Page 1

Tirsdag 26. mars 2019 • Årgang 56 • nr. 2 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

NHH-SYMPOSIET

CSR OG KLIMAKRISEN

BULLE TESTER VIN

Nyheter s. 6-7

Økonomi & Samfunn s. 12-13

Magasinet s. 22

Intervju med Symp-leder og Liz Ann Sonders

Hva du bør vite om CSR og næringslivet rolle i klimakrisen

Vårens hvitviner til under 150 kroner

2,5 millioner i minus under UKEN 18:

UKE-TELTET KAN BLI DROPPET

– Vi hører med andre arenaer som Vestlandshallen og Bergenshallen, sier UKEsjef Martine Fornes Side 4-5

NYHETER UTVEKSLING

Ønsker bachelorutveksling på høsten Side 8

PORTRETTET: HERMAN FRIELE – Jeg er en myk fyr Side 20-21


2

LEDER

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

S

pråk og inkludering i NHHS

I studentforeningen verserer det nå en debatt om hvilket språk lover og instrukser skal være tilgjengelig på. Bakgrunnen er NHHS sin langsiktige strategi, hvor det står at språk ikke skal være en barriere for inkludering. Vi så debatten på årets første foreningsmøte der Representantskapet la frem forslag til ny lov kun på engelsk. Den ble stemt ned med et knapt flertall av de fremmøte, etter at Kjernestyret hadde argumentert for at loven burde være tilgjengelig på norsk og engelsk. Skal internasjonale studenter kunne delta på fullverdigvis i NHHS, er det åpenbart at lover, instrukser og andre dokumenter må være tilgjengelig på engelsk. Det virker alle å være enige om. Spørsmålet blir så om alt også skal være tilgjengelig på norsk. Det virker unødvendig tungvint å ha to versjoner av alle dokumenter. Det er et argument

for kun å ha alt på engelsk. På den annen side er det viktig at de som er engasjerte i NHHS, har eierskap til sine egne lover, instrukser og retningslinjer. Da er det kanskje nødvendig å beholde skriftlig norsk en stund fremover. Samtidig burde alle NHH-studenter være flinke nok i engelsk til at det ikke skal være et problem. Denne debatten handler dypest sett om inkludering av de internasjonale studentene. De skal kunne sette seg inn og delta i NHHS på lik linje som de norske studentene. Da er det en forutsetning at det skriftlig hvertfall er på engelsk. Det er heldigvis den veien NHHS går. Når NHH blir mer og mer internasjonal, er det naturlig at studentforeningen følger etter. Inkludering av internasjonale handler samtidig om langt mer enn norske og engelske dokumenter. For noen år tilbake slet NHHS med å rekruttere nok

utvekslingsfaddere. Det problemet virker å være løst. Ifølge lederen i International Committee starter problemene nå etter fadderuken. De internasjonale studentene kjenner ikke til arrangementer som foregår på NHH. Her har NHHS en jobb å gjøre – å lage flere arrangementer som inkluderer både norsk og internasjonale studenter, og ikke bare en av gruppene. Videre er det svært gledelig at NHH, sammen med MEBA Council (interessegruppen for internasjonale masterstudenter), viderefører Buddy-programmet som kobler innkommende internasjonale studenter med nåværende NHH-studenter. Nå trengs det bare at NHH markedsfører det skikkelig. Foreløpig er det lite info å finne på nhh.no.

K. Syvertsen

NYHETER

4-5 Mulig slutt på UKE-teltet 6 NHH-Symposiet 2019: – Det føles som 17. mai og julaften samtidig 7 Liz Ann Sonders gjestet Symposiet og gad råd til studenter 8 Vil få tilbake bachelorutveksling på høsten 9 Ønsker å gjøre engelsk til NHHS-språk 10 Skagendirektør: – Kvinner må bli synligere

ØKONOMI & SAMFUNN

12-13 CSR og klimakrisen 14-15 Boeing og Airbus – et duopol i overskuelig fremtid? 16-17 Yngve Slyngstad med klare budskap under Symposiet

INTERSECTION

18 Pursuit of happiness

K7 MAGASIN

19-21 PORTRETTINTERVJU: Herman Friele 22 VINTESTING: Bulle gir deg vårens viner 23 REISEBREV: Ett halvt år i Russland

