Issuu on Google+

påske

s

misjon tidende

Nytt liv n r. 4 -2 014

169. å rga n g

God påske

Påske i Midtøsten 4 Inviter Gud med 12 misjonstidende 4 - 2014

1


Kjære leser

Det er nesten håpløst. Hvordan skal vi klare å formidle det vi har opplevd i møte med mennesker og kultur i Mali? Hvordan skal vi gjennom bilder og tekst si noe om hva det gjør med oss som mennesker å sitte til «bords» med en kristen fulaner og hans familie under Afrikas stjernehimmel og dele mat og tanker og tro? Å dyppe våre Antibac-rensede fingre i samme matfatet som verten vår, mens sauer og høner tusler rundt beina. Lett er det ikke, men vi skal gjøre så godt vi kan. Sigurd Egeland, kommunikasjonssjef

24

1

ØMERKE T ILJ

8 Trykksak 7

2

M

Mange av Misjonstidendes lesere har selv vært på besøk på noen av feltene der NMS jobber, og kan fortelle om hva møter med mennesker og institusjoner har betydd for engasjementet. De som ikke har hatt anledning til å se med egne øyne får prøve å leve seg inn i beskrivelsene, enten det handler om Mali, Midtøsten eller Midtens rike. Hvis vi ser på andelen kristne i de landene vi jobber, er Mali blant de landene der andelen er lavest. Sammen med Frikirken og samarbeidspartnere fra Etiopia, Nigeria, Benin og Kamerun har NMS satset på å etablere en kirke blant fulanifolket. Dette er et arbeid som krever langsiktighet og tålmodighet, og det er spennende å gjøre det sammen med kristne fra andre land. Vi møtes i et fellesskap der vi tjener den samme Herre, men der vi har vidt forskjellig kulturell bakgrunn. Som nordmenn kan vi for eksempel bli utfordret på å leve under enkle kår sammen med de menneskene vi håper å nå gjennom arbeidet vårt. Vi jobber sammen med misjonsledere som ikke alltid forstår hvorfor vi nordmenn er så opptatt av sikkerhet og trygghet. Det er ikke alltid uten friksjoner at vi jobber sammen i slike fellesskap, men det er stimulerende for en tradisjonsrik organisasjon som NMS å jobbe skulder ved skulder med kirker som vi i noen tilfeller har fått være med på å bygge opp. Det gir oss mot og lyst til å fortsette arbeidet i land og områder der behovet er stort. Vi håper at vi blant annet gjennom Misjonstidende klarer å engasjere våre støttespillere til fortsatt innsats. Og vi håper dere gleder dere sammen med oss over det vi har fått være med på i Guds rikes arbeid opp gjennom årene.

Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: misjonstidende@nms.no • www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland(seg@nms.no) • Redaksjonssekretær: Marit Rødland (mro@nms.no) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (san@nms.no) • Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (ims@nms.no) Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 • infosenter@nms.no • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,• Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,Annonser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. forside: iStockphoto trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.


Innhold

4

8

20

24

i dette nummer 4

Påske i Midtøsten Hvordan feires påske i de kristne tv-kanalene i Midtøsten?

6

Påskefeiring i Hunan En første påskedagsfeiring i Kina.

8

Middag & Misjon Kom og spis, maten er klar! – Alle trenger både mat og fellesskap, og dette er grunnlaget i konseptet ”Middag & Misjon”.

10 12

Maki inviterer Vi er på Middag & Misjon hos Trygve og Ragnhild Danbolt Øygard. Den unge familien har invitert venner med barn. Inviter Gud med Bønnekomiteen for Sommerfest & Generalforsamling ber både for arrangementet, for emner folk sender dem, og for misjon. Det er viktig å invitere Gud med, for det setter ting i perspektiv.

faste spalter 2

Kjære leser

15

Utgangspunkt

16

Nistepakken

14

Jobber i skjul Middle East Media (MEM) jobber i skjul for forfulgte.

18

Fortell oss mer om Jesus – Kom tilbake og fortell oss mer, er ønsket fra fulanier i Mali.

17

Bønnesiden

20

Glimt fra Mali En bildekavalkade.

30

Misjonærkontakten

22

Muligheter på vei

32

Rundturen

24

Disippel 2014 Årets disippelkonferanse hadde ”Disippelskapt” som tema.

36

Nytt

29

Påskekryssord

38

NMS U-sidene

Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging • bistand: Diakoni og bistand • bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for­eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2013: 90,7 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073

misjonstidende 4 - 2014

3


Påske i Midtøsten – Vi jobber i ulike kanaler og med ulike språk og dialekter. Men budskapet vi kommer med er bare ett: Jesus Kristus

døde og stod opp tredje dagen for å frelse oss fra synd, og gi oss evig liv.

Tekst & foto: Enaam Haddad, SAT-7 KIDS Oversatt av: Carl Bjarne Johnson Redigert av: Marit Rødland

Høytider er en del av folks nasjonale og religiøse liv. Å lære om høytidene er en god måte å bli kjent med folk i Midtøsten på. I påsken feirer folk over hele verden Jesu Kristi død og oppstandelse, med palmesøndag, askeonsdag, fastetiden, lidelseshistorien, langfredag, påskedagen og pinse. Kristne i øst bygger på den julianske kalender, i vest gjelder den gregorianske. Derfor varierer påsken mellom 21.mars og 8.mai. Noen sider ved påskefeiringen går også forut for kristendommen. 

Tradisjoner

Ifølge den ærverdige Bede har påsken (engelsk: Easter) navn fra Eostre, en anglosaksisk vårgudinne. En måned tilsvarende april ble kalt “Eostres måned”. Derfor ble den kristne høytiden kalt“Easter”, da den vanligvis fant sted da. Før det het den Pasach (“forbigang”), som fortsatt er nav4

misjonstidende 4 - 2014

Egg ble viktige i påskemåltidet, og en aktet gave.

net på mange språk. Den kristne påske tok gradvis over de gamle symbolene. I middelalderens Europa var egg forbudt i fastetiden. Egg, som ble lagt da, ble ofte kokt eller bevart på annen måte til fasten var over. Egg ble viktige i påskemåltidet, og en aktet gave til barn og tjenere. Dessuten ble egg ofte sett på som fruktbarhetssymboler. Mange tradisjoner er skapt rundt påskeeggene. Farging av egg er en kunst, og egg blir ofte farget, malt og dekorert. Egg ble også brukt i leker. Foreldre gjemte egg for barna, barn rullet egg nedoverbakke. Disse skikkene lever fortsatt mange steder.


Kjære Rita og Abou el Oreif På vegne av Fares, en fan av dine SAT-7 KIDSprgrammer: GOD PÅSKE til dere alle som feirer påske. Gud signe arbeidet deres. Vi ønsker velsignelse for neste år til kanalen, til hele verden. Måtte alle kristne bli ett. Fady R.Mounir

Phoebe Samir Hei, Rita. God påske! Jeg burde ha skrevet før, men jeg må studere! Jeg leste ukens andakt på din webside – det ble en velsignelse! Jeg vet vi er i “lidelsesuken”, men jeg vet ikke hvordan jeg skal forberede meg. Kan du hjelpe meg? Alle her ønsker deg og alle på SAT-7 god påske. Klem... Fra en seer

Kjære SAT-7 Jeg ønsker den beste kanalen god påske! Må Gud styrke og velsigne dere. Kristus er virkelig oppstanden! Fra en seer

Kjære Rita I dag så vi på Jesus-historien. Du sa at ved å skrive til dere vil vi få en bok med Jesus-historier. Det vil vi gjerne! Vi skrev også før jul. Vi likte juleboka så godt! Nå prøver min bror (5 år) å lære og lese. Hver dag leser vi en eller to sider. Vi blir kjempeglad for en ny bok! Fra en seer

Kaniner har lenge vært fruktbarhetssymboler. I påsken kan du se sjokoladekaniner og egg overalt, sammen med dekorerte kaniner og egg.  

Parade, søtsaker og mat

I påsketiden er det mange parader. Folk kler seg ut som kaniner, egg og kyllinger, og har med seg blomster og andre vårtegn. Det er musikk i paradene, og den skaper en god atmosfære. Folk morer seg og nyter fridagene – som ved juletider. Kirkegjengere går ofte i tog etter messen, med krusifiks som har et hvitt tøystykke på seg – symboler på oppstandelsen eller påskelyset.  Folk holder stearinlys i hendene, og har på seg fine vårklær. Palmesøndag minnes de Jesu inntog i Jerusalem med lys, oliven- og palmegreiner. En annen viktig tradisjon for folk i Midt-Østen er søtsakene de lager på denne tiden (kalt “Maamool”). Det er en slags deig med knuste dadler, mandler, nøtter og sukker, og dette blir bakt i ovn. Dette MÅ man ha i påsken – sammen med sjokolade, god drikke og den stedegne “dragee”. Påskedag serveres også mye god mat – grillet kjøtt, lam, geit m.m. samt fet ost. De har unnvært dette i hele fastetiden. Påskedag er derfor også en “matdag”. Så påsken blir ofte feiret som en fest med vekt på klær, mat og drikke, og med liten vekt på påskens egentlige betydning: Jesu Kristi død og oppstandelse og hans gave til oss; evig liv. Mange mener at de som ikke har råd til alt dette egentlig ikke feirer påske!

