Page 1

samme m책l

s

misjon tidende n r. 2-2 014

169. 책 rga n g

misjonstidende 2 - 2014

1


Kjære leser

Sigurd Egeland, kommunikasjonssjef

«Skapt til å dele». Dette er tema for Sommerfest & Generalforsamling, og det er tema for giverbrosjyren. Ordene setter i gang tanker på flere plan, det er mange ting vi kan dele med andre. Vi bor heldigvis i den delen av verden som har fått mest å dele ut av materielle goder, og vi har sikkert alle kjent hvor godt det er å være med på å skape en bedre verden ved å gi penger. Det er derfor med frimodighet vi har lagt ved giverbrosjyren sammen med bladet. Ta en god kikk på den, og ta kontakt med NMS hvis du trenger flere for å dele den med andre. NMS har i løpet av sin lange historie delt Guds ord med mennesker både i Norge og i andre verdensdeler. I dette nummeret viser vi at misjonsarbeid har virket. Afrika er et endret kontinent i løpet av de siste 100 årene, spesielt i landene sør for Sahara. Det er virkelig grunn til å glede seg over denne utviklingen. Det er også grunn til å glede seg over det som skjer i Kina, der antallet kristne er svært høyt. Men vi kan også lese ut av tallene at kristendommen er i tilbakegang i en del europeiske land, deriblant vårt eget. Som mange har fått med seg, tar NMS inn over seg denne utviklingen og legger i strategimeldingen for de neste tre årene opp til en økt satsing blant annet i Europa og i Midtøsten. Vi er også bevisst det faktum at noen av de kirkene vi har jobbet sammen med i mange år i dag framstår som minst like vitale som vår egen. Kan det være slik at vi snart må be kirker i Afrika om å dele med oss? Kan vi få åndelig inspirasjon fra de kirkene vi selv har vært med å plante og støtte gjennom mange år? Som Kjetil Aanos artikkel viser, er blant annet kirken i Etiopia bekymret over signaler fra tidligere samarbeidskirker i samlivsetiske spørsmål. Kan disse relativt unge kirkene fungere som en rettesnor for de gamle og etablerte kirkene? Skal vi sammen med våre samarbeidskirker starte misjonsarbeid i land der kristendommen ikke har fotfeste? Det blir i hvert fall spennende å jobbe i NMS i årene framover, vi håper du vil være med oss videre som støttespiller.

Når reisen din er slutt... Gi litt av arven din til noen som trenger det på sin reise

24

1

ØMERKE T ILJ

8 Trykksak 7

2

M

Brosjyren om testamentariske gåver var planlagt sendt ut saman med forrige Misjonstidende. Då trykkeriet gløymde det, vart me samde om at den skulle gå i eiga sending på trykkeriets kostnad saman med eit brev der trykkeriet beklaga forgløyminga. Me meinte at dette skulle skje i adressert konvolutt, men den vart i staden plastpakka. Me har fått varierte reaksjonar på sjølve brosjyren og på måten den vart sendt på. Me beklagar at nokon har følt seg støtt av denne utsendinga.

Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: misjonstidende@nms.no • www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland(seg@nms.no) • Redaksjonssekretær: Marit Rødland (mro@nms.no) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (san@nms.no) • Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (ims@nms.no) Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 • infosenter@nms.no • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,• Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,Annonser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. forside: Trond Henrik Sand trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.


Innhold

4

8

10

14 faste spalter

i dette nummer 4

8

Europa trenger misjon Det blir flere og flere kristne i Afrika, mens i Europa går kristendommen tilbake. Hva betyr dette for en misjonsorganisasjon som Det Norske Misjonsselskap? Tre år etter den arabiske våren Forventningene var høye til økt velstand og ny frihet i arabiske land som opplevde ”Den arabiske våren” i 2011. Hvordan er situasjonen tre år etter?

10

Einskap og truverd Misjon og økumenikk er to straumar frå same kjelde. Felleskyrkjelege forbindelsar er blitt viktigare enn nokon gong.

13

Ord til frelse – Jeg ønsker å forkynne Guds ord til frelse for folk, sier etiopiske Rev. Dr. Bekure Daba til Misjonstidende. Men å være kvinne og prest er ikke like lett alltid.

14

Sommerfulger & Sommerfest Det lages sommerfugler i alle størrelser og fasonger i tre verdensdeler. Sammen skal de pynte opp på Generalforsamling & Sommerfest i Oslo i juli.

17

Skapt til å dele Vi angår hverandre. Det Norske Misjonsselskaps giverbrosjyre ligger ved dette nummeret av Misjonstidende, og blir presentert her.

2

Kjære leser

17

Utgangspunkt

20

Nistepakken

21

Bønnesiden

26

Misjonærkontakten

28

Rundturen

32

Nytt

34

NMS U-sidene

Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging • bistand: Diakoni og bistand • bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for­eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2013: 90,7 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073

misjonstidende 2 - 2014

3


Europa trenger

misjon

Mens det blir flere og flere kristne i Afrika, mister kristendommen fotfeste i Europa. NMS kan se tilbake p책 mange suksesshistorier i Afrika, men har ogs책 flere utfordringer foran seg.

4

misjonstidende 2 - 2014


SAMME MÅL

veksten har altså ført til at kristendommens tyngdepunkt har flyttet seg fra europa til afrika.

leder for programmet Budskap i NMS. NMS startet sitt arbeid i 1843. Da reiste organisasjonens første misjonærer Hans P. S. Schreuder og Niels Thommesen til Sør Afrika. 23 år etter, i 1866, kom de første NMS-misjonærene til Madagaskar. NMS startet arbeidet i Kamerun i 1925, og i Etiopia 1970. I Afrika er det altså i disse landene NMS har vært lengst, og tallene viser at det har skjedd store ting siden. – Det er vi svært takknemlige for. Det er jo resultat av vårt eget og andre organisasjoners arbeid, sier Tjora.

Stor forskjell i sør og nord

Tekst: Helene Reite Uglem og Sigurd Egeland Foto: Arild Vik

Antall kristne i Afrika har steget fra 9 til 500 millioner på 100 år, skriver Vårt Land 2. januar. Samtidig går kristendommen tilbake i Europa. Tyngdepunktet til kristendommen er ikke lenger her hjemme. Dette får konsekvenser for Det Norske Misjonsselskap (NMS).

En enorm vekst

Svein Ragnvald Tjora

– Tallene viser først og fremst fantastiske resultater av misjonsarbeidet de siste par hundre årene. En stor suksess som også NMS har fått være med på, sier Svein Ragnvald Tjora,

Kamerun hadde 0, 4 prosent kristne i 1910 og hele 57 prosent i 2010, og har derfor den raskest voksende kristne befolkning av de afrikanske landene NMS jobber i. – Den store misjonskonferansen i Edinburgh i 1910 førte til at NMS startet sitt arbeid her i 1925. En av konklusjonene under konferansen var å bygge en sammenhengende rekke av misjonsstasjoner på tvers av Afrika, for å stoppe islams frammarsj sørover. Vårt engasjement i Kamerun var en del av denne strategien, og den har virket, forklarer Svein Ragnvald Tjora. Fra 0, 4 til 57 prosent kristne på 100 år betyr likevel ikke at misjon her er unødvendig. – Nord for denne linjen av misjonsstasjoner er islam sterkest. Sør for den er Afrika for det meste kristent. Det er i Nord-Kamerun NMS jobber. Dette området er preget av islam og har et lavt antall kristne. Derfor er det fremdeles stort behov for evangelisering her, presiserer han.

Misjon er samarbeid

Veksten har altså ført til at kristendommens tyngdepunkt har flyttet seg fra Europa til Afrika. – Både Afrika, Asia og Latin-Amerika begynner å bli misjonsarbeidets kraftsentrum. Jeg tror misjonærer fra andre land, slik som de to brasilianerne som er NMS-misjonærer i Oslo, bare vil øke i antall fremover, sier lederen for budskapsprogrammet. Samtidig er han tydelig på at dette ikke betyr at vi i Europa skal slutte å sende misjonærer. – Misjon vil fortsette å være et samarbeid på tvers av land, slik det alltid har vært. Mennesker fra forskjellige steder bidrar med sitt, slik at alle får det de trenger. Derfor er det fremdeles behov for både mismisjonstidende 2 - 2014

5


Hvor mange prosent kristne?

er et rikt land, noe som kan hindre kirkevekst. En ting er sikkert, og det er at det trengs kreativitet i evangelieformidlingen, legger han til.

100

Misjonærer som igangsettere

90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Thailand

Japan

Mali

Laos

Kina

Egypt

Madagaskar

Kamerun

Etiopia

Frankrike

Estland

Storbritania

Brasil

Norge

Tabellen viser hvor mange prosent kristne som finnes i våre samarbeidsland i 2010. Laos, Mali, Japan og Thailand har lavest andel kristne. Kina har også en lav prosentandel, men siden det bor så mange mennesker i landet er det totale antallet kristne høyt. Anslagene for antall kristne i Kina varierer mellom 60 og 100 millioner. Kilde: Atlas of Global Christianity

jonærer og annen innsats fra Europa, mener Tjora. NMS` bidrag er for eksempel misjonærer og prosjektstøtte til ulike land og kirker. – Vi deler av noe av det vi har mye av. Samtidig får vi mye tilbake fra kirkene vi jobber i. Mange av dem har en sterk åndelighet, en tillit til Gud i hverdagen og en iver til å vitne for andre. Dette er verdier som er blitt mer fjernt for oss. Vi trenger å få del i disse verdiene hos våre kristne søsken i sør, mener Tjora.

Kristendom endrer liv

Statistikk viser at kristendommens vekst har bedret livsvilkår som levealder, økonomi, helse, barnedødelighet, også i landene der NMS jobber. – Den har endret liv i Norge også. Mange av de sosiale godene vi har kom med kristendommen. Nå ser vi det samme i Afrika, fortsetter han. Troen har en diakonal side. Kristne og menigheter ser det derfor som sin oppgave å hjelpe, også utover den nærmeste familie. – I tillegg har den kristne troen bidratt til at tabu og andre hinder forsvinner, slik at folket og landet kan få en bedre sosial utvikling, forklarer han.