Økonomiansvarlig Jarand Reiersen

K7

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen

An­svar­lig re­dak­tør Erik Bucher Johannessen Nyhetsredaktør Erling Østgård

Audun Flatebakken Eirik Helgaker Håkon Frisell Krattum Lene Skodven Johannessen Marte Blix Iversen Sunniva Ingholm Trond Strandholmen

Økonomiredaktør Odin Alnæs

Fo­to­re­dak­tør Francesco Cilia Nikita Kruglikov

Ma­ga­sin­re­dak­tør Aarcha Zenya

Art Director Helene Nitteberg Nordstad

Intersectionredaktør Tobias E. Biller

Gra­fisk ut­for­ming Carl Henrik Stensvehagen Bache Daria Alexandrova Elisabeth Splide

Jour­na­lis­ter Anoosh Iqbal

FOTO: MELISSA JUSTIANTO, FOTO NHHS

Erik Shikerin Fabian Johnson Henrique Campos Ingrid Beisland Jennifer Maria Forfang Margaux Snoeck Maria Vatnøy MelodyWang Nathaniel Joshua Karunairasah Ole Sebastian Rolland Phoung Nguyen Sebastian Valenzuela Tuja Markandu Veslemøy Hansen Haugsdal

Forsidebilde Hanne Hjelmungen Lorvik Magasinforside Alice De Sejournet Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

9


Annonse

Voyage@deloitte 2019 Seil inn i din karriere hos oss! Er du engasjert, ambisiøs og klar for en utfordring? Bli med på voyage@deloitte, en reise hvor du vil få faglige og personlige utfordringer, og bli kjent med nye mennesker. Når: torsdag 13. juni kl. 09.00 – lørdag 15. juni kl. 16.00. Hvor? Deloitte hovedkontor i Oslo og Christian Radich Hvem kan søke? Studenter på 3. og 4. året innen tekniske, økonomiske og juridiske studieretninger, med faglige ambisjoner og interesse for Deloitte.

Søk via student.deloitte.no – søknadsfrist 21. april kl. 23.59! Seilkunnskaper er ikke påkrevet. Totalt 25 studenter blir invitert til å delta.

Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NWE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (“DTTL”), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as “Deloitte Global”) does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no for a more detailed description of DTTL and its member firms. © 2019 Deloitte AS

#impactthatmatters student.deloitte.no


4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

FOTO: MAGNUS TORVUND, UKEN FOTO

Står i fare: Konsertene i UKE-teltet har bidratt til millionunderskudd for Vestlandets nest største kulturfestival, UKEN. Her fra konserten med Aurora under Festivaldagen fra UKEN18, som kun trakk 500 tilskuere.

MULIG SLUTT PÅ

UKE-TELTET

UKE-teltet gikk 2,5 millioner i minus under UKEN 18, nå kan det forsvinne fra neste års festival. – Vi jobber med å finne ut av om vi i det hele tatt skal ha telt, sier UKEsjef Martine Fornes. Erling Østgård nyhet@k7bulletin.no

Erik Bucher Johannessen red@k7bulletin.no

I underskudd: UKE-telt har gått med underskudd siden det ble startet opp første gang under UKEN 12.


NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

UKEN utarbeider nå to ulike planer for UKEN 20, én med og en uten det mye omtalte teltet i sentrum. – Vi hører med andre arenaer som Vestlandshallen og Bergenshallen, sier Fornes til K7 Bulletin. Planene skal legges frem for Representantskapet (RS), det økonomiske kontrollorganet i NHHS, som vedtar budsjettet til UKEN og de andre prosjektorganisasjonene. UKE-telt med millionunderskudd UKEN18 endte med et underskudd på over én million kroner og selve UKE-teltet gikk med et isolert underskudd på 2,5 millioner kroner. Sviktende billettsalg til Aurora-konserten i teltet, var en av hovedgrunnene. Også under tidligere UKEN-festivaler har teltet vist røde tall. Samlet har teltet bidratt til et underskudd på 4,5 millioner kroner siden 2012. – Det er ikke til å stikke under en stol at det siste UKE-teltet kostet oss fryktelig mye penger, og teltet har aldri gått i pluss tidligere heller, sier Sverre Skjauff, leder i RS. Debatten rundt UKE-telt ble tatt opp på sist Strategisk Forum, et møteorgan for lederne i underutvalg og prosjektorganisasjoner i NHHS. – Vi gikk til valg på at vi skulle ta med hele NHHS i prosessen rundt telt eller ikke, forteller UKEsjef Fornes. Tilknytning til sentrum Ifølge Fornes er det flere grunner til å videreføre UKE-teltet. En av dem er teltets betydning for å knytte UKEN til resten av Bergen og sentrumsstudentene. – Under UKEN 18 var det flere hundre funksjonærer fra sentrum og med UKEteltet kommer selve festivalfølelsen, sier Fornes. Teltet er også langt større enn NHHs storstue Aulaen, som kan huse rundt 1000 mennesker. Teltet har derimot en kapasitet på 4000-5000 festivalgjengere. Hvis det skulle bli UKE-telt neste år, ønsker arrangøren å ta en annen tilnærming enn tidligere år for å hindre underskudd. – Vi ønsker å fokusere på risikominimering. Under siste UKEN startet de stort for deretter å bygge ned. Vi skal starte smått og bygge opp, forteller Fornes. De vil også hyre inn profesjonell hjelp på bookingsiden. Under UKEN 18

