Page 1

japan

s

misjon tidende n r. 4 -2 012

1 6 7. 책 r g a n g

Katastrofen som rammet 4 Trengs norsk misjon i Japan? 10 Beste jobben (p)책 HA 18


Utgitt av

Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse:

Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:

Misjonsmarka 1,

4024 Stavanger

Telefon 51 51 61 00

E-post:

misjonstidende@nms.no

www.nms.no

Redaksjonen:

Generalsekretær:

Jeffrey Huseby Redaktør:

Marit Rødland

(mro@nms.no)

Redaksjonsmedarbeider: Therese Dagfinrud (tda@nms.no)

Informasjonskonsulent:

Siv Ane Nerhus (san@nms.no)

Grafisk formgiver:

Inger Marie K. Stangeland (ims@nms.no)

Abonnement:

Tlf. 51 51 61 00

infosenter@nms.no

Årsabonnement kr 395,Studenter kr 195,-

Utlandet utenom

Skandinavia kr 460,-

(med fly kr 560,-)

Lyd-cd: KABB A/S.

Årsabonnement kr 395,-

Bankgironr.:

8220 02 85030

Annonser:

Halsne Reklame & Media

Kjære leser Det gjorde inntrykk på meg på vårparten i 1986 å få oppleve Japan for første gang. For et fantastisk land! Utrolig flott kyst, vakre fjell, betagende blomstring, utrolige byer og idylliske landsbygder. Men akkurat denne våren skjedde det noe som fikk japanerne til å skjelve: Tsjernobylulykken. Og da fikk jeg oppleve et folk som ennå tydelig marit rødland bar preg av atombombene over Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Nyhetssendingene gikk nesten av hengslene, det ble kalkulert og sett på enhver vindretning fra Tsjernobyl-området og like til Japan. Kunne radioktivt nedfall komme til dem? Hvordan var det med de forskjellige luftlagene? Nedbør? Hvor redde og fortvilet må ikke det japanske folket ha vært etter det store jordskjelvet med den påfølgende tsunamien for ett år siden! Og midt i det mest berørte området lå det atomkraftverk! Fukushima blir aldri mer det samme, er det sagt. Lenge var det spennende om man ville klare å begrense skadene slik at ikke en atomulykke på linje med Tsjernobyl var et faktum. Det har de klart! Men enda er det slik at ingen har lov å flytte tilbake til husene eller tomtene sine i en radius på tjue kilometer fra kjernekraftverket. Til tross for enorme tap og nesten ubeskrivelige ødeleggelser har japanerne – enda en gang – ryddet og jobbet for å komme tilbake til normalen. Allerede fra første dag ble det satt i gang hjelpearbeid av våre japanske samarbeidskirker. Først ren nødhjelp, så oppryddingsarbeid. Dette nummeret av Misjonstidende (MT) handler mest om Japan. Du kan lese om en som var blant NMS sine pionermisjonærer der, om land og folk ett år etter jordskjelvet og tsunamien, og mye mer. Noe vi også får vite mer om i denne utgaven av MT er hva redaktøren gjennom 14 år, Eivind Hauglid tenkte om den nye jobben han skulle inn i etter 15 år som misjonsprest i Thailand. Ingen andre redaktører har ”holdt ut” så lenge i MT som Eivind. Med Eivind ute av kontoret er det som en vegg mangler her i redaksjonen. Han har gjort en fantastisk jobb! Region Stavanger har fått en stor ressurs med ham som regionleder. Vi ønsker ham all mulig lykke til med de nye oppgavene. Før den nye kommunikasjonssjefen, Sigurd Egeland, er på plass (som også er ansvarlig redaktør for MT), skal undertegnede være redaktør. Det skal bli kjekt. Jeg gleder meg til mine nye oppgaver, og håper MT fortsatt skal være et blad du ser fram til å lese.

tlf 51 31 57 00

Misjonstidende

er trykt på svanegodkjent,

miljøvennlig papir hos

Da gjenstår det bare å ønske hverandre en riktig god påskehøytid!

Gunnarshaug Trykkeri AS.

24

1

ØMERKE T ILJ

8 Trykksak 7

2

M

forsideillustrasjon: flor larios, florlarios.etsy.com


4

Innhold i de tt e n u m m e r 4

japan: Katastrofen som rammet

Omkring tretti tusen mennesker mistet livet, og hundre tusener

påfølgende tsunami rammet Japan for ett år siden. Hva har det

fikk livet sitt brutalt snudd på hodet da jordskjelvet med

6

gjort med land og folk?

norge/Japan: Trygve nr. 10 – en pionermisjonær

– Vi får fram kallet ved forkynning og bønn, seier pionermisjonær

Trygve Sandvik. Han og kona, Hanna, drog til Japan i 1951. Sidan har Trygve forsøkt å realisere det kallet Gud har gitt han, og forkynt kallet for andre.

9

Påskekryssord

10

japan: Trengs norsk misjon i Japan?

12

Les hva den japanske pastor Naoki Sugioka mener om dette.

japan: En borger av himmelriket

Yukiko Yamaoka Idland slet enkelte ganger med identiteten sin.

en dag var det som om Gud sa til henne:

14 18

Hun var kristen og fra Japan, gift med en nordmann. Men så – Det er borger av himmelriket du er!

egypt/norge: Det uskapte lyset norge: Beste jobben på HA

Eivind Hauglid har vært redaktør i MT i 14 år. Nå har han sluttet i

– Jeg har gledet meg til å gå på jobb hver dag, sier han.

20

stillingen og gått over til region Stavanger som regionleder.

12

norge: Bygger kirke gjennom Facebook

f a st e s p alt e r 2 15 16 17 26

6

Kjære lesar Utgangspunkt Nistepakken Bønnesiden

28 31 32 34

Rundturen Bokomtaler

18

Nytt NMS U-sidene

Misjonærkontakten misjonstidende 4 - 2012

3


Katastrofen som rammet

Japanere kan skilte med verdens høyeste levealder, likevel er det svært få som husker en naturkatastrofe av et slikt omfang som den som rammet Øst-Japan 11.mars i fjor. Målt i ren styrke på Richters skala var jordskjelvet blant de kraftigste som noen gang har forekommet.

Tekst : Iva n Fjel d Fot o: Knu t O l a To pla nd

j a p a n:

Når dette nummeret av Misjonstidende er gått i trykken har altså ett år gått siden bortimot tretti tusen mennesker mistet livet, og hundretusener fikk sine liv brutalt snudd på hodet.

Usikkerhet

Den første tiden etter at katastrofen inntraff var preget av stor usikkerhet, også for oss misjonærer. At det gikk en stund før man skjønte omfanget av det hele var én ting, noe annet var manglende informasjon rundt det som foregikk på atomkraftverkene. Ville hele Japan bli utsatt for radioaktive utslipp? Frykten

4

misjonstidende 4 - 2012

la seg heldigvis etter hvert, og det var de menneskelige tragediene i de tsunamirammede områdene som, med rette, fikk mest fokus. Da jeg senere ble med på en organisert tur til katastrofeområdet, var det gripende å høre fortellinger fra dem som selv hadde opplevd det hele, og selv mistet familie, venner eller slektninger. Mange av Japans kystlandsbyer vil aldri bli de samme igjen. Fortsatt frarådes folk å oppholde seg innenfor en radius på 20 km fra kjernekraftverket i Fukushima, og de som er blitt evakuert fra husene sine i dette området har ennå ikke fått komme tilbake. Vi norske misjonærer er derimot lite berørt av dette. Vi bor på en helt annen kant av landet, over fem hundre kilometer borte. Det har likevel tidvis vært en viss frykt for at folk kan ha fått

i seg mat med radioaktivt innhold. Men myndighetene foretar strenge kontroller av alle matvarer fra hele fylket, og alle varer med stråleverdier over det normale blir stanset for distribusjon.

Samarbeidskirkene

Krisetilstanden i Øst-Japan er nå i stor grad over, og gjenoppbyggingsfasen er godt i gang. Også Norge gir sitt bidrag gjennom ”Team Norway”-prosjektet, der flere instanser samarbeider om å bidra til normalisering av fiskeindustri, matsikkerhet og utvikling langs den japanske kysten. Det arbeidet som vi norske misjonærer likevel kjenner best til, er det hjelpearbeidet som våre japanske samarbeidskirker har fått i stand, godt hjulpet av innsam-


katastrofen u

handling: Allerede fra første dag ble det satt igang hjelpearbeid av våre japanske samarbeidskirker. Først ren nødhjelp, så oppryddingsarbeid.

t

katastrofen: Tsunamien rammet klokken to på halv fire.

lede midler fra misjonsorganisasjonene i Norge. Denne innsatsen ble satt i gang nesten allerede fra første dag, og man valgte en av de lutherske menighetene i byen Sendai som distribusjonsbase. I startfasen var det snakk om ren nødhjelp: Utdeling av vann, mat og varme tepper. Etterpå tok man fatt på opprydningsarbeidet. Til sammen hundrevis av kristne frivillige deltok i ukene og månedene som fulgte, og de gjør det fortsatt.

Når livet raser sammen

Hvordan forholder så japanere seg til krisen? Naturkatastrofer er jo ikke noe nytt i Japan. I tillegg til tyfoner som rammer landet hvert år, er det overalt en konstant fare for jordskjelv, tsunami eller vulkanutbrudd. Utallige generasjoner som er vokst opp med dette trusselbildet lærer seg å leve med det. Når byer og landsbyer ødelegges, så bygges de opp igjen, og livet fortsetter. Likevel er japanere selvsagt også mennesker som alle andre. Når man mister noen man er glad i kan livet fort rase sammen, og livsmotet få seg en knekk. For mange av dem som opplevde fjorårets katastrofe er dette også kombinert med arbeidsledighet – for også arbeidsplassene ble skylt bort sammen med hjemmene deres. En av de største menneskelige utfordringene nå, ett år etter, er de alarmerende høye selvmordstallene. Og dette er derfor et område som kirkene har valgt å prioritere i tiden fremover, og som også synes å ha blitt forsømt av myndighetene til fordel for de mer konkrete og praktiske behov. Kirkepresident Sueoka fortalte nylig om hvordan kirkene nå ønsker å satse enda mer på fellesskapsbyggende arbeid og ulike former for mental/psykologisk hjelp

– noe som i praksis egentlig betyr å knytte kontakt med folk, gi dem oppmuntring og støtte, og i det hele tatt vise at det er noen som bryr seg om hvordan de har det.

Kristen nestekjærliget Det er et tankekors at kristne, som kun utgjør 0,7% av befolkningen, har bidratt mer til hjelpearbeidet enn f.eks. buddhistiske organisasjoner. Én av kommentarene som de kristne frivillige ofte møter er; ”Takk for at dere er her. Dere bryr dere virkelig om oss. Men hvorfor gjør dere alt dette helt frivillig?”. Slikt kan gjerne bli en døråpner til å dele noe om hva Bibelen sier om å hjelpe andre, og om hva som motiverer oss kristne til å gjøre så mye uten forventning om å få noe til-

bake. Men kanskje først og fremst har denne katastrofen i Øst-Japan gitt mange japanske kristne en erfaring av at diakoni er noe av det mest spennende og meningsfulle som man kan være med på. Mange flotte ord har blitt fremsagt i japanske menigheter opp gjennom årene. Men når Guds ord leder til handling, først da blir det for alvor lagt merke til.

misjonstidende 4 - 2012

5


Trygve nr. 10 – Eg representerer Gud, og er i verdas største firma. Det er stort! seier Trygve Sandvik (88). Han er pensjonert misjonsprest i Skjold, og var blant Det Norske Misjonsselskap (NMS) sine pionérmisjonærar til Japan i 1951. Teks t : Ma ri t Rød la nd Fot o: Rebecca S o levå g

nor g e :

Misjonstidende (MT) har tatt turen til Skjold, som ligg heilt nord i Rogaland. Her bur Trygve Sandvik i villaen som han og kona, Hanna, bygde saman då dei skulle pensjonere seg etter å ha vore prestefolk i soknet der. Villaen ligg fritt og godt til, med fantastisk utsikt i tre himmelretningar. Men Hanna er der ikkje meir. Ho gjekk bort i september 2011.

6

misjonstidende 4 - 2012

MT vil snakke med Trygve om kallet og om det livet som rettar seg inn mot kallet. For kallet er noko han fortsatt er svært opptatt av, og som han fortsatt reiser rundt i nærområdet og forkynner. Denne dagen er ikkje noko unnatak. I kveld skal han til eit bedehus ikkje så langt borte og tale.

