Page 1

NR. 3 – SEPTEMBER 2013 – ÅRG. 47

Hilsen

Praksis sentralt i utdanningen

Side 4-11 og 24

4

– Vi får se hele bildet av utdanningen vår

8

«What would MacGyver do?»

20

«Er Gud død?»


Innhold

Redaksjonen

6 Headhuntet etter praksis – Vi vil så gjerne ha deg tilbake, hva har du lyst til å gjøre for noe? fikk Linn Margrethe Hardang høre fra praksisplassen etter praksisen – og endte opp med drømmejobben.

11 Praktisk læring med drama

Redaktør: Steinar M. Heggen steinarm.heggen@nla.no

Øystein Dypedal

oystein.dypedal@nla.no

Sissel Mæland

sissel.maeland@nla.nooystein.dypedal@nla.no

Egil Sæbø

egil.sabo@nla.no

Alice Tegle

12 Frå skule til forsamling – Eg er nok meir ein forsamlingsarbeider enn lærar i akademisk forstand, seier fyrsteamanuensis Svein Strand, som frå oktober av tek til i jobben som forsamlingsleiar i Salem i Bergen.

I sommer var førsteamanuensis John Skartveit på sin tredje tur til Svalbard for å undervise ved Universitetsstudier der. – Jeg lærer dem om de arktiske småkrypene, forteller han.

23 Publisert i bokform – Jeg ønsket å få avhandligen publisert for å nå et videre publikum enn det jeg ellers ville gjort, sier Verah Atieno Owiti etter at hennes mastergrad er kommet i bokform.

2

HILSEN 3–2013

Grafisk produksjon: NLA Høgskolen Trykk: John Grieg AS Opplag: 14.500 Forsiden: Praksis er en naturlig og viktig del av utdanningen ved Barnehage- og Grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen. Foto: Øystein Dypedal

Skattefradrag for gaver Gaver til NLA Høgskolen gir rett til skattefradrag eller maksimalt 10 prosent av din inntekt per år. Dette er i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer Ø M E R KE T ILJ informasjon og givertjeneste. M 1

24

15 Underviser om småkryp

alice.tegle@nla.no

0 Trykksak 6

0

– Drama er med på å styrke studentene når de er ute i praksis ved å lære dem å jobbe med stemmen og kroppen som basisredskap, forklarer Ruth Mjanger, sesksjonsleder for drama.

Postboks 74 Sandviken, 5812 Bergen Tlf. 55 54 07 00 E-post: post@nla.no www.nla.no | www.facebook.com/nlahogskolen Bankgiro: 8220 02 88625


Et samarbeid for bedre utdanning PÅ MANGE AV UTDANNINGENE ved NLA Høgskolen er studentenes møte med praksisfeltet og profesjonen en viktig faktor i deres læring og egenutvikling. Dette strekker seg fra praktisk trening på høyskolen, til feltarbeid og praksisperioder i arbeidslivet. Møtet med yrkesutøvelsen i praksis er grunnleggende for opplæringen i profesjonsutdanningene, og er gjennom årene blitt en integrert del av mange av våre utdanninger. DENNE HØSTEN har NLA Høgskolen og resten av landet startet opp med en ny barnehagelærerutdanning (BL). Den nye rammeplanen for utdanningen pålegger høyskolene å legge til rette for et forpliktende samspill med praksisfeltet. Det blir også påpekt at praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert, og skal inngå som en integrert del av alle kunnskapsområdene. PRAKSIS ER IKKE NYTT for dem som utdanner seg til pedagogstillinger i barnehagen. Men den nye rammeplanen forsterker betydningen av studenterfaring fra barnehagen og av et bredere samarbeid mellom høyskoleutdanningene og barnehagene. I LÆRERUTDANNINGENE har vi faste avtaler med praksisbarnehager og praksisskoler og samarbeider med dyktige praksislærere der. Uten dem ville vi ikke kunne tilby fullverdige utdanninger. FOR Å FORSTERKE PRAKSISENS rolle i BL-utdanningen har vi dette studieåret startet et pilotprosjekt. Vi har ansatt en barnehagelærer i deltidsstilling som mentor for lærere som underviser og veileder i studiets første år. Håpet er at vi med dette styrker praksisnærhet og profesjonsretting av undervisningen.

Grete Skjeggestad Meyer Programansvarlig Barnehagelærerutdanningen

Uten dem ville vi ikke kunne tilby fullverdige utdanninger

SAMARBEIDET MED PRAKSISFELTET er viktig for NLA Høgskolens undervisere og forskere på de ulike utdanningene og fagfeltene. Som undervisere ved NLA Høgskolen trenger vi både å møte og forske på profesjonsutøvelsen ute i de ulike institusjonene. Det gir oss oppdatering og realitetsorientering. Lærere, journalister, ledere, menighetsarbeidere, hjelpearbeidere o.l. har mye å bidra med inn i våre andre utdanninger. VI TRENGER å stå sammen om å videreutvikle gode og relevante høyskoleutdanninger, som er godt forankret i praksis! HILSEN 3–2013

3


AT DET ER MYE PRAKSIS i studiene setter Ida Marie Gullaksen og Janne Steensen stor pris på. De går henholdsvis på Barnehage- og Grunnskolelærerutdanning. Foto: Øystein Dypedal

Praktisk læring – Praksisen har vært noe av det viktigste i studiet mitt, sier Ida Marie Gullaksen, student ved Grunnskolelærerutdanningen.

P

raksis er en naturlig og viktig del av utdanningen ved Barnehage- og Grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen. – Man kan lese så mye man vil på skolen, men det er først når jeg står i klasserommet at jeg får en virkelig opplevelse av hvordan det er å være lærer, sier Ida Marie Gullaksen. Allerede første semester er studentene ute i praksis i skoler og barnehager, og videre gjennom hele utdanningen veksles det mellom teoretisk undervisning og praksis. – Det er helt klart mye jeg lærer i praksisen som jeg ikke har mulighet til å lære og forstå i den teoretiske undervisningen, og mye av

4

HILSEN 3–2013

dette handler om å bygge erfaring, fortsetter Gullaksen. Gjennom utdanningen har studentene ved Barnehage- og Grunnskolelærerutdanningene omkring 100 dager praksis. Studentene får utfordret seg med å jobbe både i team og alene. I tillegg har studentene tilbud om å ta en av praksisperiodene i utlandet. – Det er i praksisen at jeg får se hele bildet av utdanningen min. Der er det barn på forskjellige nivåer som alle trenger tilrettelegging, ulike ansatte jeg må samarbeide med og foreldre jeg må forholde meg til, sier Janne Steensen som går siste året på førskolelærer. I de to foregående årene har hun hatt praksis i fire ulike barnehager, og opplever det som en stor fordel. – Jeg har lært mye av å være i ulike barnehager og sett hvordan de blir drevet og hvordan de tenker og jobber pedagogisk.

Styrerovertagelse I en av praksisperioden overtok Steensen, sammen med tre andre studenter, hele ansvaret for driften av avdelingen i barnehagen, såkalt styrerovertagelse. Gjennom en hel uke var de ledere, og fikk kjenne hvordan det opplevdes. – Det var en veldig spennende uke. Vi fikk prøvd ut planene vi hadde arbeidet frem i forkant, og sett at ikke alt gikk slik vi hadde

håpet og regnet med. Men da fikk vi tilpasset oss etter hvert. Og selv om både vi og ledelsen ved barnehagen var veldig spente, klarte vi oss veldig godt, sier Steensen. Gullaksen hadde en lignende praksisperiode, hvor hun i en uke overtok ansvaret som leder for en klasse. – Veldig skummelt i begynnelsen, spesielt siste uke før praksisen, men når jeg kom i gang ble jeg veldig godt mottatt, og det var veldig gøy og spennende. Men det var også utfordrende, det er ganske mange beslutninger som må tas på sparket. Da handler det om å være ekte, sier Gullaksen.

Rom for å feile Naturlig nok er det ikke alltid at ting går som planlagt når man er i praksis, og det rommet for å kunne ta noen feile valg og samtidig lære av dem, er viktig. – En lærer av de feilene en gjør, og mye av det som går feil er det jo bare en selv som legger merke til, sier Steensen. – Noen feil gjør man jo alltid i en jobb, og nå får vi muligheten til å feile litt mens vi er studenter i praksis, og det er bra. Alltid godt å bygge litt erfaring før man skal ut å stå på egne bein, sier Gullaksen. Øystein Dypedal


– Relevant og realistisk – Den gangen jeg gikk på Mediehøgskolen var likheten mellom den interne og den eksterne praksisen særs god. Jeg håper at lærerne fortsetter å holde seg oppdatert på hvordan moderne mediebedrifter fungerer i det daglige, sier journalist Mads A. Andersen i VG.

A

ndersen mener at de hadde en god mengde praksis gjennom studiet, men at den gjerne kan økes. I dag har studentene til sammen 15 uker intern praksis. Den eksterne praksisen er økt fra seks til sju uker siden Andersen studerte på Gimlekollen. – Journalistyrket er først og fremst et håndverk, og jo mer man kan lure teori inn i praktisk arbeid i stedet for å ha tørre forelesninger, jo bedre er det. Så jeg stemmer for enda mer praksis i utdanningen, sier Andersen.

