Page 1

MISJONSTIDENDE 04/17 JULI 2017 ÅRGANG 172

TEMA:

GRENSELØST FORBRUK

VIL ENDRE TEKSTILBRANSJEN Mange er opptatt av etikk, men er ikke villig til å betale prisen, mener Sigmund Hegstad. Han har startet et rettferdig klesmerke med egen fabrikk i Kina.

SIDE 20

MISJONSMØTEPLASS FOR UNGE

FRA PROTEST TIL FEST

Kaffi og gjenbruksmisjon engasjerer unge i Oslo.

Kan fest og moro bidra til at folk reduserer forbruket?

SIDE 32

SIDE 24


INNHOLD 06

08

Kina: Strengere lover for frivillige organisasjoner

34

NMS U: Ny utenpå og inni

43

Egypt: Forfulgt for sin tro

NMS: Vil drive mer misjon i Norge

07 Ny landsstyreleder 10 NMS gjennom 175 år 12 Sild og salighet 15 Nyopprusta leirstadsperle 36 Portrett, Berit Hagen Agøy 40 Fra ledelsen 41 Satser på migrasjon 46 Glimt fra Sommerfest 51 Noen mennesker glemmer man aldri

FASTE SPALTER: 04 Leder 44 Andakt og bønn 45 Måltidet 48 Kreativ gjenbruk 49 Filmanbefaling

TEMA: GRENSELØST FORBRUK

20

18 Kronikk: Takknemlighet mot overforbruk 28 Forbrukslån: Frykter en generasjon Etisk handel: av gjeldsslaver Endrer tekstilbransjen 32 Baristamisjon: NMS Gjenbrukskafé

24

31

Sosial klimakamp: Fra protest til fest

Etiopia: Lærte å spare

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

3


LEDER

MISJONSTIDENDE 04/ 2017

Juli 2017

ET PLAGSOMT TEMA

UTGITT AV:

NMS Det Norske Misjonsselskap www.nms.no POSTADRESSE

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger BESØKSADRESSE

Misjonsmarka 1 4024 Stavanger TELEFONNUMMER

51 51 61 00 GAVER TIL NMS:

Bankgiro: 8220 02 85057 Det gis 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 30 000 per år.

anskje du begynner å bli lei av å lese om forbrukersamfunnet? Om nødvendigheten av å lage en motkultur og stå imot disse markedskreftene. For mange av oss er det et litt plagsomt tema, fordi det er vanskelig å møte det med god samvittighet og mestringsfølelse. Rasjonaliseringen kan ta form av at det er andre som er verre, eller at vi er i tvil om det faktisk hjelper fattige mennesker i andre land at vi ikke kjøper den telefonen eller den veska.

K

MT-REDAKSJONEN TIPS TIL REDAKSJONEN

mt@nms.no tlf 51 51 61 31 ANSVARLIG REDAKTØR

Generalsekretær Jeffrey Huseby REDAKTØR

Sigurd Egeland seg@nms.no tlf 40 40 60 20 JOURNALIST

Marit Mjølsneset (vikar) maritm@nms.no tlf 51 51 61 71 Helene Reite Uglem (permisjon)

Bibelen problematiserer rikdom, vi husker historien om den rike mannen som ble oppfordret av Jesus til å selge alt han eide og gi til de fattige før kan kunne få en skatt i himmelen. Det er vel rimelig å anta at det ikke er pengene og eiendelene i seg selv som er problemet, men den oppmerksomheten som rettes mot det materielle. Det virker som det er lagt ned i de fleste av oss et ønske om å øke vår velstand eller rikdom, og det er sikkert gode forklaringer på hvorfor det er slik. Det underlige er at denne trangen ikke

virker å avta etter hvert som den personlige rikdommen øker eller etter at basisbehovene er dekket, snarere tvert imot. Dette til tross for at det meste av både erfaring og forskning viser at økt rikdom ikke nødvendigvis gjør oss til lykkeligere mennesker. Derfor er dette sannsynligvis et tema vi stadig må ta opp. Deler av kristenfolket danner allerede en motkultur til forbrukersamfunnet, men det trengs flere stemmer. I det arbeidet som er lagt ned det siste året med å reformulere arbeidsområdene til NMS, ble et av temaene «Utrydde fattigdom». I interne diskusjoner har vi spurt oss om vi like godt kunne brukt «Utrydde grådighet» i kampen for å få til en jevnere fordeling av godene. «Grenseløst?» var tema for årets Sommerfest & Generalforsamling som nettopp er avholdt i Stavanger. Fem gode dager med forhandlinger, bibeltimer, kulturinnslag og seminarer. Det ble samtidig en flott feiring av organisasjonens 175-årsjubileum, noe vi også markerer i dette nummeret av MT. På samlingen i Stavanger ble

GRAFISK DESIGNER

Inger Marie K. Stangeland ingerst@nms.no tlf 51 51 61 58

TRYKK

Gunnarshaug Trykkeri OPPLAG

20.600 PAPIR

Arctic Volume (250/100g) Svanemerket og miljøvennlig papir

FORSIDEFOTO

Marit Mjølsneset

ANNONSEBESTILLING

SalgsForum as post@salgs-forum.no tlf 51 31 57 00

NESTE UTGIVELSE

MT 5/2017 gis ut i slutten av september 2017

FREDSKORPSET FLYTTAR TIL FØRDE 21. juni vedtok regjeringa å flytta Fredskorpset, med sine rundt 40 tilsette, frå Oslo til Førde. Fredskorpset er eit statleg forvaltningsorgan som støttar utvekslingsprogram for unge vaksne, deriblant Hald Internasjonale Senter som NMS er deleigar i. Sidan 2000 har rundt 10 000 personar delteke i utveksling støtta av Fredskorpset, 375 av dei på NMS si linje på Hald, Connect.


Gjennom NMS Gjenbruks virksomhet vil NMS være en stemme i kampen mot det grenseløse forbruket.

det undervist både om den grenseløse nåden og det grenseløse oppdraget. NMS Gjenbruk var svært synlig til stede, og gjennom butikkenes virksomhet vil NMS være en stemme i kampen mot det grenseløse forbruket. Antallet frivillige i Gjenbruk er rundt 2000, det viser at det rundt omkring i landet er et utrolig engasjement både for misjon og miljø. En drøm går i oppfyllelse i Oslo i disse dager, da tanken om at gjenbruksbutikken også kan være en møteplass for første gang viser seg i form av en gjenbrukskafé. Vi har forventninger til at gjenbrukskafeer kan bli en virkelighet i andre byer etter hvert. Redaksjonen ønsker alle leserne en god sommer.

Sigurd Egeland

Leder, NMS Fundraising

BØNN FØR AVREISE: Flypassasjerer i Stuttgart kan nå sette seg inn i en bønneautomat og lytte til bønner før de setter seg på flyet. Illustrasjonsfoto: Peter Heeling

BØNNEAUTOMAT SKAL MILDNE FLYSKREKKEN Er du redd for å fly? En tysk flyplass tilbyr nå sine passasjerer å lytte til bønner i en bønneautomat før avreise. KPK Det er på flyplassen i Stuttgart urolige eller redde flypassasjerer kan få roe ned følelsene ved å lytte til bønner før de går ombord, skriver premierchristianradio.com som siterer nyhetsbyrået AP. Bønneautomaten er en tidligere passfotoautomat som nå inneholder 300 bønner fra diverse religioner på 65 ulike språk. INITIATIV FRA PRESTEN Flyplassens talsmann Johannes Schumm forteller til nyhetsbyrået AP at initiativet til bønneautomaten kom fra flyplasspresten.

ARBEIDSPLASSAR TIL DISTRIKTET Flyttinga av kontoret er ein del av regjeringa sin plan om å flytta statlege arbeidsplassar ut av Oslo, seier Fredskorpset i ei pressemelding. Plasseringa av kontoret har stått mellom Førde, Trondheim og Stavanger. I ei vurdering gjort av kommunal- og moderniseringsdepartementet, konkluderte ein med at Førde vil vera den staden omplasseringa har størst positiv effekt for bu- og sysselsetting. USIKKER FRAMTID NRK melder at Fredskorpset vil bli evaluert i løpet av hausten 2017, og dei vil då sjå nærare på behovet for arbeidsplassar når omplasseringa blir ein realitet i løpet av 2018.

– Passasjerer har ofte litt tid før avreise ved gaten. Bønneautomaten er et tilbud om å gi et øyeblikk med ettertanke, sier Schumm.

Automaten er gratis og vil være tilgjengelig i en kortere periode på flyplassens boardingområde ved Gate 310. EKTE BØNNER Bønneautomaten, som er designet av Berlin-kunstneren Oliver Sturm, inkluderer blant annet den kristne bønnen Fadervår og amerikanske tv-predikanter, men også bønner som passer for muslimer, jøder, buddhister og andre verdensreligioner. – Alle bønnene er ekte bønner av troende, samlet i tilbedelse i gudshus, bønnerom og hjemme, skriver kunstneren på sin hjemmeside. Sturm har de siste årene designet flere bønneautomater som har blitt installert på skoler, universiteter og museer.

SITATET: – VI MÅ KJEMPE MOT VÅR EGEN GRÅDIGHET SOM EN DEL AV KAMPEN MOT URETTFERDIGHET. Anne Karin Kristensen, leder av seksjon for diakoni i NMS

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

5


KINA STRAMMER INN FOR FRIVILLIGE ORGANISASJONER

KINA BEFOLKNING: 1,4 milliarder HOVEDSTAD: Beijing LEVEALDER: 75 år ETNISKE GRUPPER: Han-kinesere

utgjør 92%, zhuang 1%, de resterende 7% er uighur, hui, yi, tibetanere, miao, mansju, mongoler, buyi, koreanere og andre (2010)

I løpet av de siste årene har over 60 land innført lover som begrenser friheten til frivillige organisasjoner. Kina er blant de siste i rekken. Tom Kamau Rode-Christoffersen Ole Jacob Grønvold september 2016 ble det innført en ny lov for lokale frivillige organisasjoner i Kina. 1. januar i år trådte en lov i kraft som spesifikt omhandlet utenlandske organisasjoner og regler for å motta støtte fra disse.

1.

Utviklingen i Kina har sammenheng med både lokale og globale forhold. Nesten hvert tredje land i verden, fra Israel til Russland, har i løpet av noen få år innført lover som strammer inn friheten til frivillige organisasjoner. Grunnene varierer fra legitime behov for å regulere en næring som har hatt liten lovgivning og kan ha fordel av et godt rammeverk, til et ønske om å begrense innflytelsen til politisk opposisjon og minoriteter. USA og vestlige land har støttet utviklingen av det sivile samfunn på verdensbasis. Når man nå ser vestlige lands raskt dalende globale innflytelse sammen med en økende opposisjon mot USAs hegemoni på verdensbasis, ser mange myndigheter

6

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

muligheten til å redusere innflytelsen til det sivile samfunn. DRAMATISK VEKST Kinesiske myndigheter har siden 2005 ført en politikk som har gitt mer rom for det sivile samfunn enn tidligere. Dette har ført til en dramatisk vekst. Blant annet har tallet på offisielt registrerte frivillige organisasjoner steget med nærmere ti prosent i året. Det samme gjelder gaver til frivillige organisasjoner. Til tross for svingninger har frivillige organisasjoner også opplevd økt innflytelse.

5% kristne

18% er buddhister, 2% er muslimer, 22% tilhører såkalte tradisjonelle religioner, 3% andre religioner og 52% ingen religion.

14% av befolkningen

i Kina har under 1 dollar om dagen å leve av.

DEN NYE LOVGIVNINGEN INNEBÆRER AT UTENLANDSKE ORGANISASJONER MÅ FINNE TO DEPARTEMENTER SOM ER VILLIGE TIL Å «GÅ GOD FOR» ORGANISASJONEN. De nylig innførte lovene som regulerer frivillige organisasjoner, har vært sett på som en måte regimet vil redusere innflytelsen til det sivile samfunn på, Lovene har vært diskutert høylytt både på kinesiske nettsider og i andre kinesiske medier.

Kilde: Wikipedia/Globalis.no

NMS I KINA NMS startet arbeid i Kina i 1902 og ble sammen med alle andre utenlandske kristne kastet ut av landet i 1949. En vesentlig innsats kom først i gang igjen rundt 1990.


STOR RISIKO Den nye lovgivningen innebærer at utenlandske organisasjoner må finne to departementer som er villige til å «gå god for» organisasjonen. Mange utenlandske organisasjoner er redde for å ikke klare å finne departementer som er villige til å anbefale dem, og med god grunn. Det kan innebære en stor risiko for et departement å anbefale en utenlandsk organisasjon, i tilfelle organisasjonen viser seg å forårsake problemer på en eller annen måte. UKLARE KONSEKVENSER Til tross for at lovene allerede er innført, er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til konsekvensene. Kinesiske lover krever tolkning, og av frykt for konsekvensene, vil trolig myndighetene i noen deler av landet tolke lovene svært strengt, mens man i andre deler vil være mer avslappet. Vi som jobber for NMS i Kina, har snakket med våre lokale partnere om hvilke konsekvenser de nye lovene kan få for samarbeidet vårt. Den største forandringen ser ut til å være merarbeid for våre partnere når det gjelder rapportering og byråkrati. Fordi NMS jobber gjennom partnere, er vi ikke avhengige av å finne egne departement som må gå god for oss. Når det er sagt, er våre partnere også usikre fordi de heller ikke vet hvordan lovene vil bli håndhevet. Jeg håper mange vil være med på å be om at lovene blir innført på en god måte.

I KINA: NMSmisjonær, Tom Kamau RodeChristoffersen.

FRA FOTBALL TIL MISJON Helge S. Gaard er ny landsstyreleder i NMS. Sigurd Egeland Gaard jobber for tiden som prost i Karmøy, og har tidligere vært NMSmisjonær på Madagaskar. På fritiden er han blant annet styreleder i Avaldsnes idrettslag, der kvinnelaget i fotball har hatt suksess den siste tiden. – Er det noen likhet mellom kvinnefotball og misjon? – Et fellestrekk er at for å få støtte til både misjon og kvinnefotball må man overvinne en del fordommer og mangel på kunnskap hos de som står utenfor. Kvinnelagene kommer ofte i skyggen av herrelagene og det gode arbeidet misjonen gjør kommer ofte i skyggen av fordommer om at misjon er lik imperialisme.

