheter til å få flere med oss, sier Tiina.

Nå kan DU være med å oppfylle  Tiinas drøm: La mennesker i Estland bli forvandlet i møte med Jesus! Sammen kan vi fylle den nye kirken i Mustamäe  med liv og fellesskap.  Vi TROR

Vi TROR

Bruk vedlagte giro eller til 506578 Vi TROR Pengene som samles inn går til menighetens arbeid med fokus på barn og unge og diakonale tiltak.


TEMA

ÅNDELIGE GJETERE Forbilder for flokken Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken. Peters første brev 5:2-3


Foto: Pierrot Men


TRENG VI TEOLOGEN? Det har vore mykje snakk om prestemangel i det siste. For mange går av med pensjon i forhold til kor mange som byrjar på den seksårige reisa mot å bli prest. Kva rolle spelar presten og pastoren i 2018? Kvifor er dei viktige? Helene Reite Uglem

AKSEL JOHAN LUND (23) prestestudent ved VID, Stavanger

– Prest? Aldri i verda!, tenkte Aksel Johan Lund heile sin kristne oppvekst på Karmøy. Han vaks opp i Den norske kyrkje, men vurderte aldri presteyrket. Til og med då han skreiv «teologi» i søkefeltet på Google i god tid før samordna opptak, tenkte han: «Prest skal eg i alle fall ikkje bli». PRESTEKALLET – Eg såg det berre ikkje for meg. Eg, prest liksom? Eg har alltid hatt interesse for teologi, men tenkte ikkje å gå ut av VID med ein plan om å bli prest, seier Aksel Johan Lund. Men det var akkurat det som skjedde. – Lærarar, prestar og biskopar som har vore innom forklarte kva det eigentleg innebar. Det snudde alt på hovudet for meg. Det var ikkje slik eg trudde, fortel Lund som i dag ser ein raud tråd i livet, som kanskje har vore eit kall utan at han visste det. – Det var i ein time om presten si rolle i gudstenesta at eg innsåg det: Kor mykje gudstenestene opp gjennom har betydd for meg. Liturgien har bore trua mi. Det handlar ikkje om å vere flink, men om å kvile i faste bøner saman med millionar av kristne. Liturgien har gjort Gud til ein del av kvardagen min. Nettopp difor vil eg bli prest, fortel 22-åringen som er ferdig utdanna i 2021.

Foto: Helene Reite Uglem

18

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

– Eg kjenner meg igjen i Samuel i Bibelen. Gud ropte på han fleire gonger før han forstod at det var Gud som kalla. Eli måtte forklare det for han. Eg trengte også hjelp til å forstå kallet. At presterolla kan sjå så forskjellig ut frå person til person. Hadde fleire forstått det, hadde det kanskje ikkje vore prestemangel?


ÅNDELIGE GJETERE

Ein prestesnipp kan minne folk på at Gud finns

Presten peiker på Guds verdi i folk, utan å ta betalt

SYNLEG OG TYDELEG – For det er jo så mykje ein prest gjer som eg ikkje visste om, fortset prestestudenten.

KRISTIN HESKJE,

– Presten møter alle typar folk. På store dagar, tunge dagar og i kvardagen. På sjukehus, i fengsel og på misjonsmark, seier Lund. – Kva rolle spelar presten i 2018? – Eg syns prestar skal vere synlege. Bruke presteskjorta. Det trengs i eit samfunn der det åndelege vert skyvd under teppet. Noko så enkelt som ein prestesnipp kan minne folk på at Gud finst. Vi må vere tilgjengelege for at nokon kan huke tak i oss, meiner Lund, men skundar seg å legge til at det kanskje er like viktig å legge prestesnippen vekk av og til. Å ta heilt fri. – Prestar må også våge å seie kva ein trur på i eit samfunn med mykje verdirelativisme. Det treng ikkje bli lågt under taket av den grunn, trur Aksel Johan. Presten er meir enn medvandrar enn ein åndeleg leiar, ifølge VID-studenten. – Presten skal ikkje presse folk inn i bestemte mønster, men ta folks erfaringar og personlegdom på alvor. Sjølv om presten leier gudstenesta, har alle sine kall, og den eine oppgåva er ikkje viktigare enn den andre.

TEMA

prest i sjømannskyrkja, Berlin

– Som 16-åring høyrde eg Gud seie «du skal bli prest». Eg håpte han meinte «pastor». – Eg hadde litt fordommar mot Den norske kyrkja sjølv om eg gjekk der. Dessutan ville eg vere med på noko «stort og crazy» og tenkte ei pastorrolle ga fleire moglegheiter for det, byrjar Heskje som tok utdanninga på Ansgar teologiske høgskole i Kristiansand. – Så opplevde eg «sjelas mørke natt». Då vart det liturgien som haldt meg gåande. Eg kom tilbake til røtene. Sakte men sikkert vaks det fram eit ønskje om å bli prest. Brikkene fall på plass. – Kva rolle spelar presten i dag? – Mange seier at psykologen har teke presten sin plass, men eg kjøper ikkje den. Presten ser mennesket. Formidlar identitet. Peiker på Guds verdi i dei, utan å ta betalt for det. Og sjølv om vi lever i ei sekulær verd, er folk ganske åndelege. Difor må vi ikkje vere så redde for å vise trua i det offentlege rom.

MISJONSTIDENDE 05/ 2018

19


Det er livet med Gud som er avgjerande ANDREAS BJØRNTVEDT, pastor i Fredheim Arena i Sandnes

– Eg vaks opp med ein far som var emissær. Det var ikkje særleg lukrativt, så det avskreiv eg tidleg. – Eg forstod tidleg at eg hadde ei evne til å selje ting. I tillegg var eg i ferd med å bli enormt materialistisk, så eg planla ein jobb innanfor sal og økonomi. Men først tok eg eit år på Ansgar bibelskule, mest fordi venene mine gjorde det, byrjar Andreas Bjørntvedt. Trass i at han var i opposisjon, merka han ei dragning mot noko. – Likevel tenkte eg mest på å tene pengar, sjølv om eg inst inne kjente at eg bomma på mål. Ein kveld stod eg på rommet mitt og mumla ei setning til Gud: «La din vilje skje med livet mitt.» Eg hadde tenkt på desse orda lenge, men det var vanskeleg å seie dei. Kva ville skje med mine planar? fortel Andreas som etter bibelskulen byrja på samfunnsøkonomi i Bergen.

Prestar må snakke sant om livet og Gud AUD SISSEL NERHUS, fengselsprest, Åna fengsel

– Vi må kunne snakke om både godt og vondt, og fortelje om Jesus som viser oss Guds ansikt. Då fengselsprest Aud Sissel Nerhus byrja på teologistudiet på 70-talet, var det for å få teologisk kompetanse og med eit kall til teneste i kyrkjeleg samanheng. – Eg tenkte ikkje spesielt på presteteneste, men ønska faktakunnskap, fordjuping i truslivet og førebuing til å møte menneske i ulike situasjonar, fortel Nerhus. Studieåra på Menighetsfakultetet var farga av vanskelege diskusjonar om kvinner i presteteneste.

– Kvar gong eg gjekk forbi Johanneskyrkja på veg til skulen var det som om Gud sa: «Det er her du skal vere». I forelesingssalen var det som om han sa «det er ikkje her du skal vere», fortel pastoren om det som fekk han til å skifte retning. Tre veker ut i teologistudiet på NLA, kom han inn frå sidelinja og vart med.

– Etter praktikum var eg eit år vikar i ei kateketstilling i Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Der var det fem preikestader og ein prest. Difor hadde eg som kateket gudsteneste kvar sundag. I praksis var eg prest. Så søkte eg prestestilling, og vart ordinert og innsett i Vallset kyrkje på Hedemarken av biskop Hille i 1982. Kyrkjelydane tok særs godt imot meg, og misjonforeningane ville gjerne at den nye presten var med, fortel fengselspresten.

– Kva er di viktigaste rolle som pastor?

Ho har no vore fengselsprest i mange år.

– Å hjelpe menneske å finne Jesus, og vere med å disippelgjere, utruste og lede dei som allereie kjenner han. Å gjere Jesus synleg. Det er jo det det djupast sett handlar om, svarer han og legg til at leiarar ikkje er i ei særeiga rolle.

– Å bli fengsla er å leve med mange sakn, som familie, samfunn og natur. Mennene som sonar på Åna fengsel på Jæren kan ikkje velje å gå på gudsteneste eller arrangement i andre kyrkjer. Difor er det viktig å tilby ei variert kyrkjeleg verksemd, seier Nerhus og legg til:

– Alle kristne har ansvar for å gjere Jesus synleg. Eg er lite oppteken av stilling og tittel. Gud kallar alle til å følge Han. Det er livet med Gud som er avgjerande. Men ei kyrkje treng leiing, og nokon må tørre å ta ansvar, sjølv om det finst fallgruver. Ein leiar må sjå seg sjølv, sine styrker og svakheiter i lys av kven Jesus er, men ikkje vere redd for å ta ansvar.

20

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

– Målet er å gi støtte til truslivet og snakke om livet slik det faktisk har blitt. Mangt er øydelagt, men Gud kan skape ei ny byrjing. Jesus kan tilgi fortida, rettleie notida og gi håp for framtida.


Alle kristne er kalla til å vere prestar MARIA TVETEN, sokneprest i Foldnes kyrkjelyd på Sotra «Nokre av dykk må bli misjonærar», sa andaktshaldaren på Danielsen vidaregåande skule. Maria kjende at orda traff. – Planen var å bli misjonær, men NMS hadde behov for teologar. Slik gjekk det til at eg vart prest, fortel Tveten som har vore Thailand-misjonær i sju år. Då ho etterkvart skulle heim til Noreg, opna det seg ei stilling som ungdomsprest. – Eg måtte gå nokre rundar med meg sjølv. Var det dette eg ville? Eg landa på at mitt kall er å peike på Kristus. Uansett korleis det måtte sjå ut. – Kva tenker du er presten si rolle?

Prestar treng ei god verktøykasse HANS AUSTNABERG, praktikumsleiar ved VID Stavanger

– Sjølv fekk eg eigentleg ikkje eit kall til å bli prest, men heller til å jobbe som misjonær. – Då eg gjekk på vidaregåande var det mange utfordrande talar om misjon. Denne forkynninga trefte meg, og eg måtte spørje meg sjølv; kor vil Gud bruke meg? fortel Hans som kjende seg utfordra til å reise ut som misjonær sjølv om han eigentleg ikkje ville. – Men eg kom til erkjenninga at Gud er god. Difor er også hans planar for meg gode. Og det stemte, fortel Austnaberg som byrja på Misjonshøgskolen der han no underviser.

– Eg trur alle kristne er kalla til å vere prestar og peike på Jesus, men nokon må vere hyrdar. Eg måtte jobbe litt med min nye tittel; prest. Skulle eg ha ei særeiga rolle? Etter kvart vart eg veldig glad i å vere prest. Det har opna dører inn til samtalar med folk. Det viktigaste med presterolla er å fortelje om Jesus. Då bruker vi dei moglegheitene vi har. Dåp og vigslingssamtalar er også disippelgjering, seier soknepresten som meiner prestar også er verdileverandørar.

– Kva er prestens rolle i dag?

– I ei tid med skiftande tidsånder skal vi vere tydelege, men i dialogmodus. Vi har eit ansvar for å peike på dei gode verdiane Noreg er bygd på. Grunnlova seier i paragraf to at Noreg skal vere bygd på kristne verdiar, og det er vårt ansvar å halde dei fram. Vi må tørre å gå i dialog med politikarar. Våge å vere frontpersonar. Det kan vere ubehageleg, seier Maria som ønskjer å vere synleg og tilgjengeleg.