Ville bli misjonær

Trygve Sandvik vaks opp som tiande barn i ein søskenflokk på elleve i Erfjord, Ryfylke. Mora kalla han

for ”Trygve nr. 10”, og han hadde ein fin barndom på garden Sandvik. Fra før han skulle ”gå for presten”, som konfirmasjonsførebuinga vart kalla i dei dagar, kjende han at det liksom var ein tanke som slo seg ned i han. Han leste i Matt 9, og der var det vers 36 og 37 som på eit spesielt vis slo rot: ”Og då han såg alt folket, tykte han hjarteleg synd i dei; for dei var forkomne og hjelpelause, som sauer utan hyrding. Då sa han til læresveinane: – Grøda er stor, men onnefolka få. Bed då han som eig F o t o : S t i n e S . R i sa n ger grøda, at han må senda ut arbeids-


gå derfor ut t kallet: Trygve Sandvik har heile livet forsøkt å realisere det kallet Gud har gitt han, og forkynt kallet for andre.

folk til å hausta inn grøda si”. Trygve kjente at han ville vere ein slik arbeidar. Han ville vere med og hauste inn grøda. Men ikkje her heime. Han kjente ei dragning mot misjonsmarka. Han begynte å tenke på å bli misjonær. Seinare fekk han vite av mora at ho hadde bedt for ”Trygve nr. 10”, at han måtte få misjonærkall. Presten hans, Olav Valen-Senstad, spurte han ein gong dei var aleine i skyssbåten: – Du vil ikke bli prest, da, Trygve? – Nei, sa Trygve, og slo handa i esingen. Valen-Senstad såg skuffa ut, og fortsatte: – Av alle disse åtte guttene i Sandvik så kunne vel én bli prest? – Jo, men eg har faktisk tenkt på å bli misjonær, svarte Trygve. – Å, men det er da så meget bedre, smilte Valen-Senstad.

Kronglete veg

Vegen til Afrika vart kronglete. Det var krig i Europa, og det var ikkje lange tida han fekk gå på realskolen på Solborg i Stavanger, før tyskarane kom og okkuperte skolen. Elevane måtte ut på dagen! Deretter prøvde han seg på Nærbø, men opplevde faktisk det same der. Til slutt kom han til Tau, og der fekk han gå ferdig realskolen. Gymnaset prøvde han å ta privat i Flekkefjord. Etter eit halvt år vart han ”jaga heim” derifrå også. Mest alle lærarane var arresterte av tyskarane. Han drog då heim til Erfjord og jobba for broren, slik at han kunne tene seg opp litt pengar. På sommaren gjekk han på noko dei kalla for sommarskole, og som var meir som ein kristen leir. Der traff han på kameratar som had-

de kome inn på gymnas på Voss, og dei fortalde at det fortsatt var ledig plass der. Han søkte med det same, og kom inn. Og det var her han traff Hanna, ho som skulle bli kona hans gjennom 60 år. – Så eg kan takke Terboven for kona mi! ler Trygve. På ein fest dei hadde på skotårsdagen, trakk gutane lodd om jentene. Trygve trakk Hanna. Han fylgde henne heim etter festen. – Kva skal du bli? spurte ho. – Misjonær, svara Trygve. – Det har eg også tenkt på, sa Hanna.

Prest, lærar og farmasøyt

Etter dette vart dei eit par, og dei tenkte seg til Afrika. Men det sa dei ikkje til nokon. Etter gymnaset bar det til Misjonsskolen i Stavanger, og her tok Trygve teologi med tanke på å bli misjonsprest. I mellomtida var konfirmant-presten hans, Valen-Senstad, slutta i Erfjord. Nå var han i St. Johannes i Stavanger, og misjonsskolestudentane gjekk til gudsteneste i St. Johannes. Det var ei fin tid. Hanna utdanna seg til farmasøyt med tanke på Afrika. Då landsstyret i NMS måtte plassere dei, vart det Sør-Afrika. – Det høyrde med at vi måtte på språkkurs i England før vi skulle til Sør-Afrika. Under Englandsopphaldet fekk vi vite at vi likevel ikkje skulle til Sør-Afrika, men til Japan, seier Trygve. – Av ein eller annan uforståeleg grunn fekk vi ikkje visum til SørAfrika. Andre fekk, men ikkje vi. På den måten blei det Japan. Eg ser på det som ein Guds inngripnad. Han ville at vi skulle til Japan. Dei gifta seg i 1951, og om hausten same året kom dei til landet saman med Haldis og Lars Tjelle. Turen ut

tok to månadar, fordi dei reiste med båt. Haldis venta sitt første barn, og det var nok ikkje like enkelt alltid der ute på havbølgene. Men ho var tøff og klarte seg gjennom det. Då dei kom til Japan, var Trygve og Lars samde om å hoppe på land frå båten samstundes. Det gjorde dei. – Vi var altså blant NMS sine pionérmisjonærar til Japan, og vi sette alt inn på å få realisert kallet vi kjente på.

Kallet

Sidan har det alltid vore viktig for Trygve Sandvik å forkynne kallet. – Vi får fram kallet ved forkynning, og vi får det fram ved bønn. Vi må be om at menneske skal få kall, for eksempel til å bli misjonærar. Mor ba om at Trygve nr. 10 måtte bli misjonær. Det vart sterkt for meg. Gud nyttar nye måtar å kalle på til nye generasjonar. Vi gamle må revidere tankegangen vår etterkvart. Og viss vi lyttar, så vil Gud vise oss veg. For Gud har ein plan med korleis vi skal bere hans kall fram. Eg trur også at leiarane i misjonsorganisasjonane våre burde forkynne meir om kallet, seier Trygve. – Kallet skal ikkje berre bli bedt for, det skal forkynnast: ”Gå derfor ut!" Det er dynamitt i dette! – Det var viktig for oss å få realisere kallet vi hadde kjent på så lenge då vi kom til Japan. Det første vi gjorde var å studere japansk. Vi fekk eitt års studium. Samstundes hjalp vi til med pionérarbeidet så godt vi kunne. Vi starta med bibelklassar på engelsk. På dette viset lærte vi mykje om japansk tankegang. Så fekk vi mange spørsmål om kvifor vi var i Japan, og kven vi trudde på. Vi svarte så godt vi kunne. Så var det nokre av dei vi hadde kontakt med som ville lære meir om kristendommen, og fleire av dei ville bli kristne. misjonstidende 4 - 2012

7


gå derfor ut u misjonsbibelskolen: – Det var mange som vart bevisste kallet sitt på Misjonsbibelskolen i Stjørdal, seier Trygve Sandvik. Han var rektor der i to år.

Vi hadde med oss ein japansk prest i starten, og det var nok lurt. – Eg er glad for at eg ikkje hadde lært japansk før eg kom til Japan. Vi levde og arbeidde i den kulturen vi skulle lære å kjenne, og det var veldig viktig for oss å ikkje seie ting som kolliderte med denne kulturen. Det kunne vere dumt og øydelegge forholdet oss imellom. Etter at det eine året med språkskole var over, tenkte eg at eg måtte ta privat-timar vidare. For eg følte meg aldeles ikkje i stand til å kommunisere godt nok. Eg hugsar noko rektor på språkskulen sa: – De føler det nok slik at det japanske språket er ein fiende de har framføre dykk. Men japansken vil være venn med dykk! Eg oppdaga at språk og folk høyrte saman.

Utfordringar

Det er ikkje lett å forklare ord som synd, nåde, frelse osb. til kulturar der desse uttrykka ikkje finns naturleg i språket. – Vi var heldige som fekk bu saman med misjonærane Hanna og Steinar Kjøllesdal i Sør-Osaka det første, viktige året, medan vi gjekk på språkskolen. Dei hadde erfaring frå misjonsarbeid i Kina i fleire år, og hadde fått stor erfaring i misjonsarbeid der før dei vart henta ut av landet av Mao. Dei vart overflytte til Japan. Dette gjaldt også Ragna Holthe og Ingrid Backer. Som nye misjonærar lærte vi svært mykje av desse. Det finske misjonsselskapet lånte oss også ein av dei japansk fødte prestane sine. Han lærte oss mykje om både tankegang og språkbruk. Betre opplæring i "korleis fungere som misjonærar" blant eit for oss ukjent folk, kunne vi ikkje fått. NLM-misjonærar – som kom ca. eitt år tidlegare enn oss til Japan, og eit par eldre Japan-misjonærar frå før krigen (frå

8

misjonstidende 4 - 2012

Amerika og Danmark) – gjorde at vi på begynnarstadiet slapp å gjere alt for stygge feil, som pionermisjonærar naturleg nok ofte kan gjere. Trygve understrekar dette, sidan dårleg informerte massemediefolk har ymta om at slike feil vart gjort i Japan. Han seier at det tvert om har vore slik at samarbeidet med den unge kyrkja som etterkvart vaks fram har vore eksemplarisk. – Vi budde i Sør-Osaka. Språkskolen var i Kobe. For å komme dit måtte vi først på eit forstadstog, så ta undergrunnsbanen, så over på lyntog for så å ta lokaltog. Til slutt måtte vi gå i 15 minuttar for å komme til språkskolen. Dette tok tre timar tur-retur, så kvar dag brukte vi tre timar til saman for å lære språk. Men vi var unge og ivrige, og fulle av energi. Vi tenkte ikkje så mykje over tidsbruken. Trygve kan aldri gløyme kor tapper Hanna var dette året. Ho var gravid, og likevel våga ho den slitsame reisa fram og tilbake til språkskolen. Trygve og Hanna var i Japan til 1973. Dei hadde eit avbrekk på to år i Stjørdal, der Trygve var rektor på NMS sin misjonsbibelskole. – Det var mange unge som vart bevisste kallet sitt i Stjørdal, seier Trygve Sandvik. Han fortel at den eine vinteren han var der, var det sju unge som arbeidde med misjonærkallet, og dei fleste av desse sju vart misjonærar til slutt.

Heile tida etter at han kom heim att frå Japan, har Trygve vore aktivt med å informere om misjon i Japan. Han har også skrive og gitt ut ti bøker om dette temaet.

Litteratursekretær

Då Hanna og Trygve kom til Norge att i 1973, vart Trygve leiar for mediearbeidet i NMS. Den gongen var tittelen litteratursekretær. Dette innbefatta at han først og framst var redaktør i Misjonstidende. Det var han til 1981. – Dette var ei veldig interessant tid, ja, kanskje den mest interessante i mitt liv, seier Trygve i dag. Misjonstidende den gongen var meir eit nyhetsblad enn eit magasin, og det kom ut med heile 40 nummer i året. Det var nok å henge fingrane i. Men det likte Trygve godt. Det er fortalt at avdelinga han leia fort fekk tilnavnet ”latteraturavdelinga”, fordi smilet og latteren satt laust hos dei som arbeidde der. Smilet og latteren sit laust hos Trygve den dag i dag. Og han er veldig takksam for at han ennå kan nyttast i Guds rikes arbeid. Nå er det mange som bed han om å kome som talar, og han kjem så sant han kan. Han er fortsatt lett på foten, og har god helse. Han køyrer fortsatt bil, og kan difor kome seg greit rundt. – Eg har så mykje å takke for og vere glad for, seier Trygve nr. 10, og smiler.


Påskekryss

kryssord l age t av r o l f b an gse i d

Frist for innlevering av kryssordet er 16. april 2012. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få MT-krus. Løsningen kommer i nr. 6/7, 2012. Send svar til: Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Navn: _______________________________________________________________________________________ Adresse: _____________________________________________________________________________________ Postnr./sted: _________________________________________________________________________________

misjonstidende 4 - 2012

9


?

Trengs norsk misjon i Japan – Det er ensomt å være pastor i en japansk menighet. Men jeg tror at nøkkelen til kirkevekst i Japan ligger nettopp hos pastoren.

Tekst : Naoki S ugio k a Oversa t t av: Iva n F j eld Red i gert a v: M a r it Rø d la nd Fot o: Od d Bja r ne E llef s en

j a p a n:

Dette sier Naoki Sugioka, som mange fikk se og høre på Det Norske Misjonsselskaps (NMS) generalforsamling i Kristiansand sist sommer. Sugioka er pastor i Kinkikirken, og Misjonstidende har utfordret han til å si noe om kirken egentlig trenger misjonærer eller annen støtte fra NMS eller andre misjonsorganisasjoner mer.