FOR Å ØKE ENGASJEMENTET, ER INVOLVERING ET NØKKELORD.

MÅLBEVISST ENGASJEMENT Gaard forteller om et tidkrevende arbeid med å finne sponsorer til kvinnelaget, et arbeid som til slutt ga gode resultater. – For å øke engasjementet, er involvering et nøkkelord, påpeker han. På spørsmål om han vet hva han går til som landsstyreleder for NMS, er svaret et kontant «nei». Han modererer det raskt, og forteller at han vet en god del om

GLEDER SEG: Helge S. Gaard og resten av det nye landsstyret starter opp arbeidet til høsten. Foto: Siv Ane Nerhus organisasjonen. Ikke minst har han lært mye som leder for hovedkomiteen for Sommerfest & Generalforsamling. GLEDER SEG For en prost er naturlig nok misjon ikke et fremmed fagfelt, og Gaard er glad for at NMS uttrykker et ønske om å ha et tett samarbeid med Den norske kirke. Han understreker imidlertid at NMS ønsker å samarbeide med alle som er opptatt av misjon, også menigheter utenfor Den norske kirke. – Har du en spesiell «kampsak» du vil ta fatt på? – Det er mye flott på gang i NMS U, på Hald og VID. Jeg ser spesielt frem til å jobbe for å skape engasjement blant nye generasjoner. Dette tror jeg også vil kunne smitte over på de som er eldre, sier den nye landsstyrelederen.

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

7


LEK/ NLURRANSE

FAKTA OM LEMURER Ny NMS U, utenpå og inni ANDAKT/ De er primater.SAMTALEBIBELTIME OPPLEGG

BØNNESAMLING

De lever kun på Madagaskar.

Det finnes mange ulike arter. Maki betyr lemur på gassisk.

Ny logo, grafisk profil, nettside og hovedsatsing skal engasjere flere unge i NMS U.

Marit Mjølsneset akgrunnen for fornyelsen er en nedgang i både enkeltmedlemmer, klubber og leirdeltakere for NMS sin barne- og ungdomsorganisasjon. Daglig leder i NMS U, Stig Sunde, sier at denne utviklingen har ført til en gjennomgang av organisasjonens ressurser. På bakgrunn av denne vil man nå spisse arbeidet og heller satse tungt på noen områder. Og hvilke er så dette?

B

– NMS U skal engasjere barn og unge og oppmuntre til å dele tro, tid, ting og talent. Dette vil vi gjøre gjennom å styrke barne- og ungdomsarbeidet til menig-

8

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

heter i Den norske kirke. Sunde forteller at de har delt alt arbeidet NMS U skal drive med inn i tre områder, der alle områdene inneholder konsepter de skal tilby menigheter: Ukid er arbeid rettet inn mot barn og barnefamilier, og her satser man nå på smågrupper og felles familiemiddager i menigheten. Innen Ucamp har man ulike leirkonsepter for både enkeltmedlemmer og menigheter, og Uteam

er et ledertreningsopplegg der unge blant annet reiser på tur til en av NMS sine samarbeidspartnere rundt om i verden. Du kan lese mer om disse konseptene i brosjyren som er vedlagt dette bladet. NY LOGO – Men også hele utseende til organisasjonen er nytt, hva kommer det av? – Vi har vært fornøyd med logoen og profilen vi har hatt, men vi har brukt den i mange år og så at det var et behov for fornyelse. Dessuten gjorde NMS sitt nye uttrykk dette enda tydeligere. Det er klart at moderorganisasjonen ikke kan se kulere ut enn barne- og ungdomsorganisasjonen! Sunde forklarer at den nye logoen er en


/ E

Det er klart at moderorganisasjonen ikke kan se kulere ut enn barne- og ungdomsSAMTALEorganisasjonen! OPPLEGG

LEK/ ONLURRANSE

ANDAKT/ BIBELTIME

SAMTALEOPPLEGG

STIG SUNDE

videreføring av den gamle. Den består fortsatt av et kors som også er et utropstegn. Men hva betyr det egentlig? – Vi vil at logoen skal symbolisere at den kristne troen er noe positivt som vi vil løfte høyt. Det betyr at troen skal være en aktiv del av livet, og vi mener at gjennom å dele, setter vi utropstegn ved korset.

NY LOGO: Grafisk designer Helene Moe Slinning har laget logoen og den nye grafiske profilen til NMS U. Logoen skal vise at NMS U ønsker å «sette utropstegn ved korset».

ENKLERE LIV Også nettsidene har fått en solid overhaling med både nytt design og nye funksjonaliteter. Håpet er at dette skal gjøre livet lettere for NMS U-ere. Det skal bli lettere å finne ut hva NMS U driver med, lettere å få tak i gode ressurser og lettere å engasjere seg. – Summen av dette håper vi blir at flere på en enkel måte kan ta del i arbeidet vårt, sier Sunde. KUTTER LEIRER OG MAGASIN – Men er det bare nysatsinger, eller er det

BØNNESAMLING

BØNNESAMLING

ting dere har gjort før som dere nå kutter ut? – Vi dropper en del leirer som det ikke er etterspørsel etter lenger. Vi vil heller fokusere på det som fungerer. Dessuten legger vi ned de to bladene våre: UKID og MAGAZIN. I stedet vil vi være sterkere til stede på sosiale medier og lage god informasjon på nettsidene våre. Vi skal også være strengere på hvilke ting vi sier ja til og blir med på fremover. Det finnes utrolig mye som er gøy og bra, men vi må bli flinkere til å fokusere på arrangement og samarbeid som støtter opp under vårt fokus: nemlig å styrke barne- og ungdomsarbeid i menigheter. .raksagada

RERUMEL M – Så hva ønsker dere å oppnå med hele .retra nysatsingen?

ekilu

– Det vi aller helst vil, er at flere barn og .ksissag unge skal bli engasjerte i kirke og misjon, konkluderer Sunde.

å


NMS GJENNOM 175 ÅR

Sterkt engasjement for misjon over hele landet, både blant kvinner og menn. Foto: «Zuluforeningen» sammen med prest Peder Aa. Rødseth m/fam. på «Bekkelund», Stokkav. Stavanger, ca. 1905. Fotograf: Ukjent*

1842

1830 og framover:

1843

Kvinner fikk stemmerett i NMS hele ni år før det var gitt stemmerett for kvinner ved politiske valg i Norge. Foto: Bolette Margrethe Gjør (1835-1909) gjorde en viktig innsats for å sikre kvinner stemmerett i NMS. Fotograf: Daniel Georg Nyblin*

I 1902 ble første forsøk på å etablere en selvstendig kirke i et misjonsland underkjent av daværende generalsekretær Lars Dahle. Nå startet man på ny opp prosessen. Men vestlige kolonimakter ytret motstand, og også blant noen av misjonærene ble det uttrykt skepsis mot å gå for fort fram.

1845

1940-45

1904

1912 og framover:

NMS blir stiftet i Stavanger i august.

NMS sender ut sin første misjonær, Hans P. Schreuder, til Zululand (i dag: Sør Afrika). Fotograf: Ukjent*

Missionstidende utgitt. En medieæra begynte: Blader for barn, unge og voksne. Siden: Misjonsfilmer, lysbildeserier, tvog radiosendinger, bøker. Fotograf: Ukjent*

NMS ble som eneste norske misjonsorganisasjon overtatt av tyskerne. Da gikk organisasjonen under jorden, noe som skapte problemer for utbetaling av lønn til medarbeiderne på misjonsfeltene. Kong Haakon 7 fikk høre dette og ga personlig en stor pengegave som sammen med støtte fra både Sverige og USA gjorde at utbetalingene likevel kunne holde fram. Fotograf: United States Library of Congress’s Prints and Photographs division. Vecteezy.com

10

MISJONSTIDENDE 04 / 2017


NMS U blir egen organisasjon. Fotograf: Endre Hilleren

Foreningsantallet synker for første gang.

Misjonærene hadde i 1945 vært «fanget» på sine arbeidssteder lenge. Noen opptil 12-13 år. Nesten umulig å skaffe skipsleilighet hjem til Norge pga. stort antall soldater som også skulle til sine hjemland, og verdenstonnasjen var halvert. Da skaffet NMS seg et eget fly (DC 3) til misjonærtransport! Fotograf: Ukjent*

1950 og framover:

1945

1970-94

2000 og framover:

1968-72

1980

Realiseringsprosessen når det gjaldt å selvstendiggjøre kirkene som NMS hadde vært med på å starte og drive, kommer i gang. Fridtjov Birkeli blir en viktig drivkraft. Først ut var Den gassisk-lutherske kirke, som ble konstituert i 1950.

NY FORSTÅELSE av misjonens utviklingsarbeid som diakoni. Utviklingsarbeidet er ikke et tillegg til det egentlige misjonsarbeidet, men et uttrykk for misjonens egenart.

*

*Kilde: VID historiske arkiv, Misjonsarkivet.

1992 Flere omorganiseringer i NMS. Målet er å få mer ut av begrensede ressurser og å vekke misjonsinteresse og misjonsengasjement på nye måter og blant nye årskull. Fotograf: Ole Henrik Kalviknes

Økende erkjennelse av at også Europa er et misjonsfelt. Foto: Her fra Frankrike. Fotograf: NMS arkiv

Denne saken er en forkortet utgave av en historisk tidslinje som kommer til høsten på

nms.no/om-oss

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

11


NMS 175 ÅR

SILD OG SALIGHET

Marit Rødland Tove Elin Berg

Lukten av sjø, sild og hestemøkk blandet seg med kveldslyset så det nesten ble for mye. – Klokken er slagen ti, ropte vekteren. Endelig var han framme i Stavanger. Nå kunne det begynne, tenkte Tobias Finckelsen Udland.

D

et er Ivar Nygaard som ser for seg Stavanger slik på den tiden da NMS ble til.

HISTORIEFORTELLER Ivar Nygaard er historieforteller og billedkunstner og har en deltidsjobb som IT-konsulent på VID Stavanger (Misjonshøgskolen). Han liker spesielt lokalhistorie. – Jeg liker å lage historier ut av historien, sier han selv. Og når han skal dele dette med noen, er han først og fremst en som forteller historier. – I 1808 kom silden tilbake til Stavanger etter flere års fravær, og med den ny optimisme, arbeidsplasser og forbedret økonomi. Samtidig var det mye som skjedde både i byen og i landet vårt. Misjonstanken var sterkt til stede, avholdstanken grodde fram og fikk mange tilhengere, demokratitanken vokste seg sterkere. Språkrørsla begynte å røre på seg. Alt dette gjorde at folk grupperte seg i foreninger. VILLE ENDA MER På denne tiden var alkoholforbruket blant folk så stort at det ble samfunnsødeleggende. Det var kanskje ikke så rart at det grodde frem foreninger som ville være en motbør til det negative. Ivar Nygaard merket seg unge Tobias Finckelsen Udland fra Lyngdal da han leste NMS sin historie. Tobias hadde fått kjennskap til John Haugvaldstad i


Stavanger, han ble kalt «Haugianernes biskop». Haugianerne besto for det meste av folk fra det vi i dag kaller arbeiderklassen. Ved siden av stod Herrnhuterne (også kalt Brødrevennene). De bestod mest av folk som var skolerte, av prester og andre. En av de ledende skikkelsene her, het Hans Paludan Smith Schreuder, og han ble den første utsendingen fra NMS til Zululand i 1843. Som en slags nøytral grunn i midten stod statskirken med sakramentene. – I Stavanger hadde vi Domkirken som dominerte byen. Der kunne alle møtes. På NMS’ stiftelsesmøte i 1842 var Schreuder drivkraften og midtpunktet i forhandlingene, mens Haugvaldstad kontrollerte «troppene» med taus tilstedeværelse, sier Nygaard. Tobias hadde en tanke og et kall om å bli misjonær. Nå skulle han få møte sin store helt, John Haugvaldstad (som i 1842 var med på å stifte NMS). MISJONÆRSPIRE – Tobias måtte levere en levnetsbeskrivelse, (tilsvarende jobbsøknad/CV, red.anm.) til Haugvaldstad, og den ble nesten som et sjokk for meg, Han nevner ingenting om hva han har gjort i livet, kun om hvordan han har stridd med synd og sinnelag, forteller Nygaard.

HAR VÆRT PÅ 21 GENERALFORSAMLINGER Helt siden 1954 har han vært fast inventar på NMS sine generalforsamlinger, og misjonsengasjementet kom enda tidligere for Fredrik Moss-Iversen. Marit Rødland – Binne mandelia, binne mandelia, sang den lille gutten.

HVORFOR DRO DE TO UNGDOMMENE TIL ANDRE SIDEN AV JORDEN, UTEN VISSHET OM GJENSYN MED SINE KJÆRE?

Møtet, som fant sted hjemme hos Haugvaldstad, gikk godt. Her møtte han også Haugvaldstads husholderske, Guri Messing. De to fikk et godt øye til hverandre fra første stund. Men Tobias skulle først og fremst være misjonær, og Guri skjønte alvoret. Hun sa til Tobias: «Jeg kommer etter!» Tobias dro i 1849, Guri kom etter i 1853, og da giftet de seg. HVORFOR DRO DE? Hvorfor dro de to ungdommene til andre siden av jorden, uten visshet om gjensyn med sine kjære? Nygaard tror det var grunnet i mer enn redsel for å havne i helvete, selv om Tobias også hadde disse tankene med seg. – Jeg tror det var av kjærligheten til både Gud og medmennesker, samt en fin porsjon eventyrlyst, sier Nygaard. Historie er kjekt. Spesielt når man nesten kan kjenne luktene fra tiden det er snakk om. Og det forsøker Ivar Nygaard å formidle.

Han kunne ikke snakke enda, men moren sang «Bring evangeliet», og han prøvde å gjøre det samme. Fredrik Moss-Iversen har alltid vært opptatt av å «bringe evangeliet», og det ble sagt om ham at han var NMS’er fra før han ble født. Moren og faren var ivrige NMSmedlemmer, og selv har han vært tilstede på hver eneste generalforsamling (GF) siden 1954. Denne GF var hans 21. – Jeg har alltid syntes at GF både er interessant og utbytterikt. Det har skapt misjonsinteresse og misjonsengasjement hos meg, sier Moss-Iversen, som synes noe av det aller beste har vært å få være med på å vedta arbeid på nye misjonsfelt. Her får han også møte misjonsfolk og misjonærer, og ikke minst gjester fra de landene som NMS har arbeid i. Det er alltid med forventning han ser fram mot en ny GF, og han har alltid reist hjem både oppbygget og inspirert. Utvikling har det også vært, og noe han savner, er misjonsforedragene fra tilsynsmennene som var hjemme fra misjonsfeltene. De var flotte, syntes han. Moss-Iversen har hatt mange og viktige verv i NMS. Han har vært med på en lang reise i organisasjonen. For sitt sterke og langvarige engasjement har han fått Kongens fortjenestemedalje i sølv, og NMS er takknemlig for det gode han har bidratt med gjennom sine mange verv i organisasjonen.

