Issuu on Google+

desember 2009

163. 책rgang

12

aktuelt om misjon og kirke

Hellige Jul 2009


Utgitt av Det Norske Misjonsselskap

innhold

(NMS)

Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid (eha@nms.no) Redaksjonssekretær: Marit Rødland (50 %) (mro@nms.no) Redaksjonssekretær: Åsmund Johansen (40 %) (ajo@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) (ims@nms.no)

Annonser: Halsne Reklame & Media tlf 51 31 57 00 Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og resirkulert papir hos Bryne Stavanger Offset AS.

3

Kjære lesar

15

Bønnesiden

25

Misjonsarkivet

26

Misjonærkontakten

34

Rundturen

38

Nytt

40

NMS U-sidene

43

Utgangspunkt

4 Hvordan tilgi når

man ikke blir bedt om tilgivelse? Les hva Kjetil Klungland sier om dette. I 2004 ble faren hans skutt og drept under NOKAS-ranet i Stavanger.

forsidei l l u s t r a s j o n : uk jent kunstner, bildet er k jøpt på n m s- g j e n b r u k si n b u t i k k p å r an d a b e r g .

i dette nummer

i dette nummer

Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 infosenter@nms.no Årsabonnement kr 360,Studenter kr 180,Utlandet utenom Skandinavia kr 420,(med fly kr 520,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 360,Bankgironr.: 8220 02 85030

faste spalter

faste spalter

Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon 51 51 61 00 Telefax 51 51 61 61 E-post: misjonstidende@nms.no www.nms.no

4

norge: – Jeg tenker på dem og ber for dem

7

thailand: Juleminne fra fengselet

8

kamerun/norge: Bråstopp midt i livet

10

norge: Derfor ble jeg prest

16

norge: Bispinne Gislesen

18

europa: Den globale samtale

21

norge: Rapporten snart offentliggjort

22

norge: Hus med historisk sus

37

norge: Kryssord


7 Bli med til ”Bang-

8 En stygg motorsyk- 10 – Jesus er den fav-

21 Rapporten fra

kok Hilton”, eit feng-

kel-ulykke gikk hardt ut

nen som det er godt å

spørreundersøkel-

sel i Thailand. Der vert

over Kamerun-misjo-

hvile i, sier Erling J. Pet-

sen om oppvekst og

det også feira jul med

næren Jan Erik Askjer.

tersen til Misjonstiden-

skolegang ved misjo-

gudsteneste og natt-

Nå er han og familien

de. I november ble han

nens skoler i utlan-

verd, ja, til og med

tilbake i Norge, men de

ny biskop i Stavanger.

det blir offentliggjort

dåp. Les om eit spesi-

savner Afrika. En mann

Han har også vært mis-

12. desember, sier

elt juleminne derfrå.

kom reisende 100 mil

jonær for NMS i Brasil

prosjektleder Aslaug

for å be for Jan Erik et-

sammen med kona.

Austbø.

ter ulykken.

kjære lesar

helsing frå redaktøren

Nå har eg skrive helsing i gratulasjonsprotokol-

Kongen i Thailand har vore eit føredøme for fol-

len til kong Bhumipol Adulyadej i Thailand. På

ket i mange år. Han er høgt elska og djupt respek-

eit stort kjøpesenter i hovudstaden Bangkok står

tert. Kong Bhumipol er likevel berre ein jordisk

folk i kø for å gratulere kongen sin. Den 5. desem-

konge. I jula feirar vi fødselsdagen til kongen

ber fyller han 82 år. Som 18-åring vart han konge i Smilets land. Nå har han vore konge i over 64 år

eivind hauglid

og er dermed verdas lengst regjerande monark.

over alle kongar, – Jesus Kristus. Jesus kom inn i vår verd for å fortelje oss menneske at vi er elska av Gud. Vi som trur på og kjenner Jesus Kristus,

Han har sin eigen farge i flagget – blåfargen, og folket om-

veit at han er ein levande Gud som høyrer bøn og som bryr

talar han gjerne som ”khun phoo”, eller pappa. Fødselsda-

seg om oss. I mange land er julehøgtida ei spesiell tid for å

gen hans er også nasjonaldag og farsdag i Thailand.

vitne om Jesus, kongen over alle kongar, og mange høyrer evangeliet for fyrste gong nettopp i julehøgtida.

Dei største shoppingsentra i byen er pynta med svære juletre, julenissar og reinsdyr. White Christmas og andre julesongar blir spelt på høgtalarane. Det er tydeleg at vi nærmar oss jul. Enkelte stader kan ein sjå juletre saman med bilete

Med ynskje om ei velsigna julehøgtid!

av kongen og ei tekst der det står ”Lenge leve kongen”.

misjonstidende 12 - 2009

3


jeg tenker på dem og ber for dem – Jeg synes ikke synd på dem, for de tok noen valg som de absolutt ikke burde tatt. Det må de ta konsekvensene av. Men jeg tenker på dem og ber for dem, at de må få kjenne Guds nærvær. At han må få vise dem en ny veg. t ek s t: ma r it rø dland f o t o : p å l c hr istens e n/ stav a n ger a ften b lad

Det er Kjetil Klungland som sier dette i et intervju med Misjonstidende. Kjetil er sønnen til politimannen Arne Sigve Klungland, som ble skutt og drept i det såkalte NOKAS-ranet den 5. april 2004 i Stavanger.

Livskvalitet

Vi treffer Kjetil på Hommersåk der han bor. Det råder fred og ro i huset, og han ånder fred og ro selv også. Kjetil arbeider i ambulansetjenesten i Stavanger. Han jobber også i et begravelsesbyrå, på medisinsk nødtelefon og med psykiatri. Denne allsidige bakgrunnen har vært med på å prege sorgarbeidet hans etter farens brå bortgang. – Noe av det viktigste for meg var at jeg ikke ville sitte igjen med hat, sinne og hevntanker mot gjerningsmennene. Disse negative følelsene ville jo gått ut over meg selv og min livskvalitet, sier han. – Hvordan har du arbeidet med sorgprosessen? – Sorg er personlig, og sorgprosessen er forskjellig fra person til person. Menn og kvinner reagerer også ofte ulikt på sorg. Menn kan ofte bli veldig handlingsrettede, mens kvinner heller gråter og blir mer utladet energimessig. I yrket mitt som ambulansearbeider har jeg tenkt gjennom hvordan jeg ville reagere om en ulykke skulle tilstøte noen av mine

nærmeste. Jeg går gjennom forskjellimåtte det være i bilen. For meg var ge scenarier, og forbereder meg slik. det naturlig og nødvendig å se ham Jeg visste at min far var politimann så fort som mulig. Det angrer jeg ikke ute i felten. Han hadde vært på konpå. Han satt der i bilen og hadde et tor i mange år forut, men fredelig drag over ansiki 1997 begynte han å jobtet. Det var ingen frykt elJeg har ikke be operativt igjen. Jeg visler redsel der, han var helt ste at det kunne være farfredelig. Det gjorde noe hatt behov lig, men jeg visste også at godt med meg, jeg ble rofor å klandre han var opptatt av sikkerlig. Gud. het. Han var kjent for ikke – Jeg tror det er viktig å å ta unødige sjanser. Han stole på magefølelsen i slivar glad i livet og kalte ke ting. For meg var detseg selv en livsnyter. Jeg te viktig og riktig. Andre hadde flere år før dette gått mentalt kan ha det annerledes. Jeg tror likegjennom hva jeg ville gjøre om papvel at fantasien vår kan legge til manpa skulle komme ut for noe. Og da ge uvirkelige bilder, som ofte er verre dagen kom da pappa ble skutt, var enn hva det egentlig er. Og da er det nettopp denne planen det første som bedre å se selv enn å gå og tenke på dukket opp i hodet mitt. Dette hadde hvordan det kanskje ville se ut. jeg tenkt kunne skje.

En plan

Men en plan er en plan. Ville den fungere? – Den gjorde det for meg, sier Kjetil. – Først ringte jeg til min mor og fortalte hva som hadde skjedd, deretter til min søster. Jeg ville se pappa så fort som mulig etter dødsfallet, og det fikk jeg. Pappa satt fortsatt i politibilen. Før det var jeg på politihuset på debrifing og fikk vite hva som hadde skjedd. En debrifing er faglig styrt, og for meg var det viktig å få med meg. – Å se pappa der han ble skutt ble veldig viktig for meg. Dette var en straffesak, jeg visste at kroppen hans skulle obduseres. Skulle jeg få se ham hvor han var mest lik seg selv,

Tilgivelse

– For deg og din familie har tilgivelse vært en viktig del av det hele. Hvordan kan man tilgi en slik ugjerning? – For meg er det slik at ingen er bare onde, eller bare gode. Min erfaring er at når media skaper bilder av ”monster”, så har disse også gode egenskaper og kan være omsorgsfulle. Jeg ønsket ikke å være fylt av hat, sinne og hevntanker overfor gjerningsmennene. Det ville bare gå ut over meg selv og min egen livskvalitet. Jeg ønsker å ha et godt liv, derfor jobbet jeg med dette. Men spørsmålet var også: Hvordan skal jeg kunne tilgi dem når de ikke har bedt om tilgivelse? – Når jeg kan leve mitt liv med en god livsutfoldelse, og ikke setter bemisjonstidende 12 - 2009

5

9


grensninger for meg selv i form av hat- og hevntanker, så er det en form for tilgivelse. Hat og hevntanker kan lett ta alt for mye energi. Det vil bare hemme livsutfoldelsen hos meg.

har også møtt flere av de domfelte, og det har vært viktig for ham. Han kaller seg nå det samme som hans far kalte seg; en livsnyter. – For jeg har det veldig godt, sier han.

De som ble tatt for NOKAS-ranet har uttalt at de er angrende. – Jeg vet ikke hva de er angrende for. Er det fordi de ble tatt, eller fordi de innser å ha gjort noe veldig galt som vår familie må leve med resten av livet? spør Kjetil Klungland. – Likevel, tilgivelsen kom naturlig. Jeg strevde ikke med den. Men jeg hadde vansker med å definere ordet tilgivelse. – Og Gud mitt oppi dette, hvordan kunne han la dette skje? – Jeg har ikke hatt noe behov for å klandre Gud. Jeg opplever mange ulykker som rammer andre mennesker. Jeg har tenkt at hvorfor skulle dette IKKE kunne skje oss? At min far ble skutt er et direkte resultat av menneskers ondskap. Men min kristne tro har ikke forandret seg, menneskelig sett. Vi lever i denne verden. Hvorfor skulle ikke noe vondt kunne ramme oss, også? Det skjer jo tragedier over alt. Denne gangen var det oss.

TenMisjonsfestivalen

Troen

Kjetil Klungland har en trygghet i troen. Den ligger der som et fundament. Men også her opplever man det ulikt: – Min mor tenkte fra første stund: – Gud har kontrollen. Mens jeg tenkte: – Hva vil jeg fokusere på nå? Etter farens begravelse har Kjetil fulgt hele rettssaken. Først gikk saken i Tingretten i sju måneder. Senere gikk

6

misjonstidende 12 - 2009

Kjetil Klungland har også de fire siste årene drevet frivillig arbeid for NMS. Han har hver sommer vært med på TenMisjonsfestivalen, eller TMF som den til daglig kalles. – Jeg er frivillig som helsepersonell. – Så da spanderer du en uke av ferien din, eller? – Ja, jeg gjør det. Jeg er av den sorten som ikke trenger så veldig lang ferie. Og så liker jeg å være på TMF. Det er veldig sosialt, festivalen Kjetil Klungland arbeider i ambulansetjenesten i Stavanger. har et godt innhold, det er gode møter og jeg liker å være sammen med ungden i sju måneder i Lagmannsretten. dommen. Det er jo virkelig en del Da den kom til Høyesterett, tok den av kremen av norsk ungdom som en uke. Og så en ny rettssak mot en samles på TMF. Ofte møter jeg unge som ble frifunnet i Lagmannsretten, i rus, og det kan være mye ”spetakog hvor fagdommerne satte kjennelkel” med dem. Men på TMF er det sen til side. unge som er lette å ha med å gjøre, – Å være i rettslokalet var en del av de er trivelige å være sammen med. I sorgprosessen for meg, og jeg opptillegg er det veldig fine samlinger og levde det som en utfordring. Mange møter, og god musikk. Det er rett og prøver å unngå slike utfordringer etslett kjekt, sier han. ter en krise, men da får de heller ikke – Og hvis du til slutt skulle karakteriden mestringsfølelsen som jeg sysere deg selv, Kjetil, hva ville du sagt nes er viktig å ha for min egen del. da? Å ikke tørre tenke på den som er gått – En kontrollfreak og en planlegger. bort, ikke orke å gå til graven, eller et Eller kanskje en ukontrollerbar planåsted, som i mitt tilfelle, ikke ta stillegger? ler Kjetil Klungland til slutt. ling til gjerningsmennene, ikke møte dem, det betyr bare at man begynner å bygge barrierer rundt seg selv. Dette vil igjen kunne hindre livsutfoldelsen. Jeg møter ofte pappas arbeidskolleger, og kan snakke om både det som hendte og få gode historier om pappa, sier Kjetil Klungland. Han


Juleminne fra fengselet Bangkok Hilton Dei siste åra som misjonær i Thailand feira eg første juledag på ein litt spesiell måte. Eg arbeidde saman med thaievangelisten Wandee og Hongkong-misjonæren Anita Chan i ein lokal kyrkjelyd i Bangkok. Kvar veke hadde Anita bibelundervising i eit fengsel. Mellom ho og fangane var det ein avstand på ca. to meter, med tre lag gitter. Likevel stod det ei gruppe på fem til ti personar med opne øyrer for å høyre evangeliet forkynt! To gonger i året var det «opne dagane» i året vart «open day» i fengselet. Vi forkynte det sett ut mange bord og Det betyr ikkje at fangane stolar, slik at heile områGuds ord og slapp ut. Nei, «open day» det likna på ein stor utebetyr at dei fekk familiebefangar vart restaurant. søk i tre kvarter. døypte. Dersom vi søkte i god tid, Vi hadde berre tre kvarter fekk vi lov til å sleppe inn på oss, og fangane sat og på familiekvoten. venta på oss. Vi fekk noFor verkeleg å kome innkre kraftige handtrykk, anfor murane, var det ein heller omsog det vart sagt takk for sist på ulike tendeleg prosedyre med mange konspråk. Nokre prata kinesisk, nokre trollpostar. Først måtte vi melde oss litt engelsk, og dei som hadde vore i den rette luka, gje beskjed om at vi innanfor murane i nokre år, prata var der og opplyse om kven vi skulle også thai. Rundt omkring på dei anvitje. Så måtte vi stå i kø for å bli kondre borda summa det i mange ulike trollert, kroppsvisitert og identitetspråk. Dei fleste andre «gjestene» var sjekka. Julegåvene vi hadde med vart mødre og fedre frå heile verda som opna og sjekka. Alle såpestykka vart hadde reist på juleferie til Thailand tatt ut av eskene og alle tannkremfor å få nokre minuttar saman med tubene vart sjekka for skjulte baufilsonen sin. (Dette var mannsavdelinblad. Eit par flotte heimebaka julekaga av fengselet.) ker vart brått til nokså flate pannekaker etter eit par knyttnever vart trykt Vi prøvde å kutte ut det som skjedned for å sjekke innhaldet. de omkring oss, for vi skulle nemlig Så vart vi stempla på handa og fekk feire gudsteneste. Vi skulle feire fødutlevert eit kort. Kvinnene fekk ein selsdagen til Jesus. Vi skulle ha både farge og mennene ein annan, og så nattverd og dåp. Dåpsvatnet hadde slapp vi endeleg inn gjennom dei stovi med oss i ein liten plastpose. Brøre og tunge portane. det og vinen fekk vi lov til å ta med oss inn då vi forklarte at det skulle Området som vi då kom inn i likna brukast i ein religiøs seremoni. Til og nesten ein park, eit stort flott områmed ei kvit kappe til dåpskandidaten de med grønn plen, mange trær og fekk vi ta med inn. kunstige vanndammar. På desse to

Eg har mange gonger tenkt: Det må ha vore eit underlig skue for folk på naboborda. Midt i denne store «uterestauranten» i sentrum av fengselet, som etter ein TV-serie for ein del år sidan fikk namnet Bangkok Hilton, – sat vi og song Glade Jul, Hellige Jul. Vi forkynte Guds ord, fangar vart døypte og fekk ta imot nattverden for første gong. 45 minuttar gjekk altfor fort. Då vi skulle ut att, fekk kvinnene gå først. Medan fangane vart talt opp og sendt attende til cellene, sto mennene i lange køar og venta på å sleppe ut. Eit år vart det slått alarm medan vi venta på å sleppe ut. Siden eg prata thai forsto eg kva som hadde skjedd. Det mangla ein fange. Uroa var til å ta og føle på. Vaktene sprang forvirra omkring. Ingen av dei mannlege besøkande slapp ut. Etter ei stund roa det seg og køen byrja å røre på seg. Eg fekk aldri svar på kva som eigentlig hende, men det er ikkje fritt for at tankane har spunne omkring opplevinga mange gonger. Var det nokon som prøvde å lure seg ut? Ville nokon ha vore viljuge til å ta på seg straffa for den som sat inne? På vegen ut vart juleevangeliet endå tydelegare. Jesus kom hit til jord for å gje oss frelse og fridom. e i vi n d ha ug l i d

misjonstidende 12 - 2009

7


bråstopp midt i livet bra med Jan Erik, er det kanskje den opplevelsen der jeg så de tre guttene våre stå igjen på flyplassen som står for meg som den mest traumatiske. Selve flyturen var et mareritt, jeg var livredd for at det lille flyet skulle styrte, og jeg lurte på hvordan guttene våre hadde det. Jeg tror fortsatt det er viktig at vi bearbeider denne opplevelsen, sier hun.