Forretningsmessig

– Jeg er flere ganger blitt stilt det spørsmålet, og svaret mitt er alltid det samme: Ja, det gjør den. Jeg vet at man i Norge gjennom de siste 1020 årene har diskutert om det har noe for seg med slik kontinuerlig støtte. Men hver gang jeg lytter til en slik diskusjon, høres det liksom litt forretningsmessig ut for meg, sier Sugioka, og fortsetter: – Jeg tror at enhver kristen misjon er Guds misjon. Og er det slik burde enhver misjon være en kjærlighetens misjon. Selv har jeg vært misjonær i Thailand sammen med

10

misjonstidende 4 - 2012

min familie fra 2002 til 2009. Jeg var misjonær akkurat der fordi jeg var glad i Thailand. – Gud har sendt sin sønn Jesus til verden fordi han elsker verden, og hans kjærlighet gis uten forbehold. Gud hadde ingen forpliktelser eller ansvar for å gjøre dette, det var ikke hans business. Han gjorde det fordi han elsker oss. Derfor tror jeg at før noen stiller spørsmål om hvorfor norsk misjon trengs i Japan, så bør vi heller spørre: – Er vi fortsatt glad i Japan? Og så kan vi fortsette med svaret på dette som utgangspunkt.

Tydelig støtte

På hvilken måte kan så NMS bidra til kirkene og de kristne i Japan? – Det er mange som tenker at det sendes misjonærer til Japan fordi den japanske kirken mangler prester og pastorer. Slik ser de misjonærene som en erstatning for japanske arbeidere. Men jeg mener at det den japanske kirken virkelig trenger er en tydelig psykologisk støtte til pastorene, sier Sugioka videre. – I Kinki-kirken har vi 28 menigheter i fem fylker, og bare 18 japanske pastorer til å ta seg av menighetene. De er alene, uten støtte fra andre ansatte, og bare noen få har samarbeid med misjonærer. Det betyr at de fleste

pastorene står helt alene i arbeidet, uten noen å dele vansker og utfordringer med. Selvfølgelig kan de rådføre seg med menighetsrådet om det oppstår store problemer. Menighetsrådene er ofte både åpne og vennlige. Men i hverdagens utfordringer, både privat og i arbeidet, er det ikke lett å finne noen å dele med.

Handler om kall

– Det er ensomt å være pastor i en japansk menighet. Det samme så jeg i Thailand også. Likevel tror jeg at nøkkelen til kirkevekst i Japan ligger hos pastoren. Dette mener jeg ikke fordi jeg selv er pastor, men på grunn av mitt teologiske syn. Det handler om kall. Pastorene er mennesker kalt av Gud til å ta vare på menighetene, føre Guds hjord til vann og hvile, sette sauene i stand til å være Jesu ambassadører og bringe vitnesbyrd om frelsen til andre mennesker. Men hvis ikke pastorene har noen andre som forstår seg på deres situasjon, og som kommer med oppmuntrende ord, hva skjer med dem da? Sant nok er Jesus selv pastorens nærmeste venn, men også pastorene trenger å møte andre ambassadører for Jesus. Noen som kan få dem til å smile og le! Hvis pastorene kan få oppmuntrende ord, og


trengs norsk misjon q kjærlighet: – Vi trenger ikke business, men kjærlighet, sier Naoki Sugioka.

kan dele både håp og drømmer med noen de virkelig kan stole på, da vil uten tvil kirkene bli steder fulle av liv. Realiteten er dessverre at japanske pastorer er ensomme, og ofte må de kjempe for å holde motivasjonen oppe. Men forstå meg rett – det er ikke en kritikk av japansk kultur, eller japanske kirker og pastorer jeg kommer med nå. Mitt ønske er å gi dere en mulighet til å bli glade i både pastorer og vanlige mennesker i Japan.

Støtte og oppmuntring

Naoki Sugioka vender så tilbake til spørsmålet om hva NMS kan bidra med i Japan. – Nå vet dere hvordan situasjonen er, at japanske pastorer trenger mye medmenneskelig støtte og oppmuntring. Men det jeg ber om er ikke seminarer eller såkalt ”arbeidsveiledning”, i og for seg. Det vi trenger er en venn. Jeg vil gjerne få dele noe av det jeg sa på NMS sin generalforsamling i fjor sommer, da jeg ble spurt om hva slags misjonærer man trenger i Japan og Thailand: ”Vi trenger et dypt fellesskap som er mer enn bare å gjøre ting sammen. Vi trenger at fellesskap der vi ER sammen, et fellesskap fylt av trygghet og tillitt til hverandre. I Asia er støtte til prestene og andre som arbeider i kirken nødvendig for at kirkene skal vokse. Å arbeide i kirkene i Japan og Thailand er ensomt. Det er store forventninger til de som arbeider i menighetene, og de fleste prestene må bære det meste alene. Vi trenger mennesker som virkelig forstår, noen som kan lytte, noen vi kan gråte med, ha det moro med, og tenke høyt sammen med. Misjonærer som virkelig vil lære seg kulturen vi lever i, som lytter til våre følelser og viser forståelse, er

en viktigere hjelp å få enn penger. For at det skal bli slik er det viktig å tenke langsiktig, ha tålmodighet, og skape tillitt hos hverandre. Jeg har selv vært misjonær i Thailand, og vet derfor at for å få dette til, kreves det mye tålmodighet. Men jeg tror at med hjelp av Guds kjærlighet så skjer dette. NMS har sendt mange slike misjonærer. Det er jeg takknemlig for. Og jeg vil gjerne at dere fortsetter å sende misjonærer videre. Jeg er veldig takknemlig for tålmodigheten til dere misjonsvenner i Norge, også. Selv om det ikke er like store resultater av kirkearbeidet i Thailand og Japan som i Afrika, så fortsetter dere likevel å støtte oss og be for vårt folk. Det vil jeg takke dere for."

Deres oppgave

– Jeg tror ikke at det å sende misjonærer er den eneste måten å hjelpe den japanske kirken på. Det jeg sa på generalforsamlingen var ment som et eksempel. Jeg tror det finnes mange måter å støtte den japanske kirken på, sier Naoki Sugioka, og legger til: – Egentlig er det ikke min oppgave å gi et konkret svar på spørsmålet om hvordan NMS kan bidra i Japan. Det er deres oppgave. Hvis dere ærlig stiller dere selv spørsmålet: ”Dersom jeg er glad i Japan, hva kan jeg gjøre for den japanske kirken og det japanske folk?”, og legger dette fram for Gud i bønn, da tror jeg Han vil gi dere svar. Vi trenger ikke business, men kjærlighet. Og vi trenger vennskap mer enn samarbeid. Må Gud velsigne alle dere venner i Norge!

misjonstidende 4 - 2012

11


En borger av himmelriket

Siden hun var oppvokst i Japan og gift med en nordmann slet Yukiko Yamaoka Idland enkelte ganger med identitetsproblemer. Men så en dag var det som om Gud sa til henne: ”Det er borger av himmelriket du er!” Dette ble for Yukiko en helt ny måte å tenke på.

Teks t : Ru t Terese K. F j eld Red i gert av: Th er es e D a gf inr ud

j a p a n:

Vi møter Yukiko i presteboligen hennes i Kikyogaoka. Bortsett fra noe japansk kunst på veggene har stuen et norsk preg. Hennes tilknytning til Norge har lenge vært sterk. Da hun gikk på bibelskole i Norge traff hun norske Alf Idland, og etter en stund trosset de innvendingene fra folk rundt seg, og giftet seg. Nå er Yukiko prest i en liten menighet i Kikyogaoka, Japan, hvor rundt 35 mennesker kommer til gudstjeneste. Men hun har ikke alltid vært en kristen; Yukiko vokste opp i en buddhistisk familie. La oss dra 69 år tilbake i tid, til 1943.

dras mot kristen tro

Det er januar, og Herr Yamaoka er i Kure, som befinner seg et stykke utenfor Hiroshima. Han ble i likhet med de fleste menn kalt ut for å tjenestegjøre her da krigen trappet opp. Kampene er harde, og det er ikke mange lyspunkt i tilværelsen. Men denne januardagen mottar han et brev fra sin kone. Hun skriver at han er blitt far til en jente! Etter tre

12

misjonstidende 4 - 2012

sønner har han endelig fått datteren han så lenge har ønsket seg. Gleden er stor. Men det blir dessverre bare med disse brevene: Yamaoka omkommer i krigen og får aldri noen mulighet til å møte datteren sin. Etter farens bortgang flytter familien hjem til hans foreldre, hvor også en gammel tante bor. Her vokser Yukiko opp. Besteforeldrene er aktive buddhister, og Yukiko blir tatt med til templene hvor hun lærer å sitere buddhistiske læresetninger. Men hun føler ikke riktig at dette er noe for henne. Moren, på sin side, blir introdusert for en ny buddhistisk retning som vekker hennes store hengivenhet. Også hun tar med seg Yukiko rundt på møter og leirer, men Yukiko føler seg ikke overbevist. Langt mer spennende synes hun derimot at kristendommen virker, etter at hun på videregående skole møter en jente som ofte lytter til de lutherske radiosendingene. Sammen oppsøker de en kirke, og etter å ha fullført trosopplæring blir de begge døpt.

Fornyet frimodighet

Når Yukiko starter på universitetet er det etter hvert mange ting som fanger oppmerksomheten hen-

nes, og etter en stund er troen kommet helt i bakgrunnen. Gjennom de neste to årene oppsøker hun derfor sjeldnere og sjeldnere kirken. Hun avbryter også studiene for å flytte til Osaka og i stedet begynne på et annet universitet på Tezukayama. Siden hun er glad i språk, blir valgfagene engelsk og språkoversettelse. Igjen møter hun en kristen jente som inviterer henne med til engelsk bibelundervisning hos de norske misjonærene Solveig og Ånund Nordbø. Her blir troen og frimodigheten hennes vekket til live igjen. Ånund, som driver med kristent radioarbeid, ser virkelig nytten av noen hjelpende hender i dette arbeidet. Han inviterer Yukiko og hennes venninner til å flytte inn i en av leilighetene i kirken. Her bor også et japansk ektepar, og kona her ser det som sin oppgave å undervise disse unge jentene. Hun arrangerer derfor felles andaktsstund hver morgen – noe Yukiko i etterkant sier har betydd mye for troen hennes.

Kjærligheten

Etter utdannelsen er Yukiko spent på hvor Gud vil lede henne. Hun får snart en forespørsel om hun vil jobbe fast som assistent og sekretær


gjenbruk u

stort: Det er stort å få være prest i Kikyogaoka, synes Yukiko Idland.

for Nordbø. Yukiko kjenner på en stor glede over å få arbeide i Guds rike, og trives godt. Hun kommer også gjennom dette i kontakt med flere andre norske misjonærer. En dag mottar Yukiko et julebrev som skal få store følger for livet hennes. Brevet, som er fra Norge, er en takk for hjelpen hun har bidratt med som tolk. Vedlagt ligger en liten hilsen fra en mann ved navn Alf Idland, som går på Misjonsskolen og tenker på å reise ut til Japan som misjonær. De begynner å brevveksle, og da Yukiko blir tilbudt et stipend for å gå på bibelskole i Norge, benytter hun også anledningen til å møte Alf personlig. De finner straks tonen, og ønsker etter hvert å gifte seg. På tross av at de møter sterk motstand fra andre i NMS og fra hennes egen familie, gjennomfører de giftemålet: kjærligheten mellom dem er sterkere. Etter at de er blitt mann og kone går turen til Bodø, hvor Alf avlegger verneplikt, før de setter kursen mot England og åtte måneders språkstudium. Endelig på plass i Japan blir de satt til tjeneste i Osaka, og her adopterer de etter hvert en liten gutt. Etter ni sammenhengende år i Japan er de noen år i Norge, før Alf får tilbud om å jobbe med ungdomsarbeid i Det lutherske verdensforbunds hovedkvarter i Genève. Her blir de værende i tre år, før de igjen flytter tilbake til Japan.

Prestetjeneste

Når Yukiko nærmer seg 50 får hun lyst til å begynne å ta fag på det teologiske seminaret, for bedre å kunne være i stand til å hjelpe sin mann i arbeidet. Alf er svært glad i Japan og arbeidet som misjonsprest, og har akkurat fått innvilget permanent oppholdstillatelse da det blir oppdaget kreft i den ene nyren hans med

spredning til lungene. Han dør etter kort tids sykdom våren 1995. Etter mannens bortgang har både NMS og Kinki-kirken et ønske om at Yukiko skal fortsette å tjenestegjøre, og hun velger derfor å fullføre teologistudiet. Hun blir ordinert til prest i 1999, 56 år gammel. Overgangen til å bli prest er stor. Det er mye ansvar og tungt arbeid. Hun er også spent på hvordan hun vil takle å bo alene i en stor prestebolig. Men midt oppe i dette får hun oppleve Guds omsorg og fred. Hun beskriver det som en fantastisk følelse.