5

bidro bookingen av Aurora kraftig til underskuddet. – De vil hjelpe oss med prisen på bookingen og hva som vil selge bra, sier Fornes. Prosjektene har sviktet økonomisk UKEN er ikke alene i NHHS om å ikke levere på den økonomiske fronten de siste årene. – Av de siste fem prosjektene, har ingen levert på resultatkrav, og da mener jeg UKEN, Studentlekene Bergen Challenge og NHH-Symposiet, sier RSleder Sverre Skjauff. Han mener NHHS ikke har råd til at prosjektorganisasjonene fortsetter å tape penger. Å arrangere store prosjekter sliter på bygg, utstyr, humankapital og alternativkostnad på tid. Skjauff mener derfor det er viktig å stille resultatkrav til prosjektene, og at dette blir levert på. – Det er likevel opp til hvert enkelt prosjekt hvordan de legger opp sine løsninger. RS sin jobb er å vedta budsjettet og avgjøre om de tar fornuftig risiko, sier Skjauff. – Ingen planlegger å gå i underskudd, men vi i Representantskapet må likevel kontrollere og avgjøre om vi tror på det UKEN presenterer, forklarer han. Ikke råd til større og større prosjekter For RS er det viktig at budsjettene som legges frem er reelle og profitable, ifølge Skjauff. – Vi har en usikker fremtid foran oss nå. Vi har hatt en historisk veldig bra tid bak oss med høy investeringstakt. Nå har vi likevel ikke nødvendigvis råd til at hvert prosjekt skal bli større hvert år. Skjauff mener samtidig at det er forståelig at prosjektene stadig ønsker å bli større. Alle prosjektene drives frivillig og noe av belønningen handler om at man får leke seg med store prosjekter. – Det er avgjørende at vi styrer forsvarlig, for hvis ikke, har vi ikke råd til noe som helst, sier Skjauff. UKEN har som uttalt strategi at de skal inkludere hele studentforeningen i prosessen frem mot UKEN 20. Dette er Skjauff svært positiv til. – Jeg ønsker å hylle UKEN for å ta disse problemstillingene opp for hele studentforeningen.

FOTO: DANIEL HOELZL, FOTO NHHS

Tar innspill: UKEsjef Martine Fornes ønsker å involvere hele NHHS i prosessen rundt UKE-telt eller ei.

ENGLISH SUMMARY Five of the last big projects in NHHS have all delivered below their required result. Now UKEN is considering whether or not there will be an UKEN festival tent during UKEN in 2020. The last four tents have delivered a total loss of 4.5 million Norwegian Kroner. UKEN still wants a tent for the sake of the festival feeling and inclusion of all of Bergen and the students in the city centre.

FOTO: CELINE RICHARDSON, FOTO NHHS

Fokus på økonomisk forsvarlighet: RS-leder Sverre Skjauff mener NHHS ikke har råd til at prosjektorganisasjonene fortsetter å levere under resulatkravene.


6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

– DET FØLES SOM 17. MAI OG JULAFTEN SAMTIDIG Leder Nicholas Nord Drange for NHH-Symposiet synes det var fantastisk da konferansen endelig startet. Audun Flatebakken af@k7bulletin.no – Det føles som 17. mai og julaften på samtidig. Vi har jobbet i over et år og planlagt enda lenger. – Det har blitt lite søvn de siste dagene og det tror jeg gjelder mange av oss. Det å føle den energien som folk gir, det er fantastisk, sier Drange til K7 Bulletin. Drange synes alle foredragene hittil har vært interessante, men trekker særlig frem Victor Ochen, Kerry Kennedy, Liz Ann Sonders og Victor Norman fra første dag.

