Issuu on Google+

november 2009

164. 책rgang

11

aktuelt om misjon og kirke

Strategikonferansen p책 Sola:

Et enklere NMS


Utgitt av Det Norske Misjonsselskap

innhold

(NMS)

Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid (eha@nms.no) Redaksjonssekretær: Marit Rødland (50 %) (mro@nms.no) Redaksjonssekretær: Åsmund Johansen (40 %) (ajo@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) (ims@nms.no)

Annonser: Halsne Reklame & Media tlf 51 31 57 00 Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og resirkulert papir hos Bryne Stavanger Offset AS.

3 15 16 17 26 28 31 32 34

Kjære lesar Utgangspunkt Nistepakken

4

Bønnesiden

På strategikonferan-

sen i slutten av oktober

Misjonærkontakten

ble ulike modeller for

Rundturen

organisering av NMS i

Bokomtaler

Norge diskutert. Nå er landsstyrets forslag

Nytt

ute på høring.

NMS U sidene

forsidefoto: mari gullhøne på høsttur foto: eivind hauglid

i dette nummer

i dette nummer

Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 infosenter@nms.no Årsabonnement kr 360,Studenter kr 180,Utlandet utenom Skandinavia kr 420,(med fly kr 520,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 360,Bankgironr.: 8220 02 85030

faste spalter

faste spalter

Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon 51 51 61 00 Telefax 51 51 61 61 E-post: misjonstidende@nms.no www.nms.no

4

norge: Strategikonferanse

6

england: Avspark Norge - England

11

norge: Bolette Gjør - moderniseringsagenten

12

kina: Mursteiner av kjærlighet - etter jordskjelvet i SiChuan

14

sør-afrika: Kirken ble for liten

18

burma: Vannkrukker til syklonofrene

20

sør-afrika: Lausanne 2010 - artikkelserie


6

I slutten av sep-

11

Kvinners stem-

14 En liten menighet

18 I 2008 ble

tember ble starten på

merett og valgbarhet i

i Sør-Afrika har vokst

Burma hardt

NMS sitt misjonsen-

NMS kan ikke tenkes

ut av lokalene. Nå

rammet av orkanen

gasjement i Barrow-in-

uten moderniserings-

bygges ny kirke som

Nargis. Både NMS

Furness bokstavelig

agenten Bolette Gjør.

øker kapasiteten fra

og UNICEF bidrog

talt sparket i gang av

I år er det 100 år

200 til 1 200

med hjelp til men-

biskop, prost og

siden hun døde.

sitteplasser.

nesker som

menighet.

kjære lesar

mistet alt.

helsing frå redaktøren

Då eg var misjonær i Thailand var det ikkje sjel-

Det er eit paradoks at jo rikare vi blir jo meir ego-

dan eg vart møtt med haldninga at ein misjo-

istiske blir vi. Ei av årsakene til den økonomiske

nær var einsbetydande med tilgang på pengar.

krisa som NMS er komen i, er at inntektene stort

Vidare trudde mange at trykte ein berre på dei

sett har stått på same nivå dei siste 20 åra. I same

rette knappane, så kom pengane frå den ”rike” misjonsorganisasjonen NMS!

eivind hauglid

tidsrom har t.d. lønsutgiftene auka med 130 %. Det seier seg sjølv at dette ikkje går i hop.

Det var ikkje alltid så lett å forklare dette med pengar. Den

Kva gjer ein i ein slik situasjon? Parallelt med at situasjonen

beste forklaringa kom ein gong frå ein finsk misjonssekre-

er eit dagleg bøneemne var mange samla til ein strategi-

tær. Han sa det slik: ”Når eit nytt år byrjar har vi ingen pen-

konferanse i slutten av oktober. Denne kan du lese meir om

gar, for pengane er framleis i lomma til givaren.” Akkurat

i dette bladet. Nå håpar og ber vi om mykje visdom i ein

slik er det i misjonen. Vel har vi 3-4000 personar som har

spennande fase der vi saman skal bygge ein framtidsretta

gjort ein avtale om at det kvar månad skal trekkast eit visst

organisasjon som framleis kan utføre dei oppgåvene som vi

beløp frå kontoen, men i det store og heile har NMS ingen

har fått i Guds rike.

sikre inntekter. NMS er totalt avhengige av at du og eg får pengane ut av lomma og ut av kontoen.

misjonstidende 11 - 2009

3


Et enklere NMS ”En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land” er Det Norske Misjonsselskap sin visjon. Det store spørsmålet er nå hvordan NMS kan leve opp til denne visjonen i en tid med store økonomiske utfordringer.

t ek s t o g fo to : eiv i nd h augl i d

Midt i oktober var landsstyret, regionledere, regionstyreledere, feltrepresentanter, ledere ved hovedadministrasjonen (HA), representanter fra NMS U og fra arbeidstakerorganisasjonene samlet til strategikonferanse på kurs- og misjonssenteret Himmel & Hav i Sola kommune.

Bakgrunn

Strategimeldingen som ble vedtatt på generalforsamlingen i Bergen i 2008 sa bl.a. at det fram til neste generalforsamling i 2011 skulle utredes og iverksettes en ny administrativ organisering av arbeidet i Norge. Dette fulgte arbeidsutvalget (AU) opp med å opprette en treårig prosjektstilling. Svein Ragnvald Tjora begynte i denne stillingen i januar 2009. Bakgrunnen for konferansen var landsstyrets vedtak i mars 2009 om en utredning som klargjør ulike handlingsalternativer for organisering av arbeidet i Norge. I samme møte nedsatte AU også en referansegruppe for dette arbeidet. (Se artikkel i Misjonstidendes sommernummer 6/7-09).

Tre modeller

Sakspapirer for konferansen på Himmel & Hav var et 40-siders notat fra prosjektleder Tjora. I dette notatet ble bl.a. tre mulige modeller for framtidens NMS i Norge skissert. Den mest radikale modellen gikk ut på å ta bort regionleddet. Modellen ble beskrevet som en redusering fra tre til to nivå.

4

misjonstidende 11 - 2009

I dag består arbeidet i Norge av tre nivåer; områdenivå, regionnivå og sentralt nivå. Ved å ta bort regionnivået vil en beholde nærkontakten til grasrota gjennom lokalnivået. Samtidig vil det bli en betydelig forenkling av det administrative arbeidet. Antatt innsparing på denne modellen er ti millioner kroner. Modell to er en forenkling fra dagens ni regioner til tre store regioner, henholdsvis region Øst, Vest og Nord. Denne modellen ville åpne for en tettere kontakt mellom regionleddet og hovedkontoret. Antatt innsparing på denne modellen er 7,5 millioner kroner. I alle modeller ble det foreslått å samle leirstedene i en sentral enhet for hele landet. Den tredje modellen er en forenkling av dagens regionoppdeling med ni regioner, men med en betydelig redusering av det administrative arbeidet. Her er det tenkt at regionleddet skal ha fokus på utadrettet virksomhet og inntektsskaping. Antatt innsparing på denne modellen er 5 millioner kroner.

Besøk til alle regioner

Prosjektlederen besøkte i vår alle regionene for å møte regionstyrene og de ansatte og gi mulighet til å komme med innspill til omorganiseringsarbeidet. Som følge av den besøksrunden ble et prøveprosjekt satt i gang i Region Nord-Norge og Region Hedmark/Oppland. Det ble også foreslått at enkelte funksjoner ved hovedadministrasjonen kunne desentraliseres til regionkontorene.

På besøksrunden kom det imidlertid ikke fram andre mulige modeller for organisering av arbeidet i Norge. Heller ikke referansegruppa kom fram med andre modeller.

La ditt rike komme

På konferansen ble strukturendringsprosjektet grundig presentert av prosjektleder Svein Ragnvald Tjora. Han startet med å si at visjonen, bønnen og oppdraget står fast. – Men rammene og omgivelsene som vi arbeider i er endret, både i Norge og ute i verden. Når rammevilkårene er endret, må også arbeidsmåten og metodene endres, sa Tjora, som viste til at både Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband er inne i endringsprosesser. Han viste også til beskrivelser i notatet som forklarer mer om samfunnsendringer. Det er for eksempel slutt på tiden da de store folkebevegelsene klarte å mobilisere folk. I boka ”Det nye organisasjonssamfunnet” skriver Wollebæk og Selle: ”Folkerørslene er dei store taparane i organisasjonssamfunnet etter 1980. Dette er organisasjonar som har vore opne og utoverretta både i praksis og haldning, og som har representert eit ideologisk alternativ eller ei brei målsetjing om allmennytte snarare enn medlemmene sine interesser. Svekkinga av organisasjonar med desse kjenneteikna utgjer den viktigaste endringa i relasjonane mellom organisasjonane og omverda dei siste tjue åra, og representerer ei omforming av organisasjonane si rolle i demokratiet.”


Gaveinntekter kontra lønnsutgifter

Tjora pekte på at gaveinntektene til NMS de siste 20 år kun har økt med 7 %. Målt i realverdi betyr dette en betydelig nedgang. I samme tidsrom har lønnsutgiftene økt med 130 %. I løpet av disse årene har majoriteten av NMS sine støttespillere blitt eldre, og en har ikke i tilstrekkelig grad lykkes i å rekruttere yngre givere. Dette henger bl.a. sammen med samfunnsendringer. Ifølge prosjektlederens undersøkelser har de som ga mest i 1989 blitt 20 år eldre i denne perioden. Dvs at de beste giverne i dag er de samme som også gav mest for 20 år siden. – Det er en myte at NMS stadig får nye eldre som givere, sa Tjora. I samtalen etterpå var det stor enighet om at situasjonen er dramatisk, at noe må gjøres, og at det må skje fort. Men det ble stilt spørsmål om innsparingspotensialet ved de ulike modellene var så stort som det ble forespeilet.

Radikale løsninger

– Vi kan ikke fortsette slik som vi holder på, organisasjonen må komme i balanse, sa regionstyreleder Øyvind Meling i Oslo/Borg. Han etterlyste visdom til å gå nye veier. – Ungdommen tenker nettverksbygging, de ønsker å jobbe i team – og der kan nye ideer og ny inspirasjon blomstre. Meling advarte videre mot at NMS bare skal bli en pengemaskin. – Vi skal forkynne og drive misjon også i Norge, sa han. – Jeg engasjerte meg i NMS fordi jeg opplevde NMS som en åpen brobygger-organisasjon, sa regionleder Grete Lunde i Region Bjørgvin. Hun

Regionleder Øyvind Oterholt på talerstolen under strategikonferansen på Himmel & Hav i Sola kommune i oktober.

stilte spørsmålet: Klarer vi nå å være fremtidsrettet nok? Regionleder Øyvind Oterholt pekte på at enhver omstilling også har kostnader. NMS-representant Dag Johannessen i Thailand reagerte på utsagn om at en kanskje ikke lenger kan drive arbeid i hele landet. – I Thailand har vi flere ganger fått besøk av ungdommer som har lest om arbeidet på internett. Hvis framtidens misjonsgrupper for eksempel er å finne på Facebook, er ikke geografi lenger noen hindring, sa han. Regionleder Magne Mjærum i Oslo etterlyste forholdet til NMS U, som ikke var nevnt i dokumentet: – Dokumentet er også altfor lite radikalt når det gjelder frivillighet. Det er ikke bare pensjonister som tenker frivillighet. Leder i landsungdomsrådet, AnneMarthe Leinebø, takket for at NMS U var invitert til konferansen.

– Jeg er glad for å være her, og håper NMS U også får svare på høringen i etterkant. Modell 1 er omtrent strukturen NMS U har i dag, men uten NMS sin nåværende struktur ville våre medarbeidere følt seg ensomme og vært i en vanskelig situasjon, sa hun. Lars Sigurd Tjelle, regionleder i Region Stavanger, følte seg tiltrukket av modell 1. – Jeg er redd for at vi ikke våger å være radikale nok, og at vi drar med oss tradisjoner og funksjoner som vi så må utføre med færre ansatte. Nå må vi nullstille oss og spørre oss selv: ”Hva skal vi prioritere?” Og så må vi våge å si at det er noe vi faktisk ikke kan gjøre lenger. Et tema som flere kom inn på var oppfølging av de ansatte på lokalnivå uten et regionledd. Ikke bare personaloppfølging, men også viktigheten av et forum der en kan holde seg oppdatert og orientert.

T.v. Utvikling i gaveinntekter til NMS de siste 20 år. T.h. Gjennomsnittlig lønnsutvikling i Norge de siste 20 år.

misjonstidende 11 - 2009

5


Vanskelege avgjerder – For seks-sju år sidan trudde eg at det var grunnlag for ny vekst, god økonomi og nye støttespelarar, sa generalsekretær Kjetil Aano i sitt åpnignsforedrag på strategikonferansen i slutten av oktober. Og han heldt fram: – Dette er tredje gongen eg må melde om at vi står framfor vanskelege avgjerder i Det Norske Misjonsselskap (NMS).

Tilbakeblikk

– Det Norske Misjonsselskap vaks fram på 1800-talet saman med ei mengd ulike organisasjonar. Dette var før modernismens frambrot i Noreg. Blant alle organisasjonar hadde også vi ei oppgåve, og det var misjon. Før og etter 2. verdskrig var det ei NMS-foreining i kvar skulekrets i landet vårt. I dag er ikkje samfunnet lenger eit organisasjons-samfunn, men meir prega av nettverksbygging og flyktige forbindelsar. Men NMS har overlevd, og nå står vi endå ein gong framfor store utfordringar. Då må vi sjå meir framover enn bakover.

Misjon

– Engelskmannen Philip Jenkins har sagt: ”Misjon har endra kristendommens ansikt i verda.” Dette har vi i NMS vore med på, – saman med mange andre har vi vore med på å gi den kristne kyrkja eit globalt ansikt. Sjølv om vi nå går inn i ei vanskeleg tid med omstrukturering og nedskjeringar, må vi ikkje tenke at dette ikkje nyttar. Eg håpar at vi kan møte utfordringane med ein dobbel strategi: For det fyrste må vi erkjenne at rammene er endra og ta signala på alvor. For det andre skal vi saman leite etter løysingar. Nå skal vi saman våga å løfte perspektivet, leite og be. Vi har ein visjon og eit kall.