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

13


14

MISJONSTIDENDE 04 / 2017


FRÅ FORFALL TIL FEIRING Ni årsverk med dugnadsinnsats og gode avtaler med leverandørar, har ført til ei nyopprusta leirstadsperle til nærmare 6 millionar mindre enn det fyrste prisoverslaget. Marit Mjølsneset Julie Omdal Egeland å Kristi Himmelfartsdag blei «nye» Havglimt leirstad i skjergarden mellom Lillesand og Kristiansand innvigd med storstilt feiring. Rundt 350 frammøte markerte dagen med gudsteneste, festmøte, omvising og kaker.

P

Totalrenovert uteområde, nytt internat, kjøkken, toalettanlegg og driftsbygning og omfattande oppussing av dei gjenverande bygningane, var noko av det feststemte sørlendingar endeleg kunne ta i augesyn. Jens Damsgaard, styreleiar for Havglimt leirstad og primus motor for opprustinga, seier det var artig å endeleg kunne vise fram det dei har jobba med i halvanna år. – Det var mange som hadde høyrt gjete at det hadde blitt så bra her som tok turen for å sjå. Det kom også folk som ikkje har vore her før, eller som ikkje har vore her på femti år. STORT ENGASJEMENT Det heile starta då NMS vurderte å selje Havglimt for tre år sidan. – Havglimt er ein av dei finaste eige-

dommane våre, men på den tida var det kanskje den eigedommen der bygningane var i dårlegast stand. Dette seier konstituert eigedomssjef i NMS, Tor Helge Køhn. Han fortel at det mellom anna stod vatn heilt opp til trappa ved inngangen, og fotballbanen stod under vatn ved høgvatn. I dag er situasjonen ein ganske annan. Etter utrulege ni årsverk med dugnadsinnsats frå 70 frivillige i tillegg til innleigd arbeidskraft, framstår sørlandsperla som ein moderne leirstad med god standard. TRIVELEG PRIS Opprinneleg blei det estimert at opprustinga kom til å koste 20,7 millionar kroner. Sluttsummen enda på omlag 15 millionar, men takka vere generøse gåver er lånebehovet for NMS redusert frå 11 millionar til omlag 5 millionar kroner. Frivillig innsats, gode avtaler med leverandørar og avtale om praksis for ei internasjonal klasse med byggfagelevar frå Tangen videregående skole, blir nemnt som grunnar til den trivelege prisen for prosjektet. Og Jens Damsgaard har vore heilt sentral i prosessen, det kan eigedomssjefen i NMS skrive under på.

STYRELEIAR: Jens Damsgård fekk endeleg vise fram «nye» Havglimt.

– Dette hadde ikkje gått utan Jens. Han er utruleg flott, og har lagt ned ein enorm innsats sjølv, i tillegg til å få med seg tre dugnadsleiarar, utallige frivillige og gjevarar. Eit godt døme er vener av Jens som ga 25 000 kroner til opprustinga av Havglimt utan at dei hadde tilknyting til misjon. Eg trur dei ga utelukkande på grunn av Jens sitt engasjement, seier Køhn. MØTE MED MISJON Sine eigne dugnadstimar vil ikkje Jens ut med, men på spørsmål om motivasjonen for innsatsen og framtidshåpet for Havglimt, er svaret klart. – Vår visjon er at dette skal vera eit senter for misjon i generasjonar framover. Havglimt har vore veldig viktig for misjonen her i vår region, og me vil at dette skal vera ein samlingsplass også framover. Her håpar me spesielt barn og unge vil få eit møte med evangeliet og misjon.

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

15


TEMA


GRENSELØST FORBRUK Vi er alle forbrukere, men hvordan kan forbruket vårt påvirke oss selv, mennesker på andre siden av kloden og vårt forhold til Gud?


TEMA: GRENSELØST FORBRUK Vi er alle forbrukere, og vi får høre at vi lever i et forbrukersamfunn og et «bruk og kast»samfunn. Temaet for årets Sommerfest & Generalforsmaling var «Grenseløst?». Er forbruket vårt grenseløst? På de neste sidene kan du blant annet lese om Sigmund som fant ut at hans forbruk påvirket mennesker

KRONIKK

på tvers av landegrenser. Tone Totland er redd en generasjon som ikke greier å sette grenser for sitt eget forbruk vil ende opp som gjeldsslaver. Og på side 24 kan du lese om hvordan det å redusere forbruket kan være med på å bygge ned grensene mellom fremmede og bidra til sosialt fellesskap.

BARBRO RAEN THOMASSEN

VISUELL KUNSTNER OG SKRIBENT. FORFATTER AV BOKA «SOM LILJENE PÅ MARKEN. OM Å LEVE ENKLERE»

TAKKNEMLIGHET SOM VÅPEN MOT OVERFORBRUK OG UTBYTTING Jesus eide som kjent ikke engang «en sten han kunne lene sitt hode til». Hos oss er stenene blitt mange.

O

g vi nøyer oss ikke bare med sten; vi som bor i den rikeste femtedelen av verden står for 80 prosent av forbruket. Det er blitt «typisk norsk» å være best i forbruk. Vi lever i en tid der vellykkethet er koblet med høye lønninger og høyt forbruk av varer og tjenester. Til tross for global kunnskap – vi vet godt at vi i Norge tilhører et uhyre privilegert samfunn – sammenligner vi oss raskt med dem som har mer enn oss framfor dem som har mindre, og kjenner oss misfornøyd. «Bare litt til», svarte selv eiendomsgiganten Rockefeller da han ble spurt om hvor mye han trengte for å slå seg til ro. Selv ikke han var fornøyd. «Bare litt til», og litt til, og litt til. Det er den grenseløse grådighetens forbannelse.

Våre fotavtrykk på jorda er blitt store og tunge. Vi plyndrer regnskogene, tømmer havet for ressurser og fyller det med plast. Våre flyreiser, jakt på opplevelser og jag etter profitt har satt alt framtidig liv på kloden i ekstrem fare. Og det er de fattige som betaler den høyeste prisen, med utarming av jordsmonnet, inntørkede innsjøer, døde dyr og forgiftede brønner. I vår slapp regjeringen Solberg en perspektivmelding som burde fått mye mer oppmerksomhet – og knallhard kritikk. Perspektivmeldingene skal fortelle oss hva politikerne tenker om framtida, de slippes hvert fjerde år og skal være fyrlyset som vi skal navigere etter i norsk økonomi. Her sier statsministeren at vi alle må jobbe mer om vi skal klare å opprettholde veksten i norsk

Eksterne skribenter reflekterer ikke nødvendigvis Misjonstidende sine meninger. 18

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

«BARE LITT TIL», OG LITT TIL, OG LITT TIL. DET ER DEN GRENSELØSE GRÅDIGHETENS FORBANNELSE.

økonomi. Ser vi på vekstratene, mener våre ansvarlige myndigheter at vi innen 2060 må ha et bortimot tre ganger så høyt privat forbruk som i dag. Dette bærer fullstendig galt avsted. For forbruk krever energi, arealer og materialer – ressurser som har sin definitive begrensning. «Leve enklere», lyder en av de fire veiviserne i Korsvei-bevegelsen. Å leve enkelt kjennes fort umulig. Men å leve enklere kan vi alle få til, ett steg av gangen. De tre


20

24

Etisk handel: Vil endre tekstilbransjen

Sosial klimakamp: Fra protest til fest

andre veiviserne er: Søke Jesus Kristus, Bygge fellesskap og Fremme rettferdighet. Når de fire veiviserne får virke sammen, blir det umulige mulig. I fellesskapet, for en rettferdig verden,

Å LEVE ENKELT KJENNES FORT UMULIG. MEN Å LEVE ENKLERE KAN VI ALLE FÅ TIL, ETT STEG AV GANGEN.

med Jesus Kristus som våre livs kilde, frelser og inspirator, blir det å leve enklere et imperativ og en befrielse.

28

Hverdagsøkonomi: Frykter store forbrukslån

32

Gjenbrukskafé: Engasjerer unge i misjon

EN SLITEN RETRODUK, BLIR VERDENS BESTE GRYTEKLUT! Gryteklutene er foret med en bit tovet ullteppe. NMS Gjenbruk solgte redesignede gjenstander under NMS Sommerfest & Generalforsamling. Disse er laget av Silje Marie Erstad.

Hva dette «enklere» betyr, vil være forskjellig for hver og en av oss, avhengig av vår livssituasjon og muligheter. Når Jesus ber oss se til liljene på marken og fuglene i luften, er det for å vise oss en frihetens vei, der vi skal få slippe å leve med frykt og bekymring. Vi skal få slippe å bekymre oss for om vi har sikret tilværelsen vår tilstrekkelig, om vi eier og har nok. Vi skal få slippe frykten for ikke å leve opp til andres forventninger. Vi settes fri til å bryte med forbrukskjør og kjøpepress. Vi kalles til å leve motstrøms, i tillit og takknemlighet. Kapitalismen påpeker mangler vi har og skaper behov vi ikke har. Det finnes derfor ikke noe bedre våpen mot vanvittig kapitalistisk kjøpepress, grenseløst forbruk, overoppussing og utbytting, enn takknemlighet: Vær fornøyd med det du har!

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

19


TEMA

GRENSELØST FORBRUK

ENDRER TEKSTILBRANSJEN Har du ikke råd til å kjøpe klær laget under gode arbeidsforhold, har du egentlig ikke råd til klær. Det mener Sigmund Hegstad, grunnlegger av det rettferdige klesmerket Fair & Square.

Heidi Olsen estekjærlighetsbudet, et engasjement for rettferdighet og kjennskap til kinesere og kinesisk språk, førte til at Sigmund Hegstad (29) følte at han måtte gjøre noe i kampen for gode arbeidsplasser. Ikke bare noe, og ikke bare en gang i framtida. Han kjente at det hastet. Da startet han opp klesmerket Fair & Square, med målsettingen: «å endre tekstilbransjen».

N

– Du vil jo ikke ha en slave i huset ditt som syr og produserer klær under dårlige arbeidsforhold. Så moralske har vi sagt at 20

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

vi er. Det er bare det at de som jobber under de arbeidsforholdene er et helt annet sted, sier Hegstad, som er daglig leder i Fair & Square. HELLER STOPPE ENN SHOPPE – Man kan ikke kjøpe den billigste t-skjorta bare fordi det passer lommeboka akkurat nå. Har man ikke råd til hva det faktisk koster å produsere, har man egentlig ikke råd til klær. Da må man heller reparere og stoppe klærne man har, til man har spart opp til noe som er laget under gode arbeidsforhold, mener Hegstad. Det å kjenne kinesere som jobbet på

fabrikker under dårlige arbeidsforhold, var det som gjorde det som er et teoretisk problem for mange, til et problem som hastet for Hegstad. Han mener alle har et ansvar. – Det jeg føler at jeg gjør, og jeg synes at alle andre bør gjøre, handler ikke om å være snill og grei. Det handler om å la være å bidra til urettferdighet. Det handler om etikk og om å gjøre ting riktig, mener Hegstad. TEKSTILBRANSJEN I ENDRING Fair & Square består i dag av åtte kinesere på fabrikken i Fenghuan i Kina og tolv frivillige personer i Norge. De kinesiske


02

01 / LEDER: Sigmund Hegstad er daglig leder for klesmerket Fair & Square, som ønsker å endre tekstilbransjen ved rettferdig klesproduksjon. Foto: Heidi Olsen

03

02 / INNSYN: Fair & Square sier de ønsker fullstendig åpenhet i produksjonen, og viser gjerne fram fabrikken. Foto: Fair & Square

01

03 / HÅPER PÅ FLERE: Fabrikken i Kina har i dag åtte arbeidere, og er liten i kinesisk sammenheng. Det er et mål for klesmerket å skape enda flere arbeidsplasser. Foto: Fair & Square

for arbeideren og familien og litt ekstra til sparing eller uforutsette utgifter.

MANGE AV DE SOM JOBBER HOS OSS HAR JOBBET PÅ VANLIGE TEKSTILFABRIKKER FØR, MED OVERTID HELE TIDEN, INGEN PENSJON ELLER FORSIKRING. Sigmund Hegstad

arbeiderne arbeider for en levelønn, på en trygg arbeidsplass med pensjonsordninger og forsikringer. En levelønn vil si en lønn som dekker grunnleggende behov

– Mange av de som jobber hos oss, har jobbet på vanlige tekstilfabrikker før, med overtid hele tiden, ingen pensjon eller forsikring. For dem har vi endret tekstilbransjen, sier Hegstad. Dette kommer også fram i en reportasje laget av NRK Dagsrevyen i mai i år, der de besøkte fabrikken i Fenghuan. Her forklarer Long Haiqun, som jobber på fabrikken, at hun nå kan være til stede for sitt yngste barn, fordi arbeidstiden tillater det. Det hadde hun ikke anledning til med sine eldre barn.

