Issuu on Google+

april 2008

163. 책rgang

4

aktuelt om misjon og kirke

Festuke i Kamerun


Utgitt av Det Norske Misjonsselskap

innhold

(NMS)

Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid (eha@nms.no) Redaksjonssekretær: Marit Rødland (70 %) (mro@nms.no) Redaksjonssekretær: Åsmund Johansen (40 %) (ajo@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) (ims@nms.no)

Annonser: Halsne Reklame & Media tlf 51 31 57 00 Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og 100 % resirkulert papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS i Stavanger.

3

Kjære lesar

16

Utgangspunkt

17

Nistepakken

26

Misjonærkontakten

28

Rundturen

31

Bokomtaler

32

Nytt

34

Nettverk

35

Sprell

4

–Hadde noen for

to år siden fortalt at vi skulle til Japan som misjonærer, hadde vi tatt det som en stor spøk,

Neste utgave er Årbok 08 som kommer i slutten av april.

sier Rut Terese og Ivan Fjeld.

forside: hesteoppvisning i ngaoundéré, kamerun foto: trond hjorteland

i dette nummer

i dette nummer

Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 infosenter@nms.no Årsabonnement kr 360,Studenter kr 180,Utlandet utenom Skandinavia kr 420,(med fly kr 520,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 360,Bankgironr.: 8220 02 85030

faste spalter

faste spalter

Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Seehusensgt 41, 4024 Stavanger Telefon 51 51 61 00 Telefax 51 51 61 61 E-post: misjonstidende@nms.no www.nms.no

4 6 8 10 12 13 14 15 18 20

japan: Hvor vil Gud bruke oss? kamerun: Tusenårskirken samlet tusener kamerun: Monsieur Erik etiopia: Ta med stol! mali: Satser på barna norge: Fjell, fellesskap & ferie etiopia, madagaskar, thailand og kina: Misjonærmøter 08 norge: Usynlig identitet mali: Folkefest & kalvedans norge: GF 2008: Englesang fra Kamerun


6

8

Da Tusenårskirken

Uten pensjo-

19

20

Ikke alle har sittet

Ønsker du å

i Kamerun ble innviet

nistmisjonæren Erik

i slutten av februar,

Sandvik hadde san-

men det har Simen

til ekte afrikanske

samlet den flere tusen

synligvis ikke blitt

Hinderaker. Han og

rytmer? Da må du

mennesker – medreg-

noen Tusenårskirke i

fem andre norske sko-

oppleve det kame-

net alle dem som

Ngaoundéré. Hvem

lebarn møtte Erik Sol-

runske koret Malaïka

er han?

heim som nylig var på

(engler) som skal

måtte stå ute.

på en ministers fang,

oppleve englesang

Mali-besøk.

turnere Sør-Norge i sommer.

kjære lesar

helsing frå redaktøren

Bistandsminister Erik Solheim har nettopp vitja

med seg når dei flytter attende til Noreg. I tillegg

Mali (s18). Med ein minister på vitjing vert det

har dei bagasjen full av erfaringar som det ikkje

gjerne stor fest og mykje ståhei, – og mange gå-

er så lett å setje ord på, og som det ikkje er så lett

ver! Ja, Solheim fekk bl.a. tre store kalvar. Dei vart

å vise fram. Mange slit også med å finne seg til

nok ikkje med på flyet, men tippar eg rett fekk

eivind hauglid

nok både kjortelen og den flotte Mali-hatten som

rette i landet dei i mange år berre reiste på ferie til. Norut er ein organisasjon for nordmenn som

han også fekk i gåve, plass i kofferten.

har vakse opp i utlandet. Dei ynskjer å vere ein pådrivar

I februar vitja 177 nordmenn Kamerun i høve innviing av

for endringar som kan sikre at fleirkulturell oppvekst blir

to kyrkjer (s6). Mange som var med på turen fortel at det

ei positiv erfaring. I slutten av april arrangerer dei ein stor

er vanskeleg å setje ord på alt dei opplevde. I tillegg til alle

konferanse i Stavanger med tema ”Med røter i fleire kultur-

opplevingane har dei kanskje også med seg nokre suvenir-

ar” (s15). Det er eit ynskje at barn som har vakse opp i ein

ar, ein hatt eller ein kjortel i bagasjen.

annan kultur skal vere stolte av ”bagasjen” sin, og få hjelp

På dei fleste misjonsfelt er det nå tid for misjonærmøte

til å sjå sine spesielle erfaringar som verdifulle.

(s14). Det er viktige samlingar for både vaksne og barn. Misjonærmøta er eitt av minna som misjonærbarna har

misjonstidende 4 - 2008

3


Hvor vil

Gud bruke oss?

Rut Terese K. og Ivan Fjeld foran Japans høyeste fjell, Fuji-san. Foto: Knut Ola Topland

– Hadde noen for to år siden fortalt oss at vi skulle reise til Japan som misjonærer, hadde vi tatt det som en stor spøk. Med aviser overfulle av annonser om prestestillinger både her og der, var det ikke vanskelig å se for seg fremtiden som prest og kateket i Norge.

t ek s t & fo to : rut terese k. og ivan fjeld

j a p a n:

Men kanskje var det nettopp de mange ledige stillingene som fikk oss til å spørre: ”Hvor vil Gud bruke oss?” Det var da en lyst til misjonærtjeneste, og en drøm om Japan, begynte å vokse. Og nå har vi bodd et halvt år i dette flotte landet.

Stor trivsel

misjonstidende 4 - 2008

System og orden

For alle oss som liker system og orden, er Japan landet. Her oppretter en egne høyre- og venstreregler i rushtiden; f.eks. opp rulletrappa, over fotgjengerfeltet og på undergrunnen. Mennene går i dress, og folk elsker å stå i kø, pent og pyntelig. Og med så mange folk finnes det også like mange jobber. Med sin høye arbeidsmoral, høflighet og smil, ser enhver ut til å inneha drømmejobben, om det så skulle være å trykke på heisen, vinke biler inn og ut fra en parkeringsplass eller hilse på alle som går av toget. Togene går for øvrig omtrent på minuttet, og skulle man bli sulten, finner man gode og billige en opprestauranter på hvert hjørne.

Å gi folk levelse av å bli sett, ser vi på som en svært viktig oppgave.

Japan er og blir et fascinerende land. Skal man oppsummere landet og kulturen, må det være alle de millioner med mennesker, den høyteknologiske hverdagen, den enorme matgleden og ikke minst høfligheten som en møter overalt. Ikke rart at japanmisjonærene trives så godt! Men det er en liten hake ved det hele; folk snakker lite engelsk. Dette vil si at vi må bru-

4

ke to år og vel så det, for å lære oss språket. Som skriftspråk har de to alfabeter (på til sammen rundt nitti tegn). I tillegg kommer de kinesiske tegnene (som det er flere tusen av). Det er nok å ta seg til, med andre ord.

Blir lagt merke til

Vi bor i en leilighet over Tezukayama kirke (sør i Osaka), som også mange andre norske misjonærer har gjort. I menigheten vår snakker flere engelsk, og mye godt arbeid har blitt gjort opp gjennom årene. Menigheten er liten, i likhet med de fleste andre japanske menigheter, men det positive er at en får muligheten til å bli kjent med og se alle. Det å gi folk en opplevelse av å bli sett, ser vi på som en svært viktig oppgave. I Japan bor det få andre ”vestlige”, så vi skiller oss ut i bybildet. Det at vi blir lagt merke til, gir oss en unik anledning til å se menneskene


rundt oss. Det å f.eks. smile til folk på toget, i tillegg til et lite nikk, merker vi gjør noe med dem vi møter. I tillegg har vi tatt ideen fra en av de tidligere misjonærene med å omtale de som står i butikk-kassene med den høflige formen av språket, noe som ikke er så vanlig.

Smil og latter

Man skal ikke undervurdere et smil, for vårt nyeste bekjentskap ble til ved et smil. Hun stod bak i kassakøen, og etter å ha smilt til henne, ble hun så overrasket og glad, at hun spurte om vi kunne bli venner. Vi har truffet hverandre på en kafé, og om to uker er vi invitert hjem til henne. En utrolig morsom og koselig dame. Selv om en ikke legger opp samtalen til å drive forkynnelse, er det ikke til å unngå at en kommer inn på slike temaer når vi har reist fra Norge for å være misjonærer i Japan, i tillegg til at Ivan er prest. Hun hadde visst aldri møtt en prest før, og lurte veldig på om han stod nærmere Gud enn andre, og om han var ekstra snill. Man kan da ikke annet enn å le, og så er samtalen i gang.

Hvor ble Jesus av?

Vi har utenom studiene også engasjert oss i fredagskafeen og koret i kirka, som drives av NMS sin ettåring. Dette er to spennende fora der det kommer flere som enda ikke er døpt. En av disse er Keiko. Hun har vært med i kafeen, engelsk-klassen og i koret i mange år. I høst kom også sønnen hennes på 19 år innom kafeen. Han studerer engelsk språk og kultur, og så en mulighet for å få praktisert litt. I desember fikk han i oppgave å skrive noe om kristendommen. Han visste ikke så mye, og vi foreslo derfor at han kunne få låne en japansk tegneseriebibel av oss. Etter at han hadde lest den, ble også Keiko sittende å lese. Det var mange ting der de ikke helt forstod, og de snakket mye om dette hjemme. En dag kom Keiko og sa at hun hadde lyst til å se filmen ”Maria” (som handler om juleevangeliet). Hun spurte oss om vi visste hva historien handlet om, noe vi jo kunne nikke bekreftende til. Vi ble en gjeng som gikk og så

filmen. Etterpå ble vi gående og prate. ”Hvor ble egentlig Jesus av etter han stod opp fra de døde? Ble han syk og døde?” Det var da det gikk opp for oss hvor lite en alminnelig japaner kjenner til kristendommen. Vi spurte derfor om hun og sønnen kunne tenke seg å lære mer om hva Bibelen handlet om, noe de svært gjerne ville! Så fra april vil de komme på bibelstudium hos oss. Også flere av de andre i koret har mange spørsmål knyttet til det å tro. For oss er dette en kjempemulighet til å formidle hvem Jesus er! I tillegg gir det oss en følelse av å være i gang med arbeidet. Spesielt kjennes dette godt når frustrasjonen og utålmodigheten med språkopplæringen slår inn for fullt, og savnet etter familie og venner i Norge melder seg.

Stor misjonsmark

Vi er svært takknemlige for alle som ber for oss, og for alt det gode arbeidet som drives her. Håpet vårt er at det kan komme enda flere misjonærer, for vi er ikke så mange for tiden. Med sine rundt 130 millioner mennesker, der bare 0,7 % er kristne (en av de laveste prosentandelene i verden), er Japan en enorm misjonsmark. Det er en spennende fremtid som Kinkikirken og misjonen står overfor, og vi er glade for å kunne være en del av den.

Velkomen For ein liten misjonærflokk i Japan er det godt å få ut nye misjonærar! Og utan å gjera nokon urett: endå betre er det å få ut nye misjonærar som er unge og spreke med mykje pågangsmot og krefter. Me gler oss over at nokon vil føra arbeidet vidare, og at NMS på ein slik konkret måte syner at me framleis vil støtta kyrkja i eit land der det er så få kristne, og det er tungt å halda fast på den gode vedkjenninga. Eldre og yngre misjonærar utfyller kvarandre, og når menneske på ulike måtar. Rut Terese og Ivan er framleis i ”turistfasen”, og får vera den som spør og utforskar, og japanarane får vera dei som forklarar og hjelper. Nysgjerrighet skapar kontakt, og den vonar eg dei vil behalda lenge! Åshild Bjørkum Furukawa, NMS-representant En jente har mottatt velsignelse i Shinto-tempelet, iført en tradisjonell kimono. Foto: Rut Terese K. Fjeld

misjonstidende 4 - 2008

5


Innvielsen av Tusenårskirken i byen Ngaoundéré i Kamerun samlet flere tusen mennesker i slutten av februar, deriblant en delegasjon på 177 reisende fra Norge. t ek s t & fo to : trond hjorteland

kamerun: Den fem timer lange innvielsen trakk til seg så mange mennesker, at mellom tusen og to tusen kirkegjengere måtte følge festgudstjenesten fra utsiden. Norge var sterkt representert på festlighetene, blant annet ved Stavanger Gospel Company, et stort reisefølge fra Ravinala Reiser, generalsekretær Kjetil Aano i Det Norske Misjonsselskap (NMS) og ikke minst ved misjonær Erik Sandvik (72). Karmøy-mannen ble gjort stor ære på av kirkepresident Thomas Nyiwé i Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun (EELC). Han ble blant annet overrakt en brodert, tradisjonell festdrakt, som takk for den enorme innsatsen han har lagt ned. – Uten din innsats, Erik, så hadde det ikke blitt noe av denne kirken. Det vet du, og det vet vi alle sammen, sa Nyiwé

6

misjonstidende 4 - 2008

i en personlig takketale til Sandvik som har vært misjonær for NMS i Kamerun siden 1967.