– Roen må øves inn I den interne praksisen jobber studentene i redaksjoner på en måte som ligner det man ser i arbeidslivet. Tidsfristene er korte og absolutte. Studentene følges opp ved at det er en veileder knyttet til hver redaksjon. Veileder gir innspill til idéer og arbeidet underveis, og man diskuterer de ferdige sakene når de er publisert. Andersen understreker betydningen av at høgskolen holder seg oppdatert og justerer praksisen i forhold til det som venter ute i mediehusene. Det skjer stadig endringer i måten journalister jobber på. – Nå er vi live og direkte hele tiden, i alle fall vi i VGTV. Den roen som kreves for å levere et journalistisk godt produkt på direkten, må øves inn. Det bør man ha fokus på også i utdanningen, sier Andersen.

Variert praksis I dag har radio/TV-studentene daglige radiosendinger på fm-båndet og på nett i praksisperiodene, med både nyheter og lettere magasinsaker. I tillegg produserer de egne tv-sendinger som legges ut på avis/nett-studentenes nettavis Sørnett (www.sornett.no). Radio/TVstudentene lærer også å lage nettavis, mens

– JOURNALISTYRKET er først og fremst et håndverk, og jo mer man kan lure teori inn i praktisk arbeid i stedet for å ha tørre forelesninger, jo bedre er det, sier VG-journalist Mads A. Andersen, her i aksjon for VGTV. Foto: VGTV.

avis/nett-studentene lærer å lage web-tv. Avis/nett-studentene lager Oddernes avis som trykkes og distribueres i nærområdet av studentene selv. I tillegg lager de altså nettavisen Sørnett der man konkurrerer med andre mediehus i Kristiansand om å formidle viktige nyheter.

Eit godt rykte Mads A. Andersen tror at NLA Mediehøgskolen Gimlekollen har et godt rykte ute i redaksjonene, og at dette først og fremst er på grunn av den praktiske tilnærmingen man har i utdanningsprogrammet. – Praksisopplegget har mye å si for omdømmet. Uten praksisen er skolen bare en vanlig, tørr og kjedelig utdanning uten særlig verdi for de som går der, sier Andersen. Egil Sæbø

Praksis i bachelorprogrammet i journalistikk 1. semester: To interne praksisuker like etter studiestart, etter en innføring i hvordan det er å produsere for det mediet man har valgt (radio/TV eller avis/nett). 2. semester: Fire uker intern praksis i januar, og det samme i mai. 3. semester: Fem uker intern praksis omkring oktober. 4. semester: Sju uker ekstern praksis i mediebedrifter som NRK, VG og Fædrelandsvennen. Man må normalt ha bestått praksis på første år for å kunne ta emnet på andre år hvor ekstern praksis inngår. HILSEN 3–2013

5


– STADIG FLERE MENIGHETER etterlyser nå menighetsmusikere i sin stab. For meg innebar det at jeg virkelig fikk følelsen av å bety en forskjell for praksisplassen min, forteller Linn Margrethe Hardang, som ble headhuntet tilbake etter praksisen. Foto: Alice Tegle

Fikk drømmejobben etter praksis

Linn Margrethe Hardang var tydelig på hva hun ønsket og satte høye krav både til seg selv og praksisveileder. Ett år senere ble hun headhuntet tilbake, med tilbud om drømmejobben.

V

i vil så gjerne ha deg tilbake, hva har du lyst til å gjøre for noe? Det var beskjeden MML4-student Linn Margrethe Hardang fikk etter endt praksisperiode i Haugen menighet i Hokksund. For henne var det aldri tvil; det var musikk og trosopplæring i en menighet hun ville jobbe med. Nå har hun skreddersydd sin nye arbeidshverdag til utdanningen i Musikk, menighet og ledelse (MML).

– Kjempenervøs – Så klart jeg var nervøs før praksis, vedgår

6

HILSEN 3–2013

den ferske kirkemusikeren og trosopplæreren forlegent. – Du føler du har noe å bidra med, men så føler du likevel at de andre som er der har gjort det så lenge. Kan jeg gjøre noe her? spurte jeg meg selv. Men det gikk jo greit. Det ble to praksisuker med konfirmanttimer, babysang, stort korprosjekt, tilrettelegging for folk med fysisk utviklingshemming,Tensing og annet ungdomsarbeid. – Jeg fikk akkurat så mye ansvar jeg håpte, og var med på veldig mange stabsmøter. Det var akkurat det jeg ønsket da jeg søkte på MML. Samtidig ble jeg dyttet litt, men ikke langt utenfor komfortsonen, sier Hokksundjenta.

Kjærkommen praksis Menighetspraksisen ser Hardang på som en gyllen mulighet både for studenter og potensielle arbeidsgivere – spesielt etter trosopplæringsreformen innenfor Den norske kirke. – Stadig flere menigheter etterlyser nå menighetsmusikere i sin stab. For meg innebar det at jeg virkelig fikk følelsen av å bety

en forskjell for praksisplassen min. Jeg fikk komme med innspill i møter, og opplevde å bli tatt alvorlig. Det betydde mye.

Råd til ferske praksisstudenter Førsteårsstudentene begynner allerede nå i september med de første infomøter om praksis. I januar kastes de uti menigheter og organisasjoner. – Hvilke råd har du til dem som nå skal begynne å forberede seg til praksis? – For det første vil jeg si ‘ta praksis alvorlig’, understreker Hardang. – Sett krav til deg selv når du søker praksisplass om at ‘Dette skal jeg få noe utav’. Og så tror jeg det er viktig å være tydelig på hva man har lyst til å gjøre, overfor praksisveileder, slik at du får mulighet både til å observere og delta aktivt. – Og ikke minst er det lurt å utfordre seg selv – gå litt utenfor komfortsonen. Det lønner seg, sier Linn-Margrethe Hardang, som nå tar fjerdeåret på MML, samtidig som hun jobber 50 prosent med drømmejobben. Alice Tegle


Møter praksis gjennom

egen mentor Studentene ved den nye Økonomi og administrasjonsutdanningen får egen mentor fra næringslivet. Mentoren skal følge studentene gjennom studiet og hjelpe dem til å takle de krevende etiske dilemmaene som arbeids- og næringslivet byr på.

V

i ønsker å legge til rette for en reel karakterutvikling gjennom studiet, og mener at å møte virkeligheten gjennom en reflektert mentor er et godt virkemiddel for å oppnå det, sier programansvarlig for Hauge School of Management, Cathrine Borgen. Hun er også emneansvarlig for faget `Identitet og danning´ som mentorordningen er en del av.

Inspirasjon og innsikt Gjennom relasjonen til mentoren skal studentene hente inspirasjon og innsikt som styrker læringen ut over det som kan formidles i et klasserom. – Mentoren har to grunnleggende oppgaver. Hun skal gi studenten veiledning gjennom studiet og hjelpe studenten til å bli klar over egne evner, ressurser, begrensninger og ikke minst holdninger etter hvert som han utvikler seg og modnes, forklarer Borgen. Hun understreker at dette er en faglig mentorrolle. Man er ikke sjelesørger. Mentorene blir likevel oppfordret til å be for studentene sine. – Det er viktig for oss at mentorene kan identifisere seg med vårt verdigrunnlag, og vi ønsker at studentene skal bli bedt for, forklarer Borgen.

Praksis Studentene får møte mentoren sin to ganger i semesteret, én gang i individuell samtale og én gang i

gruppe med andre studenter mentoren veileder. Temaene for samtalene følger framdriften i studiet og varierer fra etiske utfordringer til innovasjon og videre veivalg. I høstsemesteret i tredje studieår kan studentene velge emnet ´Innovasjon og entreprenørskap i praksis´, som innebærer praksis i en kommersiell bedrift eller ideell organisasjon. I praksisperioden, som varer fra fire til åtte uker, skal studentene gå inn i pågående innovasjonsprosjekter eller få ansvar for å identifisere innovasjonsmuligheter og planlegge realisering av disse

Trenger flere Søknaden til den nye bachelorgraden gikk over all forventning og rundt 60 studenter er godt i gang med studiene – Vi trenger fortsatt flere mentorer, spesielt trenger vi flere kvinnelige ledere. Er du næringslivsleder, eller kjenner noen aktuelle, kan du ta kontakt med meg på e-post cb@nla.no, avslutter Borgen. For å være mentor bør man ha erfaring fra arbeid med administrasjon og ledelse. NLA inviterer potensielle mentorer til fagdag om mentorering 7. november på NLA Høgskolen Staffeldtsgate i Oslo, og vil gi faglig oppfølging i løpet av mentortiden. Sissel Mæland

– DET ER VIKTIG FOR OSS at mentorene kan identifisere seg med vårt verdigrunnlag, og vi ønsker at studentene skal bli bedt for, forklarer programansvarlig Cathrine Borgen. Foto: Øystein Dypedal HILSEN 3–2013

