Page 1

mai 2010 165. 책rgang

5

aktuelt om misjon og kirke

4 8 13

Etter GF Seksuelle krenkelser Bli med p책 lesertur


Utgitt av Det Norske Misjonsselskap

innhold

(NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon 51 51 61 00 Telefax 51 51 61 61 E-post: misjonstidende@nms.no www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid (eha@nms.no) Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %) (mro@nms.no) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (80 %) (san@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) (ims@nms.no) Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 infosenter@nms.no Årsabonnement kr 380,Studenter kr 190,Utlandet utenom Skandinavia kr 440,(med fly kr 540,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,Bankgironr.: 8220 02 85030 Annonser: Halsne Reklame & Media tlf 51 31 57 00 Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og resirkulert papir hos Bryne Stavanger Offset AS.

faste spalter

3

Kjære lesar

15

Utgangspunkt

16

Nistepakken

17

Bønnesiden

26

Misjonærkontakten

28

Rundturen

31

Bokomtaler

32

Nytt

34

NMS U-sidene

4

– En kirke som ta-

per misjonen, svikter sin Herre, sa biskop Halvor Nordhaug på NMS sin ekstraordi-

nære generalforsamling i Bergen i mars.

forsidefoto: fra det flytende markedet utenfor bangkok foto: hanne alfsen

i dette nummer

4 5 6 7 8 10 12 13 14 18 20

ekstraordinær gf: Inspirerende start ekstraordinær gf: Stort engasjement ekstraordinær gf: Fem på GF ekstraordinær gf: Spanande og viktig Håndtering av seksuelle krenkelser

madagaskar: Nytt og bedre misjonstidende: Leserundersøkelse misjonstidende: Lesertur madagaskar & Etiopia: Misjonærmøter Misjonsskipet Paulus – 125-årsjubileum

lausanne 8: Migrasjon & etnisk konflikt

Neste nummer er årboken og den kommer i månedsskiftet mai/juni


8

Hva menes

10

På Madagas-

egentlig med ”seksu-

kar har harde tørkeperi-

elle krenkelser”?

18

Misjonsskipet

27

Kirken i Hunan

Paulus var Eliesers

har vært på studietur til

oder gjort at folk stadig

etterfølger, og i mai

Taiwan for å se på

Les hva Tormod Klei-

hjemsøkes av matman-

1885 dro den ut på

andre modeller for

ven sier om dette. Han

gel og sult. Nå vokser

sin første ferd til

kirkesamfunn og

var invitert til å holde

det frem en ny og for-

Madagaskar med

menigheter enn den

foredrag for leder-

bedret form for utvi-

misjonærer

tradisjonelle som er

gruppen i NMS i vår.

klingsarbeid for dette

om bord.

brukt i Kina.

området.

kjære lesar

helsing frå redaktøren

Eg har lese fleire bøker om leiarskap i livet mitt

blemløysing er lite visjonært.

og eg har delteke på mange ulike former for leiar-

I ei engelsk bok om leiarskap har eg funne setnin-

kurs. Mitt fyrste kurs var i regi av Laget. Som ny-

ga: ”Ei kvar gruppe, styre eller råd treng eit med-

vald leiar i eit skulelag hamna eg i 1972 på nytt-

lem av den lojale opposisjon.” Lojal opposisjon er

årsleiarkurs. Då lærte eg at ”eit lag vert aldri betre enn styret for det same laget”. Altså, – det er viktig

eivind hauglid

å arbeide seg saman i eit styre, slik at ein kjenner

eit spennande uttrykk! Det er den personen eller dei personane som ein kan stole fullt og fast på og som vil det beste, men som likevel vågar å fremje

kvarandre og har tillit til kvarandre. Det vil i neste omgang

eit forslag som kanskje dei som styrer ikkje utan vidare er

få positive ringverknader for laget, foreininga eller for or-

einige i. Eg trur det var mange i Bergen som vil kunne kalle

ganisasjonen. Ei anna utsegn eg har plukka opp lyder slik:

seg ein lojal opponent. Folk kom ikkje til Bergen for å av-

”Dersom du ikkje leier ved langtidsplanlegging, endar du

setje landsstyret, men for saman å finne det beste resultatet

fort opp med å leie ved hjelp av problemløysing.” Så sant,

i ein vanskeleg situasjon. Eg er overtydd om at dette er eit

så sant; dersom ein veit kor ein skal, kan det saktens kome

av kjenneteikna på folk som gjerne vil identifisere seg med

både uforutsette hindringar og overraskingar som gjer at ein

Det Norske Misjonsselskap. Demokratiet fungerer og saman

må endre kurs, men ein kjem likevel fram til målet. Men der-

skal vi bygge ein organisasjon for framtida, – og blankpusse

som målet er uklart eller ukjent og det kjem ein overraskan-

visjonen om ei levande, handlande og misjonerande kyrkje

de storm, veit ein ikkje kor ein endar. Å leie ved hjelp av pro-

i alle land.

misjonstidende 5 - 2010

3


EKSTRAORDINÆR

: GENERALFORSAMLING BERGEN 19-20MARS 2010

Inspirerende EKSTRAORDINÆR

: GENERALFORSAMLING BERGEN 19-20MARS 2010

Til tross for en EKSTRAORDINÆR stor og vanskelig sak som skulle behandGENERALFORSAMLING les på den ekstraordinære generalforsamlingen i Bergen BERGEN 19-20MARS 2010 19. – 20. mars, ble vi løftet opp under åpningsmøtet fredagskvelden. En fantastisk forsangerog musikergruppe (lite bilde) samt en enestående biskopelig tale fikk forsamlingen til å tenke mer på lovprisning og hvor mye vi har å takke for.

:

tekst: mar it rødland foto: ole henr ik kalviknes

– Kirken er mye større enn bare vår kirke her i Norge. Og den er grunnleggende vendt utover mot andre. Dere i NMS må kalle oss til å ta del i Guds misjon. En kirke som taper misjonen, svikter sin Herre. Det må ikke skje! Dette sa biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin i sin tale ved åpningen av Det Norske Misjonsselskap sin ekstraordinære generalforsamling, og han fortsatte: – Vi eier ikke evangeliet, det er ikke vårt. Det skal videre. ”Gå derfor ut”, står det i misjonsbefalingen, og NMS har gått ut i snart 170 år. – Vi har lest i avisene at NMS jobber med ryggen mot veggen, er i en gedigen krise og har resignert, sa landsstyrets leder, Kari Skår Sørheim. Hun fortsatte: – Men jeg har ikke resignert! Nå er vi ved et viktig re-startpunkt, og vi skal rette på økonomien vår. Vi har ikke dårlig med ressurser. Vi er res-

4

misjonstidende 5 - 2010

surssterke! sa hun, og la til at man må være i endring og tilpasse seg den tiden en lever i. Generalsekretær Kjetil Aano innrømmet at NMS har vært inne i en krevende prosess. – Hvorfor har vi ikke fått dette til på en annen måte? Og hvorfor er vi ikke i vekst og framgang? spurte han, og fortsatte:

p Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, inviterte NMS til å utfordre menighetene i Den norske kirke til større misjonsengasjement.

– Vinden blåser dit den vil, og det er hardt å jobbe i motvind. Vi kan ikke få stanset forandringens vind, men vi kan finne ut hvor den blåser fra. Og så må vi som vindmøllene bruke vinden til å lage kraft og energi, sa Aano.


Stort engasjement,

– GF stod samlet

På forhandlingsmøtet under NMS sin ekstraordinære generalforsamling i Bergen var det uvanlig mange som tegnet seg på talerlisten. Debatten ga et tydelig bilde på stort engasjement både blant yngre og eldre, og vitnet om stor kjærlighet til Norges første misjonsorganisasjon. på gf i bergen: mar it rødland (t ekst) og ole henr ik kalviknes (foto).

Det var stor enighet blant delegatene at noe må gjøres for å endre den økonomiske situasjonen til NMS, men stor uenighet om landsstyrets forslag om å endre grunnreglene for å få dette til.

Endringer

Felles for flere av innleggene var at det ble hevdet at landsstyret (LS) ikke hadde klart å få med seg grasrota på forslaget sitt. At det er nødvendig med nedbemanning, kunne alle være enige om, men de ville prøve ut forslaget som kom fra regionsstyrelederne (lagt fram av regionleder i Stavanger, Preben Lindøe) fram til GF i 2011. De største forskjellene mellom lands-

styrets forslag og forslaget fra regionsstyrene, er at den endringen av grunnreglene som LS mente var nødvendig, utsettes til GF 2011. Regionsstyrene opprettholdes, og LS må samarbeide med regionsstyrene i den planlagte nedbemanningen. LS må også samarbeide med regionsstyrene i arbeidet med å fremme nye grunnregler og vedtekter fram til GF i 2011. Etter at flere forslag hadde blitt framlagt, stod generalforsamlingen overfor en avstemming mellom LS sitt opprinnelige forslag til omstrukturering, og et revidert forslag fra regionsstyrene, framlagt av regionstyreleder i Stavanger, Preben Lindøe. De to forslagene skilte vei på følgende punkter: Regionene ønsket ikke endring av grunnreglene før GF11, man opprettholder regionsstyrer, og

LS må samarbeide med regionsstyrene i forbindelse med kommende omstruktureringer. Men regionenes forslag gir likevel myndighet til prøveordning på landsdelsteam.

Vedtaket

Siste del av forhandlingene gikk i hovedsak til debatt rundt disse to forslagene, men det var også andre forslag. Det var først en prøvevotering over forslagene, som viste at LS sitt forslag ville falle. Andre votering viste 186 stemmer for landsstyrets forslag og 198 mot. Landsstyrets forslag fikk dermed ikke det nødvendig to tredjedels flertall, og forslaget falt. Regionenes omarbeidede forslag fikk 319 stemmer, og ble dermed vedtatt.

Vilje til samarbeid

– Dette har vært en spesiell generalforsamling. Men denne forsamlingen har vist en vilje til samarbeid som vi kan være stolt av, sa dirigentskapets formann, Ingmar Ljones, etter møtets slutt. Landsstyrets leder, Kari Skår Sørheim takket dirigentskapet med Ingmar Ljones i ledende rolle spesielt, for at man klarte å skape rom for trygghet, og for at man fikk tid til å forenes.

misjonstidende 5 - 2010

5


”Fem på GF”:

– Hvorfor er du her? Trond Pladsen (Administrasjonssjef i Normisjon, og innbudt gjest derfra): – NMS, NLM og Normisjon har de samme utfordringene. Så jeg er her for å lære og lytte, og forstår godt den uroen en slik sak skaper blant folket. Anette Sundby Brennesvik – Jeg er her fordi jeg er med i NMS U sitt landsstyre for region Nord-Norge. Jeg mener det er god grunn for en ekstra generalforsamling nå, og støtter landsstyret i NMS sitt forslag. Jeg tror det er veldig viktig, ja, helt nødvendig med en endring nå. Inger Johanne Christoffersen: – Jeg mener at endringene som NMS sitt landsstyre har foreslått, er for radikale, og at vi har hatt for kort tid på oss. Mye skal baseres på frivillig arbeid, men jeg har erfaring for at det ikke er lett å få frivillige til å gjøre så mye mer enn det de alt gjør. Jens Jørund Tyssedal – Jeg sitter i landsstyret for NMS U. Jeg er her for å bidra i samtalene for å få en god og framtidsrettet løsning. Jeg mener at NMS bør gjøre drastiske endringer nå, og ikke over lang tid. Jeg tror også at noen av utfordringene NMS har, er at man har få aktiviteter som treffer voksen ungdom når de går ut av NMS U. Vigdis Troøyen Foseide – Jeg sitter i regionstyret i Trøndelag, og er derfor godt kjent med problemstillingene rundt LS sitt omstruktureringsforslag. Siden jeg har vært med i hele prosessen i kraft av min plass i regionsstyret, ønsker jeg å være med i prosessen til siste slutt. Jeg er engasjert i NMS og ønsker å påvirke NMS sin framtid.

