Issuu on Google+

november 2010 165. årgang

11

aktuelt om misjon og kirke

4 10 12

Rådsmøte Oppsagt etter 35 år GF-komiteene er i full gang


Utgitt av Det Norske Misjonsselskap

innhold

(NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon 51 51 61 00 Telefax 51 51 61 61 E-post: misjonstidende@nms.no www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid (eha@nms.no) Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %) (mro@nms.no) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (80 %) (san@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) (ims@nms.no) Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 infosenter@nms.no Årsabonnement kr 380,Studenter kr 190,Utlandet utenom Skandinavia kr 440,(med fly kr 540,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,Bankgironr.: 8220 02 85030 Annonser: Halsne Reklame & Media tlf 51 31 57 00 Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og resirkulert papir hos Bryne Stavanger Offset AS.

faste spalter

3

Kjære lesar

15

Utgangspunkt

16

Nistepakken

17

Bønnesiden

20

Fritt fram

26

Misjonærkontakten

28

Rundturen

31

Bokomtale

32

Nytt

34

NMS U-sidene

4

Les om viktige tan-

kar og konstruktive innspel som kom fram under Det Norske Misjonsselskap sitt rådsmøte nyleg.

forsiden: biskop dr. n. p. phaswana fra sør-afrika, var en av deltakerne på kirkelederkonferansen og rådsmøtet i oktober foto: eivind hauglid

i dette nummer

4 6 8 10 12 14 18 20

norge: Rådsmøtet: ”Våg meir!” norge: Kyrkjeleiarkonferansen italia: Ble kristen gjennom kunst norge: Oppsagt etter 35 år norge: GF-komiteene er i full gang kamerun-mali: Nye misjonærer mali: Adventsløpere skaper arbeidsplasser mali : Misjonærmøtet 2010


8

Han har ateis-

10

Inger Øybekk

12

18

Møt noen av alle

tisk bakgrunn, ble

blei oppsagt etter 35 år

kristen gjennom kunst

i NMS og opplever det

engasjert i ulike

i Mali. Les om tekstil-

og synes at misjon i

som ei stor sorg.

komiteer for å forbere-

kunstneren Elie Dolo,

Europa er viktig. Les

Her deler ho tankar

de neste sommers

som også tilbyr utdan-

om tyskeren Thomas

rundt dette med

generalforsamling i

ning til unge som ikke

Müller i Italia.

Misjonstidende.

Kristiansand

har fått skolegang.

kjære lesar

de frivillige som er

Adventsløpere

skaper arbeidsplasser

helsing frå redaktøren

I Det Norske Misjonsselskap (NMS) har vi nå Når eg vert spurt om korleis det står til i NMS, levd i ein krevjande økonomisk situasjon i godt har eg ofte svara: ”Det er ei tøff og vanskeleg tid, over eit år. Det er mange som merkar dette, og men eg håpar og ber om at organisasjonen må fleire som har fått erfare det personleg. Misjonskome styrka ut av denne situasjonen.” Og det tidende har prata med ei av dei som rett før somtrur eg vi vil. maren fekk beskjed om at det ikkje lenger var eivind hauglid jobb for henne i NMS. Det var mange rundt omKyrkjeleiarkonferansen og rådsmøtet ga i så kring i Norge som fekk denne beskjeden. Det er måte nytt håp og ny inspirasjon. Eg skulle ønskje ikkje fyrste gongen NMS har vore i ein bølgedal økonoat de alle kunne ha vore til stades dei dagane. Det var eit misk sett. Fleire gonger tidlegare har t.d. misjonærar som fargerikt fellesskap med deltakarar frå ca 15 land. har vore klar til å reise, blitt haldne tilbake. På kyrkjeleiarkonferansen var temaet ”born og unge i kyrkja”, og det engasjerte alle. Landsstyrets forslag til ny Det var spesielt å prate med Inger (sjå side 10). 35 år er strategi vart diskutert på ein god måte på rådsmøtet, med mange arbeidsdagar. Det er nesten heile den yrkesaktive konstruktive innspel frå ”heile verda”. karrieren. Som ung misjonsstudent var eg til stades då Inger Øybekk vart utsendt frå kretsmøtet i Mandal til teEg byrjar å gle meg til generalforsamlinga til sommaren! neste i Brasil. Det står respekt av Inger sine tankar og måten ho formulerer seg på. – Det er til å bli klok av, som generalsekretæren kommenterer.

misjonstidende 11 - 2010

3


kirkelederkonfer anse

&

rådsmøte

2010

tok ordet for å understreke kor viktig NMS sitt arbeid i Norge er for den vidare rekruttering. – Også Norge er eit misjonsland, vart det sagt. – Kva er vår rolle, vi som er i NMS i Norge? Vi er mykje meir enn innsamling, vi er ein del av den verdsvide kyrkja, sa Astrid Wessel, leiar av regionstyret i Trøndelag. – Det er ikkje alltid like lett å prate om innsamling, men utan pengar kan vi ikkje utføre den oppgåva vi har fått, sa Åslaug Ihle Thingnæs, innsamlingsleiar i NMS.

NMS U

Våg meir! «NMS formidlar tru. Tru gjev håp og forandrar menneske, og menneske forandrar verda.» tekst & fo to: eiv in d ha u g l i d

– Eg reknar med at du har merka deg denne flotte setninga i strategidokumentet som landsstyret (LS) legg fram til drøfting på dette møtet, sa landsstyreleiar Kari Skår Sørheim ved opninga av rådsmøtet. Ho ønskte vidare velkomen til rådslaging og drøfting i ei svært viktig og avgjerande tid for NMS. – Det er mi bøn og mi tiltru til Gud at denne samlinga skal bli til framdrift og inspirasjon for arbeidet vårt og for alle oss som er her og som har eit spesielt ansvar for NMS.

Visjonen

Naturleg nok var det mange som tok

ordet i høve forslaget om å endre visjonen. Dagens visjon lyder slik: «Ei levande, handlande og misjonerande kyrkje i alle land.» LS ønskte å forenkle den til ”Ei misjonerande kyrkje i alle land”. Nokre meinte at sjølv om det er ei meir positiv haldning til misjon i dag, er det ikkje dermed sagt at ordet ”misjonerande” vert positivt oppfatta. – LS bør vurdere om ikkje nåverande visjonsformulering bør stå ei stund til og heller arbeide vidare med ei ny formulering, sa rektor ved Misjonshøgskolen, Bård Mæland.

Heime – ute

Sjølv om orda ”heime” og ”ute” ikkje er nemnd i forslaget til nytt strategidokumentet, var det mange som

Frå NMS U si side vart det ønskt eit større fokus på born og unge. – Vi i NMS U ønskjer eit sterkt fokus på arbeidet blant born og unge, og vi håpar at vi ikkje vert råka av eventuelle kutt. NMS U er viktig, ikkje minst som rekrutteringsbase for NMS, sa landsstyreleiaren i NMS U, Anne Marthe Leinebø. Det same meinte Monica Kragholm, frå Hald Internasjonale Senter i Mandal: – Vi ønskjer eit større fokus på ungdomsarbeidet. – Det handlar om å skape, ivareta og utvikle misjonsengasjement blant born, ungdom og vaksne. Det må ikkje glippe når ungdomane er ferdig med NMS U, sa Ragnhild Kristensen, tilsette sin representant i NMS U sitt landsstyre. – Ungdomsarbeid er svært viktig. Og vi er svært takknemlige for ungdomsutvekslinga i samarbeid med Hald. Vi ønskjer at fleire ungdomar får sjanse til komme til Norge, sa Liu Ruhong, representant frå Amity Foundation, Kina.

Fagområda

I følgje den nye organiseringa av arbeidet i Norge skal ein konsentrere seg om fire fagområde: Frivillighet, kyrkjelyd, grasrot (foreningar og grupper) og arbeid blant aldersgruppa 18-40 år. – Forslaget til ny strategiplan manglar desse fire fagområda. Region-

I fylgje gjeldande vedtekter er rådsmøtet (RM) er eit rådgjevande organ for landsstyret (LS) og fattar vedtak i tråd med dette. Til ordinære rådsmøte legg landsstyret fram forslag til strategiplan og langtidsbudsjett. På RM møter representantar frå regionstyra og frå samarbeidskyrkjene og -partnarane, regionleiarane, feltrepresentantane, representantar frå Medarbeiderforeninga, Leiarforeninga, Misjonshøgskolen, forretningsstyret i NMS Gjenbruk, Senter for Interkulturell Kommunikasjon og frå skulane i Norge der NMS er medeigar

4

misjonstidende 11 - 2010


kirkelederkonfer anse styra og tilsette ventar på dette, sa Øyvind Oterholt, leiar for NMS SørNorge. – Mykje er omtalt på ein bra måte i planen, men den er for lite utfordrande, t.d. når det gjeld frivillighet. Nå burde NMS bruke situasjonen til å utfordre til frivillighet i stor breidde. Eg drøymer om at NMS må bli dei beste på frivillighet, sa Magne Mjærum, leiar i NMS Aust-Norge.

Dnk – trusopplæring

Asbjørn Gjengedal var oppteken av tilhøvet til Den norske kyrkja og syntes at det burde kome tydelegare fram i strategidokumentet. – Mykje godt vart sagt i den førre strategiplanen, sa han og heldt fram: – Kyrkjelydane til Den norske kyrkja er ein svært viktig arena for NMS. Vi som samarbeider med kyrkjer verda over må vere på banen på ulike nivå i høve kyrkja også i vår norske røyndom. Arbeid med misjon som tema i trusopplæringa bør vere eit satsingsområde for NMS og NMS U.

Partnerane

Qes Wakseyoum Idosa, kyrkjepresident i Den etiopisk-lutherske kyrkja, Mekane Yesus, takka for invitasjonen til å vere med på ein viktig diskusjon om framtida. – Kva kan vi som utanlandske partnarar bidra med? spurte han, og heldt fram: – Utvekslingsprogram for t.d. ungdomar eller prestar vil gje utvida perspektiv for begge parter. – NMS burde sende fleire ungdomar til Madagaskar for å inspirere kyrkja i Norge, sa Rakoto Endor Modeste, kyrkjepresident i Den gassisk-lutherske kyrkja.

Oppsummering

Dirigentskapet, som var sett saman av Ottar berge, Sigrun Volden og Valborg Hauan oppsummerte samtalane i fem punkt: 1) Strategidokumentet bør seie meir om arbeidet i Norge. 2) Ungdomens plass er viktig 3) Ein bør vurdere å slå saman to av programma. 4) Fagområda må tydeleg inn i strategiplanen. 5) Strategiplanen bør vere meir konsis og knapp.

&

rådsmøte

2010

Rev Gloria Wu, visegeneralsekretær i Hunan Christian Council – Korleis har det vore å vere her? – Eg opplever at Det Norske Misjonsselskap syner i praksis at dei respekterer oss som partnarar. Vi får taletid og vi blir lytta til. Eg opplever det som ein sunn måte å arbeide på. NMS er ein norsk organisasjon, men gjennom dette nettverket har NMS innverknad langt utover i verda. NMS har også tidlegare invitert meg til å blogge for å informere om situasjonen i Kina. Det viser at NMS følgjer med i tida. – Har du fått noko att for den lange turen til desse møta i Norge? – Ja, absolutt. Neste år skal Hunan Christian Council lage ny strategi og ny femårsplan. Metoden som er brukt her og som involverer mange, vil eg gjerne bruke i vårt eige arbeid. Dessutan har eg hatt interessante samtalar med mange av dei andre gjestene.

Rev Chang chunwa, generalsekretær i Den evangelisk-lutherske kyrkja i Hongkong (ELCHK) – Korleis har det vore å vere med på desse samlingane? – Eg har opplevd møta og samtalane som seriøse. Som deltakar har eg blitt tatt på alvor. Kyrkjeleiarkonferansen med tema Rev Chang chun-wa nytta høvet i ein pause til å overrekke ei fane med logoen til ELCHK til ”Born og unge i kyrkja” er landsstyreleiar Kari Skår Sørheim. eit viktig tema og ei stor utfordring for mange kyrkjer. Rådsmøtet har eg opplevd som ein god prosess, folk er høflege, og det er ei god samarbeidsånd. Dei som talar held seg til saka. – Kva vil du rapportere tilbake til kollegaer i Hongkong? – Eg vil fortelje om både kyrkjeleiarkonferansen og om rådsmøtet. Her blir vist ei svært god haldning til samarbeid for å finne gode måtar å utføre misjonsarbeidet på. Og det er flott at vi kan samtale om dette. Eg er veldig glad for partnarskapet med NMS. NMS har betydd mykje for kyrkja vår, og eg opplever framleis at NMS er interessert i samarbeid. – Kva kan di kyrkje bidra med? – I ei globalisert verd trur eg at eit utvekslingsprogram kan vere fruktbart for begge partar.

misjonstidende 11 - 2010

5


kirkelederkonfer anse

&

rådsmøte

2010

Folk sperret opp øynene da opptakten til Kirkelederkonferansen var energisk hiphopdans fra to unge, urbane menn i gatens klesdrakt. Er det dette kirkeledere må være opptatt av nå for tiden? tekst: ma r it rødl and fo to : eiv in d h augl i d

Kirkelederkonferansen holdes hvert tredje år i forbindelse med Det Norske Misjonsselskap (NMS) sitt rådsmøte, som alltid holdes noen måneder før hver generalforsamling. Da samles kirkeledere fra alle samarbeidskirkene til NMS. Dette året var de samlet på Himmel og Hav i Stavangers nabokommune Sola. Temaene som samlet dem handlet dette året om unge i og utenfor kirken. Paul Erik Wirkenes i Kirkerådet fikk temaet: ”Barn og unge i kirken ut fra en teologisk tilnærming.” Maria Bjørdal, Oslo-misjonær blant unge i Fagerborg fikk temaet: ”Utfordringer for et lederskap på tvers av generasjonene i en globalisert tid”, og Bjørn Hinderaker fra Mediehøgskolen Gimlekollen skulle foredra ut fra temaet ”Hvordan forholde seg til global ungdomskultur i kirkene?”