– Jeg skulle passere en lastebil, men da jeg kom opp på siden av den, slengte sjåføren bilen til siden for å unngå noen store huller i veien. Sjåføren hadde ikke sett meg, og for å unngå å komme under bilen, svingte jeg ut i grøfta. Der bråstoppet motorsykkelen, og jeg suste 20 meter gjennom lufta og landet i noen busker. Noen lokale fant meg, og de dro av meg hjelmen og satte meg inn i forsetet på en liten personbil. Etter en halv times kjøring på en humpete vei kom vi til sykehuset, forteller Jan Erik. Her ble han liggende et døgn med store smerter i armene, før det ble bestemt at han skulle sendes til hovedstaden Yaoundé for CT-undersøkelse.

Ulykken

Til Norge

På flyplassen i Ngaoundéré står tre lysluggede gutter og ser et småfly ta av fra bakken. Inne i flyet sitter mor, Stine Askjer, sammen med mannen, Jan Erik, som er hardt skadet i en trafikkulykke. t ek s t: ma r it J o ha nne s k orve f o t o : p r iv at

k ame ru n: Ulykken skjedde i april 2008. Nå er familien Askjer tilbake i Norge etter endt tjeneste i Kamerun, og Jan Erik jobber i 60 prosent stilling. Han har fortsatt smerter i armene, noe han kanskje alltid må leve med, men Jan Erik er takknemlig for livet når han tenker på hva som i verste fall kunne ha skjedd denne dramatiske aprildagen. Og kona Stine er bare et stort smil, der hun serverer varm eplekake i familiens hus på Ekeberg i Oslo. – I ettertid, nå når jeg ser at det går 8

misjonstidende 12 - 2009

denne fredagen da han kjørte motorsykkelen sin mot Ngaoundéré, på vei hjem fra jobb ved en av bibelskolene som NMS støtter i Kamerun.

De tre guttene, Gregor, Einar og Peder, er tilsynelatende opptatt av en liten ball som de sparker mellom seg inne i stua, men de følger nøye med når Jan Erik forteller hva som hendte

Etter tre dager på sykehuset i Yaoundé ble det besluttet at Jan Erik skulle sendes med ambulansefly til Norge. - Da var vi utrolig lettet begge to, for sykehus i Kamerun er ikke det samme


p Jan Erik Askjer ble fraktet med ambulansefly fra Kamerun til Norge.

p Familien Askjer samlet: Stine, Jan Erik, Gregor, Einar og Peder.

skulle tilbake! Og så tenkte jeg; hvis som i Norge. Jeg måtte være både påjeg har vondt i armene i Norge, så kan rørende, pleier, handle inn medisiner jeg like godt ha vondt i armene i Kaog holde oppsyn med det meste, formerun, sier Jan Erik med et smil. teller Stine. På Ullevål sykehus ble det Utrolig nok var familien Askjer tilkonstatert ryggmargsrystelse og kombake i Kamerun allerede i slutten av presjonsbrudd i nakken. Jan Erik måtte september 2008, og de avsluttet tjeinnstille seg på en lang opptreningstid, nesten som planlagt sommeren 2009. han tilbrakte to måneder på Catosente– Velkomsten vi fikk da vi kom tilret i Son. – Jeg fikk etter hvert beskjed bake til Kamerun var velom at jeg kunne gå, det føldig spesiell. Det var sang, tes som å gå på månen. Jeg dans, korsang og takkevar svak og forslått, det var En mann bønner, forteller Stine. en glad, men ydmykende kom reisenOg selv om Jan Erik måtgange, minnes han. te jobbe i redusert stilling de 1000 km på grunn av smertene, så Sterk opplevelse for å be for opplevde familien at det Med større glede minnes meg. var godt og rett å reise tilJan Erik alle dem som husbake til Kamerun. ket på familien i bønn, både i Kamerun, i familiens sendekirke, Det evangelisk-lutherske kirGode minner kesamfunn (DELK), og gjennom bønNår Stine og Jan Erik får spørsmål nenettverket til NMS. – På det meste om hva de har satt mest pris på unvar det 40 personer inne på rommet på der oppholdet i Kamerun, kommer sykehuset i Ngaoundéré. Noen sto helt det nesten samstemt at de har hatt stille, andre kom til sengen og bad en noen gode år som familie. - Hverdakort bønn om at jeg måtte bli frisk. En gene var roligere der, vi har hatt masprestekollega i Kamerun kom reisense tid sammen, og minstemann har de 1000 kilometer for å være sammen hatt det fritt og godt sammen med med meg og be for meg da jeg skuldagmammaen når jeg har vært på le reise. Og han ba ikke bare for meg, jobb. Afrika er et barneelskende konmen spurte besetningen i flyet om han tinent, sier Stine, som egentlig er biokunne få be for oss alle. En veldig sterk ingeniør, men har jobbet med regnopplevelse. Et veldig vakkert bilde på skap i Kamerun. kjærlighet, påpeker Jan Erik. – I Afrika har vi også fått en ny frimodighet til å regne med Gud, snakke Sin egen Sydpol om Gud og ikke minst be. Her er ikke På Catosenteret ble Jan Erik oppfortro tabu, slik det er blitt i Norge, sier dret til å sette seg mål. – Cato Zahl Jan Erik og legger til: - På tross av at Pedersen, som var med på å etablere vi har opplevd både lange og tunge senteret, gikk til Sydpolen uten å ha dager i Kamerun, så har vi lagt litt av armer. Nå måtte jeg finne min Sydhjertet vårt igjen i dette landet. Vi har pol. Jeg begynte å glede meg til jeg møtt mennesker som betyr mye for skulle få reise tilbake til Kamerun. Jeg

oss og som har berørt oss, mennesker vi aldri vil glemme.

Norsk jul

Jan Erik jobber nå i delt stilling, som prest i Ryenberget menighet (DELK) og på NMS sitt regionskontor i Oslo. Stine jobber som bioingeniør på Immunoligisk institutt på Rikshospitalet. For første gang på fire år skal familien feire jul i Norge. – I Kamerun var det dåpsgudstjenesten 1. juledag som var den store dagen. Det var den kristne familien som sto i sentrum, mens her er det den nære familien som er i fokus. Det var trist å se hvordan de fattige strevde for å få mat og klær til høytiden. Nye klær til julegudstjenesten var veldig viktig. Vi opplevde at noen prioriterte klær foran mat. På den andre siden kommer vi til å savne sangen, korene, gleden og dansen rundt juletreet. Det er veldig gode minner, forteller Stine.

Glede

Og glede, ja, det er noe Jan Erik er blitt mer opptatt av etter ulykken. – For meg er det blitt så viktig å glede seg over de små ting i hverdagen. Jeg prøver å tenke positivt, og jeg tror at glede kan lindre de fysiske smertene. Da jeg kom til Ullevål, gledet jeg meg til å se TV2, og nå gleder jeg meg til og med til å ta fram tilhengeren og kjøre hageavfall til søppelfyllinga, ler han. Og så forteller prestemisjonæren med stor entusiasme om da han laget en potetkanon. De tre lysluggede guttene, som i løpet av intervjuet har forsvunnet inn på rommene sine, er med ett tilbake da de hører pappa nevne ordet potetkanon… Jan Erik deler tydeligvis gleden sin med andre. misjonstidende 12 - 2009

9


derfor

den i menigheten. De gav meg støtte i å være en hus-besøks-prest. Jeg har f.eks. hatt alle dåpssamtaler hjemme hos folk. Støtten jeg fikk av Egil Ofstad og fra misjonsfolket i menigheten gjorde at mange i Rogaland som kjenner dette miljøet henvendte seg til meg i brevs form. Det var håndskrevne brev som sa at jeg var velkommen. Dette ga meg et godt utgangspunkt for å møte et aktivt misjonsfolk her i fylket. – Og hvorfor tror du Giske valgte deg? – Jeg tror han valgte meg fordi han så at jeg ville bli en dugelig biskop, smiler Pettersen, og fortsetter. – Han la vekt på arbeidet med dåpsopplæ– Jeg hadde en konfirmantprest som så meg og som fikk ring som jeg har stått sentralt i. Vimeg med i ungdomsarbeidet. Uten ham hadde jeg ikke blitt dere nevnte han den brede nasjonale prest, sier den nye biskopen i Stavanger, Erling J. Pettersen. kirkeledererfaringen som jeg har og som han mente ville være en viktig ressurs i stat-kirke prosessen, en prot ek s t: eiv in d ha u g l i d sess jeg har fulgt på nært hold. Og så det mange som både reagerte og prof o t o : o le hen r ik kalvi k ne s la han la vekt på misjonærerfaringen. testerte på grunn av hans standpunkt Erfaringen fra tiden som misjonær i i homofilidebatten. I avisen Vårt Land nor g e : Den nye biskopen i StaBrasil ville jeg få nytte av stod det om en Normisjonsvanger bispedømme har nettopp i gjerningen som biskop, mann i Nordstrand menigkommet ”hjem” til Stavanger. Flyttesa han. het som ”åpnet RogalandsJesus er den bilen er i ferd med å tømmes, dugdørene for Pettersen”. favnen som nadsfolk strømmer på og mobilen Brasil – Hva var det som skjedde? ringer i ett sett. Det er torsdag og det er godt – Hva har du fått med deg – Det er i misjonsforenintre dager igjen til han skal innsettes fra tiden som misjonær i gene i Nordstrand meå hvile i. som biskop. Men en liten prat med Brasil? nighet at jeg har opplevd Misjonstidende, – det sier den tidli– Først og fremst lærte jeg den sterkeste støtten. Disgere Brasil-misjonæren ikke nei til. betydningen av frivillig se menneskene er aktive innsats i menigheten. I menigheten på bedehuset og trofaste i kirken, og Døråpner som jeg arbeidet i var vi bare to, min de kjente min forkynnelse begge steDa Giske i juni offentliggjorde navnet kone Turid og meg selv. Fremdeles er der. De var interessert i erfaringen fra på den nye biskopen i Stavanger, var det bare to som får lønn i denne meBrasil og ønsket at jeg skulle bruke nigheten, men menigheten har vokst, og den vokser fortsatt. Nå har de bygd en kirke til, – lenger ute i slummen. Frivillig innsats er helt grunnleggende i alt menighetsarbeid. Videre lærte jeg at en troverdig kirke må være en diakonal kirke. Det som jeg gjerne kaller for å gjøre troen. Det ønsker jeg skal prege alt mitt arbeid. Sammen med en brasiliansk kollega skrev jeg konfirmantbøker som fortsatt er i bruk i kirken. Jeg lærte mye av kirken i Brasil, og den erfaringen deler jeg gjerne.

ble jeg prest

H. M. Kong Harald var til stede under bispeinnsettelsen og talte om Mesterens ”ettervarme”.

10

misjonstidende 12 - 2009


hilsener

Hilsener til den nye biskopen på vigslingsdagen ”Kirkens historie er også fortellingen om en lang rekke trofaste tjenere som har opplevd et kall og som har ført arven videre. Den svenske skribenten, Tomas Sjødin, bruker uttrykket ”ettervarme” om denne stafetten. På ettervarmen fra Mesteren har kirken vokst til å bli det den er i dag. Du har signalisert at du ønsker deg en kirke som er i Kristus – nær livet. Det er mitt ønske at dette må få prege din tjeneste, så Mesterens nærvær og ettervarme kan følge deg på din vei som biskop i Stavanger bispedømme.” h .m . k on g ha r a l d

Gudstjenesten ble avsluttet med en høytidelig prosesjon. Erling J. Pettersen talte om å være vendt mot andre og overrasket alle med portugisisk sang fra preikestolen.

Jesus

– Hvem er Jesus for deg? – For meg er Jesus den som gjør at det er verdt å bruke livet sitt til tjeneste for andre. Han ga sitt liv for meg og for alle andre som jeg skal tjene. Han er vennen jeg kan gå til når livet går i stykker. Midt i svaret ringer mobiltelefonen, og Pettersen svarer: ”Hei, Leif John”. Etter en kort samtale forteller han at det var konfirmantpresten, Leif John Paulsen, som nå bor i nabolaget, som ringte. – Uten han hadde jeg ikke blitt prest. Han så at jeg var interessert og kom hjem til oss, forteller Pettersen med varme i stemmen. – Jeg kom fra en arbeiderklasse som ikke slet ned kirkebenkene, men Leif John praktiserte misjon på den måten at han besøkte konfirmantene. Han fikk meg inn i ungdomsarbeidet og gav meg oppgaver. Nei, jeg hadde verken blitt prest eller biskop uten han. – Men det var Jesus for meg! Jesus er den favnen som det er godt å hvile i. Han er frelseren som gir livet den dypeste meningen. Det siste året har jeg arbeidet med en bok som har fått tittelen ”Gjennom natten”, – det er blitt en Kristus-sentrert bok. I arbeidet med den opplevde jeg sterkt at Jesus for meg, – det er det som holder når alt annet går i stykker.

12

misjonstidende 12 - 2009

Misjonsoppdraget anno 2009

Når det gjelder misjon i vår tid, vil jeg gjerne svare med noe som ungdommens kirkemøte lærte oss voksne. De sa at det handler om å dele evangeliet, om dialog og om troverdig nærvær. Videre mener jeg at misjon og diakoni er to sider av samme sak, og det er hele kirkens sak. Vi trenger Det Norske Misjonsselskap (NMS) for å bevisstgjøre norske menigheter om at uten misjon dør kirken. Misjon er kirkens identitet og innerste vesen. Kirken kan ikke velge bort misjon, for misjon så å si definerer kirkens eksistens. Misjon handler om å gi videre det beste vi har fått. Hva tenker du om den vanskelige økonomiske situasjonen i NMS som nå bl.a. fører til nedskjæring og oppsigelser? – En slik situasjon er selvfølgelig alltid vanskelig. Når en ser alt det NMS har gitt Den norske kirke, bør denne situasjonen virkelig engasjere menighetene, og da tenker jeg helt konkret. I Nordstrand menighet hadde vi tradisjon for at NMS fikk ofringen på de ”gode” dagene. Jeg utfordrer gjerne menighetene i bispedømmet på dette. Jeg har tro på et NMS også i framtiden, avslutter Pettersen, som ikke kan la dugnadsfolkene vente lenger.

