Issuu on Google+

nr. 1/2014/25,-

MARTE AUNE

LIKEGYDLIGHET FOR SEX

SINNSYKSHIT

MAC MILLER P책 SAMFUNDET

1


SJEFREDAKTØR DANIEL P. GJÆVRAN

Har du sett eit fantastisk skodespel i det siste? Tatt deg ein symjetur i Pirbadet? Eller vore i ballbingen på Rosenborg? Trondheim er full av moglegheiter om du berre stikk hovudet utom inngangsdøra di. Vi er nok alle skuldige i å streame ein episode av favorittprogrammet vårt på Netflix eller liknande nettsider, medan vi spionerar på kjende og ukjende på Facebook på mobilen. Men kvifor kan du ikkje heller nytte deg av kinotilbodet i byen – der finnast både kjende og ukjende å spioner på der også. Vi er nok alle skuldige i å sakne ein god latter, for så å gå på Youtube og søke opp kattevideoar eller bloopers for å få tilfredsstilt behovet for ei lita latterkule. Kvifor går du ikkje på Antikvariatet ein kveld det er improteater. Der får du til og med vere med på påverke humoren i staden for å berre sjefe over play og pause. Vi er nok alle skuldige i å vente til ut i dei seine nattetimar før vi tør å flytte oss ut på dansegolvet, og når vi fyrst er kome så langt står nok du som meg langt inne i eit mørkt hjørne og trampa takta. Men kvifor ikkje melde deg på eit dansekurs, slik at du kan erobre dansegolvet som ein ekte danseløve. Vi er nok alle skuldige i å lytte til musikk på ein eller annan streamingteneste og tenke, kvifor går eg aldri på konsert. Ja, kvifor gjer du aldri det? Trondheim er full av konsertscener, nokre store nok til å huse NM i korps, medan andre så små at mannen med kassegitar må stå sidevendt for å få plass. Vi er nok alle skuldige i å tenke at ein burde lest fleire bøker. Enno eit behov du kan få dekt i byen din. Det finns fleire kafear og bibliotek som både byr på varm kaffi eller kakao og heite romanar. Så ta til gatene, bruk kulturbyen Trondheim!

2

REDAKSJONSJEF FRANK CHRISTIANSEN ART DIRECTOR RUBEN ERIKSEN grafisk designer DANIEL P. GJÆVRAN illustratør DANIEL P. GJÆVRAN webredaktør DANIEL P. GJÆVRAN SKRIBENTER HANNE HAGEN BERG TOMMY LYNG ANETTE SIVERTSTØL Fotografer TOMMY LYNG GOOGLE NORSK FOTOFAGSKOLE HANNE HAGEN BERG ANETTESIVERTSTØL Korrektur HENRIETTE HANSEN produktsjef AXEL MOGENSEN produksjonssjef GLEN MARIUS PEDERSEN produksjonsplanlegger INGEBJØRG PEDERSEN repro MIKAELA LINDHOLM trykk TRYKK PARTNER utgIver KAFFE OG KRØLL AS ansvarlig utgiver/ADM. DIR. JACK BLACK


“BIG” Mac Miller

DE 10 VÆRSTE SKATEBOARD TRENDENE

LIKEGYDLIG FOR SEX

VEDDEMÅL INSPIRERTE TIL GJENBRUKSBØLGE

PORTRETT: MARTE AUNE

MINI PORTRETT: SINNSYKSHIT

HØY GLASSFØRING PÅ SAMFUNDET

3


4


5


En fullsatt Storsal fikk se Mac Miller levere. Så til de grader. Publikum var kledd i typisk USA-stil. Det florerer av folk kledd i baseball capser, NFL og NBA jerseyer. Scenen er rigget med mye lys, en DJ-stand helt bakerst og en trapp opp på siden. Det er duket for amerikansk hip hop aften. tekst: Tommy Lyng – Norway, make som mother****ing noise! Publikum responderer umiddelbart på Miller sine ord. Hele salen skriker for full hals. Lille, tynne Mac Miller stiller i samme stil som klientellet i salen . Blå New Yankees caps, hvit t-skjorte, jeans og en svær blå NBA drakt. En ekte amerikansk rapper. God flyt Miller har valgt ut et hav av sanger. De store hitene kommer som perler på en snor. Publikum går bananas. Folk reiser seg fra stolene for å komme ned på det trange dansegulvet. Det er ”packed” i salen, som Mac sier. Han skal ikke være noe dårligere selv. Han beveger seg stadig opp trappen som er rigget. Gir alle i sin vei en ”highfive”. Med Mac bak spakene, får selv DJ Clockwork prøve seg med noen gloser. Clockwork er strake motsetningen av Miller. Mørkhudet, storvokst kar med krusete halv-kort krøllete hår. Store solbriller er også på plass. 6