FOTO: FOTO NHHS

Recess: Nye lekeplasser NHH-Symposiet 2019 braket i gang onsdag morgen. Alt gikk i full NHH-stil og Bergen unge kammerorkester startet det med å spille Holberg-suiten av Grieg. Deretter ble det spilt av en introduksjonsvideo og vertene Stijn van Oorschot og Jacob Mæhle introduserte konferansens tema: «Recess: Shifting Playgrounds». Temaet går på globalisering, proteksjonisme, maktbalansen i verden, bærekraft og hvordan dette påvirker dagens og fremtidens arbeidsmarked og næringsliv. Norman: Bør ikke svare på handelskrigen Den studentkjære professor emeritus Victor Norman var først ute blant foredragsholderne for å aktualisere temaet. – Først må jeg bare unnskylde for at jeg har grått hår og en blazer som Donald Trump, likheten er bare tilfeldig, innledet Norman spøkefullt mens han viste et bilde av Donald Trump i bakgrunnen. Norman argumenterte for at det beste svaret på USAs handelskrig med Kina er å ikke svare. – Trump kan stenge oss ute fra USA,

men han kan ikke stenge oss ute fra resten av verden, sa Norman. – Eurasia alene er mange ganger større enn USA og har alle muligheter for handel og motta alle gevinster ved handel som USA ikke ønsker å gi. Vi kan bekjempe ulikhet, klimaog flyktningkrisen helt uten USA, sa Norman. Thøgersen: – NHH mer relevant enn noensinne På scenen under den første seansen var også NHH-rektor Øystein Thøgersen, sammen med daglig leder i Raftostiftelsen, Jostein Kobbeltvedt, for å snakke om hvordan NHH kunne være relevante med tanke på temaet for Symposiet. – NHH er bredere og mer relevant enn noensinne, sa Thøgersen. BI-professor Henning Kristoffersen, og forfatter av boken «The new China – Chinese trade, culture and politics» holdt også et foredrag om dagens økonomiske og politiske situasjonen i Kina under den første seansen. Sjefsstrateg Liz Ann Sonders fra Meglerhuset Charles Schwab var også blant de første foredragsholderne.

ENGLISH SUMMARY

The NHH Symposium, which is one of the largest student driven business conferences in Europe, began Wednsesday 20th of March. Leader of the Symposium Nicholas Nord Drange says this day has been long awaited. – There hasn’t been much sleep the past days and that concerns many of us. To feel the energy and effort people give is fantastic, Drange says to K7 Bulletin. Among the speakers in the first round of talks was NHH professor Victor Norman, director of the Rafto Foundation Jostein Kobbeltvedt, NHH’s own principal Øystein Thøgersen, professor at BI Hennig Kristoffersen and chief strategist Liz Ann Sonders from Charles Schwab & Co.

FOTO: DJORDJE MICOVIC, SYMP FOTO


NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

7

FOTO: DJORDJE MICOVIC, SYMP FOTO

– MITT RÅD TIL STUDENTER:

GJØR DET MOTSATTE AV HVA DU SER MANGE GLOBALE POLITIKERE GJØR ENGLISH SUMMARY

Wall Street-strateg Liz Ann Sonders mener verden preges av for mye kortsiktig tenking, både politisk og økonomisk. Audun Flatebakken af@k7bulletin.no

Under årets NHH-Symposiet med temaet «Recess: Shifting Playgrounds» var den globale situasjonen med handelskrig og proteksjonistiske tendenser et stort tema. En av foredragsholderne som tok opp dette var sjefsstrateg Liz Ann Sonders i meglerhuset Charles Schwab & Co.: – Proteksjonisme blir mye omtalt i forbindelse med USA, men jeg opplever at det er en økende global trend som ikke bare rammer USA, forteller Sonders.