En GF-opplevelse

Det syder og summer av liv i salen. Jeg er på GF i Bergen og skal få med meg det som skjer, jeg skal formidle det videre på web og til Misjonstidende, og jeg skal jobbe raskt. Ved siden av meg sitter fotografen. Hva vil jeg ha av motiver? Ved min andre side sitter webredaktøren og jobber for livet med en teknisk utfordring som viser seg å være et ekte troll, mens informasjonskonsulenten skriver sak nummer to til web’en. Jeg kjenner suget i magen. Suget kommer alltid når vi sitter og kobler oss opp for å komme på nett, for å kunne skrive og sende ting dit det skal sendes. Vil det virke ved første forsøk? Nei, det gjør det aldri. Det må litt streving og kaving, tenking, spørring og mye jobbing til før alt er i orden. Da selve GF begynner, med åpningsmøtet fredag kveld, er det godt å være i gang. En forsanger- og musikergruppe åpner kvelden med aldeles nydelig sang og musikk. Vi føler oss oppløftet allerede. Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin holder talen sin, og vi som sitter og hører på blir både inspirerte og glade. Han snakker om misjon på en måte som en NMS’er bare må elske, og han får oss til å se – enda en gang – hvor utrolig viktig misjonsoppdraget vårt er. Vi får lyst til å stå på videre, for misjonen. Neste dag etter Ove Sjursens fine bibeltime, begynner det ”blodige alvoret”. Vi skal snakke om det som dette GF handler om: Landsstyrets forslag til ny organisering av NMS, på bakgrunn av den økonomiske situasjonen organisasjonen er i. Dette skaper engasjement, men utrolig nok klarer alle de 30 – 40 talerne å formulere seg slik at det ikke oppleves som urenslige angrep. Dette er kanskje det som gjør mest inntrykk på meg. Jeg har hørt på mennesker som er veldig overbeviste om at akkurat deres standpunkt i denne saken er det rette, men likevel går de ikke til angrep på de som hevder noe annet. Takk og lov! Jeg føler at mange har vært i bønn om at alt må gå bra under dette GF. Og jeg mener å merke at bønnen virker. Når alt er over, den siste kabelen er trukket ut, de siste eskene pakket, og vi er på veg tilbake til Stavanger igjen, er det noen som rydder i Betlehem. Det har vært en gjeng i Bergen som har forberedt alt det praktiske, og som nå avslutter. For en fantastisk gjeng! Vi har jammen mange gode ressurser i NMS! De har hatt tusenvis av store og små utfordringer underveis, men ga de noen gang opp? Nei! Jeg er hjemme igjen, og er takknemlig for at jeg har fått være med på noe helt spesielt. Nå er jeg spent på arbeidet videre, nå skal ledelsen og landsstyret arbeide i forhold til det som GF bestemte. De har store arbeidsoppgaver foran seg, og jeg tenker: Må de få den kraft og energi de trenger, for hver dag. Må det være mange som husker på dem videre, også når GF er over. marit rødland

6

misjonstidende 5 - 2010


Spanande

og viktig tekst: mar it rødland foto: ole henr ik kalviknes

– Vi står midt i eit stort, spanande og viktig misjonsarbeid: Vi er med på å frigjera kristen tru og kristen handling i samarbeidskyrkjer i mange land. Dette gler eg meg til å arbeida vidare med for å gjera endå betre, seier generalsekretær Kjetil Aano et-

ter den ekstraordinære generalforsamlinga i Bergen i helga. Det var ei viktig og krevande generalforsamling, og det skjedde mange ting som sikkert blir oppfatta noko ulikt, trur Aano. – For meg var det likevel nokre perspektiv eg synest det er viktig å halda fast på, seier generalsekretæren, og fortset:

p

Det blei mange kommentarar mellom landsstyreleiar og generalsekretær i løpet av dagen.

– Vi fekk ei auka felles erkjenning av kor vi er som organisasjon. Vi har store utfordringar, samtidig har vi store ressursar. Vår felles oppgåve er å bruka desse rett. Vi kom også frå generalforsamlinga med eit vedtak som fekk brei tilslutning. Det er positivt. Og trass i at det blei nedstemt, har vi eit styre som har valt å arbeida vidare, og som vil gjera alt det kan for å ta nødvendige grep innafor dei rammene som generalforsamlinga la. Dette skal skje i eit samarbeid mellom sentralt ledd og regionalt ledd. – Dette ønsker vi å ta på alvor, seier Kjetil Aano. Så alt mandagen etter generalforsamlinga vart det kalla inn til eit møte den 19. april der representantar for begge ledda skulle bli representert.

t Generalsekretæren bruker stemmeretten.

misjonstidende 5 - 2010

7


Seksualitet & krenkelser – Hva har en stekepanne med matlaging å gjøre? Tormod Kleiven ser utover en lattermild forsamling og svarer selv på spørsmålet. – Alle vet at man bruker en stekepanne til matlaging. Men hvis jeg slår deg i hodet med en stekepanne, er det da matlaging? ­Og for å fortsette den tankerekken. Hva har seksuelle krenkelser med sex å gjøre?

t e k s t: siv ane nerhus i l l u str asjonsteikning

Med disse spørsmålene har foredragsholder Tormod Kleiven satt tankene i sving hos deltakerne på vårens ledersamling i NMS. Kleiven er invitert for å holde foredrag om seksualitet og krenkelser.

Seksuelle krenkelser­

– Med seksuelle krenkelser mener vi misbruk av makt i en tillitsrelasjon, slik at relasjonen seksualiseres og den svakeste partens intimitetsgrenser krenkes, forklarer Kleiven.­ –I enhver relasjon med et asymmetrisk maktforhold, er makten ulikt fordelt. Det kan være flere grunner til at maktforholdet er asymmetrisk. Maktforskjellen kan være grunnet posisjon, rolle, tillit, alder, sårbarhet, mangel på kunnskap og erfaring. En prest som er sjelesørger for en deprimert person, har mer makt over han/henne både pga. sin posisjon og den andres behov for hjelp. En ungdomsleder har mer makt enn leirdeltakere med bakgrunn i alder og posisjon, etc. Kleiven poengterer også at i et forhold hvor man innehar flere roller (f.eks. både leder og venn), må man alltid basere sine handlinger ut fra sin rolle som leder.

Gjest eller okkupant

Opplevelsen av seksuelle krenkelser kan være en tung og frihetsberøvende bør å bære.

8

misjonstidende 5 - 2010

I tillegg til å forstå at man har visse plikter når man er i et asymmetrisk maktforhold til en annen person, er det også viktig at man forstår hva som er en seksuell krenkelse og hvem som har ansvar dersom en slik situasjon skulle oppstå. I sitt foredrag forklarer Kleiven hvordan han definerer forskjellen på et seksuelt forhold og en seksuell krenkelse. Et seksuelt forhold er en fusjon med basis i gjensidighet, frihet, likeverd, åpenhet og gjensidig ivaretakelse. En seksuell krenkelse er en okkupasjon med basis i at den sterkeste tar seg til rette, har definisjonsmakten over relasjonen og handlingen skjer i det skjulte og skaper skamfølelse. Det er her stekepannen kommer inn igjen. Dersom du bruker stekepannen til å lage middag er det en handling som


Tormod Kleiven er utdannet sosionom, diakonkandidat, cand.san og har en doktorgrad innenfor temaet ”Intimitetsgrenser og tillitsmakt. Kirkesamfunns bruk av retningslinjer i møte med seksuelle krenkelser sett i lys av et diakonifaglig perspektiv.” Kleiven har også arbeidet mye med problematikken omkring seksuelle overgrep i kristne miljøer. Han har både hatt direkte kontakt med involverte parter, undervist om temaet og drevet med forskningsarbeid.

NMS’ koordineringsgruppe: Fra venstre Inger Kari Søyland, Jan Ove Larsen, Merete Heintz og Eivind Hauglid. Foto: Ole Henrik Kalviknes

kan kalles matlaging. Dersom du slår noen i hodet med den samme stekepannen, kan ikke handlingen aksepteres innenfor definisjonen av matlaging. Derfor er handlinger som er akseptable innenfor rammene av et gjensidig og trygt forhold, ikke akseptable i relasjoner der maktforholdet er asymmetrisk.

Bak statistikken

”En seksuell krenkelse består av tre deler: En relasjon, ytre handlinger og en opplevelse av å ha blitt krenket.”

Fortsatt er det slik at krenkeren oftest er en mann som framstår som en troverdig person. Mange tror kanskje at i de fleste saker der en person anklages for seksuelle krenkelser mot et annet menneske, vil krenkeren nekte for de faktiske forhold. Dette stemmer faktisk ikke. Som regel innrømmer krenkeren hendelsene, men vil også ofte ha en annen tolkning av situasjonen. For eksempel: ”Hun ville det. Forholdet er gjensidig. Vi ønsket begge dette.” Denne holdningen til problemstillingen viser ofte en mangel på innsikt i egen makt.

Forebygging og avdekking

I følge Kleiven er det bevissthet, systemer og rutiner som best kan beskytte både offer og potensielle krenkere. Vi må ha åpenhet og kunnskap rundt slike problemstillinger, og vi må ha retningslinjer som kan hjelpe oss. Dette må vi ha både for å unngå slike situasjoner, vite hvordan vi best kan takle dem hvis de oppstår, og veilede den krenkede til det beste for vedkommende. Selv med fokus på dette temaet vet vi at situasjoner med seksuelle krenkelser oppstår. For noen år tilbake var det mest vanlig at vi fikk kjennskap til saker som var skjedd forholdsvis mange år

tilbake i tid. I dag får vi oftere saker som er av nyere dato. Det betyr at en har mulighet til å ta et oppgjør med det som har skjedd uten at den som har blitt utsatt for krenkelser har båret på det vonde som har skjedd over mange år. Ved å arbeide med forebyggende tiltak, håper man selvfølgelig at færre og færre skal måtte oppleve slike hendelser.

Beredskapsplan i kristne organisasjoner

Tormod Kleiven har sammen med representanter fra Normisjon, NLM, NMS og Indremisjonsforbundet vært med i en ressursgruppe som har utarbeidet en beredskapsplan mot seksuelle krenkelser for de fire organisasjonene. – Formålet med beredskapsplanen er å forebygge at seksuelle krenkelser skjer i vår organisasjon, forklarer personalsjef i NMS, Inger Kari Søyland. – Beredskapsplanen gir også prosedyrer og retningslinjer for behandlingen av slike saker.

Koordineringsgruppe

Søyland er også medlem av NMS’ koordineringsgruppe (bildet) som har det utøvende ansvar i behandlingen av seksuelle krenkelser. Koordineringsgruppen er en fast sammensatt gruppe som består av fire ansatte som jobber sammen som et team og hvor begge kjønn alltid skal være representert. Koordineringsgruppen skal utrede og håndtere innmeldte saker, sørge for at prosessen ivaretar alle parter, være kontaktpersoner for henholdsvis den utsatte og den anklagede. Koordineringsgruppen har ansvar for at retningslinjene blir fulgt opp i møte med de ulike berørte parter og for oppsummering og evaluering etter at en sak er avsluttet.

Kilder: Tormod Kleivens foredrag på Himmel og Hav den 9.mars 2010. Revidert beredskapsplan: Retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser. Veiledning for ansatte, frivillige medarbeidere og tillitsvalgte. September 2009

misjonstidende 5 - 2010

9


Nytt & bedre

Harde tørkeperioder helt sør på Madagaskar gjør at folk stadig hjemsøkes av matmangel og sult. Nå vokser det fram en ny og forbedret form for utviklingsarbeid for dette området. tekst og foto: jakob vea, progr amleder bistand

madagaskar:

Det er ikke mye annet enn kaktusepler som selges på torget i Ambovombe Androy, og som folk har tilgang til. Kaktuseplene er nødmat. Hovedstadsavisene varsler krise. Like til 2009 hadde Det Norske Misjonsselskap (NMS) et prosjekt gående her i sitt program for landsbyutvikling på Madagaskar (MIRD). Dessverre ble man nødt til å innstille arbeidet på grunn av problemer i prosjektledelsen. Folk i området venter likevel på hjelp, og i februar dro NMS derfor til sør sammen med Den gassisk lutherske kirke for å se nærmere på forholdene.

10

misjonstidende 5 - 2010

Finalo – frivillig innsats

For omkring 20 år siden startet det et arbeid på Antsirabe for å inspirere og motivere folk i kirken til også å engasjere seg i aktiviteter for sosial og økonomisk utvikling i lokalbefolkningen. Dette resulterte i en organisering av frivillige utviklingskomitéer på forskjellige nivå i kirken. De siste fem-seks årene har dette blitt dradd i gang i alle kirkens synoder og fått navnet FANILO (fakkel), og i noen synoder gjør disse komitéene en stor frivillig (og ulønnet) innsats. Også i Ambovombe Androy kom FANILO i gang under ledelse av frivillige veiledere med erfaring fra

tidligere landbruksprosjekt, og nå viste det seg at FANILO-komitéer her hadde fortsatt noen av aktivitetene i prosjektet som ble innstilt. Uten noen form for lønn underviser yngre voksne med litt kunnskap andre voksne som ikke kan lese og skrive. FANILO koordinerer og veileder disse, slik at det nå foregår en opplæring av omkring 1000 analfabeter! Også på andre fagområder skjer liknende ting, og mange er involvert.

Lokalt engasjement

En er nå kommet fram til at det ikke skal startes noe nytt prosjekt av vanlig type i MIRD: En vil heller satse


p

p

Kaktuseplene er snart det eneste som selges på torget i Amborombe Androy.

Frivillige lærere underviser voksne analfabeter, slik at de skal lære å lese og skrive.

på at programmet samarbeider med FANILO i denne synoden, og oppmuntre grupper og lag i folket med begrenset hjelp, slik at aktiviteter kommer i gang og dugnaden styrkes. På denne måten venter en å oppnå flere fordeler: Når det gjelder lokalt engasjement og deltakelse, har FANILO valgte komitéer på alle nivåer i kirken. Medlemmene i FANILO arbeider på dugnad, og det samme gjør lokalbefolkningen. Når det gjelder lokalt eierskap, så er det lokale grupper og lag som selv har ansvaret for å drive med sine aktiviteter. FANILO hjelper disse både med planlegging og eventuelle søknader. De vil følge opp hele prosessen fra begynnelse til slutt, også rapportering etter at arbeidet er ferdig. MIRD har derfor ikke noe ansvar for aktivitetene.

Når det gjelder bærekraft, gir FANILO råd og støtte til gruppene og lagene, som seg imellom bestemmer hva de under eget ansvar vil drive med. En unngår derfor helt problemet med en senere overføring av ”prosjektet” til kirken. Når folk blir engasjerte i FANILO og i faglige grupper og lag, utvikles de personlig, og kan bedre ta del i samfunnsutviklingen.

Personellet i FANILO, grupper og lag står på med dugnadsarbeid. Ved å støtte deres arbeid kan de nå lenger og hjelpe flere. Den økonomiske hjelp NMS gir vil også kunne nå flere og bety mye mer enn det vi er vant med i typiske prosjektopplegg. Utfordringene er kjempemessige på Madagaskar, både innen opplæring av voksne, vern av naturen, vannforsyning og matproduksjon, men nå tar flere og flere av folkets egne tak i utfordringen. La oss støtte dem! Ved å støtte FANILO-satsingen, bidrar du til en utvikling på Madagaskar som virkelig nytter.

