Page 20

Hvorfor er det ofte ingen sammenheng mellom trivsel og effektivitet? Fra tidsskriftet «Jernindustri .. tillater vi oss å sakse følgende artikkel av amanuensis Kjell Inge Bjørvik. Selv om 3.-kull har fått artikkelen i stensil , trykker vi den slik at den også skal komme våre øvrige lesere til gode.

Den sterke lovmessighet man i dagliglivet gjerne tenker seg mellom individets trivsel i arbeidssituasjonen og dets effektivitet, glimrer ofte med sitt fravær. I en artikkel i Harvard Business Review, januar/ februar 1968, diskuterer de to amerikanske professorer Lyman W. Porter og Edward E. Lawler med støtte i egne forskningsdata, mulige årsaker til dette, og antyder et nytt syn på forholdet mellom trivsel og effektivitet. Innen arbeidspsykologien har utforskningen av forholdet mellom trivsel og effektivitet vært viet stor oppmerksomhet. Likevel må det dessverre sies at dette er et område hvor man vet relativt lite. Til tross for at man i en flerhet av de undersøkelser som det redegjøres for i litteraturen har konstatert et visst positivt samsvar mellom trivsel og effektivitet, er sammenhengen langt fra entydig . I praksis kan man finne eksempler på at lav trivsel er forbundet med lav effektivitet, og høy trivsel med høy effektivitet, men man har også eksempler på det motsatte av hva en skulle forvente ut fra en naiv forventning om at disse forhold tankenødvendig er positivt relatert til hverandre. I en oversikt over hvordan man frem gjennom tidene har sett på trivselens rolle for de ansattes effektivitet, er det naturlig å ta sitt utgangspunkt i begynnelsen av dette århundre, hvor de ansattes trivsel praktisk talt ble ignorert av de fleste bedriftsledere som en mulig effektivitetsfremmende faktor. Dette ut fra den ensidighet i tankegangen som preget den vitenskapelige bedriftsledelse, representert ved Taylor i synet på mennesket på arbeidsplassen. Som kjent konsentrerte han seg i denne forbindelse om å bedre seleksjonen av arbeidskraft, og de økonomis-

20

ke incentivers rolle i bedringen av de ansattes effektivitet, som ledd i de alminnelige teknisk/ økonomiske rasjonaliseringsbestrebelser. Romantisk syn på trivsel/effektivitet.

Den periode som vi i denne forbindelse kan kalle «den romantiske .. vedrørende synet på trivselens betydning for effektiviteten , ble innledet ved de nå så berømte Hawthorneundersøkeisene, som det skulle være unødvendig å referere her. (Dette så meget desto mer som Hawthorneeksperimentene er blitt sterkt kritisert ut fra forskjellige premisser) . Hvorom allting er, disse eksperimentene innledet en periode hvor en positiv sammenheng mellom jobbtrivsel og effektivitet nærmest ble betraktet som en naturlov, og som følge herav, en kullsviertro på at effektiviteten uvegerlig ville øke, dersom en bare øket trivselen. Vi fikk slagordet «økt trivsel - økt effektivitet ... Reaksjon mot cctrivselromantikken ...

Når denne antatte lovmessighet svært ofte glimret ved sitt fravær i praksis, ledet dette i sin tur til en merkbar nedgang i undersøkelser på dette felt. Dertil kommer at bedriftenes anstrengelser for å skape økt trivsel i stor grad degenererte til en nokså ensidig satsing på den sosiale velferdssektor, et felt som helt åpenbart har sine meget sterke begrensninger som effektivitetsskapende faktor. Videre er forholdet at de forskere som seriøst utforsker trivselens rolle i denne sammenheng gjerne betraktes som blåøyde optimister som går rundt og tror at mennesker blir mer effektive ved skulderklapp og plassering av blomsterpotter i vinduene.

K7 nr 05 - 1968  

Eksklusivt intervju med Einar M. Bull Trivsel = effektivitet? * * AV INNHOLDET: DIRMUS mot nye høyder EKKO i Gøteborg Hybelsituasjonen