– Hva er ditt råd for studenter i dagens situasjon? – Jeg tror at for unge personer som ønsker å bli suksessfulle, tror jeg det er viktig å ha det globale bildet. Så mitt råd til studenter er i stor grad følgende: Gjør det motsatte av hva du ser mange globale politikere gjør, konstaterer hun. – Tenk globalt og tenk langsiktig, ikke kortsiktig, sier Sonders til K7 Bulletin. Sonders trekker frem at det særlig i USA finnes et kunnskapsgap mellom hva bedriftene etterspør og hvilke ferdigheter studenter har. – Ferdighetene bedriftene leter etter blir ikke matchet akkurat nå, og jeg tror at det er et fremtredende globalt problem. – Som student har det aldri vært en bedre mulighet til å se seg rundt etter hvilke ferdigheter som trengs i næringslivet. Klarer du det, vil du bli servert muligheter på løpende bånd, sier Sonders. – For mye kortsiktighet Sonders har vært på listen «Smart Mon-

ey’s Power 30» over de mest innflytelsesrike menneskene på Wall Street. Hun er også anerkjent for å ha gjenkjent bunnen i markedet under finanskrisen i 2009. Nå mener hun at det er en tendens til å tenke kortsiktig. – Enten det dreier seg om politiske eller økonomiske sykluser tror jeg det er en trend at man har et for kortsiktig bilde. Jeg tror det er sunt å prøve å få et mer langsiktig og større bilde på verden, sier Sonders. Utelukker ikke å returnere til Symp – Det mest interessante med Symp for meg er temaet om endringen i maktbalansen i verden. Fokuset på hvor vekst kommer til å komme fra i fremtiden er interessant, forteller hun, og trekker spesielt frem fokuset på Afrika. – Tenker du på å returnere til neste NHH-Symposiet? – Jeg vet ikke ennå, det kommer an på om jeg blir invitert.

Wall Street strategist Liz Ann Sonders gives her students advice for a future world with more protectionist and myopic tendencies. – Do the opposite of what you see many global politicians do. – Think globally and think long term, not short term, Sonders tells K7 Bulletin. Sonders advice students to look for what businesses need, and if you are able to do that, you will be handed opportunities on a platter, according to her. Sonders has been on Smart Money’s list “Power 30” over the most influential people on Wall Street. She is also recognized to be among the few who saw the bottom of the market during the Financial Crisis in 2009.


8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

VIL FÅ TILBAKE

BACHELORUTVEKSLING PÅ HØSTEN Studentutvalget tar opp kampen for høstutveksling. – Det er smekkfullt på høsten og vi bader i plass på våren, sier fagpolitisk ansvarlig Jonas Ludvigsen i Kjernestyret.

Erik Bucher Johannessen red@k7bulletin.no

2014-kullet var de siste bachelorstudentene som kunne ta utveksling på høsten. Nå vil Studentutvalget ved leder Jonas Ludvigsen at også nye kull skal få muligheten til det. – Når skolen har et uttalt mål om øke antall som drar på utveksling, burde det være mulig å tilby utveksling på høsten også, sier Ludvigsen, som har det som et av sine valgkampmål. – Det er beviselig at det har gått før, legger han til. Sprengt kapasitet på høsten Ludvigsen peker på at utveksling på høsten også er viktig av hensyn til kapasiteten på lesesaler og grupperom. NHH mottar langt flere utvekslingsstudenter på høsten i forhold til våren. – Det er smekkfullt på høsten og vi bader i plass på våren. Ludvigsen mener det var spesielt ille i fjor høst og at man så tydelige kapasitetsbegrensninger.

– Selv om man åpnet Aulaen, var det ganske håpløst. Dagens system gir bachelorstudentene mulighet for utveksling i fjerde og sjette semester. Velger man å reise ut i sjette og siste semester på bachelor, må alle obligatoriske fag være bestått på forhånd. – Mange ender opp med å bruke fire av seks valgfag på utveksling.

utelukkende negativt slik det er nå. Nøstbakken mener at dagens system gjør det lettere å utforme studieplanen ettersom studentene kan velge å kun ta valgfrie kurs på utveksling. – Vi må sikre at studentene lærer det de skal. Derfor mener vi at det beste er at studentene tar de obligatoriske kursene på NHH.

Ledelsen: fornøyd med dagens system Prorektor for utdanning Linda Nøstbakken erkjenner at studentene ikke er helt fornøyde. – Det har likevel fungert veldig bra med kun utveksling på våren. Tall fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning viser at 57 prosent av NHH-studentene drar på utveksling minst én gang i løpet av studieperioden. – Når vi ser at utvekslingstallene har økt, er vi fornøyde med det. Det er ikke

Åpne for nye argumenter Nøstbakken er klar over at dagens ordning gir ekstra mange studenter på høsten, men kjenner ikke de eksakte tallene. – Vi har mange hensyn som vi tar. Vi ønsker jevn belastning hele året og balanse mellom innreisende og utreisende. Hun vil likevel ikke utelukke at vi igjen kan se bachelorutveksling på høsten. – Vi er alltid villige til å snakke og alltid åpne for nye argument. Vi har mange mål, og hvis ting endrer seg, vil vi reoptimalisere oss.