Takknemmelig

Når jeg spør Yukiko om hvordan hun ser på fremtiden for kristne i Japan, er det lite mismodighet å hente. Hun synes det er stort å få være prest i Kikyogaoka, hvor hun tjenestegjør nå. Den tålmodigheten og frimodigheten som finnes hos disse kristne har hun virkelig respekt for. Dette er en menighet

hvor folk tjenestegjør ut fra de ønsker og nådegaver som de har, om det så er husbesøk, praktisk hagearbeid, eller å bidra på en av de mange aktivitetene som foregår i kirken. Om ett år går Yukiko av med pensjon, og da ser hun fram til å flytte nærmere sønnen sin og barnebarnet på ti år. Ellers har hun, med en aktiv menighet å betjene, foreløpig ikke hatt så mye tid til å tenke på framtiden. Vender hun blikket motsatt vei, og ser tilbake på livet sitt, synes hun det har vært rikt. ”Takknemlighet” er et ord som stadig dukker opp i samtalen med henne. I løpet av årene med prestetjeneste har hun blant annet fått oppleve at omkring femten mennesker er blitt døpt! Spesielt stort var det da en av brødrene hennes valgte å la seg døpe, noe hun aldri hadde trodd hun skulle få oppleve. Hun kan se at arbeidet har båret frukt. Yukiko er takknemmelig – en takknemmelig borger av himmelriket.

misjonstidende 4 - 2012

13


Det uskapte lyset – Ikoner er ikke bare kunst. De er åndelige uttrykk, noe Gud vil fortelle oss. Adam var på et vis det første ikon, laget av Gud. Tekst : O d d Bja rn e E llef s en F ot o: S t ei n O ve H o r t en

Dette sa Magdy William, ikonkunstneren fra Egypt, som gjestet Oslo med en ikonutstilling høsten 2008. I april kommer William tilbake til Norge med ikonene. Da er det klart for en ny utstilling. Denne gangen i tre byer; Tønsberg, Hamar og Oslo. Det Norske Misjonsselskap (NMS) Region Øst skal sammen med kunstneren fra Kairo arrangere utstillingene. Gjennom utstillingene vil de besøkende få et møte med den koptiske ikonkunsten, som skiller seg fra den greske og russiske ved sin enkelhet. Kunstneren vil selv delta på alle utstillingene, og vil også delta i program der han forteller om ikonkunsten og hvordan ikoner lages. Utstillingene er åpne for alle, og vil bli holdt på lett tilgjengelige steder. I Tønsberg skal utstillingen være i Oseberg kulturhus, og være på samme tid og sted som kirkemøtet i Den norske kirke. I Hamar finner utstillingen sted i lokalene til Hamar kunstforening, mens utstillingen i Oslo skal være i Oslo domkirke. I tilknytning til utstillingene skal det også være kulturelle samlinger. Her vil det være fokus på situasjonen for de kristne i Egypt. NMS’ motto er ”brobygger i ord og handling”. Vi ønsker derfor å fokusere på viktigheten av å bygge bro mellom den arabiske og vestlige verden, mellom ulike konfesjoner og mellom mennesker.

14

misjonstidende 4 - 2012

Utstillinger 12.-15. april Tønsberg, Oseberg kulturhus 17.-19. april Hamar, Hamar kunstforening 20.-22. april Oslo, Oslo domkirke Gratis entré. Salgsutstilling.


Utgangspunkt Det Norske Misjonsselskap (NMS)

er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke

og ser seg som et redskap

for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon:

En levende, handlende og

misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer:

• Evangelisering og

menighetsbygging

• Diakoni og bistand • Lederutvikling og

organisasjonsbygging

Felt:

Brasil, England, Estland, Etiopia,

Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar,

Mali, Midtøsten, Pakistan, SørAfrika og Thailand.

Misjonærer/ettåringer:

Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge:

NMS/NMS U består av ca.

2 000 for­eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Misjonsavtaler:

NMS har 611 misjonsavtaler med 574 menigheter i Den norske kirke.

Gavebudsjett 2012:

ca. 90,2 millioner kroner. Gaver til NMS:

Bankgiro: 8220 02 85030

NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år.

Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro:

k ar i sk år sør h e i m lan d sst y r e le i ar

Målstyrt misjon Ei kvar seriøs bedrift legg planar med mål, tiltak og målindikatorar. Det gjeld å arbeida målretta og laga planar der resultatet kan målast opp mot dei måla som er sett. Også i NMS vedtek vi strategidokument og lagar handlingsplanar som skal føra oss mot dei vedtekne måla. Vårt strategidokument blir vedtatt av generalforsamlinga, og handlingsplanar blir vedtatt av landsstyret. Dei ulike einingane heime og ute lagar sine planar for gjennomføring, og slik arbeider vi saman mot våre felles mål. På dei siste møta i Landsstyret har vi vedtatt handlingsplanar for arbeidet for dei ulike programma ute, og for første gong har vi vedtatt ein felles handlingsplan for arbeidet i Norge. Det har vore viktige og interessante drøftingar, der vi som styre kjem nær arbeidet vi driv. I NMS meiner vi at det er viktig å leggja gode planar, og det er viktig og motiverande å kunna måla det vi gjer. Ekstra gledeleg er det når vi opplever at det går betre enn det vi hadde sett som mål. Det har vi opplevd med tanke på inntektsmåla våre i 2011, og medan eg sit og skriv på dette innlegget, får eg telefon frå ein medarbeidar i ein Gjenbruksbutikk, som deler si glede over at årsresultatet for butikken vart betre enn planlagd i 2011. Slikt motiverer! Kan alt arbeidet i Guds kyrkje og i NMS planleggjast og målast? Sjølvsagt ikkje. Den Heilage Ande si gjerning er det lukkelegvis ikkje oss gitt å setja inn i ein plan. Vi har fått eit svært oppdrag - vi skal gjera folkeslaga til disiplar, ikkje noko mindre! Det er eit ambisiøst mål, ikkje gjeve av ei generalforsamling, samarbeidskyrkje eller eit regionstyre, men gjeve av han som er den kristne trua sin opphavsmann og fullendar, Jesus Kristus! I eit debattinnlegg i Vårt Land i vår skriv professor Magne Suphellen at Den norske kyrkja har grundige visjonar og strategidokument som seier kva kyrkja er og kva den skal gjera framover. Men den har lita tru på vekst, i alle høve lita tru på at vekst kan målast. Dette har blitt drøfta med ulike innfallsvinklar. På den eine sida ser vi at det ikkje kan brukast einsidig marknadstenking i det åndelege arbeidet. Alt kan ikkje målast eller styrast, korkje i kyrkje- eller misjonsarbeid. På den andre sida ser vi at vi står i fare for å bli for lite ambisiøse på oppdragsgjevaren sine vegne, og kanskje for plan- og dokumentstyrt i vårt arbeid og tankegang. I NMS seier vi ”Ja takk, begge deler.” Vi vil bruka våre krefter og midlar til målretta arbeid, og det krev planlegging og vilje til endring for å nå måla våre. Men vi har også ei sterk og forventningsfull tru på at Han som i sin kjærleik fullførte Guds frelsesplan for oss gjennom påskedramaet, han kan ved sin Ande overraska oss og sprengja våre planar! Vi ber om, og lengtar etter Guds rikes vekst. Og skulle det visa seg at planane våre er for lite ambisiøse, ja då skal vi jubla og takka Gud!

8220 02 85073

misjonstidende 4 - 2012

15


Nistepakken

b j ør g san d e r t i d li g e r e m i sj on sp r e st i j ap an , n å p e n sj on i st i n or g e .

Jesus lever! Jeg har lyst til å dele med dere to selvopplevde episoder fra Japan. En dag var jeg på postkontoret for å sende en pakke. Som regel var postkontoret fullt, men akkurat denne dagen var det ingen kunder utenom meg. Postfunksjonæren var tydeligvis nysgjerrig på denne utenlandske kvinnen som han kunne kommunisere med på japansk, og han begynte å stille spørsmål som ikke hadde noen ting med pakken å gjøre. Vi hadde en lang, koselig prat, der han bl.a. spurte meg ut både om familieforhold og hvorfor jeg var i Japan. Plutselig ser han meg inn i øynene og spør: ”Men hva tror egentlig dere kristne, da?” Da jeg enkelt fortalte om Jesus som døde for oss på korset, og som stod opp igjen den tredje dag, så han forskrekket på meg og sa: ”Tror dere virkelig at han stod opp igjen fra de døde?” Jeg bekreftet det, og han begynte å le. Han lo og lo, slik at det ble umulig å fortsette samtalen. På hjemveien måtte jeg filosofere over dette at Jesu oppstandelse, som postfunksjonæren hadde funnet så latterlig, den er jo kristendommens grunnvoll. I 1 Kor 15,17-18 skriver Paulus: Hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. Uten oppstandelsen ville det ikke vært noen frelse, men nå er jo Kristus stått opp fra de døde (1 Kor 15,20), og vi kan få leve som tilgitte syndere i et evig livsfellesskap med han. Den andre opplevelsen skjedde i en barnegruppe for åtte- og niåringer i Takarazuka. Vi snakket om det som skjedde første påskedag, og var kommet så langt at vi fortalte om soldatene som fikk penger for å fortelle at disiplene hadde stjålet Jesu lik. Da var det en åtteåring som ivrig begynte å vifte med armen og utbrøt: ”Men det var ikke sant, var det vel? Jesus hadde stått opp igjen, ikke sant? Jesus lever, gjør han ikke?” Det var ikke vanskelig å hoppe framover i fortellingen og konstatere at Jesus virkelig hadde stått opp, og at han lever. ”Å, det var godt!” sukket guttungen og strålte over hele fjeset. Det ansiktet er den sterkeste påskeprekenen jeg har vært borte i. Hvordan er det med oss? Stråler våre ansikter fordi vi vet at Jesus lever? Kan mennesker se på oss at vi tror på en oppstanden Frelser?

f o t o : ei v in d ha u glid

16

misjonstidende 4 - 2012


Bønnesiden

bønn

ve d gunn b akk e n

NMS Gjenbruk • • • • •

Takk og be for alle butikkene, for Knausen lysstøperi og for forretningsstyret Takk og be for de over 1400 frivillige medarbeiderne Takk og be for alle givere og kunder som støtter NMS Be for nyrekrutteringen av medarbeidere, og om at en må lykkes med å starte opp flere butikker i ulike landsdeler Be om at medarbeiderne må få formidle et kristent menneskesyn og smittende misjonsengasjement

Påsken • • • •

Takk for påsken, og at Jesus døde for vår skyld Takk og be for alle barn og unge som kommer på leir Be for alle som skal være ledere på leir, at de klarer å formidle Guds kjærlighet i ord og handling Be om at mange denne påsken virkelig kan få et glimt av Jesus og forstå at Han døde på korset for vår skyld

Norge • • •

Takk og be for årets Hald-studenter som avslutter sin praksisperiode Be om at vi må klare å se fremover og jobbe sammen med Gud og hverandre for at NMS fortsatt skal være en sterk og solid misjonsorganisasjon Be for Barnegospelfestivalen på Hægeland 13.-15. april

La din vilje skje ”Den vanskeligste bønnen å be med ærlig sinn, Er bønnen: La din vilje skje! For egenviljen blander sitt eget ønske inn, og overfor Guds tanker er viljen ofte blind. Men Herre, gi meg motet til å be: La din vilje skje! Den enkle, stille bønnen som åpner Herrens vei, Er bønnen: La din vilje skje! Og den som ber som dette vil ikke lett gå lei, men stadig overraskes og stadig undre seg. For, Herre, det er spennende å be: La din vilje skje! fø r ste o g s i s te ve r s i vi dar k r i s te ns e n s "l a di n vi l je sk j e "