6

misjonstidende 11 - 2009

Høring i NMS’ regionstyrer, NMS U og arbeidstakerorganisasjonene Utdrag av høringsdokumentet Landsstyret i Det Norske Misjonsselskap (NMS) henvender seg med dette til regionstyrene, NMS U, Medarbeiderforeningen og Lederforeningen. NMS er inne i en svært alvorlig økonomisk situasjon. Med utgangspunkt i denne og de føringer som ligger i strategimeldingen vedtatt på GF 2008, ønsker Landsstyret (LS) å gjennomføre en betydelig forenkling av den organisatoriske strukturen i Norge. Gjennom dette ønsker LS å legge til rette for at NMS skal være en framtidsrettet, slagkraftig og fleksibel organisasjon. LS viser til de modeller som er beskrevet i notatet til strategikonferansen, og anbefaler en bearbeidet utgave av modell 1: Dette innebærer at det vil være to nivå i NMS, et sentralt nivå og et lokalt nivå. Folkevalgt styrefunksjon med budsjettmyndighet vil ligge på sentralt nivå. Ansettelsesmyndighet legges sentralt, men

denne kan delegeres dersom en finner det tjenlig. For det lokale nivå ønsker LS at det skal være åpent for stor fleksibilitet og lokal tilpasning. Arbeidet kan følges opp av lønnede eller ulønnede medarbeidere. Medlemmene skal fortsatt ha en rett til å uttale seg i prinsipielle og viktige spørsmål før avgjørelse i LS. Målsettingen med denne forenklede strukturen er at størst mulig del av de ressurser NMS disponerer skal brukes i utadrettet arbeid både i Norge og i andre land. Følgende punkter kom fram i samtalene på konferansen og er tydeliggjort i høringsskrivet: • alvoret i situasjonen • innsparingspotensialet • ivaretakelsen av ansatte • behovet for fleksibilitet og lokal tilpasning


Landsstyreleiar Kari S. Sørheim:

Gruppesamling på strategikonferansen: F.v. landsstyremedlem Kåre Gjønnes, organisasjonssjef i NMS U Merete Heintz, regionstyreleder i Hedmark/Oppland Anna Sylvia Nielsen, regionleder i Agder Øyvind Oterholt. NMS-representant i Kamerun Erik Bischler

• hensynet til samarbeidet med NMS U • mulighetene ved knutepunkt tenkning og teamarbeid

synspunkt på ekstraordinær generalforsamling.

Høringsuttalelse

Høringsfrist er 15. november 2009. Landsstyret vil behandle saken på LS møtet 4.-5. desember 2009. Dersom LS sitt vedtak angående struktur blir i tråd med det LS nå sender ut på høring, ønsker LS å kalle inn til ekstraordinær generalforsamling for å få en endelig avgjørelse der. LS vurderer det slik at de endringer en nå foreslår, representerer et så stort avvik fra dagens grunnregler at en ønsker behandling på generalforsamling. Dette er også protokollkomiteens foreløpige konklusjon. Grunnene til at en ønsker en ekstraordinær generalforsamling, er den ekstraordinære situasjonen som krever rask handling.

LS vil be dere som nå skal gi høringsuttale særlig å kommentere følgende: 1. Hva er deres kommentarer til den organisering som LS foreslår? Hvilke muligheter ser dere i modellen LS anbefaler? Hva mener dere må vektlegges? 2. Hvilke innspill har dere når det gjelder strategier og innhold i det framtidige arbeidet i Norge? 3. Hva er deres kommentarer til forslaget om å samle alle leirsteder i en enhet? Vil dere anbefale å legge ledelsen av denne enhet til hovedkontoret eller til et annet sted i Norge? 4. LS ber om høringsinstansenes

Mulig ekstraordinær generalforsamling

”Eg opplevde strategikonferansen som konstruktiv og kritisk nytenkande. Vi var samla for å finne gode løysingar for den alvorlege situasjonen som Det Norske Misjonsselskap er i. Vi opplever store endringar i samfunnet, og det er vanskeleg å få med seg folk, meg eg trur at vi saman skal kome gjennom også denne situasjonen og omforme organisasjonen i ei ny tid. Vi treng ein ”lettare” organisasjon som framleis kan formidle misjonsengasjement til gamle og nye støttespelarar. Mange har sagt at vi ikkje må gå så fort fram, – eg tenkjer at vi må gå fort fram. Vi ser ikkje heile vegen nett no, men vi ser ei retning, og vi må våga å ta raske steg for å retta opp den vanskelege økonomien. Eg trur at vi saman klarar å lage vegen vidare for NMS på ein god måte. Vi har ikkje tid å miste. Landsstyret ynskjer ikkje å møta generalforsamlinga med store underskot og utan å visa at det er gjort grep som kan retta opp den situasjonen vi er i. Nå har landsstyret sagt at vi tilrår den mest radikale modellen, nemleg at regionleddet skal bort. Vi ynskjer å behalde nærkontakten til grasrota på områdenivå. Vi forstår at dette er ein krevjande prosess for heile organisasjonen, og vi skal lytte vel til innspel og kommentarar som kjem fram i denne høyringsprosessen.”

misjonstidende 11 - 2009

7


AVSPARK

Norge - England Hva har fargerike strandballer å gjøre inne i kirken i Barrow-in-Furness? Og hvorfor kastes de rundt av både biskop og prost? t e k s t & fo to : p er i var johans e n, nms-rep resen ta n t f or e uropa

e ng l a nd : Søndag 27. september var det offisielt avspark for NMS’ misjonsengasjement i Barrow-in-Furness (Barrow i dagligtale). Biskop James Newcombe (Carlisle bispedømme) ledet da innsettelse av og forbønn for det norske misjonsteamet bestående av misjonærparet Ingvild og Roar Evjedal og ettåringene Therese Stenvik og Sophie Riddervold. Avspark med strandballer

Men før gudstjenesten kom så langt, ble avsparket synliggjort på en noe utradisjonell måte. Prosten i Barrow, Ian Hook, hadde kjøpt inn tre store, fargerike strandballer og fylt disse med heliumgass. Før gudstjenesten ble ballene sluppet fri, og både biskop, prost og menighet kastet seg inn i leken med å holde ballene i luften i fem minutter. Utradisjonelt til å være en anglikansk gudstjeneste. Men prosten fikk tydelig understreket et poeng: Nå begynner noe nytt. Leken symboliserte samtidig at det i første rekke dreier seg om barn og ungdom.

Pionerer

– Hvordan føles det å være NMS’ pionermisjonærer i England? – Pioner-følelsen er ikke veldig påtrengende. Starten i England kan ikke akkurat sammenlignes med oppstart av misjonsarbeid på tradisjonelle felt

8

misjonstidende 11 - 2009

i Afrika og Asia, men må heller ses på som en naturlig utvidelse av NMS’ allerede eksisterende Europa-engasjement. Likevel er vi pionerer på to måter: Vi prøver som norske å etablere oss i et land og en kirke hvor NMS ikke har et etablert apparat som kan ta hånd om de mange praktiske ting som bolig, bil, telefon, skatt, osv. Men lokale folk i kirken har vært svært hjelpsomme og assistert oss i mange praktiske spørsmål. Dessuten er vi pionerer i den forstand at vi ikke går inn i noe eksisterende arbeid, men i et nytt prosjekt, hvor vi i stor grad må finne ut av ting selv. Veien blir til mens vi går, tenker vi. – Er det behov for norske misjonærer til England? Spørsmålet er kanskje på manges lepper. Og når spørsmålet rettes til de nyankomne misjonærene, finner Roar resolutt fram et utklipp av en liten avisartikkel fra Vårt Land tidligere i sommer. Artikkelen viser til en undersøkelse i Storbritannia, hvor 900 personer er blitt spurt om sitt forhold til Bibelen. Selv om 75 % av de spurte hadde en Bibel hjemme, hadde 60 % ikke kjennskap til lignelsen om den barmhjertige samaritan eller den fortapte sønn. Få personer under 45 år hadde kjennskap til nøkkelpersoner som Abraham, eller

om nøkkelhistoriene som forklarer påske og jul. Kirkestatistikken sier også litt om tingenes tilstand. Mens mer enn tre av fire norske familier fremdeles velger å døpe barna sine, er det i mange engelske byer langt under 10 % av barna som får en kristen dåp. Roar og Ingvild peker på at dette sier noe om en sekulariseringsprosess som ligger en del år foran utviklingen i Norge. Brorparten av den unge engelske generasjonen er totalt fremmed både for aktivt kirkeliv og for grunnleggende kristen kunnskap. – Samtidig er det slik at i alle fall deler av den anglikanske kirke er noen år foran oss med hensyn til å prøve ut nye gudstjenesteformer og alternative veier for å nå ut til nye mennesker. Og på den måten er det kanskje vi som har behov for å bli inspirert av dem med henblikk på å få ideer til fornyet innsats i vår egen kirkesituasjon hjemme i Norge. Derfor er det spennende å få være med som medarbeidere i et nytt kirkelig prosjekt her i Carlisle bispedømme.

Ungdomsmenigheter

– Hva handler prosjektet mer konkret om? – Bispedømmets motto har de siste årene vært: ”From survival to revival” (fra overlevelse til vekkelse). Ett av punktene i strategien som skal virkeliggjøre denne visjonen berører ungdomsarbeidet, og handler om opprettelse av egne ungdomsmenigheter på ulike steder i bispedømmet.


Målet er å skape levende, tilbedende og disippelgjørende menigheter hvor ungdommen selv har mye av ansvaret for både innhold og styring. Barrow blir første by ut i denne satsingen i og med plasseringen av NMSteamet i byen, forteller Ingvild. – Bakgrunnen for dette er den unge generasjonens fravær fra gudstjenester og kirkelige aktiviteter. Dagens anglikanske kirke har ikke noe ordinært konfirmantarbeid, samtidig som sterke kristne ungdomsorganisasjoner heller ikke er til stede på samme måte som i Norge. Derimot har kirken fremdeles kontakt med skoleverket. Forventning om kirkelig besøk og deltagelse på for eksempel månedlige elevsamlinger finner en både i det offentlige skolereglement og i lokale skolers praksis. Tilstedeværelse i skolen kan derfor være én av mulighetene for kontakt mellom kirke og ungdom. Cellegrupper og aktiviteter som sang, drama og dans kan være andre aktuelle måter å få ungdommer i tale på, for derigjennom å legge grunnlag for en gryende ungdomsmenighet. Litt av vitsen i prosjektet er at ungdommene selv må få definere sine behov og være aktivt med fra første stund med hensyn til utmynting av aktiviteter og strategi, sier Roar.

F. v.: prost Ian Hook, Sophie Riddervold, Roar Evjedal, Therese Stenvik, biskop James Newcombe, Ingvild Evjedal m/lille Marie.

Innsettelsesgudstjenesten hetsprosjektet ble lagt til en bar også preg av et annet Avsparket ble annen by. Barrow, med sine viktig aspekt ved prosjeksynliggjort på ca. 60 000 innbyggere, ligtet. Selv om det er et bispeen noe utradiger helt sør i bispedømmet dømme i den anglikanske og er en by med mange utkirke som står som initiasjonell måte. fordringer. Stål- og skipsintivtager, inviterte både bidustri har tradisjonelt vært skop, prost og andre til bærebjelken for denne infelles økumenisk innsats. dustribyen, som har en stor arbeiderDet er det lokale ungdomsmiljøet og klasse. Nedlagt stålindustri og store byens framtid det handler om – ikke nedskjæringer på byens u-båt-verft enkeltkirkers eller lokale menigheters har ført til arbeidsledighet og fraflytfortreffelighet eller vekst. Derfor inting. Byen har to britiske rekorder som viteres alle kirkelige aktører til felles sier noe om den diakonale utfordring handling og innsats. som kirken har: Barrow har nemlig Englands største tetthet av både lokale Hvorfor Barrow? puber og enslige tenåringsmødre. Som i mange andre sammenhenger er det også i Carlisle bispedømme en Norsk misjonsteam tendens til at ressursene samles i senAvspark Norge–England er tatt. trum (Carlisle by), mens utkantene føFørst gjennom innvielse og forbønn ler seg tilsidesatt. Det var derfor viktig for Roar og Ingvild i Bergen tidligeat startskuddet for ungdomsmenig-

re i høst. Og nå gjennom innsettelsesgudstjeneste for hele det norske misjonsteamet i Barrow. Etter avspark har de flere medspillere på banen, blant annet de to norske ettåringene Sophie Riddervold og Therese Stenvik. Og når deres tjeneste er over til sommeren, håper en å ha flere ettåringer på innbytterbenken, som kan være med og sparke ballen videre. Så blir det spennende å se hvor mange bomskudd og hvor mange fulltreffere det blir i videreutviklingen av prosjektet. Målet er i alle fall klart: En ungdomsgenerasjon med Kristustro og et aktivt kristent engasjement i nærmiljøet, både i Barrow-in-Furness og i andre byer i Carlisle bispedømme. NMS vil følge prosjektet med spenning og gi rapporter underveis.

misjonstidende 11 - 2009

9


En annerledes julegave

Det er kjekt både å gi og å få gaver til jul. Av og til kan det være vanskelig å finne passende gaver til den en vil glede. Her presenteres ulike gavealternativer som ikke bare gleder giver og mottaker, men som faktisk også gleder en tredje-person. Ta kontakt med NMS’ Infosenter på tlf. 51 51 61 00 eller e-post: infosenter@nms.no

10

misjonstidende 11 - 2009


Bolette Gjør – en m o d ern i ser i ngs a gent Organisasjonsarbeidet

t ek s t: kr istin n o r s e th , før steamanuensis ved menighetsf a k u ltetet. fo to : nms -ark i v

I 1904 innførte Det Norske Misjonsselskap stemmerett og valgbarhet for kvinner. Den som i samtiden ble tilskrevet æren for dette, var den landskjente redaktøren, forfatterinnen og prestefruen Bolette Margrethe Gjør, f Nissen (1835-1909).

Bakgrunn

Bolette Gjør tilhørte samfunnets sosiale og kulturelle elitesjikt. Som en av de første kvinner i landet fikk hun fra 1849 en flerårig, systematisk undervisning ved nystartede Nissens pikeskole i Christiania. Skolen var en stor begivenhet i kvinnenes verden og ble startet samme år av hennes onkel, den nasjonale skolereformatoren Ole Hartvig Nissen (1815-1874). Her skulle elitens piker ikke oppdras til å bli ”fine damer”, men til ”kjekke, norske piker” og nyttige samfunnsborgere. Norge var i ferd med å forvandles. Gjennom sin utdannelse, sitt forfatterskap og sitt organisasjonsengasjement må Bolette Gjør regnes som en moderniseringsagent av nasjonalt format. Arena: Kvinner og organisasjonsdemokratiet.