Ønsker mer utveksling: Leder i Studentutvalget ved NHH, Jonas Ludvigsen, ønsker at fremtidig bachelorkull kan dra på utveksling på høsten, og ikke bare på våren.

FOTO: MARIE GUSS, FOTO NHHS

ENGLISH SUMMARY

The head of academic affairs in NHHS, Jonas Ludvigsen, wants to establish the possibility of bachelor exchange in the fall semester at NHH. The students starting in 2014 were the last students who had this opportunity. Right now bachelor students can go on exchange in their fourth or sixth semester. Deputy Rector Linda Nøstbakken says today’s system of exchange works well but does not rule out the opportunity of reestablishing fall exchange.

Vil beholde: Prorektor Linda Nøstbakken vil ikke endre dagens system med utveksling på våren.

FOTO: NHH


NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

9

FOTO: HENRIK EIKEFJORD, FOTO NHHS

FOTO: CELINE RICHARDSON, FOTO NHHS

For engelsk: Leder i Representantskapet Sverre Skjauff mener NHHS vil bli mer og mer internasjonalisert i årene som kommer og ønsker alle NHHS-dokumenter kun på engelsk.

ØNSKER Å GJØRE ENGELSK TIL NHHS-SPRÅK Språk skal ikke være en barriere for inkludering i NHHS. Likevel er de færreste lover og instrukser i studentforeningen tilgjengelig på engelsk.

Erik Bucher Johannessen red@k7bulletin.no

På årets første foreningsmøte i NHHS gikk debatten om internasjonalisering i studentforeningen. Representantskapet (RS) ved leder Sverre Skjauff la frem forslag til egen lov kun på engelsk. Kjernestyret strittet imot, blant annet fordi loven ikke var tilgjengelig på norsk. – Bakgrunnen er at vi har en langsiktig strategi, som iverksettes av Kjernestyret, der det står at språk skal ikke være en barriere i NHHS, sier Skjauff. Alt på engelsk i lange løp RS-lederen forteller at det ligger et ønske bak om at alt av lover og instrukser kun skal være på engelsk. – Har du et dokument som er tilgjengelig på både engelsk og norsk, ender man opp med å bare oppdatere den

norske versjonen. – Utviklingen fremover er at vi bare blir mer og mer internasjonale. I det lange løp vil nok alt skriftlig foregå på engelsk, legger Skjauff til. Kjernestyret: vil ha lover på norsk og engelsk Kjernestyret stemte imot forslaget til Representantskapet på foreningsmøtet. – Vi mener at lover og instrukser som alle forholder seg til må være tilgjengelig på et språk folk forstår, sier Kasper Lie Asdal, leder i Kjernestyret. Lie Asdal mener det er en fare at folk ikke aktivt forholder seg til lovdokumenter hvis de kun er tilgjengelig på engelsk. – Lover og instrukser i NHHS preges av tungt akademisk språk og det er viktig at folk fremdeles aktivt kan forholde seg til dem. KS-lederen understreker at det er viktig at Kjernestyret og Representantskapet er konsekvente på at både norske og engelsk dokumenter skal oppdateres. IC: ikke nok med engelske lover Saurabh Kumar er leder av International Committee i NHHS, som tar hånd om velferden til utvekslingstudentene på skolen. Han tror ikke at å oversette lover og instrukser til norsk er tilstrekkelig for å hindre at språk er en barriere i NHHS. – Hvis NHH er den beste handelshøyskolen i Norge burde de gjøre mer. Å endre språk i lover og instrukser

kommer ikke til å hjelpe. Kumar mener NHHS har en vei å gå før de internasjonale studentene er fullstendig integrert i studentforeningen. – Folk føler seg inkludert under fadderuken, men problemene starter etter det. – De kjenner ikke til arrangementer som skjer på NHH og i studentforeningen, sier Kumar. Arrangementer for inkludering Kumar mener det trengs egne arrangementer med mål om å integrere og koble sammen norske og internasjonale studenter. – Å invitere internasjonale til norske arrangementer vil ikke hjelpe. Det bør finnes egne arrangementer for inkludering. Kumar peker på Women’s Finance Day (WFD) som ble holdt på NHH, som et eksempel på et arrangement som kunne vært åpent for ikke-norske studenter også. KS-leder Kasper Lie Asdal peker på at WFD var et ekstremt suksessfullt arrangement. Når man skal bygge på suksessen til neste år mener han det kan det være lurt å gjøre tiltak for at arrangementet også kan frontes mer mot internasjonale studenter. Lie Asdal ønsker å inkludere de internasjonale studentene i flere av de store NHHS-arrangementer. Han viser også til 17. mai-frokosten på NHH som et arrangement der internasjonale studenter er velkomne til å delta i dag.