Japan I Japan arbeider NMS innen programmet Budskap (Evangelisering og menighetsbygging). Lokal samarbeidspartner er Kinki evangelisk-lutherske kirke (KELC). • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Takk for godt samarbeid med KELC Takk og be for kirkepresidenten Shigeo Sueoka og alle i kirkestyret Takk og be for prester og arbeidere i kirken Takk og be for misjonærene og det arbeidet de driver i menighetene Takk og be for alle de frivillige som tar del i menighetslivet Takk og be for alle som ble døpt i fjor Takk og be for de forskjellige aktivitetene i menighetene Be for det japanske folk Be for kirkeledelsen Be for arbeidet som kirken driver i de katastroferammede områdene i Øst-Japan Be for prestene i kirken, at de ikke sliter seg ut og mister motet Be for Kobe Lutheran Seminary som utdanner prestene i KELC og for studentene og lærerne der Be for rekruttering til arbeidet i kirken Be om fortsatt godt samarbeid mellom NMS og KELC i tiden fremover Be om at Gud må kalle nye misjonærer til Japan Be for det diakonale arbeidet som drives i menighetene Be for kirkens barnehager og daghjem Be for arbeidet med å engasjere barn og unge i kor gjennom Soul Children Be for alle barnegruppene og søndagsskolene Be for misjonærene Yukiko Yamaoka Idland, Orlaug Fukuzawa, Dagny og John Olav Straume, Rut Terese og Ivan Fjeld

misjonstidende 4 - 2012

17


Beste jobben (p)å HA Eivind Hauglid (55) har sittet 14 år i redaktørstolen i Misjonstidende. Det har vært en god stol. Men nå vil han ut av den, selv om han synes han har hatt den beste jobben på hovedkontoret (HA). Teks t : Ma ri t Rød la nd Foto: Inger Marie K. Stangeland

n org e :

Eivind er ikke en person som lett blir engstelig, men han kjente det litt da han etter 15 år i utlandet (misjonsprest i Thailand) skulle ha en jobb i Norge. Han hadde null jobberfaring her fra før, hvis man ikke regner med litt busskjøring i studietiden, da. Og nå skulle han være redaktør i hovedorganet til Det Norske Misjonsselskap (NMS). Så han kjente spenningen. Men han tenkte også at dette måtte bli en kjekk oppgave. Tenk å få være med på å formidle noe av alt det spennende og flotte som NMS gjør rundt om i verden!

18

misjonstidende 4 - 2012

Mye fint

– Vi kom til Thailand i 1982, og da var det bare en håndfull menigheter i det som i dag er den lutherske kirken i Thailand. Når vi ser tilbake, har det sannelig vært vekst i arbeidet! Det som var noen få menigheter på begynnelsen av 80-tallet, er i dag en egen kirke, med egen biskop og 2-3000 medlemmer, sier Eivind, og fortsetter: – Det skjer så mye fint på alle feltene våre. Vi er virkelig med på noe stort! Da han startet som redaktør, var det Misjonstidende som var den kanalen som nådde lengst ut. Han begynte som redaktør i 1997, og da kom fortsatt mye av stoffet tilsendt håndskrevet. Så måtte redaksjonen redigere det og skrive det inn på pc. Bildene som hørte til artiklene var før enten papirbilder eller dias, og de kom

sammen med artikkelen i vanlig postforsendelse. Nå kommer både stoff og bilder elektronisk. Det sparer mye tid og arbeid. – Jeg husker at vi måtte sende bildene til trykkeriet to uker før stoffet. Det kunne være et mareritt noen ganger. Men trykkeriet ville ha dem i så god tid for å få behandlet dem. Det var arbeidskrevende. Nå behandler vi (grafisk formgiver i MT) dem selv elektronisk. Det sparer vi både tid og ressurser på.

MT-lokomotivet

Da Eivind skulle sette seg inn i de forestående redaktøroppgavene, fikk han plutselig beskjed om at han også skulle være nett-redaktør. Den oppgaven vokste fort i omfang, og etter seks år ble det for mye. Da ble


beste jobben ny jobb: – Jeg gleder med til å bli regionleder! Jeg ser hvor viktig arbeidet i regionene er for NMS, sier Eivind Hauglid.

t

det egen nett-redaktør. I begynnelsen hadde NMS også egen fotograf på informasjonsavdelingen. Men det gikk ikke lenge før redaksjonen måtte klare fotografi-oppdragene sine selv. – Ganske lenge måtte vi også løpe til by’n for å fremkalle filmer. Og så sent som i 2000 trykte vi fortsatt Misjonstidende med sort-hvitt-sider. Fra 2001 ble det derimot farger i hele bladet. Så det har vært store forandringer. MT har hatt tre-fire ansiktsløftninger i løpet av Eivinds redaktørtid, og nye ideer til det innholdsmessige er også kommet. – MT er NMS sitt ansikt utad, og det er sagt i organisasjonen at MT er lokomotivet i NMS sitt informasjonsarbeid. Det er jeg veldig enig i. Vi må informere så bredt som mulig, og det må være en blanding av fakta og inspirasjon. Det er sagt at ”som et rom uten vindu er en kirke uten misjon”. Og da er Misjonstidende dette vinduet, tenker jeg.

Variasjon

Når Eivind skal trekke fram hva som har vært best gjennom alle disse årene, velger han ordet variasjon. Ingen dager er like. I begynnelsen var det ”bare” det redaksjonelle han hadde ansvar for. Etter hvert ble det også ansvar for budsjett og regnskap, kontakt med trykkeri og post og markedsføringsansvaret. – Å lage bladet - fra A til Å - er kjekt. Det har også vært veldig lærerikt. Det kan bety svært forskjellige oppgaver fra den ene dagen til den andre. Jeg har lært kolossalt mye! Det er også kjekt å arbeide sammen i team, få til noe sammen i vår lille redaksjon. Jeg kunne ikke laget dette alene. Vi ber Eivind om å si oss hva som

har vært den største utfordringen som redaktør. – Den største utfordringen er nok at vi hele tiden har så små ressurser. Vi skulle gjerne reist mer, drevet mer oppsøkende journalistisk arbeid. Men på 2,5 årsverk, grafisk formgiver iberegnet, er det begrenset hva vi kan få til. Og hvis Eivind kunne fått det som han ville? – I en drømmeverden? Ja, da ville jeg hatt mer penger til å reise rundt både i Norge og til de landene vi arbeider i! Jeg ville hatt flere personer i redaksjonen, og jeg ville hatt mye mer ressurser til markedsføring, sier Eivind.

Takknemlig

Noe Eivind Hauglid har lyst til å få fram når han nå takker av, er takknemligheten for nye bekjentskap gjennom alle disse 14 årene. – Det er mange flotte folk i NMS! Det gjelder både medarbeidere og ikke minst de mange frivillige rundt om. De gjør en formidabel innsats som det står stor respekt av. I MT har vi forsøkt å ha en fast spalte som løfter fram noen av dem, nemlig MT-kruset. – Jeg synes MT er et godt blad! sier Eivind videre. – Det er mye informasjon i bladet, og mye til å bli inspirert av. Mye av bladet leser jeg to ganger før det går i trykken. Og jeg mener at MT er en kilde til mye god informasjon, om du vil vite. Eivind hadde aldri tenkt at han skulle være så lenge som 14 år i Misjonstidende. Han hadde tenkt at han kanskje ville være der i 5-7 år. – Men jeg har gledet meg til å gå på jobb hver dag, og har alltid tenkt at jeg har hatt den beste jobben på hovedkontoret!

Kreativitet og ny jobb

Men selvsagt har ikke alle dager vært like fantastiske. Og hvordan har det vært å være kreativ hele tiden? – Jeg tenkte jeg ville komme til å gå tom for ideer etter en stund. Men slik har det ikke gått. Innad i redaksjonen har vi alltid hatt nye ideer, og alltid rikelig tilgang på stoff. Derfor er det ikke alt vi har fått tilsendt som har kommet på trykk. Jeg må benytte anledningen til å spesielt takke misjonærene som sender stoff og bilder til oss! De er flinke, og MT er helt avhengig av dem. Når dette bladet går i trykken, har Eivind skiftet jobb. Han skal bli regionleder i region Stavanger. – Ja, jeg gleder meg til å bli regionleder. Det begynte med en oppfordring fra en kollega til å søke den stillingen. Jeg måtte tenke litt på det, for jeg hadde ikke tenkt at dette kunne være noe for meg. Men jeg sendte en søknad i alle fall. I løpet av ventetiden kjente jeg at dette var en stilling jeg fikk mer og mer lyst på. Etter så lang tid som redaktør, var jeg nok klar for endringer. Så da jeg fikk tilbudet om å bli regionleder, var jeg helt klar. Og jeg ønsker de nye oppgavene velkommen. Jeg tror jeg fortsatt kan yte noe inn i NMS sitt arbeid. Jeg vil bruke all min erfaring inn i den nye stillingen. Nå skal jeg reise en del rundt i regionen, og som redaktør reiste jeg jo også en del rundt på møter og basarer. Jeg ser hvor viktig dette arbeidet er for NMS. Og jeg gleder meg til å få være med på å inspirere folk. Jeg ser store muligheter, og gleder meg virkelig til å ta fatt! sier avtroppende redaktør og påtroppende regionleder. Og han legger til slutt til: – Jeg håper jeg kan få være med på å få til at de frivillige i NMS opplever at de blir sett og satt pris på!

misjonstidende 4 - 2012

19


Bygger kirke gjennom – Dette er en veldig spennende og original tanke fra Det Norske Misjonsselskap (NMS), synes byggeleder Sigrun Melling (53). Hun er med i NMS sitt nystartede innsamlingsprosjekt Bygg en kirke.

Tek st : Th e re s e Dag fi n r u d F o t o : E i v i n d Hau g l i d (t .v.) o g O d d b j ø rg M ar i e M ål an d (t .h .)

n orge:

Bygg en kirke ble lansert 1. februar. Målet er at det innen 1.desember skal samles inn 50.000 kroner til kirkebygging til hvert av de åtte landene som er med.

Engasjerte ledere

Man kan delta enten som byggeleder eller bygningsarbeider. Er man byggeleder tar man ansvar for et prosjekt, og prøver deretter å få med seg så mange bygningsarbeidere som mulig. Man trenger verken å kunne spikre eller hamre for å være leder, men en stor dose engasjement kan det derimot være nyttig å ha. – Jeg liker å samle folk. For eksempel arrangerer jeg gjerne ”adventskos”, og da prøver jeg

20

misjonstidende 4 - 2012

å få til en innsamling av penger til et godt formål. Jeg tenker å gjøre noe lignende før sommeren, og da vil jeg samle inn til Thailand, forteller Sigrun - Thailands byggeleder - som til vanlig jobber som pedagogisk leder i Åpen barnehage i Stavanger kommune, samt leder Menighetsrådet i Hafrsfjord.

Når ut via Facebook

Sosiale medier er sentrale i NMS sitt nye prosjekt, og Bygg en kirke har sin egen side på Facebook. Sigrun har blant annet engasjert folk gjennom Facebook, SMS og mail. Det samme har Oddvar Vignes (31) gjort; markedslederen i Øyposten på Finnøy, som meldte seg som byggeleder for Mali. Han er ivrig etter å få gjort prosjektet kjent, og vil ved hjelp av de sosiale mediene nå ut bredt. – Jeg vil at folk som ikke er tilknyttet NMS, eller folk som ikke er kristne, også skal bli med. De fleste av folkene som er med i mitt prosjekt er ikke tradisjonelle misjonsvenner, kan han fortelle.


Bli med og bygg en kirke! Vi vil bygge kirker. Bli med i byggearbeidet i land som Kamerun, Madagaskar, Kina, Mali, Thailand og Etiopia. Kirkene skal blant annet jobbe med utdannelse, evangelisering, rettighetsarbeid og administrasjon. I tillegg skal noen kirkebygg repareres. Hver kirke trenger 50.000 kroner til byggearbeidet.

Vi søker: Byggeleder Vi trenger personer med stort engasjement og som har lyst å få med seg andre i byggearbeidet.. Bygningsarbeider Vi trenger personer som vil være med å bygge kirker ved å gi penger til byggearbeidet.

www.byggenkirke.no ke..no

Utradisjonell kirkebygging

Noe Oddvar synes er flott med Bygg en kirke er at prosjektet er litt utradisjonelt, man bygger kirke i en ny form. I Mali går pengene blant annet til oversetting av Bibelen til fulani, i Carlisle i Nord-England jobbes det med oppstarten av en ungdomsmenighet, og i Estland ønsker man å utruste flere ledere til å videreutvikle menigheter – for å nevne noe av hva prosjektet handler om.

Benytt fasten til å gi!

