Page 15

Portrett

K7-BULLETIN 13.2.1992

15

Lektor med høyere avdeling I den videregående skole finner man usannsynlig få siviløkonomer. Kanskje det norske skolevesenet kunne blitt betraktelig forbedret ved å forandre dette faktum. Hvorfor går nesten ingen siviløkonomer inn i skolevesenet? En slutning som er nærliggende å trekke er at det er for dårlig betalt. Dessuten blir læreryrket karakterisert som et lavstatusyrke i det private næringslivet. Peder Omholt er likevel en av de få som har gått denne veien. Og han stortrives.

Navn : Sivil status : Yrke: Lønn: Bosted...:;.:_,.--

Bulle

Peder Omholt Gift, tre voksne sønner Lektor (foreleser også v/NHH)

Men ikke artig nok til at han ble værende (Ier. Et fristende banksjeftilbud kom fra Vestlandsbanken, nåværende Fokus Bank. Og banksjef ble han. Helt til han fIkk lyst å lære mer.

250000 ++ . Nesttun

SIiJa

I gamleskoIen med adresse Museeplass 1 begynte Peder Omholt på NHH i 1962. Sammen med ca. 60 andre. Et år etter flyttet skolen til Helleveien og Høyblokken. Han var dermed blant de aller siste som gikk på gamleskoIen. Hans første inntrykk av Høyblokken var bokstavelig talt STORT. -Det første som slo oss var så kolossalt stor skolen var... Den var jo enorm, og vi var ikke så mange som idag. Det var dessuten vemodig å forlate Museeplass 1. Jeg er jo litt stolt av å ha gått på siste kull der, sier han med et godslig smil om munnen. - Det er liksomt litt stort for oss "gamlekara" da, vet du.

SO'åranana. NHH Som formann i festkomiteen kan Peder Omholt skrive under på at det også da var liv i leiren. -Det var skikkelig festing, og vi hadde virkelig stilfulle ball i kjole og hvitt. Og selv om det ikke gikk noen jenter der, vasset vi formelig i dem likevel. Det var nok av dem som var interesserte i å få has på en kommende siviløkonom! (Konen hans er faktisk ''bergenserinne" ... )

Den gang tok Handelshøyskolen 3 år, men de fleste brukte 3,5 år. -De aller fleste hadde jobb før de tok eksamen. Arbeidsledighet var nærmest et fremmedord. Det varen selvfølge at vi fIkk jobb. Jeg selv fIkk jobb i Norske Veritas.

Et aktivt yrke.llv. -JegjobbetsomEDB medarbeider i det Norske Veritas. Hovedoppgaven min fra NHH omhandlet faktisk informasjonsbehandling. Men det var langt fra små bærbare PC'er å se på den tiden. Da hadde vi svære mM-anlegg med hullkort og magnetbånd. Han jobbet i Norske Veritas i 5 år. Etter 5 år der, begynte han i SAAB Skandia. Jobben innebar at han måtte pendle mellom Oslo og Linkøping. Men både han og konen lengtet tilbake til Bergen (forståelig nok..). Og da han var på sommerferie hos sine svigerforeldrei 1975 fIkset han seg jobb over hagegjerdet. Naboen var nemlig direktør i NKP. Der fIkk han tittelen utviklingssjef. -Den gang hadde vi noe vi kalte for organisasjonsutvikling, OU. Det gikk ut på å utvikle, rasjonalisere og effektivisere styring og organisasjon i bedrifter. Ganske artig!

Ly.t til å I.ra mer. - Jeg hadde lenge hatt lyst å lære mer. Hadde lekt med tanken å ta høyere avdeling ved NHH. Med gunstige banklån og en braøkonomi generelt, så jeg heller ikke hvorfor ikke det skulle kunne gå bra. Så jeg heiv meg ut i det. Og det var tøft! Det første halve året spesielt. Det er enorme mengder med stoff man skal igjennom, og det var jo i tillegg litt uvant for meg som hadde vært i yrkeslivet i flere år. Men det var rett og slett kjempeartig. Jeg anbefaler alle på det varmeste å ta høyere avdeling. N.r ved å bli ved ved NHH. -Jeg hadde lyst å ta doktorgraden. Dessuten jobbetjeg ved MarkedsøkonmiskInstitutt. Men billige lån var blitt dyre. Derfor begynte jeg i skolen, egentlig mest tilfeldig. For å begynne i skolen måtte han gjennom ped.sem. Fagene hans er markedsføring, kostnadsog inntektsanalyse, markedsrett og organisasjonsteori. Han trives godt i skolen. -Det er litt annerledes å undervi se på VK 2. Elevene er mer interesserte, og jeg synes det er givende il arbeide med ungdom. Jeg har jo også fleksibel arbeidstid og kombinerer lærerstillingen med andre ting. Jeg har for eksempel spesialisert meg på markedsføring og holder derfor kurs i dette faget både på BI, for arbeidsledige og

andre. Jeg har også forelesninger ved NHHK. Så selv om lektoryrket i utgangspunktet ikke er det best betalte, tjener jeg godt på disse bigeskjeftene. En aktiv herremann kan en vel si. Selv sier han at han har akkurat så mye som han makter.

Familieliv Som nevnt fant Peder Omholt konen sin i studiedagene i Bergen. De giftet seg og fIkk tre sønner, som alle er voksne nå. Men ingen av dem har gått samme vei som faren. Hva med det gamle ordtaket "i fars fotspor"? -Nei, de må få gjøre som de vil. Jeg kunne aldri tenke meg å påvirke dem i noen som helst retning. Det er viktig at en gjør det en har lyst til og ikke føler seg tvunget til noe.

Bli I.rerel -Hvorfor ikke vurdere skolen som aktuell arbeidsplass? Skolen trenger så absolutt siviløkonomer, sier han meget overbevisende. Det ligger ufattelig mange muligheter innenfor dette området og en kan i stor grad kombinere dette yrket med andre. Mange lærere driver konsulentvirksomhet utenom, andre kombinerer det med drift av eget fInna. En kan drive med forskning eller holde forelesninger på kveldstid. Det er idet hele tatt uendelig med muligheter. En annen sak er at det er altfor få siviløkonomer som rektorer. Det kunne det trengs i dag. Veldig få rektorer kan sette opp budsjett og regnskap for eksempel. Og det må da være ideelt for en siviløkonom å bli skoleleder!!?

K7 Bulletin nr 04 - våren 1992  
K7 Bulletin nr 04 - våren 1992  

Trond Dazenko Harald Krogh Stein Dale ArentKragh Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon 258007/959208 K7-Bulletin er utgitt av Norges H...