– Han begynner på skolen halv åtte, og jeg begynner på jobb åtte. Så slutter han halv fem, mens jeg slutter fem og kan hente ham. På den måten kan jeg ta hånd om gutten min, sier Long Haiqun. POSITIV UTVIKLING Ifølge kampanjen Clean Clothes Campaign er det vanlig at en arbeider på en tekstilfabrikk jobber opptil 96 timer i uka. Fair & Square sikrer arbeiderne sine en 37,5-times arbeidsuke, slik som i Norge. På grunn av blant annet høyere utdanningsnivå, flere fagorganiserte og kollektive forhandlinger i Kina, slår også færre seg til ro med lave lønninger og dårlige arbeidsforhold. Det viser FremMISJONSTIDENDE 04 / 2017

21


TEMA

GRENSELØST FORBRUK

tiden i våre henders rapport «Dårlig råd med nål og tråd» om tekstilarbeideres kjøpekraft fra 2015. Trenden er, med andre ord, positiv når det kommer til kineseres arbeidsforhold. Men hvordan forholder norske forbrukere seg til dette med produksjonsforhold? I rapporten Status etisk handel – Forbruker 2017, utarbeidet av Initiativ for etisk handel (IEH) og Innsikteriet, kommer det frem at over halvparten av den norske befolkningen over 18 år er bekymret for å risikere å kjøpe I utgangspunktet er mange varer som er laget opptatt av etikk. Men det er, under uforsvarlige for veldig mange, pris som arbeidsforhold. veier tyngst, når man setter Likevel er det bare 22 pris og gode arbeidsforhold prosent av befolkopp mot hverandre. ningen som faktisk undersøker arbeidsforhold og bærekraft nærmere ved produkter når de handler. Sigmund Hegstad mener at dette kommer til syne når klesmerket Fair & Square skal selge inn produktene sine til klesbutikker. Mange av dem er vant til en utsalgspris på andre t-skjorter som tilsvarer innkjøpsprisen for de mer rettferdigproduserte t-skjortene. Da synes butikkene fort at prisen blir for høy for forbrukeren etter at de har lagt til sitt påslag, forklarer Hegstad. – I utgangspunktet er mange opptatt av etikk. Men det er, for veldig mange, pris som veier tyngst, når man setter pris og gode arbeidsforhold opp mot hverandre. Men dette gjelder ikke for alle nordmenn, kan Erik Lindsay Griffin i Innsikteriet fortelle. – 29 prosent av befolkningen er det vi kaller aktive etiske forbrukere, som er bekymret, og som velger bort varer som de tror bidrar til uforsvarlige arbeidsforhold eller som ikke er bærekraftige. Disse etiske forbrukerne bidrar til å legge press på produsenter og importører. HANDLER OM NESTEKJÆRLIGHET Som kristen, mener Sigmund Hegstad at man også bør være spesielt bevisst sitt

22

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

29 PROSENT AV BEFOLKNINGEN ER DET VI KALLER AKTIVE ETISKE FORBRUKERE. Erik Lindsay Griffin

ansvar. Han sier arbeidet han gjør i Fair & Square handler om nestekjærlighet. – Det handler om å følge nestekjærlighetsbudet og hva det faktisk betyr. Ikke bare når jeg har overskudd, har lyst eller når det passer. Når jeg har muligheten til å gjøre dette, har jeg et ansvar for å faktisk bidra. Jeg håper at enda flere, i hvert fall kristne, føler at man egentlig ikke har noe valg, sier Hegstad. Initiativ for etisk handel (IEH) ble i sin tid stiftet av blant annet Kirkens Nødhjelp, og de presiserer at de synes det er flott med alle som vil sette fokus på etisk handel, men noen formening om kristne aktørers forbruk av etisk produserte varer har de ikke. – Vi har ikke noe statistikk som sier noe om kristne aktører bidrar mer eller mindre til etisk handel. Vi vet heller ikke om kristne aktører er mer positive enn andre, skriver Unni Grevstad i IEH i en e-post til Misjonstidende. VIL OVERTA HELE PRODUKSJONEN I dag syr Fair & Square overdeler til kvinner og menn, med en plan om å overta hele produksjonen og har også et prøveprosjekt på å farge stoffet. Neste steg vil være å overta tekstilproduksjonen, slik at de kan sikre gode arbeidsforhold hele veien, forteller Hegstad. Han sier også at de opplever en positiv utvikling når det kommer til etterspørsel. På denne måten kan de fortsette å skape flere arbeidsplasser i tiden som kommer. – Sånn sett er ikke Fair & Square så viktig i seg selv. Hovedmålsettingen er å skape gode arbeidsplasser. Om vi gjør det gjennom produksjon eller gjennom merkevare, er underordnet, sier Hegstad.


TEMA

01

GRENSELØST FORBRUK

REDUSERER FORBRUK PÅ SOSIALT VIS Bytting, reparering og bruktkjøp er i vinden. Fokus på sosiale arrangement og positive tiltak framfor peikefinger, kan vera noko av grunnen.

24

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

Marit Mjølsneset Kristian Mjølsneset et er ein travel laurdag føremiddag i handlegatene i Sandnes sentrum. Over eit lett skydekke gøymer sola seg, men kikkar fram med jamne mellomrom og lokkar fram små smil hjå solhungrige vestlendingar.

D

Enno er ikkje bereposane fulle, fridagen er framleis ung. Salsplakatene skrik mot ein med grelle fargar og gode tilbod, og lyden av ei syngande jente med gitar på torget blandast med popmusikken som strøymer ut frå opne butikkdører. Eit par kvartal lenger ned er eit arrangement i ferd med å gå av stabelen som både er eit resultat av grenselaust forbruk, men som kanskje også kan vera ein del av løysinga? Kollektivknutepunktet i byen, eller «Ruten» på folkemunne, er omgjort til ein travel handelsplass.


02

01 / REPERASJON: Henry Egeland er frivillig reparatør og prøvar her å få liv i ein leikesjiraff.

02 / TRIVAST: Adrian Goa (12) synest det er gøy å selje ting på bruktmarknad.

KJEKT MED LOMMEPENGAR Som ein del av arrangementet «Barnas by», har frivilligheitssentralen og renovasjonen i kommunen tatt initiativ til ein bruktmarknad der barn kan få låne ei bod for å selje tinga sine. Medan ein kanskje kunne tru at få barn frivillig vil kvitte seg med leikene sine, kan Nina Osland, kulturrådgjevar i Sandnes kommune, fortelje at det motsette er tilfelle her. – Dette er femte året me arrangerer bruktmarknad for barn, og det har vore populært frå dag éin. Mange set stor pris på å tene litt pengar til sommarferien. Dette kan Adrian Goa (12) skrive under på. Han er «butikksjef» for den vesle boden han og dei to småbrørne Tobias (8) og Even (6) har saman med mor Veronika. – Dette er fjerde gong me er her, og det er veldig gøy! – Men kvifor vil du kvitte deg med leikene og tinga dine? – Me har så mange ting. Og så er det kjekt med litt lommepengar. Og etterpå skal eg gå og kikke litt i dei andre bodene, for det er mykje billigare å kjøpe leiker og slikt her enn på butikken, forklarar Adrian, og blir avbroten av ein potensiell kunde som kan snuse på eit godt utval av mellom anna pokémonkort, spel og kosedyr. HAR FOR MYKJE Mor Veronika fortel at det ikkje berre er for å tene lommepengar at dei har vald å bruke laurdags føremiddag på bruktmarknaden. – Eg ynskjer å lære dei at me må spara dei ressursane me har. Men me har

unekteleg mykje leiker heime. Då me skulle plukke ut ting til å ha med her i dag, kjente dei ikkje att kvar sine, og leiker som me ikkje fekk selt her i fjor har ligge ubrukte sidan den gong. Så dette er heilt klart noko eg gjer for at dei skal verta merksame på at me har for mykje. PLASTKVAL Veronika fortel at det kan vera vanskeleg for barna å forstå argument som at ein må «redde jordkloden». Slik sett har «plastkvalen» som stranda med magen full av plastikk og det auka fokuset på søppel i havet, gjort det enklare for barna å relatere seg til miljøsaka. – Me snakka faktisk om det i bilen på veg hit i dag. Det at me kan vera med på å forhindre at dyr får det vondt, er noko dei forstår. Og så synest dei det er gøy. Dagen i dag har dei sett fram til lenge. Og mor anar ei lita selgarspire i eldstesonen Adrian, der han med store smil pratar frimodig med kundane. Fleire i klassen hans har sagt at

dei skulle ynskje dei også fekk lov til å stille med bod på marknaden, men i ein travel kvardag er det ikkje alle foreldre som prioriterer det.

ME HAR SÅ MANGE TING. Adrian Goa (12)

FRÅ PROTEST TIL FEST Det å kombinere å ha det gøy og redusere forbruk, er ikkje ukjent for Agnes Vevle Tvinnereim. Ho er ein av tre initiativtakarane bak Bærekraftige liv-rørsla i Noreg. Eller rettare sagt, ho var med på å starte opp Bærekraftige Liv på Landås, i bydelen Landås i Bergen. Konseptet er nemleg at eit nabolag, gjerne inndelt som skulekrinsen, går saman om å redusere klimafotavtrykk og styrke livskvaliteten i nærmiljøet. Dei trefte

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

25


SAMARBEID: Bjarte Bjørnsen i Sandnes frivilligsentral og kulturrådgjevar Nina Osland.

I STADEN FOR Å KASTE FULLT BRUKBARE TING KAN DEI REPARERAST OG UNNGÅ SØPPELDYNGA. Bjarte Bjørnsen

tydelegvis ei nerve, for i åra etterpå har det poppa opp Bærekraftige liv-initiativ i ei rekkje andre nabolag i Bergen, men også i andre byar i Noreg.

dei 80 prosentane i midten. Dei som ser at noko skurrar når det kjem til miljøet, men som aldri har stått på barrikadane.

Tvinnereim kan fortelje at dei heilt frå starten av har vore opptekne av å fokusere på positive og sosiale tiltak. Slagordet «ta klimakampen frå protest til fest», viser dette tydeleg.

Og det gjer dei med å invitere til byttemarknad, nabolagsfest, reparasjonskafé, kjøkkenhagekurs og mykje meir.

– Ein av grunnsøylene våre er at me skal redusere klimafottrykket og auke livskvaliteten. Den gøy-faktoren skal vera med. Me skal invitere til ting som me sjølve ynskjer å bli inviterte med på, ikkje til ting me synest at alle burde vera med på. FRÅ HANDLING TIL HALDNING Tvinnereim seier dei på denne måten når heilt andre menneske enn det dei meir tradisjonelle miljøorganisasjonar gjer. – Målet er ikkje å få tak i dei ti prosentane som har sett seg heilt på bakbeina, og heller ikkje dei ti prosentane som allereie kjempar og aller helst vil bu i ein økolandsby langt utanfor byen. Me vil nå 26

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

– Me trur at handling fører til haldning, mykje raskare enn haldning fører til handling. Viss ein byrjar med å gjera noko, vil hovudet fylgje med, meiner Tvinnereim. NÅR MENNESKE MØTEST For Bærekraftige liv står det sosiale heilt sentralt i måten dei arbeider på. Eller som det står på deira eiga nettside: «Vi tror at kraften i fellesskapsprosjekter gir inspirasjon, livsglede og genererer innovative bærekraftige løsninger. (…) Vi er sikre på at gode ting skjer når mennesker møtes. På tvers av generasjoner, kjønn, kulturelle, etniske, sosiale og religiøse skillelinjer, kun forent av det at vi alle hører til på det samme stedet.»

03 / SAMARBEID: Bjarte Bjørnsen i Sandnes frivilligsentral og kulturrådgjevar Nina Osland.

03

Og sjølv om to av dei tre initiativtakarane til Berekraftige liv på Landås jobba i Den norske kyrkja då dei starta opp, er nettopp dette med å vera ei rørsle for alle i nærmiljøet svært viktig for Tvinnereim. – Kyrkja er ein viktig samarbeidspartnar for oss, og me har ofte fått brukt lokale og liknande. Dessutan er kyrkja ein viktig etikkleverandør i lokalsamfunnet. Kyrkja snakkar om dei moralske og etiske sidene ved livet i ein mykje større grad enn til dømes idrettslaget. Når det er sagt, er det viktig for oss å få fram at me ikkje er ei kristen rørsle. Her skal alle kunne høyre til, seier Tvinnereim. DEN TAUSE HUNDEN Tilbake på «Ruten» i Sandnes har skydekket måtta vike for solstrålene. Store og små traskar mellom bodene som bognar av Barbie, Ole Brumm og Kaptein Sabeltann, og tettleiken av middelaldrande menn i sykkelshorts er uvanleg høg, sjølv til Rogaland å vera. Målområdet for det populære sykkelrittet Nordsjørittet ligg rett ved. I enden av plassen står


04

04 / BRUKTBOD: Sofie Rovik Bråstein (8) og Pia Rovik (9) sel leiker dei ikkje brukar lenger.

05 / I USTAND: Albert Andersen (2) har lenge ynskt seg ein hund som kan laga lyd. Bjarte Bjørnsen vil gjerne hjelpe med å få den i tale.

05

eit stort, fargerikt sirkustelt. Vesle Albert Andersen på 2,5 år går forsiktig inn gjennom opninga på den raude- og blåmønstra teltduken, med mor og storebror hakk i hæl. I handa har han ein liten kosedyrhund med eit langt rosa sløyfeband rundt halsen. Idet han får auga på Bjarte Bjørnsen som sit og mekkar på andre leiker ved eit bord inne i teltet, får vesle Albert fart på seg, augene lyser opp. Han rekkjer ivrig fram sitt kjære nyinnkjøpte, men ikkje heilt velfungerande, kosedyr. Hunden fann han på bruktmarknaden, der den tidlegare eigaren hadde gått lei. Eigentleg skal kosedyret kunne laga lyd, men det er det dårleg med no. Difor har turen gått innom barnas reparasjonskafé. Her kan dei koma med ting som treng litt omsorg for å unngå søppelbøtta. REPARERER LEIKER Formålet med reparasjonskafear er å få ting til å vare lenger. Her møtast folk for å gjera småreparasjonar på klede, utstyr,

leiker og liknande. Arrangøren stiller med verktøy, og frivillige reparatørar er tilgjengelege for å hjelpe til med å fikse tinga folk har med seg. Konseptet stammar frå Nederland, der den fyrste reparasjonskafeen blei arrangert i Amsterdam i 2009. I dag finnest det over 1300 registrerte reparasjonskafear i verda. Ein viktig del av konseptet er den sosiale biten. Reparasjonskafear skal vera ein møteplass i lokalmiljøet, og namnet er ikkje tilfeldig. Det er nemleg også sal av drikke og enkle rettar på alle arrangement. I sirkusteltet er både symaskiner og verktøysett i full sving med å gje forlenga liv til barna sine favorittleiker. Om hunden til Albert nokon gong vil bjeffe igjen, er usikkert, men det skal i alle fall bli gjort eit forsøk. UNNGÅR SØPPELDYNGA Bjarte Bjørnsen arbeider på frivilligheitssentralen på Sandnes, og er ein av arrangørane av barnas reparasjonscafé. Han kan fortelje at Sandnes og Stavanger kommune har kjøpt inn ei stor utstyrs-

ME TRUR AT HANDLING FØRER TIL HALDNING, MYKJE RASKARE ENN HALDNING FØRER TIL HANDLING. Agnes Vevle Tvinnereim

pakke med mellom anna symaskiner, loddesett og anna verktøy som dei låner ut til folk som vil arrangere reparasjonskafé. Lokale og frivillige reparatørar skaffar dei sjølve. – I staden for å kaste fullt brukbare ting kan dei reparerast og unngå søppeldynga, seier Bjørnsen. Han forklarar at dei også opplever at kombinasjonen med kafé i ordets meir tradisjonelle forstand, gjer det heile til ei sosial affære der nye relasjonar oppstår. Og kanskje er det nettopp dette som skal til for at folk skal redusere forbruket?

