Page 1

Digitalisering: - Toget går nå, sier

News:

Theft at Hatleberg – Wants video cameras

Nordea Norge-sjefen SIDE 6-7

SIDE 10-11 Tirsdag 10. oktober 2017 • Årgang 54 • nr. 9 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 BULLETIN t r e t t je s d u b n n e p jø k e r e va r e r y d 0 0 0 0 0 6 n e t s e N xx

BUDSJETTSMELL FOR KKU – Årsregnskapet vil se annerledes ut, forsikrer økonomiansvarlig Andreas Haugsbø i KS.

KKU hadde et budsjettavvik på varekjøp på nesten 600 000 kroner for halvårsregnskapet våren 2017. INDIE-MUSIKK

MAGASIN: Portrett med Hvitmalt Gjerde

SIDE 26-28

SIDE 4-5

– Vi vil bli kompensert av Ringnes i løpet av høsten, lover økonomiansvarlig Haugsbø.

MULIG INTERNKAMP PÅ NTNU SPORT: Vil endre NFFs breddereglement

SIDE 23

INTERNASJONALE STUDENTER

ØKONOMI: Skal Norge finansiere?

SIDE 14-15


2

NYHETER

K7 www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

Daglig leder Marie Blekastad

Sportsredaktør Fredrik Tonning

An­svar­lig re­dak­tør Audun Flatebakken

Intersectionredaktør Henrik Hedegaard

Ny­hets­re­dak­tør Erik Bucher Johannessen

Jour­na­lis­ter Amalie Halle Christensen Anna Dulsrud Mageli Anne Lene Asche Christoffer Grande Erlid Dyveke Bergh Poulsson Eirik Helgaker Eivind Langdal Håkon Frisell Krattum Jarand Reiersen

Ma­ga­sin­re­dak­tør Caroline Grundekjøn Økonomiredaktør Jonas Hasle

Marte Blix Iversen Martine Hirth Mikhail Eek Mjelde Sebastian Valenzuela Trygve Opheim Mar­keds­an­svar­lig Carl Bache Fo­to­re­dak­tør Francesca Barberio Sindija Liepina Art/Crea­tive Director Maria Vatnøy Fawziiyya Muhammad

Gra­fisk ut­for­ming Ala Piotrowska Aloysius Lam Anoosh Iqbal Ariola Cela Emeline Picard Fabian Johnson Halvard Sandvik Jansen Hedda Sofie Borgen Henrik Eikefjord Hanna Reistad Ingrid Beisland Jennifer Maria Forfang Jing Lan Kristína Halušťoková Magnus Kristoffer Liaaen

Mylinh Vu Petter Fredrik Hemnes Saha Anup Sarah Baumjohann Sebastian Valenzuela Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

Forsidebilde Audun Roald Strøm Forside magasin Haldor Åsheim

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder Tips: red@k7bulletin.no

GJENNOMSNITTSSTUDENTEN EKSISTERER IKKE Studvest skriver at støtten bergensstudentene får hjemmefra spriker, basert på en nylig undersøkelse gjennomført av Sentio. En større andel av NHH- og jusstudentene får månedlig pengestøtte hjemmefra enn HVL-studentene og HF-studentene ved UiB. Andelen som ikke får noen økonomisk støtte fra mor og far er over 15 prosentpoeng høyere ved de to sistnevnte studiestedene enn de to førstnevnte. Forskjellen er kanskje ikke overveldende, men den er likevel gjeldende. Forskjellene skaper ulike økonomiske forutsetninger for studentene. Av økonomisk teori følger det at studenter som får mer i støtte, i snitt jobber mindre enn studentene som ikke

får dette. Derfor er det rimelig å anta at studenter som får mer i støtte får mer tid til andre ting. Og av «andre ting» inngår tid til studier. Hvor mye tid avhenger riktignok av den enkeltes preferanser for skole og lesing veid opp mot fritid og andre aktiviteter. På grunn av ulikheten i pengestøtte hjemmefra vil det være forskjeller mellom studiestedene i snitt, rent økonomisk. Om det vil skape karaktermessige forskjeller mellom studiesteder er derimot vanskeligere å si. Det er også mindre relevant. Karakterene er i stor grad normalfordelte på studiestedene, og det er lite konkurranse på tvers av studiesteder sammenlignet med internt. Man kan si at det vil skape ulike

prestasjoner på tvers av studiesteder i form av økt læring, noe som er viktig i seg selv, men ikke på grunn av karakterer i den forstand. Tid til studier er viktig for læring. Det som må komme tydeligere frem i debatten er imidlertid at den største ulikheten faktisk ligger internt på studiestedene der mange får pengestøtte, heller enn mellom studiestedene. Dette fordi at urettferdigheten i karaktertildelingen i større grad blir gjeldende internt på hvert enkelt studiested, enn mellom dem. Studenten som ikke får penger av foreldrene på et studiested der det er normen, blir i større grad straffet enn der det er mindre typisk å få støtte. Gjennomsnittsstudenten

eksisterer ikke, enkeltstudenten gjør det. Det er derfor viktigst å ta vare på enkeltstudenter. Leder av studentparlamentet på UiB Håkon Mikalsen påpekte i sitt leserinnlegg i Studvest at man må huske på forskjellen internt på studiesteder. Det har han helt rett i. Spørsmålet om studiestøtten skal heves bør baseres på om det er nok penger til å dekke fulltidsstudier, rike foreldre eller ikke. Ikke at den skal mure igjen økonomiske forskjeller mellom studiesteder.

K. Sy­vert­sen

Leserinnlegg

VI VIL FJERNE KARAKTERPRESSET! Det er gledelig at den store majoriteten av studenter stortrives på NHH og med studiehverdagen sin, men vi ønsker å dette skal gjelde alle. Vil derfor jobbe hardt for å fjerne karakterpresset, øke inkluderingen og bedre den psykiske helsen.

Læringsmiljøutvalget (LMU), som består av fire medlemmer fra NHH og fire medlemmer fra NHHS, har et sterkt ønske om å gjøre noe med presset som studentene opplever ved NHH, både når det gjelder karakterer, inkludering og psykisk helse generelt. Nedenfor går vi gjennom ferske tall fra tilfredshetsundersøkelsen og peker på hvilke konkrete tiltak vi ønsker å gjennomføre.

Tilfredshetsundersøkelsen 2017 Tilfredshetsundersøkelsen 2017 viser at 65 prosent av NHH studentene opplever et karakterpress (er enig/sterkt enig i denne påstanden). I tillegg viser undersøkelsen at kvinner i høyere grad enn menn opplever press knyttet til karakterer, mat-/slankepress, treningspress og drikkepress. Internasjonale studenter rapporterer i høyest grad at de opplever

diskriminering knyttet til å bli holdt utenfor (1 av 3). Videre svarer 5 prosent av kvinnene at de opplever seksuell trakassering, og da spesielt fra medstudenter. Majoriteten av studentene oppgir at de er engasjert i en eller flere frivillige studentaktiviteter (studentidrett, studentersamfunn, studentpolitikk mm.), og denne trenden er økende fra forrige undersøkelse, noe som er positivt. Samtidig

viser dette at om du ikke er med i noen grupper, kan det oppleves som en større belastning å være utenfor. 25 prosent mener NHHS i liten eller svært liten grad er inkluderende. Dette kan også speile opplevelsen av vennskap, der tallene viser at 16 prosent har venner, men savner noen å betro seg til, mens 4 prosent har bekjente, men mangler venner.


NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

3

BULLE #9 I DENNE UTGAVEN NYHETER 2 Leder 2-3 NHH-kommentar 4-5 Budsjettsmell for KKU 6-7 Nordea Norge-sjefen 8 Thorolf Rafto Challenge 9 NHH Case Competition 10-11 Theft at Hatleberg 11 Leserinnlegg NHHI FOTO: EIVIND SENNESET, FOTO NHHS

FOTO: AUDUN ROALD STRØM, FOTO NHHS

Ønsker ikke press: Therese Sverdrup og Frid Helén Hop. Finne sin plass Som trenden i samfunnet generelt, ser vi at NHH-studentene også har en økning i å kjenne seg psykisk dårlig over tid (manglende tro på seg selv, utmattelse over tid, depresjon, eksamensangst mm). Studenter som svarer at de «i blant» og «ofte» har følt seg psykisk dårlig over tid har økt fra 18 prosent i 2011 til 29 prosent i 2017. Her er det også store forskjeller, der jenter og internasjonale studenter rapporterer dette i høyere grad enn menn. I tilknytning til dette, uttrykker studenter at det er vanskelig å finne sin plass når man er ny, at det er tungt med opptak i grupper som ikke gir innpass, og at det er tøft å oppleve at man bare er «en i mengden» på NHH. De fleste kommer fra skoler der de har vært av de beste, og opplever det som utfordrende å finne sin plass og fortsette å ha den troen på seg selv når de sammenligner seg med andre studenter på NHH. Avslutningsvis kommer det frem at nærmere 3 av 4 studenter trives i stor eller svært stor grad med egen studiesituasjon, og 84 prosent at de er fornøyd og svært fornøyd med å studere på NHH. Dette er hyggelig tall, men som oppsummeringen av undersøkelsen viser over, er det mye å ta tak i knyttet til karakterpress, inkludering og psykisk helse. Dette er noe NHH og NHHS har satt på agendaen i aller høyeste grad fra høsten 2017. I det nye Læringsmiljøutvalget (LMU) har vi begynt arbeidet med å finne tiltak for å forbedre læringsmiljøet for studentene.

tvers, og bruk av karakterer. Slik det er nå har fagene en overvekt av skoleeksamener. Dette er en eksamensform som gjør at mye arbeid hoper seg opp slutten av semesteret, angst kan oppstå når en skal prestere på kort tid, og der man kan slite med å få vist hva man har lært i faget. Vi ønsker at flere tar i bruk varierte vurderingsformer som for eksempel mappevurdering, hjemmeeksamen, semesteroppgave eller presentasjoner, for å fordele arbeidsbelastningen utover semesteret. I tilknytning til dette ønsker vi å bedre koordineringen mellom fagene i hvert semester og for hvert kull, slik at vi unngår opphopning av frister og innleveringer. I tillegg ønsker vi å vurdere om noen fag kan vurderes som bestått/ikke bestått i stedet for karakterer. Et annet tiltak handler om å informere studentene om fakta knyttet til fremtidig jobb og karakterer. Mye av karakterpresset ser vi kommer fra fremtidige arbeidsgivere på karrieredagene, fordi mange får svar om at de må ha B eller bedre for å bli vurdert når de spør om hva som skal til for å få jobb. Vi vil i samarbeid med Avbrekk jobbe frem flere informasjonskampanjer der vi viser hvilke jobber studentene har fått (mangfoldet i jobbene), og hvilke karakterer studentene faktisk har hatt for å få ulike jobber. Et tredje overordnet tiltak for å redusere karakterpresset vil være å ha flere foredrag ala «Flink nok?», kurs i studieteknikk og psykisk helse generelt.

Tiltak Nedenfor oppsummerer vi hvilke tiltak vi ønsker å implementere for å få til en positiv utvikling på disse tre områdene.

Inkludering På NHH er vi så heldige at vi har mange ulike interessegrupper og underutvalg som studentene kan delta i. Som tilfredshetsundersøkelsen viste er det likevel noen som føler seg utenfor. Vi ønsker derfor å oppfordre gruppene til å se på nye måter å ta opp studenter på, og synes Pikegym går foran som et meget godt eksempel gjennom bruk av loddtrekning.

Karakterpress LMU ønsker å gå i dialog med programleder for bachelor om tiltak rettet mot å gjennomgå fagene på bachelor hva gjelder vurderingsform, koordinering på

12 Kommentar: grupper 12 FM#3

Vi vil oppfordre de som har opptak om å tenke godt gjennom hvilke kriterier de bruker, for å unngå følelsen av nederlag og ekskludering. Eksempelvis ser vi at Breddefotball vil sette opp en liste der de som er interessert kan skrive seg opp og bli med, som et godt tiltak. Vi oppfordrer flere til å danne grupper som jobber konkret med å forbedre studentenes sosiale miljø ala Stafettkomiteen og Avbrekk. Vi oppfordrer også studentene til å snakke frem de gruppene som har gode uttaksprosesser i stedet for å snakke om de som har uttaksprosesser som oppleves uheldige. Psykisk helse Som nevnt ser vi at trenden med økte psykiske utfordringer følger samfunnet som helhet. En utfordring fra NHHs side er at få studenter kjenner til det gode psykiske helsetilbudet som allerede finnes. I første omgang ønsker vi å løfte frem tilbudene til «Sammen» (tidligere SiB). Sammen tilbyr populære kurs i studiemestring, eksamensangst, stressmestring og muntlig presentasjon. Dette er gode lavterskeltilbud som holdes jevnlig, og vi jobber for at disse kursene også skal tilbys på NHH. I tillegg kan du få gratis psykologtime (gjelder de som har betalt semesteravgift), der det er relativt kort ventetid og god hjelp å få. Vi ønsker også å teste ut om økt tilgjengelighet (med eksempelvis psykolog en dag i uken på NHH) vil bli benyttet. Det er gledelig at den store majoriteten av studenter stortrives på NHH og med studiehverdagen sin, men vi ønsker atdette skal gjelde alle, og vil derfor jobbe hardt for å fjerne karakterpresset, øke inkluderingen og bedre den psykiske helsen. Frid Helén Hop (leder i LMU) og Therese E. Sverdrup (medlem i LMU).

13 Glimt*

ØKONOMI OG SAMFUNN 14-15 Skolepenger 16 iPhone-lansering 17 Bulle forklarer 18-19 Sparetips

INTERSECTION 20-21 The Wire

SPORT 22 Syklet for kreftsaken 23

Internkamp på NTNU

MAGASIN MAGASIN

24 Briefing 25-28 Portrettet: Hvitmalt gjerde 29 Vill Vill Vest 30-32 Bulle krasjer VVV 32 Quiz 33 Gourmetspalten 34 Kulturkapital 35 Tett På: Ingrid Klem 36 Baksiden


4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

KJØPTE DRIKKE FOR NESTEN Halvårsregnskapet viser at KKU hadde et budsjettavvik på varekjøp på nesten 600 000 kroner. – Når årsregnskapet blir lagt frem på FM#1 i 2018 vil det se annerledes ut, sier økonomiansvarlig Andreas Haugsbø i KS. Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no

NHHs studentforenings (NHHS) halvårs regnskap for våren 2017 ble presentert på årets tredje foreningsmøte (FM), generalforsamlingen i NHHS, den 27. september. Tradisjonen tro sto økonomiansvarlig i kjernestyret (KS), Andreas Haugsbø, for presentasjonen av regnskapet. Resultatene var stort sett som forventet, men med et stort unntak. Det var et uvanlig stort budsjettavvik i regnskapet til Klubb- og Kulturutvalget (KKU). Det er KKU som står for salg av drikke under NHHS-arrangementer og til underutvalgenes internkonsum. Det store budsjettavviket var å finne under varekjøpsposten. KKU hadde buds-

jettert med et varekjøp på 950 000 kroner. Regnskapet viste derimot varekjøp for over 1 523 807 kroner. Det innebærer et budsjettavvik på nesten 600 000 kroner. I tidligere års regnskap har varekjøpet på våren ligget på under 1 000 000 kroner. I varekjøpsposten ligger innkjøpsverdien for alt av drikkevarer i NHHS. Bytte av drikkeleverandør Ifølge økonomiansvarlig Haugsbø har budsjettavviket blant annet å gjøre med vanskeligheter med budsjettering. – Det ble blant annet budsjettert med mer drikke enn det har blitt drukket for. Å estimere hvor mye drikke som konsum-

eres er vanskelig fordi aktivitetsnivået i studentforeningen varierer, sier Haugsbø. I våres byttet NHHS leverandør av drikkevarer fra Hansa til Ringnes. Skjevheten mellom budsjett og regnskap skyldes derfor i tillegg omstendigheter knyttet til Ringnes-avtalen. – Budsjettavviket skyldes også flere forhold knyttet til bytte av leverandør. Det har vært feil knyttet til noen priser. Dette skal vi bli vi kompensert for i løpet av året, forsikrer Haugsbø. Markedsansvarlig Christian Ziesler i kjernestyret var med å forhandle frem avtalen med Ringnes, som ble inngått i januar. Avtalen er beskyttet av konfiden-

sialitet. Det er derfor begrenset hvilke detaljer Ziesler og Haugsbø kan komme ut med. Samtidig ønsker de å forsikre studentforeningen om at det jobbes aktivt opp mot Ringnes sammen med KKU for å løse opp i dette. – Når årsregnskapet blir lagt frem på FM#1 på nyåret, vil regnskapet se annerledes ut. Halvårsregnskapet er ikke et ferdig resultat, sier Haugsbø og Ziesler. Susanne G. Værnø var økonomiansvarlig i KKU-styret 16/17. Hun utarbeidet KKU-budsjettet og regnskapet for våren 2017 sammen med Haugsbø. Ufortusigbarhet i ølkonsumet gjør det vanskelig å budsjettere med hvor stort varekjøpet skal

Presentasjon: Halvårsregnskapet ble presentert på årets tredje foreningsmøte 27. september.