Hun ble omvendt under 1850-årenes vekkelse, og kom umiddelbart med i det kristelige organisasjonsarbeidet som da var i sin spede begynnelse. Hun gikk inn i de kallsoppgaver som lå henne for hånden, og som hun mente hun som kvinne hadde plikt, utrustning og nådegaver til: sosialt arbeid, søndagsskole og undervisning, alt rettet mot kvinner. I 1887 var hun med på å stifte den første KFUKforeningen i landet, i 1900 startet hun Misjonsskolen for kvinner, med tillatelse fra NMS. I 1890-årene støttet hun avholdssaken gjennom Det Hvite Bånd, som også arbeidet for at kvinner skulle få statsborgerlig stemmerett og innflytelse over avholdspolitikken. Hun hadde god støtte i sin mann, presten Julius Gjør (18371916), som satt i styre og stell lokalt og sentralt i indremisjon, søndagsskole og Misjonsselskapet.

Forfatterinnen

Bolette Gjør var et skrivende menneske, opptatt av ”det levende ord”. I 1884 debuterte hun som forfatter, og skrev til sammen 20 bøker som solgte godt. Hun tilhørte en ny generasjon kvinnelige forfattere, som skrev for å påvirke opinionen og oppfattet seg selv som profesjonelle forfatterinner. Flere av romanene hennes har klare kvinnefrigjørende tendenser og illustrerer hvordan kvinneidealet moderniseres i kristne kretser.

Misjonsselskapet og stemmerett

NMS og misjonskvinneforeningen var hennes hjertesak livet gjennom. Da Misjonsselskapets ledelse i 1884 ba henne om å bli redaktør av deres påtenkte kvinneblad, Misjonslesning for kvinneforeninger, hadde hun ledet kvinneforeninger i 25 år. Som redaktør ble Bolette Gjør autorisert

som Misjonsselskapets offisielle talerør vis a vis kvinner og uformell leder av misjonskvinneforeningene. Bladet ble en suksess: 3000 abonnenter første år, 11 400 i 1904, og antall kvinneforeninger steg fra 1600 til 3500, som i 1904 sørget for 2/3 av Selskapets inntekter. Men kvinneforeningene tilhørte ingen bestemt organisasjon. Det mente Bolette Gjør var uheldig, kvinnene måtte knyttes fastere til NMS. I bladet argumenterte hun for kvinners stemmerett og valgbarhet, og overfor generalsekretær Lars Dahle gjorde hun det klart: Hun ønsket kvinner helt inn i hovedstyret! Standpunktet begrunnet hun i kjønnskomplementaritet: Kvinne og mann var skapt forskjellige og utfylte hverandre. NMS var som en stor husholdning, der mann og kvinne utfylte hverandre og samhandlet til fellesskapets beste. Stemmerett og valgbarhet skulle derfor ikke være lønn for strevet, men en anerkjennelse av at NMS verdsatte kvinners spesielle gaver og utrustning.

Epilog

Kvinners stemmerett og valgbarhet i NMS kan ikke tenkes uten Bolette Gjør og Misjonslesning for kvinneforeninger. Begge er viktige demokratiseringsagenter i en tid da stemmerett stod også på den politiske dagsorden. Men vedtaket kan heller ikke tenkes uten bred støtte fra Misjonsselskapets menn samlet til generalforsamling i 1904. Det så å si enstemmige vedtaket ble av kvinnesaksbladet Nylænde tillagt politisk signaleffekt: Beslutningen ”inden en saa konservativ forsamling” ville være ”den virksomste forløber for en desto hurtigere opnaaelse af statsborgerlig stemmeret for kvinder”. Misjonsselskapets vedtak og Bolette Gjørs innsats må derfor ses som et bidrag til den alminnelige demokratiseringen av Norge.

misjonstidende 11 - 2009

11


Jordskjelvet i SiChuan, Folkerepublikken Kina: – Ikke lenge etter jordskjelvet kom privatpersoner syklende med mursteiner for å bygge opp igjen kirken som var ødelagt, forteller en tydelig rørt generalsekretær Qiu ZhongHui i Amity Foundation. Mursteinene kom fra deres egne ødelagte hus, og de var rengjort med tanke på gjenoppbygging av kirken! – De gjorde dette helt på eget initiativ, sier Qiu ZhongHui som må ta en pause fordi øynene er tydelig blanke. Å gråte eller vise følelser offentlig er svært uvanlig i kinesisk kultur. – Det var vanskelig å tro da jeg så ødeleggelsene på den nyrestaurerte kirken, sier Mr. Yu, en ærverdig eldre herre som kommer bort og hilser på oss. Skadene er merkbare på den flotte kirkebygningen fra 1923 som var tydelig inspirert av tidens kinesiske arkitektur. Men dette kirkebygget var langt ifra det eneste som ble skadet av jordskjelvet i MianZhu.

Mange døde

Bare i MianZhu døde over 11 000 mennesker, ca. 36 000 mennesker ble skadet og de økonomiske kostnadene fra jordskjelvet er anslått til ca. 118 milliarder norske kroner. – Det var en desperat situasjon med mye smerte, forteller Mr. Yu og ser ned. I en slik situasjon er det lett å se for seg at de fleste har nok med seg selv, men det var ikke tilfelle for de kristne i MinZhu selv om de mistet både familiemedlemmer og egne hus i jordskjelvet.

12

misjonstidende 11 - 2009

Presten vendte tilbake

Da jordskjelvet skjedde i mai 2008, befant Pastor Gu YuMei seg i byen NanJing, noen flytimer unna MianZhu, hvor hun arbeidet med sin masteroppgave i teologi. Hun dro øyeblikkelig tilbake til MianZhu og ble raskt en sentral person i hjelpearbeidet i byen. Ektemannen, som hele tiden bodde i SiChuan, startet med en gang å handle inn livsnødvendige artikler og var en av de aller første som kom folket i MianZhu til unnsetning.

En menighet som ville gjøre mer

Menighetens engasjement stoppet ikke med mursteinene. – Først og fremst ba vi for dem, forteller pastor Gu. Men menigheten tok initiativ til kollekt for å hjelpe sine naboer og landsbyer i området, og hjalp mennesker med praktiske behov, gav ut stearinlys, lightere og myggspray. Pastor Gu smiler så hele fjeset skinner når hun forteller om det diakonale arbeidet i menigheten. Mange familier trengte praktisk hjelp og kunnskap. Kirken hadde ikke mye penger selv, men gav av det de hadde og tilbød råd for hvordan man kunne søke lån, søke hjelp fra organisasjoner og planlegge gjenoppbyggingen av sitt liv.

Et murkors som var en del av den gamle kirken. Det ble skadet av jordskjelvet.

Sjelesorg

I etterkant av jordskjelvet ble det også stort behov for samtale og sjelesorg. Her bidrog kirken på en måte som var både profesjonelt og lokalt forankret. Videre tok kirken initiativ til ulike former for undervisning, som f. eks. alfabetisering og lett matematikk, noe det har vært stor etterspørsel etter i dette området. – Å hjelpe mennesker handler om lydighet. Vi hjelper mennesker uansett om de er kristne eller ei, sier pastor Gu og smiler.

Enorm kirkevekst

Fra å være en kirke med litt over 100 medlemmer, har denne offisielle kirken i dag over 1000 aktive medlem-


De utrolige menneskelige og økonomiske ødeleggelsene fra det største jordskjelvet på et århundre er velkjent verden over. Men hva skjedde med kirken etter jordskjelvet i SiChuan den 12. mai 2008? Misjonstidendes medarbeider har besøkt jordskjelvområdet etter medieoppmerksomheten har lagt seg, og tatt en nærmere titt på den offisielle kirken i MianZhu som befinner seg i det hardest rammede området i SiChuan . red i gert av eiv in d h augl i d

mer! – Selv gruppen med ”søkende” som vil vite mer om Jesus er per i dag større enn den opprinnelige menigheten, fortelles det i hviskestemme, så representantene fra myndighetene som er til stede ikke skal høre oss. Menighetens levende illustrasjon av Guds kjærlighet for folket gjorde at mennesker i området fikk høre om kirken. Mange av dagens medlemmer kjente ikke engang til at kirken eksisterte. Også innad i kirken har menigheten gjort en stor jobb, mange sliter f.eks. med spørsmål som ”hvordan kunne dette skje?” Gjennom kurset ”nytt liv” får alle kristne som vil være med en mulighet til å møte vanskelige trosspørsmål på en ny måte og bli styrket i troen.

Rekonstruksjon av kirkebygget

I tillegg til å støtte de jordskjelvrammede gjennom Amity Foundation, har Det Norske Misjonsselskap (NMS) også støttet denne menigheten med konstruksjonen av et midlertidig kirkebygg. Det ble høytidelig åpnet allerede i januar 2009. Det flotte gamle kirkebygget er dessverre så skadet at det ikke kan brukes, men skal bevares av historiske grunner. – Nå skal en ny kirke bygges! sier pastor Gu, og viser stolt fram planene. Han forteller at tomta er klar. Nå er menigheten i gang med å samle inn penger til det nye kirkebygget. Og hjørnesteinene er allerede klare, – rengjorte mursteiner som ble gitt av kjærlighet i mai i fjor.

Tegningen av det nye kirkebygget menigheten ønsker å bygge.

Det gamle kirkebygget som ble skadet av jordskjelvet.

Generalsekretær Qiu ZhongHui i Amity Foundation i samtale med pastor Gu YuMei.

Klokken 14:28 den 12 Mai – ”Da tiden stoppet i SiChuan”. Dette klokketårnet i MianZhu stoppet da jordskjelvet rammet området.

misjonstidende 11 - 2009

13


Vi kan – når Gud vil

En liten menighet i Sør-Afrika har vokst og må ha nytt kirkebygg. Nå utvides rammen fra 200 seter til 1200. – Vi kan – når Gud vil! sier menighetskassereren. t ek s t & fo to : j o st ein n esv a a g, sør-af r i k a red i gert av : ma r it rødl and

På begynnelsen av 60-tallet fikk Det Norske Misjonsselskap (NMS) bygget en kirke i Esangweni, Kwa Mashu, utenfor Durban. Det vil si, NMS bekostet oppsettingen av kirkebygget. Her var misjonær Borghild Idland fra 1940 – 1972, og hun hadde et sterkt eierskap til denne kirken. Familien Idland på Sandnes stod sentralt i innsamlingen av disse pengene. Kirken rommet 200 mennesker, og etter hvert som menigheten har vokst, er bygget blitt for lite.

Samme byggemetode

Den gamle kirken er bygget som en stålkonstruksjon, kledd med vannfaste finerplater. Nå skal den rives for å gi plass til en ny kirke som skal kunne romme 1000-1200 mennesker. De skal bruke den samme byggemetoden, med unntak av at den nye kirken skal rage enda høyere. Man planla først å bygge den nye kirken utenpå den gamle, slik at menigheten kunne benytte den lengst mulig. Men entreprenøren som skal sette opp stålkonstruksjonen, har kommet til at gamlekirken vil stå for mye

14

misjonstidende 11 - 2009

i veien for at de skal komme til med maskinene sine. Likevel vil byggetiden gå fort. Så snart den gamle kirken er revet, skal det ikke ta mer enn to uker å reise selve konstruksjonen og legge på taket. Da skal menigheten flytte inn igjen og ha sine gudstjenester der.

Stor innsats

Menigheten har gjort en stor innsats. I mars inviterte de til en ”Fundraising Dinner” for 400 mennesker. De som var tilstede forpliktet seg til å gi 120 000 rand (omkring 90 000 kroner. Red. anm.)

Kassereren i menigheten er en av heltene fra kampen mot apartheid. Hun satt sju år i fengsel og måtte gå gjennom mye vondt. Hennes mann var også aktiv i kampen. Han døde mens hun satt inne, og hun fikk ikke lov til å delta i begravelsen hans! Likevel er hun i dag en kvinne uten bitterhet og hat, men hun har bevart kamplysten. Hun gjør en stor innsats i menigheten og i nærmiljøet. Under gudstjenesten som jeg var med på, strålte hun som en sol. – Vi kan, – når Gud vil! sa hun.


utgangspunkt Det Norske Misjonsselskap (NMS)

Vekking, varme og visjonar

er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag.

Kva NMS vil i Noreg

Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer:

Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, SørAfrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 90, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten 2 400 for­eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 577 misjonsavtaler med 544 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2009: ca. 85,8 millioner kroner.

utgangspunkt

• Evangelisering og menighetsbygging • Diakoni og bistand • Lederutvikling og organisasjonsbygging

k j e t i l aan o g e n e r alse k r e tær i n m s

NMS nærmar seg 175 år med raske skritt. Men ennå er vi ein levande organisasjon. Vårt landsstyre fremja i oktober eit radikalt forslag om NMS sin organisasjon i Noreg. Dette forslaget er for tida ute på høyring. Uansett utfall av den høyringa er spørsmålet om kva NMS vil i Noreg eit grunnleggande spørsmål. Forslaget om strukturell endring speglar liv meir enn krise. Strukturen vi skal ha må peika framover. Men endå viktigare enn struktur er spørsmålet om kva rolle NMS skal spela i vårt eige land. Eg vil framheva tre ting: Vi vil vera ei fornyingsrørsle, ein organisasjon som utfordrar kyrkja i møte med eit stadig meir sekulært, mangfaldig og kyrkjeukjent folk. Kort sagt: NMS vil vera ein reiskap som gjer at heile vår kyrkje får ein klar og frimodig misjonal identitet. Du kan gjerne kalle det vekking, om du vil. Det tyder ikkje at vi vil gjenta fortidas arbeidsmåtar og åndelege fornyingsformer. Men det vi vil, er å vera eit viktig instrument, ein reiskap, som opnar dørene inn til menneskehjarter, som opnar dørene til kyrkjene; og som slik gjer at heile vårt mangfaldige kristne arbeid skjønar at utan ein tydeleg misjonsdimensjon og utan ein tydeleg og gjennomtenkt misjonal strategi, vil ikkje det lukkast. Det er bakgrunnen for at NMS aktivt engasjerer seg i arbeidet med planting og utvikling av nye menigheter og menighetsformer. For det andre vil vi eit diakonalt nærvær. Trass i vår materielle overflod, og trass i mange honnørord frå rød-grøne politiske styresmakter, opplever både barn, unge og vaksne eit iskaldt samfunn med mobbing, intoleranse og prestasjonskrav. Vi vil eit tydeleg diakonalt nærver. Ei viktig side av dette er også inkludering av innvandrarar. Kjærleik til medmenneske kan du ikkje bare utøva langt borte frå. Vi vil bidra til å bygga ned barrierar både i samfunn og kyrkje. Derfor vil vi konsekvent arbeida for å inkludera nye menneske i våre forsamlingar og kyrkjelydar. Og samtidig vil vi arbeida for at det blir laga ordningar som gjer at også innvandrarforsamlingar blir inkludert i den store norske kyrkja. Også opne foreiningar, velfungerande barnegrupper og levande fellesskap rundt gjenbruksbutikkar er praktisk diakoni. Dette er våre bidrag til eit varmare norsk samfunn.

Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030 NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år.

For det tredje vil vi gjera dette på måtar som fungerer, ved å gjera bruk av vår organisasjonskunnskap, og av å bruka akkurat dei same grepa som vi nyttar i vårt globale arbeid: På engelsk finst eit godt ord, empowerment, som tyder å gjera myndig eller gi makt. Det inneber å visa menneske tillit, gi dei oppgåver og ansvar, og å gi oppfølging som svarer til dette. Slik får vi ein organisasjon som fungerer i forhold til dei ressursane vi rår over.

Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073

NMS arbeider globalt. I dag står landet vårt overfor dei same behova og utfordringane som mange andre. Med inspirasjon og styrke som vi får frå vårt internasjonale arbeid, vil vi søka å omsetja våre visjonar i handling også i vårt land.

misjonstidende 11 - 2009

15


nistepakken

Luk 4,16–22a Han kom òg til Nasaret, der han var oppvaksen, og på sabbaten gjekk han inn i synagogen, som han brukte å gjera. Han reiste seg for å lesa frå Skrifta, og dei gav han boka til profeten Jesaja. Han opna bokrullen og fann den staden der det står: Herrens Ande er over meg, for han har salva meg til å forkynna ein god bodskap for fattige. Han har sendt meg for å ropa ut at fangar skal få fridom, og at blinde skal få sjå, for å setja undertrykte fri og ropa ut eit nådeår frå Herren. Så rulla han bokrullen saman, gav han til synagogetenaren og sette seg. Og alle som var i synagogen, heldt auga feste på han. Då tala han til dei og byrja slik: «I dag vart dette skriftordet oppfylt medan de høyrde på.» Alle tala vel om han og undra seg over dei nådeorda som kom frå hans munn. «Er ikkje dette son til Josef?» spurde dei.

av åslaug ihle tingnæs, progr amleder for evangeliser ing og menighetsbygging

Nådeoppdraget er vårt ”Du må’kke komme her og komme her!” syng Øystein Sunde. Med andre ord: Ikkje bland deg bort i mine saker; eg veit best sjølv! Strofen fell meg inn når eg les om jødane i Nasaret sin reaksjon på Jesu tale i synagogen denne sabbaten. Først talar dei vel om han og undrar seg, men når han i forlenginga av dagens tekst blir meir konkret, blir dei provoserte og vil ta han. Det byrjar heilt vanleg. Det er sabbat, og Jesus går i synagogen i heimbyen Nasaret. Han blir han beden om å lesa frå profeten Jesaja, noko han gjer. Truleg er teksten godt kjent for dei fleste, men det er liksom alle likevel merkar at det er noko som er annleis. Og så kjem det: ”I dag vart dette skriftordet oppfylt medan de høyrde på.” For Jesus er ingen kven som helst. Autoriteten han taler med har han frå Gud, og han vil gjerne blanda seg bort i mine saker. Viss eg absolutt vil ha fred; ja, så let han meg vera, men han har fått eit oppdrag: – Han – Gud – har sendt meg, seier Jesus, og vil svært gjerne at eg høyrer etter. Det er ein god bodskap for meg han kjem med! Jødane syntest det var blasfemisk, det Jesus gjorde. Han spotta Gud ved å bruka desse orda om seg sjølv, meinte dei. Me reagerer truleg ikkje på same grunnlag, me, men mange opplever nok at Jesus blir vel nærgåande i sine påstandar. Eg vil helst ikkje bli omtala som fange og undertrykt; som ein som treng nåde. Men så er det det han gjer: Ropar ut eit nådeår frå Herren, dvs tilgjeving og fridom, til alle som vil ta imot. I dag er oppdraget vårt. I dag er det me som skal gi stemme til Guds tilbod om nåde og oppreising. Me gjer det ikkje på eigne vegne, men autoriteten ligg hjå oppdragsgjevaren. For Guds ord er levande og verksamt - også i dag!

Foto: Silje Kaldestad Maudal

16

misjonstidende 8 - 2009


bønnesiden

Estland

Inn med bønnesiden Ut med bønneboken Bønn er ikke bare viktig, bønn er livsviktig. Det er Guds folk enige om. Og derfor har vi også sett det som viktig å lage en bønnebok i Det Norske Misjonsselskap (NMS), der vi hvert år fokuserer på misjonsfeltene, regionene, hovedadministrasjonen, barn og unge, Misjonshøgskolen osv. Som alle Misjonstidendes lesere nå er kjent med, snus hver en stein for å se hvor vi kan spare mer. Utgiftene må ned. Vi er kommet til at vi heretter vil ha en bønneside i hvert nummer av Misjonstidende, og at vi kutter ut bønneboken. Slik kutter vi ikke bare utgifter, men kan rett og slett være mer aktuelle i våre bønnetema enn det vi har kunnet være når bønneboken skal lages for ett år om gangen. Vi håper dette vil være en god løsning for alle parter. Bønnesiden vil ta form etter hvert, og den lages i samarbeid med NMS sin nye bønneleder, Gunn Bakken. Kom gjerne med tilbakemeldinger på endringen. mar i t rødl an d

Aktuelt nå: Be for ledelsen i NMS og NMS U. Be om visdom til både å lytte til andre, og selv finne de rette tankene og ordene i de mange avgjørelsene som må tas.

Vårt eget land: • Be for landsstyret (LS) og landsungdomsrådet (LUR) som begge skal samles den 4.-5. desember, at de må klare å finne en felles vei, og at de klarer å mobilisere til felles innsats. • Be for alle ansatte i NMS og NMS U, at de må få merke Guds omsorg i en tøff tid. • Takk for Guds omsorg og kjærlighet til sine barn. • Takk og be for alle som ber for NMS og NMS U. • Be for region Stavanger. Takk og be for alle som har meldt seg på adventsleirer i regionen nå, og for alle ansatte og frivillige i regionen.

NMS U: Be for ansatte og frivillige i NMS U som planlegger årets adventsleirer. Be om at de må klare å formidle Guds kjærlighet gjennom både ord og handling.

Nå er det ett år siden seks mennesker kom sammen i bydelen Mustamäe i Tallin (Estland) for å be om at de måtte få plante en menighet der. På selve ettårsdagen var det besøk fra Det Norske Misjonsselskaps hovedadministrasjon. Akkurat denne kvelden ble det startet en hobbygruppe som først og fremst skal være fellesskapsbyggende. Mange estere vil ikke gå på gudstjeneste, men de vil være med på andre ting. I hobbygruppen samlet det seg denne kvelden syv estere og fire nordmenn. Gruppen er en måte å nå de som er helt gudstjenestefremmede på, men som vil være med i en liten gruppe. De har alltid en liten bolk med kristen sang og vitnesbyrd i hobbygruppen. Håpet er at de som ikke kjenner Gud, gradvis kan bli kjent med ham. Hobbygruppen har møte en gang i måneden. – Jeg har begynt å forstå at det å bygge Guds rike er mye større enn det vi kan fatte, og det kan ikke måles med vanlig målestokk. Vår oppgave er å så og be om velsignelse over arbeidet, sier Tiina Kliimann, leder av menighetsbyggeprosjektet i Tallin. Menigheten har ikke har vokst i antall i løpet av det siste halvåret. Det har likevel dannet seg et fint, lite team som hun kan stole på. Når hun begynner å tvile på at dette skal gå, og hun tenker at hun sikkert burde gjort noe annerledes, trår teamet til og støtter henne. Nå har de gudstjenester to ganger i måneden. De holder til i en annen menighets lokaler, men de er stadig på utkikk etter noe eget. En husgruppe samles to ganger i måneden. De som går der er i denne tiden blitt mye tryggere på hverandre. En i menigheten leder koret som øver to ganger i måneden. Musikken har stadig brakt nye mennesker til kirken, og den styrker fellesskapet. – Nå har vi nylig hatt korøvelse, og da kom det en ny dame til øvelsen. Hun vil ikke gå på gudstjeneste, men er interessert i å få vite mer om kristendommen, og hun vil gjerne synge i koret vårt, forteller Tiina. Ellers planlegger menigheten en diakonigruppe og ”de søkendes kvelder”. Der vil man ta opp forskjellige tema, som: ”Hva er religion?” , ”Hva skjer med oss etter døden?” osv. Disse kveldene ønsker de å ha en gang i måneden på Det Tekniske Universitetet, og Tiina Kliimann sier at hun ser på det som et under om det bare kommer ett eneste søkende menneske til en slik kveld. Takk og be for: • Den nye menigheten i Mustamäe og prosjektleder Tiina Kliimann. • Det nye kormedlemmet som ønsker å vite mer om kristendommen. • Be også om at koret må få være et godt redskap for menigheten.

misjonstidende 11 - 2009

17


Der vannkrukker berger liv

Vannkrukker ble svært viktige for befolkningen etter den store syklonen.

I et helt år har UNICEF, sammen med lokale partnere, levert vann på tanker til de som trenger det i Burma. Den enorme syklonen og flomkatastrofen i landet i fjor kostet titusener mennesker livet, og har snudd opp ned på tilværelsen for enda flere. t ek s t: c a rl b ja rn e johns on f o t o : su sa n ma rkis z, uni ce f

b urma : Nestleder i UNICEF, Hilde Frafjord Johnson, forteller at i flomdeltaet er det tusenvis av lave småøyer der folk bor. – Der tok vannet med seg det meste. De fleste menneskene i deltaområdet og langs breddene av de store elveleiene var sjanseløse, og de som overlevde hadde ingen steder å bosette seg etterpå. Det største behovet for å klare seg var rent vann, for flomvannet var helt ubrukelig til drikkevann. Her kommer altså UNICEF inn, forteller Frafjord Johnson. Vannkrukker

Gjennom det siste året har altså UNICEF, sammen med lokale partnere, levert vann på tanker til de som tren-

18

misjonstidende 11 - 2009

ger det. I denne perioden har vanndammer blitt renset og vannkrukker produsert. Ett år etter katastrofen er det ryddet godt nok opp til at regnvannet igjen kan samles, lagres og drikkes av vannkrukkene. Johnson forteller at UNICEF er den største FN-organisasjonen i Burma, og samtidig den organisasjonen som har arbeidet lengst i landet. – Fikk du se hjelpearbeidet på nært hold? – Ja, det fikk jeg. Og jeg ble spesielt imponert over et spennende og imponerende lokalt prosjekt som hadde vannkrukker som hovedelement. Selv om deltaet er fullt av vann, kan ikke dette vannet drikkes. Derfor samler lokalbefolkningen regnvann i krukker. Men i syklonen i april i fjor ble nesten alle krukkene deres knust, og folk var hjelpeløse. Sammen med

lokale partnere kom UNICEF med nye krukker til dem. Dette var et enkelt prosjekt som reddet liv effektivt og billig. Krukkene ble fraktet med småbåter til menneskene rundt om, og noen ”svømte dem hjem” til husene ved elvemunningen. – Jeg var selv med ut i delta-området og fikk se hvordan de overlevende hadde det. De eier nesten ingenting, men krukkene gir dem håp, sier Hilde Frafjord Johnson, og legger til: – Fattige vil de nok alltid være, men nå har de så smått begynt å skape seg en framtid igjen. Og barna smiler! Det gjør krukkemakerne også, forresten.

Lokal ide

– Hvordan startet vannkrukke-prosjektet? – Det var en av våre viktigste lokale partnere i delta-området som kom på ideen. Noble Compassionate Volunteers (NVC) er en organisasjon av friville, unge burmesere som jobber for kost og losji i deltaet. De gjør en fantastisk innsats og kjenner lokale forhold godt. Fremfor å bruke plastdunker til vann, foreslo de at vi


produserte og distribuerte de tradisjonelle vannkrukkene i keramikk. De både lagrer vann bedre, og holder varmen ute. Da folket mistet alt, også vannkrukkene, var fortvilelsen stor. Men vi kjøpte opp nesten hele produksjonskapasiteten i landet, og fikk myndighetene til å stå for frakten med store båter til deltaet. Nå kunne vi gi dem litt av livsgrunnlaget og livsgleden tilbake. Folk sto i kø natt og dag for å få sine krukker. Det var en fantastisk opplevelse, forteller Frafjord Johnson. Hun er imponert over de som kom på den gode ideen. De satte også det hele i gang, og driver det fortsatt. – Dette er utviklingsarbeid på sitt beste, og det er slikt arbeid UNICEF gjerne støtter. Jeg er glad for at jeg selv fikk se dette, det er en bekreftelse på at smått kan være godt, og at det fungerer uten dyre ”eksperter” utenfra, sier nestleder i UNICEF, Hilde Frafjord Johnson til slutt.

Etter syklonen Nargis herjinger i Burma I begynnelsen av mai 2008 traff syklonen Nargis Burma, og skadene var store. Det var vanskelig å få hjelp inn i landet, men via nettverket Mekong Mission Forum (MMF), ble det mulig for Det Norske Misjonsselskap å opprette en distribusjonskanal til Burma fra Thailand. te k st : e i vi n d h au g li d f ot o: m ar t i n lalt h an g li an a

NMS sitt engasjement i Burma skjer gjennom et kirke- og organisasjonsnettverk som heter Mekong Mission forum (MMF). Dette nettverket består av kirker, organisasjoner og universiteter med interesser i Mekongregionen. Dette er organisasjoner og kirker som i all hovedsak jobber under LVF-paraplyen (Det lutherske verdensforbund).