Nye muligheter

Kvinnene får i denne sammenhengen mulighet for å engasjere seg på en ny arena, de kan ta opp og arbeide for egne saker på en ny måte. FANILO er allerede sterkt opptatt av treplanting og vannforsyning, som programmet kan gi oppmuntring og hjelp til. Støtte for miljø og matproduksjon vil kunne bli mer effektiv. Lederne og medlemmer i FANILO har behov for veiledning og kompetanseheving på flere nivå, og programmet vil bidra til dette.

Vil du være med å støtte prosjekter i denne delen av Madagaskar, kan du gi din støtte til ”Landsbyutvikling” prosjekt 623 456 eller ”Bruk dine talenter” prosjekt 723 596.

misjonstidende 5 - 2010

11


aktu

sjo m mi elt o

2010

kirk n og

1

ang 165. årg

januar

e

Leserundersøkelse Misjonstidende har mange trofaste lesere som også er våre mest pålitelige kritikere. Vi setter pris på om du svarer på følgende spørsmål og sender svarene dine til: Det Norske Misjonsselskap, Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger, innen 1. juni.

s4 s6 s18

oppe ikke st Lar seg nskyldning un Ber om peinnvielse bis Historisk

Vi trekker ut ti innsendere som får en overraskelse i posten. Kjønn rkvinne

rmann

Vennligst gi en vurdering av stoffet i Misjonstidende

Alder ___ år

(på skala fra 1-5) 1=dårlig 5=veldig godt Har du vært eller er du ansatt i NMS?

Fra misjonsfeltene

1

2

3

4

5

rJa

Fra arbeidet i Norge

1

2

3

4

5

Om kirke og kristenliv i Norge

1

2

3

4

5

rNei

Hvor lenge har du abonnert på MT? Under r5 år

r5-10 år

r10-20 år

r30+ år

Hvilke andre tema er du interessert i å lese om i Misjonstidende? (Bruk gjerne et ekstra ark.)

Er ikke abonnent r

_____________________________________________

Vennligst gi en vurdering av følgende faste spalter

_____________________________________________

(basert på en skala fra 1-5) 1=dårlig 5=veldig godt Helsing fra redaktøren

1

2

3

4

5

Utgangspunkt (hilsen fra ledelsen) 1

2

3

4

5

Nistepakken (andakten)

1

2

3

4

5

Bønnesiden

1

2

3

4

5

Misjonsarkivet

1

2

3

4

5

Misjonærkontakten

1

2

3

4

5

Rundturen

1

2

3

4

5

_____________________________________________

Bokomtaler

1

2

3

4

5

Hvis du vil være med i trekningen, skriv navnet her:

Nytt

1

2

3

4

5

Navn: ________________________________________

NMS U sidene

1

2

3

4

5

Adresse: ______________________________________

Fritt fram

1

2

3

4

5

Postnr./sted: __________________________________

_____________________________________________ _____________________________________________ _____________________________________________ _____________________________________________

Sammen med oss kan du være med å forme et enda bedre Misjonstidende.

12

misjonstidende 5 - 2010


Siam - Siem Reap & Singapore Siam heitte landet før. Nå heiter det Thailand. Det betyr ”det frie land”. Thaiane er stolte av landet sitt, av historien og av den fine kulturen. Smilets land står det i turist­ brosjyrer! Og det er sant! teks t & f o t o : e i v i n d h a u g l i d

thailand:

Dronninga heiter Sirikit og var tidlegare rekna for å vere den vakraste dronninga i verda! Dronning Sirikit og kong Bumiphol er samlingssymbol for folket, høgt respektert blant høg og låg. Det skriftlege språket i Thailand har fire S’ar, men s’en i slutten av ei staving blir uttalt som ein ”t”. ”Sawadee” seier dei, legg hendene grasiøst saman og smiler til utlendingen. ”Sanuk” seier dei når noko er kjekt, – og deler livet opp i sanuk og ikkjesanuk. Arbeid er per definisjon ikkjesanuk! ”Satang” tenkjer dei og dollarteiknet lyser i auga. Då må turisten passa seg når han shoppar på ei av dei mange salsbodene. Utlendingen vert nemleg lurt uansett... Bangkok er ein skikkeleg storby. Skilnaden på rik og fattig er og stor. Mykje er stort i Thailand. Sjølv om mykje er stort i Bangkok går trafikken sørgeleg seint. Men etter at ”sky-train” kom, er det mykje lettare å kome seg fram. Ein må sitje i fine bilar med mørke vindauge for å unngå slummen. Sjølv om thaiane også bruker dette

ordet, er ikkje slummen i Bangkok akkurat det vi nordmenn tenkjer på når vi høyrer dette ordet. For thaiane er det ein levemåte. Kvifor bruke masse pengar på å bu? Det er andre ting som er viktigare! Maten er det ofte billegare å kjøpe enn å lage sjølv, og temperaturen gjer at det er ingen fare for å fryse. Still deg opp i utkanten av ein slum ein tilfeldig vald dag, og du må gni deg i dei norske augene for å tru at dei menneska du ser verkeleg kjem ”ut frå” slumområdet! Thai-silken er verdskjent for sin gode kvalitet og fine fargar. Eit sikkert salsobjekt når turisten vitjar skreddarbutikken. NMS starta arbeid i landet i 1976 for å vitne om sanninga. Saman med nasjonale medarbeidarar og andre misjons-selskap vart ei nasjonal kyrkje etablert i 1994. Denne unge kyrkja skal vi bli godt kjent med. Vi landar på Suvarnabhumi flyplass, og får oppleve mykje spennande i Smilets land. Men vi skal og til Siam Reap i Kambosja og det kjende Angkor Wattemplet, vi skal bade i Siam-bukta og vi skal avslutte turen i Singapore.

Lesartur med Misjonstidende Tidspunkt: 1.–17. oktober 2010 Reiseleiar: Redaktør og informasjonsleiar Eivind Hauglid. Pris: Kr. 18 900 + flyskattar. Inkludert: Fly tur retur Stavanger (andre flyplassar er mulig), all fellestransport, alle overnattingar i dobbeltrom og full pensjon (med unntak av dagane i Hua Hin). All lokal transport, også fly til Kambodsja og Singapore. Ikkje inkludert: Drikke til måltid, tips, reiseforsikring, visum og vaksineutgifter. Påmelding og detaljert program på www.ravinala. no/lesertur, eller på telefon: 51516147

misjonstidende 5 - 2010

13


misjonær- og medarbeidermøter

på Madagaskar

i Etiopia

I dagene 18. - 21. februar 2010 var misjonærer, ettåringer og andre NMS-ere på Madagaskar samlet til fagdager på Antsirabe. Mens en har valgt en oppbyggelig profil på samlingen i oktober, er februar-samlingen viet faglige spørsmål. Gjester fra Norge var NMS’ generalsekretær Kjetil Aano og MHS-lærer Marianne Skjortnes. Deltakerne ellers var sytten nordmenn, tre dansker og en amerikaner. I tillegg gav fredskorpsere, ettåringer og korttidsutsendte fra Hald samlingen et ungdommelig preg.

Hele ni NMS’ere var samlet til MM i slutten av februar, flere enn på mange år; Fam. Küspert; Klaus, Sonja og Alma, Gotehus; Silje og Aslak, og Floberg; Ragnhild, Steinar, Sondre og Roald, (Elise var på skoletur). I tillegg var leder i Presteforeningen, Gunnar Mindestrømmen, sammen med oss og to ungdommer fra Kristen Videregående skole Trondheim (KVT); Aurora Lyngstad og Anders Lindgard. De to siste dagene var også fem av de lokale medarbeiderne sammen med oss, økonomiansvarlig Workenesh, liaison officer Tsegab, vaktene Dedjene, Johannes, Mitugu and Bekuma.

Nytt og spennende initiativ

I år ble lederskapet i den gassisk-lutherske kirken invitert til å være med de to første dagene. Kirkepresident, visepresident, generalsekretær, programkoordinatorer og flere prosjektledere stilte opp. NMS’ representant, Arild M. Bakke, og kirkens president, Rakoto Endor Modeste, holdt innledningsforedrag om samarbeidet mellom kirke og misjon og aktuelle utfordringer. Lilliann Våje trakk opp retningslinjer for rådgiverstillingene som mange av de norske nå går inn i. Møtedagene ble stykket opp med gruppesamlinger, hvor nordmenn og gassere kom hverandre nær og fikk prøve ut synspunkter. Det var en glede å merke hvor åpenhjertige drøftingene ble.

Kritiske tider for NMS

Med generalsekretæren på besøk ble lørdagen for en stor del viet strategiske spørsmål og NMS’ situasjon. Misjonærene gav uttrykk for sitt syn på aktuelle veivalg. En drøftet også hvordan misjonærene kan utfordre venner og kjente til givertjeneste. En svært sammensatt flokk var samlet til møte. Felles utgangspunkt var ønsket om at Guds velsignelse over ånd, sjel og kropp skal nå til stadig flere på Madagaskar. – Vi håper at alle kjente seg like velsignet som oss!

14

misjonstidende 5 - 2010

anny og kaare m. b a k k e

Bygge fellesskap

Vi var på et nydelig sted utenfor hovedstaden Addis Abeba fullt av bougenvilla og andre flotte hagevekster ned mot en innsjø. Ingen av oss misjonærene har vært mer enn et halvt år i landet, noen har vært her tidligere. Det sosiale var derfor viktig for å bygge fellesskapet. I tillegg samtalte vi om arbeidssituasjonen vår i NMS og i den lokale kirken. Ungdommen dro for å bade mens vi voksne hadde møter. Det var også godt å samles til norsk gudstjeneste. Underveis var det mye god mat, både etiopisk og norsk.

Lek og latter

Da de lokale medarbeiderne kom, var det stor suksess med gamle leker fra Norge, stolleken, blunkeleken osv. Det løser opp når man får le og leke sammen. Det hele ble avsluttet med lunch på en fin uterestaurant i Debre Zeit (bildet). r agnhild e floberg


utgangspunkt Det Norske Misjonsselskap (NMS)

Visjon, styre og sårbart demokrati

er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag.

Arbeidsprogrammer:

• Evangelisering og menighetsbygging • Diakoni og bistand • Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, SørAfrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 90, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten 2 400 for­eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 576 misjonsavtaler med 542 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2010: ca. 85,8 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030 NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073

utgangspunkt

Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.

k jetil aano g e n e r a l s e k r e tæ r i n m s

Etter GF i Bergen i 2008, blei det raskt klart at det var behov for å ta tydelege grep i NMS. Styret gjorde nødvendige grep, fremja forslag og fatta vedtak, og det blei etter kvart innkalla til ei ekstraordinær generalforsamling. Den kan du lesa om over fleire sider i dette bladet. På mange måtar var dette vanskelege møtet også ei positiv erfaring, og NMS viste vilje til å finna farbare vegar i eit krevande terreng. Eg overlet til historikarane å komma med ei meir heilskapleg og grundig vurdering av denne hendinga. Men noen kommentarar har eg likevel lyst til å bera til torgs alt nå. For det første skal NMS vera takksame for å ha eit styre som både er modig og handlekraftig, og samtidig fleksibelt og audmjukt. La meg minna om det enkle faktum at det var generalforsamlinga, samla i Bergen i 2008, som valde styret for å leia organisasjonen framover. Når så dette styret legg fram ei skisse til løysing på ein krevande situasjon, og generalforsamlinga røyster den ned, stiller det eit styre overfor eit svært vanskeleg val. Det tener styret til stor ære at det heilt ser vekk frå naturlege prestisjeomsyn, og vel å bli sitjande. For det andre er det også verdt å merka seg at NMS har eit fotfolk som stiller krav og tenker sjølvstendig. Dette er ein stor styrke. NMS ønsker å vera ein organisasjon med eit levande demokrati. Det er trygt å vita at NMS har og er eit ”myndig lekfolk” som tek sjølvstendige val. Samtidig må det også erkjennast at måten demokratiet er utforma i vår organisasjon, gjer det sårbart. Lenge hadde vi eit vel gjennomtenkt, representativt demokrati. Alle som deltok på vår generalforsamling gjorde det med eit mandat, og etter å ha blitt valde og utpeikte gjennom ein lokal prosess. Endringar i arbeidsform har svekka det representative elementet i vårt demokrati, og vi har i dag eit slags direkte demokrati, der kvart medlem i prinsippet har røysterett på vår generalforsamling. Men ved det blir også generalforsamlinga meir sårbar for pressgrupper og geografisk konsentrasjon. Faren for demokratisk ubalanse blir ikkje mindre ved at dagens ordning også gir alle tilsette røysterett. Sjølv om vi altså har grunn til å vera takksame både for eit godt styre og for ei sterk generalforsamling, fritar det oss ikkje for å arbeida vidare med dei demokratiske og strukturelle spørsmåla. Vedtaket i Bergen ber administrasjonen og landsstyret å legga fram forslag til nødvendige endringar i grunnreglar ved neste korsveg – og det er alt om litt over eit år. I tillegg til det som vil følga av dei strukturendringane som blei vedtekne i mars i år, er det særleg to sider ved dette som vi vil måtta ta opp: – Det eine er spørsmålet om korleis dei tilsette i organisasjonen sin innverknad og demokratiske rettar skal balanserast og sikrast. – Det andre dreier seg om korleis vi kan styrka og fornya den demokratiske strukturen. Bak alt dette, og som det mest grunnleggande, ligg utfordringa om å blankpussa visjonen vår og å gi vårt misjonsarbeid ein endå tydelegare profil. Det handlar mellom anna om å finna ei form som både stadfestar vår lange og stolte historie, samtidig som den også peikar framover mot den globale kyrkjas og den globale misjonens nye røyndom. misjonstidende 5 - 2010

