Fra Østfronten:
RIFT I JERNTEPPET? Mitt første inntrykk av Øst-Europa var ikke godt. To korresponderende tog som i praksis viste seg slett ikke å korrespondere dømte meg til et ufrivillig opphold i Øst-Berlin på 8 timer. Det var det i og for seg ikke noe galt i. Virkelig ille ble det først da jeg oppdaget at jeg de facto var henvist til å tilbringe venteti'den i en kombinert venterom- jernbanlElkafe- restauramvarmestue- oppbevaringshall hvor den føde som den østtyske stat drister seg til å ta penger for er en forbrytelse mot alle spisende mennesker. Jeg steg derfor ikke av toget i Prag neste morgen med noen konservativ innstilling til øst-vest-problematikken . Den var reaksjonær. Det var derfor med tilfredshet jeg noterte at studentene ved Prague School og Economics var mer skamløse enn Madison Avenue når det kom til PR . Miss Economia-konkurransen ble systematisk hausset opp. Den Internasjonale Studentukes ansikt utad virket
20
til de grader å være bygget på vakre kvinneben at vi mannlige delegater til å begynne med følte oss helt overflødige. Følelsen fortok seg imidlertid raskt. Etter en smule trad isjonelt og studentikost kaos ble vi innkvartert og tatt meget godt hånd om. De eneste to uhe dige var australieren Bill og min jugoslaviske venn Victor, som i tre døgn levet i usikkerhet om hvilken seng de skulle tilbringe sin neste natt i. Victor betrodde m~g i den anledning at han ble meget imponert over angelsakserne da de tredje kveld sammen med arrangørene lå i forhandlinger med et absolutt førsteklasses turisthotell om et dobbeltværelse. Mens han ~elv var på grensen til å sprenge en mental sikring og sprute ut i en rekke uoverveide «Hva faen , Hvorfor satan, og Hva i helvete .. , gjespet Bill sørgmodig og uttalte med verdighet: «Jeg er meget trett. Kan vi sove her i natt? » Det var alt som skulle til. Under resten av oppholdet bodde de som grever.