Fra Thailand

Siden det er vanskelig for vestlige å få visum til Burma, ble det bestemt at NMS sin administrasjonsleder i Bangkok, Somsak Wongya, skulle søke visum og reise inn i Burma. I Burma var det allerede opprettet kontakt med en luthersk kirke og pastor Martin Lalthangliana. – Sammen med 11 frivillige burmesere var det pastoren som koordinerte aksjonen. Telenor Asia bevilget støtte til to satelittelefoner og disse ble til svært god hjelp i kommunikasjonen mens aksjonen sto på, forteller Johannessen.

Stor skade Tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, nå nestleder i UNICEF, er en av få nordmenn på høyt nivå som har sluppet inn i Burma. Carl Bjarne Johnson, tidl. misjonær i Tanzania er far til Hilde.

Syklonen gjorde svært stor skade i landet, og mange steder nådde ikke myndighetenes hjelp fram. I følge rapporten som ble laget, var folk mange steder både uten mat, klær og hus. Det ble derfor kjøpt inn det mest nødvendige for å dele ut. Varer som ble kjøpt inn var f.eks. klær, myggnett, tepper, ris, matolje og stearinlys. – Mange familier fortalte om døde personer og splittede familier som følge av syklonen. Mange var dessuten svært bekymret for fremtiden, pga av ødelagte hus, skoler og rismarker, manglende såkorn og gjødsel, skriver pastoren i rapporten. Rapporten viser at nærmere 1000 familier fikk hjelp i aksjonen.

misjonstidende 11 - 2009

19


Den Globale Samtale: del 2

Brukte Jesus moteklær? tekst: j.kwabebena asamoah-gyadu over satt av carl bjarne johnson

Veksten av ikke-vestlig kristendom i Afrika skyldes hovedsakelig de nye pinsekirkene. Ungdom på vei opp i samfunnet tiltrekkes av deres gudstjenestestil i sin søken etter rikdom og lykke. Velstandsevangeliet finner fruktbar jord i samklang med stammereligionen. Vesentlige teologiske spørsmål reises, for Jesu evangelium hedrer hverken fattigdom eller velstand. For tusener av troende i Ghana er «Jerikotimen» stedet å være torsdag morgen. Dette bønnemøtet startet i 1998, hvor «kjempeløsninger venter på dine kjempeproblemer», i Bønnekatedralen i Spintex-gata i Accra, og ledes av erkebiskop Nicholas Duncan-Williams. 3000 finner veien dit for å be om suksess i forretninger, for internasjonale reiser, for ny ektemake, for motgangen en møter og om hevn over de åndelig ansvarlige. Dette er en del av en større bevegelse som erkebiskopen grunnla i 1979. Hans mentor var nå avdøde Idahosa fra Nigeria, som gav seg selv titlene professor og erkebiskop. Duncan-Williams har gjennomgått en lignende ”uautorisert” utvikling, fra pastor til dr. theol, biskop og nå erkebiskop. Hans 26 år lange ekteskap endte med skilsmisse i 2005. I 2008 giftet han seg med en rik afro-amerikansk diplomat og bor nå i et palass i Accra. En slik utstilling av rikdom

20

misjonstidende 11 - 2009

er vanlig for politikere, som man tror er blitt rike ved å stjele fra det offentlige. Rykter om kilden til dette parets rikdom er uunngåelig.

Troens kjennetegn

Afrikas nye pinsekirker (NPC) legger vekt på velstand. I denne nye formen for kristendom, er suksess og velstand de eneste ekte tegn på tro. Predikanter siterer gjerne 3. Joh 2 ”Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og ha det godt, like godt som du har det åndelig.” Det blir ofte

henvist til Abrahams rikdom og hans villighet til å betale tiende til Melkisedek. Når Paulus skriver at «Abrahams velsignelse» (Gal 3,14) er kommet til hedningene, hvorfor skulle ikke kristne også ha rikdom og innflytelse?» blir det spurt. Dette budskapet samsvarer med troen på en mystisk sammenheng i tradisjonell afrikansk religion. Bønnevaker og helbredelsesleire blir sett på som den kristne variant av religionsutøvelse. Bønn og ofringer blir ritualer som skal få ting til å skje. Når velstanden uteblir, er forklaringen at tienden ikke er betalt, eller det kan skyldes djevelske krefter, forbannelser eller trolldom fra misunnelige familiemedlemmer. Kirkene tilbyr «salving for hevn» for å avhjelpe dette. Gudstjenester i karismatiske kirker kan inneholde bønner med et klart hevnmotiv. Den rituelle veksling mellom tiende og velsignelse ligner sterkt på de tradisjonelle ofringene. Kravene kan være svært detaljerte. På et vekkelsesmøte i Ghana ba evangelisten alle gi US dollar 240 hver fordi «Gud ville skape et 24 timers under i livet til alle som betalte.» Prisen var tydeligvis 10 dollar i timen! Jeg forlot forsamlingen og lurte på hvordan evangelisten følte at Gud så på dem som ikke var i stand til å betale.

Illustrasjonsfoto: Veggteppe fra Brasil


www.lausanne.org Lite å gi til de fattige

ikke ville feire langfredag, fordi dagen ble forbundet med lidelse. Velstandsevangeliet tilbyr positive muligheter og suksess. Det er riktig å søke det. ”Guds hus” har alltid vært stedet der folk søker Hans støtte for materielle og åndelige behov. Men i Skriften er det også mye om Guds omsorg for fattige og marginaliserte mennesker. Men for disse kirkene er de signaler om manglende tro eller gir for ”Lykkeprofeter lite i tiende.

Jeg har vanligvis et positivt syn på karismatisk kristendom. Pastor Otabil i Ghanas International Central Gospel Church formaner folk til å gjøre noe for de fattige. Og det er oppmuntrende vitnesbyrd å høre, som han som sluttet å drikke og var i stand til å kjøpe en bil etter kun tre måneders sparing.

På grunn av fokus på materiell rikdom har karismatisk har en lang vei kristendom i Afrika stort sett forblitt et byfenomen. å gå før de kan Mange afrikanere ser Budskapet har lite å tilby på utenlandsreise som presentere den ungdom som selger tyggeporten til rikdom. Diskorsfestede gummi, bananer og peanøtse ”profetene” spesiater for å overleve. For afriKristus.” liserer seg på bønn om kanere flest, fører religion visa. En slik profet duktil makt, styrke og overflod. ket tidlig en morgen opp De nye pinsekirkers aggressive jakt på den italienske ambassade i Accra etter en slags nordamerikansk maog forsikret den lange køen av søkere terialisme vokste ut av amerikanske om Guds makt til å ordne visa. Han tele-evangelisters forkynnelse, som salvet hver søkerkonvolutt med olif.eks. Kenneth og Gloria Copeland venolje for å påvirke avgjørelsen. Det og Kenneth Hagin. er ikke uvanlig å høre om syner der pastorer ser engler dele ut flybilletDet er ikke uvanlig at prester som ønter til medlemmer av menigheten. I sker en bedre bil prøver å skjule kjønoen kirker er det bare bønn om helpet. De hevder at Gud har ledet dem bredelse som er viktigere. til å gi den gamle til et kirkemedlem. Noen dager senere dukker en mer Vekst gjennom lidelse luksuriøs bil opp, og medlemmene Skriften advarer oss om at jakt på ser dette som synlig bevis på Guds denne verdens goder kan få oss til å velsignelse over liv og tjeneste. neglisjere de dypere verdier i Guds rike. ”Abrahams velsignelse” bruDisse kirkene har lite å tilby de fatkes ofte for å støtte bønn om materitige, og lite teologisk rom for å kjemell rikdom, men jeg har aldri hørt en pe med vanskeligheter som omkostvelstandsevangelist inkludere resten ningene, smerten og skuffelsen ved å av verset, ”– så vi ved troen skulle være kristen. En kirke i Ghana skiftet få Ånden som det var gitt løfte om”. navn fra Golgata-veien til ”InternaJesu evangelium, med løftene om frisjonal innhøstning” fordi ordet ”Golgjøring, tilgivelse og nåde, kan aldri gata” lød negativt. Inntil nylig var tolkes slik. det noen karismatiske kristne som Enkelte slike forkynnere sier for eksempel at Jesus bar en motekappe, for ”kjortelen var uten sømmer, vevd Kwabena Asamoahi ett stykke”. Eselet som Jesus red inn Gyadu er professor i Jerusalem på, er sågar blitt kalt den i karismatikk og afritids Mercedes. På denne måten blir kansk teologi ved Trigrådighet og begjær helliggjort. Da nity Theological SeJakob og Johannes ba om en privileminary i Accra i Ghagert plass i Guds rike, sa Jesus: ”Slik na. Han har også skal det ikke være blant dere”. vært gjesteforeleser ved Harvard Divinity School (2004) og Luther Seminary (2007) i USA.

Man hører sjelden om de som mislyktes, til tross for tiende og offerga-

I 35 år har den enkleste måten å definere evangelikalisme på vært å henvise til Lausanne-pakten, etter den Internasjonale Kongress om Verdens Evangelisering i Lausanne i 1974. Ledet av Billy Graham og John Stott brakte denne kongressen sammen 2300 kirke- og misjonsledere fra mange land, inkludert mange fra de nyevangelikale samfunnene i Afrika, Latin-Amerika og Asia. Pakten ble en milepel i evangelikal historie og proklamerte behovet for evangelisering og sosialt ansvar, som mange fant ”liberalt”. Lausanne-bevegelsen vil samle til den Tredje Lausanne-kongress i Cape Town, Sør-Afrika, i oktober 2010. De fleste vil være fra ”to-tredels-verdenen”, der evangelisk tro vokser. Fram til neste år vil magasiner og tidsskrifter verden over utgi en serie artikler, ”Den Globale Samtale”, som tar for seg hovedsaker å konfrontere kirken med når vi proklamerer og demonstrerer evangeliet i sin fulle historiske dybde og bredde.

ver. Eller om de som må fortsette i et ekteskap med en alkoholiker eller er utsatt for et smertelig tap. Guds hensikt i vanskeligheter er ikke alltid å fjerne dem, men bære oss gjennom dem. Som salmisten skriver: ”Selv i dødsskyggens dal frykter jeg ikke for noe ondt, for du er med meg.” Paulus hadde selv en ”torn i kroppen” som ikke ble fjernet. Han levde med den, ved nåde. Tom Smail skriver i ”The Cross and the Spirit”: Vi kan lett se oss selv leve i en verden med særlige krefter som fører oss fra seier til seier, men hvor den lidende på Golgata er blitt borte.” Lykkeprofetene har en lang vei å gå før de kan presentere den korsfestede Kristus. Bernhard av Clairvaux sa det slik: ”Jesus, du er gleden for elskende hjerter, du er livets lys og kilde, i vår tomhet vender vi oss igjen til deg.” misjonstidende 11 - 2009

21


Julefeiring i trivelig fellesskap for enslige og ektepar. Starter med julegrøt 24/12 kl. 13 fortsetter til frokost 27/12. Påmelding til Region 73 87 04 40. Se også www.imi-stolen.no Tlf. 72 42 13 70, post@imi-stolen.no

Sommercruise med M/S GANN 2010

TUR 1: 29. juni – 10. juli

Nordkappcruise

Pris: fra 14 590,- pr. pers. inkl. full pensjon TUR 2: 12. juli – 16. juli

Gardermoen Hotell

Cruise i Vesterled m/Shetland, Færøyene og Orknøyene

Pris: fra 7 990,- pr. pers. inkl. full pensjon

Bed & Breakfast

Nordkappcruise

Priser inkl. frokost Servering/alle rettigheter Henter/bringer døgnet rundt Gratis trådløst nettverk" Affordable accomodation

ENKELTROM fra kr 595,DOBBELTROM fra kr 695,-

TUR 3: 18. juli – 29. juli Pris: fra 14 590,- pr. pers. inkl. full pensjon Alle turene har avgang fra Stavanger, mulighet for på- og avstigning flere steder underveis.Ta kontakt for katalog og plassbestilling: Gannturene, Tømmerodden, 4085 Hundvåg, tlf: 51 85 48 70 faks: 51 86 18 85, e-post: post@gann.no - www.gann.no

Tlf: 63 93 00 50

www.gardermoenbb.no e-post: hotel@gardermoenbb.no

Populær som faddergave

Gi TRIPP TRAPP til et barn du er glad i

6 7 9 3 I NNVI K

Pakker med bøker og CD-er tre ganger pr. år. Alderstilpasset. 0-12 år

www.tripptrapp-klubben.no Tlf: 22 59 53 00

Lydbøker fra KABB

Den profilerte informasjonslederen i Misjonssambandet, Espen Ottosen, har ofte vært i media og debattert homofili. Nesten like ofte har talspersoner for homobevegelsen anklaget ham for å tråkke på homofile. I denne boken er det imidlertid syv av Ottosens homofile venner som selv forteller om sitt liv og sine følelser. Til tross for ulik alder og livssituasjon fastholder de alle at homofilt samliv er i strid med Guds vilje – og lever deretter. Noen av dem forteller også om viktige endringer i livet, og definerer seg ikke lenger som homofile. Lest av forfatteren Spilletid 5 t, DAISY/mp3 og CD-bok Pris kr 250,-

misjonstidende 11 - 2009

Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS, 6793 Innvik, tlf. 57 87 49 90, e-post: post@innvikfjordhotell.no www.innvikfjordhotell.no

Lydbøkene bestilles hos KABB, tlf. 69 81 69 81 - e-post: salg@kabb.no - www.kbb.no

Mine homofile venner av Espen Ottosen Syv historier om å håndtere homofile følelser. Sterke historier om modige mennesker som stoler på at alle Guds bud er gode.

22

23.-27. des.: Innvik Fjordhotell Misjonsheimen inviterer til hyggeleg julefeiring innerst i Nordfjorden. Hotellet mellom Bergen og Ålesund legg opp til koseleg julesamvær med nydeleg mat og godt sosialt og åndeleg fellesskap. Kom og møt mange andre julestemte gjester.