ARKIVBILDE: AN-CECILE VO, FOTO NHHS


NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

5

EN 600 000 OVER BUDSJETT være, ifølge Værnø. – Det er alltid krevende å vite hvor mye studentene vil drikke. Med alle nye produktene fra Ringnes ble dette arbeidet enda vanskeligere, forteller Værnø. Svinn på varelager En annen post i KKU-regnskapet som flere bet seg merke under foreningsmøtet, var “svinn/brekkasje”. Denne posten var 35 ganger høyere sammenlignet med budsjettet. – Dette er en todelt sak. Det handler både om regnskapsføringen og nivået på svinnet, sier Haugsbø. Regnskapsføringen av svinn har endret seg. Det budsjetterte svinnet, på 2 500 kroner, besto kun av brekkasje og svinn på kassebeholdningen. Svinn på varelager var ikke blitt budsjettert i regnskapet for våren 2017, slik det heller ikke har vært vanlig å gjøre tidligere. – Sammen med KKU har vi valgt å regnskapsføre svinn på varelager for å rette mer oppmerksomheten rundt denne posten, forteller Haugsbø. Haugsbø forklarer videre: – Spørsmålet så blir om et svinn på 89 000 kroner er mye. Det er ikke lite, men dette har også å gjøre med overgangen fra Hansa til Ringnes. Mye Hansa-drikke ble blant annet ikke solgt før sommeren og måtte dermed kastes. Tidligere økonomiansvarlig Værnø bekrefter uttalelsene til Haugsbø: – Regnskapsføringen av svinn på varelager har svært mangelfull tidligere. Værnø håper at man fortsetter praksisen med å regnskapsføre svinn fra varelager. – Dette er noe det nåværende KKUstyret har fokus på. Forhåpentligvis vil man kunne identifisere den faktiske størrelsen på svinnet og hva det skyldes. Da kan man på et bedre grunnlag forsette arbeidet å redusere svinnet. Heldigital utleggsmodulHalvårsregnskapet for våren 2017 var ellers preget av små overraskelser sammelignet med budsjettet. Det faktiske driftsresultat endte på minus 1 302 024 kroner. Det var 35 285 kroner lavere enn budsjettert resultat. Sterke finansinntekter på 208 000 kroner bidro til at årsresultatet styrket seg med 173 448 kroner sammenlignet med budsjettet. – Finansinntektene kommer hovedsaklig fra Skagenfondene. Det ble gjennomført en omklassifisering av fondet fra anleggsmiddel til omløpsmiddel. Det ga en sterk verdiøkning. Skagenfondene har nå blitt solgt og kapitalen derfra skal plasseres i passive fond hos KLP, forteller Haugsbø. I løpet av høsten vil det komme på plass en heldigital utleggsmodul i NHHS. Denne er under utvikling i samarbeid mellom økonomiansvarlig Andreas

Haugsbø i KS og Anders Dovran i it. Gruppen. – Det er litt usikkert når den kommer, men vi håper å få den klar til bruk i løpet av måneden. Den nye utleggsmodulen vil gagne hele studentforeningen gjennom store tidsbesparelser, økt kontroll og enklere sporbarhet rundt utlegg. Jeg er fornøyd med å kunne si at dette er en valgkampsak som jeg har gjennomført, sier Haugsbø. Langsiktig økonomisk utvikling På slutten av presentasjonen fokuserte Haugsbø på den langsiktige økonomiske utviklingen til NHHS. Haugsbø var opptatt av det kan finnes andre inntektsmuligheter enn de nåværende. – Jeg ønsket å gjøre NHHS oppmerksom på at det kan finnes andre inntektskilder til studentforeningen enn de vi allerede har, f.eks. fond og legater. Man må ikke tro at det ikke finnes andre måter å skaffe inntekter på, sier Haugsbø.

ENGLISH SUMMARY The student union's financial statements for spring 2017 was presented at the this year`s third general assembly September 27. The club and culture subcommittee (KKU) had a large budget deviation of 600 000 NOK in their purchases. This includes all of the booze that is sold in Kjelleren and to the different sub committees for internal consumption. According to the head of financial affairs in the student executive board, Andreas Haugsbø, the reason behind this deviation is partly difficulty with predicting the alcohol consumption and complexities concerning the deal with Ringnes, who is the supplier of alcohol to the student union.

FOTO: MAHA MALIK, FOTO NHHS

Lover bedring: Økonomiansvarlig Haugsbø lover et annerledes årsregnskap.

Budsjettert mot faktisk varekjøp i KKU-regnskapet (kroner) År

Budsjettert (vår)

Faktisk (vår)

2017

950 000

1 523 807

Varekjøp i tidligere KKU-regnskap (kroner) År

Vår

Høst

2016

689 799

1 865 743

2015

1 009 970

1 467 061

2014

886 726

1 143 821


6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

– TOGET GÅR NÅ, S Bankene er på full fart inn i enorme omstillinger og nå etterlyser Nordea Norge-sjefen NHHstudenter som kan bidra. Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no

De studentene han er på jakt etter må forstå hva som ligger i bærekraft for kunne bidra i omstillingen. – Banksektoren kommer til å bli forandret helt grunnleggende i årene som kommer og vi er midt oppe i en enorm omstilling. Det er en veldig spennende bransje å være med i. Toget går nå, sier administrerende direktør Snorre Storset i Nordea Norge. Han gjestet NHH Forum 2. oktober og fortalte at finanssektoren er en bransje der det skjer veldig mye for tiden. – Digitalisering har blitt buzzword som brukes av alt fra politikere til næringslivstopper. Hva legger du i ordet digitalisering for banknæringen? – Vi ser på digitalisering først og fremst som et redskap for å skape bedre tjenester for våre kunder. Det kan brukes for å oppnå effektiviseringsgevinster og kostnadsbesparelser. Digitalisering forenkler kundeforhold ved at kundene i større og større grad kan håndtere banktjenestene på egenhånd uten personlig kontakt med banken. Nordea vil måtte finne seg en ny plass i banknæringens nye landskap. – Vi vil i mye større grad bli et nav i et økosystem. Stadige flere løsninger vil bli utviklet av andre aktører enn de tradisjonelle bankinstitusjonene. Nordeas rolle blir å orkestrere et helt økosystem av muligheter som ender opp i en sømløs leveranse til kunden, sier Storset. Fremtidens bank – Hvordan ser du for deg fremtiden til banknæringen? – Bill Gates sa noe viktig på 90-tallet: “banking is essential, the banks are not”. Altså, vi trenger banktjenester, men det er ikke gitt at dagens organisering av sektoren vil forbli slik den er i dag. For Nordeas del må vi gjøre alt vi kan for å være både robuste og fleksible i møte med de utfordringene som kommer fremover, hvis vi skal overleve. Strukturen i banksektoren vil forandre seg i årene som kommer, ifølge Storset. – Apper og lignende kommer til å overta mange av de oppgavene som kundene tidligere gjorde gjennom bankene. Nordea-sjefen trekker en sammenligning til iPhone og App Store. – Man kan tenke seg at Nordea er iPhonen, mens App Store er alle de ulike leverandørene av tjenester.

Rune Bjerke i DNB har uttalt at han tror at antall ansatte i DNB vil bli halvert i løpet av 5 år. Snorre Storset deler ikke det pessimistiske synet til Bjerke, men tror at antallet jobber vil bli redusert. – Jeg tror at det kommer til å være færre jobber i finansnæringen generelt enn det er i dag. Jobber med mer manuelt preg vil bli overtatt av roboter eller bli overtatt av arbeidere i lavkostland. Jeg tror likevel at det vil være et stort antall jobber i Nordea, men de ansatte vil i større grad gjøre andre ting enn det de gjør i dag. Frode Eilertsen holdt den årlige Lehmkuhlforelesning. Han pekte på at hvem som er de største selskapene, forandrer seg fortere enn noen gang. Vil Nordea fortsatt finnes om 10 år? – Ja, jeg tror det. Vi er den eneste banken som har valgt å gå all in i det digitale skiftet. Vi endrer alt fra infrastruktur, kultur og måter å jobbe på. Snart vil vi være den eneste banken som har et helt nytt maskinrom. Dette setter oss forhåpentligvis i stand til å konkurrere med store aktører som Facebook, Google, med fler om de beste hodene. Rekrutterer flere fra NTNU Det er ikke bare jobber som vil forsvinne, men jobbene vil kreve andre typer kompetanse. – Et eksempel er data science (en disiplin som kombinerer statistikk, informatikk og matematikk journ.anm.). Nordeas sjef for dette området var tidligere professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Vår Chief Digital Officer, Ewan Macleod, har en bakgrunn som gründer og entreprenør. Dette er to av mange eksempler på at vi rekrutterer personer med en annen profil enn det vi har gjort tidligere, sier Storset. I takt med nye kompetansebehov har rekrutteringen til Nordea endret seg. – Vi ansetter nok flere fra NTNU, f.eks. Indøk, enn det vi gjorde tidligere, nettopp fordi vi søker andre typer kompetanse, forteller Storset. Etter den store IT-debatten på NHH i fjor høst, har høgskolen introdusert og promotert en rekke nye kurs innenfor fagområdene digitalisering og teknologi. Storset er positiv til satsingene. Samtidig understreker han at kursene ikke er nok i seg selv. – Det er viktig at man har interesse for

Adm. dir.: Snorre Storset overtok som sjef for Nordea Norge i januar 2016. disse temaene på et personlig nivå. Man blir ingen digital ekspert av bare å ha tatt disse kursene, mener Storset. Kampen om de beste talentene vil også bli tøffere fremover. – Tidligere var det slik at våre nærmeste konkurrenter også befant seg i finanssektoren. Nå må vi derimot vise hvorfor Nordea er attraktive sammenlignet med Facebook eller Google, sier Storset. Ønsker mer fokus på bærekraft Snorre Storset brenner for bærekraft og ser en fremtid der bærekraft blir mer og

mer viktig i næringslivet. – Bærekraft kommer til å gjennomsyre store deler av næringslivet. Tidligere var bærekraft litt på siden av alt det andre man gjorde i bedriften. Nå begynner man å integrere bærekraft som et hensyn man tar i alle type beslutninger. Koblingen mellom bærekraft og banknæringen er kanskje ikke like åpenbare for alle. Gjennom rollen som utlåner og investor er Nordea involvert i hele realøkonomien. Ifølge Storset har Nordea derfor et ansvar for at Norge beveger seg i en bærekraftig retning.


NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

7

SIER NORDEA-SJEF ENGLISH SUMMARY Snorre Storset, CEO of Nordea Norway, visited NHH during NHH Forum two weeks ago. He believes that the banking sector will undergo dramatic changes in the years to come. This is due to several factors, among them are increasing digitalization and greater customer demands. Storset believes that business students in Norway should learn more about sustainability, as this will have increasing importance in the corporate world when it comes to how businesses make decisions.

FOTO: NORDEA

– Hvor vi velger å innvilge lån og gjennomføre investeringer har stor betydning for hvilke næringer som blir bygget opp. Nordea er derfor en av de aktørene som kan gjøre det grønne skiftet mulig, mener Storset. Nordea-sjefen mener at bærekraft er mangelvare i norske økonomiutdannelser. I utlandet ligger de langt foran på dette området. – Vi har et samarbeid med Cambridge som har et eget institutt med fokus på bærekraft, Institute for Sustainability Leadership. De ser på

hvordan man kan utvikle ledere som forstår hvordan man kan integrere bærekraft i alle beslutninger. På NHH, derimot, er ikke bærekraft like fremtredende. NHH vil kunne vinne på å introdusere bærekraft gjennom kurs og som en integrert del av siviløkonomutdannelsen, ifølge Storset. – Dette er et tema som er veldig etterspurt i næringslivet. I Nordea vil vi gjerne få inn personer som forstår hvordan man integrerer bærekraft inn i våre beslutningsprosesser.

Tiden på NHH Som student hadde Storset en fantastisk tid både studiemessig og sosialt, gjennom deltakelse i kor og på fotballbanen. – Det er ikke noe man tenker på når man er midt oppe i studietiden selv, men i etterkant innser man hvor bra man hadde det. – Hva er det viktigste du satt igjen med etter at studietiden din var ferdig? – På det faglige området fikk jeg et veldig godt rammeverk med måter å tenke på, som gjør at man kan nærme seg mange ulike problemstillinger på en

strukturert måte. Fra det sosiale utviklet jeg måter å jobbe sammen med andre mennesker på, som jeg har tatt med ut i næringslivet. – Hva er ditt beste råd til dagens studenter som snart skal ut i arbeidslivet? – Når jeg snakker til Nordeas nyansatte i vårt Graduate-program, sier jeg at de er nødt for å gjøre noe de brenner for hvis de skal lykkes. Mitt best råd er finne noe man virkelig brenner for, der man kan ta med seg selv til jobben hver dag, hvor man får brukt seg selv og vært seg selv.


8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

ENGLISH SUMMARY Last week, the third annual Thorolf Rafto Challenge was held at NHH. The event challenges business organizations to present human rights challenges they face in their operations and what they do to tackle them. This year’s keynote speaker was Sigve Brekke, CEO of Telenor. He spoke about Telenor’s human rights challenges, like the usage of child labour, in countries where they operate, and how they try to solve these challenges.

FOTO: YUMI GARCIA, FOTO NHHS

TELENOR VS. MENNESKERETTIGHETER Konsernsjef Sigve Brekke i Telenor var årets foredragsholder under Thorolf Rafto Challenge forrige uke. Martine Hirth mh@k7bulletin.no Tirsdag den 3.oktober var det klart for Thorolf Rafto Challenge på Norges Handelshøyskole, det tredje i rekken. Interessen for arrangmentet var stort, aud.max var fullsatt lenge før foredraget skulle starte.. Thorolf Rafto Challenge er en begivenhet som er dedikert til tidligere NHH-professor og menneskerettighetsforkjemer Thorolf Rafto. Arrangementet utfordrer bedrifter til å dele menneskerettighetsutfordringene de møter i sine verdikjeder. Sigve Brekke har vært konsernsjef i Telenor siden 2015 og har lang erfaring

gjennom flere sjefsstillinger i Telenor i utlandet. Under foredraget tok konsernsjefen for seg Telenor sine utfordringer med menneskerettigheter og hva de gjør for å løse dem. Foredraget ble avsluttet med et intervju av Frances House, nestleder ved Institute for Human Rights and Business, og spørsmål fra salen. Telenor i hardt vær Sigve Brekke startet sitt foredrag med å vurdere sitt eget konsern og se på noen uheldige saker med brudd på menneskerettigheter, som Telenor har vært involvert

FOTO: YUMI GARCIA, FOTO NHHS

i. Telenorsjefen presiserte videre at disse sakene ikke kommer fra innad i Telenor, men har oppstått hos underleverandører til Telenor. Menneskerettigheter blir utfordret i utlandet der Telenor driver virksomhet. – Man må være klar over at Telenor opererer i tolv land, inkludert land der det er stor sannsynlighet for at menneskerettighetene ikke blir tatt hensyn til, sa Brekke. Menneskerettigheter for de registrerte Pakistan er et eksempel på et land der menneskerettigheter blir undertrykt. Det flere ikke er klar over er at Telenor driver med mye mer enn telefoni, internett og bredbånd i Pakistan. I Pakistan har Telenor utviklet et unikt konsept som inkluderer mobiltelefoni, men i en annen form enn man tenker på ved første øyekast. Pakistan sliter med manglende registrering av nyfødte barn, spesielt jenter. Telenor har derfor startet å registrere nyfødte ved hjelp mobilteknologi. Uten denne registreringen er det stor risiko for at menneskerettighetene ikke blir respektert for disse menneskene. En av Norges store utfordringer Telenorsjefen tok så for seg en stor utfordring for Norge, der konsernet ønsker

å gjøre en forskjell. Det viktige temaet gjelder barns adferd på nettet, spesielt relatert til temaer som nettvett og mobbing. Sigve Brekke forklarte at konsernet har valgt å angripe problemet fra roten av gjennom å besøke barneskoler for å belyse temaet. Her ønsker Brekke at barn skal bli mer bevisste rundt hvordan man skal oppføre seg på internett og hvordan man skal unngå mobbing. – Målet er at innen 2020 skal vi ha forelest om temaet internett og mobbing til 4 millioner barn, fortalte Brekke. Dilemma til NHH-studentene Brekke ønsket til slutt å utfordre studentene med et dilemma som Telenor har opplevd. Han fortalte om en fabrikk der det bare arbeider barn, og ønsket svar på hva de fremtidige lederne på NHH ville gjøre for å løse denne situasjonen. Det første svaret som kom fra salen var å tilby utdanning. Det er nettopp det Telenor har gjort, i tillegg til å forby barn under en viss alder alle former for arbeid. Foredraget ble avsluttet med en forsikring fra Sigve Brekke til salen om at Telenor ikke arbeider med menneskerettigheter av økonomisk årsaker, men at selskapet ønsker å gjøre en forskjell og ta sitt samfunnsansvar.


NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

9

QUEENS UNIVERSITY VANT NHH INTERNATIONAL CASE COMPETITION Queens University slo 11 andre lag fra hele verden i det som er den første internasjonale casekonkurransen arrangert på NHH. Anne Lene ala@k7bulletin.no I finalen i NHH International Case Competition fredag 6. oktober overbeviste laget fra Queens dommerpanelet om at deres løsning presenterte den beste strategien for Statoil deres i satsing på landbasert vindkraft. Laget hadde allerede vært gjennom 24 timer med caseløsning og en innledende runde med konkurranse mot 11 andre lag, plukket spesifikt av case-komiteen for å ha vært de aller beste blant de interesserte kandidatene. I finalen møtte laget fra Queens et lag fra Auckland, New Zealand, og et fra BI, Oslo. Hans Jakob Hegge, koserndirektør for økonomi og finans i Statoil og representant fra dommerpanelet, trekker frem at dommerne var svært imponert over alle lagene i finalen. Det som, ifølge ham, skilte laget fra Queens fra de andre kandidatene var at de presenterte en løsning med større fokus på helhetsbilde. Tilfredse Jentene fra Queens var naturlig nok veldig fornøyde med resultatet. – Vi tror ikke det kunne vært en bedre erfaring for oss. Norge er fantastisk, konkurransen var fantastisk, og vi elsker å jobbe sammen, forteller de. – Vi synes vi jobber veldig godt sammen som et tema, og vi er veldig stolt over arbeidet vi la ned. Vi er veldig godt sammensveiset, og kom frem til en løsning som vi alle kunne stille oss sterkt bak. NHHs første Dette er første gangen NHH arrangerer en internasjonal casekonkurranse. Prosjektet ble startet av den internasjonale studenten Krysta Singh, som savnet casekonkurranser av den typen som ble arrangert ved hjemuniversitetet hennes, forteller Johan Fallrø, leder av NHH Case Committee. Siden har arrangementet utviklet seg som et godt samarbeid mellom fagstab og studenter. Fallrø forteller videre at da de startet prosjektet for over et år siden, visste de lite om hva det innebar å arrangere en konkurranse av denne dimensjonen. – Vi snakket blant annet med Copenhagen Business School som arrangerer en veldig stor casekonkurranse, og spurte om tips. Svaret vi fikk var: ”STOPP! Ikke gjør det!”, forteller Fallrø. – De mente at vi ikke kunne startet med å holde en internasjonal konkurranse, men at det heller er noe vi burde bygge

FOTO: VILDE FREDRIKSEN, FOTO NHHS

Fornøyd: Jentene fra Queens er godt fornøyde med lagets innsats under konkurransen. opp gradvis. Vi valgte å ta det som en utfordring. Drømmebedriften Alt i alt er Fallrø veldig fornøyd med gjennomførelsen av konkurransen. Han forteller at det har vært en utfordrende reise fra starten av prosjektet til det nårer gjennomført, men at han er veldig fornøyd med resultatet. Han er spesielt fornøyd med at de fikk med seg Statoil som casebedrift. – Vi ønsket en casebedrift som representerte Norge, men samtidig var internasjonal. Noen som både hadde historiske røtter, men som samtidig sto overfor en dagsaktuell, internasjonal problemstilling. Statoil var drømmebedriften vår, utdyper Fallrø. Ny tradisjon? Fallrøs drøm at dette ikke bare blir en engangshendelse, men at International Case Competition er noe NHH og NHHS vil videreføre. – Min store drøm er at jeg skal kunne komme tilbake hit om 40 år og oppleve Case Competition nummer 20. Det er det store håpet, og noe av det jeg virkelig ønsker å utrette. Fallrø trekker frem at NHH per i dag har et voksende casemiljø som blir større og mer profesjonelt. Han mener imidlertid at NHH fortsatt har mye å satse på i forhold til skoler som virkelig fokuserer på dette. – Jeg ser at på tross av jantekulturen på NHH, så er vi en skole med motiverte,

faglig dyktige, og engasjerte studenter som brenner for det de gjør. Forholdene ligger altså til rette for at NHH skal prestere godt i internasjonale caser. Det vi imidlertid mangler er de profesjonelle rammene rundt og at den blir en mer integrert del av studentkulturen, forklarer Fallrø. Internasjonalt renommé Fallrø vil også trekke frem at konkurransen er en unik mulighet for NHH til å bli mer kjent internasjonalt. Her støttes han av Therese Sverdrup, prorektor for nyskapning og utviklingsarbeid. Hun tror at konkurransen ikke bare vil kunne ha en positiv effekt på skolens rennommé og gjøre at flere har hørt om NHH, men at det også er en god mulighet til å bygge nettverk på tvers av institusjoner. – Det er en viktig mulighet til å knytte kontakter på tvers av internasjonale institusjoner og danne grunnlag for utvekslingsavtaler og andre former for større samarbeid. Når man er sammen i løpet av en uke så er det lettere å knytte bånd og ta opp kontakter. Sverdrup er veldig positiv til at dette er noe som burde gjøres igjen. – Vi blir kjent som høyskole. Hvis man ikke er der ute og konkurrere er det ingen som vet hvem du er, men ved å avholde en slik type konkurranse blir skolen mer kjent for andre. Vi har for eksempel lag fra Berkeley her. De som har arrangert konkurransen har gjort en fantastisk innsats, og jeg ønsker gjerne at det er noe som skal gjøres igjen, sier Sverdrup.

ENGLISH SUMMARY Last week NHH arranged its first international case competition. A team from Queens University won the competition after convincing the judge panel that their solution represented the strategy for Statoil in their commitment to land based wind power. Johan Fallerø, leader of NHH Case Commitee, hopes that the school and the student union continues to arrange case competitions.

Rettelse I forrige utgave skrev K7 Bulletin om FC som utfordret FK 1936 til internkamp. I tabellen over antall seire og tap, står FC oppført med tre tap. Det skulle derimot bare være ett tap da tabellene ble oppdatert.


10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

FOTO: ANNE-SOPHIE BENEDICTE BØGWALD, FOTO NHHS

Wants cameras: Antoine Fortier wants to install video cameras in the hallway.

THEFT AT HATLEBERG – WANTS CAMERAS INSTALLED Canadian exchange student at NHH Antoine Fortier lost both his jacket and his beers. Now he and several of his Hatleberg companions want video cameras installed. Audun Flatebakken red@k7bulletin.no

– On Thursday I put a couple beers in my fridge to keep them cold. But on Friday, when I was going to enjoy a cold beer after my exam, it was all gone, says Canadian exchange student Antoine Fortier. Not only did he find his beer missing from the fridge, Fortier also got his jacket stolen from his room two days after he found his beer stolen. Luckily for him, Fortier got both his jacket and his beer back. – My friends recognized my jacket being worn by another student, so we confronted him. Turns out he took both my jacket and my beer. We solved the matter, and now my fridge is filled with beer again, and I can still wear my jacket again, says Fortier. Video cameras Now the Canadian has had enough of stolen jackets and stolen beer from his fridge. Furthermore, he is not the only

student who has had things stolen. Together with several other students living in the F-block at Hatleberg, he is going to send a petition to the student welfare organization Sammen, in order to get video cameras installed. – The best solution would be to install cameras in each floor. Then we at least can know if there is someone from another floor stealing. At least I would feel secure. As of Friday 6th of October, the email to Sammen has not been sent yet, but the process is still ongoing. Open doors Norunn Johanne Økland from the Section for International Relations at NHH is the go-to responsible for students in the F-block facing trouble. She explains that installing video cameras is probably not the right solution. – The main problem is that the en-

trance door to the kitchen as well as the main doors to the blocks are unlocked. It is possible to lock these doors, and if the students remember to do so, it will help a lot, says Økland. Heard it all before Økland has been working with the international and exchange students since 1993 and has experienced and heard most things. Students often come by her office to talk about their troubles and despairs. – I’ve heard stories about everything from Catholic students having sex for their first time, wondering if they should ask for marriage, to students stressing before their exams. And yes, I have heard stories of students getting everything from stereo speakers, ham, beer to boxes of shrimps stolen. This is nothing new to me, and the best solution would in my opinion just be to lock the doors to each kitchen, she says.

Økland further tells that there has been a raid of robberies the last few weeks, but it’s hard to point to a specific increase or decrease in the amounts of stealing incidents. – It’s difficult to say. There has always Not the first time: Økland says there has always been stealing.

FOTO: NHH


NYHETER 11

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

Leserinnlegg

Feedback: Fortier got many reactions on his post in the exchange student Facebook group. been cases of theft, so the students should be aware, and maybe not store their most valuable goods in the kitchen. Furthermore, Økland explains that she thinks it’s unlikely that Sammen is going to install video cameras. Wants to leave the doors open Fortier says it’s no viable option to simply lock the doors. – First of all, not everyone have the keys for the door to the kitchen. Therefore, locking the doors is simply not possible as of now. Furthermore, I like to feel at home when I’m at Hatleberg. I always leave the door open, even to my own room, says Fortier. Fortier says he actually closed his room after his jacket got stolen, and that his roommates were surprised to find his door locked. – They thought there was something wrong because the door was

closed. We would like it to be an open and welcoming environment where the doors are open, he says. Strict rules Head of communications Marita Monsen at Sammen explains in an email to K7 Bulletin that there are strict rules concerning privacy for camera surveillance. – There are strict rules concerning privacy and camera surveillance and we are evaluating every specific case if there is need for camera surveillance or not. As of now Sammen has not heard of the stolen goods at Hatleberg, so the welfare organization has not gotten the opportunity to evaluate the case. – None of us are familiar with this case, so as of now it is too early to think about video cameras in a certain building at Hatleberg, or in the area in general, Monsen writes.

FOTO: ANNE-SOPHIE BENEDICTE BØGWALD, FOTO NHHS

NHHI OM FORDELINGSPOLITIKK OG INKLUDERING I K7 Bulletins utgave 26. september ble det rettet kritikk mot NHHIs opptakssystem og fordeling av økonomiske midler. Hensikten med dette svaret er å forklare og begrunne vårt syn på opptak og økonomisk fordelingspolitikk. Opptakene i NHHI har ved gjentatte anledninger vært gjenstand for kritikk, hvilket i noen tilfeller også har vært berettiget. Det er lett å forstå enkeltstudenters frustrasjon over å ikke få drive med de idrettene de ønsker, ikke minst når begrunnelsen for eksklusjonen er basert på sosiale fremfor sportslige vurderinger. Det er imidlertid vanskelig å finne fullgode alternativer til dagens praksis, både hva angår lukkede grupper som konsept og utenomsportslige opptak som rekrutteringsform i enkelte idrettslag. I artikkelen blir åpne grupper fremstilt som en bedre løsning enn lukkede grupper ettersom de er mer inkluderende. Rent prinsipielt er det selvsagt vanskelig å være uenig i dette, og vi i NHHI-styret er glade for at vi de siste årene har fått flere åpne grupper med god oppslutning. For å bidra til denne veksten har vi også valgt å unnta disse gruppene fra betaling av medlemskontingent. Det er likevel slik at det er vanskelig å drive et fotballag hvor hvem som helst kan møte opp når som helst. Av dette følger det at man i mange idretter er nødt til å ha et opptak for å begrense og forplikte sine medlemmer. En positiv effekt er at medlemmene blir bedre kjent og utvikler en sterkere tilknytning til laget. Dette illustreres av at NHHI har rundt 1250 medlemmer på en skole med i overkant av 3000 studenter. BSI hadde ifølge sin årsmelding i fjor 1517 medlemmer fra en studentmasse på 14 500. Å tilskrive hele denne påfallende differansen til hvorvidt man praktiserer åpne eller lukkede grupper vil selvsagt være spekulativt, men i motsetning til BSI ser vi verdien av lukkede grupper. Hva angår utenomsportslige opptak, praktiseres det ofte et sportslig opptak etterfulgt av en sosial sammenkomst. NHHI skulle helst sett at det kun var fokus på det sportslige. Vi prøver imidlertid å bøte på problemet ved å forby alkohol på opptak og op-

pfordre lagene til å i størst mulig grad legge det sportslige til grunn. Videre oppfordrer og hjelper vi alle som ønsker å starte nye lag til å gjøre nettopp det, slik at flest mulig kan få ta del i idrettsforeningen. K7 Bulletin retter også kritikk mot fordelingen av økonomiske midler ved å gi inntrykk av at NHHI deler ut store summer til lag med fokus på det sosiale. Her kan det virke som de hadde bestemt seg for vinklingen før de hadde sett på hvilke fakta som faktisk foreligger. På grunn av artikkelens innhold og den vedlagte tabellens manglende forklaringer, kan det virke som om alle tabellens lag praktiserer utenomsportslige opptak. Faktum er imidlertid at av de åtte lagene som mottar mest støtte, har syv opptak hvor det utelukkende legges sportslige vurderinger til grunn. Nummer fem på listen, Tennis, inkluderer også en sosial del i sine opptak. Listen er ellers dominert av lag med sportslig fokus. Det blir også insinuert at NHHI deler ut penger til lagenes sosiale aktiviteter. For at et lag skal motta støtte må de levere dokumentasjon på at kostnaden er knyttet til enten dommerutgifter, deltakeravgifter, reisekostnader, utstyr eller leie av lokaler. Det utbetales altså ikke en krone til sosiale arrangementer utover premiepenger som i år utgjør i overkant av en prosent av våre budsjetter. Avslutningsvis vil vi tilføye at samtlige lukkede NHHI-lag betaler en årlig medlemsavgift. Dersom lag med utenomsportslige opptak ble nektet midler fra NHHI ville de i praksis finansiert lagene med sportslig opptak, noe som vanskelig kan forsvares. I likhet med Mia Milde, Leder i Velferdstinget Vest, mener vi at fordelingsspørsmålet handler om å finne en balanse mellom ulike typer lag. I NHHI får de med sportslig fokus mest, men alle får litt. Dette gir over 1200 studenter muligheten til å drive med idrett ved siden av studiene. Jørgen Kjos Leder i NHHI Jakob Myking Økonomiansvarlig i NHHI


12 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

Kommentar

TIL FORSVAR FOR USERIØSE GRUPPER

Jeg havnet nylig i en diskusjon om hva som gjør at studentforeningen på NHHS er så stor. Om det vi kom frem til stemmer, er det flere forklaringer. For det første er vi en liten skole hvor alle lærer det samme, som gjør at vi er mer integrert enn på andre skoler. For det andre er de færreste her fra Bergen, som gjør behovet for sosialt samvær større (i motsetning til Oslo, hvor de fleste allerede har et nettverk). For det tredje er NHH-studenter engasjerte, og NHHS gjør det lett å være engasjert. Ikke bare er det enkelt å starte nye grupper her, men det skjer også så ofte at det nærmest forventes å skje. La meg derimot foreslå en fjerde, mer kontroversiell grunn: NHHS er stor på grunn av stor takhøyde. Ikke bare har vi lave krav, men vi har allerede mer

eller mindre useriøse grupper, noe som ufarliggjør at vi får flere. Vi har, som en liberalist ville sagt det, få reguleringer (dog ikke ingen), og det gir stort kvantum. La det være sagt med en gang: De useriøse gruppene er ikke alltid like lette å forsvare. Jeg har vært på opptak hos en gruppe som drev med en idrett jeg har brukt mye av livet mitt på, men kom ikke med fordi gruppen først og fremst hadde sosialt fokus. Det var ikke veldig kult. Et år senere ble jeg derimot spurt om noe som har festet seg: Ville jeg være med i en gruppe som ikke ville ha meg? Nei, det ville jeg jo selvsagt ikke. Det hjalp. Litt, i hvert fall. Useriøse grupper er med andre ord ikke perfekte. I mange tilfeller er de fork-

ledde vennegjenger, og det har blitt stilt spørsmål ved om disse skal få pengemessig støtte. Det synes jeg er en god problemstilling. Samtidig er det et faktum at selv om ikke disse gruppene satser hardt på idretten, så driver de i det minste med den. De har jevne treninger, og iblant deltar de faktisk på konkurranser. Joda, flere av disse gruppene har alkohol på opptak, og noen stiller spørsmål de åpenbart aldri burde stille unge førstekullister. Ingen skal gå på opptak og føle at det er størrelsen på foreldrenes bankkonto som er utslagsgivende. Samtidig klarer jeg ikke å bli opprømt over at det finnes grupper med lav takhøyde. Ikke alle lag må satse. For de som er nysgjerrig på en idrett, men kanskje ikke har talentet (eller bare mangler treningen), er

det bare positivt at slike grupper eksisterer. Useriøsitet er ikke synonymt med negativitet. Jeg tror det å stille krav til grupper i NHHS er viktig, men det må være en diskusjon om hvilke krav det er snakk om. At folk føler ubehag på opptak er negativt. At de som kommer med har det moro med de andre medlemmene, er derimot positivt. Jo, det burde være flere åpne grupper, i stil med resten av Bergen. Men useriøse grupper burde likevel ikke forbys. Da hadde nok ikke NHHS vært like stor. Eivind Langdal

FORENINGSMØTE #3: FIRE NYE INTERESSEGRUPPER I NHHS Onsdag 27. september ble årets tredje foreningsmøte avholdt i regi av Profileringsutvalget (PU) ved NHHS. Her ble det kjent at studentene venter seg fire nye undergrupper i løpet av høsten. Christoffer Grande Erlid cge@k7bulletin.no

Foreningsmøtet (FM) arrangeres fire ganger i året, og setter fokus på sosiale saker som angår studentlivet på skolen. Blant annet introduseres nyetablerte undergrupper i studentforeningen, samt at regnskapet og den økonomiske utviklingen i NHHS gjennomgås. Foreningsmøtet er åpent for alle NHH-studenter, og er en fin anledning til å oppdatere seg på det som skjer i studentmiljøet på skolen. Fire nye undergrupper Under sist møte ble det offentliggjort at det opprettes hele fire nye undergrupper i studentorganisasjonen denne høsten. De nye tilskuddene til NHHI er Breddefotball og Skate, hvor sistnevnte tilføyer atter en ny sportsgren til studentorganisasjonen. I NHHS er nykommerne Green Bees og Kaliber, som også tilbyr nye, ferske aktiviteter til studentene.