Pensjonistmisjonær

Sandvik er nå pensjonist, men har fortsatt misjonsgjerningen med minstepensjon som kapital. Han har vært leder i byggekomiteen for stasjonsmenigheten, hvor den nye kirken ligger, helt fra 1995. Det året bestemte menigheten seg for å bygge en ny kirke, siden den gamle var blitt altfor liten. Seks år har selve byggingen tatt. Fremdeles er det noe arbeid som gjenstår, men ikke mer enn at kirken var klar til å bli vigslet søndag. Totalt har Tusenårskirken kostet 4-5 millioner kroner. En stor del av midlene er samlet inn i Norge, ofte med Sandvik selv som entusiastisk ”fundraiser”. ­

Norske rumper

– Dette kjennes fabelaktig! utbryter Erik Sandvik like før festgudstenesten skal starte. Han tar seg tid til noen rolige minutter på galleriet og skuer utover katedralen som har 1500 sitteplasser, men som sikkert kan presse inn 3000 mennesker om gangen. – Det er en norsk arkitekt (Ove Morten Berge fra Sandnes, red.merk.) som har tegnet kirken, og han har hatt norske rumper som mål. Derfor er kirken blitt større enn vi regnet med, smiler han og trekker sammeligningen til den gang den gamle stasjonskirken ble bygget i 1934. Reinert Berge,


tt Bilde s. 6: Tusenårskirken har til sammen tolv dragere med et fritt spenn på 23 meter. Taket er til sammen på 1000 kvm. Korset i front er 24 meter høyt. t Bilde t.v.: Tusenårskirken innvendig. Foto: Jan Einar Holsen tq Bilde nede t.v.: En kvinne kaster seg ut i en tradisjonell dans da kamerunske kor og Stavanger Gospel Company opptrådte. q Bilde nedenfor: Stavanger Gospel Company opptrådte ved tre ulike anledninger i Kamerun i februar. Her under innvielsen av Tusenårskirken.

Tusen års- kirken

far til Ove Morten, har i tillegg gjort en formidabel innsats som byggeleder for takkonstruksjon, dører og vegger. – Den gangen var det bare fem døpte, og så reiste man en kirke med plass til 300. Nå er det 600-700 som går til kirke hver søndag, fordelt på to gudstjenester. Det er åpenbart et trosprosjekt, men fortida viser oss at det er viktig å bygge for framtida, argumenterer 72-åringen.

Viktig kirke

En stor forsamling av prominente gjester var til stede under innvielsen, blant annet turistministeren i Kamerun og guvernøren i Adamawa, provinsen der Ngaoundéré by ligger, og der NMS har hatt arbeid siden 1925. Nå teller EELC 200 000 medlemmer, og er spredt over hele Kamerun.

Generalsekretær Kjetil Aano i NMS prekte over teksten i Johannes 4,7-26, om Jesu’ møte med den samaritanske kvinnen. Han viste til at Jesus er en mann som gjør det uvanlige, som å snakke med en samaritansk kvinne som en likeverdig. Helt uhørt av en jøde på den tiden, ifølge Aano, like ”uhørt” som å bygge en dobbelt så stor kirke enn antall kirkegjengere tilsier. – Men dette er en viktig kirke. Først og fremst fordi det er et sted der vi kan møte Guds ord. Men også fordi kirkebygget i seg selv med all tydelighet viser at Guds kirke fortsetter å virke i Ngaoundéré og Kamerun, sa han i sin hilsen til menigheten.

misjonstidende 4 - 2008

7


Monsieur Erik

Mange kan takkes for at Ngaoundéré har fått sin lutherske katedral. Men uten den standhaftige pensjonistmisjonæren Erik Sigurd Sandvik (72), ville det nok ikke ha vært noen å takke. t ek s t & fo to : trond hjorteland

Tusresnå n kirke

k ame ru n: Vi befinner oss på verandaen til Erik S. Sandvik i Ngaoundéré i Kamerun. Ettermiddagssolen klarer ikke å trenge gjennom bladene til mango-treet på tunet. Det er varmt, svettende varmt; tørketida er på hell, og vi venter på det første regnet på seks måneder. Hett var det også da Erik ankom havnebyen Douala på sørkysten av Kamerun om bord på et nederlandsk lasteskip i 1967. Det rant fra margarinspannene i bagasjen som stod i solsteiken mens den nyutdannede lektoren med hovedfag i historie forsøkte seg med franske gloser. En hel måned om bord på et engelskspråklig lasteskip hadde gjort fransken rusten. Hva er det du vil i Kamerun?

– Jeg husker godt da vi skulle ta inn på gjestehuset i Douala første kvelden. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å uttrykke meg på fransk til vertinnen, men etter en liten stund ser hun oppgitt på meg og sier: ”Hva er det egentlig du vil her i Kamerun?” forteller Erik, og ler høyt. Det hele begynte på Spanne utenfor Haugesund med en far som var bonde og omreisende emissær. Erik, som minstemann i barneflokken, hadde en fri oppvekst. Men samtidig fikk han tidlig ansvar for oppgaver på gården. Han engasjer-

8

misjonstidende 4 - 2008

te seg dessuten i avholdslag, guttelag og speider. Og på skolen var han en aktiv elev som ble formet av lærer Kjetland. – Han var en fabelaktig lærer, en historieforteller av rang. Engasjementet hans smittet over på oss andre, og det var han som gjorde at jeg fattet interesse for historie, sier Erik.

Suez og rettferdigheten

Engasjementet som Erik fikk innpodet av lærer Kjetland, har til tider vært stort. Så stort at norske misjonærkolleger og kamerunske medarbeidere til tider finner det best å gå en diskret omvei når Erik nærmer seg med et av sine tusen prosjekter. Dette engasjementet brakte Erik til hans første møte med Afrika, som soldat i FNs fredsbevarende styrker i Egypt under Suez-krisen på midten av 1950-tallet. – Jeg syntes det var stort å få være med i en fredsmisjon. I saniteten på feltsykehuset ble vi et slags samlingspunkt både for lokalbefolkning og oss soldater. På et tidspunkt var vi også inne på Gaza-stripen, og vi fikk se de kummerlige forholdene de palestinske flyktningene levde under. Dette gjorde at jeg ble opptatt av urettferdigheten i verden, og den ulike fordelingen av godene, sier Erik.

Flykningekonsulenten

Erik har i mange år vært det uoffisielle flyktningemottaket til Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun. Det kan et stort antall flyktninger blant annet fra Rwanda, Kongo og andre konflikområder i Sentral-Afrika bevitne. Han har skaffet midler til mat, medisiner og skolegang til mange av de nødstilte som har oppsøkt ham. Det er et langt sprang fra krigsrammede mennesker i Sentral-Afrika og til ”Det første stortingsvalget i Bergen by et-


ter unionsoppløsningen i 1905”, som var tittelen på hovedoppgaven Erik i sin tid forfattet på Blindern. Og det er lite trolig at Erik noen gang har undervist over dette emnet på kirkens videregående skole i Ngaoundéré, hvor han har vært rektor og inspektør i mangfoldige år. Men NMS trengte lektorer til arbeidet i Kamerun. En dag stod det en annonse i Misjonstidende om jobb som lektor i misjonsbyen Ngaoundéré. Erik opplevde dette som et konkret kall. Først bar det til Paris i 1966 for å lære fransk, og ett år etter står han altså og stotrer framfor vertinnen på gjestehuset i Douala, og blir spurt om: ”Hva er det egentlig du vil her i Kamerun?”

Oppstarten av dette koret ble også startskuddet for en formidabel korbevegelse i Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun. Gospel Singers ble forbildet for veldig mange ungdommer, og alle menigheter med respekt for seg selv har minst ett ungdomskor. Gospel Singers har også vært flotte ambassadører for Kamerun på ulike turneer i USA, Norge og Frankrike.

Å bygge en katedral

Siden 1995 har Erik gått i bresjen for å bygge en luthersk katedral i rød naturstein. Som leder i den lokale byggekomiteen og som omreisende ”fundraiser i Norge», har Erik trukket i mange tråder underveis i prosessen. – Min drøm er å se bygget ferdig før jeg drar herifra, sa Collège Protestant Erik Sandvik til Misjonstidende i 2002. Nå, seks år senere, 36 år senere, i 2002, fester generalkonsul Eyoum Bertrand er også denne drømmen blitt en realitet. En katedral med kongens fortjenestemedalje i sølv til Eriks jakkeslag. Et sitteplass til 1500 personer, stort øyeblikk for monmen som nok kan romme sieur Erik. Nå skulle ver3000 når ståplasser og afritinnen fra Douala ha sett Fakta – Erik Sigurd Sandvik kansk ”stuing” blir praktiham! Født 17. 07. 35 og kommer fra Spanne sert. – Da jeg kom til Ngaouni Karmøy kommune. Kirken er tegnet av arkidéré, ble jeg satt til å unAktuelt: Fikk tildelt HM Kong Harald Vs fortjenestmedalje i sølv i mars tekt Ove Morten Berge dervise på det som da var 2002 for sin tjeneste som misjonær fra Sandnes, og har henkirkens ungdomsskole. for Det Norske Misjonsselskap i Kamerun fra 1967. tet impulser fra nye GrøDet var knalltøft, for elevUtdannet lektor med historie hovedfag. dem kirke (også tegnet av ene var jo mye mer språkLærer, inspektør og rektor ved Den evangelisk-lutherske Berge) som ligger i Ransterke enn det jeg var. Men kirkens ungdoms- og videregående skole de fleste av årene. Er nå pensjonist, men jobber for fullt med kirkebygging, daberg, utenfor Stavanger. jeg gjorde en avtale med et kristendomsverk for kirkens skoler og som uoffisiell Men også lokale byggfolk elevene: ”Jeg kan geografi, ”flyktningekonsulent”. og menigheten selv har bidere kan fransk. Her må vi dratt sterkt til at katedrasamarbeide!” len reiste seg på 13 år. Uten Og slik ble det. I dag er ivrige hender til å meisle stein, skyfle jord, mure vegger monsieur Erik – som han helst blir kalt – viden kjent for – ja, til å ta de utallige tunge løftene – ville det ikke ha sine franskkunnskaper, og kirkens skole renommert for blitt noen ny kirke. sitt faglig høye nivå. Etter noen år som menig lærer ble han først inspektør og senere rektor ved skolen. ”Far” til 22 Noe farskap i biologisk forstand, er det aldri blitt på Erik. Ei heller en ektemake som kunne ha holdt ham i ørene. En drømmer Mange kamerunske venner og kolleger har undret seg – Erik blir gjerne karakterisert som en drømmer. Men i over at sjarmøren fra Haugalandet ikke har klart å bli gift. motsetning til andre drømmere realiserer Erik sine drøm– Jeg har hatt et utrolig rikt liv. Spørsmålet er om jeg kunmer, sa en kollega av Erik under utdelingen av kongens ne ha gjort det jeg har gjort hvis jeg hadde vært gift. Og fortjenestemedalje. jeg har personlig huset 22 elever i kortere og lengre peMed Erik i spissen vokste skolen fra å være en mellomstor rioder, og regner dette som min familie. ungdomsskole til å bli et stort gymnas. Og det var ikke – Etter så mange år i Kamerun, føler du deg mer som en kabare i størrelsen skolen vokste, men også i kvalitet. De siste meruner enn som nordmann? 25 årene er Collège Protestant regnet som en av de beste i – Når jeg er hjemme i Norge, føler jeg meg mest som en Kamerun, og den har i dag rundt 600 elever. kameruner. I Kamerun føler jeg meg som en nordmann. I 1995 ble innsatsen kronet med en ”Prix d’Excellence” av Jeg er på en måte en fremmed begge steder, men det en anerkjent organisasjon som vurderer kvaliteten på uter berikende å kunne se et samfunn med fremmede og danningsinstitusjoner i Vest-Afrika. nysgjerrige øyne, avslutter Erik S. Sandvik. Etter planen skal han avslutte misjonærtjenesten somGospel Singers meren 2009. Innen den tid skal han også ha fullført et Man kan ikke snakke om Erik Sandvik uten å nevne koret kristendomverk for skoleverket som er beregnet for fleGospel Singers. Som engelsklærer ønsket han å ta i bruk re land i det frankofone Afrika. sang som metode for å lære engelsk. Dette ble så populært at elevene tryglet Erik om de ikke kunne danne et kor.

misjonstidende 4 - 2008

9


foto: eivind hauglid

Ta med stol! Bønevandring

Då kyrkjebygget i Katobe var ferdig og skulle innviast, mangla det framleis stolar og anna utstyr. Difor sto det ”ta med stol” i invitasjonen.

t ek s t: eivind hauglid f o t o : privat

et i o p i a :

Dette var tidleg i 1995, men det starta fleire år før. Kes Soboka Tesso fortel gjerne om starten: – Då kommunistane overtok i Etiopia i slutten av 70-talet, var eg nesten ferdig på seminaret i Addis Abeba. Det var ei vanskeleg tid. Som kristen fekk eg ikkje identifikasjonspapir og kunne ikkje reise, heller ikkje kunne vi handle i butikkar. Vi vart verande på seminaret, og fekk litt hjelp her og der. Ein tidlegare lærar på seminaret, ein tysk misjonær, køyrde meg ein dag til Kotobe. ”Nå skal du arbeide her,” sa han. Kyrkja hadde eit jordstykke og hadde bygd eit hus der, men kommunistane hadde konfiskert huset. Det var 18 km frå seminaret til Kotobe. Misjonæren sa at han skulle betale meg 60-70 kr i månadsløn.