Vi kan be

– Hva er din hovedbekymring for min generasjon?

6

misjonstidende 11 - 2010

h ip

ho

hiphop

For stor aktivitet – for lite bønn

p

hiphop p

Johan Jakob Reiersen danser hiphop foran 80 deltakere på kirkelederkonferansen.

var spørsmålet Maria Bjørdal stilte til noen kirkens ledere. For hun mener at vi alle hovedsakelig er opptatt av å tenke på vår egen generasjon. Vi glemmer de andre. – Men det finnes unntak. Jeg besøkte en misjonsforening i Fagerborg i Oslo. Denne foreningen bestod av eldre mennesker som selv har vært misjonærer når de var yrkesaktive. Jeg var invitert til gruppen deres for å fortelle om mitt arbeid. Jeg forventet ikke at de skulle forstå arbeidet mitt som misjonær i Oslo. Men de forstod med det samme! En

av dem sa til meg: – Jeg er lei meg for at vi ikke har føtter som kan gå med deg. Men vi kan be, og vi ber mye. Hvordan kan vi be for deg, og hvor ofte? spurte han, på vegne av hele gruppen.

Strukturer

Maria Bjørdal (33) fortalte at hun i studietiden følte seg fremmed overfor den store, strukturelle kirken. – Jeg ville forsøke flere alternativ. Jeg syntes at kirkene brukte for mye energi på strukturer, og for lite på hvordan vi skal bry oss om de som


kirkelederkonfer anse ikke kommer til kirken, og som ikke har det bra. Jeg syntes kirken var for selvsentrert. Og så fikk jeg hele tiden høre at jeg burde ha vært med i den ene og den andre komiteen, eller styret osv. Jeg ble usikker. Hva ville Gud? – Jeg forstår at intensjonene har vært gode når vi laget alle disse strukturene. Men nå slår de tilbake på oss. Mange forlater kirken fordi kirken ikke har plass for dem, sa Bjørdal. – Jeg er heldig. Jeg fikk lov av lederne i menigheten min (Uranienborg i Oslo) å være annerledes. Presten lar oss til og med få lov til å gjøre feil, for ikke å overstyre oss. En oversikt fra over ett tusen ledere viser at de innser at vi som kristen kirke har et problem, men at det likevel er håp. Hovedårsaken til problemene er etter deres mening stolthet, ønsket om alltid å ha rett, mangel på integritet, at man ikke stoler nok på dem man har under seg, at man er for streng og at man bryr seg for lite. – Og dette finner man også igjen i min generasjon, sa Maria Bjørdal.

For få disipler

– Vi er i et spill der vi har en rolle, men kjenner ikke helt reglene. Vi forstår ikke at vi noen ganger spiller flere spill samtidig, og til slutt kollapser alt. Vi må gi og ta, være villige til å lære, også fra de yngre. Det må ikke være slik at vi ikke hører på dem og holder dem nede. Vi må høre på Gud og på medmennesker. Vi må bli mer Kristus-sentrerte som ledere, også i kirken, uansett hvilken generasjon vi hører til. Til slutt hevdet Maria Bjørdal at det er for mange organisasjoner og for lite bevegelse i kristenheten. Alle kjemper for å få tak i nye medlemmer. Det er for mye aktivitet og administrasjon, og for lite bønn! Alt for få av lederne spør sine medlemmer om de skal lese og be sammen. Det er rett og slett for mange ledere og for få disipler, sa Maria Bjørdal.

&

rådsmøte

2010

Ungdomskulturen en mulighet for kirkene – Ungdomskulturen er ikke bare et problem for oss, den er også en mulighet! Slik begynte Bjørn Hinderaker sitt foredrag på kirkelederkonferansen. – Misjon er global. Gud er den samme, før og nå, og over alt. Men vi lever i forskjellige miljø, og vi opplever ting forskjellig. Her i Vest har vi en kristenhets-krise. Hvorfor lukker folk seg for kristendommen? Hva gikk galt? Hvorfor er ikke naboene mine interesserte i Kristus? Monopol på tro Bjørn Hinderaker er høgskolelektor på Mediehøgskolen Gimlekollen, og var på kirkelederkonferansen for å snakke om temaet ”Hvordan forholde seg til global ungdomskultur i kirkene”. – Vi kristne hadde liksom monopol på tro her i landet for bare et par generasjoner siden. Slik er det ikke lenger. Forstår vi hvem vi er? spurte Bjørn Hinderaker, og fortsatte: – Forstår folk i dag hva vi mener hvis vi sier at ”Jesus elsker deg, og døde for dine synder for at du skal få komme til himmelen”? Nei, det kan vi ikke regne med. Tvert imot kan det bli forvirring over hva som blir sagt. For et par generasjoner siden var folk stort sett positive til kristne. Nå ser folk ofte på oss som hyklere. Jeg tror vi har mistet synet når det gjelder hva vi skal være som kristne. Vi skal være disipler – og vi skal gjøre andre til disipler. – Å skape mening i livet er en stor byrde for menneskene. Media er et sted der de store spørsmålene blir diskutert. Dette former folk, spesielt de unge, i en periode der de skal forme sin egen identitet. Fire nøkkelfokus som gjelder identitetsformingen av unge er for det første dem selv; oppfyllelse av personlige ønsker. Så kommer det de ser på i tv, film, bøker osv. av image, når det gjelder sport, sex, musikk. Deretter kommer påvirkning fra verden rundt oss inn, når det gjelder likhet, menneskerettigheter, økologi, å hjelpe andre (f. eks Band Aid) og redde jordkloden (f. eks Greenpeace). Når det gjelder det hinsidige så er det en sekulær tendens, men også en åpenhet. Man leter etter svar utenfor seg selv. Disippelskap Vi må vite hva ungdommen leser og hva de ser på, for ellers kan vi ikke vite hva de tenker. Hva former dem? Selvsagt familien, men også kirken, selv om begge disse størrelsene er blitt svekket i vesten. Skole og høyere utdanning påvirker også, og selvsagt media. De to siste er bærere av sekularisering. Er det globale sør forberedt på å møte denne utfordringen? – Kirkene må møte flere utfordringer i den globale ungdomskulturen. Hvilke påvirkninger lever de unge under? Hva er budskapet og ideene til media og akademiene? Hvordan forstår vi, stoler på og lever ut bibelske sannheter, og former et liv i disippelskap for de unge? Spørsmålene er mange, sa Hinderaker. – I Bibelen står det om mange unge som Gud brukte. Gud brukte f.eks. Daniel og vennene hans, og de fikk innflytelse! Det er også viktig at vi ser det gode og verdifulle alle steder (Fil 4,8). Og vi skal ikke være lik denne verden, men la oss omskape ved at vi får et nytt sinn, for å forstå Guds vilje, sa Bjørn Hinderaker, og avsluttet med at vi må lære hva Guds vilje er. Hans gode, tiltalende og perfekte vilje!

misjonstidende 11 - 2010

7


Ble kristen gjennom kunst p Thomas Müller er daglig leder for retreatsenteret Santa Maria ved Firenze i Italia.

– Min veg til kristen tro gikk gjennom erfaringen av det vakre i kunsten, sier skulptøren, presten og retreat-lederen Thomas Müller fra Tyskland, som selv har en ateistisk bakgrunn. Nå er han daglig leder for retreatsenteret Santa Maria ved Firenze i Italia. tekst: ma r it rødl and fo to : eiv in d h augl i d

i ta l i a : – Jeg kom til Italia for å jobbe som ungdomsarbeider. Jeg var studentprest blant unge som ikke hadde kristen tro. Min erfaring er at Gud er tilstede hos alle mennesker. Jeg er opptatt av å lære mennesker å definere denne erfaringen. For den finnes hos dem, men de gjenkjenner den ikke. De vet ikke hva den er, sier Müller. Tilhørighet

Selv kommer Thomas Müller altså fra en ateistisk familie som var opptatt av kunst. – Min første forbindelse med kristendommen var gjennom kunsten, forteller han, og fortsetter: – Jeg er opptatt av skulpturer, malerier, arkitektur, ja, all visuell kunst, og musikk også. Jeg ser at folk oppsøker det vakre, og at vi kaller dette vakre forskjellige ting. Vi har våre opplevelseserfaringer fra for-

8

misjonstidende 11 - 2010

skjellige områder. Min veg til tro gikk nettopp gjennom erfaringen av det vakre. Og jeg så hvordan vi kan oppleve Gud gjennom Jesus. Når vi åpner opp for det vakre, trenger vi ikke gi det navn, men vi føler oss forbundet med det. Vi føler en tilhørighet. En tysker som ble anglikaner og jesuitt med bakgrunn som skulptør, slo seg altså ned på en gammel prestegård i Italia. Nå er han opptatt av at Europa må bli kristent igjen. – Misjon i Europa er blitt en viktig tanke for meg. Jeg tror ikke bare det er viktig, men faktisk et helt avgjørende arbeid vi som kristne må være i, sier Thomas Müller. Han er blitt enda sikrere i sin sak etter å ha besøkt Norge i sommer, der han også har vært i kontakt med NMS-folk.

Retreat

– Men hvorfor Italia, av alle steder? – Jeg fikk muligheten til å jobbe blant

ungdom i Italia. Jeg liker det! De er så åpne, de er så levende, de vil utforske livet. Ellers er det ofte litt stagnasjon hos oss voksne, vet du. Jeg er kanskje ikke helt tradisjonell i måten min å jobbe på, så jeg fant ut at å jobbe i en vanlig menighet ikke var så lett. Jeg synes ikke at kirkens oppgave er å få så mange som mulig til å komme til kirken, men å utvikle troen til flest mulig. Thomas Müller forteller videre at han fant et romersk-katolsk retreatsted der det var en sveitsisk prest og en blind musikk-terapeut, som basert på enkle erfaringer jobbet med å bygge nye forbindelser både til seg selv og til andre, og alltid til Gud. Dette viste seg fruktbart, og etter hvert som stedet er blitt mer kjent, er det tusenvis av mennesker som drar dit på retreat. Müller arbeidet sammen med de to i mange år, men så mente den sveitsiske presten at Thomas burde bygge opp et retreat-sted, han også.


Dermed begynte han å se seg om etter et mulig sted for å gjøre nettopp det, og etter en stund fant han altså den nedlagte prestegården som ligger ikke så langt fra Firenze. Stedet heter Santa Maria Ferrano, og ligger i fjellene tre mil øst for Firenze. Dette er i hjertet av Toscana, og verken langt fra Siena, Pisa, Lucca eller Adriaterhavet. Beliggenheten gir gode muligheter for både fjellturer til fots og sykkelturer. Området har inspirert kunstnere fra hele verden, og man møter historiske mestere og et levende kunstnerisk miljø over alt.

(Hedonisme betyr den moraloppfatning som setter lysten og nytelsen som høyeste mål for våre handlinger. Red. anm.)

Følelser

– Dette er ikke bare enkelt. Men jeg tror vi må ”utdanne” oss litt mer når det gjelder følelsene våre. Det er ikke bare å ”like” når vi liker noe, og når vi ikke liker noe, er det liksom ikke vakkert. Det er viktig at vi får litt mer utdannelse rundt følelsene våre, vi må lære oss til å lese dem litt bedre enn hva vi har vært vant til. Vi trenger nemlig alle følelser vi har, hele spekteret. Vi trenger alle fargene også, vårt indre liv er forbunErfaringer det med det ytre. Det som er lett og – Mitt arbeid går ut på å gi folk anleddet som er vanskelig. Vi trenger det, ning til å lære å stole på erfaringene alt sammen, sier Thomas Müller. Og de gjør seg. All erfaring må vi lære å han legger til at vi må bli trygge på stole på og forbinde til vår egen eregne ønsker og behov, og motstå frisfaring. Vi forstår ikke alltid hvor viktelsen til alltid å tig vår egen erarbeide ut fra faring er, både egen styrke og den gode og suksess. den dårlige. Vi – I kirken har vi må utvikle våre så mange menegne redskaper neskelige restil hjelp i vårt surser og erfaeget liv, sier p Retreatsenteret Santa Maria ringer, vi har så Thomas Müller, mye å arbeide og kommer med med, så mange muligheter. Men vi et eksempel: må passe oss så vi ikke ”baker brø– Vi bruker de redskapene vi har. Det det” for folk, eller gir dem penger til kan være et maleri eller det å bake å kjøpe brød for. Hvilken erfaring sitbrød, for eksempel. Brødbaking er ter de da igjen med? Vi må være der et veldig godt eksempel, for det har menneskene er, i deres eksistensielle mange aspekter. Men hva har brødsituasjon. Og så må vi lære dem noe baking å gjøre med mitt forhold til om følelser og la dem gjøre egne erGud? faringer. Så kan enhver se på oss, og – Man blir involvert i en hel prosess. se at vi lever det vi tror på. Og det er alltid hjelp og oppmuntring å få. Vi gjør ikke dette for å lære folk å bake brød, men for i neste omgang Santa Maria å relatere lærdommen til det som står Santa Maria har mange mangler. Det i Bibelen. Erfare fra innsiden, erfare er en stiftelse som nå eier stedet. Den Guds ord i det vi gjør. har som formål å bygge om og re– Hvert skapte menneske har stor staurere Santa Maria til et kurs- og verdi for Gud. Derfor er det vikretreatsenter. Alt nå arrangeres det tig at vi behandler hverandre på en retreat her, men etter restaureringen god måte. Min erfaring er at dagens vil det bli tolv rom av forskjellig størmennesker ofte kan lukke seg hvis vi relse, til sammen med plass til 40 perbegynner å prate med dem om Gud soner. Det er enkel standard, med felog Jesus. Jeg tenker at vi kanskje må les dusj og toalett. På Santa Maria vil starte et annet sted, og i stedet for å si en finne stillhet og ro, enten en deltar for mye i begynnelsen, er det viktig på retreat, kurs eller vil bruke plaså lytte til folk. Vi må høre hvilke forsen til studier. Det er en norsk støtventninger de har, og da mener jeg tegruppe for stedet, som har adresse: ikke de hedonistiske forventningene! Solliveien 12, 4020 Stavanger.

