Issuu on Google+

Ă…smeldinger, rapporter og regnskap fra 2007 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2008

aktuelt om misjon og kirke

163. ĂĽrgang

Ă…rbok

2008

4

b


4

b

163. årgang

Årbok

2008

årbok - 2008

1

aktuelt om misjon og kirke

mandag_Årbok4b_2008.indd 1

14.04.2008 10:38:51

forsideill.: annlaug auestad

Åsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2007 Oppdaderte navne og adresselister per 1. mai 2008

innhold

3 Hilsen fra ledelsen 4 Landsstyrets treårsmelding Årsrapporter

12 15 18 19 20 21 22 23 26 29 31 34 37 39 40 42 43

Brasil Etiopia

44 46 47 48 49 50

Europa: England

Norge Nettverk for menighetsplanting NMS Gjenbruk NMS U Misjonshøgskolen Senter for Interkulturell Kommunikasjon

51 Nye utsendinger

Estland Frankrike Kroatia Japan Kamerun Kina/Hongkong

Regnskap

52 53 54 58

Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Tabeller og oversikter

Madagaskar Mali Midtøsten Pakistan Thailand Laos Sør-Afrika

Navne- og adresselister

62 65 70 71 72 74

Ledelse og administrasjon Regioner Pensjonerte hjemmearbeidere Misjonærer i norgestjeneste Pensjonerte misjonærer Navneregister


helsing frå leiinga

tekst: lars gunnar lie leiar for landsstyret

Guds draum ”Og Gud skoda alt det han hadde gjort, og sjå, det var overlag godt.” 1. Mos. 1,31. Guds draum. Det var godt. Gud ville det slik, og det vart godt. Det var av kjærleik Gud skapte alt i opphavet. Det er Guds kjærleik som leier og gjev livsande. Vi har alle same verdi i hans auge, anten vi har ein eller to eller fem talentar. Og fordi livet til alle menneske har verdi i hans auge, held han fram for oss vårt ansvar, – at vi brukar/nyttar dei talenta vi har fått på rett vis. I Moseboka står det også om syndefallet som øydela. Mennesket valde å gå sin eigen veg, valde å vere ulydig. Gud ville det skulle vere ”overlag godt”. Derfor handla Gud, og sende Jesus til vår jord. Guds draum: ”For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på Han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.” Joh 3,16. Guds draum er Jesus. ”Eg og Faderen er eitt”. Joh 10,30. Guds draum: ”Gå difor ut og gjer alle folkeslag til læresveinar, med di de døyper dei til namnet åt Faderen, Sonen og Den Heilage Ande, og lærer dei å halde alt det eg har bode dykk. Og sjå eg er

med dykk alle dagar så lenge verda står”. Matt 28,19-20. I Jesus openberrar Gud seg på ein annan måte enn før, – ikkje som eldsøyle, sky eller i brennande klunger, – men som menneske. Jesus er Gud, Jesus er menneske, – ”fødd, ikkje skapt” (slik vi seier det i den Nikenske trusvedkjenninga). Guds vilje til å tilpasse seg vår evne til å forstå er grensesprengande. Guds kjærleik til oss er så stor at han let seg bli som ein av oss, og talar til oss på ein måte som vi kan fatte. Vi treng ikkje den og den innsikt eller dei og dei kunnskapar for å ta imot han. Nei, i tru og tillit er det nok å kome til han når han seier: Kom, for alt er ferdig. Også gjennom det siste året har hovudfokus for Det Norske Misjonsselskap (NMS) vore å vitne om Guds kjærleik i Jesus Kristus. Denne årboka fortel om utfordringar, om glede og gode relasjonar, om samarbeidskyrkjer som har det problematisk, om samarbeidskyrkjer som har ei god sjølvkjensle og vil gjere sjølvstendige val og om samarbeidskyrkjer som tek misjonsoppdraget på alvor. Omgrepet: samarbeidskyrkjer, er og vil vere nøkkelord i vårt arbeid som misjonsorganisasjon. NMS er ein

Foto: Eivind Hauglid

misjonsorganisasjon. NMS er samstundes ”ei rørsle” som har mykje av sitt opphav frå lekfolket i Den norske kyrkja. Ei ”rørsle” er noko som ikkje er i ro, men i endring. Slik er det. NMS er i endring, endring som er naudsynt for at vi skal vere tru mot oppdraget – tru mot kallet – ja, vi har rett til å bruke ordet kall om eit oppdrag Jesus har kalla oss til. Å vere tru mot dette kallet er å vere i Guds draum.

årbok - 2008

3


landsstyrets treår smelding 2005 – 2008 tekst: for landsstyret i nms kjetil aano, generalsekretær

”Glimt av himmel” Det er med glede og takk vi her presenterer landsstyrets treårsmelding 2005 – 2008 for generalforsamlingen. Denne rapporten svarer på strategimeldingen ”Glimt av himmel” som ble vedtatt under generalforsamlingen i Trondheim i juli 2005. Vi vil i tillegg orientere om noen tema som ikke er direkte reflektert i hovedmålene, men som likevel har opptatt tid og ressurser i perioden. Dette er landsstyrets melding. Det betyr at hovedvekt er lagt på det som landsstyret har hatt direkte befatning med. Denne meldingen må derfor leses i sammenheng med rapportene fra hvert program og hvert felt.

1. Det Norske Misjonsselskaps verdier

Alt arbeid og all aktivitet som Det Norske Misjonsselskap har gjennomført i perioden, bygger på den basis vi har, er uttrykk for vår identitet som misjonsselskap og reflekterer våre sentrale verdier: Selvstendig og kirkelig Vår kirkelige forankring stadfestes både ved innsats på prosjektnivå og med vårt arbeid på systemnivå: • Landsstyret har på vegne av NMS fremmet uttalelser om flere aktuelle spørsmål: o Stat – kirke o Homofilt samliv o Klimautfordringen o Ny ekteskapslov • NMS støtter samarbeidet gjennom

SMM (Samarbeidsråd for menighet og misjon), der NMS har hatt ledervervet i storparten av perioden. • Det misjonale perspektivet i vår kirke er styrket. Misjon var hovedtema under kirkemøtet i 2005, der generalsekretær Kjetil Aano holdt hovedforedraget. • Det ble i juni 2007 arrangert møte mellom NMS v/ styreleder og administrasjon og kirkerådets ledelse ved bl.a. direktør, som også deltok aktivt under NMS’ rådsmøte i oktober 2007. • NMS’ generalsekretær er medlem i Mellomkirkelig Råd og i Rådet (Council) i Det Lutherske Verdensforbund. • NMS er aktiv eier av Norsk Lærerakademi (NLA), og administrasjonssjef Svein Nybø har vært styreleder i NLA Bachelor- og masterstudier i hele perioden. • NMS har deltatt aktivt i Fredsplattformen under Norges Kristne Råd (NKR), der programleder Anne Karin Kristensen har vært styremedlem. Fornyelsesbevegelse Strategisk arbeid med vår rolle som organisasjon og misjonsforståelse under nye og endra vilkår har stått sentralt. • NMS har deltatt aktivt i NORME

(Norsk Råd for Misjon og Evangelisering) hvor programleder Svein R. Tjora har hatt ledervervet i hele perioden. • NMS deltar aktivt i arbeidet med menighetsutvikling, med eget menighetsplantenettverk. • NMS deltar aktivt i internasjonale nettverk som bl.a. Lausannebevegelsen. • NMS hadde ledervervet i Organisasjonenes Fellesråd (OF) 2006 - 07, og støttet nedlegging av OF i 2008. Menneskers grunnleggende likeverd NMS er medlem av menneskerettsorganisasjoner og har deltatt aktivt i samtaler på tvers av tro og livssyn. Vi har deltatt i utarbeidelse av felles ”codes of conduct” (”retningslinjer”) for norske misjonsorganisasjoner, i samarbeid med Institutt for menneskerettigheter i Oslo. Det er satt i gang en prosess med aktiv oppfølging av misjonærbarn. Vi har bl. a.: • Deltatt aktivt i debatter i media om temaet. • Bidratt til å skape møteplasser for misjonærbarn, f. eks. gjennom støtte til arbeidet i NORUT (Norsk organisasjon for barn med oppvekst i utlandet). • Tilrettelagt for møter med enkeltgrupper av misjonærbarn. • Opprettet en egen prosjektstilling for å arbeide med misjonærbarn. Gutt fra Kamerun Foto: Åsmund Johansen


landsstyrets treår smelding 2005 - 2008

Under rådsmøtet i Stavanger ble det underskrevet en ny samarbeidsavtale mellom Den evangelisk-lutherske kirken i Hongkong og NMS. Biskop Nicholas Tai og generalsekretær Kjetil Aano. Foto: Eivind Hauglid

Hele mennesket og hele Guds skaperverk Fokus på miljøvern og bærekraftig utvikling gjennomsyrer hele vårt arbeid og vår tenkning. I perioden har klimaendring og miljøvern blitt satt på dagsorden med uventet styrke. Se også kapittel 7 og 8. Troverdig samarbeidspartner Samarbeidsavtalene er fulgt opp i forhold til alle NMS’ samarbeidskirker. • Det er underskrevet samarbeidsavtale mellom ELCSA (Evangelical Lutheran Church of Southern Africa), Den norske kirke, NMS og Kirkens Nødhjelp. • Flere av de øvrige samarbeidsavtalene er fornyet. • I vårt arbeid med ny strategiplan legges det vekt på relasjoner og å forstå vårt samarbeid i et faseperspektiv.

Andre sentrale prosesser

Vi har i perioden arbeidet med følgende viktige saker: Strategiutvikling: Gjennom strategiarbeidet som munner ut i strategidokumentet ”Guds draum”, og som vi legger fram for dagens generalforsamling, søker vi å føre videre arbeidet som reflekteres i basisdokumentet ”Verdensvid glede”. Teologisk profilering: NMS’ identitet er misjonal: Sentrum for vår identitet er å holde fram at Guds kirke alltid må ha et misjonerende perspektiv; alltid må tenke ut over seg selv, og samtidig

6

årbok - 2008

stadig tenke innover mot sentrum, Jesus Kristus. Det innebærer en sterkere vektlegging av rollen som istandsetter, og at vi både vektlegger det vi som NMS utfører, og hvilke prosesser og følger vår virksomhet skaper. NMS arbeider konkret både på prosjekt- og på systemnivå. Lokalt og globalt: Vi forstår vårt arbeid i et globalt perspektiv. Vi har arbeidet for å styrke det misjonale perspektivet i alle våre samarbeidskirker og for at de tar det misjonerende perspektivet på alvor, både lokalt og globalt. Diakonalt, byggende og forkynnende: Vi har arbeidet med å tydeliggjøre forståelsen av det diakonale engasjementet til NMS. Vi framholder at alle våre tre programmer er ekte uttrykk for hva som er vår identitet som misjonsorganisasjon, og at alle våre aktiviteter og prosjekter har en egenverdi. Samtidig understreker vi sammenhengen: Det er summen av alt vi gjør, som gir NMS identitet som misjonsorganisasjon og -bevegelse.

Samlivsetikk og identitet: Etter forrige generalforsamling opprettet landsstyret en gruppe med oppdrag å utarbeide et nytt samlivsetisk profildokument. Medarbeidere på alle nivå ble involvert i prosessen. Et foreløpig dokument ble lagt fram for samarbeidsorganisasjoner og kirker, og ble drøftet under rådsmøtet i oktober 2007. Rådsmøtet støttet dets profil og innhold. På bakgrunn av alle innspill og tilbakemeldinger vedtok landsstyret i desember 2007 dokumentet ”Samliv, fellesskap og seksualitet. Profildokument om samlivsetikk”. Det inngår som en del av rapporten fra landsstyret til generalforsamlingen. Nye grunnregler: I tråd med tidligere signaler legger landsstyret fram for generalforsamlingen et forslag til justerte grunnregler og vedtekter for NMS. Disse reglene har vært gjennom en prosess blant tillitsvalgte og ansatte, og er behandlet på rådsmøtet i oktober 2007.

2. Medlemskap og engasjement

Første hovedmål: Å skape, nære og utvikle et globalt misjonsengasjement hos enkeltmennesker, i grupper og i menigheter. Oppfølging av medlemmer (foreninger og enkeltpersoner) er viktig for NMS. Vår evne til å rekruttere ven-


Høsten 2007 begynte Maria Bjørdal som misjonær i Oslo. Arbeidet er knyttet til Uranienborg menighet. Foto: Marit Rødland

ner og støttespillere, individuelt og i grupper, er grunnleggende for vårt arbeid. Flere tiltak er iverksatt: • Arbeid med forenkling av prosjektarbeid og -oppfølging. • Rapporteringsrutiner er forbedret. • Foreningsarbeid er fulgt opp, og viktigheten understreket. • Arbeid med og oppfølging av menighetsavtaler er intensivert. • Vi har arbeidet med vår selvforståelse og rolle i forhold til bedehusene. • I perioden er arbeidet med en selvstendiggjøring av NMS U gjennomført. En del avklaringer gjenstår ennå, men en vennlig deling er gjennomført. • Arbeid med å utvikle videre en tydelig NMS-identitet er styrket ved en felles kommunikasjonsplattform. • Gjennom nye websider er kommunikasjon med omverdenen og den interne informasjonsflyten bedret.

3. Kall, utrustning og misjonærtjeneste

Andre hovedmål: NMS ønsker å styrke arbeidet med å rekruttere medarbeidere, videreutvikle og styrke kompetansen hos disse.

• Endringer i misjonærrollen fører til en viss nedgang i misjonærtallet. Det er god tilgang til kvalifiserte søkere innen programmene Bistand og Bygging, men vanskeligere å rekruttere til stillinger i programmet Budskap. Flere stillinger står ledige, og samlet er derfor tallet lavere enn vi skulle ønske. • Årlig gjør mellom 10 og 15 ”ettåringer” en stor innsats i seks til åtte ulike land. Også for tilsatte i Norge er det lagt vekt på kursing, både ved arbeidsoppstart og videreopplæring med fokus på bygging av NMS-identitet. Gode muligheter til studiepermisjon

blir brukt. For alle på ledernivå er det jevnlige samlinger. Det er etablert en mentorordning. Misjonshøgskolen (MHS) er vesentlig både for kunnskapsutvikling om global misjon, og som danningsinstitusjon. MHS har i perioden oppfylt en rekke akademiske kvalitetskrav. Styret i NOKUT (det offentlige organet som vurderer nivået på høgskoler i Norge) har etter en gjennomgang vedtatt å gi MHS status som vitenskapelig høgskole. MHS blir den tredje private institusjon i landet med denne status, og den første utenfor Oslo. MHS er omorganisert som et

Misjonærene: • Det rekrutteres personer fra stadig videre miljøer, og til dels uten forhåndskunnskaper om NMS. Dette viser at NMS blir sett på som en spennende og aktuell arbeidsgiver, men stiller oss samtidig overfor økte krav om kursing og forberedelse. • Det er satset både på ”Misjonærkurs” og ”Bistandskurs” ved Misjonshøgskolen. Sommerkurs og avslutningskurs er også viktige.

Misjonærer som hadde avsluttet perioden, og misjonærer på kortopphold var i august 2007 samlet til kurs på Himmel & Hav kurs- og misjonssenter på Sola. Foto: Eivind Hauglid

årbok - 2008

7


aksjeselskap, heleid av NMS. Landsstyret er MHS’ generalforsamling. • NMS har satset på MHS som utdanningsinstitusjon for misjonærer, og som kompetansesenter. • MHS har tatt flere initiativ i løpet av perioden for å imøtekomme bredden i NMS’ programprofil. Dette gjelder o Utvikling av studiemoduler i diakoni og bistand. o Utvikling av studiemoduler i lederutvikling og organisasjons- bygging. o Utvikling av en treårig bachelor- utdanning i bibeloversettelse. • MHS har styrket samarbeidet med faginstitusjoner i Afrika og Asia. o Gjennom utveksling av lærere og studenter: MHS har utdannet snart hundre kandidater fra NMS’ samarbeidskirker, og gir på den måten viktige bidrag til kirkenes lederutvikling. o Gjennom forskningsmessig samarbeid: MHS driver en utstrakt kunnskapsutvikling i samarbeid med NMS’ sam arbeidskirker. o Gjennom etablering av en modell for utdanning av lærere ved presteskoler NMS sam arbeider med på Madagaskar, i Kamerun og i Sør-Afrika. • Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) er omorganisert som aksjeselskap, eid 50 % av NMS og 50 % av MHS. NMS’ generalsekretær og MHS’ direktør er generalforsamling for SIK. SIK utfører viktige oppgaver for NMS, bl.a. innen lederutvikling og organisasjonsbygging. Flere rapporter er levert, bl.a.: o Om styrking av kvinners retter i NMS’ arbeid. o Om kirkers og misjons rolle i møte med autoritære regimer. Arbeidet ved Hald Internasjonale Senter er viktig for NMS og føres videre. • Samarbeidet med Fredskorpset Ung fortsetter. • Team Nettverk sender årlig ca. fjorten unge nordmenn til fem ulike

8

årbok - 2008

partnerorganisasjoner i Sør. • Tilsvarende kommer det hvert år fra fem av landene i Sør to ungdommer som blir i Norge i ti måneder. Kjønn: Arbeidet med å øke bevissthet om kjønnsroller i alle tiltakene, og å arbeide for at NMS blir en mer likestilt organisasjon på alle nivåer, er styrket. Dette gjøres samtidig som vi ønsker å oppgradere både det historiske kvinneforeningsarbeidet og å revitalisere det av og for nye generasjoner kvinner. Oppsummering: På personalsiden kan det alltid gjøres mer. Det er rom for forbedring når det gjelder personaloppfølging, omsorg, medansvar og informasjonsflyt. Samtidig er en rekke tiltak iverksatt, og arbeidet med å forbedre ordninger for ansatte på alle nivå vil holde fram.

4. Innsamling og lojalitetsbygging

Tredje hovedmål: Arbeide for at NMS’ inntekter har en viss reell økning i kommende treårsperiode (2005 – 08). For perioden sett under ett, er denne målsettingen oppnådd. 2005 var et vanskelig økonomisk år for NMS. Det ble da iverksatt flere tiltak for å rekruttere flere givere, og for å øke inntektene fra eksisterende givere. I tillegg ble arbeidet med å kontrollere utgiftssiden styrket. Dette har allerede gitt et positivt resultat. NMS har i de to påfølgende årene hatt økonomisk vekst. • Arbeidet med enkeltmedlemskap er ført videre, og det arbeides målrettet mot å rekruttere nye faste givere. • Det er innført en fadderskapsordning, rettet særlig mot unge familier og yngre givere. • Eget konsept for bedrifter er etablert.

• Foreninger blir fulgt opp i tråd med planene. • Gjenbruksbutikkene har opplevd god vekst gjennom hele perioden. • Det blir arbeidet systematisk med nye gruppedannelser og foreningstyper: Både Vandringsmann og Misjonsselskap er prøvd med gode resultat. • Testamentariske gaver viser en sterk vekst. • Det pågår et arbeid med å utvikle en organisasjonsstruktur som svarer til dagens krav til effektivitet, og som samtidig reflekterer en god balanse mellom økonomi og oppgaver. Dette videreføres i neste GF-periode. • Det er gjennomført personellreduksjon både ved hovedadministrasjon og i regionene. • En opprustning av en rekke leirsteder er vedtatt og gjennomført. • Stiftelsestilsynet påpekte ved overgangen 2007/8 at det var formelle mangler ved en stor utbetaling fra stiftelsen Videre med det viktigste, og krevde tilbakebetaling av ca. 80 millioner kroner til stiftelsen. Etter forhandlinger med Stiftelsestilsynet, og et betydelig administrativt merarbeid, synes saken nå å være løst. Oppsummering: NMS er glad for å konstatere en reell økning i inntekter i 2006 og 2007. Samtidig står vi overfor et kontinuerlig behov for å rekruttere nye givere, venner og støttespillere. På tross av en klar forbedring viser antallet givere til NMS (personer, foreninger osv.) fortsatt en viss nedgang.


landsstyrets treår smelding 2005 - 2008

5. Arbeidsstrategier: Programarbeidet

Vedtakene fra siste generalforsamling understreker at det er gjennom programvirksomheten at NMS får sin profil. Det er de tre programmene Budskap, Bistand og Bygging som viser vår identitet. Og i alt vårt arbeid henger disse tre programmene sammen. På landnivå kan det leses om hva som er skjedd i treårsperioden for hvert av de tre programmene. Her rapporteres det på de endringer som er skjedd, og på den retningen som arbeidet har tatt i perioden. Følgende tverrgående perspektiver understreker det helhetlige i NMS’ virksomhet: 1. Kall og utrustning (kapasitetsbygging) Arbeidet med rekruttering, oppfølging av ansatte og kompetanseheving er styrket. Dette er rapportert i større detalj i kapittel 3. 2. Strategisk geografisk satsing Vi har i denne perioden gjennomført en styrking av vår innsats, særlig i Europa, Mekong og Midtøsten (se kapittel 6, 7 og 8)

sus-kirken i Etiopia (EECMY) har nylig etablert sitt eget internasjonale misjonsselskap. Tilsvarende prosesser er på gang i andre kirker. 4. Forsonings- og fredsperspektiv Dette inngår som perspektiv i våre prosjekter. All endring fører til spenninger. Redskapet ”Do No Harm” (”Ikke vold noen skade”) har vist seg svært nyttig i møte med slike spenninger. 5. Diakonal forståelse Vi har deltatt i prosesser omkring forståelsen av kirkens diakonale vitnesbyrd både i Norge og i flere av samarbeidskirkene, f. eks. Madagaskar, Thailand, Etiopia, Japan og Kina. Gjennom våre diakonale prosjekter blir samtalen om diakoni holdt oppe, og under kirkelederkonferansen oktober 2007, var kirkens diakonale profil et sentralt tema. 6. Arbeid for miljøvern og bærekraftig utvikling Vi har i perioden styrket miljøprofilen i NMS: • Arbeid med miljøfyrtårn-sertifisering er satt i gang.

• Generalforsamlingen i Bergen blir miljøfyrtårnsertifisert. Dette er første større arrangement av denne typen som blir sertifisert. • Det er innført klimakvoter for NMS-reiser. • Gjenbruksbutikkenes miljøprofil framheves. Flere tiltak er iverksatt for å øke bevisstheten om miljøforvaltning i våre samarbeidskirker: • Gjennom medie-arbeidet, og særlig SAT 7, settes dette i fokus. • En dialog med myndigheter om tiltak for å motvirke forurensing og forsøpling i Kamerun og på Madagaskar er startet. • En konferanse om teologi, misjon og miljø ble arrangert av NMS i samarbeid med Misjonshøgskolen og Kirkerådet i mars 2007. Videre har NMS en rekke enkeltprosjekter med en klar miljøprofil: • Biogassprosjekt i Kina. • Landsbyutviklingsprosjekt i Etiopia, Mali og på Madagaskar med økt fokus på jordvern. • Vern av vannkilder i Mali, Kamerun, Kina, Etiopia og Madagaskar.

3. Misjonsdimensjonen i våre samarbeidskirker Vi har hatt et tydelig fokus på misjon fra og ved våre samarbeidskirker: • Gjennom SMM-samarbeidet har vi arbeidet for å styrke misjonsforståelsen i Den norske kirke. • Sør-Sør misjon: Det er foretatt en gjennomgang av arbeidet i Mali. • Det arbeides videre med å utvikle tjenlige misjonsstrukturer i flere av våre samarbeidskirker. Mekane Ye-

Fra den årlige Bjørn Bue-forelesningen om menneskerettigheter, som i 2007 ble holdt av biskop Manu Rumalshah fra Pakistan. F.v. Bodhild Baasland, biskop Ernst Baasland, Peter Majeed (Mastergradsstudent på MHS fra Pakistan), rektor Knut Holter, Else Marie Bue, biskop Manu Rumalshah og fru Rumalshah. Foto: Eivind Hauglid

årbok - 2008

9


landsstyrets treår smelding 2005 - 2008

6. Budskap (Evangelisering og menighetsbygging)

Fjerde hovedmål: Det Norske Misjonsselskap vil bidra til å sette kirker og menigheter i stand til, sammen med oss eller alene, å nå videre ut med evangeliet for at evangeliet skal bli forkynt for stadig nye mennesker, generasjoner og folkeslag. NMS har i perioden styrket arbeidet med evangelisering og menighetsbygging i områder der evangeliet er ukjent eller marginalt. I alle samarbeidsland hvor vi har misjonærer, har vi bidratt direkte og indirekte til å gjøre evangeliet kjent. I tillegg har vi arbeidet på systemnivå for å styrke kirkenes evangeliserende profil og deres egen innsats. Vi vil trekke fram følgende momenter: • Vi er kommet langt i arbeidet med evaluering av teologisk undervisning på alle nivå. Evaluering er gjennomført på Madagaskar, i Kamerun og Thailand, og en oppfølging er i gang. • Samarbeid om utdanning og myndiggjøring av ansatte og frivillige vektlegges i alle land. • Arbeidet i Nordøst-Thailand, nær grensen til Laos, er styrket ved bygging av kirkesenter i Mukdahan og ved å tildele flere misjonærer til dette området. • I Mali er Det nye testamente på Masiina-fulani ferdig oversatt og trykket. • Utfordringen fra kristendommens tilbakegang i Europa møtes med styrket innsats: o Oppstart av samarbeid med Church of England for ungdom fra Norge og flere samarbeids- land er etablert. o Arbeidet med å bygge nye menigheter i Estland er startet. o Europa-arbeidet er administra- tivt samlet i en enhet under én representant. • I Midtøsten styrkes innsatsen ved større bredde i tilnærmingen. o Samarbeidet med minoritets kirken i Pakistan er styrket. o Arbeid for å styrke det kristne

10

årbok - 2008

nærværet i Midtøsten gjennom fortsatt aktiv satsing på SAT 7. o Gjennom samarbeid med blant annet Bibelselskapet i Egypt har en også fått en innsats på bakkenivå. • Tilnærmingsmåten i evangeliseringsarbeidet er gjennomgått. Evaluering av begge evangeliseringsenhetene i Den gassisk lutherske kirken er gjennomført, og oppfølging pågår. • Støtte er gitt til både større og mindre kirkebyggingsprosjekter i Japan, Thailand, Etiopia, Kamerun, Brasil og på Madagaskar. • Det er satset på å sette misjon på dagsorden i Norge og styrke vårt misjonale nærvær, blant annet ved å tilsette misjonær i Norge og starte arbeid med menighetsutvikling.

7. Bistand (Diakoni og bistand):

Femte hovedmål: Det Norske Misjonsselskap vil fremme engasjement og forståelse for diakoni, arbeide for oppbygging og gjennomføring av diakonale handlinger og prosjekter, og styrke god og faglig bistand. Dette vil vi gjøre i samarbeid med kirker og organisasjoner.

Vi har styrket den diakonale profilen og den diakonale bevisstheten i NMS og i våre samarbeidskirker og -organisasjoner. Konseptet rundt integrert landsbygdutvikling er videreutviklet. Arbeidet med metodikk, administrativ og økonomisk prosjektstyring og det faglige er styrket. En gjennomgang av alle integrerte prosjekter støttet av Bistandsnemnda er gjennomført. Fattige kvinners rettigheter er en del av strategien. Det er lagt vekt på å målstyre utviklingstiltakene for å sikre at kvinner får lik tilgang til ressursene som menn, og for å redusere kvinners overrepresentasjon blant verdens fattigste. Vi har styrket innsatsen i forhold til hiv/aids: Mens det har vært et svakere fokus på aidsepidemien fra norske myndigheters side, brer epidemien om seg, og tiltak som hjelper

til å redusere epidemien i omfang er utviklet. I løpet av 2006 framforhandlet Bistandsnemnda (BN) en ny femårsavtale med Norad om støtte til BN. Vi har gjennom våre prosjekter særlig arbeidet med følgende tema: • Støttet heving av administrativ og faglig kompetanse, f. eks. i Laos. • Bidratt til å bekjempe fattigdommen bl.a. ved å: o Gi gode tilbud for småbarn og skolebarn i Thailand. o Støtte arbeidet for å bedre ressursbruken på landsbygda, blant annet gjennom vann drevne kornmøller og kamp mot termittenes ødeleggelser i Etiopia. o Gi midler til mikrokreditt for fattige i Midtøsten. o Bidra til omsorgsarbeid for foreldreløse barn ved å støtte gode programmer over satellitt gjennom Sat-7. • Gjort hverdagen lettere for mange kvinner ved å o Tilby behandling av fistula og framfallen livmor i Etiopia. o Få oppmuntrende resultater i kampen mot kvinnelig om skjæring i Mali og Etiopia. • Styrket marginaliserte grupper: o Støttet kirkens diakonale arbeid både for døve, blinde og de fattigste på Madagaskar. o Landsbygdutvikling i områder der befolkningen er svært marginalisert og tidligere har fått liten støtte til å bedre sine levevilkår, i Etiopia, Madagaskar, Mali og Kina. • Støttet kampen mot hiv/aids. Kampen mot hiv/aids har gitt gode resultater, også for barn som lider som følge av aids. • Styrket driften av kirkens skoler og bidratt til at bruk av morsmålet i under­visningen av barn har hatt framgang.


Shalom har arbeid i fem av kirkens synoder, med over 100 medarbeidere fordelt på 23 byer og landsbyer. Båten Shalom er svært viktig i arbeidet for å nå avsidesliggende steder. Foto: Øyvind Egeland

8. Bygging (Lederutvikling og organisasjonsbygging)

Sjette hovedmål: Det Norske Misjonsselskap vil sammen med våre partnere styrke innsatsen for at den lokale kirke eller samarbeidsorganisasjon kan framstå som stadig mer selvstendig, selvutbredende og egenfinansiert, og spille en tydelig rolle i det samfunnet de er en del av. Organisasjonsutvikling i våre søsterorganisasjoner og -kirker er styrket. Programleder har deltatt, og NMS har bistått gjennom finansiering av ulike lederutviklingsprogrammer både for ledere i NMS, og for ledere i samarbeidskirker. Gjennom dette har vi støttet demokratibygging og utvikling av det sivile samfunn. En rekke seminarer om forvaltning, økonomistyring og innsynsrett, og kamp mot korrup-

sjon, har gitt resultater. Kirkenes rolle i kampen mot urett (det som ofte kalles advocacy) er styrket, bl.a. gjennom arbeid med to rapporter i samarbeid med SIK, og i oppfølgingen av disse. Opplæring i menneskerettigheter, og særlig kvinners rettigheter, har vært i fokus. Det er framforhandlet en avtale med den norske ambassaden på Madagaskar om et strategisk partnerskap rundt det grønne undervisningsprogrammet (ProVert). • Bistandsnemnda (BN) koordinerer prosjektet Women Empowerment og Gender Equality (WEGE), som NMS er med i styringen av. Der deltar representanter fra Madagaskar (FLM) og Etiopia (EECMY). • Arbeid med en strategi for kjønn i NMS er under utarbeiding, og denne skal være styrende for dette arbeidet også i vår egen organisasjon.

Utblikk

En rapport av denne typen har naturlig nok et noe forretningsmessig preg. Men det er landsstyrets overbevisning at ved et systematisk arbeid for å følge opp de strategier som generalforsamlingen vedtok i 2005, og ved åpen holdning til de ikke planlagte utfordringene og mulighetene som perioden møter oss med, har vi bidratt til å virkeliggjøre NMS’ visjon om levende, handlende og misjonerende kirker i alle land. Derfor tror vi at gjennom alt vårt arbeid, i alt dets mangfold og med alle dets mangler, har Gud gitt mennesker mange glimt av himmel.

Forelegget til sommerens generalforsamling kan en få ved å henvende seg enten til sitt lokale regionkontor eller til NMS’ Infosenter, Stavanger.

årbok - 2008

11


br asil å r s r app ort

tekst: evy torunn nyvoll representant

Framtiden i Guds hender Den Evangelisk Lutherske Kirke i Brasil (IECLB) vil være en seriøs kirke som tar enkeltmennesket på alvor. Dette er en stor oppgave i et land preget av mye religiøsitet og en økende mistillitt til mange evangeliske kirker. Kirkepresident i den Evangelisklutherske kirken i Brasil (IECLB), Walter Altmann, uttrykker optimisme i møte med utfordringene kirken står ovenfor. Han gleder seg over å se et økt misjonsengasjement i menighetene. Han har sammen med de to visepresidentene deltatt på arbeidermøter i alle de 18 synodene i løpet av året. Det ble avdekket at mange av kirkens arbeidere er usikre på framtiden. Ansvaret for menighetsarbeid og arbeidet med selvstendiggjøring av disse kan være en stor utfordring. Kirken er også i en situasjon der en har overskudd av arbeidere. Det er en utfordring å skape en dynamisk kirke som stadig når lenger ut, det handler også om strukturer og økonomi. Og så hand-

12

årbok - 2008

ler det om enkeltmennesker, både de som arbeider i kirken, alle de frivillige og alle de menneskene vi ønsker å nå. Vi er heldige som får stå i dette internasjonale samarbeidet, enten som arbeidere eller som sendemenigheter og støtte- og forbønnspartnere. IECLB ønsker å være en seriøs kirke som tar enkeltmennesker på alvor. Dette er en stor oppgave i et land preget av mye religiøsitet og en økende mistillit til mange evangeliske kirker. Vi får i ord og handling forkynne budskapet om Jesus Kristus som vår frigjører. Altmann understreker at han tror på en framtid som selv med all usikkerheten ligger i Guds hender. Det er et viktig perspektiv over arbeidet vi får være en del av i Brasil.

Kirkebygging

Etter at familien Bakke dro hjem våren 2007, har menigheten i Santa Fé do Sul vært under ledelse av ekteparet Edla og Hilton Henn. Det planlegges byggestart for ny kirke i 2008. Familien Nyvoll er inne i sitt siste arbeidsår tilknyttet menighetsplantingen i byen São José do Rio Preto. Den tre år gamle menigheten har fått klarsignal på at misjonærkandidat Tiago Seilert kan fortsette i menigheten etter endt praksisperiode. Begge disse prosjektene er eksempler på at NMS har fått være med på å bygge kirke i nye områder hvor IECLB ikke tidligere har vært representert. NMS ønsker å gi stadig større prioritet til å istandsette lo-


I byen Gravatá støtter NMS et menighetsdiakoniprosjekt. Foto: Evy Torunn Nyvoll

kale arbeidere. Både gjennom fokus på ledertrening i menighetene, men også gjennom å støtte prosjekter som utdanner kirkens framtidige arbeidere. Mona Dysjeland er ansatt på det teologiske fakultetet (FATEV) i Curitiba. Hun jobber som studentprest og lærer. Skolen samler studenter med svært ulik bakgrunn fra hele Brasil. Mona har et særskilt ansvar for å følge opp studentene, veilede og arbeide for et godt miljø ved skolen. Dette er av stor betydning for disse unge menneskene, som forbereder framtidig misjonærtjeneste. Hun får også være med på å istandsette elevene til tjeneste gjennom undervisning. NMS støtter også en desentralisert toårig bibelskole med rundt 50 elever. Dette er et spennende prosjekt med studenter fra alle de nystartede Missão Zero-menighetene i innlandet i Nordøst-Brasil. Alle elevene følges opp lokalt. Siden elevene allerede er engasjerte som frivillige i sine lokalmenigheter, ser en umiddelbare resultater av dette prosjektet ved at de setter ut i livet det de lærer. Landsevangelist i Missão Zero, Sérgio Schaeffer, ivrer etter å nå stadig lenger ut med evangeliet. Han reiser og besøker menigheter og grupper, og holder foredrag og taler for å inspirere til misjon og misjonsengasjement. NMS har i 2007 støttet tre evangeliseringsaksjoner i regi av Missão Zero. Frivillige evangelister fra nordøst kom med buss sørover. Tre misjonsprosjekt ble en realitet etter uker med evangelisering og møter.

Vann

NMS er med på å støtte et vanningsprosjekt i nordøst Brasil. I et veldig tørt område ønsker en å legge forholdene til rette for dyrking på helårsbasis. Med utgangspunkt i eksisterende vannkilder installeres et vanningsanlegg som vil mu-

liggjøre dette. Bøndene som bor i området utrykker stor glede over at de nå kan få oppfylle drømmen om helårsdyrking. Vannet vil dessuten også brukes i husholdningene. Det blir spennende å følge prosjektet videre og til slutt evaluere det. Blir det vellykket, tyder mye på at en ønsker å utvide det til andre områder. En jobber også for muligheten for en kommersialisering av produktene som dyrkes. Dette er et enkelt prosjekt som legger forholdene til rette for at enkeltmennesker kan få en litt bedre hverdag. Diakon Davi Haese er også veldig opptatt av å ta det enkelte menneske på alvor, med respekt for kultur og væremåte. Han arbeider i bydelen Honningbekken i Gravatá, hvor NMS støtter et menighetsdiakoniprosjekt. Det er blitt bygget et lite kirkebygg ved siden av et sosialsenter, og menigheten består i hovedsak av barn og unge. Særlig ungdommene tar ansvar og engasjerer seg i lokalmiljøet. Det er en fattig bydel med mange sosiale utfordringer. En har jobbet med tema som vold i samfunnet og i hjemmet, arbeidsledighet, narkotika og seksualitet. Davi vektlegger det å leve og praktisere Guds barmhjertighet i hverdagen, og ungdommene utfordres til sosial handling og diakoni. Det kan være utfordrende å arbeide i en slik kontekst, og det å danne en selvstendig menighet kan være vanskelig. Men som kirke ønsker en å ta alle mennesker på alvor, også de marginaliserte.