10

misjonstidende 4 - 2008

– Kvar dag i seks månader gjekk eg så til denne staden for å be. Det var det einaste eg kunne gjere. Eg veit ikkje kvifor eg gjorde dette. Eg kunne nok gitt opp og fått meg anna arbeid, men det ville eg ikkje. Etter seks månader med bøn fekk eg kontakt med ein 18 år gamal gut i landsbyen som eg fekk dele evangeliet med. Vi ba saman i eit halvår, og så starta vi gudsteneste på søndagen. Vi fekk ikkje lov til dette, men gjorde det likevel. Ofte kom folk til gudsteneste fordi dei høyrde salmesongen. Dei som kom, fekk høyre om Jesus. Fleire kom til, og snart var vi sju-åtte. Då starta eg med konfimasjonsundervisning, for desse var døypt som barn i den ortodokse kyrkja. Men dei hadde ikkje fått noko form for opplæring i den kristne tru. I denne perioden vart eg også fengsla.

Kyrkjebygging i tru

– Etter kvart som kyrkjelyden vaks, bestemte vi oss for å bygge ei kyrkje. Og Herren var med oss. Vi fekk ei gåve frå Tyskland, og då starta vi bygginga, sjølv om vi visste at det knapt var nok til grunnmuren. Det var då eg lærte at vi måtte bruke det vi hadde og ikkje vente til vi hadde fått alt. Då eg skulle betale den fyrste rekninga, mangla vi 2000 etiopiske birr. Eg hadde lært at Gud kunne skape av ingenting, og kyrkjelyden bestemte seg for å be om at pengane


vi mangla måtte kome. Då var vi 18 medlemar. Vi bestemte oss for å be heile natta. Klokka vart to, tre og fem, men framleis ingen pengar. Ut på morgonkvisten gjekk medlemane heim. Også eg gjekk heim. Eg hugsar eg låg på sofaen då det banka på døra. Ein mann sto utanfor. Det fyrste han sa var: ”Du må ikkje fortelje til nokon kven eg er, heller ikkje til kona di.” Så fortalte han at Gud hadde minna han om å gi meg pengar. Han kom med nesten 20 000 birr. Dette styrka oss i trua. Vi hadde bedt om berre 2000, men vi fekk nesten det tidobbelte! Bygget vart ferdig og vi bestemte at det skulle innviast i januar 1995, sjølv om vi mangla både stolar og anna utstyr. Derfor skreiv vi på invitasjonen: ”Ta med stol”. Vi fekk mange gåver til innviinga, og då vart det kjøpt inn stolar.

Vekst

– Då bygget var ferdig, vart det også full fart med evangelisering. Alle som var konfirmerte fekk oppgåver i kyrkjelyden, slik som disippelskap, kvinnearbeid, korarbeid, arbeid blant born, reinhald og utviklingsarbeid. Kvinnearbeidet ser vi på som svært viktig, også for kyrkjelyden sin økonomi. Frå starten med eitt medlem har nå kyrkjelyden nesten 800 medlemer, seks dotterkyrkjelydar og seks preikestadar. Fleire av desse ligg berre 20-30 km frå hovudstaden Addis Abeba, men er likevel unådde med evangeliet. Kyrkjelyden har 13 tilsette, og alle er løna av kyrkjelyden.

Styrt av heksedokteren Kes Soboka Tesso (52) er i Noreg for å vitje vener og venskapskyrkjelydar. Han vaks opp i Kata i Nedjo i Vest-Etiopia, ein landsby som ligg 520 km frå hovudstaden Addis Abebba. – I landsbyen som eg vaks opp i, var det heksedokteren som rådde. Uansett kva det var, så var det heksedoktoren som fekk det avgjerande ordet. Det kosta oss 30 kroner kvar gong vi trengde råd og hjelp, og det var mykje pengar på den tida. Då far min vart sjuk, gjekk vi til heksedokteren, men far min døde likevel. Så vart den eldste søstera mi sjuk. Vi hadde ingen annan stad å søke hjelp, så då gjekk turen på nytt til heksedokteren. Denne gongen krevde han ei ku. Kua fekk han, men etter ei stund døde også søstera mi. Også broren min vart dårleg og døydde. Då fekk han oksen, og vi hadde ikkje lenger dyr til å hjelpe oss med å pløye jorda. Då følte vi oss hjelpelause, vi hadde ingen stader å gå for å få hjelp, fortel Kes Soboka.

Gratis forbøn Då ei anna søster fekk vondt i beinet sitt, hadde familien høyrt om nokre svenske misjonærar. – Nokon fortalte at dersom vi gjekk til dei, ville dei be for oss. Tidleg ein søndags morgon tok vi turen. Dei ba for oss, og det kosta oss ingenting! I tillegg vart søstera mi god att. Vi vart glade, og følte oss spesielle og lukkelege. Alt gjekk bra i familien, men det likte ikkje folka i landsbyen. Dei meinte vi hadde blitt kristne, og ville ikkje ha noko med oss å gjere. I denne perioden var det mykje baktaling i landsbyen. Det vart sett ut rykte om at misjonærane åt døde dyr og at nattverden var kjøt og blod frå kattane. Når vi gjekk i landsbyen, snudde folk seg etter oss og mjaua høglydt.

Framgang – Men vi gav ikkje opp. Vi klarte oss faktisk ganske bra. Folk i landsbyen starta å undre seg over det som hende med familien vår, og vi fekk då høve til å vitne for dei. Nokon undra seg og lurte på om det kunne vere sant, dette som misjonærane fortalte om. Då eg var sju år, vart eg døypt. Ja, vi var nok fattige, men vi var åndeleg rike, fortel kes Soboka. Familien mangla pengar til skulegang, men han tok kontakt med misjonærane, og fekk lov til å hjelpe med å klyppe graset der dei budde og ulike andre oppdrag. For dette fekk han litt pengar som han brukte til skulegang. Seinare studerte han teologi. I dag er alle i familien kristne. pt Bilde s. 10: Kes Soboka Tesso gjekk mange tusen kilometer og ba pp Bilde øverst: Kyrkja i Katobe p Bilde nederst: Medlemene i kyrkjelyden er engasjerte i ulike oppgåver

t e k st : eivind hauglid

misjonstidende 4 - 2008

11


Sa t ser p å b arna Det var et godt forberedt barneprogram under fulanistevnet.

– Et godt barnearbeid er antakelig det smarteste vi kan drive med i arbeidet mot å etablere en fulanitalende kirke her i Mali, sier misjonær Stina M. Aa. Neergård i Mali.

t ek s t & fo to : stina m. aa. neergård

m a l i : En av de største begivenhetene i året her i Mali er vårt store årlige stevne for kristne fulanier. Da samles kristne fulanier fra hele landet, og siden stevnet pleier å være i skoleferien ved nyttårstider, tar mange med seg hele familien. Dette året var det menigheten i Douentzas tur til å arrangere dette stevnet. Vi registrerte 61 voksne betalende deltakere, og 38 barn deltok i barneprogrammet. Så mange deltakere har vi aldri hatt før. Samuel

Noe annet som var nytt i år var at barneprogrammet var bedre forberedt enn det har vært tidligere. Ledergruppa for barna var satt sammen av både lokale kristne fulanier og misjonærer. Den røde tråden i barnas opplegg var historien om Samuel og hvordan Gud kalte på ham. Minneordene for leiren

12

misjonstidende 4 - 2008

var Hannas takk: ”Herren hørte min bønn” og Samuels svar til Gud: ”Tal Herre, din tjener hører”. Bibeltimer, sanger og aktiviteter ellers var knyttet til disse temaene.

Spesialskrevet musikal

Store deler av tida gikk med til å øve inn en liten spesialskrevet musikal om Samuel. Katie Møgster, misjonær fra Frikirken, har dramautdanning og var primus motor. Sangene ble for en stor del laget av lokale fulanier, og teaterteksten skrevet av Maryama Idris, misjonær fra Nigeria. Under stevnet hadde Katie størstedelen av ansvaret for å øve inn musikalen, godt hjulpet av Esther Hodi, misjonær fra Benin og lokale fulanier som bidro med sang og spilling. Å samordne 38 barn i alderen 4-15 med kor og skuespill er en utfordring, men desto morsommere blir det når det fungerer! Musikalen ble nemlig

veldig vellykket. Foreldrene ble helt overveldet av hvor flinke barna var, mange trakk fram denne forestillingen som et av de store høydepunktene på stevnet. Vi konstaterer i ettertid at fortellingen om Samuel sitter som spikret hos barna, som fremdeles går rundt og nynner på disse sangene.

Godt samarbeid

Som misjonærer gleder vi oss veldig over at vi kan samarbeide godt med de lokale kristne og få til slike ting! Barnearbeidet er noe av det viktigste vi er med på, både fordi barn har en sentral plass i fellesskapet i kristen tro, og fordi et godt barnearbeid antakelig er det smarteste vi kan drive med i arbeidet mot å etablere en fulanitalende kirke her i Mali. Om tjue år er det disse barna som skal etablere menigheter og arrangere stevner. Den utviklingen gleder vi oss til å følge med på!


Fjell, fellesskap & ferie I fjor deltok 60 personer fra 10 ulike nasjoner på flerkulturell familieleir på Mesnali Ungdomssenter og Leirskole. Blir rekorden slått i år?

t ek s t: eivind hauglid f o t o : turid ekeland

nor g e : Barne- og ungdomskonsulent Turid Ekeland, forteller at deltakere fra bl. a. Iran, Irak, Palestina, Afghanistan, Vietnam, Hviterussland og Norge fikk oppleve noe av det leirlivet har å by på. – Vi hadde det kjempegøy sammen, forteller hun, og legger til at leiren er like mye for norske familier som for innvandrere. – Også i år skal vi ha stor internasjonal grillkveld der vi skal dele spennende smaksopplevelser fra ulike deler av

verden. Ellers blir det familievennlige aktiviteter som kanopadling, ringmerking av fugler, bading og fotball. Å bli kjent med hverandre er viktig, og da er det alle tiders å kunne bruke teambuildingsløypa i naturen på Mesnali. En fjelltur kan likevel være en utfordring, når barnevognen skal medbringes. (bildet) Kanskje du som leser dette har en bæremeis å låne bort i sommer? Ekeland sier videre at kveldene er tiden for den gode samtalen. – Da kommer mange spennende spørsmål opp til overflaten, og vi har mye å lære av hverandre. Velkommen til en uforglemmelig leiropplevelse!

Årets flerkulturelle familieleir arrangeres i tidsrommet 4.-6. juli 2008

Påmelding og mer info på www.mesnali.no

misjonstidende 4 - 2008

13


Misjonærmøter 2008

Misjonærmøte Etiopia

Misjonærmøte Madagaskar

I fjor var det ikkje misjonærmøte (MM) for NMS-misjonærane i Etiopia. I staden reiste dei tre som var her til Madagaskar og var med på MM der. Fyrste helga i februar var me 8-10 personar samla på Safari Lodge. Det er ein overnattingsstad med svømmebasseng og nydeleg hage i Adama, den tredje største byen i Etiopia. Den ligg ti mil sør-aust for Addis Abeba. Det var eit møte med mykje varme, kor me delte tru, von og mykje glede. Fire av dei sju etiopiske medarbeidarane på NMS-senteret i Addis Abeba var med oss dei to fyrste dagane, og så kom Åse og Hans Birger Neergård frå Mali og vart med oss dei to siste. – NMS har ei lita, men eksklusiv gruppe misjonærar i Etiopia, med stor variasjon i alder og bakgrunn. Misjonærane er fagleg dyktige og dei har eit forhold til samarbeidspartnaren Mekane Yesus-kyrkja som er reflektert og respektfullt. Dei viser ei haldning til lokale medarbeidarar som er prega av likeverd. Slik skal det jo vera, men det er flott å sjå. Det var veldig inspirerande å vere med på misjonærmøtet, sa generalsekretær Kjetil Aano då møtet var over.