”Jeg har hatt gleden av å bli kjent med deg gjennom misjonsarbeidet. Du har et brennende og varmt misjonshjerte, noe som vil gi gjenklang i dette misjonsbispedømmet. Her vil du finne mange med det samme misjonsengasjementet som deg. Mange av oss har lyttet til deg så øynene ble fylt av tårer når du fortalte om Brasils gatebarn. Da var det engasjement i både stemme og håndbevegelser. Vår Herre har gitt deg et helt spesielt engasjement for Herrens aller minste på jord.” k i r k e r åd s l e d e r n i ls t or e an d e r s e n

”Stavanger har som kjent en lang og sterk tradisjon som misjonsbispedømme. Gi den dimensjonen rom, støtte og kraft, Erling! Du har jo selv din egen kirkeerfaring ute. Du kommer til en meget vital del av kirke-norge, som dessuten vet at kontakt med kirker ute betyr gjensidig inspirasjon. Og så er biskopen, med sin tilsynstjeneste, nettopp et bindeledd til det store økumeniske kirkefellesskap. – Ingen menighet er uten en større kirkelig innramming, og ingen kirke er uten relasjon til den verdensvide kirke. Biskopen i stiftet er det sentrale bindeledd ut til det vide økumeniske fellesskap.” b i sk op olav sk j e ve s l a n d


fristed fra apartheid – Kirken var et fristed der menneskeverdet fikk stå i sentrum, sier mrs. Magwasa. t ek s t & fo to : jo stei n ne s våg red i gert av ma r it rødl and

Hun tenker på kampen mot apartheid som hun selv var aktivt med i fra ungdommen av på 1960-tallet. Hun ble fengslet av myndighetene og forsøkt knekket. Men mrs. Magwasa lot seg ikke knekke. Kampen mot apartheid var vanskelig. Symbolet på seieren var president Mandela. Han greide å stake ut en ny kurs med håp og forsoning. I 1994 fikk landet en ny grunnlov som løfter fram verdier som frihet, likhet og brorskap; og menneskerettighetene ble sikret gjennom lovverket i sterkere grad enn i de fleste andre land. Men politikken og holdningene hadde gjennomsyret hele samfunnet.

Heltene

Det er anerkjent at kirkene og fagforeningene stod sterkt i kampen mot apartheid. Der var modige kvinner og menn som bar en stor byrde fordi de ikke kunne tåle å se hvordan medmennesker led. De store heltene var egentlig de som ikke kunne rope høyt om sin kamp, for det kunne røpe andre. En slik helt er Mrs. Magwaza fra KwaMashu utenfor Durban. – Jeg ble helt tilfeldig dradd inn i arbeidet mot apartheid, og oppdaget plutselig at jeg stod midt i kampen. Dette var i 1962. Hun var på det tidspunktet nyforlovet med en gutt fra Cato Manor, et stort slumområde i Durban. Hennes familie bodde i Claermont, som var en av de eldste bydelene for svarte. Mrs. Magwaza ble

invitert inn i en gruppe som kom sammen for å diskutere situasjonen for de svarte, og om noe kunne gjøres for å bedre situasjonen deres. – Før jeg visste ordet av det, var jeg dratt inn i aktivitetene. Vi visste hva vi selv skulle gjøre, men det var viktig at vi visste minst mulig om hvem de andre var og hva de skulle gjøre! sier hun. Albert Luthuli var nå blitt leder av ANC. Han var den store inspiratoren. Ofte møtte han gruppen som Mrs. Magwaza var med i. – Han lærte oss å vende oss til Gud i bønn, også på disse politiske møtene, sier Mrs. Magwaza. Hun forteller videre at de noen ganger kunne oppleve at det ikke var stuerent å blande politikk og kristendom. Likevel søkte de trøst og oppmuntring i gudstjenestefellesskapet. En av de gangene hun satt i fengsel hørte hun favorittsalmen sin. De holdt gudstjeneste i fengselet, men hun ble nektet å delta. – Da kunne jeg ikke gjøre annet enn å starte en sultestreik. Det var det eneste ”våpenet” jeg hadde!” sier hun. Etter en uke kom fengselsdirektøren for å samtale om sultestreiken. Etter denne samtalen gav han henne tillatelse til å delta i gudstjenestene.

Grusomme forhør

Hun var en ung kvinne i 20-årene den gangen. Hun forteller om grusomme forhør og lange dager i enecelle. Hun ble arrestert flere ganger. –Det verste var å sitte i enecelle, avskåret fra kontakt med andre enn fangevokterne. Jeg lærte meg å argumentere med meg selv. Hensikten med fengslingene var å knekke

Mrs. Magwaza utenfor kirken. T.v.: diplomet hun fikk fra ANC.

ANCs medhjelpere. Men mrs. Magwaza lot seg ikke knekke. I dag henger et heltediplom fra ANC hjemme i stua hennes. Til sammen satt hun fengslet i fem år. Mrs. Magwaza maler bilder av mange sterke og modige kvinner som hadde kirken som en kilde til trøst. Å få delta på gudtjenestene var å få være på et fristed, for Gud var alle like.

Fortsetter kampen

Fortsatt vil hun kjempe, nå mot HIV/ AIDS og arbeidsledigheten. – Jeg må fortsette kampen, sier hun. – Det er umulig å være passiv. Der er så mange barn her i nabolaget som er blitt foreldreløse på grunn av AIDSepidemien, og nesten alle ungdommene går arbeidsledige! De som er HIV-smittet skal kunne stå fram uten å føle skam og avvisning. Arbeidsledige og fattige skal kunne komme til kirken og få hjelp og mat uten at nedverdigelsen skal kue frimodigheten. Det er like viktig i dag som under apartheid, at kirken kan være et fristed hvor menneskeverdet står i sentrum.

misjonstidende 12 - 2009

13


juletanker Vi var nettopp flyttet til en japansk ”småby” litt utpå landet. Det var tett opp under jul, og norske misjonærer med småbarn måtte finne seg juletre. Det var lettere sagt enn gjort. Juletresalg etter norsk mønster fantes ikke - selvsagt. Blomsterhandleren kunne imidlertid skaffe oss ei lita gran på rot, plantet i ei stor, blå krukke. Vi hadde ikke hjerte til å be han kutte den. Vi tok krukka, rota og treet, pyntet det, feiret jul – og plantet treet ut i hagen til nye skudd og gjenbruk året etter. Jul (-etre) på rot. Visst handler jul om røtter. Vi bærer med oss atskillige julerøtter alle sammen; baker kaker etter oppskrift fra oldemor, pynter treet med glitter og flagg som bestemor gjorde, og henger godtepose til de minste julaftens morgen slik det ble gjort da vi selv var små. Vår julefeiring har røtter og tradisjoner, og godt er det. Men jul på rot handler om mer. Det handler om dype røtter festet i bibelske profetier vi kjenner fra julens tekster: En kvist skal skyte fra Isais stubb, et skudd renne opp fra hans røtter…. Den dagen skal folkeslag søke til renningen fra Isais rot. Han skal stå som folkenes samlingsmerke (Jes 11,1 og 10).

jul på rot te k s t: jan-marti n be re nts e n

14

misjonstidende 12 - 2009

Rot og røtter, skudd og renning, Isais stubb og Isais rot - hva er dette? Det lyder fremmed og gåtefullt. Må julen gjøres så vanskelig? Den er da mye enklere å begripe!? Ikke nødvendigvis, iallfall ikke om vi leser juleevangeliet med oppmerksom ettertanke: Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt (Luk 2,4). Vandringen fra Nasaret til Betlehem, kong Davids by, forteller at Josef tok konsekvensen av sine røtter. Han var ”av Davids hus og ætt” og måtte innskrives i keiserens manntall der. Dermed lyder det gjenklang fra Jesaja-profetien. Denne Isai som er


bønnesiden litt fremmed for oss, var nemlig kongens far. Det visste nok Josef. Når han trasker mot Davids by med sin gravide Maria, så er det den gamle Isais by de er på vei mot. Denne lille prologen i juleevangeliet forteller oss med andre ord at barnet som er underveis, er den lovede kvisten ”fra Isais stubb”, det nye skuddet som endelig skal spire ”fra hans røtter”. Josef måtte til Betlehem. Det var langt, det var slitsomt – særlig for Maria. Men Jesus Messias, den nye kongen i Isai- og Davidsætten, kunne ikke fødes i Nasaret. ”I dag er det født dere en frelser i Davids by,” skulle englene synge. Så dro de - til Davids by, til Isais by, til Betlehem. Løftene skulle oppfylles. Jul på rot. Det er dette det handler om. Visst kan vi kjøpe oss juletrær uten rot - sågar av plastikk om vi skulle ønske, men slike trær bærer ingen kilde til liv. Juletre uten rot visner og dør. Det gir ingen skudd, ingen mulighet til stadig gjenbruk og fornyet glede. Slik er det også med julen selv. Livet og gleden den formidler ligger ikke i stasen, så hyggelig det enn er mens stasen varer. Julen henter liv fra rota som bærer den, - fra ”Kristus, Herren”, som englene sang, fra ”renningen fra Isais rot”, som Jesaja hadde forkynt. Hans komme var løftenes oppfyllelse, en glede ”for hele folket”. Gjeterne på marken hørte det. De fant barnet, de tilba. Men hvordan skulle dette fattigslige lille nurket kunne bli ”folkenes samlingsmerke”? Kanskje kunne ikke gjeterne forestille seg den delen av løftets oppfyllelse. Men vi kan. Vi ser det; hvordan englesangens løfte om glede ”for hele folket” virkeliggjøres i tilbederes mangfoldige julefeiring under alle himmelstrøk; hvordan ”renningen fra Isais rot” står som samlingsmerke blant folkene. Vi ser det, og vi tilber vi også. Vi feirer jul med glede – i løfteoppfyllelsens tegn. Jul på rot.

Bønn

Bønn er ganske enkelt samtale med Gud, sier Wikipedia. ”Herren hørte deres bønn…” står det i 4. Mos 21, 3a. ”Når dere ber…”, står det i Matt 6,7a. Når vi ber skal vi ikke ramse opp ord, for det er ikke de mange ordene som gjelder. Jesus ga oss bønnen som vi kaller Fadervår. Den tredje bønnen i Fadervår er slik: La din vilje skje på jorden, så som i himmelen. Får hans vilje skje, så vet vi alt blir godt.

m ar i t r ø d l a n d

Aktuelt nå:

Be om at mange denne julen må klare å se hvorfor vi feirer jul, og at de mange som gruer seg til jul må få oppleve en god og velsignet jul, med hvile og fred.

Vårt eget land: • Takk og be for alle misjonærer og ansatte i våre samarbeidskirker. • Takk og be for ettåringer og Hald-studenter som skal feire jul i et fremmed land. • Takk for alle julemessene og de mange frivillige som står bak og gjør en innsats. • Takk for at Gud har sagt i sitt ord at Han vil være med oss alle dager og alle steder. • Takk for at mange har vært med på å gi penger til NMS. Be fortsatt for en løsning på NMS sin økonomiske situasjon. • Be om at de ansatte i NMS får en god og velsignet jul, med hvile og fred.

Region TEVEBU • Takk for gode gaveinntekter i 2009 • Takk for alle menighetene som vi har misjonsavtale med • Takk for stor aktivitet på leirstedene Fjordglimt og Solsætra • Be for misjonsgudstjenester og fester i åpenbaringstiden • Be for de ansatte i områdene og på kontoret • Be for misjonærene fra TeVeBu; Maria og Espen Tveten (Thailand), Stina og Ole Harald Neergård (Mali), Runn og Arild Øystese Hansen (Madagaskar), Maria og Matthew Monger (språkstudium) • Be for NMS U og deres bønneoppgave; Ingvild og Roar Evjedal (England)

NMS U: • Takk for alle barn og unge som har vært på leir eller festival, be om at de må klare å holde fast i Guds hånd. • Takk for alle som skal feire nyttår på Nålk (Nyttårslederkonferansen), be for lederne, at de klarer å formidle Guds ord gjennom ord og handling. • Be om at de ansatte i NMS U får en god og velsignet jul, med hvile og fred.

misjonstidende 12 - 2009

15


Bispinne Gislesen - en kvinneaktivist fra 1800-tallet I år er det 200 år siden bispinne Henriette Gislesen (18091859) ble født. Hun var et stort navn i sin samtid. I dag er hun så godt som glemt. Men hun hører til blant Misjonsselskapets ”formødre” og er vel verdt å trekke frem av glemselen. t ek s t: kr istin n o r s e th

Henriette Gislesen virket i de bevegede 1840- og 50-årene, tiårene da moderniseringen av Norge for alvor tok til. Det Norske Misjonsselskap (NMS) ble stiftet i 1842, som den første demokratiske organisasjon i landet. I NMS’ kjølvann oppstod noe helt nytt: Kvinneforeningen. I 1850-årene feide vekkelsesvinder over landet, og nye grupper lekfolk ble mobilisert til innsats for ytre og indre misjon. Indremisjonsforeninger og kristensosialt arbeid så dagens lys, og NMS’ arbeid fikk vind i seilene. Kvinneforeninger bredde om seg. Selv om bispinne Gislesen var skeptisk til dette nymotens fenomenet, leverte hun gjennom sin virksomhet vesentlige bidrag til utviklingen av det som rundt 1900 hadde utviklet seg til å bli landets mest omfattende kvinnebevegelse med foreninger i hver eneste skolekrets.

Moderniseringsagent?

Oppkomsten av kvinneforeninger så tidlig som i 1840-årene signaliserer at også kvinners rolle i kirke og samfunn skulle komme til å gjennomgå en moderniseringsprosess. Bispinne Gislesen står ved begynnelsen av denne endringsprosessen. Hun omfavnet romantikkens kvinneideal. Det representerte et brudd med opplysningstidens, som ensidig opphøyet den mannlige fornufts makt og tilsvarende nedvurderte følelse, intuisjon og dermed det spesifikt kvinnelige. Romantikken la vekt på ånd, åndelighet og følelse. Det synliggjorde kvinnen og det kvinnelige og løftet henne opp som en foredlende makt og mannen

16

misjonstidende 12 - 2009

moralsk overlegen. Dermed ble hun også løftet opp som mannens uunnværlige medhjelp. Mann og kvinne utfylte hverandre gjensidig innenfor to forskjellige ikke-konkurrerende områder. Arbeidsdelingen og myndighetsforholdet var klart: Mannen representerte husstanden og dermed også sin hustru utad og hadde samfunnet som virkefelt og myndighetsområde. Kvinnen var ”persona privata”. Utad var hun sin mann underordnet. Hennes myndighetsområde var husstanden og dens indre liv, det åndelige så vel som det praktiske. Dette kvinnesynet rommet et utviklingspotensial. Selv om bispinne Gislesen oppfattet seg som ”persona privata”, utfoldet hun seg i det offentlige rommet, i forhold til et publikum: Hun publiserte bøker, hun deltok i organisasjonslivet, der man på tvers av husstandsfellesskap og stand arbeidet for en felles interesse; hun var gift med en biskop, noe som gav henne posisjon, myndighet og innflytelse langt utover egen husstand. På alle arenaer levde hun ut den nye oppfatningen av kvinnelighet. Hun kan med andre ord tolkes som en moderniseringsagent. Men, hvem var hun, og hva bestod hennes innsats i?

Bakgrunn

Henriette Gislesen, f. Vibe, var født inn i tidens øverste embetsstand og vokste opp i et kultivert overklassemiljø i Christiania. Der tilhørte hun de samme sirkler som sine jevngamle tremenninger Camilla Collett og Henrik Wergeland. Som dem hadde hun et godt hode, og som dem var

hun belest. Vakker var hun også, med sjelfulle øyne ”så store som tinntallerkener”. Tjue år gammel giftet hun seg med sin tremenning, ekspedisjonssjef Christian Fredrik Glückstad (1803– 1838), av kjærlighet. De fikk ikke barn, men tok til seg en brordatter av henne. Bare 29 år gammel ble hun enke og gikk inn i en dyp krise, som førte henne fra religiøs likegyldighet til bevisst kristentro. Denne prosessen har hun skildret i boken Erindringer fra det betydningsfuldeste Aar i mit Liv. Den ble skrevet ned langt senere og utkom året etter hennes død. Det er fascinerende lesning!