Lederutvikling

Det er ikke likegyldig hvordan kirken organiserer og strukturerer seg for å utføre sitt misjonsoppdrag. Brasil er et kontinent i seg selv, og det er klart at forholdene eksempelvis i nordøst er annerledes enn i sør. Dette må også kirken ta høyde for i sitt arbeid. NMS er med på å støtte et prosjekt i nordøst, hvor områdets arbeidere sammen kan se på misjonsutfordringen og finne

løsninger på hvordan en best mulig kan komme den i møte. Like viktig er det også at ledere er i stand til å utføre den jobben som trengs. Vi har vært så heldige å få Inger Øybekk tilbake som misjonær i Brasil i perioder. Det er fint å få nyttiggjøre oss en erfaren misjonær, og det er særlig lederutvikling i misjonsområdene som er hennes oppgave. Hun har blant annet vært knyttet til bibelskolen i nordøst, og undervist om hvordan en utarbeider misjonsprosjekter. Her legges det stor vekt på praktisk arbeid, og studentene må sette prosjektene sine ut i livet mens de studerer. NMS støtter også lederutvikling for ungdom på nasjonalt nivå. Representanter fra alle synodene i IECLB gis opplæring. Disse koordinerer arbeidet med ungdom i sine respektive synoder, og videreformidler sin lærdom på synodeplan. Ungdommer inspireres og forplikter seg overfor både kirken og samfunnet. Dette er et viktig prosjekt som hjelper kirken til å koordinere og artikulere tenårings- og ungdomsarbeidet. For Missão Zero og IECLB er det viktig å få støttepartnere og givere til prosjektene sine. NMS gir støtte til Marco Robinson, som arbeider for dette formålet. Mange menigheter blir inspirert til å ta ansvar for at kirken kan nå stadig lenger ut, både ved å støtte misjonsprosjekt økonomisk og i forbønn, men også ved å gå ut i sitt nærmiljø. Støtten til misjonskoordinator i IECLB Ingrit Vogt muliggjør en større kontakt mellom kirkeledelsen og representanter fra Missão Zero. Det er viktig med møtepunkter som åpner for en god dialog og gir muligheter for erfaringsutvekslinger. På denne måten kan en lære av hverandre, og på en bedre måte videreutvikle seg som kirke.

årbok - 2008

13


brasil Adresser:

NMS: Tlf: 00 55 17 3236 5391 Mobil: 00 55 17 8118 2890 evytnyvoll@hotmail.com Representant: Evy Torunn Nyvoll (t.o.m. des. 08)

Samarbeidskirke: Igreja Evangélica de Confissão Luterana no Brasil C.P. 2876 90001-970 Porto Alegre – RS Tlf: 00 55 51 3221 3433 secretariageral@ieclb.org.br President: Dr. Walter Altmann

Misjonærene: Misjonærbarn sammen med gode venner. Foto: Evy Torunn Nyvoll

glimt fr a br asil Bare tre måneder var Priscila ansatt i et legemiddelfirma her i byen. Frustrerende når hun endelig hadde fått seg jobb. Det var ikke akkurat innen hennes område, men kresen kan en ikke være i Brasil når det dukker opp muligheter for jobb. I cellegruppen som hun deltar i ble det ofte bedt om jobb for både henne og mannen, Vagner. Men et annet bønneemne tok også form. En av kollegene het Joana, og ble nevnt stadig vekk. Et vennskap var oppstått, og bønner ble bedt. Da de tre månedene var over fortsatte kontakten dem imellom. Og cellegruppen hadde flere navn på bønnelisten: Mannen til Joana, Emerson, og sønnen Eduardo på 7 år. En kveld dukket de alle opp i cellegruppen. Joana forteller senere at hun i møte med menigheten har fått tilbake troen på en kjærlig og nådig Gud. Priscila og Vagner har nå flyttet til en annen by i Brasil, mens Joana, Emerson og Eduardo er blitt med i menigheten vår. arild nyvoll

fakta om brasil Areal: 8 511 965 km² (26 x Norge) Folketall: 190 010 647 Hovedstad: Brasilia Styreform: Republikk, flerpartisystem

14

årbok - 2008

Statsoverhode: President Luiz Inacio Lula da Silva (LULA) Offisielt språk: Portugisisk Religion: 73,6% romerskkatolsk kristne; mye religionsblanding. 15,4% protestanter, av disse er en million lutheranere. Hiv/aids: 0,7%

Evy Torunn og Arild Nyvoll (t.o.m. des. 08) Rua Buritama 3400, Eldorado 15043-350 São Josè do Rio Preto – SP Tlf: 00 55 17 3236 5391 Mobil: 00 55 17 8118 2890 (Arild) evytnyvoll@hotmail.com arildnyvoll@hotmail.com Mona Dysjeland Rua Coronel Amazonas Marcantes 1065 Bloco B, Apto. 603 8035-230 Curitiba-PR Tlf: 00 55 41 3308 8963 Mobil: 00 55 41 9641 8374 mdysj@yahoo.no dysjeland@hotmail.com Inger Øybekk(Brasil/Norge) Ingvald Isaksensvei 11 4790 Lillesand Mobil: 40 40 60 35 tiainger@online.no


tekst: gunvor kongsvik representant

etiopia år sr ap port

Feiring & forsoning

Barnedåp under innvielsen av ny kirke i Menge i Vestre Synode i Etiopia. Foto: Olav S. Kongsvik

Den store hendelsen i 2007 var millenniumsfeiringen. Etiopia bruker den julianske kalenderen, og den ligger sju år etter den gregorianske. Nyttår feires i september. Myndighetene hadde lagt opp til en storstilt feiring og satset på at mange turister skulle komme til landet. Det var nok noen flere turister enn vanlig, men Etiopia har i grunnen en ganske jevn turiststrøm til vanlig. Myndighetene satset nok mest på at etiopiere som lever i utlandet skulle komme til feiringen og så bli overtalt til å flytte tilbake. I den forbindelse økte de også lønningene for offentlig ansatte med 20-35%. For å beholde leger og piloter i landet, fikk de økt lønningene til det dobbelte. For folk flest uteble den store feirin-

gen. Prisstigningen hadde vært så stor, at folk flest så seg ikke råd til å kjøpe så mye løk og rød pepper som de mente de trengte, og da ble det ikke den store festen.

Kirkevekst

Mekane Yesuskirken fortsetter å vokse. I de gamle, etablerte synodene er vel ikke veksten så sterk som før, men kirken har en iver etter å nå ut til de som ikke har hørt evangeliet. Kirken har dannet et internasjonalt misjonsselskap, og det

hadde sin første generalforsamling 1. februar 2008. Da ble statuttene for selskapet vedtatt. Det skal bli spennende å følge det videre. Kirken har også en avdeling for evangelisering. De holder kurs for prester, evangelister og frivillige om hvordan en best går fram, ikke minst i forhold til muslimer. Det er store unådde folkegrupper i nord, øst og sør, og selv om de møter mye motstand i islamiserte områder, er det også en åpenhet for Guds Ord. Mekane Yesus-kirken gjør mye når det gjelder studier av relasjoner mel-

årbok - 2008

15


lom kristne og muslimer, og for tiden er det 16 studenter som tar dette bachelor-studiet på Mekanissa Teologiske Seminar. Noen av de uteksaminerte studentene har kommet til Beghi Gidami synode og til Vestre synode. Her har kristne og muslimer levd sammen i århundrer, og det er viktig å ta vare på det gode forholdet og respektere hverandre, selv om noen skulle konvertere. Etter at mange kirker ble brent i Beghi i 2006, har det vært ført samtaler for å bygge tillit. Kirkene er i ferd med å bli bygd opp, og menighetene har stor frimodighet i evangeliseringsarbeidet. Det er spesielt gledelig at det kommer flere til kirke fra mao- og komofolkene. I Benishangul/gumuz-regionen støtter NMS evangeliseringsarbeidet som Vestre synode har i Agalo Meti / Kameshi-området øst i Blå Nildalen, i SirbaAbaya lenger vest i dalen og i Assosa, som ligger nær grensen til Sudan og er hovedstaden i regionen. Dette er et spennende område. I Kameshi er det en kirke som rommer 1000 mennesker og som er full på gudstjenestene. I Agalo Meti og Sirba er de i gang med å bygge like store kirker, og de tas i bruk så snart vegger og tak er på plass. I Assosa by har de to store kirker og starter byggingen av den tredje. Kes Itana, som er gumuz, og Kes Adiso, som er oromo, men som har lang tid som lærer i Agalo før han begynte prestestudiet, ble ordinert til prester i 2007. Fortsatt er det to gumuzer som studerer ved Onesimus Nesib Seminary i Aira.

Matsikkerhet

NMS gir støtte til ni-ti prosjekter innen diakoni og bistand, fire av dem får støtte fra NORAD og et fra Inner Wheel/Fokus. De viktigste komponentene i disse prosjektene er å bedre livsvilkårene for folk gjennom å øke mulighetene for inntektsbringende arbeid som kaffedyrking og grønnsakdyrking på landområder som har fått vanningsanlegg, lette forholdene ved å bygge vanndrev-

16

årbok - 2008

Veterinærklinikk i Begi Gidami synode. Foto: Olav S. Kongsvik

ne kornmøller, hindre erosjon ved jord-gjenvinning, øke avlingene ved jordforbedrende metoder og bedre husdyrhelsa ved å bygge veterinærklinikker. Ikke minst er jordgjenvinning og -forbedring viktig i forhold til framtidig matsikkerhet i området. Et av prosjektene har hatt forebygging og holdningsskapende arbeid i forhold til hiv/aids som målsetting. Dette prosjektet gikk i de fire vestlige synodene. Det er nå avsluttet, men et nytt i én av synodene, Ghimbi Jorgo, er startet opp. NORAD vil ikke støtte noen form for omsorg for de som er rammet, det må bli menighetenes/samfunnets oppgave. Mekane Yesus-kirken drøfter nå hvordan de kan inkludere dette i menighetsdiakonien på en god måte. To-tre av prosjektene gir hjelp til kvinner som har uterus prolaps, eller som har utviklet fistler etter vanskelige fødsler. Disse kvinnene har vært utstøtt og hatt det svært vanskelig. Nå samarbeider disse prosjektene med sykehuset i Aira og

med Fistulasykehuset i Addis Abeba om transport til sykehusene for operasjoner, og om tilbakeføring til familiene og samfunnet. 10-20% kan ikke hjelpes godt nok gjennom operasjon, men det er mange solskinnshistorier om de som har blitt hjulpet. Mange melder seg for operasjon, og det interessante er at i Beghi er det mange muslimske kvinner som kommer og ber om hjelp. Hjelpen som gis gjennom programmet for diakoni og bistand, skal gis til alle uavhengig av kjønn, sosial status eller religion. Ikke desto mindre er alle klar over hva Mekane Yesus-kirken står for, og at de har tillit til den hjelpen de får. Oromia-regionens administrasjon har stilt spørsmål til sonene i regionen (det er 13 soner i vest, sentralt, i sør og i øst) om hvilken utviklingsagent som gjør den beste jobben. Mange av sonene satte Mekane Yesus-kirkens utviklingsorganisasjon, DASSC, på topp. Dette bekrefter at arbeidet som legges ned av etiopiere og utenlandske rådgivere, ikke er forgjeves.


Kvinners rettigheter

I dette programmet har vi ikke mange prosjekter, men ett skiller seg ut som et godt og viktig tiltak, nemlig Women Empowerment, Styrking av kvinners rettigheter, i Vestre synode. Prosjektet ble innvilget i 2006, men kom først i gang i juli 2007 fordi de manglet personen til å lede det. Til sist besluttet synoden å flytte Kes Elisabeth fra Kameshi til Bodji som leder av kvinnearbeidet. Det frigjorde fru Jeritu Birhanu til å bli leder for prosjektet. Hun er den fødte leder, og har fått mennene ved synodesenteret til å delta og samarbeide på en veldig fin måte. De ser på dette prosjektet som synodens ”baby”, og de gjør sitt ytterste for at det skal lykkes. Samarbeidsklimaet dem imellom er bedret mange hakk. Men så er fru Jeritu nøye med å understreke: ”Prosjektet er for begge kjønn, menn og kvinner!” Og hun kaller sammen til ”landsbysamtale” og tar opp vanskelige temaer om skadelige tradisjonelle handlinger (HTP) som kjønnslemlestelse og tidlige ekteskap. Prosjektet var også med og stifta Womens Forum, Kvinneforum, i Vestre synode, med mange hundre deltakere fra offentlige myndigheter sammen med kirkens folk. Der delte de blant annet ut diplom til kvinner som har gått foran og kan fortelle de andre at hverken de eller døtrene deres er omskåret. Da noen protesterte og sa at da blir de ikke gift, svarte den ene at den eldste datteren er gift, nummer to er forlovet og nummer tre er enda for ung til å bli gift. Det disse kvinne gjør, blir lagt merke til og har en sterk påvirkningskraft.

glimt fr a etiopia Fra gevær til paraply i Blå Nildalen ”Jeg blir ofte overrasket over å se forandringene blant folket mitt. Evangeliet har brakt store forandringer til gumuzfolket. Tidligere, før troen på Jesus Kristus Guds Sønn, som er Frelseren, var brakt ned til dalen, pleide gumuzfolket å krige mot hverandre, ettersom de var delt inn etter klaner. Derfor måtte menn bære gevær med seg overalt. Men etter at evangeliet har blitt forkynt for gumuz-folket, er alle klanene forsont. De lever i fred og kjærlighet. Derfor ser du ingen bære gevær lenger. De reiser rundt i dalen bare med paraply i hendene. Ingen fiender. Alle er brødre og søstre. Takk være Herren. Halleluja!” kes dinka gano, gumuz og utdannet til prest ved hjelp av

etiopia Adresser: NMS:

Norwegian Missionary Society P.O. Box 5552 Addis Abeba Tlf: 00 251 115 53 46 98 nmsethio@ethionet.et Representant: Gunvor Kongsvik nmsrepres@ethionet.et

Samarbeidskirke: EECMY, P.O.Box 2087 Addis Abeba Tlf: 00 251 11 5 531 919 eecmyco@eecmy.org eecmycol@ethionet.et President: Iteffa Gobana

Misjonærene:

Gunvor og Olav Straume Kongsvik Tlf: 00 251 11 550 29 79 Mob: 00 251 91 143 02 42

stipend fra et av prosjektene

Lena og Yngve Petter Bakkeid Tlf: 00 251 11 321 36 89 P.O. Box 5552 Addis Abeba ybakkeid@hotmail.com lbakkeid@hotmail.com

fakta om etiopia Areal: 1 127 127 km² (3,5 x Norge) Folketall: 76 511 887 Hovedstad: Addis Abeba Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Girma Woldegiorgis Språk: Amharisk, oromo, tigrinya, afar, somali m.fl. Religion: 32,8% muslimer, 50,6% kristne (50,6% ortodokse, 10,2% protestantiske) 4,6% trad. rel. Hiv/aids: 4,4%

Aud-Karin Hovi (t.o.m. juni 08) Tlf: 00 251 115 51 24 68 Mobil: 00 251 911 36 62 24 P.O. Box 5552 Addis Abeba nms.missionaries@ethionet.et Hilde Masvie Tlf: 00 252 575 57 04 19 (privat) Tlf: 00 251 575 57 00 55 (kontor) hilde_masvie@yahoo.no Aira School of Nursing P.O.Box 12599 Addis Abeba

årbok - 2008

17


tekst: per ivar johansen representant for europa

europa

Europa ”in” & Afrika ut?

Afrika sør for Sahara er blitt et kristent kontinent, mens Europa avkristnes. Er det ”in” å tenke at Afrika er ut i misjonssammenheng? Hva tenker Det Norske Misjonsselskap (NMS) om dette?

Per Ivar Johansen har 20 års fartstid bak seg med arbeid i – eller samarbeid med – afrikanske kirker. Nå er han representant for Europa, og må stille seg selv spørsmålet: Afrika eller Europa? Skal vi i fremtiden ha mindre fokus på Afrika til fordel for et økende engasjement i Europa?

Kirkeveksten har riktignok vært formidabel i Afrika gjennom lengre tid. Det fins i dag levende og handlende kirker i alle land sør for Sahara. Men utfordringene for kirke og misjon i Afrika synes likevel å stå i kø. Som del av den aller rikeste verden ville det være både umulig og umoralsk å ”løpe fra” de mange diakonale utfordringer som vi stilles overfor på dette kontinent. Og om Afrika sør for Sahara kan karakteriseres som et kristent kontinent, er det kirkebyggende arbeid i Nord-Afrika bare i sin spede begynnelse. NMS-visjonen tilsier også at vi skal samarbeide inntil kirkene blir ”misjonerende kirker”. Kanskje har vi enda noen mil å gå sammen med våre tradisjonelle samarbeidskirker før så er tilfelle. Min

18

årbok - 2008

konklusjon er derfor at det ikke må bli ”in” å snakke om at Afrika er ut.

Endringer på eget kontinent

• Europa er det eneste av verdens kontinenter hvor kirken er i dramatisk tilbakegang. • Ungdomsgenerasjonen er i større og større grad uten kjennskap til kristen tro. • Nyorientering i Øst-Europa gir nye muligheter for kirke og misjon. • Et multikulturelt Europa gir en unik mulighet til å nå mennesker fra alle verdens hjørner. • Små og svake kirker trenger støttespillere for å ”komme på banen” igjen. • Vi trenger å lære av andres erfaringer og bli inspirert til ny innsats i vårt eget land. Sekulariseringen merkes godt i vårt eget land. Men i mange europeiske land har ”avkristningen” en langt større, galopperende fart. Konklusjonen må derfor være: Hvis vi som kristen misjon skal ta de utfordringer vi står overfor i dagens verden på alvor, er det ikke mulig å komme utenom et sterkt engasjement både i Afrika og i Europa.

Billedtekst: Årets U turn’ere i London. Foto: Per Ivar Johansen

Reetablering og utvikling av ungdomsorganisasjoner

Dette er beveggrunner for NMS sitt Europa-engasjement. I særlig grad har NMS og NMS U i fellesskap hatt fokus på å støtte andre kirkers arbeid med gjenoppbygging og videreutvikling av et aktivt ungdomsarbeid. Dette har stått sentralt i vår støtte til kirken i Kroatia. ”Hvordan utvikle og styrke et nyetablert ungdomsarbeid?” Det var spørsmålet som NMS fikk fra kirken i Estland. Det har resultert i et NMS-engasjement med misjonærer i Tallinn i perioden 2003 – 2006, samt en oppfølgende prosjektfase II (fra 2005) for støtte til videreutvikling av barne- og ungdomsorganisasjonens (NLÜs) arbeid. Også i Frankrike har utfordringen vært at det kirkelige ungdomsarbeid har ”falt av lasset”. Utfordringen det siste tiåret har vært å etablere strukturer hvor ungdommen selv har kunnet bli invitert til ansvar for egen organisering og utforming av arbeidet.


england år sr ap po r t

U turn – for Ungdom som vil Ut og ta en Tørn Ny ettåringstjeneste i England (kalt ”U turn”) ble satt i gang fra og med skoleåret 2006/2007. Første året ble fem norske ungdommer, og to fra henholdsvis Kroatia og Estland, rekruttert til U turn-tjeneste i fire forskjellige London-menigheter. Erfaringslæring og inspirasjon

Dette skoleåret har vi totalt seks ungdommer på plass i London; fire norske og to fra Brasil. Menigheten St. Stephens har begge år vært koordinerende instans. Gjennom tjeneste i menighetsbyggende aktiviteter får ungdommer bruke seg selv med bakgrunn i de ressurser og de gaver de representerer. Sett fra menighetenes synspunkt er U turnerne en tilleggsressurs som aktivt bidrar til opprettholdelse og videreutvikling av ulike aktiviteter, spesielt på barne- og ungdomssektoren. Aktivitetene spenner over et stort register, fra bibel- og bønnegrupper, åpne klubbtilbud med ungdom fra gata og miljøarbeid, til vertskap i kirkekafé og idrettsaktiviteter. Samtidig som deltagelse i ulike aktiviteter bidrar til ledertrening i praksis, får ungdommene også ledertrening i form av ukentlige fellessamlinger med veileder og/eller teoretisk undervisning i ledertrening. Intensjonen er videre at aktiv deltagelse i menigheter som er preget av et ekspanderende og nytenkende menighetsliv, skal gi den enkelte U turner inspirasjon til fortsatt engasjement i menighet og misjon i sine respektive hjemmemiljøer i Norge.

U turn utvider

På bakgrunn av erfaringene fra London, samt invitasjon til samarbeid med Carlisle bispedømme (i Englands nordvestlige hjørne), vil NMS/ NMS U fra neste skoleår utvide rekrutteringen til U turn for å plassere minst to ungdommer i Carlisle by. Et nytt prosjekt med etablering av egne ungdomsmenigheter vil stå sentralt i dette samarbeidet.

england: Adresser:

NMS: Postboks 226 – Sentrum 4001 Stavanger Representant: Per Ivar Johansen Tel 51 51 61 97 Mobil 40 40 60 11 pij@nms.no

U turn* i London

Marte Kristin Kjelsvik zupermarte@hotmail.com (t.o.m. juni 08) Maria Mortensen mortma@gmail.com (t.o.m. juni 08)

Elaine Mathies Elaine.mathies@gmail.com (t.o.m. juni 08) Marie Sandberg mariesandb@gmail.com (t.o.m. juni 08) Marius Schwarz mariusschwarz@hotmail.com (t.o.m. juni 08) Lydia Tessmann Mülling lydiatm@gmail.com (t.o.m. juni 08) Kontaktadresse:

fakta om england Areal: 244,820 km² Folketall: 60 776 238 Hovedstad: London Styreform: Forent kongedømme Statsoverhode: Dronning Elizabeth II Offisielt språk: Engelsk, walisisk og skotsk Religion: Kristne (anglikanere, romersk katolske, presbyterianere, metodister) 71.6%, muslimer 2.7%, hinduer 1%, andre 1.6%, ikke kristne 23.1% Hiv/aids: 0,2%

c/o Sarah Gough St. Stephen’s Church Office 30 Crown Road Twickenham TW1 3EE info@st-stephens.org.uk sarah@st-stephens.org.uk www.st-stephens.org.uk

* U turn er benevnelsen på NMS’/NMS U sin ettåringstjeneste i London.

årbok - 2008

19


estland år sr ap por t

estland Adresser: NMS:

Urban ungdom Estland har siden midten av 1990-tallet opplevd en positiv økonomisk utvikling, med bl.a. redusert arbeidsledighet. Kirkelig sett er Estland det mest sekulariserte land i Europa. Under 20 prosent av befolkningen har en eller annen tilknytning til et kirkesamfunn. Et 50 år langt kommunistregime holdt et hardt og kontrollerende grep om all kirkelig aktivitet. Det var umulig å holde fast ved et organisert barne- og ungdomsarbeid som appellerte til og rekrutterte fra den unge generasjon. Hovedmålsettingen for NMS’ engasjement har, siden oppstarten i 2003, derfor vært å utvide den lutherske kirkens (EELC) kapasitet til misjon, spesielt blant den unge generasjon. Gjennom en første prosjektfase, med NMS-misjonærer plassert i Tallin, ble det lagt et solid grunnlag for videreutvikling av ungdomsarbeidet gjennom kirkens egen barne- og ungdomsorganisasjon, NLÜ.

Ungdomsprest

I en prosjektfase II har NMS spesielt forpliktet seg til å medvirke til ”videreutvikling av urbant ungdomsarbeid/ungdomsmisjon i Tallinn gjennom en lokal ungdomsarbeider i Jaani (St John) menighet”. En nyopprettet stilling som ungdomsarbeider/ungdomsprest er i alle fall foreløpig besatt, hvilket har gjort det mulig å videreføre allerede initiert arbeid.

20

årbok - 2008

Billedtekst: Ungdomsprest Mikk Leedjärv i Tallinn. Foto: Per Ivar Johansen

Av aktiviteter har den etablerte Emmaus-messen (månedlig ungdomsgudstjeneste) blitt videreført på en god måte. Det ble i 2007 holdt ti slike gudstjenester med en oppslutning på 50 – 80 ungdommer på hver samling. Det er tydelig at gudstjenesten fungerer som en kjærkommen møteplass for ungdommer og studenter med tilknytning til ulike menigheter og denominasjoner. Gudstjenesten har også sitt eget husband, som i tillegg til å stå for gudstjenestemusikken, også har komponert ny musikk og alternativ ungdomsliturgi. Bandet har sagt ja til invitasjon om å komme til generalforsamlingen i Bergen. Andre aktiviteter har gått mer i motvind gjennom det siste året. Konseptet med ungdoms-konfirmasjon fikk langt mindre tilslutning enn året før, og et planlagt ledertreningskurs måtte avlyses. Av andre arrangementer/aktiviteter kan nevnes: • Taizé-bønn (bønnesanger fra Taizé og bibelundervisning), arrangert én gang i måneden fra høsten 2007. • Ungdomskonsert i desember i forbindelse med menighetens 140-årsjubileum. Ca 250 deltagere.

Postboks 226 – Sentrum 4001 Stavanger Representant: Per Ivar Johansen Tlf: 51 51 61 97 Mobil: 40 40 60 11 E-post: pij@nms.no

Samarbeidskirke: Eesti Evangeelne Luterlik Kirik EELK Konsistoorium Kiriku plats 3 10130 Tallinn ESTONIA Tel: 00 372 62 77 350 E-post: konsistoorium@eelk.ee www.eelk.ee Erkebiskop: Andres Pöder

fakta om estland Areal: 45 226 km² Folketall: 1 315 912 Hovedstad: Tallinn Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Arnold Ruutel Offisielt språk: Estisk Religion: Offisielt ateistisk. Evangelisk lutherske kristne (13,6%), russisk ortodokse, estisk ortodokse, baptister, metodister, adventister, romersk katolske, pinsebevegelsen, jøder (12,8%). Hiv/aids: 1,1%

Veien videre

NMS’ kontakt med, og deltagelse i, oppbygging av et kirkelig ungdomsarbeid i Estland, har gitt resultat. Nå skal en samarbeide om et nytt menighetsbyggeprosjekt i Tallin by, hvor en fra 2008 vil forsøke å etablere en menighet i en av Tallins forsteder.


fr ankrike år sr ap po r t

Fokusområder

frankrike Adresser:

Den lutherske kirken i Paris (EELP) startet i 2007 en intern gjennomgang med sikte på å etablere en strategi for fremtidige fokusområder, samt finne fram til alternative måter å organisere driften av eksisterende menigheter.

Bakgrunnen er blant annet en prekær mangel på nye prestekandidater. Samtidig fortsetter forhandlingene mellom den lutherske og den reformerte kirken i Frankrike med sikte på en felles protestantisk kirke. Dette er langsiktige forhandlinger. Men det synes klart at forhandlingene går mot en union av konfesjonelt egenstyrte regioner i en protestantisk overbygning, hvor praktisk og administrativt samarbeid muliggjøres på en annen måte enn i dag.

Bærekraftig

Den menighetsutvikling som NMS gjennom mange år har bidratt med i sektor øst i den lutherske kirken i Paris, har gitt varige resultater gjennom menigheter som i dag framstår med ny bærekraft og profil. Økonomisk består NMS-støtten nå i et begrenset bidrag til lønnsmidler til prest i Noisy-le-Sec (nedtrappes og avsluttes i 2010). På sitt synodemøte sist november vedtok kirken en ”synodalisering” (kirkelig innlemmelse og offentlig registrering) av menigheten. Indremisjonens ansvar for menigheten er dermed historie. Menigheten har vist seg som en livskraftig menighet hvor lekfolket tar stort ansvar. ”Synodaliseringen” viser at kirken er overbevist om at menigheten også vil klare sine økte økonomiske forpliktelser. NMS-misjonærene Mary og Rafi Rakotovao er fremdeles knyttet til menigheten i Pontault Combault. Deres lange tjeneste der (siden 1993) har

lagt et solid grunnlag for lekfolks engasjement, et vidt spekter av aktiviteter på alle alderstrinn, og sterk økonomisk bærekraft.

Korttidstjeneste

Et mangeårig ettåringsprogram i Paris (nå kalt ”U crew”) fikk en foreløpig slutt i 2007, da det var vanskelig å rekruttere nye ungdommer. Det har vært diskutert alternative organiseringer av U crew-programmet med en mer senterbasert tilknytning, hvor både aktiviteter og ressurser kan skape en bedre plattform for et utadrettet arbeid i menighetene. Vansker med å frigjøre kirkelige lokaler til slik aktivitet er èn av grunnene til at forslaget foreløpig er lagt på is. Men det arbeides videre med sikte på gjenopptagelse av ettåringstjenesten i 2008 eller 2009. Uten norske ettåringer i Paris fra høsten 2007, har NMS imidlertid bidratt til utprøving av annen korttidstjeneste for ungdom. To norske ungdommer har i en periode på tre – fire måneder vært tilknyttet to ulike menigheter med link til Indremisjonens generelle ungdomsarbeid. Indremisjonen er positiv til videreføring av denne type engasjement, som i de respektive menigheter for eksempel har ført til dannelse av en lovsangsgruppe, gjenopptagelse av nedlagt bønnegruppe og åpning for alternative gudstjenesteformer med mer aktiv deltagelse fra enkelpersoner og grupper i menigheten. Den begrensende faktor for denne type engasjement er evnen til kommunikasjon på fransk.

Representant: Per Ivar Johansen Tel: 51 51 61 97/40 40 60 11 E-post: pij@nms.no

Samarbeidskirker/organisasjoner: Eglise Evangélique Luthérienne de France Inspection de Paris 16 rue Chauchat, 75009 Paris Tlf: 00 33 1 44 79 04 73 E-post: usynparis@aol.com www.eelf.org Biskop: Marie-France Robert Association Générale de la Mission Intérieure 22 rue des Archives 75004 Paris Tlf: 00 33 1 42 72 49 84 E-post: agmi2@wanadoo.fr www.mission_interieure.org Generalsekretær: Pastor Caroline Bauberot

Misjonærene:

Mary S. og Rafi Rakotovao 15 rue du Plessis F-77340 Pontault-Combault Tlf: 00 331 60 28 55 28 mary.rakotovao@wanadoo.fr r.rakotovao@wanadoo.fr

fakta om frankrike Areal: 547 030 km² Folketall: 64 057 790 Hovedstad: Paris Styreform: Republikk Statsoverhode: President Nicolas Sarkozy Språk: Fransk Religion: 83-88% romersk-katolsk kristne, 5-10% muslimer, 1% jøder, 2% protestantisk kristne og 4% ikke tilsluttet noe trossamfunn. Hiv/aids: 0,4%

forts. neste side årbok - 2008

21


forts. frankrike fra forrige side

kroatia å r sr a p p o r t

10-års-jubileum

Ungdomsarbeidet i Paris (MiJi) feiret i desember sitt 10-års-jubileum. MiJi har betydd mye for ivaretakelse av ungdommer fra kristen bakgrunn, deres åndelige fellesskap og utvikling, ledertrening, osv. Dette skjer både gjennom fellesarrangementer og gjennom lokalt ungdomsarbeid i enkelte av menighetene. Det siste er utvilsomt den største utfordringen.

Håpets Senter

En tidligere gjennomført evaluering av senteret har ført til omlegging av både organisering og drift. En dannet forening med eget styre, fordoblet nesten medlemsmassen i løpet av 2007 (45 medlemmer ved årets slutt), hvilket viser økende lokalt eierskap til institusjonen. Flere av aktivitetene, som leksehjelp for barn, leseopplæring for afrikanske kvinner, eller dataopplæring, styres av frivillige lekfolk. Senteret har fått en mer utpreget diakonal profil, og derfor overføres prosjektet til NMS’ program for diakoni og bistand fra 2008. Andre mer menighetsrelaterte aktiviteter vil i fortsettelsen være organisert gjennom menigheten i Noisy-le-Sec, hvor Håpets Senter nå har sine lokaler.

MiJi

15. september ble den første generalforsamlingen for ungdomsarbeidet avholdt. Den midlertidige komiteen for MiJi ble da avløst av et valgt styre, basert på godkjenningen av MiJi’s egen konstitusjon. Året 2007 var således å betrakte som en milepæl hva angår framvekst og organisering av et eget ungdomsarbeid i regi av Indremisjon/kirke. Utfordringen er å gi ungdommene et virkerom med dertil hørende ansvar på lokalt nivå i sine respektive menigheter.

22

årbok - 2008

Krise & nytt håp Den interne krise i den lutherske kirken i Kroatia (ECC) ble forverret gjennom en reell splittelse våren 2006. Krise og nytt håp

Det har for NMS’ del vært vanskelig å forholde seg til en kirke hvor to fraksjoner internt har kjempet om den legale styrerett og økonomikontroll, innledet rettssaker mot hverandre og iverksatt usaklige oppsigelser av personell, noe som har ført til nye rettssaker. NMS har derfor ikke bidratt med økonomisk støtte i 2007.

Normalisering

Det har for NMS vært viktig å få Det Lutherske Verdensforbund (LVF) inn på en arena hvor ulike samarbeidspartnere også har forholdt seg noe ulikt med hensyn til praktisk samarbeid, økonomisk støtte og sympatierklæringer til de to deler av den kroatiske kirke. NMS’ vilje til og åpenhet for fortsatt samarbeid med ECC, har i 2007 derfor manifestert seg gjennom deltagelse i og økonomisk støtte til gjennomføring av en LVF-ledet konsultasjon, som i november ble avholdt mellom ECC og denne kirkens samarbeidspartnere. Konsultasjonen gav avgjort håp om en normalisering av situasjonen i ECC, og resulterte i at: • Kirkeledere sa seg villig til umiddelbart å trekke seg tilbake fra sine funksjoner. • Alle pågående rettssaker avlyses. • En ny lederkommisjon skal arbeide med planlegging og forberedelse av et ekstraordinært synodemøte, forelø-

pig tidfestet til mai 2008. Målsettingen med dette er en ny start for den lutherske kirken i Kroatia under ledelse av én, ny, legalt valgt kirkeledelse. Fra NMS’ side ble det på konsultasjonen meddelt at vi vil avvente situasjonen før prosjektstøtten gjenopptas. Vennskap og samarbeid settes på prøve i kriser. Men akkurat da er det også mest nødvendig.

kroatia Adresser: NMS:

Postboks 226 – Sentrum 4001 Stavanger Representant: Per Ivar Johansen Tlf: 51 51 61 97/40 40 60 11 E-post: pij@nms.no

Samarbeidskirke: Evangelicka Crkva u Republici Hrvatskoj (Kirken ledes p.t. av en midlertidig styringskomite fram til ny kirkesynode sommeren 2008).

fakta om kroatia Areal: 56 542 km² Folketall: 4 493 312 Hovedstad: Zagreb Styreform: Republikk Statsoverhode: President Stjepan Mesic Språk: Kroatisk, minoriteter med italiensk og ungarsk Religion: 87,8% romersk-katolske kristne, 4,4% ortodokse kristne, 0,4 % protestantisk kristne og 1,3% muslimer. Hiv/aids: mindre enn 0,1%


japan år s r app ort

tekst: åshild bjørkum furukawa representant

Diakonalt aspekt i evangeliseringsarbeidet

Menigheten lager risboller til utdeling for de som faller utenfor i samfunnet. Foto: John Olav Straume

Me driv evangelisering og kyrkjebygging, og vårt mål er å nå ut med evangeliet om Jesus. Men omsorg for dei som fell utanfor er også ein naturleg del av kvardagen vår. Me skal ikkje berre vera Jesu munn, men også hans hender og føter. Evangelisering

Det er ei vel kjend sak at i Japan har Det Norske Misjonsselskap (NMS) berre arbeid innan programmet Evangelisering og menighetsbygging. Me samarbeider med Kinki Evangelisk Lutherske Kyrkje (KELC), som består av 29 små kyrkjelydar Kyrkja har ingen diakonale institusjonar, sjølv om barnehagar og dagheimar i si tid også vart sett i eit diakonalt perspektiv. Det var my-

kje fattigdom og sosial naud i Japan dei første åra etter krigen då NMS kom til Japan, og særleg dagheimane skulle vera til hjelp og støtte for fattige familiar. Det vart også oppretta ein sjukekomité, som fungerte i mange år, med sjukehusvitjing, særleg i den tida det var mykje tuberkulose og store ”asyl”. Det vart undervist i diakoni på bibelskulen, og nokon misjonærar dreiv med fengselsarbeid. Men samfunnet endra seg, og det vart vanskelegare å

få inngang på sjukehusa. Restriksjonane har berre forsterka seg sidan.