Fremdeles er det behov for noen flere byggeledere, og for så mange bygningsarbeidere som mulig. På prosjektsiden www.byggenkirke.no kan man lese mer om hva dette handler om og hvordan man kan delta. Både Sigrun og Oddvar oppfordrer flere til å bli med. Sigrun mener at fastetiden som vi er inne i nå, er en ekstra fin mulighet til å gi av vår overflod. – I Norge er vi ikke så flinke til å gi opp ting, til å avstå fra noe, men vi

er flinke til – eller kan bli flinke til – å gi. Vi kan faste til noe, i stedet for fra noe. Vi er så rike her i Norge at vi har god mulighet til det. Vi kan gi en hundrelapp, eller en tusenlapp nesten uten å merke det, sier hun. Det tikket nettopp inn en ny mail i innboksen min. Der får vi vite at Oddvar sitt Mali-prosjekt nå er fullført. De siste pengene kom inn ved at en person betalte 18 000 kroner for at Oddvar skal slutte å snuse, og skrive nynorsk resten av livet!

misjonstidende 4 - 2012

21


22

misjonstidende 4 - 2012


sammen, men.

fem dager misjon aktiviteter get involved turneringer jesus venner tenmisjonsfestivalen moro

tenåring i huset?

6.- 11. august inviterer NMS U til sommerfestival på åpta informasjon: www.nmsu.no/tmf/

ET GLOBALT KNUTEPUNKT tion

na esti

rad g r o hel c a e B ium tur d r u a t Dep rss n Å o i t h ig g t Flig Rel d sfa res n P n gra u K r f e I e m t BR Sa Tim i Mas e g m o F ti eol tud SAM T s on e e bal tim OL o E l n T G o ime t S MG on e m ti on

D

GIR RETNING FOR REISEN VIDERE...

www.mhs.no

misjonstidende 4 - 2012

23


o n

. d

l a

h

Vil du ha en bank som kjenner deg? Bente Sørensen kunderådgiver Tlf. 38 17 37 77

24

misjonstidende 4 - 2012

Studium i tverrkulturell forståelse & internasjonalt arbeid

Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller www.sparebankenpluss.no for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk.


VI REI

SER

SAMM

EN

MADAGASKAR UGANDA USBEKISTAN KAMERUN KINA ETIOPIA PERU RWANDA GEORGIA EGYPT VIETNAM ARMENIA THAILAND LAOS KAMBODSJA MED FLERE

Kvinnene som forandrer Afrika (okt 2012) Med Konstanse og John Gunnar Raen som guider får du møte noen av de kvinnene som er med på å skape utvikling i Afrika. Turen går til Uganda og Rwanda og gir deg flotte naturopplevelser i tillegg til møte med sterke personligheter. Konstanse Raen ble i februar tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin lange innsats for bibelarbeid i Afrika, og hun har mye kunnskap og kjennskap å dele med sitt reisefølge. HØSTTUR TIL MADAGASKAR

6. - 23. september

Påmeldingen er i gang til høstturen, som i år byr på ekstra godbiter. Det blir elvetur på Tsiribinha og helt unike naturopplevelser i Tsingy. Nora Fjose er din reiseleder, og hun vil også vise deg misjonsarbeidet på Antsirabé.

PÅSKETUR TIL KAMERUN 1. - 14. april

Hvis du er rask kan vi ennå få deg med på påsketuren til Kamerun. Reiseleder Trond Hjorteland tar deg med på påskegudstjeneste i Millenniumskirken. Du får et godt innblikk i misjonsarbeidet i Ngaoundéré, og får safari og strandtur på kjøpet.

Ravinala Reiser yter litt ekstra. Vi tilbyr deg noe i tillegg til strender, sol og safari. Det er din tur, og det du opplever skal være ekte. Erfaringen vår er at de største opplevelsene ofte finnes utenfor turistløypa. Ravinala Reiser er NMS sitt eget reisebyrå. Ta kontakt på telefon 51 51 61 47, eller gå til www.ravinala.no

SKREDDERSØM

Vi kan hjelpe deg hvis du har lyst på en reise til et land der turistindustrien ennå ikke er helt utviklet. Sammen med våre agenter i mange forskjellige land har vi god erfaring med tilrettelegging av turer der du slipper å tenke på det praktiske og heller kan få tid til å oppleve. Ta kontakt for en reiseprat.


utdrag av brev og blogger fra NMS-utsendinger

misjonær t e k st : r u t t e r e se f j e ld

English cooking class I Japan finnes det ingen baketradisjoner slik som i Norge, så de japanske småbarnsmødrene syntes det var veldig stort å se det ferdige resultatet da de bakte bløtkake for første gang.

japan: Da datteren vår, Kristine,

begynte i barnehagen fikk jeg en del mer ledig tid mellom hendene, og jeg lurte på hvilke nye aktiviteter vi skulle begynne med i kirken. Jeg kontaktet min gode japanske venninne for å få råd, og vi var begge enige om at det å satse på hjemmeværende mødre, som ikke alltid har så mye sosialt å finne på i hverdagen, var en god idé.

matlagningsklasse

Hva om vi kunne lært disse mødrene engelsk, samtidig som vi gjorde noe kjekt sammen, noe som de til og med kunne ha nytte av? Dagene og ukene begynte å gå uten at verken jeg eller venninnen min klarte å finne på noe spennende. Så en dag slo tanken ned

26

misjonstidende 4 - 2012

i meg, som lyn fra klar himmel: English cooking class! Selvsagt! Venninnen min ble med en gang engasjert, og fikk laget et utkast til en plakat som vi fikk hengt opp.

Bløtkake

Vi var spente på hvor mange som ville dukke opp den første gangen, og ble overrasket over at det kom så mange som åtte mødre med barn! Siden det ikke finnes noen baketradisjoner her, slik som det gjør i Norge, ble bare det å skulle lage rundstykker en ny og flott opplevelse for dem. Og da vi slo til med å bake ekte bløtkake til jul, eller Christmas cake som de kaller det her, ble de rent overveldet over at det gikk an å lage en så god kake selv.

Ønske om å vise Jesus

Jeg må innrømme at jeg ikke er en stor kokk på kjøkkenet, eller så veldig flink i japansk eller i engelsk. Men både Ivan og jeg har et ønske om å kunne være med å bety noe positivt for de menneskene som vi møter på, og vi ønsker at de kanskje kan få se Jesus gjennom det vi gjør. Det er i alle fall drømmen og håpet!


kontakten t e k st og f ot o: at le r og e r m y d lan d

Pensjonist blir volontør Den snart 70 år gamle pensjonerte læreren fra Karmøy, Terje Garvin (69) tok imot utfordringen om å være ”bestefar” på hjemmet Immanuel i Pibun.

thailand: Det var for ca et halvt

år siden jeg tilfeldig traff ham i køen for å søke visum til Burma. Han skulle på en ”Bike for Peace”-tur dit, og jeg skulle besøke mine kristne venner der. Astrid (Atle Rogers ektefelle) tok ”Bike for Peace”-gjengen med seg rundt i de forskjellige prosjektene vi har i Bangkok, og foreslo for disse sterke pensjonistene muligheten for å være seniorvolontør.

Første seniorvolontør Vi har i lengre tid mottatt ungdommer som ønsker å bruke litt energi og tid på å hjelpe andre til et bedre liv. Dette var første gang vi skulle motta en senior til Immanuelhjemmet i Pibun. Terje kunne ikke språket og kjente lite til kulturen, så vi

var spente. Men allerede første dag strålte Noi, lederen på Immanuelhjemmet, og sa hvor lettet hun var, for nå hadde vi endelig en til å bo i gutteinternatet. De kaller ham Påå Suksaan, som betyr gledens far. Dette passer bra: Smilet er aldri langt unna hos Terje!

Bestefar

Terje skal være i Pibun i en måned, først og fremst som en bestefar i miljøet. Som tidligere matematikklærer ønsker han å hjelpe barna med lekser. Men han må nok innse at språket blir en utfordring.  Terje skal også jobbe litt som vaktmester. Men han får ikke lov til å gjøre alt selv, det ville jo bare hjulpet den ene måneden han er her. På lørdagene (og søndag ettermid-

dag, men ikke si det høyt til noen i Norge) skal han ta med seg noen av guttene og lære dem opp – som en far lærer opp sine sønner.

En liten stund senere…

Vi fikk akkurat telefon fra en begeistret Noi. Alt fungerte så mye bedre nå, og det er klart at presset på de to ansatte minker når det kommer en bestefar med både myndighet (som eldre folk har her) og kjærlighet. Vi gleder oss veldig over dette, og håper Terje kan hjelpe til med å lage strukturer og opplegg for nye seniorer til Immanuelhjemmet. Jeg tror det er mange seniorer som ønsker seg noe mer enn bare en vanlig turisttur, og her har de mulighet for å bety noe, gi noe som virkelig trengs!

misjonstidende 4 - 2012

27


rundturen

an svar li g f or r u n d t u r e n : m ar i t r ø d l a n d

hei

Forrige lørdag var jeg så heldig å få besøk av flere gode venninner, både fra barndoms- og ungdomsår og fra studietiden. Mine tre kjære søstre var der også, og vi hadde en herlig dag sammen. Vi gledet oss i nuet, mimret om fortiden og delte tanker om fremtiden. Jeg kjente på en takknemmelighet over at disse vennskapene er blitt bevart så lenge. Samtidig falt tankene mine til mennesker jeg tidligere kjente godt, som jeg nå har mistet kontakten med. Prosessene gikk så gradvis... Vi bare sluttet å henge sammen, sluttet etter hvert å ringe hverandre, sluttet å dele liv. Dere er mine venner, sier Jesus (Joh 15:14a). Han ønsker å ha en vennerelasjon med oss. Virkelig – han gikk jo så langt som i døden for å gjenopprette denne! Noen ganger glemmer jeg det. Og jeg glemmer at det bare er hos ham jeg finner ekte fred og glede. Jeg lar være å prioritere tid med ham, og holder livet mitt for meg selv.

Heldigvis forsvinner ekte vennskap sjelden. De kan blekne, men blir ikke borte. Noen tastetrykk på telefonen, en rask oppdatering, og mine gamle venninner og jeg er omtrent der vi slapp. På samme måten er det med Jesus. Han er alltid klar for å gjenoppta kontakten – igjen bli involvert i våre gleder og sorger, i våre liv – om vi skulle ha glemt ham.

therese :) 28

misjonstidende 4 - 2012

Fra jubileum til misjonsavtale Høsten 2011 feiret Sand misjonsforening i Nord-Odal, Hedmark, 150-årsjubileum. Etter markeringen ble det besluttet at menigheten skal inngå misjonsavtale med NMS. Sand misjonsforening sitt jubileum ble feiret med en flott gudstjeneste i Sand kirke søndag 25. september. Dagens liturg, sokneprest Geir Hansen, hadde planlagt gudstjenesten sammen med foreningen.

Nattverd, sang og god mat

Flere av medlemmene i foreningen deltok i gudstjenesten, med inngangprosesjon, tekstlesing, forbønn, kunngjøringer og assistanse ved nattverdutdelingen. Den nye liturgien legger til rette for å gjøre det på denne måten. Misjonskonsulent Arnfinn Bjørgen holdt preken, og Odal bygdekor deltok med sang. Etter gudstjenesten var det samling i sanitetsforeningens hus, og der gav Eira Lindemark en presentasjon av foreningens historie. Foreningen er kanskje den eldste forening som fremdeles er i drift i Nord-Odal kommune! Det var videre musikkinnslag, hilsener og god servering.

Misjonsavtale med NMS

Fra stiftelsen står det om foreningen: ”Dens formaal er saaledes efter evne at medvirke til kristendommens udbredelse blant ikke kristne folkeslag, især at virke for den norske mission i Zululandet, og derfor at vekke og udbre sandsen hos seg selv og andre for missionens hellige sag (…)”. Etter jubileumsmarkeringen tok menighetsrådet opp spørsmålet om menigheten skulle inngå misjonsavtale med NMS og ta ansvar for et prosjekt her. Svaret ble ja, og de har nå valgt prosjektet Landsbyutvikling på Madagaskar. Menigheten vil følge dette opp med ofringer til prosjektet, forbønn, informasjon og oppfordring til personlig givertjeneste til menighetens prosjekt. Slik ble jubileet en ny giv for menighetens misjonsengasjement. t e k st og f ot o: ar n f i n n b j ø r g e n


MT-kruset

rundturen

mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: mt@nms.no eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

MT-kruset Gunvor Opskar fortjener virkelig en hjertelig ”takkehilsen” ved å få et MT-krus! Ved siden av sin lærerjobb, er hun leder for vår forening. Vi er en gruppe på 12 medlemmer, der alle er pensjonister. Den samme foreningen har to grupper, og også for den andre gruppen, med yngre medlemmer, er Gunvor leder. Hun har vært aktiv i misjonsforening for NMS siden hun kom fra bibelskole i Stjørdal. Hun tar ringerunder for å minne oss eldre på foreningsmøtene, kjører ofte til og fra, og har ofte foreningene hjemme hos seg. Hun har misjonsglød, og omsorg for andre. Håper hun får velfortjent takk og krus. Hjertelig hilsen og stor takk for bladet!