Japan

Tallene viser at det har vært vanskeligere å skaffe fotfeste for kristendommen i Japan. Det merker også NMS. – Det kan være mange årsaker til dette, og det er ikke lett å vite hva som veier tyngst, sier Tjora, som tror kultur kan være en viktig faktor. – Vi skal heller ikke se bort fra det faktum at Japan

6

misjonstidende 2 - 2014

Professor i kirkehistorie ved Københavns Universitet, Niels Kastfelt, sier til Vårt Land at misjonærene stort sett har vært igangsettere. Ifølge ham er det først og fremst afrikanere selv som har brakt evangeliet videre til sine egne. – NMS erfarer også at stor vekst gjerne oppstår ved lokale initiativ, lokale forkynnere, profetskikkelser eller vekkelsesbevegelser. Men vekst oppstår ikke i et vakuum. Det er lagt et grunnlag for dette blant annet gjennom misjonsvirksomheten. De store vekkelsesbevegelsene på Madagaskar har for eksempel ført til stor kirkevekst, men grunnlaget ble lagt gjennom kirkeplantingsarbeidet som NMS startet, og som flere andre misjonsorganisasjoner ble med på etter hvert, fortsetter Tjora.

Lokalt initiativ og misjonærer

– Det er fantastisk å se lokale bevegelser oppstå. Samtidig er det viktig å ikke bare trekke seg ut og tro at vekst skjer av seg selv. I en fase der lokalt initiativ oppstår, er det ekstra viktig å være tilstede. Det er nettopp kombinasjonen av drivkraften fra den lokale bevegelsen, og erfaringen som misjonen har, som sammen gir gode og varige resultater, forklarer lederen. I andre land har utviklingen vært annerledes. – Profet- og vekkelsesbevegelser har andre steder ført til kirker som man kan tvile på om faller innenfor den teologiske definisjonen av kristne kirker. Det har skjedd blant annet fordi en har manglet et korrektiv til forkynnelsen, utdyper Tjora.

Misjon med endret innhold

Misjon rommer også mer enn før. Innholdet endres i takt med tiden. – Samfunnet og menneskene forandrer seg der vi jobber, og vi høster stadig nye erfaringer. NMS har blitt mer bevisst på å bruke begrepet misjon om hele vår virksomhet, både det evangeliserende, det diakonale og det organisasjonsbyggende. Til sammen er alt dette misjon. Vi har hele tiden jobbet med både diakoni og forkynning, men ikke alltid kommunisert det godt nok, mener Svein Ragnvald Tjora.

Europa trenger misjon

På tross av flere land med lange tradisjoner for kristendom, går kristendommen tallmessig tilbake i Europa. Hvordan kom vi dit, selv etter lange tradisjoner med kristendom? Tjora tror det å lete etter årsaker er mindre viktig. – Vi må heller innrømme at nå er det slik. Tilbakegangen av kristendommen er et faktum, også i


SAMME MÅL Både vekst og nedgang de siste 100 årene

Norge. Når vi innrømmer situasjonen, er det viktigste skjedd. Da kan vi nemlig spørre oss selv: Hva kan vi gjøre og hvor finner vi hjelp? spør Tjora. Han tror det er lurt å søke veiledning fra dem som har kommet lenger enn oss i det å møte nedgang på en positiv måte. – For eksempel gjennom arbeidet i England kan vi få hjelp til å snu utviklingen her hjemme. Vi kan også utnytte det enorme potensialet i det å ha kontakt med åndelig sterke og livskraftige kirker i sør. De vil gjerne dele sin åndelige rikdom og styrke med oss, sier han og legger til: – Kanskje er det slik vi skal se på misjon, at vi bytter ulike former for rikdom? Vi har mye penger, som vi kan dele. Tilbake får vi åndelig rikdom.

14100%

Hvordan har prosentandelen kristne endret seg i NMS sine samarbeidsland de siste 100 årene? Tabellen viser hvor mange kristne det var i 1910 sammenlignet med 2010. I Brasil, Egypt og noen europeiske land er det prosentvis færre kristne i dag enn for 100 år siden. Enkelte land i Afrika og Asia har hatt en til dels kraftig vekst. For eksempel Kamerun som har gått fra 0,4 prosent kristne i 1910 til 56,8 prosent i 2010.

Satser på Europa

13200%

11200%

Kilde: Atlas of Global Christianity

En stor konsekvens av alle disse endringene er at NMS satser mer på Europa og Midtøsten i tiden framover. – Dette viser at NMS er på rett spor. Europa er det eneste kontinentet der kristendommen går tilbake. Det er en av vårt tids største misjonsutfordringer. Vi ønsker å snu denne tilbakegangen. Da er det flott at kristne fra andre kontinent kommer hit og hjelper oss, sier han. Derfor mener han det også er naturlig at vi som bor her bidrar. – NMS ønsker å engasjere seg i Europa, og bruke vår erfaring fra menighetsplanting og -utvikling i og utenfor Norge. Det tror jeg vil bli en rikdom for både NMS og kirken i Norge. Vi vil få erfaringer og impulser som kan bli nyttige for å møte tilbakegangen som vi nå også ser i vårt eget land, legger han til.

9200%

7200%

Satser på Midtøsten

5200%

Midtøsten er den andre store misjonsutfordringen i tiden framover. – Noe av det som gjør det utfordrende er at vi er en vestlig misjonsorganisasjon. Dermed representerer vi noe som ikke alltid er vel ansett i denne regionen. Vår strategi må derfor være noe annerledes her, sier han. NMS har valgt å kanalisere innsatsen gjennom lokalt baserte organisasjoner. – Slik som for eksempel den kristne satellittkanalen SAT 7, Middle East Media (MEM), Bibelselskapet i Egypt og kirkesamfunn i området. NMS har ingen misjonærer i området, men yter betydelig økonomisk støtte til lokale partnerne. Jeg tror dette både er en rett og effektiv strategi, avslutter Tjora.

32%

2050%

1200% 54% 117% 140%

417%

Kamerun

Mali

Kina

Laos

Japan

Thailand

Etiopia

Madagaskar

‐6% Brasil

Storbritania

Estland

Egypt

Frankrike

‐8% Norge

‐31% ‐31% ‐26% ‐18%

3200%

2700%

‐800%


Tre år etter den arabiske våren... 2011 begynte med høye forventninger til velstand og en ny

frihet over store deler av den arabiske verden. Tre år etterpå har stemningen snudd; en håndgripelig følelse av skuffelse og frustrasjon preger store deler av regionen. Tekst: Dr Terence Ascott, administrerende direktør i SAT - 7 Foto: Åslaug Ihle Thingnæs

Egypt har vært gjennom to revolusjoner, landet har hatt et mislykket eksperiment med politisk islam og må nå håndtere et opprør fra medlemmer av det nylig forbudte muslimske brorskap. Økonomien er fortsatt i ruiner, og valget senere i år kan fullføre sirkelen: Tilbake til en president fra det militære etablissement uten en nøytral tredjepart til å garantere et uavhengig rettsvesen og fri presse. Men, etter kaoset de siste tre årene synes de fleste egyptere å være klar til på ny å omfavne en mer totalitær struktur hvis det betyr trygghet og en styrket økonomi. Tunisia har også eksperimentert med og blitt skuffet av politisk islam, men de klarte å gjøre justeringer med mindre vold underveis. Faktisk er landet fortsatt et av de beste eksemplene - etter Tyrkia - på hvordan et land med muslimsk majoritet kan finne balansen mellom religion og demokrati. Men så er det de virkelig store feilslagene! Libya

8

misjonstidende 2 - 2014

har ennå ikke klart å samle opprørsstyrkene som styrtet Gaddafi - og forblir dermed delt langs etniske- og stammegrenser, og store deler av landet er uten en sentral autoritet. Det har gjort at Al-Qaida i Maghreb har fått fotfeste i sør, og landet kan likevel bli en mislykket stat. Tilsvarende har Al-Qaida okkupert områder i Jemen, Syria og Irak (Irak, der sunnimuslimer føler seg marginalisert av den sjialedede regjeringen).

tragedie

Men, av alle feilslagene med den arabiske våren, står Syria fram som den største tragedien. Over 7 millioner mennesker (1 av 3 i befolkningen) er enten internt fordrevet eller de er flyktninger som lever under vanskelige forhold i Libanon, Jordan, Tyrkia eller Nord-Irak. Hvis denne situasjonen får fortsette, får det den palestinske flyktningsituasjonen til å fortone seg som en parentes. Men alt dette kaoset, inkludert den pågående uroen i Marokko, Gulf-statene, Tyrkia og til og med


MIDTØSTEN Nord-og Sør-Sudan, er ikke bare en tilfeldig følge av at folk kommer ut på gatene for å uttrykke sitt ønske om større personlig frihet og krever å bli behandlet med verdighet. Bak de fleste av disse hendelsene er det regionale agendaer, og store summer blir brukt på å styrte rivaliserende regimer.

Rivalisering

For det første er det det mer opplagte skillet mellom sjia og sunni i befolkningen, med Iran på den ene siden og Gulf-statene på den andre. Det er denne rivaliseringen som er skjerpende i dagens konflikter i Irak, Syria (Assad-familien er Alawitter, en sekt av sjia-islam) og Libanon. Det heller olje på bålet av sosial misnøye i Bahrain (et sunni-monarki med sjia flertall) og de ​​østlige provinsene av Saudi Arabia. Så er det splittelsen internt blant Gulf-statene. Der finansierer Qatar Det muslimske brorskap i Egypt og Al-Qaida-tilknyttede krefter i den nylig selvoppnevnte islamske utbryterstaten Islamic State of Iraq and Syria (ISIS). Saudi Arabia på sin side støtter den egyptiske regjeringen etter styrtingen av det muslimske brorskapet, og finansierer i tillegg mer moderate opprørere i Syria, noen av dem i åpen konflikt med ISIS og dens allierte som Al Nasra Front. Så er det også de bredere ideologiske forskjellene i hele regionen mellom de som ønsker å se islam som den primære eller eneste kilde for lovverket i hele regionen, og de ​​som ønsker en mer demokratisk nasjonal grunnlov. Og slik fortsetter splittelsene! Hva har alt dette betydd for de kristne i Midt-Østen? For det første har de, i likhet med mange irakere, syrere og egyptere, blitt fanget i konfliktene og gatevolden. Men det at de er en minoritet uten organisert milits, har gjort at de lett har blitt et mykt mål fra mange sider. Særlig har de vært målskive for islamister som ønsker å se en slutt på enhver kristen tilstedeværelse i disse landene. Dette har bidratt til økt fraflytting av kristne fra regionen. Utflytting har pågått siden 1950-tallet - og tidligere også hvis vi inkluderer de armenske massakrene etter andre verdenskrig. For eksempel har antallet kristne i Irak gått fra om lag 1,2 millioner på den tiden Sadam Hussein falt til mindre enn 300 000 i dag, mange av disse internt fordrevne. Noen kommentatorer har begynt å lure på om det vil være noen kristne igjen i enkelte av de arabiske landene ved utgangen av det neste tiåret.

det er ofte en utrolig kirkevekst i kjølvannet av forfølgelse.

vitnesbyrdet fra egyptiske kristne som overrasket mange ved å svare med ikke-vold og tilgivelse etter de forferdelige angrepene på lokalsamfunnene deres medio august 2013.