Negativt men bedret halvårsresultat Under møtet ble også regnskapet til studentforeningen gjennomgått. Økonomiansvarlig i Kjernestyret, Andreas Haugsbø, tok studentene med inn i halvårsregnskapet og redegjorde for den økonomiske utviklingen det siste året. Under presentasjonen la Haugsbø frem et negativt årsresultat for våren 2017 på -1.093.291 NOK. Til tross for et høyst negativt resultat kunne han berolige studentene med at dette er en vesentlig bedring fra året før, hvor situasjonen var et resultat på -2.417.605 NOK. I tillegg har studentforeningen utestående fordringer fra bedriftspresentasjoner, som også vil bedre tallene noe. (Se saken på side 4-5 for utdypelse av halvårsregnskapet.9 Fra salen ble det stilt spørsmål ved om

denne utviklingen betyr at NHHS er i ferd med å bryte en lengre trend med overvekt av kostnader. – I NHHS må man gjerne se ting i et to-årsperspektiv før man kan begynne å antyde en slik utvikling. Det kan derimot tenkes at vi skimter en utvikling hvor skuta begynner å snu i riktig retning, svarte Haugsbø.

at alle studenter skal ha glede og utbytte av å være med på foreningsmøtet, som skal være en sosial arena for alle studenter. Dette virket å være til stor glede for flere av de oppmøtte utvekslingsstudentene, som under møtet berømmet PU for initiativet.

Fornøyde utvekslingsstudenter Til forskjell fra tidligere ble foreningsmøtet i år hovedsakelig gjennomført på engelsk. Bakgrunnen for dette er nettopp

FORENINGSMØTE (FM)

ENGLISH SUMMARY Wednesday the 27th of September, the third FM of the year was arranged. This time the meeting was (mostly) held in english, which was much appreciated by the international students present. During the meeting the attending students were informed that NHHS will get four new interest groups this fall.

Generalforsamlingen i Norge Handelshøyskoles studentforening (NHHS) Øverste organet i NHHS Alle studenter ved NHH har stemme- og talerett Tar opp som saker som går utover Kjernestyrets og Representantskapets mandat Vedtar investeringer på over 100 000 kr Vedtar også lov- og instruksendringer


NYHETER 13

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

CHARLOTTE LEKANGER FOTO NHHS F/7.1 ISO 100

1/500 s 28 mm


ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

tirsdag 10. oktober

FOTO: FRANCESCA BARBERIO, FOTO NHHS

Velger NHH: Svetlana Olonina og Felix Kapfhammer har begge valgt mastergradsstudier ved NHH.

VIL HA INTERNASJONALE STUDENTER INN OG NORSKE STUDENTER UT SKOLEPENGER: Norge er det eneste landet i Norden som ikke tar skolepenger for studenter utenfor EU. For Svetlana Olonina åpnet ordningen døren til drømmestudiet. Håkon Frisell Krattum hfk@k7bulletin.no Trygve Opheim to@k7bulletin.no

– Jeg tenkte jeg skulle ta en master i utlandet, men det ble for dyrt å gjøre det i København eller Stockholm, forklarer Svetlana Olonina. Hun holder på med andre semester på master i energi ved NHH, etter å tatt en bachelor i Moskva. Som russisk søker havner hun utenfor EU-sonen, som gir studenter rett til å studere på like vilkår som landets egne borgere. Dette betyr at hun måtte betale skolepenger om hun

skulle studert i Stockholm eller København. Stort omfang Mange internasjonale studenter havner i samme situasjon som henne. Ifølge en undersøkelse som NHH har foretatt blant internasjonale søkere til masterprogrammet, oppgir 39 prosent at fraværet av skolepenger var et viktig kriterium i søknadsprosessen. Flest nevner likevel at det viktigste kriteriet er akademisk kvalitet. Felix Kapfhammer valgte også masterprogrammet ved NHH ettersom han opplevde at studier i USA og Canada ble for dyre. Til slutt stod det mellom Stockholm School of Economics og Norges Handelshøyskole. – Jeg valgte NHH fremfor Stockholm fordi det er bedre studentmiljø her, sier Kapfhammer som opprinnelig er fra sørvest Tyskland. Strides om skolepenger Fra politisk hold har det kommet flere formaninger om å innføre skolepenger for internasjonale studenter som studerer i Norge. – De kommer hit fordi det er gratis. Jeg vil hevde det er feil motivasjon, skrev Ola Borten Moe, nestleder i Senterpartiet, i et

Står alene innlegg på NRK Ytring tidligere i år. Han anslår at fraværet av skolepenger Norge er et av få land i Europa som ikke koster norske skattebetalere 5 milliarder har innført en skolepengeordning for kroner i året, eller rundt 200 000 kroner studenter utenfor EU/EØS. Danmark per elev. NRK har anslått at praksisen innførte skolepenger i 2006, og i 2011 gjorde Sverige det samme. Men i Norge koster 4,3 milliarder kroner. – Jeg mener det er mulig å ha to tank- er det fortsatt ingen stor debatt om det er i hodet på en gang. Både å sikre stu- skal gjøres det samme her. Semesteret etter at Sverige indenter fra utviklnførte skolepenger ingsland gratis falt søknadsmengstudier i Norge den fra denne stuog å innføre en De kommer hit fordi det dentgruppen med rettferdig likeer gratis. Jeg vil hevde 79 prosent. behandling av – Ressursene til norske og utendet er feil motivasjon. svensk høyere utlandske studentdanning tømmes ut er. Vi betaler når OLA BORTEN MOE, ved at vi spanderer vi studerer i utSENTERPARTIET utdanning på utenlandet, de burde landsstudentene, sa betale her, skrivtalsperson Eva-Maer han videre. Linda Nøstbakken, prorektor for un- rie Byberg i det svenske utdanningsdedervisning ved NHH, mener at sko- partementet til Universitas. – De 420 millionene vi sparer på dette lepenger kan stå i veien for tiltrekke de her skal bli i utdanningssektoren. Målet beste studentene. – Jo høyere du setter kravet, jo færre er at svenske læresteder skal trekke stuer det som kommer med. På den andre denter med sin kvalitet, ikke fordi utdansiden tenker folk gjerne at pris sier noe ningen er gratis. om kvalitet. Hvis du får NHH gratis, så tenker man gjerne at en annen skole som Mentalitetsskifte I 2016 produserte Senter for internasjonkoster mer er bedre.


ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

alisering av utdanning (SIU) en omdøm- enkelt universitet eller høyskole å utvikle merapport, som ga en vurdering av hvor- en strategi for å tiltrekke seg internasjodan internasjonaliseringsarbeidet ligger nale studenter. Likevel er det et mål for an på norske læresteder. høyere utdanningsinstitusjoner å gjøre I deres siste rapport trekker de frem at Norge mer attraktivt for internasjonale det har vært et studenter. mentalitetssLinda NøstKanskje tenker studentene kifte i motibakken sier at vasjonen for NHH har som våre: hvorfor skal man reise å tiltrekke seg mål å tiltrekke til London og jobbe 15 timutenlandske seg flere interstudenter. nasjonale stuersdager når vi kan få gode Mens man på denter enn det jobber i Norge også? 90-tallet hadde skolen for øyeben solidarisk likket gjør. Hun baktanke med ønsker også at LINDA NØSTBAKKEN, i nt e r n a s j o n studentene skal PROREKTOR FOR UTDANNING VED NHH aliseringen, få bedre kontakt har man i semed det norske nere tid sett på internasjonalisering som studiemiljøet. et ledd i å øke Norges synlighet i dagens – Det har vi jobbet med. Vi har blant globale kunnskapsøkonomi. annet fått flere faddere for de internasjoDette har blitt gjort gjennom, blant nale studentene. Fra vår side så må vi få annet, økte investeringer til forskning- «pushet» de norske studentene i klassesmiljøer. Forskningsrådet har bevilget 1,5 romssituasjonen, og få norske studentene milliarder kroner til “centres for excel- ut av komfortsonen, og til å ta kontakt lence”, hvor NHH sitt Centre for Exper- med de internasjonale. Det er en barriere imental Research on Fairness, Inequality, som må brytes. and Rationality (FAIR) inngår. Pengene skal utbetales over ti år. Å gi penger til Mangler kontakt slike forskningsmiljøer blir sett på som et Ifølge Omdømmerapporten er det 46 viktig steg på veien for å tiltrekke seg flere prosent av internasjonale studenter som talenter fra utlandet. vurderer å bli værende i Norge etter endte studier. I Danmark er prosentandelen 80. Mangler strategi Studentene trekker frem lønnsvilkår, Videre viser rapporten til SIU at det ikke karrieremuligheter og sikkerhet som kriter noe enhetlig strategi for å tiltrekke seg erier for å bli værende. internasjonale studenter. KunnskapsdeFor SvetlaFna Olonina har alltid drømpartementet mener det er opp til hvert men vært å reise tilbake til Russland.

FOTO: EIVIND SENNESET, NHH

Prorektor for utdanning ved NHH: Linda Nøstbakken. – Jeg drar tilbake til Russland, eller kanskje til Danmark. Jeg skal prøve å søke jobb her, men planen var å oppleve to år i Norge og se hvordan det er å bo her. Nå, etter to semestre, er fremdeles planen min å dra tilbake. Felix Kapfhammer kunne derimot tenke seg å bli værende i Norge: – Jeg har bare søkt på en stilling foreløpig, og den er i Norge. Jeg vil også søke i Stockholm og København. Jeg kan godt dra tilbake til Tyskland, men jeg trives best i Norge. Jeg liker både kulturen og menneskene, sier Kapfhammer.

– Reis ut! Mens utfordringen på nasjonalt plan er å få internasjonale studenter til å bli, ønsker Linda Nøstbakken på sin side at norske studenter må komme seg ut av landet. – Kanskje tenker studentene våre: hvorfor skal man reise til London og jobbe 15 timersdager når vi kan få gode jobber i Norge også? Her har vi en jobb å gjøre i Norge og på NHH. Det burde være en forventning om at man reiser ut etter endt utdannelse. Da får man en verdifull erfaring som overgår det å være på utveksling et semester.

Motivasjon for å velge Norge som studieland

Fremstillingen viser andelen av respondentene som svarer 4 (viktig) eller 5 (veldig viktig) på en 1-5 skala, der 1 = «ikke veldig viktig».

Engelskspråklige fagtilbud 0% %

20%

40%

60%

80%

85%

100%

Norsk natur

82%

Forbedrede karrieremuligheter i hjemlandet

67%

Ingen skolepenger

50%

Forskningsrenommé

49%

Forbedrede karrieremuligheter i Norge

48%

Forventning til studentmiljø Kilde: SIU - Senter for Internasjonalisering av Utdanning

37%


16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

KOSTBAR LANSERING Apple lanserte i september tre nye versjoner av iPhone. Tiden fremover vil vise om markedet er villig til å betale dyrt for banebrytende ny teknologi. Eirik Helgaker eh@k7bulletin.no

Tirsdag 12. september lanserte Apple iPhone 8, iPhone 8 Plus og iPhone X. Mest oppmerksomhet har gått til iPhone X som leverer blant annet en heldekkende skjerm, ansiktsgjenkjenning og bedre kamera. iPhone 8 kommer som den nyeste modellen i rekken, mens X er ment som en jubileumstelefon. Lansering av to store modeller samtidig kan være ugunstig, men skal man tro Apple rett så vet de hva de holder på med. Stor forskjell mellom modellene iPhone X er utvilsomt i en klasse over iPhone 8 med sin ansiktsgjenkjenning og heldekkende OLED-skjerm. Eksperter mener at X kan ligge opp til 2,5 år foran konkurrentene, på grunn av de teknologiske skrittene Apple har tatt blant annet kameraet. Apple har i sine år med produksjon av smarttelefoner opparbeidet seg en svært trofast kundebase. Det er fornuftig å tenke seg at Apple ønsker å ha et marked for alle typer mobilbrukere. Fra de aller enkleste kundene som foretrekker en mobil som fungerer, til de som

studerer alle spesifikasjonene. Lanseringen av tre store modeller kan likevel føre til kannibalisering, som vil si at modellene spiser av hverandres egentlige kunder. Bulle har snakket med professor ved NHH Øystein Foros, som har et delt syn på saken. — Det er sikkert mulig med en viss kannibalisering mellom modellene. På en annen side gir dette muligheten å stjele flere kunder fra konkurrentene (Samsung m. fl). Det synes også slik at de fleste produsentene nå tilbyr en hel linje med ulike modeller, forteller Foros. Produserer ikke for å selge flest mulig Tim Cook forteller også i intervjuet med «abc» at det viktigste for Apple ikke er å selge flest enheter, men å innovere. Til tross for at forskjellene mellom iPhone 8 og X er store, er 8 likevel en sterk konkurrent til de andre modellene på smarttelefon-markedet. Når iPhone X lanseres vil markedet vise sin interesse for Apples nye produkter, dette kan gå begge veier. Der-

som markedet ikke er mottakelige for den høye prisen de må betale for Apples nye modeller, vil Apple kunne slite. —Apple har aldri vært opptatt av å selge mest av alt. Vårt mål er ikke store inntekter. Vårt mål er å lage produkter som beriker folks liv. Vi vil hjelpe folk, forteller Cook. Iphone X er dyrere enn sine forgjengere Iphone X tilbyr teknologi verden knapt har sett maken til, men det koster Apple dyrt. I den nyeste modellen kommer i en artikkel fra den Amerikanske avisen The Wall Street Journal at for hver enhet Apple selger, vil Apple tjene et sted mellom 120 til 130 dollar per skjerm. Det tilsvarer mellom 960 og 1040 norske kroner. Dette på grunn av at Apple benytter seg av Samsungs OLED-skjermer i modellen. iPhone X blir ikke bare dyr å produsere, den er også dyr å kjøpe. Den billigste versjonen av X vil koste 10 990 kr ifølge Apple.no. I et intervju med nyhetskanalen «abc» forteller Tim Cook, CEO for Apple, at startprisen på iPhone X bare representerer verdien telefonen har. —iPhonen spesielt har blitt så essensiell i våre daglige liv, mennesker vil at den skal gjøre mer og mer, så vi bygde mer og mer teknologi for å gjøre det mulig, forteller Cook til «abc». Skuffende forhåndssalg Da iPhone 8 og 8 pluss ble lagt ut for forhåndsbestilling fredag 22.september ble det vist lite interesse sammenlignet

med tidligere modeller. Apple-kursen falt jevnt gjennom september og fortsatte å falle til tross for lanseringen, mandag 25.september lå kursen nede på 150 dollar, dette var en nedgang på nesten ti prosent fra noen uker tidligere. iPhone X kommer i salg i november, først da vil markedet vise sin interesse for Apples produkter, mener Citi Research analytiker Jim Suwa i en rapport mandag 25.september — Vi er ikke overrasket over at det er kortere køer i forhold til tidligere lanseringer. Vi tror at brukerne vil vente for å sammenligne med Iphone X før de bestemmer seg, skriver Jim Suwa Delt syn: Øystein Foros mener lanseringen kan slå begge veier.

FOTO: NHH


ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

Noen hevder loven representerer den største velferdsreformen i USA siden 1960-tallet. Men hvordan funker den? Eivind Langdal el@k7bulletin.no

Kjært barn har mange navn!

Første fot: Før Obamacare ble millioner av amerikanere nektet helseforsikring, selv om (og ofte på grunn av at) de var svært syke. Blant forsikringsselskapene var det faktisk blitt en langvarig trend å nekte forsikring til personer med tidligere sykdommer («pre-existing conditions»). Den første foten i Obamacare forbyr denne praksisen, og krever at forsikringsselskapene gir de samme planene, til de samme prisene, til alle (uansett medisinsk historie). Dette er den minst kontroversielle delen av loven, og republikanerne (samt Donald Trump selv) har tidvis lovet at deres motforslag ikke skal påvirke dette (noe som ikke alltid stemmer). Tredje fot: Med muligheten til å tegne forsikring lovfestet og dødsspiralen unngått, gjenstår bare et siste problem, nemlig å sørge for at folk faktisk har råd til å forsikre seg. Siden den andre foten praktisk talt tvinger folk til å tegne forsikring, er det nødvendig å gi fattige pengemessig støtte, noe den tredje foten fikser. I noen tilfeller er denne støtten på 100 %, som i praksis betyr en utvidelse av Medicare, programmet som ble opprettet på 60-tallet for å sikre at lavinntektsfamilier fikk støtte til helseforsikring. Den tredje foten finansieres av en skatteøkning, og derfor upopulær blant mange konservative. Denne foten er også forklaringen på hvorfor antall personer som ikke har forsikring varierer fra stat til stat, da mange stater (nesten alle styrt av republikanere) har vært lite samarbeidsvillige på dette området.

Andre fot: Det å åpne opp for at alle skal få helseforsikring, skulle tilsynelatende fikse problemet med at for mange mangler det. Virkeligheten er derimot mer komplisert. For jo flere syke som tegner forsikring, desto dyrere blir det for alle, og de som er friske har derfor et insentiv til å droppe sin forsikring helt, siden deres behov er mindre. Siden dette igjen vil gjøre det enda dyrere, vil flere droppe forsikringen, og denne prosessen vil fortsette helt til bare virkelig syke er forsikret, og det til en svært høy pris. Denne prosessen kalles ofte for en «dødsspiral», og for å forhindre at den forekommer, har man den andre foten i loven, som krever at alle som ikke tegner forsikring må betale en bot. Til tross for det, har mange amerikanere (spesielt unge og friske) likevel valgt å droppe forsikring, noe som er forklaringen på at prisen i flere tilfeller har gått opp. Den tredje foten, mer kjent som «the individual mandate», er den mest kontroversielle delen av Obamacare.