– Kva er det viktigaste VID kan gi framtidige prestar?

– Mange veit eg er prest. Nyleg ringte ei jente som skulle ha eksamen i religion, og som tenkte det var lurt å ringe presten. Mi oppgåve er også å gjere teologi forståeleg.

– For det første å dele Guds ord og sakrament i mange ulike samanhengar. I tillegg skal presten leie kyrkjelyden strategisk og åndeleg. I dette ligg det mellom anna å tenke langsiktig. Kva er ein kyrkjelyd? Kva vil vi? Og kva skal ei kyrkje bruke tid på?

– Ei god verktøykasse. I den ligg det innsikt i forkynning, liturgi, undervisning, sjelesorg, formidling og mykje meir. Det er godt utdanninga er seksårig, for det er mykje ein skal gjennom. Mykje praksis gjer ein godt rusta til alle oppgåver ein prest har, seier Austnaberg og legg til: – Ein prest møter mange forskjellige menneske i ulike livssituasjonar. Det er ikkje vår oppgåve å bestemme korleis dei skal jobbe, men lære dei å kontekstualisere. Og ikkje minst finne seg sjølv som prest. For det å vere prest ser ulikt ut frå person til person.

MISJONSTIDENDE 05/ 2018

21


NÅR GUD MØTER HJERNEN I omsorgsbyene på Madagaskar skjer det åndeutdrivelser og helbredelser nesten daglig. Helbredelsesprosenten er høy. Hva tenker en psykiater om dette?

Pierrot Men Helene Reite Uglem

D

«Jeg er besatt, så jeg kan ikke komme på jobb i morgen» sa han, som om det gjaldt en forkjølelse. Det er Anne Kristin Dale Skjold, psykiater ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), som forteller fra sine mange år på Madagaskar. Her bodde hun sine første 16 år, dro ut igjen 22

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

som misjonær fra 2002-2006, og har i senere år kurset gassiske leger og hyrder i psykiatri. – I et land der psykologien er ganske fersk, har jeg kjent et ansvar for å dele kunnskap som de kan tilpasse sin kontekst. Samtidig har psykiatrien i Norge mye å lære av Madagaskars hyrdebevegelse, sier hun. PASSER FLOKKEN Hyrdebevegelsen startet som en vekkelse

på 1940-tallet, og har vokst til en stor bevegelse. Hyrdene jobber i omsorgsbyer (toby), blant fattige, syke, rusavhengige og mennesker som vil bli kvitt demonene sine. Psykisk syke er kirkens og hyrdenes ansvar. De omslutter dem, ber for dem, jobber med dem og sover med dem når det virkelig røyner på. – Da jeg bodde på Madagaskar besøkte jeg en syk mann sammen med sykehuspresten. Mannen var så utagerende at


ÅNDELIGE GJETERE

TEMA

FORBØNN: Hver dag drives det ut onde ånder i tobyen Ankaramalaza. PSYKOLOGI: Anne Kristin Dale Skjold er psykiater ved Stavanger universitetssjukehus og tidligere misjonær på Madagaskar. Foto: Helene Reite Uglem gudstjenesten. Hyrdene står over dem og jager bort onde ånder i Jesu navn. Forfatteren spør en av de frivillige hvordan man kan vite at det ikke bare er en eller annen sykdom som plager dem? – Slike ting går ikke an å forklare. Om jeg kunne det, ville jeg samtidig vært kapabel til å forklare Gud. Det går bare ikke. Men det går an å tro at det finnes onde åndsmakter og at Jesus er sterkere enn dem. Onde krefter og Jesu makt er litt som vinden. Du kan ikke se vinden, men du kjenner den, svarer han. GUD BRUKER HJERNEN Anne Kristin Dale Skjold kan heller ikke forklare Gud, men hva kan hun si? – Det skjer jo uforklarlige ting stadig vekk. Mirakler, mennesker som ser ting andre ikke ser. Mye kan forklares vitenskapelig. Men gjør det Gud mindre? spør hun. – Jeg tror Gud bruker oss mennesker,

HYRDEBEVEGELSEN

han ikke kunne være alene. Mennene i menigheten passet ham på skift. Tok et døgn hver, og hjalp til med det han trengte. De forlot ham ikke på natten en gang. De strekker seg langt. Det var sterkt å se. DET UFORKLARLIGE I boka «Madagaskar» skildrer forfatter Cornelius Munkvik sitt møte med tobyen Ankaramlalaza. Her blir han vitne til mennesker som er lenket fast under

Den gassisk-lutherske kirke har ca. 42 000 hyrder fordelt på 140 omsorgsbyer, også kalt tobyer. Hit kommer mennesker med fysiske og psykiske plager, sosiale problem, fattigdom og rusavhengighet. Hyrdene tilhører en frivillig bevegelse der de gjennomgår en toårig utdannelse og praksis. Noen vier hele sitt liv til omsorgstjenesten. Andre jobber med andre ting i tillegg. Kirken og omsorgsbyene har hovedansvar for psykisk syke på Madagaskar. I tobyene får de forbønn, omsorg, arbeidstrening, medisinsk og økonomisk hjelp.

inklusive hjernen vår. Og den er sammensatt. Det kommer f.eks. stadig ny forskning rundt mellommenneskelig kommunikasjon som strekker seg langt utover ordenes begrensninger. Gud har skapt en hjerne som er så sammensatt at vi ennå ikke har komt til bunns i den. ANNEN VIRKELIGHET På Madagaskars eneste psykiatriske sykehus kommer det hyrder to ganger i uken for å gi folk tilbud om åndeutdrivelse. – Denne måten å forstå virkeligheten på ligger dypt i kulturen. Det er helt naturlig for dem. Psykisk sykdom skyldes ånder som kastes på oss. Behandlingen blir naturligvis tilpasset denne sykdomsforståelsen. Da er det ikke unaturlig at kirken har fått ansvar, forklarer psykiateren. Før 1900-talet preget denne tankegangen Norge også. – Psykiske lidelser kom fra ånder og påvirkning utenfra. Så kom psykoanalysen og gjorde oss oppmerksomme på sjelens språk, fortrengning og traumer. Da tok vi i bruk nye metoder, fortsetter Anne Kristin som har levd tett på hyrdebevegelsen i mange år. – Mye av det de kaller besettelse, kaller vi andre ting; f.eks. Downs syndrom, epilepsi eller psykose. MISJONSTIDENDE 05/ 2018

23


AFRIKA

HYRDER: Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar har 42 000 hyrder og 140 tobyer (omsorgsbyer).

Mennesker som har blitt utsatt for overgrep kan føle seg besatte, at noe ondt utenfra har tatt bolig i dem. Vi kaller det dissosiativ besettelsestilstand. Mye av det vi tidligere kalte overnaturlig, forklares mer og mer. HELBREDENDE FELLESSKAP – Etter samtaleterapi kan man se at hjernen fysisk har forandret seg. Hjernen på en 3-åring som har opplevd omsorgssvikt ser annerledes ut enn en som har hatt det trygt. Mye av det som før var mystisk, er nå forklart. Det er likevel mange ubesvarte spørsmål og delte meninger, sier psykiateren som ikke betviler at folk blir helbredet i tobyene.

MADAGASKAR BEFOLKNING: ca. 24 millioner HOVEDSTAD: Antananarivo LEVEALDER: Gj.sn. 64 år

ETNISITET: 18 etniske grupper;

de største er merina og betsileo

ANNET: Verdens fjerde største øy.

Korrupsjon er svært utbredt og rammer særlig de fattigste. Verdens femte fattigste land.

45% kristne

GUD BRUKER EVNENE VÅRE TIL Å SPRE SIN GODHET.

På landsbygda har tradisjonelle religioner (48 prosent) stor plass.

– Omsorgen og bønnene er helbredende i seg selv. Mange lever sammen med de syke. For mennesker som er veldig redde og nedbrutte, betyr det veldig mye. Samtidig tror jeg de mest alvorlig syke hadde trengt medisiner og samtaleterapi i tillegg.

underernærte barn

FÆRRE ENSOMME Madagaskar og Norge er gode på ulike ting. – Madagaskar har få ensomme. I Norge er det mange. Vi er kanskje bedre på de alvorligste sykdommene, tror Skjold.

50%

...under fem år. 65 prosent av befolkningen lider under manglende matvaresikkerhet. Kilde: Wikipedia

– Men vi skal ikke forandre hyrdebevegelsen. Heller supplere med vår kunnskap, som de kan tilpasse sine omgivelser. – Er åndeutdrivelse avleggs? – Jeg tror Gud forholder seg til tiden vi lever i, og møter oss der vi er. Han forholder seg til det vi vet og kan. Gud bruker evnene våre til å spre sin godhet. Om det skjer med legekunst, forbønn eller barmhjertighet, er opp til ham. Jesus drev ikke bare ut onde ånder. Han drev ut feber og andre fysiske sykdommer, for det var denne sykdomsforståelsen man levde i. Nå bruker vi andre ord og metoder. 24

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

INTRODUSERER MEDISIN Det er leger i omsorgsbyene, men de bidrar mest til behandling av de fysiske sykdommene. Anne Kristin har prøvd å introdusere anti-psykotiske medisiner, med blandet mottagelse. – Noen steder godtar de det. Andre mener at medisin bare gir midlertidig effekt. Jeg tenker at mange av lidelsene er kroniske lidelser som i stor grad kommer til å dukke opp igjen dersom man ikke får medisiner og terapi i tillegg til alt det gode tobyene tilbyr. – Utagerende blir ofte lenket fast i tobyene. Hva tenker du om det? – Slik var det i Norge også før vi fikk anti-psykotiske medisiner. De må beskyttes mot seg selv og andre. Det er ikke ofte man ser folk bli lenket fast på Madagaskar, men noen ganger er det det eneste middelet de har for å unngå skader. – Blir de åpnere for medisiner?

NMS PÅ MADAGASKAR NMS kom til landet i 1867. Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM) er i vekst og er en av de største lutherske kirkene i Afrika. NMS og FLM samarbeider blant annet om: Landsbyutvikling Evangelisering og kirkebygging Undervisning på bibelog presteskoler Helse for mor og barn Skoler for hørselog synshemmede

– Absolutt. Men så er det et økonomisk spørsmål også. Ikke alle har råd til medisiner, og må kanskje velge mellom mat og medisin. ANSVARSFRASKRIVELSE Anne Kristin ser en kultur som holder folk nede. – Det råder en tankegang om at mennesker er overlatt til skjebnen. Dårlig oppførsel kommer utenfra. Sliter du med en avhengighet, kan det være onde ånder som er kastet på deg. Da blir man hjelpeløs og kan tenke at man ikke har mulighet til å påvirke livet sitt. Det er


ÅNDELIGE GJETERE

TEMA

EN GANG HYRDE, ALLTID HYRDE Rivo ble hyrde som 22-åring, og det vil han alltid være.

vanskelig å få noen til å slutte å drikke om det er noe utenfor en selv som har skylda. Det blir fort ansvarsfraskrivelse, sier Anne Kristin som ser denne tankegangen prege flere sider av samfunnet. – Det ligger kanskje en kjønnsproblematikk i det også. Det er tilsynelatende mest kvinner som er besatt. Mister du et barn, skal du enkelte steder ikke sørge mer etter begravelsen. I Norge tenker vi at sorgen vil prege oss lenger. På Madagaskar forklares sorgprosessen noen ganger som onde ånder, sier psykiateren som holder fram samtaleterapi som et sted der mennesker kan være med å påvirke sitt eget liv, uten å forkaste Gud og hyrdebevegelsen. PSYKISK HELSE PÅ DAGSORDEN – Hyrdebevegelsen finnes stort sett over hele Madagaskar. En imponer- ende tilgjengelighet, fortsetter Anne Kristin. Hun håper psykologi vil bli en del av hyrdeutdanningen. – Verdens helseorganisasjon holder psykisk helse høyt oppe på dagsorden, og flere land tar etter. Om ikke Madagaskar gjør det samme, frykter jeg at staten vil ta over ansvaret for psykisk syke og hyrdebevegelsen blir redusert til «kvakksalveri». Det ville være forferdelig synd.