kirkevekst

Som vi har sett i land som Algerie og Iran, der det lenge har vært alvorlige problemer for kirken, er det ofte utrolig kirkevekst i kjølvannet av slik forfølgelse. Den koptiske kirken, som selv har lidd mye i de siste to tusen årene, spesielt i romertiden, har ofte minnet om at ”martyrenes blod er kirkens sæd”. Som kristen kringkaster har vi i SAT-7 hatt det privilegium å være i frontlinjen og bevitne de spennende, men noen ganger vanskelige endringene siden Mohammed Bouazizi, den tunisiske grønnsakselgeren, satte fyr på seg selv i protest mot urettferdigheten i hjemlandet. Det var jo her oppstanden for hele regionen startet. SAT-7 har kunnet gi en plattform for de kristne i Midtøsten til å tale profetisk inn i situasjonen, til å forsvare rettighetene til de som ingen stemme har, til å tale ord om forsoning og tilgivelse, til å bringe HÅP. Vi har også - mens nye konstitusjoner blir diskutert - kunnet drive lobbyvirksomhet for et mer pluralistisk samfunn med like rettigheter for alle. Og fremfor alt har vi kunnet gjøre evangeliet tilgjengelig for alle, selv i områder der det fortsatt er liten eller ingen tilstedeværelse av Kristus-vitner. Vi har også hatt en dramatisk oppgang i telefoner fra søkende i Iran og Afghanistan, vi har sett vår seerskare vokse i land som Saudi-Arabia og Irak, og vi vet at det er en økning av mennesker over hele regionen som ønsker å vite mer om den kristne tro. Alt dette er gode nyheter, men det har sin pris. For eksempel var august-bølgen med angrep på kristne i Egypt den mest alvorlig forfølgelsen av koptiske kristne på de siste 700 årene. De kristne i Midtøsten og Nord-Afrika trenger mer enn noen gang vår stadige støtte og forbønn!

løsninger

For det andre har den politiske og sosiale uroen i land som Egypt bidratt til å finne andre løsninger. Samtidig fikk den noen til å flykte. Noen vil til og med gå så langt som å kalle dette en mulighetenes gullalder for kirken! Mange muslimer i Egypt har måttet tenke nytt om den kristne tro etter at Det muslimske broderskap, og med det politisk islam, ble avsatt. Ikke minst på bakgrunn av det sterke

Siden 1996 har NMS vært partner med SAT-7, TV-kanalen som produserer og sender kristne programmer av høy kvalitet via satellitt til seere over hele Midt-Østen og Nord-Afrika! SAT-7 har sitt internasjonale hovedkvarter på Kypros og sender på arabisk, farsi og tyrkisk på seks kanaler. Finn ut mer på www.sat7.org I 2014 er NMS’ støtte på nærmere tre millioner norske kroner, to av disse er fra NORAD, som innvilget samfunnsprogrammet Bridges støtte.

misjonstidende 2 - 2014

9


Einskap & truverd Misjon og økumenikk – to straumar frå same kjelde Det gjer inntrykk når den etiopiske Mekane Yesus-kyrkja bryt med ein av ”grunnleggarane” sine; Svenska kyrkan. Konflikten mellom dei to viser kor viktig felleskyrkjelege forbindelsar er blitt kyrkjer imellom. Tekst: Kjetil Aano

Foto: iStockphoto

Mekane Yesus-kyrkja har fatta eit vedtak om å bryta det åndelege bandet med Svenska kyrkan. Bakgrunnen er at ein meiner Svenska kyrkan har brote med bibelsk lære i spørsmålet om homofilt samliv. Men like viktig er det at Mekane Yesus-kyrkja opplever at svenskane ikkje har tatt dei på alvor som ein likeverdig partnar. Det svir ekstra hardt fordi det jo var svenske misjonærar som la grunnlaget for denne kyrkja. Forholdet mellom dei to kyrkje-

10 misjonstidende 2 - 2014

ne er ennå uløyst. Men trass i dette vedtaket er det kontakt mellom dei, ein deltar saman i økumeniske samanhengar, og ein møtest - i det minste på uoffisielt nivå. Konflikten mellom desse to kyrkjene viser kor viktig økumeniske relasjonar er blitt kyrkjer imellom. Dei første 100 åra av Det Norske Misjonsselskap (NMS) si historie ville dette vore ei ikkje-sak. Ein slik uttrykt åndeleg einskap ulike sjølvstendige kyrkjer imellom var ikkje snakka eller skriven om. Dernest viser det at samlivsetiske spørsmål har poten-


MISJON OG ØKUMENIKK siale i seg til å bryta ned ein del av den einskapen kyrkjer imellom møysommeleg har søkt å bygga opp gjennom dei siste 70 åra. Samlivsetiske spørsmål fortener derfor å bli tatt på alvor, også dei økumeiske perspektiva i dei. Samtidig er økumeniske organsasjonar ofte i stand til å fungera som rom, der ein kan føra samtalar som er så krevande at det er vanskeleg å få dei til på heimebane. Derfor må vi vera varsame med å teikna dette biletet for enkelt. Likevel er samlivsetikk krevande for heile den verdsvide kyrkja for tida. Like viktig er det å registrera at vi tenker og handlar meir økumenisk nå enn kanskje noen gong. Sjå bare på NMS og våre samarbeidskyrkjer: Vi er ein luthersk misjonsorganisasjon. Men vi samarbeider med anglikanske kristne i England, med baptistar i Mali, med kristne av ulik bakgrunn i den mangslunge og postkonfesjonelle kyrkja i Kina. I Midtausten samarbeider vi både med katolikkar og ortodokse kristne, i tillegg til ei rekke protestantiske grupper. Korleis kom vi hit?

Vinna verda

I 2010 feira vi 100-årsminnet for det store misjonsmøtet i Edinburgh i 1910. Det var det god grunn til, for møtet i Edinburgh førte til fleire varige forandringar. For det første skapte det ein veldig misjonsentusiasme: Verda skulle vinnast i løpet av ein generasjon. Og i løpet av 1900-talet vaks den kristne kyrkja, slik at ho blei meir global enn noen gong før. Mest heile den vestlege verda var representert under denne konferansen, og mange blei smitta av misjonsgløden som sprang ut frå den. Også Det Norske Misjonsselskap sin dåverande generalsekretær Lars Dahle var til stades, og ryktene seier at han jamvel hadde ordet til eit kort innlegg der. Møtet styrkte NMS i si sjølvforståing, det stadfesta at Gud har kalla NMS til å vera med og etablera sjølvstendige kyrkjer, slik at evangeliet slår rot i ulike land, språk og kulturar. Det denne konferansen ikkje heilt såg for seg, var at samtidig med at kyrkjer vaks i sør og aust, blei dei gradvis svekka i land i nord. Likevel har den hatt varig verdi. Det førte til langt betre samarbeid og koordinering misjonar imellom, og til eit endra forhold mellom misjon og kyrkje mange stader. Konkret blei nasjonale misjonsråd knytte saman gjennom at Det internasjonale misjonsrådet (IMR) blei sitfta i 1921. I 1951 vedtok IMR å melda seg inn i Kirkenes Verdensråd (KV), og sidan har det vore ei grein i KV-strukturen.

Økumenisk visjon - misjonal basis

Det andre store resultatet av dette møtet var etableringa av økumeniske organisasjonar. Her møttest menneske frå ei lang rekke kristne kykjesamfunn, og oppdaga at ein delte visjonar og hadde same håp. Men ein var skild i ulike kyrkjer. Jesu

verda skulle vinnast i løpet av ein generasjon.

bøn om at alle må vera eitt for at verda skal tru (Joh 17,21), måtte nå føra til handfast handling og ei klar tilnærming kyrkjene imellom. Denne økumeniske visjonen førte til at Kirkenes Verdensråd blei etablert i 1948. Den økumeniske visjonen om at kyrkjene skal nærma seg kvarandre, blei altså til med eit misjonalt sikte, og har ein misjonal basis: Dette vil kyrkjene oppnå, for at vår bodskap skal vera truverdig - for at verda skal tru. Dei økumeniske resultata av 66 år med KV er ganske forbløffande. Kortversjonen er at gjennom desse åra har vi greid å overvinna mykje av det som vi i løpet av 1500 år bygde opp av motsetningar kyrkjer imellom. Gjennom det økumeniske arbeidet, som i dag er mykje breiare enn det som KV representerer, er det oppnådd ei gjensidig forståing og respekt mellom kyrkjesamfunn som i hundrevis av år var isolerte frå kvarandre, og bare hadde fiendebilete av kvarandre. Protestantiske og ortodokse kyrkjer samarbeider i KV. Den katolske kyrkja, som globalt er like stor som alle andre til saman, deltar som observatør, og er fullt medlem av fleire av KV sine under-organisasjonar. I tillegg til Kirkenes Verdensråd har det også vakse fram regionale økumeniske organisasjonar (for Europa, Asia osv), og konfesjonelle organisasjonar, som Det lutherske Verdsforbundet, LVF. Alle desse deler visjonen, og søker synleg einskap kyrkjene imellom. Dette kallar ein ofte for kyrkjeøkumenikk.

Åndeleg einskap – strukturelt mangfald

Samtidig vaks det fram ein alternativ økumenisk visjon. Den hadde sin basis i organisasjonar og kyrkjer som ikkje tilla struktur og oranisasjon så stor vekt, men der den enkeltes tilhøve til Jesus var viktigare. Her var draumen meir å samhandla for å nå felles misjonsmål enn å skapa synleg, strukturell einskap. Dette kallar ein gjerne allianseøkumenikk. Slik oppsto det som i dag heiter Den Evangeliske Allianse, som er ei stor global rørsle/organisasjon. Også Lausanne-rørsla har ein slik bakgrunn, og etter kvart er det vakse fram mange økumeniske samarbeidsorganisasjonar på evangelisk grunn, ikkje minst med pentekostal eller karismatisk profil. Desse representerer truleg like mange kristne som dei som høyrer til i kyrkjer som er medlem i KV. misjonstidende 2 - 2014 11


Denne framveksten skjedde også som ein protest mot KV sin profil. Gjennom fleire tiår var KV sterkt prega av ein teologi som gav for lite rom for det evangeliserande og personlege perspektivet, mens struktur og sosialetiske spørsmål dominerte. KV var sterkt påverka av liberal teologi, og seinare av det ein kallar sekulær teologi. Mange vil meina at det langt på veg ennå gjeld. Derfor er NORME, som er etterkommar av Norsk misjonsråd, som det einaste rådet i Europa, ikkje medlem av KVs misjonsrådsfellesskap.

Tilnærming og ny trussel?