En del av livet – Retreat er ikke noe høyttravende, svevende, ubestemmelig. Retreat er en del av livet, sier Valfrid Botnen. Valfrid Botnen er åndelig veileder. Hun har stor sans for Santa Maria. – Stedet er så flott i seg selv, og det ligger midt i nydelig natur. Det er enkle forhold der, og veldig stor åpenhet. Jeg har vært med flere grupper på retreat der, og det gjør godt bare å få være der, se ting fra en annen vinkel, sier hun. – Vi kommer også i nær kontakt med innbyggerne i området. Plutselig kommer det noen fra landsbyen innom. De har kanskje noen tomater med seg, litt god olje og annen mat. Da dekker vi bordet og spiser sammen. Dette er nytt for nordmenn. Vi opplever en gjestfrihet og en annen måte å leve på, sier Botnen, og fortsetter: – Midt i smerte eller noe annet krevende oppleves noe dypere, noe som bærer. Det er viktig å snakke ærlig og sant om oss selv og om Gud. På Santa Maria ønsker vi å gi hjelp til å få det vanskelige ned på erfaringsnivået: Hvem er Gud for meg i en kanskje tøff og hard hverdag? Hvem kan hjelpe meg til å stole på Gud? Vi ønsker å lære unge til å se Gud, få en Gudserfaring, se helheten. Det er Gud som gjør at vi lever. Vi forsøker å vise dem Gud, ikke nødvendigvis gjennom så mange prekener, men gjennom erfaring. Botnen understreker at dette er en jordfestet fromhet, det er ikke noe svevende over den. Retreat er ikke noe høyttravende, svevende, ubestemmelig. Retreat er en del av livet.

misjonstidende 11 - 2010

9


Oppsagt

etter 35 책r i NMS


– Eg er glad i Det Norske Misjonsselskap, men eg er skuffa over måten eg vart sagt opp på. Likevel prøver eg å oppmuntre andre som er såra og skuffa over oppseiingsprosessen, og som slit. tekst & fo to: eiv in d ha u g l i d

nor g e :

Det er Inger Øybekk (60) som seier dette. Misjonstidende har oppfordra Inger til å dele litt av tankar og følelsar etter at ho i juni vart sagt opp etter 35 års teneste. – Eg vil ikkje bli oppfatta som sur og grinete. Livet mitt går vidare. At eg er sagt opp i NMS er ikkje verdas krise, men det er likevel ei ganske stor krise i mitt liv, seier ho.

Sorg

Til sommaren er det 35 år sidan Inger vart sendt ut til Brasil som misjonær. – 35 år i ein og same organisasjon gjer noko med ein, og dette har kverna mykje i tankane mine dei siste månadane. Eg har mista noko, og dette opplever eg som ei stor sorg. Noko av det som gjorde det aller vanskelegast, var at eg ikkje fekk noko grunngjeving om kvifor akkurat eg mista jobben. Einaste argumentet var økonomien til NMS. Eg trur det hadde vore lettare å takle det dersom eg hadde fått ein god grunn. Men eg har bestemt meg for at dette ikkje skal øydelegge meg, og det skal ikkje prege livet mitt. Men ei sorg tek si tid. Det er ein prosess, og det jobbar eg med nå.

Dårleg personalpolitikk

– Eg synes NMS har vist utruleg dårleg personalpolitikk, og det tenkjer eg at godt kan kome fram. Det er faktisk ein av grunnane til at eg sa ja til å bli intervjua om dette. Heile livet mitt har vore i NMS. Eg byrja i barneforeining, så på leir, gjekk til og med på NMS sin bibelskule i Stjørdal, var med i BUR, gjekk på Misjonsskolen for kvinner og har hatt fleire periodar i Brasil. Dei siste åra har eg hatt to

turar i året på seks veker til Brasil. I dei periodane har det vore lagt vekt på undervising, vegleiing og oppfølging ved to ”ambulerande” bibelskular i Missão Zero sin regi, og som NMS støttar. Men eg har og hatt undervising og vegleiing i alle dei unge kyrkjelydane som er resultat av Missão Zero sitt misjonsarbeid. Etter planen skulle eg ha vore ute att nå til våren. Også dette gjorde at oppseiinga opplevdes rar og uforståeleg. Ein dag fekk eg oppseiing på ”grått papir” – nokre dagar etterpå fekk eg ein e-post om at kunne reise til Brasil viss eg ville. Det er underleg å verte sagt opp i 100% for så å få tilbod om 30% i Brasil. Sidan det ser ut for at eg førebels blir verande halvt arbeidsledig over nyttår, så reknar eg med at det legg seg til rette for utreise, slik at eg i alle fall kan avslutte bibelskuleoppdraget på ein god måte for elevane.

Kald oppseiing

– Å bli sagt opp på denne måten er veldig “kaldt”. Vi var jo alle klar over at den økonomiske situasjonen var vanskeleg, men eg tenkte likevel ikkje at eg kom til å miste jobben. Då eg vart kalla inn til samtale, fekk eg spørsmål om kva eg kunne tenke meg å jobbe med i den nye organiseringa av arbeidet i Noreg. Dei fire fokusområda som var skissert, opplevde eg som viktige felt for NMS å prioritere, og eg var motivert for å arbeide vidare innan fleire av dei, t.d. med frivillighet. Eg opplever at

eg sjølv har ei gåve til å inspirere og oppmuntre, så det høyrdes kjekt ut. Nokre dagar etterpå vart eg sagt opp. Det vart gjort på ein heilt formell og sikkert korrekt måte, men det opplevdes utruleg kaldt å bli sagt opp på den måten etter så mange år. Som ein kristen organisasjon kunne NMS gjerne ha lagt med eit litt meir personleg brev med nokre ord om at det var beklageleg at eg måtte seiast opp. Det tenkjer eg at kunne ha gjort den store skilnaden. Dette har eg skriftleg gjeve utrykk for til NMS-leiinga. I ettertid ville det også betydd svært mykje om nokon hadde teke kontakt med meg.

Oppmuntring

Inger fortel at mange har kome til ho og sagt at det er vanskeleg å halde fram med å støtte misjonsarbeidet. – Eg synes det er leitt når folk fortel at dei har fått problem med motivasjonen. Men eg prøver å oppmuntre dei så godt eg kan. Trass alt kjem eg til å halde fram med eit engasjement i NMS. Dette er ein vanskeleg situasjon, ikkje berre for oss som er sagt opp, men også for dei som er igjen. Teama har blitt mindre, medan oppgåvene framleis er mange. Eg må akseptere at regionen min har funne å løyse det på denne måten, sjølv om eg er totalt ueinig i prioriteringane som er gjort. Men dette handlar likevel ikkje fyrst og fremst om meg, det gjeld større ting, avsluttar Inger.

Kommentar frå generalsekretæren Vi har mange gode og engasjerte medarbeidarar i NMS som brenn for misjonen si sak. Derfor blir det ekstra smerteleg å foreta endringar som inneber at personar mister arbeidet dei er glade i. Når organisasjonen er komen i ein situasjon der det blir naudsynt å redusera talet på tilsette, opplevest det dramatisk og som eit åtak på organisasjonen sin identitet. Misjonstidende har valt å samtala med Inger Øybekk, ei av dei som opplevde at strukturendringar fekk store personlege konsekvensar. Det ho seier er til å bli klok av. Vi kunne ganske sikkert fått til den prosessen det her er tale om på ein betre måte. Det er alltid vanskeleg å gjenomføra ei nedbemanning. Eg har følgeleg stor forståing for det ho her gir uttrykk for. Og derfor blir eg også imponert og audmjuk over den haldninga ho viser. Vi skal som leiing gjere vårt ytterste for å ta til oss all innsikt frå denne prosessen i det vidare arbeidet. k j et i l a a n o

misjonstidende 11 - 2010

11


Rom ble ikke bygd på en dag... …og det blir heller ikke generalforsamlingen i Kristiansand. GF-komiteene er allerede i full sving, og takket være mye frivillig arbeid faller også flere brikker på plass. Men hva holder så disse komiteene på med, egentlig? Programkomiteen Programkomitéens (PK) oppgave er å legge til rette for et helhetlig program for GF med utgangspunkt i temaet ”Våg mer”. Å sette sammen et program for GF er en utfordrende oppgave. Mange programinnslag skal til slutt utgjøre det vi tror blir et arrangement til fornyelse og inspirasjon for hele NMS. Og vi er opptatt av at ulike generasjoner skal finne sin plass i dette. Det gir spennende muligheter for programkomiteen. Derfor jobber NMS og NMS U tett om programmet.

Informasjonskomiteen Vår hovedoppgave er å informere i forkant av arrangementet og sørge for god informasjon til både deltakere og media under selve generalforsamlingen. Vi legger opp til et nært samarbeid med Misjonstidende, og denne gangen kommer informasjonsavisen i Misjonstidende og ikke som innstikk i Vårt Land. Vi jobber i tillegg med web-tv-overføringer fra arrangementet og ønsker å bruke tilgjengelig teknikk så mye som mulig. Så langt er vi fornøyd med framgangen i arbeidet. Logoen er allerede presentert i Misjonstidende. Vårt arbeid er også avhengig av bidrag fra NMS-ledelsen, NMS-ansatte, GF-komiteene, frivillige og andre som brenner for misjon. Snakk om NMS og få spredt informasjon om generalforsamlingen! Medlemmer: Kjell Rune Nakkestad, Oddbjørg Aasen Bjørdal, Siv Ane Nerhus, Odd Magne Myre og Harry Omdal.

Det er et mål for PK å ta på alvor NMS’ behov for å komme i kontakt med nye generasjoner. Vi tror programmet til slutt skal få en frisk profil som både tar hensyn til de trofaste medarbeiderne i vår medlemsmasse og til behovet for bedre kontakt med yngre generasjoner. Vi trenger mange ambassadører rundt i landet som snakker om at generalforsamlingen er et viktig sted å komme til for å være med i et oppdrag som trenger alle generasjoner. Medlemmer: Åslaug Ihle Thingnæs, Agnar Aarsland, Tor Svein Langås, Vidar M. Bakke, John Martin Bore, Arild Tobiassen, Kirsti Torvik, Øyvind Oterholt

Dekorasjonskomiteen – Vi er godt i gang med scenedekor, forteller leder for dekorasjonskomiteen, Gjertrud Birting. – Enkelte element er planlagt ferdig i høst. Det vi jobber mest med nå, er et stort kunstlotteri. Det er mange kjente kunstnere på Sørlandet, og vi vil gjerne få presentere dem med flotte arbeider. Det skal selges lodd i Gimlehallen og være en trekning i løpet av GF. Dette blir spennende, og vi håper at mange vil kjøpe lodd. Medlemmer: Marit Aas, Lillian Langås, Britt-Marie Damsgaard, Svein Wessman og Gjertrud Birting.

12

misjonstidende 11 - 2010


Innkvarteringskomiteen Vi skal være med og få på banen et godt og variert overnattingstilbud under GF. Vi har et flott samarbeid med Ravinala Reiser AS, som forhandler fram et pakketilbud på hoteller, studentboliger, campingplasser, m.m. I så måte er vi i rute og har sikret tilstrekkelige plasser i god tid. Det er en spesiell utfordring at Kristiansand er en meget populær by i juni/juli, og derfor er utgangsprisene relativt høye. Vi jobber derfor for å få en god del sengeplasser i et gunstig prisnivå. Da tenker vi spesielt på barnefamilier. Deltakere som kan ordne seg campingvogn eller campingbil vil få en meget gunstig løsning. 50 meter fra Gimlehallen kan de bo for en billig penge. Medlemmer: Svein Egil Eidet, Thorbjørn Johannessen og Jens Damsgaard.

Økonomikomiteen Hovedoppgaven til økonomikomiteen er totalbudsjettering av inntekter og kostnader. Sammen med Hovedkomitten har man også hovedansvaret for budsjettstyring i tråd med vedtatt budsjett. I tillegg har komiteen ansvar for å jobbe frem en eller flere hovedsponsoravtaler, samt skaffe øvrige sponsorer som totalt skal oppfylle det sponsorbudsjett som er vedtatt av hovedkomiteen. Sponsorbeløpene kan være både naturalia og penger. I denne sammenheng avklarer man hva man kan tilby de ulike sponsorene i form av standplasser, annonsering i GF-program, på storskjerm, etc. Medlemmer: Jan Egil Norheim og Georg Fritzman. I tillegg er 2-3 personer tilknyttet komiteen i forbindelse med sponsor-oppdrag.