5 om påske

t or b j ø r g g i s k e

1: Hva betyr påsken for deg? 2: Hva skal du gjøre i påskeferien?

Olav Nilsen (97), pensjonert fiolinist fra symfoniorkesteret 1: For meg betyr påsken familiesammenkomst. Før reiste vi på hytta og gikk på ski, men nå er jeg så gammel at jeg ikke klarer det. Nå holder jeg meg inne, og ser litt fjernsyn. 2: Jeg skal være hjemme og helst se på fjernsyn.

Veronica Nysted (19), studerer kristendom 1: Påsken er på en måte en fortsettelse av jula. Det er en høytid jeg bruker sammen med familien. 2: Jeg skal på cruise i Karibien for å feire 60-årsdagen til morfar!

Espen Lervik (18), student på byggfag 1: Påske betyr kyllinger, ferie og masse god mat. 2: Det har jeg ikke planlagt enda.

Vigdis Håland (61), undervisningsrådgiver/inspektør 1: Det som skjedde i påsken er grunnlaget for all min tro og frihet, for min frelse og mitt håp. Både det at han oppfylte Ordet ved at han red inn på en eselfole, det at han innstiftet nattverdsmåltidet – noe som betyr veldig mye for meg – og det han gjorde på korset da han bar all min synd, skyld og sykdom. Påsken er ikke bare en høytid, men Jesus og alt det han er for meg. Oppstandelsen utgjør den store forskjellen: at Jesus er en levende person. Han er styrken og gleden i livet mitt! 2: Jeg får besøk fra Oslo av min yngste sønn, kona hans og to barnebarn, så vi skal ha det veldig kjekt sammen.

Steffen Bau (24), postmann 1: Jeg pleier å være sammen med familien, ellers betyr ikke påsken så veldig mye for meg. 2: I ferien skal jeg til Østlandet og være med familien.

misjonstidende 4 - 2012

29


glimt fra

ave & m ag n e m ølst e r

estland

Gratulasjoner Magne Mølster fyller 40 år 01. mai. Han er ansatt som misjonær i Estland, med bo- og arbeidssted i Tallinn. Hans arbeidsoppgaver er innen menighetsbygging, barne- og ungdomsarbeid. Matthew Phillip Monger fyller 30 år 21. mai. Han er ansatt som misjonær i Mali, men for tiden er han hjemme i Norge og arbeider med bibeloversettelse.

Å se sin neste

”(…) dette er den fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus” (Jes 58, 6-7a). Gud beskriver hos profeten Jesaja hva slags faste han ønsker av sine barn. Det handler om en faste hvor man tar en bestemmelse om å rette mer av sine tanker fra egne behov og bekymringer, til Guds prioriteringer og perspektiv. Om å rette oppmerksomheten fra seg selv og mot sin neste. Fastetiden er nå snart over. De som fastet fra mat og drikke kan igjen glede seg over et godt måltid. Han som fastet fra surfing på nettet kan skru på dataen igjen, og hun som avsto fra sjokoladespising kan finne frem den bortgjemte sjokoladeplaten fra skapet. Men den gode bestemmelsen som ble tatt på Askeonsdag, må den likevel fortsette å gjelde.

30

misjonstidende 4 - 2012

«Babyboom» i Mustamäe

p babyboom: Nytt i Mustamäe er småbarnsgruppe i regi av menigheten.

Visste du at Estland har en av verdens beste ordninger for foreldrepermisjon? Gravide må ut i svangerskapspermisjon senest seks uker før fødselen, og etter fødselen har de rett på foreldrepermisjon med hundre prosent lønn fram til barnet er 1,5 år. Høres ikke det bra ut? (Jeg er selv akkurat ferdig med norsk foreldrepermisjon, og har med en liten tass på ti måneder begynt så smått å jobbe. Det hadde ikke vært meg imot om Norge hadde tilbudt det samme). Men dette er ikke alt. Hvis en estisk mor får barn nummer to før det første barnet fyller 2,5 år, da får man igjen full foreldrepermisjon med hundre prosents lønn i 1,5 år, uavhenging om man har vært hjemme eller i jobb i mellomtiden. Med innføringen av denne ordningen håpet estiske politikere å snu den negative trenden i fødselsraten. Og det ser ut til å virke! I 2009 ble det født 1,62 barn per kvinne i Estland, mot 1,37 i 2003. Estiske mødre (og barna deres!) nyter for tiden godt av denne ordningen. Alle mødre er hjemme med barna sine i hvert fall fram til de fyller halvannet år. (Det finnes ikke fedrekvote i Estland, men fedre kan søke om å ta deler av foreldrepermisjonen). Trenden er at mange mødre velger å være hjemme enda lengre, ofte fram til barnet er tre år. Og hvis de da får et barn til, kan det fort bli fem-seks år hjemme. For slike mødre har vi startet opp en cellegruppe i Mustamäe. Ikke minst fordi det har blitt født flere barn av aktive menighetsmedlemmer i det siste. Det kan ofte være vanskelig å møte opp til gudstjeneste, kveldsbønn og andre aktiviteter i menighetens regi, på grunn av småbarn. I denne cellegruppa har alle småbarn, og siden gruppen møtes på dagtid og barna kan være med, er det godt tilrettelagt for åndelig felleskap. Vi har nå hatt to samlinger med tre-fire mødre til stede. Innholdet i disse samlingene består av småprat, et lett måltid, sang, samtale rundt et bestemt bibelsk/ kristent tema og bønn. Så langt har tilbakemeldingene vært positive. Mange estiske kvinner som går i kirken får dessverre ikke mennene sine med. Enten er mennene ikke interesserte, eller så er mødrene aleneforsørgere for barna. Desto viktigere er det å ha et godt åndelig felleskap for mødre, der man kan dele gleder og sorger med likesinnede medsøstre. Må Gud velsigne veien videre for dette mødrefelleskapet i Mustamäe!

Ave Mølster


bokomtaler hildegard

Anne Lise Marstrand Jørgensen Forlaget Press 2011. Hildegard er en historisk dansk roman fra 2009. Den handler om den berømte tyske benediktinernonnen Hildegard von Bingen. I 2010 kom boken om Hildegards siste år ut på dansk. Boken er fri fantasi, men bygger på historiske realiteter. Hildegard levde fra 1098 til 1179. Som tiende barn av en tysk adelsfamilie ble hun som åtteåring gitt til et kloster. 38 år gammel ble hun abedisse av fellesskapet hun vokste opp i. Hun hadde kontakt både med den tyske keiseren og med paven og brevvekslet med Bernhard av Clairvaux. Hun grunnla klostrene Rupertsberg og Eibinger. I denne første boken om Hildegard følger vi hennes utvikling fra de første årene til hun står fram som en viktig kristen leder i Det tysk romerske rike. Boken er velskrevet og engasjerende selv om miljøet kan virke fremmed for mennesker i dagens Norge. Det kan ikke ha vært lett for et barn å vokse opp i et lukket kloster. Vi møter en kvinne med visjoner som våget å gå sine egne veier uten å bryte med den kristne tro. Men har forfatteren greid å gjenskape en troverdig historie? Det er underlig å lese at hun i sine første år bodde på en herregård med masse dyr, blant annet kalkuner. Men kalkuner kom først til Europa 300 år senere. Dette er en historisk feil som en god konsulent burde ha luket bort. Kanskje en bagatell, men den kan skape tvil om de andre miljøskildringene. En kan også undre seg over at et lite barn på tre år kan reflektere på en slik måte som forfatteren beskriver. Fortiden er en viktig nøkkel for å forstå ens egen tid. Fordi boken er velskrevet og engasjerende kan den skape interesse for å lytte til den

verden som Hildegard kom fra. I tillegg til teologiske bøker, 100 dikt og 72 sanger, skrev hun også botanikk og medisin. Hennes seksualveiledning er overraskende moderne. Hun skrev også liturgiske tekster. Men ikke minst kan vi lytte til den enestående musikken hun komponerte. Ca 75 komposisjoner har overlevd fram til vår tid. Mange av dem kan vi finner på CD-innspillinger. Romanen er blitt et inspirende møte med en fascinerende kvinne fra en annen tid, en god roman som jeg tror mange vil ha glede av å lese. Jeg gleder meg til å lese videre om Hildegards siste år i neste bok! g e i r t h i n g n æs

når fellesskapet belastes – om medarbeider-

konflikter i menighet & forsamling Sverre Stoltenberg

Sverre Stoltenberg har skrevet en oversiktelig og lettlest bok om en utfordrende problemstilling i kristne kretser. Han har lang erfaring som veileder og sjelesørger og i boken kommer dette tydelig fram. Dersom leseren ikke er kjent med ledelseslitteratur, er boken en grei innføring i noe av teorien bak konflikter i arbeidssituasjoner. Det som gir boken en ekstra dimensjon er hva som skjer i personalkonflikter når en eller flere personer bruker troen som et middel for å vinne en diskusjon eller tilsy-

leseopplevelser som venter

nelatende løse en konflikt. Hva skjer i et arbeidsfelleskap når konflikter åndeliggjøres? Hva skjer når et kall oppleves som enten en mulighet, rettighet eller som tvang? Eller når bønn brukes som et maktmiddel? Les boken, og du sitter trolig igjen med noen nye tanker og ideer rundt konflikthåndtering generelt og konflikter i kristne fellesskap spesielt. si v an e n e r hus

friske muligheter

Asbjørn Kvalbein Lunde Forlag 2010 Asbjørn Kvalbein er ein meister i å samle historiar og forteljingar med ein bodskap. Han kallar historiane i denne boka for både kåseri og andakt. Dei er skrevne for høgtlesing i lokalradioar i Norge. Han har henta mykje av inspirasjonen frå ulike kjelder, ikkje minst frå den engelskspråklege verda. Kvalbein ønskjer at historiane kan gje oppmuntring til å leve på eit trygt fundament og med eit evig håp i sikte. Sjølv har eg lest boka i fleire omgangar, - gjerne på flyreiser. Det blir litt massivt å lese ei slik bok frå perm til perm. For den som ønskjer å krydre ein andakt med ein god og illustrerande historie er denne boka eit funn. Men også for den som ønskjer å bli oppbygd for sin eigen del er dette ei bok som eg kan tilrå på det varmaste. Ho går ikkje ut på dato. e i vi n d ha ug i d

Meld deg på vårt nyhetsbrev på www.nms.no misjonstidende 4 - 2012

31


Nytt

fra inn- og utland

Lausanne-arrangement på Gimlekollen

Vil du være med å be? Jesus oppmuntrer oss til å be. Han lærer oss om bønn og sammenligner det med et barns henvendelse til sine foreldre. I Det Norske Misjonsselskap (NMS) er bønnelisten utømmelig, vil du være med å løfte den fram for vår himmelske Far? NMS har en egen nettside der vi skriver opp aktuelle bønne-emner og inviterer dere lesere til å være med å be. Bønne-emnene byttes ut med jevne mellomrom. Ønsker du forbønn? Nå kan du også komme med dine personlige bønnebegjær. De vil bli anonymisert før de legges ut på bønnesiden på nettet. Bønnekonsulent Gunn Bakken, tilknyttet NMS Region Trøndelag, har tilrettelegging for bønnearbeid som en frivillig tjeneste i NMS. Hun vil ta imot ønsker om forbønn på e-post gunnbakken@yahoo.no Bønnens kraft Vi tror på bønnens kraft, det skjer noe når vi ber. Selv om vi ikke alltid ser det i øyeblikket. Det skjer også noe med den som ber. Vi ber sammen med mange Samtidig er vi med i et usynlig fellesskap som går på tvers av land og kulturer. Mange av dem NMS samarbeider med i sitt internasjonale arbeid ber for Norge og NMS. Bli med i dette internasjonale bønnefellesskapet du også! Bibel & bønn Oppe til høyre på forsiden av www.nms.no finner du et lite bilde med påskriften BIBEL&BØNN – her finner du både aktuelle bønne-emner og dagens bibelord fra www.bibel.no Velkommen i bønnefellesskapet! nms -i nf o, l i v ol aug h aal a n d