ENGLISH SUMMARY There is a debate about the use of Norwegian versus English in NHHS. According to NHHS’ long-term strategy language shall not be a barrier to inclusion in NHHS. The leader of the Board of Representatives, Sverre Skjauff, believes that all laws and instruction should be in English only, while the leader of the Executive Board think that they should be available in Norwegian and English.

For norsk: KS-leder Kasper Lie Asdal vil ha NHHS-dokumenter på norsk.

FOTO: KRISTIAN SWEENEY, FOTO NHHS


10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

SKAGENDIREKTØR:

– KVINNER MÅ BLI SYNLIGERE Kvinner er klart underrepresentert i finansnæringen. Investeringsdirektør Alexandra Morris i Skagenfondene etterlyser mer synlige og selvsikre kvinner.

Trond Strandholmen ts@k7bulletin.no Erik Bucher Johannessen red@k7bulletin.no

Onsdag 13. mars gikk Women’s Finance Day av stabelen på NHH. Rundt 100 NHH-jenter var tilstede under arrangementet som var ment å vekke finansinteressen hos jenter. Det har lenge vært et kjent problem at finansnæringen sliter med lav kvinneandel. Innenfor front-finans, som inkluderer analytikere, megler og corporate finance, er kun tre prosent kvinner. Det viser tall fra Verdipapirforetakenes forening fra 2016. – Gutta er mer offensive når det gjelder å lære seg sjargongen. De er litt mer Gordon Gekko og flinkere på intervjuene, sier investeringsdirektør Alexandra Morris i Skagenfondene, som holdt foredrag under Women Finance Day. – Bør kvinner bli mer som menn? – Det er litt provoserende å si det slik, men de må bli synligere og få mer selvtillit. Hvis det er å være mer som en mann, så «let it be», sier hun. Mener kvinner må bli tøffere i forhandlinger Under presentasjonen presenterte Alexandra Morris tall som viste at det kun er 7 prosent av alle kvinner som forhandler om lønn i første jobb, i motsetning til 57 prosent menn. – Bør man oppfordre kvinner til å bli tøffere i forhandlinger?

FOTO: A. FORTHUN, FOTO NHHS

Kvinnefokus: Styreleder Knut Brundtland i ABG er ikke fornøyd med kvinneandelen i ABG.

FOTO: ANDREAS FORTHUN, FOTO NHHS

Finanskvinne: Investeringsdirektør Alexandra Morris i Skagenfondene mante NHH-jentene til å bli tøffere og mer selvsikre under Women’s Finance Day 13. mars. – Ja, absolutt, svarer Morris. – Mennene som jobber i Skagen kommer til meg hver dag og skal ha høyere lønn, mens ingen av kvinnene gjør det. Det er bisart. Mer balanse hos leverandørene til næringslivet Styreleder Knut Brundtland i meglerhuset ABG Sundal Collier var også tilstede under Women Finance Day på NHH. Ettersom kvinner blir mer og mer synlige i næringslivet, må også leverandørene til næringslivet være mer balansert, ifølge Brundtland. – Det er noe med syv menn i dress som skal rådgi et team på tre kvinner og tre menn, det funker ikke helt. Brundtland innrømmer selv at kvinneandelen ikke er god nok i ABG Sundal Collier. – Den er dårlig og det har ikke vært noen særlig utvikling. Nå er det litt bedre, men det er fortsatt alt for få. I mars 2018 var 44 av 252 ansatte kvinner. Av antall partnere var kun fem av 128 kvinner i selskapet. Hvordan øke kvinneandelen Styreleder Brundtland mener det viktigste man kan gjøre for å øke kvinneande-