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

27


TEMA

GRENSELØST FORBRUK

REDD FOR EN GENERASJON AV GJELDSSLAVER Tone Totland er bekymret for kunnskapsnivået om økonomi i Norge og mener menighetene burde trå til.

Marit Mjølsneset

funn er at kunnskapen om kreditt og lån er liten» og at «noen har litt for stor tro på at velferdsstaten vil ordne opp».

idligere i år slo Finanstilsynet fast at veksten i REALISERE DRØMMER forbrukslån er «meget – Mange vet knapt hva en betalingsanhøy» og så seg nødt til å merkning eller inkasso er. Vi ser et lage egne retningsstort behov for undervisning i linjer for forsvarlig utlånshverdagsøkonomi. praksis for denne type lån. Økonomi er så viktig, og Kredittkort utgjør i dag påvirker så mye i livene over halvparten av våre. Penger kan være forbruksgjelden grunnen til at i Norge. DET VIRKER SOM OM DET ekteskap går i ENESTE MANGE MENIGHETER Tone Totland er daglig oppløsning, og det ØNSKER Å SNAKKE OM NÅR leder og veileder i den kan være lenker som DET GJELDER ØKONOMI, frivillige organisasjonen binder oss. Men ER TIENDE. AktiveValg. De ønsker å penger kan også bli vise Guds godhet brukt til så mye positivt og gjennom å arrangere kurs i godt i eget og andres liv. Gud hverdagsøkonomi og lære opp har lagt ned en drøm i oss alle, og kursholdere i menigheter. Totland ser hvem greier å realisere en drøm uten det hun kaller en skremmende utvikling, penger, spør Totland. særlig blant unge, og refererer til en Aktive valg jobber gjennom menigheter rapport forbruksforskningsinstituttet fordi de mener dette er en god arena for SIFO har laget om «Unge voksne og å gi kursing og veiledning om økonomi, lånefinansiert forbruk». Her kommer det sier Totland blant annet frem at «et gjennomgående

T

28

MISJONSTIDENDE 04 / 2017


01

IKKE-TEMA – Det er mange der ute som trenger denne hjelpen, og jeg synes det hadde vært flott om vi som Guds folk kan møte dette behovet og samtidig la mennesker få et møte med Guds godhet, sier Totland.

DET ER IKKE SÅ POPULÆRT Å SNAKKE OM AT SELVKONTROLL OG DET Å VISE MÅTEHOLD ER EN AV ÅNDENS FRUKTER.

Men responsen fra menigheter har vært dårlig.

02

02 / POSITIVT: Tone Totland synes det er viktig å huske at penger er et nøytralt byttemiddel som kan brukes til mye godt i eget og andres liv.

01 / DRAR KORTET: Tone Totland oppfordrer alle til å bare bruke kontanter i en periode, da forskning viser at jo mer konkret betalingsmiddelet er, jo mer forsiktig blir man med å bruke pengene.

– Noen få er positive, men hos mange opplever vi at dette er et ikke-tema. Det virker som om det eneste mange menigheter ønsker å snakke om når det gjelder økonomi, er tiende. SELVKONTROLL Totland påpeker at hun mener det er viktig å gi og at man til og med kan bli lykkelig av det, men at det å ha kontroll på sin egen økonomi må komme i første rekke. Dessuten har hun opplevd at økonomi og spørsmål rundt forbruk er et ømfintlig tema som oppfattes som en privatsak. – Ofte blir dette med penger tatt opp kanskje en eller to søndager i året i kirken, men vi ønsker at det skal komme små drypp hele tiden. Man snakker mye om prioritering når det gjelder tid, men ikke prioritering av penger. Det er ikke så populært å snakke om at selvkontroll og det å vise måtehold er en av åndens frukter, mener Totland. IKKE BARE SPARING På kurset de holder er de likevel opptatte av at man ikke bare skal spinke og spare, men lære kunsten å både nyte dagen og bygge fremtiden. For å få til dette, tror

Totland at nøkkelen ligger i å finne ut hva man drømmer om i livet og lære seg å prioritere. – Det er ikke pengene, men at mennesker må finne visjonen de har for livet sitt som er hovedfokuset vårt. Hva er viktig for deg? Og bekrefter kontoutskriften dette? Vi tror det er godt for oss at det er et samsvar mellom hvem vi ønsker å være og hvem vi i sannhet er. Dersom det er et stort sprik her, er det kanskje ikke så rart at man er litt stresset og misfornøyd, spør Totland retorisk. Hun er ikke redd for at alt fokuset på penger skal bli for stort, så lenge man passer på å snakke om penger som et mål for å oppnå noe, ikke som et mål i seg selv.

AKTIVEVALG SINE ØKNONMITIPS

.

Opprett tre bankkonti som utgiftene dine betales fra: (fungerer Britt-Hege Nicolaysen > Regningskonto også som lønnskonto): Alle faste regninger – betales vis Avtalegiro/eFaktura > Brukskonto: daglige husholdningsutgifter – betales med kontanter

.

> Sparekonto: penger satt til side til fremtidige utgifter som ferie, gaver, bil osv. Prøv sløsekalkulatoren på www.dinside.no.

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

29


Du kan slappe av her, ta fotturar i fjellet, eller ta dagsturar til kjende turistmål i området, som Briksdalsbreen, Geiranger eller Vestkapp.

Rom med fin utsikt, heimelaga mat. Gode prisar.

Kontakt oss for prisar og bestilling: Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS 6793 Innvik, tlf. 57 87 49 90 e-post: post@innvikfjordhotell.no www.innvikfjordhotell.no

30

i reg gil l l .ladg etohsl nilla Hi -ll rof t uG dev s lÅ s s ø m k 3 a yrk c( re lb g o ) 4 42 v -liks F( s t r a e V løtsg nudø to .st R .te a V i tes syrk mie nak ,libt a v i r p dem res e i r lleut . neve lÅ lit ss u r b m o dejk s e b ig -sell .lÅ ef å p .gnid dem eræ lemå vår p de eksn v ø d e jkse b ig ,g

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

e:

Hotellet ”med fjorden i hagen”. Badestrand, sandvolleyballbane.

Reis

6793 I NNVIK

PÅ RØDUNGSTØL HØYFJELLSHOTELL

Ferieuke for voksne 11. - 15. september 2017

og k en f r no lune e r t e oo m . De g TV . o er j s du ønsk sjon i u s d o p m il dis ed o

snin

ger:

B or tbil ra N priva d e tet f rm reise Ål. e ell k k til entu mi s v o s e s u b m De ed o eller

ri ligge tell o h l. s a e: ingd fjell Reis støl Høy i Ål i Hall Gullr ng t ved st fo Rødu øområde ryss km ø sj til k 3 g 7 r a e c g ( B ve bler Riks gmø Kjør ) og allin H / 244 n ri hage rum). s (Fv l er skil t ligge a V l t l ø n t t , e o e s s t 0 g Ål ing m 46 dun Vats. llsho lingdal. skilt 3. t. Rø yfje Følg krøområde 0r,y-sset i al ø H sj mk liH øl t ei6 kan Å Gull- or s , l i Berg rNo3r.h9 i g d b n t t e u a e k v a v i d d r , r s tf rå Rø tet f 4e0is0er med p krys m øs øom l k j i s t 3 g r r km ikke g7 Ål. t. entuell (ca Ber s til sm ev iksve møbler R ger De soog elleer dbuas nskkjoem r do ø g Kj lin ) og ta talessv gi be /Hal 244 v eVtennlig t l. s- hagen ilF e b ( l . l ) t e e Å ts r sk um a e på f r l V ng i d t i hold ø e t n t n t m . he ære lding Ål se ilting mo Rødungs s. r å v ed påme nske sk v ø i Vat et. d g u l e ed d t d j ø å k e s s i r F s Hv gi bleige m jøom eimkrys ing, ergs h kjør ose , kan å

HØSTDAGER


TEMA

GRENSELØST FORBRUK

LÆRTE Å SPARE At ekteparet Jeli Arbab og Zeytuna Dinza fikk opplæring i hverdagsøkonomi og sparing, fikk store positive konsekvenser for hele landsbyen i Begi i Etiopia. Sophie Küspert-Rakotondrainy eli Arbab og kona Zeytuna Dinza var de eneste bøndene i sin landsby som fikk hjelp av et NMSstøttet prosjekt som ble faset ut i 2013. Likevel har hele landsbyen blitt forandret. Hva tenker de selv om innvirkningen, flere år etter?

J

– Prosjektet lærte oss å spare. Det har vi fortsatt med, og nå har vi 7500 kroner i banken. Det er mye penger! Tidligere har vi aldri hatt mer enn 40 kroner for hånden. FETER OPP DYR Disse sparepengene er igjen etter at de investerte i et nytt hus med bølgeblikktak. Før prosjektet hadde ikke en eneste familie i landsbyen bølgeblikktak, i dag har alle de mer enn 40 familiene det. Dette er mye mer hygienisk enn stråtak og dessuten nesten vedlikeholdsfritt.

– Prosjektet lærte oss også hvordan man kan fete opp dyr for salg. Vi begynte med tre kyr, men nå har vi klart å få oss seks okser i tillegg til fire melkekyr, forteller ekteparet.

VI BEGYNTE MED TRE KYR, MEN NÅ HAR VI KLART Å FÅ OSS SEKS OKSER I TILLEGG TIL FIRE MELKEKYR. Jeli Arbab og Zeytuna Dinza

SPARER OG INVESTERER Jeli og kona begynte som dagarbeidere for andre bønder, siden de hadde veldig lite egen jord. De hadde alltid for lite mat til den store familien som består av foreldre, fem barn, bestemor, tanter og onkler. Ved å selge grønnsaker, klarte Jeli å få nok penger til å leie et halvt hektar jord for å kunne dyrke mer grønnsaker. Nå

SAMLET: Jeli og Zeytuna (2 og 3 f.h.) med familien og den ene melkekua foran huset med bølgeblikktak.

håper han å få kjøpt et par hektar jord for å bygge et større hus og dyrke mer grønnsaker for salg og eget bruk. DELER KUNNSKAP Kunnskapen Jeli og Zeytuna nå har om blant annet økonomi og jordbruk, har hatt innvirkning på resten av lokalsamfunnet. Under prosjektet satte man i gang regelmessige møter der bøndene i landsbyen diskuterte felles problemer. Disse har fortsatt også i ettertid. Nå planlegger de i fellesskap å investere i en mølle for landsbyen slik at de kan male kornet sitt selv. Dessuten har de andre bøndene lært av Jeli gjennom møtene. Alle har bygget sine egne toaletter og vasker hendene sine, og de har også begynt med å fete opp kyrne. Også grønnsakssortimentet har blitt utvidet betydelig gjennom Jelis innflytelse. Familien til Jeli og Zeytuna er et eksempel på bærekraftig utvikling, med godt synlige spor flere år etter at prosjektet ble avsluttet.

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

31


TEMA

GRENSELØST FORBRUK

BARISTA- OG GJENBRUKSMISJON ENGASJERER UNGE Mange unge har engasjert seg på IGJEN Gjenbrukskafé i Oslo. Frivillige tror kaféen kan fylle et behov for en meningsfylt møteplass i storbyen.

J

Heidi Olsen

eg og noen venninner har snakket om at det er litt som Central Perk-kafeen i TV-serien Friends med alle sofaene – en god møteplass, sier Ingrid Lovise Ruud, som er frivillig på gjenbrukskaféen. Lokalet til IGJEN Gjenbrukskafé i hovedstaden består nemlig av sofaer, bord og kroker å slå seg ned i. Den kombinerte gjenbruksbutikken- og kaféen er innredet som rundt ti forskjellige stuer. Ett bord er dekket til fest, et annet byr opp til et slag kinasjakk og på et tredje ligger en bunke bøker. Om du vil sitte i en stol ved «kjøkkenbordet» med en bok og en espresso, eller om du vil slenge deg ned i en sofa med varm sjokolade, velger du selv når du kommer til IGJEN. Og om du vil, kan du kjøpe med deg både kopp, stol og bord når du går. ETTERLENGTET MØTEPLASS Gjenbrukskaféen drives, som landets 49 andre NMS Gjenbruk-filialer, hovedsakelig av frivillige. I dag står student 32

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

Ingrid Lovise Ruud (21) og pensjonist Anne Marie Ueland (76) ved vinduet i butikken og prøver å finne nye og kreative måter å stille ut et utvalg trebestikk på. Innimellom plassering av rosemalte treskjeer og estetiske vurderinger kvernes bønner, steames melk og selges kaffe. – Jeg har savnet en slik møteplass i Oslo. Jeg bor et sted der jeg ikke kan invitere masse folk hjem, så det å kunne møtes med venner et sted der du også kan møte andre, synes jeg er veldig bra, sier Ingrid Lovise. KONSEPT SOM TENNER Det var nettopp derfor idéen kom, forteller gjenbrukskonsulent i NMS Gjenbruk, Stina Neergård. Allerede fra første informasjonsmøte i 2016 opplevde gjenbrukskonsulentene at idéen om kafé i Oslo var noe som tente, med over femti som møtte opp.

– Flere av de andre misjonsorganisasjonene har steder der det er lett å være og høre til i Oslo. Vi ville ha et møtested – et sted der man kan «henge» med venner, et NMS’ ansikt utad i byen. Vi ønsket spesielt å tiltrekke studenter og unge voksne, sier Neergård. Engasjementet viste også tydelig igjen da butikklokalet etter få hektiske arbeidsuker sto klart for åpning med kaffemaskin, disk og varer. I startfasen har de frivillige i stor grad bestått av studenter og unge voksne, men også andre. – De frivillige legger ned en utrolig innsats. Når logo, skilting og annonsering snart kommer på plass, blir det spennende å se hvordan det slår an. Den gode starten er positiv med tanke på fremtiden, sier Neergård, som også kan fortelle at flere i andre store byer ønsker å åpne gjenbrukskaféer.