15


nistepakken f e l l es aerobic u t e n for et k jøpesenter i B a ngkok i l l u str asjonsfoto: e i v i nd hauglid

dag johannessen, nms-representant i mekong

Treningsverk Jeg har treningsverk. I morges var det slik at jeg nærmest måtte krype ut av senga, så vondt gjorde det. I høst var jeg i ganske god form, men så ble det lenger og lenger mellom treningene ut over vinteren. For litt over en uke siden bestemte jeg meg for at nå måtte jeg begynne å trene igjen. Jo, jeg har vært gjennom dette før og vet at det er de to tre første ukene som er de verste. Deretter blir kroppen min vant til å trene igjen. Tankene mine går til det som Paulus skriver i sitt brev til Filipperne 3,13 ”Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.” I fjor høst var jeg med i to løp; et i Oslo og et her hjemme i Bangkok. Jeg fikk ingen topp tid og slettes ingen seierskrans, men jeg fikk to flotte medaljer som bevis på at jeg fullførte. Siden den gang har det gått over fra løping til lett jogg og så til slutt bedagelig gange. Hvor ofte skjer det ikke for oss mennesker at vi er i farta med målet klart for øye, men så begynner tempoet å dabbe av og vi blir mest opptatt av hva vi skal spise til middag, eller kveldens tv-programmer. Når det begynner å gå opp for oss at livvidden er blitt for stor og formen for dårlig, ja, da begynner vi først å lete etter de smertefrie løsningene: Slankepiller eller muskelstimulatorer som reklamerer med ”kom i form uten å trene”! Tro meg når jeg sier at så enkelt er det ikke. På et tidspunkt må vi opp av sofaen, snøre på oss joggeskoene og komme oss ut. Jeg tror på mange måter det samme kan gjelde kirken som helhet og NMS som organisasjon. NMS har løpt lenge! Målet vårt er klart, kallet er tydelig, men tempoet har muligens dabbet av, og nå finnes det ikke lenger noen smertefri måte å komme i form igjen på. Det må koste og det må gjøre litt vondt om vi skal nå ”den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus”. Av og til innebærer dette også at vi må ”glemme det som ligger bak, og strekke oss etter det som er foran”, og det er ikke alltid like lett, verken for oss som enkeltmennesker eller oss som organisasjon. Jeg har vært misjonær i Thailand i tolv år nå. Men selv om jeg hele tiden har stått midt oppi utfordringene, trenger jeg stadige påminnelser om hvorfor jeg er her, og at misjon ikke er noe som kan gjøres i ”skippertak”. Gud ønsker at jeg skal ta vare på meg selv gjennom jevn trening og fornyelse, både fysisk og åndelig, slik at jeg kan være et godt redskap for Han. Derfor lover jeg meg selv for ørtende gang at ”aldri mer skal jeg la formen min forfalle så mye”. Da gjør det alt for vondt å begynne å trene igjen!


bønnesiden En misjonerende kirke i Norge Takk: • for at NMS i ti år har fått være fødselshjelper for 19 nye menighetsfellesskap i Den norske kirke • for unge menigheter som deler raust av sine gaver, ressurser og erfaringer til nybrottsarbeid andre steder • for at så mange menigheter i Norge støtter misjon i våre søsterkirker gjennom forpliktende avtaler Be: • for det nye arbeidet med internasjonale menighets- fellesskap i Kristiansand og Åssiden i Drammen • for Toralv Frøysaa Lie som leder arbeidet i Kristiansand, og Joshua Reeves som leder arbeidet i Drammen • for nye menighetsfellesskap som vokser fram på Flisnes ved Spjelkavik, på Dyrløkkeåsen i Drøbak og i Jåttåvågen ved Stavanger

Ekstraordinær GF 19- 20 mars Takk: • for at Gud går foran og leder oss • for gode dager i Bergen og for de mange utsendingene • for at vi klarte å komme frem til et felles vedtak Be: • for ledelsen i NMS og landsstyret • for den videre prosessen når det gjelder nedbemanning • for NMS-ansatte som ikke vet hvor lenge de har jobb

Region Møre Takk: • for trofaste foreningsmedlemmer og enkeltmedlemmer • for Gjenbruksbutikkene og de frivillige medarbeiderne der • for nye ”avtalemenigheter” og nye misjonsgrupper Be: • for arbeidet på leirstedene Phillipshaugen og Kjeldsund • for barn og unge som deltar på leirene • for arbeidet i NMS U • for de ansatte og frivillige • om fornyelse, inspirasjon, frimodighet, bønne- og giverglede i foreninger og menigheter • for møter, fester, basarer og lignende arbeid • for ”Stille dager ” og Mini-retreat

Kamerun Takk for: • de mange i Norge som så tålmodig ber for arbeidet i Kamerun, for misjonærene og for vår samarbeidskirke   • at Guds rike vokser også i Kamerun • de mange medarbeiderne i kirken som står på i sitt arbeid på tross av mangel på penger til lønn og drift • at Gud kaller så mange kvinner til å engasjere seg i kvinnebevegelsen, Femmes Pour Christ • alle studentene på presteskolen i Meiganga og på bibelskolene på Meng og i Tchollere • at vi som misjonærer i vår hverdag får oppleve at Jesus er oppstanden og at Han kaller mennesker til frihet og frelse • at vi som misjonærer i vår hverdag får oppleve at Guds ved sin ånd er mektigere enn noe menneske og sterkere enn noen andre krefter    Be for: • kirkens ledere, at de må oppleve Guds ledelse og få visdommens nådegave til å lede rett og rettferdig • kvinnebevegelsen og ungdomsarbeidet i kirken • misjonærene og deres familie, at de forsatt må få ha god helse og i tillegg få tålmodighetens og utholdenhetens nådegave til å stå i arbeidet • at Gud må lede hver enkelt av oss i tjenesten • arbeidet i de mange prosjektene som NMS støtter i Kamerun • at Gud fremdeles må kalle mennesker til arbeid i og for Kamerun.

Takk: • Gud for de mange bønnemenneskene som har flyttet til vårt land og overøser landet med bønn • Gud for frimodige kristne asylsøkere og flyktninger som evangeliserer for andre asylsøkere og flyktninger • for varme møter med innvandrere rundt om i alle KIAs lokale aktiviteter rundt om i Norge Be: • om at Gud beskytter og holder sin hånd over redde asylsøkere og flyktninger som akkurat nå er i fare på vei til å søke trygghet i Norge • om at Gud er nær hos asylsøkere på mottakene og gir dem styrke til dagene og trygg hvile til nettene • om at Gud rører ved norske kristne så de får nød og aktiv kjærlighet for kristne søsken fra hele verden, og nød for innvandrere fra hele verden som bor i nabolaget

misjonstidende 5 - 2010

17


Paulus kostet 125.000 kroner å bygge, men salget av misjonsskipet Elieser dekket kostnadene. Basert på kroneverdien og utviklingen av BNP ville det i dag kostet 600 millioner å bygge et slik skip.

Missionsskibet

Paulus

”En lys og varm dag i slutten av mai 1885 stryker en vakker seiler for fulle seil forbi Ferder fyr. Den er nybygd, så fin i linjene og dessuten så nymalt at fyrvokteren må fram med kikkerten for å ta den rett i øyesyn. Skuta er norsk, det ser han – og splitter ny. Skutas navn fanges inn gjennom kikkertlinsen: Paulus…” tekst: jan einar holsen redigert av: siv ane nerhus foto: nms-arkiv

1. april 1885 var en stor dag i Stavanger. På skipsverftet var byggenummer 9, misjonsskipet Paulus, klar til å bli sjøsatt. Det var en sur og kjølig dag, men til tross for været, hadde det samlet seg en stor skare tilskuere på kaien og på utsiktspunkter i nærheten. Det var egentlig to ting som skjedde denne vårdagen i Stavanger. Det Norske Misjonsselskap hadde fått en erstatter til det gamle hederskronte misjonsskipet Elieser,

18

misjonstidende 5 - 2010

og man kunne fortsette å sende misjonærer den lange veien fra Norge til Madagaskar. Norge hadde med dette også fått sin første jernbark. Paulus var ingen skarpseiler. Den var relativ flatbunnet for å kunne ta seg lett frem på de forskjellige stedene på kysten av Madagaskar. Noe av det som gjorde at Paulus var en enda mer sakte seiler enn normalt, var at skipsbunnen hadde en tendens til å bli gjengrodd av sjøgress og koraller slik at skipet fikk ekstra mye å dra på, men med en gang dette ble tatt vekk var den lett å seile. Fra en del av

mannskapet ble det sagt at den var en barnelek å manøvrere. Den var et vakkert skip, og hadde alt det nyeste av utstyr som en kunne skaffe.

Innvielse i Kristiania

Misjonsskipet Paulus ble innviet under generalforsamlingen i Kristiania samme år som sjøsettingen. Turen fra Stavanger til Kristiania gikk fint, og innvielsen trakk ekstra mange til generalforsamlingen. Innvielsen var fredag ettermiddag, men allerede i dagene før var der en stor strøm av mennesker som ville besiktige skipet


som lå ved Revierbryggen. Kapteinen og mannskapet tok hjertelig imot alle som kom. Størst var likevel folkemassen under innvielsen. Det var stor festivitas. I flott sommervær gikk alle delegatene til generalforsamlingen i prosesjon fra møtelokalet og gjennom gatene til bryggen. Det var nærmere 450 mann foruten kvinner og barn.

Dagligliv om bord

Turene med Paulus tok opp mot 4-5 måneder i sjøen og det ble naturlig nok en del daglige rutiner. På den andre langturen var dagsorden for passasjerene som følger: kl 8:00 morgenandakt, kl. 9:00 frokost, kl. 12:30 middag, kl. 15:00 kaffe, kl. 18:00 kveldsmat og kl 19:30 ble dagen avsluttet med kveldsandakt. Om søndagene var det alltid en kort gudstjeneste. De nye misjonærene brukte tiden ombord til å sette seg inn i det gassiske språket med de gamle misjonærene som lærere. Det var ikke bare solskinnsdager om bord på Paulus, en kom ganske ofte ut for uvær, og da herjet sjøsyken blant de reisende. Heldigvis gikk alt virke om bord lett og hendig da skipet var utrustet med datidens nyeste hjelpemidler.

p

Paulus hadde en drektighet på 600 dødvekttonn, brutto tonnasjen var 533 bruttotonn og nettotonnasjen var 507 tonn. Den hadde passasjerbekvemmeligheter til 20 passasjerer.

Døden gjester Paulus

Nå var det ikke slik at det daglige misjonærlivet på Madagaskar var en dans på roser. Det var preget av mye slit og mye sykdom. Mange av misjonærene led av sykdom, og mange bukket under også. På skipets andre langtur ble Paulus møtt av flere syke misjonærer da det skulle dra fra Østkysten. To misjonærer og et barn overlevde ikke turen til Mauritius hvor de kunne ha fått legehjelp. De ble alle senket i havet utenfor Mauritsius og nådde altså aldri hjemlandet.

En gasser blant mannskapet

Nå var det ikke slik at mannskapet på Paulus bare var bare norske. En gasser ved navn Joel jobbet som kahyttgutt om bord fra hjembyen Tulear og til Norge. Ved ankomsten til Norge 17. april 1890 var han noenlunde frisk, selv om han ble sterkt forkjølet i Nordsjøen. Straks etter ankomst fikk han feber og lungebetennelse. Han døde allerede 4. mai, og ble begravet på Stavanger kirkegård. Gravstedet hans eksisterer ennå i dag.

p

Salg

Også levende griser var det plass til om bord.

13. mai 1893 startet Paulus på sin avskjedstur til Madagaskar med misjonærer og en del utstyr til arbeidet ute, papir til trykkeriet, ferdighus og misjonstøy til utdeling. Paulus ble til slutt solgt til Mexico i 1897 da det ikke lenger svarte seg økonomisk å ha sitt eget skip, og med dette var en epoke i Det Norske Misjonsselskaps historie Kilde:

over. Dampskipene hadde etter hvert fått sine faste ruter, og man kom mye hurtigere frem til bestemmelsesstedet. Salgssummen var 40.000 kroner. som ble brukt til diverse utstyr og maskiner til trykkeriet i Antananarivo. Misjonsskipet Paulus skiftet også navn ved overtakelsen, og ble hetende Yucatan. Yucatan forliste etter få år i mexicansk eie, trolig 1903.

• Jensen, Erling, Stavanger Støberi & Dok, Sandnes 2008 • Meling, Gunnar Andr. I fredens kjølvann, Stavanger 1984 • Norsk Misjonsleksikon

misjonstidende 5 - 2010

19


Den Globale Samtale: del 8

Migrasjon & etnisk konflikt I våre 50 år som misjonærer har min kone og jeg blitt fortrolige med immigrasjonslover og –kontorer i landene vi arbeidet i : Argentina, Brasil, Canada, USA og nå Spania. Så nylig som i 2007, i Valencia, stod vi i kø i timevis, fylte ut skjemaer og bad Gud om tålmodighet overfor byråkratisk treghet. I køene hørte vi merkelige historier om gleder, tragedier, store forventninger og skuffelser for innvandrerne. Kirkene i Spania har måttet stå overfor utfordringen fra en massiv bølge innvandrere fra Latin-Amerika, Afrika og Øst-Europa. Det er en misjonsutfordring som tvinger kirkene til å gå til røttene av sin tro. I 2002, i en by like utenfor Madrid, brant en gruppe skinheads ned en rumensk evangelisk kirke og malte veggene med hakekors og rasistiske slagord. Vi tar ikke lett på utfordringene. To ganger i uken deler baptistkirken i Vallecas i Madrid ut mat og medisiner til 600 fattige, hovedsaklig fra Marokko og Latin-Amerika. De fleste naboene der føler forståelse og sympati, men noen protesterer på grunn av de flere timer lange køene. I tillegg har fulle folk forstyrret gudstjenestene. Elendigheten i byene kan gjøre tjenesten kostbar. Lausanne-komiteen arrangerte ”Forum for Verdens Evangelisering” i Pattaya i Thailand i 2004. Gruppen

20

misjonstidende 5 - 2010

som arbeidet med ”Globalisering og Evangeliet” hørte hvordan kirker i Canada og Japan ble endret som svar på migrasjonens misjonsutfordring. ”Vi kan ikke undervurdere den makt global migrasjon har på våre daglige liv og kollektive skjebne. Den utvider vår felles erfaringshorisont,” sier rapporten. Men utfordringen og muligheten er ikke ny. Migrasjon var viktig for utviklingen av reformasjonen på 1500-tallet. John Calvin flyktet fra hjemlandet Frankrike til Geneve. På noen tiår økte befolkningen der med 50 %. Historiker Fred Brown beskriver ”den enorme oppgave kirke og stat hadde i Geneve med bølgene av folk som overflommet byen.” Calvin tok initiativ til yrkestrening for unge og tilpasning av voksne til nye yrker, og talte mot dem som bare ønsket billig arbeidskraft.