Vil ikkje vere til bry

Det har likevel gjennom denne kyrkja si historie vore fokusert ein god del på diakoni, og ein har prøvd å finna vegar inn til dei som trong det. Her har også misjonen vore pådrivar. På -60 og -70 talet hadde me både diakonisse og diakon i arbeid, og dei gjorde ein fin innsats i eit vanskeleg terreng. Det vart utgjeve lit-

årbok - 2008

23


teratur om diakoni, det vart halde kurs, og mange ting vart prøvd ut i praksis. Dette skulle leggja grunnlag for vanleg kyrkjelydsdiakoni. Det vart arrangert diakonileirar, der deltakarane hjelpte pasientar på institusjonar heilt praktisk, med mating, påkleding og alt som skjedde i løpet av ein dag. Men dei fekk også kjenna kor vanskeleg det var å koma inn på folk, kor vanskeleg det er å vera til hjelp for menneske som ikkje spør om hjelp, og kor ”uriktig” det var å koma inn i heimane for å gje ei praktisk handsrekning til sjuke og gamle. Japanarane har ein grunnleggjande tanke om at dei ikkje skal vera til bry, og heimane er svært private. Dette har nok vorte noko oppmjuka dei seinare åra, ettersom det har vorte meir og meir vanleg med heimehjelp.

glimt fr a japan Når det er kaldt, går tankene ofte i retning av de hjemløse som ofte ikke har annet å skjerme seg mot kulda med, enn en tynn plastpresenning. Det må være gresselig kaldt å bo på den måten. Nå er det snart ett år siden vår menighet ble med på opplegget med utdeling av mat til hjemløse. Hver av menighetene som er med på opplegget, har ansvar en søndag pr. måned. I sommerhalvåret pleier vi å dele ut to risboller og te, men vinterstid får de en risbolle, en bolle med ferdigsuppe og varm te. Rundt nyttårstider var igjen opplegget litt annerledes. Da ble det hver eneste dag i en hel uke laget skikkelig suppe som ble delt ut i en park ikke langt unna her vi bor. Det vi gjør er kanskje bare en dråpe i havet i forhold til alle de tragediene som skjuler seg bak betegnelsen ”hjemløs”. Men det er en begynnelse. Så får en håpe at andre kommer etter. Faktisk har vi sett en positiv effekt innad i menigheten som resultat av virksomheten. Da vi i fjor snakket om å komme i gang med et eller annet i denne forbindelse, var det først en del murring og innvendinger. Nå hører vi ikke noe negativt i så måte. Den søndagen vi har ansvar for matutdelingen, er alle med og lager risboller av hjertens lyst. Et av medlemmene sa endog at hun var takknemlig for å ha fått være med på dette arbeidet. Det hadde vært med på å gi henne et større perspektiv over livet.

Omsorgsfellesskap

I denne tida var det mange kyrkjelydar som vakna opp for ansvaret dei som kristne hadde for dei svake i samfunnet. Det vart sett i gang diakonikomitear lokalt, og mange kyrkjer vart rullestolvenlege. I dag ser me at dei vesle kyrkjene våre ofte fungerer som omsorgsfellesskap og dreg til seg menneske som slit med ulike problem. Det er ei stor utfordring å vera gode medmenneske der dei fleste har noko dei slit med, anten det er gamle foreldre, unge med skulevegring, vold i familien eller psykiske problem. Eldrebølgja i Japan er endå meir utfordrande enn i Noreg, og det går sjokkbølgjer gjennom folk når dei høyrer at mange eldre menneske døyr einsame, utan nokon rundt seg. Ofte kan me kjenna oss lamma, fordi me er så få som har krefter til meir enn eigen familie.

Ukjend røyndom

Då er det godt å sjå at nokon gjer litt meir, slik som den vesle kyrkjelyden på Mukonoso, som de kan lesa om på sida her. Heimebesøk og sjukebesøk er det også i dei fleste kyrkjelydane, og mange samlar inn

24

årbok - 2008

john olav straume, misjonær

Etter gudstjenesten og kirkekaffen samles en gjeng på 8-10 personer, og det blir kokt opp ris i store mengder! Krydder, fisk og andre ingredienser blir funnet frem. Når man lager risboller (onigiri) er det kun fantasien som setter stopper for hva en kan blande inn. Og vi skulle lage 200 stykker. Siden det er mat vi deler ut, må vi passe på at det blir like mye til alle, så vi målte opp hver enkelt risbolle, 122g. For å gjøre måltidet mest mulig næringsrikt har man ofte tørket tang rundt. Risbollene blir lagt i plastfolie og formet i 3-kanter. Vi laget selvfølgelig mer enn 200, for vi trengte jo litt mat selv og etter alt arbeidet. silje marie indrøy, ettåring

klede og ullteppe til uteliggjarar. Ein institusjon i Osaka arbeider t.d. med alkoholikarar. Dei samlar også inn pengar både til denne institusjonen, til Brød for verda og andre organisasjonar. For nokre år sidan var det ein kyrkjelyd som fekk tak i eit par rullestolar som dei gjorde i stand og fekk sendt avgarde med eit team som sender brukte rullestolar til andre asiatiske land. Dei hadde

også med seg ei gruppe ungdomar på tur til uteliggjarmiljøet i Osaka, der dei fekk sjå ein røyndom som dei ikkje kjende til. Ei kvinnegruppe ein annan stad har fått lov til å koma inn på eit eldre-senter der dei har eit lite program for dei gamle ein gong i månaden.


Menighetsdiakoni i praksis. Foto: John Olav Straume

japan Adresser: NMS:

The Norwegian Missionary Society Osaka Lutheran Center Minato P.O. Box 32, Isoji 2-2-18 Minato-ku Osaka 552-0003 Tlf. kontor: 00 81 6 6575 3237 Tlf. repr.: 00 81 6 6575 3250 Mobil repr.: 00 81 90 9090 2721 E-post: officenms@gmail.com E-post representant: representativenms@gmail.com Representant: Åshild Bjørkum Furukawa (t.o.m. des. 08)

Samarbeidskirke: Kinki Evangelical Lutheran Church, Minato P.O. Box 32, Osaka 552 - 0003 Tlf. 00 81 6 6573 5921 E-post: kelc@osaka.email.ne.jp Kirkepresident: Shigeo Sueoka

Misjonærene:

Åshild Bjørkum Furukawa Komyodai 2-11-3 Izumi 594-1111 Tlf: 00 81 665 75 3250 Mobil: 00 81 909 09 02721 representativenms@gmail.com Rut Terese Kringstad Fjeld og Ivan Reidar Fjeld Tezukayama Nishi 2-2-12 Sumiyoshi-ku Osaka 558-0052 Tlf: 00 81 6 6674 6645 E-post: ivanfjeld@hotmail.com E-post: rutterese@hotmail.com Orlaug Randi Eikeland Fukuzawa Nishitomigaoka 6-18-9 Nara 631-0006 Tlf. 00 81 742 43 4955 Mobil: 00 81 80 1433 1555 E-post: officenms@gmail.com Yukiko Yamaoka Idland Kikyogacka 3-1-91 Nara 631-0006 Tlf: 00 81 595 65 0591 Mobil: 00 81 90 999 19619 E-post: myodanilc@yahoo.co.jp Dagny Harkmark Straume og John Olav Straume Minami Mukonoso 2-10-4

Amagasaki 661-0033 Tlf: 00 81 6 6438 0916 Tlf: 00 81 6 6431 1820 E-post: jodh_straume@hotmail.com Silje-Marie Indrøy (U crew t.o.m. juli 08) Higashi Tezukayma Heigts 203 Bandai Higashi 1-6-34 Sumiyoshi-ku Osaka 558-0052 Mie.ind@gmail.com

fakta om japan Areal: 377 835 km² (Litt større enn Norge) Folketall: 127 433 494 Hovedstad: Tokyo Styreform: Konstitusjonelt monarki Statsoverhode: Keiser Akihito Språk: Japansk Religion: 84% shintoister, men mange oppgir også buddhisme 0,7% kristne 15,3% tilhører andre religioner Hiv/aids: mindre enn 0,1%

årbok - 2008

25


kamerun år sr ap po r t

NT på vute & jenter som vil

tekst: ranveig kaldhol representant

Milleniumskirken er et nytt landemerke i Ngaoundéré. Foto: Trond Hjorteland

Ngaoundéré by fikk et nytt landemerke den 19. desember 2007. Det store sølvgrå korset på 24 meters høyde og med en vekt på nærmere to tonn, ble heist på plass foran den nye tusenårskirken. Korset kan ses fra mange steder i byen, og er et mektig symbol på at den kristne tro er merkbart til stede og trygt plantet i Adamaouas røde jord. Byggingen av Universitetskirken og Tusenårskirken pågikk for fullt i hele 2007, og det var stor fest da de ble innviet i februar 2008. Fra Norge kom et eget fly med 176 gjester, og en hel uke til ende var byen og området i feststemning.

Kirkeinnvielser

På universitetsområdet er det bygget en flott kirke for studentene, og sang, glede og takknemmelighet preget innvielsesgudstjenesten 17. februar 2008, der nærmere 3000 personer var til stede. Kirken fikk navnet ”Njell Lofthus’ kirke”, i

26

årbok - 2008

takknemmelighet til han som startet arbeidet, og som underveis var utsatt for en stygg ulykke. Det mest gledelige er likevel at vi vet at kirken vil fylles av studenter hver søndag, og at de fine grupperommene og kontorene vil bli flittig benyttet. Søndagen etterpå deltok rundt 7000 personer på innvielsen av Tusenårskirken. Kirken har egentlig ”bare” plass til 1500 personer (men 3000 etter afrikansk regnemåte), og mange satt ute. Tusenårskirken er en mektig katedral, tegnet av arkitekt Ove Morten Berge. I tillegg har fem landsbyer fått kirketak fra prosjekt i NMS i 2007. Kapellene i Laougondji og i Ngoumi ble reist for ti år siden,

og i alle disse årene har de brukt stråmatter som midlertidig tak. Så gleden ville ingen ende ta da lastebilen med materialer og bygningsmenn kom. I begynnelsen av desember var det utgivelsesfest for Det Nye Testamente på vute-språket. Det var rørende å se tidligere kirkepresident Songsaré ta seiersspydet, og til tross for giktbrudne knær, danse av glede foran bilen som brakte BOKEN til byen og folket. En utgivelse er her mye mer enn bare en bok. Det er en erkjennelse av språk og kultur. Så hadde da også en liten gruppe gått til fots i tre dager for å få delta i festen. Oversettelsen er


et samarbeid mellom Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun og den katolske kirken. Flere ganger under festen ble det poengtert at nå har folk fått Guds Ord i sine hender, men at de også må få det i sitt hjerte.

Utdanning og opplæring

I tillegg til oversettelsesarbeid har NMS i mange år støttet leseopplæring på morsmål. Både voksne og barn får lære å lese på sitt eget språk. I enkelte klasser prøver en nå å gi barna mest morsmålsopplæring de første årene, og kun litt innføring i fransk. Senere går en gradvis over til fransk, som er det offisielle språket i denne delen av landet. Ved den videregående skolen som kirka eier og driver er det rundt 1000 elever, og halvparten er jenter! Forbi er den tiden da jenter ikke hadde rett på utdannelse! Elevene kommer fra hele landet, ja, enda til fra nabolandene. I en avsidesliggende by, Balkossa, støtter NMS et lite helsesenter. Rundt 4 500 mennesker bor i byen og i landsbyene rundt, og dette helsesenteret er deres eneste helsetilbud. Gledelig er det at de som er smittet av hiv eller er syke av aids, ikke lenger opplever å bli så stigmatisert som for få år siden. Informasjon via skolebesøk, kurs og radioprogram fra prosjektet ”Alle mot AIDS” har vært viktig. Likevel opplever en på sykehuset at mange gravide blir testet, men svært få av mennene vil testes. De som tester positivt, vegrer seg svært ofte for å si det til sin mann og ikke minst til svigerfamilien, da de er redd at de kan bli satt på dør. Under Generalsynoden til EELC i Garoua i mai var det mulig for delegatene å la seg hiv-teste av et helseteam, og 285 personer lot seg teste. De unge og kvinnene var i flertall. Mange av lederne i kirken gikk foran med godt eksempel.

Universitetskirken samler hundrevis av studenter hver søndag. Foto: Trond Hjorteland

Kvinneledelse

”Neste gang noen spør meg om å stille i et styre eller til et verv, skal jeg si ja,” utbrøt en ung kvinne under et kurs vi hadde. Jeg var bedt om å snakke om ” Våg å ta utfordringen”. I løpet av høsten var 50 jenter samlet til kurs i ledelse og kvinners rettigheter juridisk og sosialt. Alle de som underviser på kirkas fem kvinnesenter har også vært på kurs i ledelse. Fremdeles er det slik at kvinnene er aktive på lokalplan og i kulissene, men i mindre grad i styrer og stell. Det er likevel en merkbar bedring på dette området. ”Stopp vold mot kvinner ” har vært et slagord i statlig sammenheng i et par år nå, og også i kirkens kvinnebevegelse har temaet vært på dagsorden, både i mindre samlinger og på kurs. Det har på kirkelig hold vært arbeidet mye med opplæring i økonomiprosedyrer og rutiner både på institusjonene og i menighetene. Det er

blitt en bedring, men enda er nok dette punktet kirkens akilleshel. I mai var det generalsynode i Garoua. Det tilsvarer generalforsamlingen i NMS, og mellom 400 og 500 utsendinger deltok. Temperaturen var høy både i celsius og engasjement. Mest debatt vakte spørsmålet om innføring av episkopat, dvs. biskop i stedet for dagens ordning med kirkepresident. Det ble besluttet at fra 2009 skal det være 12 biskoper i Den evangelisklutherske kirken i Kamerun. Avslutningsgudstjenesten varte i vel fire timer i rundt 40o C, men lovsangen, gleden og fellesskapet gjør at tiden går fort. Sju nye prester ble ordinert og sendt ut til tjeneste i kirken.

årbok - 2008

27


kamerun Adresser: NMS:

Mission Protéstante Norvégienne B.P. 658, Ngaoundéré Tlf: 00 237 225 11 62 Mobil: 00 237 980 07 02 E-post: nmsrepcam@yahoo.no Representant: Ranveig Kaldhol

Den norske skolen

Tlf: 00 237 225 18 83 Mobil: 00 237 968 12 08 E-post: dnskamerun@gmail.com

Samarbeidskirke: Den kjente Tellofossen i Kamerun. Foto: Åsmund Johansen

glimt fr a kamerun

Misjonærene:

Det var et stort øyeblikk da vi innerst i en støvete container fant ”Minesterialbok for Ngaoundéré stasjon”, den aller første protokollen som misjonærene førte her i Kamerun. Etter at dåp av fire misjonærbarn var sirlig notert, kunne tillitsmannen den 25. desember 1930 endelig skrive navnet Paul Gonom i protokollen. Den første lokale kristne var blitt døpt etter fem års arbeid! Vi forsøkte å forestille oss den følelsen som den ansvarlige misjonæren måtte ha kjent i magen da han skrev det navnet. Etter fem års slit bar endelig arbeidet frukt. Da betydde ikke støv og edderkopper i containeren så mye lenger. Vi følte at vi var en liten del av et veldig stort oppdrag – og med den nye milleniumskirken med plass til 2 000 personer femti meter nede i gata, fikk vi på en veldig konkret måte oppleve perspektivene i det vi holder på med her i Kamerun. nina og tomas sundnes drønen

Da tusenårskirken ble innviet var Gonoms barnebarn og oldebarn til stede. Oldebarnet var forsanger i det store koret. ranveig kaldhol

28

årbok - 2008

Eglise Evangélique Luthérienne du Cameroun, B.P. 6, Ngaoundéré Tlf: 00 237 225 20 66 President: Nyiwé Thomas

Ranveig og Finn Ove Kaldhol nmsrepcam@yahoo.no finnove.kaldhol@online.no Tlf: 00 237 225 22 87 Mobil Ranveig: 00 237 99 80 07 02 Mobil Finn Ove: 00 237 99 80 07 03 00 237 74 24 48 43 Erik Sandvik Tlf: 00 237 99 68 12 05 esandvik@yahoo.fr Stine Næss Askjer og Jan Erik Askjer Mobil Stine: 00 237 99 68 11 97 Stine.n.askjer@gmail.com Mobil Jan Erik: 00 237 96 29 03 14 jan.erik.askjer@gmail.com Annbjørg Husevåg Mobil: 00 237 968 12 08 dnskamerun@gmail.com

fakta om kamerun Areal: 475 440 km² (1,5 x Norge) Folketall: 18 060 382 Hovedstad: Yaounde Styreform: Republikk Statsoverhode:

Stein-Ove Horten (U crew t.o.m. juni 08) Mobil: 00 237 74 24 48 48 Bente Bjørseth (t.o.m. juni 08) Tlf. 00 237 79 94 32 70 E-post: mppkamerun@gmail. com Solveig og Egil Johannes Reindal Mobil Egil: 00 237 96 61 26 11 E-post: egilreindal@yahoo.no Mobil Solveig: 00 237 96 61 26 77 E-post: smr@nla.no Sandra og Erik Bischler Mobil Erik: 00 237 96 94 12 08 E-post: erik.bischler@gmail.com Mobil Sandra: 00 237 96 61 26 03 E-post: sbischler@hotmail.com Trude og Tom Sverre Tomren Mobil Tom Sverre: 00 237 96 61 27 00 E-post: tomren@epost.no Mobil Trude: 00 237 96 61 27 03 E-post: ttomren@hotmail.com Nina Sundnes Drønen og Tomas Drønen (t.o.m. juni 08) Tlf: 00 237 96 94 09 82 E-post: nin.tom@online.no Astrid og Bjarte Madland (t.o.m. juni 08) Mobil Astrid: 00 237 94 10 16 56 E-post: astrid.tangedal.madland@lyse. net Mobil Bjarte: 00 237 96 61 26 98 E-post: bjarte.madland@lyse.net Postadresse til alle misjonærene: B.P. 658, Ngaoundéré Cameroun

President Paul Biya Språk: Fransk og engelsk. I tillegg fins det ca. 280 lokale språk. Religion: 20% muslimer, 40% kristne, 40% tradisjonelle religioner. Hiv/aids: 6,9%


kina/hongkong år sr a p p o r t

tekst: ole-jakob grønvold representant

Forskjeller og utfordringer Kina er ufattelig stort, og blir stadig viktigere internasjonalt. Den kristne andelen av befolkningen er i rask vekst, samtidig som kirken strever med ledermangel og strukturelle problemer. Stor økning

NMS er engasjert i en rekke prosjekter innen området budskap i Kina. Po Chu Grønvold har i 2007 undervist to til tre kurs på Lutheran Theological Faculty (LTS) i Hongkong. Høsten 2007 fikk hun også rådgiveransvar for de ikke-kinesiske studentene ved LTS. Arbeidet på LTS er viktig. Her går mange av morgendagens kirkeledere i Asia. Kirkepresident Chen Zhi i Hunan har flere ganger uttalt at de to viktigste områdene å utvikle for Hunans kirke er dens organisering og utdanning av ledere. Kirken i Hunan har hatt en enorm økning i antall medlemmer i mange år. En regner med at det i 2007 var ca 600 000 kristne i provinsen. 14 nye menigheter ble etablert, men kun tre prester ble ordinert. Alle tre er kvinner. Hunan Bible Institute (HBI), som NMS støtter, har ca 100 elever til enhver tid. 70 av disse går på et tre

års studium for fagteologer, mens 30 studenter følger et tre måneders kurs for legfolk. NMS støtter også Kairos (kristne radiosendinger og multimediarbeid rettet mot kinesere i Kina og over hele verden) sitt arbeid. Kairos har følgende nettadresse: http://www.kairos-usa.org . Sammen med Taosheng, som er Den Evangliske Lutherske Kirken (ELCHK) i Hongkong sitt forlag, hjelper vi seminarer og studenter til bedre tilgang på kristen litteratur og teologisk faglitteratur. Ole-Jacob Grønvold arbeider i Amazing Grace Lutheran Church (AGLC). Den ble tidligere kalt Mong Yan Church. Menighetens mål i 2008 er overgang fra en tradisjonell luthersk menighet til en cellebasert menighet. AGLC aksepterte i 2007 medlemmene av det Filippinske kristne fellesskapet som medlemmer av menigheten. Hver søndag feirer AGLC to gudstjenester; en på kinesisk og en kveldsgudstjeneste på engelsk.

Billedtekst: En halvferdig biogass-tank i Kina. Foto: Ole-Jacob Grønvold

Den engelsktalende gudstjenestefeiringen er ELCHKs eneste tilbud som tar de mange utlendingene som bor og arbeider i Hongkong på alvor. Den kristne andelen av befolkningen øker raskt, og utgjør nå i antall flere mennesker enn befolkningen i mange europeiske land. Samtidig strever kirken med ledermangel og strukturelle problemer. Klarer Kinas kirke å ta vare på mange års kontinuerlig vekkelse, kan den få stor betydning for Guds rike på verdensbasis i dette århundret. Vår utfordring er å gjøre det vi kan for at dette skal skje.

Store forskjeller

Kina har større kulturelle, språklige, økonomiske og sosiale forskjeller enn verdensdelen Europa. Det er kanskje ikke så rart når

årbok - 2008

29


innbyggertallet utgjør mer enn 20 prosent av verdens befolkning. I løpet av de siste 30 årene har Kinas myndigheter klart å løfte utrolige 200 millioner mennesker ut av fattigdom. Det er i dag “bare” ca 23 millioner mennesker som lever under landets egen fattigdomsgrense, eller 1,8 prosent av befolkningen. (I følge FN sin regnemåte lever ca 15 prosent, under fattigdomsgrensen på én US-dollar om dagen.) Fordelingen av materielle ressurser er svært skjev, samtidig som det er store geografiske forskjeller. En drosjesjåfør i Shenzhen, nabobyen til Hongkong, tjener ca kr 3 500,- pr måned, mens en bonde i et av Hunans fjellstrøk tjener kr 600,- pr år. NMS og våre partnere i Kina, Amity Foundation og Hunan kristne råd, valgte i 2007 å forsette arbeidet med fattigdomsbekjempelse blant Yao. Yao er minoritetsfolket i Hunan, Jianghua fylke. Avskoging for å skaffe mer jordbruksland og brensel har forårsaket flomproblemer. Amity og NMS har valgt å satse på et integrert prosjekt her. Det omfatter vannkonservering, vanningskanaler, brønnboring, opplysningsvirksomhet som også inkluderer HIV/AIDS-informasjon, samt utvikling av biogassanlegg. Biogassanleggene gir flere gode gevinster. Sammen med tilskudd fra lokale og sentrale myndigheter og befolkningens egen innsats, har NMS bidratt til at ca 500 biogassanlegg er blitt ferdigstilt i 2007. Biogass er en velprøvd og enkel teknologi som kan vedlikeholdes med lokal ekspertise i Hunan. Støtten til senteret for rehabilitering av døve barn på Xinde døvesenter i Changsha er ikke stor, men viktig. Handikappede barn i Kina har lite å hente hos myndighetene, og er oftest helt avhengige av sin egen families ressurser. Fordi familiene er fattige, får mange barn ikke hjelp. De må leve et språkløst liv. Xinde-senteret har med NMS sin hjelp noen plasser til barn fra familier som ikke har økonomiske midler.

30

årbok - 2008

glimt fr a hongkong Lutheran Theological Seminary (LTS) er presteskolen for mange i Hongkong, men noen få studenter er utvekslingsstudenter fra sekulære universiteter i Kina. Mu Lan Wang er en av disse. Hun forteller: ”Takk for muligheten til å studere på LTS. De fire siste månedene har forandret meg. Min forutinntatthet og mistro til kristendom er borte. Hjemme er de fleste jeg kjenner buddhister og min kunnskap om kristendommen er fra bøker. Etter å ha vært en del av et kristent felleskap i fire måneder, har jeg blitt kjent med de kristnes holdninger til folk og samfunnet. Deres tilbedelse og deres øyne har vist meg deres ekthet. Jeg føler meg tiltrukket og beveget. Jeg setter også stor pris på de mange studentene som stoler på meg og hjelper meg. Jeg hører ofte om livene deres. Nettopp på grunn av dem er jeg i stand til å holde ut smerten, slitet og arbeidet med min egen avhandling.”

fakta om kina/hongkong Areal: 9 596 960 km² (Kina), 1 092 km² (Hongkong) Folketall: 1 321 851 888 (Kina), 6 980 412 (Hongkong) Hovedstad: Beijing Styreform: Republikk Statsoverhode: Hu Jintao Språk: Mandarin (offisielt i Kina), Kantonesisk (Hongkong) Religion Kina: Ateistisk (offisielt), men det fins både buddhister, taoister, 3-4% er kristne og 1-2% er muslimer. Religion Hongkong: 90% blanding av lokale religioner, 10% kristne. Hiv/Aids: 0,1%

kina Adresser: NMS:

Tlf: 00 852 2779 2940 Mobil: 00 852 6287 1952 E-post: ojg@nms.no Representant: Ole-Jacob Grønvold

Samarbeidskirke: The Evangelical Lutheran Church of Hongkong 50A Waterloo Rd. Kowloon, Hongkong S.A.R., China Tlf: 00 852 2388 5847 Faks: 00 852 2388 7539 E-post: info@elchk.org.hk Biskop: Dr. Nicholas Tai

Samarbeidspartnere i Kina: Amity Foundation 71 Han Kou Road Nanjing 210008 P.R. of China Tlf: 00 86 25 8326 0818 amitynj@amityfoundation.org.cn www.amityfoundation.org Generalsekretær: Mr. Qui Zhonghui Hunan Christian Counsil 164 Nanyang Street Changsha, Hunan 410005 P.R. of China Tlf: 00 86 73 1442 9034 Faks: 00 86 73 1476 1823 wuziwei_gloria@yahoo.com.cn President: Rev. Chen-Zhi

Misjonærene i Hongkong: Po Chu og Ole-Jacob Grønvold Amazing Grace Lutheran Church To Yuen Street Thai Hang Tung Kowloon Hongkong S.A.R., China Tlf: 00 852 2779 2940 Mobil: 00 852 6287 1952 E-post: ojg@nms.no E-post: pcg@nms.no


madagaskar år sr app o r t

tekst: bjørn-eddy andersen representant

Vekst & veien videre

Bananfrakt på Antsirabe. Foto: Ingelill-Kristin Eidhamar

Én ny menighet i uken er vekstrealiteten for Den gassisk lutherske kirke (FLM) på Madagaskar. En slik vekst fører til både glede og utfordringer for kirkens ledelse og Det Norske Misjonsselskap (NMS), som dens samarbeidspartner. 2007 sto i den lutherske kirkes 140årige jubileums tegn her på Madagaskar. Den spede begynnelse har gitt resultater som savner sidestykke i moderne kirkehistorie. Kirken hadde en noe ujevn vekstkurve fram til frigjøringen av landet i 1960, men fra da av skjøt den fart. Nå har den over to millioner medlemmer. Styrken til denne kirken er at den både er en by-kirke og en landsens kirke, kan hende mest det siste. Likevel er det steder vi kaller «svarte flekker». Der er det ingen menighet eller kirkehus. Det er en kirke for alle, for alle samfunnslag er representert, fra de fattigste til de rikeste. Det er en kirke som vet at evangeliet er for hele mennesket og vet å ta vare på hele mennesket. Den er nær både i sykdom, nød, død og i liv. Kirken er kirke på en øy full av rikdommer. Men det er også så ubegri-

pelig materiell fattigdom her. Politisk skjevfordeling er grunnen, og myndighetene vil ikke helt sette inn tiltak mot dette. Visst ser vi framgang. Veier bygges og repareres. Men det investeres mest av utlendinger, for mange rike gassere investerer ikke i eget land. Det bygges både skoler, sykestuer og administrasjonsbygg. Kampen mot korrupsjonen fortsetter, men ikke like tydelig som før. Miljøbevisstheten er voksende, om enn famlende. NMS står her sammen med andre utenlandske kirker og organisasjoner, siste skudd på stammen er Basler Christian Church in Singapore and Malaysia. Det er en kinesisk basert kirke som har kinesere på Madagaskar som målgruppe, og sannelig har de ikke rukket å døpe 50 allerede!

Nye menigheter

NMS hadde hele 24 prosjekter i 2007, med en del underprosjekter. Antall nye menigheter er stort. Det er i alle fall èn ny hver uke. Dette er hva vi har statistikk på, i tillegg kommer alle de nye som ikke er med i tallmaterialet. La oss nevne Shalom, arbeidet blant muslimene. Det er 4-5 prosent muslimer på øya. Studieturen til Komorene ble en øyeåpner for FLM, til å utvikle et samarbeid med den evangeliske kirke der hvor muslimene er i flertall. Oppussingen av husene på Bibelskolen for kvinner, Amboaloboka, ble påbegynt. Rehabiliteringen fortsetter inn i 2008. Bibelskolen er et viktig redskap for å løfte fram kvinnene i FLM, samt å bidra til at unge kvinner får opplæring både i kristen tro og i hvordan takle livets mange utårbok - 2008

31


fordringer i familie og samfunn. Presteutdanningen er i støpeskjeen, med ønske om å heve nivået og styrke innholdet både sentralt og på de regionale skolene. Bibelskolene er ”verksteder for Herren” til å forme kommende prester, menighetsledere og lekfolk. Flere skoler er i emning. De har sine startsvansker, men de gir grunnlag for en oppfølging av det ekspanderende evangeliseringsarbeid som kirken har. Størstedelen av dette arbeidet bæres av gassiske medarbeidere, men de norske misjonærers oppgave er å bidra til gode strategivalg regionalt og sentralt, undervisning på skolene, og til å skape grobunn for en evangeliserende holdning hos de framtidige ledere i kirken. ”De mørke flekkene”, eller strøk uten menigheter, finner man generelt sett langs ytterkanten av synodene. Her er de også utsatt for kvegtyver og voldelige bander.

Allsidig arbeid

NMS hadde 20 bistandsprosjekter i 2007, med flere underprosjekter. Det nye integrerte prosjektet i Vorehe ble startet opp som en videreføring samt utvidelse av det arbeidet som Laila Sivertsen har drevet i mange år. Enda et prosjekt ble startet opp i Ambovombe, helt i sør. Slike prosjekter er krevende, særlig når de legges til områder hvor det er vanskelig å få tak i god nok kompetanse, og med til dels store forventninger fra de lokale medspillerne. Behovet for tett oppfølging er påtrengende. Døvekirken i Norge er en bidragsyter til prestetjenesten for døve, en tjeneste som nå har blitt regulert og har funnet sin strategi i tråd med FLMs målsetting. NMS har med midler fra Aksjon Håp startet bygging av ny blindeskole i Farafangana. Skolen vil være ferdig bygget i løpet av 2008. Mangarano-senteret fremstår i nyoppusset skikkelse, og siste hånd på

32

årbok - 2008

verket legges før sommeren 2008. Styringen av senteret vil bli regulert i 2008. Barnehjemmet på Antsirabe feirer 20-års jubileum i 2008, det har fått ny mur rundt deler av eiendommen, og bedret sikkerheten. Flere nye grunnskoler er bygd, spesielt ute i distriktene hvor det er langt mellom skolene. Innen helse har NMS bidratt til å løfte det viktige arbeidet som tradisjonelle jordmødre gjør fram i lyset, og hevet deres kunnskaper. Dette er i samarbeid med lokale helseansvarlige og med kirkens helseavdeling.

Økt kompetanse

Innenfor programmet Ledelse og organisasjon er det ni prosjekter knyttet til kirkens hovedledelse. Grønt undervisningsprogram (ProVert) hadde oppstart i april med hele seks millioner kroner pr. år til disposisjon fra Den norske ambassade. Dette er et program som omfatter sju døve, tre blinde- og tre jordbruksskoler, èn lærerskole, FLM sine grunnskoler rundt om på øya, skoler knyttet til Bara og Shalom, og jordbruksutdanning på bibelskole for kvinner. Målet er at flere barn får skolegang, flere lærere utdannes og elevene blir dyktigere til å takle livet gjennom økt miljø-bevissthet, med vekt på rettigheter for både barn og kvinner, og demokratibygging. NMS har vektlagt styrking av FLMs hovedkontor, slik at kirkens ledelse kan ta ansvar for prosjektene sammen med de regionale styrene. Her trengs økt kompetanse sentralt i FLM, men også regionalt. NMS har på ulikt vis bidratt til økt bevissthet på kjønn, på hvordan leve konfliktdempende og være enda mer miljøbevisst. Hvordan skape mer FLM og mindre NMS på Madagaskar? Dette arbeidet krever gode, holdbare grep som tåler tidens tann. FLM har utviklet sin visjon, som bl.a. viser en kirke med sterkere profilering i samfunnet. Den norske skolen (DNS) går inn i sitt siste år, neste skoleår blir et hvileår.