Topp stemning – Hvis ikke det her er en bra konsert. Nei da vet ikke jeg, skriker Kristoffer Berg Stensrud inn i øret mitt. Kristoffer stiller med lua på halv tolv. Han har valgt en litt lettere bekledning en de fleste andre i salen. Hvit t-skjorte og jeans, og et bredt glis om munnen. Han forteller han har vært Miller-fan lenge. Helt fra det første albumet med klassikere som ”Lucky Ass Bitch” og ”Knock Knock”. Det er ikke vanskelig å se at Kristoffer er en trofast fan. Han rapper de fleste sangene som Mac drar frem. Miller fortsetter i samme kaliber fra start til slutt. Han får stadig publikum med i konserten. – Put your hands in the air. Go left to right, left to right, roper Miller med et svært glis om munnen. Alle i salen er med. Folk koser seg virkelig med Miller på scenen. Man får en følelse av at han virkelig bryr seg om publikummet sitt. Her er det ikke noe jåleri og dill på scenen. Mannen gir alt, med hjelp av trofaste DJ Clockwork. Kjønnsdelt Det er ikke bare gutter som stiller i ”rappe-outfit”. Det er flust av jenter også. Alle kledd opp i alt fra Cheerleader-kostymer til svære hettegensere. Det er ingen tvil at jentene også har hørt på Mac Miller. En håndveivende Lisa Marie Krøvel, kan fortelle at hun har fått sansen for Miller det siste året. – De jeg bor med elsker han. Han er jo tidenes beste rapper, ler hun. Iført hvit Michael Jordan drakt, tar hun sangene på rams. Her vitner det om enda en blodfan. Hun er langt fra å være den eneste jenta som kan sangene.

Forrykende avslutning Etter en vill freestyle rap, er det klart for en klassisk artist-avslutning. Mac går av scenen. Publikum står igjen skrikende på gulvet – We want more, we want more, we want more, kaukes det. Lydnivået er ikke til å kimse av. Jammen kommer ikke pittsburghrapperen hoppende ut igjen. – You want more? Here´s the biggest of them all. Han klasker til med sin kanskje mest kjente sang, ”Donald Trump”. Hvis det var tvil om stemningen var god før, er det ingen tvil nå. Når tar folk helt av. Så å si alle i salen synger med. Det er tydelig at dette var et strategisk valg av Miller. Noen prøver å komme seg opp på scenen. Alle i salen blir presset fremover av de som hadde sitteplasser bak. De vil også hoppe på gulvet. Avslutningsvis kommer Miller med sin siste hilsen – I love and respect you all. Thank you so much! Ingen tvil om at Miller leverte. Publikum står håpefullt igjen, og skriker om mer atter en gang. Eminem, pass opp.

Billettsalget har gått så det griner UKA-festivalen er snart over. Scenene har vært pakket av store og små artister. Billettene til de forskjellige arrangementene, har gått over all forventning. Både i teltet og på Samfundet. Billettselger Henrik Andre Balterzen sier de er godt fornøyd med årets UKA-festival. - Vi har solgt mange billetter. Nøyaktige tall er vanskelig å si akkurat nå. Det har så å si vært fullt på alle arrangementene. Nå er det snart over, og vi sier oss godt fornøyde så langt, smiler han. 7


Den wackeste trenden går til… REALNESS! Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men det å holde det real har blitt viktigere enn noen gang, hat på alt!

Det her er en litt rar en, for jeg tror ikke jeg har sett noen skatere over 14 som har rocka fargebukser i det siste (Med et par UNNTAK), så jeg vet ikke helt hvor de har hentet inspirasjonen fra. Men samma det, en soleklar tredjeplass!

Instagam blower opp av kids som har tatt bilder av de 8 decksa og 14 genserne de fikk for slikk og ingenting på nettet. Og hvis du er en fattig student så skjønner jeg deg godt, men hvis foreldrene dine betaler uansett så support your local skateshop. Skateindustrien rakner på grunn av nettshopping!