Men dei siste tiåra har også desse motsetningane gradvis blitt bygde ned. For tida er det eit godt samarbeid mellom KV og mange allianseøkumeniske organisasjonar. KV erkjenner at ein ikkje lenger er aleine på banen. Gjennom prosessar og dokument har ein gitt evangelisering og misjonsperspektivet ny vekt, utan å gi slepp på det teologiske mangfaldet. Dei evangelikale økumeniske organisasjonane har sett verdien av synleg og strukturell einskap, og kor viktig det er med eit sosialetisk og globalt diakonalt vitnesbyrd. Det er i lys av desse prosessane vi også må sjå på spørsmål om samliv og homofili. Sjølv om dette utan tvil er krevande for så godt som alle kyrkjer og økumeniske fellesskap, trur eg det er for enkelt å seia at det er enkeltvedtak i einskilde kyrkjer som vil sprenga det økumeniske fellesskapet. Det kan truleg gjera at noen prosessar tar lenger tid, og skapa noen omvegar i arbeidet for å fremja einskapen. Samtalen knytta til forståing av kva kyrkja er, av embetet (ortodokse og katolikkar), av dåp og gjendåp (med pinsevenner), og av proselyttisme, altså

12 misjonstidende 2 - 2014

dei siste tiåra har desse motsetningane gradvis blitt bygde ned.

å forkynna omvending og tru til personar som alt er medlemmer av ei kyrkje (ofte mellom historiske og nyare kyrkjesamfunn) er ikkje ferdig. Ulike tilnærmingar i samlivsetikken vil føya seg inni i denne lista. Det er måtar å handla på her, som openbart kan sprenga fellesskap, både i og mellom kyrkjesamfunn. Men kanskje kan vi venda det litt. Eg trur at dei økumeniske strukturane og erfaringane kan hjelpa oss som kyrkjer til å føra samtalar og å finna vegar også i desse spørsmåla. Dei erfaringane vi har frå vanskelege økumeniske samtalar, kan vi bruka i vår nødvendige samtale vidare - også om desse sakene.

NMS sin plass og rolle

I Den norske kyrkja skaper samlivsetiske spørsmål sterke motsetningar. NMS har på si side ein sjølvstendig profil ved både å vera nært knyta til kyrkja med meiningsmangfald, å vera open for kyrkjeøkumenisk samarbeid og ved å for eigen del å halda fast på ei klassisk forståing av ekteskapet. Nettopp ved å føra vidare denne profilen kan NMS spela ei viktig økumenisk rolle, både nasjonalt og i forhold til våre mange samarbeidskyrkjer. Eg trur det er ei viktig misjonsoppgåve.


Ord til frelse – I vest merket jeg ingen forskjellsbehandling fordi om jeg var kvinne og prest. Men her i Addis Abeba vil selv kvinnene ha mannlige prester!

Tekst & foto: Marit Rødland

Rev. Dr. Bekure Daba er doktor i teologi. Hun ble prest i 2000 og fikk sitt første kall i Wollega, vest i Etiopia. Der var de glade for å få en prest, og hvilket kjønn denne presten hadde betydde ikke så mye for dem. Nå jobber hun på sentralkontoret til Mekane Yesus-kirken i Addis, som leder av Kvinnekontoret.

Utfordringer

– Ja, jeg har hatt mange utfordringer her, for å si det slik. Mekane Yesus har bestemt at kvinner skal kunne fungere på alle nivåer i kirken, men i praksis er det ikke slik utover i prestegjeldene, sier dr. Bekure Daba videre. – I vest er det ikke så verst, der fungerer det mye bedre. Men her fungerer det ikke slik. Som du forstår er det store forskjeller regionene imellom. Nå har Mekane Yesus 35 kvinnelige prester, og det er 20 til under utdanning. Rev. Dr. Bekure Daba var synodepresident (som kan sammenliknes med vår biskop. Synode er som vårt bispedømme) i Aira, og visepresidenten var også kvinne. I tillegg var to kvinner med som ledere i prestegjeldet.

Forkynne Guds ord

– Jeg ønsker å forkynne Guds ord til frelse for folk. Jeg liker å prate med mennesker, liker godt den gode samtalen. Og jeg liker å forkynne. Mitt kall er å være prest, og nå inn til folks hjerter med verdens beste budskap! Men det er ikke så enkelt der hvor man ikke har tro på kvinner, eller i alle fall ikke ønsker at kvinner skal forkynne. Jeg ser ulikhetene som kulturelle problemer. Og jeg tror det

– jeg ønsker å fokynne guds ord til frelse for folk.

er viktigst at Ordet blir forkynt, ikke hvilket kjønn forkynneren har. – Hva har dette gjort med deg? spør Misjonstidende. – Jeg har blitt sterk. Motgangen har bare gjort meg sterkere, smiler Bekure Daba. – Hva sier du til dine kvinnelige kolleger når motstanden merkes? – Jeg tror det er svært viktig at vi kvinner gir hverandre oppmuntring. At vi alle er bevisste på det. Kvinnene må være sterke der de hører hjemme, i hvert sitt område.

Kvinners taushet

Da Rev. Dr. Bekure Daba disputerte, het oppgaven hennes ”The silence of women” (Kvinners taushet). Men grunnen til at det er så få kvinnelige teologer ligger ikke bare i at de føler seg motarbeidet. En viktig grunn er også manglende høyere utdanning. – Det Norske Misjonsselskap har hjulpet oss når det gjelder kvinners utdanning. Det er verdifullt for oss! Likevel er det forholdsvis få som tar det høyere nivået av presteutdanningen. De fleste tar bare opp til nivået der de får lov til å preke. Så er det nok mange som ikke ser seg råd til mer. Det koster jo å ta en lang utdanning. Dette er et dilemma for oss, sier Bekure Daba til slutt.

misjonstidende 2 - 2014 13


Sommerfugler Lag sommerfugler mens dere gleder dere og ber om at Gud må forvandle det lille vi gjør til noe

stort og vakkert! Sammen skal vi nyte all verdens sommerfugler i alle regnbuens farger på Som-

merfest & Generalforsamling i Oslo i sommer.

”De kommer fra øst & vest” Det lages sommerfugler i alle størrelser og fasonger. De blir laget i tre verdensdeler, og sammen skal de pynte opp på sommerfesten i Oslo i juli. Tekst & foto: Merete Hallen

Line og Gry sitter i stua på Ullevål i Oslo og lager hver sin kjempesommerfugl. En rosa og en oransje. De skal henge til pynt på sommerfesten og generalforsamlingen i sommer. Jentene er spent på hvor de kommer til å henge. Sommerfuglene er store, de har nesten en meter stort vingespenn. Line lurer på om det kommer til å være noen enda større sommerfugler der, eller om deres er de største.

Fra hele verden

Det er ikke bare Line og Gry som lager sommerfugler. Elevene på døveskolen i Mahajanga på Madagaskar lager sommerfugler de skal sende til oss. Det gjør også våre venner i Midtøsten, både store og små. Og misjonærbarna i Thailand lager sommerfugler og gleder seg til sommerfest og generalforsamling i Oslo i sommer. Vi håper å få sommerfugler fra hele verden og hele Norge, så sommerfesten kan bli full av flaksende fargerike symboler på liv og glede. «Dette er kjempegøy! Dette vil vi være med på!» var svaret vi fikk da vi spurte våre samarbeidspartnere fra Midtøsten om de ville være med på prosjektet. Og så satte de i gang. Først var det barna som fikk lage sommerfugler av alle slag. Men også kvinnene ville være med, så de laget en egen som14 misjonstidende 2 - 2014

merfugl-samling: «Vi vil lage sommerfugler for å feire at Gud kan ta det som er ordinært, lite og unnselig - eller til og med skamfullt - og forvandle det til noe vakkert og verdifullt,» sa de. Så laget de vakre sommerfugler med papirmosaikk som skal representere den nordafrikanske kulturen, mens de leste fra forkynneren 3.11: «Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid».

Utfordring

Line har laget sommerfuglen sin av noe gammelt stoff mamma hadde på loftet. Først laget hun en ramme av ståltråd. Så sydde hun stoffet fast og pyntet det med glitter og fjær. Hun har brukt flere dager på å lage den, men så ble den veldig fin til slutt! Vi vil utfordre alle til å gjøre som Line og Gry, elevene på døveskolen på Madagaskar, kvinnene fra Midtøsten eller misjonærbarna i Thailand. Lag sommerfugler til sommerfesten mens dere gleder dere og ber om at Gud må forvandle det lille vi gjør til noe stort og vakkert. La oss fylle hallene på Ekeberg med disse vakre symbolene på forvandling og nytt liv, og la oss åpne våre hjerter for Guds forvandling i våre liv.

&


&

sommerfest Vi trenger sommerfugler

som er 40-100 cm store. Alle materialer kan brukes, tenk gjerne resirkulering av f.eks. gamle stoffer og kartong. Sommerfuglene må være lette, av hensyn til transport og oppheng. Sommerfuglene sendes til: Schweigaardsgate 58d, 0656 Oslo, eller ditt lokale regionskontor, helst før påske. For mer info se www.nms.no/sommerfugl/

Fra døveskolen på Madagaskar

Fra Midtøsten

madagaskar midtøsten thailand

Fra Thailand

misjonstidende 2 - 2014 15


Sommerfuglen vår skal til Ekebergsletta – Kanskje denne kan brukes til kropp på sommerfuglen? foreslår en ivrig, liten Theodor (6) på stuegolvet hjemme i Enebakk. Pappa Dag Koppang har bibelgruppa på besøk, og kvelden starter med at hele gjengen prøver å få laget en sommerfugl som skal henge oppunder taket i Ekeberghallen første uka i juli. tjeneste som sommerfugl på Sommerfesten til Det Norske Misjonsselskap, sammen med noe lilla tyll fra en innvandrerbutikk i Oslo. – Det er sikkert veldig mange måter å lage en sommerfugl på, sier Dag. – Vår ble nok i tyngste laget. Og kanskje litt for stor? Sommerfugler i papir kan sikkert også bli veldig fine. Jeg tror det er veldig mange måter å lage en stor sommerfugl på. Men slik ble nå vår versjon! Bibel/misjonsgruppa Daggry er i rute, og mener de skal rekke fristen, som er innen påske. Denne gruppa så dagens lys på åttitallet, og det hele sprang ut fra KoriUM, et ungdomskor tilknyttet Unges Misjon i Oslo.

Daggry

Theodor (6) mener at den fine pinnen hans kanskje kan passe til kropp på den halvferdige sommerfuglen som pappa Dag (t.v) og søstrene Marta og Inga Synøve viser fram.

