K7-magasinet - tirsdag 16. april 2013
Uværsskyer
i den norske horisonten Det blir kanskje for dumt å være bekymret for fremtiden i landet som regelmessig blir regnet for verdens beste sted å bo, men én ting er sikkert; fra toppen går det bare en vei. Tekst: Eirik Berger
Følger du med på det politiske ordskiftet i Norge er det lett å få inntrykk av at vi er på vei over toppen. Gjennom et særdeles heldig bytteforhold med våre handelspartnere og en oljepris som presses opp av verdens voksende middelklasse, vil mange si at Norge snart har brukt opp flaksen sin. «Det er altså ikke slik at vi jobber så mye hardere enn andre, men vi produserer varer og tjenester som vi får godt betalt for», forteller tidligere NHH-professor Torger Reve fra handelshøyskolen BI i en ny bok. Gevinsten fra det norske petroleumseventyret har så langt vært utrolig, men det kan ikke vare evig. Og det har ikke manglet på meninger om hva som bør gjøres for å møte utfordringene som venter når olja tar slutt. Nyest i rekken er et boksamarbeid mellom den liberale tenketanken Civita og den kristne tankesmien Skaperkraft.
«Gründere bygger Norge» Bokprosjektet, som i all hovedsak består av en samling gründerportretter og innlegg fra akademikere, har tittelen «Gründere bygger Norge». Den har et vanskelig utgangspunkt; å overbevise den selvgode norske befolkningen om at situasjonen er alvorlig nok til at vi må ta grep for å sikre norsk innovasjonsevne. For nordmenn har det særdeles behagelig fra før, takk. Produktiviteten i Norge er blant verdens høyeste, og vi har funnet oss godt til rette med 600 færre arbeidstimer i året enn eurokrisens syndebukk, Hellas. «Dette er takket være den norske modellen,» uttalte Jonas Gahr Støre i typisk Arbeiderparti-stil. Reve mener på sin siden at «vi kan takke våre rike naturressurser for den høye verdiskapningen, men skylde på oss selv for at vi henger etter når det gjelder innovasjon».
Øyvind Gustavson, og «derfor trenger Norge flere gründere og mer innovasjon».
Kreativ ødeleggelse Østerrikske Joseph Schumpeter regnes for å være skaperen av fagfeltet innovasjon. Begrepet er hentet fra det latinske innovare, som betyr å fornye eller å skape noe nytt. «Vellykkede innovasjoner vinner frem i markedskonkurransen gjennom å tilføre økt kundeopplevd verdi på stadig mer effektive måter, på bekostning av mindre attraktive og mindre lønnsomme alternativer», forteller NHH’er og venstremann, Lars Peder Nordbakken fra Civita. «På denne måten omformes næringsstrukturen i dynamiske markedsøkonomier ustanselig - gjennom kreativ ødeleggelse».
Beskjedne ambisjoner Innovasjon handler nemlig om mer enn å ha en god idé, den må realiseres; altså gå fra idé til produkt. Mye tyder på at Norge har en utfordring her; ikke minst fordi vekstambisjonene i småbedrifter er beskjedne.
peker på problemer i det norske klimaet for innovasjon. Norske offentlige midler til innovasjon og FOU er på nivå med resten av OECD, men de private bidragene ligger godt under snittet. «Årsakene til det norske kapitalproblemet har mye å gjøre med hvordan vårt skattesystem favoriserer, det vil si subsidierer, investeringer i bolig og fast eiendom», hevder Nordbakken.
Sulteforing «Norge har over lang tid vært sulteforet på investeringer i tidlig fase av innovasjonsprosjekter. Det er derfor helt nødvendig å gjøre private investeringer i såkorn-, oppstarts- og tidligfasene for nye bedrifter mer attraktivt og lønnsomt enn det fremstår i dag», slår Nordbakken videre fast. Han ser for seg å gjøre dette gjennom en kapital- og skattereform. Målet bør blant annet være et «større og mer variert kommersielt kapitaltilbud for gründere, et større mangfold av tilbud som tilfører både kapital og kompetanse tilpasset gründernes behov».
Klyngementalitet «Når vi vet at det først er når innovasjoner kommersialiseres at geveinsten realiseres, blir det tydlig at norsk innovasjonsdebatt i altfor stor grad konsentrerer seg om de kreative tidligfasene av innovasjonsprosessen», skriver Reve. Han får støtte av Civitas Eirik Løkke: – Regjeringens forskningsmelding er bortimot kjemisk fri fra kommersialisering av forskning. Og forskningsrådet vektlegger i alt for liten grad potensialet for å kommersialisere forskningsresultatene. Jeg tror dette er områder man burde begynne å se nærmere på.
I forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» fra handelshøyskolen BI pekes det samtidig på viktigheten av næringsklynger. «Næringsklynger er langt på vei blitt det nye paradigme for næringspolitikken», forteller Reve. «Næringsklynger er preget av høyere verdiskaping, høyere produktivitet, høyere vekst og høyere lønnsnivå enn i økonomien ellers, og når oljealderen nå går mot slutten er vi avhengig av å kunne stimulere til flere slike klynger i flere sektorer enn det vi har i dag».
Tørke i innovasjonsklimaet «Nesten 70 prosent av norske eksportinntekter kommer i dag fra oljeindustrien», skriver bokas hovedforfatter
Av bokens tre akademiske bidragsgytere presenterer både Reve og Nordbakken flere forslag til politikk og
41