Dette året har skolen hatt fire elever. NMS har besluttet at de to store eiendommene på Antsirabe og i Tana, som egentlig eies av FLM, og som NMS disponerer, vil bli overdratt til FLM. Samlet ser vi at Gud arbeider midt i det skrøpelige og det svake. Vi ser Den Hellige Ånds mektige gjerning i menneskers liv gjennom dåp og fornyelse. Og vi ser mennesker være Kristi brev og hans tro disipler, i fall og oppreisning, på grunnlag av tilgivelsen i Jesus Kristus, formidlet gjennom Hans gode Ord og sakramenter.

glimt frå madagaskar – Kan Gud snakke til oss på vårt eige språk, må det vere noko viktig. Kvifor har ikkje dette vore gjort før? spør ivrige medarbeidarar som er med i bibelomsettingsarbeidet. Kor viktig det er, kom tydeleg fram då Johanne og Bjørn Leinebø vitja ein liten landsby i vest-bara i Tulear-synoda. Stemninga var heller laber. Mange hadde forlete den vesle kyrkjelyden og hadde levert attende bibel og salmebok til den gamle katekisten, som var fortvila over situasjonen. På slutten av samlinga spurte Johanne om å få lese litt frå Lukas-evangeliet på masikoro, – eit språk folket forstår. Det var ei stor oppleving å sjå korleis dei trøytte andleta forandra seg etter kvart som ho las. Til slutt kunne ikkje folk sitja stille lenger. – No snakkar Gud rett til magen vår, var det ein som sa. – Hadde vi berre hatt evangeliet på dette språket før, hadde ikkje folk gjeve opp, kom det frå ein annan. – Det er ei stor glede for oss å få vere med i arbeidet når slike ting skjer, men det er samstundes smertefullt at så mange ikkje opplever evangeliet fordi Bibelen er på eit språk dei berre delvis forstår, seier Johanne og Bjørn Gisle Leinebø.


madagaskar Adresser: NMS:

Mission Norvègienne 9 Lalana Rakotonirina Stanislas, Isoraka, B.P 880 101 Antananarivo Tlf: 00 261 20 22 220 40 E-post: nmsrep@blueline.mg Representant: Bjørn-Eddy Andersen (t.o.m. 15.06.08)

Arild M. Bakke (f.o.m. 16.06.08) Samarbeidskirke:

Fiangonana Loterana Malagasy /FLM) Rue R. P. Jules Pochard, Andohalo 54 Araben’ny 26 Jona, B.P. 1741 Antananarivo 101 President: Rakoto Endor Modeste Tlf: 00 261 32 04 367 94 Tlf: 00 261 20 24 323 50 Generalsekretær: Samoela Georges Tlf: 00 261 33 14 454 68 Tlf: 00 261 32 04 110 35 Tlf: 00 261 20 24 227 08

Den norske skolen

Lalana Stavanger B.P. 49 110 Antsirabe Tlf: 00 261 44 49 454 dnsm@wanadoo.mg

Misjonærene:

Torbjørg Vikingsdal Andersen og Bjørn-Eddy Andersen (t.o.m. juni 08) Mobil: 00 261 32 04 812 15 (Torbjørg) Mobil: 00 261 32 07 676 65 (Bjørn-Eddy) E-post: andersen@blueline.mg Landy Robenhariziva og Arild M. Bakke Tlf: 00 261 20 22 220 40 Mobil: 032 07 67 786 (Arild) Mobil: 032 07 67 785 (Landy) E-post: robenhariziva@yahoo.fr E-post: arild@moov.mg Helga Eikeland (t.o.m nov. 08) B.P. 24 A 317 Mananjary Tlf: 00 261 32 47 498 06 E-post: hemaei@moov.mg Ingebjørg og Steinar Engeland (t.o.m. juli 08) Tlf: 00 261 32 07 660 80 Mobil: 00 261 07 66 080 E-post: bjorgen@start.no (Ingebjørg) stengeland@gmail.com (Steinar)

Gunn Elen og Arild Hansen Tlf: 00 261 33 15 157 57 Mobil: 00 261 33 15 15 757 E-post: Arild.ha@online.no gunneahansen@hotmail.com

Maren Skei Nydal E-post: maren_nydal@hotmail.com (U crew t.o.m. juni 08) B.P. 49, 110 Antsirabe Tlf: 00 261 20 44 486 85

Lindy S. og Per Anton Johansen (t.o.m. juni 08) Tlf: 00 261 32 40 904 47 Mobil: 032 40 90 447 pronte@gmail.com (Per Anton) lindy.sjaanes@hotmail.com

Helena Trydal (t.o.m. 15.05.08) Tlf: 00 261 33 08 553 17 Mobil: 00 261 33 08 55 317 E-post: nms.antsirabe@gmail.com

Reidun Kleveland (t.o.m. 07.08.08) Mobil: 00 261 32 46 36 850 E-post: rakilevy@start.no B.P. 49 110 Antsirabe Sonja Angela og Klaus-Christian Küspert (t.o.m. juni 08) Tlf: 00 261 32 04 782 03 E-post: kuspert@moov.mg Johanne og Bjørn Gisle Leinebø Tlf: 00 261 20 94 411 97 Mobil: 00 261 32 43 450 03 Mobil: 00 261 32 43 450 05 E-post: johanne@moov.mg B.P. 18 601 Toliara Turid Mellemstrand Rabenorolahy og Rado Ramalahy Rabenorolahy B.P. 65 313 Ihosy Tlf: 00 261 20 75 801 14 Mobil: 00 261 32 07 670 98 E-post: rabenorolahy@moov.mg Klarfrid og Thor T. Ringsbu (t.o.m. februar 08) E-post: tringsbu@online.no B.P. 49 110 Antsirabe Anne Fløgstad Smeland og Lars Smeland (t.o.m. juni 08) Tlf: 00 261 20 92 953 76 Mobil: 00 261 32 43 20 635 annefsmeland@yahoo.no smeland4@yahoo.no B.P. 18 619 Morondava Ole Stavseth E-post: ole.stavseth@gmail.com (U crew t.o.m. juni 08)

Lillian og Per Ivar Våje Tlf: 00 261 32 07 669 75 Mobil: 00 261 32 43 550 86 Mobil: 00 261 32 04 084 82 E-post: vaje@moov.mg Sofaspan B.P 17, 312 Ifanadiana Guro Trina og Per Ørjan Aaslid Tlf: 00 261 32 07 604 15 Mobil: 00 261 32 07 60 412 (Guro) Mobil: 00 261 32 07 60 415 (Per Ørjan) E-post: aaslid@gmail.com E-post: guro.aaslid@gmail.com Shalom, B.P 356, Antanimalandy 401 Mahajanga Hanne Wesche og Jon Magne Svenkerud (f.o.m. august 08) B.P. 880, 101 Antsirabe Brit og Nils Romarheim (f.o.m. august 08) B.P. 880, 101 Antsirabe Malvin og Solfrid Tomren (f.o.m. høst -08) Magne Smørdal (f.o.m. høst -08)

fakta om madagaskar Areal: 587 040 km² Folketall: 19 448 815 Hovedstad: Antananarivo Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Marc Ravalomanana Språk: Gassisk, fransk Religion: Ca. 41% kristne, 7% muslimer og 52% tradisjonelle religioner Hiv/aids: 1,7%

årbok - 2008

33


mali år sr app ort

En brobygger Mission Evangélique Luthérienne au Mali (MELM) ser på seg selv som en del av en felleskirkelige aktivitet for hele den Vest-afrikanske regionen. Sammen med andre misjoner og kirker er vår oppgave å evangelisere blant fulaniene. I 2007 har arbeidet vært preget av tre større evalueringer, en intern og en ekstern evaluering av MELM som organisasjon, og en ekstern evaluering av bistandsprosjektet. Disse intro- og retrospektive vurderingene sammen med endringer i MELMstaben, har i forhold til både struktur og strategi framskyndet pågående prosesser og satt i gang nye. Misjonsarbeidet i Mali er organisatorisk styrt gjennom en samarbeidsavtale mellom NMS og Den Evange-

34

årbok - 2008

lisk Lutherske Frikirke. En ny samarbeidsavtale skal utarbeides ut fra resultater og anbefalinger fra evalueringen som ble gjennomført av Jørn Lemvik i oktober 2007. Denne evalueringen viste at det er forskjeller i forståelse og tenkning mellom de norske og de afrikanske misjonærene, og det er derfor et behov for å arbeide med team-bygging internt i MELM. Samtidig må organisasjonene føre samtaler på mer overordnet nivå med hensyn til utvikling av MELM som organisasjon.

tekst: stein olav hinderaker representant

Den nye avtaleperioden 2008-2009 vil brukes til å utvikle MELM til å bli en selvstendig organisasjon med et styre som har fullt ansvar for driften av organisasjonen – og som kan gjøre strategiske valg og knytte til seg partnere slik organisasjonen ønsker. For å få til en slik utvikling vil det velges et dialog-forum mellom samarbeidende misjoner og kirker, bestående av en representativ gruppe på tretten personer som vil møtes to ganger årlig. Møtested vil alternere mellom Nigeria, Benin, Mali og Norge. Nå har vi omtrent like mange afrikanske misjonærer som skandinaviske, og ulike løsninger for skolesituasjonen for misjonærbarna i Douentza, Sevare og Bamako. Vi ser tydelig at det er store forskjeller på malisk, amerikansk, nigeriansk og norsk skolesystem. Nyrekruttering bør skje med mål om en god balanse mellom norske og afrikanske utsendinger.


En bestefar kikker ned på sitt barnebarn under en markering av ”Stopp omskjæringen” i Mali. Foto: Randi Ryen

Ny strategiplan

Fulaniene er konservative og bærer sin kultur og religion med stolthet. Islam sees på av mange som en del av kulturen og gjør ikke MELM’s oppgave lettere. På tross av dette viser det seg at både enkeltpersoner og grupper ønsker å høre hva vi har i vårt budskap som ikke finnes hos dem. Vi gleder oss over at vi blir stadig bedre i stand til å følge opp de mange mulighetene vi faktisk har i evangeliseringsarbeidet. Problemet er ikke at det er liten interesse blant fulaniene, men at misjonærene er få og har begrenset kapasitet.

nelsen av viktigheten av å ha fokus på barn er kommet ennå tydeligere på dagsorden! Et ektepar med barn som har vært på to års bibelskole i Benin tok sine eksamener med gode resultater, og vi er veldig glade for å ha dem tilbake i Douentza. Dette vil utvilsomt styrke arbeidet! I tillegg har en evangelist med familie fra Douentza på eget initiativ gjenopptatt et arbeid i Boni, og vi er spente på fortsettelsen. Det skjer også mye spennende i hovedstaden Bamako, noe som åpner mange nye muligheter i arbeidet. Nå har MELM tre misjonærenheter i Bamako. I tillegg til evangelisering, radioarbeid og nettverksarbeid, driver de også med studentarbeid og musikk. FATMES teologiske fakultet er et viktig strategisk punkt for fremtiden.

Den nye logoen for MELM reflekterer på en glimrende måte hva man har jobbet med i disse 20 årene i Mali. Når vi begynner et nytt år og en ny programperiode, vil vi fortsatt anstrenge oss for å finne metoder og aktiviteter som kan bringe Kristus inn i kulturen og bli en del av den fremtidige fulanikulturen. Her ber vi om at vi må vinne visdom og innsikt slik at vi ikke tar bort viktige kulturelementer. Vi ønsker å ta vare på den rike kulturen, men slik at den gjennomlyses av Kristus kjærlighet.

Radioarbeidet er i en rivende utvikling både hva angår produksjon av programmer og antall radiostasjoner som sender dem. Dette skjer parallelt i alle de tre områdene vi arbeider. I år har vi sendt radioprogrammene på 31 forskjellige radiostasjoner. Takket være det nye studioet, det tekniske digitale utstyret og engasjementet i radiostaben, har vi siden april lyktes med å øke produksjonen fra en til tre sendinger pr uke. En formidabel økning uten å øke personell-ressursene.

I 2007 ble det utarbeidet en strategiplan som gir hovedlinjene og en felles forståelse for veien videre. Detaljene fastsettes i en tre-fire års handlingsplan som rulleres hvert år. Vedlegg til strategiplanen definerer noen av de større tema og spørsmål vi må arbeide videre med og ta stilling til. Dette betyr at man kontinuerlig må vurdere de arbeidsmetoder som brukes i evangeliseringsarbeidet, og ha strategisk oppmerksomhet mot ulike modeller for organisering av en fulanerkirke. Fulanisamlingen i Douentza er en utrolig viktig møtepass, og erkjen-

Vi vet at mange lytter til og setter stor pris på våre radioprogram på fulani. En av våre lyttere har takket være våre sendinger, Koolol Linjiila, valgt å bli en kristen. Dette bestemte han seg for i oktober 2007. Denne mannen var blant dem et team fra MELM besøkte i Kadiolo i 2004.

utviklingsprosjektet har vært en av de viktigste milepælene i 2007, en viktig bekreftelse på vår legitimitet. Den har vist oss at prosjektet absolutt har livets rett, det er all grunn til å videreføre prosjektet inn i en ny fase. Den kunnskap, kjennskap og kompetanse som møysommelig er opparbeidet gjennom mange års erfaringer er en betydelig og avgjørende kapital når man nå ønsker å investere med et annet fokus i fremtiden. En avsluttende kommentar fra evalueringsteamet: ”Prosjektet gjør det de sier de skal gjøre – de holder det de lover”. Vi ser at prosjektet er en brobygger og har bygget troverdighet gjennom årenes løp. Dette håper vi også å høre når det evangeliserende arbeidet kommer under lupen! Vi er veldig stolte av det tverrkulturelle kollegafelleskap mellom de skandinaviske og de afrikanske misjonærene. Vi er også stolte av arbeidsfelleskapet mellom kristne misjonærer og muslimske bistandsarbeidere som faktisk kan arbeide side om side, respektere hverandres egenart og lære av hverandre. I stedet for å skape murer og avstand og fokusere på forskjellene, skal vi være brobyggere mellom mennesker, som tross forskjellig verdensbilde og virkelighetsoppfatning kan arbeide sammen mot overordnede mål. Det er som ellers i livet, – hvis vi innser at vi trenger hverandre, hvis vi vil hverandre vel – ja, så gjør vi hverandre gode. ”Rom ble ikke bygget på en dag” kan kontekstualiseres og matches med følgende lille afrikanske gullkorn ”Un seul doigt ne peut prendre un caillou” eller ”en enkelt finger løfter ikke en stein”.

Holder løftene

Arbeidet til de diakonale tiltakene har gått som planlagt i 2007, og vi er godt fornøyde med resultatene. Evalueringen av landsby-

årbok - 2008

35


glimt fr a mali

mali Adresser:

Jeg ble spurt etter ”artige eksempler” fra bibeloversettelsesarbeidet. Hva svarer man til slikt? Først og fremst at det egentlig er nokså langt mellom slike eksempler – og heldigvis for det! Vi er glade for at Bibelens ord for det aller meste lar seg oversette nokså greit. Ikke dermed sagt at det er fort gjort, men at spørsmålene vi bryner oss på stort sett er av grammatikalsk og språkbruksmessig natur. Det dreier seg ofte om nyanser både på hebraisk og fulani, og jeg har nok en følelse av at størstedelen av denne prosessen er mest for ”spesielt interesserte”. Noen spørsmål av mer teologisk natur dukker også opp. I 1Mos. 6.6 står det at ”Da angret Herren på at han hadde skapt menneskene…” Min nærmeste medarbeider (som er muslim) reagerte umiddelbart, og sa: ”Dette kan da umulig være riktig! Gud kan vel ikke angre noe? Det vil jo være det samme som å innrømme at han har gjort en feil!” På en måte er denne innvendingen logisk nok, også for oss kristne. Vi snakker om Gud som den allmektig og allvitende. Skulle Han ha behov for å angre noe som helst? Imidlertid tror jeg at slike ”teologiske uregelmessigheter” av og til kan fortelle oss noe sentralt. Hvorfor står det at Gud angret? Jo, på grunn av den makten synden hadde fått på jorden. Tydeligere enn noe viser det oss at synden ikke er noe spørsmål av relativ viktighet, men at det faktisk gjelder liv eller død. Uansett, jeg forklarte medarbeideren min at vi ikke kunne forandre på oversettelsen når grunnteksten er såpass entydig. Han sukket tungt, og vi fortsatte. ketil vestbøstad

36

årbok - 2008

NMS:

MELM B.P. 33, Sévaré République du Mali Tlf: 00 223 24 20 160 Faks: 00 223 24 20 363 MELM-direktør: Ole Harald Neergård E-post: dir@melm.biz Representant: Stein Olav Hinderaker E-post: nms-rep@melm.biz

Den Norske Skolen MELM, B.P.33 Sèvarè Tlf: 00 223 24 20 039 E-post: dns@melm.biz Sèvarè Tlf: 00 223 24 20 039 E-post: dns­_dza@melm.biz

Misjonærene:

Kari Kaland Vestbøstad og Ketil Vestbøstad Tlf: 00 223 9199 423 Mobil: 00 223 6406 948 kari_k_vestboestad@melm.biz trad@melm.biz Janne Evje Hinderaker og Stein Olav Hinderaker Mobil: 00 223 64 07 052 (Stein) Mobil: 00 223 64 07 053 (Janne) E-post: Janne.evje.hinderaker@ gmail.com melm.rep@afribone.net.ml

fakta om mali Areal: 1 240 000 km² Folketall: 11 995 402 Hovedstad: Bamako Styreform: Republikk Statsoverhode: Amadou Toumani Touré

Randi og Jostein Ryen (t.o.m. juni 2008) Tlf: 00 223 6406 972 randi_ryen@hotmail.com jostein_a_ryen@hotmail.com Håvard Tveit (U crew t.o.m. april 08) MELM B.P.33 Sèvarè Stina M. Aanderaa Neergård og Ole Harald Neergård Mobil: 00 223 640 6317 (Stina) Mobil: 00 223 640 6975 (Ole Harald) smaan@melm.biz (Stina) dir@melm.biz (Ole Harald) Øydis Antun (t.o.m. juni 2008) Tlf: 00 223 6406 947 oydis.antun@hotmail.com Ane Føleide Nesse (U crew t.o.m. april 08) MELM. Douentza Frode Brügger Sætre (utreise sommeren 2008) Douentza. frbrsa@gmail.com

Språk: Fransk (offisielt), bambara, senoufo, dogon, tuareg m.fl. Religion: 90% muslimer, med en del oppblanding med tradisjonelle religioner, 1% kristne og 9% animister. Hiv/aids: 1,9%


midtøsten år sr ap po r t

tekst: per ivar johansen representant

SAT-7 sine programmer blir sendt hele døgnet. Foto: Åsmund Johansen

Fantastiske arbeidsredskap Økonomisk og sosialt spenner forskjellene mellom de ulike land i MENA-regionen (Midtøsten og Nord-Afrika) over et stort register; fra rike arabiske oljestater til det fattige og krigsherjede Sudan. Det enkelttrekk som framfor andre karakteriserer situasjonen i stort sett hele regionen, er en omfattende emigrasjon av kristne familier.

Nye TV-kanaler

2007 har vært et år med stor ekspensjon for SAT7, som er NMS hovedpartner i regionen. Like før jul 2006 ble den nye farsi-språklige kanalen SAT-7 PARS lansert. Helt fra starten har kanalen vært en døgnkanal, som i tillegg til 20 timers sendetid på farsi også inkluderer fire timers sendetid på tyrkisk. Nokså nøyaktig ett år senere (10. desember 2007) gikk startskuddet for den nye barnekanalen, SAT-7 KIDS. SAT-7 er en kristen TV-stasjon drevet av arabisk-språklige for arabiskspråklige seere. Den underliggende visjon er å vise at kristendom ikke er importert fra Vesten, men at MENA-

regionen er den kristne kirkes fødested, og at det er mulig å være araber og kristen på samme tid. Følgelig er det mer enn viktig at SAT-7 har en arabisk stab, og NMS-støtten til nasjonale arbeidere er avgjort med på å virkeliggjøre denne visjon. SAT-7 er et fantastisk arbeidsredskap i en region hvor over halvparten av befolkningen har satellittTV i sine hjem. Dette inkluderer ca. 50 mill. arabisk-talende barn under 15 år.

Samarbeid i teologisk utdanning Utvekslingsprogrammet mellom det Evangelisk-teologiske Seminaret i Kairo (ETSC) og Misjonshøgskolen (MHS) er allerede godt i gang. Den første student fra MHS hadde høsten 2007 studieopphold ved ETSC, og dosent Jan Opsal fra MHS har hatt opphold ved ETSC for å følge opp inngått avtale, bl.a. ved undervisningsbidrag inn i ETCS’ masterprogram.

Holdninger

Overskriften angir tittelen på den største programproduksjonen som SAT-7 har hatt i sin drøye ti-årige historie. Prosjektet har primært bestått av barne-tv-produksjoner, der alle programmer har funksjonsfriske og funksjonshemmede barn i ulike former for moro og fellesaktiviteter sammen. I alle programmeene har det vært både kristne og muslimske barn som leker sammen. Programmene har, ifølge SAT-7’s kjennskap, vært unike i sitt slag i den arabiske verden. Hovedmålet for hele prosjektet har vært å høyne statusen for funksjonshemmede. Respons fra SAT-7’s seere indikerer at dette har vært en suksessfull kampanje.

Tiltak for gatebarn i Kairo

”Store Flod” er en kirkerelatert veldedighetsorganisasjon som opererer i en av Kairos fattige forsteder. Her lever en befolkning på ca. 250 000 som generelt lider i mangel av sykehus/helsetjenester, barnehjem/barnehager og skoletilbud. ”Store Flod” startet i 1997 med barnehagedrift, og siden har institusjonen gradvis blitt utvidet med andre

årbok - 2008

37


tilbud som helseklinikk, snekkerverksted og syskole for opplæring av ungdom/ voksne uten utdanning, eller med bare barneskole. I april 2005 åpnet senteret en mobil øyeklinikk. NMS har de siste to år støttet bygging og oppstarting av barnehjem, som fra 2007 er siste tilskudd til driften. Bakgrunnen er de mange uryddige familiesituasjoner (polygami, skilsmisser, fedre som jobber borte, osv.) hvor stebarn ofte faller utenfor og blir boende på gaten. Fra tenåringsstadiet bor de i leiligheter med en voksen, som er ansatt som ”forelder” på fulltid. ”Store Flod”-senteret er et diakonalt prosjekt som fyller et stort behov og har mange positive ringvirkninger i nærmiljøet. Senteret har etter hvert vunnet lokalbefolkningens tillit.

Lederstilling i SAT-7

Støtten til lederposisjon i SAT-7 er blitt brukt til stillingen som arabisk programdirektør, besatt av Rita El-Mounayer. Rita, som er libaneser, har nå det øverste programansvar for alt som skjer i SAT7 ARABIC og (fra desember 2007) i den nye barnekanalen, SAT-7 KIDS. Gjennom støtten til Ritas lederposisjon bidrar NMS til å sikre en god programproduksjon av høy kvalitet med basis i lokal kultur og respektfulle holdninger. SAT-7 er gjennom begge de nevnte kanaler med på å fremme trygghet og utvikling for individer og samfunn, samtidig som fred og forsoning, brobyggerholdninger, likeverd og menneskerettigheter promoteres gjennom programmene som går på lufta.

Kapasitetsbygging i media

I inneværende programperiode har NMS valgt å ha spesiell fokus på bygging av media-organisasjoner gjennom det pågående kapasitetsbyggingsprosjekt i regi av Middle East Media (MEM). Prosjektet bidrar både med ledertrening og utvikling av egen organisasjon, og med opplæring av mindre, lokale medi-

38

årbok - 2008

etiltak i flere ulike land i regionen. Ledelsen i MEM fremhever at dette arbeidet er noe av det viktigste organisasjonen gjør. Kurs avholdt i utlandet hjelper minoriteter som ofte er forfulgte og uten muligheter til å få denne form for trening/opplæring i sine respektive land.

Menneskeretter

Brudd på og neglisjering av menneskerettigheter er generelt et problem, og mesteparten av NMS’ engasjement i regionen innehar elementer av menneskerettighetsarbeid. Målrettet kamp mot brudd på menneskerettigheter generelt og religionsfrihet spesielt skjer likevel i særdeleshet gjennom Middle East Concern (MEC). Organisasjonen har i 2007 hatt fem fast ansatte medarbeidere, og fått 143 nye saker fordelt på 20 land. Det er snakk om totalt sju dødsfall som følge av forfølgelse. Gjennom dokumentasjon og spredning av informasjon om enkeltsaker og generell utvikling i menneskerettighets-situasjon og trosfrihet i MENA-regionen, bidrar MEC også til å styrke opinion og kamp mot overgrep og forfølgelse.

glimt fr a midtøsten SAT-7 får mange seerbrev. Her er sitater fra noen av dem: ”Jeg vil gi dere stor takk for at dere produserer et program som gjør at de funksjonshemmede ikke blir oversett, men likestilt.” seer i saudi-arabia ”Jeg vil uttrykke min store beundring for ideen med å produsere et program for funksjonshemmede.” seer i egypt ”Takk for denne slags bevisstgjøring. Den er svært nødvendig for oss.” seer i palestina

midtøsten Adresser:

NMS: Postboks 226 – Sentrum 4001 Stavanger Representant: Per Ivar Johansen Tel 51 51 61 97 Mobil 40 40 60 11 pij@nms.no Samarbeidsorganisasjoner: Middle East Media International Office P.O. Box 23545 Cy – 1684 Nicosia Cypros info@mem-iso.org www.mem.org SAT-7 International Office P.O. Box 26760 CY-1647 Nicosia Cypros mail@sat7.org www.sat7.org Middle East Consern P.O.Box 7389 CY-1644 Nicosia Cypros office@meconsern.org www.meconcern.org Evangelical Theological Seminary in Cairo (ETSC) 8 El-Sekka El-Beda St. Abbassia, Cairo Egypt etsc@etsc.org www.etsc.org Bible Society of Egypt 74 Gomhouria St. P.O.Box 724 Cairo, Egypt 11511 admin@bsoe.org www.bsoe.org


pakistan år sr app or t

Respektfull jobb Pakistan er verdens nest største muslimske land. Landet har en befolkning på 164 millioner, og ca. 97 prosent regnes å være muslimer. Den politiske og sikkerhetsmessige situasjon i landet tilspisset og forverret seg betydelig mot slutten av 2007, spesielt etter at tidligere statsminister Benazir Bhutto ble utsatt for attentat og drept den 18. oktober. Biskop Samuel Azariah (medlem av KVs eksekutivkomite) opplyser at minst 50 selvmordsbombeaksjoner har drept 770 personer, hvorav 58 prosent var sivile. Ifølge Pak Institute for Peace Studies har landet i 2007 vært vitne til 1442 voldelige hendelser (inkl. grensetrefninger) med nesten 9000 personskader, hvorav 3448 med døden til følge.

Respektfull jobb

Til tross for vanskelige tider med bla. portforbud og trusselbrev fra ekstremister, har ingen av Peshawar bispedømmes 30 prester lidd noen fysisk overlast. Kvartalsvise prestemøter og en årlig konferanse har spilt en effektiv rolle i den interne kommunikasjonen i bispedømmet. Fokus har ellers vært rettet mot gjenoppbygging/ restaurering av skadde kirker i jordskjelvsområdene. Bispedømmets evangelister har til tross for den vanskelige politiske og sikkerhetsmessige situasjonen vært i aksjon, og gjort en respektfull jobb gjennom regelmessige samlinger for interesserte mennesker i ulike lokaliteter. ”Leserom”-tilbudet er utvidet gjennom åpning av to nye leseværeleser og gjenåpning av et tredje. To nye programmer er lansert:

• Litteraturspredning: Mange frivillige medarbeidere er rekruttert til denne tjenesten. På populære ferieplasser i fjellområdene ble ca. 10 000 mennesker nådd med kristen litteratur i løpet av sommeren 2007. Noen av disse har startet på korrespondanse-kurs. • Oppsøkende tjeneste blant vanskeligstilte: En evangelist, sammen med en gruppe frivillige, har startet arbeid blant rusmisbrukere, prostituerte og tiggere i slummen i Peshawar.

tekst: per ivar johansen representant

pakistan Adresser:

NMS: Postboks 226 – Sentrum 4001 Stavanger Representant: Per Ivar Johansen Tel 51 51 61 97 Mobil 40 40 60 11 pij@nms.no

Samarbeidskirke: Diocese of Peshawar Church of Pakistan 1-Sir Syed Road Peshawar, 25000 NWFP, PAKISTAN Tel +92(091) 52 76 519 E-post: bishopdop@hotmail. com www.peshawardiocese.org Biskop: Manu Rumalshah

Mikrokreditt

NMS har også i 2007 gitt støtte til et pågående mikrokredittprosjekt. Det foreligger i skrivende stund få opplysninger om utviklingen i prosjektet. Videre dialog med ledelsen i Peshawar bispedømme er påkrevd for å klarlegge resultatene av siste års prosjektaktivitet.

Informasjon

Den økonomiske støtte til det ”Europeiske misjonspartnerforum for kirken i Pakistan” og deltagelse i dette forums styremøter, er viktig. Både med hensyn til en koordinert støtte til noen enkeltprosjekter i kirken i Pakistan, og hva angår informasjon om situasjonen i Pakistan generelt og kirken spesielt. I tillegg har NMS i 2007 besluttet å gi noe direkte støtte til styrking av kirkeadministrasjon og til et forprosjekt hvor religionsdialog skal stå i fokus. Disse aktivitetene har imidlertid kommet sent i gang.

fakta om pakistan Areal: 803 940 km² (2,5 x Norge) Folketall: 164 741 924 Hovedstad: Islamabad Styreform: Islamsk republikk Statsoverhode: Pervez Musharraf Språk: Urdu og engelsk (offisielt), men i tillegg er de største språkgruppene punjab, sindhi, siraiki, pashtu, m. fl Religion: 97 % muslimer, mens kristne, hinduer og andre utgjør 3 %. Hiv/aids: 0,1 %

årbok - 2008

39


thailand/laos år s r a p p o r t

tekst: representant dag johannessen

Barn i Klong Toey-området i Bangkok. Foto: Julie Elise Tuvik

Lekfolk på banen Prestene i den lutherske kirken i Thailand blir høyt respektert av medlemmene i menighetene, men de står også overfor et umulig forventningspress som gjør det vanskelig å ”betjene” menigheter på mer enn 50-60 aktive medlemmer. Å ha åndelig ledere som ikke bare underviser og veileder, men også til en viss grad lever det religiøse livet på vegne av folket og bringer lykke til sine medlemmer, er en forestilling som sitter dypt i den thailandske kulturen.

Utfordringer

Det har lenge vært klart at kirken i større grad må få lekfolket på banen om den skal klare seg. Derfor vil en ikke lenger sende ut ”profesjonelle” evangelistteam fra Bangkok for å etablere prekensteder og kirker i distriktene. Det fører nemlig ofte til en forventning om at evangelisering og annet kirkelig arbeid er noe som skal utføres av lønnet personell. For de fleste menigheter på landsbygda ligger det langt inn i fremtiden å kunne lønne sin egen prest. Den nye evangeliseringsstrategien går ut på at evangelisering skal skje ut fra lokalmenigheten, ved å istandsette medlemmene til å dele evan-

40

årbok - 2008

geliet med naboer og venner og til å lede husgrupper og lignende. I tillegg går menighetene i prostiet sammen om større evangeliseringsfremstøt noen ganger i året. LST (Luther Seminary in Thailand) har gjenåpnet den ettårige bibelskolelinjen, og har i tillegg etablert en underavdeling som har til oppgave å drive med lekmannsopplæring i Bangkok. Lekmannsopplæringssenteret i Mukdahan er et viktig redskap for å få i gang en nådebasert tjeneste i menigheter i Nordøst-Thailand. Her arbeider bl. a. fire av NMS sine misjonærer i tett samarbeid med prostiets prester, med istandsetting av lekfolk til aktiv tjeneste i menigheten.

Flott innsats

2007 har tydelig vist oss at det nytter å gjøre en frivillig innsats i Thailand, om enn bare for noen måneder. Vi har i løpet av året hatt ti volontører og ettåringer enga-

sjert i kirkens diakonale arbeid. Vi har en 40 år gammel, erfaren førskolelærer som nå har arbeidet gratis på Lovsangshjemmet i snart ett år. Og to unge barnehagelærere (20) arbeidet i Immanuelkirkens barnehage. Først var vi litt skeptiske til denne type korttidstjeneste, men den har blitt til stor velsignelse for arbeidet. Det er tydelig at denne tjenesten også har gjort dype inntrykk på volontørene selv. Nytt av året var sjelesorgsenteret i Laksi menighet i Bangkok. I Thailand kan en finne noen av verdens dyktigste leger, men hvordan en møter mennesker med mentale lidelser er det liten kunnskap om, både i kirken og samfunnet generelt. Den kristne forståelsen av hva det vil si å være menneske, har mye å tilføre thaisamfunnet i denne sammenheng. Sjelesorgsenteret håper å bli et kompetansesenter for kristen veiledning, ikke bare for ELCT, men også for andre kirker i Thailand.

”Ryddeåret”

I 2007 kom oppgjøret som bare måtte komme. Kirkens generalforsamling fornyet kirkestyret, som så satte i gang en prosess med opprydding. Det blir ofte sagt at rutiner og system ikke er sterkere enn personene i systemet. Men 2007 har også lært oss noe om hva som over tid kan skje i en organisasjon med svake administrative rutiner. Kirken sliter med de samme tingene som ikke-kristne organisasjoner i Thailand. Det har vært oppløftene og trosstyrkende å se hvordan den nye kirkeledelsen i 2007 har tatt disse utfordringene på alvor. Mye arbeid gjenstår, men mye har også blitt gjort, noe som lover godt for ELCT i fremtiden.


glimt fr a thailand Er du oppe en tidlig morgen i Thailand, vil du se prosesjonen av buddhistiske munker som samler inn almisser. Først kan det se ut som tigging, men for dem som gir mat forholder det seg helt motsatt. Munkene gjør dem en tjeneste ved å motta almisser. Munkene lever det religiøse livet på vegne av folket. Gjennom almissene får folket del i den gode karma som følge av munkenes ”rene” liv. Når vi i Vesten tenker på god og dårlig karma, forbinder vi gjerne dette først og fremst med reinkarnasjon og ”neste liv”. For den jevne thailender derimot, handler dette om her og nå. Ingen ville finne på å bestemme datoer for viktige begivenheter uten å først konferere munkene. En av mine første dåpskandidater i Bangkok mente at jeg som menighetsprest selvsagt måtte kunne bistå menigheten med gode lotterinummer. Det måtte da følge mye god karma med en velstående, hvit prest som meg, som i tillegg drev ”veldedighetsarbeid” for barn i slummen, mente han!

fakta om thailand Areal: 514 000 km² Folketall: 65 068 149 Hovedstad: Bangkok Styreform: Konstitusjonelt monarki Statsoverhode: Kong Phumiphon Adunyadet Språk: Thai Religion: 94,6 % buddhister, 4,6 % muslimer, 0,7 % kristne. Hiv/aids: 1,5 %

THAILAND/LAOS Adresser:

NMS:

Norwegian Missionary Society 1188 Sukhumvit Soi 50 Klong Toey, Prakhanong Bangkok 10250 Postadresse: P.O. Box 239 Prakhanong Bangkok 10110 Tlf: 0066 2 742 71 77 Mobil: 0066 818 121779 E-post: thailand@nms.no dag.johannessen@nms.no Representant: Dag Johannessen

Solveig Meling Johannessen og Dag Johannessen Tlf: 0066 2343 8028 johannessen@nmsthail.com Tipamas Suites Apartment C.2.2 21/1-4 Soi 1. Sathorn Rd Bangkok 10120 Robert Sanne (U crew/siv. arb. t.o.m. juni 08) robertsanne200@hotmail.com Tipamas Suites Apartment C2.2 21/1-4 Soi 1, Stahorn Rd Bangkok 10220

Samarbeidskirke

Maria Viksund Tveten og Espen Sigve Tveten Mobil: 0066 8592 99407 (Maria) Mobil: 0066 8686 69686 (Espen) tveten@nms.thail.com 97/99 Khamsaithong Road, Mukdaham Distric, Mukdaham, 49000

Samarbeidsorganisasjon:

Eirin Helgaland Sørheim og Kjartan Sørheim Mobil: 0066 8750 10593 (Eirin) Mobil: 0066 8592 99412 (Kjartan) kjartan.sorheim@gmail.com 97/99 Khamsaithong Road, Mukdaham Distric, Mukdaham, 49000

The Evangelical Lutheran Church in Thailand (ELCT) 1188 Sukhumvit Soi 50 Klong Toey, Prakhanong Bangkok 10250 Tlf: 0066 2 332 0054, ext. 8 Biskop: Visanukorn Upama Luthersk Misjon i Thailand (LMT)

Misjonærene:

Anne Gunnerød (U crew t.o.m. juni 08) Anne.gunneroed@hotmail.com Tlf: 0066 8515 81667 21/130 Latprao Soi 15, Lat Prao Road Jompon, Chatujak Bangkok 10900 Merete og Knut Hallen (t.o.m. mai 08) Tlf: 0066 2 399 4812 knut.hallen@gmail.com 102/22 Fantasia 2 Sukhumvit 107, subsoi 8 Samut Prakarn 10270 Anne Brit Hatleskog og Arne Hustrulid Tlf: 0066 2399 2028 hushat@nmsthai.com 102/30 Fantasia Villa 2 Sukhumvit 107, Soi Bearing Samut Prakarn 10270 Anne Storstein Haug Tlf: 0066 2712 2732 anne@nmsthail.com 22/1 Lat Prao soi 1 (soi ABC) Lat Prao Road Lat Yao, Chatuchak, Bangkok

Mildred Fjøren Heggernes og Tore Heggernes Mobil: 0066 83 74 838 60 (Tore) Mobil: 0066 83 74 838 61 (Mildred) 73 Khamsaithong Vitaya Road, Mukdaham Distric, Mukdahan 49000 Astrid Veum og Atle Roger Mydland Tlf: ++ 66 4263 0059 mydland@nmsthai.com 69/6 Suttimak Road Mukdahan District Mukdahan 49000 Marit Rousing Ngamchalad Tlf: 0066 4263 06348 ngamchalad@nmsthai.com 55/5 Wongkhampha Rd. Mukdahan District Mukdahan 49000 Kjersti Karine K. Øvestad Tlf: 0066 4263 0035 kjersti@nmsthai.com 39/21 Khamsaithong Rd. Mukdahan District Mukdahan 49000

årbok - 2008

41


tekst: representant dag johannessen

laos

En laotisk sportsavis forteller om de norske ungdommene fra Norge, som skal undervise volleyball-landslaget i engelsk.

glimt fra laos

Mens de satt & ba...

Mye har skjedd siden 1991 da en skremt liten flokk kristne satt bortgjemt og ventet på at politiet skulle komme og beslaglegge den siste kirkebygningen i hovedstaden. Kan dere hjelpe?

De kristne ble etter Vietnam-krigen forbundet med USA, bomber og terror. I 15 år gjemte den vesle kristne flokken seg mest mulig vekk i redsel. Vendepunktet kom en dag i 1991. Da var det bare 26 kristne igjen i hovedstaden. Mens de satt der og ba, kom noen fra en naboskole på døren og spurte om kirken kunne hjelpe dem med å skaffe stoler og pulter til klasserommene på skolen. Dette ble starten på et sosialt engasjement som bidrog til å endre Laos Evangelical Church (LEC) fra å være en bortgjemt sekt, til å bli en aktiv samfunnsdeltaker, opptatt av å hjelpe medmennesker. Gradvis har myndighetene begynt å forstå at de kristne ikke er terrorister, men samfunnsengasjerte mennesker som vil det beste for landet. I 2007 har NMS, sammen med LEC, fått være med å gi vann til ti lands-

42

årbok - 2008

byer, skole til fem landsbyer og voksenopplæring i lesing og skriving til 247 kvinner og menn. I tillegg har vi fått være med å styrke LEC sin kapasitet til å drive bistandsarbeid gjennom å sende deler av staben på videreutdanning i engelsk og økonomi, og utstyre kirken med kontoplan, datamaskiner og regnskapsprogram.

fakta om laos Areal: 236 800 km² Folketall: 6 521 998 Hovedstad: Vientiane Styreform: Demokratisk republikk Statsoverhode: President Lt. Gen. Choummali Saignason

Norske studenter underviser det Laotiske volleyball-landslaget Høsten 2007 kom de første norske studentene fra Team Nettverk-linjen ved Hald Internasjonale Senter. To unge studenter kom for å bo sammen med de laotiske dame- og herrelandslagene i volleyball, og undervise i engelsk og data mellom treningsøktene. De to norske studentene er sendt til tjeneste i Laos Evangelical Church (LEC), som på sin side har inngått et samarbeid med det laotiske landslaget under oppseilingen til de Sørøst-asiatiske leker. Helt fra starten av samarbeidet med LEC, har NMS valgt å holde en lav profil for ikke å skape problemer for vår samarbeidspartner. Det var derfor en stor overraskelse når de to norske studentene ganske tidlig etter sin ankomst var å finne på TV og i aviser, avbildet sammen med landslagstroppen. Mye har blitt bedre, men det er fortsatt ikke lett å være kirke i Laos. Kirken fortsetter sin strategi som går ut på å møte forfølgelse med kjærlighet, og å møte skepsis med tillit og engasjement.