Serien «Tåkemantel-krøniken» - 3 bøker av M.L McAllister Avenir Forlag Øya Tåkemantel er bosatt av ekorn, otere, pinnsvin og muldvarper. En ganske spesiell natt under en himmel med dansende stjerner blir et lite ekorn skyllet i land. Hvem er han, dette mystiske ekornbarnet? En fascinerende, lyrisk og visuell fortelling, med fargerikt, mystisk og morsomt språk, en leseopplevelse, fra 10 år og oppover. Lest av Per Kristian Tovsrud. Spilletid 8- til 9 t DASIY/mp3 og CD bøker Bok 1 Urchin av De dansende stjerner kr 275,Bok 2 Urchin og hjertesteinen kr 275,Bok 3 Tåkemantels arving kr 275,-

Takk at også jeg fikk være med av Gunnar Hamnøy Med karakteristisk engasjement og pågangsmot presenterer Gunnar Hamnøy her ulike glimt fra misjonsfeltene. Inntrykkene som formidles i boken er lett gjenkjennelige for den som kommer til et nytt og fremmed land. Samtidig merker vi Hamnøys varme hjerte for mennesker han møter. Ferden går fra Mongolia og videre til misjonsfelt i Afrika, der Hamnøy henter inn minner fra tidligere besøk. Det er engasjerende å høre om praktiske prosjekter som finner sin løsning, og om hvordan nye miljøer blir engasjert for misjonen. Evangeliet må videre! Det er en hjertesak for Hamnøy. Dette er en personlig bok der Hamnøy betror oss sine egne kallskamper og til slutt gir oss et vakkert bilde av faren, som måtte bære et kors på sin egen måte. Lest av Per Kristian Tovsrud Spilletid 6 t, DASIY/mp3 og CD-bok. Pris kr 275,-


Utrolige julefortellinger Jul i våre hjerter 1

Klassiske julefortellinger som vil få deg til å le og gråte om hverandre. Vi kan love at du blir rørt langt ned i hjerterota, og det er vanskelig å legge boken fra seg når du først har begynt. Boken inneholder 25 klassiske og uforglemmelige fortellinger. Varenr. 2097 ISBN 978-82-7007-204-0 Kr 198

Jul i våre hjerter 2

Oppfølgeren til vår bestselger ”Jul i våre hjerter”. 24 nye fortellinger som handler om å glede hverandre. Ypperlig til høytlesning, koselesning i sofakroken eller på sengekanten, for både liten og stor. Varenr. 3254 ISBN 978-82-7007-235-4 Kr 198

Norsk Bokforlag AS

u

Ordretelefon: 32 16 15 60

u

e-post: salg@norskbokforlag.no

Temareiser i kristen regi For 2010 nevner vi spesielt: ISRAEL Vinterferien Direktefly Stavanger - Eilat t/r 24/2 – 8/3. Bibelferie i Eilat og rundturer. Påskeferien Direktefly fra Stavanger og Oslo til Tel Aviv t/r, 26/3 – 5/4. Rundturer

u

www.norskbokforlag.no

Naturlige pleieprodukter

Kamille Krem Med Vitamin E og Aloe Vera

Pasjonsspillet i Oberammergau. I perioden mai – september har vi grupper med fly t/r og bussgrupper. Enkelte grupper er fulltegnet, så vi anbefaler rask påmelding.

Kamillekrem har en lindrende effekt på ømme og slitne muskler, revmatiske plager, atopisk eksem, kløe, sår og irritert hud. Kamilleolje er en eterisk olje som er meget god for huden, samtidig som den virker betennelsesdempende på sår hud. Kamilleolje er også bakteriedrepende. Dette gjør at sår gror lettere. I tillegg til dette virker den også avslappende, beroligende, smertelindrende, krampeløsende, rensende, hindrer soppdannelse og har antibiotiske egenskaper. Aloe Vera Olje virker lindrende og stimulerer nydannelse av hud.

Alle våre gruppereiser er presentert på vår nettside www.fokusreiser.no. Du kan også ta kontakt, så sender vi deg turoversikt.

Produktene fra Herbal Line får du kjøpt i helsekosten:

Boks 723, 4666 Kristiansand. Telefon: 38 12 56 60. Fax 38 12 56 61 post@fokusreiser.no www.fokusreiser.no

Tlf. 69 27 35 45 www.medipharma.no

misjonstidende 11 - 2009

23


24

misjonstidende 11 - 2009


Japan

Kina

BLI MED TIL SØR-AFRIKA 21. okt - 3. nov 2010 Reiseleder er Nils Kristian Høimyr.

Sør-Afrika

PÅSKE OG KIRSEBÆRBLOMSTRING I JAPAN 26. mars – 7. april Lars Sigurd Tjelle er reiseleder.

Kamerun

UTVALGTE TURER I 2010 MISJON OG SAFARI 20. februar - 7. mars Kameruntur med Jan Erik Askjer som reiseleder.

PÅSKETUR TIL KINA 27. mars - 11. april Med Jofrid Vigre og Einar Braadland som erfarne reiseledere.

post@ravinala.no telefon 51 51 61 47 www.ravinala.no

 

 



Broder Andreas og Al Janssen

FARLIG TRO

KRISTEN I ISLAMS SKYGGE



        

VIKTIG BOK

  

En spennende, gripende og aktuell beretning om vilkårene mange kristne med muslimsk bakgrunn lever under i sine hjemland. ALLEREDE I Farlig tro er lettlest NYTT OPPLAG som en roman, men er ikke en bok du lukker, legger bort og er ferdig med. Utgis i samarbeid med Åpne Dører. Mykbind, kr 198,BOKA KAN DU KJØPE I DIN LOKALE BOKHANDEL ELLER PÅ WWW.LUNDEFORLAG.NO

misjonstidende 11 - 2009

25


misjonærkontakten

hverdagshilsener

hotel home of praise Lovsangshjemmet, eller Home of praise(HoP) som vi sier i Bangkok, har fungert som et 5-stjernes hotell i fire dager nå. Vi må noen måneder tilbake for å forklare dette. Jeg fikk for en tid siden en henvendelse fra Nordhordland folkehøgskole som ville besøke HoP, de kunne også være behjelpelig med noe praktisk hjelp. Linjen heter ”Global Extreme”, så vi måtte lage et litt ekstremt opplegg for dagene deres, med bl.a. overnatting på HoP, dvs. midt i slummen. De bodde på HoP fra torsdag til søndag, så det ble tid til både rydding, vasking og maling. Den viktigste delen av oppholdet var å bli kjent med ungdommene og hverdagen deres i slummen. Thaiungdommene stilte sporty opp og tok virkelig ansvar! Lørdag ettermiddag og kveld hadde de hele ansvaret for gruppen; de viste nordmennene rundt i nærområde til HoP og tok dem med på en busstur i byen. Jeg ble skikkelig stolt over ungdommene våre. De taklet språkbarrierer, kulturelle forskjeller og rik-fattig-utfordringer på en imponerende måte. Studentene fra Hordaland fikk også møte utfordringer, men jeg hørte ingen klaging på tross av at de lå 15 mann på rommet, med bare en dusj med kaldt vann, tette do, tre cm tykk madrass på gulvet og kun thaimat til frokost, lunch og middag. Ekstrem-oppholdet deres toppet seg lørdag kveld da de fikk være med på slangejakt rundt husveggene til HoP. Fangsten ble en pytonslange på fire meter! Det var mange engasjerte fotografer innimellom engstelige hyl. Tror nok mange var glade for å ligge i andre etasje den natten... Det var nye erfaringer for meg også: Jeg overnattet også på Home of Praise, som en ekstra sikkerhet. Jeg har vært i slummen på kvelden tidligere, men aldri overnattet der før. Etter kl. 23 var det stille, merkelig å oppleve slummen så stille, uten barnerop og lek, ingen lastebiler som kommer og går, ingen rusa mennesker på benken eller høylytt krangling i gaten. Det virket nesten fredelig, men samtidig vet jeg at det like i nærheten sov tusenvis av barn på et steingulv. Det er om natten ungene får alle myggbittene eller rottebittene, det er da de er sammen med sin voldelige far eller mor. Det er mye som gjemmes i stillheten i slummen. Jeg håper studentene fikk mange opplevelser og inntrykk de kan ta med seg videre i livet. f o t o : a rn e hu strul i d

26

misjonstidende 11 - 2009

ar n e h u st r u li d , b an g k ok , tha i l a n d .


utdrag av brev og blogger fra NMS-misjonærer Misjonærblogger

åkeren er stor

xpression

Sommaren er regntid, og då er det mange som jobbar på åkrane. Kvart år er det like spanande når regnet kjem, og om det kjem nok regn til at det vert ei god avling. Dersom regntida er god, kan dei fleste leva godt det komande året. Dersom regntida er dårleg, får mange problem med å få kvardagen til å gå i hop. I år byrja regnet nesten ein månad seinare enn normalt her i Douentza, men då kom det heldigvis nedbør i store mengder. Det gjer at folk flest sannsynlegvis har greitt med mat store delar av det komande året.  Tradisjonelt sett driv ikkje dei adelege / frie fulaniane med jordbruk. Det er kyr som er tingen. Men fleire og fleire har måtta byrja med litt åkerbruk. Det meste av arbeidet skjer for hand, sjølv om oksar, esel og kamelar i nokon grad vert nytta til å pløya opp jorda. Utfordringa for nokre av folka i kyrkjelyden vår er at sjølv om dei har ein stor åker, så har dei ikkje ein storfamilie som kan stå saman om det tunge arbeidet. Då vert det vanskeleg å få store avlingar. 

I en tid har vi arbeidet med et opplegg som har hatt arbeidstittelen Dramatic Art Group, forkortet DAG. Vi var vel aldri helt fornøyd med det navnet, så vi har hatt en bitteliten brainstorming på navn. Vinnerforslaget ble gitt av Sue. Gruppa fikk navnet Xpression. Navnet spiller på to ting: at vi driver med expressiv art, altså dans, drama, musikk og etter hvert forhåpentligvis også multimedia. Det andre er at det vi gjør er Expressions of faith.

I haust har eg vore med på åkeren nokre dagar, og forstår no litt meir av den sida av livet til folk her. Når hirseplantane er små, er det i midlertid lett å forveksla dei med vanleg gras, for ikkje å seia ugras. Borna syntes det er både morosamt og rart at det finst vaksne som ikkje ser forskjell på hirse og gras. Slikt er jo bornelærdom. Så dette er endå eit område der eg har vorte som eit born her i Mali, men eg lærer no litt etter litt.

Tirsdag 13. oktober startet vi opp med seks oppmøtte, forøvrig de samme seks som er med i cellegruppe hver mandag. Vi hadde en strålende kveld med dramaleker, utdrag fra danser vi skal ha framover ved danseleder Zoe, og Sophie begynte å øve inn Kirk Franklins  ”My desire”  med dem. Kvelden ble avsluttet med en andakt. Selv om det ikke kom veldig mange første gang, tror vi at dette har et potensial til å vokse seg større. Xpression kan være med på å legge et grunnlag for det videre arbeidet vårt. ingvild og roar hallesby e vj e d al, e n g lan d .

menigheten på piknik I går etter gudstjenesten reiste menigheten til en forsøksgård som ligger oppe i fjellene. Nydelig plass og mye fint å se på. Vi hadde med oss lunsj og koste oss i finværet. ”Nesten som å være i himmelen,” sa en av oss. Og det kunne se slik ut: Plassen var krydret av barn som lekte og så ut til å storkose seg. På høyttalere ble det spilt munter, klassisk musikk, det var en harmonisk stemning over det hele. Været var perfekt, alle gikk rundt og smilte, det var fine dyr å se på, og vi manglet ingen ting. Vel...det er kanskje det som er problemet for mange japanene. De har alt. De mangler ingen ting. Bare Jesus. Men det er ikke bare bare… si lj e am l a n d

www.siljeinjapan.blogspot.com/

fro de b rü gg e r s æ tre , mal i

misjonstidende 11 - 2009

27


rund

turen

ansvarlig for rundturen: marit rødland

Hei! Det er ikkje lett å vere landsstyre for NMS i desse dagar, eller NMS-leiing. Det er ikkje lett å vere regionleiarar eller tilsette heller, eller vere i hovudadministrasjonen. Vi er blitt kutta i og forminska så vi mest føler oss tappa for både blod og marg. Og alle veit korleis det går med blodfattige og marglause. Dei har ikkje krefter og klarar ikkje å stå oppreist. Er det slik det er fatt med NMS nå? Nå er tida inne for å be meir enn nokon gong: ”Lat din vilje skje.” Og kva anna kan vi gjere? La oss alle be for vårt kjære misjonsselskap, at same kor vanskelege og radikale endringar som blir vedtekne, så må Guds vilje med organisasjonen skje. Hans planar for oss er faktisk best. ”Må din vilje skje, Gud.” Viss Guds vilje skjer, kjem vi også til å få sjå nye muligheter. Har vi lagt livet vårt i hans hand og bedt om at hans vilje må skje med oss, eller med organisasjonen vår, så vil vi etterkvart få auge på nye vegar, nye muligheter. Det er mi trøyst.

Marit

Syforening for unge, ugifte piker ”Elia” skulle være en” syforening for unge piker” – ugifte piker, vel å merke! Pikene kunne begynne når de hadde stått til konfirmasjonen. – Å som jeg ventet på å bli konfirmert, sånn at jeg kunne begynne i Elia, ble det sagt på 75-årsjubileet som ble feiret i vår Foreningen ble stiftet 21. april 1934. Det skjedde etter at misjonsprest J. D. Nikolaisen hadde vært i Degernes på besøk. Nikolaisen ivret for ”Sudanmisjonen” – et arbeid som var startet i 1925 i det nåværende Kamerun. Kretssekretæren i Indremisjonen ville også gjerne at det skulle være en forening til i Degernes, så Elia har i alle år vært en såkalt ”deleforening” mellom to organisasjoner. Foreningen har båret navnet ”syforening” med rette. Det har i alle år blitt gjort håndarbeid på møtene. I mange år var det samlinger med utlodning både ved jul og påske. De siste årene har det vært basar i november hvert år. Navnet ”Elia” betyr ”Gud er med oss”. Hele tiden har andakt, sang og lesning fra misjonsbøker og -blader, stått på programmet. Det var altså mange som ventet på å bli så gamle at de kunne begynne i foreningen, fikk vi høre på jubileet. Så skulle de egentlig slutte når de giftet seg, men sånn ble det sjelden. Riktignok var det en del som sluttet fordi de flyttet fra Degernes til andre steder, men de som ble boende i Degernes, ble stort sett også værende i Elia! Gudrun Bjørnstad (90 år) var med da Elia startet – og hun har ikke sluttet enda. Hun har med andre ord vært med i alle de 75 årene foreningen har eksistert! Da nåværende leder i foreningen, Jorunn Skjørsæter overrakte en blomst og takket for innsatsen, sa Gudrun: – Det er jeg som skal takke. Det har vært en glede å være med! Og det var visst noe alle de 23 nåværende medlemmene kunne samstemme i.