Etter generasjoner med den årlige misjonærsamlingen der det meste skulle drøftes og alt skulle være med, ble det i fjor bestemt at tiden er moden for noen forandringer. I år er misjonærmøtet delt i to. Vi har hatt medarbeiderdager med faglig fordypning nå i februar, og i september skal vi ha en samling med fokus på åndelig fornyelse.

te k s t: olav straume kongsvik f oto: gunvor kongsvik Bildet ovenfor: Framme frå venstre: Hilde Masvie, Lena Bakkeid, Aud-Karin Hovi og Gunvor Kongsvik Bak frå venstre: Kjetil Aano, Olav S. Kongsvik, Åse og Hans Birger Neergård

14

misjonstidende 4 - 2008

Fagdagene startet med et veldig inspirerende foredrag om gassisk kristendomsforståelse av Rasolondraibe Peri, prest i Antananarivos største FLM-menighet. De neste dagene dro vi nytte av kollegenes ulike kompetanse. Misjonærene foreleste og delte sine erfaringer om emner som partnerskap, bærekraft, ”handover-prosesser” og forholdet mellom NMS og FLM. Vi jobbet med NMS-strategien, studerte programplanene, diskuterte om arbeidet er i tråd med planene og hvordan det kan forbedres. Det ble tre interessante fagdager, der vi satt igjen med større forståelse og innsikt i det NMS gjør her på Madagaskar. Basarkveld for hele familien måtte vi ha med – tradisjonen tro. Pengene satt løst, og store og små frydet seg over å vinne smått og stort. Dagene ble avsluttet med norsk familiegudstjeneste. Etterpå fulgte spill og lek for barna, denne gangen innendørs på grunn av syklonene som herjet ved kysten og gav silregn her på Antsirabe. Det var spennende dager for alle, og vi ser fram til neste samling i september. t e k st : guro aaslid f ot o: arne morten rosnes


misjonĂŚrbarn-debatten:

Usynlig identitet

MisjonÌrmøte Thailand & Kina Årets misjonÌrmøte er historie. Vi har hatt dager med avkopling og tilkopling. �Se hva Gud gjør� var ürets tema, og vi har fütt hjelp til ü se hva Gud har gjort for oss, hva Gud gjør iblant oss nü, og hva han kan gjøre i framtiden. Det var en flokk pü nÌrmere 60 personer som i februar var samlet i Thailand pü misjonÌrmøtet. Nür misjonÌrene fra flere land samles, er flokken nü blitt ganske stor. Fra Hongkong var ekteparet Grønvold til stede. Fra Laos kom to Haldstudenter. I tillegg er Thailand for tiden rikt utstyrt med ettüringer, volontører, Haldstudenter og misjonÌrer. Vi var samlet til gjennomgang av arbeidsrapporter og seminarer i Bangkok, for deretter ü reise pü retreat til sjøen ved byen Rayong. Anne og Per Arne Dahl var med oss som ressurspersoner fra Norge. Bare de som ikke jevnlig hører gode norsksprüklige bibeltimer, der man forstür hvert eneste ord, er i stand til ü forstü hvor godt det gjør ü fü slike besøk. Vüre gjester fra Norge fikk ikke mye fritid. Nür de ikke hadde seminar eller bibeltimer, ble de benyttet til veiledning og sjelesorg. Seminaret �Livsmestring i en krevende hverdag� gav oss ogsü mye ü ta med tilbake til hverdagen. Det var veldig flott ü ha familien Dahl med oss disse dagene. Det betyr mye for oss at barna vüre ogsü für gode opplevelser under misjonÌrmøtet. Dette üret sørget Haldstudentene, ettüringene og volontørene for at barna hadde det gøy. De fikk blant annet boltre seg pü Wakeboard og i Safari World. I tillegg har barna i Nordøst-Thailand og i Bangkok stor glede i ü treffe hverandre ved disse samlingene. MisjonÌrmøtet gav oss gode dager. Det var godt ü fü stoppe opp i hverdagen og kjenne at vi har ü gjøre med en Gud som fortsatt utretter sitt verk i verden – büde i det smü og i det store. te k s t: espen tveten

-EDRÂ’TTERIm EREKULTURER .ORUTKONFERANS

EN

 APRIL 3

TAVANGER&ORU

M

(ARDUVOKST OPPIETANNE (ARDUBARNS TLANDENNFORELDREN OMHARVOKST EDINE OPPIENANN ENKULTURENN 3ENDERDUAN DINEGEN SATTEMEDBAR NTILUTLANDET 6URDERERDUO GFAMILIENĂ?JO 4REFFERDUBARNMED BBEIU mERKULTURELLOPP TLANDET VEKSTIJOBBEN )NTERESSERTIT EMAET $AER./254 K

ONFERANSEN

NOEFORDEG



&OR KONTAKT INFORMASJON SEVĂ?REHJEMMESI DERWWWNORUTOR G

0Ă?MELDINGNORUTK

ONFERANSEN

GEBORG-ARIE$EHS

$ENSVENSKEVO KALISTENI :IFA -IKAEL%RIKS SON VOKSTEOPPI+ON GO OGBLEDERINSPIR ERTAV AFRIKANSKMUSIK K) STIFTETHAN:IFA SOMBYRPĂ?ENS PENNENDE BLANDINGAVAFRIK ANSKE RYTMEROGEUROP EISK MUSIKK

4HOMAS 

,Â’RDAGBLIRD ET &LERKULTURELL&E STAFTEN PĂ?)NTERNASJONA LT(USMED INTERNASJONALBU FFĂ? HUMORINNSLAGOG KONSERT MED:IFA

'RAFISKUTFORMING)N

– Jeg hüper at mange skal se hvilken stor ressurs de er, at bakgrunnen deres er en fordel ü ha, og at de har utrolig mye ü bidra med i samfunnet vürt.

ISAMARBEIDMED

GMAILCOMINNEN

APRIL

Dette sier Rolf Arne Tjøstheim, programkonsulent i Det Norske Misjonsselskap (NMS) til Misjonstidende. Han snakker om de som har utenlandsoppvekst, og som derfor er flerkulturelle. Organisasjon for nordmenn med utenlandsoppvekst, NORUT, arrangerer en stor konferanse i Stavanger Forum 25.-27. april, der det blir tatt opp veldig spennende og nyttige tema. Mange opplever store utfordringer ved ü vÌre oppvokst i en helt annen kultur enn den norske, og mange holder dette for seg selv. De synes de er spesielle i forhold til andre, og har kanskje negative møter med det norske samfunnet friskt i minne. Sannheten er at de har felles erfaring med alle som har hatt oppveksten sin i et annet land og kontinent. De vil ha felles erfaringer og opplevelser, og ü møtes pü en slik konferanse kan hjelpe dem til ü se hvilken ressurs de er, nettopp fordi de har den bakgrunnen de har. Fra programmet vil vi nevne foredraget til Silje BullNjaa Larsen der hun gür inn pü at de som har oppvekst i utlandet ogsü er interkulturelle kommunikasjonseksperter, og spør hva det vil si ü ta i bruk denne kompetansen. Ellers kan vi nevne talkshow-seminar: �Min bakgrunn som en ressurs i mitt arbeid� med Hildegun Selle. Judith van der Weels vil ta forseg �Å leve med forskjellige verdier – Hvem er jeg nür jeg kan velge ü vÌre sü mye forskjellig?� Kristin Omreng vil ta for seg �Nettverkets muligheter�. Det er ogsü mange andre interessante seminarer ü velge mellom, og vi vil anbefale ü se hele programmet for konferansen pü NORUT sine hjemmesider:

www.norut.org tekst: marit rødland

misjonstidende 4 - 2008

15


utgangspunkt

svein nybø, administrasjonssjef nms

Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer:

menighetsbygging • Diakoni og bistand • Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia,

utgangspunkt

• Evangelisering og

Men Gud gav vekst!

Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Kroatia, Laos,

Ansvarsfraskrivelse eller mulighet til innsats?

Fra den ene dagen til den andre tenker en kanskje ikke så mye over de store spørsmål i livet. Men innimellom er det ulike hendelser eller tider som gjør at en bruker litt mer tid enn vanlig til å tenke – både bakover i det livet som er levd, og fremover i de muligheter som en tror vil komme. Dette kan gjelde både ens eget liv, i arbeid, i menighet og kirke. Og spørsmålet som ofte dukker opp er om vi som enkeltpersoner kan gjøre noe fra eller til, eller om tiden bare går sin gang uavhengig oss. Ordet om at ”Gud gav vekst” kan i mismodige stunder gjøre oss handlingslammet. Da er det viktig å fokusere på det som vi som personer, som kirke og som misjon er satt til å gjøre: Å plante og vanne. Og tenker vi nærmere etter, er det å kunne plante og det å kunne vanne både vanskelig og krevende.

Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 100, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten 2 500 for­eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Gavebudsjett 2008: ca. 87,3 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030 NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073

16

misjonstidende 4 - 2008

Både vi som enkeltmennesker og NMS som organisasjon lever i spenningen mellom vår del av forvaltningen av ”Gudsrikets hemmeligheter”, nemlig det å plante og vanne, og det som er Guds ansvar – å gi vekst. Men kanskje mer enn at dette er en spenning, er det en utfordring og en trygghet. Utfordringene ligger i at vi med alle våre ressurser av evner, tid og penger skal arbeide for at Guds rike skal komme. Tryggheten ligger i Guds løfte om å være med oss, og at han kan skape nytt liv der ingenting finnes. På nyåret kommer rapporter om hva som har skjedd i det arbeid som NMS er engasjert i, fra alle kanter av jorden. Dokumenter forberedes, og rapporter fra de tre årene som er gått siden sist generalforsamling skrives, samtidig som en skal legges strategier for de kommende årene. Gjør det noen forskjell? Jeg er både overbevist om og trygg på at det arbeid som vi i Det Norske Misjonsselskap er engasjert i, gjør en forskjell, ja, en stor forskjell. Guds rike har vokst i samspillet mellom NMS og Den Hellige Ånd. Så skal vi få fortsette å gjøre en innsats ved å bruke alle våre ressurser av evner, tid og penger. Da skal vi få takke Gud for alt som tidligere har skjedd, samtidig som vi ber om at Gud må være med oss i planer og arbeid i årene som ligger foran. Da kan dette også bli rammen rundt den alminnelige hverdag. Og det er jo der livet leves!


nistepakken

avtroppende regionleder i region stavanger arne sørås

”Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting” Er ikke dette et utrykk for den virkelighetsflukt som vi kristne blir anklaget for? Er dette sant, eller er det fantasier uten rot i den virkelighet vi lever i? For hverdagen er jo ikke slik, verken for oss eller millioner av kristne rundt omkring i verden. Vi føler at vi mangler både det ene og det andre. For mange fører mangelen på de mest elementære ting til sult, sykdom og død. Kan de synge med David ”Jeg mangler ingen ting”? Når jeg leser Salme 23 og tenker på nøden i verden som både kristne og ikke kristne opplever, må jeg innrømme at jeg får vansker med å forstå hva dette dreier seg om. Farer ikke David med løgn eller i beste fall, gir han ikke støtte til en falsk herlighetsteologi? Hvordan kan vi forstå at kristne over hele verden, i alle mulige livssituasjoner, legger sin sjel i denne salmen og synger den av et oppriktig hjerte? Det har med verdier å gjøre. Det er snakk om fundamentet i livet. Hva er viktig for meg ”når jeg går i dødsskyggens dal”, når fienden står på trappen utenfor; når det riktig gjelder? Hva er det som holder når alt det materielle i denne verden plutselig er uten verdi? Da holder troen på Jesus som den gode hyrde, han som leder meg på rettferdighets stier, som gir kraft fordi min sjel er mettet med hans nåde. De kristne lovsynger ham som gir det som holder gjennom smerte og nød. Også i dag hører vi et sterkt vitnesbyrd om Guds omsorg fra hans forfulgte menighet rundt om i verden.

ill. foto: eivind hauglid

David erfarte at det holdt, og løfte som han levde på skal også vi få ta med oss som en følgesvenn i livet. ”Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.” Dette er et løfte for dagene som måtte komme, frem mot den dagen da vi fullt ut får erfare det som vi trodde her. Alle de hvilesteder som hyrden fører oss til i denne verden er midlertidige, men den fullkomne paradisiske tilstand som skinner gjennom denne Davids lovsang, har vi ennå til gode. Dette håpet skaper himmel over livet – også når det røyner på.

Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg.

Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider. Salme 23 misjonstidende 4 - 2008

17


Erik Solheim ankommer i et lite propellfly.

Ministeren får mange gaver, heriblant tre fine kalver.

Folkefest & kalveda Det er ikke lett å få med seg alle gavene på flyet hjem når man er minister fra Norge på offisielt besøk i Mali. Tre store kalver, to store boller med melk, kolanøtter, kjortel og gjeterhatt ble Erik Solheim brått til del.

Her får Erik Solheim se skolen i Sedingue, både utenpå og inni.

t e k st : stina m. aa. neergård

mali: I slutten av februar var bistands- og miljøminister Erik Solheim på offisielt besøk i Mali. En av postene på programmet var landsbyutviklingsprosjekt til Den evangelisk-lutherske misjon i Mali (MELM). I delegasjonen til Erik Solheim var også Malis miljøvernminister, Aghatam Ag Alhassane, Malis ambassadør for Nord-Europa, Fatoumata Diakite og Norges ambassadør for Abidjan regionen, Merete Lundamo. Flott velkomst

Tjue minutter i landsbyen Sedingue var MELM sin del av programmet. Det skulle vært førti, men ministerens tidsskjema sprakk. Til tross for knapp tid ble det en flott stund. Mottakelsen i Sedingue var enorm: Folkefest, dans og fløytespill. Norske flagg vaiet på alle kanter, og et stort banner med norsk tekst ønsket dem velkommen: Byen Sedingue Wadiobe og PDIHK-MELM ønsker dere hjertelig velkommen! Hele velkomsten var forberedt av de ansatte i prosjektet og av befolkningen i landsbyen.

18

misjonstidende 4 - 2008


Erik Solheim tok Simen Hinderaker på fanget da de seks guttene fra Den norske skolen i Sevare tok imot ham på flyplassen.

På ministerens fang

ans Alfabetiseringsklasse

Solheim besøkte først en alfabetiseringsklasse og deretter en gruppe med tradisjonelle ”fødekoner” som har fått opplæring slik at de kan bistå med enda bedre hjelp under fødsler. Prosjektdirektør Allahidi Barry var med hele tiden, som informant og som oversetter fra fulani der det var nødvendig. Og det vanket store gaver på ministeren: to store boller med melk, kolanøtter, gjeterhatt, tradisjonell kjortel og tre flotte kalver! Ikke helt lett å ta med seg alt dette på flyet, så det ble bestemt at gavene skulle tilfalle fødekonegruppa. Men hatten og kjortelen ble i hvert fall med videre.