Migrasjon og kirkeplanting

I Det nye testamentet er migrasjon en nøkkelfaktor for kirkens framgang. Paulus avslutter Romerbrevet med hilsener til en lang rekke folk han har møtt utover Romerriket og som nå er i Roma. En konstant migrasjon fant sted i riket. Den ligner vår erfaring i det 21. århundre. Roma, senter for kultur, økonomi og politisk makt, tiltrakk seg innvandrere, som rike land i dag trekker til seg folk fra u-land på jakt etter arbeid, sikkerhet og en framtid. I Det nye testamentet ser vi kristen misjon finne sted blant folk på

vandring. Grunnleggerne av kirken i Antiokia var folk spredt på grunn av forfølgelse. Andre steder flyttet migranter med hensikt for å misjonere, som Paulus, som ville flytte vestover fra øst. Priscilla og Aquila er nøkkelen til å forstå et tidlig mønster for dannelsen av kirker. Apostelgjerningene beskriver Aquila som jøde fra Ponto, som måtte forlate Roma p.g.a. jødeforfølgelse. De to forsørget seg selv som spesialister i lærarbeid: De trengte få redskaper – ideelt for en reisende som Paulus. Han ”bodde hos dem og arbeidet med dem”, og senere flyttet trioen til Efesus. Da Romerbrevet ble skrevet, hadde dette trofaste ekteparet vendt tilbake til Roma. Der priser apostelen dem som mennesker som Paulus og alle hedningekristne kirker skylder takknemlighet. På sine frivillige og ufrivillige reiser plantet Priscilla og Aquila kirker i minst tre byer i riket. Mønsteret fortsetter i vår tid. Britiske jernbanearbeidere plantet mange evangeliske kirker i Argentina tidlig på 1900-tallet. Jeg har vært på gudstjeneste i kirker startet av koreanske forretningsfolk i Brasil, Peru og Spania. Spanske innvandrere plantet spansktalende kirker i Tyskland i 1960-åra. Latinamerikanske innvandrere bruker dem nå. Nylig har filippinske ungdommer plantet kirker i USA, og innvandrere fra Ghana har gjort det samme i Nederland.


www.lausanne.org

Migrasjon og velkomst

anbefalingsord for Phoebe illustrerer dette (Rom 16).

Paulus’ liste med hilsener gjør at vi kan se for oss minst fem husmenigheter i Roma med jødiske og hedenske navn. Storbyer er smeltedigler hvor ulike raser og kulturer møtes. Noen ganger er møtet traumatisk. Vi er alle etnosentriske, og å godta ”de andre”, som er ulik oss, er ikke alltid lett. Tider med sosial og økonomisk uro bringer rasisme-spøkelset fram. Det påvirker også kristne i hele kirkehistorien. I Det nye testamentet ser vi at møtet mellom kulturer og raser skapte mange problemer i urkirken. Noen husmenigheter i Roma bestod av jødekristne, andre av hedningekristne, mens noen kan ha vært blandet. Paulus oppmuntrer alle til å ta imot hverandre som brødre og søstre i Kristus. Hans formaning har en klar teologisk bakgrunn og en pastoral hensikt: ”Ta imot hverandre, slik Kristus tok imot dere, til Guds ære.” Ved å peke på hvordan Kristus mottar de som kommer til ham, går denne formaningen til hjertet av evangeliet i brevets første del. Gjensidig godtakelse betyr å godta ulike kulturer, med bl.a. ulike spisevaner og forbud. I Paulus` misjonsstrategi er dette inkludert: for eksempel i innsamlingen de hedningekristne kirker – på oppfordring fra Paulus – hadde til hjelp for de fattige jødiske troende i Judea. Denne velkomst må også vise seg i praksis – kjennetegnet på de kristne kirker i det første århundre. Paulus’

Den tredje utfordringen er å se migrasjonen som en vei for evangeliet. Migranter er mennesker i forvandI dag blir kirker i storbyene overling. De erfarer tap av røttene, og kan svømt av immigranter som særlig være åpne for å finne nye. Historisk trenger en slik holdning. Den sterhar kristendommen ofte blomstret ke vekst av populære kirker i byene under migrasjon, nettopp på grunn i Latin-Amerika kan delvis forklares av den todelte erfaring migrantene med mottakelsen av folk fordrevet får: Den smertefulle hjemløsheten fra landsbygda. I mange tilfeller blir uten røtter, men også ny frihet. Nye mottakelsen de får der et troende som resultat av symbol på – og et forspill evangelisering er en sjeletil – å bli mottatt av Jesus sørgerisk utfordring, når Migrasjon vil og finne frelse . gamle menigheter møter bli en veg og ”de andre”.

En trefoldig utfordring

en utfordring som Gud bruker til å fullføre sin misjon.

Migrasjonen gir en trefoldig utfordring til kristne som vil misjon. Den første er utfordringen til kristen medlidenhet og følsomhet. Kirkene må svare med midler og frivillige overfor en massiv flyt av mennesker som sulter og er hjemløse og marginaliserte. Utfordringen er også å samarbeide med verdslige organisasjoner som har samme mål, men er tvilende overfor kirkenes motiver. Neste utfordring er behovet for en profetisk holdning overfor samfunnets urettferdige behandling av immigranter. Noen ganger er den største utfordring for kirkene å bli et talerør for de fattige og undertrykte. Dette er upopulært i et samfunn som frykter immigrasjonsbølgen. Kirken må gå tilbake til kildene for sin tro og sin arv, medlidenheten, som er halvveis glemt i Vesten.

Overfor massiv migrasjon er Romerbrevet svært relevant. Hvis kirkene i Europa reflekterer Kristi sinnelag, og ikke utstøtingen fra et skremt samfunn, kan de bli bedre baser for ny evangelisering i Europa. Kirker i NordAmerika kan bli profetiske samfunn som befrir kirken fra en billig ”borger-religion”. Hvis de nye kirker i disse deler av verden lytter til Paulus i Romerbrevet, vil de kunne gi de etablerte kirker ny misjonsglød. I LatinAmerika, Afrika og delvis Asia, der kirkene vokser og er levende, må entusiasmen føre til en modenhet som tillater et troverdig vitnesbyrd på alle livets områder. Som i det første århundre vil migrasjon da bli en vei og en utfordring som Gud bruker til å fullføre sin misjon.

Dr. Samuel Escobar fra Peru har arbeidet i Canada og Latin-Amerika for International Fellowship of Evangelical students, der han også har vært president. Han ledet missiologi-studiet på Palmer Theological Seminary i Pennsylvania, USA. Han har bl.a. skrevet The New Global Mission. Han var medlem av komiteen som utarbeidet Lausanne-pakten i 1974. Han bor og underviser nå i Spania. Artikkelen er oversatt av Carl Bjarne Johnson.

misjonstidende 5 - 2010

21


FINNØY - ein god stad å leva! www.ladstein.no

LADSTEIN BYGG

Trenger du noen å snakke med ? Velkommen til å ta kontakt med Fermate Rogaland i Sandnes. Tlf. 467 46 670 Egenandel på samtaler.

Finnøy Grave og Sprengningsservice AS Judaberg, 4160 Finnøy Tlf. 51712536 / 93251900

BEST WESTERN HAVLY HOTELL STAVANGER Telefon 51 93 90 00 www.havlyhotel.no

www.bocon.no

Gilje, 4335 Dirdal

Stavanger 51 59 97 40 Bryne 51 77 15 80

22

misjonstidende 5 - 2010


FAGFORENINGEN DU VELGER SELV

”Jeg blir tatt på alvor i Krifa. Her får jeg god juridisk hjelp, uten å vente.” Martin, miljøarbeider

Se andre medlemsuttalelser på krifa.no – eller ring 2272 0020 for mer informasjon Krifa - Kristelig Fagforening - en ny arbeidstakerorganisasjon for alle uansett bransje. Kun 139 kr/mnd å være medlem. Den enkelte står fritt til å velge forsikringer eller andre tjenester i tillegg til medlemskapet, mens foreningens jurister hjelper alle medlemmer med lønns- og arbeidsvilkår. Bli medlem av en politisk nøytral fagforening.

God og spennende barnebok (8-12 år) med ? Trenger du noen å snakke bjørn olav hammerstad

Velkommen til å ta kontakt med

Maja Mill - helt tilfeldigvis megTlf. 941 43 424 Bethaniastiftelsen i Stavanger.

Romanen er skrevet i et fengende,påfriskt språk. Egenandeler samtaler. Her er gode verdier og holdninger, spenning, Tid for fornyelse ! humor og smerte, og ulla käll selv i motFor livets skyld gang kjemper 52 «øvelser»; ukentlige tekster. Maja for «Ulla Käll har mange års erfaring med I salg fra å gjøre 26. mars åndeleg vegleiing, og her deler ho med ting seg på ein enkel og jordnær måte. (...) godt igjen... Også for menneske som meiner at dei PS. Er ikke knyttet til dato/kirkeår

har det for travelt til å stoppa opp.» Åslaug Ihle Thingnæs,

Misjonstidende 3-2010 Ypperlig som gavebok, Illustrert/ Innbundet, kr 228,-

I bokhandelen eller www.efremforlag.no Efrem/ Forlaget Lengt: Hovestølen 68, 5303 Follese • post@efremforlag.no • 905 37 800

misjonstidende 5 - 2010

Finnøy Grave og

23


Vil du ha en bank som kjenner deg? Folkehøyskolen i sørlandsskjærgården – et år for livet! www.risoy.fhs.no post@risoy.fhs.no Tlf. 37 19 93 50 / 908 93 870

Naturlige pleieprodukter

Kamille Krem Med Vitamin E og Aloe Vera

Kamillekrem har en lindrende effekt på ømme og slitne muskler, revmatiske plager, atopisk eksem, kløe, sår og irritert hud. Kamilleolje er en eterisk olje som er meget god for huden, samtidig som den virker betennelsesdempende på sår hud. Kamilleolje er også bakteriedrepende. Dette gjør at sår gror lettere. I tillegg til dette virker den også avslappende, beroligende, smertelindrende, krampeløsende, rensende, hindrer soppdannelse og har antibiotiske egenskaper. Aloe Vera Olje virker lindrende og stimulerer nydannelse av hud.

Produktene fra Herbal Line får du kjøpt i helsekosten:

FLOTT GAVEBOK TIL KONFIRMANTEN Thomas Teglgaard

GAVEN

MER ENN DU BER OM Friskt og direkte skriver den danske forfatteren Thomas Teglgaard om de virkelig store spørsmålene. En bok du kan lese bit for bit, mens du tar deg tid til ettertanke. En ypperlig gavebok til konfirmanter og andre unge. Gjennomillustrert. Utvalgte tekster fra Teglgaards andaktsbok IB – Ingen betingelser, ingen begrensninger. Innbundet, pris kr 298,«Ungdom liker klar tale. Det gir Thomas Teglgaard dem her – trygt plassert i Bibelen. Her møter vi de gamle og evige sannhetene i et friskt og fengende språk. Gaven er en flott gavebok med korte og gode tekster.» Espen Ottosen

BOKA KAN DU KJØPE I DIN LOKALE BOKHANDEL ELLER PÅ WWW.LUNDEFORLAG.NO

Vil du ha en bank som kjenner deg?

Tlf. 69 27 35 45 www.medipharma.no

SIGVALD BERGESEN D.Y. OG HUSTRU NANKI’S ALMENNYTTIGE STIFTELSE Dronningen 1. 0287 Oslo • Telefon: 23 13 15 90 • Telefax: 23 13 15 98

24

misjonstidende 5 - 2010


På tur ved juletider Har du lyst til å reise på tur før eller i julen? Førjulstur til Estland eller Nord-England, eller hvorfor ikke feire tropejul på Madagaskar? Tallinn, Estland 8. - 12. desember. Reiseledere: Mette og Erling Rimehaug. Erling Rimehaug er samfunnsredaktør i avisen Vårt Land, og ekteparet har et nært og brennede engasjement for kirken i Estland. På denne turen får vi et møte med estisk kirke og kultur, og vi får være turister. Nord-England 1. - 5. desember. Reiseleder: Ragnhild Halle Vi besøker Carlisle og Newcastle på denne turen som går når julemarkedene arrangeres i England. Vi får et møte med NMS’ arbeid i Carlisle, og skal se det historisk interessante området samtidig som vi får gjort unna julegavene. Madagaskar Misjonærene på Madagaskar inviterer deg til å feire julen i Antsirabe. Du kan få oppleve sangen i den gassiske julegudstjenesten, bo på det norske tunet og ta utflukter og ekspedisjoner sammen med lokale guider. Ta kontakt for detaljer, eller se www.ravinala.no.

post@ravinala.no telefon 51 51 61 47 www.ravinala.no

:

Mer informasjon

Ring NMS` info senter på tlf 51 51 61 00 E-post: infosen ter@nms.no www.nms.no

?