Tekst & foto: Magnhild Landrø

– Hvem er det som skal ha denne sommerfuglen, da? lurer Theodor. Og pappa, som vet alt som skal vites i verden, forklarer så godt han kan: – Den skal pynte opp i en svær møtehall inne i Oslo, eller kanskje lander den inne i et stort mattelt... Første uka i juli skal vi dra inn dit og se om vi finner igjen vår sommerfugl, sammen med kanskje hundre andre sommerfugler som har kommet dit fra alle kanter av landet. Jeg tror det skal bli veldig flott med alle disse forskjellige store og små sommerfuglene!

Hønsenetting og dynetrekk

Theodor følger godt med på sommerfuglens noe uvanlige ”fødsel” i stua deres. Først var det noen som satt på golvet og formklippet en hønsenetting. Så kom en annen drassende med et tynt, utslitt dynetrekk som var blitt reddet fra søppelbøtta i siste liten. Nå skal det blomstrete trekket ende sin 16 misjonstidende 2 - 2014

- Gruppa har alltid vært knyttet til NMS, selv om ikke alle har vært like aktive NMS’ere hele tiden, sier Dag Koppang – tenoren som fortsatt liker å synge. – Vi har også prøvd å øve på noen av allsangene som kommer til å bli sunget disse fem julidagene på Ekeberg. Om ikke stemmen er fullt så ungdommelig lenger, er det fint å synge sammen – nye, fine sanger, sier Dag. – Så du kan si vi har så absolutt begynt opptrappingen til den store sommerfesten og generalforsamlingen. Vi gleder oss! Veldig fint at det også går an å ta med seg hele familien dit. – Daggry er et litt spesielt navn? – Vi har jo både en Dag og en Gry i gruppa vår, så vi smatt glatt inn i tradisjonen med kule foreningsnavn fra NMS-historien! ler Halvor. – Vår gruppe er en kombinasjon av bibelgruppe og misjonsgruppe, tilknyttet NMS Region Øst. Vi er fem-seks som prøver å samles sju-åtte ganger i halvåret. – Du har også sagt ja til å engasjere deg i forberedelsene til Sommerfesten? – Ja, jeg er hanket inn i teknisk komité, så det blir vel litt mitt ansvar å få datateknikken til å fungere når det hele braker løs oppe på Ekebergsletta. Det er mye som skal på plass innen startskuddet går onsdag 2. juli. Men det er mange frivillige som stiller opp, både nå i planleggingen og underveis. Jeg tror det skal bli fem fine Sommerfest-dager denne første uka i juli!


UTGANGSPUNKT

Jobb i NMS?

Kari Skår Sørheim landsstyreleiar i Det Norske Misjonsselskap (NMS)

På NMS si heimeside ligg ein artikkel med tittelen «Jobbe i Det Norske Misjonsselskap?» I ein stor organisasjon som vår blir det ofte lyst ut ledige stillingar både i inn- og utland. Heldigvis får vi søkjarar, og heldigvis er det framleis mange som arbeider, trivest og opplever det meiningsfylt å bruka arbeidskrefter og evner for å delta i vårt store og viktige arbeid for at menneske skal bli kjent med Jesus. Det er mange ulike arbeidsoppgåver som skal utførast, og alle tilsette fortener kvar si store takk. NMS har vore, og er framleis ein misjonærorganisasjon. Misjonærrolla er i endring. Dette erfarer vi, og dette syner også ein rapport som Dr Agnes Abuom, på oppdrag frå NMS har lagt fram. Endringar skuldast både endring i den kristne kyrkja sin framvekst i verda, og i tankegang om kall og tenestetid, for å nemna nokre. Dette er moment som vi som organisasjon må forhalda oss til, og som vi må møta med strategiar og eigna tiltak. Dei siste åra har talet på tilsette i NMS, både i Norge og i misjonærarbeid ute, endra seg radikalt. Både arbeidsmåtar og økonomi heime så vel som ute har gjort det naturleg, men også smertefullt nødvendig å gjera endringar. Som medlemar i NMS sitt arbeid har vi merka desse endringane dei siste åra ved at vi for eksempel får færre besøk frå NMS enn før, at vi må henta oss informasjon på nye måtar, og at vi som frivillige har fått nytt ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av ulike oppgåver. Arbeidet ute har blitt prega av kortare misjonærtid, og endra oppgåver, rollar og ansvarsområde. Songaren Bjarte Leithaug, som også har jobba i NMS, kom med ein ny DVD til jul. Ein av songane hans handlar om at «det kom ein levande misjonær på bedehuset, med lysbilder og ting frå Afrika». På ein humoristisk og treffande måte tolka han misjonæren si rolle som misjonsformidlar for 50 år sidan. Vi som ser videoen smiler og tenkjer tilbake og seier at slik var det, og samstundes viser filmen oss at denne tida ikkje vil koma tilbake på same måte som før. Likeven, misjonæren på videoen har eit til alle tider viktig poeng når han med smil og intensitet seier til forsamlinga: «Ver ein levande misjonær der DU er». Han forkynner misjonskallet. Det vil vi også! «Jobba i NMS?» Sjekk gjerne ledige stillingar og sjå om det er noko Gud ber deg å gjera. Uansett, Gud kallar alle som kjenner Jesus til å finna si misjonærrolle. Som kristne har vi ulike oppgåver og i NMS har vi ulike oppgåver. Men alle er vi kalla til å vera misjonærar der vi er! “Som du har sendt meg til verda sender eg dei”, seier Jesus. Vi er sendt! Som tilsette eller frivillige. Vi kan senda misjonærar til andre land for oss, men vi kan ikkje overlata vårt eige misjonskall til andre. Evangeliet utfordrar oss til å vera «levande misjonærar» der vi er. NMS har avgrensa stillings- og lønsrammer, men i Guds rike er det mange ledige stillingar, og vi utfordrast til å vera «levande misjonærar der vi er». Foto: Marit Rødland

misjonstidende 2 - 2014 17


*nms er engasjert i landene som er avmerket pĂĽ kartet.

Europa

Norge

Kamerun

Mali Etiopia

Brasil Madagaskar

Sør-Afrika

Har du sett brosjyren som følger med dette Misjonstidende? Bruk den flittig og del gjerne ut til flere.


Den som har øye for å gjøre godt, blir velsignet, for han deler sitt brød med den fattige. Kina

Midtøsten

Thailand Laos

Japan

salomos ordspråk 22,9

Vi angår hverandre. I familien. I byen. I menigheten. I verden. NMS gjør det enkelt å vise at du bryr deg.

Brosjyren skal ut til mange, og først ute er Misjonstidende sine lesere. Ønsker du flere eksemplarer, kontakt infosenteret, tlf. 51 51 61 00/ info@nms.no


NISTEPAKKEN

Ivan Reidar Fjeld, representant Japan

”…for dem som bor i dødens skyggeland, har lyset strålt fram”

Matt 4:16

Jeg synes det er fint at vi gjennom evangelielesningene i vår kirke ved starten av et nytt år også samtidig får muligheten til å følge Jesus når han begynner sitt oppdrag. Jesus bosatte seg og virket først i Galilea. Matteus trekker frem en profeti fra Jesaja i denne forbindelse, en tekst som gjorde inntrykk på meg da jeg nylig hørte den opplest: ”…for dem som bor i dødens skyggeland, har lyset strålt fram” (Matt 4:16). Galilea beskrives her som et land som bor i mørke. Dette var selvsagt ikke bokstavelig ment. Solen skinte ikke noe mindre der enn andre steder. Og da jeg som student fikk oppleve Galilea på en studietur, syntes jeg tvert imot at dette var en av de vakreste områdene i Palestina. Men dette landet kjente ikke sannheten om Gud – de dyrket fremmede guder. Og derfor, i Guds øyne, var det som om et mørke lå over landet. Men Jesus var kommet for å bringe livets lys til alle som tok imot ham. Også over store deler av verden i dag finnes det et mørke, selv om vi ikke umiddelbart legger merke til det. Mørke er jo egentlig ikke noe annet enn mangel på lys – noe som vil si at de som er langt borte fra Jesus, han som er Verdens lys, de bor i mørke. Dette bør vi ikke glemme når vi lever vårt hverdagslige liv, og i omgangen med andre mennesker. Jeg, som var vant med mørke vintre i Norge, opplevde Japan som et land med mye sol og lys. Det omtales jo ikke rent sjelden som «Soloppgangens land». Men her er det mange som er uten Jesus, og som dermed har en mørk sky som skygger for deres forhold til den Gud som har skapt dem og elsker dem. Jesus omtaler ikke bare seg selv, men kaller også sine disipler for ”Verdens lys”. Det er vår oppgave å bringe videre dette lys som vi har mottatt, fordi mennesker som fortsatt lever i mørke, ikke skal lide den evige død. Dette er et oppdrag som er gitt oss alle som lever i lyset. Helt i begynnelsen av sitt virke kaller Jesus til seg de første disiplene; brødrene Peter og Andreas, Jakob og Johannes. Disse fire levde alle et enkelt liv som fiskere langs Galilea-sjøen. Likevel var det disse som skulle bli de mest sentrale lederne i den første kirken. Når Jesus ba dem: ”Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!”, lot de garna ligge og fulgte ham. Det er akkurat det samme kallet som lyder for hver enkelt av oss også i dag. Alle vi som tror har sagt ja til å følge Jesus. Å bli kristen betyr selvsagt ikke at vi skal forlate alt. Disiplene fortsatte å forsørge sin familie, og de arbeidet også innimellom så de kunne få seg mat. Men livet deres hadde fått en helt ny retning. Nå var de blitt en del av Guds rike. Enten vi er fiskere eller leger, menn eller kvinner, gamle eller unge, er vi kalt til å bringe videre til andre mennesker det samme budskap som Jesus gav oss: ”Vend om, for himmelriket er kommet nær!”