8

Denne trenger vel ingen utdypning. Sparkesykling er uten tvil den nest wackeste trenden

Shake junt er en inside joke vi ikke er med på, vi aner ikke hva «CHICKNBONENOWISON» i det hele tatt betyr, men kids kjøper det som varmt hvetebrød alikevel. De fleste motivene ser ut som noe man kunne funnet på en bod i Rhodos, og helt serr, hvem i sin rette forstand vil gå med «MOTIVATED BY THE HATERS» på brystet?


Jeg vet ikke hva jeg skal si en gang, dubstep og skatefilm er en sykt dårlig kombo, og du kommer til å kikke tilbake på de filmene du redigerte til de freshe Skrillex-sangene og tenke «Hva i all verden var det jeg drev med?»

Plastcruiseren er et longboard med streetcred! Perfekt for deg som synes longboard er wack, men ikke har tid til å lære deg å skate. Den har også den kule 70s California-feelen som er SO hot right now!

Tr o m e g, d u kommer til å skamme deg over at du rocka den Monster-DC-Subaru collabo-hoodien din om 5 år! Den ENESTE legitime unnskyldningen for å rocke en Red Bullcap eller en Monster-hoodie er hella $$$$$$$$.

Follower-whoring generelt, når du tar et bilde av kyllingbaguetten du spiste til lunch så er det ingen grunn til å skrive «#swag #yolo #tagsforlikes #jj_forum #chill #lunch #instalunch #chicken» under. For den nette sum av 12 dollar kan du nå vise hele verden at du er en vaskekte weed-sk8r, og hvis du fortsatt har litt $$ til overs kan du også få deg en matchende 5-Panel OG boxer! 9


10


Vi lærer tidlig på skolen hvordan kroppen fungerer seksuelt og har flere seksualundervisninger på grunnskolenivå. De fleste tenker at sexlyst ligger naturlig hos alle mennesker, men en gruppe mennesker identifiserer seg som aseksuelle. ”Sara” på 22 år har aldri følt seg seksuelt tiltrukket av verken gutter eller jenter. Hun synes seksualundervisningen på skolen var mest avstøtende. Tekst: Anette Sivertstøl Provosert av helsesøster Det anslås at en prosent av verdens befolkning er aseksuelle. De mener å være født uten seksuell drift. Aseksualitet kan beskrives som: Ingen interesse for seksuell kontakt, manglende seksuell lyst, likegyldighet overfor sex. ”Sara” kjenner seg godt igjen i beskrivelsen, men det gikk lang tid før hun klarte å identifisere seg selv som aseksuell. Da de skulle ha seksualundervisning på skolen ville hun ikke delta og ble opprørt i timene. – Jeg ble veldig provosert av det helsesøsteren fortalte oss. Vi skulle dra ut å ha sex og da kom alt til å være bra. Dette er inntrykket jeg fikk, og da var jo vi under 16 år, sier ”Sara”.

Hun mener dette var de første tegnene på hennes aseksualitet og trekker spesielt frem en episode. – Vi skulle tre på et kondom på en isoporpenis. Jeg nekta å gjøre det, og sa at det får gutta gjøre selv og stormet ut av timen, forteller ”Sara”. ”Sara” trodde lenge at dette var en form for tenåringsopprør, men likegyldigheten for sex vedvarte. For fire år siden ble hun sammen med kjæresten sin, og hun kjente for første gang et sexpress. Det gikk to år før de prøvde seg på samleie. – Da vi hadde sex for første gang merket jeg at noe ikke stemte. Verken hode eller kroppen følte noe under akten, og det gav meg ingenting. Jeg hadde lest om hvordan sex skulle være, men jeg opplevde det ikke slik. Jeg følte noe var galt med meg, beretter hun. ”Sara” begynte å bli bekymret for seg selv og trodde blant annet at hun hadde hormonproblemer. Hun forteller at usikkerheten om seg selv gikk utover forholdet og de hadde problemer når hun var forvirret. Hun søkte rundt på nettet og til slutt fant hun ordet aseksuell. Etter en lang tenkeperiode var hun sikker på sin aseksualitet.