8220 02 85030 Det Norske Mis jonsselskap Postboks 226 Sentrum 4001 Stavange r

Vårgaven 2010 Ref. nr: 1410 0410 017 q Jeg ønsker å bli Vennskap Over Grenser-g iver og motta fire giroer i året

Vgår-

aven 2010

En kirke vokser fram i Mali. DU kan bli medvandrer for kristne brødre og søstre i en historisk kirkedannelse!

nms.no

er størst.

NMS

kt der behovet

Takk for din ga ve til

Pengene blir bru

Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger

www.opps

Tar D utford U ringen ?

ett.com

brobygger i ord og handling

det norske misjonsselskap

vårgaven sendes til konto: 8220 02 85030, merk med 10018

misjonstidende 5 - 2010

25


misjonærkontakten

hverdagshilsener

varm påske – innvendig og utvendig Det ble en annerledes påske for oss i år, - ikke minst fordi de ytre rammene er svært forskjellige fra det vi er vant til i Norge. Her har vi varme dager med godt over 40 grader, skjærtorsdag og langfredag er vanlige arbeidsdager og butikker og salgsboder er stort sett åpne hele tiden. Den ytre rammen for den kristne påskefeiringen var også annerledes. Påskeaften om kvelden var det samling for store og små i menigheten pluss andre inviterte, og sammen så vi filmen om Jesu liv. Den er dubbet til fulani, så det ble en sterk og spesiell opplevelse for mange. Påskemorgen, før det var blitt lyst, dro fire fra menigheten (deriblant Helge) utenfor byen og gikk opp på et lite fjell hvor de satt og så soloppgangen mens de leste fortellingen om påskemorgen fra evangeliene. Samtidig med dette, var flere av kvinnene i menigheten i gang med koking av kirkemiddagen som skulle serveres etter gudstjenesten. Påskegudstjenesten ble en festgudstjeneste med mye glede og sang og ikke minst mange mennesker! Både voksne og barn i menigheten hadde benyttet anledningen til å invitere med seg venner og naboer. Dessuten var kristne fulanifamilier fra andre steder blitt hentet i bil for å være med på feiringen. På en vanlig søndagsgudstjeneste kan vi være ca 15-20 per-

26

misjonstidende 5 - 2010

soner med stort og smått, misjonærer inkludert, men nå var vi over 70. Ikke rart at det ble til stor inspirasjon og glede for lederne i menigheten og oss misjonærer. I tillegg var det flott å høre de kjente påskefortellingene bli lest på fulani og deretter lytte til vår misjonærkollega som forkynte Jesu død og oppstandelse på en direkte og utfordrende måte. Innholdet i påsken er jo det samme for alle kristne og er like aktuelt for alle mennesker, enten man er på påskefjellet i Norge eller i varme Mali. tekst og foto: e l s e s . o g h e l g e v at n e , m a l i


utdrag av brev og blogger fra NMS-misjonærer

en ny retning for kirken i hunan NMS har vært med på å støtte en studietur for kirken i Hunan til Taiwan. Fastlandskinesere har bare fått lov til å dra til Taiwan i et par år nå. At det nå er lovlig å reise til Taiwan er spennende i seg selv, men enda mer spennende var den positive responsen på hva de hadde sett og lært da de kom hjem til Hunan igjen. Formålet med turen var å vise kirken i Fastlandskina at det også fantes andre modeller for kirkesamfunn og menighetsliv enn de tradisjonelle formene. Kinesiske kirker har nemlig vært svært konservative i stilen på kirkebygg, former og kirketenkning etter at gudstjenester igjen ble mulig tidlig i 1980-årene. Jeg har fått en e-post fra pastor Gloria Wu som bl.a. forteller følgende: ”Pastor Chen Zhi og pastor Jane Yao var noen av deltagerne på turen til Taiwan, og pastor Chen delte sine tanker med studentene ved Hunan Bible Institute (HBI) da han kom tilbake til Changsha.

etter at jeg kom til HBI har jeg brukt mesteparten av min energi til å utvikle HBI. Fra i år vil jeg bruke mesteparten av min energi på menighetsplanting, fortalte pastor Chen ivrig. – Hvordan? Først av alt vil jeg bruke HBI’s egen menighet. HBI har en kirkesal som huser en menighet med 800 medlemmer og har to gudstjenester hver søndag. Jeg ønsker samtidig å trene dere studenter i disippelopptreningssystemet. Dere vil også lære hvordan en pastor skal fungere i cellekirkemodellen. På vegne av vår skole og Hunan Kristne Råd (HCC), håper jeg at alle Hunan-menigheter kan forandre seg fra den tradisjonelle møtesentrerte pastoralmodellen til en personsentrert modell med ”en til en” disippeltrening samt cellekirkemodell. Pastor Chen er en mann som holder sitt ord, og håpet er at om 20 år er kirken i Hunan helt forskjellig fra i dag.” tekst: ole-jacob grønvold, kina

Pastor Chen viste bilder han hadde tatt på Taiwan for å introdusere Taiwans kirkeadministrasjon og det han hadde opplevd på Taiwan. Han delte hovedsakelig informasjon om disippelopplæring etter medvandrermetoden og cellegruppe-kirkemodellen med alle studentene. – I de siste tre årene

misjonstidende 5 - 2010

27


rund

turen

ansvarlig for rundturen: marit rødland

Hei! Jeg skulle ikke tatt bilen til jobb i dag, jeg skulle ha syklet. Det er helt sikkert. Men fordi jeg var sein i avtrekket i dag tidlig, tok jeg bilen likevel. Og derfor sitter jeg nå i bilen min, som koker, i en busslomme etter tunnellen, og lurer på hva klokken kommer til å være når jeg endelig kommer meg inn dørene på jobb… Jeg har på radioen, og må smile når Jahn Teigens stemme kommer ut fra høyttalerne: ”Hvil deg nå, du er sliten. Hvil din kropp, før din kraft ebber ut… du vandrer i regn. Mil etter mil etter mil”. Han synger ikke om bilen min, men det passer ekstremt godt på min gode, (?) gamle (!) Citroên akkurat nå. Det er ikke mye kraft igjen i stakkaren, og motoren går varm etter mindre enn en kilometer. Så her sitter jeg, på godt, luthersk vis. Hva var det Luther sa? ”Her står jeg, og kan ikke annet…” Det er som jeg skulle ha sagt det selv. Mens jeg sitter her og venter på at motoren skal bli så pass avkjølt at jeg kommer meg fram den siste kilometeren også, ser jeg på travle medborgere i Stavangers gater. De haster av sted, travle og bestemte. Og så sitter jeg her og hører nydelig fuglekvitter, faktisk. Fuglene er veldig glade om dagen! Solen skinner faktisk også i dag, og våren er enda vakrere enn jeg kan huske. Jeg får lyst til å takke. Takke for at jeg hører, for at jeg ser, for at jeg lever. Og for at jeg har det så uendelig godt. Bilproblemene blir liksom så små og skrale i forhold, de mister kraften sin. Jeg kjenner at jeg slapper av her i busslommen. Jeg takker Gud for denne flotte dagen. Og jeg bestemmer meg for at sykkelen får ta over fra nå av. Godt for kroppen og miljøet. Fantastisk oppfinnelse, den sykkelen, egentlig!

Marit 28

misjonstidende 5 - 2010

Dalsbygda kvinneforening 60 år ”Ingenting er så seiglivet som en misjonskvinneforening”. Dette er fritt sitert etter tidligere kretssekretær Torgeir Debes. 14. mars var det på dagen 60 år siden kvinneforeningen i Dalsbygda i Skien kommune ble stiftet. Dagen ble markert på bedehuset i bygda, med tale av Irene Sandvik fra Det Norske Misjonsselskap (NMS). Det var både sang og musikk, historisk resymè, lysbilder og ikke minst; god bevertning. Fra starten av har halvparten av de innsamlede midlene fra foreningen gått til NMS. Den andre halvparten har gått til andre gode formål, som Kirkens Nødhjelp, kreftsaken, søndagsskolearbeid, ungdomsarbeid og menighetsbladet. Det blir hvert år delt ut blomster til eldre i bygda. Det har blitt 955 samlinger siden starten i 1950. Tidligere var medlemmene på foreningstur hvert år. Foreningen har utlodninger, fester og misjonssamlinger med naboforeninger, bl.a på leirstedet Fjordglimt i Bamble. På foreningsmøtene samles elleve godt voksne damer hjemme hos hverandre til andakt, sang, håndarbeid, kaffe og mat. Menyen har variert fra sild og poteter til fløtegrøt, smørbrød og kaker. De siste ti årene har foreningen gitt omkring 55 000,- kroner til NMS: Grethe Langeland har vært formann siden 1996. Ett av medlemmene, Frida Berg, har vært med siden starten, og flere har vært med i over 50 år. tekst: knut h. aasen, foto: karina hagen, varden

gratulasjoner Martin Ivar Arnesen fyller 50 år 14. juni. Han tjenestegjorde som misjonær på Madagaskar fra september-89 til juni-00. Deretter gikk han inn i norgestjeneste i Region Stavanger, der han fungerte bl.a. som regionleder fra juni-01 og fram til han ble fast ansatt i stillingen i november-01. Han sluttet i NMS i desember-02. I september-06 var han tilbake igjen, nå i stilling som områdeleder for Karmsund. Adresse: Skjoldali, 5574 SKJOLD, GRATULERER! Grethe Lunde fyller 50 år 23. juni. Hun har vært tilsatt som regionleder for Region Bjørgvin fra januar-06. Adresse: 5938 SØBØVÅGEN, GRATULERER! Gratulasjoner til: Ingunn Sognnes, f. 03.05.60, Torid Anne Langeland, f. 03.05.60, Jakob Øglend, f. 08.05.40, Toril Helen Sjo Sommerseth, f. 14.05.60, Kari Tangedal, f. 21.05.40, Inger Bjelland, f. 28.05.40, Ingfrid Barane, f. 30.05.40, Geir Sandberg, f. 31.05.60 og Elfrid Søyland, f. 31.05.20. Helga Johannessen, f. 03.06.60, Mona Løken, f. 09.06.60, Kjell Ueland, f. 18.06.40, Elisabeth Berg, f. 25.06.60 og Anne Marie Reimers, f. 30.06.30.


MT-kruset

mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: mt@nms.no eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

Da Knausen Lysstøperi startet opp i 2002 i Orkdalen, var det mye som var usikkert. Ikke minst var man spent på om man ville finne de personene som trengtes. Anton og Ruth Karlsen kom snart inn i bildet. De var noen år tidligere flyttet til Lensvika fra Kirkenes, hvor de var aktive i NMS. De syntes lysstøperiprosjektet var interessant og fant at det kunne være en høvelig pensjonistoppgave. At det var seks mil til arbeidsplassen (to ganger i uka), skremte dem ikke.

ton. Håpet er at han får fornyet sertifikatet. Marie Kahrs (70 år) følger samme opplegget som Ruth og Anton. Også hun har vært med fra begynnelsen. Kjøreveien for henne er 8 mil. Marie bor i Klæbu, og er der sterkt engasjert i misjonsarbeid og menighetsliv. Marie finner tid til det meste. Anlaug Solem (72 år) bor i nærheten av Fannrem, fem mil fra Mjuklia. Også hun overnatter, men det skjer hos en venninne i nabolaget til Mjuklia. – Dette er blitt en livsstil (pensjoniststil) for oss, sier de fire MT-krusmottakerne. – Her møter vi gode venner i et trivelig arbeidslag. Vi utfører et arbeid som er interessant, vi ser resultatet, og vi synes det er meget meningsfullt å bidra til misjonen på denne måten. Den nylig framlagte årsrapporten for Knausen Lysstøperi viser at det i 2009 ble produsert 180 000 lys til en verdi av 1.175 000 kroner.

Fra venstre: Marie Kahrs, Anlaug Solem, Anton og Ruth Karlsen

I 2006 flyttet lysstøperiet til leide lokaler på Mjuklia ungdomssenter. Dermed ble veien elleve mil. Da ble løsningen å overnatte i gammelstugu på Mjuklia. Mandag morgen starter de hjemmefra ved 6-tida. Når den vanlige arbeidsdagen er over, er det gjerne ”Rett i koppen”. Deretter er det ei kveldsøkt. Tirsdags morgen blir det også plass for en økt. Når den øvrige arbeidsgjengen kommer, er dagens gjøremål godt forberedt – og kaffen klar. På ettermiddagen er det 11 mil heimover. Skysstilskudd: nei. Ruth og Anton er nå 78 og 83 år gamle. De forsøkte å slutte for et par år siden, men det ble ingen god løsning for dem. Nå venter de i spenning på hva legen vil si om synet til An-

Takken og æren går til disse fire personene – pluss 12-13 andre ”faste” medarbeidere og et antall ”løsarbeidere” . tekst & foto: rolf str anden, styreleder for knausen lysstøperi

ut- og hjemreiser

Påskemesse i Lillesand Det var 19. gong dei to barneforeiningane Obrigada og Obrigadão Helga Mosland arrangerte Påskemesse Raen (over). Ana i Lillesand. Bedehuset og Mampion (t.v.) var fullt. Alle generasjonar og gamle Obrigadafolk var med og arrangerte. Foreldre, besteforeldre, tanter og onklar stilte. Her var bakehjørne med deilige ”luktande” ferskvarer, fiskedam, gjette-konkurranse, salg av ”barneprodukter” og loddsalg. Sjokoladekorga var historisk stor dette året. Kaféen var full, og lyn-lotteriet gjekk unna. Tre timar med kaffedrikking, fellesskap, god prat og mange lodd gav eit rekordstort resultat; nesten 23 000 kroner. Alle mottok den meldinga med stor begeistring! Messa starta med at primus motor i alle år, Helga Mosland Raen, ønska velkommen og delte med oss mottoet for messa: Gå ut i hele verden og rop gledesbudskapet ut. Vi blei presenterte for lokale og internasjonale gjester. Mampion frå Madagaskar og Ana frå Brasil er elevar ved Folkehøgskolen Sørlandet og var med ved song og vitnesbyrd. Det var sikkert første gong dei var med og selde lodd, men dei gjorde det med stor entusiasme. NMS/NMSU takkar for trufasthet og innsats i dette arbeidet gjennom mange år!

