Page 19

19

Sensor - hvem er det egentlig? I disse eksa menstider bruker vi studenter mestenoen egne eksempl er, noe vi ofte blir bedt om parte n av tiden vår på å lese. Vårt overordnede på eksamen. Spørsmål fra sa len bl e svart på over må l er å få en god karakter på eksame ns- . stokk og stein. M isforståelser av spørsmål oppbesvarelsene våre. De som skal bestemme kastod påfall ende ofte. Noen modeller fra penrakteren som vi jobber så hardt fo r er senso- sum b le til og med fork lart feil. rene. M ange av oss har en del assosiasjo ner til disse personene. Vi ser for oss en kyndi g person , gammel eller ung, med rik kunnskap om pensumstoffet og også en v idere fo rståelse for faget. Personen har et godt grunnl ag fo r å sette en rettferdig karakter på det v i har prestert denne skjebnesvangre dagen. Lørdag var jeg på kræsjku rs i markedsføring. Sammen med et hundretalls andre studenter stilte jeg beredt ti l en fem timers gjennomgang og oppsummering av de mest sentrale de lene av pensum . Dette synes de fleste av oss studenter er fo rnu ft ig bruk t id sbruk under eksamensforberedelsene. Vi bruker tid vi ellers kunne brukt ti l å lese stoffet, og vi betal er villig for å være med. Kursho ld e ren får b et alt, og f o r d e kræsjku rse ne jeg har vært på hittil. har det vært vel fortj ent. Den som holder kurset pl eier å ha erfa rin ger som vi kan dra nytte av i de siste eksamensforberedelsene. Vi kan også få svar på spørsmål o m pensumstoffet. Det vanlige er at kurs ho lder hopper over det mest el ementære, forklarer van ske lige deler av pensum og ellers det som er ukl art og vanskel ig å få tak på . . På lørdagens kræsj kurs bl e motsatt strategi brukt. Det hørtes mange oppgitte sukk i auditoriet og vi vekslet vantro blikk da ku rsho lderen pu nktlig gjennomgikk uvesentlige detaljer, for så senere å hoppe galant over forklaring av vanskelige modell er. At kursho lderen brukte forelesningstransparenter han tydeligv is ikke hadde kj ennskap t il, gjorde ikke saken noe bedre. Eksempler ble nevnt slik de var skrevet- i stikkordsform, og kursholder var ikk~ i stand til å forklare dem. Han kunne hell er ikke komme opp med

Inntrykket som utviklet seg va r at kursholder ikke hadde så mye greie på det han snakket om. At dette var et dårl ig kræsjkurs er for så vidt greit. Arrangørene hadde nok gj ort sitt beste for å få tak i en dykti g person. Det som virkelig bekymrer meg, og som burde bekymre de fleste mer enn om de få r lest nok før eksa men, er at det kom fram at ku rsholder også v il være en av sensorene ti l eksamen i markedsføring! Hos meg m istet all vanlig eksam ensangst og nerver sin statu s som probl emer i forh o ld til de konsekvenser det kan få at senso r ikke vet hva vi snakker om når vi beskriver teo rier og mode ller under eksamen. Synes dere ikke det er ille nok å lese seg sti v og støl i flere uker fo r så å lire av seg det mest essensi elle i pensum på en elegant måte på 4 timer? - Uten å måtte bekym re seg nevneverdig for den v idere behand lingen av besvarelsen . Til nå trodde jeg at jeg hadde gjort min innsats hver gang eksamenstiden er ute. . Det va r for ikke lenge siden en ivrig debatt i pressen om karaktergivi ng ved jusseksamen ved UiB. To he lt identis ke besvare lser hadde fått ulike karakterer. Slikt kan skje også ved NHH . Det må vi kanskj e leve med. Iallfall må vi ha slikt i bakh odet når vi får vå r karakter. Vi har en kort klagefri st. M en v i har mul ighet t il å henvende oss til en kyndi g person og få en vurdering av karaktersettingen. Noen har gått opp både en og to karakterer på denne måten. Det er heldigvis flere sensorer om karaktergivingen og de skal bli enige om karakteren. Men hvordan ka n en person som ikke kan ·stoffet grund ig nok være en av dem som skal bedømme? På

hvilket grunnlag bedømmes det da ? Gjør ikke slik inkom petanse hele prosessen vans keligere både for sensorer og studenter? Noe jeg også har lurt på de siste dagene er i hvilke andre fag dette skjer? Hvor ofte? H vilke konsekvenser har dette fått for studenter tidl igere? Ja, hvordan er egentli g kontro llen med sensorene. Burde ikke de også av legge en sl ags kunnskapstest, eller iallfall oppfylle visse kriterier før de fikk lov å sensurere? Dette var mange spørsmålstegn på en gang, men j eg synes det er på t ide vi begynner å stille dem. Jeg vi l også sette et til studentenes ho ldning; Jaja, dette var leit, men nå må vi gå og lese. Skolen krever mye av oss. Vi bør kunne kreve noe igjen. I det minste rettferdig behandl ing og mulighet til å råde over egen skj ebne, Ceci lie Nordstrøm

Perspektiv til ettertanke I vår hadde Bull e et «understimul ert» syn på forsknin gsformidling. I høst har Bulle et PR - kåt syn på fo rskningsformidlin g. Ved N HH er perspektivet kon sistent: Vi ser på forskningsformidling of kvalitati v deltage lse i samfunnsdebatten som strategisk vikti g. Torny E. Aarbakke Inform asjonssj ef NHH

Julekryss Kjære kryssonlvenner! En rolig jul står for døren, men først skal en d el eksamener unnagjøres. Som hjelp mot nerver og angst gir Bulles kryssordredaksjon dere derfor litt her- . lig hodebry til avvekslin g fra trøtte bøker. Denne ga ngen med en frekk vri. Opplegget er som følger: Ta bokstavene fra de nummerte rutene og sett dem sammen i sti gende numm errekk efø lge . Dermed vil løsn i ngsord et åpenbare seg . Send løsningen til journ2 .bu Il e@ nhh s. nhh.no innen fredag 3. desember. En heldig vinner vil bli premi ert rikelig. Vi ønsker lykke til!

t:.

.,.

l

,

K7 Bulletin nr 12 - 1999  

Jul, hoho! i en bolle, og hell blandingen over. Rør til smøret er smeltet. Knekk Når du har fått det som du vil ha det, limer du delene samm...