Seks spente elever ved Den norske skolen (DNS) i Sevaré møtte fram på flyplassen med norske flagg, i håp om å få et glimt av miljøvern- og bistandsminister Erik Solheim. te k st : stina m. aa. neergård

ma li: Erik Solheim var på et todagers Malibesøk, og skulle blant annet besøke landsbyutviklingsprosjektet til Den evangelisk-lutherske misjon i Mali (MELM). Men da Solheim og Malis miljøvernminister kom av flyet, fikk de norske skolebarna en helt annen plass i programmet enn de hadde tenkt på forhånd. Solheim tok seg nemlig tid til å prate og håndhilse på hver og én. – Jeg visste ikke at det var så mange norske barn her i Mali, sa ministeren, og fortalte elevene litt om sine egne barn. Malis miljøvernminister, som kom like bak, ble så begeistret for de norske barna at han sporenstreks inviterte dem inn på ”VIP-rommet” i forbindelse med mottakelsen som skulle være i ankomsthallen. Alle seks ble geleidet inn, og fikk drikke brus, ikke bare med ministrene, men også med guvernørens representant, Malis ambassadør for Nord-Europa, som ellers holder til i Berlin og den norske ambassadøren fra ambassaden i Abidjan. Simen Hinderaker (7) havnet på Solheims fang, og storebror Oskar fikk også plass i skinnsofaen mellom de to ministrene. Hva barna pratet med ministrene om får bli mellom dem, men det er ingen tvil om at ministerbesøket ble en morsom overraskelse og en uforglemmelig opplevelse for Den norske skolen (DNS) i Sevaré!

Stor glede

I MELM er vi kjempeglade for ministerbesøket. Stor innsats for et tjue minutters besøk må vi jo innrømme at det var, men nå har vi i alle fall fått vist oss fram, både til ministrene, guvernøren, ambassaden og UD! Og ikke minst er vi kjempestolte av landsbyutviklingsprosjektet og av lokalbefolkningen i Sedingue, som hadde gjort alt så flott i stand. Mottakelsen i landsbyen kommer vi til å huske lenge, og vi kan jo håpe at også Erik Solheim vil huske den!

– Jeg visste ikke det var så mange norske barn her i Mali, sa Erik Solheim, og håndhilste på alle sammen.

misjonstidende 4 - 2008

19


Englesang fra Kamerun

Ønsker du å oppleve ekte afrikanske rytmer og musikk i sommer? Ja, da er det bare å justere ferieplanene etter turnéprogrammet til det kamerunske koret Malaïka.

20

misjonstidende 4 - 2008


– Det er et helt unikt korprosjekt. Aldri før har et kamerunsk kor satt sammen et så genuint afrikansk reportoar som Malaïka, forteller Stein Ove Horten. Han har vært ettåring for Det Norske Misjonsselskap (NMS) i Kamerun det siste året, og fulgt koret tett de siste månedene. Malaïka er fulani og betyr engel på norsk. Koret består av 17 ”engler” i alderen 16 til 21 år, og har samlet sangere fra to andre kor i Kamerun; Gospel Singers og Voix Evangélique.

Det blir mange timers øvelse før turen til Norge, og Dirigent Honoré Djoubaïrou krever at koristene skal være ett hundre prosent konsentrerte, selv om det er en god stund til avreise fra Kamerun.

Korøving

Misjonstidende får bli med på en øving på Collège Protestant i Ngaoundéré en onsdag ettermiddag i februar. Ute farger tørketidsstøvet sola rød. Inne danser og synger koristene i en dunkel lysrørbelysning. Det hele akkompagnert av en tre-manns stor rytmeseksjon. Selv om det er fire måneder til første konsert i Norge, virker det som om koret har mange av sangene inne allerede. Det svinger virkelig av både dans og rytmer! Men dirigent og musikklærer på Collège, Honoré Djoubaïrou, gestikulrer med armene og er ikke helt fornøyd. – Dere må ikke snakke og le når andre synger solo. Hold konsentrasjonen oppe hele tiden, formaner han med streng stemme, men smilende blikk.

Ekte Afrika

I pausen forteller Djoubaïrou om hvordan koret har valgt ut cirka 30 sanger fra åtte forskjellige språk, deriblant bamileke, douala, bamoun, gbaya, dii og fulfulde. Musiker og tidligere Madagaskar-misjonær Anders Rønningen har bistått koret i utvelgelsen. – 98 prosent av repertoaret vårt er afrikansk. Alle dansene har vi utviklet selv, hovedsakelig på grunntrinn fra bamileke-tradisjonen, opplyser han. Malaïka skal turnere Sør-Norge en måneds tid i juli. I tillegg til å delta på generalforsamlingen i Bergen, vil mange steder dermed få oppleve en ekte smak av Afrika. Til sammen er det ni gutter og åtte jenter som skal reise, pluss dirigenten. Ingen har vært i Norge før, og forventningene er høye. – Vi ønsker å vise at det går an å lovsynge Gud med alt vi har, om det er gjennom dans, rytmer eller sang, sier Djoubaïrou og legger til: – Vårt håp er at publikum får oppleve den gleden som evangeliet gir oss. Lykkes vi med det, har vi gjort jobben vår.

Hvilke forventninger har du til turneen i Norge? Sophie Moké (16): – Jeg ønsker å dele vår afrikanske kultur med folk i Norge, og vise hvordan vi unge afrikanere lovsynger Gud. Djadang Charles (20): – Jeg gleder meg til å oppleve norsk kultur. Og så er jeg veldig spent på hvordan publikum tar imot oss. Asta Tchinedana (17): – Jeg ser fram til å oppleve den norske naturen. Og så håper jeg å bli kjent med norske ungdommer underveis.

misjonstidende 4 - 2008

21


Diakonstudier i

av Oslo

•Årsstudium (60 sp) - søknadsfrist 1. mai Temaundervisning • Retreat • Studiereise

Praksisarenaer: Diakoni i menighet, institusjon/organisasjon eller misjon. Inn- og utland.

•Mastergrad (120 sp) to år - søknadsfrist 1. juni I samarbeid med Menighetsfakultetet.

•Kristen Sjelesorg (60 sp) - søknadsfrist 1. mai Seks emner over to år.

Vi tilbyr deg en diakonal utdanning med: • utvikling, opplevelser og utfordringer • dypere kjennskap til Gud, deg selv og andre Mastergradstudie i samarbeid med Det teologiske menighetsfakultet. Se www.mf.no

Velkommen med din søknad! Høyskolen Diakonova, Avd. for Diakoni Linstows gate 5, 0166 Oslo Telefon 22 98 63 00 /22 E-post: jaynie.folgero@diakonova.no  

6793 INNVIK

3.-7. mars: Pensjonistleir. Talar: Tormod Reiten. Song: Bjørg Bredvold 7.-9. mars: Ekteparhelg UiO 19.-24. mars: ”Påske ved fjorden”. Talar: Anfinn Skaaheim. Song: Johannes Gaustad 11.-13. april: Israelshelg. Talar: Generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann 18.-22. juni: ”Midtsommar v/fjorden”. Talar: Gunnar Prestegård. Song: Jostein Mulelid 24.-29. juni: ”Bibelferie v/fjorden”. Talar: Åge Hunnestad. Song: Hagaviktrioen 2.-6. juli: ”Vandreveke”. Talar: Rolf Kjøde. Lokale songkrefter Tlf: 57 87 42 52 post@innvikfjordhotell.no Fax: 57 87 43 95 www.innvikfjordhotell.no

www.diakonova.no

bibelskolen

8

0

FotofraHuaHin: EivindHauglid

THAILAND et år hos oss kan gjøre underverker

Thailand seiler opp som en av de store destinasjonene for Ravinala Reiser, og det er ikke så rart! I Thailand kan de det med turister. Vi har funnet frem til reisemål som ligger litt utenfor allfarvei, likevel er smilet og servicen på plass. Vi har to turer nesten samtidig til Thailand i høst. Den ene med mulighet for Kambodsjatur, den andre med sjanse for “ekte” misjonsarbeid. Begge like spennende!

26. sept - 11. okt 2008

Reiseledere: Norlys Nilsen og Per Grimsby Bangkok, Mukdahan, Laos og sjømannskirken i Pattaya. Valgfri tur til Kambodsja

Les mer på www.bibelskolenoks.no Tlf 64 84 64 30 - Fax 64 84 64 39 bibelskolen@oks.no

22

misjonstidende 4 - 2008

info@ravinala.no telefon 51 51 61 47 www.ravinala.no

27. sept 12. okt 2008

Reiseledere: Eva og Knut Inge Tokheim Ubon, Mukdahan, Laos, Bangkok og gode dager i Hua Hin Se ravinala.no for detaljer.


Kryssord

Frist for innlevering av kryssordet er 1. mai 2008. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få et MT-krus. Løsningen kmmmer i nr. 5 2008. Navn: ______________________________________________________________________________________ Adresse: ____________________________________________________________________________________ Postnr./sted: _________________________________________________________________________________

misjonstidende 4 - 2008

23


institutt for sjelesorg Modum Bad �Livets Høst� 21.-23.april 2008. Kurset er rettet mot alle som forholder seg til eldre, enten som profesjonelle, som frivillige i ulike tjenester eller som privatpersoner. Noen ledige plasser 32 74 98 30

24

misjonstidende 4 - 2008


misjonstidende 4 - 2008

25


misjonærkontakten hverdagshilsener

Mot normalt Det har vært en stille uke etter at det særdeles trivelige, men travle besøket fra Norge er reist hjem. Det er blitt normalt for oss å leve et stille og rolig liv her i Kamerun. Alt tyder på at det også er rolig i de store byene sør i landet. Det er normalt at Kamerun er et fredelig land å bo i, og det er normalt at folkene her lever side om side i fred og harmoni på tross av ulike religioner, stammer og språk. Alt er ved det normale. Det er til og med blitt normalt at vi lever og bor her. Når vi nå kjører gjennom byen, har vi en følelse av at dette er vår by, og vi begynner å bli stolt av den og det som skjer her. Det skumle er at det også er blitt normalt å nesten kjøre som en kameruner! Det er blitt normalt at ting kan ta litt tid fordi det gjøres andre prioriteringer enn det vi er vant med, eller at det rett og slett går litt sent, sett med våre øyne. Det å ta seg tid til å snakke med en slektning eller en ”broder” fra landsbyen er for eksempel viktigere enn å få reparert bildekket vårt når vi i vår nød skulle trenge det. Det å ta seg tid til å hvile midt på dagen når solen står på sitt høyeste og man har vært oppe ved soloppgang, er viktigere enn at vi får kjøpt melk og brød akkurat når det passer oss. Det er på mange måter rart hvor fort vi har vennet oss til å leve normalt i et så annerledes land med så mange annerledes tradisjoner og skikker. Alt blir så normalt at vi nok står i fare for å miste noe av den sunne kritiske sansen i følelsen av at ting er som de er fordi det er normalt. Ikke dermed sagt at alt som kan virke normalt er av det beste. Det går mot 8. mars. Også her feirer kvinnene dagen, mest med fest og moro. Må Gud forby at vi noen gang synes det er normalt at jenter skal omskjæres. At vi noen gang skal synes at det er normalt for kvinnen å være underlegen sin mann. At vi noen gang synes det er normalt at mannen har lov til å herske over og til og med slå sin kone. Eller at vi noen gang synes det er normalt at menn er bedre skikket til å lede og bestemme enn kvinner. Må Gud heller hjelpe oss til å leve på en slik måte at det merkes at vi mener at kvinner og menn har like forutsetninger og skal ha like rettigheter for å oppnå samme mulighet. At det er det normale uansett hvor vi lever, i Norge eller Kamerun. sandra og erik bischler, kamerun ill. foto: åslaug ihle thingnæs

26

misjonstidende 4 - 2008


utdrag av brev fra nms-misjonærer Misjonærblogger

kjære alle sammen

god periode

To og en halv måned siden vi kom til Addis Abeba, hovedstaden i Etiopia. 4,5 millioner mennesker, nesten som hele Norges befolkning var plassert i Trondheim. Et ufattelig mylder av mennesker og dyr. Bybildet: Brølende lastebiler med alt for stor last spyr ut svart eksos, og overdøver lyden av tiggeren som strekker ut sine fingerløse hender. ”For Jesu skyld, utlending, hjelp meg!” Like bortenfor, en steinrik familie svinger opp foran fotoforretningen i sin hvite Mercedes, og alle skrider ut for fotografering, kledd i diamantfunklende kjoler av siste mote. Jeg skrever over en død hund på fortauet og ser silhuetten av Sheraton hotell med rompriser til titusener av kroner per natt. Bunnløse kontraster. Ufattelig nød og ufattelig rikdom. Mest det første, men midt i alt, en vennlighet og gjestfrihet overfor oss utlendinger som bare kan forundre.

Menigheten i Douentza er inne i en god periode. En av mennene i menigheten foreslo i høst at vi skulle begynne med å lære et bibelvers utenat hver uke, og hver søndag kan de som vil, fremføre verset for de andre. Vi synes det var veldig positivt med slike forslag som de lokale kristne selv kommer opp med. Det er ingenting vi heller vil enn at de skal ta ansvar for form og innhold i gudstjenesten. Og utenatlæringen av vers fungerer fint. Spesielt en av kvinnene i menighetene, er drivende god til å lære utenat, og er alltid den første som melder seg til å si frem ukas vers. Det er veldig moro å se.