7


What would MacGyver do? KRONIKK

Om kvifor praktisk teologi + leiing=sant

Bård Eirik Hallesby Norheim Fyrsteamanuensis i praktisk teologi

8

HILSEN 3–2013

MANGE HAR EIT FORHOLD til den gamle TV-helten MacGyver. Den amerikanske, hemmelege agenten Angus MacGyver (spela av Richard Dean Anderson) hadde ei eiga evne til å improvisera fram løysingar på komplekse problem med utgangspunkt i utdanninga si som forskar og dei ressursane som var tilgjengelege i den gitte situasjonen: Gav du MacGyver ein gammal brus, ein sur sokk, ein pakke binders – pluss sjølvsagt hans faste følgjesveinar Swiss Armyknife og ductape – og vips, så hadde du ei bombe! (Det høyrer elles med til historia at MacGyver var ein som, så langt det var mogeleg for ein hemmeleg agent, unngjekk å ty til vald). VI LEVER I EI TID med mange og samansette utfordringar, der både endring og innovasjon er uunngåeleg. Heller ikkje kyrkja og dei kristne organisasjonane er forskåna frå å forhalda seg til usikkerheit og endring. Hausten 2013 starta NLA Høgskolen eit nytt studietilbod i Praktisk teologi og leiing (PTL). Dette studiet tar mål av seg til å danna morgondagens leiarar og formidlarar i kyrkja og friviljuge/ideelle organisasjonar. Litt forenkla, kan ein seia at denne utdanninga vart starta for å utdanna studentar som kan tenkja og handla som MacGyver, som kan utøva leiarskap og verka som formidlarar i krevjande og samansette situasjonar. Som MacGyver skal dei utøva kreativt leiarskap i møte med det usikre og samansette, ved å

bruka skjønn. Avgjerande for utøvinga av eit slikt skjønn er at ein må kjenna, og kunne gjera nytte av, både tradisjonen og situasjonen som ressurs. Då er det innlysande at utviklinga av leiarens ethos og karakter er heilt avgjerande. Men kva er det som gjer koplinga mellom akkurat praktisk teologi og leiarskapsfaget så gunstig for å fostra slike ”MacGyver”studentar?

Som MacGyver skal dei utøva kreativt leiarskap i møte med det usikre og samansette

AT LEIARSKAPSFAGET kan vera nyttig for noko slikt verkar innlysande. Leiarskapsfaget, med fokus på mellom anna sjølvleiing, teamleiing, endringsleiing, verdibasert leiing og tenande leiarskap, utrustar nettopp til å møta det usikre og samansette i samspel med andre. På PTL har vi fokus på: 1. Leiaren som menneske 2. Leiaren i verda 3. Leiaren i kyrkjelyden


MEN KVA BRUK har ein for praktisk teologi? Praktisk teologi, slik han har utvikla seg dei siste tiåra, har ei grunnleggjande forståing av at kunnskap, også teologisk kunnskap, vert utvikla i ei kontinuerleg rørsle mellom praksisteori-praksis. Teologisk refleksjon handlar ikkje berre om å bruke ein ferdig utvikla teori i praksis. Det handlar om å delta i praksis og kritisk analysera praksis, for å så å leita etter, og vurdera, relevante teoriar som svarar til utfordringane i praksis, for så igjen å venda tilbake til praksis. EI GRUNNLEGGJANDE SIDE ved denne måten å arbeida praktisk-teologisk på er at ein forstår denne rørsla, praksis-teori-praksis, som ein måte å søkja og delta i den treeinige Guds gjerning i verda. Det er det den amerikanske praktiske teologen Ray S. Anderson, i boka The Shape of Practical Theology (2001), omtalar som Christopraxis. Som praktiske teologar, har ein fokus på arbeidet med å skjelna Kristi gjerning i verda i dag. Praktisk teologi er difor ein dynamisk prosess med refleksjon over, og kritisk undersøking av, kyrkja sin praksis i

verda og Guds mål for menneska. Dette gjer ein i lys av Skrifta og tradisjonen, og i kritisk dialog med andre kjelder til kunnskap. Som ein teologisk disiplin, er hovudmålet å reflektera Guds stendige misjon til verda på ein måte som treff samtidskonteksten som kyrkja er sett til å tena, på ein autentisk måte. MOTTOET FOR PTL er ”Bli den du er!” Det avgjerande for å utvikla MacGyver-studentar er å utdanna studentar som tør å stå med heile seg i spenninga og møtepunktet mellom praktisk teologi og leiarskap. Både leiarskapsfaget og praktisk teologi har det til felles at dei studerer, drøfter og initierer endring. Og det er nettopp ved å setja saman desse to fagområda at vi trur utvikling av ein sterkt etterspurt endringskompetanse kan veksa fram. Dette er ein endringskompetanse som har feste i det at ein har utvikla sin eigen karakter som leiar og formidlar i relasjon til andre. Det er avgjerande for MacGyver, og like sentralt for studentar som skal formidla og leia i ei tid i endring.

skil PTL-studentar frå MacGyver: Der ein hemmeleg agent ikkje har råd til å gjera feil, så skal PTL-studentane læra nettopp ved å gjera feil. Denne læringa skjer mellom anna ved at praksis ikkje er ei avgrensa enkeltperiode, men ein langsgåande praksis som heile tida skal samspela med dei to andre hovudarenaene for læring – undervisning og vegleiing. Utgangspunktet for denne måten å tenkja karakterutvikling på, er ein teologisk antropologi som fokuserer både på det elskande mennesket, det feilande mennesket, det tilgivande mennesket og det fellesskapsbyggjande mennesket. DIFOR MÅ SPØRSMÅLET What Would MacGyver Do også supplerast med eit WWJD, What Would John Do? Den vi snakkar om her er døyparen Johannes. For er det noko morgondagens leiarar og formidlarar verkeleg treng så er det den johanneiske evna til å peika med seg sjølv, bort frå seg sjølv. Til det og den som er aller viktigast.

MEN HER NÅR VI også fram til det som HILSEN 3–2013

9


LÆRARANE LEGG seg verkeleg i selen for at studentane skal få ei praksisnær forståing av lokale kulturforhold. Her formidlast innsikt i japansk hierarki og rangordning… Foto: privat

Erfaring gjev forståing – Vi ynskjer meir enn å formidle kunnskap, vi ynskjer at studentane skal få ein djupare forståing av interkulturelle problemstillingar og samanhengar, i både Norge og utlandet.

E

in viktig måte å få dette til på, er gjennom å ha eit praksisnært studium, fortel Trond Jørgensen, høgskolelektor i Interkulturell forståelse (IKF) ved NLA Høgskolen. Studentane som går på IKF grunnivå kan velje mellom å spesialisere seg innan regionane Latin-Amerika, Øst-Asia, Øst-Afrika eller det fleirkulturelle Norge. – Utlandsstudiane har innlagt ein obligatorisk studietur på om lag fem veker til anten Bolivia, Kina og Japan, eller Etiopia og Kenya. Dei som ikkje har ynskje om å reise utanlands, fordjupar seg i det fleirkulturelle Norge, forklarar Trond Jørgensen. – Alle studentane gjer eit obligatorisk feltarbeid for å samle inn data til ei oppgåve dei skal skrive, legg han til.

Førebudde til erfaringar Før studieturen får studentane ei teoretisk

10

HILSEN 3–2013

innføring i kultur og samfunn i regionen dei skal til. – Studentane gjev uttrykk for at dei då er førebudde på det dei møter og kan observere og legge merke til lokale tilhøve på ein heilt annan måte enn kva dei kunne gjort som ein vanleg turist, forklarar Trond. – Dei har fått ei fagleg kompetanse til å analysere og sette dei nye inntrykka inn i ein større samanheng. – Gjennom studieturen får også fagkunnskapen ein heilt ny dimensjon. Dei får vere i dei landa dei har studert kulturen til og har treft og opplevd folka som bur der og samfunnet på nært hald.

God trening Trond peikar på at det ikkje er nok med kunnskap og forståing for å få god kompetanse, men ein må og kunne handtere dei verktøy som trengst for å utføre faget. – Gjennom feltarbeid vert dei metodisk medvitne og får erfaring i å samle eigne data og reflektere over deira pålitelegheit og relevans, og forståing for betydinga av eigen rolle i feltet, utdjupar han. – Eg trur vi skil oss frå ein del andre studiar her, og vi får ofte tilbakemeldingar frå eksterne sensorar og andre om at våre studentar har fått god trening i metode og oppgåveskriving. – Og det er noko dei får nytte av seinare i livet, uansett om dei skal studere vidare eller

gå rett ut i yrkeslivet, legg Trond til.

Variert tematikk Før studieturen vel studentane problemstilling for feltoppgåva si, og observerer og intervjuar personar som kan gje dei svara på det dei vil undersøke i løpet av opphaldet. – Tema dei vel å fordjupe seg i har stor spreiing. I Kina og Japan kan temaene vere relajonen mellom dei to landa, noko som er svært spennande i desse dagar, kvardagen til psykisk utviklingshemma i Kina, kjønnsrollar i Japan, media sin rolle og vilkår og mykje meir. – Nokre av studentane har studert før, til dømes media eller sjukepleie, og nokon har planar for vidare studiar. Gjennom feltarbeidet får dei spesialisert seg innan sitt felt, noko dei kan gjere seg stor nytte av i vidare studiar og arbeid, forklarar Trond.

Ikkje berre teori Studentane uttrykkjer at studiane og møta med menneska gjer stort inntrykk og er ei oppleving for livet. – For oss er det viktig at studentane skal ha møtt menneska og samfunnet dei har studert teoretisk, slik at dei i sitt framtidige arbeid mest mulig føreheld seg til menneske og ikkje berre teori og prinsipp, uttrykkjer Trond. Steinar M. Heggen


Styrker praksisopplæringen

med drama

Flere av programmene ved NLA Høgskolen Bergen bruker drama som en viktig brikke for å gjøre studentene bedre og tryggere i formidlingssituasjoner. Ved grunnskolelærerutdanningen er drama blitt en naturlig del av praksisopplæringen.