Forfatterinnen

Henriette Gislesen tilhører fortroppen av kvinnelige forfattere i Norge. Etter alt å dømme er hun den første som skriftliggjør og formidler det romantiske kvinnesynet til et større publikum, som forfatter og som oversetter. Hun står derfor som en viktig ideologisk premissleverandør for det kvinnesyn som etter hvert vant fotfeste i samfunnet. Hun skrev innen sjange-


ren oppbyggelses- og oppdragelseslitteratur, hovedsakelig med kvinner som målgruppe. Flere av bøkene hennes kom i så mange opplag at de må ha vært populær lesning langt utover religiøst interesserte kretser. Gjennom sin litterære virksomhet brakte hun norske kvinner i berøring med kontinentalt kristenliv og den kvinnemobilisering som skjedde i forbindelse med den vekkelsesbølgen som gikk over den vestlige verden i 1850-årene. Henriette Gislesen debuterte som forfatterinne i 1839, mens hun ennå het Glückstad, med dikt på trykk i dagsog ukepressen. I 1845 utgav hun Julegaven for barnlige Sind, det første norske julehefte for barn. Da hadde hun allerede hatt suksess med boken En Moders veiledende Ord til sin Datter, utgitt i 1843. Den kom i hele seks opplag på norsk (to opplag i 1843, siste opplag i 1883) og ble oversatt både til svensk, tysk og engelsk. Tittelen ble hennes litterære forfatternavn og det ”slør” hun gjemte seg bak når hun gjennom sin penn tok til orde overfor et publikum og utsatte seg for deres dom. Det var likevel ingen hemmelighet hvem som skjulte seg bak pseudonymet. Hun oversatte også boken Kvindens Liv og Opgave (1851), skrevet av franskmannen Adolph Monod (1802-1856), reformert prest i Paris. Hennes oversettelse kom i hele fem opplag! Det er ikke noe provinsielt over Henriette Gislesen. Hennes litterære arbeider viser at hun var belest og stod i levende kontakt med dominerende europeiske åndsstrømninger. Hun var også mer bevandret i sin tids teologi enn folk flest. Blant annet hadde hun lest tidens store moteteolog, tyskeren F. D. E. Schleiermacher (17681834) og distanserte seg fra hans teologiske grunnsyn: Kristus var ikke bare menneskehetens forløser, han var den enkeltes frelser og forsoner.

For eller mot kvinneforeninger?

Som enke av den kondisjonerte klasse var Henriette Glückstad henvist til å forsørges av slektninger. Det meste av tiden bodde hun hos sin bror, presten Johan Christian Vibe (1799–1854) og hans familie, først i Gausdal og si-

den pedagogiske sektor. Intellektuden i Eker. Kvinneforeninger stiftet elt og åndelig var de en god ”match”. hun bekjentskap med i 1851. Da kom Giftermålet gav henne en ny posisjon NMS’ nyansatte (general)sekretær, og myndighet overfor omverdenen. Andreas Hauge (1815-1892), GustaFra en bortgjemt enkestand ble hun va Kiellands svigersønn, på besøk til nå en aktiv og utadvendt prestekone, Eker. Han vakte hennes misjonssinn først i Asker, fra 1855 i Gjerpen (Skiog fortalte om foreningen hans svien) og fra 1856 som bispgermor Gustava Kielland inne i Tromsø stift. Både i (1800-1889) hadde stiftet i Det er ikke Gjerpen og Tromsø havprestegården i Lyngdal i noe provinsinet Gislesens midt i stri1844. I 1852 gikk Henrietdighetene omkring en te Glückstad til det skritt å elt over Henvekkelse som var av sestifte en misjonskvinneforiette Gisleparatistisk og svermerisk rening. Bare åtte måneder sen. natur. I Tromsø vant hun senere oppløste hun den. stor respekt blant befolkI den anledning gav hun ningen. Det fortelles at da ut et lite skrift, Den kvinhun døde i 1859, var byen sørgekledd delige Virksomhed for Missionen. Et Afi åtte dager, og folk gråt åpenlyst i gaskjedsord til Søstre (1853). Der blir det tene fordi ”bispinnen” var gått bort. klart at nedleggelsen ikke bare skyldtes at hun flyttet til Christiania, men like mye at hun hadde problemer Bispinnen med selve fenomenet kvinneforeninDet var som bispinne i Tromsø (1856– ger. Det klebet noe ”unaturlig” ved 1859) Henriette Gislesen vant seg et dem og var et altfor fremtredende navn i offentligheten og for ettertiog ukvinnelig skritt å ta. Kvinneforeden. Mellom de to ektefellene var det ninger dro kvinnen ut av husstanden ”fuld Overensstemmelse i, hva der og dermed familielivet slik at hun for dem begge var dyrebart, den ene ikke kunne skjøtte det som var henTro og det ene Haab”. Barnløse som nes egentlige kallsoppgave; å være en de var, fulgte hun sin mann på hans god husmor og kristelig oppdragervisitasreiser. Mens biskopen ivaretok ske. Kvinneforeninger var forfeilet sine offisielt foreskrevne plikter, samfordi de var ”løsreven og løsrivende let hun på eget initiativ kvinnene om fra Hjemmet”, der kvinnene hadde seg til åndelig samtale og veiledning, sin ”stille huuslige Virken”. I stedet initierte misjonskvinneforeninger og forslo hun husstands- eller familiemottok deres arbeider for videresalg. foreninger, som egentlig var en slags I det private rom kunne hun også øve utvidelse og fornyelse av den tradisjelesorg overfor menn. Og hun kunsjonelle husandakten. Men Henrietne være skarp nok i sin veiledning. te Glückstad visste at hun argumenI bispegården i Tromsø samlet hun terte i motbakke. Kvinneforeninger hver mandag kvinner av borger- og var kommet for å bli. Hun kunne da embetsstanden, så mange at det stunogså forsvare dem som et middel til å dom skortet på plass i den store stuvekke den rette misjonssans og som en. Hver torsdag ettermiddag kom et skritt på veien mot den ideelle fortjenestepiker og fattige koner. Hun eningsform, de små huslige foreninledet selv disse samlingene. De beger. Overalt hvor hun senere kom, i skrives nærmest som oppbyggelsesEker, Drammen, Christiania, Aker, møter uten tale, men med salmesang, Gjerpen og Tromsø, bidro hun til å samtale, høytlesning og tedrikking starte kvinneforeninger. – og en liten bøsse ved utgangen. Sannsynligvis utførte kvinnene ”stille” håndarbeid, broderi og strikking, Nytt giftermål aktiviteter som kunne forenes med Henriette Glückstad giftet seg i 1854 kvinnelighet. Kanskje benyttet hun med den barnløse enkemannen Knud stoff fra Missionsbog, oversat til Brug i Gislesen (1801–1860). Han var av hauMissionstimer, som hun oversatte fra gianske røtter og kjent som en meget tysk og bearbeidet for norske forhold. dyktig prest og skolemann. Også han Den ble hennes siste arbeid. Den kom var vel innforlivet med tidens eurout i 1859, samme år hun døde. Og peiske åndsliv, ikke minst innenfor misjonstidende 12 - 2009

17

9


Den Globale Samtale: del 3 fortsettelse

brukt ble den, i 1862 kom den i sitt tredje opplag. Boken svarer på allehånde spørsmål når det gjelder ”hedningemisjon”, den begrunner misjonsoppdraget, motiverer til foreningsdannelse og inneholder også bispinnens egen bønn for kvinneforeningsmøter. Dermed bidro den til å legge en plattform for kvinneforeningsmøtene og har uten tvil vært en medvirkende faktor til den raske kvinneforeningsveksten som kom utover i 1860-årene. Men forsamlingene i bispegården kunne bli farlig store. Det satte Henriette Gislesen i en klemme, fordi hun som kvinne og leder kunne komme opp i en situasjon hvor hun var farlig nær det å opptre som taler i en forsamling. Dette var en grense bispinnen og hennes mann var opptatt av ikke å overskride, selv ikke i en forsamling som utelukkende bestod av kvinner. Ikke mange tiår etter var det helt legitimt at kvinner ikke bare kunne lede, men også forkynne i forsamlinger av kvinner.

Betydning

Bispinne Gislesen ble for mange et eksempel. Hun var en bibellesende, bedende kvinne, opptatt av åndelig liv og kontemplativ av natur. Hadde hun vært katolikk, var hun blitt nonne, skriver hun! Å beskjeftige seg med litterær virksomhet synliggjorde det innadvendte ved henne. På den annen side var hun utadvendt, praktisk og handlekraftig, og utfoldet seg langt utover de rammer som husholdsfæren satte. På terskelen mellom det gamle og det nye samfunn gestaltet hun en ny aktivistisk kvinnetype og moderniserte ikke bare den religiøse kvinnerolle, men også prestekonerollen. Gjennom sitt virke satte hun kvinner og kvinnelighet på den offentlige og den kirkelige dagsorden på en ny måte. Henriette Gislesen må derfor regnes som en betydelig bidragsyter til utformingen av den borgerlige kvinnerolle i det nye samfunnet.

18

misjonstidende 12 - 2009

Muslimer - Jesu etterfølgere? Kan man være muslim og følge Jesus? Evangeliet må kontekstualiseres, men hvor langt kan man gå uten å krenke det? spør forsker Joseph Cumming ved Yale Universitet. I 1979 bestemte min beste venn seg for at han ikke var kristen, men messiansk jøde. Han kom fra en verdslig jødisk bakgrunn, og i tre år var han aktiv i en bibeltro menighet. Nå ville han vende tilbake til sine jødiske røtter og så ingen motsetning i å følge Jesus som Messias og identifisere seg som jøde etnisk og religiøst. Som de fleste kristne i 1970-åra, reagerte jeg med skepsis, og siterte bibelske tekster som jeg trodde forkastet kashrut (lover om mat) som motsetning til vår frihet i Kristus. Gradvis lærte jeg at disse tekstene kan forstås annerledes, og fikk respekt for den voksende messianske bevegelse. I 1980-årene begynte en lignende bevegelse blant muslimer som har funnet Kristus-troen, som stoler på ham som Herre og Frelser, og tror han døde for deres synder og stod opp igjen. De vil ære Kristus, men forbli i sitt muslimske samfunn. Kan deres muslimske identitet forenes med bibelsk tro? Da Nabil (vi bruker psevdonymer for å beskytte de som har møtt fengsel og mordforsøk for sin tro) hadde et livsendrende møte med Jesus, forble han først i sitt muslimske samfunn. Men etter dødstrusler og fengsling avgjorde han at han ikke kunne kalle seg muslim lenger. Hans venn Ibrahim gransket de Koran-versene som man vanligvis anfører i benektelsen av treenigheten, Jesus som Guds sønn, hans soningsdød, og bibeltekstenes integritet. Han konkluderte med at alle disse

versene kan tolkes annerledes, og at han derfor kunne følge Jesus som muslim. Ibrahim ble også fengslet for sin tro, men ville fortsatt følge Jesus. Ibrahim og Nabil respekterer hverandre som brødre, men er uenige om sin identitet. Phil Parshall og John Travis har tilsammen arbeidet blant muslimer i over 60 år. De har ulikt ståsted i denne saken, men respekterer hverandre. De har utgitt en serie med artikler i misjons-tidsskrifter. Teknisk kalles dette ”C4-C5-debatten”, etter en skala laget av Travis for å beskrive Kristus-sentrerte samfunn (”C”) der Jesus-troende med muslimsk bakgrunn kan forstå sin identitet: C1 – Troende med muslimsk bakgrunn i kirkesamfunn radikalt annerledes enn deres egen kultur, og med et annet språk enn deres morsmål. C2 – Som C1, men på deres eget språk. C3 – De i nasjonale kirker som unngår kulturformer som kan kalles muslimske. C4 – De i nasjonale kirker som beholder noen ”islamske” former (for eksempel liggende bønn), men gir dem bibelsk betydning. De kaller seg ofte ikke kristne, men for eksempel ”Jesu etterfølgere”, og regner seg ikke som muslimer. C5 – De som elsker Kristus som Frelser og Herre i samfunn med slike troende i det muslimske samfunn, men som identifiserer seg kulturelt og offisielt som muslimer. C6 - Hemmelig troende. Den største uenigheten står om C4 og C5. Her er noen av innvendingene mot C5:

EN:

Skriften fordømmer synkretisme (1.Kong 18:21, 2 Kong 17:27-41) Å prøve å være både muslim og Jesu etterfølger er synkretisme. Svar fra C5: Skriften fordømmer ikke denne synkretisme. (1 Kor.9:19-23,


www.lausanne.org Ap.gj.16:1-3, 21:20-40). Vi forkaster alt som ikke samsvarer med Skriften. Min kommentar: Begge har arbeidet godt eksegetisk. Plassen tillater ikke mer. Jeg henviser til artikler i misjonstidsskrifter.

Svar: Begrepet ”muslim” har ulik betydning for ulike muslimer. De har ulike syn på Muhammed: 1: Man kan være muslim uten å bekrefte Muhammed; 2: Muhammed var en profet, men ikke ufeilbarlig. ( 1.Tess.5:20-21, Kaifas hos Johannes (11:51) 3: Muhammed var en profet for arabere, ikke for TO: Man kan ikke sammenandre; 4: Muhammed var ligne ”messiansk islam” med en sann profet, men er blitt messiansk jødedom. Kristne Skriften hjelper feiltolket. ser bare de hebraiske skrifter lokale fellesMin kommentar: For de som inspirerte, ikke Koranen. skap å være fleste muslimer er det avIslamsk teologi fordømmer gjørende for deres identidirekte bibelske sannheter. hellige og tet at han var profet. Men Svar: Islam og jødedom apostoliske. ordet ”muslim” (som beer forskjellige, men begtyr underkastet Gud) har ge er monoteistiske. Islam ulik betydning i ulike anerkjenner Torah og Nysammenhenger. Koranen kaller Jesu testamentet som skrifter ved siden første disipler ”muslimer” (K.3:52). av Koranen. Rabbinsk jødedom ser ”Muslim” og ”kristen” kan heller også på Talmud som autorativ. I likvise etnisitet enn religiøs tro. het med Koranen inneholder den en blanding av materiale, både forenFIRE: C5-troende beholder muslimsk lig og uforenlig med Nytestamentet. identitet for å unngå forfølgelse. Tradisjonell synagoge-liturgi synes Svar: Dette er en urettferdig dom også å forkaste Jesu lære, men begge over motiver. Det handler først og liturgier kan fortolkes igjen, og deltafremst om kulturreligiøs identitet, kelse i bønn betyr ikke nødvendigvis ikke Kristi kors, som vi fastholder. at man godtar hvert ord i liturgien. Min kommentar: Mange C5-troende Min kommentar: Muslimer anerer blitt forfulgt og kastet i fengsel elkjenner Jesus, men har innvendinger ler verre. mot andre kristne dogmer. De fleste muslimer tror at Bibelen er blitt forFEM: Hva med kirken? Ser C5-troende falsket, men ikke alle. C5-troende bepå seg som del av Kristi legeme? krefter Bibelen som Guds Ord. HelSvar: Vi danner Kristus-sentrerte fellige tekster må studeres nøye, og en lesskap der vi studerer Bibelen, ber, må undersøke om tolkningene er leog feirer dåp og nattverd. De er ekklegitime og ærlige. siai i Nytestamentelig betydning. Min kommentar: Å studere og adlyTRE: Å kalle seg ”muslim” er å bekrefte de Skriften hjelper lokale fellesskap Muhammed som Guds sanne profet. Det er til å være hellige og apostoliske. Men uforenlig med Bibelen. Skriften kaller også til fellesskap i enheten og det universelle i det verdensvide Kristi legeme. Noen C5-fellesskap synes å ha negative syn på Joseph Cumming og hans faandre kirkesamfunn, men andre har milie bodde femsunne forbindelser. ten år i et muslimsk samfunn i Nord-Afrika, hvor han fortsatt driver et humanitært arbeid. For tiden leder han Forsoningsprogrammet ved Yale Universitets senter for tro og kultur, og treffer regelmessig ledende muslimer fra hele verden. Mer info på www.josephcumming.com.