I denne perioden forkynner vi Jesu oppstandelse i alle våre programmer: • Ved å ha direkteoverførte gudstjenester • Ved samtaleprogram om påskens budskap der man snakker om hvorfor Jesus kom, hvorfor han døde, hvordan han sto opp, hele Jesu liv, Guds frelseshistorie • Ved Jesus-filmer på alle språk og dialekter, så ALLE seere kan høre budskapet om Guds kjærlighet og frelse for dem • Ved sang og videoer om Jesu død og oppstandelse • Ved spesielle påskeprogrammer der alle som deltar gir sitt vitnesbyrd om hvordan Gud frelste dem • Ved live-programmer for barn, der de blir bedt om å stille spørsmål om oppstandelsen og påskens betydning for dem • Ved påskefilmer, leker, spørsmål, videoer o.l. • Ved tegneserier om påsken   Påskebudskapet om Guds kjærlighet til oss er det budskap SAT-7 alltid forkynner, ikke bare i påsken.  Men i påsken bruker vi høytiden og konsentrerer oss 24 timer i døgnet om dette budskapet, med alle de midler vi har - og i alle programmer - til å formidle Guds kjærlighet og frelse for ALLE. Vi takker Gud som bruker oss i arbeidet med å frelse sjeler og bringe mennesker inn i Hans rike.

Påskebudskapet

Hvordan skal en så fortelle påskebudskapet og proklamere oppstandelsen på TV? SAT-7 har seks ulike kanaler på fire språk og noen dialekter. Språkene varierer, framstillingen varierer, programmene varierer, men budskapet er ETT: Jesus Kristus døde og stod opp igjen tredje dagen for å frelse deg fra synd og gi deg evig liv. Alt du behøver å gjøre er å ta imot hans frie gave og komme til ham, så vil han gjøre deg til en ny skapning.

misjonstidende 4 - 2014

5


Påskefeiring i Hunan

I 1902 startet NMS opp sitt arbeid i Hunan, Kina. 110 år senere kunne en gruppe nordmenn være med på første påskedags gudstjeneste i Beizhengjie-kirken i Changsha. Tekst: Jofrid Vigre Braadland Foto: Oddvar Fuglestad

Kirken var helt full, over 500 personer var til stede. Det var en flott feiring, med en ungdomsgruppe som ledet lovsangen. Søndagsskolen deltok også med sang. Presten holdt en god preken over dagens tekst, som var fra 1. Kor 15-23. Det var også dåp denne dagen, og hele 40 personer ble døpte i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. I Kina er det nemlig slik at man gjerne samler opp dåpskandidater til akkurat første påskedag og første juledag.

Opplevelser

I dagene før denne påskedagen var det også mye fint å oppleve. Det var Ravinala Reiser AS som var arrangør av denne turen, og på langfredagskveld var det kveldsgudstjeneste på Hunan Bible Institute. Gudstjenesten ble avsluttet med lovsang og dans til ære for Jesu død og oppstandelse. Det var første- og andreårsstudentene som hadde ansvar for kvelden. Rektor ved skolen var også med. Han kunne fortelle at det er ca 100 studenter på skolen fordelt på tre årsklasser. Hunan Bible Institute arbeider med oppgradering. To av lærerne er i gang med videreutdanning på Seminaret i Hongkong, den ene med støtte fra NMS. Det er også planer om både nytt skolebygg og ny kirke. Påskedag var det tur til Yiyang. Først gikk turen til den gamle kirken og misjonærboligen. Misjonærboligen var flott restaurert. Det er også en nydelig promenade som går langs elven der. Menigheten arrangerer evangeliseringsmøter her, for det er stor iver og glød i menighetene i Yiyang. I den nye menigheten på Ferskenblomsthøyden drives det både søndagsskole og ungdomsarbeid. 6

misjonstidende 4 - 2014

kirken var helt full, over 500 personer var tilstede.

Menigheter og husfellesskap

Det er i dag 200 000 registrerte kristne i Yiyangområdet. Omkring 70-80 000 av disse kommer til gudstjenester. I tillegg til de store menighetene er det 265 husfellesskap. Mange i utkantområdene er svært fattige. Til å betjene hele området er det fem prester og 93 evangelister. Det arrangeres også ettårig bibelskole i menighetene. Da NMS drev misjon i området, bygget organisasjonen både middelskole og sykehus, som den også drev. Gruppen fra Norge fikk se både middelskolen og sykehuset - som fortsatt blir drevet. Begge steder hadde bilder hengende oppe fra starten i 1902. I dag er middelskolen den beste skolen i Yiyang. Sykehuset er også veldig anerkjent. I Yiyang er det to misjonærgraver. For noen år siden ble en plakett med navn på misjonærer og misjonærbarn som døde i Kina avduket. Menighetene steller gravene med stor ærbødighet for misjonærene som kom til dem med evangeliet. Hver søndag er det gudstjenester både klokken halv åtte og halv ti på morgenen. I Beizhengjie-kirken er der også gudstjeneste på engelsk søndag ettermiddag. Menigheten har to prester og 99 frivillige medarbeidere.

w

Den kinesiske mur, Beijing. Fra turen vi hadde til Kina med Ravinala Reiser påsken 2013.


MISJON PÅSKE


MIDDAG & MISJON

Kom & spis, maten er klar!

Du hører med én gang at dette er en gladsetning. Alle mennesker trenger mat, alle mennesker trenger fellesskap og alle setter pris på å bli inkludert.

Tekst: Ingvald Frøyen Foto: Mari Frøyen

Om jeg inviterer mine fulanivenner i Mali til et dampende matfat eller norske konfirmanter til nystekt pizza, så er begge deler gode settinger for fellesskap, glede og samtale.

Gjestfrihet er en grunnleggende kristen verdi, men også et gjennomgående fellestrekk i alle verdens kulturer.

Gjestfrihet

Gjestfrihet er en grunnleggende kristen verdi, men også et gjennomgående fellestrekk i alle verdens kulturer. Å dele et måltid mat i sitt eget hjem er et uttrykk for vennskap, raushet, gjestfrihet og tillit. Den som deler av sin mat og gir plass rundt matfatet, byr også på seg selv. I Mali i Vest-Afrika kan et vennskap beskrives nettopp slik; «Vi spiser av samme fat!» . Da er mye sagt. De som spiser sammen er venner og likeverdige. Bibelen er full av måltidsfortellinger. For eksempel da Abraham og Sara så tre fremmede menn komme deres vei. De ropte dem inn i skyggen og ba dem ta en pause. De ga dem vann å drikke, ga dem mat å spise og lot dem kjenne seg velkommen i teltet deres. Abraham og Sara var rause, - og raushet ble besvart med velsignelse (1.Mosebok 18).

Måltidsfellesskap

At vi i NMS dette året ønsker å ha fokus på måltidsfellesskapet og middagen er derfor ikke tilfeldig, for misjon handler om å invitere til festen, livet og gleden. På samme måte som måltidet rommer smaker fra hele verden, rommer også misjonen smaker og lukter fra alle verdens hjørner. Misjon er ikke bare en reise ut i verden, men også det

å ta imot og åpne opp for impulser, smaker og tanker fra verden der ute. Nå vil vi utfordre hverandre til å åpne hjemmene våre dette året for gode måltidsfellesskap der vi ikke bare deler god mat, men også deler vår glede over å få være med i det store verdensvide felleskapet som NMS åpner opp for. Tenk så bra om vi i NMS gjennom 2014 kan bli gjenkjent som «de som inviterer til middag og snakker om det å dele». Og tenk om enda fler gjennom dette kunne bli motivert til selv å bli en del av dette delende og tjenende fellesskapet vårt. Vi har laget noen ideer og forslag til hvordan du kan gjøre dette, men det er vel så bra om du bruker egne ideer og tanker, og at du gjerne deler disse med andre i etterkant. Hvem skal jeg invitere, - tenker du kanskje? Kanskje du heller skulle spørre; Hvem vil bli glad for en invitasjon?

misjonstidende 4 - 2014

9


Maki* inviterer på middag Det er søndag ettermiddag, og vi er inviterte til Middag

& Misjon hos Trygve og Ragnhild Danbolt Øygard. Det er thaimat på menyen, og bordet er fylt med mange velduftende retter.

*Maki er NMS U sin maskot.

10 misjonstidende 4 - 2014


MIDDAG & MISJON

vr Hele gjengen med kart og plakat (som barna fikk i oppgave å lage). Fra venstre: Trygve og Maria (1), Hanna Emilie (3), Rasmus, Gada (6), Rebecca (5) og Oline (10). r Gada og Rebecca prøver å finne Thailand på kartet.

hilds nieser Hanna Emilie (3) og Rebecca (5) sitter ved et eget lite bord. Ved barnebordet er eggnudlene populære, og jentene ber stadig om påfyll. Dagens gjester, i tillegg til de to niesene og undertegnede selv, er Oline (10) og Gada (6).

Mat og misjon

Når alle er gode og mette, og etter en runde med lek og fotball i stua, er det tid for å lære litt om misjon. Trygve har tatt frem et verdenskart og ber barna om å finne Thailand på kartet. Det er visst ikke så lett, men med noen hint og tips fra Trygve finner de det til slutt. Barna sitter på gulvet og følger nøye med videre på presentasjonen, når Trygve forteller om landet og om misjonsarbeidet der. Han viser bilder fra Lovsangshjemmet i Bangkok, hvor barn som bor i slummen får hjelp og utdanning, og forteller at Ragnhild drev med musikkundervisning der. Innimellom dukker det opp bilder hvor «Maki» er gjemt på et tilfeldig sted, og barna må igjen lete etter Maki før de går videre. Oline og Trygve er enige om at misjonærer er «sånne som reiser for å fortelle om Jesus».

Aktiviteter Tekst: Mari Frøyen Foto: Martin Paliocha

Trygve legger en chili på toppen av den ene bollen med grønnsaker for å signalisere at «dette er sterkt». Ellers får vi fortalt at det mest spesielle er «sticky rice», som er veldig typisk for thaimåltider, men visstnok vanskelig å oppdrive i Norge.