S

om et ledd i å styrke praksisopplæringen har vi på dramaseksjonen, i samarbeid med praksiskontoret jobbet frem kurset «Drama i praksisopplæringen (DIP)». Dette har gitt en større satsning på drama i forhold til den gamle allmennlærerutdanningen (før 2010), sier seksjonsleder for drama ved NLA Høgskolen Bergen, Ruth Mjanger. Det økte fokuset på drama i praksisopplæringen har ført til at studentene nå jobber med drama over tre år, og i større mengde enn tidligere da alt var lagt til førsteåret. – Drama handler om hvordan man jobber med stemmen og kroppen som basisredskap, og dette er jo nettopp det redskapet læreren har. Vi jobber med hvordan man får kontroll på instrumentet sitt, hvordan en bruker det bevisst i undervisningssituasjoner. – Når en lærer er ute i klasserommet går han inn i en slags rolle som skiller seg fra privatpersonen, og det er viktig å skape bevissthet omkring dette og hvordan det påvirker situasjonene, forklarer Mjanger. Slik kan drama bidra til at lærerstudenter vokser inn i lærerrollen. Hvor mye de ulike lærerutdanningene i Norge vektlegger obligatorisk drama er høyst ulikt, fra null til over 100 timer, og Mjanger er derfor svært fornøyd med at NLA har valgt å satse på drama og de andre kunstfagene. – Vi har en tanke om at drama er med på å styrke studentene når de er ute i praksis, f.eks gir praksislærere tilbakemeldinger på at de ser at våre studenter har arbeidet med kropp og stemmebruk, sier Mjanger.

Fiksjon og fantasi Mjanger har jobbet mye med ulike metoder

– DRAMA HANDLER OM hvordan man jobber med stemmen og kroppen som basisredskap, og dette er jo nettopp det redskapet læreren har, forklarer Ruth Mjanger, sesksjonsleder for dama. Foto: Øystein Dypedal

for å bruke fiksjon og fantasi inn undervisningen. – Vi lærer også studentene å bruke drama som en del av undervisningen, og når studentene får prøvd seg i ulike situasjoner på praksisskolen, vil de oppleve å få større trygghet i det som til tider kan oppleves som kaossituasjoner i klassen, men som egentlig er styrte læringssituasjoner. Drama er også en naturlig del av barnehagelærerutdanningen, og denne høsten vil de i tillegg komme mer på scenen i pro-

grammene Praktisk teologi og ledelse (PTL) og Interkulturell forståelse (IKF). – I PTL er vi inne for å jobbe med tekstformidling og bibeltekster, og i IKF for å hjelpe med å illustrere teori om kjønn, religion og makt, etnisitet og migrasjon. Jeg tror drama har et stort potensiale også inn mot kirker og menigheter med ulike typer formidling og trosopplæring, sier Mjanger. Øystein Dypedal HILSEN 3–2013

11


Eg vil fortelje om

Jesus – For meg er det mykje kjekt å gjere livet, men det aller kjekkaste er å få fortelje om Jesus.

D

et har vorte noko glissnare i bokhyllene til fyrsteamanuensis i Interkulturell forståelse (IKF), Svein Strand, og i løpet av månaden må dei vere tome og kontoret på NLA Høgskolen rydda. – Eg må vel ta ut ei kasse for dag, seier han og undrar med eit smil kvar han skal gjere av rotet når han kjem til ny jobb og nytt kontor. Frå månadsskiftet tek han til i stillinga som forsamlingsleiar i Salem misjonsforsamling i Bergen – hovudforsamlinga til NLM i regionen. Han måtte gå nokre rundar med seg sjølv då han vart utfordra på å søkje den utlyste stillinga,

12

HILSEN 3–2013

men fekk ein sterk motivasjon til å gå inn i arbeidet. – I eit kvart jobbskifte er det faktorar som både dreg og held igjen. Men valet om skifte er hovudsakleg grunna i mitt ynskje om å fortelje om Jesus og ha det som hovudgeskjeft. Det har vore med meg heilt sidan eg vart kristen som 18-åring, fortel Svein Strand. – Eg er nok meir ein forsamlingsarbeider enn lærar i akademisk forstand, utdjupar han. – Men NLA har vore den rette plassen fram til no, legg han kjapt til.

– Det har vore ein god del forsamlingsliv opp gjennom mitt frivillige engasjemnt, og mange ulike oppgåver, forklarar Svein. Han har mellom anna reist som misjonær for NLM til Japan, der han til saman var i åtte år. Og det var etter det opphaldet han kom til Bergen og NLA Høgskolen. – Ja, no har eg faktisk vore åtte år på NLA og, seier Svein og ler. – NLM har vore, og er, min andelege heim. Og eg er veldig glad for vere med i den samanhengen, men eg er samtidig open for ulikskapane. Her i byen er det mange gode andelege heimar og det viktig at kvar enkelt finn sin eigen heim.

Vår største oppgåve som forsamlingar er å bidra til at vi jobbar saman for at menneske skal verte frelste

Ein andeleg heim Forsamlinga han no går inn i er på ingen måte ukjent for Svein. Han har vore tilknytt NLM og seinare Salem i mange ulike samanhengar. Dei siste fem åra har han vore styreleiar i forsamlinga.

– Vi har eit felles oppdrag Gjennom sitt arbeid i IKF har Svein god kjennskap til, og kunnskap om, skilnadar og


– EG VEIT IKKJE HEILT korleis eg skal få plass til alt rotet mitt når eg no skal inn på eit nytt kontor, seier Svein Strand og ser rundt seg på eit kontor som er på flyttefot. Frå oktober av tek han til i jobben som forsamlingsleiar i Salem i Bergen. Foto: Steinar M. Heggen

ulike meiningar, og trur forsamlingane må verte flinkare til å fokusere på sitt felles oppdrag og ikkje på usemje. – Vår største oppgåve som forsamlingar er å bidra til at vi jobbar saman for at menneske skal verte frelst, både her i Bergen, regionen rundt og utover på misjonsfelta. – Vi ynskjer at vårt vitnesbyrd må vere eitt, og at det må vere stort rom for å vere ueinig i ting, men at vi samlast i eitt oppdrag og ei tru som er viktigare enn den enkelte sine meiningar om ulike ting, utdjupar Svein. – Spesielt er nok kjærleiken min for det fleirkulturelle godt å ha med seg vidare. Vi er i ei tid der folkeslaga har kome til byen samtidig som folk frå andre land kjem til oss med sterke vitnesbyrd om Jesus. Dette gjev oss både utfordringar og inspirasjon, og vi må ha fokus på at vi saman med alle dei kristne skal forstå Jesus, forklarar Svein.

– Eit signal vi må ta på alvor Å skulle ta over jobben som forsamlingsleiar etter

Eivind Sætre, har Svein fått karakterisert som å hoppe etter Wirkola, og i så måte trur han kanskje ikkje han bringer med seg så mykje nytt. – Det viktigaste er å sjå oppover og sjå Guds veg for forsamlinga, så får eg vere ein arbeidar som er leia av Gud i tida som kjem, som har klare tankar om kva fokus dei bør ha framover. – Vi skal fortsette det gode arbeidet som Salem har drive i lang tid, samtidig som vi må holde fram evangeliet i høve til stadig endrande omgjevnader, fortel Svein. Han peikar på den andelege temperaturen i samfunnet har kjølna og at det er mindre nød for at menneske skal verte frelst. – Dette er eit sterkt signal som vi må ta på alvor, og vi ynskjer å skape ny nød for menneske, at nye må verte frelst, at vi skapar rom for ulike menneske og at vi slepp til den Heilage Ande sine gjerningar gjennom kvar enkelt.

– Dra nytte av kompetansen Når han no går over i ny jobb, er det sider av den gamle jobben som vert sakna. – Dei gode undervisningssituasjonane der

studentane viser ein opplevinga av læring, vil klart verte sakna. Samtidig er det mange gode kollegaer som det har vore flott å jobbe med. – Uansett sluttar eg med gode relasjonar til NLA og ser at både kristne forsamlingar og organisasjonar må verte flinkare til å dra nytte av den kompetansen som høgskulen representerer. Han trur NLA Høgskolen er inne i ein prosess med visjonar og identitet som er svært viktig for å stå rusta til dei brytingar som ein uunngåeleg vil møte i åra som kjem. – Akademia er veldig prega av ein vitskapleg røyndom som i noko grad bryt med ein kristen røyndomsforståing. Det vil på ingen måte sei at ein kristen høgskule er mindre vitskapleg, men det er mykje som vert teke for gitt i det sekulære akademia som fort kan legge føringar vi ikkje ynskjer i vår institusjon, avsluttar Svein Strand. Steinar M. Heggen

HILSEN 3–2013

13


Nytt studieår n 13. og 14. august startet nye og gamle studenter opp med et nytt studieår ved NLA Bergen. Både i Sandviken og på Breistein har det vært godt opptak til de fleste studiene. Gjennom hele den første studieuken har flere av de mer erfarne studentene stilt opp som faddere for de nye, og arrangert flere ulike aktiviteter, mellom annet spillkveld, quiz og idrettsdag. Vi ønsker alle nye og gamle studenter lykke til med studieåret 2013/14.