Bevertningskomiteen Komiteen har et helhetlig ansvar for bevertning. Vi skal blant annet fremme forslag til hovedkomitéen om avtale med leverandør av all maten. Vi har også ansvar for bespisningen under middager og kveldsmat hver dag. Komiteen har ansvar for vaffelsteking og kiosk i pausene, og for opprydding etter måltid og salg av mat. Videre må vi skaffe dugnadshjelp til avvikling av bespisning og avfallsortering ved måltidene og ved kiosksalg. I samarbeid med kantinen der vi skal ha måltidene, må vi innhente godkjenning fra Mattilsynet for salg og servering av maten. Vi samarbeider med sponsorkomiteen om gratis mat og drikke til dugnadsfolk og GF-stab, og ellers samarbeider vi med andre komiteer etter behov. Vi trenger også MANGE frivillige til servering av måltidene og opprydding av alt avfallet! Vi trenger i tillegg ansvarspersoner på de forskjellige matstasjoner. Ellers er vi nøye med søppelsortering i Kristiansand, så vi satser alt på å gjøre denne generalforsamlingen så miljøvennlig som mulig. Engangsserviset er blant annet resirkulerbart. Medlemmer: Åse-Lill Næset, Sissel Lindøe Storaker og Sigrunn Hernes

Transportkomiteen Ravinala Reiser AS utarbeider reiseforslag til og fra Kristiansand og vil tilby div. reisemåter fra forskjellige steder i landet. Sammen med Ravinala organiserer vi all annen transport til Gimlehallen samt parkering under generalforsamlingen. Vi er avhengige av mange parkeringsvakter for å få til praktisk og god informasjon for alle som ankommer GF i bil og ønsker å parkere nær arrangementsstedet. Jo flere vi kan disponere, jo greiere vaktordning vil det bli for den enkelte. Medlemmer: Tor Audun Danielsen, Ivar Heier og Narve Somdal.

misjonstidende 11 - 2010

13


Misjonærene fra Kamerun er på plass i Mali Jeg møtte dem sist under innvielsesgudstjenesten i Ngaoundéré i Kamerun den 4. juli. De var fulle av forventninger og spente på hva de ville møte i sin nye tjeneste. tekst & foto: a n n e ka r in k r i s te ns e n

k ame ru n:

Ngayap Moïse og kona Suzanne skal bo i Sévaré der han skal være direktør for MELM som er NMS’ samarbeidsorganisasjon i Mali. Suzanne skal arbeide som evangelist. Det skal også ekteparet Atouva Daniel og Tabita. Daniel har dessuten lang erfaring fra radioarbeid i Kamerun. Denne erfaringen er det MELM håper å kunne dra nytte av. Sorombai Antoine og kona Martine skal arbeide som evangelister i Douenza.

Språkforviklinger

Den første oppgaven for dem alle er å lære fulanispråket slik de snakker det i Mali. De har fått innvilget tre måneders språkstudium. – Det hjelper at vi snakker fulani fra før, selv om det er en helt annen dialekt. Vi skal nok greie det på tre måneder, mener Daniel. – Men det er færre som snakker fransk her enn det vi trodde. Barna våre strever på skolen. De må lære seg et helt nytt språk siden all undervisning foregår på bambara, sier Martine. For noen av barna er dette ganske tungt.

Et stykke hjemmefra

Hvordan er det ellers å komme til et nytt land? Er det mye som er annerledes? – Vi føler selvfølgelig at vi er et stykke hjemmefra, sier de. – Men vi kommer jo også fra ulike steder i Kamerun. Daniel og Tabita kommer helt fra nord. De mener det var mye større overgang for dem å komme til Ngaoundéré da de skulle begynne med radioarbeid der enn det er for dem å komme til Sévaré nå. – Vi er vant til å være langt hjemme-

14

misjonstidende 11 - 2010

p

F.v. Daniel og Tabita Atova, Moïse og Suzanne Ngayap og Antoine og Martine Sorombai

fra, det går greit, sier Tabita. Suzanne og Martine er ikke like sikre. De mener det blir lenge å være borte i to år om gangen. – Vi skal klare det, med Guds hjelp, sier de. – Vi har jo også hverandre, og dessuten er vi allerede blitt en del av det internasjonale misjonærfellesskapet her. Det er virkelig spennende, og vi føler oss inkludert.

Nettkontakt

Jeg fikk med meg et brev fra assisterende biskop Fomgbami Etienne i Kamerun som jeg ble bedt om å overlevere til de tre misjonærparene. – Hils mye, og si at vi ber for våre utsendinger, sa han. – Hvordan greier disse tre misjonærfamiliene å holde kontakten med hjemlandet? lurer jeg på. Det er ikke så vanskelig, vi bruker nettet. Vi er både på facebook og på twitter. Vi får mange hilsener fra vennene våre, og vi har også fått oppmuntrende ord fra kirkeledelsen hjemme. Vi tror vi har fått et kall til å være her, og vennene våre følger med oss. Vi gleder oss til å ta fatt.

Lytte og lære

– Det har vært veldig interessant å være med på fellesmøte med alle misjonære-

ne og høre dem rapportere fra arbeidet i de tre teamene, fra Douenza, Sévaré og Bamako. Vi stilte en del spørsmål om strategi og prioriteringer. Noe virker litt underlig ut fra slik vi har arbeidet før, men foreløpig skal vi ikke ha så mange meninger, men heller prøve å lytte og lære. Det er ikke alltid lett å bli nullstilt og satt på skolebenken i vår alder, sier Daniel. – Men jeg innser at det er nødvending.

Betydelig styrking av misjonærstaben

Å få flere misjonærer til arbeidet i MELM har vært et bønnetema lenge. Med seks nye misjonærer fra Kamerun, er staben blitt betraktelig utvidet. Nå begynner den lange veien med å finne ut hva som er overførbart av egne erfaringer og hva som ikke egner seg i den nye konteksten. Da må en i alle fall ha et språk. Spørsmålet er det samme i alle misjonærstaber: Hvordan greie å formidle evangeliet på en måte som blir forstått og akseptert i den nye konteksten? Som oftest er det ikke bare én måte å gjøre dette på, og da er mangfold viktig - både når det gjelder kunnskap og kultur.


utgangspunkt

le i f h ad lan d , assi st e r e n d e g e n e r alse k r e tær i d e t n or sk e m i sj on sse lsk ap

Det Norske Misjonsselskap (NMS)

Tydelige råd

er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag.

Arbeidsprogrammer:

• Evangelisering og menighetsbygging • Diakoni og bistand • Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, SørAfrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 80, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten 2 400 for­eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 586 misjonsavtaler med 551 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2010: ca. 85,8 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030 NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073

utgangspunkt

Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.

Vi er på vei mot Kristiansand og generalforsamling i 2011. En generalforsamling som forhåpentligvis skal samle og styrke Det Norske Misjonsselskap. Langs den veien foregår det nødvendige, spennende og konstruktive prosesser. Høringer og organisasjonsmessig behandling av sakene er viktige redskaper i en demokratisk organisasjon som NMS. Det er å håpe at uenighet ikke blir feid under teppet, men blir tatt fram og drøftet i de sammenhenger hvor det er naturlig. Slik kan alle deler av organisasjonen få del i prosessene, og det kan bli lagt et godt grunnlag for samlende, framtidsrettede og strategisk fornuftige løsninger på generalforsamlingen. Rådsmøtet som var samlet siste helga i oktober, var et godt eksempel på et møtepunkt som greide både å utfordre, debattere og få fram ulike synspunkter, samtidig som man søkte samlende løsninger på en konstruktiv måte og i en god tone. Det er å håpe at denne kombinasjonen må få prege NMS både fram mot og gjennom generalforsamlingen. Rådsmøtet var entydig i sine ønsker om en mer spisset organisasjon som framstår mer enhetlig; som er klarere på sine prioriteringer og tydeligere i sin kommunikasjon. Den videre prosessen må avklare nærmere hva dette skal bety i praksis, men det er ingen tvil om at NMS står overfor svært vanskelige og smertefulle valg. Vi må stadig prioritere mellom viktige oppgaver. Og ett av de vesentligste spørsmålene er hva vi legger til grunn for disse prioriteringene. Alle er enige om at begrensede ressurser må brukes der det trengs mest. Det er selve definisjonen av ”der det trengs mest” som er det vanskelige. Hvordan skal vi forholde oss til partnerkirker som vi gjennom generasjoner har bygget opp nære og gode forbindelser til, men som fremdeles etterspør våre ressurser – og hvor vi fremdeles kan utgjøre en forskjell? Ofte vil vi kunne utrette mest der hvor vi er kjent, har betydelig kulturkunnskap og nære menneskelige relasjoner. Men i en organisasjon som NMS må det samtidig være en ”uro”, et ønske om å komme videre, et ønske om å orientere seg mot nye steder hvor ”det trengs mest”. Disse problemstillingene blir ytterligere komplisert ved at flere av våre historiske partnere befinner seg i land med enorme sosiale utfordringer. Det skal ikke være lett å trappe ned den diakonale innsatsen i noen av verdens fattigste land. Rådsmøtet ga også sterke signaler om at man ønsker å satse på barn og unge. Mange la merke til et utsagn fra den laotiske kirkepresident Dr. Kampone: If you don’t use them, you lose them – Bruk dem, eller mist dem. Også dette leder til vanskelige valg. Barn og unge er viktige i seg selv, her og nå. Vi vil gjerne gi prioritet til NMS U. Men i en budsjettdebatt kommer vi ikke unna spørsmålet: Hvor mye av dagens ressurser kan vi bruke på å bygge en framtid? Samtalen og debatten fortsetter. Det finnes ikke enkle løsninger. Men det finnes noen løsninger som er bedre enn andre. Sammen må vi søke å finne dem. Sammen på veien mot Kristiansand, og sammen på veien mot framtida.

misjonstidende 11 - 2010

15


nistepakken

john olav str aume misjonær i japan

Levende vann Etter mange års hjemmeopphold fikk kona mi Dagny og jeg sjansen til å dra tilbake til Japan for en ny økt i misjonens tjeneste. Før vi reiste fikk vi spørsmålet om hvorfor vi ville ut igjen. Man skulle tro at svaret var såre enkelt, men for min egen del var ikke det tilfelle. Her var en ganske broket samling av motiver. Etter litt opprydding ble jeg sittende igjen med to elementer som jeg syntes var viktige. Den ene grunnen var at jeg ønsket å være med på en fortsatt utbredelse av evangeliet i Japan. Det andre motivet vil noen kanskje synes er litt underlig. Jeg er engasjert i misjon for å gi mitt lille bidrag til å holde norsk kirkeliv i live. Når vi stenger innløpet og utløpet til en dam, oppdager vi ganske snart at vannet råtner og begynner å stinke. Fisker trives ikke i slike omgivelser. Åpner vi så opp i begge ender, skapes sirkulasjon i dammen, og vannet blir friskt igjen. En kirke er som en dam. Den er avhengig av sirkulasjon for å holde seg i live. Det er ikke nok at det er åpent bare i mottaket. Det må også være et utløp der vi gir videre det vi har fått. Dersom det siste ikke er på plass, blir kirken selvopptatt og seg selv nok. Og vi sitter igjen med en institusjon som er åndelig død. Dersom misjonstanken skulle dø ut blant det norske kristenfolket, ville det også bety døden for kirke og bedehus. Konseptet Jesus ga oss, hadde et klart mønster. Dere har fått, men dere skal også gi videre. Dere har fått ordet om syndenes forlatelse og evig liv. Det skal ikke stoppe hos dere. Gi det videre! Så lenge det er misjonærer ute på feltene, betyr det også at det er noen hjemme i Norge som er villig til å gi videre det de har fått. Vannet sirkulerer. Det er liv. Gud gi at dette aldri må stoppe opp! Igjen sa han til dem: «Fred være med dere. Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere.» Johannes 20.21

te l l o-f osse n i k am e r u n , f ot o: åsm u n d j oh an se n


bønnesiden Arbeidet i Norge: • Be for landsstyrene til NMS og NMS U som samles 3. og 4. desember 2010. Be om at de må klare å finne en felles vei og mobilisere til felles innsats

Ny generalsekretær • Takk og be for Kjetil Aano • Be om Guds ledelse når ny generalsekretær skal ansettes

Økonomi. • • • • •

Takk og be for de mange som gir av sin tid og sine penger Be om at vi når innsamlingsmålet for 2010 Be om at vi må klare å tenke nytt når det gjelder å rekruttere givere Be om flere faste givere som kan være med og støtte arbeidet Be om visdom til å forvalte inntektene på en god måte

Team Midt-Norge: • Takk for at NMS stadig får nye venner og givere i Midt-Norge både gjennom nytt kvinnearbeid og et gryende studentfokus • Takk for alle frivillige i NMS Gjenbruk og Knausen lysstøperi og for de mange som støtter NMS ved å levere varer for salg • Takk og be for alle ansatte og frivillige, be om Guds ledelse i en travel hverdag • Takk for nye menigheter med misjonsavtale • Takk for frivillige som tar taleroppdrag rundt om • Takk for voksne som stiller som ledere på barne/ ungdomsleirer • Takk og be for regionstyrene, be om Guds ledelse i de mange sakene som skal behandles før GF 2011 • Takk og be for Moon og Asai som kommer fra Laos og som dette året er studenter ved Hald inter nasjonale senter. De har nå seks måneders praksis- periode i Trøndelag. Be om at dette må oppleves positivt både for de to og for menneskene de møter, og at det bidrar til å sette Loas på kartet

Mali Takk og be for: • Menighetslederne og deres familier • De tre nye misjonærfamiliene fra Kamerun • Barna og de voksne i familien Monger som har startet opp med språkstudium i Sevaré denne høsten • Samarbeidet mellom de ulike kirkesamfunnene i det området hvor MELM (Mission Evangélique Lutheriénne au Mali) arbeider. Be for de maliske familiene som har fått undervisning om Bibelen, men som ennå ikke har tatt imot Jesus som sin frelser • Takk for at NMS har lykkes i å rekruttere lærer til Den norske skolen i Douentza fra og med 1. januar 2011. Be om: • At radioandaktene som produseres ved Studio Koolol Linjiila må berøre lyttere slik at de tar kontakt med en kristen menighet • At misjonærene må få inngang i nye landsbyer og på nye steder slik at de får undervise og vitne om Bibelens budskap • Vekst i de etablerte menighetene • At de diakonale prosjektene i MELM må nå sine målsettinger om å hjelpe befolkningen • At både misjonærene og deres barn må ha god helse • Stabilitet og økonomisk vekst for det fattige landet Mali

Bønn før generalforsamlingen:

– GF’s bønnekomité legger til rette for bønneseminar, tidebønner, bønn, bønnerom, forbønn og sjelesorg under GF. Komiteen oppfordrer også til bønn fram mot GF. Våg mer! Vil du være med å be: • for GF 2011 • for alle de som tilrettelegger GF • for de frivillige medarbeiderne under GF • for forhandlingene • for forkynnerne • for alle ansatte i NMS • for samarbeidskirkene • for veien videre for NMS • om misjonsglød hos nye mennesker La oss våge mer for Jesus!