Språk: laotisk, fransk og engelsk Religion: Buddhisme 65%, animisme 32.9%, kristendom 1.3%, uspesifisert 0.8% Hiv/Aids: 0,1%


sør-afr ika år sr app o r t

tekst: anne karin kristensen kontaktperson

sør-afrika Kontaktperson: Anne Karin Kristensen

Kontaktpunkter

At Nobels fredspris i 1961 ble gitt til Albert Luthuli, som den første afrikanske prismottaker, har en enorm symbolsk betydning, også i dag. Minnemarkering

Albert Luthuli var misjonærbarn og en aktiv lekpredikant. Representanter fra Det Norske Misjonsselskap (NMS) deltok på minnesamlingen for Luthuli. Her ble det gjort et stort poeng av å forklare at Luthuli ikke døde i en togulykke fordi han hørte dårlig, slik den offisielle historien sier. Luthuli ble tatt av dage av representanter for apartheid-regimet. Symboleffekten av fredsprisen ble for farlig for dem.

Guvernørbesøk

Senter for Interkulturell kommunikasjon (SIK) har fullført et prosjekt for å tilbakelevere historisk bildemateriale til Sør-Afrika. Guvernør Sibusiso Nbele for Kwa Zulu-Natal kom stadig tilbake til hva misjonens skoler har betydd for zuluenes utvikling. På Umpumulu gjaldt ikke apartheid, sa han. Der samarbeidet hvite og svarte rundt de samme bordene fordi Umpumulu var unntatt fra å praktisere de nye lovene. Dette mener han bekreftes i billedmaterialet som ble levert fra SIK.

Cape Orange Diocese

NMS har etablert kontakt med bispekontoret i Kimberly. Biskop Assur ønsker sterkere samarbeid med myndighetene, og en tydeligere rolle som aktør i det sivile samfunn. Han mener at ELCSA gikk inn i et vakuum etter apartheid og at de har brukt for lang tid på å finne ut av sitt sosial-etiske engasjement.

Den første zulu-martyr

NMS var med i minnemarkeringen for Maqhamuzela Kanyiles dødsdag (130 år) i Eshowe, Kwa Mondi (Ommunds plass), med 4000 deltakere. Kvinnene kom i svarte uniformer med hvite hatter, og mennene i svarte jakker. Det var flott flerstemt sang, og en sterk historie. Arrangementet var et samarbeid mellom guvernøren og Det sør-østre bispedømmet.

Røtter og identitet

Kristne zuluer har problemer med kun å bli assosiert med de stolte zulukrigerne. Derfor søker de i misjonshistorien etter sine røtter. Også apartheidtiden var spesiell for

Samarbeidskirke: Evangelical Lutheran Church of Southern Africa (ELCSA) Preciding bishop: Joe Ramashapa P.O.Box 7231 Bonaero Park, ZA-1622 Johannesburg Tlf: 00 27 11 9731 853 Biskop i Cape Orange bispedømme: Mervin Assur Biskop i Det sørøstre bispedømme: Louis Sibiya

Billedtekst: Biskop Louis Sibiya, guvernøren i Kwa Zulu Natal, Sibusiso Nbele og preses Joe Ramashapa. Foto: Anne Karin Kristensen

fakta om sør-afrika Areal: 1 219 912 km² Folketall: 43 997 828 Hovedstad: Pretoria Styreform: Republikk Statsoverhode: Thabo MBEKI Språk: IsiZulu 23.8%, IsiXhosa 17.6%, afrikaans 13.3%, sepedi 9.4%, engelsk 8.2%, setswana 8.2%, sesotho 7.9%, xitsonga 4.4%, andre 7.2% Religion: Zion kristne 11.1%, pinsevenner/karismatikere 8.2%, romersk katolske 7.1%, metodister 6.8%, reformerte 6.7%, anglikanere 3.8%, muslimer 1.5%, andre kristne 36%, ikke troende 15.1% Hiv/aids: 21.5%

zuluene. Innenfor kirken var synet delt på hvem de skulle støtte: ANC eller Inkatha. Dette førte til at ELCSA på mange måter fikk en svakere profil i kampen mot apartheid enn andre kirker, for eksempel den anglikanske.

årbok - 2008

43


tekst: bjarte thorsen regionkoordinator

norge

Hva skjer i Norge? Det Norske Misjonsselskap har et aktivt og variert arbeid i regi av frivillige og ansatte i ni regioner. Hver region bidrar her med å gi et lite glimt fra dette varierte, spennende og meningsfulle arbeidet. Disse glimtene viser noe av bredden på det vi holder på med og de ulike utfordringene vi står midt i.

Helt konge på Hovden Onsdag i vinterferien satte 28 ungdommer og noen like spente ledere seg på bussen med kurs for Hovden og vinterferieleir. Med på turen var også Charles og Roger fra Kamerun. De går på Team Nettverk-linjen på Hald Internasjonale Senter dette året. De koste seg skikkelig i norsk vintervær og var ivrige på slalåmski. Roger var også en tur med ”bortoverski”, og Charles prøvde seg på brett. Etter noen dager med øvelse mener de selv at de er blitt veldig flinke til å falle…

Både unge og vaksne deltok i prosesjonen, og flagga minnar oss om at vi alle er ein del av ei verdsvid kyrkje. Davik barnekor song både under gudstenesta og på festen om ettermiddagen. Med sin glade og naturlege måte å bera fram bodskapen på, fekk koret forsamlinga til å fokusera på Jesus. Kan hende må vi i endå større grad enn i dag leggja til rette for at born og unge skal oppleva det kjekt å delta på arrangement der Jesus og misjon er tema? I alle fall dersom vi også om femti år skal vera mange i lag om det viktigaste.

Bjørgvin

Hedmark/Oppland

Agder

Fokus på Jesus Det var stemne og årsmøte i Davik første søndagen i april. Flaggborga definerte starten av gudstenesta i ærverdige Davik kyrkje i Nordfjord.

44

årbok - 2008

Regionen i innlandet, med kontakter til utlandet. På en ledersamling med representanter fra foreningene kom det tre med bakgrunn fra andre kanter av

verden. Sommeren 2007 arrangerte vi den første flerkulturelle leiren på Mesnali Ungdomssenter. Muslimer og kristne møttes på leir og hadde det bra. Misjon i utlandet og misjon i innlandet er vår utfordring. ”Høsten er stor, men arbeiderne få”, det er en virkelighet vi kjenner oss igjen i.

Møre

Variert arbeid – året rundt Dei fem områda i region Møre har eit mangfaldig og variert arbeid. Her samlar vi kvinner og menn i foreiningar og grupper, året rundt, og mange av dei står for messer og basarar som gjev gode inntekter til misjonen. Vi har to leirstadar som kvar samlar mange born til leir, året gjennom. På begge leirstadane vert det arrangert kvinneweekendar kvar haust, med variert program for kropp og sjel. Sist haust var Pilgri-


Mannfolka kommer. NMS har flere Vandringsmanns-grupper som månedlig samles til tur, fellesskap og misjon. Foto: Helge Vatne

men tema på Phillipshaugen, og damene var på vandring!

Nord-Norge

Konfirmantnatt ”Bodønatta” er menighetene i Bodøområdet sin fellessatsning i konfirmant/ungdomsarbeidet. Fra kl.18.0002.00 er over 600 ungdommer samlet til konsert, aktiviteter og gudstjeneste. NMS U var til stede med stand, og der fikk ungdommene smake mat og drikke fra andre verdensdeler. De fikk informasjon om arbeidet både lokalt og globalt, og deretter delta på konkurranse ut fra denne informasjonen. Standen var veldig godt besøkt og flere ønsket å få mer info tilsendt. Slike arrangementer har vi flere av. Kanskje en idé til andre regioner? Det finnes mange menigheter som har slike ”konfirmantnetter”.

Oslo/Borg

Mannfolka kommer Også mannfolk trenger felleskap og utfordring. I Oslo/Borg prøver vi å legge til rette for dette med bl. a ”Verdensmisjon og stua kål”. Første torsdag i februar hvert år er mange av dem på Stenbekk Misjonssenter. I år var 130 ”kællær” – de fleste er jo fra Østfold – samlet til mannskveld med misjonsforedrag, sang, musikk, vitnesbyrd, kjøttkaker og stuet kål! Folk som kom inn i resepsjonen på ærverdige Royal Christiania hotell i Oslo fikk se ”Det Norske Misjonsselskap, torskeaften i salong Briskeby” lyse mot dem på alle monitorer. Måltidsfellesskap, moro og misjon. Regionen har flere Vandringsmannsgrupper som månedlig samles til tur, fellesskap og misjon.

Stavanger

Misjonsbøssen tilbake på kjøkkenbordet! Region Stavanger har hatt et flott kampanjeresultat for ny fadder-

Ledersamling med representanter fra inn- og utland i region Hedmark/Oppland. Foto: Region Hedmark/Oppland

skapsordning. Over 150 nye, faste givere har gitt barn i den tredje verden mat, vann, helse og skole. Vi har understreket hvor viktig det er å lære barn og unge å dele av rikdommen vi har. Sett fram misjonsbøssen på spisebordet igjen! Legg regelmessig penger på den, og gi dem til et fadderbarn eller et annet misjonsprosjekt. Dette er en utfordring mange har grepet i region Stavanger, og nye generasjoner lærer hva misjon er.

TeVeBu

Basar – del av bykulturen Basar er for mange en gammeldags greie. Slik er det for mange i Drammen også. Men likevel lever Misjonsbasaren videre her. I 149 (!) år har denne basaren vært en del av bykulturen. Hvert år i mars samles foreninger og organisasjoner til felles basar med fokus på misjon. Hva er hemmeligheten? Vi som er med tror at de viktigste stikkordene er samarbeid, fokus og frivillighet. Samarbeid og fellesskap mellom mange misjonsorganisasjoner; opp-

levelsen av å gi et felles vitnesbyrd. Et felles fokus på misjon, både i Norge og i hele verden. Og frivillighet, selvfølgelig. Til enhver tid gjennom en hel uke er omkring 50 frivillige i aksjon. Og til neste år blir det jubileum, så klart!

Trøndelag

Stab av frivillige I Trøndelag er mye av arbeidet basert på frivillige. Fem frivillige har hver sin dag i uka i resepsjonen på kontoret. Disse har egne spesialoppdrag i tillegg til å betjene resepsjonen – som f.eks å ta seg av kontorets del av det som har med Knausen lysstøperi å gjøre, bruktsalget på Hjellen og danne komite for seniorleirer og julesalg. En av dem har et spesielt ansvar for å være til rådighet for NMS U. Det siste året har vi satset på å få en frivillig i hvert område til å ha ansvar for evaluering av menighetens prosjekt sammen med mennesker fra den enkelte menighet. Der har vi kommet halvveis.

årbok - 2008

45


nettverk for menighetsplanting og menighetsutvikling

tekst: vidar mæland bakke konsulent for menighet og misjon

På et gudstjenesteverksted i Blystadlia var oppdraget å tegne en drømmegudstjeneste. Foto: Håvard Tørring

Mangfold og stedegen tilnærming

Folkekirke på nye måter De siste årene har Det Norske Misjonsselskap (NMS) hentet hjem verdier og verktøy fra planting og utvikling av menigheter ute i verden. Vi har gått sammen med Den norske kirke om å være folkekirke i Norge på nye måter, i nye områder og i møte med konkrete målgrupper. Nå er det ikke bare fortellingene fra andre land som får inspirere oss. Vi kan dele erfaringer fra menighetsplanting og menighetsutvikling på norsk. NMS har vært involvert i nitten forsøksprosjekter i løpet av ni år. Fem på Østlandet, ti på Sørvestlandet og fire i Bergensområdet. Ni er i en innledende prosjektfase, mens seks av de resterende ti har levd videre som varige menighetsdannelser utover prosjektperioden. I øyeblikket er vi på litt ulike stadier i forhold til ytterligere ti mulige samarbeidsprosjekter om menighetsplanting eller menighetsutvikling forskjellige steder i Norge.

46

årbok - 2008

Tegne en drømmegudstjeneste

Et av de siste prosjektene ut er menigheten i Blystadlia i Rælingen kommune utenfor Oslo. 17. og 18. mars 2007 var det gudstjenesteverksted i Kirkestua. Mellom tjue og tretti mennesker møtte opp denne helga. Den yngste av deltakerne var knapt over året, og den eldste hadde rundet 90 år, men alle lå på kne for å tegne ”drømmegudstjenesten”. – Slik begynte vi arbeidet med å skape vår egen stedegne gudstjeneste, sier menighetsplanter Kjersti Gautestad Norheim. – Barn og voksne øvde på å gå i prosesjon, noen skrev bønner og andre bakte nattverdsbrød, noen sang og andre ryddet i rommet. Da søndagen kom, ble det fest!

NMS danner ikke egne menigheter, og ønsker ikke på noen måte å være en egen kirke. Men vi utfordrer menigheter, sokn og prostier til å våge nye veier for å nå lenger ut. Mangfold og stedegne tilnærminger er kanskje det viktigste disse menighetsprosjektene har til felles. Det typiske er arbeid med utgangspunkt i nye utbyggingsområder, eller mot en spesiell målgruppe som soknemenigheten ikke i tilstrekkelig grad fanger opp. Vi gjør spennende erfaringer med profilmenigheter rettet mot småbarnsfamilier, ungdommer, studenter og mennesker med flerkulturell bakgrunn. Vi ser at gode prosesser for menighetsutvikling ikke først og fremst handler om å hente modeller og metoder fra andre steder. Det starter med å lytte til lokale behov og involvere frivillige helt fra starten. Og ikke minst handler det om å lytte til hva Gud allerede gjør, – og finne ut hvordan vi kan være Guds medarbeidere i hans misjon.

Bærende elementer

Tre fokusområder er fortsatt bærende elementer i vårt arbeid med menighetsutvikling: For det første ønsker vi at det misjonale perspektivet skal være hjertet i menighetens virksomhet, ikke bare som konkrete aktiviteter og prosjekter, men som essensen av hva menigheten ér, både lokalt og globalt. For det andre ønsker vi stedegne gudstjenester som tar pulsen på den lokale kultur og målgruppe og kommer menneskers behov og lengsler i møte. For det tredje tror vi det er en skapende dynamikk mellom samlinger i småfellesskap (cellegrupper) og storfellesskapet i gudstjenesten.


tekst: anne margrete seland gjenbrukskonsulent

nms gjenbruk

50 utsendinger fra gjenbruksbutikkene samlet til inspirasjon og erfaringsdeling i Kristiansand. Foto: Trond Hjorteland

aller første i rekka, og nå er inne i sitt tiende driftsår. Prisen ble en oppmuntring, og gir inspirasjon til å fortsette arbeidet.

Rekruttering

Viser igjen i samfunnet Totalt solgte NMS Gjenbruk-butikkene brukte varer for over ti millioner kroner i 2007, og overskuddet før administrasjonsutgifter ble på ca sju millioner! Dette er (selvsagt) det beste resultatet i kjedens historie, og over en million bedre enn året før. De imponerende tallene kommer ikke av seg selv; mange hundre frivillige legger ned mange timer og dager hver måned for å holde butikkene i gang. Flest kvinner, men også en del menn, ivrer for gjenbruk, miljø, misjon og medmennesker. De kan glede seg over å være en del av et viktig arbeid, en vimpel utad, og imponerende tall i regnskapet er til inspirasjon.

Hva har skjedd i 2007?

Vi har fått to nye butikker, og teller nå 31 i alt. Flekkefjord fikk sin butikk i mars, og Namsos startet opp i forbindelse med Namsos-martnan midt i august. Det er to geografiske ytterpunkter, men begeistringen og iveren er den samme! Flere av de ”eldre” butikkene har

fått utvidet areal, noe som raskt viser igjen i økt salg. I lokalaviser rundt om i landet finner en ofte artikler om stedets NMS Gjenbruksbutikk. Journalister bringer gjerne stoff om dette annerledes-fenomenet, og avbilder engasjerte mennesker som representerer noe svært aktuelt i tida – de hjelper på samfunnets samvittighet. En ny ting er at ungdommer handler mer brukt, i stedet for å gå på trend-butikker. Det lover godt!

Miljøvernpris

I forbindelse med siste årsskifte tildelte Sola kommune årets miljøvernpris til den lokale NMS Gjenbruksbutikken for arbeidet med å ta vare på og gjenbruke ”klær, husgeråd og lignende”. Dette var et svært godt valg, siden butikken på Sola var den

2008 er et jubileumsår, det tiende driftsåret. I alle butikkene finner vi fortsatt medarbeidere som var med på å starte opp. Arbeidet gir mye glede og inspirasjon, noe som gjør at en gjerne fortsetter enda et år! Men alle forstår at med tida må det nyrekruttering til. Hvor mye skal den enkelte gi av sin tid og sine krefter? Kan det tenkes at en og annen gjerne skulle bruke mer av sin tid på seg selv og på sin nærmeste familie, eller på andre interesser? Dette bør vi som er yngre tenke igjennom, og vurdere seriøst om en og annen av oss skulle tilby oss å avløse noen av de som ønsker det. Ofte fungerer det slik at den som sa ja til å være i ledelsen, ikke finner noen som er villige til å ta over, og da blir det et engasjement som en ikke ser noen ende på. Jeg ønsker for jubileumsåret at nye krefter vil komme til og avlaste de som trenger det!

Nye nettsider

Mot slutten av året fikk NMS nye nettsider, og NMS Gjenbruk fikk sin egen portal! Det er et moderne medium som lar oss vise oss fram langt utover eget miljø og sammenheng. Statistikk viser at mange mennesker er innom sidene hver dag, – noe som sikkert vil vise igjen i besøk i butikkene, og sikkert også ved økt varetilgang! Hver butikk har sin egen side med bilde og alle viktige data, som adresse, åpningstider, hvilke varer som selges etc. Jeg vil anbefale misjonsfolk og andre å ”klikke seg inn” på sidene og orientere seg. Gjør gjerne andre oppmerksom på www.nms.no/gjenbruk.

årbok - 2008

47


tekst: john martin bore leder nms u

nms u

Hvordan ta vare på de ansatte?

Etter at NMS U ble utskilt som egen organisasjon fra januar 2007, har det naturlig nok tilfalt flere arbeidsoppgaver på de ansatte. Det kom ikke som noen overraskelse. Det har vært et mål å styre barne- og ungdomsarbeidet mer helhetlig. NMS U har tatt over ansvar for 21 ansatte og hver region har fått et mer selvstendig ansvar. Veien fra landsungdomsrådet (LUR) til lokalarbeidet, og omvendt, er blitt kortere. Samtidig har veien fra den enkelte arbeidstaker til arbeidsgiver blitt lengre.

Selvstendig organisasjon

For at ikke NMS U skulle bli tynget av administrative tilleggsoppgaver, var det tidlig i prosessen en forståelse av at mye av dette skulle ligge i moderorganisasjonen. Vi har derfor i dag det vi kan kalle administrativ støtte i hovedadministrasjonen (HA), som i noen grad også gjelder regionene. Vi ønsket ikke å øke antall ansatte ved hovedkontoret, men snare-

48

årbok - 2008

re tvert i mot søke at det ble en stabil stokk av arbeidere i regionene. Vi ønsket også å plassere HA-oppgaver i regionene for å unngår en økt sentralisering. Dette har vi i noen grad klart. I tillegg har vi ansatt flere personer i regionene enn det var tidligere.

Helhetlig tekning

Vi ser at de som blir stående alene i arbeidet sliter mest. Vi har prøvd å imøtegå dette med å omfordele ressursene, og tror dette bidrar positivt i organisasjonen. Utfordringen er å se helhetlig på arbeidet slik at vi kan legge til rette for et bedre arbeid der vi sliter mest. Men dette kan også bli en fare for at vi kun satser der vi tror vi kan få utrettet noe. Skal vi satse der det finnes lite, i den hensikt å bygge opp arbeidet, eller skal vi tilføre ressurser der utfordringene

Ungdommer samlet til Tenmisjonsfestival på Åpta. Foto: Silje Kaldestad Maudal

kommer til oss i form av masse engasjerte mennesker og der mulighetene er store? Vi har fått en organisasjon som er mer helhetlig og samlet enn tidligere. Samtidig har vi ansatte som er spredt og som trenger oppfølging både personalt og faglig.

Allsidig aktivitet

Vi har hatt et godt år med mye regional aktivitet. Satsingen på kvalitativ heving av vår leirvirksomhet har satt dype spor. Med 5 000 barn og unge på leir når vi ut til mange som ikke opplever å møte Jesus andre plasser. Arbeidet går framover. I november hadde vi barne- og ungdomskonferanse (BUK) på Mesnali hvor blant annet strategidokumentet for neste 4-årsperiode ble lagt fram. Det ble her særlig pekt på utfordringer vi har i å finne møtepunkt der unge mennesker treffes utenom leir. Dette blir en viktig satsing i tiden som kommer.


misjonshøgskolen

Fagfolk & kunnskap

Misjonshøgskolen (MHS) er eid av Det Norske Misjonsselskap (NMS) og har gjennom det sitt ståsted i den kristne kirkes globale misjonsoppdrag. Høgskolens formål er å bidra til en oppfyllelse av dette oppdraget gjennom å danne fagfolk og å skape og formidle kunnskap: • Fagfolk dannes gjennom faglig fordypning og personlig modning hos kvinner og menn som ønsker å gå inn i aktuelle oppgaver i kirke og samfunn, både i et flerkulturelt Norge og i en globalisert verden. • Kunnskap skapes gjennom forskning og utvikling – og formidles gjennom dialog og samhandling – i forhold til de teologi-, kultur- og samfunnsfaglige problemstillinger som reiser seg både i et flerkulturelt Norge og i en globalisert verden. Rapporten for 2007 tar utgangspunkt i denne formålsbeskrivelsen, og vil forsøke å si noe om hva dette vil si i praksis.

Å danne fagfolk

MHS’ totale studietilbud kan grupperes i to. Det ene er profesjonsstudiet i teologi, som forbereder for misjonærog prestetjeneste i internasjonal eller norsk sammenheng. Studiet vektlegger kirkens grensekryssende kall. En prest – i Thailand, Madagaskar eller Norge – har et særlig ansvar for å nå de som ennå ikke har hørt evangeliet, de som ennå ikke har møtt Kristus. Studentene kommer fra ti land i Europa, Afrika og Asia, og selve klasserommet blir derfor et laboratorium for å prøve ut det å formidle evangeliet på tvers av språklige, kulturelle og religiøse grenser. Studiet er spennende og miljøet utfordrende, men i 2007 har MHS, – som andre høgskoler med samme fagtilbud, – opplevd en nedgang i antallet studenter. Det er imidlertid bruk for kandidater fra MHS i misjon og kirke, og som mis-

tekst: knut holter høgskolerektor

Misjonshøgskolen vil danne fagfolk, og skape og formidle kunnskap. Foto: Eivind Hauglid

jonsfolk ber vi Høstens Herre drive ut arbeidere. Det andre studietilbudet er et disiplinorientert studium i kristendomskunnskap, religionsvitenskap, kultur og interkulturell kommunikasjon. Dette forbereder ikke til én bestemt profesjon, men kvalifiserer for ulike typer oppgaver i misjon, kirke og samfunn. Studiet vektlegger det behovet et flerkulturelt Norge og en globalisert verden har for folk med kompetanse i det å forstå og tolke på tvers av språklige, kulturelle og religiøse grenser. Høsten 2007 startet vi opp et mastergradsprogram i globale studier, med mulighet til spesialisering i kristendomskunnskap, religionsvitenskap eller kultur og interkulturell kommunikasjon. Det har vært stor interesse for dette nye studiet.

Å skape og formidle kunnskap

MHS driver et utstrakt forskningsog formidlingsarbeid. Lærerne publiserer mye, og et økende antall doktorgradsstudenter skaper kunnskap inn mot høgskolens kjerneområder. I løpet av 2007 har vi hatt oppstart av to internasjonale og flerinstitusjonelle forskningsprosjekter ledet fra MHS. Begge utdanner lærere inn mot MHS’ søsterinstitusjoner i Afrika. Det ene prosjektet lar to doktorgradsstudenter – fra Sør-Afrika og fra Norge – undersøke møtet mellom norsk misjon og Zulusamfunnet i Sør-Afrika. Prosjektet er finansiert av Universitetsfondet i Rogaland. Det andre prosjektet lar tre doktorgradsstudenter fra Øst-Afrika – alle kvinner – undersøke hva kirkene kan gjøre inn mot det store behovet for å føre tidligere barnesoldater tilbake til samfunnet. Dette prosjektet er finansiert av NUFU – Nasjonalt Program for Utvikling, Forskning og Utdanning.

årbok - 2008

49


tekst: kåre kristensen daglig leder

sik

Internasjonal aktør Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) har tre arbeidsområder: nord-sør, det flerkulturelle Norge og næringslivet. I 2007 har SIK hatt mange oppdrag, og selskapet har gått med overskudd.

De fleste oppdragene har vært i nord-sør området, spesielt Kongo og Haiti. I Kongo har Pinsevennenes Ytremisjon (PYM) arbeidet over lang tid. De siste årene har det i deler av Øst Kongo vært relativt fredelig etter fredsavtale mellom de fleste stridende parter. SIK, v/Kåre Lode og Anette Frøyland, har vært leid inn til oppfølging av et stort prosjekt som går på reintegrering av barnesoldater. I skogene og fjellene i Øst-Kongo er det fortsatt rundt 20 000 soldater fra Rwanda som flyktet etter folkemordet. Disse er ansvarlige for stadige overgrep mot sivilbefolkningen. Kirkene i området har tatt et initiativ for å legge forholdene til rette for at disse kan reise tilbake til Rwanda. PYM har fått midler fra Utenriksdepartement til dette, og SIK v/ Kåre Lode, er konsulent for arbeidet.

Utviklingsarbeid og hiv/aids

På Madagaskar har SIK i flere år arbeidet med oppfølging av et prosjekt om utviklingsarbeid i den lutherske kirken. NMS har vært oppdragsgiver, og midlene er kommet fra Norad. Fra SIK er det Sigurd Haus som har deltatt. NMS har også hatt et prosjekt i Kamerun med navnet ”Alle mot aids”.

50

årbok - 2008

Målet har vært å nå alle som bor i det området kirken arbeider med informasjon om hiv/aids. Spørsmål som har blitt tatt opp er for eksempel: – Hvordan blir en smittet, hvordan utvikler smitten seg, hvordan kan en beskytte seg mot smitten, hvordan kan en påvirke folks atferd for å minske risikoen for å bli smittet og ikke minst hvordan kan en leve med smitten og leve sammen med dem som er smittet? Dette prosjektet har gått over flere år, og SIK, ved Kåre Kristensen og flere andre, har ved jevnlige besøk deltatt i utarbeidelse av en strategi for arbeidet. I tillegg er det gjennomført undersøkelser i ulike områder om effekten av arbeidet.

Menneskerettigheter

Kirkens Nødhjelp har over mange år vært engasjert i Haiti og Den dominikanske republikk. Den tidligere presidenten ble avsatt og sendt i eksil. Etter to år med en overgangsregjering og FN-styrker i landet, skulle det høsten 2006 holdes valg på president, nasjonalforsamling, senat og kommunestyrer. I den forbindelse var det mange initiativ for å styrke mulighetene for et demokratisk valg og få en dialog mellom de politiske partiene. Samtidig har det over tid vært ekstremt dårlige forhold mel-

lom de to landene som deler øya Kiskeya i Det Karibiske hav. Dette har mange grunner. Stor økonomisk forskjell gir mulighet for arbeid i Den dominikanske republikk, og følgelig drar store mengder haitianere over grensen for å få arbeid. Ca. 30 000 blir årlig sendt tilbake. En annen grunn er manglende sikkerhet på Haiti. Her har det vært flere prosjekt; støtte til de deporterte, dialog for en bedre sameksistens og prosjekt knyttet til menneskerettigheter. I tillegg har det vært prosjekt knyttet til bydelsutvikling og fredelig sameksistens i slumområder som har vært styrt av væpnede gjenger i flere år. SIK, ved Kåre Kristensen, har vært leid inn til oppfølging av disse prosjektene.

Økende oppdragsmengde

SIK har i 2007 inngått et forskningssamarbeid med Universitetet i Stavanger om KRL-undervisning. Øystein Lund Johannesen arbeider i en treårsperiode med dette forskningsprosjektet. Samtidig er han i gang med et doktorgradsprosjekt. SIK har også i 2007 deltatt i en del undersvisningsoppdrag for universitet og høgskoler, kurs for næringslivet og andre oppdrag med evalueringer og utredninger. En bedrift i Stavanger har i løpet av året hatt et prosjekt hvor de ønsket å se på følgene av at de er blitt en flerkulturell bedrift, med arbeidere fra 15 ulike land. Hvordan kan kulturforskjeller og språkutfordringer virke inn? Sigurd Haus har gjennomført dette oppdraget. Økende oppdragsmengde har ført til ansettelse av to nye forskere, Anette Frøyland og Ellen Vea Rosnes. Staben var ved utgangen av 2007 seks fast ansatte, eller 5,1 årsverk. Det meste av året var det i tillegg fire på engasjement, to fra Madagaskar og to fra Norge i samarbeid med Fredskorpset.


nye utsendinger

reist ut for første gang i løpet av høsten 2007/ våren 2008

Bakkeid, Lena Nikoline Gift med Yngve Diakoni og bistand, Etiopia August 2007 – sommeren 2011 Født på Hitra, 24.02.1951 Sykepleier

Bakkeid, Yngve Petter Gift med Lena Nikoline Diakoni og bistand, Etiopia Prosjektrådgiver. August 2007 – sommeren 2011 Født i Gratangen, 16.09.1950 Adjunkt/selvstendig næringsdrivende.

Bischler, Erik Gift med Sandra Lederutvikling og organisasjonsbygging, Kamerun Konsulentoppgaver i tilknytning til kirkens hovedadm. August 2007 – sommeren 2011 Født i Froland, 20.05.1955. Teolog/Management Trainee

Bischler, Sandra Gift med Erik Diakoni og bistand, Kamerun Helse og etikk undervisning i tilknytning til kirkens helsearbeid August 2007 – sommeren 2011 Født i Haugesund, 02.08.1974 Sykepleier

Engeland, Ingebjørg Ravnå Gift med Steinar Den Norske Skole, Madagaskar Rektor August 2007 – sommeren 2008 Født i Levanger, 30.04.1965 Lærer

Engeland, Steinar Gift med Ingebjørg Den Norske Skole, Madagaskar Lærer August 2007 – sommeren 2008 Født i Arendal, 07.05.1968 Lærer

Fjeld, Ivan Reidar Gift med Rut Therese Evangelisering og menighetsbygging, Japan Menighetsarbeid August 2007 – sommeren 2012 Født i Stavanger, 12.07.1980 Teolog

Fjeld, Rut Therese Kringstad Gift med Ivan Evangelisering og menighetsbygging, Japan Menighetsarbeid August 2007 – sommeren 2012 Født i Oslo, 01.05.1980 Kateket

Mydland, Astrid Veum Gift med Atle Roger Diakoni og bistand, Thailand Arbeidsoppgaver i Nordøst-Thailand August 2007 – sommeren 2011 Født i Lima, Peru, 06.05.1973 Sosionom

Mydland, Atle Roger Gift med Astrid Diakoni og bistand, Mekong Rådgiveroppgaver August 2007 – sommeren 2011 Født i Stavanger, 03.03.1963 Ingeniør

Tomren, Tom Sverre Gift med Trude. Evangelisering og menighetsbygging, Kamerun Presteskolen i Meiganga + doktorgradsarbeid August 2007 – sommeren 2011 Født i Laksevåg, 15.07.1966 Teolog

Tomren, Trude Gift med Tom Sverre Evangelisering og menighetsbygging, Kamerun Opplæring og undervisning i evangeliseringsarbeidet August 2007 – sommeren 2011 Født i Molde, 20.05.1968 Kateket

Øvestad, Kjersti Karine K. Støttetjenester Thailand Lærer ved Den norske skolen. August 2007 – sommeren 2008 Født i Stavanger, 09.06.1957 Lærer.

Sætre, Frode Brügger Evangelisering og menighetsbygging i Mali Født i Bergen, 16.09.1972 Teolog

årbok - 2008

51


resultatregnskap nms endelig år sregnskap for nms i år 2007 vil bli vedtatt av au/ls etter at årboka er trykt. regnskapet fremlegges med forbehold om endelig godk jenning i ls. fullstendig år sregnskap for nms kan fås ved henvendelse til nms infosenter.

NMS 2006

2 007

47 586 417 82 069 887 4 257 064 27 085 059 19 852 054 180 850 480

53 919 770 90 118 806 5 352 820 25 000 321 20 210 702 194 602 419

Salgsinntekter Gaver og innsamlinger Støtteorganisasjoner Testamentariske gaver Offentlige tilskudd Sum driftsinntekter

7 315 432 82 986 647 6 601 851 49 191 195 38 136 949 184 232 075

8 210 924 77 934 496 5 892 489 49 777 339 47 069 710 188 884 958

Varekostnad Lønnskostnader Avskrivninger av varige driftsmidler Annen driftskostnad Støtte til samarbeidskirker og organis. Sum driftskostnader

-3 381 595

2 007

Konsern 2006

NMS 2005

61 423 202 95 356 234 5 918 217 25 168 504 37 605 124 225 471 281

55 182 575 87 212 809 4 239 064 28 302 503 37 603 275 212 540 225

53 861 781 83 600 883 3 381 856 15 138 653 35 128 856 191 112 029

8 647 382 2,3,13 99 066 060 5 6 189 866 13 57 966 566 47 893 560 219 763 433

7 738 355 103 584 938 6 806 174 57 844 034 37 701 667 213 675 168

9 054 141 99 112 071 6 962 138 59 907 696 37 811 867 212 847 913

5 707 848

-1 134 943

-21 735 884

4 019 098 6 293 930 -2 274 832 3 433 015

10 673 131 8 481 844 2 191 287 1 056 344

6 445 777 3 250 761 3 195 016 -18 540 868

572 163 2 860 852

413 013 643 331

114 564 -18 655 433

2 860 852

643 331

-18 655 433

2 860 852 2 860 852

643 331 643 331

-18 655 433 -18 655 433

NOTE

5 717 461 DRIFTSRESULTAT

10 516 529 8 423 749 2 092 779 -1 288 815

3 604 376 6 281 834 -2 677 458 3 040 003

Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter. Ordinært resultat før skattekostnad

279 661 -1 568 476

463 909 Skattekostnad 2 576 094 Ordinært resultat

-1 568 476

2 576 094 ÅRSRESULTAT

9

DISPONERINGER OG OVERFØRINGER:

-1 568 476 -1 568 476

52

2 576 094 Overført til/ fra fri egenkapital 2 576 094 SUM DISPONERINGER OG OVERFØRINGER

årbok - 2008


balanse

2006

NMS 2007

146 674 292 6 193 654

150 813 880 5 548 888

1 250 000 571 399 24 304 918 178 994 263

1 250 000 1 236 881 24 045 804 182 895 453

EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar og kontormaskiner Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Investeringer i aksjer og andeler Andre langsiktige fordringer Sum Anleggsmidler

1 254 711 8 070 832 1 039 978 62 614 494 29 291 906 102 271 921 281 266 184

1 251 460 9 035 117 554 443 21 318 227 20 012 119 52 171 366 235 066 820

Omløpsmidler Varer Kundefordringer Andre fordringer Markedsbaserte aksjer Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

Note

2007

KONSERN 2006

2005

5 5

150 813 880 6 014 438

146 674 292 6 714 852

146 014 475 7 152 707

1 236 881 24 050 440 182 115 638

571 399 24 304 918 178 265 461

371 399 25 684 075 179 222 656

1 439 737 9 477 186 673 396 21 318 227 27 247 405 60 155 952 242 271 590

1 484 320 8 545 464 861 382 62 614 494 38 237 584 111 743 245 290 008 706

1 012 376 7 733 091 2 423 916 69 248 289 14 051 930 94 469 602 273 692 257

10

142 818 635 142 818 635

181 331 752 181 331 752

178 818 963 178 818 963

3 12

9 845 429 0 1 231 130 11 076 559 5 186 214 522 806 4 287 633 21 818 531 42 676 684 13 884 528 88 376 397 99 452 955 242 271 590

11 352 238 45 444 327 1 971 575 58 768 140 5 869 305 283 511 6 961 761 23 914 682

12 082 208 38 154 841 2 148 544 52 385 593 3 932 623 121 307 6 558 656 13 645 388

12 879 556 49 908 815 108 676 955 290 008 707

18 229 728 42 487 702 94 873 295 273 692 257

6 7 3,8

11 14

EGENKAPITAL OG GJELD 179 638 283 179 638 283 10 697 614 45 444 327 1 971 575 58 113 516 5 258 284 150 159 5 366 607 22 069 409 10 669 929 43 514 388 101 627 904 281 266 187

140 840 408 Opptjent egenkapital 140 840 408 Sum egenkapital 9 190 805 0 1 231 130 10 421 935 4 647 721 414 552 2 705 646 21 801 933 42 676 684 11 557 914 83 804 477 94 226 412 235 066 820

Gjeld Pensjonsforpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Forpliktelse overfor eksterne prosjekter Andre forpliktelser Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og forpliktelser SUM EGENKAPITAL OG GJELD

11 9 4

Stavanger, 08.05.2008

Lars Gunnar Lie Arbeidsutvalgets leder

Eva Tokheim Styremedlem

Else Storås Vatne Styremedlem

Håkon Høyland Styremedlem

Kjetil Aano Generalsekretær

Svein Nybø Administrasjonssjef

årbok - 2008

53


noter

noter til det nor ske misjonsselskaps år sregnskap for 2007

Note 1 Regnskapsprinsipper

Konsernet ”Det Norske Misjonsselskaps” årsregnskap inkluderer følgende virksomheter: • Det Norske Misjonsselskap; inklusive Den norske kole i Kamerun og på Madagaskar. • Misjonshøgskolen AS. • Senter for Interkulturell Kommunikasjon AS. NMS U var i 2006 en avdeling ved NMS som ved årets begynnelse ble utskilt som egen organisajon. NMS U er NMS barne og ungdomsorganisasjon og driften baserer seg i stor grad på støtte fra NMS.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstabell til note 2

tidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre prinsipper og redegjøres for nedenfor.