La meg avslutte med en bønn fra hjertet. I den senere tid har denne debatten utartet. Troende med muslimsk bakgrunn, som Nabil og Ibrahim, kan knapt delta i en slik diskusjon, fordi de da vil utsette seg for mer forfølgelse. Isteden har kristne fra ikke-muslimsk bakgrunn en debatt over deres hoder og avviser dem begge. Men de selv respekterer hver-

I 35 år har den enkleste måten å definere evangelikalisme på vært å henvise til Lausanne-pakten, etter den Internasjonale Kongress om Verdens Evangelisering i Lausanne i 1974. Ledet av Billy Graham og John Stott brakte denne kongressen sammen 2300 kirke- og misjonsledere fra mange land, inkludert mange fra de nyevangelikale samfunnene i Afrika, Latin-Amerika og Asia. Pakten ble en milepel i evangelikal historie og proklamerte behovet for evangelisering og sosialt ansvar, som mange fant ”liberalt”. Lausanne-bevegelsen vil samle til den Tredje Lausanne-kongress i Cape Town, Sør-Afrika, i oktober 2010. De fleste vil være fra ”to-tredels-verdenen”, der evangelisk tro vokser. Fram til neste år vil magasiner og tidsskrifter verden over utgi en serie artikler, ”Den Globale Samtale”, som tar for seg hovedsaker å konfrontere kirken med når vi proklamerer og demonstrerer evangeliet i sin fulle historiske dybde og bredde.

andre som brødre og kan være uenige i kjærlighet. Jeg husker hvordan jeg såret en jødisk venn i 1979 og vil være svært forsiktig med å forkaste brødre som allerede har lidt for Jesus. Jesus sa: ”Den som kommer til meg vil jeg aldri støte bort.” Som Nabil og Ibrahim forstår sin stilling på det universelle Kristi legeme, må de lytte til råd fra andre. Men hvis vi tilhører samme Legeme, må vi respektere deres rett til å finne ut – med Skriftens autoritet – hvordan de skal uttrykke sin identitet som Kristi etterfølgere. Det er deres liv det gjelder. Hvis de kan respektere hverandre etter å ha blitt fengslet for Jesus, må vi kunne behandle dem begge med respekt.

misjonstidende 12 - 2009

19


– Vi er veldig glade for den støtten bibelinstituttet i Hunan får fra NMS, sier rektor Chen-Zhi.

bibelskole

for hel e ki n a

Hunan Bible Institute har fått i oppdrag å utarbeide et utkast til en mal for de 3-årige utdanningsløpene ved bibelskoler i hele Kina. NMS er med som samarbeidspartner. t ek s t & fo to : tro nd h jorte l and

Målsettingen er å finne fram til felles kriterier for institusjoner som søker om retten til å tilby Bachelorgrad i teologi. – Dette er en stor ære for oss, men også en stor utfordring som vi håper at Det Norske Misjonsselskap og Misjonshøgskolen vil hjelpe oss med. Det sier rektor ved Hunan Bible Institute (HBI), Chen-Zhi. Det er kinesiske myndigheter som har bedt HBI om å påta seg denne oppgaven.

Innspill fra Norge

Nylig besøkte Chen-Zhi Norge sammen med en delegasjon fra Hunan Christian Council (HCC) og representanter fra det kinesiske byrået for religiøse affærer for å få faglige innspill fra blant annet Menighetsfakultetet i Oslo og Misjonshøgskolen i Stavanger. – Hva trenger dere å lære? – Egentlig det meste; studentadministrasjon, utarbeidelse av fagplaner og moduler, bibliotektjeneste – ja, listen kunne gjøres mye lenger. Samti-

20

misjonstidende 12 - 2009

dig er vi bevisste på at vi ikke skal lage en blåkopi av et norsk opplegg, men en modell tilpasset kinesiske forhold, poengterer Chen-Zhi.

Leke ledere

Han påpeker at det nå er en enorm utfordring å utdanne leke ledere i Kina. Bare i Hunan provins alene er det nå over 300 000 kristne fordelt på 1200 registrerte og offisielle menigheter. Utviklingen de siste årene har vært eksplosiv, forteller Chen-Zhi. – Men vi har bare 60 prester til å betjene alle disse. Totalt er det ca 200 kirkelige medarbeidere i Hunan, og da sier det seg selv at utdanning av lekfolk til tjeneste blir svært viktig framover.

MHS bidrar

Professor Thor Strandenæs ved Misjonshøgskolen har deltatt i komiteen som utarbeider forslag til modellen. Kinesiske myndigheter er representert i komiteen ved byrået for religiøse affærer, i tillegg til representanter fra HBI og HCC, hvor Chen-Zhi også er president.

Det finnes 18 teologiske utdanningsinstitusjoner i Kina, men bare åtte av disse har formell anerkjennelse av myndighetene. HBI ligger i byen Changsha i Hunan provins. Det blir anslått at det finnes et sted mellom 80 millioner og 130 millioner kristne i Kina, men noe nøyaktig tall finnes ikke. De statlig anerkjente Tre-Selv-kirkene har registrert 18 millioner protestanter. I tillegg kommer seks millioner i den offisielle katolske kirke. Medlemmene i de uregistrerte menighetene er vanskeligere å telle, men det skal være omlag 14 millioner katolikker. De resterende er protestantiske kristne eller kristne uten noen formell konfesjonsmessig tilknytning. k i ld e : t h e e con o m i s t


f l e r k ulturell o pp v e kst:

rapporten snart offentliggjort Rapporten fra spørreundersøkelsen om oppvekst og skolegang ved misjonens skoler i utlandet vil bli offentliggjort den 12. desember i Folkets Hus i Oslo. t ek s t: a sla u g a u stbø

I vår fikk 2500 personer forespørsel om å være med på en omfattende kartlegging om oppvekst og skolegang i utlandet. De fleste av dem er barn av misjonærer i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Det Norske Misjonsselskap (NMS). 60 prosent av alle forespurte har sendt inn sitt svar og bidratt til verdifull informasjon som vil få konsekvenser for organisasjonene i fremtiden.

Kommenterer rapporten

benyttet de norske skolene drevet av NMS og NLM er invitert som observatører. Dette gjelder både misjonsorganisasjoner og en rekke andre organisasjoner og private foretak.

Stor mediainteresse

Media-interessen for spørreundersøkelsen har vært stor. Åpenhet rundt resultatene er av stor betydning, og derfor inviterer vi til pressekonferanse i Folkets Hus i Oslo rett etter presentasjonen. Egen invitasjon sendes til pressen. De som ønsker det kan

Alle som fikk forespørsel om å være med på spørreundersøkelsen i vår, er invitert til et møte der resultatene fra undersøkelsen skal presenteres. Resultatene vil bli lagt fram av Terje Lie fra International Research Institute of Stavanger, sammen med Gerd Abrahamsen fra Universitetet i Stavanger. På samme møtet vil NLM og NMS legge fram sine kommentarer til rapporten. Organisasjonene vil redegjøre for hvordan de forstår rapporten og si noe om hva de har lært, og hvordan dette vil bli fulgt opp videre.

være til stede. Under og etter pressekonferansen vil det bli en enkel servering i foajeen. Ledelsen fra organisasjonene vil være tilgjengelig. Rapporten og kommentarene fra organisasjonene legges ut på internett. Mens møtet i Oslo pågår, vil rapporten og kommentarene fra organisasjonene legges ut på nettet både på (www.nms.no/flerkulturelloppvekst) og (www.nlm.no), og dermed være tilgjengelig for alle som er interesserte. I neste nummer av Misjonstidende vil det bli gitt mer informasjon om rapporten og redegjort for NMS sine kommentarer.

Lukket møte

Presentasjonen vil foregå i et lukket møte for at de som eier historien og har bidratt med sine erfaringer skal få tilgang til informasjonen først. Representanter for organisasjoner som har

Aslaug Austbø er leder for prosjektet ”Flerkulturell oppvekst”.

Faksimile av rapportforsiden.

misjonstidende 12 - 2009

21


Gustava Kiellands hus Misjonsmarka 1

p Gustava Kielland, 1800-1889 Misjonskvinne og forfatter. Gustava Kielland kalles “kvinneforeningenes mor”, ikke fordi hun stiftet den første kvinneforening, men fordi hennes forening av 1844 ble modell og forbilde for det som var Norges første og største kvinnebevegelse, misjonskvinne-foreningsbevegelsen.

Marie Føreids hus Misjonsmarka 10

p Marie Føreid 1861-1940 Misjonær og diakonisse. Marie Føreid var en pioner i det norske misjons- og omsorgsarbeidet blant spedalske på Madagaskar i mer enn 30 år. Marie Føreid ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull i 1912, og var ridder av den franske Æreslegionen. Hennes tjenestetid på Madagaskar ble avsluttet i 1925.

hus m

histori

Nå har alle husene på Misjonsmarka fått na har fått, nei, her kan man lese misjonshisto

For ett år siden fikk Det Norske Misjonsselskap (NMS) sin belhus ble bygget på en del av eiendommen. Før var det båd heter hele eiendommen Misjonsmarka. Dette gjelder både M andre bygningene NMS eier her.

Halfdan Endresens hus Misjonsmarka 11

Hans Rabeonys hus Misjonsmarka 9

p Hans Rabeony, 1863-1956 Han var fra Madagaskar og studerte teologi på Misjonsskolen i to år. Han dro tilbake til Madagaskar i 1885 med misjonsskipet Paulus. Han ble ordinert til prest i 1887, hadde studert fire år på presteskole på Madagaskar samt årene på Misjonsskolen. Han var født som slave, men ble kjøpt fri av dr. Borchgrevink.

22

misjonstidende 12 - 2009


Henny Dons hus Misjonsmarka 12

Schreuders plass

med isk sus

avn. Og det er ikke hvilke som helst navn de orie bare ved å se navneskiltene.

p Henny Dons, 1874-1966. Lærer og misjonskvinne. Hun var en av pådriverne for vedtaket om kvinners stemmerett og valgbarhet i NMS i 1904. I NMS gjorde hun også en banebrytende innsats for den kvinnelige misjonærutdanningen, som hun overtok ansvaret for 1909. Arbeidet resulterte i Misjonsskolen for kvinner, der hun også underviste.

Lars Dahles hus Lars Dahlesvei 3

p Lars Dahles hus Lars Dahle var født i 1843. Han var misjonær på Madagaskar 1871-87, og medvirket der bl.a til oversettelsen av Bibelen til gassisk. I 1889 -1920 var han generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap, og ble en av misjonens høvdinger. Han døde i 1925 i Stavanger.

hovedadministrasjon ny adresse i forbindelse med at et hyde Seehusensgate og Misjonsveien vi hadde som adresse, nå Misjonshøgskolen, NMS sin administrasjonsbygning og de

foto: eivind hauglid t Halfdan Endresen, 1896-1973 Misjonær, menneskerettsforkjemper og forfatter. Han ledet misjonsarbeidet for NMS i Kamerun i mer enn 30 år, og gjorde en stor innsats i kampen mot slaveriet i Afrika. I 1967 stiftet han en norsk avdeling av Antislaveriselskapet og var sekretær for dette fram til sin død 1973. kilde: www.s nl .no (s tore nor s k e leksiko n ) og mi s jons ark i ve t mH S

Otto Chr. Dahls hus Misjonsmarka 13

p Otto Christian Dahl, 1903-1995 Var misjonær på Madagaskar 1929–57. Gjennom sitt språkvitenskapelige arbeid har han ytet et vesentlig bidrag til gassisk selvbevissthet og nasjonalfølelse. Han mottok fire ganger Ordre national malgache, opp til graden Grand Officier. Dahl fikk også Kongens fortjenestemedalje i gull.

misjonstidende 12 - 2009

23


bokomtaler ansikt til ansikt med gud

Bill Johnson Kan Gud virkelig helbrede? For få år siden feiret en samlet norsk kirke pinsevennenes 100-årsjubileum. De oppdagelser som gav pinsevennene sitt særpreg ble i begynnelsen sett på som sekterisk, ubibelsk og svært kritikkverdig. I vår tid har de samme erfaringer blitt en naturlig del av de fleste kirkesamfunn og menigheter. Likedan fikk misjonstanken først grobunn i ytterliggående miljøer, mens vi i dag har et NMS som fremstår som kirkas eget misjonsselskap. Hvor finner vi de såkalte ytterliggående miljøene som vi i dag trenger å lære fra for å kunne fullføre det oppdrag Gud har overgitt oss? Pastor Bill Johnson og menigheten han leder i Redding, California, kan muligens være et slikt utfordrende lærested. Jeg har lest en del av hans bøker og lyttet til mange mp-3-taler av han. Det er ikke vanskelig å sette merkelapper på han som vil beskytte oss mot å la oss utfordre, men hvis vi våger å følge Pauli ord om ”å prøve alt og holde fast på det gode”, er det flere grunnleggende momenter som vi trenger å lære fra pastor Bill Johnson. Det første er en forventning om at Gud fremdeles i dag kan gripe inn. Det andre er å begynne å se verden med Guds blikk. Ikke lenger se verden ut fra menneskelige begrensinger, men ut fra Guds muligheter. I sine bøker lærer han dette bort på en lettfattelig måte. I sine taler praktiserer han det på en lavmælt, men slagkraftig måte. ”Ansikt til ansikt” vil du både kunne lese gjennom og bruke som oppslagsbok. Det er en bok som kan hjelpe oss i gang med viktige prosesser, en bok som viser vei for den som uroes av at stadig færre ser Gud som en realitet i hverdagen. te rje h øy l and

24

misjonstidende 12 - 2009

leseopplevelser som venter

den trettende disippelen

August Bolstad Avenir forlag 2009 Den første av de 11 novellene i denne samlingen bærer tittelen på boken. I starten skriver forfatteren: Det vil alltid være en trettende disippel blant oss, en som ikke vet om han er på vei inn i fellesskapet. Eller på vei ut. En som ikke vet om han er elsket eller foraktet. Dette setter stemningen også for resten av novellesamlingen. Det er mye psykologi her, understreket av at mange av novellene er skrevet i jeg-form. De indre temaene går på hvor sterkt den voksne er preget av barndommen, ofte med strenge fedre eller fjerne foreldre. I tillegg til den problematiske nærheten til andre mennesker, kampen for å oppnå noe i livet og ikke minst lengselen etter å bli verdsatt og elsket for den en er. Novellene er lettleste, uforutsigbare og har et intenst driv i handlingen, hva vil du egentlig fram til? Handlingen har ofte elementer av tro, tvil og gudsperspektiv, uten at de er forkynnende. Novellene har mange ulike settinger; mannen som spurte om å få tilbringe en natt i kirken, eller han som vokste opp med morens anklage fordi hans tvillingsøster ikke overlevde fødselen. Novellen jeg kanskje likte best var den om mannen i trauma etter en togulykke, men fin var også den dype, men morsomme novellen om maktkampen rundt en kirkeklokke og en rådhusklokke som begge stod på samme torg. Noen av novellene var litt ugjennomtrengelige, men de kunne uansett være et interessant utgangspunkt for samtale f. eks. i litteraturgrupper. Her er også mye for dem som liker tekster med åpen slutt. li v olau g h aalan d

i paulus’ fotspor

Bibel- og kulturguide til Hellas Verbum forlag 2008 Kanskje du er en av dem som nysgjerrig slår opp i kartene bakerst i Bibelen for å se hvor Paulus reiste og hvilke byer han besøkte. Da er dette boka for deg. Den er skrevet av Bjørn Helge Sandvei, Ernst Baasland og Karl Olav Sandnes. Og den er et resultat av en rekke studiereiser til Hellas med ulike målgrupper. Så her er det faglig tyngde. Men alle kartene, illustrasjonene og fotografiene gjør det også til en lettlest bok. Det er blitt populært med reiser til Hellas og Lilleasia nå. Og jeg synes denne boka må være midt i blinken og gjøre turen enda mere interessant. Det er stadige henvisninger til Apostlenes gjerninger og brevene. Hvordan så de ut, byene som Paulus besøkte. Hvor mange bodde det der? Hvordan så husene ut? Og hvor mange kunne samles når menigheten kom sammen i hjemmene? Og vet vi noe mere om Lydia, Onesimus, Titus og de andre som vi hører om i Apostlenes gjerninger? Som tittelen sier er det også en kulturguide. Det er gitt mye plass til bakgrunnshistorie og arkeologi. Du får f.eks. vite mere om Paulus’ møte med gresk, filosofisk tradisjon i Athen, hvordan orakelet i Delfi fungerte og idrettslekene i det gamle Hellas. En kan også ved hjelp av et godt register bakerst i boka finne frem til det som en interesserer seg spesielt for. Herved anbefalt! inger elisa beth h a n s s e n