Medier, makt og politikk

14

Valgkampen har dominert mediebildet hele høsten, og et regjeringsskifte har vært varslet i lang tid. Hva er medienes oppgave i valgkampen og hvordan er samspillet mellom medier, makt og politikk?

Hva er medienes oppgave i et demokrati? – Det er å informere, bidra til debatt og undersøke kritisk. Hvem er medienes oppdragsgiver? – Det er det ulike forståelser av. Noen forstår mediene som helt frie og uavhengige, andre vil si at mediene har et oppdrag på vegne av fellesskapet. Ut fra et demokratisk ståsted har mediene en kontrollfunksjon overfor det vi kaller de tre statsmaktene, men staten får også legitimitet for sin maktutøvelse overfor vanlige borgere gjennom selvstendige medier.

Hilsen har spurt en av NLA Høgskolens egne eksperter, høgskolelektor Liv Iren Hognestad.

Er mediene helt uavhengige, eller har de politiske motiver? – Idealet er helt uavhengig, virkeligheten noe annerledes. Papiravisenes grunnsyn gir oss en pekepinn om hvilke verdier de holder høyt. For NRK og TV2 er det mer komplisert, men

HILSEN 3–2013

alle søker ideelt sett balanse og objektivitet. Debattene knyttet opp mot valgdekningen så langt viser at man tillegger ulike medier ulike politiske motiver, og at det oppleves som problematisk. Er det avgjørende for et valg hvilke saker mediene fokuserer på? – Både ja og nei. Gjennom sosiale medier har hver og en av oss en kanal for politisk engasjement, og det samme er selvfølgelig tilfelle for de politiske partiene. Mediene prøver å favne bredt, og det samme gjør politikerne. Problemet er kanskje først og fremst å engasjere de unge, og å nå dem via deres kanaler. Sissel Mæland


Arktiske avbrekk John Skartveit, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen, var i sommer på sin tredje tur til Svalbard hvor han er hentet inn for å undervise studenter om artskunnskap i arktisk økologi ved Universitetsstudier på Svalbard.

XXX XXX. Foto: XXX

S

kartveit jobber ved naturfagsseksjonen på lærerutdanningen ved NLA Høgskolen Bergen. Han er utdannet entomolog (insektforsker), og det er denne kunnskapen som har gjort at han er hentet inn for å forelese for studentene. – Jeg underviser på et kurs som skal lære studentene å kunne kjenne igjen ulike planter og dyr i det arktiske landskapet. Mitt område er da å lære dem om småkrypene, forklarer Skartveit. Skartveit forklarer videre at det er de samme biller og småkryp man finner på Svalbard som på fastlands-Norge, men at oppgaven med å lære studentene å artsfeste krypene er betydelig enklere der oppe. – På Svalbard er det ca. 15 ulike arter biller, mens det er opp mot 3.500 på fastlandsNorge. Dermed blir det en betydelig enklere oppgave og jeg har kunnet lese meg godt opp på de konkrete artene som finnes, sier han.

– Veldig spennende Skartveit kom i kontakt med Universitets-

– FOR MEG SOM ENTOMOLEG er det veldig spennende å få komme til Svalbad og se det som finnes der oppe. Der er ekstremdyrene, de som tåler mest, forteller førsteamanuensis John Skartveit. Foto: Øystein Dypedal

studier på Svalbard da han var sensor på en masterhavhandling ved Universitetet i Bergen, hvor det viste seg at en av veilederne arbeidet på Svalbard. Han har nå vært oppe tre ganger, alt i privat regi gjennom bruk av ferie og permisjon. – Det er utrolig spennende å få komme til Svalbard å se det som finnes der oppe. Selv om det ikke er så mye, så er det som finnes ekstremdyrene, de som tåler det meste. Så for meg som entomolog, er dette veldig spennende. – Jeg har også fått sett Svalbard og Longyearbyen i to helt forskjellige årstider, sommer

og vinter, det er også helt spesielt, sier han. Samtidig blir oppholdene, omkring en ukes tid, også god mulighet til å feriere litt og se nærmere på Svalbard. – Men det er nå litt begrenset hvor langt en kan komme seg ut på egenhånd, siden man må ha rifle med seg hver gang man skal utenfor byområdet, sier Skartveit. Øystein Dypedal

HILSEN 3–2013

15


NORAD-støtte til utvikling av mastergrad i Uganda Norhed, Norads nye program for utvikling av høyere utdanning i sør, innvilget i sommer støtte til NLA Høgskolen og Uganda Christian University (UCU) sitt samarbeid for å etablere en mastergrad i journalistikk ved UCU.

V

i fikk prosjektmidlene i konkurranse med mange store universitet og høgskoler, noe vi er stolte av og fornøyde med, smiler prosjektleder Terje Skjerdal. Han er førsteamanuensis i journalistikk ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

Forskning Prosjektet går over fem år og er innvilget til sammen 12 millioner kroner i støtte. Midlene skal brukes til å etablere mastergradstilbudet, heve kompetansen innen fagområdet ved UCU, forskningssamarbeid og teknisk utstyr ved utdanningen. – Vi skal arrangere fire forskningskonferanser, to i Uganda og to i Norge. Den første holdes i Uganda og har temaet «Media, gender and marginalisation” (Medier, kjønn og marginalisering), forteller Skjerdal. Dette er også tittelen på en av to bokpublikasjoner som er planlagt i prosjektet. Den første konferansen i Norge arrangeres i 2015 og vil ha temaet World View and Media Ethics (Livssyn og medieetikk). Konferansene er åpne også for forskere fra andre institusjoner.

Kompetanseheving Som en del av prosjektet vil fire medarbeidere fra UCU få doktorgradsstipend ved University of KwaZulu-Natal i Sør-Afrika, hvor både

16

HILSEN 3–2013

REPRESENTANTER fra NLA Høgskolen på besøk på Uganda Christian University i februar. Fra venstre: Carol Azungi Dralega (Vestlandsforsking), John Senyonyi (rektor, UCU), Kåre Melhus (NLA), Monica Chibita (UCU), Oddgeir Tveiten (Høgskolen i Agder), Siri E. Haug (NLA), Terje S. Skjerdal (NLA) og Liv Iren Hognestad (NLA). Foto: Privat

NLA og UCU har utvekslingsavtaler. Mens disse fire tar doktorgrad vil medarbeidere fra NLA Mediehøgskolen Gimlekollen stå for mye av undervisningen i mastergraden, som blir etablert allerede fra høsten 2014. – Vi kommer til å bruke store deler av staben ved journalistseksjonen og noen fra interkulturell kommunikasjon, forteller prosjektlederen. Internasjonalt forskersamarbeid og undervisning i en annen kultur øker kompetansen også blant NLAs medarbeidere.

Fakta Uganda Christian University (UCU) har 11 000 studenter 400 av disse studerer mediefag UCU er Ugandas første private universitet Uganda har 36 millioner innbyggere

Utveksling Arbeidet med å etablere mastergraden i Uganda går parallelt med at NLA neste år søker akkreditering for master i global journalistikk. – Vi har mål om 15 studenter i denne mastergraden og vi håper at om lag halvparten av studentene kommer fra land i sør, blant annet Uganda, sier Skjerdal. Mastergraden ved UCU er primært rettet mot studenter derfra. Målet med å etablere dette utdanningstilbudet er primært å sikre kompetente medarbeidere i Ugandiske medier. I dag finnes det bare én annen mastergrad med lignende fokus i landet.

– Hele oppbyggingen av medielandskapet i Afrika er avhengig av at vi får gode utdanninger innen området. Vi ser på styrking av journalister og medier som en viktig faktor i et lands demokratiseringsprosess, forteller Terje Skjerdal, som tidligere i år forsvarte en doktorgradsavhandling om journalistikk i Etiopia. Løpene på de to mastergradene vil likevel være koordinerte, slik at det er mulig med utveksling begge veier. Sissel Mæland


FARTEIN VALEN SENDSTAD har reist en rekke ganger på kryss og tvers i landet der Jesus levde, og har deltatt i arkeologiske utgravninger. Her rett under festningstoppen Aleksandrium som voktet over Jordandalen og dalføret opp til Nablus Foto: Privat

Et møte med Jesus der han vokste opp – Målet er at boken skal gi mulihet il å se, høre og gjerne møte Jesus-skikkelsen der han vokste opp, levde og var sammen med menneske, sier Fartein Valen Sendtstad.

F

or sju år siden gav Fartein Valen Sendstad ut boken Palestina på Jesu tid, Spennende, fascinerende og skremmende. Nå, sju år senere, har han skrevet en ny bok, Bonden i Betlehem og fiskeren i Galilea, der han på ny tegner et bakteppe for det Jesus sa og gjorde. – Ny forskning (etter 2005) ga nye impulser, utfordret og korrigerte posisjoner og linjer jeg hadde tegnet og begrunnet ut fra sentrale forskningsbidrag. – Det gjaldt fremfor alt bildet av Herodes den store og den økonomiske og sosiale situasjon i Galilea i den aktuelle perioden. I tillegg hadde jeg ikke fokusert så mye på jødedommen i tidlig romersk tid (65 f.Kr.-70 e.Kr.). Jeg har faktisk brukt mye tid på å lese

meg opp på Qumran, Dødehavsrullene og esseerne.

beidsforhold, selv om han måtte akte på sjefen som residerte i hovedstaden Tiberias.