NMS U • •

Takk og be for ansatte og frivillige i NMS U som planlegger årets adventsleirer. Be om at de må klare å formidle Guds kjærlighet i ord og handling Takk og be for alle barn og unge som har vært på leir/ festival. Be om at de må klare å holde fast i Guds hånd

Bønneemnene finner du også på www.nms.no misjonstidende 11 - 2010

17


f ot o d e tt e b i l d e t og b i ld e t t i l hø y r e : h.v at n e

Adventsløpere skaper arbeidsplasser Elie Dolo (58) er tekstilkunstner med eget kunstsenter i Sevaré i Mali. Der tilbyr han utdanning til ungdommer som ikke har fått skolegang. Produkter fra dette senteret kan kjøpes på NMS’ julemesser flere steder i landet. t e k st & f ot o: st i n a m . aa. n e e r g år d

mali: Selv avsluttet Elie Dolo sin utdannelse ved Det Nasjonale Instituttet for Kunstutdanning i Mali i 1974. I dag er han altså tekstilkunstner med eget senter, og ungdom som ønsker det får et halvt års utdanning innen tekstilkunst hos ham, samt innblikk i økologisk produksjon og såkalt rettferdig handel. Kristen dogon

Elie Dolo er andregenerasjonskristen og går i den reformerte kirken i Sevaré. Bestefaren var ”medisinmann”, og faren var enebarn. Likevel aksepterte bestefaren at hans eneste sønn ble kristen og senere pastor. Det er etter hvert mange dogoner som er kristne, men ellers er denne etniske gruppen kjent for sin godt bevarte tradisjonelle kultur, blant annet tekstilkunstprodukter med naturfarger.

18

misjonstidende 11 - 2010

På fransk kalles denne teknikken for ”bogola”, på engelsk ”mud cloth”. Det er disse gamle teknikkene Elie Dolo viderefører, i tillegg til ulike former for batikk. Siden 1991 har han hatt atelier i Sevaré, og er etter hvert blitt mer og mer bevisst den viktige rollen han kan spille i lokalsamfunnet som arbeidsgiver og utdanningsinstitusjon. For snart to år siden etablerte han derfor et senter for utdanning av ungdom som ikke går på skole, og samtidig gikk han over til kun å bruke økologisk bomull produsert i Mali med støtte fra en sveitsisk organisasjon som heter Helvetas. I løpet av denne tiden har seksti ungdommer fått et halvt års ”kunstskole” hos Elie Dolo. De betaler kun 20 kroner i påmeldingsavgift, ellers er kurset gratis - til tross for at opplegget inkluderer varm lunsj i atelieret hver dag. NMS bidro i fjor med en sum til denne kunstskolen gjennom diakoniprosjektet vi kaller ”småprosjekter”, som deler ut midler til gode lokale initiativ.


Ta utfordringen – støtt diakonale tiltak i Mali Levebrød for flere

Av de 60 som har gått på kurs er 16 fremdeles tilknyttet Elies senter: Elleve jenter og fire gutter. Ved kursets slutt får ungdommene velge om de vil fortsette å jobbe for Elie mot betaling på akkord, eller om de vil prøve seg på egen hånd. Elie vet at ytterligere ti av de andre fremdeles arbeider med tekstilkunst, noe som vil si at nesten halvparten av de som har gått kurset har klart å gjøre dette til sitt levebrød. Ungdommer som er interessert i kursopplegget tas opp fortløpende. Dukene, putene og teppene som produseres selges i en liten butikk på senteret. Ellers bruker Elie Dolo mye tid på å reise rundt på messer og arrangementer for å selge varer. Nylig var han til og med invitert til Frankrike på en salgsmesse der. Allikevel er det ikke lett å få virksomheten til å bære seg økonomisk.

Norske julemesser

NMS’ julemesser har vært en av Elie Dolos viktigste inntektskilder opp gjennom årene. Særlig jule- og adventsprodukter har slått an i Norge. Etter en storbestilling fra Oslo for tre år siden gikk han til innkjøp av egne vever, som kan veve opptil én meter brede stoff. De tradisjonelle vevene som brukes i dette området kan nemlig bare veve 20 cm brede remser som så må sys sammen. Som en følge av denne innvesteringen har han nå tre vevere fast ansatt hos seg, i tillegg til de seksten ungdommene. Senteret har også en skredder fast ansatt, og en skredder nummer to som tilkalles ved behov. Sist, men ikke minst, er det en gruppe på 160 damer knyttet til senteret. De spinner råbomull til tråd. Bomullen som blir kjøpt fra Helvetas er nemlig ubehandlet. Kvinnene kommer til senteret og henter råbomull og får så betaling per kilo tråd de spinner. Litt over halvparten av disse kvinnene er fulanier. Det er ingen tvil om at Elie Dolos aktiviteter kommer mange mennesker til gode, og at det i alle produksjonsledd er maliere

som får glede av inntektene. Elie Dolo forteller at han har lært opp sine egne barn i faget i skoleferiene deres, og den ene sønnen hans er interessert i å overta bedriften. Målet hans er å etablere en større tekstilfabrikk der de ansatte kan få fast lønn og bli innmeldt i trygdekassen. Han har allerede kjøpt tomt og har fått godkjenning av kommunen til å bygge. Nå har han fem år på seg til å få det til før godkjenningen løper ut. Det er få ting Mali har mer bruk for enn utdanning av ungdom og nye arbeidsplasser. I tillegg viderefører Elie Dolo dogonfolkets tekstiltradisjoner og sørger for videreforedling av maliske råvarer i Mali. Vi som er misjonærer i Mali er derfor stolte av å formidle varene hans til Norge!

pro

622sj4ektnr 87 Les mer på www.nms.no

BISTAND: Diakoni & bistand

q

Baya Djara lager bobola-stoff.

misjonstidende 11 - 2010

19


misjonær- og medarbeidermøte

i Mali 2010

Misjonærene i Mali var samlet til misjonærmøte fra 7.-9. oktober 2010. De to siste årene har både stabsmøter og det årlige misjonærmøtet hovedsakelig blitt brukt til det som vi har kalt ”Tredje kultur”, det vil si å etablere en felles kulturell plattform for misjonærene enten de kommer fra Norge, USA, Benin, Niger, Nigeria eller Kamerun. Nå er den prosessen avsluttet, samtidig med at arbeidsgruppen som har gått gjennom grunnreglene, strategien og strukturen vår også avslutter sitt arbeid. Den første dagen på misjonærmøtet hadde vi derfor som en felles møtedag med denne arbeidsgruppen, som nå var samlet for siste gang. Resultatet av alle prosessene vi har vært igjennom er at de afrikanske kirkene nå blir fullverdige medlemmer av den lokale misjonsorganisasjon, på lik linje med NMS og Frikirken. Vår øverste myndighet er ikke lenger landsstyret i NMS og synodemøtet i Frikirken, men vår egen generalforsamling som skal avholdes for første gang i februar. Den andre dagen på misjonærmøtet ble brukt til rapporter. Misjonærene fra de tre teamene i Bamako, Sevaré og Douentza fortalte fra arbeidet det siste året ved hjelp av både film og bilder. Den tredje dagen var på mange måter den mest spennende. Da var de lokale kristne fulaniene som er medlemmer av vårt ”evangelistforum” invitert til å være med. Samtaletemaet var en ny komité som er vedtatt opprettet, og som skal fungere som bindeledd mellom misjonen og den nye kirken vi ønsker å etablere. Vi håper denne komiteen vil vise seg å være et godt redskap i prosessen med å utruste og styrke de lokale kristne i å ta ansvar for menighetene sine. Men mange spørsmål må avklares: Hvem skal sitte i denne komiteen, hva slags myndighet skal den ha og hva slags saker skal den behandle? Vi hadde gruppearbeid og plenumssamtaler om disse spørsmålene, og det var veldig oppløftende å konstatere at både misjonærene og de lokale kristne hadde nesten sammenfallende tanker. Som vanlig sørget vi også for sosialt og åndelig fellesskap i løpet av samlingen vår. Vi hadde velkomstfest for de nye misjonærene, festmiddag på et fint hotell til ære for de besøkende fra sendekirkene/misjonene våre, og utflukt til ”Stettefatet”, en fjellformasjon som ser ut som et stettefat. Til Terje Bjørkås, Ingar Bøe, Leif Hadland og Anne Karin Kristensen, og til representantene fra de afrikanske kirkene i Benin og Nigeria som kom for å være med oss på årets misjonærmøte, sier vi tusen takk for besøket! Velkommen igjen til vår første generalforsamling i februar! te k s t: s ti na m . aa. n e e r g år d f oto: ol e h ar ald n e e r g år d

fritt fram brev, sms og e-post fra våre lesere

Takk for en meget solid og fin artikkel inklusiv bilder fra 2.pinsedagsstevne i Tønsberg i sommernummeret. Fint at slike arrangement, ikke minst fra våre kanter hvor stevnekulturen er i ferd med å tørke ut, kan bli presenteret i Misjonstidende. Vi skulle gjerne sett noe mer om hva omveltningene i NMS fører til. Mon ikke det kunne være godt om misjonsfolket fikk noe mer stoff og bedre innblikk i hva som både skjer rundt om i regionene og på hovedkontoret. ve n n li g h i l s e n b j ør n - e d d y an d er s e n , t øn s b e r g

Takk for bladet. Her er mye god informasjon. Jeg er imidlertid en smule irritert på dere fordi dere stadig skriver om thaier, formodentlig etter engelsk mønster: Thailand - thai. Men folk fra Thailand skal benevnes for thailendere (el. thailendinger). Thai er navnet på språket deres. Thai benyttes også i sammensetninger, thaimat, thaisilke, men det må altså hete thailandsk silke. Slik er altså norsk rettskrivning, som jeg synes dere bør følge. b e st e h i l s e n alf k j e t i l i g l a n d , k r i st i an s a n d

Tusen takk for Misjonstidende. Det var ekstra godt innhald i siste utgåve. Både forsidebildet, misjonsstoffet, og intervjuet med Odd Bondevik var stoff av høg kvalitet. ve n le g h el s i n g g u d r u n au st g u le n , ø vr e b ø

Takk for gode ord og konstruktive kommentarar. Over nyttår vil vi i ein serie artiklar skrive om situasjonen i Norge etter nedskjering og omorganisering. r e d ak sj o n e n

20

misjonstidende 11 - 2010


misjonstidende 11 - 2010

21


FAGFORENINGEN DU VELGER SELV

”Svært få organiserer seg i min bransje; de tenker ikke over det med fagforening. Jeg meldte meg inn i Krifa for ikke å stå alene.” Eva, salgskoordinator

Se andre medlemsuttalelser på krifa.no – eller ring 2272 0020 for mer informasjon Krifa - Kristelig Fagforening - en ny arbeidstakerorganisasjon for alle uansett bransje. Kun 139 kr/mnd å være medlem. Den enkelte står fritt til å velge forsikringer eller andre tjenester i tillegg til medlemskapet, mens foreningens jurister hjelper alle medlemmer med lønns- og arbeidsvilkår. Bli medlem av en politisk nøytral fagforening.

nms.no/gjenbruk

Her finner du våre gjenbruksbutikker: Arendal, Bergen, Bremnes, Bryne, Egersund, Evje, Flekkefjord, Førde, Grimstad, Haugesund, Nærbø, Knarvik, Kongsberg, Kristiansand, Kristiansund, Larvik, Levanger, Lillesand, Lillestrøm, Molde, Myrvåg, Mysen, Namsos, Randaberg, Risør, Råde, Skei, Skien, Sola, Sogndal, Tau, Tønsberg, Ulsteinvik, Volda, Ålesund og Ålgård

I novemb er og de sember h ar vi

1/2 pris

på alle l y

Gjelder

ikke He llig-trek

s

onger ly s

Trivsel med brukt NMS GJENBRUK 22

misjonstidende 11 - 2010

NMS Gjenbruk eies og drives av Det Norske Misjonsselskap


NYHETER

Italia på langs

Hans Erik Nissen

3. - 10. april 2011

det er fullbrakt

Reiseledere: Inger og Trond Hardeng

Jesu sJu ord på korset

i sin kjente og kjære stil presenterer hans erik nissen 40 små andakter om det helt sentrale: jesu død for våre synder. nissen tar utgangspunkt i de sju siste setningene jesus sa på korset. det er ord til frelse og oppbyggelse – et budskap som bærer gjennom liv og evighet. innbundet, pris kr 198,Boken kan du kjøpe i din lokale Bokhandel eller på www.lundeforlag.no

Italia har så mye kultur, så mange severdigheter og opplevelser at det er vanskelig å vite hvor man skal beynne. Vi velger å begynne i Firenze, så reiser vi sørover gjennom Asissi, Roma og ned til Pompeii og Sorrento. Til slutt får vi med oss en tur til Capri og reiser hjem via Napoli. Inger og Trond Hardeng er erfarne og svært kunnskapsrike reiseledere. info@ravinala.no telefon 51 51 61 47 www.ravinala.no

Kjøp en klimagris fra Det Norske Misjonsselskap, og gjør et løft for det globale miljøet. To klimagriser er nemlig nok til å drive en biogasstank på Kinas fattige landsbygd. En tank er nok til å gi en familie lys og varme, kokemuligheter og varmt vann. Klimagrisen er en perfekt julegave. En gris i Kina koster ca 250,Det gjør vår gris også...