«Vi behandler, Jesus helbreder» står det på mange helsesenter på Madagaskar. Hvordan er det for en hyrde å flytte til et land der det overnaturlige er så lite naturlig? TILPASSER SEG Hyrdedrakten lå i bagasjen da han flyttet fra Madagaskar til Norge i 2007. Han har nesten ikke brukt den, men det han lærte bærer han med seg hver dag. – Det tok litt tid før jeg klarte å tilpasse meg «de norske reglene», innrømmer Rivo. Han er både prest, hyrde og jobber nå som rådgiver i seksjon Menighet i NMS. – Først nå har jeg funnet min rolle i menigheten. Jeg får være med å be for folk, men det er viktig å gjøre det på en måte som passer den kulturen jeg lever i.

DET KUNNE VÆRE TØFFE TAK, STERKE INNTRYKK OG LANGE ARBEIDSDAGER.

HYRDE: Rivoniaina Razakandriana tok med seg både hyrdeklærne – og kallet da han flyttet til Norge i 2007. Fotograf: Steffen Tjøstheim Razakandriana gang han hørte en hyrde proklamere «I Jesu navn, gå ut!». Kameraten trodde det gjaldt ham, og løp ut, veloppdratt som han var.

KALLET Han vokste opp i vekkelsesmiljøet på Madagaskar.

– Jeg kjente tidlig et kall til tjeneste og begynte på hyrdeopplæring. Her lærte jeg om forbønn, evangelisering og diakoni, men først og fremst om å leve nær Jesus, noe vi alle er kalt til.

– Det var et godt sted å være. Møtene var så levende. Noe var skremmende, men også litt spennende for et barn, sier Rivo og ler litt når han tenker tilbake på kameratens reaksjon første

TØFFE TAK Det kunne være tøffe tak i hyrdetjenesten, sterke inntrykk og lange arbeidsdager. MISJONSTIDENDE 05/ 2018

25


DET VAR IKKE SLIK AT FOLK BLE FRISKE HELE TIDEN. – Jeg husker spesielt en eldre enke vi besøkte. Hun kunne ikke gå og var helt hjelpeløs. Det var skittent. Vi ba og vasket for henne. Vi så mye sykdom, nød, fattigdom, rus og tragiske skjebner, forteller Rivo som noen ganger sov hos folk for å passe på dem. – Det var ikke slik at alle ble friske hele tiden. Å se folk bli sykere, og kanskje dø, og håndtere skuffelsen, kunne være tøft, legger han til. Men de som tok imot Jesus, fikk likevel noe sykdom ikke kunne ta fra dem. – Å se mennesker få fred med Jesus, et håp om evig liv, var sterkt og meningsfylt. 26

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

FUNNET SIN PLASS – Norge og Madagaskar er vidt forskjellige når det gjelder hvordan vi forholder oss til det overnaturlige. Var det vanskelig?

HELBREDELSE: «Vi behandler, Jesus helbreder» står det på helsestasjonene på Madagaskar.

– Jeg har jobbet med å finne min plass. Nå er jeg aktiv i forbønnstjeneste og er med i en gruppe som ber for syke, forteller Rivo som har sett flere bli helbredet. Åndeutdrivelser er heller sjeldent.

– En del av behandlingen kan være å jobbe i åkeren sammen med hyrdene. Her opplever mange at det å grave i jorda er helbredende. Noen ganger blir det også en levevei*, både for hyrden og pasienten, påpeker Rivo.

– Man snakker lite om det. De få gangene det skjer, har vi alltid en samtale med vedkommende for å kartlegge situasjonen, og jeg går aldri inn i situasjonen alene.

Han heier på utveksling.

GRØNN OMSORG – Hyrdebevegelsen er unik. Det er et stort nettverk av frivillige mennesker som når bredt ut. Alle er velkomne, og hjelpen er gratis, sier Rivo og trekker fram en ting han synes er ekstra fint med hyrdebevegelsen:

– Men hyrdebevegelsen trenger mer kompetanse innen psykologi og burde samarbeidet tettere med psykiatere. Tobyene har mange psykisk syke som hadde trengt samtaleterapi og medisin i tillegg. *Les mer om http://www.plant-et-tre.no


ÅNDELIGE GJETERE

TEMA

HVA GJØR NMS INNEN LEDELSE? ERIK BISCHLER, seksjonsleder for NMS Ledelse.

NMS sitt globale arbeid er delt inn i fire seksjoner. Hva inneholder de? I forrige nummer presenterte vi migrasjon. I dette nummeret snakker vi om seksjon Ledelse.

Diakoni Migrasjon Ledelse Menighet

– Tydelig ledelse: Ha kjennskap til mennesker man leder og konteksten de jobber i, og bli gode på relasjonell ledelse.

Ledelse

– Visjonær ledelse: Ha en evne til visjonær tenkning og formidling, skape NMS-identitet og være bærere av kallet til misjon.

2. TEOLOGI Satse på teologisk utdanning på tvers av landegrenser gjennom utveksling, stipendordninger og e-læring.

Mål: 1. Utvikle lederkulturen i NMS og hos samabeidspartnere. 2. Satse på teologisk utdanning. 3. Utvikle ledere og organisasjoner til å bli selvstendige og fri for korrupsjon.

1. NMS SINE LEDERVERDIER – Åndelig ledelse: Ivareta relasjonen til Gud. Det må være samsvar mellom liv og lære. Bønn og bibel skal være en naturlig del av hverdagen. – Kompetent ledelse: Ha en god kommunikasjon, snakke om forventninger og ha avklarte roller.

3. UNGE LEDERE Utruste unge ledere gjennom Hald internasjonale senter, Ucrew, konferanser, ungdomsutveksling, samarbeid med NMSU og stipendordninger for unge ledertalenter.

4. ANTIKORRUPSJON Ansvarliggjøre ledere, både hos oss selv og i samarbeidskirker. Arrangere temadager, støtte antikorrupsjonsprosjekter og ledertrening.

5. PARTNERPROGRAM Vi ivaretar etablerte forhold, men utvikler også samarbeid som delvis kan erstatte den klassiske prosjekttenkningen.

I neste nummer presenterer vi: Menighet

MISJONSTIDENDE 05/ 2018

27


EIN GOD LEIAR LYTTAR INNOVER Geir Gundersen lærte å lytte innover, slik Ignatius av Loyola gjorde det på 1500-talet. Då gjekk trua frå hovud til hjarte, og han vart ein betre leiar. Helene Reite Uglem Erlend Berge for STREK

E

in kan ikkje drive med misjon utan å ta sitt eige personlege trusliv på alvor. Då vert evangelisering noko instrumentelt, seier Geir Gundersen som er åndeleg vegleiar ved Loyola senter i Oslo. – Åndelege vegleiing handlar om at trua går frå hovud til hjarte. Trua må levast innanfrå. Det er det personlege forholdet til Gud vi først og fremst er kalla til. LYTTE INNOVER Geir bruker mykje av pensjonisttida si på Loyola senter. – Etterspørselen aukar. Kapasiteten er fullt utnytta. Fleire og fleire ønskjer hjelp til å fordjupe seg i sitt åndelege liv. Vi treng ikkje drive reklame for dette. Dei som treng oss, strøymer på. Og det er alle moglege folk, kan Geir fortelje. Åndeleg vegleiing i Ignatius-tradisjonen handlar om å vegleie i bøn og fordjupe seg i sitt personlege forhold til Gud. Ein må vere villig til å sette av tid til stille bøn kvar dag. – Kva skjedde i deg då du bad? Det kan vere det første spørsmålet i vegleiings28

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

timen. For nettopp dette kan fortelje mykje. Samtalen utfaldar seg ut frå svaret. Det som skjer i oss når vi ber, kan få konsekvensar for mange sider ved livet, forklarer Gundersen. Dei fleste kristne ber, men ikkje alle er merksame på kva som skjer når vi ber; kjensler og tankar kjem opp. Men kan desse menneskelege mekanismane, som kan kjennest som støy, vere nyttige? – I vegleiing vert ein meir var på det som rører seg i oss i bønelivet. Ein lærer seg å lytte innover. Mykje dukkar opp. Men så må ein lære å sjå forskjell på åndene: Kjem denne tanken frå Gud, meg sjølv eller er det andre impulsar?

GAMAL OG AKTUELL TRADISJON Tradisjonen kjem frå Ignatius av Loyola som levde på 1500-talet. Han er grunnleggaren av den katolske jesuittordenen. Han erfarte åndeleg vegleiing og starta difor eigen praksis. – Så har vegleiingstradisjonen levd sitt liv i det katolske klostervesenet, særleg blant jesuittar, men i nyare tid har den sprengt seg fram på tvers av kyrkjesamfunn på forbløffande vis, fortel Gundersen om tradisjonen som framleis veks. – Kvifor er dette så populært? – Mange lengtar etter å komme nærmare Gud. Trua har levd i hovudet og vore eit

LOYOLA SENTER Den katolske nonneordenen St. Josephssøstrene starta med åndeleg vegleiing på Grefsen i Oslo på 90-talet. I dag har arbeidet vakse til å bli eit økumenisk åndeleg vegleiingssenter. Formålet med senteret er å styrke det åndelege livet og integriteten til dei som kjem, og gjennom dette bidra til åndeleg liv i kyrkje og samfunn. Dei tek i bruk vegleiingstradisjonen etter Ignatius av Loyola. For å bli åndeleg vegleiar må ein bli sertifisert. Geir Gundersen (70) er åndeleg vegleiar her. Han er teolog og prest med mykje leiarerfaring. Han har vore leiar for Diakonhjemmet i Oslo, generalsektretær i Blå Kors Norge, i tillegg til å vere president i det internasjonale Blå kors.


ÅNDELIGE GJETERE

tankesett med meiningar ein har teke for gitt. Før eller seinare får ein eit behov for å arbeide med trua si innside og gjere den personleg. Alle relasjonar krev arbeid, trening og refleksjon. Det gjer også relasjonen til Gud. ÅNDELEG LEIING PÅ DAGSORDEN NMS set åndeleg leiing på dagsorden meir enn før. – Det fortel meg at NMS vil auke merksemda rundt korleis det åndelege livet blir praktisert i eigne rekker. Lever NMS ut det dei trur på? Korleis ser det åndelege livet ut i fellesskapet? Og i leiinga? Eit viktig spørsmål å stille seg, meiner Gundersen, som ser at mange organisasjonar stikk fingeren i jorda på eit eller anna tidspunkt.

EG MÅTTE PLEIE FORHOLDET TIL GUD PÅ SAME MÅTE SOM EG PLEIA ANDRE RELASJONAR. – Vårt personlege forhold til Gud, og vår lengt etter å kome nærmare Han, pressar seg fram før eller seinare, både i enkeltmenneske og organisasjonar. Vi ønskjer djupast sett å leve verdiane våre, og ikkje berre snakke om dei, seier Gundersen, som sjølv har kjent effekten av åndeleg vegleiing. – Eg var vaksen, ordinert prest og hadde leiaransvar. Då kjende eg behovet for ei personleg fordjuping i mitt gudsforhold. Eg trengte å arbeide med forholdet til Gud på same måte som eg pleia andre relasjonar. Då tok eg kontakt med St. Josephssøstrene og fekk søster Hedvig som vegleiar fram til ho døydde. Dette har vore den viktigaste impulsen til truslivet, men har også påverka måten eg jobbar på.