Aktiviteter

Når Maki inviterer på middag, er det med andre ord ikke gjort halvveis! I følge Trygve er «sticky rice» - datteren Maria (1) sin favoritt, og det bekreftes så snart måltidet er i gang. Trygve og Rang-

Til slutt finner Trygve frem en plakat og en bunke med gamle «Misjonstidende», og gir barna i oppgave å finne bilder og tekst fra Thailand som de skal klippe ut og lime på plakaten. Etter en del fikling med limstifter og med litt hjelp fra de voksne, blir resultatet en fargerik plakat. «Dere kan også være med og fortelle om Jesus, kanskje dere gjør det når andre får se denne plakaten?» avslutter Trygve. Etter en god middag, ny kunnskap om misjon og en god del ballspill kan vi si takk for maten og takk for oss! misjonstidende 4 - 2014 11


Inviter Gud med De er fem kvinner som har som oppgave ĂĽ be for

Sommerfest & Generalforsamling i Oslo. Bønn er viktig for dem, og viktig for sommerens storsamling for Det Norske Misjonsselskap. 12 misjonstidende 4 - 2014


GF

– når vi starter med å be, tar vi gud med oss hele veien gjennom arbeidet, sier Stine Karin Sæle (bildet).

fest og GF, samt en bønnekrok i møtelokalene med mulighet for forbønn og bønnevandring.

Inviterer Gud med i arbeidet

Bønnekomiteen består av fem kvinner, der de yngste er under 30 og de eldste er over 60 år. Stine Karin Sæle, som er leder for komiteen, er blant de to yngste. – Da jeg fikk spørsmål om å lede bønnekomiteen, synes jeg først det var litt skummelt. Jeg har aldri vært på GF, og jeg har aldri ledet en slik gruppe. Men bønn er noe som ligger meg nært til hjertet, og jeg er glad for at jeg fikk tillit til å gjøre noe så viktig. Helt siden forberedelsene til Sommerfest og Generalforsamling, har bønnekomiteen samarbeidet med de ulike arbeidskomiteene. Stine Karin forteller at de ofte mottar henvendelser med bønneemner når disse møter utfordringer. – GF er et stort arrangement. Når vi ber, inviterer vi Gud med, og det setter ting litt i perspektiv. Det blir enklere å se det hele bildet, og bli minnet om budskapet vi vil få frem. I begynnelsen var alt så langt fremme i tid. Etter hvert som det nærmer seg, møter vi flere konkrete utfordringer som trenger forbønn, og vi opplever også å få tydelige bønnesvar.

Sammen i bønn

Tekst & foto: Mari Frøyen

Det nærmer seg sommer, og årets store begivenhet, Sommerfest & Generalforsamling i Oslo. Det er mye som skal planlegges og forberedes før et så stort arrangement. Ikke minst krever gjennomføringen arbeid og ressurser, og listen er lang over personer som blir satt i sving. Midt i alt dette som skal gjøres har en gruppe på fem kvinner fått en av de kanskje viktigste oppgavene, nemlig bønnekomiteen. Deres rolle er blant annet å be for Sommerfest og GF og arbeidet i forkant, men kanskje aller viktigst å engasjere andre i bønn. I tillegg har komiteen ansvar for et bønnerom under Sommer-

Som en del av arbeidet med å engasjere flere i bønn for Sommerfest og GF, har bønnekomiteen sendt ut bønnekort til ulike foreninger i landet, men også til misjonslandene. – Vi ønsker å minne folk på å løfte blikket, og med bønnekortet får man noe konkret som trenger forbønn. Når vi starter med å be, tar vi Gud med oss hele veien gjennom arbeidet. Det er en styrke å stå sammen i bønn.

Et pusterom

I tillegg til arbeidet som bønnekomiteen gjør i forkant av Sommerfest og GF, vil de også ha ansvar for et bønnerom under samlingen. Det blir et sted hvor man kan komme for å ta en pause i stillhet, med mulighet for forbønn. Stine Karin sier at «vi ønsker å tilby et pusterom i et ellers travelt program». I møtesalen skal vi ha en bønnekrok til bruk under møtene. Der vil det være mulighet for bønnevandring og forbønn eller samtale.

misjonstidende 4 - 2014 13


Jobber i skjul for forfulgte – Når forfulgte kristne lider, kjenner Jesus smerten. Da jeg forstod det, ville jeg jobbe med menneskerettigheter og være med å tørke Jesu tårer. Tekst: Helene Reite Uglem Foto: Åslaug Ihle Thingnæs

FAKTA: Middle East Concern (MEC) forsvarer menneskerettighetene til kristne i Midtøsten og Nord-Afrika. Visjonen er at kristne samfunn og enkeltmennesker over hele regionen skal kunne praktisere sin tro fritt.

James Sim er i Stavanger for å fortelle hva Middle East Concern (MEC) jobber med. Han kan ikke si mye, men han kan si dette; nemlig at fengsling, tortur, kidnappinger, diskriminering og vold mot kristne dessverre er normalen for mange. Derfor er det stort behov for MECs tjenester.

Taler forfulgtes sak

– Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt, sier Paulus. Dette er virkeligheten, sier James Sim. I åtte år har han snakket med forfulgte, gitt råd, praktisk hjelp, bedt og forhandlet med myndigheter. – Det fins flere måter å takle forfølgelse på. Først og fremst er det viktig å akseptere at det skjer. Noen ganger er det tid for å vende det andre kinnet til. Andre ganger skal man kjempe for rettighetene sine, som når Paulus krevde rettsak før fengslingen, forklarer Sim. Å flykte er ikke feigt. – Noen ganger er det klokt. Uansett er det alltid best å rådføre seg med noen, og ikke minst be Den Hellige Ånd om ledelse, legger han til.

14 misjonstidende 4 - 2014

Jobber diskret

MEC jobber i det stille, og handler bare dersom de forfulgte ber om det. – Forbønn er viktigst. Vi kan jo gå til Gud, som er over alle myndighetene. Bibelen sier ikke at vi skal be ham om å stoppe forfølgelsene, men heller be for dem som står bak, sier James. MEC jobber også politisk, og går i dialog med myndigheter. Samtidig kjører de treningsprogram, hvor mennesker forberedes på forfølgelse. – Det kan være så konkret som å lære hvordan ha bønnerytmer i fengsel. Ofte skjer avhør i rom der lyset aldri går av, for at man skal miste kontrollen på tid. MEC trener folk i hvordan man teller dager i en slik situasjon, forklarer han. MEC gir også juridiske råd, kunnskap om rettigheter, økonomisk støtte og hjelp til flytting.

«Kristent nok»?

”Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp” står det i Hebreerne. – Er det kristent nok å jobbe med menneskerettigheter? Ja. Det handler nemlig om å oppfylle Guds visjon om at mennesker får leve ut sin tro. Vi jobber for å gjenopprette menneskers forhold til Gud, og forholdet mennesker imellom, avslutter Sim.


UTGANGSPUNKT

Homofili og norsk misjon

Jeffrey Huseby, generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS)

Norsk dagspresse har den siste tiden vært opptatt av loven mot homofili som ble vedtatt i Uganda for noen uker siden. Norges utenriksminister reagerte spontant med å fryse 50 millioner kroner i bistandsmidler. Media har hevdet at amerikanske kirkeledere har drevet lobbyvirksomhet for å få vedtatt lovene, og en kommentator i Aftenposten antydet at norsk luthersk misjon kanskje ikke har alt sitt på det tørre de heller. En ting er det grunn til å slå fast: Det Norske Misjonsselskap støtter ikke opp om lover som retter seg mot kjønn, rase, seksuell legning, politisk ståsted eller religion. Verken vår kristne tro eller menneskerettighetene tilsier det. NMS støtter ikke lover som innebærer avstraffelse av homofile på grunnlag av legning eller praksis. Tvert imot er det lett å få medfølelse for homofile som nå opplever en hverdag uten rettssikkerhet og med fare for forfølgelse. Så vidt vi kjenner til, er der ingen andre misjonsorganisasjoner eller kirkesamfunn som ser annerledes på dette. Medias antydninger om at norsk luthersk misjon skal ha påvirket myndigheter i afrikanske land, faller på sin egen urimelighet. Norsk misjon er ikke i posisjon til å utøve en slik påvirkning. Vår kjennskap til amerikansk misjon er ikke tilstrekkelig til å hevde det samme for dem, men heller ikke det virker sannsynlig. Det som slår en i saken, er hvor hovmodige vi nordmenn kan oppleves i møte med andre land og kulturer. Det sies at det er typisk norsk å være god, men i dette tilfellet røper vi vår selvgodhet. Vi slår til mot land som er mindre enn oss selv og som mottar bidrag fra vår overflod, mens økonomisk sterke land med like strenge homolover, går fri. I 1979 var Moder Teresa i Norge for å motta Nobels fredspris. I takketalen hun holdt i Universitetets aula, ble mange nordmenn forstrekket og ydmyket over at den lille kvinnen med skaut tok opp spørsmålet om abort. Hun kritiserte vår abortlovgivning og spurte om vi ikke hadde kjærlighet til denne jordens minste små. Noen mumlet noe om at hun ikke burde ha fått fredsprisen. Vi nordmenn kan være raske til å kritisere andre, og samtidig lite motakelige for kritikk utenfra. Så vidt jeg vet arbeider ikke norsk misjon målrettet for å ivareta homofiles rettigheter i de landene de opererer. I NMS har vi hatt større fokus på kvinner og barns rettigheter. I omfang utgjør dette et mye større problem, ettersom disse to gruppene utgjør majoriteten av befolkningen i de fleste land som er lite utviklet. Det norsk misjon kan gjøre, er å bringe temaet på banen, etterspør situasjonen for homofile og snakke med våre samarbeidskirker om saken. Det norsk misjon ikke bør gjøre, er å bruke pressmidler for å få sitt syn igjennom. Det vil bare oppleves som et gufs fra en kolonitid ingen av oss er stolte av. For selv om vi som organisasjon hevder at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne, og at homofil praksis er brudd på Guds vilje med livet, så vil Gud at alle mennesker skal ha trygghet for livet, uten fare for egen sikkerhet.