SELV GAMLE KLIMAGRISER

TRENGER KJÆRLIGHET Se: www.nms.no/klimagris eller ring 51 51 61 00 misjonstidende 11 - 2010

23


24

misjonstidende 11 - 2010


misjonærkontakten

hverdagshilsener

overraskende takknemlighet Se for deg at du bor i en liten landsby i Afrika hvor du stort sett livnærer deg av jordbruk. Plutselig hører du trommer og skrik og galopperende hester. Du rekker ikke å reagere før landsbyen er omringet av krigerske soldater til hest. Slik var det nok for mange da fulanifolket erobret det nordlige Kamerun på begynnelsen av 1800-tallet. Mange landsbyer og etniske grupper valgte å underkaste seg fulanifolket og ble gjort til slaver for å unngå å bli drept. Andre gjorde motstand og led store nederlag mot soldatene til hest. Andre igjen klarte å forhandle seg fram til fred gjennom å konvertere til islam. Fulanifolket ble et herskerfolk her i nord, og mange landsbyer ble forpliktet til å forsyne lamidatet med både soldater, tjenere, concubiner og mat. Under den franske koloniseringen fikk også den lokale kongen, lamidoen, lov til å kreve inn skatter, og hans makt og innflytelse økte i landsdelen. Men mange av de folkeslagene som var blitt gjort til slaver av lamidoen fant sin frihet i den kristne troen, og flere misjonærer tok opp kampen mot lamidoens slaveri i Nord-Kamerun, som ble offisielt avskaffet først på 1960-tallet. Selv om muslimene fortsatt er i flertall her i Ngaoundéré, og selv om lamidoen fortsatt besitter en tradisjonell og reli-

26

misjonstidende 11 - 2010

giøs makt, har hans kongedømme og innflytelse endret seg de siste årene. Men han blir allikevel av mange sett på som symbolet på en undertrykkelse som fant sted for ikke så mange generasjoner siden. Til tross for denne historiebakgrunnen har misjonssykehuset her i Ngaoundéré alltid hatt stor tillitt hos den muslimske befolkningen. Kanskje først og fremst blant fulanibefolkningen, og flertallet av pasientene som benytter seg av sykehuset har muslimsk bakgrunn. Også lamidoen anser misjonssykehuset som sitt sykehus, selv om der finnes et offentlig sykehus like ved. Og i fjor høst da synet til lamidoen begynte å svikte på grunn av en øyesykdom, var det til misjonssykehuset som drives av kirka her i Ngaoundéré han henvendte seg for å be om hjelp. Da sykehuset hadde besøk av et ekspertteam av øyenleger fra Tyskland senere på året, fikk en av disse legene undersøkt lamidoen. Denne legen var opprinnelig kamerunsk, men bodde og jobbet i Tyskland. Legen konkluderte med at det beste var om lamidoen kom seg til Tyskland slik at han kunne opereres der. Sykehuset her hjalp til med det praktiske, og i sommer reiste lamidoen sammen med sykehusdirektøren på misjonssykehuset til Tyskland for å gjennomføre en øyenoperasjon. Både operasjonen og reisen til Tyskland var vellykket.


utdrag av brev og blogger fra NMS-misjonærer For å vise sin takknemlighet inviterte derfor lamidoen denne kamerunske/tyske legen sammen med en delegasjon fra misjonssykehuset hjem til seg på middag. Legen kom reisende til Ngaoundéré ens ærend for å være med på denne resepsjonen. Det hele foregikk i kjent tradisjonell stil. Først var det fantasia, hvor lamidoens soldater viste seg fram på hest. Dette foregikk uten lamidoens tilstedeværelse utenfor lamidatet. Deretter fikk vi en omvisning inne på lamidatet. Etter det ble vi ført inn i en flott festsal hvor det var dekket til en nydelig buffé. Før vi begynte å spise kom Hans Majestet selv inn, og gjennom en av sine ministre ønsket han oss velkomne til bords. Han selv snakket ikke til forsamlingen. Deretter hadde vi en skål (med brus) sammen med lamidoen før han trakk seg tilbake og vi begynte å spise. Etter at vi hadde spist oss gode og mette, kom lamidoen nok en gang inn i festsalen. Også denne gangen var det ministeren som talte på vegne av lamidoen. Han takket for at vi ville komme og snakket varmt om det arbeidet sykehuset gjør i Ngaoundéré. Så gjorde han noe som jeg tror forbauset flere av oss. Som en avslutning bad han en av misjonssykehusets leger om å be en bønn for oss, for deretter å be en av sine ministre om å gjøre det samme. Den kristne legen som ble bedt om å be, ble nok litt forfjamset og foreslo heller at vi skulle synge en sang, noe vi gjorde. Deretter tok en av lamidoens ministre og bad en bønn for oss alle. En åpenhjertig bønn over fellesskapet, en bønn om velsignelse i arbeidet og en bønn om beskyttelse over hver enkelt som var til stede. Lamidoen; den muslimske lederen som ofte blir sett på som undertrykker av mange etniske grupper og kanskje spesielt de kristne; den tradisjonelle herskeren som har sett, og kanskje ser på mange av de etniske gruppene som sine slaver; denne lokale kongen med fortsatt makt og posisjon i samfunnet her i nord, inviterte en delegasjon fra misjonssykehuset hjem til seg på middag i takknemlighet. Deretter avsluttet han med at vi skulle be for hverandre til tross for ulik tro og ulike etnisk tilhørighet, og til tross for det historiske skillet mellom hans folk og de kristne. Jeg ble stum.

lost in translation Jeg gjør for tiden et tappert forsøk på å lære meg fidel’ene (alfabetet som brukes blant annet til å skrive amharisk). På samme måte som da jeg var sju, sitter jeg og staver meg gjennom ordene. Da jeg var ute og gikk tur i går, var det så vidt jeg ikke ble påkjørt, for jeg var mye mer opptatt av å se hva som sto på Pepsi-skiltet enn å passe meg for bilene. Å lære fidel’ene er ikke gjort i en fei. I mitt hode er oppbygningen ulogisk, og det er håpløst mange nesten like former. Det er  faktisk også ganske mange bokstaver som ser helt forskjellige ut, men som uttales helt likt. Alfabetet er ikke bygd opp etter konsonant-vokal prinsippet, men består av godt over 30 ulike grunnformer med en konsonantstamme, som igjen er delt inn i sju ulike varianter etter hvilken vokal de har knyttet til seg. Dette var min ulingvistiske måte å forklare det hele på, se heller bildet av alfabetet. Selv om det er vanskelig, åpner fidel’ene opp en ny verden. Jeg håper å ha lært de fleste neste uke, og da er jeg ikke lengre fullt så ”lost in translation”. t e k st : si lj e og aslak g ot ehus

Tør vi å møte våre muslimske naboer med samme åpenhet? Tør vi å møte hverandre i vennlighet og kjærlighet? Først da vinner man hjertene. te k s t & f oto: s andr a bi s ch le r

misjonstidende 11 - 2010

27


rund

turen

ansvarlig for rundturen: marit rødland

Hei! I vårt fylke har regnet strømmet ned i perioder i høst. Det har faktisk strømmet så voldsomt at det ble sendt ut ekstremværvarsel for visse områder. Rett utenfor NMS-bygget i Stavanger er det en stor plen som på folkemunne heter ”Misjonsmarka”. Den har en god dump på midten, og i det fæleste regnværet ble det rett og slett en ganske stor innsjø der! Først var innsjøen til glede for en mengde fugler som fikk leke seg og bade alt de orket. Men de ble snart fortrengt av ivrige, livlige og badeglade gutter i tolv-årsalderen. Tro det eller ei, men midt i oktober hoppet de uti, de sprutet, svømte på langs og tvers og hadde det fullstendig fantastisk og helt vann-vittig! Det eneste som lå igjen på land var luene og ranslene. Ellers var alt med i badepartyet i fjorten grader på Misjonsmarka. På kontorene som ligger ut mot Misjonsmarka, var det smil og latter og stor glede over glade, spill levende gutter som så åpenbart hadde den beste dagen på lenge der uti vannet. Og kall det søkt eller ikke, men inni meg kom det en assosiasjon til akkurat dette strømmende regnet som gjorde alt dette fantastiske mulig: ”Det skal bli strømmer av nåde, dette er løftet fra Gud. Får Jesus iblant oss kun råde strømmer velsignelsen ut.” Guttene fikk en fantastisk opplevelse fordi de så muligheten som bød seg, de tenkte ikke for mye på hva andre ville si om denne oppførselen, og de tillot seg å ta sjansen på å bli forkjølet. Og det så virkelig ut som om de fikk igjen for denne tankegangen! Kanskje er det litt slik med velsignelsen også?

Marit 28

misjonstidende 11 - 2010

Områdestevne og årsmøte på Tømmerneset leirsted

Fra områdestevnet på Tømmerneset

Midt-Hålogaland- og Troms områdeutvalg møttes til felles områdestevne på Tømmerneset leirsted i september. Samtidig avviklet de sine respektive årsmøter. Områdestevnet startet med misjonsmøte på fredag der regionleder Sølvi Rødsand tok oss med til Mali ledsaget med bilder fra sitt besøk tidligere i 2010. Madagaskarmisjonærene Evy og Reimar Brun fra Myre i Vesterålen var aktører på bibeltimen, misjonssamlingen og gudstjenesten på søndag. Evy, som nå er prest i Øksnes prestegjeld, hadde bibeltimen og var predikant på avslutningsgudstjenesten på søndagen. Reimar hadde ”Arbeidet på Madagaskar” som sitt tema. Med ekteparet Brun var det ikke vanskelig å få god kontakt med folket. På festkvelden lørdag var Karin og Birger Hansen ”hovedaktører”. Gjennom sang og dikt ble vi gjort kjent med en dikter som for mange av oss var ukjent; Trygve Naper. Det var et innslag vi vil huske lenge. ”Dyrøyoktetten” deltok på festkvelden med nydelig sang profesjonelt utført. Vi fikk også anledning til å takke Gunvor og Olav Kongsvik for innsatsen som utsendinger til Etiopia. De avsluttet tjenesten i 2009. Stevnet ble avsluttet med gudstjeneste på Tømmerneset med påfølgende kirkekaffe. Sokneprest Rolv Bruun var forrettende prest, og Evy Brun holdt preken. Med det nye Tømmerneset som ramme lå alt til rette for at stevnet ble så vellykket som det ble, og som vi håper og tror ble til stor velsignelse og inspirasjon for deltakerne. De to områdeutvalgene hadde sine respektive årsmøter på lørdag. Fra Troms områdeutvalg nevner vi at utvalget har de samme medlemmene som sist år: Inger Løkstad, Solfrid Pedersen, Per Eirik Mathisen og Finn Helland. Til leirkomiteen ble Ann-Berit Nygård og Inger Johanne Larsen valgt. Til valgkomité ble Gunvor Kongsvik, Inger Johanne Larsen og Charles Taylor valgt. finn helland


MT-kruset

mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: mt@nms.no eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

Brennende hjerte På Sandøya utenfor Brevik bor en fantastisk dame som heter Lilly Håøya. Hun har et brennende hjerte for misjon og for barn. I 43 år har hun hatt barneforening på den idylliske øya. De siste årene har hun til og med vært alene om å ha den. Heldigvis er det flere foreldre og besteforeldre som er der og hjelper henne innimellom. For det er ikke bare barna som trives på barneforeningen. Hver gang jeg har vært der, er det en liten gjeng med voksne også. Det er

lett å kose seg i selskap med Lilly. Hun viser en enorm omsorg for menneskene rundt seg, og de fleste barna som vokser opp på Sandøya har fått merke det. På barneforeningen synges og fortelles det. Utlodning er det hver gang, og pengene går til misjon. Til barnas store glede avsluttes det hver gang med kaker og saft. Lilly fortjener virkelig å få MT-kruset for den fantastiske jobben hun gjør for Guds rike!