01 / GOD KOMBO: Blandingen av misjon, et sted å være sosial og kaffe gjør at Ingrid Lovise trives godt på IGJEN Gjenbrukskafé. 02 / KAFFE: På IGJEN kan du kjøpe både kaffe og koppen du får den servert i. 03 / DEKORERER: Anne Marie Ueland og Ingrid Lovise Ruud samarbeider om vindusutstillingen av nye varer.

01

MEDMENNESKELIGHET I SENTRUM Dagens to frivillige på IGJEN er enige om at gjenbrukskaféen fyller et møteplassbehov i byen. Ingrid Lovise opplever gjenbrukskaféen som et møtepunkt som både gjør NMS og arbeidet synlig i byen, men også vitner om en aktiv organisasjon som bidrar i samfunnet. Det er Anne Marie enig i. Hun har vært frivillig i NMS Gjenbruk i Molde i over sju år og har nå engasjert seg i filial nummer femti, i Oslo. Hun beskriver frivilligheten i NMS Gjenbruk som meningsfull.

02

03

– Det hele handler om å se anledningen og benytte den. En viktig del av gjenbrukskonseptet er at vi skal ta vare på kundene. Alle skal oppleve å bli sett, og har man tid, kan man også slå av en prat med dem som uttrykker interesse for det vi gjør, sier Anne Marie. Hun opplevde i sitt tidligere engasjement i Molde at samtalene og det å være et medmenneske var en viktig del. Ingrid Lovise er enig i at det å ha et miljø som legger til rette for samtaler er veldig positivt. Både dette og muligheten til å få lære seg å lage ordentlig kaffe, tror hun kan engasjere unge mennesker til å bli frivillige. – Hvis man klarer å få med seg venner og bekjente hit, kan det virke som en slags misjon, det også, sier Ingrid Lovise.

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

33


FORFULGT FOR SIN TRO Det kjentes ut som om han verken fikk puste eller røre seg. Han kjente panikken stige, hjertet slo fortere og fortere, og han tenkte: Nå dør jeg!

Marit Rødland

SAT-7

Hassan Muhammad Isma’eel var 21 år gammel og en lovlydig ungdom. Han hadde aldri vært borte i noe kriminelt. Men nå satt han i en celle med nedsenket tak, slik at han ikke kunne stå oppreist. Og den var så liten at han heller ikke kunne legge seg ned. Men hvorfor var han her? Han ante ikke! VOLDSUTSATT Dagen etter kom det frem hvilken forbrytelse han var arrestert for: Han hadde gått over fra islam til kristendom noen år tidligere. Det Hassan ikke visste, var at det omtrent samtidig ble foretatt to liknende arrestasjoner. De var altså tre unge menn som ble anklaget for følgende: «Dere har konvertert og deltar aktivt i en kirke i Kairo, og dere prøver å omvende andre til kristen tro». Hassan Muhammad Isma’el (21), Muhammad Hussein Sallam (25) og Mustafa Muhammad Sa’id Al Sharkawi (30) ble alle mishandlet og torturert. De ble satt på enecelle og utsatt for verbale overgrep med trusler om voldtekt. Alle tre ble slått hver gang de hadde hatt besøk i fengselet, selv om det bare 34

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

var av advokatene deres. Alt dette skjedde høsten 1990 i Egypt. VOKSENDE INTERESSE Historien til de tre unge mennene ble plukket opp og kringkastet av BBC, og den ble også trykket i aviser både i Storbritannia og USA. Medieomtalen gjorde at mange begynte å interessere seg for saken, og kongressrepresentanter uttrykte bekymring overfor den egyptiske regjeringen. De tre unge mennene ble etter sterkt press til slutt satt fri. Saken førte også til et møte på Kypros i januar 1991 der representanter fra ti misjonsorganisasjoner med personell i Midtøsten var til stede. Representantene ble enige om å opprette et selskap som skulle forsvare religionsfrihet i regionen. MIDDLE EAST CONCERN 3. juni 1991 fikk selskapet et navn: Middle East Concern (MEC). NMS støtter MEC i å forsvare kristne som blir forfulgt for sin tro i Midtøsten, for det trengs, både gjennom pengestøtte og forbønn. MEC utgjør en stor forskjell for forfulgte kristne i området.


>

involverer seg aktivt i omkring 250 saker i året. I 2016 ble 342 saker behandlet, der det ble stadfestet at 298 av dem handlet om forfølgelse.

>

har et nettverk på 527 parlamentarikere og advokater over store deler av verden

> bistår med juridisk hjelp og lobbyvirksomhet > arbeider i 24 land i Midtøsten > kurser kristne i hvordan de skal takle pågripelse, forhør og fengsling

Du støtter kristne søstre og brødre i Midtøsten ved å BE og GI. Sammen bidrar vi til et livsnødvendig arbeid for de mange som blir forfulgt for sin tro.

> Benytt vedlagte giro

eller bruk kontonummer 8220 02 85057 og merk med aksjon 172704.

>

arbeider mot urettferdige lovverk parallelt med å sikre at lovene blir fulgt i de landene som har et godt lovverk

> gir opplæring til advokater for å sikre best mulig utnytting av lovverket > jobber med et tydelig mål om at kristne skal kunne bli i regionen > tilbyr akutt støtte til enkeltindivider i stor fare som trenger flukthjelp > assisterer når det vurderes som trygt å vende tilbake


PORTRETTET

01


ROTLØS KIRKEDIPLOMAT Hun har blitt kalt jødehater og nazist. Likevel opplever Berit Hagen Agøy at hun har drømmejobben.

Bethi Dirdal Jåtun obben som generalsekretær i Mellomkirkelig råd henger veldig nært sammen med det jeg tror på, – jeg får en tett kobling mellom jobben og selve livet. Det er et utrolig privilegium.

J

TROSSTYRKENDE UTENRIKSTJENESTE Det er gått sju år siden Berit Hagen Agøy fikk lederjobben i Mellomkirkelig råd, en jobb hun i utgangspunktet ikke hadde kommet på at hun skulle søke, men som da hun fra flere hold ble oppfordret til det, forstod at det var en mulighet hun ikke måtte la gå fra seg. Etter flere år som lektor ved den videregående skolen i Bø, der hun og mannen valgte å bosette seg da de hadde små barn, fikk hun lederjobben i Mellomkirkelig råd som på mange måter kan betegnes som kirkens utenrikstjeneste.

– Vi har ansvar for Den norske kirkes internasjonale, økumeniske og interreligiøse relasjoner, enten det gjelder å

01 / I GRENSELAND: Agøy var invitert på NMS Sommerfest & Generalforsamling som representant fra Mellomkirkelig råd. Her fra «kirken» på området kalt Grenseland. Foto: Marit Mjølsneset

støtte opp om biskoper og menigheters internasjonale engasjementer eller å delta i ulike internasjonale kirkefora, forklarer hun. Hun anslår at hun i snitt har én utenlandsreise i måneden, men denne våren har reisene kommet tettere, sju så langt. – Det er utrolig trosstyrkende å møte kristne søsken over hele verden. Å se hvordan troen er en livsnødvendig del av hverdagen, hvordan den holder folk oppe og bidrar til vekst. Da får jeg virkelig tro på kirken. KREVENDE MEDIA Hun er velformulert og følger de fleste resonnementer i mål, uten å avbryte seg selv eller smette inn parenteser. Forteller at hun skulle ønske hun kunne bringe til torgs historier om de mange ildsjelene hun møter og om hvordan kristne menigheter rundt omkring i verden i mange tilfeller er garantister for utviklingen av små lokalsamfunn. Men media vil helst skrive om andre ting. Islam eller Israel.

– Islam og Israel står høyt i kurs. Da er Vårt Land og Dagen på pletten, som regel med åpne kommentarfelt. Hun er blitt kalt jødehater og nazist, beskyldt for ikke å lese Bibelen og oppfordret til å vende om slik at hun kan reddes før dommedag, - for å nevne noe.

– Jeg har måttet lære til å distansere meg fra dette. Men noen ganger er det krevende. Ikke at det gjør så vondt, nødvendigvis, men mer at det er trist å oppleve at folk er så fulle av frykt og hat at de uttrykker seg slik. Sannsynligvis er de tallmessig ganske få, men det gjør meg likevel bekymret, innrømmer hun. ETTERLYSER FRIMODIG KIRKE Synkende medlemstall opptar naturlig nok flere i Kirkens hus i Oslo, men selv er hun ikke så bekymret.

– Selv om vi mister noe oppslutning i befolkningen, er Den norske kirke fortsatt en svært viktig samfunnsaktør med sine 3,8 millioner medlemmer. Det er 73 prosent av befolkningen. Vi har store muligheter til å være med å prege samfunnsutviklingen.

BERIT HAGEN AGØY Stilling: Generalsekretær i Mellomkirkelig råd Født: 30. september 1960 Sivil status: Gift, to voksne barn på 26 og 28 år Bosted: Bø i Telemark/Oslo

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

37


02

vi heller jobbe med formidling, språk og former.

ISLAM OG ISRAEL STÅR HØYT I KURS. DA ER VÅRT LAND OG DAGEN PÅ PLETTEN, SOM REGEL MED ÅPNE KOMMENTARFELT.

MYE FLYTTING Berit Hagen Agøy vokste opp i det hun kaller et vanlig folkekirkehjem.

– Vi gikk i kirken i høytidene, men hadde ikke husandakter og slike ting. Hun synes å merke at flere er i ferd med å gli inn i en pessimisme på kirkens vegne. – Vi blir fort litt forlegne. Jeg tror vi må tilbake til kjernen i budskapet. Fortelle mer om Jesus, rett og slett. Det holder i 2017 også! Agøy synes Den norske kirke bruker for mye energi på selvopptatthet istedenfor å satse på at evangeliet treffer mennesker også i vår tid. – Vi tilpasser oss for mye, tror at det gjør oss relevante. Men vi må være mer frimodige på at evangeliet holder. Så får

BERIT OM BERIT

Beste egenskap: Engasjert Verste uvane: Jeg blir noen ganger for kritisk Ser helst på: Britisk TV-krim Hører på: Mye forskjellig Leser: Mye. En god blanding av faglitteratur og romaner

38

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

02 / NAMIBIA: Agøy treffer gode NMS-venner under generalforsamlingen til det lutherske verdensforbund i Windhoek, mai 2017. F.v. Berit Hagen Agøy, Anne Karin Kristensen, Sigurd Haus og Kjetil Aano. Foto: Privat

– Omvendelseshistorie? – Nei, heller ingen form for oppgjør. Men jeg tror at kontakten med den delen av kirkens arbeid som omhandler internasjonal solidaritet har vært viktig for meg i forhold til å fastholde troen. Jeg kan bli ganske oppgitt over en del ting i KristenNorge, men det å oppleve at mange i kirken har samme engasjement, har betydd og betyr mye for meg. En oppvekst med mye flytting har gjort at stabilitet i forhold til de to barna, som i dag er 26 og 28 år gamle, har vært viktig. – Jeg er født i Arendal, men bodde de ti første leveårene i Oslo, bortsett fra ett år i Uganda. Etter Oslo flyttet vi til Molde, Tromsø og så Lillehammer. Faren min var lege, og det var ingen som diskuterte dette. Kone og barn ble med. Slik var det bare.

04 / FERIE: Agøy reiser også gjerne på fritiden. Her fra ferie sammen med familien i Monte Baldo, Italia. Foto: Nils Ivar Agøy

har bidratt til at jeg relativt tidlig tilegnet med kunnskap om at ting kan gjøres på forskjellige måter. Hun forteller at hun i studietiden kunne oppleve at medstudenter som hadde flyttet for første gang, var veldig opphengt i at ting måtte gjøres slik og slik.

Hun fastslår det ikke, men spekulerer i at dette kanskje har skapet en viss rastløshet i henne.

– Jeg husker jeg noen ganger følte meg gammel og klok som hadde erfart at det fantes mange ulike veier til målet. Akkurat det tenker jeg har vært en positiv bit av det hele.

GAMMEL OG KLOK – Det er både og i en slik type oppvekst. Jeg har for eksempel ingen sterk følelse av å høre til noe sted. Jeg vet ikke om det er et savn, men jeg har ingen hjemfølelse. Når det er sagt, tror jeg at flyttingen

EN JOBB TIL At hun ble lærer, var ingen tilfeldighet, men heller ikke nøye planlagt. Det startet med historie, et fag hun alltid har likt. Deretter tok hun kristendom. Også fordi hun hadde lyst.


PORTRETTET

04

Kvadraturen i Oslo. Kontoret er bare en tre minutters gåtur unna, i bygningen like overfor Oslo Børs.

03 / EGYPT: Agøy og Olav Fykse Tveit på solidaritetsbesøk til kristne i Kairo i april. Her under gaveutveksling i den gresk ortodokse kirken. Til høyre er patriarken av Alexandria Theodore II. Foto: Marianne Ejdersten, Kirkenes verdensråd

01

VI TILPASSER OSS FOR MYE, TROR AT DET GJØR OSS RELEVANTE. MEN VI MÅ VÆRE MER FRIMODIGE PÅ AT EVANGELIET HOLDER.

– Og så tok jeg norsk av ren fornuft. Hun smiler. Mye tyder på at hun kommer til å undervise igjen. Hun har i alle fall ikke tenkt å sitte som generalsekretær i Mellomkirkelig råd til hun blir pensjonist. – Nå er jeg 56 år. Jeg tenker jo at jeg skal ha en jobb til før jeg pensjonerer meg. Gjerne som lærer. Men ikke ennå.

GLASSVEGGEN Datteren og sønnen hadde flyttet ut da hun takket ja til lederjobben i hovedstaden.

– Slik sett passet det inn. Jeg hadde ikke valgt pendlertilværelsen om barna bodde hjemme. Hjemme er Bø i Telemark. Der bor mannen, som underviser ved høgskolen, og katten. Hun liker å gå turer når hun kommer hjem. – Jeg trives veldig godt i fjellet. Men det er jobbtilværelsen som dominerer. – For meg er det ikke aktuelt å ha noe fast som skjer hver onsdag kveld for å si det på den måten.