11


Nettsamfunn for aseksuelle The Asexual Visibility and Education Network(AVEN) ble startet opp i 2001 med mål om å skape allmenn aksept og diskusjon rundt aseksualiet. ”Sara” beskriver AVEN som et trygt sted hvor hun fikk svarene hun trengte, og prate med folk med samme opplevelser. – Jeg fikk være anonym og snakke ut om mine frustrasjoner. Det hjalp meg veldig mye. Det er et svært åpent samfunn hvor man kan prate om alt, forteller hun. AVEN sier at aseksuelle møter et annet sett av utfordringer enn andre seksuelle mennesker. De har et stort mangfold i sitt aseksuelle miljø. AVEN nevner også at aseksualitet begynner å bli et emne for vitenskapelig forskning. – Medlemmene forklarer veldig fint om hva aseksualitet er og gir mange gode svar, legger ”Sara” til. AVEN er den største og viktigste organisasjonen for en voksende bevegelse. I oppstarten hadde de 1200 medlemmer, men har nå økt antall medlemmer til 50 000. Seksuelle grenser Hos Helsedirektoratet har ikke aseksualitet blitt tematisert i deres arbeid med seksuell helse, og kan dermed ikke si noe om omfanget i Norge. Seniorrådgiver Harald Nyquist i Helsedirektoratet sier at det likevel ikke er fremmed. – Tematikken er kjent fra helsestasjoner for ungdom på nett. Blant annet på Klara-klok.no og SUSS-telefonen som Helsedirektoratet finansierer. Her er det mange unge som sender inn sine bekymringer og spørsmål rundt aseksualitet, forteller Nyquist. Helsedirektoratet har ikke direkte jobbet med aseksualitet. Nyquist forteller at i strategier for

12

bedre seksuell helse har de lagt vekt på seksuelt mangfold, egne valg og respekt for egne grenser. – Å avstå fra seksuell kontakt er et valg det er viktig å respektere. Enten det skyldes manglende seksuell lyst, religiøse og sosiale normer eller andre årsaker, sier Nyquist. Helsedirektoratet mener aksept for seksuell utfoldelse og mangfold er et gode. Dette mangfoldet inkluderer også dem som av ulike grunner avstår fra seksuell omgang. – Hvis aseksuelle blir konfrontert med forventninger om seksuell kontakt, står i fare for å overskride egne grenser, sier Nyquist. ”Sara” er fremdeles sammen med

kjæresten sin som har en seksuell drift og de har funnet sin måte å være kjærester på. Hun er mest interessert i nærhet og det emosjonelle. Noen ganger har ”Sara” sex for å tilfredsstille kjæresten, men da er det viktig med mye kontakt under akten. – Han er veldig forståelsesfull og respekterer meg når jeg sier nei. Vi har god kommunikasjon og forholdet vårt ble mye bedre etter at vi fant ut at jeg var aseksuell, sier hun. ”Sara” føler hun ikke overskrider sin egen grense, og sier de er svært glade i hverandre. – Vi må bare akseptere situasjonen slik den er, avslutter ”Sara”.


13


Studenten Mia Ingebrigtsen var ikke spesielt opptatt av verken Jenny Skavlan eller sying. Da hun så Skavlans ”shoppestopp”, ble hun derimot inspirert, og tok fram symaskina. Tekst: Hanne hagen berg Skavlan kunne ikke kjøpe nye klær på seks måneder, og hennes kjæreste skulle ikke bruke eller kjøpe snus eller tobakk. I dette tidsrommet la hun ut bilder hvor hun viste hvordan man syr om gamle klær om til nye. – Etter at jeg så bildene hun la ut på

14

Instagram, kom boka på ønskelista til bursdagen min! sier studenten. Ingebrigtsen hadde aldri trodd at noen kunne få henne til å kjøpe seg en symaskin. Det gjorde Skavlans bøker. Hun har nå kjøpt begge bøkene, og har allerede lest ut ”Sy om- igjen” etter å ha kjøpt den hos bokhandelen sist fredag. – Jeg har nå sydd en kjole, et skjørt og sydd perler på en skjortekrage. Jeg har ikke planer om å slutte med det, forteller hun. I boka oppfordrer Skavlan leserne til å spørre mødre og bestemødre om hjelp. Ingebrigtsens bestemor sydde

klær til hennes familie da hennes far var ung, og bestemoren har gitt henne både tips og hjelp under prosjektene. Studenten mener at sy om-trenden kan minke merkeklærpresset hos ungdom. – Det er jo mye kulere å si at man har laget kjolen selv, enn å si at den er fra for eksempel Acne, sier hun.