Foto: iStockphoto

misjonstidende 4 - 2014 15


NISTEPAKKEN

Magne Mjærum Regionleder NMS Region Øst

Tom er hans grav Teksten 1. påskedag dette året er Lukas sin fortelling om kvinnene ved den tomme graven (Luk 24.1-9). De ser at steinen er rullet bort. De går inn i graven, men Jesu kropp er borte! De møter så to menn som har dette spørsmålet: “Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?” Mennene minner kvinnene om Jesu egne ord, og da husket de hva Jesus hadde sagt. Husker vi på dette budskapet - sånn til daglig? Det forteller at Jesus seiret over alt det vonde. Ja, til og med døden vant han over. Vi møter på ulike utfordringer i våre liv. Noen ganger kjennes det vondt og vanskelig. Det er mye som er vondt og vanskelig også for mennesker i de landene vi er engasjert i som misjonsselskap. Påskebudskapet forteller oss at det er håp. Vi slipper ikke unna det vonde, men vi har en som går sammen med oss i alle slags situasjoner, som har seiret og stått opp. Vi får også tro at døden ikke er det siste. Under påskesnøen ligger det nye livet gjemt og klar til å utfolde sin livskraft. Fuglesang og løvsprett vitner: “Livet vant, dets navn er Jesus, halleluja.” Kvinnene i Luk 24 fortalte det de hadde sett til de elleve og til alle andre. Det skal også vi få gjøre. Den gode nyheten om oppstandelsen må ut til stadig nye. Vi må dele oppstandelsesgleden! Vi må fortelle og forkynne gledesbudskapet til nye generasjoner, både i vårt eget land og til de som ikke har hørt det i andre land. På en familiegudstjeneste for en stund siden hadde jeg alliert meg med barn som hvisket den gode nyheten om Jesus oppstandelse til alle i benkeradene nede i kirken (Hviskeleken). “Nå har alle hørt den gode nyheten”, sa jeg når budskapet hadde nådd alle i benkeradene. Da hører vi et fortvilet rop fra en liten gutt oppe på galleriet: “Jeg har ikke hørt det”. Jeg hadde ikke fått med meg at det var gått en gjeng opp på galleriet. En av mine små hjelpere spurtet opp trappen og sørget for at de også fikk del i nyheten. Det var et flott poeng å få med i prekenen. Er vi like ivrige til å fortelle den gode nyheten? Mulighetene er mange, også gjennom Det Norske Misjonsselskap, til å nå ut til nye med budet. Vi står sammen med mange i dette misjonsoppdraget. La gløden og gleden fra våre søsken i troen inspirere oss til fortsatt tjeneste. Gå og fortell at tom er hans grav. Livet han vant, da livet han gav. Gav det for oss og kjøpe oss fri. Frelse og fred han alle vil gi. GOD PÅSKE

Foto: iStockphoto

16 misjonstidende 4 - 2014


BØNNESIDEN Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere. Ikke å forandre Guds vilje til vår. Men å oppdage Hans guddommelige plan. Grace Adolphsen Brame Gunn Bakken, ansvarlig for bønnesiden

Japan:

NMS Gjenbruk:

• Takk og be for misjonærene Orlaug Fukuzawa, Rut Terese og Ivan Fjeld, Dagny og John Olav Straume og alle ettåringer og volontører

• Takk og be for alle butikkene, for Knausen lys støperi og for Gjenbruksstyret

• Takk og be for ledelsen i Kinki evangelisk-lutherske kirke (Kinki-kirken) som er NMS’ samarbeidskirke • Takk og be om fortsatt godt samarbeid mellom NMS og Kinki-kirken • Takk og be for alle prester og arbeidere i denne kirken, at de må holde motet oppe i en utfordrende hverdag. • Takk og be for Kobe Lutheran Seminary og studentene som utdannes til prester • Be for det diakonale arbeidet i menighetene • Be for kirkens barnehager, barnegrupper og søndagsskoler • Be om vekkelse i det japanske folk • Takk og be for alle som kom til tro og ble døpt i 2013

• Takk og be for de over 1700 frivillige medarbeiderne • Be for nyrekrutteringen av medarbeidere, og om at en må lykkes med å starte opp flere butikker • Be om at medarbeiderne må få formidle et kristent menneskesyn og smittende misjonsengasjement • Takk og be for alle givere og kunder

v

Leirstedene: • Takk og be for alle ansatte på leirstedene • Takk for godt samarbeid med NMS U • Takk for alle som støtter leirstedene med stor frivillig innsats, penger og andre gaver

• Be for den vanskelige økonomiske situasjonen i kirken

• Takk for ungdommene som har møtt Jesus på leir • Takk og be for leirlederne, at de må klare å formidle Guds kjærlighet i ord og handling

• Be for arbeidet som fortsatt pågår i de katastrofe- rammede områdene i Øst-Japan

• Be for leirene som er planlagt, og om at barn og unge må få møte Jesus

• Takk for at prosjektene som NMS støtter har hatt fremgang, særlig arbeidet for å få flere unge, japanske menighetsarbeidere

• Be om at leirstedene blir brukt av Jesus for å oppnå NMS’ visjon om ”en levende, handlende, misjonerende kirke i alle land”

• Be om avklaring på hvordan vi best kan bruke norske misjonærer i fremtiden

• Be for NMS’ arbeid med eiendomsstrategi

• Be om økt giverglede til prosjekter og arbeidet som NMS driver i Japan

v

Påske: • Takk for påskens budskap om at Jesus døde for vår skyld • Be om at mange virkelig kan få et glimt av Jesus og forstå at Han døde på korset for oss

misjonstidende 4 - 2014 17


Fortell oss mer – Kom tilbake og forklar oss mer om Jesus! sa de to fulaniene som kom og ville hilse på de kristne gjestene i landsbyen deres. Hvordan skulle dette ønsket imøtekommes? Tekst & foto: Espen Schiager Topland

Mens det var vinterferie i Norge, og mange dro på hytta og til snøen, dro jeg stikk motsatt vei; til varmen i Mali. Jeg var så heldig å få reise sammen med programsjef Inger Kari Søyland, kommunikasjonssjef Sigurd Egeland og regionleder Øyvind Ulland Eriksen fra NMS, og Jostein Senumstad fra Frikirken, til et fascinerende og svært annerledes land.

Bistand og evangelisering

NMS har en samarbeidsorganisasjon i Mali, og er med på bistands- og evangeliseringsprosjekter i

18 misjonstidende 4 - 2014

landet. Vi fikk oppleve begge deler. Nå ønsker jeg å dele en flott opplevelse fra evangeliseringsprosjektet. En del av dette prosjektet er å lage radioprogrammer på 30 minutter, der de første 15 minuttene er evangelisering, og siste del handler om helse og bistand. Frode Brügger Sætre, som er med i evangeliseringsprosjektet, tok oss med til to kristne radiostasjoner som sender disse programmene. Radiostasjonene er private, små stasjoner med en rekkevidde mellom 20-100 km i radius. Veldig mange fulanere hører på den lokale radioen. Derfor er radiostasjonene glade for å få programmer på fulani, da mange av dem som driver stasjonene selv ikke snakker fulani.


MALI

Bildet til venstre viser et opptak på kassett som skal brukes på radio Banico. Studio Banico er enkelt, men fungerer godt.

Med oss var også Muusa, (han er det skrevet om tidligere i Misjonstidende) som er en kristen fulani. Han er en flott kristen mann som frimodig vitner blant sitt eget folk.

Radioarbeid

På denne turen fikk vi erfare hvor viktig det er med god tid til samtale. På forhånd var det sendt ut invitasjon til fulanere i området over radioen for å treffe Frode og Muusa. En av radiostasjonene heter Radio Banico. Den ligger i nærheten av landsbyen Fana. Selve radiostudioet er innredet i et rom i kirken, og presten tok vel imot oss under skyggen av de store trærne utenfor. Han kom til stedet for 30 år siden, og på de årene har kirken vokst fra 20 til 100 medlemmer. Men det er ingen fulanere som er med i menigheten. Derfor var presten ivrig og glad for fulaniprogrammene fra vår samarbeidsorganisasjon, og han visste at mange fulanier hører på programmene. Som vanlig i Mali ble vi servert sterk, søt te. Den blir laget på en omstendelig måte, men siden vi hadde god tid til samtale, fikk vi teen etter hvert. Både to og tre glass. Mens vi satt der, kom det to fulanere som veldig gjerne ville hilse på Muusa og Frode. De var nysgjerrige på kristen tro, og Muusa forklarte dem hvem Jesus er. Etterpå var det Frodes tur, og det som ble forklart dem, ble tatt godt imot. Fulaniene sa at dette var mye å fordøye på en kort ettermiddag. Men de ønsket at Muusa og Frode skulle komme tilbake igjen for å forklare mer. Presten spurte om det ikke var mulighet for at Muusa kunne flytte til stedet. Menigheten hadde et stort behov for en kristen fulani som kunne evangelisere for de lokale fulaniene.

r Fra venstre ser vi Frode Brügger Sætre og Muusa, en kristen fulaner som frimodig vitner blant sitt eget folk. Her i samtale med fulaniene i Banico.

De var nysgjerrige på kristen tro, og muusa forklarte dem hvem jesus er.