Foto: iStockphoto

20 misjonstidende 2 - 2014


BØNNESIDEN Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere. Ikke å forandre Guds vilje til vår. Men å oppdage Hans guddommelige plan. Grace Adolphsen Brame Gunn Bakken, ansvarlig for bønnesiden

Etiopia:

Hald:

• Takk og be for misjonærene og de lokale medarbeiderne

• Takk og be for rekordkull nok en gang

• Takk for vellykket innvielse av Kamashi ungdoms- senter. Be om at senteret blir flittig brukt både i ungdomsarbeid og i kursvirksomhet • Takk for at utviklingsprosjektet blant mao- og komofolket er kommet i gang og at en dyktig koordinator er ansatt • Takk for framskritt i utviklingen av gwama-språket til et skriftspråk. Be om at gwama-folket må våge å bruke sitt morsmål, og at de blir sett og respektert som andre folkegrupper i Etiopia • Be for oppstarten av det integrerte landsby utviklingsprogrammet, Green LiP, som har fokus på å gi vanskeligstilte folkegrupper en bedre hver- dag (les mer på www.nms.no/etiopia). Be også for rekrutteringen av nye misjonærer til dette arbeidet. • Be om at folkegruppene opplever at arbeidet bidrar til å styrke deres selvtillit og identitet • Be om at befolkningen som må forlate hus og hjem på grunn av dambyggingen i Blånildalen får hjelp i den vanskelige oppbruddstida og finner et nytt sted å bo • Be for arbeidet med å opprette den nye Benishangul Gumuz-synoden • Be om at de nyvalgte synodepresidentene må få visdom og styrke i sitt nye embete og lede synodene på en god måte • Be om fortsatt styrking av kvinners posisjon i kirke og samfunn • Be om bedre helsetilbud, spesielt for kvinner, og om at de vil og kan bruke mulighetene de får

• Takk og be for en stabil og engasjert stab • Takk for godt samarbeid med NMS sine partnere i sør • Takk for den tjenesten flotte og engasjerte studenter utfører i Norge og i andre land • Be for god rekruttering våren 2014 • Be om personlig vekst, beskyttelse og trygghet for alle studentene som er i praksis • Be om varige resultater av utvekslingen både for NMS og våre partnerorganisasjoner • Be om gode praktiske løsninger med nye eiere av lokaler, kurs-og konferansedrift på Hald

v NMS U: • Takk og be for alle som sitter i et regionråd og landsstyret • Takk og be for alle ansatte og frivillige • Be om godt samarbeid mellom NMS U og NMS • Be om Guds ledelse i en travel hverdag • Be for alle ansatte og frivillige som skal være ledere på leir • Be om et godt landsmøte den 13.- 16.mars, be om gode forhandlinger og om at man klarer å se hva Gud vil med NMS U i fremtida

• Be om godt samarbeid mellom kristne og muslimer slik at de respekterer hverandre og lever fredelig sammen

misjonstidende 2 - 2014 21


FRA KJØKKENBORDET TIL VERDEN

NMS ble til ved at vanlige kvinner og menn møttes rundt kjøkkenbordet i hjemmene. Bønder, håndverkere og handelsmenn lot seg utfordre av det de fikk høre fra den store verden. Engasjementet resulterte i tusenvis av foreninger og hundrevis av misjonærer. I dag er det hundretusener som kjenner Jesus, mye takket være dem.

MIDDAG

&

MISJON

22 misjonstidende 2 - 2014

Middag & misjon er nytt av året. Vi vil ta NMS tilbake til kjøkkenbordet. Stedet der vi deler det vi har; både maten vår, troen vår og kallet vårt til å tjene andre. Mer om Middag & misjon: www.nms.no/middag


misjonstidende 2 - 2014 23


NYE TURER – NYE MULIGHETER!

Nordøst-Thailand og Laos

Madagaskar

24. september – 5. oktober

17. oktober - 1. november

Smil, orkideer, tropisk frukt, delikat mat, lekker silke, imponerende kunst, opplevelsesrik togreise og mye mer. Vi reiser fra Bangkoks pulserende storbyliv til ro og harmoni på landsbygda i Nordøst-Thailand og Laos. Vi besøker misjonsprosjekter i Bangkok og Mukdahan. Turen avsluttes med gode dager på stranden i Hua Hin. Reiseledere: Norlys Nilsen Grimsby og Mats Alvheim

Soloppgang og tropenatt. Vil du oppleve livet og troen i dagens kirke på Madagaskar? Vil du samtidig oppleve en helt unik natur og et smilende folk? Da er dette turen for deg. To kunnskapsrike misjonærer leder turen. De kjenner landet, kulturen og språket meget godt, og de er gode historiefortellere! Reiseledere: Malvin Tomren og Erik Tangedal

Vest-Etiopia

Perler i Kina

Bli bedre kjent med nåtidens misjons- og utviklingsarbeid i Etiopia. Turen går innom Begi, Boji, Mendi og Kamashi. Hverdagsglimt fra landsbyutvikling, kvinne- og helsearbeid og evangelisering. Underveis møter vi kirkeledere, lokale menigheter og representanter fra NMS. Vi bor enkelt og får oppleve natur og folkeliv på nært hold. Reiseleder: Rune Skagestad

Bli med og opplev noen av Kinas store perler; Beijing, den himmelske freds plass, keiserpalasset «Den forbudte by», den kinesiske mur, terrakotta-museet i Xian og mye mer. Vi øser av historiske og kulturelle skatter, samtidig som vi får personlige møter med mennesker i deres hverdag. Vi besøker også Changsha og Yiyang, der NMS hadde sitt arbeid. Reiseleder: Jofrid Vigre Braadland

November

24. oktober – 06. november

Ravinala Reiser AS - post@ravinala.no - Tlf: 51 51 61 47 - www.ravinala.no


Vi

turn teamdeg! trenger

crew 1 års tjeneste 2014/15

– Hva er Ucrew? Et tilbud til ungdom om ett års tjeneste i utlandet. Å være en ung disippel med forskjellige oppdrag i utlandet. – Hvem kan reise? Aldersgrense 19 år og oppover. – Hvor? England (Carlisle, Barrow, Penrith, Ulverston, Whitehaven), Estland (Tallinn), Frankrike (Paris), Kamerun (Ngaoundéré), Japan (Osaka). – Arbeidsoppgave: Miljøarbeid eller undervisning • Evangelisering eller menighetsarbeid • Sosiale og sportslige aktiviteter • Oppgaver etter evner og interesser. – Søknadsfrist: 15. mars 2014 Rekrutteringshelg på Himmel og Hav: I begynnelsen av april 2014 • Ettåringskurs på Hald Internasjonale Senteret i Mandal: I slutten av august og begynnelsen av september • Avreise: Uken etter ettåringskurs i september. • Hjemreise: Juni-juli 2015. – NMS dekker legeundersøkelse, vaksiner, opphold, bolig og lommepenger. • Egenandel: Flybilletter. Søknadsskjema og Retningslinjer for ettåringstjenesten ligger på www.nms.no/ucrew. For spørsmål: Ta kontakt med Rivo Razakandriana: rra@nms.no / 40 40 60 32.


http://www.nmsikina.blogspot.no/

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdag

Kina Foto: Trond Hjorteland

om meg:

Genialt med biogass

Tom Kamau Rode-Christoffersen arbeider med prosjekter innen diakoni og bistand. Zhang Qingxiu (56) og kona Gu Zhengyi (49) er glad for endelig å ha tilgang til bigoass på gården sin. Resultatet er lys og varme og en enklere, bedre og mer miljøvennlig hverdag. De har fått det lille anlegget gjennom prosjektet som NMS driver blant minoritetsfolket tujia i Yongshun i Hunan provins i Kina. Biogass blir til ved at det under bakkenivå bygges tanker i sement der gjødsel fra mennesker og dyr blandes med planteavfall. Når avfallet varmes opp av solenergi og blir til kompost, utvikles metangass, som føres gjennom ledningsnett inn i huset. – Se så fint det er: Ikke støv og røyk, slik det var før. Både kjøkkenet, toalettet og fjøset er mye renere, forteller Zhang Qingxiu. Kona Gu Zhengyi heller litt olje i gryta og tenner flammen ved å skru på en bryter. - Før måtte vi gå langt for å sanke kvister, og det tok lang tid å tenne opp bålet. Nå er alt så mye enklere, sier hun med et smil. Og det er altså denne enkle lille biogassflammen som både varmer maten til familien, lyser opp rommet om kvelden, gjør helsen bedre, brenner bort den forurensende metangassen og hindrer avskoging og karbonutslipp ved bruk av kull. Deres eldste sønn, Zhang Guodong (32) kommer inn på det røykfrie kjøkkenet med sin ti måneder gamle datter på armen. Han og kona jobber og bor i Shanghai, men er hjemme for å feire kinesisk nyttår. Mat er svært viktig ved feiringen, og spesielt mat man ellers ikke har. - I år har vi hatt en større innhøstning enn noen gang, forteller Zhang Qingxiu, og peker på store sekker med poteter. Det kan de takke den organiske gjødselen som kommer ut av biogasstanken for. Nå dyrker de både peanøtter, mais, søtpoteter og gule bønner. I løpet av de siste fem årene har prosjektet bidratt til at 1000 familier i Yongshun i Hunan har fått biogass på gården. Målet er å gjøre det mulig for enda flere. Og ikke bare i Kina, men også på Madagaskar, som vi nå overfører teknologien til.

26 misjonstidende 2 - 2014


http://drommenomenfremtid.blogspot.no/

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdag

Thailand Foto: NMS-info

En ny start

om meg: Anja Markkanen, finsk misjonær og sykepleier som jobber på Nådehjemmet. Oversatt til norsk av Anne Storstein Haug

Nådehjemmet ligger i Bangkok, og er et sted der enslige og gravide kvinner får bo i en periode før og etter fødselen. Her får de den hjelpen og støtten de trenger i en svært vanskelig situasjon.   I 2013 var det ikke like mange kvinner på Nådehjemmet som året før. Likevel har det vært gravide jenter der hele tiden- og små babyer mesteparten av tiden. Mødrene som kommer til Nådehjemmet er mellom 13-40 år, men flere og flere er under 20 år. Tenåringsgraviditeter er veldig vanlig i Thailand, og derfor prøver helsearbeidere å finne bedre metoder for å hjelpe unge jenter. Dette arbeidet er veldig utfordrende, og det er vanskelig å få informasjonen ut i samfunnet. Mødre som bor på Nådehjemmet føder på det lokale sykehuset. Det tar mellom 20-50 minutter å komme seg til sykehuset, alt avhengig av trafikken. I 2013 hadde to mødre så raske fødsler at de ikke rakk å komme seg på sykehus, og barna ble født på Nådehjemmet. De ansatte på Nådehjemmet har lang erfaring og kan se når en fødsel begynner, og de observerer moren fram til det er på tide å dra til sykehuset. Noi som allerede har født tre ganger tidligere, ville ikke dra på sykehuset så tidlig, men plutselig fikk hun veldig vondt og fødselen var i gang. Det var ikke tid til å vente på taxi, men ambulanse ble tilkalt. Likevel var barnet født før sykebil og jordmor kom. Fødselen var rask og lett. Da sykebilen kom, var alle rolige og vennlige og taklet situasjonen veldig bra. Vi er takknemlige over å se at sykehuspersonellet er så profesjonelle og hadde en så fin væremåte på jobb. Mor og barn var begge i god form da de dro til sykehuset. Vi takker Gud for at han hørte våre bønner. Tusen takk til alle dere som støtter Nådehjemmet.