Den beste måten å forstå Obamacare på, er å tenke på en krakk med tre føtter («the threelegged stool»). Alle føttene er nødvendige for at loven skal fungere, og man trenger bare fjerne én av dem for at den skal falle sammen.

«Obamacare» er ikke det offisielle navnet på loven, som egentlig heter «the Patient Protection and Affordable Care Act,» ofte forkortet til bare «the Affordable Care Act,» eller «ACA». Det var Obamas motstandere som omdøpte loven i media, med den hensikt å skape splid blant amerikanere som de håpet ville hate loven bare fordi de assosierte den med Obama. Det funket. I senere tid har lovens forkjempere klart å erobre navnet tilbake. Til tross for det, har motstandernes taktikk fungert, for eksempel hos den fyren som forsvarte «ACA» i en Facebook-post, samtidig som han kritiserte Obamacare. You can’t make this shit up!

Har loven fungert? Det kommer an på hvem du spør. Mange republikanere (med Donald Trump) i spissen, har brukt syv år på å protestere mot Obamacare, og har ved gjentatte forsøk prøvd å oppheve og erstatte den med andre lover, uten hell. Mer objektive kilder vil trekke frem at loven har ført til at over 20 % færre amerikanere mangler helseforsikring, som gjør at antall uten forsikring nå er på bare 8.8 %, som er historisk rekord. På den andre siden har helseforsikring også blitt dyrere for mange, fordi flere unge og friske har valgt å ikke være forsikret, og heller betale boten det medfører. For politikere på venstresiden, som har kjempet for helsereform i et århundre, gjør loven at Obama kan regnes som en de viktigste presidentene noensinne.

BULLE FORKLARER:

OBAMACARE


18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

SPARETIPS

K7 Bulletins nye sparespalte, Jarands sparespalte, skal hjelpe deg å navigere studentøkonomien. Vi kommer med enkle sparetips på en rekke områder, i tillegg til hvordan du kan få mest for pengene dine. Her kommer del enkle, men også mer utfordrende sparetips som skal hjelpe deg med å holde kontroll på økonomien. Dagens spalte tar for seg faste utgifter og et par kreative tips til å gjøre håndteringen av disse morsommere.

Jarand Reiersen jr@k7bulletin.no

Månedlige utgifter, tenk kreativt! Dagens bidrag for en lettere hverdag blir å stille seg et enkelt spørsmål, så kan du sjekke hvor villig du er til å forandre handlingsmønster. Hvor mye bruker du hver måned på faste utgifter og eventuelt om du er villig til å kutte i disse. Fremgangsmåten her er egentlig ganske enkel: Først så er det viktigste å få oversikt over hva dine faste utgifter er: Hvorfor er dette nyttig kan du lure? Ved å få oversikt over dine faste kostnader så har du mulighet til å tenke over nytten av disse. Er det en måte jeg kan redusere noen av dem, f.eks ved hjelp av å opprette et familieabonnement og dele kostnaden med venner? Her er det bare fantasien og retningslinjene til tjenesten som begrenser hva som er mulig, og lov. Et enklere alternativ er gjerne å slå sammen foreldre- og søskens kontoer til en familiekonto. Hvis du sliter med at nivået på utgfiter overgår inntektene, så er dette noen av alternativene tilgjeneglig: 1. Redusere utgifter Kutte i mobilregning, abonomenter osv.

Jevnere forbruk, unngå krasjlanding før utbetaling Ved å få en noenlunde balanse på inntekter og utgifter så slipper en å strupe forbruket i perioden før studielånet blir utdelt igjen. Dette kan være nyttig både med hensyn på helse og muligheten for å ha et jevnt forbruksnivå. Ved å unngå den såkalte “Supermann-fella”. Dette begrepet blir illustrert rett under:

Siste bevegelser

Studentkonto Bokført saldo Distponibel saldo Dato

Logg ut

737,00 737,00

Forklaring

Beløp

15.10.17

Husleie

-5 000,00

12.10.17

Mobilabonement

-400,00

10.10.17

Netflix

-109,00

08.10.17

Spotify

-99,00

06.10.17

Trening

-220,00

01.10.17

Pluto4planet

-500,00

2. Øke inntekter Jobb eller hobby som bringer inntekt

Visste ikke at jeg støttet en stiftelse som jobber for planetstatusen til Pluto?

3. Ta opp gjeld, dyr gjeld La være å betale og se hvordan inkasso virker i praksis

Første dag etter utbetaling Midt i måneden

$$

Siste dager før utbetaling


ØKONOMI OG SAMFUNN 19

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

Treningslogg januar

Treningslogg februar

Treningslogg mars

Treningslogg april

Hører du hjemme på treningssenter ... eller i sofaen? Hvert semester sjekker Sammen hvor mange studenter som er villige til å betale for å ikke trene. Enkelte av oss er med på idrettslag, hvor et medlemskap er nødvendig for å være med. Spørsmålet som blir stilt er mer rettet mot oss andre som ikke er med på idrettslag, men som fortsatt ønsker å trene. Her har vi prøvd å vise hvordan selv ivrige studenter faller av trening etter kort tid. Som dere ser så lønner det seg kanskje ikke for alle å betale 1100 kroner hvis en trener mindre enn 14 ganger per semester. Hvis du kjenner deg igjen her, som

z ZzZ

en av de studentene som alltid skal trene imorgen, men som stadig utsetter det, fortvil ikke! Hvis du innser at du faktisk ikke kommer til å trene så er det nesten like greit å la være å betale for sofasittingen. Innse at morgendagens motivasjon forsvinner hen, etter hvert som du synker ned i den beste sittestillingen. Det er tross alt mange nordmenn som har levd et godt, men kanskje litt kortere liv uten trening. Dessuten så kan en påstå at ved å ikke trene så blir det mer tid til å forberede seg til eksamen.

Mye å spare Hvor stort er potensialet lurer du på? Det er helt opp til deg! Her i spalten har vi kommet med noen få forslag i hvilke utgifter det er mulig å kutte i, og nå kommer effekten på lommeboka. Hvis du innser at du ikke trenger et medlemskap så sparer du 1100 per semester. Derimot så kan du gjerne spare over 500 kroner på å bare betale når du faktisk skal trene. Her forutsetter vi rundt syv ganger på treningssenter. Om våren blir det blant annet fint å trene ute, det samme kan sies

Sjekk ut eFaktura og avtalegiro, tenk som en bankraner Hvis du trenger et push for å sette av penger til husleie og andre faste utgifter, så er det mulig å gjøre dette mer spennende. eFaktura og avtalegiro er sannsynligvis noen av de kjedeligste ordene i verden. Hvis en i stedet gjør trekkene om til en lek, så kan det bli mye enklere. Prinsippet er egentlig ganske genialt. Du tar penger fra din egen konto, og setter dem inn på en annen konto. Hvis ekstra motivasjon

er nødvendig så kan du tenke som en bankraner. Opprette et fast trekk som du etterhvert ikke tenker på og vips - den perfekte forbrytelse! Selvfølgelig setter du bare pengene inn på en annen konto, men hvis det hjelper å gjøre faste trekk spennende så oppfordrer vi gjerne til dette. Dermed vet du hva du har igjen å bruke resten av måneden, og at de viktigste regningene er betalt.

utover høsten. Selv om det kan være populært å betale for å ikke trene, så er det mulig å lære til neste semester. Hvis vi ser på mobilabonnement så kan operatørbytte gi lavere pris og samme datamengde. Ved snakk om strømmetjenester, kan en samtale hjem sørge for at hele utgiften kan inngå i familiens utgifter. Her gjelder det bare å komme med gode nok argumenter, gjerne om familie og hvor sammensveiset dere blir av sammenslåing av strømmekonto.

Eksempel på potensiell sparing: Hva

Utgift spart per mnd

Sum per år

Netflix

109

1 308

Trening

183

2 200

Mobil

200

2 400

Totalt

492

5 908


INTERSECTION

K7 Bulletin

Tuesday October 10

PHOTO: HBO

Homicide detectives: Bunk Moreland (Wendell Pierce) and Jimmy McNulty (Dominic West).

THE BEST SHOW ON TV In the Golden Age of Television, “The Wire” is still king. Eivind Langdal red@k7bulletin.no

‘The Wire’ never won an Emmy? It deserves to win the Nobel Prize for literature!” So said Joe Klein, political columnist for Time magazine. He’s right. Ever since HBO began producing one-hour drama series with “Oz” in 1997, television screens all over the world has been adorned by one terrific series after another. But even after twenty years, there is still nothing that beats “The Wire”. Despite that, the show never garnered much attention beyond the scope of critics and a handful of devoted viewers. Chris Albrecht, CEO of HBO during the series’ run (2002-2008), once quipped that he got a letter not to cancel the show from “the show’s fans, all 250 of them.” It’s not to hard to understand why, either. After all, the show’s creator, David Simon, once said, “fuck the casual viewer.” Only a few fans It’s important to know the context of Simon’s quote, which was uttered before streaming television shows still was a thing of the future, and where a series rarely had a plot that ran longer than a lone episode. “The Wire” changed that,

telling season-long stories where you couldn’t miss a single detail, and in the process changed the television landscape forever. Today, the idea of season-long story arcs hardly seems revolutionary. Whereas the casual viewer fifteen years ago knew he could get up from the couch and grab a snack without missing any important, today he can (and knows he has to) reach for the pause button before doing anything similar. After all, you wouldn’t recommend a “Game of Thrones” newbie to start in the second season and hope to catch up, would you? It seems strange that “The Wire” could be so influential and at the same time have such a small fanbase. But the show was very much liked the short-lived rock band The Velvet Underground, whose music was not heard by many during their heyday, and yet all of them later started rock bands of their own. Similarly, “The Wire” had only a few thousand fans, but many of them started TV shows. A new level of realism So what the hell is this show about? Like

many other series on HBO, it takes a classic genre and adds a dash of realism: think “The Sopranos” and gangster movies, “Deadwood” and westerns, and “Game of Thrones” and fantasy. Ostensibly, “The Wire” is a cop show. In actuality, it is about the American city. The series was created by David Simon and Ed Burns, both from Baltimore, Maryland. Simon had previously worked as a police reporter, Burns as a homicide detective (and later a teacher in inner-city schools). Recruiting several crime authors to form a formidable writing team, the two of them poured their work experience into creating a show that dripped with a level of realism previously unseen in the police genre. The kingpin slips away The show is heavy on police jargon and street-level lingo, throwing the viewer into the deep end of the pool. Rarely do we think we are watching anything but reality. Though “The Wire” is fiction, nearly every character has one or more real-life counterparts, and every event has already happened at some point in Baltimore, a

city riddled with poverty and crime (its population size is comparable with Oslo, and yet it sometimes clocks as many as 300 murders a year). The central theme in the show is the struggle between individuals and institutions. It doesn’t matter which institution; in “The Wire” the individual either adapts or is left behind. Consider the police force. During the first season, the viewer learns a bleak truth, which is that it’s more rational to arrest two low-level drug dealers than it is to chase a kingpin. Why? Because not only are there more of the first kind, but they are also easier to catch. And when promotions are based on the number of arrests, the kingpins slips away, effectively changing nothing. Yes, “The Wire” does not tell a happy story. Challenging the system Though “The Wire” keeps most of its main characters around for the entire five-season run, the setting changes for each season. They are, in the following order, the drug trade, the docks, City Hall, the schools, and the media. Though the institutions change and new charac-


INTERSECTION 21

K7 Bulletin Tuesday October 10

ters make their entry, the central message remains the same: either the individual abides by the rules, or he falls behind. The series has several characters who dare to challenge the system. In the first season, homicide detective Jimmy McNulty manages to convince his superiors to let him investigate Avon Barksdale, a high-level drug lord, using a wiretap (hence the show’s title). This goes against all protocol, as the police department has spent the last decades doing low-level arrests, even though this has done nothing to improve the city’s living conditions (but it has secured a lot of promotions). Though the case is basically an ego trip for McNulty, who only wants to show off his intelligence, it turns out to be bigger than the higher-ups realized. Despite that, it changes little. The Baltimore drug trade is not significantly affected by the ensuing arrests, the main perpetrators either slip away or is given short sentences, and McNulty himself is thrown under the bus. The reformers McNulty is not the only one challenging the system. In the third season, the show tackles reform, asking why America is unwilling to consider alternatives in the war on drugs. The season focuses on two would-be reformers from each side of the law. The first, Stringer Bell, tries to change it from the criminal side, attempting to not only legitimize his drug organization, but also apply the lessons he’s learned from the economics classes he took at the local college. The second is Howard “Bunny” Colvin, a police major fed up with the lack of results his work brings. In a desperate move before he retires, he sets up three drugfree zones in his district (later named

“Hamsterdam”), where dealers can sell drugs without fear of repercussions (provided they don’t sell them elsewhere), effectively legalizing drugs. Though this doesn’t reduce the number of drugs sold, violent crime in Colvin’s district drops sharply, sparking a city-wide debate. However, despite their positions, both Bell and Colvin are still individuals in a trapped system, and must ultimately bow to their respective institutions. Reform, the show argues, is practically doomed to fail until the institutions themselves change. TV’s greatest character There is one character in the show that proves to be an exception. He is Omar Little, and he is arguably not only the best character in the show, but perhaps even television as a whole (only Tony Soprano and Tyrion Lannister come close). Omar is a stickup-man who exclusively robs drug dealers, distributing the gains on the streets like some sort of modern day Robin Hood. He has a strict moral code, never touching a taxpayer or anyone who isn’t in “the game”. Omar is also gay, never curses, and is far more tender than his other street peers. Unlike the rest of the characters on the show, Omar is the only one who is truly free (according to David Simon), as he is beholden to no institution. President Obama, a long-time fan of the show, even called him his favorite character, while carefully adding that he might not be his favorite person. Hard to get into Although “The Wire” found a second life in the DVD markets, and has attracted latecomers through HBO’s streaming

PHOTO: HBO

Obama's favorite character: Omar Little (Michael K. Williams). services, the show still mostly makes it reputation by word of mouth. Even today, many are not even aware of the show. Others give it a try, only to give it up after a few episodes. It’s not hard to understand the latter kind. A season of “The Wire” is built very much like a novel, with episodes being more comparable to chapters than traditional TV episodes (to a larger degree than even “Game of Thrones,” even though that show is based on actual novels). The first episodes typically set up the main plots and characters, eschewing

cliffhangers for a slow build-up, which unfortunately scares away a lot of potential fans. Considering the show’s quality not only as a piece of entertainment, but also as a deep narrative about the darker side of America, this is a sad fact. In fact, even yours truly wasn’t convinced initially, finding the show to be somewhat slow and not immediately engaging. And yet, I stuck with it. It’s probably one of the smartest things I ever did.

Hard to get into: “The Wire” demands a lot from its viewers, but is more than worth it.

PHOTO: HBO


SPORT

K7 Bulletin

tirsdag 10. oktober

FOTO: PETTER GUNNARSTEIN

Flere støttespillere: På sin vei til Nordkapp fikk Halsebakk følge av flere prominente gjester.

TIDLIGERE NHH-ER SYKLET INN 1 MILLION TIL KREFT Over 6 uker, 4500 kilometer og 1 million kroner senere har Robin Halsebakk kommet seg fra Grimstad til Nordkapp på sykkel. Fredrik Tonning sport@k7bulletin.no Gjennom 6 uker på sykkelsetet, over 100 kilometer om dagen i gjennomsnitt på sykkelsetet og én million kroner senere overleverte tidligere NHH-student Robin Halsebakk en sjekk til Kreftforeningen under sykkel-VM. I en e-post til K7 Bulletin forteller han om turen. Lokale og nasjonale støttespillere Halsebakk forteller at det var viktig for ham å vise frem bidragsyterne til at sykkel-VM skulle bli en suksess gjennom generalsponsoren Laks er Viktig for Norge. – Kort fortalt ønsket jeg å samle inn penger til Kreftforeningen ved å knytte sammen det de mener kan være med på å redusere sannsynligheten for å utvikle kreft: fysisk aktivitet, og et sunt og godt

kosthold. På sin ferd fra sør til nord fikk han med seg en rekke støttespillere, både lokale og nasjonale. – Vi fikk 200 000 kroner i lokale og nasjonale sponsorer som bidro til at vi økonomisk fikk til turen, da pengene dekket alle kostnadene. I tillegg til økonomisk støtte fikk Halsebakk med seg Petter «Bobilkongen» Gunnarstein som støtteapparat. – Prosjektet ble satt i gang da han sa at han skulle sykle og jeg sa jeg hadde bobil. Det passet da godt at jeg kunne være med som støtteapparat. Vi startet i Grimstad 1. juni og var tilbake i Ålesund 14. juli, nesten syv uker senere, sier Gunnarstein. Halsebakk fikk også møte flere norske idrettspersonligheter på sin ferd. – Målsettingen var å besøke så mange oppdrettere som mulig langs kysten, samle inn så mye penger som mulig og skap så mye blest rundt prosjektet som mulig. Sjømatrådet hjalp oss i lokale og nasjonale medier og til å komme i kontakt med syklister som Dag Otto Lauritzen og Edvald Boasson Hagen, forteller han. Arrangør berømmer Arrangøren av sykkel-VM har kun lovord om prosjektet.