Nærmere livet

– Konkretisere budskapet om Jesus

Tittel «Bonden i Betlehem og fiskeren i Galilea» med undertittelen «Fra Judea og Galilea i tidlig romersk tid» er uvanlig. – Jeg har bevisst brukt fortellingen på viktige steder i boka, i begynnelsen med bonden i Betlehem og hans tur til Jerusalem, senere med bonden i Nasaret og fiskeren i Kapernaum. – Livet i Betlehem da Jesus ble født, i Nasaret der han vokste opp, i Kapernaum der han hadde sin base og i Jerusalem da han kom dit for siste gang, rykker mye nærmere når ansikter og skjebner står fram. I den forrige boka fikk Herodes den store mye plass. I den nye boken skriver Fartein om hans sønn Antipas som var landshøvding i Galilea og Perea i hele 43 år, 4 f.Kr. -39 e.Kr., altså omtrent i hele Jesu levetid. – Vi kan med rimelig stor sikkehet si at Antipas var av et annet format og mildere enn faren Herodes den store. I tillegg var situasjonen rimelig stabil med lite uro i de 43 årene Antipas var fjerdingsfyrste, underlagt Roma. Det tyder på at Jesus hadde rimelig gode ar-

Fartein har reist en rekke ganger på kryss og tvers i landet der Jesus levde, og har deltatt i arkeologiske utgravninger. Boken bygger på nye kilder, særlig av arkeologisk art, som gir mer konkret kjennskap til den materielle kulturen og levemåten i byene og på landsbygda i landet der Jesus levde. – For meg har det rett og slett vært utrolig spennende å følge med, grave litt og høre arkeologenes forklaring og riss av huset, gårdsrommet og livet der. Forfatteren håper den nye boken kan vere med å gi nye perspektiv og kunnskaper som kan utfordre og konkretisere, korrigere og vitalisere fortellingene om og budskapet fra Jesus. – Målet er å se, høre og gjerne møte Jesusskikkelsen der han vokste opp, levde og var sammen med mennesker – i Kapernaum, på veien til Jerusalem og under hans siste dager i Jerusalem. Det siste er også grunnen til at jeg har viet byen Jerusalem ganske store plass. Gunnar Johnstad HILSEN 3–2013

17


Hauges forretningsetikk til verdens filosofer Da den 23. verdenskongressen i filosofi ble arrangert i Athen i august, var magister Lars Steinar Hauge en av arrangørene. Hauge satte Hans Nilsen Hauges forretningsetikk på agendaen.

L

ars Steinar Hauge var ansvarlig for en rundebordskonferanse om forretningsetikk og sosialt ansvar og belyste gjennom forelesninger og eksempelpresentasjoner hvordan Haugiansk etikk og pietisme har spilt en viktig rolle i norsk næringsliv

Fotball og filosofi «Rundt bordet» hadde Hauge med seg professorene Oddvar Johan Jensen fra NLA Høgskolen og Nils Gilje fra Universitetet i Bergen, og forretningsmannen Rolf Navarsete fra Sogndal. Mens professorene ga tilhørerne ulike perspektiv på Hans Nilsen Hauges arbeid og filosofi, representerte Navarsete eksempelet på en som driver forretning innen haugiansk tradisjon. – Jeg tok utgangspunkt i mitt eget liv som kjøpmann og fotballeder, og fortalte om hvordan fotballen i Sogndal har vært en helt avgjørende faktor for utviklingen av bygda, sier Navarsete til Sogn avis. Navarsete ble i fjor utropt til årets sosiale entreprenør i Norge.

Enormt arrangement Verdenskongressen arrangeres bare hvert femte år, og ble sist arrangert i Sør-Korea. I år var det Universitetet i Athen som var vertskap og Lars Steinar Hauge var invitert inn som arrangør for sin seksjon av leder for psykologisk, filosofisk og pedagogisk fakultet ved universitetet. – Det er et utrolig stort arrangement med 3.000 deltakere. Kongressen er en møteplass for filosofiforskere fra hele verden. Hellas` statsminister Antonis Samaras sto for åpningen som foregikk i Herodiumteateret nær

18

HILSEN 3–2013

VERDENSKONKRESSEN i filosofi ble i år arrangert av Univeristetet i Athen og Hellas statsminister Antonis Samaras åpnet kongressen ved en høytidelig markering i Herodiumteateret. Foto: Oddvar J. Jensen

Akropolis, forteller Hauge entusiastisk. Til sammen ble det arrangert 75 ulike seminarer, konferanser og symposier av ulik størrelse under kongressen. Ved Lars Steinar Hauges rundebordskonferanse deltok rundt 50 filosofiinteresserte. – Vår konferanse varte i én dag. De andre dagene var vi deltakere og tilhørere i andre diskurser og foredrag. Det var veldig spennende og lærerikt, smiler Hauge.

Filosofiens vugge Kongressens overordnede tema var Filosofi som undersøkelses- og levemåte. Universitetet i Athen er med sine 120 000 studenter

Europas største universitet. Beliggende i den vestlige filosofiens vugge, lå alt til rette for en god kongress. – NLA Høgskolen har samarbeidsavtale med dette universitetet. Det er et stort og veldrevet universitet. Jeg har vært der flere ganger og holdt forelesninger i filosofi der nede. Jeg håper å kunne reise tilbake og at studenter fra NLA kan tenke seg å studere der, sier Lars Steinar Hauge. NLA har samarbeidsavtale innen filosofi og teologi. Sissel Mæland


Publiseringer

å p d va r O ei sk

med Odd Kjetil Rangnes

Einbokstavsord Det er ein tendens i språket at hyppig brukte ord – pronomen, preposisjonar, artiklar – ofte er korte, gjerne berre ein to-tre bokstavar: eg, du, oss, på, i, ei… Kortare enn ein bokstav, eller, om vi held oss til talespråket: ein lyd, kan det ikkje bli. Kor mange slike har vi i norsk? Lat oss sjå:

Skjønnhet og tilbedelse Professor Svein Rise og førsteamanuensis Knut-Willy Sæther er redaktører for antologien Skjønnhet og tilbedelse. Antologien svarer på spørsmålene Hva er skjønnhet? Hva er forholdet mellom skjønnhet og tilbedelse? med artikler fra ulike teologiske og filosofiske fagmiljøer i Norge og Sverige. Antologien behandler skjønnhetens uttrykksform i menneskers hverdagsliv, i fenomener i naturen og i kunsten i vid mening. Boken kan leses med utbytte av alle med interesse for teologi og filosofi, men vil være særlig relevant for lærere og studenter innen teologi- og religionsfaglige emner. Boken er utgitt på Akademika forlag Doktorgradsstipendiat Gunnar Innerdal har skrevet artikkelen ««Elvene skal klappe i hender og fjellene juble i kor for HERRENS ansikt»: Skaperverkets skjønnhet og menneskets liv som lovsagn til Gud» i boka. Artikkelen presenterer en systematisk-teologisk refleksjon rundt den gammeltestamentlige tanken om

skaperverkets lovsang. Hovedtanken er at skaperverkets skjønnhet er tilbedelse, likeså menneskets liv. Artikkelen drøfter også synden og fallet i lys av musikkmetaforen, som dissonanser og unoter. Gud fullfører sin skapergjerning i forløsningen der alt igjen bringes i harmoni ved den nye sangen. Førsteamanuensis Knut-Willy Sæther har skrevet artikkelen «Skjønnhet som epistemologisk utfordring for teorien». Høgskolelektor Ståle Johannes Kristiansen har skrevet artikkelen «Middelalderens estetikk» – en fruktbar anakronisme. Høgskolelektor Peder K. Solberg har skrevet artikkelen «Kan vel støvet prise deg?» Førsteamanuensis Bård Eirik Hallesby Norheim og stipendiat Knut Tveitereid har skrevet artikkelen ««Stemning har ikke noe med selve kirkerommet å gjøre»: Unges utforming av gudstjenesterommet».