misjonstidende 2 - 2014 27


RUNDTUREN

Marit Rødland, redaksjonssekretær

Hei! Kjenner du den spente sommerfuglfølelsen i magen når du har bestemt deg for å forlate komfortsonen din og prøve noe du ikke vet helt hvor fører hen? Det kan være småting i hverdagen som du vil utfordre deg selv på, men også større ting som får konsekvenser for livet ditt. Du slites mellom det kjente, velprøvde og det som er ukjent og litt ”skummelt” – men kanskje nødvendig. Vi kommer noen ganger til et slikt veiskille. Skal vi ta til høyre eller venstre? Eller kanskje rett fram? Uansett hvilket valg vi tar tror jeg det er viktig å legge alle våre tanker og følelser omkring dette fram for Gud. Han er vår far, han kjenner oss, og han vil vårt beste. Så kan det hende at selv om veien kan virke både uoversiktlig og litt for ”spennende” etter eget syn, så er det nettopp den som vil føre oss mot det målet vi har. Her er det Salme 139 kommer inn med full styrke. Les hele salmen, men spesielt vers 1-5, som slutter slik: ”Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.”

marit :)

Betydningsfull jubilant

Formann i Gravdal misjonsforening, Turid W. Pedersen, sammen med generalse– Dette må vel være bygdas eldste forening, undret ordfører Jonny kretær Jeffrey Huseby. Finstad i Vestvågøy kommune i hilsningstalen til den jubilerende for-

eningen. Og det tror vi nok stemmer. Gravdal misjonsforening feirer nemlig 150-årsjubileum. Helga 14.-15. september var langveisfarende gjester, sammen med lokale misjonsvenner, samlet til storstilt feiring i Lofoten. Festlokalet var pyntet med plakater med bilder fra foreningens historie, bordene dekket som til gamle dagers foreningsmøter; broderte duker, blomstrede kopper, lys i skinnende staker, blomster – og tror du ikke den vesle skåla med «mannakorn» også var kommet fram sammen med et lite hekle- eller strikketøy. For anledningen bare til pynt! Og fest ble det Sterk og velformulert prolog, skrevet og lest av pensjonert skolesjef Johanne Hope, via historikk ved foreningsleder Turid W. Pedersen, hilsener fra Madagaskar ved Rambolamanana Fanja Nirina og Rajaofera Mignon, tolket av tidligere misjonær Nora Fjose, sang av Vestvågøy gospelkor og inspirerende tale ved generalsekretær Jeffrey Huseby. Selvsagt hørte kaffe og mat til ved en slik anledning.  Med en gjennomsnittsalder av foreningens medlemmer på 79 år, var det godt å få hjelp til det praktiske av bygdas unge misjonsforening. Bare ni av foreningens egne 13 medlemmer var friske nok til å delta under feiringen.   Opplæring av generasjoner Lederen i de yngres foreningen, Anne Lise Haakestad, kåserte om kvinneforeningenes betydning i opplæring til demokrati og stemmerett. Et vakkert punktum for festen ble satt ved musikerne Robert Solberg og Ørjan Mattson. De spilte en gammel folketone som ofte ble brukt når fiskerne skiltes og drog heim hver til sitt etter lofotfisket på 1800-tallet.   Festgudstjeneste Jubileet fortsatte med festgudstjeneste i Buksnes kirke søndag formiddag og påfølgende kirkekaffe på bedehuset. Menighetene i Vestvågøy bruker dåpsklutene fra Rambolamanana Fanja Nirina sin broderibedrift på Antsirabe.  Hun deltok under dåpen ved å rekke dåpskluten til de nybakte foreldrene, som gave fra menigheten. Også denne dagen deltok de tilreisende gjestene under arrangementene, sammen med sokneprest Jan Sahl.   I takknemlighet til Gud over misjonsoppdraget som allerede er utført, går vi videre i tjenesten så lenge helse og krefter strekker til. Turid W. Pedersen

28 misjonstidende 2 - 2014


Misjonsdag på Stange På Stange er første søndag i det nye året misjonsdag. Dette året kom Mari Bunes på besøk og fortalte fra Kamerun, der menigheten har misjonsavtale med prosjekt budskap. Hvor stor kirke må en ha for å ha plass til menigheten? På gudstjenesten på Stange Menighetssenter, Volbo, deltok foruten sokneprest Frede Fjågesund, også Mari Bunes fra NMS med preken, og flere av misjonsforeningens medlemmer med tekstlesing og forbønn. Prekenteksten var om vismennene fra Østen, som ble ledet av stjernen. Det nytter å drive misjon. Mange i Kamerun er glad for at de har fått høre evangeliet, og er løst fra sin frykt for åndene. Mari hadde også med seg bilder fra Kamerun. Stjernen ledet vismennene. Kamerunflagget har også en stjerne. Vi vil være med å lede folk til stjernen, lyset, som er Jesus som kom til verden. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i stuene. Her fortalte Mari om den første kirken som ble bygget i Ngoundere da menigheten besto av 4-5 personer og hadde plass til 250300. Denne kirken er blitt for liten, og det ble på 2000tallet bygget en ny kirke ved siden av den gamle, med plass til 1500 personer. Ved universitetet i utkanten av byen er det også en kirke der det kommer flere hundre til gudstjeneste hver søndag. Dette er studenter som vil gå inn i ledende stillinger i det kamerunesiske samfunnet. Med mer fargerike klær enn vi er vant med, og til fest laget de noen fantastiske hårfrisyrer. På slutten av kirkekaffen kom det flere spørsmål til Mari Bunes om forholdene i Kamerun. Flere gav uttrykk for at det hadde vært en interessant dag som gav dem ny innsikt.

Bodø Mannsforening for NMS 60 år

Jubileumsfest 17.oktober 2013 I Bodø Domkirke                                                                Medlemmene i Foreningen startet i 1953. Det var kretsseBodø Mannsfokretær for NMS, Karl Levinsen, som starrening NMS i jutet foreningen sammen med en gruppe på bileumsåret. Fra fem menn i Bodø. Tidligere misjonær for venstre: Torbjørn Sørensen, Petter NMS i Kamerun, Eivind Malmbekk, har Estensen, Bjørn ledet foreningen i mange år som en ren Bakke, Andor Ilstad, mannsforening for NMS. Karl Wika, Eivind Malmbekk.

I alle årene har foreningens medlemmer møttes en gang i måneden. De leser fra Bibelen og Misjonstidende, synger, samtaler og spiser sammen. Hver gang har de også gitt penger til NMS sitt arbeid. På festen i oktober kom mange av de trofaste misjonsvennene. Eivind Malmbekk ledet festen. Vi fikk høre fra historikken, og fikk være med på en kveld slik foreningen legger opp sine møter. Alle medlemmene bidro med opplesning fra Misjonstidende og fra Bjørn Bues bok ”Såkorn og spirekraft.” Vi sang misjonssalmer og spiste fin kveldsmat sammen. Kantor Brian Hepworth bidro blant annet med en improvisasjon over ”Din rikssak Jesus være skal.”             Eivind Malmbekk ledet festen og leder fortsatt foreningen.           

Foto Torbjørn Sørensen Tekst Sølvi Malmbekk

Arnfinn Bjørgen

Julekryssordet Løsningen på Misjonstidendes julekryssord er: I juletiden ønsker vi å tenne mange lys. Heldige vinnere av et Misjonstidende-krus er: Ellen Kildal, Drammen og Else Torunn Slettebø, Vikeså

misjonstidende 2 - 2014 29


Tekst & foto: Kristian Tjemsland

Glimt fra England:

Mer trygg på min egen tro

Vi har intertervjuet to venninner, Jenny og Anna, som har blitt en del av nettverkskirken gjennom tirsdagskafeen og de månedlige nettverks-samlingene/gudstjenestene «FUSION». Vi spurte dem om hvordan det er å være kristen i England, hva de synes om kirken og hvordan de opplever å være en del av ungdomsnettverkskirken. Hvordan opplever du å være kristen i Carlisle området? Begge: – Noen ganger er det vanskelig å passe inn med andre på skolen hvor det er mange forskjellige livssyn, noen ganger opplever vi også at de viser lite respekt for hva vi tror på. Samtidig opplever vi at det å være kristen betyr at vi får møte mange forskjellige folk som vi har noe til felles med, som for eksempel nettverkskirkens FUSION. Dere er også med i deres lokale kirke, hvordan oppleves det? – Det er viktig for oss å være involvert i kirkene i Wigton (landsbyen utenfor Carlisle, hvor de bor.) Her synger Jenny i kirkekoret, og begge går i en bibelgruppe i regi av den lokale anglikanske menigheten. – Det er fint å ha et sted hvor vi kan være sosiale med andre kristne og få lære mer om Bibelen. Hvordan opplever dere at dere vokser som kristne? Anna: – Jeg opplever at jeg vokser som kristen fordi jeg ser mer og mer av alle godene av det å være kristen. Jeg er stolt av å stå for kristendommen når andre gjør narr. Dette betyr likevel at det er ting i Bibelen som jeg synes er vanskelig - eller som jeg ikke skjønner. Som en spøk tilføyer hun tilsutt: – Hvor er for eksempel enhjørningene i skapelsesfortellingen? Jenny: – Jeg blir mer og mer trygg på min egen tro, og er ikke så bekymret over å dele min egen tro og meninger når det passer seg. Jo mer jeg involverer meg i menigheten, jo dypere blir mitt forhold til Jesus. Jeg håper at det som jeg opplever og gjør nå kan være en hjelp for andre til å vokse som kristne også.

30 misjonstidende 2 - 2014


hobbytips

Dette er ei fast spalte med oppskrifter og tips til enkle ting du kan laga til deg sjølv eller andre. Lukke til :)

Tekst & foto : Helene Reite Uglem

1

3

2

tips

4

Gratulasjoner Marit Rousing Ngamchalad fyller 40 år den 16. mars. Hun er misjonær i Thailand. Gunnar Eskelund fyller 50 år den 20. mars. Han er driftsleder i Sommerveiten, Trondheim.

Heim- og utreiser

Eit litt annleis smykkestativ Eit smykkestativ held orden i øyredobbar, ringar og smykke. I skogen finn du mange, og dei er heilt gratis. 1. Du treng: Ei solid grein, spraymaling og ein vase.

Åshild Bjørkum Furukawa drar fra Norge til Japan 11. februar. Hun reiser ut til fortsatt engasjement som fagvolontør.

2. Spray greina i den fargen du vil ha. 3. Sett den i ein vase slik at den står stødig 4. Heng opp smykke, øyredobbar og ringar. Slik får du betre oversikt over kva du faktisk har, og kanskje du unngår å kjøpa så mykje nytt heile tida?

Gro Line og Odd Gaudestad drar fra Norge til Japan 12. februar. De reiser ut til fortsatt volontørtjeneste.