Nå er vår bekymring arbeids- og oppholdstillatelse. Vil dere be om at det går i orden, så vi ikke må reise hjem. Vi ser gjerne at dere takker Gud for at vi er friske, og trives så godt, og at hverdagen blir består av meningsfylt språkarbeid, et gjestfritt folk rund oss og gode, trivelige medelever. For ikke å snakke om utrolig tålmodige etiopiske språklærere som kan det med å oppmuntre når det butter i mot! medarbeiderhilsen fra yngve og lena bakkeid, etiopia

Menigheten har ellers bestemt at de vil begynne å samle inn penger til en kirketomt, og det også et initiativ vi støtter. To av de kristne fulaniene i menigheten, en kvinne og en mann, har de siste årene vært med i søndagsskolearbeidet, og det fungerer veldig bra. Den mannlige læreren heter Jibi og er veldig godt til å lage sanger, og han foreslo tidlig i høst at vi burde arbeide med å få sangene vi bruker på søndagsskolen til å passe med bibelfortellingene som gjennomgås. Det er jo lett for han å si, som dikter sanger på løpende bånd. ole harald og stina neergård, mali

Maria Budskapsdag Nå kan vi vel nesten si at det er blitt en tradisjon i Immanuel å ha Isaanmusikk på gudstjenesten Maria budskapsdag. Dette var tredje året på rad, og gudstjenestedeltakerne ser ut til å like det. Isaanmusikk er musikk fra Nordøst-Thailand. Den er veldig rytmisk og fengende, så det nesten er litt vanskelig å bli stående stille. Vi pleier å ”låne” Pae for anledningen. Pae har gått på presteskolen, men kommer fra en menighet der de opprinnelig bare bruker thaimusikk. Når han leder an, fungerer bandet vårt ganske bra. Vi bruker også skikkelige Isaan-instrumenter. Dag og Solveig Johannesen, Thailand www.solveigjohannessen. blogspot.com

Kjære venner Jeg vet ikke hvordan det står til med deg akkurat nå, men i skrivende stund sitter jeg her og kjenner på hvor fantastisk godt det er å være til! Her i London begynner nemlig våren å komme. Selv om det fortsatt er rundt 1 grad om natta, varmer sola opp mot 12 grader midt på dagen. Fuglene er kommet tilbake, og i går så jeg den første påskeliljen. At dette skjer i februar er for de fleste londonere en del av hverdagen, men for en trønder som er vant med snø og kulde til langt uti april er dette et aldri så lite mirakel. Så hvis det begynner å bli nok av vinter der hjemme, så vet dere hvor dere bør ta turen nå! Maria Mortensen, U-turn London http://miasedai.livejournal.com/

misjonstidende 4 - 2008

27


rund

turen

ansvarlig for rundturen: marit rødland

HEI! Nå når nytt liv spirer og gror, og alt det døde og kalde er borte nok en gang, tar du deg tid til å nyte det? Jeg fant en gammel bok her en dag. Den er skrevet av den kjente professoren Ole Hallesby, og den inneholder en rekke betraktninger. Ole Hallesby var barn av sin tid, og mye er blitt sagt om stilen hans, men denne betraktningen fra den gamle høvdingen åt seg inn i meg. Kort sagt var betraktningens konklusjon at tid ikke er noe du får, det er noe du tar. Først tenkte jeg at den gode Hallesby hadde misforstått. Vi får jo tiden, gjør vi ikke? Jo, det gjør vi. Vi får tiden som en gave. Men det er ikke det Hallesby mener. Han snakker om tidspress og det å få tid til ting, eller ikke å få tid til ting. Hvor mange ganger har vi ikke tenkt: Jo, jeg skulle ha bedt mer, om jeg hadde hatt tid. Eller: Jeg skulle ha lest mer, hvis jeg bare hadde hatt tid. Eller: Jeg skulle ha vært en bedre venn for venninnen min. Om jeg bare hadde hatt bedre tid! Men den gode Hallesby sier altså at det er tullete å komme med tiden som argument. For tid er noe du tar deg, sier han. Mange av oss har det så travelt i hverdagen at vi nesten ikke har tid til å sove. Hvordan skal vi få skviset inn mer? Nei, vi kan ikke skvise inn mer. Men vi kan prioritere. Hvis vi tar oss tid til bønn, så får vi tid til å be. Hvis vi tar oss tid til å lese, så får vi tid til det. Eller hvis vi tar oss tid til en venn, så får vi tid til vennen vår. Men da er det noe annet vi må nedprioritere. Det gjelder om å se hva som er viktigst.

Marit 28

misjonstidende 4 - 2008

Internasjonalt i Nanset kirke Søndag 20.01 var vi samlet til gudstjeneste i Nanset kirke, en gudstjeneste med et internasjonalt preg. Helt i starten av gudstjenesten ble alle som var født i et annet land presentert, det var folk fra Filippinene og Thailand i øst, flere fra den afrikanske verdensdelen og personer fra Brasil i Sør-Amerika. Det var også flere fra ulike europeiske land med i gudstjenesten. En sterk opplevelse av samhørighet ble det når Johannes 3.16 ble lest opp på ni ulike språk og man etter dette sang ”O Store Gud”, hver på sitt eget språk samtidig. Dette ble ledet av to venner fra MadagaskarJacky og Richard. Temaet i denne gudstjenesten var misjon, både ute og hjemme. Det ble nevnt at både det arbeidet som gjøres ute i de ulike landene er viktig, men også den støtten man kan bidra med både økonomisk og med forbønn er like viktig. Offeret gikk til menighetens misjonsprosjekt som er Daghjemmet i Lovsangshjemmet og Immanuelkirken. Taler for dagen var regionleder i NMS, Pål Nag Aas, og områdeleder Birgitte Bugaard Ørnes i Nedre Telemark informerte om prosjektet og overbrakte en personlig hilsen fra Joke i Thailand. Det ble også vist bilder fra prosjektet under ofringen. Joke har vært i Nanset ved flere anledninger. Det var innslag av Filippinere som danset (bildet), de to fra Madagaskar sang, og etter gudstjenesten var det dekket bord med smaksprøver av eksotiske retter fra Thailand, Sri Lanka, Brasil, Filippinene og Polen. Jeed fra Thailand avsluttet dagen med sang sammen med sin mann, bror, far og en student fra Thailand (går nå på Hald), og hadde også med sine typiske thaiinstrumenter. Denne dagen viser at vi står i en stor sammenheng og at det arbeidet vi er en del av har et globalt perspektiv. Internasjonal søndag er nå blitt en god tradisjon i Nanset menighet. birgitte og john magnar ørnes


mt-kruset

MT-kruset

mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: mt@nms.no eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

– Å vere med i misjonsarbeid lokalt har opna augene våre for den store betydinga misjonen sitt arbeid har i mange land. Dette seier Annbjørg Leine Larsen frå Tau i Ryfylke. Ho har vore med i NMS sidan ho gjekk i barneforening då ho var lita, og både mor, tanter og bestemor var aktive i NMS-forening, og nå er ho foreslått til mottakar av MT-kruset. – Det er mange andre eg tenker på som også skulle hatt MT-kruset for innsatsen sin, men tusen takk skal de ha! seier ho. I barndommen var altså Annbjørg med i barneforening, og den arbeidde aktivt for spedalskeheimen på Mangarano, Madagaskar. Det var gjennom barneforeninga ho fekk sin NMS-identitet, og seinare var ho med som leiar på leir. Då ho vart vaksen var ho med i NMS kvinneforening. Ho har vore formann i si misjonsforening på Tau i ”alle år”, og aktivt med i julemessekomiteen. Dei siste 20 åra har ho også vore leiar for denne komiteen, og det er ikkje få døgn kvart år som går med til planlegging og gjennomføring.

Annbjørg og mannen hennar, Karl, har også vore ”foreldre” for seks elevar frå Hald Internasjonale Senter i til saman tre år. Ungdommane fekk praksisplass i kyrkjelyden der, og måtte ha ein trygg og god plass å bu. Annbjørg og Karl har vore på besøk hos desse elevane i heimlandet deira etterpå, og opprettheld kontakten. – Det å få sjå NMS sitt arbeid i forskjellige misjonsland er utruleg rikt, stort og inspirerande, seier ho. Akkurat nå er det NMS Gjenbruk som opptek Annbjørg mest. Ho fekk spørsmål for to år sidan om ho kunne tenke seg å starte ein Gjenbruksbutikk på Tau. Ho var nettopp blitt pensjonist (62) og tykte dette høyrdes veldig interessant ut. Nå har ho vore butikksjef på Tau Gjenbruk i 1,5 år, og trives veldig godt med det. – Det oppleves meiningsfylt og kjekt, og passar ypperleg for oss som nett er blitt pensjonistar, seier Annbjørg. Og vi ønsker lukke til!

ut- og hjemreiser

gratulasjoner Toril Slettevoll Heie fyller 50 år 04. mai 2008. Hun ble tilsatt som husmor ved Stenbekk Misjonssenter, Region Oslo/Borg i 1983. Fra 1989 arbeidet hun som foreningsarbeider i regionen og fra 2000 som områdeleder for Østfold vest. Adresse: Helneveien 45, 1639 GAMLE FREDRIKSTAD GRATULERER! Svein Ragnvald Tjora fyller 50 år 12. mai 2008. Han tjenestegjorde som misjonær på Madagaskar i årene 1988 – 97. Fra 1998 har han arbeidet ved hovedadministrasjonen i Stavanger i stillinger som; driftsansvarlig for innsamling, innsamlingsleder og fra 2001 som programleder for Evangelisering og Menighetsbygging. Adresse: Skadbergveien 107, 4050 SOLA GRATULERER!

gratulasjoner

Ellen Jorunn Norheim fyller 60 år 22.mai 2008. Hun har vært tilsatt i Region Agder fra 1972, da hun begynte som barne- og ungdomsarbeider. Senere ble det barne- og ungdomssekretær/konsulent. De siste årene har hun vært områdeleder for Kristiansand. Adresse: Vigvollåsen 14/66, 4635 KRISTIANSAND S GRATULERER! • Gratulasjoner også til: Nils Kristian Høimyr, som fylte 70 år 06.03.08. Elisabeth Dagsland Bjerga, f. 25.04.58, Tone Randby, f. 06.05.58, Inger Johanne Håland, f. 14.05.58, Bente Liavåg, f. 25.05.58, Inger Jorunn Forseth, f. 27.05.58, Anne H. Furunes, f. 27.05.58 og Thomas Peter Randulff, f. 27.05.38.

Madagaskar Klarfrid og Thor Trygve Ringsbu kom fra Madagaskar til Oslo 1. mars. De er i Norge etter endt engasjement ved jordbruksskolen på Tombontsoa. Hanne og Magne Smørdal kommer fra Madagaskar til Stavanger 2. april. De kommer til Norge etter endt periode.

Mali Randi Ryen kommer fra Mali til Oslo 23. mars. Hun kommer til Norge etter avsluttet periode. Jostein A. Ryen kommer til Norge etter avsluttet periode 6. juni.

ut- og hjemreiser misjonstidende 4 - 2008

29


dagbok

rundturen

unge misjonærer på skattejakt i thailand

Ananasdrøm (langpannekake) 2 egg 1 kopp melk 150 gr smelta smør 1 ¼ boks ananas, (bare frukta) 100 gr malte mandler Pisk egga med melka, ha smelta smør, ananas og malte mandler oppi. Sett til side. 2 store koppar sukker 3 store koppar kveitemjøl 2 ts bakepulver 1 ts vaniljesukker Bland saman det tørre. Ha så oppi den første blandinga (egg, melk osb) og rør. Ha alt i langpanne. Steik i ca 20 minuttar på 200 grader. Glasur: 200 g melis 1 ts vaniljesukker 1 ss smelta smør 4 ss ananassaft 1 eggeplomme Rør saman, og ha oppå når kaka har avkjølt seg. gunnbjørg helland