Lilly Håøya sammen med barneforeningen på Sandøya

åsm u n d j oh a n s e n

Klaus Muff sluttar der han starta Håland Bedehus i Torvastad var fylt til trengsel 17. oktober då eit lite utsnitt av forkynnaren Klaus Muff sine mange vener var samla til misjonsfest for å markera at nå vert den landskjende danske karmøybuen pensjonist. Dagen etter fylte han 67 år og går ut av lønningslista i NMS. Men sluttar? Nei, torsdag og fredag i same veka og heile neste veke er han på farten. Men nå med ”løn frå NAV”, som det vart sagt.

seg ein stor venekrins og verva misjonsvener. Klaus Muff har ofte hatt sterke inntrykk frå møte med evangelistane på Madagaskar. Ca kr 12 000 var svaret då han spontant i festen ynskte eit misjonsoffer til dette arbeidet. t e k st & f ot o: e r i k tan g e d a l

Rektor Gunnar Areklett leia festen. Han var sjølv til stades då 18 år gamle Klaus talte på sitt første møte. Det var på akkurat dette bedehuset 5. oktober 1961. På misjonsfesten deltok både Kvalavåg Musikkor og Torvastad Mannskor. Tidlegare rektor og ulønna støttespelar for NMS i Karmøy, Bjarne Stornes, hadde helsing til jubilanten. Klaus Muff har sidan han gifta seg med si Gunvor i 1965 budd på Stol på Karmøy. Men stolen hans der har i stor grad stått tom, medan Klaus i vinterhalvåret har tråla landet frå nord til sør som evangelist. Sidan 1963 har han vore tilsett i Det Norske Misjonsselskap. Fru Gunvor fekk stor takk for den ekstra belastninga ho tok på seg ved å la far i huset vera på farten så mykje. Klaus var ekstra takksam for at barn og barnebarn hadde møtt fulltallig opp til festen. I feriemånadene om sommaren har Klaus i vel 20 år vore fast reiseleiar for SI-reiser og slik spart lønnsbudsjettet i NMS. Men Klaus er evangelist uansett. Også slik har han vunne

Frå venstre fru Gunvor Muff, Klaus Muff og Bjarne Stornes. Ståande bak Gunnar Areklett.

misjonstidende 11 - 2010

29


ut- og hjemreiser Madagaskar Klarfrid H. og Thor Trygve Ringsbu drar fra Norge til Madagaskar 23. november. De reiser ut til nytt engasjement som voluntører.

dagbok fra

i van & r u t t e r e se k r i n g stad f j e ld

japan

gratulasjoner Gratulasjon til: Solbjørg Pilskog, f. 04.12.30, Anita Penuela, f. 15.12.60, Johannes Søfteland, f. 19.12.60, Gunn Tove Rasmussen, f. 21.12.60, Torkel Haddeland, f. 22.12.60 og Solveig Braut Tjelle, f. 30.12.60.

til minne Albert Torvik døde 11. august d.å. Han var født i Kristiansund; 06. juni 1955. Albert Torvik tjenestegjorde som misjonær på Madagaskar i perioden 1985 - 1997. Tore Huseby døde 24. august. Han var født i Asker, 13. september 1928. Tore Huseby tjenestegjorde som misjonær i Kamerun fra 1962 til 1975, og deretter var han misjonssekretær ved hovedkontoret fram til 1982, da han sluttet for å gå over i prestetjeneste. Eva-Britt Årsjø Jensen døde 03. september. Hun var født i Sala, Sverige, 23. november 1945. EvaBritt Årsjø Jensen tjenestegjorde som misjonær i Kamerun fra 2002 til 2004, da hun måtte avbryte tjenesten pga. sykdom. Magny Kjenstad døde 24. september. Hun var født i Kjenstad i Snåsa, 10. juni 1915. Magny Kjenstad tjenestegjorde som husmor på Misjonsbibelskolen i Stjørdal gjennom mange år. Det Norske Misjonsselskap er takknemlig for deres lange og trofaste tjeneste og lyser fred over deres minne.

30

misjonstidende 11 - 2010

Hver uke får 120 barn her på Tomio høre om Jesus! Det hele gikk faktisk virkelig opp for oss for bare noen uker siden, og det er ikke kirken som klarer å samle så mye folk, men barnehagen i bygget ved siden av. At de ønsker å ta sin kristne profil på alvor, er noe de aller fleste kristne barnehagene i Japan er seg bevisst. Derfor holdes det samlingsstunder jevnlig, og da kan vi fra nabobygget høre dem synge og be Fadervår helt inn til oss. Med en befolkning hvor svært få er kristne, klarer de dessverre ikke å skaffe nok kristent personell, men dette er likevel ikke til hinder for at ansvaret for bibelhistoriene går på omgang mellom alle barnehagetantene. En av mødrene som ikke går i kirken, men som kommer med døtrene sine på søndagsskolen, fortalte at datteren hennes, som hadde gått i barnehagen tidligere, var rystet da hun kom hjem fra sin første skoledag. For på skolen sang de jo verken for maten eller hadde samlingsstunder! At disse barna får med seg noe viktig videre i livet, er vi ikke i tvil om. Og av og til treffer vi på folk som stolt kan fortelle at de gikk i en av Kinki-kirkens (samarbeidskirken til NMS) barnehager da de var barn. Dette gir oss enorme muligheter som kirke! Vi driver akkurat nå og planlegger oppstart av Soul Children (et spennende norsk korprosjekt) for barn og unge i alderen 10-18 år. Mens mange kirker føler at de er heller ukjente i naboområdet, og mange opplever at terskelen inn til kirken er høy, er barnehagen og kirken her på Tomio godt kjent for de aller fleste. I tillegg har mange av foreldrene vært innom kirken i forbindelse med kakebasaren, som arrangeres hvert år samtidig med den ordinære basaren i barnehagen. Så vi opplever at mulighetene og potensialet ligger der. For to uker siden arrangerte barnehagen idrettsdag. I tre timer kunne stolte foreldre se sine barn utføre ulike sportsøvelser. Før det startet holdt daglig leder en liten tale. Han avsluttet det hele med en bønn for dagen, og med bøyd hode og foldende hender stod barna og barnehagetantene, side om side, og deltok i bønnen. Som siste post på programmet fremførte rundt femti av de eldste barna en flott sang om Jesus for foreldrene og besteforeldrene sine som hadde møtt opp. Da de kom til refrenget og sang ”halleluja” for full hals, kunne vi ikke holde tårene tilbake. Tenk om alle disse barna kunne få bevart det som var blitt sådd i dem! 40 år med kristen barnehage har satt sine spor på Tomio, og kanskje kan vi en dag se fruktene av det. Håpet og drømmene er der i alle fall.


bokomtale alt har sin tid om sorg og krise, håp og muligheter Per Anders Nordengen: Skagerrak Forlag 2010

Bøker om sorg finns det etter kvart mange av. Meditative, trøystande, forklarande, praktiske; det er ulike vinklingar å sjå det frå. Per Anders Nordengen går grundig til verks ved faktisk å vera innom det meste av dette. Ein skulle kanskje tru at det ville bli kaotisk og lite tilgjengeleg å gapa så høgt, men resultatet har blitt både ryddig og tilgjengeleg. Boka er ikkje grundig i den forstand at den pløyer djupt, men meir i det at den er innom svært mykje; frå sorgfasar til aktuell musikk for ei gravferd. Nordengen siterer Forrest Gump i forordet: ”Mamma lærte meg at døden hører livet til, men jeg skulle ønske det ikke var slik.” Kven kjenner seg vel ikkje att i dette utsagnet? Og gjennom heile boka og i tema som blir tatt opp, er det rikeleg rom for akkurat det å kjenna seg att; identifisera seg med opplevingar og spørsmål. Språket er lett og ledig og kapitla korte, og små sitat og illustrasjonar gjer sitt til at det er ei innbydande bok trass i eit tungt tema. Innhaldslista gir god hjelp til å finna det eg er ute etter. Boka trengs slett ikkje lesast frå perm til perm, men brukast til å finna det som eg treng frå tid til tid. Det er ofte snakk om at sørgande blir verande i sorga, dyrker den. I boka finn me eit par viktige kapittel om å gi slepp på sorga og ta grep. Det er utfordrande og kanskje litt provoserande å skulla tenka slik, men du verda kor viktig: ”Det er forskjell på å dyrke sorgen og å gi slipp på noe for å jobbe seg gjennom den. Hvis vi dyrker sorgen, er det noe som sementeres og setter seg fast. Da handler det etter hvert mindre og mindre om den

leseopplevelser som venter

avdøde og mer og mer om oss selv og vår egen skjebne.” Boka kan lesast med utbytte anten sorglandskapet er nytt og ukjent eller ein har gått den tunge vegen både ein og fleire gonger. Den har ei almenmenneskeleg vinkling og skisserer læra og rituala knytta til døden i fleire store religionar. åslau g i h le t h i n g n æs

damer i dongeri

Lynn Austin Roman 489 sider Lunde Forlag 2010 Fra desember 1941 til oktober 1944 følger vi fire kvinner i USA: Gina leter etter en mening med livet, der hun får bruke sine egne evner og ikke bare leve gjennom sine barn og sin mann. Rosa har funnet mannen i sitt liv, men sliter med å forholde seg til svigerforeldrene. Ungjenta Jean ønsker å studere på universitetet, bare krigen kunne ta slutt. Middelaldrende Helen har penger nok, men er fattig på venner og relasjoner. Vi blir fortalt fire parallelle historier om deres liv, der fellespunktet er at de alle tar arbeid på en fabrikk som produserer krigsmateriell. Når store skarer av amerikanske menn melder seg til tjeneste under andre verdenskrig, blir det mangel på arbeidskraft. Kvinnene oppfordres til å ta arbeid i fabrikkene. De går inn i tradisjonelle mannsyrker; våre fire kvinner blir opplært til å jobbe som elektrikere. Et hovedtema i romanen er å vise hva som skjer når tradisjonelle kjønnsrollemønstre utfordres. Originalens tittel er da også A womans place (En kvinnes plass). I tillegg settes raseskilleproblematikken og det å være annerledes på dagsorden. Tro og tvil er et tema som behandles.

Det er alltid en vanskelig balansegang i romaner; har handlingen sin egenverdi eller er den en ramme rundt en forkynnelse en ønsker å få fram? Selv hopper jeg som regel over lange forkynnende partier når det er en roman jeg leser, da ønsker jeg å følge handlingen videre. Austen klarte stort sett å balansere dette her. Romanen er lettlest og har god driv i handlingen. Metoden med de fire parallelle historiene fungerer godt. Her er både kjærlighet, lengsler, sorg og død. At ikke alt opplevdes som like sannsynlig, er noe en får ta med. Det var interessant å få et innblikk i denne delen av amerikansk historie: At kvinnene gikk til den mannsdominerte industrien og de reaksjoner det medførte. Da krigen var over, ble det i mange tilfeller forventet at de gikk tilbake til sin rolle i hjemmet. Forfatteren har vunnet den amerikanske litteraturprisen Christy Award tre ganger for sine romaner. Damer i dongeri er Austins tredje roman på norsk. Dette var mitt første møte med Austin, det kunne absolutt friste å lese flere av bøkene hennes! li v olau g ha a l a n d

Skolebyggeren Med misjon og politikk som hobby Ola Foss Snøfugl forlag 2010

Bli med Ola Foss på en spennende historiereise fra oppvekst på heimgården i Trøndelag, innom åra på Å skole og skiløping, til utdanning på landbrukshøgskolen og yrkesliv som lektor ved Tomb Jordbruksskole. Tittelen henspeiler på at Foss var med på å grunnlegge Tombontsoa, en stor landbruksskole på Madagaskar og i neste omgang bygge en ny landbruksskole i Melhus. Boka gir et godt innblikk i et langt livsløp og den forteller om ei rivende utvikling i Norge gjennom et hundreår. misjonstidende 11 - 2010

31


nytt

fra inn- og utland

Djup takksemd for gode innsamlingstal 20. oktober var ein god dag på jobben for innsamlingsleiar Åslaug Ihle Thingnæs. Fem store gåver tikka inn i løpet av éin dag. Då er store gåver definert som 50 000 kroner eller meir. – Då september i tillegg hadde rapportert om milliongåve, er det all grunn til å bøya seg djupt i takksemd både til Gud og menneske, seier ho. – Det er fantastisk å ha slike støttespelarar! Elles er det gåvene frå enkeltpersonar og kyrkjelyder som kan visa til størst auke, medan foreningsgåvene går tilbake. Akkurat det handlar meir om at det blir færre foreningar enn at dei gir mindre. – Uansett er hovudutfordringa vår å nå nye menneske og nye arenaer med utfordringa om å gi, understreker ho. Ved inngangen til siste kvartal i 2010 hadde NMS fått inn nøyaktig 50 millionar kroner. Det er 1 % meir enn på same tid i fjor, men litt bak budsjettet (0,3 %). – Sjølv om me kan rapportera om store summar, er det langt att til budsjettmåla er nådde, så både gamle og nye gjevarar er velkomne med sine bidrag. Nye avtalegiro-gjevarar set me ekstra stor pris på, avsluttar Thingnæs. Vil du oppretta gjevaravtale, auka beløpet eller gje ei enkeltgåve, er det berre å ta kontakt på telefon eller e-post. Det enklaste er kanskje å gå via nettsidene våre på www.nms.no

Nye doktorgradsstipendiater ved MHS Arnhild Helgesen og Øivind K. Holtedahl er ansatt i to nye stipendiatstillinger ved Misjonshøgskolen i Stavanger, med oppstart 1. januar 2011. Helgesen (32), som for tiden er programrådgiver i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, skal forske på forholdet mellom religion og bistand. Misjons- og bistandsorganisasjoners arbeid blant urbefolkning i Latin-Amerika er utgangspunkt for hennes studier. Helgesen er cand. philol. med hovedfag i kristendomskunnskap fra Universitetet i Oslo. Holtedahl (37) skal forske på hva som kjennetegner prosesser for læring av kristen kunnskap hos ungdom i aldersgruppen 15-18 år. Holtedahl, som for tiden arbeider som sogneprest i Førresfjorden menighet i Stavanger bispedømme, har tidligere arbeidserfaring fra Kirkerådet som rådgiver for ungdomsspørsmål og som prosjektkoordinator for Gudstjenestereformen. m hs - i n fo

nms -i n f o

For lite nyheter fra NMS? Send navn og e-postadresse til san@nms.no og få nyhetsbrev tilsendt annenhver uke.