Løsning

Løsningen på «problemet» ble at Muusas og Frodes vitnesbyrd ble tatt opp på en kassettopptaker (kassetter er fremdeles et nyttig redskap for radioarbeidet). Etterpå fikk fulanerne stille noen spørsmål, og svarene ble også tatt opp. Dette ville presten bruke etterpå i sine radiosendinger. Så får vi håpe at dette kan føre noen fulanere i Fanaområdet til Jesus. NMS har dyktige medarbeidere i Mali, og det gjorde inntrykk å oppleve hvordan misjonær Frode Brügge Sætre kom i kontakt med lokale fulanere. Som tidligere japanmisjonær kjenner jeg meg igjen i den type relasjonsbygging som skjer i evangeliseringsarbeidet i Mali. Det tar tid å bygge opp tillit, fulanerne er et stolt folk som har lange muslimske tradisjoner. Vår samarbeidsorganisasjon har dyktige medarbeidere som gjør en stor innsats for å spre navnet Jesus blant fulanerne. NMS sitt motto er «Er levende, handlende og misjonerende kirke i alle land». Ett av disse landene er Mali. NMS er godt i gang, og mye spennende evangeliseringsarbeid ligger foran oss. Støtt prosjektet Gi evangeliet videre i Mali. Send din gave til kontonummer 8220 02 85030, og merk med prosjektnummer 522 318. misjonstidende 4 - 2014 19


fra

Glimt Mali

Mali er et fattig land, og store deler av landet er ørken. Men Mali er også store floder, vennlige mennesker, god mat og vilje til endring. Alfabetise bilde). Alle bildene er tatt i området rundt Sevare i mars, bare noen uker før regntiden normalt setter inn og gir nytt liv i området.

20 misjonstidende 4 - 2014


eringskurs i små landsbyer er noe av det NMS er med på å støtte (stort

MALI

Foto: Sigurd Egeland

misjonstidende 4 - 2014 21


Muligheter p책 vei


MADAGASKAR

Den gassisk lutherske kirke (FLM) på Madagaskar har fått et nytt utdanningssenter. Det skal spesialisere lærere i å inkludere barn med nedsatt hørsel eller syn i vanlige klasser.

Tekst & foto: Rasmus Bach Ottosen

De kommende medarbeiderne på senteret får altså som oppgave å trene allerede utdannede lærere. Spesialiseringen handler om å inkludere barn med nedsatt syn eller hørsel, men også de som er helt blinde eller døve.

Inkludering

Inkludering er ikke noe nytt i Norge. Her har man nådd et høyt nivå av inkludering av barn med forskjellige utfordringer. Man har, som hørselhemmet eller synshemmet, mange muligheter etter endt skolegang. Men på Madagaskar er dette stadig en stor utfordring. De fleste får slett ikke en utdanning. På Madagaskar forbinder mange stadig det å ha et døvt eller blindt barn med synd – eller at det er en form for straff. Barna vil ofte bli gjemt bort hjemme, eller satt på gaten. Gjennom kirkens døve- og blindearbeid får en del av de som trenger det hvert år nye muligheter. Noen lærer et håndverk på spesialskolene, og mange av de flinkeste oppnår å bestå den vanlige avsluttende eksamen på samme måte som alle andre. Dette til tross for deres utfordringer.

Muligheter

Men for de fleste stopper mulighetene etter endt skolegang. Heretter er det ikke mye hjelp å hente. Ikke får de hjelp til å bo utenfor kirkens institusjoner, hjelp til å skaffe seg arbeid eller hjelp til å leve i det vanlige samfunnet. Men med det nye senteret skal flere inkluderes i sitt eget lokalområde, og i deres lokale skole. Dette betyr forhåpentligvis at flere gradvis, gjennom sin skolegang, blir en del av miljøet lokalt. Gjennom arbeidet som inkluderingslæreren gjør lokalt, kan det forhåpentligvis bli lettere for barna å lære nok til å kunne ha flere typer jobber å velge mellom.

v Madame Jeno, leder av Utdanningsdepartementet i FLM sammen med madame Solomores, som er pedagogisk rådgiver samme sted. De står foran det nye skolesenteret Mangarivotra. Nå kan elevene ønskes velkommen.

r Kirkepresident i FLM, Rakoto Endor Modeste sammen med programsjef Inger Kari Søyland og generalsekretær i FLM, Samuela George under åpningen av den nye institusjonen for spesialpedagogikk på skolesenteret Mangarivotra på Antsirabe.

– inkludering er ikke noe nytt i norge, men på madagaskar er dette stadig en utfordring.

Inspirasjon

Utover dette vil senteret stå til rådighet for lærere fra FLMs andre utdanningsinstitusjoner. De vil ha med ekspertise til å utdanne inkluderingslærere til andre institusjoner og skoler. Dermed kan flere elever i framtiden få en bredere ”vifte” av muligheter til utdanning etter den vanlige skolegangen. Det er allerede stor interesse fra landbruksskolene hvor flere har god erfaring med inkludering av blinde. Håpet er at man i fremtiden får flere mennesker med utfordringer som kan forsørge seg selv i det samfunnet de lever i, slik at den enkeltes muligheter i livet blir flere og mer variert. Tenk om man gjennom kirken kunne ta utdanning som prest, sykepleier eller lærer. Det kunne bli til stor inspirasjon for andre døve og blinde på Madagaskar. misjonstidende 4 - 2014 23


disippel 2014 Praten går fort rundt bordene. Det er nemlig duket for «Speed Learning» på Disippel 2014. Mange engasjerte mennesker har stilt opp for å dele av sine erfaringer. Tekst & foto: Mari Frøyen

I løpet av få minutter får man et kort innblikk i alt fra tjeneste i hverdagen til et langt liv i tjeneste som misjonær. Dette er med andre ord stedet for å lære, men også for å dele med hverandre. Disippel 2014 ble holdt i Fagerborg menighetshus i Oslo i februar. Konferansen, som er et samarbeidsprosjekt mellom F2, NMS og NMS U (Fagerborg menighet, Det Norske Misjonsselskap og Det Norske Misjonsselskaps Ungdomsorganisasjon), ble arrangert for første gang i 2013. På årets konferanse var i underkant av 70 unge voksne samlet til undervisning og samtale rundt det å være disippel i 2014.

Disippelskapt

Årets disippelkonferanse hadde «Disippelskapt» som tema. Med fokus på fellesskap i disippeltjeneste, ble det reist mange spørsmål rundt det å være disippel i kirken og samfunnet. Pastorene Ben Wong

24 misjonstidende 4 - 2014

og Chow Fai delte sine erfaringer fra Hong Kong, hvor de begge jobber for et misjonerende menighetsarbeid med fokus på disippelskap. Med utgangspunkt i sitt eget arbeid ga de et innblikk i hvordan de mener kirken og enkeltmennesker kan være med og skape disipler. Ikke minst ble deltakerne selv utfordret til å være disipler i hverdagen.

Fellesskap

I tillegg til undervisning og samtale rundt temaet «Disippelskapt», var det også tid og rom for fellesskap i bønn og lovsang. Etter en lang dag med tett program var det tid for gudstjeneste og «bønne- og lovsangsnatt» i Fagerborg kirke. Her inviteres deltakerne til å samles i bønn gjennom hele natten. Det var satt frem mat og drikke, og dørene var åpne for alle som ønsket å komme innom. På spesielle tidspunkt var det lovsang og forbønn for ulike bønneemner, og bønnevandring både i kirken og ute i byen. Her var det rom for fellesskap, men også for å være stille. Det hele ble avrundet med Misjonsgudstjeneste søndag morgen.


DISIPPEL 2014

Foto: Martin Paliocha

Intervju med to deltakere Maren Brenne Fehn, 20 år, student, Oslo

Ingeborg Breistein, 20 år, student, Oslo

Hvorfor er du på Disippel 2014? – Jeg har gått på Hald Internasjonale Senter, og ble i utgangspunktet med for å holde «Speed learning» om Hald. Men dette er også en mulighet for meg til å få påfyll, og det er et variert program som jeg er glad for å få med meg.

Hvorfor er du på Disippel 2014? – Det er viktig å få påfyll, og en pause fra hverdagen. Midt i alt som skjer, glemmer man ofte de tingene som betyr noe, og det er godt å få input. Det er inspirerende å høre fra arbeid andre steder. Da får jeg øynene opp for nye tanker, og får forsterket eller satt ord på de tankene som jeg allerede har.

Hva vil du ta med deg videre? – Jeg har blitt inspirert til å ha fokus på Jesus, og på mennesker. Det er så lett å miste fokus og bli revet med i alt det andre som krever oppmerksomhet. Undervisningen har hatt fokus på relasjoner i disippelskap, heller enn handling eller prestasjoner. Det er noe jeg vil ta med meg videre

Hva vil du ta med deg videre? – Jeg synes det er godt å få bekreftet at det er mulig å gjøre noe der man er, og at man ikke trenger å reise langt eller risikere mye for å være en disippel. Gjennom forelesningene har jeg fått inspirasjon til å være disippel i hverdagen min. Jeg vil bli flinkere til å huske på å spørre Gud «Hva kan jeg gjøre for deg i dag?»

misjonstidende 4 - 2014 25


6793 INNVI K

16.-21. APRIL: PÅSKE V/FJORD OG FJELL Tale/song: Nils Kåre Strøm og Stig Skarstein Vertskap: Mona Ekstrøm og Jon Knut Drageset 5.-9. JUNI: PINSETUR TIL VÅRVAKRE NORDFJORD M/SI-REISER Martha og Edgar Paulsen, Marta Veivåg og Jakob Middelthon Påmelding til SI-reiser, tlf. 70 17 90 00 eller si-reiser@si-reiser.no. Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no Fax: 57 87 49 99 www.innvikfjordhotell.no

26 misjonstidende 4 - 2014

Vår nye katalog for sommer og høst er kommet. Bestill den hos Si-REISER tlf 70179000, eller hent den i Bok og Media butikkene. Du finner den og på hjemmesiden www.Si-reiser.no.