Lykke til! misjonstidende 2 - 2014 31


NYTT

FRA INN- OG UTLAND

En brikke i det store oppdraget – Vi har verdens beste budskap. Vi har verdens viktigste oppdrag å dele. Vi skal vinne mennesker for Jesus! Slik åpnet regionleder Magne Mjærum helgens møtedugnad i forbindelse med arbeidet fram mot Sommerfest & Generalforsamling 2014.

a

Engasjement Ca. 90 misjonsengasjerte mennesker var samlet i KFUM-huset på Ekebergsletta den 18. januar. Som medlemmer i diverse komiteer hadde de fleste allerede vært med på forberedelsene til sommerens store arrangement i over ett år. Det er mye som skal huskes på og samkjøres mellom de forskjellige komiteene. Hvem har egentlig ansvar for alle detaljene som hører hjemme i grenseland mellom to komiteer? Noe av målsetningen til denne møtedugnaden var nettopp at alle komiteene var tilgjengelige for slike oppklaringer.

sk

ele d lå i t t SOMMERFEST p & generalforsamling

Ekeberg, Oslo 2.-6. juli 2014 Det Norske Misjonsselskap

32 misjonstidende 2 - 2014

Gleder seg Et lite humoristisk avbrekk ble det heldigvis også - med besøk av dukken Øystein og hans kamerat, Chris. Øystein har noe han skulle sagt om det meste - også om sommerens arrangement. Men han gleder seg veldig, og det kan alle barna som får møte ham også gjøre. Og det er på dette stadiet, når Sommerfest & Generalforsamling 2014 er blitt til huskelister, komitemøter, referater, telefonsamtaler, e-mailer og avgjørelser som skal tas, at en slik liten inspirasjonstale som Magne Mjærum holdt i begynnelsen av dagen, kommer så godt med. Inspirasjon For i arbeidet mot noen strålende dager på Ekebergsletta 2-6. juli, skal vi – både ansatte, frivillige og deltakere – ta med oss følgende inspirerende ord fra Magne Mjærum. • Vi skal gi næring til en søkende japaner som er lei karrierejaget • Vi skal stå sammen med kirken i Laos. Der kjærlig- hetsgjerninger fører oss til kjærlighetens kilde: Jesus • Vi skal gi jenter verdig liv i Mali slik at de slipper omskjæring • Vi skal løfte Gumuz-folket ved å bidra til utdanning. • Vi skal gi muslimene i Midtøsten kunnskap om Kristus gjennom tv-kanalen SAT-7 • Vi skal skape unge disipler i Norge gjennom arbeidet i regionene, Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), NMS U, prosjektet Ny Giv, norske og internasjonale menigheter Den jobben vi gjør før Sommerfest & Generalforsamling 2014 er mer enn et stykke arbeid. Det er en brikke i det store oppdraget – Vi er skapt til å dele. NMS-info


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

samtalehefte for foreninger og grupper

- 2014

sk

til å dele t p a

Ledige stillinger i NMS Har du lyst å jobbe i en kristen sammenheng i Norge eller et annet sted i Europa, i Asia, Sør-Amerika eller Afrika? Du er hjertelig velkommen til å søke jobb hos oss!

Nytt samtalehefte Årets samtalehefte for foreninger og grupper tar utgangspunkt i temaet «skapt til å dele». Det er årstema for Det Norske Misjonsselskap (NMS) i 2014, men først og fremst er det tema for NMS’ Sommerfest & Generalforsamling 2014. Heftet er delt opp i seks kapitler med forslag til spørsmål som utgangspunkt for samtale. Målet er at heftet skal være en døråpner inn til viktige spørsmål som bl.a. handler om hva det vil si at vi er skapt i Guds bilde. Videre gir heftet ulike innfallsvinkler til hva vi som Guds skapninger skal dele. All foreninger og grupper i NMS får heftet tilsendt i posten, andre kan bestille det fra NMS Infosenter på telefon 51516100 eller e-post: info@nms.no. Prisen er kr 25 pr. hefte, men det er gratis for NMS foreninger og grupper. Heftet er godkjent av K-stud (Kristelig studieforbund), og det kan søkes om statsstøtte ved bruk av heftet.

Generalsekretærens høyre hånd Har du lyst på en utfordrende og variert jobb som administrasjonssekretær, der du er nær på alle viktige prosesser i organisasjonen? Søknadsfrist: 14. februar Støttelærer til Madagaskar Vi trenger en norsk støttelærer for fire norske skolebarn. Barna går på internasjonal skole, men trenger kompletterende undervisning, oppfølging av Globalskolen og tilretteleggelse av fritidsaktiviteter (SFO). Søknadsfrist: 14. februar Misjonærer til Estland og England Er du interessert i ungdomsarbeid? I både England og Estland søker vi personer som kan jobbe aktivt sammen med ungdommer, delta i oppfølging av ettåringer og drive informasjonsarbeid ovenfor menigheter og givere i Norge. Søknadsfrist: 14. februar Ucrew - ettåring i NMS Et tilbud til ungdom om ett års tjeneste i utlandet. Å være en ung disippel med forskjellige oppdrag i utlandet. Søknadsfrist: 15. mars Volontør i NMS - mange muligheter Er du klar for å gjøre en jobb for oss som volontør? Vi sørger for at du blir tatt godt imot og tatt vare på, får meningsfulle oppgaver og masse erfaring, mens du dekker reise og opphold. Interessert? Ta kontakt med Anne Beth Bore pr. mail (abb@nms.no) Les mer om alle stillingene på www.nms.no/stilling

misjonstidende 2 - 2014 33


NMS U-sidene

Vi må våge å stille spørsmål Øyvind Raen er 31 år, el-bil entusiast, og opptatt av hvordan valgene vi gjør i hverdagen påvirker klimaet og miljøet vi lever i. Han arbeider som konsulent i firmaet Asplan Viak, er trebarnsfar, og inne i sitt siste halvår som landsstyreleder i NMS U. Tekst: Sven Fjelde Foto: NMS arkiv

I perioden Øyvind har vært leder, har organisasjonen gjennomgått store forandringer. Dette har igjen vært med å påvirke hva som har vært viktig for ham i hans rolle som leder. Der hovedmålet til landsstyret er de store linjene om hvordan organisasjonen skal arbeide, har den siste tiden vært mer preget av å tenke strategisk i det små. Fokuset har vært på den enkelte ansatte, hvordan han/hun har det i organisasjonen, og hvordan alle opplever at de er en del av NMS U som helhet. Hvordan vil du oppsummere tiden som leder for landsstyret i NMS U? – Veldig gøy. Det har vært en interessant og lærerik tid hvor jeg har blitt kjent med mange spennende mennesker. Samtidig har det også vært en krevende tid. Det har vært mange harde tak og til tider litt i overkant mye å gjøre. Men alt i alt sitter jeg igjen med at det har vært en veldig positiv erfaring og opplevelse å få være med på.

34 misjonstidende 2 - 2014


ett av satsingsområdene i den neste toårsperioden er aldersgruppen 18-30. Dette er en spennende aldersgruppe med mange muligheter.

Leve for noe større enn meg selv

Å navigere en organisasjon i et landskap som stadig er i endring, byr på utfordringer. Derfor har en viktig del av arbeidet vært, og er det fortsatt, å finne ut og definere hvem NMS U er. I et samfunn som blir mer og mer selvsentrert og der fokuset ofte er ”What’s in it for me”, kan vi som misjonsorganisasjon være med og løfte blikket til å leve for noe større. Eksempelvis å støtte arbeidet i Kamerun gir ikke i seg selv bedre aktivitetstilbud for egne barn hjemme, men kan bety uendelig mye for noen andre enn meg selv, uttaler Raen, og fortsetter: – Vi kan som organisasjon være med på å vise folk at vi lever i en verden sammen med andre, og at mine valg her kan ha noe å si for mennesker andre steder, selv om jeg ikke fysisk erfarer det. På denne måten kan vi være en motpol til den individualiseringen vi ser i samfunnet. Og så er det jo slik at ved å gi, og bidra med noe positivt for andre, gir det også en glede tilbake.

Å gjøre hverandre gode

NMS U er en egen organisasjon, samtidig er den tett knyttet til moderorganisasjonen NMS. Har du gjort deg noen tanker om hvordan dynamikken mellom de to organisasjonene bør være? – Mitt ønske er at vi som barne- og ungdomsorganisasjon må våge å utfordre NMS, vi må våge å stole på at vi har noe å bidra med, og vi må våge å være kritiske. På lik linje ønsker jeg at NMS våger å stille spørsmål til oss, og er tydelige på hva de forventer. Du bruker ordet ”kritiske”, hva legger du i det? – For meg er det viktig at kritikken alltid har som mål at vi skal komme videre. At vi skal utvikle oss og gjøre oss bedre. Kritikken må derfor alltid være konstruktiv. Å kritisere bare for å kritisere er meningsløst. God kritikk skaper en åpen og ærlig dialog der vi lytter til hverandre for å komme frem til den beste løsningen. Dårlig kritikk skaper enveiskommunikasjon der vi ikke lytter til den andre, men bare er opptatt av vårt neste argument.

– Det har vært gøy, interessant og lærerikt å være leder for landsstyret i NMS U. Men det har også vært en krevende tid, sier Øyvind Raen.

Veien videre

Hva mener du bør være retningsgivende for NMS U sitt arbeid i fremtiden? Jeg vil selvfølgelig si at den viktigste retningsgiveren vår finner vi i Bibelen. Jeg tror Gud arbeider gjennom mennesker, og vi blir på en måte hans ”verktøy” for å gjennomføre Hans misjon. Om vi drar det ned til noe konkret, er ett av satsingsområdene i den neste toårsperioden aldergruppen 18-30. Dette er en spennende gruppe med mange muligheter. Som organisasjon trenger vi å bringe frem gode forbilder for de yngre. Vi trenger mennesker som vil engasjere seg i arbeidet vi driver. Samtidig er det viktig at vi ikke glemmer barna. Basisen i arbeidet vårt er de aller minste. Vi kan fort fokusere mye på tall, hvor mange som kommer på de ulike arrangementene osv, men det viktigste er forandringen arbeidet vårt skaper i enkeltmenneskers liv.

misjonstidende 2 - 2014 35


Returadresse:

Misjonstidende

Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger

mt 2-2014

– Er det nebbete å spørre om du er abonnent?

misjon tidende s

Møt «hele» verden gjennom

JA, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende: Ordinært - kroner 395,- pr. år Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. år Studenttilbud - kroner 195,- pr. år Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: mt@nms.no navn: adresse: postnr/sted: telefon:

e-post:

abonnementet er en gave, send regningen til: navn: adresse: postnr/sted: telefon:

e-post:

gaveab. for 1 år

gaveab. til det blir sagt opp

Misjonstidende nr 2/2014  

Informasjonsblad utgitt av Det Norske Misjonsselskap

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you