Flere bidrag til tidsskrift Førsteamanuensis Tone Sævi er, sammen med professor Herner Sævarot (UiB) og seniorforsker Are Turmo(UiO), redaktør for Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr 3/13 utgitt av Universitetsforlaget. Innledningen til dette spesialnummeret av tidsskriftet er skrevet av de tre forfatterne og har tittelen «Forsømte sammenhenger? Om pedagogikk, danning og utdanning». Tone Sævi har i tillegg skrevet artikkelen «Ingen pedagogikk uten en «tom»relasjon – Et fenomenologisk-eksistensielt bidrag»

I samme tidsskrift har førstelektor Stein Wivestad skrevet artikkelen «Pedagogikk-begrepets historie: – Hva bør være programmet for pedagogisk studium og forskning?» Og professor 2 Gert Biesta artikkelen «Å snakke «pedagogikk» til «education»: – Internasjonalisering og problemet med konseptuell hegemoni i studiet av pedagogikk»

Det er helst vokalar som kan fungere som sjølvstendige ord, og dei har vi ni av. Men kor mange av dei er faktisk i bruk som eigne ord? Det er ”i” og ”å”, sjølvsagt, og vi kan vel ta med den innlånte preposisjonen ”a”, som finst i uttrykk som à la eller a konto – men har vi fleire? Ikkje i formelt, normert skriftspråk. Men om vi går til dialektane, finn vi t.d. både e, æ og i i tydinga «eg», og e for «er». I litt uformelt talespråk finn vi ”a” i tydinga ”ho”: ”a Kari og ’n Ola”, og ”e” som ein variant av den ubundne artikkelen ”ei”. At ein kan seie ”o” og ”u” for høvesvis ”ho ” og ”du”, eller ”a” for ”da”, er vel meir snakk om litt slapp uttale enn eigne former; ”Har’u hørt slikt, ’a?”. Med litt velvilje kan vel ”ø” forsvare ein plass – som ”nøleord”. Rett nok skriv vi det helst ”øh”, men uttalen er jo ein rein ø. Da står vi vel berre att med ”y” – og der finn vi vel ingenting, trur eg. Y’en får trøyste seg med at han har udiskutabel ord-status i både fransk og spansk. Det er jo elles litt pussig at engelsk, som vel har bortimot verdsrekord i frekvens av korte ord (berre sjå på ein engelsk tekst – masser av to-, tre- og firebokstavsord), også har berre to einbokstavsord – den ubundne artikkelen ”a” og pronomenet ”I” (som til overmål vert uttalt som diftong – ”ai” – og slik sett eigentleg fell utanfor). Rett nok, på same måte som vi fann meir uformelle einbokstavsformer i norsk, finst det også på engelsk: ordet ”of” kan lett bli ”o” – og har festa seg og fått offisiell status i den forma i tidsuttrykk: ”Five o’clock”. Og det er ikkje uvanleg å høyre ”e” for ”he”. Finst det konsonantar som kan fungere som eigne ord? Neppe i skriftspråket, og det er ikkje stort å finne i uformelt talespråk heller. Med litt velvilje har vi ”m” som uttrykk for at noko er velsmakande eller behageleg – lyden vert gjerne trekt ut, og vi skriv det helst ”mm…” eller liknande. Vi kunne kanskje også nemne ”s”, i tydinga ”pyttsan”– igjen, helst skrive med minst to s’ar: ”Næh, ..sss… meiner du det, altså?”, og den t-liknande smattelyden som gjerne vert nytta i tydinga ”uffda”, eller ”nei og nei” – men då er vi vel bortanfor det som med rimelegheit kan kallast eit ord. HILSEN 3–2013

19


TIL ETTERTANKE

Er Gud død? «GUD ER DØD! Gud forblir død! Og vi har drept ham!» Ordene er Friedrich Nietzsche sine, lagt i munnen på en person han skriver om. Nietzsches ord, revet ut av sin kontekst, utfordrer. To spørsmål dukker opp: (1)«Har vi drept Gud?» og (2)«Er og forblir Gud død?» DET ER IKKE upassende spørsmål. At de både utfordrer og virker lite oppbyggelige setter ikke bom for at de stilles. De er fundamentale.

nære samtid. De sier i sum: Jesus har eksistert, han fikk dødsstraff under Pontius Pilatus og han ble i den tidlige kristne gudstjenesten tilbedt som Gud.

disse skriftene er konstruert ut i fra den tidlige kirkes behov for legitimitet og at vi derfor ikke kan feste lit til deres vitnesbyrd om Jesu oppstandelse.

«JESUS ER HERRE» er den eldste kristne trosbekjennelsen. Den er nødt til å ha å gjøre med hvordan Jesus Kristus som historisk person ble opplevd. Tomas Tvileren bekjenner: «Min Herre og min Gud!»

«DE FLESTE LEVER ENNÅ,» skriver Paulus om dem som har sett Jesus etter oppstandelsen. Han skriver på 50-tallet. Nærheten i tid mellom (påstått) historisk hendelse og skrift gjør at man kunne intervjue øyenvitner. Man kunne altså sjekke sannhetsnivået. Hvor mye kunne man da konstruere uten at det hadde hold i historiske hendelser?

«JESUS IS THE ANSWER» er en kristen klisje-setning, men det er ikke alle klisjeer som er dårlige. Jeg våger å påstå at i Jesus er svaret. Nye spørsmål dukker opp: Hvem er Jesus? Har han eksistert? Har han blitt drept? Er og forblir han død?

HAR VI DREPT GUD? Ja, på en måte. Ikke slik at vi var til stede og pisket opp stemningen, eller, for den saks skyld, pisket Jesus. Det var ikke vi som brølte oss hese for at morderen Barabbas skulle gå fri, men det var vår skyld og skam Jesus bar den dagen i Jerusalem. Vi drepte ham.

OM JESUS IKKE har eksistert, er han ikke bare en flopp, men en løgn. Men Jesus som historisk person bevitnes av flere ikke-kristne tekster fra Jesu

ER OG FORBLIR GUD DØD? De nytestamentlige skriftene hevder det som en historisk sannhet at Jesus stod opp igjen fra de døde. Mange mener

«Vi drepte ham.»

20

HILSEN 3–2013

ER OG FORBLIR GUD DØD? Nei, Jesus lever. JEG INNRØMMER at det finnes et mål av tro i forhold til dette. Jeg utfordrer deg til å lese hva øyenvitnene har skrevet. Rune Richardsen Studentprest


Verdt å høyre

Publiseringer

Festskrift til Tore Kopperud

Éthiopiques 4 – ethio jazz & musique instrumentale 1969-1974 Mulatu Astatqé var den første afrikaner som studerte ved det prestisjetunge Berkley i Boston, USA. Der ble han interessert i « Latin-Jazz » og tok med seg en del av disse elementene når han etterhvert utviklet det som er blitt hetende «Ethio-Jazz». På slutten av 60 og begynnelsen av 7o-tallet gav han ut flere singler og et album for det etiopiske markedet. I 1973 ble han invitert som spesiell gjest i Duke Ellington sitt band som turnerte Etiopia. Men revolusjon og kommunismens innmarsj tidlig på 70-tallet, kneblet mye av det rike musikklivet som hadde utviklet seg i Etiopia. På 90-tallet ble denne musikken relansert gjennom Buda Musique sin serie Éthiopiques. Franskmannen Francis Falceto stod bak en fantastisk samling med musikk fra Etiopia. Lytt til de spennende instrumentale arrangementene av Mulatu Astatqé der han tar i bruk elementer fra jazz, latin og etiopisk musikk. Disse låtene har blitt som et varemerke for musikken i Etiopia og blir i dag spilt verden over. Slik «Vesten» oppdaget vest-afrikansk musikk på 70/80-tallet er nå det samme i ferd med å skje med de mange fantastiske musikktradisjoner som finnes i Etiopia. Musikken er å få kjøpt på Amazon eller direkte bra Buda Musique. Den ligger også tilgjengelig på YouTube.

Jan Magne Steinhovden

Førstelektor Egil Morland har vært hovedredaktør for antologien «Guds rikes skatt», en antologi over praktisk-teologiske emner, med sær lig vekt på hymnologi, liturgikk og homiletikk. Boka, som er utgitt på Fagbokforlaget, treffer med sin tematikk en rekke aktuelle og fortsatt uavsluttede prosesser i kirke og samfunn. Noen av artiklene trekker også forbindelseslinjer til dagsaktuelle spørsmål i kirke og samfunnsliv, som forkynnelsen etter Utøya, grunnlovsendringene, innstillingen om det livssynsåpne samfunn m.m. Guds rikes skatt er et festskrift til den

kjente prest, forfatter og salmeekspert Tore Kopperud (bildet), som gikk av som prost den 16. juni 2013. Morland har selv skrevet artiklene ««Kongen «anordner», – om opphavet til Grunnlovens §16», og «Fritt og Fast. «Gudstenesta sin ordo – eit korrektiv til stadeigengjering»» I festskriftet har førsteamanuensis Bård Eirik Hallesby Norheim skrevet artikkelen «Stadeigen, involverande og fleksibel? Konfirmasjonstidas gudstenesteliv som utvikling av fellesskapsidentitet», og professor emeritus Arve Brunvoll har skrevet artikkelen «Finst det ein nynorsk salmeretorikk».