Mediehøgskolen Gimlekollen har blitt spurt av ledelsen i den internasjonale Lausanne-bevegelsen om å videreføre det faglige koordinatoransvaret for temaet «sannheten og de globaliserte mediene». Dette inkluderer blant annet å videreføre en nettside, videreutvikle kurstilbud og å gjennomføre en global konsultasjon på Mediehøgskolen Gimlekollen. Denne konsultasjonen vil finne sted 7. - 11. november i år. Konsultasjonen skal handle om evangeliet, sannheten og media. Mediehøgskolen Gimlekollen melder at denne konsultasjonen vil føre medieledere, medieutøvere og mediekritikere sammen. kpk

Det Norske Misjonsselskap går inn for landing Fem misjonsorganisasjoner arrangerte i slutten av februar et ”Inn for landing”- kurs for misjonærbarn i tenårene (13-19 år) som er tilbake i Norge etter kortere eller lengre utenlandsopphold. 33 misjonærbarn med erfaring fra elleve forskjellige land deltok på et kurs i Hurdal hvor hovedfokus var samtaler om de unike flerkulturelle erfaringene disse ungdommene har. – Kurset ble en meget positiv opplevelse, forteller personalsjef i NMS, Inger Kari Søyland. – ”Inn for landing” er et tema de fem misjonsorganisasjonene er enige om å satse på nå og i framtiden. Søyland var hovedleder på kurset, og er leder i styringsgruppen som kontinuerlig jobber med temaet ”Flerkulturell oppvekst”.

n m s - i n fo

Ny kommunikasjonssjef i NMS Sigurd Egeland er ansatt i stillingen som kommunikasjonssjef i Det Norske Misjonsselskap. Egeland kommer fra stillingen som daglig leder i Ravinala Reiser AS. Han har også vært utsendt som misjonær for Misjonsalliansen i Ecuador. Sigurd Egeland tiltrer stillingen 1. juni. Inntil da er Marit Rødland redaktør i Misjonstidende og Siv Ane Nerhus er konstituert informasjonssjef. n m s- i n f o, si v an e n e r hus

32

misjonstidende 4 - 2012


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

Ny regionleder i Det Norske Misjonsselskap Tidligere pastor i Misjonsforbundet, Øyvind Ulland Eriksen, ble i slutten av januar ønsket varmt velkommen av både ansatte og frivillige som ny regionleder i Trøndelag. Etter generalforsamlingen i sommer ble Trøndelag egen region igjen, og dermed ble det utlyst en stilling som regionsleder. I slutten av januar ble Eriksen ansatt, og han er nå allerede i gang i jobben. - Vi er veldig glad for at det er en på plass nå som har et lederansvar for NMS i Trøndelag, sier innsamlingssjef Åslaug Ihle Thingnæs. Eriksen, som opprinnelig er fra Haugesund, er gift og far til tre tenåringer. Han har blant annet bakgrunn som pastor i Misjonsforbundets menighet i Trondheim. Som mangeårig leder for felleskirkelig bønneuke er han godt kjent for de fleste kristne i byen. te k s t og f oto: nm s- i n f o

Illustrerte bibelfortellinger Bibelselskapet har nettopp kommet med en ny bok med bibelfortellinger, «Paradishagen», der den kasakhstanske kunstneren Nelly Bube har illustrert 26 avsnitt fra Bibelen. Bibeltekstene er i boken gjengitt både på bokmål og nynorsk. - Ideen bak Paradishagen er å åpne Bibelens fortellinger på en ny måte gjennom å skape et møte mellom vår nye bibeltekst og et visuelt uttrykk fra en annen del av verden enn vi er vant til, skriver Bibelselskapet i en pressemelding. Nelly Bube (62) er en anerkjent kunstner i hjemlandet. I disse dager er 56 av hennes bilder på en vandreutstilling i Norge. Bildene har nettopp vært utstilt på Fitjar. Fra 11.28. mars er de utstilt i Nordberg kirke i Oslo og fra 1.-15. april vil de bli å se på Lista.

Gratulerer, team Oddvar Et løfte om et snusfritt liv og overgang til nynorsk som skriftspråk, gjorde at Bygg en kirke- byggeleder Oddvar Vignes rett før midnatt 1.mars mottok en anonym gave på 18.000 kr. I midten av februar meldte Oddvar Vignes fra Finnøy utenfor Stavanger seg som byggeleder til et av prosjektene i NMS sin innsamlingsaksjon ”Bygg en kirke”. I går manglet han 18.000 kr for å nå sitt innsamlingsmål på 50.000 kr. Det var da han gikk til drastiske tiltak og lovet at dersom det ble satt inn 18.000 kr innen midnatt, skulle han gå over fra bokmål til nynorsk som skriftspråk – resten av livet. Litt ut på kvelden måtte Oddvar pynte på tilbudet. Snusboksen ble lagt på bordet og med den, løftet om et snusfritt liv. Det var det som skulle til. Kr. 18.000 ble overført til Bygg en kirke-kontoen og byggeleder Oddvar Vignes sitt Mali-prosjekt. En stor gratulasjon sendes til Oddvar og hans byggearbeidere! Høres dette interessant ut? Du kan fortsatt være med å bidra i denne innsamlingsaksjonen. Det er flere byggeledere som har fokus på andre land. Sjekk ut www.byggenkirke.no. n m s- i n f o, si v an e n er hus

kpk

misjonstidende 4 - 2012

33


NMS U-sidene

Øyvind øverst ved bordet - Min drøm er at NMS U skal gå sammen med NMS inn i en vekstperiode der vi får løftet frem misjonens betydning i vårt kristenliv. Vi må tørre å si at vi faktisk kjenner vegen, sannheten og livet, sier Øyvind Raen, nyvalgt leder i NMS U. Hva tenker du når du hører ordet misjon? – Det første som faller ned i hodet er NMS og misjonsbefalingen. Når jeg så får tygd litt mer på ordet, begynner jeg å tenke på hva misjon betyr for meg. For meg er det disippelgjøring, at når du sier ja til Jesus så sier du også ja til å være hans disippel og fortelle om Ham. For det andre handler det for meg om det konkrete møtet med ikke-troende. For meg handler møtet med ikke-troende mer om hvorfor jeg tror, og ikke først og fremst å fortelle om hva troen er. I møte med mennesker som ikke tror, og som mener at tro ikke har noen relevans for dem, så må man kanskje begynne der, tenker jeg. Kanskje har vi noe å lære av vår historie om hvordan misjonærene har møtt folk som ikke kjenner til Jesus i det hele tatt?

Drømmer og utfordringer NMS U er på vei inn i en ny strategiperiode, hvilke drømmer har du for NMS U? – Min drøm er at NMS U skal gå sammen med NMS inn i en vekstperiode der vi får løftet frem misjonens betydning i vårt kristenliv. Vi må tørre å si at vi faktisk kjenner veien, sannheten og livet. Jeg ønsker

p

Morgentrim på Landsmøtet, en oppvekker for debattglade NMS Uere.

at NMS U skal fortsette å være en vital barne- og ungdomsorganisasjon hvor vi evner å tenke nytt, og at vi er en organisasjon som gjennomfører noen av de kanskje i overkant spenstige ideene vi får. Jeg drømmer om at NMS U skal bli mer synlige både i DnK (Den norske Kirke) og i annet lokalt barne- og ungdomsarbeid.   Hvilke utfordringer ser du? – Vår største utfordring ligger i vår arv. Vi er svært opptatt av å bevare og jobbe jevnt og trutt med ”det vi kan”. Vår største utfordring er at vi ikke er flinke nok til å ta utfordringen. Vi har

vært igjennom perioder der vi har strevd med økonomi, og fokuset vårt har kanskje vært mye på tallene. Samtidig vil jeg si at det har vært viktig med de prioriteringene vi har gjort, men jeg håper vi i tiden som kommer kan få rom til å ta utfordringene og jobbe videre mot nye mål. Hva tenker du NMS U tilfører samfunnet vårt? – Jeg synes det er for lite misjonsfokus i det kristne barne- og ungdomsarbeidet i dag. Kanskje har det blitt lagt litt til sides fordi man synes man har nok med å få ressursene til


organisasjonssjef i nms u merete heintz

u-kid

å strekke til for eget arbeid. NMS U har misjon som en naturlig del av sitt arbeid. Derfor kan NMS U være en pådriver for å få frem misjon som en sentral del av det å være kristen.

Tenåringer i huset

Fakta: Navn: Øyvind Raen Alder: Den som leter skal finne... Familie: Gift og har to barn Favorittsport: Fotball, men er også glad i den sporten som heter: finn-flest-muligorddelingsfeil-og-rettdem-opp Favorittmat: Korum og makala (en søt suppe og smultboller som spises til frokost) Hvilket NMS partnerland vil du helst reist til: Har nok mest forhold til Kamerun og drar dit så sant jeg har mulighet, men skulle jeg valgt et annet ville det være Brasil

NMS er moderorganisasjonen til NMS U, så på en måte er vi NMS sin ”ungdom”. Hva slags ”tenåring” bør vi være? – Vi ønsker hele tiden å ha et godt forhold til vår moderorganisasjon, men NMS U skal definitivt samtidig være en utfordrende partner. Det skal vi være fordi vi ønsker at NMS skal fortsette å prege misjonsarbeidet, men man får ikke til nytenkning og nyrekruttering med å være en familie hvor alle bare gjør det den andre synes er greit hele tiden. Da får vi ikke utfordret tankene og meningene våre. Ja, man skal ha orden i eget hus, men full orden fører til lite kreativitet og utvikling.  

Raen-perioden? Styreperioden du nå starter på er to år, Raen-perioden. Hvordan ønsker du å prege NMS U? Hvilke mål har du for ditt eget verv som leder for NMS U?

q

– Jeg håper inderlig ikke at det blir en ”Raen-periode”. Da har jeg mislykkes som leder. Min oppgave er å legge til rette for at de som sitter rundt omkring i styrer og råd, og som deltar som frivillige - og ikke minst ansatte - får gode tilbakemeldinger og klare retningslinjer for hva landsstyret på vegne av landsmøtet i NMS U ønsker skal skje fremover. Strategidokumentet som vi nettopp har vedtatt for de neste årene, og som er bygd på vår visjon om å være unge disipler i hele verden, skal prege denne perioden. Er to år lenge nok til å få til endringer du ser som viktige? – To år er bare en liten del av et lengre tidsperspektiv. To år er i seg selv ikke nok til å gjennomføre alt vi kunne ønske. Men jobber vi godt og strategisk kan vi legge grunnlaget som neste landsstyre kan jobbe videre med. Derfor går jeg med ydmykhet inn i denne toårsperioden, for jeg vet at et godt arbeid i denne perioden vil legge til rette for et godt arbeid for fremtidige landsstyrer. Men med hele Landsmøtet i ryggen kan i hvert fall Øyvind trygt sette seg øverst ved styrebordet, og om to år håper vi at drømmene har tatt form.

NMS Us nyvalgte leder på festkveld på landsmøtet

Når du har tid til overs, hva gjør du da? Så lite som mulig Hva gir deg energi? Få lov til å bety noe for andre Tre ord som beskriver deg: Entusiastisk og hardtarbeidende med en god dose påståelighet

misjonstidende 4 - 2012

35


Returadresse:

Misjonstidende

Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger

Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: ”Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.” Matteus 28, 5-7

misjon tidende s

Møt ”hele” verden gjennom

Jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende: (kryss av) Velkomstgave: Sjarmerende, håndlaget bil av blikk fra brusbokser, Madagaskar.

mt 4-2012

Ordinært - kroner 395,- pr. år Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. år Studenttilbud - kroner 195,- pr. år

Navn: ................................................................................................................................................................... Adresse: ............................................................................................................................................................... Postnr./sted: ......................................................................................................................................................... Telefon: ................................................................................................................................................................. E-post: .................................................................................................................................................................. Abonnementet er en gave, send regningen til: Navn: .................................................................................................................................................................... Adresse: ................................................................................................................................................................. Postnr./sted: .......................................................................................................................................................... Telefon: .................................................................................................................................................................. E-post: .................................................................................................................................................................. Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: mt@nms.no Abonnementet løper til det blir oppsagt.

Misjonstidende_4_2012  

http://www.nms.no/getfile.php/NMS/31%20Misjonstidende/PDF_filer/PDF-filer_2012/Misjonstidende_4_2012.pdf