Presentasjon

Årsregnskapet er satt opp i tråd med Regnskapsloven av 1998. Ved konsolideringen er alle vesentlige transaksjoner og mellom­værende internt i organisasjonen eliminert.

Inntektsføring

Salgsinntekter inntektsføres når de er opptjent. Gaveinntekter inntektsføres når inntektene er mottatt og organisasjonen har overtatt kontroll over verdiene. Øremerkede inntekter resultatføres når kostnadene skal dekke utgiftene.

Kostnadsføring

NMS bokfører sine driftskostnader når de påløper.

Varer

NMS varebeholdning utgjør ferdigvarer. Varebeholdningen er verdsatt til kostpris nedskrevet for ukurans.

Andre kortsiktige fordringer

Kundefor­dringer er vurdert­til pålydende etter fradrag for tap.

Beholdninger i valuta:

Likvider og kortsiktige fordringer i valuta er verdsatt til balansekurs 31.12.07.

Aksjer og verdipapirer:

Aksjer som er en del av NMS’ lang­ siktige strategi er klassifisert som

NMS

2006 69 695 447 9 193 999 3 678 106 419 095 82 986 647 251*

2007 64 871 686 Lønninger 6 741 158 Folketrygdavgift / arbeidsgiveravg. 5 561 400 Pensjonskostnader Korreksjon vedr. egenandel pensjonsordning 760 252 Andre ytelser 77 934 496 Totale personalkostnader 220 Gjennomsnittlig antall årsverk

* nms-u ble skilt ut som egen organisasjon fra 1/1-2007.

54

årbok - 2008

anleggsmidler og disse vurderes til kostpris. I den grad vir­kelig verdi er lavere, er nedskrivning til antatt verdi foretatt. De aksjer som forventes solgt i løpet av kommende regnskapsår er klassifisert som omløpsmidler. Disse er vurdert til markedsverdi pr. 31.12.07.

Varige driftsmidler:

Varige driftsmidler avskrives over forventet økonomisk levetid. Avskrivningene er fordelt lineært over antatt økonomisk levetid.

Note 2 Lønnskostnader (se tabell nedenfor)

Note 3 Pensjonsforpliktelse

(se tabell neste side) Selskapet har fem ulike pensjonsordninger som omfatter i alt 437 personer. Tre av disse ordningene er sikret i forsikringsselskap (ytelsesordning). Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. I tillegg har selskapet en egen usikret pensjonsordning for en del personer som ble ansatt før ordningene i forsikringsselskap ble opprettet. Tabellen nedenfor viser relevante tallmessige opplysninger for pensjonsordningene. Beregningen av årets pensjonskostnad her tar ikke hensyn til egenandel ansatte betaler til pensjonsordningene. Pensjonskostnad oppgitt i denne note gjelder de pensjonsordningene

Konsern 2007 2006 2005 64 871 686 84 515 020 80 594 214 6 741 158 11 598 802 11 207 178 5 561 400 4 887 611 3 909 687 0 547 451,43 2 583 505 3 400 992 99 046 060 103 584 938 99 112 071 264* 292 310


tabell til note 3

Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Netto pensjonskostnad

2007

2006

2005

3 261 900 3 779 657 -3 889 399 3 152 158

2 437 651 3 875 362 -4 128 269 2 184 744

2 800 661 4 022 294 -3 958 771 2 864 184

Midler > forpliktelser

2007 Midler < forpliktelser

-71 530 855

-10 992 326

-71 530 855 66 926 234 28 159 138 23 554 517

-10 992 326

tabell til note 3

Opptjente pensjonsforpliktelser Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpl.) før arb.g.avg. Periodisert arbeidsgiveravgift Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpl.) etter arb.g.avg.

23 554 517

tabell til note 3

Økonomiske forutsetninger:

2 007

Diskonteringsrente Forventet lønnsregulering/pensjonsøkning/G-regulering Forventet avkastning på fondsmidler

4,5 % 5,5 % 5,5 % 4,5 % 3,3 % 3,3 % 5,5 % 6,5 % 6,5 %

NMS har i Vital Forsikring. For øvrig er en vesentlig del av de ansatte medlem i Statens pensjonskasse. Arbeidsgivers bidrag til Statens Pensjonskasse kommer i tillegg til kostnad nevnt i denne note. I tillegg er en ansatt pensjonert med AFP-ordning i 2006 i Vital. Denne forpliktelsen er på ca NOK 150 000 per år i 5 år fremover. Det Norske Misjonsselskap er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har etablert pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i loven

Note 4 Andre forpliktelser

NMS har en forpliktelse til stiftelsen

2 006

2005

Videre med det Viktigste på NOK 42 676 684. Kravet skyldes at Stiftelsestilsynet har vurdert en utbetaling i 2004 fra stiftelsen til NMS som ugyldig da utbetalingen måtte ses som et vedtak om nedleggelse av stiftelsen. Midlene som tilbakeføres vil så kunne utbetales i de kommende årene i tråd med formålet.

Note 5 Anleggsmidler (se tabell neste side)

Note 6 Heleide datterselskap

Det Norske Misjonsselskap eier 100 % av aksjene i Misjonshøgskolen AS som ble stiftet i 2005. Aksjene er bokført til kostpris som utgjør NOK

2 937 124 -8 055 202 -1 135 603 -9 190 805

1 000 000. Resultatet for 2007 var på NOK 8 658. I tillegg eier Det Norske Misjonsselskap og Misjonshøgskolen AS 50 % hver av aksjene i Senter for Interkulturell Kommunikasjon AS som ble opprettet i februar 2006. Aksjene er bokført til en kostpris som utgjør NOK 500.000. Resultatet for 2007 var på NOK 276 101.

Note 7 Tilknyttet selskap

Det Norske Misjonsselskap eier 50 % av aksjene i Ravinala Reiser AS som ble stiftet i 2002. Aksjene er bokført til kostpris som utgjør 350 000 NOK. Ved utgangen av regnskapsåret består selskapet sin egenkapital i tillegg til aksjekapitalen på 700.000 NOK av en opptjent egenkapital på NOK 1 214 484. Resultatet for 2007 var på NOK 109 507 etter skatt

Note 8 Fordringer som forfaller senere enn 1 år etter regnskapsårets utgang I posten andre langsiktige fordringer inngår lån til utdannelse for mi-

årbok - 2008

55


noter

forts.

tabell til note 5

NMS Anskaffelseskost IB Tilgang i løpet av regnskapsåret Avgang i løpet av regnskapsåret Samlede avskrivninger IB Årets avskrivning Avskrivingsavgang

EDB-utstyr

Inventar

Transportmidler

Total

174 257 728 8 583 909 1 783 686 27 583 434 2 663 485 2 859

8 906 378 929 578

7 336 517 456 838

7 525 893 1 134 314

5 613 680 807 752

8 082 278 1 166 161 100 000 4 991 946 1 255 277 100 000

198 582 900 11 136 486 1 883 686 45 714 953 5 860 827 102 859 156 362 779

Balanseført verdi

150 813 891,23

1 175 749,00

1 371 923,00

3 001 216,00

Avskrivningssats

1-2%

33%

20%

20%

Fast eiendom

EDB-utstyr

Inventar

Transportmidler

Total

Anskaffelseskost IB Tilgang i løpet av regnskapsåret Avgang i løpet av regnskapsåret Samlede avskrivninger IB Årets avskrivning

174 257 728 8 583 909 1 783 686 27 583 434 2 663 485

9 844 979 1 130 111 0 8 055 359 1 171 697

7 499 408 498 034 0 5 664 508 845 135

8 082 278 1 166 161 100 000 4 991 946 1 255 277

199 684 393 11 378 215 1 883 686 46 295 248 5 935 593

Balanseført verdi

150 813 891

1 525 424

1 487 799

3 001 216

156 828 330

Avskrivningssats

1-2%

33%

20%

20%

Konsern

sjonærer med samlet beløp på NOK 94 986. Disse låneforhold nedskrives over de ansattes tjenestetid. Pr 31.12.2007 var fordringer av samme kategori på NOK 103 096.

Note 9 Skattekostnad

Årets skattekostnad består av følgende poster: (se tabell neste side)

Note 10 Egenkapital * se også note 4 (se tabell neste side)

Note 11 Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. (se tabell neste side)

56

Fast eiendom

årbok - 2008

Note 12 Pantstillelser og garantier m.v. NMS har pt ingen rentebærende lån og kun et mindre beløp i garantier.

Note 13 Ytelser til ledende personer og revisor Generalsekretær Kjetil Aano (daglig leder) mottok i 2007 en lønn på NOK 464 736. For øvrig er generalsekretæren medlem av Statens pensjonskasse på lik linje med øvrige teologer ansatt i organisasjonen. Medlemmer av NMS’ styrende organer mottar ikke godtgjørelse fra organisasjonen. NMS har ingen forpliktelser til å gi generalsekretær eller AU-leder særskilt vederlag ved opphør eller end-

ring av ansettelsesforholdet. NMS har ingen avtaler om bonuser, kredittgiving og lignende til fordel for generalsekretær eller AU-leder. Organisasjonens revisor Deloitte mottok i 2007 en samlet godtgjørelse på NOK 325 625 (NOK 396 875 for konsernet) i revisjonshonorar. I tillegg kommer konsulentbistand inkludert særattestasjoner og oppfølging av NORAD-støttede prosjekter i utlandet. NMS benytter seg også av konsulentbistand fra Deloitte Advokater.

Note 14 Kapitalplasseringer

NMS har plassert midler i markedsbaserte aksjer og obligasjoner. Disse har pr 31.12.2007 en markedsverdi på NOK 21 318 227. Disse forvaltes av en større finsansinstitusjon etter avtalt mandat.


tabell til note 9

2006 129 502 150 159 279 661

NMS

Konsern

2007 49 357 Korreksjon skatteberegning fjoråret 414 552 Beregnet betalbar skatt 463 909 Årets skattekostnad

2 007 129 502 258 413 387 915

2006 129 502 283 511 413 013

2005 -6 743 121 307 114 564

tabell til note 10

NMS

Konsern

179 638 283 2 576 094 -42 676 684 1 302 715 140 840 408

Egenkapital 31.12.06 181 331 752 Resultat 2007 2 860 852 Forpliktelse stiftelsen Videre med det viktigste * -42 676 684 Revurdering av eldre balanseposter 1 302 715 Egenkapital 31.12.07 142 818 635

tabell til note 11

NMS

Kundefordringer

Andre fordringer

164 754 9 444 174 198

1 250 000 350 000 1 600 000

Leverandørgjeld

Annen langsiktig gjeld

37 170 37 170

-

Foretak i samme konsern Tilknyttet selskap Sum

Foretak i samme konsern Sum

Vil du ha en bank som kjenner deg? Stein Bentsen kunderådgiver Tlf. 38 17 37 76

Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller www.sparebankenpluss.no for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk.

årbok - 2008

57


tabeller & over sikter

gaveoversikt NMS Eksterne grupper Møter, aksjoner etc. Julemesser Annet Totalt Møter, aksjoner etc Foreninger Gaver til prosjekter Generelle gaver Persongaver via forening Totalt foreninger Menigheter Prosjektgaver avtalemenigheter Andre gaver avtalemenigheter Andre gaver menigheter Totalt menigheter Personer Vennskap over grenser - Avtalegiro generelt Vennskap Over Grenser - Avtalegiro Vennskap over grenser Enkeltgaver Fadder Visjonsbærer 10/40 Landsinnsamlingene Annet Totalt personer

til nms’ år sregnskap 2007

2007

2006 3 065 492

8 354 913 3 931 506

Aksjon Håp Det evangelisk-luterske kirkesamfunn (DELK) Lærerinnenes Misjonsforbund (LMF) Sykepleiernes Misjonsring (SMR) Ekornesstiftelsen Eksterne Legat / Andre bidragsytere Legat tilskudd Norsk Inner Wheel Råd Den Evangelisk Luterske Frikirke Norske Misjonshotell & Gjestehus Gunvor og Arne Tveits minnegave Den norske kirkes Prestefor. Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB) Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag Areopagos Kristelig Gymnasium (KG) Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag Oase Kfuk-Kfum Global Solborg Folkehøgskole

2 456 314 23 812 304 784 056

årbok - 2008

11 732 631 2 286 350 24 231 664 557 901

27 052 674 4 903 102 4 769 327 873 403

27 075 914 4 523 151 3 781 991 1 303 763

10 545 832 9 554 307 3 511 167 2 239 060 15 662 645 181 416 72 700 3 961 496 1 985 598

2007 1 235 962 779 827 647 200 460 000 400 000 411 581 265 000 263 133 227 706 185 000 150 000 131 738 100 000 70 673 25 000

5 352 820

58

7 602 501 4 130 130 12 286 419

Sum ordinære gaver Støtteorganisasjoner Offentlig støtte Testamentariske gaver NMS Gjenbruk

NMS’ støtteorganisasjoner

2 392 917

9 608 905 9 213 014 3 098 835 2 077 209 9 474 131 73 800 4 472 529 2 850 002

37 193 598

31 259 520

90 118 806 5 352 820 20 210 702 25 000 321 7 152 910

82 069 887 4 257 064 19 852 054 27 085 059 4 972 385

2006

2005

535 500 640 000 425 000 700 000 113 363 350 000 642 700

625 000 967 400 410 000 203 305 450 000

50 000 33 643 746 291 42 767 27 800 4 257 064

6 150 470 000 200 000 3 381 855


gaver til misjonshøgskolen 2007 Personer Menigheter Andre Sum ordinære gaver Støtteorganisasjoner Offentlig støtte Testamentariske gaver Total

2006

4 898 702 295 130 43 597

2005

4 825 698 254 272 57 949

4 587 645 234 134

5 237 428 565 397 17 207 422 168 183 23 178 430

5 137 919 0 17 492 882 1 217 444 23 848 245

4 821 779 0 15 120 240 0 19 942 019

enkeltmedlemmer i nms/nms u NMS U Agder Bjørgvin Hedmark/Oppland Møre Nord-Norge Oslo/Borg Stavanger Te/Ve/Bu Trøndelag Utland TOTALT

31/12/05 58 114 13 69 6 73 195 26 40 6 600

31/12/06 67 140 10 91 11 74 229 27 42 12 703

Enkeltmedlemmer 31/12/07 75 134 12 116 13 93 245 29 51 11 779

31/12/05 425 488 157 376 161 544 1235 332 367 27 4112

31/12/06 408 484 150 366 150 529 1226 323 351 25 4012

Medlemmer totalt

31/12/07 402 461 139 351 141 513 1180 313 338 27 3865

31/12/05 483 602 170 445 167 617 1430 358 407 33 4712

31/12/06 475 624 160 457 161 603 1455 350 393 37 4715

31/12/07 477 595 151 467 154 606 1425 342 389 38 4644

enkeltmedlemmer i nms og nms u nms

6000 5000

4797

4618

4384

4308

4112

4000

4012

nms u

3865

3000 2000 1000 0

672 2001

2001

566 2002 2002 2003

696 2003

795

2004 2004 2005

600 2005

703

779

2006 2006 2006 2006

årbok - 2008

59


tabeller & over sikter

forts.

antall deltagere per giverordning 31/12/01 31/12/02 31/12/03 2 366 2 336 2 273 926 956 1 068 9 136 8 028 7 451 1 566 1 467 1 372

VOG AG Generelt VOG AG Prosjekt VOG Giro Prosjekt VOG Giro Generelt Fadder Visjonsbærere

23

23

31/12/04 31/12/05 31/12/06 31/12/07 2 268 2 320 2 311 2 322 1 035 1 069 1 108 1 158 7 038 6 942 4 416 4 202 1 177 1 156 1 216 853 177 23 21 19 17

barne- og ungdomsarbeid Barneforeninger Ungdomsklubber Unges misjonshjem Horisontklubber Nettverksgrupper Sang- og musikkgrupper Ten Misjonsgrupper Førskolegrupper Andre foreninger Sum

31/12/04 211 15 3 8 11 32 13 7 13 313

31/12/05 208 15 3 9 9 42 13 9 14 322

31/12/06 194 16 3 8 6 44 12 8 20 311

31/12/07 186 17 3 8 4 46 21 8 20 313

voksenarbeid Foreninger for kvinner og menn Kvinneforeninger Mannsforeninger Andre foreninger Kontaktpersoner Fellesforeninger Sum

31/12/03 479 1824 81 72 99 80 2 635

31/12/04 454 1 729 82 56 106 78 2 505

31/12/05 433 1 626 85 52 106 76 2 378

31/12/06 395 1 589 86 51 100 73 2 294

31/12/07 374 1 505 83 56 140 73 2 231

31/12/05 525 4 711 419 8 974 9 270 960

31/12/06 518 4 523 151 8 732 9 863 177

31/12/07 516 4 903 102 9 502 10 545 832

avtaler om menighet og misjon Antall avtaler Gaver til prosjekter fra avtalemenigheter Snittbidrag pr menighetsavtale Totale inntekter fra menigheter

60

årbok - 2008

31/12/03 31/12/04 489 523 4 185 882 4 744 219 8 560 9 071 9 664 600 9 878 496


abonnenter på misjonstidende 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0

14610

14217

13452

2003

2002

2001

2000

12856

Misjonærer på feltene i perioden (per 31.12) Land Brasil Estland Etiopia Frankrike Hongkong Japan Kamerun Kina Kroatia London Madagaskar Mali Midtøsten Thailand Misj. i Norgestjeneste

2005

2006

2007

7 3 2 5 0 9 13 2 1 0 31 11 3 13 100 10

4 0 2 4 2 10 8 2 0 5 27 13 1 14 92 4

3 0 6 2 2 8 18 0 0 6 30 11 0 17 103 7

11763

11256

10978

2004

2005

2006

2007

Ansatte i Norge i siste treårsperiode:

Kv. Menn 2 0 4 1 1 6 9 0 0 5 16 6 0 10 60 4

12264

1 0 2 1 1 2 9 0 0 1 14 5 0 7 43 3

Alle tall per 31. desember

HA Regioner MHS inkl. SIK MHS SIK

2005 69 135 44

248

Antall 2006 70 129 47

246

2007 69 132 41 6 246

Årsverk 2006 2007 60 60 98 103 39 38 5 201 202 204,4 2005 60 107 37,4

F.o.m. 2005 er timelønnede ved leirstedene regnet med i antall ansatte og årsverk i regionene.

årbok - 2008

61


ledelse & administr asjon

Landsstyret (LS)

• Lars Gunnar Lie (leder) • Else Storaas Vatne (nestleder) Region Oslo/Borg • Reidun Nesvik Birkeland Region Agder • Jorunn Eikenes Region Bjørgvin • Kåre Skagestad Region Hedmark/Oppland • Stein Bernhard Karstensen Region Møre • Eivind Fagerheim Region Nord-Norge • Jarl Ove Pedersen (perm 1.4.08-1.4.09) Liv Helga L. Austnaberg (vikar) Region Stavanger • Eva Tokheim Region TeVeBu • Lars Birger Aadland Region Trøndelag • Johannes Nyhamn Landsungdomsrådets (LUR) representant • Håkon Høyland Ansattes representant • Generalsekretær • Administrasjonssjef • Program- og kommunikasjonssjef • Rektor ved Misjonshøgskolen (MHS)

Landsungdomsrådet (LUR) • • • • • • • • • • • • • •

Anne Marte Leinebø (leder) Magne Haraldstad (nestleder) Kristin Stålesen Region Agder Torstein Stavenjord Region Bjørgvin Andreas Danbolt Region Hedmark/Oppland Julie Elise Tuvik Region Møre Anette Brennesvik Region Nord-Norge Johannes Nyhamn Region Oslo/Borg Einar Johnsen Region Stavanger Hanne Zimmermann Region TeVeBu Helena Kruken Region Trøndelag Møyfrid Lunde Ansattes representant Reidun N. Birkeland Landsstyrets representant Leder NMS U

62

årbok - 2008

Hovedadministrasjonen

Besøksadresse: Seehusensg. 41, 4024 Stavanger Postadresse: Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Tlf 51 51 61 00 Faks 51 51 61 61 post@nms.no www.nms.no Bankgiro 8220 02 85030

Administrasjonsavdelingen • • •

Generalsekretær Kjetil Aano Administrasjonssjef Svein Nybø Sekretariatsleder Anne Beth Bore

Driftsseksjonen • • • • •

Driftssjef Tor Helge Køhn Driftsleder Elmer Eriksen IKT-leder Stig Hestsveen Lagersjef Per Magne Tyvand Vaktmester Terje Paulsen

Personalseksjonen • • • • • • •

Personalsjef Inger Kari Søyland Personalkonsulent/nestleder Turid Ølberg Personalkonsulent/reisetjenesten Johannes L. Nygaard Personalkonsulent Mona Dahlstrøm Mork (DT) (perm) Harry Omdal (vikar) Kontorsekretær/personalkonsulent Eldbjørg M. Berge Prosjektleder ”Internatbarn i NMS” Aslaug Austbø Kontrollege Arne Heggheim (DT)

Økonomiseksjonen • • • • • • •

Økonomisjef Bjørn Staurland Økonomikonsulent Einar-Martin Elde Økonomikonsulent Guro Undheim Økonomikonsulent Dag Hovin Økonomikonsulent Kristine Nordbø (DT) Controller I Odd Brommeland (til aug. 08) Økonomimedarbeider Gunn Larsen

• • • • •

Økonomimedarbeider Tu Anh Ngo Økonomimedarbeider Venke Haga (DT) Økonomimedarbeider Brit Helene Nilsen Frøystein (DT) Økonomimedarbeider Margit Tytingvåg (DT) Kontorsekretær/økonomikonsulent Mariann Hellestø Kean

Program- og kommunikasjonsavdelingen • • • • • • • • •

Program- og kommunikasjonssjef, Leif Hadland Programleder for Evangelisering og menighetsbygging, nestleder i Program- og kommunikasjonsavdelingen Svein Ragnvald Tjora Programleder for Diakoni og bistand, Jakob Vea Programleder for Lederutvikling og organisasjonsbygging, Anne Karin Kristensen Rekrutterings- og programkonsulent Åslaug Ihle Thingnæs Programkonsulent Ragnhild Mestad Programkonsulent - personell Rolf Arne Tjøstheim Kontorsekretær/konsulent Svanhild Møyholm Kontorsekretær/konsulent Maj-Brit Stuestøl (perm)

Regionseksjonen • • • •

Regionkoordinator Bjarte Thorsen Forenings- og gruppekonsulent Unni Holm Olsen Menighetskonsulent Vidar Mæland Bakke Kontorsekretær/regionkonsulent Berit Lovise Strøm

Markeds- og informasjonsseksjonen • • • • • •

Markeds- og informasjonsleder Anne-Lisbet Hatlem Lindal (perm) Trond Hjorteland (vikar) Informasjonskonsulent Siv Ane Nerhus Redaktør Misjonstidende Eivind Hauglid Redaksjonssekretær Marit Rødland (DT) Redaksjonssekretær Åsmund Johansen (DT) Grafisk formgiver Inger Marie Kolnes Stangeland (DT)


• Grafisk formgiver/ Web redaktør Liv Olaug Haaland • Driftskoordinator Christian Lye • VOG-koordinator Trond Hjorteland (perm) Torhild Stokka (vikar) • Innsamlingskoordinator Håkon Høyland • Markedskoordinator Anja Kristine Knutsen • Databaseansvarlig Kai Rune Byberg • Leder for informasjonssenteret Torhild Stokka (perm) Ruth Tomine Håvik (vikar) • Informasjonsmedarbeider Maj-Brit Stuestøl (vikar) • Informasjonsmedarbeider Kirsten Johanne Rygg Corneliussen (DT) • Informasjonsmedarbeider Lillian Dillekås • Fundraiser/Rorg-koordinator Stefanie Herm

NMS U / HA

Tlf 51 51 61 49 nmsu@nms.no www.nmsu.no • Daglig leder John Martin Bore • Organisasjonssjef Merete Heintz • Informasjonskoordinator Ragnhild Halle • Administrasjonskonsulent Siri Block Lindtveit • Arrangementskoordinator Terje Espen Johansen

Medarbeiderforeningen (MAF) • Administrativ leder Åshild Ims Moberg (DT)

NMS gjenbruk • •

Gjenbrukskonsulent Per Gunnar Gramstad Mobil: 40 40 60 19 Gjenbrukskonsulent Anne Margrete Seland Mobil: 40 42 97 33

Styre:

• Øyvind Oterholt (styreleder) • Ellen Heier, Kristiansand • Gjertrud S. Birting, Kristiansand • Jan Egil Norheim, Kristiansand • Leif Hadland, HA

Skolene Misjonshøgskolen (MHS) Misjonsv. 34, 4024 Stavanger Tlf 51 51 62 10 (Dir. innvalg) Faks 51 51 62 25 www.mhs.no Vitenskapelig personale/ undervisningspersonale Professor • Knut Holter, rektor • Odd Magne Bakke • Øyvind Eide • Torstein Jørgensen • Magnar Kartveit • Bård Mæland • Sebastian Rehnman • Torrey Seland • Jostein Ådna Dosent • Jan Opsal , prorektor Førsteamanuensis/førstekompetanse • Knut Alfsvåg • Marta Høyland Lavik (perm) • Hans Austnaberg, praktikumsrektor • Ove Conrad Hanssen • Arne B. Samuelsen biblioteksleder • Marianne Skjortnes • Thor Strandenæs • Gerd Marie Ådna • Gustav Steensland, arkivleder • Thomas Sundnes Drønen (fra aug 08) Høgskolelektor • Anne Lise Matre • Kjetil Aano • Anne Beate Tjentland • Kari Storstein Haug, forskningsleder (fra aug 08) Stipendiater • Grete Tengsareid Søvik • Morten Sandland • Kristin Fjelde Tjelle • Gunnar Magnus Eidsvåg • Hans Arne Akerø (til aug 08) • Øyvind Rise Andre fagstillinger • Einar Engebretsen, studiesjef • Rune Skagestad, rådgiver/praksisleder Administrativt/teknisk personale Felles administrasjon/studieadm. • Elisabeth Dagsland Bjerga, kontorfullmektig • Marit Elin Bratteli, renholder • Ole Eriksen, høgskoledirektør

• • •

Inger Brit Tungland Haugen, konsulent Sissel Gjøvikli, studiekonsulent Steinar Sola, driftsleder

Avd. for bibliotek og dokumentasjon • Turid Helgeland, konsulent • Bjørg Bergøy Johansen, konsulent • Trine Osen Lande, bibliotekar Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) Misjonsv. 34, 4024 Stavanger Tlf 51 51 62 74 Faks 51 51 62 72 www.sik.no Administrasjon • Kåre Kristensen, daglig leder • Bente Ofstad Skeie, kontorfullmektig Forsker/konsulent • Sigurd Haus • Øystein Lund Johannessen • Kåre Lode • Geir Skeie, forskningskoordinator

Hald Internasjonale Senter (I samarbeid med andre organisasjoner) Hald, 4517 Mandal Tlf 38 26 01 00 Faks 38 26 01 01 hald@hald.no • Daglig leder/Rektor Inger Johanne Aa Shealy • Leder Team Nettverk Agnar Aasland • Programmedarbeider Team Nettverk Monica Kragholm

Kristelig Gymnasium (KG) (I samarbeid med andre organisasjoner) Oscarsg. 1 a, 0352 Oslo Tlf 23 19 64 40 Faks 23 19 64 41 • Rektor Tjostolv Berget rektor@kg.vgs.no

Kristen Videregående skole Trøndelag (KVT) (I samarbeid med andre organisasjoner) Østre Rosten 35, 7075 Tiller Tlf 72 89 49 40 kvt@kvt.vgs.no • Rektor Jostein Brønstad

Kristen Videregående skole Nordland (KVN) (I samarbeid med andre organisasjoner) Ivar Hjellviksv. 6, 8700 Nesna

årbok - 2008

63


ledelse & administr asjon

Tlf 75 05 64 22 • Rektor Eivind Olafsen

Norsk Lærerakademi (Bachelor- og Mastergradsstudier) (I samarbeid med andre organisasjoner) Boks 74 Sandviken, Amalie Skramsvei 3, 5812 Bergen Tlf 55 54 07 00 E-post nla-vh@vh.nla.no • Egil Morland

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) www.kianorge.no  

KIA Landsstyre

leder Britt Arnhild Lindland britt.arnhild.lindland@kirken.no

KIA Hovedkontor Generalsekretær Erik Høidahl Internasjonalt hus, Sandvikveien 13, 4016 Stavanger, Tlf 51 90 54 26,   E-post: erik@kianorge.no Adm. leder Kåre Hjertvik  Tlf 51 90 64 67                E-post: kaare@kianorge.no

Informasjonsleder Sigrun Lauvland Mobil 477 50 833 E-post: info@kianorge.no KIA-Oslo        Ebbellsgate 1, 0183 Oslo, Tlf 22 99 03 58, Regionleder Rune Fiskerstrand Barnehage og norskkurs: Vibeke Mohr E-post: oslo@kianorge.no   KIA-Buskerud

Postboks 2159 Strømsø, 3003 Drammen Mobil 959 47 965 E-post: buskerud@kianorge.no Regionleder Zvonimir Vojtulek  

KIA-Telemark  

Kongensgt. 27, 3717 Skien, Mobil 930 35 788    E-post: telemark@kianorge.no    Regionleder Torunn Minnesjord

64

årbok - 2008

forts.

KIA-Agder      

Dronningensgate 34a, 4610 Kristiansand, Mobil 477 50 833 E-post: agder@kianorge.no  Regionleder Espen Topland (fra aug 08)                            

KIA-Rogaland  

Internasjonalt hus, Sandvikveien 13, 4016 Stavanger, Tlf 51 90 54 05, E-post: rogaland@kianorge.no Regionleder Kari Austerheim Silde

KIA-Bjørgvin     Vestre Muralm. 15, 5011 Bergen, Tlf 55 31 98 38 E-post: bjorgvin@kianorge.no Regionleder Tor Øyvind Sandaker   KIA-Møre                                  Bispekontoret, Julsundveien 13, 6412 Molde  Mobil 40 61 51 05 E-post: more@kianorge.no                    Regionleder Karl McAllister  

KIA-Trondheim Kongensgate 89, 7012 Trondheim, Tlf 73 51 73 01 E-post: trondheim@kianorge.no Regionleder Mildrid Wik

NMS har organisert samarbeid angående utsendelse av misjonærer med følgende: • Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn • Norges KFUK/KFUM

NMS’ nettverk for menighetsplanting og menighetsutvikling Kotaktperson:

• Menighetskonsulent Vidar Mæland Bakke Samarbeid mellom NMS og Den norske kirke: Borg bispedømme • Blystadlia/Løvenstad Kjersti G. Norheim

• •

Oslo Bispedømme F2-Fagerborg Gunleiv Lerbekk Oslo International Church (OIC) Yohannes M. Shanka

• •

Bjørgvin Bispedømme: Internasjonal menighet i Bergen, Geir Sakseid Ytre Arna Arne Mulen (Menighetsutvikling)

Stavanger Bispedømme: • Bogafjell, Sandnes Rune Rasmussen • Bærland, Oddbjørn Stangeland • Jåttåvågen • Figgjo menighet Rolf Arne Tjøstheim • Klepp stasjon Frode Helvig • Skaarlia menighet • Stavanger International Church (SIC) John Trygve Meyer • Vedavågen menighet Ove Sjursen • Ålgård ungdomsmenighet Bjørn Inge Hauge • •

Tunsberg bispedømme Ra menighet, Larvik Revetal menighet Maria Ådland Monger (perm) Stephen Reid (vikar)

Ravinala Reiser AS Tlf 51 51 61 47 www.ravinala.no E-post: ravinala@ravinala.no • Daglig leder Sigurd Egeland seg@ravinala.no Mobil 40 41 51 71 • Reisekonsulent Mona Nordstrand mno@ravinala.no • Åsmund Johansen (DT) ajo@ravinala.no


regioner

Region Agder

Tollbodgt. 48 a 4614 Kristiansand S Åpningstider: 09.00-14.00 Tlf 38 12 58 50 E-post: agder@nms.no www.nms.no/agder • Regionleder Øyvind Oterholt Tlf 38 12 58 58 Mobil 40 40 60 34 oyvind.oterholt@nms.no • Administrasjonsleder Harry Omdal (perm) Tlf 38 12 58 56 Mobil 40 40 60 40 harry.omdal@nms.no • Aministrasjonsleder Kirsti Torvik (vikar) Tlf 38 12 58 53 Mobil 40 40 60 37 kirsti.torvik@nms.no • Kontorsekretær Unni Skuland Tlf 38 12 58 50 Mobil 45 24 14 93 unni.skuland@nms.no • Regionarbeider Alf Aadnevik (til 30.04.08) Tlf 38 02 96 61 Mobil 40 40 60 42 AlfAadnevik@hotmail.com • Barne- og ungdomsarbeider Tonje Alvestad Tlf 38 12 58 50 Mobil 91 88 02 97 tja@nms.no • Barne- og ungdomsarbeider Katrine Torvik Tlf 38 12 58 50 Mobil 41 57 50 58 kat@nms.no Områder Kristiansand • Områdeleder Ellen Jorunn Norheim Tollbodgt. 48 a 4614 Kristiansand Tlf 38 12 58 55 Mobil 40 40 60 43 ellen.jorunn.norheim@nms.no Lister og Mandal • Områdeleder Jan Helge Kristensen Oddansveien 1, 4513 Mandal Tlf 38 26 18 17 Mobil 40 40 60 38 jhkris@frisurf.no Otredal og Vest-Nedenes • Misjonsprest/områdeleder Inger Øybekk I. Isaksensvei 11, 4790 Lillesand Tlf 37 27 38 93 Mobil 40 40 60 35 tiainger@online.no

Arendal og Aust-Nedenes • Områdeleder Helene Kristiansen Valsolveien 2, 4823 Nedenes Tlf 37 09 59 54 Mobil 40 40 60 36 helene.kristiansen@losmail.no

NMS U i Agder

Adresse: Samme som regionkontoret • Barne- og ungdomskonsulent Bente Sæth Berntsen (til 11.04.08) Tlf 38 12 58 59 Mobil 40 40 60 41 bsb@nms.no

Leirsteder

Havglimt leirsted (Lillesand) Ulvøysund (Regionkontorets postadresse) Tlf 37 27 42 13 Mobil 40 40 60 39 Rørdalsvik Utfartssted Flostad, Arendal kommune (Regionkontorets postadresse) Tlf 37 03 38 96 Åpta Misjonssenter Herad, 4550 Farsund • Daglig leder Rune Abrahamsen Tlf 38 39 86 80 Mobil 40 41 51 65 www.aptacamping.com post@aptacamping.com • Vaktmester / Vedlikeholdsleder Per Helge Ulland Mobil 40 41 51 66 Regionstyret • Leder Gro Gaudestad Enrum 13, 4616 Kristiansand Tlf. 45 42 91 66 groline@online.no

NMS Gjenbruk Kirkegata 4 4876 Grimstad Tlf 37 25 14 57

Vestregate 17 4836 Arendal Tlf 37 02 56 95 Tollbodgata 48 b 4614 Kristiansand S Mobil 977 27 054 Storgata 2 4950 Risør Mobil 991 10 267 Vestregate 16 4790 Lillesand Mobil 906 13 393 Heimtun 4735 Evje Mobil 48 07 24 18

Misjonskonsulent i Agder og Telemark Svein Arve Egeland Tlf 38 10 51 42

Region Bjørgvin

Vestre Murallmenning 15 5011 Bergen Tlf 55 54 68 68 E-post: bjorgvin@nms.no www.nms.no/bjorgvin • Regionleiar Grethe Lunde Tlf 55 54 68 67 Tlf privat 56 37 11 89 Mobil 40 40 60 45 ghl@nms.no • Administrasjonsleiar Hilde Kristine Grønbeck Tlf 55 54 68 68 Tlf privat 95 17 58 14 hkg@nms.no • GF-sekretær Ingfrid Mulen Tlf 55 54 68 66 Mobil 40 41 70 39 imu@nms.no

Områder

Sunnhordland • Områdeleiar Edel Sørvik Kontor: Sæ, 5417 Stord Tlf 53 41 33 19 Tlf privat 53 41 28 46 Mobil 40 40 60 47 edelso@start.no Nordhordland • Områdeleiar Grethe Lunde Sjå regionkontoret. Hardanger og Voss • Vakant Bergen, Midt- og Vesthordland • Områdeleiar Alvhild Vassel Eide 5363 Ågotnes Kontor 55 54 68 65 Privat 56 33 14 99 Mobil 40 40 60 44 ave@nms.no Nordfjord område samt Ytre Sogn område • Områdeleiar Toril Lange Alværa Misjonssenter 6947 Lavik, Privat 57 71 10 60 Mobil 91 68 94 59 (40 40 60 51) toril.lange@enivest.net Sunnfjord • Områdeleiar Rigmor Frøyen (DT)

årbok - 2008

65


regioner

forts.