– Det var en formidabel innsats, det er bare å skryte av ham, forteller markedsog kommunikasjonsdirektør, Erik Kubon Halvorsen, for Bergen2017. Bergen2017 var ikke direkte involvert, men fulgte selvsagt turen. Da han kom til Bergen la de inn en sykkeltur i VMløypen. – Vi heiet på Robin, og fulgte spent med. Da han og teamet kom til Bergen møtte jeg dem og tok en tur i VMløypene slik at de fikk testet laksebakken og klatringen opp til Fløyen hvor vi fikk vi følge av Norges skøyteess Sverre Lunde Pedersen, fortsetter han. Tidligere spontane sykkelturer Tidligere har han syklet både Trondheim-Oslo og Trondheim-Bergen. – For å være ærlig er det en spontan greie, sier Halsebakk Sistnevnte gjorde han sammen med en annen tidligere NHH-student. – Trondheim-Bergen var også spontant og ble faktisk syklet, mens jeg gikk på NHH sammen med selveste Tarjei Bakken over omtrent fire dager i 2014. – Hvor hardt var det å sykle over 100 kilometer om dagen i gjennomsnitt? – Det gikk veldig greit. Ettersom jeg hadde veldig lite grunnlag før turen begy-

nte jeg rolig og økte gradvis på veien. Det bidro til at jeg kunne unngå skader og drit og lort, svarer Halsebakk. Han forteller at han hadde tatt turen igjen om han hadde hatt tid. – Mottatt som konger – Hva er det beste minne du sitter igjen med i etterkant? – Reise på tur med «Bobilkongen» er en ganske stor opplevelse i seg selv, sier Halsebakk før han legger til: – Gjestfriheten til alle menneskene langs kysten, samt å møte profiler som Dag Otto, Doffen, Samferdselsministeren, familie, venner og folk fra næringen. Også Gunnarstein peker på gjestfriheten til folk langs veien. – Giverviljen var helt formidabel. Den gjestfriheten vi fikk alle plasser vi kom, der de hadde laget til med mat og opplegg hvor enn vi kom var helt fantastisk. Vi ble mottatt s om konger hele veien. Gunnarsteins beste minne fra turen var likevel møtet med samferdselsminsiteren. – Det må være når vi havnet sammen med samferdselsministeren på vei mot Stavanger. Da kjørte jeg til Stavanger, stekte svele og satt en time og pratet med Solvik-Olsen i etterkant, avslutter han.


SPORT 23

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

MULIG INTERNKAMP PÅ NTNU Fjorårets omlegging av seriesystemet fikk store konsekvenser for flere klubber. Nå er mulig internkamp mellom 1. og 2. laget i NTNUI Fotball på trappene. Fredrik Tonning sport@k7bulletin.no

Ifølge NFFs breddereglement kan ikke andre lag eller lavere rangerte lag rykke opp til en divisjon lavere enn høyere rangert lag. Dette medfører at NTNUI 2 som i fjor rykket ned på grunn av at NTNUI 1 ikke holdt sin plass i 3. divisjon, ikke kan spille i samme divisjon selv om de i teorien er kvalifisert, etter å ha vunnet 5. divisjon avd. 04. Dette er en lignende situasjon til hva som ble tatt opp i forrige utgave av K7 Bulletin, om tredjelaget NHHI FC, som ønsker internkamp mot andrelaget NHHI FK1936. Uenighet rundt tidligere vedtak Trener for NTNUI 2, Håkon Drengsrud, forteller at det ble fattet vedtak om internkamp i fjor om noe lignende skulle skje igjen. – Etter at seriesystemet i fjor ble lagt om rykket A-laget ned fra 3. divisjon, mens B-laget greide å holde seg i 4. divisjon. Vi forsto da at det var uaktuelt med en internkamp før sesongstart, men foreslo på et styremøte i NTNUI Fotball at om en tilsvarende situasjon, hvor begge lag skulle kvalifisere seg for spill i 4. divisjon

i 2018, skulle man gjennomføre en kvalik. Dette ble vedtatt på styremøtet. – Vi har vunnet serien nå i år, og førstelaget har ikke vunnet. Hadde vi vært uavhengige lag så hadde vi kvalifisert oss for 4. divisjon igjen, fortsetter han. Trener for NTNUI, Jørgen Birkeland, deler ikke Drengsruds oppfatning. – Vi på A-laget er uenig at det vedtaket består. Vi har derfor tatt opp sak slik at hovedstyret skal bedømme dette, sier Birkeland – Hvorfor mener dere at dette er feil? – Det er flere grunner til det. Vi mener at prosessen rundt vedtaket har vært dårlig håndtert. Så er vi også helt imot vedtaket om at førstelaget skal spille om plassen i divisjonen når vi ikke rykker ned, svarer han, før han fortsetter: – Sånn som vedtaket nå står vil det sannsynligvis bare føre til en evig kamp mellom å være i 4. og 5. divisjon. – Helt ny situasjon Birkeland innrømmer at problematikken som nå har oppstått er noe helt nytt. – Vi har aldri rykket ned tidligere, så dette er en helt ny situasjon for oss. Det

er veldig drastisk at man skal spille en kvalikkamp fordi man ikke klarer å rykke opp. Det er ikke bare av seg selv å rykke opp i 4. divisjon, det kreves litt ressurser. – Tror du det kunne vært en annen løsning på problematikken? – Det aller beste hadde vært om NFF hadde åpnet for å ha to lag fra samme klubb i samme divisjon. 4. divisjon er på et såpass breddenivå at det burde la seg gjøre, spesielt når disse klubbene i utgangspunktet ikke har noe samarbeid, svarer Birkeland – Alternativet er at man kjører et mer felles opplegg enn tidligere, med felles uttakstreninger hvor de aller beste spiller på A-laget, mens de nest beste spiller på B-laget. Dermed kan man få det beste laget opp i 3. divisjon og stabilisere det der. På den måten frigjør man en plass i 4. divisjon for B-laget, fortsetter han. Tidligere løsning med to lag i samme divisjon Drengsrud deler Birkelands syn på den beste løsningen og sier de allerede har vært i kontakt med Trøndelag Fotballkrets og Forbundet.

– Vi i NTNUI 2 har kontaktet kretsen, som er ansvarlig for driften av 4. divisjon og nedover i Trøndelag om muligheten for flere NTNUI-lag i 4. divisjon. I tillegg har vi kontaktet NFF om forslag av NFFs breddereglement for å tillate to lag fra samme klubb i samme divisjon fra 4. divisjon og nedover. Begge deler har blitt avvist. Nå har hovedstyret sagt de muligens vil forsøke å søke om dispensasjon for å gi saken mer tyngde. Tidligere har det vært en situasjon hvor volleyballagene på NTNU var i samme situasjon, den gangen var løsningen to lag i samme divisjon. – En tilsvarende sak har vært oppe i hovedstyret tidligere med volleyball. Gjennom volleyballforbundet ble det da løst med at flere lag kan spille i samme divisjon når det er såpass langt ned i seriesystemet. Dette er noe vi nå ønsker å se nærmere på, uavhengig om det blir kamp eller ikke, sier Drengsrud. MERK! NTNUI Fotball hadde møte i hovedstyret til NTNUI denne uken der saken ble forklart. Endelig svar er ventet i løpet av de neste to ukene.

Samme divisjon: Både NTNUI og NTNUI 2 (bildet) mener beste løsning er at to lag fra samme klubb kan spille i 4. divisjon.

FOTO: JENS PETTER BERGERUD


24 FACTS AND FIGURES

BRIEFING

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

«Det er en vennetjeneste – og jeg gjorde det kun fordi jeg har så mye å takke FC Bayern for» Jupp Heynckes etter hans retur som Bayern-trener.

ICAN

Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN). Den samlede gruppen av NGO’er mottar årets Nobels Fredspris for deres kamp mot atomvåpen. Prominente personer som Dalai Lama og Desmond Tutu støtter bevegelsen.

Bull

«Det er noe jeg tar med på en listen over bekymringsfulle ting jeg observerer i de markedene jeg beveger meg i. En stigende etterspørsel etter syntetiske CDO-er er også et uttrykk for en jakt på avkastning som er både voldsom og stigende» Theis Knutsen, investeringssjef i Saxo Bank.

110 $ Anslått inntjening per solgte iPhone X for Samsung, som leverer skjermene til Apple.

Bear

10,4 milliarder Borr Drillings ordreverdi av nyinnkjøpte rigger.

GIEK

Statens garantietat er tungt involvert i Seadrills gjeldsmareritt. Det anslås at Giek kan være garantist for opptil 10,5 milliarder kroner i det kriserammede selskapet. Giek stiller som garantist i forbindelse med kjøp fra norske eksportbedrifter.

38,35 % Andelen av aksjene på Oslo Børs eid av utenlandske investorer, høyest siden finanskrisen.

7,2 % Økning i verdensetterspørsel etter flyreiser i august i forhold til samme måned i fjor.


K7 MAG.

INDIE HVITMALT GJERDE -Vill Vill Vest -Evigheten -Ingrid Klem


26 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

KVISEROCKERNE Spontanjoik, pupper, besvimelser og brannslukkingsapparat. Alt kan skje når Hvitmalt Gjerde treffer nerven. Tryge Opheim, to@k7bulletin.no Foto: Haldor Åsheim, Foto NHHS og Simen Peder Aksnes Aarli

Året er 2014. Et tyvetalls russ danser til musikkanlegget ved bassenget til en villa i Bergen. Musikken byttes om, og platen Cowboy & Indianere legges i CD-spilleren. Den spilles på repeat. Stemningen tar av. – Jeg tenkte «wow», nå har vi nådd ut, sier vokalist Johannes Fjeldstad. For indiebandet Hvitmalt Gjerde var dette øyeblikket da de forstod at de kunne bli store. Tre år og tre album senere har det Fana-baserte bandet høstet toppkritikk fra musikkanmeldere i Dagbladet, Aftenposten, VG og BA. – De positive anmeldelsene fungerer godt på slektninger, sier vokalisten. – Det gir bekreftelse på at man holder på med noe for-

nuftig. Rett etter videregående sa folk: Hva i helvete er det dere holder på med? Da VG trykket saker om oss snudde holdningen. Folk begynte å tenke: Dette er jo proft. – Det tar litt press fra skuldrene våre, legger Sturla Ulvenes Kverneng til. – Samtidig bygger de opp under det vi selv mener: At det er god musikk vi produserer. Kvalt med gitarstreng Bulle møter Hvitmalt Gjerde i det mørkbelyste barlokalet Folk og Røvere. Rundt bordet høres summingen av et titalls samtaler. Bandmedlemmene er vant med presse, men forholdet til kritikerne har ikke alltid vært like

knirkefritt. Det synes de bare er stas. – Det er en som skrev at han ville kvele Johannes med gitarstrengene. Han følte det låt så jævlig, ler Sturla. – De gøyeste anmeldelsene vi har fått er de der vi har blitt slaktet. Da er det mindre trivielle ting og mer voldelige ting, sier Johannes. – Men vi blir litt overrasket når folk synes det er dårlig, legger gitarist Håvard Bakke til. – Men det er gøy å få folk til å mene noe, skyter Sturla inn. – Uansett om det er positivt eller negativt. Solgte ut av sekken Hvitmalt Gjerde opptrer nå flere ganger i måneden. Før


MAGASIN 27

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

Det mest irriterende jeg vet er norske band som synger om «highways».

Man må ha kvisepoppingen - man må mene noe. Da spiller du for utsolgte lokaler på sikt. spilleinvitasjonene, anmeldelsene og utgivelsene var de tre Fana-gutter som ønsket å lage god musikk. Sturla forteller at bandmedlemmene i starten gikk rundt i byen med CVR-kopier av album og singler som de delte ut til barer og utesteder. – Jeg solgte det første platen ut av sekken min på skolen til 50 kroner, og folk var interessert, sier Sturla. – På hvilket punkt fant dere ut at dette kunne bli noe bra? – Vi var innstilt på det ganske tidlig. Vi har alltid siktet høyt og tenkt stort, sier Johannes. – Vi har alltid vært veldig cocky internt, legger Sturla til. – Vi har aldri satt grenser, men tenkt at vi kan nå høyt. Vi hadde den ungdommelige overtroen, og tenkte at dette er bra, dette må folk høre.

Kvisepoppere – Oppleves det tilfeldig at dere er der dere er nå? Bandet bruker noen sekunder på å tenke. – Det oppleves tilfeldig, sier Sturla. – Vi har tatt en del valg som kunne tatt oss andre veien. – Jeg vil påstå at det er på grunn av musikken og hardt arbeid, sier Johannes Fjeldstad. – Hvis man skal spille i band så må man jobbe hardt på de riktige måtene. Man må ha kvisepoppingen - man må mene noe. Da spiller du for utsolgte lokaler på sikt. Kvisepoppingen er en sentral del av suksessoppskriften til Hvitmalt Gjerde, skal vi tro medlemmene. – Jeg tror vi kan vare lenger, siden det er mer autentisk det vi kommer med, sier Håvard. – Det er ofte de artistene med den kvaliteten som seirer.

– Latterlig med «highways» – Hvorfor velger dere å synge på norsk? – Det er mest naturlig å skrive og synge på norsk. Vi begynte jo på engelsk, men det ble så jævlig stereotypisk. Det mest irriterende jeg vet er norske band som synger om «highways». Det er amerikanske konsepter. Man må synge om noe som er norsk. – Vi har et øvingslokale med flere band som synger på engelsk, og de har latt låtene sine flyte litt rundt. Det er ganske latterlig, sier Håvard Bakke. – På norsk går det rett ut i stedet for å gå gjennom et mellomledd. – Må være på Bandet er opptatt av å bare produsere musikk så lenge det er ektefølt og relevant. Å livnære seg av musikken er ikke nødvendigvis et mål.


28 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

– Vi har sett og vært en del av de ulike delene av musikkbransjen, og valgt det som gir oss noe tilbake, sier Sturla. – Akkurat nå er vi bevisst i en fase hvor vi ikke livnærer oss av musikken, sier Johannes. – Slik som det er i dag, så må man være veldig på hele tiden. Man må ha en tilstedeværelse i sosiale medier, sier Håvard Bakke. Dokumentarisk Vokalisten opplever at musikken gjenspeiler hvor bandet har vært, og hva det har opplevd gjennom årene som artister. – Det blir nærmest dokumentarisk, sier Johannes. – Vi bruker musikk som en avlastning. Vi kan være både drittsekker og klissete. Vi kan være hvem vi vil i musikken. – Er dere redde for å røpe for mye av dere selv? – Jeg føler meg trygg, sier Sturla. – Det er det vi kan, legger Johannes til. – På samme måte som andre er økonomer, så er vi rockere. Det er trygghet i det. Man kan kjøre på, og man vet hva man sitter inne med, sier Sturla. – Vi må få poppet noen kviser gjennom musikken, sier Johannes. – Har det hendt at dere tenker at en låt sier en ting, men så blir den oppfattet på en annen måte? – Folk popper kvisene på sin måte. Det er stort spekter av hvordan folk føler.

Vi kan namedroppe en del steder som må skjerpe seg.

Identitet som liveband Bandet har alltid vært opptatt av at musikken skal oppleves fersk: – Vi spiller inn all musikken vår live i studio, og vi prøver å bevare den nerven som ligger mellom oss tre når vi spiller, sier Sturla. – Vi merker at hvis vi er i siget så responderer publikum. I Førde spilte vi en av våre beste konserter. Jeg sto og dirret, men så ga publikum fullstendig faen. Jeg pleier aldri å få adrenalin når publikum responderer så lite, sier gitarist Håvard. Når de treffer nerven kan det være vanskelig å forutse reaksjonen fra publikum. De har opplevd spontanjoik i Finnmark. En del pupper har blitt vist. Tilskuere har besvimt, andre har gått berserk med brannslukkingsapparat. Når de ikke treffer nerven har det gått andre veien. – Jeg så en som gjespet, og stirret ned den personen resten av konserten. Hvis du står helt foran og gjesper så mangler du noen sosiale antenner. – Vi spilte på et togaparty hvor ingenting fungerte, og hvor vi hadde kjørt 11 timer og ingen var klar over at vi skulle spille. De ropte på Kygo. Narvik må skjerpe seg. Vi kan namedroppe en del steder som må skjerpe seg, sier Johannes. Bandet beskriver kicket det gir å komme til en ny plass og oppleve at folk kjenner musikken. – Da vi kom til København så var vi innstilt på å spille for et lite publikum, men så var det mange der. Da blir man utrolig giret, sier Johannes. – Jeg tror vi har en litt høy standard til oss selv. Selv om vi presterer under den standarden vi har satt, så er det bra, sier Håvard. Planen videre Bandet lever i nåtiden. – Vi har hatt management som prøver å gi oss femårsplaner, men det funker ikke. Vi har kicket de. Vi klarer ikke å se fem år frem i tid, sier Johannes. Han forteller at bandet foreløpig ikke arbeider med et nytt album. – Vi lager ikke musikk bare for å lage musikk. Det er når inspirasjonen treffer, sier Sturla. Noe punktum for karrieren har de ikke satt. – Det er kanskje litt mer juice igjen i sitronen, smiler Håvard.