Plagg med lang levetid Butikkansatt på Fretex i Fjordgata, Ellen Jørgensen, har selv lest Skavlans første bok, og har allerede sikret seg den andre. – Det er så utrolig artig at hun skriver om gjenbruk, det er jo det vår butikk handler om, sier hun. Jørgensen er selv student, og har merket at det ikke bare er å dra til byen for å handle nye klær. Hun mener i likhet med Skavlan at man må ta vare på det man har, og ikke alltid kjøpe nytt. Hun mener det alltid er noe å ha på seg i garderoben, og at det er muligheter for å klippe og sy litt av og til. Hun forteller at det å jobbe i en bruktbutikk som Fretex gir deg muligheten til å se kvalitetsplagg med flotte detaljer, noe du sjeldent vil finne i kjedebutikker. –Jeg har selv sydd om både gamle klær og gullfunn på Fretex etter å ha lest den første boka til Jenny, og jeg gleder meg til å lese den nye! Forteller den ivrige studenten.

15


I fjor ga Jenny Skavlan ut boka ”Sy om med Jenny Skavlan”. Boka ble en suksess i Norge, og etter flere positive tilbakemeldinger bestemte hun seg for å skrive igjen. På fredag ga hun ut sin andre bok, ”Sy om – igjen”. TEKST: hanne hagen berg Skuespiller og programleder Jenny Skavlan har vært opptatt av klær, tekstiler og farger så lenge hun kan huske. På fredag ga hun ut bok nummer to. Bøkene inneholder alt fra små detaljer som pynt på hårbøyler og sko, til store 80-tallskjoler som forvandles til lekre cocktailkjoler. I boka finner du også tips til hvordan du skal behandle materialet du har, og hva som kan være lurt å se etter i bruktbutikker. Prosjekt ”shoppestopp” På side ni i den nye boka, forteller Skavlan om et prosjekt hun og kjæresten startet på for et halvt år siden. Prosjektet het ”shoppestopp”. Hun kunne ikke kjøpe klær eller noe annet til garderoben på seks måneder, mens kjæresten ikke kunne bruke eller kjøpe snus eller tobakk i det samme tidsrommet. Hun forteller at de månedene forandret hennes syn på forbruk, og at hun aldri mer kunne si at hun ”ikke har noe å ha på seg”. I boka skriver Skavlan at shoppestoppen var befriende, og at hun slapp å forholde seg til speil i prøverom. Etter null shopping på seks måneder begynte hun å sette sammen ulike antrekk, og fant flere kombinasjoner hun aldri hadde tenkt på tidligere.

16

Hun skriver at hun begynte å knipse bilder av sammensatte antrekk med mobiltelefonen, slik at hun alltid hadde et kriseantrekk. I boka oppfordrer hun flere til å gjøre det samme. Gull på lavbudsjett I fjor da Skavlan ga ut sin første bok, ”Sy om med Jenny Skavlan”, holdt hun boksignering på Fretex i Oslo. Skavlan har et nært forhold til Fretex, og sammen med skuespiller Pia Tjelta og Vanessa Rudfjord åpnet hun i fjor en ny Fretexbutikk på Olaf Ryes plass i Oslo. Under åpningen forklarte Skavlan nettopp hvorfor hun mener denne butikken er en gullgruve. – Gjenbruk er bra for miljøet, og selv om klærne har gjort sin jobb for oss, betyr det ikke at plaggets levetid er over, de trenger bare en ny eier, sier Skavlan til Fretex.no.


17


18


Mens andre drev med idrett eller var ute med venner, satt Marte Aune inne på pikerommet og skrev bok.