VEGLEIAR: Då Geir Gundersen byrja å gå til åndeleg vegleiing, gjekk trua frå hovud til hjarte. No er han vegleiar ved Loyola senter i Oslo.

TEMA


FÅR BRUKE LØNNET TID PÅ ÅNDELIG VEIHJELP Alle de kristne lederne i STREKs spørreundersøkelse oppmuntrer sine ansatte til å bruke arbeidstid på åndelig veiledning. Noen av dem går selv i formalisert åndelig veiledning.

Saken er hentet fra magasinet STREK 3/2018 Asle Finnseth

Hjelp til å fastholde troen – Åndelig veiledning må ikke låses til en formalisert metode, sier biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin stift i Den norske kirke. Han har tilsyn med rundt 170 prester. – For meg skjer nok den viktigste åndelige veiledningen i samtale med noen nære venner. I tillegg har jeg en skriftefar. I den e-postbaserte spørrerunden svarer Nordhaug at de ansatte i Bjørgvin som ønsker det, kan gå i arbeidsveiledning og åndelig veiledning i arbeidstiden. – Vi har, som eneste bispedømme, en egen personalprest som bidrar på dette området, opplyser han, og legger til at stiftet tilbyr de ansatte å dra på retreat eller bruke tilbudene ved Institutt for sjelesorg på Modum Bad. – Hva ønsker du skal vokse frem av denne muligheten? 30

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

BISKOP: Halvor Nordhaug har tilsyn med rundt 170 prester i Bjørgvin stift.

– I kirken skal vi hjelpe hverandre med å holde fast på troen, den er ingen selvfølge. Vi skal legge til rette for at prestene kan «leve et liv i Ånden», slik det står i Galaterbrevet. Vi trenger å øve oss i å samtale om troen og livet, og en ordnet form for åndelig veiledning er ett av flere redskaper for dette. For meg som biskop er det en naturlig del av tilsynet å legge til rette for slik veiledning for dem som ønsker det. – Hva betyr veiledningen for ditt liv og din tro? – Det er avgjørende å vite at jeg ikke er alene om ting jeg strever med. Så har jeg min skriftefar, som jeg kan snakke med om det jeg tar opp i skriftemål.

Å være meg i møte med Gud Anne Margrethe Mandt-Anfindsen er fagkonsulent for disippelliv i Misjonskirken Norge (tidligere Misjonsforbundet). Målet med stillingen er å være pådriver for fordypet disippelskap i menighetene, ikke minst hos pastorer og andre ansatte. – Signalet fra oss sentralt i Misjonskirken Norge er at det å gå i åndelig veiledning definitivt kan regnes som en del av arbeidet. Pastorer og andre med tilsvarende ansvar oppfordrer vi til å ha en slik relasjon – enten det er med en mentor, annen fast samtalepartner eller en åndelig veileder. Et viktig redskap er det vi kaller Fordypningsprogrammet, der pastorer i løpet av halvannet år møtes til seks samlinger på tre døgn. Her får de jobbe med åndelig fordypning for egen del. For folk som er helt ferske i menighetstjeneste, har vi Basecamp. Her deltar de på fire samlinger på fire dager hver over to år. På Basecamp får de undervisning, hjelp med balansen mellom arbeid og hvile, møter erfarne ledere og utforsker eget liv.


ÅNDELIGE GJETERE

FAGKONSULENT: Anne Margrethe Mandt Anfindsen er fagkonsulent og pådriver for disippelliv i Misjonskirken.

Mandt-Anfindsen går selv i åndelig veiledning i ignatiansk tradisjon ved Loyola Senter.

Ønsker seg en «genuint luthersk veiledningsform» Biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt, har godkjent en gruppe åndelige veiledere fra ulike tradisjoner som de 130 prestene i bispedømmet oppfordres til å bruke. Veilederne forutsettes selv å gå i veiledning, og biskopen har årlige møter med dem i forbindelse med en årlig fagdag. Prestene kan bruke arbeidstid på møtene med veileder, innenfor en avgrenset timeramme, skriver Sommerfeldt.

– For meg begynte dette i 2001, møtet – Det jeg ønsker skal vokse frem, er at med St. Josephsøstrene ble avgjøden åndelige veiledningen kobles rende for meg. Veilederen mot arbeidet med retreater, ledet meg inn i en mindre stillhets- og pilegrimshodestyrt bønn. Jeg sier arbeid i menighetene, ofte at det er katolske skriver han. nonner som har lært Å GÅ I ÅNDELIG Biskopen peker meg å leve med ellers på at flere Gud. VEILEDNING KAN prostier har tilbud DEFINITIVT REGNES Mandt-Anfindsen som årlige retretter SOM EN DEL AV er på vei inn i en og deltakelse i stilling med tilsynsARBEIDET. pilgrimsvandring for ansvar for rundt en sine ansatte. Disse Anne Margrethe tredel av de 90 menigsubsidieres av bispeMandt-Anfindsen hetene i Misjonskirken dømmet, og tilretteNorge. Det å jevnlig stå legges av en prest ved overfor et annet menneske og bispedømmekontoret. Borg«snakke sant om gudsrelasjonen, livet bispen vil få utviklet en åndelig og den åndelige fordypningen» blir enda veiledning som er «forankret i en genuin viktigere da, mener hun. luthersk spiritualitet». Det er også aktuelt å utvikle en gruppebasert åndelig – Ikke minst i de fasene hvor jeg «flykter» veiledning. Han går ikke selv i åndelig fra bønnen, og kjenner motstanden mot veiledning eller til rådgivning. Gud i meg. Samtalene med veilederen dreier seg om hva som skjer i de daglige – Men jeg har ulike arenaer for samtale bønnestundene – ikke så mye i og refleksjon, skriver han. forbønnen som i den bønnen som handler om «å være meg i møte med Gud». – Gjennom de daglige tidene med stillhet får jeg økt tilgang til det som rører seg på de dypere lagene i meg. Veilederen hjelper meg å invitere Kristus inn i alle livsrom, og er et vitne til mine prosesser. Det skjer gjennom enkle spørsmål, korte refleksjoner og ved forsiktige hint når veilederen fornemmer at jeg navigerer vekk fra den livgivende retningen i livet.

TEMA

GENERALSEKRETÆR: Anne Birgitta Langmoen Kvelland leder 900 ansatte i Normisjon.

Misjonærer møter mentor på Skype Som generalsekretær i Normisjon leder Anne Birgitta Langmoen Kvelland en organisasjon med 900 ansatte, inkludert 20 misjonærer i land som India, Bangladesh og Mali. – Vi oppfordrer alle ansatte med lederansvar og i utadrettede stillinger til å ha en mentor; misjonærene er pålagt å ha det – de har Skype-samtaler med sin mentor en gang i måneden. Slike samtaler regner vi som en del av arbeidstiden. Med dette tilbudet, skriver hun, ønsker Normisjon at de ansatte skal «reflektere over egen praksis og vokse som medarbeidere, utvikle profesjonell kompetanse og styrkes i sin kristne tro». Langmoen Kvelland har jevnlig samtaler med en coach, og har i hovedsak hatt samme veileder over flere år når hun drar på retreat. – Veiledningen på retreat hjelper meg å lytte til Gud, forstå hva han vil si meg. Veilederen er ikke minst en viktig hjelp til å sortere i inntrykk og tanker. Retreatene og disse samtalene hjelper meg å kople ut og av – og så på. Jeg får hjelp til å finne frem, eller kanskje heller: finne hjem.

BISKOP: Atle Sommerfeldt har ansvar for 130 prester i Borg bispedømme.

MISJONSTIDENDE 05/ 2018

31


NÅR KIRKEN BLIR KORRUPT Lise Tørnby snakket høyt om en diger elefant i rommet på kirkemøtet på Madagaskar.

Helene Reite Uglem Illustrasjonsfoto: Pierrot Men

H

østen 2016 er det kirkevalg i Den gassisk-lutherske kirke (FLM). Ny kirkepresident og generalsekretær skal velges. Da oppdager misjonærene at det kjøpes stemmer. I forkant av valget legges en uren revisjonsrapport på bordet, som viser store mangler ved kirkens regnskapsføring. Midt i alt dette sitter Lise Tørnby med ny jobb og stort ansvar. Hun er NMS sin nye Madagaskarrepresentant. Noe av det første hun må ta tak i, er svært betent.

UREN REVISJON – En ekstern revisjon av FLMs økonomi viste at 80 prosent av bilagene manglet. For det andre hadde den som førte regnskapet også utbetalt pengene. For det tredje var det en kasse med kontanter som manglet regnskapsbok, 32

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

forklarer Lise Tørnby som i dag bor i Norge og leder NMS Global. Var NMS sin samarbeidspartner på Madagaskar virkelig korrupt? Hva ville skje med det 150 år gamle vennskapet mellom NMS og Madagaskar? Skulle de avslutte pengestrømmen til verdens fattigste land? BLE TRUET – Jeg var den første kvinnelige representanten, snakket ikke gassisk og var ny i jobben. Dårlige odds, sier Tørnby. Sammen med de andre samarbeidspartnerne til FLM tok hun opp de urene revisjonsrapportene med kirkens ledelse først. – En i kirkens ledelse sa jeg burde være forsiktig med å ødelegge et 150 år gammelt vennskap og samarbeid. Ingen andre problematiserte dette. Så hvem var jeg til å sette dagsorden? Det hadde vært bedre om jeg aldri kom til

Madagaskar, forteller Tørnby som kjente seg svært truet av mannen som var kjent for politisk opprør. Til og med kirkepresidenten og generalsekretæren var redd ham. – Den første trusselen kom ironisk nok under et seminar om antikorrupsjon. Senere truet han meg igjen, og sa jeg burde være forsiktig med å rapportere den urene revisjonsrapporten i det offentlige rom. Jeg kunne selvsagt ikke la være. TRUET: Lise Tørnby leder NMS Global. Da hun i 2016 konfronterte en korrupt kirke på Madagaskar, ble hun truet av kirkens ledelse.


ÅNDELIGE GJETERE

partnerne de urene revisjonsrapportene foran 500 mennesker. – Det kostet. Men vi fordømte ikke. Satte bare ord på det. Samtalen etterpå ble en lettelse. Dynamisk og fin. En eldre mann sa «Hvordan kan vi lære våre arvtagere å leve i tråd med Bibelen når lederne lever slik?», forteller Tørnby som etterpå fikk mange hviskende takk fra kirkemedlemmer.

TEMA

FATTIGDOM OG KORRUPSJON – Men selv om vi også sliter med ting, må vi vel ansvarliggjøre de som forvalter pengene fra giverne? – Absolutt. Og det har NMS gjort i mange år, i flere land. Lenge før saken på Madagaskar, svarer Tørnby som ikke er den første til å snakke om det.

Men samtalen lovte mer enn den holdt. – Den nye kirkeledelsen klarte ikke å følge opp de punktene vi var blitt enige om, og NMS valgte å stoppe overføringene til FLM senhøstes 2016. Grunnen var de urene revisjonsrapportene. Det var et vanskelig, men veloverveid valg. Det ble viktig å vise alvoret, forteller Tørnby. Da ryddet FLM opp og fikk på plass nye økonomirutiner og innførte bedre internkontroll. SPEILET VENDER TILBAKE – Hvordan blir en kirke korrupt?