Varierte publiseringer Høgskolelektor Hilde Kristin Dahlstrøm har skrevet artikkelen «Gud i sørlandsmediene» i Norsk medietidsskrift 2012. Artikkelen er basert på en undersøkelse av et utvalg sørlandsaviser. Undersøkelsen viser at religion og livssyn er sentralt bare i to prosent av sakene. Redaktørene forklarer den tynne dekningen av saker med referanser til religion og livssyn med at temaet har lav status og liten interesse blant journalistene, og at de mangler kunnskap om saksområdet. Førsteamanuensis Frédérique Brossard Børhaug analyserer i artikkelen «Conflicting anti-racist values in Norwegian and French civic education: To what extent can the curriculum discourses empower minority youth?», hvordan norske og franske læreplaner i samfunnsfag på videregående skole bidrar til å marginalisere minoritetsungdommer. Artikkel er å finne i boken: Youth and Marginalisation: Young People from Immigrant Families in Scandinavia redigert av Gudmundsson, G.; Beach, D. Jr. og Vestel, V. (2013) og utgitt av Tufnell Press. Høgskolelektor Cathrine Borgen har skrevet artikkelen «Moralsk utvikling» i boka Læring – utvikling – læringsmiljø utgitt på Akademika forlag. Boken en innføring i pedagogisk psykologi og er aktuell pensumbok

for studier i pedagogikk, lærerutdanning, barnehagelærerutdanning, spesialpedagogikk og psykologi. Borgens artikkel har fokus på hvordan lærere og førskolelærere kan ta i bruk teoriene i møte med barn og unge i barnehage og skole. Førsteamanuensis Heidi Iren Saure har sammen med Ole Reidar Vetaas(UiB), Arvid Odland (HiT) og Vigdis Vandvik (UiB) skrevet artikkelen «Restoration potential of native forests after removal of Picea abies plantations» i tidsskriftet Forest Ecology and Management. Artikkelen konkluderer med at første generasjon med granplanting ikke ser ut til å ha noen langvarig negativ effekt på jordsmonnet og at det er et potensiale for å kunne få tilbake naturlige bjørkeskoger i områder der det har stått plantet granskog. Førsteamanuensis Mona Helen Farstad har skrevet artikkelen «Lyden av Guds ord: Koranresitasjon som estetisk virksomhet» i boka «Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet» av Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson (red), utgitt på Universitetsforlaget. Artikkelen tar for seg koranresitasjon som en estetisk og religiøs praksis, og diskuterer idealene for resitasjonen i relasjon til islamsk teologi, etikk og kjønn. HILSEN 3–2013

21


Rygg Mynt

Delen Legems- En Opel del

An

Dyr

Husfar

Padle

Lokale Pattedyr Prep.

Mutt

Gass

Påstand

Lag fork.

Slit

Dampe

En Olav

Styrke Streng

Riksmål

Greit

Kløft

Om

Ende

Tine

Skrattet

Skimte

Økning

Drett Lagre

Fot

Pakk

Rygg

Gnager

Atsjoo

Lid

Plante

Slette

Gjødsel

Hast

Røre

Søke

Hus

Grind

Pasning

Tiltro

Undre

Plante

Ferske

Leker

Kursted

Høst- Umodaktivitet ent

Sønn av Noah

Penger

Del

Tråder

Treet

Klistret Dyr

Profet

Fisk

Art.

Nykter

Fiske

Hyler Drøvtygger

Tallet

Eng Like

Pass

Thulium Ikke

Flate Arne Brimi

Plaggdel

Terger Undersøkelse

........................................................................................................ Navn:........................................................... Adresse:............................................................................... Postnr og stad:................................................................................................ Send løsningen til: HILSEN, NLA Høgskolen, boks 74, Sandviken, 5812 Bergen, eller via epost til: hilsen@nla.no Vi trekker tre vinnere som får hvert sitt NLA-krus. Frist: 15. november 2013 Vinnere av kryssord i nr 2-2013 ble: Mari Svennevik – Kristiansand, Leiv Eidsnes – Eikangervåg, Gerd M. Lye – Ås. Løsning i sist nummer var: VÅRENS VAKRESTE EVENTYR. HILSEN 3–2013

Fugl Krøtter

Løsning kryss nr 2 –2013

Løsningsord:...........................................................................

Gripe

Ese

22

Flere følgende

Kant

Beger

Hovedkontor

Engel

Avis

Konj.

Valuta

Krysset

Mark Dekke


Fikk avhandlingen utgitt i bokform I juni forsvarte Verah Atieno Owiti sin masteravhandling om kenyanske tenåringsmødre som også er skoleelever. Nå er den kommet i bokform.

F

orlaget Lambert Academic Publishing (LAP) har spesialisert seg på å utgi mastergrads- og doktorgradsavhandlinger. Tidligere NLA student Judith Awour Ologi fikk i 2012 utgitt sin mastergradsavhandling på LAP, og nå har de utgitt Verah Atieno Owitis avhandling.

Vil nå et bredere publikum Boken, som heter «Mother and Student? Pedagogical Dilemmas in Education Teenage Mothers: The experiences of being a teenage mother in secondary school in rural Kenya», var allerede i august å finne på Amazon, bare to måneder etter Owiti forsvarte masteravhandlingen ved NLA. – Jeg ønsket å få avhandligen publisert for å nå et videre publikum enn det jeg ellers ville gjort. Og det at Judith fikk utgitt sin masteravhandling i fjor var en stor motivasjon for meg. forteller Vera. I løpet av sommeren har Verah redigert avhandlingen slik at det passer til bokform.

Vanskelig situasjon Vera har undersøkt hvilke utfordringer tenåringsmødre møter i rollene som elever og som mødre, både hjemme og på skolen. – Disse mødrene møter mange fordommer, å bli tenåringsmor blir sett på som umoralsk. – Skolene i Kenya er opptatte av at elevene skal tilegne seg kunnskap slik at de er forberedt til arbeidslivet. Tenåringsmødre, som er fraværende fra skolen i en kortere eller lengre periode på grunn av fødsel, får ikke med seg den kunnskapen de andre elevene har tilegnet seg i deres fravær, forklarer Vera. – Å ta igjen dette kan være vanskelig. I tillegg møter de på utfordringer som blant annet fravær på grunn av sykt barn som må følges til legen, eller konsentrasjonsproblemer

– DET FRISTER å fortsette med en doktorgrad, sier Verah Atieno Owiti som har fått sin mastergradsavhandling utgitt i bokform. Foto: Siri Elisabeth Haug

på grunn av for lite søvn og/eller bekymringer for barnet. På skolen blir tenåringsmødrene sett på som et «problem» og derfor finnes det veldig lite støtte og hjelp for dem, forteller hun.

Mennesket i fokus På NLA Høgskolen ble Verah introdusert for kontinental pedagogikk. Dette var for henne en ny måte å tenke pedagogikk på. I Kenya opplevde hun at pedagogikk ble forstått som kvalifisering, mens den kontinentale pedagogikken bød på noe annet – barnets beste, betydningen av tenåringsmoren og hennes liv. – I den kontinentale pedagogikken står mennesket i fokus, forklarer hun. Verah takker sin veileder, Tone Sævi, for gode diskusjoner, nyttige tips og litteraturhenvisninger. – Det frister å fortsette med en doktorgrad, sier Verah. Og legger til – før eller siden. For å

være nær familien sin, kan hun godt tenke seg å ta en doktorgrad i Kenya. – Men vil de akseptere mitt pedagogiske ståsted? undres hun. – Kanskje jeg kommer tilbake til Norge? legger hun til med et smil. Siri Elisabeth Haug

HILSEN 3–2013

23


ÅSE-BEATE HINDERAKER argumenterer for det kristne livssynet sammen med Daniel Overskott, mens Jarle Hofstad og lærer Bjørn Hinderaker representerer ateismen. Foto: Egil Sæbø

Det er torsdag formiddag på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, og vi sitter i klasserommet hvor studentene på KL103 «Kristent livssyn i apologetisk perspektiv» er klar for dagens undervisning. Men i dag er det ingen ordinær undervisning.

I

dag skal studentene få praktisere noe av det de lærer på emnet; de skal prøve seg som debattanter, som forsvarere av kristen tro i møte med aktuelle, utfordrende livssyn. Nå står det ateistiske livssynet for tur. Dagens debatt utgjøres av studentene Daniel Overskott og Åse-Beate Hinderaker, som representanter for det kristne livssynet, mens lærer Bjørn Hinderaker og student Jarle Hofstad representerer ateismen.

Debatten går Forberedelsene er gjort, klasserommet er rigget, panelet er klart og tiden er inne for dagens tema; Guds eksistens. Finnes det en Gud? Hvilke argumenter har vi for at Gud finnes eller ikke? Hvem har bevisbyrden? Er

24

HILSEN 3–2013

Forstå, forsvare og forklare

i praksis tro på en allmektig Gud troverdig, logisk eller galskap? Debatten bølger frem og tilbake. Argumentene i debatten dreier seg i stor grad om universets sammenheng og troverdige forklaringer. Ateistene lener seg på vitenskapen og hevder den ikke gir noen bevis på at det finnes en Gud, og mener de kristne sitter med bevisbyrden. De kristne argumenterer for at det trengs like gode argumenter eller bevisbyrde for ateismen som for troen på Gud, og hevder at de har gode argumenter for Guds eksistens.

Økt kompetanse Ingen ble «omvendt» i denne debatten. Men som øvelse har studentene fått prøve seg i møte med aktuelle innvendinger mot kristen tro og de har fått anvende pensumstoffet i praksis. Målet er å oppmuntre studentene til å tørre å engasjere seg i dialog omkring ulike

livssynsmessige standpunkt. Og ikke minst til å vise at det finnes gode grunner for kristen tro, noe mange overraskes av å oppdage. Emnet «Kristent livssyn i apologetisk perspektiv» inngår i bachelorprogrammet på studiet Kommunikasjon og Livssyn. Studiet generelt utruster til formidling av kristen tro i en tid med både skepsis og livssynsmangfold. Dette emnet vektlegger spesielt grunntemaene Guds eksistens og Jesu oppstandelse, og arbeider med å gi gode begrunnelser for de kristne trospåstandene, samt møter aktuelle spørsmål, innvendinger, myter og livssynsalternativer. Hensikten er å gi økt kompetanse i å begrunne den kristne tro og å kunne møte spørsmål og innvendinger. Denne kompetansen vil gi økt trygghet og tyngde i formidlingen av kristen tro i vår tid. Ingvild Thu Kro

Hilsens 03 2013  

Magasin for NLA Høgskolen Bergen

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you