Skattejakten fortsetter Vi er stadig på skattejakt i dette spennende landet. Vi leiter etter skatter, egenskaper og Gudgitte gaver i menneskene vi treffer i menighetene her. I det siste har vi hatt flere lovsangsseminarer, ungdomslederkurs og annen lekmannsopplæring. Det slår oss hvor unikt hvert enkelt menneske er. Mange av dem som nå er ledere i menighetene har opplevd helbredelser, mange har hatt alkoholproblemer, mange har mistet egne barn, mange opplever tydelig at Gud taler til dem. De har alle en helt spesiell historie og de har ofte hatt sterke møter med Gud. Og Gud har lagt noe spesielt ned i hver enkelt. Det er i det hele tatt spennende å bli kjent med dem. I den nærmeste framtid håper vi å sette skattejakten enda mer i system. Vi har oppfordret alle menighetene i dette området (åtte steder) til å velge ut sine ledere. Deretter ønsker vi å gi disse utvalgte menneskene spesialopplæring. Det vil skje med at vi besøker hver enkelt menighet lokalt og gjennom at vi inviterer dem til seminarer ved kirkesenteret i Mukdahan. Dette året ønsker vi å arrangere åtte slike seminarer der ledere fra alle menighetene kan samles til inspirasjon, åndelig fellesskap og undervisning. Men før disse seminarene kan gjennomføres, er det mye praktisk tilrettelegging. Det fyller dagene våre akkurat nå. Livet som misjonær er ikke kun åndelige sysler. Det er mye praktisk arbeid som må gjøres også. Akkurat nå er seminarbygget fylt med senger til 24 personer, stoler og pulter til 40, aircondition-anlegg på veggen som skal kjøle ned svette misjonærer og andre, samt mange andre nødvendige småting. Her om dagen gikk det plutselig opp for oss at vi har for lite sengeplass til vårt første seminar. Derfor har vi nå i siste liten bestilt en skyvedør som deler seminarrommet i to. Det gjør det mulig å ha menn og kvinner sovende avskilt på gulvet i dette rommet også. Matlagingen får vi heldigvis hjelp til av kvinnegruppa i Mukdahan menighet. Det er en god hjelp for oss og en viktig inntektskilde for menigheten. Vi er spente foran vårt første seminar her i Mukdahan. Fram til nå har det meste av vår virksomhet skjedd i lokalmenigheten. Nå får vi en forsmak på om senteret her blir den kraftkilden for menighetslivet som vi drømmer om. team sørheim/tveten

30

misjonstidende 4 - 2008


bokomtaler Besteforeldreboka

Ragnar Evenshaug og Kari T. Johnsen (red.) Luther Forlag 2008 Som bestefar i fullt arbeid og mye reisevirksomhet blir det ofte liten tid for meg til å være sammen med barnebarna. Jeg ble derfor nysgjerrig da jeg fikk boka i hendene, nysgjerrig på hva denne kunne ha av tanker om slike som meg og barnebarna mine. Boka var lettlest, og det tok kort tid å komme gjennom de vel hundre sidene som er skrevet av mange dyktige personer. Og – det viste seg å være svært mange ting som gav grunn til ettertanke: Jeg kunne jammen være mer aktiv for å knytte en bedre kontakt med barnebarna mine! De første kapitlene gir en fin gjennomtenkning av de forskjellige sidene ved forholdet mellom barn og besteforeldre, også sett i lys av troen. Det var faktisk oppbyggelig lesning. Dernest var det praktiske råd til oss, om å lese for barna, gå turer, leke og synge sammen med dem for å nevne noe. I en amerikansk vise jeg av og til hører sier forfatteren: ”Denne verden ble et bedre sted å være, fordi mor sang for oss!” Besteforeldre, syng for barnebarna dine! Flere former for opplevelser en kan ha med barnebarna er tatt fram, også en form for retreat – og det har vel de færreste tenkt på? I vårt samfunn har det dessverre blitt en stor avstand, en kulturkløft mellom de voksne og mange tenåringer. I et kapittel kommer en også inn på dette forholdet, og det gir impulser til å arbeide videre med spørsmålet om hvordan en kan tenke om dette. I det hele ble det en glad opplevelse å lese om de mange gode sider vi kan finne i forholdet mellom besteforeldre og barnebarn. Boka er heftet i et kvadratisk format, ikke av størrelse som bøker flest, og det gir god plass til egne kommentarer i margen. Under lesningen gjor-

leseopplevelser som venter

de imidlertid dette at boka ble noe vanskeligere å håndtere enn bøker flest. Men boken anbefales alle besteforeldre.

jakob vea

Lys og skygge

Sigurd Ernst Knudsen Eget forlag 2008 Misjonsprest Sigurd Ernst Knudsen, misjonær i Kamerun 1954-63 og 1983-85 og mangeårig prest i Hægebostad, Vest-Agder, har nylig utgitt en bok med erindringer fra sine arbeidsår ute. Boka henter stoff fra store og små hendelser i livet som misjonær, fra evangelisering og kirkeliv og gir glimt inn i den lokale kulturen. Viktigst rent historisk er nok dokumentasjonen av slavesakene som Knudsen var sterkt involvert i som distriktsstyrer i Ngaoundéré i årene 1955-58, men boka inneholder også glimt fra dagliglivet som mange tidligere kamerunmisjonærer vil kjenne seg igjen i. Boka er utgitt på eget forlag og koster kr 180 inkl. porto. Den kan bestilles ved å kontakte Knudsen på tlf. 383 43 698.

ole eriksen

Gjør som Gud – bli menneske Stefan Gustavsson Lunde forlag 2007

”Gjør som Gud – bli menneske” tar et oppgjør med den klassiske kristne forståelsen av åndelighet. Vi kommer ikke nærmere Gud ved å distansere oss fra verden, tvert imot: den verden Gud har skapt kan føre til et nærmere forhold til Ham. Forfatteren er flink til å peke på hvordan åndelighet legger føringer for en dypere forståelse av

verden. Gud opererer på en svært jordnær måte: Han skapte verden, ble menneske, og skal en dag fullende sitt verk gjennom å opprette en ny jord. Altså er det ikke kroppen som skiller mennesket fra Gud, men det moralske – synden. Forfatteren er gjennomført i sin argumentasjon, og behandler flere tema med stor apologetisk tyngde: fra eksistensielle spørsmål om himmel og helvete, til enklere, dagligdagse tema som eiendom, penger og arbeid. Boken er leservennlig og oppbyggende, og anbefales for alle som ønsker en dypere innføring i disippelskap og hva det innebærer å leve som en kristen. christina milsom

Livsglede i livsalvoret Per Anders Nordengen Skagerrak Forlag 2007

Per Anders Nordengen er en etterspurt foredragsholder og inspirator. Han blir mye brukt i både offentlig og privat sammenheng. Det er en fornøyelse å sitte i salen når Nordengen leker seg med ord og vendinger og trollbinder forsamlingen. Han har allsidig livserfaring bl.a. som prest, inkl. to år som misjonær for NMS i Sør-Afrika på 80-tallet. Denne boken er skrevet på bakgrunn av erfaringer fra bl.a. samtaleveiledning. Boken har undertittel ”smakebiter på begeistring og tro på at det nytter” og er full av tanker og eksempler på at det nytter å gjøre noe med livet, selv om det ser aldri så mørkt ut. Dette er en bok som ikke bør leses fra perm til perm, men bør fordøyes stykkevis. Et lite eksempel på hans lek med ord er overskriften: ”Nærværsgrunner til å gå på jobb”. I stedet for å fokusere på fraværsgrunner, bør en heller fokusere på alle nærværsgrunnene til nettopp å innfinne seg på jobben, mener forfatteren. Boken har mye stoff til ettertanke og kan absolutt anbefales. eivind hauglid

misjonstidende 4 - 2008

31


nytt

fra inn- og utland

Syklonhjelp til Madagaskar

Disse bildene skulle vært på trykk sammen med artikkelen om den nye universitetskirken i Kamerun i forrige nummer, men problemer med internettforbindelsen i området rundt Ngaoundéré gjorde at de ikke kom tidsnok. Kirken ble innviet den 17. februar med stor fest og mange mennesker til stede. Kirkepresident Thomas Nyiwé opplyste på selve gudstjenesten at kirken skulle få navn etter Njell Lofthus, som tok initiativet il å bygge kirken. Rundt 11-12000 studenter er knyttet til universitetet. Misjonær Egil Reindal arbeider deltid i universitets-menigheten. Over 170 gjester fra Norge var til stede på innvielsesgudstjenesten.

Det Norske Misjonsselskap (NMS) har overført 25 000 kroner til nødhjelpsarbeidet som Den gassisklutherske kirke (FLM) driver. – Vi håper er at mange støtter opp om innsamlingen, slik at dette beløpet kan bli betydelig høyere, sier Markeds- og informasjonssleder Trond Hjorteland. BBC melder om at 144 000 mennesker er blitt husløse som følge av syklonene, og at 44 skal være drept. Den siste syklonen (Ivan) feide over øya i en hastighet på over 230 km/t, etterfulgt av enorme nedbørsmengder. Flere områder ligger under vann, og smittsomme sykdommer som diaré har allerede begynt å spre seg. – FLM vil gå inn og se nærmere på tre områder: Mampikony (i nordvest), Fenoarivo Est og Soanierana Ivongo. Målet er å finne fram til de som har størst behov for hjelp i, opplyser stedlig representant for NMS på Madagaskar, Bjørn-Eddy Andersen. Andersen forteller også at FLM har sendt ut oppfordring til de store menighetene i de sentrale byene om å ta opp offer til de rammede. Gaver kan gis på kontonummer 8220 02 85030, merk med 623 396.

foto: trond hjorteland

nms-info

Universitetskirken i Ngaoundéré.

Feil i NRK-reportasje Etter Norge Rundt-reportasjen den 29. februar fikk redaksjonen en e-post fra Jan Einar Holsen. I det populære NRK-programmet ble det sagt at det første norske ferdighuset ble reist på Zanzibar på 1890-tallet. – Dette er en faktafeil, forteller Holsen, for det første norske ferdighuset ble reist allerede i 1876 i Morondava på Vest-Madagaskar. Bakgrunnen for at det ble reist var at misjonærene som arbeidet der trengte skikkelige hus. Mannskapet på misjonsskipet Elieser tok huset med ut i lasterommet etter at det var prefabrikert i Norge. Huset ble satt opp i Morondava, der det står den dag i dag. Senere ble det sendt ut flere hus, blant annet til Tulear på Madagaskar og til Sør-Afrika, alle sammen før det omtalte huset på Zanzibar. Holsen refererer til boken ”På tokt med Elieser” av Gunnar Andrea Meling.

nms-info

32

misjonstidende 4 - 2008


1

Spennende samarbeid – spennende musikk.

2

Daniel Dama fra det afrikanske landet Benin er misjonær i Mali. Han har en unik kompetanse på fulanimusikk og er en fremragende artist. Dama har både samlet og laget mye flott sang og musikk, og dette vil nå gjøres tilgjengelig på norsk. Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken), Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Den lutherske misjonen i Mali (MELM) har gått sammen om et spennende prosjekt. Ungdomsorganisasjonene FRIBU og NMSU er også engasjert i prosjektet. Målsettingen med prosjektet er å nå nye målgrupper i Norge med inspirasjon til misjonsarbeid. Terje Baugerød, kantor og allsidig musiker, vil tilrettelegge musikken for norske kor, og sammen med Daniel Dama og noen musikere legges det opp til en turne i mai 2009. Det vil bli opprettet kontakt med lokale kor og menigheter allerede vinteren 2008. Mer informasjon om dette prosjektet kan kan fås fra styringsgruppas leder, Magne Mjærum, på mmj@ nms.no, tlf 22578550 eller mirjam.bergh@frikirken.no.

3

nms-info

Møte mellom

Rettelse til artikkel i Misjonstidende 2 - 08

&

Madagaskars Milly & M etropolitans mestersang erinne Den kjende misjonær en Milly Kopperud hugsa for sin vert særleg innsats kar, medan operastjer for dei spedalske på Madagasdei største scenene na Kirsten Flagstad turnerte på i verda og var Kva har desse vår første operasjef. to til felles? tekst: eivind hauglid foto: nms arkiv

norge:

I haust fekk set (82) eit spennande Asbjørn Myrbrev i posten. Gunnlaug Urnes, som han hadde saman med på gått gymnaset hadde vore på loppemarkna d. I ei av bøkene hadde kjøpt, fann ho eit brev ho som fortalte om Kirsten Flagstad, som heilt uventa dukka opp på innviingsfesten for Milly Kopperud, hennar fyrste før utreise til Madagaskar. Kvifor ville verdsstjerna Kirsten Flagstad synge ved eit slikt høve?

Kirsten Flagstads plass

Songlærar og logoped Asbjørn Myrset har lenge vore interessert i Kirsten Flagstad og det urettmessige stemplet som ho fekk som nazist. Han godt hugse at kan mora grein då kong Haakon le opne festspela ikkje vili Bergen i 1953 dersom Kirsten Flagstad skulle synge.