England: Sophie Mathilde Riddervold drar fra England til Norge 9. mai. Hun kommer hjem etter endt ettåringstjeneste (Ucrew). Kamerun: Linda og Andreas Lund drar fra Kamerun til Norge 1. juni. De kommer hjem etter avsluttet periode.

til minne Willy Pedersen døde 13. april. Han var født på Bømlo 6. august 1941. Han arbeidet i NMS fra 1960 til 1981 i flere ulike stillinger, bl.a. ungdomsarbeider, i Nomi Forlag, Global Hobby, med misjonsutstilingen og ved kontaktkontoret. Det Norske Misjonsselskap er takknemlig for hans lange og trofaste tjeneste og lyser fred over hans minne.

tekst: inger øybekk

misjonstidende 5 - 2010

29


dagbok fra Idè

Idé

Når jeg ser på påskenummeret av Misjonstidende, kan jeg ikke se at bladet mangler noe. Dere har mange sterke portretter som bør tale til mennesker både innenfor og de som er i periferien. Det handler om å åpne bladet og begynne å lese! Flotte bilder, det har blitt kjempebra på den måten, også. Dere må oppfordre oss som holder bladet til å gi det bort til andre, slik at vi kan dele misjonsinfoen med andre. Kanskje flere kan få syn for misjon og bli givere J sigr id sundsbø

Guds draum:

At vi som lever i 2010 må forstå hans ord ” Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning” og ” Tjen Herren med glede”. Det var en sterk opplevelse å være på NMS generalforsamling for noen dager siden. Slik situasjonen er nå, tror jeg at Guds draum (les: Hans ønske) må være at de to siterte bibelversene blir tema i mange andakter, taler, bibeltimer og samtaler i tiden fram til GF i 2011. Guds draum for nye stillingsbeskrivelser må være at alle som nå ansettes kalles misjonsarbeider og ikke alle mulige slags konsulenter slik vi fikk presentert på GF. Misjonsarbeider forteller hva slags arbeidskraft NMS trenger, og hvis ikke de som skal ansettes ønsker å bære denne hederstittelen, burde de kanskje spørre om en misjonsorganisasjon er arbeidsplass for dem. Et utsagn fra en som arbeidet som kateket for noen år siden, gjorde inntrykk på meg. Hun sa:” Jeg arbeider etter instruksen som ansatt, men jeg driver søndagsskolen som frivillig slik jeg alltid har gjort, uavhengig av hva mitt yrke er”. Kan mer av Guds draum oppfylles hvis en slik holdning får prege både NMS og andre organisasjoner og menigheter? ( *Guds draum var tema for NMS generalforsamling i 2008, og vi ble minnet om den nå i helga). solveig ljones mathisen

30

misjonstidende 5 - 2010

brasil

mona dysjeland, misjonær

Studiet på FATEV er fireårig. Det vil si at jeg nå har fulgt alle klassetrinnene på skolen helt fra deres første år. I helgen hadde vi den årlige weekenden for alle studentene i 1. og 4. klasse. De siste ukene har 4. klasse hatt undervisning om mentorskap og nå fikk de hver sin 1. klassing som de skal være mentor for og følge opp resten av skoleåret. Vi hadde noen veldig flotte dager med leker og aktiviteter, god mat, vitnesbyrd, lovsang og talentkveld med mye humor. Jeg ble impoAvslutningskullet sammen med førsteårsstudentene nert over 4. klasse som på FATEVs årlige weekend. arrangerte helgen. Jeg husker så godt deres mentorhelg da de gikk i 1. klasse. Det har skjedd mye i løpet av disse fire årene – noen har giftet seg, noen har anlagt skjegg, noen har blitt noen kilo tyngre, men den største forskjellen har nok likevel skjedd på det dypere plan. To studenter hadde forberedt vitnesbyrd der de fortalte litt om sin livsvandring siden de begynte på FATEV. De kunne fortelle om den vanskelige overgangen fra å bo hjemme hos mor og far til å flytte i kollektiv og forsørge seg selv, de fortalte om tvil og troskriser som i virkeligheten har ført til vekst og åndelig modning. De fortalte om gode vennskap og om utfordringen med å takle ulikheter og kunne elske og akseptere studiekamerater med andre meninger og forskjellig personlighet. Det de fortalte vakte både latter og tårer. Vi fikk høre om tabber og flaue situasjoner. En gutt fra landet hadde det første året tatt runden på busstoppet og håndhilst på hver eneste én som sto i køen. Det kan nok fungere i en liten landsby, men er langt fra vanlig i en hektisk millionby som Curitiba. Mot slutten av samlingen fikk vi alle utdelt en liten ring med sløyfe på. Den skulle vi ta med oss for å bli minnet om det aller viktigste - å hele tiden, gjennom alt som skjer, søke å leve i sentrum av Guds vilje. Studentene i 4. klasse formidlet dette som den viktigste lærdommen de hadde tilegnet seg. Gud har en plan og et mål for livene våre som står fast, men veien vi må vandre fram dit kan være både smal og kupert med krappe svinger, bratte bakker og dårlig sikt. Alessandra fortalte om flere hindringer hun hadde støtt på de fire siste årene, og hun kom med følgende råd til de nye studentene: invester i relasjoner, støtt hverandre, bruk mye tid på kne i bønn og slutt aldri å søke Guds vilje for livet ditt!


bokomtaler anne de graaf der natten ender

Lunde Forlag 2009 ”Der natten ender” er to fortellinger i ett. Den ene handler om barn i Afrika som opplever voldelige handlinger, drap av familiene deres, de blir jaget fra flyktningleir til flyktningleir for endelig å havne opp som barnesoldater med alt det grusomme som det medfører. Noen blir reddet til slutt, rehabilitert, og kanskje får de anledning til å flykte til Europa eller Amerika. Den andre fortellingen er om en amerikansk familie på tre som midt under en idyllisk Afrika-ferie blir kidnappet av hensynsløse våpenhandlere som bruker og misbruker dem til grådige formål: Å holde i gang krigene i Afrika til personlig økonomisk vinning. Gutten i familien blir tatt i fra foreldrene, hjernevasket og lært opp til å bli barnesoldat. For å overleve adlyder han sine overordnende i alt, han mister evnen til å tenke selv eller ha egne følelser. Moren i familien lever en stund sammen med en gjeng barnesoldater. Barna lærer henne mye om overlevelsesteknikker, men også om livets verdi midt i de mest utenkelige vanskeligheter, og, ikke minst, overgivelse til Gud. Fortellingen byr på mange sterke tanker om det vesentlige i livet. Sammen lærer de å leve et liv med håp. To viktige tema som jeg sitter igjen med etter å ha lest boka: – Et navn og en historie er en gave. Man er usynlig uten et navn og en historie. Vi overser folk som vi ikke kjenner ved navn eller ikke kjenner livshistorien til. – Man kan ikke vinne over ondskap før man kan tilgi; til og med sin verste fiende. Denne boka er både en utrolig bra fortelling og til ettertanke. marta dale

leseopplevelser som venter

anne rice, kristus veien til kana

Luther Forlag 2010 ”Kristus - veien til Kana” er en spennende roman der vi møter Jesus som trettiåring. Boka tar oss med på Jesu vei fram mot underet i Kana. Jesus er en av mange, totalt integrert i storfamilien til Josef. Samtidig er det tydelig at Jesus er spesiell. Han trenger tid for seg selv. Det at han i den alderen er ugift, skaper fantasier fra omverdenen. Mange har ikke lett for å forstå at Jesus ikke kan gifte seg. At Jesus som mann selv har spesielle følelser for en kvinne, er også en utfordring han må finne ut av. På samme måte som i den forrige boka til Rice, ”Kristus egypteren”, er fortellerstemmen i boka Jesus selv. Selvsagt er det ingen som med autoritet kan si hva slags tanker Jesus hadde i de ulike situasjonene. Men jeg opplever at Rice gjennom denne fortellermåten gir leserne en hjelp til på en annerledes måte å leve seg inn i hvordan Jesus selv kan ha opplevd tiden fram mot underet i Kana. Det er imidlertid viktig å ta boka for det den er. Boka er ingen lærebok i teologi, og det er uten tvil mye som er ren oppdikting. Romanen inneholder episoder som Bibelen ikke sier noe om, men som veldig godt kan ha skjedd når vi tenker på hvordan det var da Jesus gikk omkring på jorden. Gjennom lesingen av bokas skildringer av episoder som faktisk finnes i Bibelen fikk jeg mange nye tanker om hvordan møter, samtaler og opplevelser var den gang de fant sted. Jeg liker bøker som denne. For de gir meg litt fantasi til å sette meg inn i hvordan tingene skjedde på Jesu tid. De gjør bibellesningen enda mer spennende. odd bjarne ellefsen

peter halldorf duften av de hellige

Luther forlag 2008 Svenske Peter Halldorf har gledet og utfordret gjennom en årrekke med sine bøker. Boka ”Jomfrumark” kom første gang på norsk i 1994 og introduserte meg og mange nordmenn for en annerledes pinsepastor. Halldorf kaller seg fortsatt pinsepastor, selv om han med årene har latt skjegget vokse langt, stort sett går kledd i en brun kutte og både i skrift og tale fremstår som en ortodoks munk. Et sterkt møte med ham på Sion-menighetens storslåtte retreatsted Nya Slottet Bjärka-Säby, fikk meg til å ta fram igjen den siste boka ”Duften av de hellige”. Den kom på norsk for halvannet år siden, og er en slags oppsummering av Halldorfs åndelige reise så langt. De korte, tildels frittstående kapitlene spenner vidt. Halldorf kaller dem for ”iakttagelser, spor, refleksjoner, miniportretter og ikke minst dufter”. Langsomt fremstår en vev med tydelig mønster. Hans hengivenhet til helgener, klosterbevegelser og den ”udelte kirkes” liturgi vekker motstand i meg. Jeg er preget av møtene med multireligiøse katolikker i Brasil som hadde liten kjennskap til Kristus, men stor plass for helgener. Varsomt klarer likevel Halldorf å lede meg forbi historiske og kulturelle avsporinger, tilbake til åndelige røtter vi har felles. Jeg følger ikke Halldorf hele veien. Men det ligger et brennaktuelt spørsmål under alt han skriver: Hvordan kan den kristne tro overleve i et stadig mer sekularisert Europa? Håpstegnene han ser i flere land er de radikale, men lavmælte søstrene og brødrene, på tvers av kirkesamfunn, som nå søker sammen i en felles livsrytme, preget av ”kontemplasjon og misjon”. De sprer duften av det hellige, både med og uten røkelse. vidar mæland bakke

misjonstidende 5 - 2010

31


nytt

fra inn- og utland

NMS Gjenbruk når nye høgder

Illustrasjonsfoto: Åpning av NMS Gjenbruksbutikk nummer 36 i Myrvåg, Møre.

Den endelege rekne-skapen for butikkåret 2009 syner at NMS Gjenbruk nådde nye høgder. Dei 35 butikkane tilsaman selte brukte varer og Knausenlys for over 16 millionar kroner, og driftsresultatet vart på 11,7 millionar. Det er ein auke frå året før på svært nær 50%; ein bransje i sterk vekst, altså. Det gjev inspirasjon til å halde fram i arbeidet. Men det er ikkje nok at det finst spanande og annleis butikkar rundt omkring, butikkar med det mest utrulege og uventa i varesortimentet: Det må finnast glade gjevarar, som ser at dei overflødige tinga frå hus og heim kan bli til misjonskroner, støtte til eit viktig og byggande arbeid blant folk som ikkje er like priveligerte som vi. Det må finnast kundar, samlarar, nostalgikarar, nøkterne gjenbrukarar og menneskje som synest dette er ein kjekk måte å samle inn pengar til misjonsarbeidet på. Kva er øvre grense for verdi på gjenstandar som kan gjevast til ein NMS Gjenbruksbutikk? Vi vil sers gjerne ta imot verdifulle gjenstandar. Vi ønskjer å vere seriøse brukthandlarar – vi er ikkje loppebutikkar. Det folk gjev oss set standarden for vareutbodet vårt. Og vi ser tydeleg at vi i det tolvte driftsåret har opparbeidd oss ei tiltru i marknaden – stadig fleire gjev oss kjære eigendelar med verkeleg verdi. Det gjer butikkane våre interessante for stadig fleir. Butikkane blir som eit utstillingsvindauge for misjonsengasjement, frivillig innsats, Det Norske Misjonsselskap spesielt, og miljøengasjement på lokalplanet. Dette er butikkane der ein ikkje prutar på prisen, men heller rundar oppover når ein står i kassa og skal betale – det går jo til ei hjartesak! tekst: anne margrete sel a n d foto: b arbro øst r e m

Rettferdighet eller ren flaks? – I 2010 burde ikke tilgang til vann- og sanitærtjenester være noe som handler om flaks, men en menneskerett, sa Sven Mollekleiv, president i Røde Kors i Norge, i forbindelse med Den internasjonale vanndagen, mandag 22. mars. I dag mangler 2,7 milliarder mennesker - om lag 41 prosent av verdens befolkning - tilgang til grunnleggende sanitære forhold, og 880 millioner mennesker lever uten tilgang til rent vann. Ved markeringen av Verdens Vanndag 2010 mangler fortsatt nesten én milliard mennesker rent vann. Det finnes imidlertid ett lyspunkt: I følge FN har 1.6 milliarder flere mennesker fått tilgang på rent vann siden 1990. Klimaendringer, rask og planløs urbanisering, migrasjon og tilfeller av epidemier har i økende grad en negativ effekt på de fattigste samfunnene, og gjør det enda mer nødvendig for Røde Kors å fokusere på vann, sanitær og hygiene i fremtiden. tekst: marianne wellen, røde kor s