Ser deg på tur!


misjonstidende 4 - 2014 27


28 misjonstidende 4 - 2014


påskekryss rd Laget av Rolf Bangseid. Foto: commons.wikimedia.org   

Frist for levering av kryssordet er 15. mai 2014. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få MT-krus. Løsningen kommer i nr. 5, 2014. Send svar til: Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Navn: ___________________________________________________________________ Adresse: _________________________________________________________________ Postnr./sted: _____________________________________________________________

misjonstidende 4 - 2014 29


http://www.molsterestland.blogspot.no/

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdag

Estland Foto: Inger Marie K. Stangeland

om meg:

Magne Mølster jobber som menighetsbygger/ barne- og ungdomsarbeider i Estland.

30 misjonstidende 4 - 2014

Ren, skjær informasjon!

I dag var jeg på kommunens dagsenter og snakket med den nye aktivitetslederen der. Jeg har nemlig tilbudt «meg selv» eller snarere noen temaer, som dagsenteret eventuelt kan tilby sine brukere som en aktivitet. Det er flott med noen kontaktpunkter utenom menighetens egne rekker. Vi avtalefestet dette til henholdsvis april og mai. Men jeg hadde ett tilbud til: I april er det nemlig påske. Og jeg spurte om det kanskje sånn helt tilfeldigvis kunne være interessant at jeg som stedets prest kom og holdt en liten samling med en sang og kanskje en bibellesning eller to fra påsketekstene. Kan hende til og med med en liten andakt? Aktivitetslederen, som på det stadium i samtalen var blitt mer og mer positiv, inntok nå en litt mer forsiktig holdning: – Vi vil jo ikke at det skal bli noen veldig glødende tale og at folk kanskje blir skremt. Men det kunne være fint om du kunne informere om påsken. – Ja, for en glimrende idé, sa jeg. – Det er nok mange som ikke vet helt hvorfor vi feirer påske, hva for eksempel skjærtorsdag eller palmesøndag er for noe, eller hvorfor påske på estisk også kalles «eggehelligdagene» eller også «kjøtttakingshelligdagene» Aktivitetslederen var hjertens enig, og dermed er det klart for ren, skjær informasjon om påsken på skjærtorsdag klokka 11. Ren skjærtorsdagsinformasjon med andre ord. Etter litt om og men fikk jeg lov til å synge en eller to påskesanger også. Vet ikke hvilke forbønnsønsker jeg har for denne samlingen på dagsenteret. At det ikke skal bli altfor glødende? Nei, et bedre forbønnsønske er vel at informasjonen må nå fram ikke bare til hodet, men også til hjertet! Men jeg skal være saklig, det lover jeg.


http://stinehp.dk/

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdag

Madagaskar Foto: Terje Evensen

Fra svarte til rene kjøkken Foto: Stine Hedeager Pedersen

om meg:

Stine H. Pedersen jobber som rådgiver i landsbyutvikling på Madagaskar

Andriamampiray Rakotondrajoa (Andry, 38) viser stolt fram sitt biogassanlegg og sitt nye kjøkken. Han er den første som har fått bygget biogassanlegg som del av biogassprosjektet i Antsirabe på Madagaskar. Han forteller at det er kommet mange for se på hans anlegg. Mange av dem er blitt interessert i å bygge biogass selv når de både har sett hvordan det virker og hørt om fordelene. Før brukte familien en hel oksekjerre med ved og en sekk med trekull hver måned. Det tilsvarer 110 kr pr. måned. Nå betaler de ikke noe for gass. Hver dag tar de all kumøkken fra sine to melkekyr og fyller i biogassanlegget sammen med det vannet de bruker for å rense stallen. De har mer enn nok gass til både å lage mat, varme vann til å vaske kyrnes spener før melking - og enda til lys i huset. Det betyr at de også sparer penger på strøm, og at selv når strømmen går, som den ofte gjør for tiden, så har de lys. Andry viser fram kjøkkenet. Jeg blir helt overrasket over hvor fint det er i forhold til hvor svarte kjøkkenene i landsbyene pleier å være - fordi man lager mat over åpen ild. Han forteller hvor mye lettere det er å lage mat nå. Det går raskere med gass. Alt er renere, grytene og hendene blir ikke så skitne. Det er lettere å få organisert dagen og arbeidet når det ikke tar så lang tid å lage mat. Andry er også veldig opptatt av å fortelle at det er mye bedre for miljøet å bruke biogass i motsetning til tre. Kvaliteten på gjødselen er også bedre etter at den har vært gjennom biogassanlegget. Fram til nå har Andry kun brukt gjødselen til mandarintrærne deres, og han viser hvor flott de gror og den fine grønne fargen de har. De skal snart begynne å så mais, og da vil han også bruke gjødselen fra biogassen.

misjonstidende 4 - 2014 31


RUNDTUREN

Marit Rødland, redaksjonssekretær

Hei Hvert år kommer de små, knallgule, tidlige påskeliljene opp utenfor, og hvert år er det som om jeg har glemt fra sist hvor nydelige, fargerike og livsbejaende disse vårtegnene er. Tenk, nå er mørketiden over, og påskeliljene er med på å minne meg på hvilken skjønn årstid vi nå går inn i. Påsken er en herlig tid, og det beste av alt er at den gir en fantastisk grunn til feiring: Tenk vi kan feire en oppstått frelser. En frelser som bryr seg om hver enkelt! Det er som om påskeliljene er med på å feire, synes jeg, der de strekker seg i all sin gule prakt mot himmelen. Når påske er over går jeg i permisjon fra Misjonstidende ett år. Men om alt går etter planen, er jeg tilbake neste år. Da vil jeg bare få takke for meg for denne gang, og så må dere ta vel imot Helene Reite Uglem som skal arbeide her i Misjonstidende dette året.

marit :)

Hilsen fra legoklubben i Kjose Da Kjose menighet sist høst byttet prosjekt, tok det ikke lang tid før Legoklubben var engasjert. Å lære om Thailand var gøy, og det samme var å hilse på thai og bygge Lovsangshjemmet i lego. Og det var kø i i kirken da barna inviterte til misjonscafe i den lille bygda vår utenfor Larvik. Undertegnede, som har jobbet i NMS i ti år og besøkt prosjektet to ganger, var ikke i tvil om at det ville skape engasjement ved å velge dette prosjektet. Gleden var ekstra stor da vi før jul pakket en stor konvolutt med kort og gaver til barna på Lovsangshjemmet. Og gleden var ikke noe mindre da det etter jul kom hilsen tilbake fra barna i Bangkok. Mer konkret kan det vel ikke bli. Det var stor stas da vi også fikk besøk av Knut Hallen som har jobbet i prosjektet, og kunne fortelle oss masse. Legoklubben består av barn i alderen fire til ti år, og ble i 2012 nominert til dåpsopplæringsprisen. Vi samles ca hver fjerde uke, og barna gleder seg både til å høre om Thailand, bygge lego og ha det gøy sammen. Små og store sammen for misjonen er viktig J Birgitte Bugaard Ørnes

32 misjonstidende 4 - 2014

r Kjære alle i legoklubben Tusen takk for bilder, julekort og gaver. Det er alltid kjekt og spennende når det kommer gaver fra Norge. Tusen takk for at dere tenker på oss. Vennlig hilsen barn og voksne på Lovsangshjemmet.


Hjem- og utreise Astrid Follesøy dro fra Thailand til Norge 26. mars. Hun kom hjem etter endt volontørtjeneste. Peder Elias Oterhals drar fra Madagaskar til Norge 11. april. Han kommer hjem etter endt volontørtjeneste. Anna Vea og Anders Rønningen drar fra Madagaskar til Norge 11. april sammen med barna Kaspar, Magne, Norunn og Stellef. De kommer hjem etter endt periode.

Misjonens dag i Veldre kirke Det ble flott da Brumunddal/Veldre menighet fikk besøk av to brasilianske ungdommer fra Hald Internasjonale Senter i vinter. André og Carla går på denne skolen, og har praksis i Drøbak. André og Carla kom ens ærend for å delta på gudstjeneste og kirkekaffe i Veldre kirke. Og kirken, som brant i 1996 og ble bygd opp på nytt i år 2000, var en flott ramme rundt arrangementet. Brumundal/Veldre menighet har egentlig misjonsprosjekt på Madagaskar med tolv ofringer hvert år. Men nå ville de ha besøk fra Brasil. Opptakten ble litt trøblete, for det viste seg at det ikke gikk buss tidlig nok fra Drøbak til Oslo på søndag morgen, så gjestene ankom Brumunddal stasjon kl. 11.10, og var på plass i kirken like før prekentid. Etter å ha summet seg litt kom de fram, ble presentert og intervjuet før Carla sang en fin sang til gitarakkompagnement av André. Stor applaus! På kirkekaffen var det først servering av suppe, og etterpå kaffe og sjokoladekake. Omtrent 40 av de fremmøtte i kirken ble igjen til kirkekaffen, og når kaffekannen begynte å bli tom, fikk våre gjester ordet. De fortalte om en litt kaotisk kristelig situasjon i Brasil, med mye spiritisme og synkretisme, og mye fokus på penger (”Gi oss penger, så skal vi be for deg”). I den lutherske kirken la de vekt på å peke på Kristus, ikke på alt som skiller de ulike konfesjonene og menighetene. Den lutherske kirken (IECLB) har tre bibelskoler, og driver et aktivt utadrettet arbeid, bl.a. i Nordøst-Brasil. Der er fattigdommen stor. IECLB har også et misjonærektepar i Norge!