SJOKKERTE GIVERE – Rotet omhandlet kirkens administrasjonsregnskap, men gavene fra giverne var så langt vi vet uberørt. Men finner man rusk et sted, skal det rapporteres til Digni* som er strenge på sin støtte. Finner de underslag på 500 kroner, stopper de pengeoverføringen. Selvsagt var det NMS sin jobb å rydde, sier Lise som hele tiden fikk god støtte av ledelsen og landsstyret hjemme. – Enkelte misjonsfolk likte ikke bildet media tegnet av Madagaskar. Det er lett å bli blind for feilene til noen man er glad i. Det kjente jeg på selv. Noen givere var kritiske til at vi snakket høyt om problemene, og fryktet det ville ødelegge samarbeidet med Madagaskar. Vi opplevde at det å snakke sant om problemet, hjalp oss videre. STANSET PENGENE Under FLMs generalforsamling i 2016 påpekte Tørnby og de andre samarbeids-

– I mange av de fattigste landene er korrupsjon kulturelt akseptert. Klart det påvirker kristne. Hva ville du gjort om moren din var dødssyk og du kunne kjøpe deg til behandling? Kirken skal og bør være en motkultur, men det er lettere sagt enn gjort, svarer Tørnby. – Hvordan bekjemper man det? – Vi må sette oss inn i hverdagen deres og vende speilet tilbake på oss selv. Vi godtar mye kirker i sør ikke forstår. Grådigheten vår for eksempel. Hvordan kan vi snakke om å hjelpe andre, for så å reise hjem til luksus? Det er helt uforståelig for dem. Her har de noe å lære oss. Vi må hjelpe hverandre, oppfordrer Tørnby. – De fleste land sliter dessuten med korrupsjon. Men den kan være mer skjult noen steder. Såkalt ikke-økonomisk korrupsjon i form av bestikkelser, underslag og utpressing. Å skaffe noen jobb eller fordeler. Det skjer stadig vekk i Norge.

DET ER BEKYMRINGSFULLT NÅR KIRKEN IKKE KLARER Å VÆRE EN MOTKULTUR.

– De siste 30 årene har vi jobbet mye med å etablere gode forvaltningsrutiner på Madagaskar. Å se til at pengene kommer fellesskapet til gode, er en stor del av NMS sin jobb, påpeker hun. FLM blir mer og mer selvstendig og ansvarlig og la fram gode økonomiske rapporter for 2017. – Når gode kontrollrutiner er på plass kommer pengene mer til nytte, og de blir mindre avhengige av gaver og prosjektpenger. Skal vi utrydde fattigdom, må vi samtidig bekjempe korrupsjon. Fattigdom og korrupsjon henger uløselig sammen. I Kamerun har kirkens antikorrupsjonsprosjekt fått stor oppmerksomhet. – Kirken i Kamerun har lenge slitt med korrupsjon. Det er kanskje ikke så rart, gitt konteksten de lever i. Likevel er det bekymringsfullt når kirken ikke klarer å være en motkultur. Men nå får antikorrupsjonsprosjektet i kirken stor oppmerksomhet. Kirken går foran og viser vei.

* Digni forvalter statlige midler fra Norad som fordeles på misjonsorganisasjoner som driver utviklingsarbeid. MISJONSTIDENDE 05/ 2018

33


Vi arbeider med å bekjempe urettferdighet, utrydde fattigdom og dele troen på Jesus. Vi tror at møtet med Guds kjærlighet skaper forandring i enkeltmennesker, menigheter og samfunn. Sammen kan vi forandre verden! Vil du støtte vårt arbeid, gå inn på nms.no/gi

DELE TROEN PÅ JESUS

34

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

BEKJEMPE URETTFERDIGHET

UTRYDDE FATTIGDOM

Foto: Endre Hilleren

NMS er en frivillig organisasjon forankret i Den norske kirke.


ÅNDELIGE GJETERE

TEMA

Eivind Hauglid

HVORDAN LEDER DU?

MT har spurt tre ledere hvilke lederprinsipp de bruker i hverdagen.

INGEBORG MONGSTAD KVAMMEN Avtroppende generalsekretær i Bibelselskapet og påtroppende direktør for fagstøtte ved VID. – Jeg har hørt at Mor Theresa en gang skulle holde en tale på et globalt lederseminar. Hun stilte to spørsmål: Kjenner du dine ansatte? Er du glad i dem?

BERIT HAGEN AGØY

ANDREAS NORDLI

Generalsekretær i Mellomkirkelig råd

Nasjonal leder, Ungdom i Oppdrag

– Jeg er sikker på at vi yter vårt beste når vi blir møtt med frihet, tillitt og trygghet. Mitt viktigste lederprinsipp er derfor å gi mine medarbeidere størst mulig frihet til å bruke sine evner og sin kreativitet og til selv å forme sin arbeidsdag. Samtidig vet de at jeg tar ansvar for staben min og vil veilede og rettlede dem innenfor kjente rammer. Dette henger sammen med åpenhet og ærlighet. Vi kan bare gjøre hverandre bedre når vi gir saklig og oppriktig kritikk, roser det som er bra og påpeker det som burde vært bedre.

– I Ungdom i Oppdrag definerer vi visjon som «et gudgitt bilde av en ønsket fremtid». Vår visjon handler om å formidle evangeliet til så mange som mulig, særlig der evangeliet aldri før har blitt kommunisert, men det dreier seg også om å utrydde fattigdom, disippelgjøring og samfunnsansvar – i Norge og i verden.

Jeg tror at dersom vi ikke klarer å være gode ledere for enkeltmenneskene i virksomheten, klarer vi heller ikke å gjøre strategisk viktige valg. For meg handler ledelse om å se enkeltmenneskene og å gjøre de strategiske valgene. Hos oss er den daglige personalledelsen delegert til avdelingslederne, men jeg prøver å bli kjent med den enkelte ansatte ved å praktisere «leadership by walking around». Hvis jeg skal gi en beskjed, stikker jeg heller innom dem enn å sende epost. Er jeg på reise, prøver jeg å ringe i stedet for å sende epost. Da får vi snakket om andre ting enn det jeg kom for, og det er gull verdt. Det gjør også at jeg blir tilgjengelig for dem.

Det er mitt ansvar som leder å bygge bro mellom dagen i dag og fremtidsbildene som tegnes. Dette består blant annet av å utvikle strategi, sørge for bærekraftige strukturer og systemer, samt fremdyrke en sunn organisasjonskultur.

Når det gjelder å ta strategisk viktige valg for virksomheten, har jeg som prinsipp at flere hoder tenker bedre enn ett hode. Derfor har jeg veldig lav terskel for å spørre om råd. Og jeg prøver å passe på at de som har kommet med en god ide, også er de som får æren.

Selv om vi vil være visjonsstyrte i alt vi gjør; det viktigste jeg gjør som leder er å selv ta tid til bibel og bønn hver eneste dag. Der henter jeg energi og tro, samt erfarer Guds ledelse og veiledning i små og store avgjørelser som hele tiden må tas.

Til sist mener jeg at det er svært viktig at en leder faktisk tar avgjørelser. Noen ganger spriker rådene man får, og da må man skjære gjennom. Det er uansett viktig å være tydelig på når avgjørelsen er tatt, og det prøver jeg å være. MISJONSTIDENDE 05/ 2018

35


iStock

Å SNAKKE SANT OM LIVET Arbeidsveiledning er å reflektere over egen erfaring sammen med andre. Det er verken sjelesorg eller rådgivning, og heller ikke kunnskapsbasert læring. Eivind Hauglid Siden tidlig på 2000-tallet har flere kristne organisasjoner hatt et opplegg for sine medarbeidere som har fått navnet arbeidsveiledning (ABV). FLERE ORGANISASJONER SAMMEN Det var Misjonssambandet og Normisjon som startet. Senere har både NMS, Indremisjonsforbundet, Søndagsskolen og Frikirken blitt med. Denne formen for arbeidsveiledning blir gjennomført i grupper av seks til åtte personer, i tillegg til en gruppeleder. I de fleste gruppene er det deltakere fra flere organisasjoner. Gruppene samles hver tredje eller hver fjerde uke over en toårsperiode, tre eller fire timer hver gang. 36

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

Gruppene samles på ulike steder rundt omkring i Norge. Fra starten og fram til 2017 har prest og veileder Arne Børresen vært faglig ansvarlig for dette programmet. Nå er det Gunnar Fagerli ved Institutt for Sjelesorg som har ansvaret.

REFLEKSJON ABV er ikke rådgivning og ikke sjelesorg, men kan ha elementer av begge. Et ord som går igjen, er «refleksjon». Refleksjon er muligheten til å tenke høyt innenfor en trygg ramme. De ytre rammene for en ABV-samling er veldig enkle: Fullstendig taushetsplikt og klokka. En ABV-samling begynner og slutter på tida, og det som blir sagt i gruppa, blir i gruppa. I evalueringene er det mange som kommenterer dette som en god og viktig ramme.

ARBEIDSVEILEDNING (ABV) > Det er ikke rådgivning, men har innslag av det. > ABV er ikke terapi, men kan ha terapeutisk effekt. > Det er ikke undervisning, men er lærerikt. > ABV er ikke sjelesorg, men har ofte sjelesørgerisk effekt. > Alle veilederne har gjennomgått en to-årig utdannelse, med under visning, deltakelse i veiledningsgruppe, lesing og oppgaveskriving.


ÅNDELIGE GJETERE

TEMA

ERFARINGSBASERT LÆRING Metodikken legger til rette for erfaringsbasert læring. Organisasjonene ser på dette som en del av personalarbeidet. I NMS sitt personalpolitiske strategidokument stå det: «ABV-grupper kan for enkelte være en stor hjelp til personlig utvikling og til bevissthet på både sosial og faglig rolle.»

ANDRE SINE TROSHISTORIER HAR BERIKET LIVET MITT.

I brosjyren for ABV står det: «Gjennom tanker og samtaler om egne og andres erfaringer i tjenesten, støtter og utfordres deltagerne som medarbeidere i organisasjonen. ABV-gruppen er satt sammen av personer med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Målsettingen for denne type veiledning (etter Kenneth Pohly) er at vi skal: • • • •

Vokse i selverkjennelse Utvikle profesjonell kompetanse Øke den teologiske forståelsen Styrke den kristne overgivelsen

EN ABV-TIME En time er veldig ofte bygd opp omkring en «case». Casen blir i denne sammenhengen definert som en situasjon eller en hendelse i jobbsammenheng som har berørt personen følelsesmessig. Etter at casen er presentert, kan det stilles oppklaringsspørsmål. Så tas «runden», dvs. at alle i gruppen reflekterer over det en nettopp har hørt. Slik får en tilbakemelding på situasjonen, og perspektivene utvides. Men ABV er ikke bare «case», - et annet viktig innslag er f.eks. å dele sin troshistorie med de andre i gruppen. Her må en tenke gjennom hvordan troen har utviklet seg, hvem har påvirket og hva/ hvem har vært med og formet troen din slik den er i dag.

VENN MED FØLELSER Forsamlingsleder Johannes Selstø (NLM Trondheim) har vært med i ABV siden starten i 2000. Nå er han gruppeleder. – Hva har ABV betydd for deg? – Gjennom ABV har jeg fått hjelp til å gjøre det Paulus sier til sin medarbeider Timoteus: Gi akt på deg selv (1. Tim 4,16). Jeg har lært meg selv bedre å kjenne, både de svake og sterke sidene. Jeg har blitt venn med mine følelser, og lært å lytte til det de forteller. Det har vært godt å tenke gjennom og dele min troshistorie med andre. Andre sine troshistorier har beriket mitt liv. – Hva har ABV betydd for din tjeneste som forsamlingsleder? – Det har bidratt til å styrke min faglige kompetanse. Ved å dele egne erfaringer og lytte til andres erfaringer, har jeg fått mye god

veiledning. ABV preger min forkynnelse. Hele mennesket i ulike livssituasjoner og livserfaringer er nå mer i fokus for meg når Guds-ordet skal adresseres inn i livet. ÆRLIG OG PERSONLIG Det som forventes av deltagerne, er at de er motiverte for å dele erfaringer fra sitt arbeid med andre på en ærlig og personlig måte. Fokuset for ABV er å utvikle seg som menneske og medarbeider i organisasjonen. Det forutsettes derfor at man er villig til å sette fokus på egen praksis, og la andre ta del i utforskningen av denne. På samme måte forutsettes det at en støtter og utfordrer de andre gruppedeltagerne når de har case.