Bare 19 år gammel debuterte Marte Aune i fjor med boken May Lenda, en historie om en ung jente i sorg etter at broren har begått selvmord. Under en forelesning fikk Aune beskjeden om at boken var nominert til ungdomsbøkenes litteraturpris, Uprisen. tekst: Anette Sivertstøl – Det var så uventa. Jeg ble så overrasket at jeg begynte å skjelve og gynget frem og tilbake. Siden jeg ikke fikk si det til noen, måtte jeg bare prøve å være rolig og ikke virke syk, forteller hun. Hun slår ut med armene, smiler og rister svakt på hodet. – Hvordan skal man reagere på en så gladnyhet? Da jeg kom hjem til hybelen måtte jeg få ut jubelen, så da stod jeg faktisk på hodet i senga. Nå sitter den unge jenta i et hav av puter på en av Choco Bocos sofaer. På nominasjonslisten er hun i godt selskap av etablerte forfattere som Tom Egeland og Tor Arve Røssland. Et smil lurer seg fram. – Det er en ære å være nominert sammen med store forfatternavn, men noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg er på den lista, innrømmer hun.

19


20


Trøst i eget univers Aunes barndom var preget av mye litteratur. Familiehjemmets stue så mer ut som et bibliotek og foreldrene oppdrog henne til å lese masse. Aune leste alt hun kom over, men skrivegleden kom først i mangelen av spennende bøker.– Jeg gikk tom for gode bøker og begynte å lese mindre bra bøker. Da begynte jeg å endre slutten på dem jeg ikke var fornøyd med. Etter hvert gikk det over på å skrive nye historier om karakterer jeg ble spesielt knyttet til. Men så kom tanken: hvorfor ikke skrive noe selv? Da hun var 13 år bestemte hun seg for å bli forfatter, og arbeidet på May Lenda begynte. – Ungdomsskolen var litt vanskelig for meg. Jeg var veldig stille og inneslutta. Et mørkt drag kommer over ansiktet hennes. Hun ser litt ned, før hun fortsetter. – Det gjorde at jeg forsvant i mengden. Så jeg fant trøst i å skrive, lage min egen verden og egne karakterer. Det utvikla seg til at jeg skrev hver dag, og det var så artig. Mens andre drev med idrett eller var ute med venner, befant den unge forfatterspiren seg inne på pikerommet og skrev May Lenda. Hun innrømmer at hobbyen hennes ikke akkurat var en sosial aktivitet. – Det å balansere det sosiale livet og skrivingen var utfordrende. Det var ikke så mange som forstod gleden jeg fant i å sitte alene og skrive. Men jeg følte meg ikke særlig ensom, for jeg hadde jo mitt eget univers. Aune forsøkte å fortelle sine nærmeste at hun arbeidet med en bok, men verken venner eller foreldre skjønte helt hva Aune holdt på med. – Foreldrene mine støttet meg, men de trodde jeg bare skrev et par sider og ikke var så målrettet. Da jeg hadde kommet opp i et visst antall sider, forstod de plutselig hvor seriøst jeg faktisk tok det. Dystre tanker Ungdomsbøker har ofte mye fart og en hel del spenning, men ikke i Marte Aunes bok. May Lenda handler om sorgen etter et selvmord. Et sårt og mørkt tema. – Som mange andre ungdommer tenkte jeg mye på liv og død, og hadde mørke tanker. Selv har jeg aldri hatt selvmordstanker, men jeg har tenkt på hvordan det er å sitte igjen med savnet etter en som har valgt å gå ut av livet. Hun tar en pause, og sukker. – Bare tenk på hvor traumatisk og forferdelig det må være. Etter å ha forestilt meg dette, bestemte jeg meg for å sette disse tankene inn i en fiktiv historie. Aune tror det er den mørke tematikken som gjør at boken har blitt så populær blant ungdommene. – Ungdommer har ofte dystre tankemønstre, og jeg tror mange kjenner seg igjen i karakterenes mørke tanker. Det går ikke lang tid før den unge forfatteren påpeker at det også finnes lyspunkt i boken. –Selve historien er ganske trist, men jeg har blandet inn sarkastisk humor. Karakterer som ikke fungerer så godt sammen gjør også at fortellingen blir litt lystigere. En historie kan ikke bare være tvers gjennom trist, da hadde ingen giddet å lese boken, konkluderer hun.