Gratulasjoner Charlotte Liepelt fyller 20 år 13. juni. Hun er ettåring for NMS i England. Maicon Silva Steuernagel fyller 30 år 14. juni. Han er ansatt som pastor i Oslo Internasjonale Kirke. Elin Flystveit fyller 30 år 20. juni. Hun er leder av NMS U i Region Agder.

Øyvind Håland

Kristus er oppstanden Kristus er oppstanden! Etter avgrunnsmørke timer kommer Jesus, bryter brødet. Se, han lever, han som døde! Tom er graven, tapt har døden, se, nå lyser morgenrøden! Kristus er oppstanden! Kristus er oppstanden! Over død og natt han seiret, han er her blant sine venner, se hans side, se hans hender! Tom er graven, tapt har døden, se, nå lyser morgenrøden, Kristus er oppstanden!

Kristus er oppstanden! Ja, han lever ennå blant oss, alle folk på jord skal se det: Størst er påskemorgens glede! Tom er graven, tapt har døden, se, nå lyser morgenrøden! Kristus er oppstanden!

Diktet er hentet fra Gerd Grønvold Saue sin diktsamling ”Salmer ved et nytt årtusen”, Luther Forlag 2000.

misjonstidende 4 - 2014 33


Tekst & foto: Kristian Tjemsland

Glimt fra England:

Hjertevarm bønnevandring

w Øverst fra venstre: Ettåring fra NMS, André Koshima. Øverst til høyre: Stasjonen for store spørsmål. Nederst til venstre: Bønn om håp og drømmer. Nederst til høyre: Stasjon for identitet der elevene skrev om sin identitet på klesklyper. Noen var positive og bekreftende, og noen var negative og hjerteknusende.

En åtte dagers bønnevandring på Ulverston Victoria High School er blant annet hva ettåring fra NMS, Andre Koshima var med på å arrangere nylig. Sammen med seg hadde han kirkelederen for ungdomsnettverket BASE, Victoria Sekasi. De brukte ressursene fra den nasjonale organisasjonen ”Steder for bønn i skolen”. Ulverston Victoria High School er en ungdoms- og videregående skole med ca 1200 elever i alderen 11-18 år. Andre og Victoria opplevde den åtte dager lange bønnevandringen som både spennende, morsom og inspirerende både for alle frivillige, elever og ansatte som var involvert. De fikk sette opp en bønnevandring med ni stasjoner i ett av klasserommene i religions- og etikkavdelingen, slik at alle de elevene som ville kunne gå gjennom disse i en av timene. I tillegg ble også alle i 7. – 11. klasse inviterte til å være med når Andre og Victoria hadde klassetrinnsamlinger. Av de ni bønnestasjonene kan vi blant andre nevne stasjonen for ”Store spørsmål”. Evelyn i 11. klasse fikk dette som sin favorittstasjon. Hun sier: – ”Store spørsmål” ble min favoritt. Der fikk jeg sjansen til å skrive ned akkurat hva jeg føler, og det kjentes som om jeg fikk lettet hjertet mitt.” Angel, som går i 8. klasse, syntes det var veldig fint å lese andres bønner. På bønneveggen skrev elevene om sin egen identitet på en klesklype. – Jeg ble truffet av hva elevene skrev på klesklypene. Noen var positive og bekreftende, noen var negative og hjerteknusende. Dette fikk meg til å be om at unge vil lære sannheter om hva Gud synes om dem, sier Victoria Sekasi. Hun forteller videre at dette arrangementet har vært en suksess. Elevene hadde klasseromsundervisning, men kom innom også i friminuttene og lunchen. – Dette var fantastisk, konkluderer både Victoria og Andre. – Vi hadde aldri ventet at rommet kom til å være så fullt! Unge mennesker kom tilbake hver dag. Gjennom de åtte dagene kom over 300 elever inn og opplevde bønnevandringen! Mange av dem fortalte at dette hadde betydd noe ekstra for dem. Skolens stab kom også med gode tilbakemeldinger. –Tusen takk for at dere har delt bønnevandringen med oss. Det har virkelig vært en positiv opplevelse, og vi håper dere velger å kjøre et slikt opplegg igjen til neste år! 34 misjonstidende 4 - 2014


hobbytips

Dette er ei fast spalte med oppskrifter og tips til enkle ting du kan laga til deg sjølv eller andre. Lukke til :)

Tekst & foto : Helene Reite Uglem

2

1

3

tips

4

Gi norgesglasa nytt liv På NMS Gjenbruk sel dei ofte gamle norgesglas. Dei kan du fornye litt, og fylle med kaffi, godteri, frukostblanding, knappar eller kva du måtte ønske. 1. Du treng: Tomme norgesglas, spraymaling, superlim, pynteteip, ein liten pynteting eller eit leikedyr av plast. 2. Fest pynten på lokket med superlim, og la det stå og tørke. 3. Ta med deg glasa ut og spray dei i den fargen du vil. På Biltema og Clas Olsson har dei ofte fleire fargar. Hold sprayboksen minst 30 cm frå glaset. Ikkje spray for tjukt lag slik at malinga renn. 4. La det tørke inne over natta, og fest på pynteteip dagen etter.

Lykke til :)

misjonstidende 4 - 2014 35


NYTT

FRA INN- OG UTLAND

To nye seminarer

Trosopplæring og misjon “Gud gir-vi deler” er overskriften på trosopplæringen i Den norske kirke. På seminaret vil vi fokusere på praktiske tips. Vi vil trekke inn folk med erfaring fra menighetsarbeid og sende med dere hjem en liten “meny” der dere får tips til noe dere kan bruke i det lokale arbeidet. Ingvald Frøyen leder seminaret. Han er prest, har erfaring som misjonær i Mali, og har arbeidet med trosopplæring i Dnk. Nå er han ansatt i NMS og samarbeider mye med menigheter. Misjonsavtale i menigheten Kirkemøtet utfordrer menighetene til å ha minst en avtale med en misjonsorganisasjon. De fleste menigheter har en slik avtale. Men hvordan får vi en slik avtale til å fungere godt? Hvordan kan den bety noe både for den lokale menigheten og for det prosjektet som menigheten velger? Hvordan kan vi få hele menigheten med? Hvordan kan arbeidet “ute” inspirere menighetene her i Norge? Knut Hallen leder dette seminaret. Han er tidligere NMS-misjonær i Thailand, og er nå daglig leder i Samarbeidsråd for menighet og misjon (SMM). Dere vil også møte noen rådgivere fra bispedømmene og representanter fra menigheter med avtale. Vi vil fokusere på idéutveksling og dialog. Digital påmelding anbefales Den digitale påmeldingen på vår nettside er den letteste veien til å bli påmeldt på Sommerfest & Generalforsamling til sommeren. Men om du synes det ser vanskelig ut eller det er noe du lurer på, er det bare å ringe sentralbordet i Stavanger, tlf 51516100, for å få hjelp. Husk også å krysse av for det seminarvalget du synes ser spennende ut!

Lek, moro, sang, prat, møt nye venner...

På Sommerfest & Generalforsamling 2014 er det duket for musikk, sang og inspirerende taler. Men du kan også velge mellom en mengde inspirerende og lærerike seminarer. Etter at informasjonsavisen ble sendt ut i høst, har det kommet to nye seminarer til. Er disse noe for akkurat deg?

ill, p s l Bal jon mis kos, ng, s, badi walker r .. wate tball. pain

Halv pris til alle under tretti år Påmeldingen til årets Sommerfest & Generalforsamling på Ekeberg er godt i gang. Meld deg på via nettsiden vår! Her kan du melde deg på selve arrangementet og på konserter og seminarer for voksne. Tenåringer som skal være med på tenåringsleiren på Solsetra leirsted fra onsdag til fredag, krysser av for det i påmeldingsskjemaet. Barna har sitt eget, spennende opplegg under generalforsamlingsdagene fra onsdag til fredag. I helga, når det er sommerfest, er programmet lagt opp til at barn og voksne skal være sammen. Barn i barneskolealder som blir påmeldt, vil få mer informasjon i mai om de forskjellige aktivitetene de kan velge blant. I skjemaet som brukes til påmelding står det derfor ingenting om barns aktivitetsvalg. Alle under tretti år (født i 1984 eller seinere) betaler halv pris for å være med på Sommerfest & Generalforsamling. I tillegg har vi makspris for familier på kroner 5800,-. For å få makspris-rabatt må man velge å betale via regning og ikke direkte med bankkort når man melder familien på. Overnatting bestilles ikke via påmeldingsskjemaet på nett. Det ordner hver enkelt for seg. Vi har forhandlet fram gode avtaler med ulike hoteller, og ikke minst med Ekeberg Camping. Det er lurt å ikke drøye med dette. Enkelte overnattingsalternativer er allerede så godt som fullbooket.