MAGASIN 29

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

FOTO: GRY DAHL, VILL VILL VEST

Evigheten imponerte: Evigheten leverte knallsolid indiemusikk på Victoria Café & Pub under Vill Vill Vest.

ELEKTRISK DEBUTKONSERT Det nyoppstartede bergensbandet spilte sin første konsert under musikkfestivalen Vill Vill Vest. De fremførte magisk musikk, som ble omfavnet av et engasjert publikum i et smekkfullt lokale. Amalie Halle Christensen ac@k7bulletin.no Bergens splitter nye indiegruppe, Evigheten, spilte sin første konsert på Victoria Café & Pub, og det så ut som de nådde fram til sin målgruppe. To Levis-jakker hadde fått håndbrodert hver sin blomst for anledningen, og de som ikke hadde klamret seg fast til en ståplass inne i lokalet, sto i kø ut døra. Da artistene endelig presset seg inn i det trange hjørnet der scenen var plassert, var forventningene til å ta og føle på. Et oppslukt publikum Lokalet var innredet som en krysning av en stue fra 50-tallet og Miami Beach. Hipsterne som lounget rundt i de rutete sofaene virket velplasserte, og man så at de samme som leter etter vintage gullfunn på Fretex, hadde snust seg fram til Evigheten. Gruppen satte i gang med de rolige, psykedeliske notene. Publikum nikket lett og svaiet litt fra side til side, og noen sippet av ølet man her kun fikk kjøpt på glassflaske. De virket oppslukte av de velformulerte og nøye gjennomtenkte tekstene. Applausen bandet fikk var i seg selv en unik opplevelse for en NHH-student, da den foregikk uten ett eneste apelignende brøl. Glede og entusiasme kan altså uttrykkes uten å tømme øl

utover gulvet, noe det modne publikummet på Victoria viste oss. Unik musikk Selve musikken til Evigheten bar preg av en sukkersøt tone, blandet inn i elementer fra noe som minner om norsk folkemusikk. Den myke musikken la seg som et teppe over forsamlingen, som lyttet oppmerksomt. Aldri har jeg opplevd en så rolig stemning klokken 23 på en torsdag, og personlig følte jeg øyenlokkene bli stadig tyngre. Det skal bemerkes at trøttheten ikke bunnet i lav kvalitet eller kjedsomhet, men heller i den fengslende effekten som musikken hadde. Harmoniene var så bløte og a capella-en så svevende, at man nesten ble hypnotisiert der man sto. For kort Den merkelige musikken og den lange køen utenfor tiltrakk seg noen nysgjerrige asiatiske turister. De ukjente ordlydene tok heldigvis ikke en sur tone, selv om de ble stående i kø inn til lokalet under hele konserten. Det var nemlig god stemning helt ut på gata, og man kunne høre applaus inn gjennom vinduet. Den siste sangen var omme alt for tid-

lig. Musikken fløt ut av vinduet, og publikum måtte se seg litt rundt for å huske hvor de var. Et par hjerteslag, og så ble boblen brutt med en avslappet men fremdeles god og høylytt jubel. Applausen varte nesten lenger enn konserten, så musikken falt helt klart i smak blant forsamlingen. Etter konserten var det kun få som trakk ut, for alle ville snakke med artistene. Evigheten smilte og var åpne for publikumshilsner. Overraskende nok var det få autografer eller selfier å se – folk virket heller interesserte i å bli kjent med menneskene bak musikken. Fanget publikum Selve konserten var magisk. Artistene hadde stålkontroll over den elektriske kontakten mellom dem og publikum. Det var ingen snakking eller støy mens de fremførte, for alle fokuserte kun på musikken og tekstene. Det virket som om publikum alt var artistenes venner, selv før konserten var over og de hadde snakket sammen. Etter min smak ble likevel musikken etter hvert en smule monoton og repeterende. Så klart, en gruppe har sitt preg, men jeg liker å høre mer variasjon i musikkens dypere lag og ikke bare i melodien. Vill Vill Vest ga dem også en

smule for kort tid, for ifølge publikum kunne de gjerne spilt dobbelt så lenge. Alt i alt fortjener konserten terningkast 5.

EVIGHETEN Medlemmer: Vokal og synth Njål Paulsberg Trommer Kim Åge Furuhaug Vokaler Tonje Indrehus Iselin Børve Toft Mathilde Saunes-Skarsgaard Sjanger: Psykedelisk indie der de spirituelle tekstene er sentrale.

Utgivelser: Foreløpig ingen, men det er planer om å gi ut EP-plater i året 17/18.


30 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

Bulle krasjer

VILL VILL VEST

En rosa V for Vill Vill Vest er satt opp på Torgallmenningen. Indiemusikken skal ruve, og GPS'en skal rundes når Bulle krasjer musikkfestivalen Vill Vill Vest. Marte Blix Iversen Foto: Kristoffer Øen og Sindre Sommerfelt Vi blir ønsket velkommen inn i festivalteltet av to smilende menn. På vei innover ligger to fyrer henslengt i hver sin sakkosekk med en øl i hånda. Innerst i teltet setter vi oss ned i en grønn veloursofa, som er identisk til den brune bestemor hadde på loftet da jeg vokste opp. Rundt oss henger blomster nedover teltveggene og små fargerike lyspærer henger fra taket. Musikken er moderat, og både gjester og betjening ser ut til å kose seg. I festivalteltet skal ingen gå tørste eller sultne. I tillegg til baren, kan du besøke #grisegodstreetfood der du kan velge mellom ørret sashimi, «lønsj boks,» eller chili con carne. Er du av typen som gjerne skulle hatt sistnevnte «sin carne,» finnes det muligheter for deg også - Vegan pop up café er en søt liten bil omgjort til en matvogn som byr på økologiske, veganske retter.

Beinhard stonerpunk Da røyklukten i teltet har blitt litt for påtrengende, og samtalen om Sylvi Listhaug på bordet bortenfor begynner å ta av, går vi ut i Bergens gater på leting etter kveldens første opptreden. I Nygårdsgaten spotter vi Vill Vill Vest-plakater, og suser inn i lokalet. Der sitter en middelaldrende mann med magen på knærne og ølen i hånda og ser på oss. Han er ikke ulik resten av gjestene, viser det seg etter litt nøyere gransking. Vi konstaterer fort at vi må være på feil sted og sniker oss beskjedent ut og videre til neste gatehjørne. Musikken slår oss i brystet i det vi går nedover trappa til Garage - et mørkt og intimt utested. Muligens speiles utilpassheten i øynene våre på veien, da fyren i baren i bunnen av trappa smiler lurt og hilser ganske høyt. Bokassa har allerede begynt showet da vi ankom-


MAGASIN 31

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

mer kjelleren rett over halv ni. Bandet, som består av tre gutter, spiller hardcore punk og riffbasert rock. De har også funnet opp sin egen sjanger: stonerpunk. Det første som slår meg er at musikken deres passer sykt bra til stedet. At gutta selv passer bra til musikken er tydeligvis ikke jenta som står ved siden av meg enig i. – De er altfor søte til å spille sånn musikk, klager hun til sidemannen. Lyd- og lysgutten ser i alle fall ut til å kose seg der han står og digger til musikken med armen nesten oppi taket. Jeg blir stående og stirre en liten stund da jeg legger merke til at skjegget hans ser ut til å konkurrere på lengden med håret hans som er festet sammen i en hestehale liggende nedover ryggen. Er du lysømfintlig eller har epilepsi er ikke dette stedet for deg denne kvelden. Lysshowet er voldsomt, og musikken blåser nesten ut flammene av stearinlysene som står på hvert av bordene lenger bak i lokalet. Kjelleren begynner å fylles opp, men vi har fått akkurat nok av stonerpunk for i kveld. I det vi beveger oss mot trappa, fullfører bandet sangen og vokalisten tar seg til ansiktet. – Jeg tørker svetten altså, ikke tårer, forsikrer han oss om før vi er ute på gata igjen.

Et beskjedent dunk og et lite au Kanskje er det de harde riffene som har gjort meg susete, men på vei til neste konsert blir jeg på et tidspunkt så fokusert på å følge med på den blå prikken på kartappen min at jeg går rett i en lyktestolpe. Etter et beskjedent dunk og et lite «au,» ergrer jeg meg over at jeg ikke har gjort meg mer kjent i bykjernen på de to månedene jeg har bodd her. Jeg ser meg automatisk rundt for å kartlegge hvor mange som fikk med seg flausen min, men det virker som om den eneste som fikk gleden var bullekollegaen som står med en liten knekk i knærne og fniser et par meter bortenfor. Neste stopp: «Inside». Min første tanke da musikken høres, er «så koselig». Wonder the boy står på Urørtscenen, og lokalet er nesten fullt. Vi får plass nesten bakerst i rommet, men har likevel god utsikt mot scenen. Wonder the boy har på seg en rød lue som han ikke har rukket å trekke nedover øra. Bak han står en ung, søt fyr bak en Mac. Det ser ut til at Mac'en klarer seg fint selv, og han har måtte finne noe annet å sysle med. Valget falt visst på sjenert vugging frem og tilbake, inkludert noen hodebevegelser der det passer seg. Jeg må le litt av syn-

et, og humringen stopper ikke da vokalisten snur seg til gutten og sier: – Du er jammen peeen as. Da Wonder the boy erklærer at han er i ferd med å spille sin siste sang, ser publikum ut til å få det travelt med å få ut dansemovesa. Etter noen få minutter forlater vi «Inside» med godt humør. Lite kok på Klubb Kok Kort tid senere har GPSen min fulgt oss trygt til Landmark uten å kaste meg foran lyktestolper underveis. Det viser seg å være en bomtur da festivalfølget mitt ikke kommer inn med sine 19 år. Jeg plotter inn Klubb Kok som skal befinne seg i Christian Michelsensgate 4 på telefonen, mens jeg skuler skuffelsen over å nettopp ha gått glipp av en halvtime med hardingfele med Erlend Apneseth trio. De gangene jeg ser opp fra kartappen registrerer jeg mange i vår situasjon – sett bort ifra de manglende geografikunnskapene. En stor variasjon av mennesker, fra gutter med hestehaler og gutter med leppestift, til jenter med hæler og jenter med kjetting i beltet, alle med et bånd rundt håndleddet og en blekke


32 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

Hvilken indie-film fra 2003 forbindes med New York Bar på Park Hyatt Hotell i Tokyo? Hvem var den kanskje mest kjente vokalisten i "The Smiths", som senere brøt ut som soloartist? Samme artist kom ut med sangen "First Of The Gang To […] – finn siste ord. En kjent, tysk filmthriller fra 1998, vil ha en jente til å løpe i tittelen, hvem? (Run […] Run) Monthy Python kom ut med en film i 1979, hvilken? Hva heter regissøren bak De Hensynsløse (org. tittel: "Reservoir Dogs"), utgitt i 1992? Samme regissør er kjent for å ha utgitt en film i 1994, med blant annet Uma Thurman i rollebesetningen. Hvilken film er det snakk om?

15. Park City, Utah, USA 16. The Lumineers 17. Nirvana 18. Bon Iver 19. Sixto Rodriguez

20. Kings of Leon 21. Broken Crown 22. I Will Wait 23. Arctic Monkeys 24. Home

5 6 7 8 9

Hvilken indie-låt fikk i 2011 åtte uker på førsteplassen på Billboard Hot 100, solgte 5 millioner plater i USA, syv i Storbritannia og hadde syv millioner nedlastninger?

10 11 12 13 14 15 16

To tenåringer rømmer fra virkeligheten deres og skaper sin egen, lille verden. Filmen er utgitt i 2012 og handlingen foregår i England, derav noen mer kjente scener på en strand. Hva heter filmen? Av de mer kjente indiebøkene, kommer noen seg også til filmlerretet. Vi tenker på en med bar overkropp og rose på coveret, hvilken? "The Perks of Being a Wallflower" ble i 2012 filmatisert, hva heter skuespilleren bak den kvinnelige hovedrollen? Han spiller i Batman, The Dark Knight (2008) og i Brokeback Mountain (2005), hvem er han? Hvem vant eggstokkfestivalen i 2017? Hvor finner en av verdens største indiefilmfestivaler, Sundance Film Festival, sted? En norsk artist kom med en julesang kalt “Hey Ho” i fjor, men “Ho Hey” var allerede tatt av en indiegruppe, hvilken?

10. Moonrise Kingdom 11. American Beauty 12. Emma Watson 13. Heath Ledger 14. TØFL

3 4

Hvilket engelske ord kommer betegnelsen "indie" fra?

Indie. Litt ukjent for mange, er indie et begrep som kan brukes om så mangt. Klesstiler, livsstiler, filmer, musikk – alle kan rammes av indie. Men hva er det egentlig det står for? Det forbindes ofte med noe hipt, litt unikt og gjerne nytt – noe som divergerer fra standarden. Definisjonen forblir dog litt uklar – kan for eksempel Macklemore regnes som en indieartist fordi han holder seg unna plateselskap? Vi visste ikke helt, men kanskje du har mer peiling? Ta testen og finn det ut!

17 18 19 20 21 22 23 24

“En ideell tilstand av ro, harmoni, fred, stabilitet eller glede” eller en amerikansk musikkgruppe på N. Hvem tenker vi på? Han synger om “Skinny Love”, han er [...]. Fyll inn med navn på artist. Hva er det egentlige navnet til artisten også kalt "Sugarman" som var i villmarken i 40 år? Vi beveger opp på indietronen med gruppen bak “Sex on Fire”. Hvem spiller den? Mumford and Sons er også på tronen, da passer det jo bra at de synger “Broken [...]”. Skriv navn på sang. De synger også en ganske tålmodig sang. Hva heter den? Inn i dyrelivet, hvem synger “Do I wanna Know”? Edward Sharpe & The Magnetic Zeroes synger om et sted vi alle drar etter en lang dag. Hva heter sangen?

QUIZMASTER: DYVEKE BERGH POULSSON

Die Run Lola Run Monty Python's Life Of Brian Quentin Tarantino Pulp Fiction

1 2

Gresk idyll På vei hjemover går vi igjennom sjarmerende og livlige Skostredet. Drøssevis av folk sitter ute og spiser og drikker. Latteren sitter løst og det er vanskelig å argumentere med at stemningen er noe annet enn særdeles god. Kombinasjonen av varmelampene som stråler varme ut

på oss og folkelivet får meg nesten til å føle at jeg vandrer i gamlebyen i en gresk landsby. Da den sure vinden treffer oss på fisketorget blir jeg brått dratt bort fra de greske vibbene. Likevel har jeg hatt en overraskende innholdsrik kveld. Det hadde virkelig en egen sjarm å gå rundt i Bergens gater og navigere seg frem til Vill Vill Vests papirdekte dører. Samtidig satte ukjente, men talentfulle artister hvert sitt preg på kvelden. At skrittelleren skjøt i været var heller ingen nedtur.

5. 6. 7. 8. 9.

QUIZ

å ha studert bartenderens vasketeknikk lenge nok, konstaterer vi at det var lite kok på Klubb Kok i kveld.

1. Independent 2. Gotye - "Somebody That I Used To Know" 3. Lost in Translation 4. Morrissey

med festivalens program i hånda. Fulle av energi fra forrige musikkinntrykk sprader de lette og forventningsfulle til neste konsertopplevelse som kan være like rundt hjørnet. På Klubb Kok er vi heldigvis velkommen begge to. Dessverre havner vi mellom to konserter, og utenom en gruppe på fire i det ene hjørnet som ganske fort forsvinner, er vi de eneste gjestene. Det er allikevel god musikk over høyttalerne og vi setter oss ned en liten stund. Etter


MAGASIN 33

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

KAFFEMAKRONER DU TRENGER: 50+50 gram eggehvitte 125 gram mandelmel (ikke fettredusert) 175 gram melis 150 gram sukker 50 gram vann

TIL KREMEN TRENGER DU: 250 gram + 50 gram melk

45 gram kaffebønner (blue java), du kan også bruke instant kaffepulver og smake deg til ønsket

Hva passer vel bedre enn en makron eller to til dessert eller som snacks på lesesalen? Denne oppskriften gir deg sprø og seige makroner med en kaffekrem som smelter i munnen. Kombinasjonen med kaffe og mandelsmaken fra makronene er fantastisk, og passer til enhver anledning, enten det er fest, dessert eller bare for kos.