21


22


23


Street-art er blitt en populær kunstform de siste årene. Kunstneren SinnsykShit håper å kunne sette i gang tankeprosessen hos folk, gjennom maleriene sine. Tekst: Tommy Lyng Jeg møter SinnsykShit i et atelier på Fornebu han deler med to andre kompiser. Gutten rager mellom 170-175 cm over gulvet. Luesveisen er på plass og smilet sitter løst. Den brune snekkerbuksen er har mange malingsflekker og et hull her og der. Utallige spraybokser, rammer i forskjellige størrelser og ferdigmalte lerret preger det hvite store, åpne hovedrommet. De har til og med rigget opp et eget sprayrom. Kontoret er adskilt med glassvegg og glassdører ut til hovedrommet. SinnsykShit sitter i en brun, litt eldre sofa som ser ut som kunne vært hentet hos besteforeldrene til dagens unge generasjon. Kunstnerkollektivet han er en del av kaller seg ”The Stupid Mammals”. Navnet er et pseudonym han bruker i sammenheng med kunsten. SinnSykshit er født og oppvokst i Oslo. Han er et produkt av 80- og nittitallets ungdomskultur. Illustratør, designer og visuell artist. Han gjør et røft streetart-utrykk om til moderne illustrasjonskunst. – Det er ikke enkelt å svare på hvorfor jeg begynte med kunst. Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske, så det må ha noe med det å gjøre. Ofte føler jeg at min kunst kan bli misforstått med graffiti. Jeg har alltid hatt en interesse for graffiti, men føler ikke at egentlig er det jeg holder på med nå.

24


25


Frihet SinnsykShit er i tillegg til å være kunstner, utdannet grafisk designer. Han jobber til daglig for et firma i Oslo. Han tror selv han kombinerer de to kreative sidene sine på et ubevisst nivå. Han mener selv han trenger mer tid for å myldre på ideene for å kombinere det digitale og kunsten på en måte han er komfortabel med. Han har et klart skille om hva som er jobb og frihet. – Når jeg er grafisk designer, da jobber jeg. Kunsten er mer friheten. Gjennom kunsten vil jeg formidle noe. Jeg føler på en måte at folk ikke alltid forstår det jeg maler eller tegner. Dog gjør jeg dette meste for min egen del. Han forteller videre at han liker at folk kan oppfatte bildene hans forskjellig. -– Som sagt er det en frihet, og min egen måte å protestere på i det stille. Det er alt jeg trenger selv. Folk kan da, for min del, forstå og tenke hva de vil. Men jeg liker tanken på at folk kan kjenne seg igjen i bildene mine. Hvert fall om to forskjellige personer kan oppfatte bildene forskjellig. Det setter i gang en tankeprosess hos hver enkelt.

26

Økonomisk aspekt Videre forteller han at det økonomiske aspektet aldri har vært en motivasjon, da han begynte med kunst. – Penger blir alltid et tema etter hvert som livet krever mer. Utgiftene er et faktum, og etterhvert som produksjonen og prosjektene blir større, så trenger man også plass og utstyr til det. Det koster å betale leie, og til materialer som går med. Virkeligheten innhenter deg. Derfor er jeg foreløpig nødt til å jobbe ved siden av. Kan mye om lite – Jeg ser på meg selv som en reflektert person, ja. Samtidig så mener jeg at jeg kan veldig mye om veldig lite, og veldig lite om veldig mye. Det jeg kan mye om er det få som interesserer seg for. Jeg liker å diskutere. Ofte mot meg selv også, hvis motparten har gode argumenter. Han stopper litt opp, og tar en bit av pølsen han nettopp har laget. I kroken innerst i rommet er det rigget med kjøleskap, reol til oppbevaring og en liten hobbykomfyr. Ketchupen og potetsalaten tyter ut i andre enden idet han tar en bit. Videre forklarer han at han alltid vil gi mennesker en sjanse, uansett førsteinntrykk. – Jeg prøver alltid å se det beste i folk jeg møter. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg dømmer andre. Alle gjør det, enten de vil eller ei. Å fornekte det blir for dumt. Men jeg mener at handlingene til personene, og meg selv for øvrig, har mer og si. Oppfører de seg som en dust, burde de forvente å bli behandlet som en dust. Men jeg gir alle en fair sjanse. Ofte kan førsteinntrykket mitt være helt feil, og da er jeg flink til å endre holdningen min til den personen.