Milly Kirsten Milly Kopperud

Kirsten Flagstad

Til venstre: Milly Kopperud (1909-1994) blant sine vener på Mangarano, Madagaskar. For sitt arbeid blant spedalske over 20 år, fekk i ho på slutten av 60-talet Madagaskars høgste utmerking, de Madagascar. Merit

Over: Kirsten Flagstad, Foto: Kirsten Flagstad ca. 1945 Museet, Hamar

1

Myrset har hatt god kontakt med songaren, musikaren og forfattaren Arne Dørumsgaard oppfordra Kirsten Flagstad til å fråskrive som i 1945 skap og flytte seg sitt norske til utlandet. Det statsborgarville ikkje Flagstad, gaard: ”Da reiser og då sa Dørumsjeg, beklager behandlingenog jeg kommer ikke tilbake før Den norske av deg!” Dørumsgaard stat attende til Noreg. heldt ord og kom Han døydde i aldri 2006. I boka ”Galskap og rettargang” skriv Ingeborg saminga som Solbrekken om den verdskjende handsopranen Kirsten ske styresmakter Flagstad fekk av under og etter norkrigen. zisympatisør og sjikanert. – Solbrekken Ho vart både stempla som naå klandra Kirsten har vist at det Flagstad for, om er ekstremt lite noko, sa advokat Cato Schiøtz. I 2004 sende Myrset brev til dåverande monsen, med ordførar i Oslo, forslag om at Per Ditlev-Siplassen bere namnet til den fyrste operasjefenframom den nye operaen måtte sa til Operaen i landet. Slik vart i Bjørvika er i dag det, og adres”Kirsten Flagstads plass 1”. – Det gler meg at Kirsten Flagstad vert heidra ved den nye operaen at plassen framom får namn etter den fyrste operasjefen, le gjerne sjå at den norske stat kom med ei offentleg men eg skulMyrset. orsaking, seier

Kåre Næss Thomassen fra Froland har sendt en kommentar til redaksjonen der han påpeker at det nok ikke var under krigen at Kirsten Flagstad uventet dukket under misjonærinnvielsen til Milly Kopperud. Se artikkel i Misjonstidendes februarnummer. I følge Norsk Misjonsleksikon reiste Milly Kopperud til Madagaskar etter krigen. Thomassen har helt rett i dette og Misjonstidende beklager at ikke fakta ble grundigere sjekket før artikkelen ble trykt. Privatsjåfør

I brevet som vart funnen i boka på loppemarkna den, står det fortalt at privatsjåføren til Kirsten Flagstad måtte gjennomgå ein sjon. På sjukehuset større operasom sjåfør for Flagstad. Ein av Milly Kopperud. vart han pleia kveld dei var ute og køyrte, Det står jamvel kom at han vart ne at i forsamlingsh han til å nemkrisuset i nærleiken ten som fylgje av skulle ein misjomøtet med den nær han kjende ”Jeg var jo ikke komande misjoforberedt innviast til tenesnæren. Då sjåføpå dette, så jeg har ingen te på Madagaskar. ren vart frisk att, andre blomster ”Kunne De tenke heldt han fram enn disse Dem å synge foldede hender.” et par salmer der?”

4

misjonstide

spurte sjåføren. Svaret vart ja, og det var nok ikkje fritt for oppstandelse forsamlinghu i set då verdsdivaen sten Flagstad Kirdukka opp.

Folda hender

Då Kirsten Flagstad hadde sunge, Milly Kopperud: sa ”Jeg var jo ikke beredt på dett fore, så jeg har ingen dre blomster enn disse foldede anhen-

nde 2 - 2008

der.” 20 år seinare låg Kirsten Flagstad for døden I god jord på Rikshospitale Oslo. Ifylgje t i brevet frå loppemarkDen som skreiv naden var det dette brevet nesten ingen høyrt historia har som vitja frå ein tredje henne der. Legen person. Om kva som spurte om det hende mellom nokon ho hadde var Milly Kopperud og lyst Kirsten Flagstad ”Det er en søster til å prate med. det slik: ”Hva står Milly Kopperud, som hendte men hun er visst mellom disse to de tre på Madagaskar, dagene henne er det så nok umulig å det hører helligdommefør hun døde, få tak i,” svara Flagstad. n til.” Brevet vert avslutta slik: ”Jeg Men legen tok en slående illustrasjon synes dette er kontakt med hovudkontoret til Det av frøet som falt i god jord, Norske Misjonsselder lå det i tyve skap og fekk år før greie på at søster det spiret – og bar frukt! Milly var i Noreg. Milly Kopperud reiste til Oslo. Då ho I boka ”Søster kom Milly” av Agnes met, lyfte Flagstad inn på sjukeromVaren Ugland som dei kom ut sine og sa: ”Husker folda hendene ria så vidt nemnd, i 1972, er histodu blomsterbuketten, Milly og Milly seier Kopperud?” slik: ”Jeg vet at Kirsten Flagstad det det godt.” fikk

Flagstad, Kirsten, 1895-1962, operasanger (sopran); Wagnerroller over hele verden. Ved Metropolitan, New York, 1935-41, 1949-52; sjef for Den Norske Opera 1958-60. Tallrike grammofoninnspill inger. Av mange betraktet som ”Århundrets stemme”.

www.caplex.no

Misjonstidende2-08.in

dd 4

12.03.2008 13:48:28

misjonstide

Misjonstidende2-08.in

dd 5

nde 2 - 2008

5

Jubileum og utmerkelser på Madagaskar 1. Barnehjemmet Akanisoa i Antsirabe er 20 år i år. Det ble feiret med jubileumsgudstjeneste i katedralen i Antsirabe onsdag 5. mars. Akanisoa barnehjem mottar støtte fra mange norske menigheter, og mange nordmenn som besøker Antsirabe har vært innom barnehjemmet. Under gudstjenesten deltok barna og de ansatte fra barnehjemmet med sang og tekstlesing. Også elevene og lærerne ved den norske skolen deltok med sang. Etter gudstjenesten var det stor feiring.

12.03.2008 13:48:37

redaksjonen

2. Umiddelbart etter gudstjenesten ble Hanne og Magne Smørdal tildelt den gassiske nasjonalordenen for sitt arbeid på Madagaskar. 3. Torsdag 28.februar fikk Klarfrid og Thor Ringsbu tildelt den gassiske nasjonalordenen for sin innsats for Madagaskar. Utdelingen fant sted på Tombontsoa landbruksskole.

misjonstidende 4 - 2008

33


nettverk

for unge voksne

ansvarlig for nettverksiden: organisasjonssjef i nms u merete heintz

”Dream on” ”Guds draum” fikk meg til å hoppe litt første gang jeg så det, det kan selvsagt ha noe med at det er nynorsk, men det var noe annet også. Guds drøm? Kanskje det var litt stort, jeg er ikke sikker. Men det har vokst som en stor og god tanke både hos meg og flere i NMS U. Tenmisjonsfestivalen/TMF

I årets brosjyre for TMF kan du lese: ”Dream on” er tema for årets TMF. NMS’ generalforsamling har tema ”Guds draum”. Det har vi lyst til å være med på, men noen ganger virker det umulig å gjøre det bibelen sier er mulig: – Kan vi flytte fjell? – Kan vi virkelig gjøre unge disipler i hele verden? eller – Kan vi gjøre noe med urettferdigheten i verden? – ”Dream on”, sier kanskje noen, fordi de ikke tror det er mulig. Men det er mulig fordi det er Guds drøm også, ikke bare vår. Kanskje du vil gjøre mer enn å drømme? Kanskje vil du være med å oppfylle Guds drøm for ungdom i hele verden? Gjennom spennende bibeltimer blir vi utfordret til å være med å gjøre Guds drøm og vår engen drøm mulig.

Flytte fjell?

Vi er nok mer vant til å tenke i noe mindre målestokk; være venn med en, hjelpe et barn, finne en ny leder, lage en brønn… Men kanskje vi av og til må tørre å tenke stort. Vi tror jo at Gud drømmer sammen med oss. SAT 7, som lager tv til 200 millioner mennesker i Midtøsten, opplever jeg

34

misjonstidende 4 - 2008

at våger å tenke stort. Det er fantastisk å lese de responsene de får fra sine seere. Kirken i Laos tenker at enhver venn er så viktig at vi må gjøre alt vi kan for å fortelle. Så de inviterte like godt alle på skolen til storsamling. Det kom 900, og 400 ville vite mer. Kirken vokser med en fart ingen ville tørre å drømme om i NMS U.

Disipler

Samtidig gikk jo Jesus med sine disipler i tre år og lærte dem. Vi vil gå to og to sammen, være nære og ærlige disipler som viser at vi bryr oss. Vi vil at alle som er på TMF blir sett av en leder, at alle har en som spør dem om de har det bra i dag, om de har sovet godt… Og det er relasjonen som gir oss mulighet til å møte den ene som trenger en akkurat der og da. Det samme gjør vi hver gang det er leir i NMS U. Hvert av de 7000 barna som kommer i løpet av et år på leir, blir sett, blir hørt og får spørsmålet, hvordan går det med deg? Kanskje det ikke er så lite allikevel. Når vi samtidig vet at 70 prosent av de som i dag er voksne, kristne mennesker valgte det da de var barn, hvor viktig er det ikke da å møte dem der, på leiren eller i barneklubben, to og to.

Drømmeprosjektet

Alle mennesker drømmer, det har med håp om at ting blir annerledes, bedre, roligere, osv. å gjøre. Målestokken er selvsagt forskjellig, og så blir vi mer og mer realistiske når vi slutter å være barn. Men allikevel, vi drømmer. Det kan Gud bruke om vi lar ham få lov. Jeg tror vi skal få lov til å drømme også store ”hårete” drømmer (som Ingebrigt Sten Jensen snakker om i sin bok ”Ona Fyr”). Så hvem vet, kanskje vi flytter et fjell på Åpta i sommer, eller kanskje vi finner noen nye disipler. Guds drøm må jo være full av følelser; fortvilelse, glede, håp og kjærlighet. Det er opp til oss å tørre å bruke noen av våre frustrasjoner, gleder og håp til å flytte noen fjell nå og da. På TMF skal vi i hvert fall prøve.


sprell

for levende unger

ansvarlig for sprellsiden: informasjonskoordinator i nms u ragnhild halle

På besøk hos Umu Jeg har vært i verdens varmeste land, – det sies i hvert fall at Mali er det. Jeg har aldri svettet så mye verken før eller siden. Jeg reiste sammen med noen ungdommer fra en menighet i Norge. En av dagene fikk vi jentene i gruppen være med misjonærene Stina fra Norge og Maryama fra Nigeria (bildet over) på besøk til Umu. Umu er kristen. Hun er gift med en mann som er muslim, og det er hele familien hans også. Da Umu giftet seg, flyttet hun til mannens landsby. Misjonærene besøker Umu en gang i uken. Da har hun noen andre kristne å be sammen med og snakke med om troen sin. Vi hadde med en stor dunk vann, fordi det ikke er brønn der. Så slapp de å gå den lange veien å hente vann den dagen. Først hilste vi på Umu og noen av de andre damene, og vi smilte og nikket til mange av barna. De så ut som de var like nysgjerrige som oss på dette besøket. Denne dagen skulle Stina fortelle siste del av historien om Josef. Han som brødrene puttet i en brønn og etterpå solgte som slave, så han havnet i Egypt. Mange hadde fulgt med på denne historien, og nå var de veldig spent på hvordan det gikk. Hytten var helt full. Det var oss fem fra Norge, de to misjonærene, Umu og alle kvinner og barn som var hjemme den formiddagen. Så begynte fortellingen, på fulani. Vi klarte å følge med i fortellingen fordi Stina viste bilder, og så hadde vi jo hørt den ført. Det var spennende å se og høre alle reaksjonene

til de som hørte på. Plutselig lo alle, så ble de helt forskrekket og så smilte alle. Her satt jeg i en ganske liten hytte, i over 40 grader, i et varmt og tørt land og tenkte at det nok var lettere for disse kvinnene å kjenne seg igjen i historien om Josef enn for oss i Norge. Da fortellingen var ferdig, pratet de sammen. Så var det tid for å be. Flere av kvinnene sa hva de tenkte på og hva de var bekymret for. Da sa de norske ungdommene at de hadde lyst å be for dem. Selv om husene i Mali og i Norge er svært forskjellige, og menneskene i Mali har en hverdag som er svært forskjellig fra oss, var det godt å være der. Vi hadde tid sammen og vi så hverandre som mennesker. Den flotte og gode opplevelsen jeg hadde hjemme hos Umu, vil jeg bære med meg videre. misjonstidende 4 - 2008

35


B-BLAD B-POSTABONNEMENT Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

I Misjonstidende møter jeg mennesker som gjør Guds gjerninger nære og konkrete. Dette gir meg håp og inspirasjon, midt i en verden med mye smerte og mange grunner til fortvilelse.

Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten vil betale portoen.

En spire til kunnskap, kall og tjeneste mt 10-04

kjetil aano, generalsekretær i nms

q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus* Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her q

Svarsending Avtalenr.: 413 000/511

Navn: ______________________________________________________________ Adresse: ____________________________________________________________ Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Tlf.: ___________________ Bladet gis som gave, send derfor regning til: Navn: ______________________________________________________________ Adresse: ____________________________________________________________

4099 STAVANGER

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Tlf.: ___________________

aktuelt om misjon og kirke

Du kan også bestille på: www.nms.no E-post: infosenter@nms.no * Gjelder nye abonnenter.

Som et rom uten

vindu – er en kirke uten misjon

Jeg bestiller et årsabonnement på Misjonstidende: (kryss av) Ordinært, til kroner 360,- (velg velkomstgave) Lyd-cd, til kroner 360,- (velg velkomstgave) Studenttilbud, til kroner 180,- (velg velkomstgave)

Sorgen og gleden - Kronprinsesse MetteMarits utvalgte salmer (kryss av)

MT-kruset Navn: _________________________________________________________________ Ønsker i velkomstgave (kryss av) Adresse: _________________________________________________________________ Postnr./sted: _________________________________________________________________ Telefon: _________________________________________________________________ E-post: _________________________________________________________________

Abonnementet er en gave, send regningen til: Jeg ønsker velkomstgaven selv.

Navn: misjonstidende Adresse:

_________________________________________________________________

svarsending 7030 0096 oslo

_________________________________________________________________

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: mt@nms.no Abonnementet løper til det blir oppsagt.

mt4-2008

foto fra brasil: georg tumyr

Postnr./sted: _________________________________________________________________ ditt vindu til en Telefon: _________________________________________________________________ annerledes verden! E-post: _________________________________________________________________


MT04_08_web