MISJONSTIDENDE 05/ 2018

37


SPANSKLÆRAREN OG ELEVEN


ÅNDELIGE GJETERE

TEMA

Tone Julseth Ydstebø (36) og Berit Helgøy Kloster (72) har vore på djupt vatn fleire gonger. Før var det Berit som bar Tone. No ber dei kvarandre.

Helene Reite Uglem

K

vifor får du besøk av spansklæraren din, mamma? Spør den åtte år gamle dottera til Tone. Eit legitimt spørsmål. Tone vart kjend med Berit i spansktimane på Kongsgård vidaregåande skule i Stavanger. Så kryssa dei kvarandre fleire gonger etter det, på forunderleg vis, ofte når det storma. Dei har stått saman gjennom angst, kreft, sorg, livsforvandlande diagnosar, store spørsmål, men også gleder. No sit det merkelege tospannet på kvar si side av eit frukostbord. Ler i det eine augeblikket. Tørker vekk tårer i det andre. Det er tysdag med ferske rundstykke og kaffilukt. Noko kvardagsleg midt mellom to levde liv. Eg legg vekk lista med spørsmål. Dette blir visst ikkje ei sak om «korleis vi i NMS satsar på konseptet medvandring» likevel. I staden blir eg sitjande å lytte til historia om spansklæraren og eleven, og deira vandring gjennom «raudehavet».

01

01/ RADARPAR: F.v. Tone Julseth Ydstebø og Berit Helgøy Kloster vart kjend då Berit var Tone sin spansklærar på vidaregåande. Sidan har dei vandra saman i tjukt og tynt.

UTRADISJONELL LÆRAR 17 år gamle Tone står i eit hjørne av skuleplassen og pustar fort. Veninna står litt hjelpelaus ved sida av og prøver å trøyste. Det er like før spansktimen byrjar, men Tone klarer ikkje å fokusere på anna enn angsten. Det har vore tøft i det siste. Tett mellom anfalla. Spansklæraren kjem gåande forbi. Berit kjenner ikkje Tone så godt, men ser kva som skjer. Ho stoppar opp, stikk litt pengar i hendene deira og

VI MÅTTE REISE HEIM. DÅ VAR DET SOM OM LIVET TOK SLUTT.

seier: «No syns eg dokke skal ta ein tur på kafé». Så går ho vidare. – Du var ein utradisjonell lærar. Det forstod eg tidleg. Du såg oss elevane. Levde ut trua di, og var veldig tydeleg på kva du meinte, seier Tone. – GUD KAN KLOKKA Den utradisjonelle spansklæraren vert skildra som ei brennande engasjert dame, med temperament og omsorg. Ho har vore misjonær i Sør-Amerika, lektor, politikar, forkynnar og aktiv i styrer og råd. MISJONSTIDENDE 05/ 2018

39


– Du må fortelje korleis du fekk den jobben på Kongsgård, oppfordrar Tone.

med ein aktiv vulkan - meg altså, ler Berit.

Berit og mannen var misjonærar i Bolivia då mannen Svein Erik ikkje fekk lisens som boliviansk lege.

Ein av spanskelevane, Ann Elin, dreiv med taekwondo. Ho samla på bilete av seg sjølv i sparkepositur på kjende stader. Då dei besøkte ein inka-ruin, stilte ho seg på ein av murane for å få eit nytt bilete til samlinga si. Då mista ho balansen.

– Vi måtte reise heim. Då var det som om livet tok slutt. Skulle eg tilbake til Noreg? Misjon var livet mitt, sukkar Berit, som likevel visste at ho eigentleg skulle hatt ein sekulær jobb. – Eg byrja som timelærar på Kongsgård. Men eg ville ha fast jobb, så eg søkte på ei stilling i NMS. Jobbintervjuet var klokka 10. I sju-tida ringde rektor meg. Var eg interessert i å bli spansklærar og byrje no? Då skjøna eg at Gud kan klokka.

EG GJORDE NOKO SÅ UGUDELEG SOM Å KOMMANDERE GUD.

BRUK YRKET DITT I dag brenn ho for at alle kan tene Gud der dei er, med det yrket ein har. Så ukomplisert. – «Her er eg. Gjer det du vil med meg i denne jobben», sa eg til Gud. Bibelgruppa, som eg har hatt i 30 år, bad for meg. Det var som om eg blei innvia i jobben. Dei bad den same bøna før kvart skuleår. Ei heilt spesiell bøn for alle elevane, fortel Berit. Ho har betydd mykje for mange, og nemner ofte desse «englane», som er tidlegare elevar. 11 personar fekk ei spesiell oppleving. Tone er ein av dei. DATT NED 30 METER – Ein positiv ting med den nye jobben var at eg kunne ta med meg elevar til Sør-Amerika kvart år, fortel Berit. På ein slik tur skjedde det noko som knytte Tone og Berit saman. Ecuador 1999 gløymer dei aldri. – Det var både spansk- og biologiklassa saman. Eit stort reisefylgje, byrjar Tone. – Eg var så uroleg for den turen. Det var vulkanutbrot, og eg bekymra meg for alt mogleg. Ein kollega sa han skulle på tur 40

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

– Ho fall 30 meter ned, og landa i ei ur med hovudet først, fortel Berit med blanke auge. – Like før dette hadde du, Berit, fått ei 01 nådegåve i å læke, men du hadde ikkje fått brukt den så mykje enno, stemmer ikkje det? spør Tone.

– Jo. Eg berre måtte ned til henne. Nokon ville stoppa meg. Det var ingenting eg kunne gjere. Men eg sprang ned ura medan eg sa høgt til Jesus: Har du gitt denne nådegåva, så vis det nå, gjenfortel Berit.

02 / MEDVANDRING: Tone Julseth Ydstebø og Berit Helgøy Kloster møtast med jamne mellomrom for å snakke om livet og be saman. Her i heimen til Tone i Stavanger.

– Eg og ei venninne bad saman, og fekk ei ro som varte resten av turen, skyt Tone inn. Ann Elin hadde under fem i hemoglobin. Aldri før hadde dei klart å redde nokon med så lite blod, sa kirurgen. – Akkurat då kom det inn ein lege som eigentleg hadde ferie. Han skulle berre sjekke vaktlista. Han hadde B +, og vi hadde inga tid å miste. Legane nærmast fauk på han og transfererte blod der og då, hugsar Berit. Midt i kampens hete kom ho på at foreldra skulle hatt beskjed. – Då gjorde eg noko så ugudeleg som å kommandere Gud. Dette må Du ta deg av, sa eg. Og det gjorde Han. For då vi fekk tak i faren, visste han allereie om det. Han var reiseklar, forklarer Berit.

Ann Elin låg nesten livlaus. Håret var skrella av, heilt inn til beinet. – Eg knelte ned ved sida av henne medan legen rista på hovudet. «Jesus, du som har all makt i himmel på jord, læk Ann Elin», byrja eg. Så la eg handa på hovudet hennar og sa; «Ann Elin, Jesus er her». Då opna ho augo og byrja å snakke, både norsk og spansk. B+ – Ann Elin vart bleikare og bleikare på veg inn til sjukehuset. Ho hadde mista mykje blod, og hadde den sjeldne blodtypen B+, som sjukehuset ikkje hadde, fortel Berit om den dramatiske søndagen. – Og tenk på alle elevane som var redde og urolege. Dei skulle hatt krisehjelp, men vi hadde ikkje kapasitet. Eg bad Gud ta hand om dei, fortel Berit som hadde hendene fulle. Tone hadde blitt kristen tidlegare dette året.

03 / ULUKKA: Ann Elin kom på framsida av Stavanger Aftenblad etter ulukka.


ÅNDELIGE GJETERE

TEMA

02

Den einaste skramma Ann Elin har i dag er eit stort arr i hovudet. Elles er ho ei 100 prosent frisk tobarnsmor med svart belte i taekwondo. KALLET – Turen gjorde noko med meg. Eg visste at eg skulle tilbake til Sør-Amerika, seier Tone. Då ho kom tilbake til Noreg, var det vanskeleg. Ikkje på grunn av den heftige turen, men fordi ho sleit med å finne seg sjølv som kristen. – Eg kjende på skuld og skam, og var uroleg for dette med Sør-Amerika. Eg ville berre tilbake, fortel Tone som søkte Hald internasjonale senter og Bolivia med Strømmestiftelsen. Ho kom inn. – Eg jobba mellom anna på ein barneheim. Stod opp klokka fem kvar morgon og spylte madrassar for urin. Så drog vi på søndagsgudstenester som byrja klokka ni, med lovsong, hopp og sprett i benkeradene, mimrar Tone. Men sjølv sat ho på bakre benk og grein fordi ho høyrde ei stemme bak seg som sa: «Tone, eg elskar deg» om og om igjen.

Ho visste det var Jesus, men klarte ikkje å ta det til seg. – Eg sat slik neste møte også. Då kom ei dame bort, klemte meg hardt og lenge, medan ho kviskra Jesaja 54 inn i øyret mitt. Skamkjensla forsvann. Eg hadde opplevd ting som gjorde at eg ikkje ville leve. Tida på vidaregåande hadde vore så vanskeleg. Ting hadde ikkje blitt perfekt sjølv om eg var kristen. Men her, i ei kyrkje i Bolivia, møtte Jesus meg. Skulda og skamma var borte. Eg var ikkje kalla til Sør-Amerika for å jobbe. Eg var der for å møte Han. EI LUKKA DØR – Difor har eg eit spesielt forhold til Sør-Amerika, og Berit er nok den einaste som verkeleg forstår, smiler Tone. Men uroa kom tilbake. – Eg skal nok til Sør-Amerika. Eg veit berre ikkje heilt korleis det ser ut. Brått kan eg få ein uro i kroppen. Eg byrjar å gråte, håra reiser seg på kroppen. Då ringer eg Berit. «Eg trur du har eit misjonærkall», seier ho då, fortel Tone lattermildt.

NO ER DET DU SOM HJELPER MEG Å LØFTE ARMANE.

Etter Hald vart Tone sjukepleiar, gifta seg med Arnt Egil, jobba i heimesjukepleia og fekk tre barn. – No var tida komen. Endeleg skulle vi reise ut som misjonærar. Vi tok kontakt med Misjonsalliansen som gjerne ville ha oss, fortel Tone. Ikkje mange dagane etter fekk Arnt Egil beskjed om at han hadde fått kreft. – Det var som å få ei branndør i fleisen. Alt raste, seier Tone alvorleg. Sommarferien kom med to operasjonar og 35 strålebehandlingar. Den første skjedde same dag som eldstemann hadde sin første skuledag. Arnt Egil pendla til Bergen. Tone sat att 03med tre barn og mange urolege tankar. MISJONSTIDENDE 05/ 2018

41


05

06

04

BØNETENESTE – Svigermor tok kontakt med Berit, utan å vite at eg kjende henne. Ho hadde berre lest at denne dama hadde ei nådegåve, fortset Tone. Berit på si side hadde ei travel veke. Ho skulle ha bibeltimar for ei seniorgruppe kvar kveld. Då meldinga tikka inn tenkte ho: Orkar eg dette? – For det å gå inn i ei forbønnsteneste er meir enn å berre be ei bønn. Det er eit arbeid, og av og til ein kamp, forklarer Berit. Arnt Egil skulle snart gjennom ein operasjon der han risikerte å miste språket. Berit fekk med seg seniorane i inderleg bøn. – Eg visste ikkje det var mannen til Tone før seinare. Då fekk det heile ein djupare samanheng. Og Arnt Egil hadde framleis språk etter operasjonen. HEILAG URO Utover hausten vart Arnt Egil sakte men sikkert frisk. På same tid døydde barnepastoren i kyrkja deira av kreft. I gravferda kom Tones uro tilbake. 42

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

– Barnepastoren var berre 36 år. Likevel hadde ho betydd så mykje for mange. Det vart som ei oppvakning. Eg var på feil plass i livet, følte eg. Då gjekk eg til forbønn og sa at Gud måtte gi meg ein ny jobb, fortel ho. Og det fekk ho. To dagar etter vart ho tilsett i NMS. Men uroa forsvann ikkje no

EG SER BERIT I SUPERMANNDRAKT.

heller. Ho ringde Berit som svara det ho ofte svarte: Vi må finne ut kva Gud eigentleg vil med livet ditt. – Berit inviterte meg med på ein Lausanne-konferanse der alle skulle ha ein mentor. Berit vart eit naturleg val. Då NMS og Navigatørene saman ville satse på medvandring, spurde eg henne om å bli min medvandrar.