27


28


29


Alkohol i lufta og knust is i glasset. Det er duket for drinkkurs på Samfundet. Tekst: Tommy Lyng Trondheim: Klokken 18.45: Det er 15 minutter igjen til Selskapssiden åpner dørene. Det myldrer av liv på utsiden av Samfundet. Kurset er fullbooket. Det er pyntet for fest i stor stil. Lyskastere i neon-farger, små bord i alle fasonger og duker i alle mulige mønstre. Lukten er en blanding av urter og frukt. Lokalet i seg selv er ikke så stort, men intimt og hyggelig. Den lange baren er fylt til randen av glass. Cocktailglass, rødvinsglass og Collinsglass. Bak bardisken står Edoardo Felizio. En skjeggete middels høy kar i starten av 30-årene. Edoardo er flydd inn i sammenheng med et drinkkurs. Han har flere år bak seg som bartender i forskjellige byer. Napoli, Roma og Milano for å nevne noen. Fyren skal lære rundt 60 ivrige studenter hvordan man blander drinker. Kurset går på engelsk, da Edoardo bare snakker italiensk og engelsk. – Kurset går ikke bare ut på å lage en god drink. Måten den fremstilles på er vel så viktig, forteller han. Små endringer Eduardo drar frem et drinkglass og fyller det med isbiter. Heller noen desiliter Vodka i glasset, før han fyller resten med appelsinjuice. Drinken ser overraskende kjedelig ut. Helt til han viser de to hemmelighetene som han kaller det. To skiver sitron og noen peppermynteblader. Drinken får da et lite oppløft. Den ser mye mer innbydende og eksotisk ut. Han forteller at trikset er noe han lærte på den første baren han jobbet på, Bar Calisto i Roma. – Det gjelder å trikse litt med ingrediensene. Ikke bare kjøre den kjipe standard utgaven. Mange er redde for å eksperimentere, men det viser seg ofte at drinken blir bedre med andre ingredienser, tilføyer han.

30


Showtime Kursdeltagerne begynner å strømme inn i lokalet. Det viser seg at det ikke bare er yngre studenter. Noen voksne i alderen rundt 35, har også våget å prøve seg på dette spenstige kurset. Klærne de har på seg vitner ikke om noen storstilt fest. Her skal det læres, ikke festes. De er kledd for anledningen i klassiske jeans, skjorter, genser, skjørt eller topp. Kurset er i gang om fem minutter, og jeg ønsker Edoardo lykke til. Den skjeggete langhårede italieneren smiler bare. Har gjort det 100 ganger roper han over den lange disken. Når man hører ordet drinkkurs, skulle man anta de fleste var der for alkoholens skyld. Med alderen og engasjementet til enkelte deltagere, skjønner man raskt at de er ute etter å lære. Det tar seg raskt opp og spørsmålene hagler fra ende til annen. - Hvordan klarer du de triksene?, - Hvor mye isbiter har du i glasset?, - Hvordan skal jeg holde flasken?. Edoardo prøver å vise og svarer på spørsmålene som stilles. Ikke så lett når det hagler med spørsmål.

Full fart Edoardo prøver så godt han kan. Rundt seg har han to søte jenter, som hjelper til å holde orden. Hun ene bærer bort glass og brukt frukt. Hun andre gjør ikke så mye ut av seg. Smiler så pent hun kan med de kritthvite tennene sine. Edoardo har virkelig begynt, og merker kjøret. Svetten renner av pannen hans. Det skal sies at det er rimelig varmt inne i salen der kurset holdes. Han drar frem glass på glass. Fyller det med isbiter. Isbiter er et must i enhver drink fortalte han tidligere. Helst store isbiter. Da slipper drinken å bli vannet ut. En ting som overrasker er at det ikke er en eneste full person å se. Selv om alkoholen er lett tilgjengelig, og inkludert i billetten. Det er tydelig at folk virkelig er der for å lære. Kan nevnes at enkelte ikke virker like engasjerte. Noen henger over baren og spør Edoardo ivrig. Andre har trukket seg tilbake til de brune overpyntede bordene. Alt går rolig for seg og ingen er overstadig beruset. Skepsis Pressesjefen for UKA-2013, Sigurd Aune Borstad forteller engasjerende om hvor populært drinkkurset er. – Det ble utsolgt overraskende tidlig. Et klart tegn på at folk vil lære seg å blande drinker, sier han. Han presiserer ovenfor de som er skeptiske at det ikke legges opp til ”fri-fylla” som han kaller det. – Det hele er ordentlig organisert. Edoardo har fått tydelig beskjed at han skal si ifra til en av vaktene hvis han opplever noen ubehageligheter. Jeg har også inntrykk av at folk er her for å lære, ikke for å drikke seg dritings, avslutter han.

31



Daniel Gjævran