Kristenrussen med nasjonal misjonsdag 10. april var den nasjonale misjonsprosjektsdagen for Kristenrussen. Dette arrangementet ble avholdt rundt om i landet. Regionene kjempet om å samle inn mest penger. Premien er heder og ære under russetreffet i Kragerø 23.-25. april. Alle som samler inn mer enn 5000 kroner blir med i trekningen av et tandemhopp i fallskjerm, eller tur for to på spa for en eksklusiv behandling. Kristenrussens misjonsprosjekt i år er i Thailand. Prosjektet er todelt: Det ene er finansiering av oversettelse av boken ”En helt overkommelig disippel” til thai. Det andre er å gi ungdommer i videregående- og ungdomsskolealder muligheten til skolegang gjennom Immanuelhjemmet i Phibun. Det er Det Norske Misjonsselskaps Ungdom, NMS U, som står for årets prosjekt. kpk

32

misjonstidende 5 - 2010


Internettevangelisering i fokus

Rekordstor søknad til folkehøgskolene

Internet Evangelism Day ble avholdt søndag 25. april. Menigheter verden over oppmuntres til å bruke denne dagen til å fokusere på internettevangelisering, hjelpe medlemmene sine og se mulighetene til å bruke weben for å dele evangeliet, melder Familie & Medier. Det er opprettet en egen nettside med ressurser til bruk for dette. – Vi lever i en ny digital hverdag der alle reglene for kommunikasjon har endret seg, også når vi ikke er pålogget. Internett er ikke bare et kommunikasjonsmiddel, men et medium som knytter sammen og forsterker alle tidligere medier. Internet Evangelism Day er opprettet for å hjelpe kristne til å forstå det enorme og voksende potensialet for å spre de gode nyhetene om Jesus gjennom digitale medier, skriver de på nettsiden.

21 prosent flere har nå takket ja til en plass på folkehøgskole sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. – Dette er en gledelig utvikling. Det har vært mange elever de foregående årene også, og det er tydelig at de anbefaler folkehøgskole til flere, sier daglig leder ved Informasjonskontor for kristen folkehøgskole, Tor Grønvik, og daglig leder ved Informasjonskontoret for folkehøgskolen, Dorte Birch. Det er ingen søknadsfrist, hver enkelt skole tar opp elever fortløpende til linjene er fulle. Med årets rekordstore søkning så tidlig begynner skolene å fylles opp. Det er fortsatt ledige plasser, men informasjonskontorene anbefaler dem som har tenkt seg på folkehøgskole til høsten om å sende søknaden snart for å få plass. Det finnes 78 folkehøgskoler i Norge som til sammen tilbyr mer enn 300 fag. 7000 elever velger hvert år å gå på folkehøgskole. Det tilsvarer 10 prosent av 19-åringene.

kpk

kpk

Ny hovedsalmebok i ett bind Kirkerådet vedtok i møte 12. mars at det skal gis ut ny hovedsalmebok i ett bind. Et alternativt forslag om å fortsette med nåværende Norsk Salmebok fra 1985 og heller utgi en ny tilleggssalmebok, fikk bare forslagsstillerens stemme. En tidligere plan om å utgi ny salmebok i to bind, ble lagt vekk etter at en omfattende høring vendte tommelen ned for prosjektet, melder Kirkens informasjonstjeneste.

kpk

Rollemønster på kristne ungdomsstevner – Mennene planlegger, «sjefer» og forkynner med ordet, mens kvinnene på scenen tar seg av estetiske oppgaver som ut- smykning, sang og dans. Slik oppsummerer religionssosiolog Irene Trysnes kjønnsrollemønsteret på kristne ungdomsstevner for unge. Fra scenen videreføres tradisjonelle maskulinitets- og feminitetsidealer, hvor kvinnene ofte fremstår som mannens hjelper og inntar omsorgsfunksjoner. Det er menn som forkynner, mens kvinner tar seg av dans og lovsang på scenene. Kvinnene synger, og mennene spiller i bandet. Guttene styrer det tekniske, jentene tegner plakater og lager mat. Det er ikke pålagte rollefordelinger, det er heller et fravær av bevissthet rundt det, mener Trysnes. Hun peker på Det Norske Misjonsselskaps Tenmisjonsfestival som et unntak: Tenmisjonsfestivalen har like mange kvinnelige som mannlige forkynnere. Menn deltar her også mer enn på de andre stevnene i oppgaver som tradisjonelt er blitt sett på som typiske kvinnesysler som matlaging, vasking og servering, sier forskeren.

Kritiserer FN-resolusjon Nylig vedtok FNs menneskerettighetsråd med knapt flertall en resolusjon som anbefaler medlemsstatene å forby ”krenkelser av religioner”. Norge stemte imot sammen med de fleste vestlige land. De muslimske landene pluss Kina, Russland og noen andre stemte for. Mission News Network melder at resolusjonen, som har vært fremmet tre år på rad, er i ferd med å miste støtte. I år var stemmetallet 20 mot 17, mens åtte land avsto fra å stemme. Resolusjonen har til hensikt å beskytte religioner fra blasfemi og hån, men nevner bare islam som en beskyttet religion. De fleste vestlige land mener at det er individer som har rett til å beskyttes fra krenkelser, - ikke religioner og ideologier. Dersom resolusjonsteksten skulle få gjennomslag i internasjonal rett, betyr det at man ville innføre en slags global blasfemilov. Åpne Dører mener dette ville gjøre livet enda vanskeligere for religiøse minoriteter i mange land – ikke minst kristne i muslimske land. 186 organisasjoner av ulikt slag – deriblant Open Doors USA – har underskrevet en erklæring til FN om å forkaste resolusjonen. kpk

Vi beklager Informasjonsseksjonen beklager at vi ikke fikk overført forhandlingene via web-tv på den ekstraordinære generalforsamlingen i Bergen. Mange hadde gledet seg til å høre både Ove Sjursens bibeltime og selve forhandlingene. Vi var selv veldig skuffet da vi innså at det var umulig å få teknologien til å jobbe for oss og ikke mot oss den 20. mars.

vår t l a n d

misjonstidende 5 - 2010

33


nms u sidene

Lovsang & påskekrim Gud, lovsang, påskekrim, ski, regn, aking, kreativitet og frihet, er noen av de ordene vi kan bruke for å oppsummere årets påske-tenleir på Mesnali. Denne leiren er for de som er i ungdomsskole- og videregående skolealder, og tallet ble 79 deltagere og 15 ledere. Leiren er et samarbeid mellom NKSS og NMS U. De tre siste tenleirene som har vært arrangert på Mesnali har vært så populære at noen har måtte stå på venteliste. Dette blir et luksusproblem når vi helst vil ha med alle som vil, men det gjelder å være tidlig i påmeldingsfasen når det er en slik trend. Det har vært arrangert leirer i påsken på Mesnali siden 1958, dvs. 53 ganger.

Fri Fra første planleggingsmøte av denne tenleiren til siste dag på leiren, har spesielt vi lederne merket en rød tråd gjennom det hele. Denne røde tråden er vi helt sikre på at det er Gud som har laget, og vi takker for at vi har fått lov til å være redskap for Han under denne leiren. Temaet var fri. Det handlet om at vi er fri fra synd, fri til å tjene Gud. Vi er alle syndere av natur, men ved at Gud sendte Jesus for å dø for våre synder, har vi blitt fri til å ha fellesskap med Ham. Allerede første kveld på leir merket vi at dette var et tema som berør-

34

misjonstidende 5 - 2010

te mange av deltagerne, da flere kom til forbønn. Under delekvelden fikk deltagerne selv være med å oppmuntre og inspirere hverandre gjennom sterke vitnesbyrd. Vi fikk oppleve at flere kom til tro på Jesus, og noen ble helbredet.

Kreativ innsamling til ”mobibel” Under hver leir har vi et misjonsprosjekt som vi samler inn penger til. Dette er for å lære ungdommene at det er viktig å hjelpe til i andre deler av verden, når vi er så heldige å ha det så materielt godt her i Norge. Denne påsken gikk pengene til et

prosjekt i Brasil som kalles mobil bibelskole. Ved denne skolen får unge kristne en praktisk og livsnær misjonærutdanning for å bringe evangeliet til sine egne, ved hjelp av helgebaserte moduler. Undervisning i bibelteologi, praktisk-teologiske og sosialfaglige emner står på timeplanen ved den mobile bibelskolen. Fra 2009 og tre år framover er bibelskolen i Sao Paolo og Mato Grosso, der over 50 elever møtes en helg annenhver måned. Gjennom kollekt og kreative oppfinnelser kom det inn over 11 000 kr. Etter mange år med påske-tenleir er det en del tradisjoner som må tas vare på, og en av dem er å arrangere


may-sylvi skinnerlien vikarierende leder nmsu, hedmark og oppland

Påske-tenleiren på Mesnali har lange tradisjoner. Programmet er allsidig, samtidig som det følger visse tradisjoner, misjonstivoliet hører f.eks. med hvert år og flere tusen kroner samles inn til et misjonsprosjekt. Tema for leiren i år var ”fri”, fri fra synd og fri til å tjene.

misjonstivoli en av kveldene. I år var alle lederne enige om at denne gangen må ha vært det beste misjonstivoliet noen sinne. På en slik kveld får man virkelig se kreativiteten til ungdommene. Alt fra sminking, fiskedam, karikaturtegning og låtskriving. En av postene på misjonstivoliet skilte seg ut. Her var det lang kø for å delta. Det var posten hvor du kunne velge en bibelfortelling og få den dramatistert med lukkede øyne og effekter. Valgte du Noah, var vann en selvskreven effekt som kom under forestillingen.

Regn, men påskestemning Lederne var en stund litt spente på hvordan det ville utarte seg når mye av programmet på dagtid handler om å være ute på ski når det regnet. Men dagens norske ungdom lar seg ikke stoppe av den grunn, og det var veldig god stemning både i skiløypa og i bakken. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, som det heter. Vi fikk også være med på et årlig arrangement som foregikk på Sjusjøen skisenter. Her handler det om å sette verdensrekord i å få flest på en presenning for så å ake ned en bakke. Tallet ble 484 personer, og arrangørene var enige om at hadde vi ikke bidratt fra påske-tenleiren, hadde det ikke blitt noen rekord.

misjonstidende 5 - 2010

35


B-BLAD B-POSTABONNEMENT Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Julegaven Hva får dusom for varer et helt år 380 kroner?

I Misjonstidende møter jeg mennesker som gjør Guds gjerninger nære og konkrete. Dette gir meg håp og inspirasjon, midt i en verden med mye smerte og mange grunner til fortvilelse.

Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten vil betale portoen.

mt 10-04

kjetil aano, generalsekretær i nms

Gi julegave som Énen teaterbillett ellervarer. Fyll ut kupongen og send Misjonstidende i ett år. den inn. Portoen er betalt.

q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus* Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her q

Svarsending 413 000/511 – Vi forteller Avtalenr.: om virkelige

Navn: ______________________________________________________________

I første sending får mottager folk og virkeligejulenummer, hendelser! Misjonstidenes kalender og et gavekort på abonnementet.

Adresse: ____________________________________________________________ Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Tlf.: ___________________ Bladet gis som gave, send derfor regning til: Navn: ______________________________________________________________ Adresse: ____________________________________________________________

4099 STAVANGER

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Tlf.: ___________________

aa k k tt u u ee ll tt o om m m m ii ss jj o on n o og g k k ii rr k k ee

Du kan også bestille på: www.nms.no E-post: infosenter@nms.no * Gjelder nye abonnenter.

Jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende med den nye julecd-

Som et rom uten

vindu – er en kirke uten misjon

Jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende: (kryss en av Sissel Kyrkjebø og Odd Norstoga i velkomstgave: (settav) kryss)

Navn: Navn: ................................................................................................. ................................................................................................. Adresse: Adresse: ............................................................................................. ............................................................................................. Postnr./sted: Postnr./sted: ...................................................................................... ...................................................................................... Telefon: Telefon: .............................................................................................. .............................................................................................. E-post: E-post: ............................................................................................... ...............................................................................................

mt5-2010

Ordinært, med MT-kruset Ordinært til kroner 360,- i velkomstgave, til kroner 380,Lyd-cd, med MT-kruset Lyd-cd til kroner 360,- i velkomstgave, til kroner 380,Studenttilbud MT-kruset Studenttilbud med til kroner 180,- i velkomstgave, til kroner 190,-

Abonnementet sendsend regningen til: til: Abonnementet er er en en gave, julegave, regningen

svarsending 7030 7030 svarsending 0096 oslo oslo 0096

foto fra brasil: georg tumyr

Bladet Bladet kan kan også også bestilles bestilles på på tlf.: tlf.: 51 51 51 51 61 61 00 00 eller eller på på e-post: e-post: mt@nms.no infosenter@nms.no Abonnementet løper til det blir oppsagt. Abonnementet løper til det blir sagt opp.

mt 12-2009

misjonstidende

Navn: Navn: ................................................................................................ ................................................................................................ Adresse: Adresse: ............................................................................................ ............................................................................................ Postnr./sted: .................................................................................... Postnr./sted: .................................................................................... ditt............................................................................................. vindu til en Telefon: Telefon: ............................................................................................. E-post: ............................................................................................... annerledes verden! E-post: ...............................................................................................

MT05_2010_web  

http://www.nms.no/getfile.php/NMS/31%20Misjonstidende/PDF_filer/PDF-filer_2010/MT05_2010_web.pdf

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you