SLIK GJØR DU: 1. Bland sammen mandelmel og melis, og rør inn 50 gram av eggehvittene. Hvis du vil ha en bestemt farge på makronene blander du også inn konditorfarge. 2. Start å piske resten av eggehvittene. Kok opp vann og sukker til 112 grader, og hell over de stivpisekede eggehvittene. Pisk til marengsen er lunken. 3. Bland sammen marengsen og mandelmel/melis/eggehvitteblandingen. Rør hardt i starten, før du kun vender rundt på røren. Den skal være fast men flytende. Husk at når du har sprøytet ut makronene på bakepapir skal de flyte litt utover. Ha røren i en sprøytepose, eller klipp et lite hull nederst i en vanlig brødpose og bruk denne. Sprøyt så ut makroner på bakepapir. Det kan være lurt å tegne opp rundinger på bakepapiret slik at du får samme størrelse på hver makron, bruk en 20 kroning eller liknende. Når du da sprøyter ut makronene bruker du dette som mal. 4. La det så tørke på kjøkkenbenken i ca. 25 minutter. Du skal kunne ta fingeren din på makronen uten at noe røre sitter fast på fingeren din.

kaffesmak, men da må du huske at

5. Stek på 140 grader i ca. 18 minutter. La de så avkjøle seg helt.

kaffesmaken vil bli litt mildere etter

6. Sil av kaffebønnene, og kok opp melken på nytt. Rør sammen maisenna og 50 gram melk. Når melken er kokt opp heller du forsiktig ca. 2/3 av den varme blandingen over eggeplommene. Ikke ha i alt på en gang, da skiller det seg. Tilsett så maisenna blandingen, og kok opp alt på middels varme til den tykner. Tilsett ca. Halvparten av smøret, og avkjøl kremen til den er romtemperert. Ha kremen i en kjøkkenmaskin, og pisk opp kremen med resten av smøret (Dette kan du også gjøre for hånd).

du har rørt smøret inn i kremen. 90 gram sukker 2 eggeplommer 30 gram maisenna 125 gram usaltet smør

7. Når makronene er ferdig stekt og avkjølt, fyller du de med kaffekremen.

Fredrik Solbakk Andersen (20) fra Asker studerer ved NHH. Han var deltaker i Hele Norge Baker våren 2016. Han var den yngste deltakeren, og kom til finalen. Han liker best å bake: boller, brød, kaker og konfekt.


34 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

KULTURKAPITAL I hver utgave av K7 Bulletin anbefaler våre journalister både nye og gamle album, bøker og filmer vi mener det er verdt å få med seg. Lytt, les og se!

Alt-J – An Awesome Wave (2012) Sebastian Valenzuela sv@k7bulletin.no Finn fram de styrkefrie brillene dine og voks ut skjegget, for her er vi i hipsternes verden! Alt-J er etter alt å dømme selve symbolet på indie-musikk for vågale elektro-singer/songwriter-elskere, og dette klarer de veldig bra! Selve bandnavnet er allerede en varm hilsen til alle dere med Mac, ettersom Alt-J faktisk lager en trekant (hvor ironisk er ikke det?). Dette blir for øvrig nevnt i den tilnærmet perfekte sangen «Tessellate». For det er mange gode perler å finne på platen «An Awesome Wave» foruten førstnevnte. «Breezeblocks» og «Fitzpleasure» er blant sangene som er ment til å trumfe platen, men dens diversitet er virkelig ikke til å skimse av. Med dette albumet er det alltid rom for dans, tårer, glede

og sorg. Det tilbyr et vidt spekter av følelser, og egner seg til og med til en økt på lesesalen. I «Guitar» kan du flykte tilbake til det første crushet ditt og John Mayer, mens i Fitzpleasure kan du synge med tidenes mest harmoniske nasale stemme, uten at det høres altfor galt ut. Det en lett legger merke til ved første gjennomhøring, er at Alt-J driver sin egen greie, og det er det indie handler om. «An Awesome Wave» er virkelig rå på sin egen måte. Det er ikke for teknologisk, og det er ikke akustisk. Platen er heller tilnærmet en good-feel-filmmusikkopplevelse, men på sine egne premisser. Denne hipsterplaten anbefales like sterkt som Apple promoterer sin nye iPhone!

Jon Gangdal - Jeg tenker nok du skjønner det sjøl Marte Blix Iversen mbi@k7bulletin.no «Jeg tenker nok du skjønner det sjøl» er fortellingen om Christoffer Kihle Gjerstad. Han ble funnet død i sengen sin bare åtte år gammel, og senere ble stefaren dømt for å ha påført gutten skadene han døde av. Boken er basert blant annet på bestemoren til Christoffer sine notater, samt rapporter fra politi og helsevesenet. Lille Christoffer begynner i tidlig alder å få problemer med sinnet, og senere får han diagnosen ADHD. Dette i kombinasjon med vanskeligheter med å tilpasse seg, er kanskje grunnen til at gråt, slagskader og blåmerker ikke blir lagt merke til av omgivelsene? Christoffers mor og hennes kjæreste fortviler over den lille guttens dårlige nattesøvn. Han får stadig sterkere medisiner,

og morens kjæreste tar gradvis mer og mer ansvar for gutten. På spørsmål om merkene, svarer Christoffer at – jeg tenker nok du skjønner det sjøl. Denne boka vil ikke gi deg noen svar. Tvert imot vil du til å sitte igjen med haugevis av spørsmål om hvordan, hvorfor og hva som får voksne mennesker til å mishandle et barn til døde. «Jeg tenker nok du skjønner det sjøl» er vond lesning. Forfatteren er brutalt ærlig, og litt etter litt faller bitene på plass i et stort og forferdelig puslespill. Likevel bør du ikke gå glipp av den sterke fortellingen. Boken er en enorm tankevekker og minner oss på å ikke lukke øynene for mistanker.

Django Unchained Mikhail Eek Mjelde mem@k7bulletin.no «Django Unchained» handler om Django (Jamie Foxx), en fri slave, som sammen med den tyske dusørjegeren Dr. King Schultz (Christoph Waltz) setter ut for å redde konen til Django fra en brutal plantasjeeier i Mississippi ved navn Calvin Candie (Leonardo DiCaprio). Filmen er full av alt det gode som kan forventes av en Quentin Tarantino film. Det jeg elsker mest med Tarantinos signaturstil er de lange scenene med tilsynelatende lite klipping og uendelig siterbar dialog. Vi har flere sekvenser, gjerne på 15-20 minutter hver, som kun består av samtaler mellom et fåtall skuespiller. Det særegne med disse scenene er at de ofte går fra å virke uskyldige til å ende på det øverste nivået av intensitetsskalaen. Spesielt er middagsscenen rett ved to-timers-merket så neglebitende at de fleste andre filmer må ty til

visuelle effekter for å kunne bevege seerne på en tilsvarende måte. Filmen tar dessuten opp en rekke kontroversielle temaer som behandles på komplekse måter, og det bidrar til at hvert gjensyn blir unikt. Første gangen vil du kanskje se på filmen som en ren popcornopplevelse med skarp dialog og blodig action. Andre (og tredje) visning vil antakelig tillate deg å se etter de dypere budskapene som er pakket inn i handlingsforløpet. Hvorfor Tarantino velger å formidle slavetiden i Amerika med en såpass lett humoristisk tone kan være fordi han ønsker å få frem absurditeten bak ideen om at et menneske kan ta eierskap over et annet menneskeliv. Uansett hvilken måte du velger å se filmen på, er den vel verdt spilletiden.


MAGASIN 35

K7 Bulletin tirsdag 10. oktober

Aktør i UKEN18

INGRID KLEM

Anna Dulsrud Mageli adm@k7bulletin.no

FOTO: FRANCESCO CILIA, FOTO NHHS

Gratulerer med tittelen UKENaktør! Hittil har jeg hørt at du er: «hun fra jussen som faktisk har sånn ordentlig skuespillererfaring og som er sammen med Sondre Økland som går på NHH». Hvem er du utover dette? – Utover det er jeg Ingrid Klem, er 24 år og kommer fra Kristiansand. Jeg har skuespillerutdannelse fra London, har bodd der i fire år og tok en bachelor i teater. Og så har jeg jobbet to år frilans, mest i Kristiansand. Og denne høsten har jeg startet på jussen og forvillet meg inn i UKEN. Reisen til Julestjernen, Spellemann på taket, Snødronningen og kortfilmen, Føkkings mai. Du har vært med på mye! Hvorfor bestemte du deg for å søke UKEN? – Jeg møtte Henrik, revysjefen i UKEN på et vors, og han kom løpende med en PC bort til meg og sa at jeg ”måtte skrive meg på” og at han skulle forklare etterpå. Så da gjorde jeg egentlig det. Så i søknaden min står det under «Hvorfor søkte du?»: «Fordi Henrik tvang meg», og det var litt kleint da jeg faktisk møtte opp på audition. Så du kan si det hele er veldig tilfeldig. Hadde jeg ikke vært på det vorset så hadde jeg nok ikke vært med, men jeg er veldig glad jeg er med og gleder meg veldig! Jeg har jo lyst til å drive med skuespill selv om det å leve som skuespiller kanskje

ikke er drømmen. Revysjangeren er litt ny, men det får gå! Du har uttalt at du får et kick av å være med i teater fordi «det skal få publikum til å sette spørsmålstegn og reflektere over ting». Kommer du til å ta med deg noe av dette fra teaterscenen til revyscenen? – Ja, god komedie går jo på det miserable egentlig. På ting som ikke er bra, så sånn sett så håper jeg at vi treffer noen nerver der. Om det blir like dypt som Shakespeare, det vet jeg ikke, men jeg kommer selvfølgelig til å ta med noe fra teaterscenen, jeg har jo erfaring med å stå og formidle ting. Jeg håper det vil vise seg på scenen også. Fra spøk til alvor: Hva er UKEglede? – Ukeglede, ja! For meg som aktør så blir det hvis vi får solgt billetter og om vi ikke får solgt så mye, at det publikummet som er der liker det de ser. Det tror jeg vil være en stor gledesfaktor for min del. Du har vært med i Direksjonsmusikken, er sammen med en NHH’er og er nå med i UKEN. Hvor glad er du egentlig i denne skolen? – Hahaha… Det at jeg var med i Dirmus kommer av at jeg jobbet som frilanser da jeg kom hit, så jeg hadde noen hull

mellom jobbene mine. Jeg flyttet sammen med Sondre, men hadde fortsatt ikke noen venner her. Jeg er veldig nøye på at jeg ikke bare kan ha samboer i en by, jeg må ha noen venner og! Så møtte jeg ei som dro meg med på Dirmus, og i tillegg er jeg tidligere korpsjente, så da klarte jeg å kaste meg med der. Jeg spilte litt fløyte, men var vel mest med på grunn av festene. Over til noe annet. Oppleves menneskene på jussen veldig forskjellig fra de du fant på skuespillerskolen i London? – Ja, på skuespillerskolen er de fleste litt gale. Og om du ikke ser det med en gang så finner du ut av det etter hvert... De er elektriske og tar mye plass, så på jussen er det litt deilig at ikke alle trenger å være stjerne hele tiden. Samtidig så savner jeg miljøet litt, men har faktisk funnet noen gale folk der óg! Noe annet på jussen er at det er litt slitsomt at alle snakker om hvor lite jobb som kreves og hvor lite man trenger å lese, og dette gjør de ironisk nok på biblioteket. Velg din arena tenker jeg da. Hvorfor valgte du egentlig å studere juss etter fire år med teater? – Det har alltid vært en backupplan å studere noe annet. Jeg begynte å se hva slags liv jeg ville få som skuespiller, og man mister en del stabilitet som de fleste andre

yrker har. For eksempel det å kunne slå seg til ro, få familie, få lån, og å ikke måtte lete etter en ny jobb hele tiden. Og så tenkte jeg at jeg har jo fire års utdannelse på presentasjon, så da kan jeg vel kanskje briefe litt i retten?

FEM KJAPPE Hva har du i matpakken din? Jeg kjøper kaffe, pepsi max, og så har jeg polarbrød med brunost, en yogurt og en banan. Jurist eller skuespiller? Lidenskapsmessig: skuespiller. Livskvalitetsmessig: jurist. Verste ferieminne: Da jeg skulle farge øyenbryn i Hellas. Hvilket dyr er du?: Oter, glade og lekne! Og karakter i GoT: Ygritte


ILLUSTRASJON: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

Tirsdag 10. oktober 2017 Nummer: Ølløv Løssalg: Like raskt som Mannen Antall lesere: Foreldrefondet

NHH-BARNEHAGEN Handelshøyskolen utvider. Nå skal de nå frem til potensielle studenter på et langt tidligere nivå enn før.

Klager? Kontakt: 932 12 786

Under dynen: Kebaben til Audun

Hva?! Vi i Studvest må kjøpe mat med lønna vår!

Vi har mindre underskudd enn KKU

Annonser: 0 er bedre enn -600 000

Nyheter: Sorry KKU, men vi måtte...

På NHH får vi gratis mat. Hver dag!

Mat? På HF holder vi oss til øl.

Nøkkeltall

Sander (4) har nettopp starta i Ville Vestkanten, en av flere NHH-barnehager som er opprettet rundt om i Norge. Sander har flere interesser, blant annet Lego og traktor, men aller viktigst er fokuset på å få seg nye venner, altså networking. – Barnehagen er en tid for å skape nye sosiale bekjentskaper. Man skal lære å leke med andre, ha det hyggelig sammen, og i tillegg finne fremtidige LinkedIn-venner, forteller Anne-Gry Volatility Index, en av barnehagetantene i Ville Vestkanten. Til Morgendagens Næringsliv demonstrerer Sander hvordan man kan simulere Mergers & Acquisitions med Lego-brikker. – Jeg synes dette er ganske gøy, sier Sander, mens han stabler JP Morgan Chase opp på Felleskjøpet, og skaper en ny, grensesprengende bedrift med fokus på finansielle instrumenter og fjøsprodukter. Kontrovers rundt opptak Det sosiale presset i Ville Vestkanten er høyt, spesielt i barnehageforeningen. I den siste tiden har det vært storm rundt gruppen NHHS Spiser Sand. Spesielt gruppens fokus på å ha godteri på det sosiale opptaket har blitt svært kontroversielt. – Å basere opptak på lysten til å spise godteri er ikke godt nok. Hvor mange seigmenn du klarer å stappe i kjeften er ikke indikativt på hvor flink du er til å spise sand. I tillegg skaper det press blant dem som ikke liker søtsaker, sier Theodor (3), som har fremmet forslag om at opptak nå skal være anonymt. Theodor hevder dette vil være sosialt optimalt, og legger til at det også vil

Sørlandet BBB Camp Nou Saudiarabiske kvinner NHH

+ Flom + Rektor - 100 000 + Førerkort + Lederhosen

fjerne stigmaet rundt å ha fedre som ikke strekker til. – Det er ikke uvanlig i barnehager at det blir konkurranse om hvilken pappa som er sterkest. I Ville Vestkanten handler det litt mer om hvilken pappa som er flinkest i shorting. Etter at én pappa shortet denne barnehagen, fant vi ut at fedre ikke skal diskuteres her, sier Theodor. Klespress blant de yngste Å gå i en NHH-barnehage gir mange muligheter, men livet i Ville Vestkanten er likevel ingen dans på roser. – Nei, vi ser jo det at det er mye klespress da, particularly blant de yngste. Du er tydeligvis ikke kul nok om du ikke har bleie med Ralph Lauren-logo. Jeg tror derimot ikke det vil være en langvarig trend. Ralph Lauren-bleier er dyre, og i likhet med andre bleier må man jo kjøpe ny etter man har bæsjet. Så på sikt vil dette problemet forsvinne, sier AnneGry Volatility Index. Andre typiske NHH-problemer har også dukket opp. For eksempel er det mye krangling mellom barn med Dirmus- og Svæveru-foreldre. – Disse gruppene sprer jo sæden og parer mye innad, så det blir jo mye avkom da, og dermed mye krangling. Svæveru-barna raserte jo Dirmus-lekerommet på et punkt. Det problemet løste vi ved å la Dirmus-barna styre hele barnehageforeningen. Da forbød de Svæveru-barn å gå i barnehagen, til stor jubel fra hele verden, forteller barnehageonkel PerArne Binomial Option Pricing Model.

skolen, har Ville Vesten innført karakterer helt ned til ettårsalderen. Nå gis det karakterer i blant annet Gulping01, SugePupp02, samt LekeMedMaten015. Alt er derimot ikke fryd og gammen. – Vi ser jo at problemet med kantinesnitt vedvarer. For eksempel hevder Josefine at hun fikk A i både fargelegging og leking. Sannheten er selvfølgelig at den taperen bare fikk B, sier barnehagens direktør, herr Gyldenstrand, som fikk jobben etter å ha mottatt en gullpakke fra Stranda Sag & Høvleri. NHHs ledelse er derimot ikke bekymret for at barnehagen er en katastrofe. På mandag var Øystein Thøgersen og Therese Sverdrup på besøk, og de koste seg. – Ja, det stemmer, jeg koste meg skikkelig, ingen tvil om det! Lekte i sandkassa med traktor og bil, spiste sand med Bernt og Frida. Var innom fargeleggingskurset, som jeg synes var svært interessant! Man kan jo trekke mange paralleller mellom fargelegging og makroøkonomi, vet du, sier Thøgersen, og chugger (eller thugger?) sin nye energidrikk, «Thug Life». Therese Sverdrup himler med øynene, samtidig som et hint av et smil gir seg til syne i munnviken. – Han er jo litt sjarmerende da, sier Sverdrup, og vinker til Thøgersen idet han setter seg på en rød traktor som er litt for liten.

Stranda Sag & Høvleri Mens det i resten av Norge debatteres om det også skal være karakterer på barne-

Ap Mannen VG Camp Nou NHHS

+ Gutteklubben grei + DRAMA + Sakte-TV + 1 tilskuer +/- Valgdeltakelse?

Bulle-Batman

Bergen Riise Kvinnelandslaget Bulle Kroatia

+ Vill Vill Vest + Bok + Penger fra herrelandslaget - Spørreundersøkelse - Hovedlandslagstrener

BI

Stud.NHH

KKU

Studvest

Catalonia

NHHS

Bulle

Bergen

- Bussbillett

+ Mamma & Pappa AS

- 600 000

- Integritet

+ Opprør

+ Green Bees

- Penger

+ BIFF

K7 bulletin #9 2017 web