– Når jeg går til jobb om morgenen, møter jeg alltid flere narkomane som allerede er i gang med sin dag. Og når jeg går hjem sent på kvelden, møter jeg de prostituerte, - unge, afrikanske jenter som er kommet hit på utrolig vis. Vi har et kapell her nede – og bare en glassvegg skiller oss fra de narkomane og prostituerte utenfor - på andre siden. Det slår meg ofte: Hvem er vi kirke for? Er vi blitt en kirke for å opprettholde systemer eller for å åpne den glassveggen. MER RAUSHET Hun mener debatten i Kristen-Norge i for stor grad bærer preg av at de ulike aktørene mistenkeliggjør hverandres motiver.

– Jeg kunne ønske vi var mer rause overfor hverandre. At vi i større grad anerkjente hverandres ulike roller. Noen går i fakkeltog, noen jobber gjennom diplomatiske kanaler, andre driver dialog. Mer raushet vil gagne oss alle. – Hva med framtiden til Den norske kirke? – Jeg har veldig stor tro på Den norske kirke. Den har, som kirker ellers i verden, vist en grunnleggende overlevelsesevne, noe som handler om at det ikke er vi, men Gud som holder kirken oppe. Derfor er jeg optimistisk. Kirken er Guds redskap på jorden – det må vi fastholde – og så skal vi som en del av kirken utføre vår del av oppdraget.

Hun disponerer en liten leilighet i

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

39


FRA LEDELSEN

INGER KARI SØYLAND ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR

GENERALFORSAMLINGEN 2017 Landsstyrets grep for å styrke misjonsarbeidet i Norge, samtidig med forsøket på en noe mer lettbent organisering, falt ikke i god jord hos medlemmene av generalforsamlingen.

F

or 60. gang har engasjerte misjonsvenner i NMS vært samlet for å drøfte misjonsstrategi og organisasjonsutvikling. Under forhandlingene var både unge og eldre, kvinner og menn aktive i debatten: fra talerstolen, rundt middagsbordet og stående ute i solvarmen. Jeg gledet meg over deltakere fra hele landet. Tusen takk for stort engasjement!

Jeg tror det aller beste NMS kan gjøre for kirken vår, er å være tydelig til stede. NMS ønsker å prege kirken med misjonstenkning og handling. Kirkerådsleder Jens Petter Johnsen ønsket NMS sin kritiske og solidariske stemme velkommen i kirken.

Jeg sitter igjen med en god følelse, vi har misjonsfolket i ryggen. Et sterkt misjonsfolk, et varmt misjonsfolk, et engasjert misjonsfolk – et misjonsfolk som ønsker et levedyktig NMS inn i fremtiden. Det er et mangfoldig misjonsfolk, med sterke og ulike meninger, som roser, utfordrer og kritiserer, men som samstemt ønsker å gjøre ord til handling. En av deltakerne sa det slik: «Jeg oppfatter at det er stor enighet i forsamlingen om å satse på det som er misjonsselskapet». Det lover godt for fortsettelsen. Jeg traff også noen som var med på NMS sin generalforsamling for første gang. De fant sin plass med sine refleksjoner og spørsmål. Gleden er stor over de som kommer igjen år etter år, men jeg kjenner også stor glede over at NMS engasjerer nye mennesker.

DET ER ET MANGFOLDIG MISJONSFOLK, MED STERKE OG ULIKE MENINGER, SOM ROSER, UTFORDRER OG KRITISERER, MEN SOM SAMSTEMT ØNSKER Å GJØRE ORD TIL HANDLING.

En annen sak som skapte engasjement under forhandlingene, var omorganiseringen av NMS som er gjort i siste periode. Det er tydelig at mange er bekymret for at grasrota i Norge skal bli glemt og/eller forsømt. Det å bygge organisasjonen for fremtiden er viktig, det er de fleste enige om. Men det er ulike meninger om hva som er den beste måten å gjøre det på. Alle er enige om at frivillige medarbeidere er en viktig ressurs for organisasjonen og må verdsettes høyt.

En sak som engasjerte forsamlingen, er NMS sitt forhold til Den norske kirke (Dnk). Mange kommenterte positivt at NMS ønsker å satse mer på samarbeid med menigheter i Dnk, noe som også NMS U har i sin strategi. Andre er skeptiske. Dette går på dypt plan for mange, og det er viktig å respektere ulike syn.

Det ble også denne gang forholdsvis lite fokus på arbeidet som NMS er engasjert i internasjonalt, selv om det klang med i flere av innleggene. Jeg tolker dette som støtte til det arbeidet som gjøres. En noe vanskelig sak er likevel diskusjonen om bruk av begrepet «unådde folkeslag». Uansett valg av ord, NMS jobber for å spre

40

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

evangeliet til mennesker over hele verden. Da vi kom til endring av grunnregler og vedtekter, var det forholdet mellom regionene og landsstyret som skapte høyest temperatur. Landsstyrets grep for å styrke misjonsarbeidet i Norge, samtidig med forsøket på en noe mer lettbent organisering, falt ikke i god jord hos medlemmene av generalforsamlingen. Eller kanskje det ikke ble helt forstått? Et myndig lekfolk ønsket heller ikke å flytte myndighet fra generalforsamlingen til landsstyret i så stor grad som foreslått. Generalforsamlingen har valgt et nytt og kompetent landsstyre med en noe lavere gjennomsnittsalder enn de senere årene. Nå skal det jobbes for å virkeliggjøre den nye strategiplanen. Vi ønsker en god dialog med hele misjonsfolket og lover at debatten under generalforsamlingen vil klinge med i arbeidet fremover. Vi vil jobbe for å skaffe de ressurser som trengs for videreføring av misjonsoppdraget. Jeg er veldig glad for den solide støtten generalforsamlingen ga til de tre punktene i strategien som sammenfatter NMS sitt helhetlige misjonsengasjement: > Dele troen på Jesus > Utrydde fattigdom > Bekjempe urettferdighet Med dette som utgangspunkt ønskes hele misjonsfolket til lykke med tre nye misjonsår. Så treffes vi igjen i Møre i 2020!


NYTT SATSINGSOMRÅDE FOR NMS Bruker samarbeidspartneres erfaring til å møte flyktninger og migranter med nestekjærlighet.

Sven Fjelde

SAT-7

innføre migrasjon som et nytt satsingsområde.

følge FN finnes det i dag over 230 millioner mennesker som går under betegnelsen migranter. Det er mange grunner til at mennesker velger å dra fra hjemstedet- eller landet sitt. Noen flytter på grunn av studier eller arbeid, men hovedgruppen er mennesker på flukt fra krig, konflikt og forfølgelse.

I

Konsekvensen av denne virkeligheten møter NMS i sitt arbeid både i Norge og gjennom samarbeidspartnere- og kirker i utlandet. BRED OPPFORDRING Under arbeidet med ny strategiplan i fjor var det et bredt uttrykt ønske om å

MIGRASJON > Et begrep for forflytning av enkeltmennesker eller grupper. > Brukes både om forflytninger over landegrensene og innenfor et land. > Jussen skiller mellom frivillig og tvungen migrasjon. Kilde: www.fn.no

– Vi ble oppfordret både av samarbeidskirker i utlandet, Den norske kirke og våre egne frivillige og ansatte til å møte noen av de utfordringene som følger migrasjon, sier Klaus-Christian Küspert, seksjonsleder for migrasjon i NMS.

VI HAR ALLTID JOBBET MED MARGINALISERTE GRUPPER OG MENNESKER.

I NMS’ nye strategiplan som ble vedtatt på generalforsamlingen nylig, står det at organisasjonen vil arbeide for at flyktninger og migranter skal bli møtt med kristen nestekjærlighet, gjestfrihet og inkludering i sine lokalmiljø. – Vi har alltid jobbet med marginaliserte grupper og mennesker. Å engasjere seg i migrasjonsutfordringene er derfor på mange måter naturlig for oss som organisasjon, sier Küspert. Gjennom å gjøre migrasjon til et nytt satsingsområde ønsker organisasjonen å bidra til at mennesker blir sett og inkludert i kirke og samfunn.

BYGGE NETTVERK Hvordan arbeidet vil se ut, er enda uklart, men en vil i tiden fremover bygge opp et nettverk av samarbeidspartnere hvor man kan utveksle erfaring og kompetanse knyttet til migrasjon.

– Vi er avhengige av å samarbeide, NMS har ikke økonomi eller kapasitet til å møte migrasjonsutfordringene alene, sier Küspert. NMS vil derfor arbeide for å øke sin kompetanse på dette området, blant annet ved å se på og lytte til de erfaringer partnere og andre organisasjoner allerede har gjort seg. INKLUDERENDE FELLESSKAP I vår ble Espen Topland ansatt som rådgiver for migrasjon i Norge. Han har tidligere erfaring på området fra Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA). En viktig oppgave for NMS fremover vil være å knytte kontakter med bispedømmer og menigheter for å samarbeide om å inkludere migranter i lokale fellesskap.

KLAUSCHRISTIAN KÜSPERT seksjonsleder for migrasjon i NMS

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

41


#MISJONSFORENINGSSELFIE Siv Ane Nerhus Bjørn Inge Holberg

01

02

Thailandmisjonær Bjørn Inge Holberg har siden i fjor høst vært i norgestjeneste. Det betyr at han har hatt anledning til å besøke mange misjonsforeninger for å fortelle om NMS i Thailand. – Det å ta «selfier» er jo så populært i den sosiale medieverden, sier Bjørn Inge.

03

En «selfie» er et bilde man tar av seg selv og andre ved å holde mobilkamera eller kamera i armlengdes avstand. – Hvorfor ikke dokumentere disse besøkene med å ta «misjonsforeningsselfier», tenkte Bjørn Inge.

04

01/ Lunde 02/ NMS Sommerfest & Generalforsamling 03/ Valle 04/ Vegårshei 05/ Oddernes

05

Misjonsforeningene tok Bjørn Inges bildeforslag med godt humør, og stilte villig opp til både fotografering og deling på Facebook.

FACEBOOKBLIKK PÅ SOMMERFEST OG GF

42

MISJONSTIDENDE 04 / 2017


SPESIELT ERFARINGEN VI HAR FRA VÅRE MANGE SAMARBEIDSKIRKER KAN VÆRE TIL STOR NYTTE INN I NORSKE MENIGHETER.

MER MISJON I NORGE En større sammenheng mellom NMS sitt misjonsarbeid i Norge og ellers i verden skal føre til mer misjon i Norge.

Marit Mjølsneset

Heidi Olsen

U

nder NMS sin generalforsamling i Stavanger i slutten av juni ble det i den nye strategiplanen vedtatt at man skal jobbe for en videreutvikling av utadrettet arbeid i Norge. En omdisponering av midler skal gjøre dette mulig. I treårsmeldingen landsstyret la fram, stod det i konklusjonen at en hovedtanke med omorganiseringen i NMS, er «å se misjonsarbeidet i Norge i sammenheng med misjonsarbeidet ellers i verden». – Norge er i mye større grad enn før et misjonsfelt. Vi ser at flere nordmenn får en avstand til tro, og det skjer en generell sekularisering av samfunnet. Det er derfor samme motivasjon som ligger bak å satse mer på misjon i Norge som for å drive misjon i andre land: vi ser at

mennesker trenger å møte Jesus. Dette sier Sven Skjold, leder for seksjonen Menighet i NMS. Innunder hans seksjon faller også evangelisering. MISJONSKOMPETANSE – Er kompetansen NMS har på misjon ellers i verden overførbar til norske forhold?

– Det mener jeg så absolutt, sier Skjold. – Spesielt erfaringen vi har fra våre mange samarbeidskirker kan være til stor nytte inn i norske menigheter, fortsetter han. Skjold trekker fram to eksempel på arbeid NMS har vært med på i andre land som man nå satser på også å ta i bruk i Norge. Det første er «Bruk dine talenter» som til nå har blitt utviklet og

brukt i land i Afrika og Asia. «Bruk dine talenter» går enkelt sagt ut på å finne de ressursene man allerede har tilgjengelig lokalt og videreutvikle disse slik at de kan brukes til det beste for lokalsamfunnet. Dette arbeidet skjer gjennom menigheten og er ment å bidra til å oppfylle budet om å «elske din neste». ALLE EN RESSURS – Veldig mange frivillige bruker allerede sine talenter, men vi tror hele tankegangen er verdt å ta med seg. Her er alle en ressurs på lik linje. Se for deg at du tar med en blomst til en 80 år gammel dame som er blitt syk. Det er da lett å tenke hun bare er en mottaker. «Bruk dine talenter» minner oss på at den eldre damen også er en ressurs. Noen sitt talent kan for eksempel være å be.

Skjold forklarer at man til høsten starter flere pilotprosjekter med «Bruk dine talenter» i norske menigheter. NATURLIG Å DELE TROEN Det andre eksempelet han ønsker å trekke fram, er fra menigheten Le Marais i Paris. Her har man hatt fokus på trosopplæring for hele menigheten, ikke bare for de yngste og har lagt vekt på å utruste folk til å dele troen på Jesus.

– De øver seg i grupper på å dele troen på en måte som ikke blir «klein» eller unaturlig. Etterpå tar de med seg dette i møte med venner, kollegaer og familie, og menigheten vokser enormt! Her har vi mye å lære, mener Skjold. SVEN SKJOLD: Seksjonsleder for menighet i NMS

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

43


ANDAKT ROBERT FREEMAN

Kom og gå De siste ordene Jesus sa til disiplene er kanskje noen av de mest utfordrende i Bibelen. Han ber dem ganske enkelt om å GÅ - «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler». Denne befalingen har utfordret mange mennesker og motivert dem til å gjøre store ting for Gud rundt om i verden i søken etter å bringe de gode nyhetene om Jesus Kristus til forskjellige nasjoner, kulturer og folkeslag. Misjonsoppdraget er ennå ikke fullført. Mennesker fra alle mulige slags bakgrunner og steder må få vite om håpet og det nye livet som Gud gjennom Jesus Kristus inviterer oss inn i. Samtidig vet vi at misjonsoppdraget ikke lenger bare er et annet sted. Det er rundt oss, i vårt eget land og i nabolaget. I Storbritannia beskriver de fleste seg i dag som ikke-religiøse. Bare en liten del sier at de er kristne. Kallet til å gå og gjøre disipler i våre sekulære land, er kanskje den største utfordringen vi står overfor som

BISKOP I CARLISLE BISPEDØMME, ENGLAND.

kristne og kirker. En del av problemet er at vi i store deler av Europa har erstattet Jesu befaling om å gå, med det enklere ordet kom. I Storbritannia dreier evangelisering seg først og fremst om å invitere folk til å «komme til kirken» eller til et arrangement. Denne formen for evangelisering er ganske komfortabel og enkel. Vi ønsker folk velkommen inn i vår verden – der vi trives og føler oss hjemme og er trygge på det som skjer. Vel og bra med tanke på at de fleste vokser i tro ved å møte Jesus i andre mennesker, eller som en del av et kristent samfunn. Men i Storbritannia er det også et problem, fordi kirker og deres tjenester og aktiviteter ofte er kulturelt smale og kun relatert til en liten del av lokalsamfunnet. Jesus kaller oss til å gå. I Storbritannia har vi brukt mye tid på å forsøke å finne ut hva som ligger i disse ordene. Dette

har blant annet ført til en økende vektlegging på misjonal kirkeplanting. Ønsket er å plante nye menigheter som gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i samfunnet og ikke ha som utgangspunkt at alle passer inn i samme kirkelige mal. Denne misjonale kirkeplantebevegelsen kalles Fresh Expressions. Det handler om nye uttrykk og måter å være kirke på som reflekterer trender og kultur blant menneskene rundt oss. Vi snakker om en kirke for dem heller enn for oss. Det er også viktig å hjelpe alle kristne til å oppdage at det er de som er misjonærene. Kirkens folk er uendelig mye viktigere enn kirkens mange aktiviteter. Gjennom sitt liv, sitt vitnesbyrd og sin omsorg, lever enhver kristen ut Jesus sin befaling om å «gå». Og de oppdager, som Jesus også sa, «jeg er med dere alle dager inntil verdens ende».