Misjonsarkivet mhs d e l 10 : B r u k av ar k i v Vi tar vare på arkivmateriale fordi det har verdi. For brukere av arkiv kan verdien være forskjellig. Dels er det tale om kulturell eller forskningsmessig verdi, dels er det tale om verdi knyttet til rettslig eller forvaltningsmessig dokumentasjon. Uansett formål er det av betydning å ha sikre og tilgjengelige arkiv. I oktober og november har vi besøk av to forskere fra Universitetet i Toliara. Deres opphold her er tilrettelagt av Universitetet i Stavanger (UiS). Den ene av disse er Andrianohavy Palissy Bienvenu (f. 1960), som arbeider med en doktoravhandling om norske lutherske misjonærers evangelisering på Sørvest-Madagaskar i perioden 1874-1924. Palissy, som han gjerne kaller seg, håper å bli ferdig med sin avhandling i 2010. Misjonsarkivet har dokumenter som er vesentlige for hans prosjekt. Interessant dokument Et av dokumentene han har bestilt kopi av er et brev på gassisk datert 21.02.1886 til misjonsprest Reinert Larsen Aas (1849-1931; i tjeneste for NMS på Madagaskar 1880-1907). Palissy forklarte at avsenderen Rasata var en kristen offiser med graden ”12 Voninahitra” (tilsvarende løytnant) fra Imerina-stammen. Han var blitt kjent med Aas under sin tjeneste blant sakalavaene på VestMadagaskar. Selv om brevet bare er en personlig hilsen, viser det at mis-

Andrianohavy Palissy Bienvenu i Misjonsarkivets lesesal. Foto: Gustav Steensland.

jonærer hadde kontakt med offisielle myndigheter i en tid hvor også fransk og engelsk politisk innflytelse var tydelig. Tilgjengelighet For at arkivmateriale skal kunne brukes, må det ordnes og katalogiseres. At Misjonsarkivet har gjester fra mange land, innebærer at vi må kunne gi noe informasjon også på engelsk og fransk. Oversettelse av originalkilder til andre språk kan til tider være ønskelig, men det vil normalt være en oppgave som arkivbrukeren selv må besørge. Bjørg Bergøy Johansen, konsulent Gustav Steensland, arkivleder Misjonsarkivet Misjonshøgskolen 

Misjonsarkivet - Misjonshøgskolen

Brev fra Rasata til Aas. Faksimile av side 1.

www.mhs.no/arkiv misjonstidende 12 - 2009

25


misjonærkontakten

hverdagshilsener

Takk Gud for musikken Musikk er en utrolig fin gave vi har fått av Gud! Tenk igjennom: Kjenner du en person som ikke liker noe som helst musikk? Jeg tror alle mennesker liker en eller annen form for lyd og rytme. Det er noe som ligger i oss. Derfor er musikk et supert hjelpemiddel for å komme i kontakt med folk! Flere ganger har jeg opplevd at jeg får vandre i Guds ferdiglagte gjerninger. Jeg opplever at jeg ber om sølv, men at Gud vil gi meg gull! For eksempel som denne episoden: Eli og jeg sitter på toget på vei hjem fra gospelkor. På neste stopp kommer det inn et ungt par. De smiler og ser på oss, og plutselig får han frimodighet til å spørre hvor vi er fra. Vi svarer... og han spør mer og mer. Hun står ved siden av og virker også interessert. Vi sier at vi er på vei hjem fra gospelkor, og lurer på om de liker musikk også. GOSPEL?! Ja! Hun synger i et gospelkor, hun elsker å synge. Vi spør om de bor langt av sted. Nei, neste stopp, svarer hun. Det er på samme stopp som meg, og vi går av toget og tar følge et stykke. Det viser seg at hun bor kun 10 min spasertur fra huset mitt. Før vi skilles spør jeg om hun har lyst til å bli med meg og øve i kirken en dag, der jeg spiller piano. JA, hun har kjempelyst! Hun skriver navn og tlf. nummer på lappen min og smiler fra øre til øre, det er tydelig at dette er noe hun virkelig gleder seg til. Da vi skilles går det opp for meg hva som nettopp har skjedd, dette var ikke tilfeldig. Gud gav oss ”napp”! Helt uventet! Ikke noe vi hadde planlagt skulle skje, men som Gud hadde bestemt. Alt ble bare så tilrettelagt, Den Hellige Ånd ledet oss så tydelig. Jeg danset inn døren den kvelden! Dette er omtrent en uke siden. I dag fikk jeg besøk av denne jenta, og i tillegg hadde hun med seg en venninne som også spiller gospel-piano. Gud gav meg GULL! - Mer enn jeg hadde bedt om! Vi laget nachos sammen, og drakk te. Det ble masse prating og lite øving. MEN det var kanskje det beste? Øve kan vi vel gjøre neste gang? si lj e am lan d , u - cr e w, j a p a n

26

misjonstidende 12 - 2009


utdrag av brev fra NMS-misjonærer u-crew spesial!

turn

Misjonærkontakten denne gangen er en U-Crew spesial. Begge hilsenene kommer fra ”ettåringer”, unge misjonærer på ettårs tjeneste. I NMS er det mulig å tjenestegjøre i kortere perioder, enten du er ung eller voksen, alene eller i gruppe. Er du interessert i volontøreller ettåringstjeneste i NMS kan du ta kontakt med Åsmund Johansen, ajo@nms.no.

team

crew 1 års tjeneste

Misjonærblogger

dramatikk På veien hjem var det dramatikk da trebroen vi kjørte over ga etter da jeg kom utenfor sporene. Det så ut som bjelken under var knekt fra før, og så er nok ikke broen dimensjonert for en så tung bil... Alle gikk ut av bilen, og jeg (som var sjåfør) priser

don de recolte

meg lykkelig over at det gikk

I går var det duket for Don de recolte, høsttakkefest i Milleniumskirken. Dette er en utrolig stor dag for menigheten, og den bringer inn ca 1/3 av kirkens årsbudsjett. Man gir penger i grupper. Pengene gis på den måten at en og en gruppe danser opp midtgangen og gir pengene til presten. Vi norske fikk æren av å starte showet. For anledningen hadde vi valgt å gå tilbake til våre norske røtter, og sang ”Per spelmann” mens vi danset inn i kirka. Det hele ble akkompagnert av ”en av Ngaoundérés beste saksofonister”. Jeg kan ikke forstå annet enn at kamerunerne må ha blitt imponert over den bunnsolide fremføringen. Dessverre kom det inn en del mindre penger i år, sammenlignet med fjoråret. Det er mange som sliter med økonomien for tiden, noe som viste igjen på den innsamlede summen. Men uansett hvor mye penger som kom inn, har vi nordmenn noe å lære av kamerunsk giverglede. Mange sparer i flere måneder for å gi penger til kirka. Selv om de ikke tjener all verdens, ber de arbeidsgiveren holde av en del av lønnen, sånn at de kan få det utbetalt til høsttakkefesten. Det er en beundringsverdig holdning, og står i sterk kontrast til den norske giverkulturen der vi kun gir av vår overflod. For det er det de aller fleste av oss gjør. Vi kjenner et stikk av dårlig samvittighet, setter inn 200 kr på en bankkonto, og tenker tilfreds at ”Nå har i hvert fall jeg gjort mitt”. ”Rogalendinger er på givertoppen” skriver Aftenbladet etter en TV aksjon. Istedenfor å gi såpass at vi kjenner det, fokuserer vi på hvor flinke vi har vært til å gi av overskuddet vårt. For meg har det vært godt å se hvor rause kamerunere er når de gir til kirken. Tenk hvis vi i Norge også kunne gitt såpass mye at vi kjente det litt på kroppen. Det kunne utrettet mye.

godt. Til slutt var det ikke så mye annet å gjøre enn å kjøre og satse på at broen holdt... Den norske delegasjonen fikk i alle fall se ekte thai-hjelpsomhet i aksjon da folk strømmet til for å hjelpe! For meg som sjåfør var det en veldig skremmende opplevelse. Neste gang jeg skal kjøre over en tre-bro, tror jeg at jeg skal sjekke at jeg treffer riktig med hjulene før jeg kjører... Atle Roger Mydland, Laos mydlandsbloggen.blogspot. com/

m ar i u s øk lan d , u - cr e w, k am e r u n

misjonstidende 12 - 2009

27


bord. Daglige kveldssamlinger med sang og musikk. Kontakt oss for nærmere info på 61364077 - e-mail: asle@stolsdokken.no www.stolsdokken.no

Juridisk landhandel Advokat for folk flest og mindre bedrifter Gratis konsultasjon på tirsdag og torsdag ved forhåndsavtale. Også fri rettshjelp. Ta kontakt!

Advonor - Advokat Sverre K. Berge

‘Advokatvalg er verdivalg’

Postboks 1393 Vika, 0114 OSLO Besøksadr: Lille Grensen 7, Oslo Tlf. 22 91 00 50 / 90 19 52 50 Fax 22 91 00 51 Mobil 90 19 52 50 E-post: advberge@advonor.no

Kristent Pedagogisk Forum (KPF) arbeider for at kristen og humanistisk arv og tradisjon skal få prege barnehage og skole. Bli medlem

!

Er du opptatt av det samme? Les mer på nettsidene våre: www.kpf.no, send en mail til post@kpf.no eller ring 224 625 75 for mer info.

al

AS Stavanger 51 59 97 40 Bryne 51 77 15 80

Esca Forlag

Høk Kro og Motell

Moss. Tlf. 69 27 33 85 www.esca.no

Skjeberg Tlf. 69 16 80 00

Sommercruise med M/S GANN 2010

TUR 1: 29. juni – 10. juli

Nordkappcruise

Pris: fra 14 590,- pr. pers. inkl. full pensjon TUR 2: 12. juli – 16. juli

Cruise i Vesterled m/Shetland, Færøyene og Orknøyene

Pris: fra 7 990,- pr. pers. inkl. full pensjon TUR 3: 18. juli – 29. juli

Nordkappcruise

Pris: fra 14 590,- pr. pers. inkl. full pensjon Alle turene har avgang fra Stavanger, mulighet for på- og avstigning flere steder underveis.Ta kontakt for katalog og plassbestilling: Gannturene, Tømmerodden, 4085 Hundvåg, tlf: 51 85 48 70 faks: 51 86 18 85, e-post: post@gann.no - www.gann.no

28

misjonstidende 12 - 2009


Vi bygger...

FRAMTIDEN

6 7 9 3 IN NVIK

23.-27. des.: Innvik Fjordhotell Misjonsheimen inviterer til hyggeleg julefeiring innerst i Nordfjorden. Hotellet mellom Bergen og Ålesund legg opp til koseleg julesamvær med nydeleg mat og godt sosialt og åndeleg fellesskap. Kom og møt mange andre julestemte gjester.

totalentreprenør

Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS, 6793 Innvik, tlf. 57 87 49 90, e-post: post@innvikfjordhotell.no www.innvikfjordhotell.no

Gardermoen Hotell Priser inkl. frokost Servering/alle rettigheter Henter/bringer døgnet rundt Gratis trådløst nettverk" Affordable accomodation

ENKELTROM fra kr 595,DOBBELTROM fra kr 695,-

Tlf: 63 93 00 50

www.gardermoenbb.no e-post: hotel@gardermoenbb.no

Naturlige pleieprodukter

Kamille Krem Med Vitamin E og Aloe Vera

Kamillekrem har en lindrende effekt på ømme og slitne muskler, revmatiske plager, atopisk eksem, kløe, sår og irritert hud. Kamilleolje er en eterisk olje som er meget god for huden, samtidig som den virker betennelsesdempende på sår hud. Kamilleolje er også bakteriedrepende. Dette gjør at sår gror lettere. I tillegg til dette virker den også avslappende, beroligende, smertelindrende, krampeløsende, rensende, hindrer soppdannelse og har antibiotiske egenskaper. Aloe Vera Olje virker lindrende og stimulerer nydannelse av hud.

markedsavdelingen-as.no

Bed & Breakfast

Telefon: 51 78 99 00 | www.blockberge.no

Temareiser i kristen regi For 2010 nevner vi spesielt: ISRAEL Vinterferien Direktefly Stavanger - Eilat t/r 24/2 – 8/3. Bibelferie i Eilat og rundturer. Påskeferien Direktefly fra Stavanger og Oslo til Tel Aviv t/r, 26/3 – 5/4. Rundturer

Pasjonsspillet i Oberammergau. I perioden mai – september har vi grupper med fly t/r og bussgrupper. Enkelte grupper er fulltegnet, så vi anbefaler rask påmelding. Alle våre gruppereiser er presentert på vår nettside www.fokusreiser.no. Du kan også ta kontakt, så sender vi deg turoversikt.

Produktene fra Herbal Line får du kjøpt i helsekosten:

Tlf. 69 27 35 45 www.medipharma.no

Boks 723, 4666 Kristiansand. Telefon: 38 12 56 60. Fax 38 12 56 61 post@fokusreiser.no www.fokusreiser.no

misjonstidende 12 - 2009

29


foto: janne brodin

Nei, jeg har ikke influensa og er heller ikke et miljøsvin, men en klimagris ! min eh ... du vet (*) gir miljøvennlig lys og varme til fattige familier i kina ! kanskje jeg burde vært invitert til københavn i desember?

(*) Gjødsel fra to griser er nok til å fylle en biogasstank.

Klimagris løp og kjøp

Gi ditt bidrag for det globale miljøet – kjøp klimagriser hos Det Norske Misjonsselskap! Ved å kjøpe klimagriser støtter du et prosjekt i Kina som gir en enklere hverdag og nye muligheter for fattige familier på landsbygda i Hunan provins. Gjødsel fra to griser er nok til å gris, fylle en biogasstank. Når avfallet klima rledes varmes opp av sola og blir til en anne ! julegave kompost, utvikles metangass. En tank gir nok energi til lys, varmt vann og kokemuligheter for en hel familie. l!

rer e l u t Gra en med agris! klim Klimagrisene, som også er fine julegaver, koster kr 250,- per stk. Kjøp klimagriser hos NMS infosenter på tlf. 51 51 61 00 eller epost: info@nms.no

lig ju

glede

Budskap om levende håp

Bistand med nestekjærlighet

Bygging av livskraftige kirker

Vår visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land! tlf:

51 51 61 00 r infosenter@nms.no

www.nms.no


Trenger du noen ĂĽ snakke med ? Velkommen til ĂĽ ta kontakt med Fermate Rogaland i Sandnes. Tlf. 467 46 670 Egenandel pĂĽ samtaler.

Stavanger 51 59 97 40 Bryne 51 77 15 80

www.stavanger-offset.no

Solbekk Møbler AS www.fagmobler/solbekk

Selge bolig? Tlf. 51 90 57 00

Høk Kro og Motell Skjeberg Tlf. 69 16 80 00

www.bocon.no

SANDNES

Kjell Pahr Iversen Atelier HillevĂĽgsv. 24. 4010 Stavanger Tlf. 932 29 829

BEST WESTERN HAVLY HOTELL STAVANGER

Telefon 51 93 90 00 www.havlyhotel.no

Finnøy Grave og Sprengningsservice AS Judaberg, 4160 Finnøy Tlf. 51712536 / 93251900

www.schenker.no

FINNĂ˜Y - ein god stad ĂĽ leva!