ALVORLEG DEMENS – Rollene er bytta om. No er det du som hjelper meg å løfte armane, seier Berit og ser på Tone. For to år sidan fekk mannen ein alvorleg demenssjukdom som gir stivheit i armar og bein, hallusinasjonar, minnetap og i nokre tilfelle organsvikt. Det er ingenting å gjere. – Det går ein veg med Sven Erik. Det er forferdeleg å sjå han forsvinne. Han har bestemt songar til gravferda, og kor han skal ligge. Han ber om at Jesus må hente han, seier Berit stille. Ho er aktiv i Lausanne-rørsla. Så aktiv at det kan vere vanskeleg for Tone og Berit å planlegge neste treff. Anten skal ho på ein konferanse, eller så er ho i lengre periodar i huset dei eig i Den dominikanske republikk, der dei engasjerer seg i Lausanne-arbeidet. – Sven Erik elskar å vera i lys og varme, og vi har god hjelp, seier Berit. – Det var eg som var mest uroleg sist dei var der, skyt Tone inn.


ÅNDELIGE GJETERE

04 / SAMANSVEISA: Etter den dramatiske turen til Ecuador i 1999 knytte Tone Julseth Ydstebø og Berit Helgøy Kloster sterke band til kvarandre og Sør-Amerika.

– Eg tenkte på den lange reisa og alt som kunne gå gale. Men du svara; «Kva er det verste som kan skje? At flyet dett ned? Vi veit jo kor vi skal». SUPERDAMA I mars fekk Tone ei melding frå Berit som gjorde henne uroleg. Berit hadde det tøft. – Då eg skulle legge eldstemann, Noah, sa eg at vi måtte be for Berit. Så skulle vi høyre om Gud hadde noko på hjartet. Då vi hadde sagt amen, sa Noah; «eg ser Berit i Supermann-drakt», fortel Tone lattermildt.

Ein beskjed som skulle bety mykje. – Tårene trilla då eg las meldinga frå Tone. Det var akkurat det eg trengte. Eg lurte på om det var galt å dra med seg ein sjuk mann på desse reisene? Kunne eg framleis vere ein reiskap for Gud i den situasjonen eg var i? Supermanndrakta vart svaret på det. Eg håpar vi får til ein tur til hausten også. VANDRAR ILAG – Før hadde eg ein fullskriven agenda for år fram i tid. No veit eg ikkje kva morgondagen vil bringe. Då er det godt å ha eit bakkemannskap. Tone er brannstasjonen den dagen det brenn, men også når eg jublar, seier Berit. – Berit utfordrar trua mi. Eg kan seie alt til henne, og ho kallar ein spade for ein spade. Ho har ei historie for alt, og mykje visdom, seier Tone.

TEMA

– Å dele liv på denne måten var noko dei første kristne gjorde, og noko eg trur er like viktig i dag, legg Berit til. – Vi hjelper kvarandre å forstå kva Gud gjer. Når vi deler, blir det åndelege forståeleg for det menneskelege, meiner Tone. Berit nikkar og får eit lurt smil. – Eg er veldig nysgjerrig på kva Gud prøver å seie deg, Tone. Skulle eg få ein tanke om det, ringer eg deg, om det så er midt på natta.

05 / VEGHJELP: Når Tone og Berit møtast for å dele liv, vert det åndelege meir forståeleg for det menneskelege.

05

MISJONSTIDENDE 05/ 2018

43


ANDAKT TORBJØRG OLINE NYLI

La ingen forakte deg fordi du er gammel Vi lever i et samfunn som forgyller ungdomstiden. All reklame, mote, film, musikk fokuserer på 20-30-årene. Man finner seg selv, tar store livsvalg, er ung og sprek, rynkefri og stram. Det gjelder også i mange av landets menigheter. Stadig flere menighetsplantere har den unge generasjonen som målgruppe. Det legges opp til en gudstjenestestil og et relasjonelt klima tilpasset de unge voksne. Målet er å nå kirkefremmede unge. Jeg heier frem alle som vil ha vekst i Guds rike i Norge i dag, men så mange har opplevd savnet etter generasjonene sammen. Når man syns det enkle har blitt vanskelig, og man begynner å lengte heim til mor, og man egentlig kunne ønske at det var besteforeldre i menigheten som kunne rugge, sitte barnevakt, og være trygge bautaer når det blåser. Da savner man

BØNN

generasjonene sammen, selv i de hippeste strøk. Menigheten var ikke ment å være enten for de unge eller de eldre. Vi var ment å være familie. Med alt det rotet, de kompromissene, kjærligheten og samholdet det innebærer. Med foreldre som tåler barnas umodenhet og viser en bedre vei, med barnas støyende tilstedeværelse som et løfte om en generasjon som skal ta evangeliet videre en dag. Uten deg som har levd med Jesus en stund, blir menighetsfamilien fattigere. Hadde Paulus ordlagt seg annerledes om han skrev til de kristne menighetene i dag? La ingen forakte deg fordi du er gammel! Se ikke ned på dine grå hår og din rynkete hud. Vær stolt av den du er blitt. Livet har sannsynligvis bydd

PASTOR I FEVIK MISJONSKIRKE

på både det ene og det andre, noe godt, noe vanskelig, noe planlagt, noe uforutsett. Til sammen har alt dette formet deg og skapt en historie som er verdifull. Som flere kunne ha lært av, blitt inspirert av, fått visdom av. Mange unge lengter etter åndelige foreldre, noen som er kommet litt lengre på veien og som er villige til å lytte, be med og dele fra eget liv. Ikke la deg lure av den fine fasaden til de unge, de filtrerte selfiene som ljuger, eller de freshe hjemmene som ikke sier noe om hvordan de som bor der egentlig har det. Kallet står der; er du villig til å se noen du kan bety noe for denne høsten? Han har lovet å vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene (Mal.4.6).

VI TAKKER OG BER FOR: > Thailand, for arbeidet ved Nådehjemmet og Lovsangshjemmet i Bangkok, for arbeidet i Nordøst-Thailand og for Den evangelisk-lutherske kirke i Thailand. > Laos, for arbeidet med å gi bedre drikkevann, nye skoler og bedre helse til mennesker i landsbyene. > NMS i Norge og spesielt for Region Møre: regionstyret og områdene, de sju gjenbruksbutikkene, menighetene med misjonsavtale, gudstjenester og andre samlinger, foreningene og arbeidet på Kjeldsund Misjonssenter. > Region Trøndelag: Regionstyret og områdene, de fire gjenbruksbutikkene, menighetene med misjonsavtale, gudstjenester og andre samlinger, foreningene og arbeidet på Mjuklia Misjonssenter og Knausen Lysstøperi.

Foto: iStock

«Men Gud har sannelig hørt! Han lyttet til mitt bønnerop. Lovet være Gud som ikke avslo min bønn og ikke tok sin miskunn fra meg», Salme 66, 19-20

44

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

> NMS Eiendom, NMS Utvikling AS, NMS Leirsteder AS, NMS Drift AS, om visdom og råd og veier til god drift og sunn økonomi, og for alle ansatte og involverte. > Givertjenesten, om glede hos de som er givere og om kall til nye givere. > Arrangementer og aksjoner som fokuserer på miljø og bedre ressursbruk. > Misjons- og julemessene, for forberedelser og gjennomføring, om glede i tjenesten, stor oppslutning og rik velsignelse over Ordet som blir forkynt. > Giving Tuesday, for gjennomføring og gode resultater.


6793 INNVIK

Arrangement hausten 2018 2.-4. nov.: OASE-helg Håvard og Karen Sand. Lovsongsteam v/Jan Gudmund Skrivervik m.fl. Barneopplegg v/Hildegunn Vederhus 23.-27. des.: Julefeiring i kristen ramme Mykje god mat, sosialt samvær. Info/påmelding: Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no www.innvikfjordhotell.no

MISJONSTIDENDE 05/ 2018

45


KORTIDSMISJON Går det an å være misjonær i en kort periode? Svaret er ja. Bli volontør. Helene Reite Uglem

N

SMAKEBIT AV MISJON

å kan du oppleve NMS-arbeidet i Spania, Thailand, på Madagaskar eller i Kamerun i alt fra en måned til ett år.

– Vi ønsker volontører i alle aldre, med ulike interesser, talenter, erfaringer og utdanning. Du betaler reise og opphold. NMS sørger for at du blir tatt godt imot, får meningsfulle oppgaver og masse erfaring. Du kan bety en forskjell. Vi trenger deg, sier Ruth Marie Salte Keyes som jobber med frivillige i NMS.

Jone Knudsen (23)

Prestestudentene Jone Knudsen og Aksel Johan Lund reiser til Japan i fire uker.

MENINGSFULL TUR NMS har lenge søkt oppdragsvolontører til spesifikke oppgaver. Nå trenger NMS flere som vil engasjere seg i kortere perioder til mange ulike oppgaver. – Du bidrar i et viktig arbeid og får en smakebit av misjon. Som volontør får du et lærerikt møte med nye kulturer og mennesker. Du får god oppfølging, nyttig arbeidserfaring og kanskje til og med venner for livet. Etterpå får du en attest som viser din frivillige innsats. Det er fint å ha på CV-en, sier Keyes.

Aksel Johan Lund (23)

BRUK TALENTET DITT – Tjenesten er tilpasset dine talent og interesser. Alt arbeidet skjer i allerede godt etablerte og bærekraftige prosjekt, påpeker Keyes og viser til eksempel på hva man kan bidra med i de forskjellige landene: – På Madagaskar er det mye engelskundervisning. I Barcelona er det blant annet ungdomsarbeid og undervisning. I Kamerun trengs det elektrikere og håndverkere, og i Thailand kan man blant annet jobbe med barn i Bangkoks slum.

Mer info her:

www.nms.no/bli-med/verden/volontor

46

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

Jone Knudsen, Aksel Johan Lund og Håkon Bolme Ree får oppleve misjon på nært hold.

– Jeg er veldig glad i Japan og har lenge kjent at det er noe spesielt med det landet. Jeg føler meg dradd dit, så det blir forhåpentligvis ikke siste gang jeg reiser, begynner Knudsen som sammen med Aksel Johan Lund skal delta i menighetsarbeidet. De deler fascinasjonen for landet og kulturen. – Det er et fascinerende land. En miks av vestlig og asiatisk kultur. Samtidig er det et land som har opplevd mye forfølgelse. På tross av en lang misjonshistorie, er det veldig få kristne, legger Lund til. Håkon Bolme Ree er sykepleier og skal til Madagaskar for å jobbe på et sykehus i Antsirabe.