MIDTØSTEN:

BØNN

> Takk og be for den arabisktalende menigheten i Spania > Takk og be for de kreative medarbeiderne i Middle East Media som stadig finner nye måter å kommunisere til mennesker at hver enkelt er verdifull og viktig. > Be for den nye TV-kanalen, SAT-7 Academy, som starter sendinger i september; skolefjernsyn på arabisk for flyktningbarn > Be for studenter og stab på det teologiske fakultetet i Kairo > Be for menigheten i Mafraq i Jordan og alt deres hjelpearbeid blant syriske flyktninger. > Be for alle kristne som blir forfulgt for sin tro HJEM- OG UTREISER: > Takk for innsatsen til misjonærene som nå har avsluttet sin tjeneste > Takk og be for nye utsendinger  > Takk for at Gud kaller og utruster til tjeneste   NORGE: > Takk og be for det nye landsstyret > Takk for gode dager på Sommerfeste & Generalforsamling > Takk og be for alle ansatte og frivillige Foto: iStock

44

MISJONSTIDENDE 04 / 2017


MTS EGEN KOKK: MARGIT VEA Margit Vea holder matkurs, har skrevet flere kokebøker og har også en egen matspalte i avisen Aftenposten Junior. Hun har et eget program på Matkanalen, holder foredrag om mat og helse og er daglig leder av Margit Vea AS. Mer om MTs matspaltist finner du på www.margitvea.no

Hva ville du servert Jesus? Jesus sier: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Matt 25,40). Ville vi servert Jesus det vi ofte serverer barn i ulike sammenhenger; mat som ikke råtner og drikke basert på sukker og syntetiske tilsetningsstoffer? Jeg tror Jesus ville satt pris på mat og drikke som gjør godt, mat som er produsert med respekt for skaperverket. Måtte vi få en matvekkelse i kirken, en kirke som viser like mye omsorg for legemet som for sjelen. God mat er god omsorg! Få gjerne barna med på å lage denne deilige sommersuppen. Å lage mat sammen er en sosial og meningsfull aktivitet. Barna opplever stor glede av å dele god mat de har vært med å lage selv, og alle elsker dessert!

KALD RABARBRA- OG JORDBÆRSUPPE En kald frukt- og bærsuppe er noe av det enkleste man kan lage av desserter – leskende, søt og god. Dere kan erstatte rabarbra og jordbær med annen frukt.

INGREDIENSER:

SLIK GJØR DU:

> 350 g rabarbra

> Skyll rabarbrastenglene godt. Skjær dem opp i 1 cm store biter.

> 1 beger jordbær > 2 dl eplemost TIPS: Hvis dere vil ha litt tykkere suppe, rører dere potetmelet godt i kaldt vann før dere heller det forsiktig i den kokende suppen mens dere rører. Ikke kok suppen etter du har tilsatt potetmel.

> 1 dl sukker eller lønnesirup > 1 vaniljestang, splittet på langs ev. mynteblader å pynte med

> Skyll og rens jordbærene. > Kok opp eplejuice, sukker, vanilje og kanel. Ha i rabarbraen og la suppen småkoke i 10 minutter. Ha i jordbærene og kok videre i ca. 5 minutter. Pass på så det ikke blir grøt, det skal fortsatt være noen hele biter igjen. > Smak og kjenn om suppen er søt nok. Suppen kan spises varm eller kald. Pynt med mynteblader. > Server gjerne vaniljeis, pisket kremfløte eller pisket rømme til suppen.

Foto: Margit Vea

MÅLTIDET


SOMMERFEST & GENERALFORSAMLING

limt 02

01 / LEMUR: Maskoten til NMS U, Maki, besøkte barneopplegget. Foto: Heidi Olsen

02 / FORHANDLINGER: Treårsmelding og ny strategiplan ble behandlet og votert over. Foto: Kristian Mjølsneset 01

03

03 / PÅ TUR: Henriette Saga er leder for en gjeng små solstråler. Foto: Heidi Olsen

04 / ALLSANG: Salmefesten på Domkirkeplassen i Stavanger sentrum fenget. Nesten 3000 fremmøtte fikk med seg blant annet Ole Paus, Helene Bøksle og konferansier Per Arne Dahl. Foto: Kristian Mjølsneset

04

46

MISJONSTIDENDE 04 / 2017


06

06 / LOVSANG: Gospelsanger Audrey Tsungai Mbuyazi fra Sør-Afrika var med på å feire NMS sitt 175-årsjubileum på «Jubelkveld». Foto: Kristian Mjølsneset

07 / I LØSE LUFTEN: I grenseland, der kan alt gå an. Foto: Kristian Mjølsneset

05

05 / KREATIVT: Seminarene favnet bredt. Her driver Inger Lovise Djøseland og Silje Edland med kreativ gjenbruk med fokus på redesign. Foto: Heidi Olsen

07


KREATIV GJENBRUK

TORIL FAGERHOL NØSTRUD

elsker kreative prosjekter. Hun ønsker å smitte andre med skaperglede, og deler sine ideer på Instagram under navnet @tfndesign. Toril synes gjenbruk og redesign er ekstra gøy, så et besøk i gjenbruksbutikken gir alltid massevis av inspirasjon til nye, spennende prosjekter.

Svevende kurver Finn fine kurver på gjenbruksbutikken og lag en stilig hengekurv med flere etasjer.

1

3 48

Du trenger: To kurver (eller flere om du ønsker det,) hyssing, saks, en stor nål og plastposer. Kurvene trenger ikke å være runde, det kan være like kult med firkantede.

Dekk bunnen: Om du skal ha blomster eller planter i kurvene, er det viktig å dekke bunnen med plast slik at du får mulighet til å vanne uten å ødelegge kurvene. Klipp til plasten, og se til at den dekker bunnen godt.

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

2

4

Tre i hyssingen: Klipp til tre snorer med hyssing i ønsket lengde. Bruk en stor nål til å tre i hyssingen. Pass på å feste de tre lengdene med lik avstand rundt kanten på kurvene. Hold den øverste kurven i passelig høyde over den nederste når du knytter kurvene sammen.

Heng opp: Knytt sammen hyssinglengdene i toppen, og juster kurvene slik at de henger rett. Fyll hengekurven din med planter, blomster, urter eller frukt, eller bruk den som dekorativ oppbevaring for garn eller sysaker.


FILM ANBEFALING

SVEN FJELDE er en film- og musikkinteressert lesehest som i hvert nummer gir sine anbefalinger til noe oppbyggelig, spennende, interessant eller inspirerende du kan lese, lytte til eller se på skjermen.

Foto: Norsk Filmdistribusjon

Hvert år forsvinner over 80 000 barn i India. I Lion møter vi historien til ett av dem.

ET HJEM I VERDEN En natt i 1986 kommer Saroo bort fra familien sin. Han er fem år og alene i verden. På leting etter broren går Saroo inn i en av togvognene som står langs perrongen. Mens han er ombord begynner toget å kjøre. Han er fanget og kommer seg ikke av før toget stanser i Calcutta, flere tusen kilometer hjemmefra. Alene overlever han flere uker langs gatene i storbyen, før han til slutt blir plassert på et barnehjem, og litt etter blir adoptert av et ektepar i Australia. I det store og hele har han det bra og er takknemlig for sine nye foreldre. Men etter hvert som han blir eldre, er det ett spørsmål som stadig gnager mer. Hans biologiske familie vet ikke hva som har

skjedd. For dem forsvant han bare en natt, uten at de vet hvordan og hvorhen. Hvordan er det for dem å ikke vite? Hvert år forsvinner over 80 000 barn i India. I Lion møter vi historien til ett av dem. Filmen er basert på Saroo Brierley sin selvbiografi A Long Way Home. På en fest blir han tipset om det nye dataprogrammet Google Earth, og han starter en omfattende leting etter hjembyen sin ved hjelp av satellittbilder og sin egen hukommelse av terrenget han kjente som femåring.

12. februar 2012 går han som voksen mann, for første gang på 25 år, gjennom landskapet han en natt som et lite barn ble rykket vekk fra. Ved hjelp av Google Earth har han klart å spore opp stedet der han ble født, stedet som er hans opprinnelige hjem. Som mennesker har vi alle et grunnleggende behov for å høre til. Saroo sin historie viser oss hvordan to mennesker ga et ensomt gatebarn fra India en ny familie, et nytt hjem. Og samtidig, at vi alltid bærer med oss hvor vi kommer fra.

MISJONSTIDENDE 04 / 2017

49


«Noen mennesker glemmer man aldri»

Et år med utveksling gjennom Hald Internasjonale Senter er over. Tre av studentene på NMS sin linje har skrevet om en person som har gjort inntrykk på dem i løpet av praksisoppholdet.

Erika Lynn Solli, Madagaskar MS. AINA fant en liten gutt på gata, forlatt. Hun tok ham til seg. Dette ble begynnelsen på Samaritana, et hjem i utkanten av landsbyen Fandriana, på høylandet på Madagaskar, hvor det nå bor 45 barn. Noen har ikke foreldre, andre kommer fra hjem som ikke er i stand til å ta vare på barna. Jeg fikk muligheten til å lede kreative aktiviteter på Samaritana gjennom NMS sitt utvekslingsprogram, Connect. En dag kom Ms. Aina tilbake fra lærerjobben sin. Mange av barna kom løpende mot henne, strakte ut armene, og ropte «Neny» etter henne. De kaller henne mor, og Aina betyr liv på gassisk. Hun har vært med på å gi mange barn et bedre liv. Ms. Aina er virkelig en barmhjertig samaritan. Hverdagen kan være vanskelig, men kjærligheten hun deler er så viktig.

Monica Turøy Andersen, Madagaskar

Daniel Sundnes Drønen, Sør-Afrika

CECILIA jobber på gata. Hun selger brukte klær, seks dager i uken, fra syv om morgenen til ni om kvelden. Hun har en syk mann og fire barn. I hagen har hun høner og ender som hun selger og tjener penger på, i tillegg til klessalget. Med dette går økonomien akkurat rundt, med litt hjelp fra venner og familie, slik at alle barna får gå på skole. I kirka er hun diakon og søndagsskolelærer hver søndag.

Noen mennesker glemmer man aldri. I Sør-Afrika møtte jeg en dame som het ZIPHO MKHIZE, en sosialarbeider. For noen år siden opplevde hun at broren hennes som drev med narkotikahandel, døde av overdose. Senere samme år tok hun sønnen sin i å røyke marihuana. Hun ble veldig bekymret og bestemte seg for å si opp jobben og heller hjelpe rusavhengige ungdommer i lokalmiljøet som ønsket å slutte å ruse seg.

Hun er også leder for en gruppe kristne i byen som jobber med brobygging mellom kristne og muslimer. Hun er som en mamma for nabolaget, har alltid en åpen hånd, og har ikke folk mat, kommer de og spiser hos henne. Hun sover maks fire timer om natten, det er alltid noe som må gjøres. «Ja, jeg blir sliten, men jeg har ikke tid til å tenke på meg selv. Jesus hjelper meg».

Nå driver hun Katsi Youth in Action på fulltid, et senter for bevisstgjøring og rådgivning innen rus, sammen med tre andre volontører. Det hele er en ideell organisasjon, finansiert av midler fra hennes egen lomme. Aldri før har jeg møtt et menneske med så mye engasjement og vilje til å lytte, strekke ut en hjelpende hånd og bruke tid på andre. En slik uselviskhet har jeg aldri før sett. Alle burde møte en Zipho. MISJONSTIDENDE 04 / 2017

51


Foto: Kristian Mjølsneset

TAKK til deg som tok i mot meg da jeg forvirret kom for å registrere meg, TAKK til deg som sprutet sprit i hendene min før jeg gikk inn i matsalen, TAKK til deg som talte stemmen min under forhandlingene, TAKK til deg som sang både i salen og på scenen, TAKK til deg som ba for meg i kirken i Grenseland, TAKK til deg som tolket, TAKK til deg som holdt seminar, TAKK til deg som delte Guds ord, TAKK til deg som booket fantastiske artister, TAKK til deg som satte ut 3036 stoler og ryddet dem på plass igjen, TAKK til deg som fortalte barna mine mer om Jesus, TAKK til deg som brukte to år på å planlegge alt og TAKK til deg som smilte til meg.

TAKK TIL ALLE SOM BIDRO TIL AT SOMMERFEST & GENERALFORSAMLING 2017 BLE EN FANTASTISK OPPLEVELSE.

Profile for Det Norske Misjonsselskap

Misjonstidende 04/17  

Misjonstidende (MT) er et gratisblad utgitt av NMS (Det Norske Misjonsselskap). I tillegg til misjonsstoff, formidler bladet aktuelle temaer...

Misjonstidende 04/17  

Misjonstidende (MT) er et gratisblad utgitt av NMS (Det Norske Misjonsselskap). I tillegg til misjonsstoff, formidler bladet aktuelle temaer...

Profile for nms1842