Hustvedt & Co AS Ă˜stervĂĽg - Stavanger www.bocon.no

www.ladstein.no

LADSTEIN BYGG

7FMLPNNFOUJM4USBOE-FJSTUFEFUHPEUTUFEJWÂ?SF *OUFSOFUUXXXTUSBOEMFJSTUFEDPN &QPTUTUSBOE!OPSNJTKPOOP

HommersĂĽk Tlf. 90010717 www.bkhelle.no Â?TUFS“ZWFJFOt4BOEFGKPSEt5MGtXXXONIPUFMTOP

misjonstidende 12 - 2009

31


God jul, og et velsignet nytt år Vi ønsker gamle og nye kunder en fin julehøytid, og et godt nytt reiseår. På våre helt nye Internettsider finner du nå mange spennede reisemål i det nye året post@ravinala.no telefon 51 51 61 47 www.ravinala.no

Rwanda-Påsken 2010

En reise i et av Afrikas tryggeste land

26. mars – 06. april 2010 Reiseleder: John Gunnar Raen Rwanda er et vakkert og fasinerende land midt i Afrika, hundrevis av kilometer fra nærmeste hav. Det grenser til Kongo, Uganda, Tanzania og Burundi. Her er høye fjell, vakre innsjøer og et behagelig klima. Rwanda er et av de tryggeste landene du kan reise til i Afrika. Kriminaliteten er lav og det er nulltoleranse for korrupsjon. På turen kjører vi gjennom et imponerende landskap. Det meste av landet ligger på mellom 1500 og 2500 m over havet. Høyeste fjelltoppen er 4507 meter. I skogene litt lavere lever Rwandas største attraksjon, fjellgorillaene. OBS! Kun få plasser

post@ravinala.no telefon 51 51 61 47 www.ravinala.no

32

misjonstidende 12 - 2009


rund

turen

ansvarlig for rundturen: marit rødland

Hei!

gratulasjoner

Hvorfor jeg er stresset? Vel, det er selvsagt alle småkakesortene som må bakes. Og vinduene som må pusses både inne og ute. Og så er det

storvask på kjøkkenet, fordi det er nødvendig. Det er pussing og gniing på sølv og plett, messing og bronse, og alle julegavene som skal tenkes ut og kjøpes. Og maten. Det er rullene som skal sys, pinnekjøttet som skal ha en perfekt balanse av kjøtt og fett. Og dadlene, de skal være av det saftige slaget, og ikke de tørre, kjempesukrede sakene som man lett kan komme i skade for å kjøpe. Og så skal man være så god og mild i denne tiden. Man skal lage kongleengler med barn eller barnebarn, lage pepperkakehus som ser ut som det rene kunstverk, og midt i alt gå på diverse avslutninger. Det er juleavslutning på skolen, korpset, koret, håndballen og fotballen, og til slutt kjenner man kvelningsfornemmelser bare man ser risengrynsgrøt og pepperkaker fra supermarkedet. Og når man er kommet sånn noenlunde gjennom alle disse avslutningene og alt man skal rekke og nå, så har man til og med dårlig samvittighet å slite med. Ikke har jeg tid nok til mann og barn, slekt og venner, ikke er jeg mild nok i stemmen

Elmer Eriksen fyller 60 år 29. januar. Elmer ble ansatt i NMS i mai i 1998 som assisterende driftsleder ved Hovedadministrasjonen i Stavanger. I dag har han tittelen Driftsleder. Adresse: Snødestien 1, 4056 Tananger Gratulerer! Gratulasjoner også til: Dag Osvald Koppang, f. 25.12.1959 Bjørn Sverre Lie, f. 11.12.1939 Bjørn Vidar Mehus, f. 31.12.1929 Jon Egil Frette f. 2.1. 1960 Billa Abdelmoumen f. 2.1. 1960 Bente Meling Kjosavik f. 15.1.1960 Kristin Frydenlund f. 19.1.1960 Hildigunn Steinholm f. 25.1.1960 Lars Lode f. 29.1.1940 Carl Bjarne Johnson f. 29.1.1930 Signy Gahnstrøm f. 31.1.1920

når kjøkkenbordet for n’te gang er fullt av julepapir, sakser, glitter og lim, trekuler og englefjær. Hvor skal jeg sette middagen, som jeg har laget på rekordtid, og likevel tenkt på både vitamininnhold og farger? Og jeg har i alle fall dårlig samvittighet for hvordan jeg klarer eller ikke klarer å formidle julens budskap til barna og andre rundt meg. ”Julens egentlige budskap”, sier presten på radioen, og jeg får enda dårligere samvittighet. Men hva hjelper det? Ingen ting, selvsagt. Kanskje blir alt bedre hvis jeg setter på kaffekokeren og tar med meg ”de hellige” og vanvittig gode bordstablene jeg kjøpte på julemessa, på et fat inn i stua. Der skal jeg sige ned i godstolen ved siden av gubben, som alt sitter der. Jeg skal slurpe kaffen og nyte ”de hellige” kakene, som jeg egentlig hadde gjemt så godt at det er et under at jeg fant dem. Så skal vi kjenne at freden senker seg, at nakkemusklene – og alle andre muskler – slapper av mens de første snøfnuggene danser i luften og ungene får lov til å lage akkurat hva de vil der ute på kjøkkenbordet. Det er nesten så jeg hører ”Glade jul, hellige jul” når jeg lukker øynene, og ”engler daler ned i skjul”. Gud er god! Han kom til jord, for oss. Han vil ha med meg å gjøre. I fredstider, i urolige tider, i stresstider. Glade jul, for en verdi det er å ha med seg. I alle dager. En glad jul ønskes du fra

34

misjonstidende 12 - 2009

Marit

gratulasjoner ut- og hjemreiser Etiopia Hilde Masvie kommer til Norge fra Etiopia 26. november. Hun kommer til Norge etter avsluttet periode. Kamerun Erik S. Sandvik kommer til Norge fra Kamerun 23. desember. Han kommer til Norge etter endt periode. Madagaskar Klarfrid og Thor Trygve Ringsbu dro fra Norge til Madagaskar 19. november. De drar ut til nytt engasjement ved jordbruksskolen på Tombontsoa.

ut- og hjemreis


ser

MT-kruset mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: mt@nms.no eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

Misjonsbarn, ikke misjonærbarn Månedens MT krus går til Ulsteinvik og til det som kanskje er Norges yngste leirsjef, Inger Helene Kaldhol (18). Inger Helene har på mange måter vokst opp med misjon og leir, og har siden barnsben av blitt tatt med på generalforsamlinger, kretsmøter, områdestevner og selvsagt leir. – På mange måter kan du si at jeg er et misjonsbarn, ikke misjonærbarn, men bare misjon, sier hun. – Hva er det som er så moro med leir? – Det er samspillet med de andre lederne, og det å møte ungene med det samme som jeg ble møtt med på leir. Jeg liker å planlegge og administrere det praktiske, og se at det fungerer. Hele følelsen

Inger Helene Kaldhol

”leir” er god. – Du tror ikke leirarbeidet som form begynner å gå ut på dato, da? – Nei, på ingen måte. Her på Sunnmøre er det fulle hus på alle

leirer, og lange ventelister. Leir som form lever godt. Inger Helene er leder på fem –seks leirer i året, det har hun vært siden hun ble gammel nok til å være med som leder. Hun bruker også tiden til å få påfyll som leder og utvikle arbeidet. En gang i måneden samles leirledere på Kjellsund til leirledersamlig. Det er både sosialt og nyttig. Selv om Inger Helene er mye med som leder på leir, hender det at hun er deltager også. PUSH-festivalen i Vestnes og Tenmisjonsfestivalen på Åpta er veldig kjekt. Misjonstidende registrerer med dette at leirarbeidet fortsatt er levende, og at nye krefter stadig står klar til å drive arbeidet videre. åsm u n d j oh a n s e n

Flott misjonssøndag i Landvik kirke Søndag 15. november var det misjonsgudstjeneste i Landvik kirke i Grimstad. På gudstjenesten var det innvielse av Silje og Aslak Gotehus som skal reise ut som misjonærer til Etiopia for NMS. Forrettende prest var Inger Øybekk. Landsstyret var representert ved nestleder Reidun Nesvik Birkeland. Det var omkring 300 på gudstjenesten, og dette var en kombinasjon av Barnas Misjonsdag og misjonærinnvielse, noe som fungerte veldig bra. Tre barn ble døpt, og Silje og Aslak delt ut misjonsbøsser. Det kom inn

ca kr. 15  000,- i offer til NMS. Ved forbønnshandlingen deltok Jennie Hørte Vigsnes og Eline Fjærbu (10 år) sammen med Anne og Tor Edland. Dette ble en flott og minnerik formiddag som alle de fremmøtte satte stor pris på å ha fått være med på, og mange vil følge Silje og Aslak med forbønn og gode tanker når de etter nyttår reiser til England for nærmere forberedelser, og deretter til Etiopia. h ar r y om d a l

misjonstidende 12 - 2009

35


rundturen

dagbok fra

brasil

m on a d y sj e lan d , m i sj on ær

Engelsk julemat

Det engelske kjøkken er beryktet og spesielt. Man finner italienske, franske og kinesiske restauranter over hele verden, men veldig få engelske. Likevel er det noen tradisjoner som er verdt å ta med seg, og da særlig julematen. I England spises det kalkun eller roastbeef til jul. Roastbeef er den klassiske, store engelske søndagssteken som serveres varm med stekte potetbåter, saus og fire sorter grønnsaker. Og selvfølgelig Yorkshirepudding. 2 kg flatbiff av okse, entrecôte eller mørbrad kan også brukes, 1 ½ ts salt, ½ ts pepper, 20 poteter og 4 hele persillerøtter. Start med å gni kjøttet godt inn med salt og pepper, surr opp steken med bomullstråd slik at den får en fin form. Sett steketermometeret i den mest kjøttfylte delen av steken. Skrell og del poteter og persillerøtter i båter og legg i langpanne. Legg roastbiffen i midten og sett inn i stekeovnen på 175 °C. Hvis du ønsker en ”rå” roastbeef tar du ut steken ved 55°C, vil du ha den rosa venter du til den når 6o°C. Steketiden er da ca 1,5 time. Potetene og persilleroten må vendes av og til. Husk å la roastbiffen hvile litt før den skjœres opp. Server med de ovnsstekte potetene og persillerøttene, gulrøtter, erter, yorkshirepudding og brun saus.

36

misjonstidende 12 - 2009

Det er litt merkelig at jeg nå forbinder jul med sommer og varme. I Brasil er det vanlig å feire jul på stranda, og det frister mer med friske fruktdrikker og is enn med gløgg og risgrøt. Den første gangen jeg feiret jul i Brasil, syntes jeg det var rart å kombinere palmegreiner med julelys, men etter hvert har jeg fått meg noen juletradisjoner som gjør at jeg kommer i god julestemning selv om gradestokken passerer 30 grader. Midt på dagen er det ikke mulig å se alle julelysene i Curitiba, men så snart det blir mørkt, kommer all juledekoren til syne. Det er flott å ta en kveldstur rundt i byen og se på alle de opplyste julekrybbene som finnes i mange forskjellige størrelser og varianter. Men det jeg virkelig gleder meg til når jula nærmer seg, er alle barna som synger julesanger fra vinduene til bankbygget midt i gågata. Dette er en forestilling som gjentas flere kvelder i uka gjennom hele adventstida. Banken HSCB har et stort og praktfullt hus på tre etasjer med høye vinduer. I alle vinduene står til sammen 160 barn og synger julesanger mens de danser og holder fargerike flagg, dusker eller opplyste hjerter i hendene. Folk kommer tilreisende fra hele landet for få med seg ”Julen i palasset”. I fjor var det over 15 000 tilskuere i gaten den første kvelden, og til sammen regner en med at ca 200 000 mennesker så forestillingen. Barna som deltar er mellom syv og tolv år gamle og er tilknyttet sosiale program som banken støtter. I alt blir det valgt ut barn fra sju institusjoner i byen. Det er stor konkurranse om å få være med i forestillingen. For barn som ellers har kommet skjevt ut og har en vanskelig bakgrunn og livssituasjon, er det stort å bli plukket ut til å være med på en så stor og berømt forestilling. Det kristne julebudskapet er alltid tydelig både i sangene og i historien som binder forestillingen sammen. Målsettingen med arrangementet er å bringe håp og et budskap om at det er mulig med forandring og en bedre framtid. Arrangementskomiteen sier at ”barns drømmer kan være store, men med tro på Jesus og på seg selv, kan drømmer realiseres og bli til virkelighet”. Hvis det er noen som har lyst til å se og høre barna, kan dere søke på ”Natal HSBC” på www.youtube.com.


ulær, den

KINA

julekryss

gt inn en a Beijing. og bibelkrigerne

ide som ke reisedard på

onærer i å mange ært godt.

Frist for innlevering av kryssordet er 10. januar 2010. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få MT-krus. Løsningen kommer i nr. 2 2010. Send svar til: Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Navn: _______________________________________________________________________________ Adresse: _____________________________________________________________________________ Postnr./sted: _________________________________________________________________________

misjonstidende 12 - 2009

37


nytt

fra inn- og utland

Fra hebraisk til masina-fulani

Nedbemanning ved Misjonshøgskolen

Bibeloversetterne Abdoulai Bah, Catherine Crawford og Issa Diallo har gjennomført hebraiskopplæring for å kunne bruke grunnteksten i arbeidet med å oversette GT til masina-fulani.

De tre som arbeider med oversettelse av Det gamle testamente til masina-fulani i Mali har det siste året utdannet seg i hebraisk. Grunnteksten tas nå i bruk som kilde, og for å gjøre de rette valgene av fulani-ord, brukes bibelutgaver på arabisk og andre fulanidialekter som sammenligningsgrunnlag. Det er med andre ord et språkmektig oversetterteam som er i sving. Catherine Crawford leder arbeidet, sammen med de to maliske medarbeiderne Abdoulai Bah og Issa Diallo. Arbeidet utføres som et samarbeid mellom MELM og bibeloversetterorganisasjonen SIL, som sammen med Wycliffe arbeider med bibeloversettelse over hele verden.

Misjonshøgskolens styre har vedtatt å redusere kostnadene med ca. to millioner kr i budsjettet for 2010. – Det ser ikke ut for at vi kommer utenom en reduksjon i bemanningen, sier rektor Knut Holter. Årsaken til kostnadskuttene er tredelt. Færre studenter har gitt kutt i statsstøtten for 2010, og skolen opplever en reduksjon i gaveinntektene. Samtidig er Misjonshøgskolens basisstøtte over statsbudsjettet urimelig lav med sine vel 5 millioner kroner. Holter forklarer at tilskuddet fra regjeringen er basert på historiske tall som nå har endret seg. På 1980og 1990-tallet hadde Misjonshøgskolen store gaveinntekter som førte til lav statsstøtte. Gaveinntektene har stått på stedet hvil de siste årene, men statsstøtten er fortsatt like lav som før. Budsjettet er derfor kuttet fra 30 til 28 millioner. - Siden vi ikke kan kutte særlig mer på driften, må vi kutte i antall ansatte, sier Holter. Bemanningsreduksjonen vil kunne ramme alle typer stillinger, også undervisnings- og forskerstillinger. En endelig avgjørelse på omfanget vil skje under styrets endelige budsjettbehandling 10. desember.

tekst & foto: helge vatne

Nytt håp på Madagaskar

www.nms.no

Innbetalt til konto

SELSKAP

8220 02 85057

Høst

asjon? 61 00 mer inform r på tlf 51 51 Ring NMS` infosente r@nms.no E-post: infosente

- 2009 høSTINN SAMLING9022 REf. NR.: 141004

innsa mling

ingen!

til høstinnsaml

og menighetsEvangelisering og organprogramene: Lederutvikling Gavene går til og bistand, og bygging, Diakoni isasjonsbygging.

Takk for din gave

misjonstidende 12 - 2009

MISJONS DET NORSKE Sentrum Postboks 226 ER 4001 STAVANG

38

8220 02 85057

nms-info

nms-info

Sentrum Postboks 226 ER 4001 STAVANG

Partene på Madagaskar er blitt enige om fordelingen av sentrale maktposisjoner for overgangsstyret - ti måneder etter at krisen startet, og to måneder på overtid, opplyser representant Arild M. Bakke. – Når de nye overgangsinstitusjonene forhåpentligvis er etablert i slutten av november, må en kunne forvente at styret på Madagaskar igjen vil kunne få internasjonal anerkjennelse. Vi håper også at forholdene vil ligge til rette for økonomisk støtte til å videreutvikle landet, sier han. Stabiliseringen av situasjonen har blant annet ført til at Den norske ambassade i Antananarivo nå har opphevet sitt generelle reiseråd om ikke å reise til Madagaskar. Ravinala Reiser planlegger nå for fullt nye turer til Solskinnsøya i 2010, og det vil være mulig å se flere detaljer om dette på www.ravinala.no.