NMS kontoret Boks 329, 6801 Førde Tlf 57 82 10 21 Tlf privat 57 82 65 84 Mobil 40 40 60 46 nmsforde@start.no

Indre Sogn • Områdeleiar Jorunn Hilleren (DT) 6856 Sogndal Tlf privat 57 67 99 43 Mobil 40 41 51 59 jorunn.hilleren@gmail.com

Leirstader

Misjonssenteret Kvamseter Frøylandsdal, 5650 Tysse Tlf 56 55 89 62 norcert@online.no • Styrar Vidar Grindheim Breimyråsen, 5600 Norheimsund Tlf priv 56 55 25 69 Mobil 91 11 13 21 Alværa Misjonssenter 6947 Lavik Tlf 57 71 17 57 Mobil 48 99 06 61 alvera.misjonssenter@ventelo.net • Styrar Kirsten Systad Lavikdalen, 6953 Leirvik i Sogn Tlf 57 78 97 81 • Husmor • Ass. Styrer • Vaktmeister Audun Ringereide Mobil 90 83 66 76

Regionstyret •

Leiar Øyvind Øy Kattuglebråtet 29, 5099 Bergen Tlf 55 28 42 37 olaurito@online.no

NMS Gjenbruk

• Fjørevegen 5a, 6852 Sogndal Tlf 91 35 48 54 • Hollendergt 14, 5017 Bergen Tlf 45 51 54 97 • Centrum Kjøpesenter, 5430 Bremnes Tlf 95 92 09 69 • Elvahuset, 6800 Førde Tlf 95 51 58 21

NMS U i Bjørgvin

Adresse: Samme som regionkontoret Tlf 55 54 68 60 www.nmsu.no/bjorgvin • Barne- og ungdomskonsulent Anja Birkeland Tlf 55 54 68 61 Mobil 97 62 64 35 abi@nms.no

66

årbok - 2008

• Barne- og ungdomsarbeidar Ingfrid Mulen (GF-sekretær) Kontor 55 54 68 66 Mobil 40 41 70 39 imu@nms.no • Barne- og ungdomsarbeidar Helle Leivestad Kartveit Kontor 55 54 68 62 Mobil 40 40 60 50 hlk@nms.no • Barne- og ungdomsarbeidar Alice Bjørsvik Kråkenes Barne- og Ungdomsarbeider, NMS U Tlf 55 54 68 62 Mobil 91 87 10 75 abk@nms.no

Region Hedmark/ Oppland

2610 Mesnali Tlf 62 35 93 33 E-post: hedmarkoppland@nms.no www.nms.no/hedopp • Regionleder Arnfinn Bjørgen Mobil 40 40 60 53 • Foreningskonsulent for foreningsarbeid og områdene: Øyvind Håland Mobil 906 99 413 oha@nms.no • Foreningskonsulent for lederoppfølging og lederutvikling: Turid Ekeland, (50%) 2610 Mesnali Mobil 40 41 51 63 tek@nms.no

Område:

Toten Hadeland & Land Valdres Gudbrandsdalen Nord-Østerdal Sør-Østerdal Hedemarken Solør og Vinger & Odal

Regionstyret

Leder Rolv Olsen Even Olstadsv. 33 2340 Løten Tlf 62 59 04 03

Leirsted

Mesnali Ungdomssenter og Leirskole 2610 Mesnali Tlf 62 35 93 30 post@mesnali.no www.mesnali.no • Styrer/Daglig leder Ingvald Ekeland Mobil 40 40 60 54 • Husmor/husøkonom Marit Ravna Mobil 913 95 778 • Vaktmester Thor Kristian Ringsbu

• • •

Mobil: 40 40 53 54 Leirskolelærer/adm. leder Stein Olav Glimsdal Leirskolearbeider Eiliv Revling Holm (50%) Kjøkkenpersonale: (DT) Rannveig Leine Wainy Solbakken Inger Johanne Larsen Aud Ruud

Tron Ungdomssenter 2500 Tynset Tlf 62 48 10 55 tron.us@online.no www.tron-ungdomssenter.no • Styrer Kjetil Lorentzen Region Hedmark/Oppland er medlem av Foreningen Tron Ungdomssenter som eier leirstedet.

Internasjonal konsulent •

Bjørn Vilberg (DT) Hamar Bispedømmekontor Postboks 172, 2302 Hamar Tlf 62 55 03 50 hamar.bdr@kirken.no

NMS U i Hedmark/Oppland Adresse: Samme som regionkontoret post@mesnali.no www.nmsu.no/hedmarkoppland • Barne- og ungdomskonsulent Turid Ekeland, (50%) Mobil 40 41 51 63 • Barne- og ungdomsarbeider Eiliv Revling Holm (50%) Mobil 40 40 60 54 eiliv@mesnali.no

Region Møre

Kipervikgt. 18 6003 Ålesund Tlf 70 12 22 00 E-post: more@nms.no www.nms.no/more Ti-on-to: 09.00-15.00 • Regionleder Barbro Østrem bos@nms.no Mobil 40 40 60 60 • Kontorsekretær Torill Storøy (DT) tst@nms.no Mobil 91 83 57 72

Områder

Søre Sunnmøre • Områdeleder Vakant Nordre/Austre Sunnmøre • Områdeleder Vakant • Områdeleder May Lisbeth Hovlid Aurdal (DT) Boks 119, 6239 Sykkylven


Tlf 70 25 24 46 maurdal@c2i.net Romsdal • Områdeleder Sigrid Sundsbø (DT) Jernspurvbk. 17, 6425 Molde Tlf 71 21 27 62 Mobil 40 40 60 63 sigsunds@online.no Nordmøre • Områdeleder Karen Andrine Flatø Boks 37, 6529 Frei Mobil 40 40 60 64 kflatoe@online.no

Leirsteder

Kjeldsund Ungdomssenter 6080 Gurskøy Tlf 70 08 02 20 / 22 kjeldsun@online.no • Styrar Harry Andersen Mobil 97 09 55 25 • Husmor Marit Leine Storøy Mobil 91 70 50 77 • Kjøkkenassistent Ellen Larsen (DT) Tlf 70 02 53 36 Phillipshaugen Misjonssenter 6610 Øksendal • Styrar Ingunn Karijord (DT) Mobil 40 40 60 66 • Leirstadmedarbeidar Eva Danielsen (DT)

NMS Gjenbruk

• Langv. 24, 6509 Kristiansund Tlf 71 67 83 87 • Gotfred Liesplass 1, 6415 Molde Tlf 71 21 32 60 / 61 • 6650 Surnadal Mobil 41 03 16 44 • Kyrkjegata 15, 6065 Ulsteinvik Mobil 41 69 76 59 • Smithsgt 1, 6100 Volda, Mobil 95 73 47 59 • Kipervikgt. 18, 6003 Ålesund Mobil 97 97 63 64

Regionstyret •

Leder: Reidar Standal 6055 Godøy Mobil 90 63 12 78 reidar.standal@adsl.no

NMS U i Møre

Gotfred Lies plass 1, 6415 Molde Tlf 71 25 10 74 nmsmolde@online.no www.nmsu.no/more • Barne- og ungdomskonsulent Bjørg Myhre Mobil: 40 40 60 65 bmm@nms.no

• •

Barne- og ungdomsarbeider Hildegunn Drabløs (DT) Mobil: 40 40 60 67 Barne- og ungdomsarbeider Liv Anne Bjerkeland (DT) Mobil: 40 40 60 68 lab@nms.no

Region Nord-Norge

Besøksadresse: “Betania” Kongens gt. 12 Postadresse: Boks 26, 8001 Bodø Tlf 75 52 12 16 E-post: nordnorge@nms.no www.nms.no/nordnorge • Regionleder Sølvi Rødsand • Kontorfullm. Liv Juul (DT)

Områder

Finnmark • Kjersti A. Kvammen Vadsø menighet, Amtmannsgt. 1B, 9800 Vadsø Tlf 78 94 29 80 kjersti.a.kvammen@ vadso.kommune.no Troms • Områdeleder Charles Taylor, Hersvik 20, 9300 Finnsnes Mobil 40 41 51 55 taylorene@mac.com Midt-Hålogaland og Helgeland • Områdeleder Finn Tore Eivik Boks 275 8801 Sandnessjøen Tlf 990 31 276 f-teivik@online.no Salten Liv Juul (se region) liv.juul@nms.no

Leirsteder

Tømmerneset leirsted 9310 Sørreisa Tlf 77 86 48 25 • Henvendelse regionkontoret Vatnlia leirsted Boks 110 8058 Tverlandet Tlf 75 53 22 57 www.vatnlia.no • Styrer Jan Bårtvedt • Husmor Jorun Horn

Regionstyret • Emil K. Larsen

Misjonskonsulenter:

Nord Hålogaland: Jan Torrey Jensen Nord Hålogaland bispedømmekontor Boks 790 9258 Tromsø Tlf. 77 60 39 60 jan.torrey.jensen@kirken.no Sør Hålogaland: Else Lindeløv Sør-Hålogaland bispedømmekontor Tolder Holmers vei 11 8003 Bodø Tlf. 75 54 85 50 else.lindelov@kirken.no

NMS U i Nord-Norge

Adresse: Samme som regionkontoret www.nmsu.no/nordnorge • Barne- og ungdomskonsulent Vakant

Region Oslo/Borg

Schweigaardsgt. 58 D 0656 Oslo Tlf 22 57 85 50 E-post: oslo@nms.no www.nms.no/oslo • Regionleder Magne Mjærum Mobil 40 40 60 73 • Administrasjonsleder Anne Presthagen Vedum • Områdeleder Vestre Oslo Marit Rypdal Mobil 95 90 06 56 • Områdeleder Østre Oslo Yohannes Mekonnen Shanka (DT) • Områdeleder Follo Eli Sigvor Schie (DT) Mobil 99 16 94 65 • Områdeleder Romerike Mari Iren Bunes Mobil 40 40 09 83 • Forkynner Ola Rypdal Mobil 95 90 06 56

Områdekontor Østfold øst og vest Trøskenvn. 307 1708 Sarpsborg Tlf 69 13 04 90 • Innsamlingskonsulent Knut Lande • Kontorsekretær Synnøve Rostad (DT) • Områdeleder Østfold øst Unni Holm Olsen (DT) • Områdeleder Østfold vest Vakant • Toril Slettevold Heie

årbok - 2008

67


regioner

forts.

Leirsted Stenbekk Misjonssenter Trøskenvn. 307, 1708 Sarpsborg Tlf 69 13 04 99 • Daglig leder Paul E. Hansen • Husmor Aud E. Minge (DT)

Regionstyret • Leder Øyvind Meling Furuveien 39, 1825 Tomter 69 92 23 34/403 33 257

NMS gjenbruk Jernbanegt. 13, 1850 Mysen Tlf 69 89 04 90 Brogata 10, 2000 Lillestrøm Tlf 63 81 66 55 Nethusveien 1, 1640 Råde Tlf 69 28 29 75

NMS U i Oslo/Borg

• Barne- og ungdomskonsulent Ingunn Magnus • Barne- og ungdomsarbeider Ann-Christin Johansen • Barne- og ungdomsarbeider Petter Madsen (DT) • Barne- og ungdomsarbeider Sigurd Storaas Vatne (DT) • Lederoppfølging Bendik Baasland (DT) • F-2 prest Gunleiv Lerbrekk • Ettåring Ragnhild Sofie Rostad

Region Stavanger

Besøksadresse: Seehusensgt 41, 4024 Stavanger Postadresse: Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger Tlf 51 51 62 81 E-post: stavanger@nms.no www.nms.no/stavanger • Regionleder Arne Sørås (t.o.m. 30.04.08) • Administrasjonsleder Marta Dale mda@nms.no • Kontorsekretær Siri Ueland Chancy (DT) suc@nms.no • Administrasjonsmedarbeider Turid Evelyn Laland (DT) tel@nms.no • Forkynner Klaus Muff (DT) klaus.muff@c2i.net • Forkynner Kjetil Lillebuan Vada (DT) kjetil.vada@lyse.net

68

årbok - 2008

• Forkynner Roar Vik (DT) roar-vi2@online.no

Områder

Karmsund Øvregaten 153 5527 Haugesund Tlf 52 72 37 52 post@nms-karmsund.no • Områdeleder Martin Ivar Arnesen (DT) miarne@online.no Dalane/Flekkefjord Besøksadresse: Brogata 27, 4400 Flekkefjord Postadresse: Postboks 69, 4401 Flekkefjord Tlf 38 32 48 87 • Områdeleder Sverre Jakobsen sja@nms.no Søre Ryfylke Adr. regionkontoret • Områdeleder vakant Indre Ryfylke Adr. regionkontoret • Områdeleder Roar Vik (DT) roar-vi2@online.no Ryfylkeøyane Adr. regionkontoret • Områdeleder Arne Sørås (DT) (t.o.m. 30.04.08) Stavanger Adr. regionkontoret • Områdeleder Olav Kristian Tangeland okt@nms.no Sandnes og Jæren Adr. regionkontoret • Områdeleder Lars Sigurd Tjelle LST@nms.no

Misjonskonsulent

• Misjonskonsulent Kjell Børge Tjemsland kjell.boerge.tjemsland@kirken.no

NMS Bok og Musikk

Storgaten 23 4370 Egersund Tlf 51 49 23 52 nms-bm@frisurf.no • Butikkleder Berit Tveida • Butikkmedarbeider Sonja Reinertsen (DT)

Leirsteder

Himmel & Hav kurs- og misjonssenter

Solastrandveien 116, 4050 Sola Tlf 51 65 04 60 himmeloghav@nms.no • Driftsleder Torbjørn Opsahl top@nms.no • Kokk Sissel Sørestad Halsne (DT) Furutangen Misjonssenter Randøy, 4130 Hjelmeland Tlf 51 75 28 27 E-post: furutangen.misjonssenter @norgespost.no • Driftsleder John Sigmund Bjerga Fjelltun Leirsted Postboks 69, 4401 Flekkefjord Tlf 38 37 37 14 Utleie 38 32 48 87 • Husmor Svanhild Slåtto Jakobsen (DT)

NMS-Gjenbruk

Jernbanevegen 34, 4370 Egersund Tlf 51 49 13 99 Brogaten 28, 4400 Flekkefjord Tlf 48 26 90 66 Øvregt 153, 5527 Haugesund Tlf 52 72 56 90 Randabergvn 374, 4070 Randaberg Tlf 51 41 04 43 Solakrossveien 14, 4050 Sola Tlf 51 69 65 25 Tauvågen, 4120 Tau Tlf 95 15 67 21 Krambugata 5, 4330 Ålgård Tlf 90 20 57 60

Regionstyret •

Leder Preben Lindøe Vaulakroken 14 4018 Stavanger Tlf 51 58 23 29

NMS U i Stavanger

Adresse: Samme som regionkontoret E-post: stavanger@nms.no www.nmsu.no/stavanger • Barne- og ungdomskonsulent Møyfrid Lunde mlu@nms.no • Barne- og ungdomsarb. Karmsund Ada Storesund Høvring (DT) adahoev@online.no • Barne- og ungdomsarb. Stavanger Monika Bygdevoll mby@nms.no


• •

Barne- og ungdomsarbeider Sandnes/Jæren og Dalane/Flekkefjord Åshild Mæland ame@nms.no Ungdomsleder Sauda menighet Ragnhild L. Rossehaug (DT) ragnhild.rossehaug@sauda.kirken.no

Region TelemarkVestfold-Buskerud Regionkontor

Leirsteder

Fjordglimt Leirsted Sekkekilen, Bamble Tlf 40 41 51 67 Tlf v/arrangement 35 97 91 76 E-post: fjordglimt.nms@gmail.com Solsetra Misjonssenter Hagatjern, Mjøndalen henv. kontoret i Drammen Tlf v/arrangement 32 87 61 00

NMS Gjenbruk

Leirsteder

Mjuklia Ungdomssenter Berkåk, 7391 Rennebu Tlf 72 42 82 30 post@mjuklia.no • Bestyrer: Gudmund Edland • Nestleder: Jostein Landrø DT • Husmor: Kari Hyttbakk DT • Margit Uv (DT) • Randi Bakk (DT) • Else Hyttebakk (DT) • Randi Oline Nordbø (DT) • Synnøve Haugen (DT) • Målfrid Herrem (DT) • Marek Kuusk • Kristin Buan (DT)

Nedre Storgt 31 3015 Drammen Tlf 32 83 38 05 E-post: tevebu@nms.no www.nms.no/tevebu Åpningstid: tir.-fre. 09.00-14.30 • Regionleder Pål Nag Aas E-post: pna@nms.no Tlf 40 40 60 88 • Administrasjonsleder Torill Korsvik (DT) E-post: tok@nms.no

Kong Sverresgt 4, 3111 Tønsberg Tlf 94 78 89 22

Regionstyret

• Leder Ole M. Kolbjørnsæter Tlf 33 77 59 07

Havnegata 23, 7800 NAMSOS Mobil 93 80 59 31 • Molly Grongstad

Områder

NMS U i TeVeBu

Knausen Lysstøperi

Nedre Buskerud • Områdeleder (DT) og leirstedsstyrer (DT) Reidun Andersen Weberg E-post: raw@nms.no Tlf 32 83 38 05/40 40 60 91 Øvre Buskerud • Områdeleder Guri Ekse (DT) 3570 Ål Tlf 32 08 17 19 /40 40 60 85 E-post: gr-ekse@frisurf.no Vestfold • Områdeleder Eldrid B. Folkeson (DT) Grevlingstien 2, 3188 Horten Tlf 33 04 18 99/92 25 76 97 E-post: eldrid.folkeson@heit.no Nedre Telemark • Områdeleder Birgitte Bugaard Ørnes (perm) Øvre Telemark • Områdeleder Hellek Sannes (DT) Slåttekåsvn 84, 3830 Ulefoss Tlf 35 94 42 81/40 40 60 89 E-post: helleks@online.no

Misjonskonsulent i Tunsberg Knut Edvard Larsen Tlf 33 35 43 24

Misjonskonsulent i Agder og Telemark Svein Arve Egeland Tlf 38 10 51 42

Liegt. 3, 3717 Skien Tlf 35 52 50 75 Nansetgt. 13-15, 3256 Larvik Tlf 33 19 55 11

Adresse: Samme som regionkontoret www.nmsu.no/tevebu • Barne- og ungdomsskonsulent Lasse Rasmussen Moskvil E-post: lrm@nms.no Mobil 40 41 51 60 • Barne- og ungdomsarbeider Kristin Aker E-post: kristinaker@yahoo.no Mobil 46 68 46 47

Region Trøndelag

Besøksadresse: Sommerveiten 4/6 Postadresse: Postboks 2527, Sentrum 7413 Trondheim. Tlf 73 56 29 00 E-post: trondheim@nms.no www.nms.no/trondelag • Regionleder Kitty Mæhre Tlf 73 56 29 03 kme@nms.no • Administrasjonsleder Gert Nielsen Tlf 73 56 29 02 gni@nms.no • Sang- og musikkleder Liv Randi Søsveen Snekvik Mobil 40 40 60 70 lrs@nms.no • Vaktmester, Gunnar Eskelund Tlf 73 56 29 04 ges@nms.no

NMS Gjenbruk

Kirkegt., 7600 Levanger Tlf 74 05 63 01 • Hovedkontakt Johan Næss

Mobil 98 40 76 72 • Styreleder Rolf Stranden

Regionstyret

• Leder Astri Wessel astriwessel@c2i.net

Mobil 90 01 77 10

NMS U i Trøndelag

Adresse: Samme som regionkontoret www.nmsu.no/trondelag • Barne- og ungdomskonsulent Svanhild Christofie Hafnor Tlf 73 56 29 07 sch@nms.no

Innherred • Områdeleder Åse Neergård (DT) Tuv, 7710 Sparbu Mobil 40 40 60 76 han-b-ne@online.no

årbok - 2008

69


pensjonerte hjemmearbeidere

Region Agder Johannessen, Leif Gislemyrvn. 16 4626 KRISTIANSAND Nicolaisen, Tom Storgt. 6 4790 LILLESAND Skjerkholt, Arne Nidelvn. 23 4820 FROLAND Støyl, Bjørg Strømme Ytre 4638 KRISTIANSAND Vaala,Ingrid Kjerrheia 13 4621 KRISTIANSAND Aadnevik, Alf Tollbodgt. 48 b 4614 KRISTIANSAND

Region Bjørgvin Eriksen, Margit Askeladdvn. 8 5142 FYLLINGSDALEN Lyngøy, Reidar Furumarka 12 5911 ALVERSUND Markhus, Aud Kollåsen 44 5116 ULSET

Randi Burgundhaugen 610 MESNALI

Dirdal, Thyra 4365 HELLVIK

Leil. 803 3117 TØNSBERG

Region Møre

Hagen, Sigurd Berge 4110 FORSAND

Stenersby, Aase Stiboltsgt. 12B 3044 DRAMMEN

Sjursen, Gerhard Austre Karmøyvei 311 4250 KOPERVIK

Verpe, Gjermund Sisjordvn. 27 3800 BØ i Telemark

Tengesdal, Borgny Marie Nyeveien 43 4370 EGERSUND

Region Trøndelag

Dahle, John 6320 ISFJORDEN Kvangarsnes, Judith Emblem 6013 ÅLESUND Sætre, Bjørg Halldis Bj. Bjørnssonsgt. 59 6412 MOLDE

Bakkland, Aud Kari 9310 Sørreisa

Tangedal, Erik Hodel 3 4330 ÅLGÅRD (Madagaskar/Region Stavanger)

Sneeggen, Synnøve H. Prinsensgt. 130 8005 BODØ

Vik, Konstanse Storden 3 4029 STAVANGER

Søreng, Gerd Svein Eidissensv. 46B 9300 FINNSNES

Region TeVeBu

Region Nord-Norge

Region Oslo/Borg Borgaard, Arne Torshaug 2022 GJERDRUM Møller, Johanne Elisabeth Steinspranget 30 1156 OSLO

Tislavoll, Arne 5419 FITJAR

Roer, Margareth Haugen 1640 RÅDE

Tveit, Aslaug Mannsverk 26 5094 BERGEN

Steen, Ruth Fagerlivn. 20 1920 SØRUMSAND

Region Hedemark/ Oppland

Region Stavanger

Bøje, Marit Frusethenga 53 2817 GJØVIK Aud Ruud 2610 MESNALI

70

årbok - 2008

Druglitrø, Ole Drogsetmoen 7385 STORÅS Grostad, Einar Frol 7600 LEVANGER

Hovedkontoret Andersen, Aslaug Valkyriegt. 17 4011 STAVANGER

Debes, Torgeir Øvregt. 14 3950 BREVIK

Fedog, Bertha Sundegt. 8 440 FLEKKEFJORD

Hanche, Else Kjernåsen 5 – 5 3142 VESTSKOGEN (HA/TeVeBu)

Gudmestad, Eldbjørg Blåtoppvn. 6B 4017 STAVANGER

Heggtveit, Thordis Krokenvn. 44 b 3551 HØNEFOSS Jensen, Gerd Storgata 74 3060 SVELVIK

Hofsmo, Gudrun Mosterv. 10 C 4370 EGERSUND Jakobsen, Ester Prestveien 12 4025 STAVANGER

Landa, Harry E. Nesveien 16 1734 HAFSLUNDØY

Jonassen, Johanne Blidensol sykehjem Brattåsvn. 12 4016 STAVANGER

Amdal, Erling Fredtunvn. 4 4032 KLEPPE

Nyvoll, Erling Peer Gyntsvei 17 1709 SARPSBORG (Hovedkontoret/TeVeBu)

Lunde, Gunhild Hestnes 4043 HAFRSFJORD (Madagaskar/HA)

Barane, Einar Nyåsveien 5 4370 EGERSUND

Omland, Synnøve og Trygve Anders Rørholtsvn. 20


hjemmearbeidere som er gått av ved oppnådd pensjonsalder og førtidspensjonerte grunnet uførhet

Låtveit, Berta Konglevn. 6A 4070 RANDABERG

Aase, John Langgt. 68 4306 SANDNES

Moi, Ingvar Ordf. Askelandsgt. 16 4020 STAVANGER

Grytnes, Arne Christian Lønnveien 4 3118 TØNSBERG (TeVeBu/hovedkontoret)

Pedersen, Kari M. Løvdahlsgt. 16 4008 STAVANGER Rygg, Martin Ryggvn. 37 4070 RANDABERG Sørbø, Aud Blåtoppvn. 12A 4017 STAVANGER Vølstad, Annette Stokkavn. 67c 4024 STAVANGER Østreim, Marie Kråkebergvn. 15 4016 STAVANGER

Andre Berge, Målfrid og Reinert 4110 FORSAND (Kamerun/MHS) Finnesand, Magnhild Tidegeilen 9 4005 STAVANGER (MHS-innsamling)

Kjenstad, Magny Hegglivn. 11A 7700 STEINKJER (MHS)

Bagge, Mette Kampensgt. 57 4024 STAVANGER (Tanzania/Kina/MHS)

Larsen, Erik Ragvn. 30 4042 HAFRSFJORD (Kamerun/MHS)

Liebich, Reidun Egelandsvn. 22 4015 STAVANGER (MHS)

Edland, Marit Rettedalen 49 B 4330 ÅLGÅRD (MHS) Rygg, Ingrid Vistnesveien 113 4070 RANDABERG (MHS)

Goa, Olaus Kverneviksvei 172 4070 RANDABERG (MHS)

Berentsen, Jan-Martin Silurv. 47, 0380 Oslo (Japan/MHS)

Hodnefjell, Jonas Reilstad 4160 FINNØY (MHS)

Østerhus, Idun Bjørheimsbygd 4120 TAU (MHS)

misjonærer i norgestjeneste misjonærer som har vært i norgestjeneste løpet av høsten 2007 og som har vært - eller begynner - i 2008.

Andersen, Torbjørg og Bjørn-Eddy (MADAGASKAR) Begynner høsten 2008 Brun, Evy Bodil (MADAGASKAR) Høsten 2007/våren 2008

Bøe, Silje og Vidar (MALI) Høsten 2007

Hallen, Merete (THAILAND) Begynner høsten 2008

Ellefsen, Odd Bjarne (JAPAN) Høsten 2007/våren 2008

Küspert, Klaus-Christian (MADAGASKAR) Begynner høsten 2008

Razakandriana, Laila T. og Rivo (MADAGASKAR) Høsten 2007/våren 2008 Vestbøstad, Ketil (MALI) Begynner høsten 2008

årbok - 2008

71


pensjonerte misjonærer

Bjørg og Ivar Andersen, Lyder Sagensgt. 5 B, 0358 Oslo (SØR-AFRIKA, HONGKONG) Gerd og Johannes Borgenvik, Stokkaveien 65, 4024 Stavanger (MADAGASKAR, HONGKONG) Sigrid Braut, Braut, 4340 Bryne (KAMERUN) Marte Bækkevold, Løkjav. 14, 2420 Trysil (MADAGASKAR) Norunn Bøe, Skoghaugen 1, 4330 Ålgård (MADAGASKAR) Jorid Bøen, Engvn. 10, 8613 Selfors (MADAGASKAR) Kirstine Dankel, Ålavikvn. 34, 4250 Kopervik (KAMERUN) Dordi og Egil Eggen, Grytingskroken 16, 4041 Hafrsfjord (JAPAN, SPANIA) Ellen Eliassen, Krohnstadsvei 13, 5053 Bergen (KAMERUN) Møyfrid og Anders Eraker, Solåsvn. 8, 4330 Ålgård (JAPAN) Else Marie og Per Ivar Farestad, Sverresgt. 2, 4514 Mandal (Kamerun, FRANKRIKE, SPANIA)

72

årbok - 2008

Ingebjørg Finstad, Kragerøvn. 81, 3770 Kragerø (MADAGASKAR) Gjertrud Fitje, 6860 Sandane (KINA, TAIWAN) Marit og John Fosse, Lyder Sagensgt. 5A, 0358 Oslo (KAMERUN) Kristi Fykse, 5610 Øystese (SØR-AFRIKA) Målfrid Gabrielsen, Rektor Steensg. 37, 4010 Stavanger (MADAGASKAR) Signy Gahnstrøm, Riska Bofellesskap, Hommersandbakken 29, 4311 Hommersåk, (KAMERUN) Astrid Gidskehaug, Roald Amundsensgt. 28 B, 4307 Sandnes (MADAGASKAR) Ingeborg Gravdal, Fosseveien 2, 7200 Kyrksæterøra (SØR-AFRIKA) Bitten og Petter Gresseth, Arnt Mathisensgt. 20, 7500 Stjørdal (MADAGA­SKAR) Klara Habberstad, Lyder Sagensgt. 5 A, 0358 Oslo (MADAGASKAR) Anne Harstad, Paradisvn. 2, 4012 Stavanger (SØR-AFRIKA) Lidvor Hatteland, Storegrå 41, 4365 Nærbø (KAMERUN)

Alfhild Haus, Nodelandsv. 28, 4645 Nodeland (MADAGASKAR)

Torunn Lunde, Lyder Sagensgt. 5B, 0358 Oslo (KAMERUN, MALI)

Helga Hetlesæter, Røssland, 5450 Sunde i Sunnhordland (KAMERUN)

Elsa og Eivind Malmbekk, Håkon 7.gt. 50 B, 8003 Bodø (KAMERUN)

Lindy Hodne, Morellsvei 30 B, 0487 Oslo (SØR-AFRIKA)

Natalie og Bjørn Vidar Mehus, Lyder Sagensg. 5A, 0358 Oslo (MADAGASKAR)

Sigfrid og Tore Huseby, Knivskjellv. 24, 4085 Hundvåg (KAMERUN)

Else Melkeraaen, Ulriksdal 8 B, 5009 Bergen (KAMERUN)

Gerda og Ernst Ingebretsen, Solliv. 7E, 4621 Kristiansand (JAPAN)

Lillian Moe, Kringstad, 6400 Molde (SØR-AFRIKA)

Ruth og Peder Jørgensen, Hammingvej 34 7430 Ikast Danmark (THAILAND)

Signe og Nils Monstad, Holv. 6 B, 4800 Arendal (SØR-AFRIKA)

Reidun Kleveland, 4646 Finsland (MADAGASKAR, KAMERUN) Terese og Erling Kringlebotten, Astoriav. 40, 3140 Borgheim (MADAGASKAR) Laura Leite, Sørhaugleite 5, 5520 Haugesund (SØR-AFRIKA) Gerd Levinsen, Elias Blixvei 1 B, 8003 Bodø (MADAGASKAR) Lars Lode, Fuglestad, 4363 Brusand (KAMERUN) Tora Lunde, Olaf Bulls vei 18 A, 0765 Oslo (MADAGASKAR)

Marit Orset Nielsen, 6240 Sjøholt (MADAGASKAR) Solveig Nordbø, Rogalandsgt. 1, 4011 Stavanger (JAPAN) Ingjerd Ofstad, Prestvn. 12, 4025 Stavanger (SØR-AFRIKA/ETIOPIA) Solbjørg Pilskog, 6063 Hjørunga­våg (KAMERUN) Anne Marie Reimers, Vikedal, 4210 Vikedal (MADAGASKAR) Klarfrid og Thor Ringsbu, Blomsterveien 83, 2208 Kongsvinger (MADAGASKAR)


misjonærer ansatt i nms til de ble pensjonert eller som tidligere var misjonærer i minst 20 år

Mary Salomonsen, Vigvollåsen 8/23, 4635 Kristiansand (KINA, JAPAN)

Ada Skulberg, Diakonissehuset Aldershjem, Lovisenberggt. 13, 0456 Oslo (KINA, KAMERUN)

Bjørg Sand, Roald Amundsensvei 2, 7018 Trondheim (JAPAN)

Guri Sola, Nordsjøveien 133, 4050 Sola (KAMERUN)

Ingfrid og Ola Sandland, Myrullv. 13, 4056 Tananger (MADAGASKAR)

Aslaug Standal, 6184 Storestandal (MADAGASKAR)

Kjell Sandnes, Lyder Sagensgt. 5 b, 0358 Oslo (KAMERUN)

Aud Bredeli Storflor, 7525 Flornes (KAMERUN)

Marie Sandstad, Heggelivn. 1 A, 7700 Steinkjer (Hong Kong) Johanna Høyer Sandum, Lovisenberggt. 4 C, 0456 Oslo (MADAGA­SKAR) Erik E. Sandvik c/o Milje, Spannav. 387 5500 Haugesund (KAMERUN) Hanna og Trygve Sandvik, Egge, 5574 Skjold (JAPAN) Tordis Sandvik, Skolevn. 9, Hana, 4328 Sandnes (MADAGASKAR) Edel Sjursen, Boks 149, 5470 Rosendal (MADAGASKAR) Målfrid Skjortnes, c/o Marianne Skjortnes, Brislingveien 9, 4085 Hundvåg (MADAGASKAR)

Else Strand, Bukta 31,3058 Solbergmoen (KAMERUN) Aslaug Strandenæs, Prestveien 16, 4025 Stavanger (MADAGA­SKAR) Mari Svennevik, St. Olavs vei 20c, 4631 Kristiansand (MADAGASKAR) Elfrid Søyland, Njå, 4340 Bryne (MADAGASKAR) Asta Saaghus, Vågsbygdveien 81 4623 Kristiansand (MADAGASKAR) Haldis Tjelle, Pernillevn. 17 B, 5500 Haugesund (JAPAN)

Gerd Tunheim, Misjonsvn. 6b, 4024 Stavanger (KAMERUN) Helena Trydal, Mostad, 4980 Gjerstad (MADAGA­SKAR) Solveig Tørring, Presthaug, Blokk 1 A, 5500 Haugesund (MADAGA­SKAR) Beate Øglænd, Kirkeg. 19 A, 4307 Sandnes (KAMERUN) Aase Øye, Prestagarden 16, 5730 Ulvik (TAIWAN, THAILAND, HONG KONG) Sigrid Aarhaug, Vevelstadåsen 43, 1405 Langhus (KAMERUN) Gerd Aarholt, Bj. Bjørnsonsgt. 13, 4021 Stavanger (MADAGASKAR) Gudrun Aasen, Brønngt. 55, 4024 Stavanger (KAMERUN) Per Aasen, Gutua 1A, 2340 Løten (MADAGASKAR) Selma Åsen, Ivedal, 4724 Iveland (KAMERUN)

Ragna Toft, Fagerstølvn. 9, 4027 Stavanger (KAMERUN)

årbok - 2008

73


navneregister

Tegneforklaringer: LS = Landsstyret LUR= Landsungdomsrådet A = Administrasjon MHS = Misjonshøgskolen SIK = Senter for Interkulturell Kommunikasjon S = Skoler der NMS er engasjert KIA = Kristent Interkulturelt Arbeid R = Region MN = Misjonær på norgesopphold Pen = Pensjonert MP = Menighetsplanting Kl = Kirkeleder B = Brasil Eng = England E = Etiopia Est = Estland Fr = Frankrike J = Japan K = Kamerun Ki = Kina / Hongkong Kr = Kroatia M = Madagaskar Ma = Mali P = Pakistan SA = Sør-Afrika Th = Thailand Ra = Ravinala Reiser Rep = Representant Tm = Teltmaker Ett = Ettåring Sa = Sivilarbeider Gb = Gjenbruk Pr = President Bis = Biskop Gs = Generalsekretær Tallet til slutt er sidetall

74

årbok - 2008

A Abrahamsen, Rune (R) 65 Aker, Kristin (R, NMS U) 69 Akerø, Hans Arne (MHS) 63 Alfsvåg, Knut (MHS) 63 Altmann, Walter (B, Pr) 14 Alvestad, Tonje (R) 65 Amdal, Erling (Pen) 70 Andersen, Aslaug (Pen) 70 Andersen, Bjørg (Pen) 72 Andersen, Bjørn-Eddy (M) 33, 71 Andersen, Harry (R) 67 Andersen, Ivar (Pen) 72 Andersen, Torbjørg Vikingsdal (M) 33, 71 Antun, Øydis (Ma) 36 Arnesen, Matin Ivar (R) 68 Askjer, Jan Erik (K) 28 Askjer, Stine Næss (K) 28 Assur, Mervin (SA, Bis) 43 Aurdal, May Lisbeth Hovlid (R) 66 Austbø, Aslaug (A) 62 Austnaberg, Hans (MHS) 63 Austnaberg, Liv Helga L. (LS) 62