Redaksjonen beklager at denne saken har blitt liggende.

28

misjonstidende 11 - 2009

u n n i h olm o l s e n


MT-kruset mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: mt@nms.no eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

– Herren leder oss. Og jeg har det slik at det jeg får for meg at jeg skal gjøre, det forsøker jeg å løse og få til så godt jeg kan, sier Gunnar Terje Christensen. Christensen har gjennom sitt trykkeri ”New Life” på Sri Lanka trykket bibler og såkalte Bibla Visions. Det er store fargebilder fra bibelfortellingene, med en forklarende bibeltekst som er oversatt til sju språk. Og de har vist seg å virke godt i evangeliseringsarbeidet. Spesielt godt kommuniserer bildet som forteller om den fortapte sønn. – Disse store bildene er også i bruk på Madagaskar nå. De blir blant annet brukt i evangeliseringsarbeidet

som pastor Dani utfører. Han bruker motorsykkel for å komme fram til folk i uveisomme strøk. Men nå var dessverre motorsykkelen hans blitt helt ubrukelig, så han kom ikke lenger enn beina hans bar han, forteller Gunnar Terje Christensen. Men Christensen, som har sin sønn og svigerdatter som misjonærer på Madagaskar, fikk høre om denne historien. Og da kom det for ham at han skulle prøve å få en ordning på motorsykkelproblemet til pastor Dani. Han spurte svigersønnen hvor mye en ny sykkel kostet, og fikk til svar at det var ca 10 000,- kroner. – Det hadde seg slik at jeg fylte 75 år på denne tiden, og jeg sa fra til gjestene at

jeg ikke ville ha noen gaver til meg selv. Men jeg ville gjerne ha et bidrag til motorsykkel til pastor Dani, og jeg sendte hatten rundt i selskapet. Da kom det inn så mye penger at jeg både kunne sende penger nok til en ny motorsykkel, og i tillegg kunne vi få reparert den gamle, forteller Christensen. Vi gratulerer med MT-kruset, og ønsker ham lykke til videre!

gratulasjoner Gratulasjon til: Bjørn Sverre Lie, f. 11.12.39, Wenche Krogevoll, f. 23.12.59, Jorunn Sundby, f. 24.12.39, Dag Osvald Koppang, f. 25.12.59, Randi Oline Nordbø, f. 28.12.59 og Bjørn Vidar Mehus, f. 31.12.29.

til minne

Misjonsjubileum på Onøy Søndag 6. september, en måned for tidlig, feiret ”Onøy/Lurøy yngre misjonsforening” 40-års-jubileum på Grendehuset. Initiativtaker ved foreningsstart var Emmy Rakel Tjøstheim, gift med daværende sokneprest i Lurøy, Odd Bjørn Tjøstheim, og gleden var stor over at begge kunne være tilstede på jubileumsdagen, han som taler og hun som sanger og kåsør. Med iver og misjonsglød har foreningsmedlemmene samlet seg siste tirsdagskveld i hver måned, – oppmuntret hverandre, delt misjonsinformasjon, drukket kaffe og gledet seg over å få være med i et verdensomspennende oppdrag. Av de tolv medlemmene som foreningen har i dag, har seks vært med siden oppstart i 69, og fortsetter med samme glød som de startet. For bygda vår betyr det ufattelig mye å ha denne arbeidsgruppen i vår midte, og vi ønsker Guds velsignelse over det tjenesteoppdraget de er en del av. tek s t: bi rge r e i l i f be ntze n. f ot o: od d b j ør n t j øst h e i m

Ingrid Spydevold, f. Endresen, døde 20. september. Hun var født i Durban 07. desember 1943. Ingrid Spydevold tjenestegjorde som misjonær for NMS i perioden 1964 – 74. Hun var da utlånt til LVF i Nigeria. I perioden 1986 – 91 tjenestegjorde hun i Kamerun. Karl Henry Pedersen døde 18. oktober. Han var født i Nord Varanger, 03. desember 1933. Karl Henry Pedersen tjenestegjorde som misjonær på Madagaskar i perioden 1965 – 1977. Det Norske Misjonsselskap er takknemlig for deres lange og trofaste tjeneste og lyser fred over deres minne.

misjonstidende 11 - 2009

29


dagbok fra

brasil

Sushi for nybegynnere Dette er ikke en anmeldelse av boka til den irske forfatteren Marian Keyes, men en liten innføring i Japans mest kjente bidrag til verdensmatarven. De fleste tenker på rå fisk når de hører om Sushi, men her er mulighetene mange. Røykelaks er i utgangspunktet også rå, det samme er gravlaks. Hvorfor ikke begynne der? Vi starter med risen. Sushiris kan kjøpes i forretninger med godt utvalg. Man kan enten lage en risball – Nigiri-Sushi, med fisk på toppen, eller Maki-Sushi, som er den kjente risrullen med noritang. Nori får du kjøpt ferdig i samme forretning, ta med en tube wasabi også, den sterke gode pepperrotpastaen, som skal blandes i til slutt. Kok 500 g sushiris i 10 – 15 minutter, avkjøl uten lokk i 20 minutter. Bland risen med ½ dl. riseddik, 50 g sukker og en liten ts salt. Legg risen på et ark avnori-tang sammen med syltet ingefær, litt agurk og den fisken du liker, f.eks røyket laks, tunfisk eller breiflabb. Rull sammen arket inne i en bambusmatte, og skjær i skiver på 3 – 4 cm. Nigiri-sushi lages med samme ris, formes som kuler og toppes med din favorittfisk. Sushien dyppes i soyasaus blandet med litt wasabi. Kan spises med pinner, eller med fingrene. Husk at fersk rå fisk inneholder levende bakterier og parasitter. Skal du bruke rå fisk til din sushi, må du fryse fisken i minst ett døgn før du bruker den.

30

misjonstidende 11 - 2009

m on a d y sj e lan d , m i sj on ær

Noen av dere husker kanskje Alexandre som jeg skrev om for noen måneder siden. Han går i 3. klasse på FATEV og giftet seg tidligere i år med ei herlig jente som heter Karlana. Alexandre har ei vond fortid å se tilbake på, men jeg kjenner ham som en flott gutt som gjerne vitner om alt det Gud har gjort i livet hans. For snart en måned siden ble Alexandre og Karlana utsatt for ei alvorlig motorsykkelulykke. De var på vei til kirken, men ble påkjørt av en sjåfør som ikke overholdt vikeplikten. Det har vært ei trist tid etter ulykken med daglige sjukehusbesøk. Karlana kom heldigvis lett fra det, men Alexandre slo hodet kraftig og lå i kunstig koma de to første ukene. Legene la ikke skjul på at situasjonen var svært alvorlig og oppfordret oss til å be om at Gud måtte berge livet til denne flotte gutten. For meg var det en ny erfaring at leger oppfordrer de pårørende til å be, men er det noe vi har gjort denne måneden, så er det å be. Vi har kommet sammen i kapellet på skolen og jeg vet om mange kollektiv der studenter har vært samlet i bønn. Denne ulykken har berørt studentene sterkt. Jeg har merket en sterk tro og forventning om at Gud skal gripe inn og gjøre et under, men sammen med den store troen, har også de store spørsmålene meldt seg. Hvorfor måtte dette skje? Er det Guds vilje? Kan graden av vår tro og intensiteten i våre bønner påvirke Gud? Jeg tror ikke det finnes noen enkle svar på disse spørsmålene. Vi trenger håpet og troen på at Gud kan og vil gjøre noe. Det er godt å kjenne forventning og tillit når vi folder hendene, men jeg må innrømme at det har vært vanskelig å be ”skje din vilje” disse dagene. Det er godt at Gud tåler at vi øser ut for ham all vår fortvilelse, gråt og bekymring. Gud hører alltid når vi ber selv om han ikke alltid svarer oss slik vi skulle ønsket. Midt oppi alt det som har skjedd, tror jeg at flere av studentene har fått utvidet sitt gudsbilde. Gud er ikke bare en Gud som gjør under, han er også en kjempende, nærværende og medlidende Gud. Heldigvis har Alexandre vist en positiv utvikling de siste dagene! Det virker nå som at han er utenfor livsfare, og det gikk greit å vekke ham fra koma. Leger og sykepleiere virker overrasket over forbedringen han viser dag for dag. Han kjenner stort sett folk igjen, har bevegelse i armer og ben og klarer å snakke. Fremdeles er han svak, roter en del og sliter med hukommelsen, men det virker som Gud igjen har grepet inn og gjort et under i livet til Alexandre. De har fremdeles en tøff tid foran seg, dette unge ekteparet, men vi skal prøve å stille opp for dem så godt vi kan. Og så er det rørende å se hvordan de klamrer seg fast til Jesus og finner trøst og styrke i Guds Ord. Karlana leser fra Bibelen for Alexandre hver dag, og når vi ber sammen, roer Alexandre seg og lukker øynene. Det varierer hvor god kontroll Alexandre har på hvem som er kone, lærer og sykepleier, men det er et spørsmål han til nå aldri har bommet på. Når Karlana spør ”Alexandre, hvem er Jesus?”, er svaret alltid det samme: ”Han er alt!”


bokomtaler mor til tusen

Mirjam Bergh Luther Forlag 2009 Hun var ”en enkel bondedatter fra en fjellbygd i Norge, som levde 33 år av sitt liv blant enkle folk i en fjellbygd i Nepal. Hun var så absolutt en fremmed da hun kom… Men da hun reiste hjem 33 år senere var hun for lengst blitt som en av dem”. Slik innleder Mirjam Bergh etterordet i den praktfulle misjonærbiografien hun har skrevet om sin tidligere kollega, og det jeg antar på mange måter også må være hennes store forbilde, pioner i Tibet-misjonen, Ingeborg Skjervheim. Man fornemmer både på og mellom linjene hvordan forfatteren har gledet seg over å kunne få presentere livshistorien til denne ”bondejenta” som endte opp som ”Tansens moder Teresa”. Ingeborg Skjervheim var født i 1921, og var på flere vis et barn av sin tid, preget av det pietistiske miljøet hvor hun kom til tro. Men forfatteren gjør sitt ytterste for at vi skal forstå hvorfor hun tenkte og handlet som hun gjorde. At hun forlanger alle avgudsbilder ut av de husene hvor hun skal gjøre jordmorarbeid, gjør et uskyldig kino-besøk til en stor sak og viser en grunnleggende skepsis til formell teologisk utdannelse, er noe av det som kan framstå som underlig for oss i vår tid. Men slik Mirjam Bergh framstiller det, er det vanskelig å bli provosert. Man blir snarere fylt av respekt overfor en kvinne som var klokere og så lenger enn de fleste, og som levde så nær Gud i alt. Og så har det vokst fram en kirke i Nepal som i løpet av et halvt århundre har vokst fra ingen kristne da Ingeborg Skjervheim begynte sitt misjonærvirke der i 1955, til sannsynligvis over en million ved hennes død i 2006! Denne boka handler om et liv i Guds nærhet, og hva det kan lede til. Det er en bok man blir glad, inspirert, ydmyk og utfordret av å lese. l e i f h adl and

leseopplevelser som venter

ansikt til ansikt med gud

Bill Johnson Prokla Media 2009 For få år siden feiret en samlet norsk kirke pinsevennenes 100-årsjubileum. De oppdagelser som gav pinsevennene sitt særpreg ble i begynnelsen sett på som sekt, ubibelsk og svært kritikkverdig. I vår tid har de samme erfaringer blitt en naturlig del av de fleste kirkesamfunn og menigheter. Likedan fikk misjonstanken først grobunn i ytterliggående miljøer, mens vi i dag har et NMS som fremstår som kirkas eget misjonsselskap. Hvor finner vi de såkalte ytterliggående miljøene som vi dag trenger å lære fra for å kunne fullføre det oppdrag Gud har overgitt oss? Pastor Bill Johnson og menigheten han leder i Redding, California, kan muligens være et slikt utfordrende lærested. Jeg har lest en del av hans bøker og lyttet til mange mp-3 taler av han. Det er ikke vanskelig å sette merkelapper på han som vil beskytte oss mot å la oss utfordre, men hvis vi våger å følge Pauli ord om ”å prøve alt og holde fast på det gode” så er det flere grunnleggende momenter som vi trenger å lære fra pastor Bill Johnson. Det første er en forventning om at Gud fremdeles i dag kan gripe inn. Det andre er å begynne å se verden med Guds blikk. Ikke lenger se verden ut fra menneskelige begrensinger, men ut fra Guds muligheter. I sine bøker lærer han dette bort på en lettfattelig måte. I sine taler praktiserer han det på en lavmælt, men slagkraftig måte. ”Ansikt til ansikt” vil du både kunne lese gjennom og bruke som oppslagsbok. Det er en bok som kan hjelpe oss i gang med viktige prosesser, en bok som viser vei for den som uroes av at stadig færre ser Gud som en realitet i hverdagen.

t e r j e h øy lan d

deilig er hjorden

- en hyllest til flergenerasjonsmenigheten Per Eriksen Verbum forlag, 2009

Per Eriksen er prest i Frikirken i Fredrikstad og tilegner boka de menneskene som utgjør denne menigheten. Fullt klar over alle skavanker og det som kunne vært bedre i menighetene, ønsker forfatteren å løfte fram en kjærlighetserklæring til ”den hellige, alminnelige kirke”. Jeg mener at han lykkes med dette. Kanskje jeg lar meg lett rive med, men boka gjorde noe med meg. Neste gang jeg gikk til gudstjeneste var det med forventning og en fornyet kjærlighet til mine medvandrere der. Boken er bygd opp rundt ni ”distanser” livet kan beskrives som: Fra 0-10 -årene og helt til 80+-årene. For hver slik ”distanse” er det først en situasjonsbeskrivelse der hovedpersonen(e) tilhører aldersgruppen. Disse beskrivelsene gav en innsikt som skaper forståelse på tvers av de ulike alderstrinnene. Det er lett å glemme andres utfordringer når en selv ikke er i samme situasjon. Videre følger noen sider om hva som er kjennetegn for livet i denne tiårsbolken. Hver distanse avsluttes med en konkret bønn for dem som befinner seg i denne livsfasen. Sentralt for Eriksen er at menigheten handler om mennesker og relasjoner. Forkynnelsen og nattverden er utgangspunktet og binder sammen, men vennskap er veldig viktig. Det er en fare for at den som ikke fulgte den tradisjonelle veien fra ’vugge til grav’ kjenner seg på siden av beskrivelsene. Men det er de lange linjene som dras. Slik må det være, for livet i en menighet er så mangfoldig at det ikke fullt ut kan beskrives i en liten bok som denne. Jeg vil varmt anbefale denne boka til alle som er opptatt av menighetslivet, både som ansatt og som frivillig! li v olau g ha a l a n d

misjonstidende 11 - 2009

31


nytt

fra inn- og utland

Bli oppdatert!