Misjonshøgskolen går trangere økonomiske tider i møte.

en

NR 1/2009

Million-oppslutning om Høstgaven!

Over 980  000 kroner er så langt kommet inn i forbindelse med landsinnsamlingen Høst 1 som gikk ut for halvannen måned siden. Dette er det beste resultatet på en enkeltstående landsinnsamling de siste to årene, og vi har godt håp om at endelig resultat vil bikke over 1 million kroner. Gledelig er det også å konstatere at av ca 1700 givere er over 300 av disse nye. nnelse Frimodig begy

nms-info


IMI-Kirken sprer godhet i Laos

SAT-7 kan tredoble seertallet

Strongholds Team lager ungdomsprogrammer for SAT-7.

Fra 1. oktober 2009 begynte SAT-7 KIDS og SAT-7 ARABIC sendinger på Atlantic Bird 4 (AB4)-satellitten. Dermed er disse to kanalene tilgjengelige for millioner av nye seere i den arabiske verden. – Vi er veldig glade for å kunne ha sendinger også på AB4-satellitten, det er noe vi har ønsket å få til i mange år, sier Terence Ascott, leder av SAT-7. – Ved å sende via AB4-satellitten har vi over natten tredoblet mulig seerantall for SAT-7, og mange har allerede uttrykt glede over å finne oss for første gang. Seerundersøkelser viser at SAT-7 per idag har 12 millioner ukentlige seere, et tall som er basert på forsiktige anslag. SAT-7 er en satellittkanal som henvender seg til kristne i hele Midtøsten-regionen. De har forkynnende programmer, barneprogrammer, diskusjons- og debattprogrammer og rådgivning av ulike slag. De har også et nettverk av konsulenter og kirker som seerne kan få kontakt med. NMS bidrar med ca 1 million kroner i året til SAT-7. nms-info

IMI-Kirken i Stavanger har besluttet at årets takkegave skal gå til rent vann, sanitæranlegg og opplæring av barn og voksne i Laos. Målet er å gjennomsyre så mange landsbyer i Laos som mulig med godhet. Hvert år de siste årene har IMI Kirken på takkegudstjenesten i november gitt en stor takkegave som gjerne har vært på flere hundre tusen kroner. Gjennom NMS-misjonærene Atle Roger og Astrid Mydland, som også er utsendinger for IMI-Kirken, og deres laotiske team skal takkegaven bidra til at landsby etter landsby tar betydelige skritt ut av fattigdom. Pengene skal gi landsbyene rent vann, sanitære anlegg og voksenopplæring. - Vi skal i hver landsby bygge rørledning fra sikker vannkilde og inn i landsbyen. Her forgrenes vannrørene utover til vannposter hvor 4-5 husstander får mulighet til å hente rent vann, vaske opp og vaske tøy. Sammen med bygging av sanitære anlegg og gi lese- og skriveundervisning for voksne gir vi landsbyen en reell mulighet til å tre ut av dyp og ødeleggende fattigdom, skriver IMI-Kirken på sine nettsider. Kostnaden for å gi en landsby en slik mulighet er 100.000 kroner. nms-info

Godt resultat i Kristiansand Julemessa i Kristiansand ble nylig arrangert for 60. gang. Bedehuset i Dronningens gate var fylt opp flere ganger i løpet av de to dagene messa foregikk, både av barn og voksne. Resultatet ble 455 000,- kroner!

Menighetene vil dra på misjonsreiser! Berkåk menighet i Trøndelag er først ute med å nå målet om å verve ti givere til ”sitt” misjonsprosjekt i forbindelse med aksjonen ”Menighetenes Misjonsreiser”. Rundt 20 menigheter har så langt meldt seg på aksjonen, og flere steder meldes det om stort engasjement for å få sendt én eller flere på misjonsreise. Alle menigheter (over 530 i tallet) som har en misjonsavtale med NMS, har fått tilbud om å bli med. For å få en reise, må hver menighet verve ti faste givere som gir minst 300 kroner i måneden i ett år til misjonsarbeidet. Les mer om aksjonen på www.misjonsreiser.no. Kirkeverge Helge Nilsen i Åfjord kommune har tatt kontakt med NMS for at Åfjord menighet skal bli med på aksjonen.

misjonstidende 12 - 2009

39


nms u-sidene

Med vaskevann & såpeskum Å vokse opp i slummen i Bangkok

t e k st : si lj e m ar i e b ak li e j e n se n . t e am n e tt v e r k , h ald , sk ole år e t 2 0 0 8 / 2 0 0 9 . t h ai lan d

Hovedstaden i Thailand heter Bangkok. Det er en veldig stor by, med mange forskjellige mennesker. Det bor både rike og fattige mennesker her. De som er aller fattigst bor et sted som kalles slummen. Klong Toey-slummen er den største slummen i Bangkok, og her bor det ca 400 000-500 000 mennesker. I denne slummen bor det ei lita jente som heter An. An har akkurat fylt 7 år. Hun bor sammen med mammaen og pappaen sin og tre eldre søsken. De bor i et lite hus, som faktisk bare er ett rom. Og de har ingen senger, stoler eller bord. Alle sover på gulvet, og de spiser på gulvet.

Ukens dusj

An er alltid veldig skitten. Hun har skitne klær og bustete hår, foreldrene hennes er ikke noe flinke til å ta vare på henne. An pleier å komme på ettermiddagsaktivitetene på lovsangshjemmet tre ganger i uken. Der kan hun leke, for hun har nesten ingen leker hjemme. En gang kom An på ettermiddagsaktivitetene enda skitnere enn vanlig, og enda mer bustete på håret. I tillegg hadde hun fått vannkopper, men det var ingen som hadde fortalt An at hun ikke måtte klø på vannkoppene. Så hun hadde klødd og klødd og klødd, og hun hadde fått store arr. Det så ikke noe fint ut. Jeg spurte henne om hun hadde lyst til å få en dusj, og det ville hun gjerne. Etter dette kom hun nesten hver uke og spurte om hun kunne få en dusj, og det fikk hun. Vi lærte henne å vaske seg selv. Hun måtte virkelig skrubbe for å få vekk all skitten. Etterpå pleide jeg å flette håret hennes og gjøre henne fin. Hun var veldig stolt.

Nyvaskede klær

Etter dusj og hårvask er det klærnes tur til å vaskes reine. Foto: Hanne Alfsvåg

40

misjonstidende 12 - 2009

Etter som tiden gikk, fant vi ut at det var ikke nok og bare la An få dusje og vaske seg, hun hadde fremdeles veldig skitne klær. Vi fant ut at vi måtte lære henne å vaske sine egne klær, siden ikke moren eller faren hennes gjorde det. I slummen er det ikke så mange som har vaskemaskin, så hun måtte lære å vaske for hånd. Hun lærte å gjøre alt selv. Hun fant en balje, fylte den med vann og såpe. Så vasket hun klærne sine.


u-kid

ansvarlig for u-kid-siden: informasjonskoordinator i nms u ragnhild halle

- alle barn i hele verden kan dele med hverandre og be for hverandre!

Vitser Ei lita jente sitter ved kjøkkenbordet mens moren tar oppvasken. Hun kikker på moren noen minutter før hun spør hvorfor hun har et og annet grått hår. – Jo, det skal jeg si deg, svarer hun. Hver gang du gjør noe galt, som jeg blir lei meg for, får jeg et nytt grått hår. – Mamma, hvorfor er alt håret til mormor grått? Hvor har du fått den nye LADA`en din fra? – Jeg vant den som andrepremie i et lotteri. – Å, hva var førstepremien da? – En pose Twist.

To gode venner utenfor Lovsangshjemmet, An og Silje. Foto: Mari Eriksen.

Det er ikke mange som er 7 år i Norge som må vaske klærne sine selv, for hånd. Men selv om An måtte gjøre dette, så var hun glad. Hun var glad for at noen ville bruke tid på henne og lære henne å vaske klær. Hun var også glad for å få rene klær. Det var en ting til An er veldig glad i, og det er å lukte på såpe. Så når hun var ferdig med å vaske klærne sine, pleide vi å gi henne litt flytende såpe i hendene som hun kunne lukte på. Jeg tror alle har noe vi kan lære av lille An. Vi burde være så takknemlig for at vi har det så godt, og bli flinkere til å være takknemlig for de små tinga.

Det var en gang to appelsiner som gikk over ei bro. Plutselig falt den ene ned. Så ropte den andre: Skynd deg og skrell en båt! På jorbærsyltetøyglasset er det bilde av jordbær. Syltetøyet er laget av jordbær. Hvorfor er det bilde av en liten gutt på leverposteien? Vet du hva som går opp når det går ned? Svar: Glidelåsen. - Hva slags hund er det du har? - Politihund. - Men den ligner ikke på en politihund. - Nei, den er i det hemmelige politiet. To menn ble tatt for å ha trykket falske pengesedler. Nå satt de i arresten, og vaktene kunne høre en av dem mumle: ”Jeg skulle aldri ha hørt på Hans som sa at det fantes syttikronerssedler!”

LEmur

NMS U ønsker Misjonstidendes lesere en velsignet og god jul. Vi håper dere vil gå inn i det nye året med glede og forventning, åpne for nye muligheter. Tegning: Bjørn Boge

w w w. b a r n e l e d e r 2 0 1 0 . n o misjonstidende 12 - 2009

41


Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Julegaven som varer et helt år

I Misjonstidende møter jeg mennesker som gjør Guds gjerninger nære og konkrete. Dette gir meg håp og inspirasjon, midt i en verden med mye smerte og mange grunner til fortvilelse.

Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten vil betale portoen.

mt 10-04

kjetil aano, generalsekretær i nms

Gi en julegave som varer. Fyll ut kupongen og send den inn. Portoen er betalt.

q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus* Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her q

Svarsending Avtalenr.: 413 000/511

Navn: ______________________________________________________________

I første sending får mottager Misjonstidenes julenummer, kalender og et gavekort på abonnementet.

Adresse: ____________________________________________________________ Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Tlf.: ___________________ Bladet gis som gave, send derfor regning til: Navn: ______________________________________________________________ Adresse: ____________________________________________________________

4099 STAVANGER

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Tlf.: ___________________

aktuelt om misjon og kirke

Du kan også bestille på: www.nms.no E-post: infosenter@nms.no * Gjelder nye abonnenter.

Jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende med den nye julecden av Sissel Kyrkjebø og Odd Norstoga i velkomstgave: (sett kryss)

Som et rom uten

vindu – er en kirke uten misjon

Ordinært til kroner 360,Lyd-cd til kroner 360,Studenttilbud til kroner 180,-

Navn: ................................................................................................. Adresse: ............................................................................................. Postnr./sted: ...................................................................................... Telefon: .............................................................................................. E-post: ............................................................................................... Abonnementet er en julegave, send regningen til:

svarsending 7030 0096 oslo

foto fra brasil: georg tumyr

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: infosenter@nms.no Abonnementet løper til det blir sagt opp.

42

misjonstidende 12 - 2009

12-2009 m t 1 2 mt -2 0 09

misjonstidende

Navn: ................................................................................................ Adresse: ............................................................................................ Postnr./sted: .................................................................................... ditt vindu til en Telefon: ............................................................................................. annerledes verden! E-post: ...............................................................................................


utgangspunkt

engleoppdrag

Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer:

Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, SørAfrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 90, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten 2 400 for­eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 577 misjonsavtaler med 544 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2009: ca. 85,8 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030 NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073

utgangspunkt

• Evangelisering og menighetsbygging • Diakoni og bistand • Lederutvikling og organisasjonsbygging

k ar i sk år sør h e i m , lan d sst y r e le i ar i d e t n or sk e m i sj on sse lsk ap

Eg ville gjerne vore hyrding på Betlehemsmarka den første julenatta. Eg ville gjerne opplevd englebesøket med den fantastiske bodskapen, og eg ville gjerne høyrt englekoret som prisa Gud der ute i den svarte Betlehemsnatta. For meg er dette ei stor forteljing om Gud som møtte enkle hyrdingar under sin opne himmel med ein strålande bodskap - ”ei glede for heile folket”. Vi kjenner gledesgrunnen - ” I dag er det født dykk ein Frelsar - han er Kristus Herren”. Dette er julegleda, og vi seier: Takk du store Far i himmelen for gåva du gav oss i Jesus Kristus! Vi i NMS opplever at vi har det same oppdraget som englane på Betlehemsmarka hadde - og sjølv om det er mykje engleprat i vår tid som vi ikkje kjenner oss heime i, kan vi likevel trygt seia at vi har eit gudgjeve ”engleoppdrag”, vi skal også formidla gleda ut til heile folket! Vårt oppdrag er gjeve oss av han som var gledesgrunnen den natta, Jesus Kristus, vår Frelsar. Han som ikkje valde englar, men menneske som sine bodberarar, og vi takkar han for at han har gjeve oss tillit. Vi kjenner ikkje Guds ”englestrategi” i julenatta, men vi les juleevangeliet slik at englane hadde eit kort og overveldande besøk til Betlehemsmarka og hyrdingane der. Dei formidla bodskapen om at Frelsaren var født og kvar han var å finna. Dei song til ære for Gud i det høgste, og vi les at hyrdingane gav seg i veg og fann Frelsaren allereie same natta. Sjølv om vi ikkje alltid erfarer at vår formidling har same raske effekten som englebodskapen hadde på julenatta, så opplever vi stadig at enkeltmenneske finn den store gleda - Frelsargleda - også gjennom vårt engasjement. Vi opplever at kyrkjelydar vert bygde over heile verda, og at menneske saman syng til Guds ære. Det er dette som driv oss som misjonsorganisasjon, til tider meir enn vi evnar. NMS står ved eit viktig vegval i desse dagar. Vi må finna ein bærekraftig veg for engasjementet vårt. Det er naturleg at det blir gjort endringar i ein organisasjon som vår, det må stadig finnast ordningar som er tilpassa den tida vi lever i og dei økonomiske rammene vi har. Vi ber om mykje klokskap og klårsyn. Endringar er krevjande, men det tar ikkje mot og engasjement frå oss, tvert om. I endringsprosessar skjerper vi oss, finn nye vegar saman og får fornya fokus på det som er det viktigaste i oppdraget vårt: Å bera bod om ei stor glede - ei glede for heile folket!

God Jul! misjonstidende 12 - 2009

43


B-BLAD B-POSTABONNEMENT Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

I Misjonstidende møter jeg mennesker som gjør Guds gjerninger nære og konkrete. Dette gir meg håp og inspirasjon, midt i en verden med mye smerte og mange grunner til fortvilelse. kjetil aano, generalsekretær i nms

q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus*

Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her q Navn: ______________________________________________________________

mt 10-04

Betlehem

Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten vil betale portoen.

Gå varleg fram mot Betlehem. Far stilt på fot når fram du kjem. Stig inn i dette helga rom.Svarsending

Kom stilt somAvtalenr.: fyrste gong du413 kom. 000/511

Adresse: ____________________________________________________________ Postnr.:____________________Sted:_____________________________________

Trø varleg fram til krubba, bror.

Tlf.: ___________________

Smøyg av deg skorne for Guds Ord.

Bladet gis som gave, send derfor regning til:

Stig fram til han med stille steg,

Navn: ______________________________________________________________

og vit at Barnet skapte deg.

Adresse: ____________________________________________________________ Postnr.:____________________Sted:_____________________________________

Knel audmjukt ned i halmen, 4099 ven. STAVANGER

Tlf.: ___________________

Skod inn i sjølve himmelen.

Du kan også bestille på: www.nms.no E-post: infosenter@nms.no * Gjelder nye abonnenter.

Sjå fingrane som spente ut og skapte himmelen. Sjå Gud. hovud, ven, og sjå di von. Som etBøyg rom uten vindu Lyft auge, bror, og sjå Guds son.

– er en kirke uten misjon Høyr gledebod i barnegråt. Sjå han som bøter våre brot.

t e k st : h an s j oh an sag r u st e n i ” sy n g f or h e r r e n , san g e r 0 5 ”

misjonstidende ditt vindu til en annerledes verden!

foto fra brasil: georg tumyr

i l lu str a sjo n : uk je nt k uns tne r, bi l de t e r k j øp t p å nms-gjen b ru k s i n buti k k på r anda be rg.


MT12_09_web