Leser bibelhistorier på TV I Tyrkia er det få bibelhistorie-bøker for barn tilgjengelige. Men nå blir bibelhistoriene lest gjennom TV-skjermen, melder Norea Mediemisjon. Programmet heter Bedtime Stories. Det har blitt sendt på SAT-7 ARABIC i mange år, og nå er det tilrettelagt også for tyrkiske barn gjennom SAT-7 TÜRK. Programverten, som er tyrkisk, leser fortellinger fra Bibelen og viser illustrasjoner til kameraet. – Programmet vil gi noe som barna kan anvende i sine liv, også når de vokser og blir eldre, tror SAT-7 TÜRK.

kpk

32

misjonstidende 11 - 2010


Religionen betyr mest for fattige En internasjonal gallupundersøkelse viser at religionen betyr mest for mennesker i fattige land. I Vesten betyr den mindre. Minst betydning har religionen for estlendere og svensker. I fattige land som Bangladesh, Niger, Malawi og Burundi sier derimot 99 prosent av innbyggerne at religionen er meget viktig. Men i Estland er det bare 16 prosent som sier det samme, i Sverige 17 prosent. USA skiller seg på dette feltet ut blant de rike landene. 65 prosent av amerikanerne sier at religionen er viktig for dem. Også i Italia og Hellas er det en betydelig andel av befolkningen som ser på religionen som viktig. 30 prosent av franskmennene, 27 prosent av britene og 24 prosent av japanerne sier at religionen spiller en stor rolle. Ifølge undersøkelsen som omfatter 114 land, er det hele 84 prosent av verdens befolkning som anser religionen å være viktig for det daglige livet. Undersøkelsen er gjengitt i den svenske avisen Dagen. kpk

Kirkelig nettverk skifter navn Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere (Flyktningenettverket) skifter navn til Flerkulturelt kirkelig nettverk. – Kontakten mellom etablerte kirker og kirkelige organisasjoner og migranter handler ikke om et ”vi” som skal integrere et ”dem”, men heller om det å sammen skape flerkulturelle fellesskap, sier Ørnulf Steen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, i en pressemelding. Flerkulturelt Kirkelig Nettverk er et nettverk med kirkesamfunn, kirkelige organisasjoner og institusjoner som vil arbeide for og sammen med flyktninger og innvandrere i Norge for å skape inkluderende fellesskap, i kirkene og i samfunnet for øvrig. Nettverket er et virksomhetsområde i Norges Kristne Råd.

Om 30 år kan hver tredje kineser være kristen Kristendommen brer seg nå raskt i Kina. Fortsetter utviklingen, vil en av tre kinesere være kristen om 30 år, konkluderer Time Magazines Østasia-redaktør gjennom 23 år og forfatter av boken ”Jesus in Beijing”, David Aikman. For 60 år siden var det knapt fire millioner kristne i Kina. I dag er det omtrent 80 millioner kristne, anslår det anerkjente, uavhengige analyseinstituttet Pew Research Center, ifølge danske Kristeligt Dagblad. Andre anslår tallet å være 100 eller 150 millioner. Grunnen til usikkerhet om det eksakte tallet, er at mange kinesiske kristne tilhører uregistrerte husmenigheter. Uansett har tallet på kristne steget meget raskt de siste 30 år. kpk

Kirkens SOS åpner chat-tjeneste Fra 1. september klokken 18.30 vil det bli mulig å chatte med Kirkens SOS. Hensikten er å nå ut til flere som har behov for en å snakke med. – Vi er både spente og glade over å kunne lansere en SOS-chat, sier fungerende generalsekretær i Kirkens SOS, Kåre Dag Mangersnes, til Kirkens SOS sine hjemmesider. Chat-tilbudet er helt nytt og kommer som et tillegg til krisetelefon og meldingstjeneste. Chatten er anonym over internett. Frivillige medarbeidere vil svare umiddelbart i andre enden av chatten. Chatten vil være åpen hver onsdag kveld, og åpningstidene vil bli utvidet etter hvert. – Vi har lenge sett behovet for en slik tjeneste. Mange føler seg mer komfortable med å kommunisere over internett enn over telefon, og det er dette behovet vi ønsker å imøtekomme. Med den nye chatten håper vi å treffe enda flere som trenger oss, sier Mangersnes. Kirkens SOS-senter i Bergen er først ute med å drive denne tjenesten. kpk

kpk

misjonstidende 11 - 2010

33


nms u sidene

Øvelse gjør mester! LIFKEILLS S lse e ld o f t u s v li il t Øvelser

Introduksjonshefte

Kan man øve seg på å leve livet? Finnes det ferdigheter en kan øve opp, og som blir stadig bedre, når det gjelder det å leve? Vi tror det. NMS U har utviklet materiellet vi har kalt LIFE SKILLS. Det er en metode hvor en jobber med ulike tema for å bli bevisst egne holdninger og prøve seg på forskjellige situasjoner som kan dukke opp i livet. Hva gjør jeg hvis…? Hva mener jeg om…? I LIFE SKILLS jobber en i grupper med egne erfaringer og med praktiske øvelser på forskjellige tema.

Temaene vi har valgt er: - Relasjoner og påvirkning - Å kjenne seg selv - Kommunikasjon - Konflikt og forhandling - Forbruk - Solidaritet - Seksualitet Målgruppen er primært ungdom i alderen 13 – 18 år.

Materiellet er utviklet av NMS U med hjelp av SIK (Senter for interkulturell kommunikasjon) og ført i pennen av Ellen Vea Rosnes, Marit Breen og Ragnhild Halle. Life Skills er utviklet med støtte fra Størst av alt – trosopplæring i Den norske kirke.

34

misjonstidende 11 - 2010

Det er utviklet et introduksjonshefte til LIFE SKILLS. Dette heftet forklarer hensikt og metode. Stoffet til høyre er hentet fra dette. Selve ressursmateriellet ligger på www.nmsu.no Introdusjonsheftet fås gratis ved henvendelse til NMSU.


S L L SKI

tet f e h a r Litt f LLS

I K S E LIF

4

S L L I K S E F I L

informasjonskoordinator i nms u ragnhild halle

Hvorfor LIFE SKILLS? For at ungdom skal: • se seg selv som et helt menneske • se seg selv som en del av et større felleskap • ta egne gjennomtenkte valg For at ungdom skal: • få en bedre forståelse av seg selv • se seg selv som et helt menneske se seg selv som en del av et større felleskap • la troen være en• integrert del av hele livet • ta egne gjennomtenkte valg • se hvordan Gud• hjelper å utvikle få en bedreseg forståelse av segsitt selv fulle potensial • la troen være en integrert del hele livet • se hvordan bibeltekster er relevante foravsitt liv i dag • se hvordan Gud hjelper seg å utvikle sitt fulle potensial • bli bevisst sine omgivelser og hvordan de aktivt kan forholde • se hvordan bibeltekster er relevante for sitt liv i dag • bli bevisst sine omgivelser og hvordan de aktivt kan forholde seg til disse • ta ansvar for egetseg livtil disse • ta ansvar for eget liv • få hjelp til å sette ord tanker ogtanker meninger • få hjelppå til åsine sette ord på sine og meninger

Hvorfor LIFE SKILLS?

Hvorfor LIFE SKILLS? For at ungdom skal: • se seg selv som et helt menneske • se seg selv som en del av et større felleskap • ta egne gjennomtenkte valg • få en bedre forståelse av seg selv • la troen være en integrert del av hele livet • se hvordan Gud hjelper seg å utvikle sitt fulle potensial • se hvordan bibeltekster er relevante for sitt liv i dag • bli bevisst sine omgivelser og hvordan de aktivt kan forholde seg til disse Etapper • ta ansvar for eget liv • få hjelp å sette ordfor på sine tanker og meninger lese heletilteksten gruppen. 1. La en person

Tema E: Forbruk (eksempel) 4

else i temaEksempel E: på øvelse i tema E: nok Akkurat passe nok

Mål ha akkurat passe nok.Reflektere over hva det vil si å ha akkurat passe nok. Materiell Kopi av teksten 2.Mos 16.13-20

en slik mengde med Davaktler det såatble kveld, kom det en slik mengde med vaktler at enen lå det dugg rundt omkring de dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt omkring k de se et fint, kornet leiren. lag bortover Da duggen gikk bort, fikk de se et fint, kornet lag bortover på marken. Da israelittene så det, ørkenen. Det var som fint rim på marken. Da israelittene så det, t?» For de visste ikkesa hva var. dedet til hverandre: «Hva er det?» For de visste ikke hva det var. det brødet Herren harDa gittsadere til til dem: «Det er det brødet Herren har gitt dere til Moses n har gitt: Sank av dette myeer det påbud Herren har gitt: Sank av dette så mye mat. så Dette manns! Hver av deresom skaldere hente trenger, en omer til manns! Hver av dere skal hente er tallet på dem somtilhører dem ham som er i hans telt, etter tallet på dem som hører ham en sanket mye, andretil.» lite.Israelittene Da de gjorde så; noen sanket mye, andre lite. Da de som hadde sanket mye, ikke målte detnoe i omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe nket lite, manglet ingenting. til overs,Alle og den som hadde sanket lite, manglet ingenting. Alle Moses sa til dem: «Ingen la det de trengte. Moses sa til dem: «Ingen må la hadde må sanket te morgen.» Men dedet adlød ikkeigjen av det til neste morgen.» Men de adlød ikke bli noe bli igjen til neste morgen. Da En gikkdel av dem lot noe bli igjen til neste morgen. Da gikk Moses. ndt. Og Moses ble harm på dem. det makk i det, og det luktet vondt. Og Moses ble harm på dem.

4

Etapper 1. La en person lese hele teksten fo 2. Still følgende spørsmål: 2. Still følgende spørsmål: • Hvorfor gav Gud instruks om at de bare skulle sanke akkurat gav så Gud instruks om at d • Hvorfor mye som de trengte? mye som de trengte? • Synes dere det var urettferdig at noen sanket mye og andre dere lite? det var urettferdig at n • Synes • Hvorfor lot noen det bli igjen til neste morgen selv• Hvorfor om de fikk lot noen det bli igjen til beskjed om ikke å gjøre det? Hvordan gikk det med maten som beskjed om ikke å gjøre det? Hvo de sparte til neste morgen? de sparte til neste morgen? • Hva lærer denne teksten oss om Gud? Er det sånn at Gudlærer alltiddenne teksten oss om • Hva gir oss det vi trenger? Hva med de som ikke har alt de girtrenger? oss det vi trenger? Hva med d • Hva forteller denne teksten oss om å ha akkurat •passe nok? denne teksten oss Hva forteller Hva med det som er til overs? Hva kan vi gjøre med Hva det, og hardet som er til overs? Hv med vi et ansvar i å dele av det som er til overs? vi et ansvar i å dele av det som er • Hvordan kan vi gjøre noe med vårt forbruk for at• andre somkan vi gjøre noe med v Hvordan ikke har nok mat skal ha akkurat passe ? ikke har nok mat skal ha akkurat

Utdyping Utdyping Denne teksten handler om å ha tillit til Gud, og at Han alltid gir handler om å ha til Denne teksten oss det vi trenger. Teksten peker også på den ulikeoss fordelingen det vi trenger. Teksten peker o av mat som er nødvendig for at alle skal ha akkurattavpasse nok er nødvendig for at a mat som til å bli mette. Du som veileder kan bruke teksten til på Du som veileder ka til åå peke bli mette. urettferdig fordeling av mat i verden på grunn av urettferdig at noen harfordeling av mat i verd for mye. Vårt forbruk er en grunn til dette. Dennefor øvelsen er forbruk er en grunn mye. Vårt for å skape en bevisstgjøring om at vårt forbruk og for vår åoverfl oden bevisstgjøring om a skape innebærer et ansvar overfor dem som har mindre. Det er mulig innebærer et ansvar overfor dem s å gjøre noe med dette ved at vi deler med dem som ikke noe har. med dette ved at vi d å gjøre Oppmuntre gjerne ungdommene til å komme på ideer til hva gjerne ungdommene Oppmuntre de kan gjøre for at deres forbruk ikke skal føre til atdeandre ikke for at deres forbruk i kan gjøre har nok. har nok.

misjonstidende 11 - 2010

35


B-BLAD B-POSTABONNEMENT Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Julegaven 2010

Julegaven som varer et helt år

I Misjonstidende møter jeg mennesker som gjør Guds gjerninger nære og konkrete. Dette gir meg håp og inspirasjon, midt i en verden med mye smerte og mange grunner til fortvilelse.

Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten vil betale portoen.

mt 10-04

kjetil aano, generalsekretær i nms

Gi en La årets julegave blijulegave en som varer. Fyll ut kupongen og send overraskelse som varer et helt år! q den inn. Portoen er betalt. Gi Misjonstidende i gave! Svarsending

q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus*

Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her

1.

Navn: ______________________________________________________________

Avtalenr.: 413 000/511 I første sending får mottager Mottakeren får julenummeret, kalenderen og ett års abonnement. Misjonstidenes julenummer, Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Velkomstgave: The most wonderful time of the year med take 6 eller Tlf.: ___________________ kalender ogning et gavekort Kvitnes. på Bortkomne julestjerner med koret på Botsen & Hen Bladet gis som gave, send derfor regning til: abonnementet. Adresse: ____________________________________________________________

Navn: ______________________________________________________________

2.

Adresse: ____________________________________________________________

4099 STAVANGER

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Tlf.: ___________________

t ommi s m a k t au ke tl ut eol m j oi snj oo ng o kg i r k ei r k e

Du kan også bestille på: www.nms.no E-post: infosenter@nms.no * Gjelder nye abonnenter.

Jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende med den nye julecden av Sissel Kyrkjebø og Odd Norstoga i velkomstgave: (settav) kryss) Jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende: (kryss

Som et rom uten

Velkomtsgave: 1.

Navn: ................................................................................................. Adresse: ............................................................................................. Postnr./sted: ...................................................................................... Telefon: .............................................................................................. E-post: ...............................................................................................

MT11-2010

Ordinært -tilkroner kroner380 360,Ordinært Lyd-cd -tilkroner kroner380 360,Lyd-cd Studenttilbud -tilkroner kroner190 180,Studenttilbud

vindu – er en kirke uten misjon 2.

julegave, send regningen Abonnementet er en gave, send regningen til: til:

svarsending 7030 svarsending 0096 oslo 7030 0096 oslo

foto fra brasil: georg tumyr

Bladet kan kan også også bestilles bestilles på på tlf.: tlf.: 51 51 51 51 61 61 00 00 eller eller på på e-post: e-post: mt@nms.no infosenter@nms.no Bladet Abonnementet løper løper til til det det blir blir oppsagt. sagt opp. Abonnementet

mt 12-2009

misjonstidende

Navn: ................................................................................................ Adresse: ............................................................................................ Postnr./sted: .................................................................................... ditt vindu til en Telefon: ............................................................................................. annerledes verden! E-post: ...............................................................................................


MT11_2010_web