Håkon Bolme Ree (26)

– Det blir litt undervisning, men jeg skal også bidra som sykepleier på sykehuset, forteller Håkon som skal være volontør i ett år. – Jeg hadde sykepleiepraksisen min der og gleder meg til å komme tilbake, avslutter han.


BOK ANBEFALING

SVEN FJELDE er en film- og musikk-

interessert lesehest som i hvert nummer gir sine anbefalinger til noe oppbyggelig, spennende, interessant eller inspirerende du kan lese, lytte til eller se på skjermen.

Foto: Helene Reite Uglem

Boka ble en påminner om viktigheten av å være til stede i hverdagen.

ET NYSGJERRIG BLIKK Jesus sa en gang til sine tilhørere at de måtte vende om og bli som barn, og når jeg betrakter barnets nysgjerrighet og fascinasjon for skaperverket, for de tilsynelatende små tingene som befinner seg rett rundt meg, kjennes det som et lite stikk. Men først av alt som en viktig påminnelse om det sentrale ordet «tilstedeværelse». For en tid tilbake opplevde en venn av meg at livet tok en drastisk endring, fra en aktiv friluftstilværelse, til i lengre perioder mer eller mindre å være låst til sitt eget hjem. En vinter da snøen lavet ned om kvelden, og hun om morgenen så solen skinne og glitre i et hvitt

landskap, kjente hun på et mismot over hva hun gikk glipp av ved å ikke kunne bevege seg slik som før. Ved stuevinduet ble hun sittende og se på fuglene og alt livet som utspilte seg i hennes egen hage. Og hun kjente på en takknemlighet over å få oppleve denne morgenen, sammen med fuglene på brettet. For dette var et syn hun før aldri hadde lagt merke til, men det hadde likevel vært der, hele tiden, hun var bare opptatt med alt annet. Da jeg leste boken Om Sommeren av Karl Ove Knausgård var det nettopp dette blikket jeg ble minnet om. Boken er skrevet til hans yngste datter og består

både av en dagbok og av korte tekster om alt fra rips, campingplasser, veps, grilling, plenklipping, gress, plommer og brunsnegler. Enkelt og greit hverdagen og det jeg omgir meg med, men som jeg sjelden tar meg tid til å betrakte og på den måten la meg fascinere av, filosofere rundt og dermed kanskje se nye ting, nye sammenhenger og få en dypere kunnskap om livet og hva det vil si å være menneske i denne verden. Boka ble en påminner om viktigheten av å være til stede i hverdagen. Og kanskje var det nettopp dette blikket Jesus snakket om da han sa at vi måtte bli som barn.

MISJONSTIDENDE 05/ 2018

47


KREATIV GJENBRUK

TORIL FAGERHOL NØSTRUD elsker kreative

prosjekter. Hun ønsker å smitte andre med skaperglede, og deler sine ideer på Instagram under navnet @tfndesign. Toril synes gjenbruk og redesign er ekstra gøy, så et besøk i gjenbruksbutikken gir alltid massevis av inspirasjon til nye, spennende prosjekter.

Lys i høstmørket

Rester av gamle stearinlys kan bli nye, flotte lys. Pene drikkeglass eller syltetøyglass passer perfekt til dette prosjektet.

1

3

Du trenger rester av stearinlys, ulike glass som tåler høy temperatur, en gammel kjele og et syltetøyglass som skal brukes til å smelte stearinen i. Fyll kjelen med vann. Vask syltetøyglasset rent, og sett det i vannet i kjelen.

Rengjør glassene som du skal ha lys i. Fest veker i bunnen av glassene med noen dråper stearin. Knytt vekene fast i pinner for å holde dem rett. Veker kan kjøpes på hobbybutikk, eller du kan knekke kronelys og gjenbruke vekene.

2

4

Klipp av det svarte på vekene og legg stearinen i glasset i kjelen. Skru på middels varme. Stearinene skal smelte, ikke koke. Temperaturen skal ikke over 85 grader, så bruk gjerne termometer. Ta ut vekene underveis.

Når stearinen er ferdig smeltet, kan du helle den flytende stearinen over i glassene. Vær forsiktig, stearinen er veldig varm. Pass på at vekene står riktig i stearinen før du setter lysene til avkjøling. Lysene er ferdig stivnet etter noen timer.


MTS EGEN KOKK: MARGIT VEA Margit Vea holder matkurs, har skrevet flere kokebøker og har også en egen matspalte i avisen Aftenposten Junior. Hun har et eget program på Matkanalen, holder foredrag om mat og helse og er daglig leder av Margit Vea AS. Mer om MTs matspaltist finner du på www.margitvea.no

Tid for å sanke Av jord er du kommet til jord skal du bli, sier presten når vi skal i graven. Sensommer og høst er tiden for å sanke grønnsaker og plukke bær og sopp i naturen. Vi kjenner det gjør oss godt. Mennesket har i alle år levd i nær relasjon til jord og planter, men de siste 100 år har vi omgitt oss med mer asfalt, flyttet sammen i byer. Det påvirker oss. Vi omgis av færre mikrorgansimer, og forskere mener det er årsaken til at mange mennesker har et indre økosystem i ubalanse. På en av Norges turisthytter lages det så god mat at gjestene vil ha den fremfor nisten de har tatt med seg. Problemet med nisten, forteller kokken, er at de ikke kan ha den i komposten – den råtner ikke og må brennes. Mikroorganismene klarer ikke å bryte den ned. Vi trenger mat med liv, mat som råtner. Skal du ut på tur, kan du ta med deg denne gode blomkålsuppen som kan nytes kald – rett i koppen.

KALD BLOMKÅLSUPPE RETT I KOPPEN Denne suppen trenger ikke kokes, den kan servers kald og er fin å ha med i termos når dere skal på tur. Lar du suppen stå noen timer i kjøleskapet, får smakene sette seg ordentlig.

MATVARER DU TRENGER

SLIK GJØR DU:

> > > > > > > > >

> Del blomkålen i biter, og fjern stilken.

½–1 blomkål 1 eple ½ agurk 1 liten løk ev. 1 fedd hvitløk ½ l melk 3 dl eplemost 3 ss olivenolje ½ ts mineralsalt ¼ ts pepper ev. 1 ts sukker

Pynt: 1 neve mandler og 2 ss olivenolje

> Skrell eplet, fjern kjernehusene og skjær eplene i båter. > Skrell agurken og skjær den i biter. > Skrell løken og skjær den i terninger. > Ha ingrediensene i en blender, og ha også i melk, eplemost, salt, pepper, sukker og olivenolje. > Kjør maskinen til alt blir most og godt blandet. > Suppen blir ikke helt glatt på grunn av blomkålen. > La suppen trekke i kjøleskapet i noen timer. La den moses enda litt til i blenderen. Tilsett mer eplemost hvis du vil ha den tynnere. > Hakk mandler og dryss over suppen sammen med litt olivenolje.

Foto: Margit Vea

MÅLTIDET


Et offentlig toalett kan si mye om kvinners plass i samfunnet – Offentlige toalett i Etiopia viser at mange avgjørelser blir tatt uten kvinner tilstede, mener misjonær Marit Breen.

Helene Reite Uglem

J

eg vet ikke hvor mange ganger jeg har vasket hendene like ved en mann som gjør sitt fornødne. Herretoalettene plasseres ofte rett ved den felles håndvasken. Mange ganger må jeg unnskylde meg idet jeg går forbi pissoaret på veg til det eneste dametoalettet. Ofte er det verken søppelkasse, toalettpapir eller lås der. Hvem bygde dem slik? Sannsynligvis bare menn, sier Marit Breen som er rådgiver i arbeidet med kvinners rettigheter i Etiopia. TOPPEN AV ISFJELLET Toalettene er bare toppen av et stort og komplekst isfjell. 50

MISJONSTIDENDE 05 / 2018

– Et isfjell av kulturelle ideer om kvinners verdi, hvem som skal bestemme over henne, og forventninger til hva hun skal gjøre og ikke, forklarer Breen. Disse forventningene og ideene har gjort kvinner i Etiopia usynlige og stille. – Enten er de ikke fysisk tilstede i det offentlige rom. Eller så er hun der, men får ikke brukt stemmen sin. Da tar menn avgjørelsene på egenhånd, uten hensyn til kvinnens behov, påpeker rådgiveren som også møter isfjellet i kirken. – Dersom en ung kvinne i menigheten sitter inne med et talent i å lede, men aldri ser andre kvinner gjøre det, er det mindre sannsynlig at hun prøver å bli for eksempel prest.

KJØNNSKVOTERING I KIRKA – Å få kvinner inn i ledelsen er en kamp. Den må kjempes på holdningsplan, blant lederne, kvinner selv og ikke minst i organisasjonsstrukturen. En menighet kan bestemme at kvinner skal lede, men om den mangler strukturer for å gjøre

RÅDGIVER: Misjonær Marit Breen i Etiopia mener offentlige do i Etiopia sier mer enn turen ord: Kvinnene har ikke hatt noe å si da de ble bygd.


iStock Illustrasjonsfoto: Dag Rune Sameien

SNAKKER HØYT OM VOLD MOT KVINNER

Nå starter det nye Tamar Campaign-prosjektet som skal bryte tabuet rundt vold mot kvinner. det, skjer det lite, tror Breen som har jobbet med dette i flere år. – NMS jobber med å gi mennesker og organisasjoner «kjønnsbriller». De må se hvor uheldige mange av avgjørelsene blir for kvinner om de ikke blir tatt med i beslutningene, påpeker Breen.

– Prosjektet er et samarbeid mellom NMS og kirkene i Kamerun, Etiopia og på Madagaskar, der mennesker læres opp i å holde bibelstudium om Tamar. Det åpner dørene for å snakke om vold mot kvinner, forklarer misjonær Marit Breen om det nye prosjektet.

«Tamar-kampanjer» for sine kirkeledere.

I Mekane Yesus-kirken i Etiopia skal kvinner være representert i minst 25 prosent av alle beslutningsorgan.

Temaet i bibelstudiet er 2. Samuelsbok, der Tamar blir voldtatt av sin halvbror Amnon.

– I november samles seks personer fra NMS sine samarbeidskirker i Kamerun, på Madagaskar og i Etiopia, samt lederne for kvinnedepartementene i de samme kirkene. Disse skal trenes opp i bibelstudiet, forteller Breen.

– De seks kirkesynodene har i gjennomsnitt over 25 prosent kvinner, men enkelte ligger likevel under, spesielt på øverste beslutningsnivå. Det går framover, men vi har fremdeles en vei å gå.

– En svært kontroversiell tekst om et tema det ofte ties om i kirken. Opplegget varer i to dager og er svært engasjerende og interaktivt. Det er umulig å ikke bli berørt, sier Breen. Etter en ukes kursing skal kursholderne tilbake til sine kirker og gjennomføre

– Målet er å få kirkene til å snakke om et viktig tema, men også inspirere dem til å ta kvinner på alvor og frigjøre deres talent og ressurser, sier Breen som er en del av et koordineringsteam på tre.

Hun er nå i gang med å rekruttere en mann og en kvinne som skal undervise Tamar Campaign i sine kirker i løpet av 2019.

MISJONSTIDENDE 05/ 2018

51


Profile for Det Norske Misjonsselskap

Misjonstidende 05/2018  

Misjonstidende (MT) er et gratisblad utgitt av NMS (Det Norske Misjonsselskap). I tillegg til misjonsstoff, formidler bladet aktuelle temaer...

Misjonstidende 05/2018  

Misjonstidende (MT) er et gratisblad utgitt av NMS (Det Norske Misjonsselskap). I tillegg til misjonsstoff, formidler bladet aktuelle temaer...

Profile for nms1842