NMS Gjenbruk butikk nr 35

Både Region Oslo/Borg og Madagaskar har denne høsten etablert nye digitale informasjonsblad. I tillegg til det eksisterende regionbladet, NMS Kontakten, som kommer ut to ganger i året – har regionen startet et månedlig nyhetsbrev for å komme ut med aktuell informasjon. Send en e-post til oslo@nms.no hvis du er interessert i å motta infobrevet fra Region Oslo/Borg. Ønsker du å abonnere på ”Nosy Malala”, sender du en e-post til nmsrep@blueline.mg Nosy Malala er en digital nyhetsavis som vil formidle små og store nyheter fra kirke og misjon på Madagaskar. Misjonærene ønsker på denne måten å gi et nært og nøkternt innblikk i utfordringene i misjonsarbeidet.

NMS Gjenbruk butikk nr 35 er å finne på Bryne i Time kommune på Jæren. Butikken ble åpnet av ordfører Arnfinn Vigrestad. – Det er ikke lenger slik at vi sliter ut alt vi kaster. NMS Gjenbruk er godt alternativ. Vi har mulighet til å la andre overta det en selv ikke lenger trenger. Det er en flott tanke med gjenbruk, de ser mulighetene og får på denne måten nye inntekter til misjonsarbeidet, sa ordføreren. Vigrestad håpet også at butikken blir en sosial plass, der folk kan møtes, prates og hjelpe hverandre. Da ordføreren skulle gå, fant han ikke kofferten til ordførerkjedet sitt. Den hadde havnet opp på ei hylle, ferdig priset til den nette sum av 45 kr. I ettertid har noen antydet at prisen var svært lav, men begrunnelsen var at det var litt rust på en av koffertlåsene!

nms -i n f o

NMS Gjenbruk Bryne er Region Stavanger sin 9. butikk. Nå har regionen gjenbruksbutikk i Flekkefjord, Egersund, Nærbø, Bryne, Ålgård, Sola, Tau, Randaberg og i Haugesund. På Bryne var det mannsforeningen v/Jan Rosland som tok initiativ til å starte gjenbruksbutikk. Med kun syv måneders effektivt arbeid (minus sommermånedene) ble butikken etablert. Vaktlista ble komplettert med to av de tre siste vaktene i løpet av åpningsdagen for de neste månedene. Gud legger mye til rette, og det har vært godt å gå i ferdiglagte gjerninger. f ot o: g u r i sola. t e k st : p e r g u n n ar g r a m s ta d

Jubileum Misjonsskolens kull nr. 22 startet høsten 1959. Første helgen i oktober 2009 feiret kullet 50-årsjubileum i Stavanger. Hele 12 av 14 var til stede, fra venstre på første rekke: JanMartin Berentsen, Nils Kristian Høimyr, Erik Tangedal og forstander Håkon Haus som i 1963 overtok etter Christian Tidemann Strand. Andre rekke: Lars Lode, Arne Jørgensen, Per Kørner, og Bruno Jakobsen. Tredje rekke: Bjørn Sverre Lie, Svein Nielssen (bak Lie), Torfinn Hestad, Einar Barane (bak Kørner) og Thor Harald Nilsen. Olav Kongsvik og Oddbjørn Høyland hadde ikke mulighet til å være til stede.

32

misjonstidende 11 - 2009


Misjonærbarn-rapport er utsatt Presentasjonen av resultatene fra den store spørreundersøkelsen blant barn med flerkulturell oppvekst, de såkalte misjonærbarna, er utsatt til 12. desember. – Vi beklager sterkt denne forsinkelsen. Det har vært sykdom hos forskningsinstituttet Iris, som analyserer resultatene og utarbeider rapporten. Samtidig må vi ærlig innrømme at denne saken har en større kompleksitet enn hva vi trodde på forhånd, sier generalsekretær Kjetil Aano i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Etter planen skulle rapporten ha kommet i midten av september. Deretter ble den utsatt til slutten av oktober, mens den nå først blir klar til 12. desember. Den dagen skal rapporten presenteres for misjonærbarna. I forlengelsen av dette vil rapporten bli offentliggjort for alle. Det er NMS og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) som har gått sammen om spørreundersøkelsen som i vår gikk ut til ca 2 500 tidligere misjonærbarn. Over 60 prosent av disse har svart. Resultatene vil bli klare og lagt fram for organisasjonene i slutten av denne måneden. NMS og NLM vil deretter bruke tiden fram til 12. desember for å utarbeide svar og styrebehandle disse. Svarene vil bli presentert sammen med rapporten 12. desember. – I svarene vil vi forklare hvordan vi vil reagere på resultatene. Hvordan de tidligere elevene skal følges opp, hva man kan lære av dette og hvordan vi kan bruke denne kunnskapen i dagens misjonsarbeid, sier Aano. nms -i n f o

Bibelutdrag om Josef og Moses

Issa Diallo (til venstre) og Abdoulai Bah har sammen med Ketil Vestbøstad oversatt bibeltekstene som er samlet i to nytrykte hefter om Josef og Moses.

Arbeidet med å oversette Det gamle testamente til masinafulani har nådd en ny milepæl. Deler av Mosebøkene er ferdig oversatt, og tekstene som omhandler Josef og Moses er nå samlet og publisert i to små hefter. Heftene vil bli brukt i evangeliseringsarbeidet. Det er NMS-misjonær Ketil Vestbøstad og de maliske medarbeiderne Issa Diallo og Abdoulai Bah som står bak oversettelsen. Vestbøstad avsluttet sin tjeneste i NMS sommeren 2009. Catherine Crawford fra England har overtatt ledelsen av oversettelsesarbeidet. Hun arbeider for bibeloversetterorganisasjonen SIL. De to nytrykte heftene vil bli delt ut gratis til dem som fullfører leseopplæringskurs på fulani i regi av MELM.

t e k st & f ot o: h e l g e v at n e

Figgjo menighet feirer ti år Søndag 25. oktober var det stor festgudstjeneste i Figgjohallen. Folk i alle generasjoner feiret ti år med egen menighet på Figgjo. For Det Norske Misjonsselskap (NMS) var dette også en historisk merkedag. Menighetsplantingsprosjektet Figgjo/Bogafjell var det aller første av så langt nitten nye menigheter i Den norske kirke hvor Det Norske Misjonsselskap (NMS) har deltatt som fødselshjelper. At det å være misjonerende menighet lokalt og internasjonalt er to sider av samme sak, har fått prege arbeidet på Figgjo og ble markert på festgudstjenesten. Barnekor, barnehager, skolekorps og helselag bidro til feiringen og viste at Figgjo menighet nå er godt plantet i lokalsamfunnet. t e k st : vi d ar m . b ak k e . f ot o: asb j ør n t r on s ta d

misjonstidende 11 - 2009

33


nms u sidene

Hvor viktig er det for deg å dele? Kan bruk av rollespill være med å endre holdninger? t ek s t: r a n gn hild hal l e f o t o : helge da gsland

Vi er på Lundehaugen videregående skole i Sandnes. Elevene i tredje klasse ved dramalinjen står ute på gulvet. Det ligger lapper med nummer 1 til 6 på gulvet, og de skal plassere seg ved det nummeret de føler stemmer for hva de tenker. ”Hvor viktig er det for deg å dele?” Mange havner på tallene 3 og 4. Neste spørsmål er: ”Hvor viktig er det for deg at andre deler med deg?” Det tar ikke lang tid før de fleste har plassert seg på tallene 1 og 2. ”Oj sann,” utbryter den ene eleven. ”Det ble kanskje litt rart, ja”.

Holdninger og verdier

Hvor bevisst er vi på våre holdninger og verdier? Handler vi ut fra det vi tror vi mener er viktig for oss? NMS og NMS U så et behov for å utvikle materiell, først og fremst for ungdom, som skal hjelpe med å bevisstgjøre holdninger og øke forståelsen for forskjellen mellom mennesker i verden i dag. Vi falt ned på et ønske om å utvikle ulike rollespill som metode for dette. Siden rollespill ikke er det ansatte i NMS U og NMS bruker mye tid på, måtte vi lete etter faglig hjelp fra andre. Valget falt på å spørre dramalinjen ved Lundehaugen videregående skole på Sandnes. Som Norges største musikk-dans-dramalinje visste vi at det her finnes mye og høy kompetanse i dramafaget.

34

misjonstidende 11 - 2009

Forumteater

Etter positivt svar på vår henvendelse har elevene i tredje klasse jobbet med dette prosjektet i høst. De har valgt å bruke ”Forumteater” som metode. Det ble utviklet av brasilianeren Augusto Boal.

Likegyldighet

En høstdag i oktober får vi være med og se på arbeidet. Med få skuespillere, enkle rekvisitter, en joker og et i høyeste grad aktivt og engasjert publikum, opplever vi denne dagen ”de undertryktes teater”. Et hovedtema blir likegyldighet, hvordan likegyldighet får prege holdningen vår til menneskene og det som skjer rundt oss. Vi så også hvor fort vi setter hverandre i bås og gir hverandre ulik status.

Bevisstgjøring

Dramapedagog Kristin Runde synes det er spennende at de som skole kan være med og bruke sin kompetanse utover egne teaterproduksjoner og oppfølging av fagplaner. Hun kjenner også på behovet for å være med og bevisstgjøre unge mennesker på deres holdninger.

Hvordan bli berørt?

Etter seks ulike dramaforløp med forskjellige tema slipper Stein Hindera-

ker til. Det han har sett og opplevd under besøket på Lundehaugen har berørt han. Engasjert forteller han elevene om opplevelser han har hatt i ulike jobber i forsjellige afrikanske land. Han har sett mennesker dø i matkø under tørkekatastrofer og landminer eksplodere når de ikke skulle. Med slike bilder på netthinnen er det vanskeligere å være likegyldig. Men hvordan kan en formidle denne delen av virkeligheten til andre, til ungdom i Norge? Må de ut i verden å se selv, for å kunne bli berørt?

Gullgruve

Vi er både berørt og begeistret etter besøket. Samarbeidet med skolen er veldig spennende, og vi opplever vi har funnet en liten gullgruve. Som vi har sagt underveis i dette arbeidet: ”Du verden for en ressurs som finnes i skolen!”

Ressurshefte

Vi håper at det materiellet som nå utvikles ved Lundehaugen kan være med på å endre noen holdninger. Det blir laget et enkelt ressurshefte hvor det beskrives hvordan en skal bruke denne metoden. Det vil også følge med en dvd med noen eksempler på prosessen. Materiellet vil være tilgjengelig hos NMS og NMS U på nyåret. Produksjonen er støttet av NORAD.


informasjonskoordinator i nms u ragnhild halle

Elever fra Lundehaugen videregående skole i Sandnes bruker rollespill for å bli bevisst på sine holdninger og verdier.

Augusto Boal var grunnlegger av ”De undertryktes teater”. Han var brasilianer, dramapedagog, teatermann, instruktør, forfatter og politiker. En av formene han utviklet var ”forumteater”. Det ble til da Boal var på turne med et folkelig teater på landsbygden i Brasil. Her opplevde de at publikum ofte blandet seg inn i handlingen når de så på teaterstykket. De ropte til skuespillerne at de heller skulle si eller gjøre det eller det. Dette engasjementet ønsket Boal velkommen, og han ville at publikum skulle delta i stykket på lik linje med skuespillerne. På den måten fikk man en metode hvor publikum ble bevisst på og fikk erfare hvordan en kan endre handlingsforløp eller holdninger og status mellom mennesker. Denne erfaringen tar en med seg videre i livet.

misjonstidende 11 - 2009

35


B-BLAD B-POSTABONNEMENT Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Julegaven som varer et helt år

I Misjonstidende møter jeg mennesker som gjør Guds gjerninger nære og konkrete. Dette gir meg håp og inspirasjon, midt i en verden med mye smerte og mange grunner til fortvilelse.

Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten vil betale portoen.

mt 10-04

kjetil aano, generalsekretær i nms

Gi en julegave som varer. Fyll ut kupongen og send den inn. Portoen er betalt.

q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus* Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her q

Svarsending Avtalenr.: 413 000/511

Navn: ______________________________________________________________

I første sending får mottager Misjonstidenes julenummer, kalender og et gavekort på abonnementet.

Adresse: ____________________________________________________________ Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Tlf.: ___________________ Bladet gis som gave, send derfor regning til: Navn: ______________________________________________________________ Adresse: ____________________________________________________________

4099 STAVANGER

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Tlf.: ___________________

aktuelt om misjon og kirke

Du kan også bestille på: www.nms.no E-post: infosenter@nms.no * Gjelder nye abonnenter.

Jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende med den nye julecden av Sissel Kyrkjebø og Odd Norstoga i velkomstgave: (sett kryss)

Som et rom uten

vindu – er en kirke uten misjon

Ordinært til kroner 360,Lyd-cd til kroner 360,Studenttilbud til kroner 180,-

Navn: ................................................................................................. Adresse: ............................................................................................. Postnr./sted: ...................................................................................... Telefon: .............................................................................................. E-post: ............................................................................................... Abonnementet er en julegave, send regningen til:

svarsending 7030 0096 oslo

foto fra brasil: georg tumyr

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: infosenter@nms.no Abonnementet løper til det blir sagt opp.

mtm12-2009 t 1 1- 20 09

misjonstidende

Navn: ................................................................................................ Adresse: ............................................................................................ Postnr./sted: .................................................................................... ditt vindu til en Telefon: ............................................................................................. annerledes verden! E-post: ...............................................................................................


MT11_09_web