B Bagge, Mette (Pen) 71 Bakk, Randi (R) 69 Bakke, Arild M. (M, Rep) 33 Bakke, Landy R. (M,) 33 Bakke, Odd Magne (MHS) 63 Bakke, Vidar Mæland(A) 62, 64 Bakkeid, Lena (E) 17, 51 Bakkeid, Yngve Petter (E) 17, 51 Bakkland, Aud Kari (Pen) 70 Barane, Einar (Pen) 70 Bauberot, Caroline (Fr, Gs) 21 Berentsen, Jan-Martin (Pen) 71 Berge, Eldbjørg M. (A) 62 Berge, Målfrid (Pen) 71 Berge, Reinert (Pen) 71 Berget, Tjolstov (S) 63 Berntsen, Bente Sæth (R) 65 Birkeland, Anja (R) 66 Birkeland, Reidun Nesvik (LS, LUR) 62 Birting, Gjertrud S. (Gb) 63 Bischler, Erik (K) 28, 51 Bischler, Sandra (K) 28, 51 Bjerga, Elisabeth Dagsland (MHS) 63 Bjerga, John Sigmund (R) 68 Bjerkeland, Liv Anne (R) 67 Bjørgen, Arnfinn (R) 66 Bjørseth, Bente (K) 28 Bliek, Josè (Fr) 21 Bore, Anne Beth (A) 62 Bore, John Martin (LUR, NMS U) 63

Borgenvik, Gerd (Pen) 72 Borgenvik, Johannes (Pen) 72 Borgaard, Arne (Pen) 70 Bratteli, Marit Elin (MHS) 63 Braut, Sigrid (Pen) 72 Brennesvik, Anette (LUR) 62 Brommeland, Odd (A) 62 Brun, Evy Bodil (Mn) 71 Brønstad, Jostein (S) 63 Buan, Kristin (R) 69 Bunes, Mari Iren (R) 67 Burgundhaugen, Randi (Pen) 70 Byberg, Kai Rune (A) 63 Bygdevoll, Monika (R, NMS U) 68 Bækkevold, Marte (Pen) 72 Bøe, Norunn (Pen) 72 Bøe, Silje og Vidar (Mn) 71 Bøen, Jorid (Pen) 72 Bøje, Marit (Pen) 70 Bårtvedt, Jan (R) 67 Baasland, Bendik (R, NMS U) 68

C Chancy, Siri Ueland (R) 68 Chen-Zhi (Ki, Pr) 30 Corneliussen, Kirsten Johanne Rygg (A) 63

D Dahle, John (Pen) 70 Dale, Marta (R) 68 Danbolt, Andreas (LUR) 62 Danielsen, Eva (R) 67 Dankel, Kirstine (Pen) 72 Debes, Torgeir (Pen) 70 Dillekås, Lillian (A) 63 Dirdal, Thyra (Pen) 70 Drabløs, Hildegunn (R) 67 Druglitrø, Ole (Pen) 70 Drønen, Nina Sundnes (K) 28 Drønen, Thomas Sundnes (K, MHS) 28, 63 Dysjeland, Mona (B) 14

E Edland, Gudmund, (R) 69 Edland, Marit (Pen) 71 Egeland, Sigurd (Ra) 64 Egeland, Svein Arve (R) 65, 69 Eggen, Dordi (Pen) 72 Eggen, Egil (Pen) 72 Eide, Alvhild Vassel (R) 65 Eide, Øyvind (MHS) 63 Eidsvåg, Gunnar Magnus (MHS) 63 Eikeland, Helga (M) 33 Eikenes, Jorunn (LS) 62 Eivik, Finn Tore (R) 67

Ekeland, Ingvald (R) 66 Ekeland, Turid (R, NMS U) 66 Ekse, Guri (R) 69 Elde, Einar-Martin (A) 62 Undheim, Guro (A) 62 Eliassen, Ellen (Pen) 72 Ellefsen, Odd Bjarne (Mn) 71 Engebretsen, Einar (MHS) 63 Engeland, Ingebjørg Ravnå (M) 33, 51 Engeland, Steinar (M) 33, 51 Eraker, Anders (Pen) 72 Eraker, Møyfrid (Pen) 72 Eriksen, Elmer (A) 62 Eriksen, Margit (Pen) 70 Eriksen, Ole (MHS) 63 Eskelund, Gunnar (R) 69

F Fagerheim, Eivind (LS) 62 Farestad, Else Marie (Pen) 72 Farestad, Per Ivar (Pen) 72 Fedog, Bertha (Pen) 70 Finnesand, Magnhild (Pen) 71 Finstad, Ingebjørg (Pen) 72 Fiskerstrand, Rune (KIA) 64 Fitje, Gjertrud (Pen) 72 Fjeld, Ivan Reidar (J) 25, 51 Fjeld, Rut Terese Kringstad (J) 25, 51 Flatø, Karen Andrine (R) 67 Folkeson, Eldrid B. (R) 69 Fosse, John (Pen) 72 Fosse, Marit (Pen) 72 Frøyen, Rigmor (R) 65 Frøystein, Brit Helene Nielsen (A) 62 Fukuzawa, Orlaug Randi Eikeland (J) 25 Furukawa, Åshild Bjørkum (J) 25 Fykse, Kristi (Pen) 72

G Gabrielsen, Målfrid (Pen) 72 Gahnstrøm, Signy (Pen) 72 Gaudestad, Gro (R) 65 Gidskehaug, Astrid (Pen) 72 Gjøvikli, Sissel (MHS) 63 Glimsdal, Stein Olav (R) 66 Goa, Olaus (Pen) 71 Gobana, Iteffa (E, Pr) 17 Gough, Sara (GB, kontakt) 19 Gramstad, Per Gunnar (A, Gb) 63 Gravdal, Ingeborg (Pen) 72 Gresseth, Bitten (Pen) 72 Gresseth, Petter (Pen) 72 Grindheim, Vidar (R) 66 Grongstad, Molly (Gb, R) 69 Grostad, Einar (Pen) 70


Grytnes, Arne Christian (Pen) 71 Grønbeck, Hilde Kristine (R) 65 Grønvold, Ole-Jacob (Ki, Rep) 30 Grønvold, Po Chu (Ki) 30 Gudmestad, Eldbjørg (Pen) 70 Gunnerød, Anne (Th, U crew) 41

H Habberstad, Klara (Pen) 72 Hadland, Leif (A) 62, 63 Hafnor, Svanhild Christofie (R, NMS U) 69 Haga, Venke (A) 62 Hagen, Sigurd (Pen) 70 Halle, Ragnhild (NMS U) 63 Hallen, Knut (Th) 41 Hallen, Merete (Th, Mn) 41, 71 Halsne, Sissel (R) 68 Hanche, Else (Pen) 70 Hansen, Arild (M) 33 Hansen, Gunn Elen (M) 33 Hansen, Paul E. (R) 68 Hanssen, Ove Conrad (MHS) 63 Haraldstad, Magne (LUR) 62 Harstad, Anne (Pen) 72 Hatleskog, Anne Brit (Th) 41 Hatteland, Lidvor (Pen) 72 Haug, Anne Storstein (Th) 41 Haug, Kari Storstein (MHS) 63 Hauge, Bjørn Inge (MP), 64 Haugen, Inger Brit Tungland (MHS) 63 Haugen, Synnøve (R) 69 Hauglid, Eivind (A) 62 Haus, Alfhild (Pen) 72 Haus, Sigurd (SIK) 63 Heggernes, Mildrid Fjøren (Th) 41 Heggernes, Tore (Th) 41 Heggheim, Arne (A) 62 Heggtveit, Thordis (Pen) 70 Heie, Toril Slettevold (R) 67 Heier, Ellen (Gb) 63 Heintz, Merete (NMS U) 63 Helgeland, Turid (MHS) 63 Helvig, Frode (MP) 64 Herm, Stefanie (A) 63 Herrem, Målfrid (R) 69 Hestsveen, Stig A. (A) 62 Hetlesæter, Helga (Pen) 72 Hilleren, Jorunn (R) 66 Hinderaker, Janne Evje (Ma) 36 Hinderaker, Stein Olav (Ma, Rep.) 36 Hjertvik, Kåre (KIA) 64 Hjorteland, Trond (A) 62 Hodne, Lindy (Pen) 72 Hodnefjell, Jonas (Pen) 71 Hofsmo, Gudrun (Pen) 70 Holm, Eiliv Revling (R, NMS

U) 66 Holter, Knut (LS, MHS) 62, 63 Horn, Jorun (R) 67 Horten, Stein-Ove (K U crew) 28 Hovi, Aud-Karin (E) 17 Hovin, Dag (A) 62 Huseby, Sigfrid (Pen) 72 Huseby, Tore (Pen) 72 Husevåg, Annbjørg (K) 28 Hustrulid, Arne (Th) 41 Hyttbakk, Else (R) 69 Hyttbakk, Kari (R) 69 Høidahl, Erik (Gs, KIA) 64 Høimyr, Nils Kristian (Pen) 72 Høvring, Ada Storesund (R, NMS U) 68 Høyland, Håkon (LS, Ans. Repr) 62, 63 Haaland, Liv Olaug (A) 63 Håland, Øyvind (R) 66 Håvik, Ruth Tomine (A) 63

I Idland, Yukiko Yamaoka (J) 25 Indrøy, Silje Marie (J, U crew) 25 Ingebretsen, Ernst (Pen) 72 Ingebretsen, Gerda (Pen) 72

J Jakobsen, Ester (Pen) 70 Jakobsen, Svanhild Slåtto (R) 68 Jakobsen, Sverre (R) 68 Jensen, Gerd (Pen) 70 Jensen, Jan Torrey (R) 67 Johannessen, Dag (Th, Rep.) 41 Johannessen, Leif (Pen) 70 Johannessen, Solveig Meling (Th) 41 Johannessen, Øystein Lund (SIK) 63 Johansen, Ann-Christin (R, NMS U) 68 Johansen, Bjørg Bergøy (MHS) 63 Johansen, Lindy S (M) 33 Johansen, Per Anton (M) 33 Johansen, Per Ivar (Rep) 19, 20, 21, 22, 38, 39 Johansen, Terje Espen (NMS U) 63 Johansen, Åsmund (A) 62, 64 Johnsen, Einar (LUR) 62 Jonassen, Johanne (Pen) 70 Juul, Liv (R) 67 Jørgensen, Peder (Pen) 72 Jørgensen, Ruth (Pen) 72 Jørgensen, Torstein (MHS) 63

K Kaldhol, Finn Ove (K) 28 Kaldhol, Ranveig (K, Rep) 28 Karijord, Ingunn (R) 67 Karstensen, Stein Bernhard (LS) 62 Kartveit, Helle Leivestad (R, NMS U) 66 Kartveit, Magnar (MHS) 63 Kean, Mariann Hellestø (A) 62 Kjelsvik, Marte Kristin (Eng, U turn) 19 Kjenstad, Magny (Pen) 71 Kleveland, Reidun (M, Pen) 33, 72 Knutsen, Anja Kristine (A) 63 Kolbjørnsæter, Ole (R) 69 Kongsvik, Gunvor (E, Rep) 17 Kongsvik, Olav S. (E) 17 Korsvik, Torill (R) 69 Kragholm, Monica (S) 63 Kringlebotten, Erling (Pen) 72 Kringlebotten, Terese (Pen) 72 Kristensen, Anne Karin (Rep, A) 43, 62 Kristensen, Jan Helge (R) 65 Kristensen, Kåre (SIK) 63 Kristiansen, Helene (R) 65 Kruken, Helene (LUR) 62 Kråkenes, Alice Bjørsvik (R, NMS U) 66 Kuusk, Marek (R) 69 Kvammen, Kjersti (R) 67 Kvangarsnes, Judith Emblem (Pen) 70 Küspert, Klaus Christian (M, Mn) 33, 71 Küspert, Sonja Angela (M) 33 Køhn, Tor Helge (A) 62

L Laland, Turid Evelyn (R) 68 Landa, Harry E. (Pen) 70 Lande, Knut (R) 67 Lande, Trine Olsen (MHS) 63 Landrø, Jostein (R) 69 Lange, Toril (R) 65 Larsen Emil K. (R) 67 Larsen, Ellen (R) 67 Larsen, Erik (Pen) 71 Larsen, Gunn (A) 62 Larsen, Inger Johanne (R) 66 Larsen, Knut Edvard (R) 69 Lauvland, Sigrun S (KIA) 64 Lavik, Marta Høyland (MHS) 63 Leine, Rannveig (R) 66 Leinebø, Anne Marte (LUR) 62 Leinebø, Bjørn Gisle (M) 33 Leinebø, Johanne (M) 33

Leite, Laura (Pen) 72 Lerbekk, Gunleiv (MP) 64, 68 Levinsen, Gerd (Pen) 72 Lie, Lars Gunnar (LS) 62 Liebich, Reidun (Pen) 71 Lindal, Anne-Lisbet Hatlem (A) 62 Lindeløv, Else (R) 67 Lindland, Britt (KIA) 64 Lindtveit, Siri Block (NMS U) 63 Lindøe, Preben (R) 68 Lode, Kåre (SIK) 63 Lode, Lars (Pen) 72 Lorentzen, Kjetil (R) 66 Lunde, Grethe (R) 65 Lunde, Gunnhild (Pen) 70 Lunde, Møyfrid (LUR, Ans. Repr. R, NMS U) 62, 68 Lunde, Tora (Pen) 72 Lunde, Torunn (Pen) 72 Lye, Christian (A) 63 Lyngøy, Reidar (Pen) 70 Låtveit, Berta (Pen) 71

M MaCallister, Karl (KIA) 64 Madland, Astrid (K) 28 Madland, Bjarte (K) 28 Madsen, Petter (R, NMS U) 68 Magnus, Ingunn (R, NMS U) 68 Malmbekk, Eivind (Pen) 72 Malmbekk, Elsa (Pen) 72 Markhus, Aud (Pen) 70 Masvie, Hilde (E) 17 Mathies, Elaine (Eng, U turn) 19 Matre, Anne Lise (MHS) 63 Mehus, Bjørn Vidar (Pen) 72 Mehus, Natalie (Pen) 72 Meling, Øyvind (R) 68 Melkeraaen, Else (Pen) 72 Mestad, Ragnhild (A) 62 Meyer, John Trygve (MP) 64 Minge, Aud E. (R) 68 Minnesjord, Torunn Haukvik (KIA) 64 Mjærum, Magne (R) 67 Moberg, Åshild Ims (A) 63 Modeste, Rakoto Endor (M, Pr) 33 Moe, Lillian (Pen) 72 Mohr, Vibeke (KIA) 64 Moi, Ingvar (Pen) 71 Monger, Maria Ådland (MP) 64 Monstad, Nils (Pen) 72 Monstad, Signe (Pen) 72 Mork, Mona Dahlstrøm (A) 62 Morland, Egil (S) 64 Mortensen, Maria (Eng, U turn) 19

årbok - 2008

75


navneregister

Moskvil, Lasse Rasmussen (R, NMS U) 69 Muff, Klaus (R) 68 Mulen, Arne (MP) 64 Mulen, Ingfrid (GF, NMS U) 65, 66 Mydland, Atle Roger (Th) 41, 51 Myhre, Bjørg Marie (R, NMS U) 67 Mülling, Lydia Tessmann (Eng, U turn) 19 Mæhre, Kitty (R) 69 Mæland, Bård (MHS) 63 Mæland, Åshild (R, NMS U) 69 Møller, Johanne Elisabeth (Pen) 70 Møyholm, Svanhild (A) 62

N Neergård, Ole Harald (Ma, Dir.) 36 Neergård, Stina M. Aanderaa (Ma) 36 Neergård, Åse (R) 69 Nerhus, Siv Ane (A) 62 Nesse, Ane Føleide (Ma, U crew) 36 Ngamchalad, Marit Rousing (Th) 41 Ngo, Tu Anh (A) 62 Nicolaisen, Tom (Pen) 70 Nielsen, Gert (R) 69 Nielsen, Marit Orset (Pen) 72 Nordbø, Kristine (A) 62 Nordbø, Randi Oline (R) 69 Nordbø, Solveig (Pen) 72 Nordstrand, Mona (Ra) 64 Norheim, Ellen Jorunn (R) 65 Norheim, Jan Egil (Gb) 63 Norheim, Kjersti Gautestad (MP) 64 Nybø, Svein (LS, A) 62 Nydal, Maren Skei (M, U crew) 33 Nygaard, Johannes L. (A) 62 Nyhamn, Johannes (LUR, LS) 62 Nyiwé, Thomas (K, Pr) 28 Nyvoll, Arild (B) 14 Nyvoll, Erling (Pen) 70 Nyvoll, Evy Torunn (B, Rep) 14 Næss, Johan (Gb, R) 69

O Ofstad, Ingjerd (Pen) 72 Olafsen, Eivind (S) 64 Olsen, Rolv (R) 66 Olsen, Unni Holm (A, R) 62, 69 Omdal, Harry (A) 62, 65 Omland, Synnøve (Pen) 70 Omland, Trygve (Pen) 70

76

årbok - 2008

forts.

Opsahl, Torbjørn (R) 68 Opsal, Jan (MHS) 63 Oterholt, Øyvind (R) 65

P Paulsen, Terje (A) 62 Pedersen, Jarl Ove (LS) 62 Pedersen, Kari M. (Pen) 71 Petersen, Andreas (LUR) 62 Pilskog, Solbjørg (Pen) 72 Pöder, Andres (Est, Bis) 20

R Rabenorolahy, Rado Ramalahy (M) 33 Rabenorolahy, Turid Mellemstrand (M) 33 Rakotovao, Mary S (Fr, Rep) 21 Rakotovao, Rafi (Fr) 21 Robert, Marie-France (Fr, Bis) 21 Ramashapa, Joe (SA, Bis) 43 Rasmussen, Rune (MP) 64 Ravna, Marit (R) 66 Razakandriana, Laila T. (Mn) 71 Razakandriana, Rivoniaina (Mn) 71 Rehnman, Sebastian (MHS) 63 Reid, Stephen (MP) 64 Reimers, Anne Marie (Pen) 72 Reindal, Egil Johannes (K) 28 Reindal, Solveig (K) 28 Reinertsen, Sonja (R) 68 Ringereide, Audun (R) 66 Ringsbu, Klarfrid (Pen) 72 Ringsbu, Thor (Pen) 72 Ringsbu, Thor Kristian (R) 66 Rise, Øyvind (MHS) 63 Roer, Margareth (Pen) 70 Romarheim, Brit (M) 33 Romarheim, Nils (M) 33 Rossehaug, Ragnhild L. (R, NMS U) 69 Rostad, Ragnhild Sofie (R, NMS U) 68 Rostad, Synnøve (R) 67 Rumalshah, Manu (P, Bis) 39 Ruud, Aud (R, Pen) 66, 70 Ryen, Jostein (Ma) 36 Ryen, Randi (Ma) 36 Rygg, Ingrid (Pen) 71 Rygg, Martin (Pen) 71 Rypdal, Marit (R) 67 Rypdal, Ola (R) 67 Rødland, Marit (A) 62 Rødsand, Sølvi (R) 67

S Sakseid, Geir (MP) 64 Salomonsen, Mary (Pen) 73 Samoela, Georges (M, Gs) 33

Samuelsen, Arne B. (MHS) 63 Sand, Bjørg (Pen) 73 Sandaker, Tor Øyvind (KIA) 64 Sandberg, Marie (Eng, U turn) 19 Sandland, Ingfrid (Pen) 73 Sandland, Morten (MHS) 63 Sandland, Ola (Pen) 73 Sandnes, Kjell (Pen) 73 Sandstad, Marie (Pen) 73 Sandum, Johanne Høyer (Pen) 73 Sandvik, Erik S. (K, Pen) 28, 73 Sandvik, Hanna (Pen) 73 Sandvik, Tordis (Pen) 73 Sandvik, Trygve (Pen) 73 Sjursen, Edel (Pen) 73 Sanne, Robert (Th, U crew) 41 Sannes, Hellek (R) 69 Schie, Eli Sigvor (R) 67 Schwarz, Marius (Eng, U turn) 19 Seland, Anne Margrete (A, Gb) 63 Seland, Torrey (MHS) 63 Shanka, Yohannes M. (MP) 64, 67 Shealy, Inger Johanne Aa (S) 63 Sibiya, Louis (SA, Bis) 43 Silde, Kari Austrheim (KIA) 64 Sjursen, Gerhard (Pen) 70 Sjursen, Ove (MP) 64 Skagestad, Kåre (LS) 62 Skagestad, Rune (MHS) 63 Skeie, Bente Ofstad (SIK) 63 Skeie, Geir (SIK) 63 Skjerkholt, Arne (Pen) 70 Støyl, Bjørg (Pen) 70 Skjortnes, Marianne (MHS) 63 Skjortnes, Målfrid (Pen) 73 Skuland, Unni (R) 65 Skulberg, Ada (Pen) 73 Smeland, Anne Fløgstad (M) 33 Smeland, Lars (M) 33 Smørdal, Magne (M) 33 Sneeggen, Synnøve H. (Pen) 70 Snekvik, Liv Randi Søsveen (R) 69 Sola, Guri (Pen) 73 Sola, Steinar (MHS) 63 Solbakken, Wainy (R) 66 Standal, Aslaug (Pen) 73 Standal, Reidar (R) 67 Stangeland, Inger Marie K. (A) 63 Stangeland, Oddbjørn (MP) 64 Staurland, Bjørn (A) 62 Stavejord, Torstein 62 Stavseth, Ole (M, U crew) 33 Steen, Ruth (Pen) 70

Steensland, Gustav (MHS) 63 Stenersby, Aase (Pen) 70 Stokka, Torhild (A) 63 Storflor, Aud Bredeli (Pen) 73 Storøy, Marit Leine (R) 67 Storøy, Torill (R) 66 Strand, Else (Pen) 73 Stranden, Rolf (Gb, R) 69 Strandenæs, Aslaug (Pen) 73 Strandenæs, Thor (MHS) 63 Straume, Dagny Harkmark (J) 25 Straume, John Olav (J) 25 Strøm, Berit Lovise (A) 62 Stuestøl, Maj-Britt (A) 62, 63 Stålesen, Kristin (LUR) 62 Sueoka, Shigeo, (J, Pr) 25 Sundsbø, Sigrid (R) 67 Svenkerud, Hanne Wesche (M) 33 Svenkerud, Jon Magne (M) 33 Svennevik, Mari (Pen) 73 Systad, Kirsten (R) 66 Sætre, Bjørg Halldis (Pen) 70 Sætre, Frode Brügger (Ma) 36, 51 Sørbø, Aud (Pen) 71 Søreng, Gerd (Pen) 70 Sørheim, Eirin Helgaland (Th) 41 Sørheim, Kjartan (Th) 41 Sørvik, Edel (R) 65 Sørås, Arne (R) 68 Søvik, Grete Tengsareid (MHS) 63 Søyland, Elfrid (Pen) 73 Søyland, Inger Kari (A) 62 Saaghus, Asta (Pen) 73

T Tai, Nicholas (HK, Bis) 30 Tangedal, Erik (Pen) 70 Tangeland, Olav Kristian (R) 68 Taylor, Charles (R) 67 Tengesdal, Borgny Marie (Pen) 70 Thingnæs, Åslaug Ihle (A) 62 Thorsen, Bjarte (A) 62 Tislavoll, Arne (Pen) 70 Tjelle, Haldis (Pen) 73 Tjelle, Kristin Fjelde (MHS) 63 Tjelle, Lars Sigurd (R) 68 Tjemsland, Kjell Børge (R) 68 Tjentland, Anne Beate (MHS) 63 Tjora, Svein Ragnvald (A) 62 Tjøstheim, Rolf Arne (A,MP) 62, 64 Toft, Ragna (Pen) 73 Tokheim, Eva (LS) 62 Tomren, Malvin (M) 33 Tomren, Solfrid (M) 33


Tomren, Tom Sverre (K) 28, 51 Tomren, Trude (K) 28, 51 Topland, Espen (KIA) 64 Torvik, Katrine (R) 65 Torvik, Kirsti (R) 65 Trydal, Helena (M, Pen) 33, 73 Tunheim, Gerd (Pen) 73 Tuvik, Julie Elise (LUR) 62 Tveida, Berit (R) 68 Tveit, Aslaug (Pen) 70 Tveit, Håvard (Ma, U crew) 36 Tveten, Espen Sigve (Th) 41 Tveten, Maria Viksund (Th) 41 Tytingvåg, Margit (A) 62 Tyvand, Per Magne (A) 62 Tørring, Solveig (Pen) 73

U Ulland, Per Helge (R) 65 Upama, Visanukorn (Th, Bis.) 41 Uv, Margit (R) 69

V

W

Å

Vada, Kjetil Lillebuan (R) 68 Vatne, Else Storaas (LS) 62 Vatne, Sigurd Storaas (R, NMS U) 68 Vea, Jakob (A) 62 Vedum, Anne Presthagen (R) 67 Verpe, Gjermund (Pen) 70 Vestbøstad, Kari Kaland (Ma) 36 Vestbøstad, Ketil (Ma, Mn) 36, 71 Veum, Astrid (Th) 41, 51 Vik, Konstanse (Pen) 70 Vik, Roar (R) 68 Vilberg, Bjørn (R) 66 Vojtilek, Zvonimir (KIA) 64 Vølstad, Annette (Pen) 71 Våje, Lillian (M,) 33 Våje, Per Ivar (M,) 33 Vaala, Ingrid (Pen) 70

Weberg, Reidun Andersen (R) 69 Wessel, Astri (R) 69 Wik, Mildrid (KIA) 64

Aadland, Lars Birger (LS) 62 Ådna, Gerd Marie (MHS) 63 Ådna, Jostein (MHS) 63 Aadnevik, Alf (Pen) 65, 70 Aano, Kjetil (Gs, MHS, LS) 62, 63 Aarhaug, Sigrid (Pen) 73 Aarholt, Gerd (Pen) 73 Aas, Pål Nag (R) 69 Aase, John (Pen) 71 Aasen, Gudrun (Pen) 73 Aasen, Per (Pen) 73 Åsen, Selma (Pen) 73 Aasland, Agnar (S) 63 Aaslid, Guro Tina (M) 33 Aaslid, Per Ørjan (M) 33

Etter ni års drift har

Z Zhonghui, Qui (Ki, Gs) 30 Zimmermann, Hanne (LUR) 62

Ø Øglænd, Beate (Pen) 73 Ølberg, Turid (A) 62 Ørnes, Birgitte Bugaard (R) 69 Østerhus, Idun (Pen) 71 Østreim, Marie (Pen) 71 Østrem, Barbro (R) 66 Øvestad, Kjersti Karine K. (Th) 41, 51 Øy, Øyvind (R) 66 Øybekk, Inger (B) 14, 65 Øye, Aase (Pen) 73 Øyvind Oterholt (Gb, R) 63

Alle de vel 900

NMS Gjenbruk i dag

medarbeiderne er ulønnede

31 gjenbruksbutikker

og tar et tak for

fra Namsos i nord til

Misjon, Miljøet og skaper en

Kristiansand i sør!

Møteplass for deg. Velkommen til en handel

På Berkåk ligger Knausen Lysstøperi som

med mening! www.nms.no/gjenbruk

produserer lys av lysstumper som samles inn gjennom butikkene.

Vi søker ildsjeler for oppstart av flere gjenbruksbutikker i byer og tettsteder. Interessert? Ring NMS Gjenbruk på 51 51 61 80

Misjon, Miljø & Møteplass årbok - 2008

77


• Supre idèer • For alle sanser • Fengende formidling av bibelfortellinger • Få alltid det nyeste. Abonnementsordning: 4 årlige pakker med alt du trenger!

- fo r sø nd ag ss ko le r og ba rn eg ru pp er For bestilling: ring søndagsskolen: 22 08 71 00 eller send mail til: post@nssf.no Les mer om SPRELL LEVENDE på vår nettside: www.sondagsskole.no

78

årbok - 2008


Motta daglig bibelvers på SMS Send

6793 INNVIK

8.-12. mai: SI-reiser. Pinsetur til Innvik 18.-22. juni: ”Midtsommar v/fjorden” Talar: Gunnar Prestegård. Song: Jostein Mulelid 24.-29. juni: ”Bibelferie v/fjorden” Talar: Åge Hunnestad Song: Hagaviktrioen 2.-6. juli: ”Vandreveke” Talar: Rolf Kjøde. Lokale songkrefter 22.-24. aug: ”Mat ved fjord og fjell” 19.-21. sept: Fotosafari 22.-26. sept: Seniortreff. Talar: Otto Høvik. 17.-19. okt: Kvinnehelg. Talar: Randi Buflaten. 24.-26. okt: Ekteparhelg. 14.-16. nov: OASE-helg 23.-27. des: Julefeiring

BIBEL til

1933

10 % av overskuddet går til Strømmestiftelsen Tjenesten er levert av Boomerang Media AS og koster kr 1,50 per mottatt melding. Avmelding: Send bibel stopp til 1933

“Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.” (Jer 31,3)

Tlf: 57 87 42 52 post@innvikfjordhotell.no Fax: 57 87 43 95 www.innvikfjordhotell.no bibelsms@vl.no

PARTNER

OFFISIELL SAMARBEIDS­ PARTNER

Østerøyveien 233 • 3237 Sandefjord • Tlf. 40 49 75 14 • www.nm-hotels.no

årbok - 2008

79


80

책rbok - 2008


Tellofossen i Kamerun. Foto: Ravinala Reiser, Åsmund Johansen

Hva drømmer du om? Mange drømmer om endeløse strender, krystallklart vann og palmenes sus. Noen om storbyens energiske puls og andre om gode møter mellom mennesker. Å definere den perfekte reise er en vanskelig oppgave, for vi har så forskjellige preferanser. Derfor ønsker vi i Ravinala å skreddersy din reise. Enten det er du eller familien din som skal på tur, misjonsforeningen, menigheten eller vennegjengen. Vi har særlig kompetanse på Madagaskar, Egypt, Thailand, Laos, Kenya, Kamerun, Etiopia, Ecuador, Brasil og Vietnam. Ravinala Reiser har gode kvalitetssikrede kontakter og vi kan hjelpe deg med å gjøre din drømmetur virkelig. En god tur starter med en drøm, og virkeliggjøres med Ravinala. For deg som liker å reise sammen med andre har vi flere gode tilbud på gruppereiser. THAILAND 27. september- 12. oktober Reiseleder: Eva Tokheim Denne turen går først til Nordøst, med misjonsdugnad i Mukdahan, før turen går til Laos, så via Bangkok til deilige Hua Hin. 26. september - 11. oktober Reiseledere: Norlys Nilsen og Per Grimsby Vi starter i Bangkok, reiser til Ubon og Mukdahan før vi tar noen dager i Vientiane i Laos. Turen avsluttes valgfritt i Kambodsja eller på stranden i Pattaya.

info@ravinala.no telefon 51 51 61 47 www.ravinala.no

MADAGASKARTURER 24. oktober - 8. november Reiseleder: Sigmund Edland Høsttur med tidligere Madagaskarmisjonær som lokalkjent reiseleder. 22. september - 5. oktober Reiseleder: Tor Bjørn Andresen Osberg Bli med til Madagaskar på bl.a. tur med misjonsbåten ”Shalom”. 3.-18. oktober Reiseleder: Eli og Kai Arne Schie Liv, kultur og natur på Madagaskar! KAUKASUS Nyhet! 2. - 13. oktober Reiseledere: Thor Bjarne Bore og Ivar Aartun Opplev Armenia og Georgia sammen med engasjerte og kunnskapsrike reiseledere.

BRASIL 27. september - 12. oktober Reiseleder: Arild Nyvoll Nå kan du bli med Ravinala til Brasil, Arild Nyvoll som bor og jobber i landet er reiseleder. Vi besøker NMS’ arbeid i Rio Preto, tar en tur til NordøstBrasil, og opplever storbyen Rio de Janeiro HVOR VIL DU REISE? I løpet av 2008 eller 2009 Reiseleder: Vi finner de beste! Kanskje er tiden inne for at din menighet eller misjonsforening reiser på tur? Vi i Ravinala skreddersyr turen deres. Vi tar oss av billetter, hotell, severdigheter og lokal transport. Vi har kvalitetssikrede samarbeidspartnere. Vi ønsker å være kjent for våre gode

reiseledere og vi kan hjelpe til med å finne den best egnede. Ring oss for en uformell prat eller sjekk våre hjemmesider. GRUPPEREISER 2009 JAPAN April Reiseleder: Arne Sørås KINA Påsken Reiseledere: Jofrid og Einar Braadland MADAGASKAR Turer både i påsken og om høsten


Utgitt av Det Norske Misjonsselskap

Det Norske Misjonsselskap (NMS)

(NMS)

er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag.

Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Seehusensgt 41, 4024 Stavanger Telefon 51 51 61 00 Telefax 51 51 61 61 E-post: post@nms.no www.nms.no

Visjon: «En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.» NMS eier og driver Misjonshøgskolen (MHS). Arbeidsprogrammer:

Klart vi skal på GF! Jentene i kvinneforeningen ”Det gode liv” er alle rundt 30 år. Likevel er de veteraner! I ti år har de vært en av over 2000 foreninger tilknyttet NMS som jevnlig samles for å sette misjon og fellesskap i fokus.  

Tlf 51 51 61 00

5 pt 2 pt 2,5 pt 2 pt

- Nå gleder vi oss til å møte andre, få påfy av en verdensv ll og kjenne at id organisasjon vi er en del , sier Fra vens Hordnes, Yngv tre Catherine ild Danielsen og Ulvik, Kristin A Maria Wergela . nd.

elding: Tid for påm0 er

Rundt 50 meldt. allerede på gram, Mer om pro n og informasjo å finner du p påmelding

o/gf

www.nms.n

sen i stiger pri (PS: 1. jun e) r for voksn med 200 k

Redaksjonen: misjonstidende@nms.no Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (70%) Åsmund Johansen (40%) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50%) Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 infosenter@nms.no Årsabonnement kr 360,Studenter kr 180,Utlandet utenom Skandinavia kr 420,(med fly kr 520,-) Lydkassett: KABB A/S. Årsabonnement kr 360,Bankgironr.: 8220 02 85030 Annonser: Halsne Reklame & Media tlf 51 31 57 00 Misjonstidende er trykt på svanemerket, klorfritt og 100 % resirkulert papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS i Stavanger fakta om land, kilde: cia’s årbok for 2008

• Evangelisering og menighetsbygging • Diakoni og bistand • Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Kroatia, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca 100, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten 2 500 for­eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Gavebudsjett 2008: ca 87,3 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030 NB! 28% skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073


B-BLAD B-POSTABONNEMENT Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

I Misjonstidende møter jeg mennesker som gjør Guds gjerninger nære og konkrete. Dette gir meg håp og inspirasjon, midt i en verden med mye smerte og mange grunner til fortvilelse.

Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten vil betale portoen.

En spire til kunnskap, kall og tjeneste mt 10-04

kjetil aano, generalsekretær i nms

q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus* Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her q

Svarsending Avtalenr.: 413 000/511

Navn: ______________________________________________________________ Adresse: ____________________________________________________________ Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Tlf.: ___________________ Bladet gis som gave, send derfor regning til: Navn: ______________________________________________________________ Adresse: ____________________________________________________________

4099 STAVANGER

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Tlf.: ___________________

aktuelt om misjon og kirke

Du kan også bestille på: www.nms.no E-post: infosenter@nms.no * Gjelder nye abonnenter.

Som et rom uten

vindu – er en kirke uten misjon

Jeg bestiller et årsabonnement på Misjonstidende: (kryss av) Ordinært, til kroner 360,- (velg velkomstgave) Lyd-cd, til kroner 360,- (velg velkomstgave) Studenttilbud, til kroner 180,- (velg velkomstgave)

Sorgen og gleden - Kronprinsesse MetteMarits utvalgte salmer (kryss av)

MT-kruset Navn: _________________________________________________________________ Ønsker i velkomstgave (kryss av) Adresse: _________________________________________________________________ Postnr./sted: _________________________________________________________________ Telefon: _________________________________________________________________ E-post: _________________________________________________________________

Abonnementet er en gave, send regningen til: Jeg ønsker velkomstgaven selv.

Navn: misjonstidende Adresse:

_________________________________________________________________

svarsending 7030 0096 oslo

_________________________________________________________________

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: mt@nms.no Abonnementet løper til det blir oppsagt.

årbok-2008

foto fra brasil: georg tumyr

Postnr./sted: _________________________________________________________________ ditt vindu til en Telefon: _________________________________________________________________ annerledes verden! E-post: _________________________________________________________________


Misjonstidende_Aarbok2008_web