a

NMS-info

sk

ele d lå i t t SOMMERFEST p & generalforsamling

Ekeberg, Oslo 2.-6. juli 2014 Det Norske Misjonsselskap

36 misjonstidende 4 - 2014


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

Kongens sølv til Knut Lande

Artig med gjenbrukstorg

Ved nyttår gikk misjonskonsulent/bestyrer Knut Lande over i pensjonistenes rekker etter 25 års tjeneste i Det Norske Misjonsselskap (NMS) og på Stenbekk Misjonssenter. Nylig ble det invitert til fest for å takke Knut for innsatsen. Og for en fest det ble! Bortimot 200 gjester, “haugevis” med bløtkake og mye flott sang og musikk. Sarpsborgs ordfører, Sindre Martinsen Evje, kom imidlertid med kveldens største overraskelse – i hvert fall for hovedpersonen selv! Knut fikk nemlig overrakt Kongens fortjenstmedalje i sølv denne kvelden. Og til tross for at han er ganske nysgjerrig av natur, hadde de involverte klart å holde det hemmelig for ham! I begrunnelsen for medaljen ble det bl.a. pekt på hans unike innsats for NMS og Stenbekk når det gjelder inntektsskaping, nettverksbygging og kontakt med frivillige medarbeidere. På Bjørnstad bedehus, og ellers i lokalsamfunnet, har han selv bidratt med stor frivillig innsats innen sang, musikk og dugnadsarbeid fra slutten av 1960-årene og fram til nå. På festen stod Bjørnar Spydevold og Kari Stokke for humoristiske og varme musikalske innslag. At Bjørnar kjenner Knut fra før, kom klart fram bl.a. i framførelsen av en sang fra ”Bør Børson”. Misjonsmesser, loppemarkeder, auksjoner, loddsalg – Knut er også kremmer! Misjonsvenner fra fjern og nær hadde møtt opp for å vise at de har satt stor pris på Knuts innsats i NMS. Mange fra familien var også til stede. To av barnebarna bidro med flott sang og saxofonspill. Det vanket blomster, gaver og mange hilsener! – Knut Lande er et ”ja-menneske” som gjerne bidrar med sang, musikk, praktisk arbeid og hjelp der det er behov – enten det er i familie, vennekrets, på bedehuset eller i jobbsammenheng, sa ordføreren i sin hilsen. Alle ønsker Knut en god pensjonisttilværelse. Men på Stenbekk og i NMS er det fortsatt behov, og mange vil gjerne at Knut sier ja til fortsatt tjeneste – nå som frivillig medarbeider!

Visste du at det blir gjenbruksbutikk på Ekeberg til sommeren? Rett ved siden av den globale landsbyen ved Ekeberghallen kan du nemlig stikke innom gjenbruksteltet. Kanskje finner du en «godbit» på denne livlige bruktmarkedsplassen? Og kanskje er gjenbruksteltet det stedet hvor du kan invitere med deg Oslo-venner som ellers ikke er deltakere på Sommerfesten?

NMS-info

Gjenbruksseminarer med gode tips Husk også at du kan melde deg på Gjenbruksseminarene (onsdag og fredag) – der du både kan få gode tips om gjenbruksdrift og også inspirasjon til å se hvor mye glede og overskudd denne typen misjonsaktivitet bringer med seg. Velkommen til auksjon Gjenbruksteltet blir bare en blant flere arenaer der folk møtes til Sommerfest. Du vil finne det like ved siden av det svære matteltet, og tett inntil den globale landsbyen som vil ta form i løpet av fredagen. Denne dagen vil det også være auksjon i gjenbruksteltet. Bli med på moroa!

NMS-info

Idrett og miljø NMS Gjenbruk i Romsdalsgata har et bredt utvalg kvalitetslys i mange farger. Butikken tar imot lysstubber og smelter dem om. De lengste lysene brenner i 7.5 timer, og de drypper ikke. Restene blir brukt til opptenningsbriketter. – Noen fikk en idé om at vi måtte ha blå/hvite lys, som en gest til byens fotballag, Molde Fotballklubb (MFK). Vi selger ikke lys for MFK, men vi har lys i klubben sine farger. Salg av lys og andre ting, er en fin gjenbrukssak. Salget er til inntekt for NMS og miljøet, sier Sigrid Sundsbø i NMS Gjenbruk. Romsdals Budstikke

misjonstidende 4 - 2014 37


NMS U-sidene

Landsmøte I vakre naturomgivelser inne i ryfylkefjorden, nærmere bestemt Furutangen misjonssenter, avholdt NMS U sitt landsmøte nylig. Tekst: Sven Fjelde Foto: NMS U

I løpet av disse dagene ble det valgt nytt landsstyre, samt foretatt en revidering av eksisterende strategiplan. Av de i overkant 80 fremmøtte var 42 stemmeberettiget. Avtroppende landsstyreleder Øyvind Raen gleder seg over engasjementet fra både frivillige og ansatte. Han påpeker også viktigheten av å samle organisasjonen for å finne ut hvor den er, og for å finne veien sammen videre inn i en ny strategiperiode.

Ny landsstyreleder

Under landsmøtet ble det valgt nytt landsstyre og landsstyreleder. Therese Lilleberg Holm ble enstemmig valgt til ny leder av NMS U sitt landsstyre. Hun er tidligere HALD-student, og har gjennom sitt engasjement både som frivillig og ansatt i NMS U god kjennskap til organisasjonen. For tiden er hun bosatt i Kongsberg og studerer til en Master i industriell økonomi ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold. I tillegg er hun er ansatt i en 45% stil38 misjonstidende 4 - 2014

Therese Lilleberg Holm ble valgt til ny leder av NMS U sitt landsstyre.

ling som barne- og ungdomsarbeider i Norkirken i Kongsberg. Sammen med Therese ble det også valgt et nytt landsstyre, og avtroppende leder Raen gleder seg over gruppen som nå skal være med å forme NMS U i den neste toårsperioden: – Jeg ser at de som er blitt valgt inn i LS virker dedikerte og modne for oppgaven. Det virker å være et godt lag av erfaring og nye idéer og tanker.

Revisjon av strategi

Under landsmøtet i 2012 ble det laget en strategi for hvordan vi skulle arbeide i en fireårsperiode. Denne planen ble på årets landsmøte tatt opp til en revisjon. I den kommende toårsperioden har landsmøtet vedtatt følgende endringer og presiseringer:


r Nytt landsstyre, fra venstre: Kristin L. Høiby, Helle L. Kartveit, Mahel Ramirez , Ina-Helene Idsal, Kristin Helgen Spernes, Enrico Oberholzer, Anette S. Brennesvik, Iselin Aakre, Ole Einar Askerud, Stig Sunde, Karoline B. Jensen, Therese L. Holm. Ikke tilstede: Eystein Landsverk, Siri Beate M. Larsen, Thomas A. Storaas, Anders Emil Kaldhol. Til høyre: Therese L. Holm, nyvalgt leder.

disippelbegrepet

Hva vil det si å være en disippel i dag og hvordan blir man det, er spørsmål landsmøtet ønsker å arbeide videre med. Grunnen til dette er at en ser et behov for en felles forståelse av visjonen unge disipler i hele verden. Arbeidet vil være med å styrke og tydeliggjøre NMS U sin identitet. Dette vil også være en viktig faktor når vi evaluerer måten vi arbeider, hva vi skal gjøre, hvordan vi arbeider og hvorfor vi gjør det vi gjør.

Leir og menighet

Landsmøtet ble informert om eiendomssaken i NMS og tok den til etterretning. Vi ønsker å være åpne for å tenke nytt omkring hvor og hvordan vi gjør leir. Et viktig anliggende vil derfor være å utvikle et tettere samarbeid med menigheter i Den Norske kirke. En ønsker å kartlegge hvilke behov som finnes, og se hvordan organisasjonen kan være med å møte disse med fokus på vårt kjerneområde; misjon.

Aldersgruppen 18-30

NMS U ønsker også i samarbeid med NMS å samordne arbeidet rettet mot aldersgruppen 18-30. Både NMS og NMS U har denne aldergruppen som satsningsområde. Landsmøtet ønsker et tydeligere samarbeid mellom organisasjonene når det gjelder 18-30 arbeidet. På den måten kan vi styrke hverandre, samtidig som arbeidet innenfor de to organisasjonene knyttes inn i en større helhet. Avtroppende landstyreleder Øyvind Raen er stolt

over landsmøtets arbeid i forbindelse med revisjonen: – Det er en revisjon som styrker og konkretiserer den gamle strategiplanen som hadde hovedfokus på leir, kontinuerlig arbeid og satsning på menighet. Revisjonen synliggjør oss også mer i forhold til NMS og videre samarbeid.

Mer enn bare møter

Temaet for landsmøtet var Hvorfor? Bibeltimeholderne Stig Sunde og Solveig Grønlien Kindervaag underviste om Gud som har et oppdrag, hvordan vi inviteres med i dette oppdraget og fellesskapet som utgjør kirken, og til å leve for noe mer enn oss selv. Fredagskveld fikk vi som var tilstede også oppleve nye og vakre versjoner av kjente og kjære salmer fremført av bandet Tidløs. Lørdagen ble toppet med festmiddag, og et høydepunkt for mange var nok å bli servert av generalsekretæren og andre NMS-ansatte. Kvelden ble avrundet med basar, og det ble intet mindre enn ekstatisk stemning inne i møtesalen. En delegat måtte bekjenne at hun nå var basarfrelst! Daglig leder i NMS U, Stig Sunde, er godt fornøyd med dagene på Furutangen og forventningsfull på vegne av organisasjonen. – Landsmøtet har gitt oss enda tydeligere føringer for arbeidet de neste to årene, og jeg tror det vil bli spennende for både frivillige og ansatte å fortsette å jobbe med de fokusområdene som er valgt.

misjonstidende 4 - 2014 39


Returadresse:

Misjonstidende

Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger

mt 4-2014

Aktuelt om det som betyr noe

misjon tidende s

Møt «hele» verden gjennom

JA, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende: Ordinært - kroner 395,- pr. år Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. år Studenttilbud - kroner 195,- pr. år

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: mt@nms.no navn: adresse: postnr/sted: telefon:

e-post:

abonnementet er en gave, send regningen til: navn: adresse: postnr/sted: telefon:

e-post:

gaveab. for 1 år

gaveab. til det blir sagt opp


Misjonstidende nr 4/2014