len med å kalle inn like mange menn og kvinner på intervju. – Da har man et godt utgangspunkt for å få like mange av hvert kjønn inn. Det neste viktigste, ifølge styreleder, er det han kaller «kritisk masse». – Det må være fire-fem kvinner i hver avdeling, slik at de får en «impact» på miljøet og kan trives. – Når vi har det, er jeg hellig overbevist om at vi over tid også vil få en bra balanse i ledelsen. Det er ikke naturlig å ha mange kvinner i en ledelse hvis det er veldig få kvinner å lede. Lik permisjon for kvinner og menn Hos de store meglerhusene er en vesentlig del av kompensasjonen til knyttet til bonus. Dermed straffer det seg ekstra å være borte fra jobb, for eksempel ved fødselspermisjon. Brundtland mener det er to ting som kan gjøres for å bøte på dette: – Det ene er å stimulere til at menn og kvinner tar ut like lang permisjon. Da kan arbeidsgiver likebehandle det å være i permisjon i forhold til bonus og kunder. Han mener i tillegg at det er viktig å skille mellom fødselspermisjon og

sykepermisjon – Det koster å være borte fra jobb og det går ann å motvirke denne kostnaden ved å være litt tilstede. – Du må ikke bare gå i parken med barnevognen. Du kan gå innom jobben og hilse på. Kanskje det er en måte å kombinere en god fødselspermisjon med å holde kontakt med kunde og team på.

ENGLISH SUMMARY Women’s Finance Day was held at NHH on March 13th. Approximately 100 female NHH students participated in the event that was supposed to boost the interest in finance among women. Head of investment in Skagenfondene, Alexandra Morris, believes that women need to be more visible and have more confidence in order to succeed in finance. Morris also thinks women should get tougher when negotiating their salary.


K7 Bulletin tirsdag 26. mars

NYHETER 11

MAURUS KIENMOSER, BERGEN CANON EOS 6D MARK II ISO: 250 S: 1/500 A: 2.8


12 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

HVA DU BØR VITE OM CSR, NÆRINGSLIVET KAN VÆRE Det er trendy å ta samfunnsansvar. Stadig flere bedrifter implementerer en strategi for det man på fagspråket kaller Corporate Social Responsibility, eller CSR.

eller bedrift, og handler om hvordan omverden oppfatter og offentlige debatten, svarer pressetalsperson Erik Haadem. Hvor langt man skal strekke seg for at samfunnet land i Equinor til K7 Bulletin. skal oppfatte en som en som tar samfunnsansvar, varierer nok fra organisasjon til organisasjon. Men lønnsom- Fornybart er en voksende del av virksomheten het er uansett bærebjelken i alle bedrifter, for uten økon- – Som et stort energiselskap har vi også et stort ansomisk bærekraft vil ikke bedriften overleve, sier hun. var for å levere energi på en bærekraftig måte, og det Wagle kan skilte med en betyr at vi må jobbe for å relang erfaring og god kjennskap dusere utslippene. Vi møter til CSR etter over 20 år i nærdenne utfordringen med reell ingslivet, hvor hun har arbeidet handling og investeringer, og bl.a. med miljøledelse og enermed åpenhet, både om det vi Odin Alnæs gieffektivisering, og gjort store gjør og de utfordringene vi står Bærekraft er for okored@k7bulletin.no utslippskutt i selskaper innen foran. Bærekraft er for oss ikke shipping – og gassindustrien. markedsføring og store ord, oss ikke markedsI dag er jobber hun som nesmen et viktig beslutningsgrunføring og store tleder i miljøorganisasjonen nlag og en integrert del av vår Det private næringslivet står fortsatt for mesteparten av Bellona. strategi og aktivitet. Selv om ord, men et viktig verdens klimautslipp, og det ligger ikke an til noen stor våre investeringer i fornybabeslutningsgrunnreduksjon med det første. Kan CSR-trenden være en del Kan ikke overleve uten rt i dag er mindre enn det vi av løsningen på vår tids største problem, eller er det kun CSR gjør på olje og gass, så er dette lag og en integrert et nytt verktøy i markedsføringskassen? Det virker som om både en voksende del av vår virkdel av vår strategi En som har gode forutsetninger for å kunne si noe om NHH-førsteamanuensisen og somhet. Når vi måles opp mot temaet er Ivar Kolstad, førsteamanuensis ved NHH. Han Bellona-nestlederen er enige konkurrenter viser eksterne og aktiviteter. underviser nemlig i faget Corporate Social Responsibili- om hovedmotivasjonen bak analyser at vi leverer godt på ty på masternivå ved NHH. CSR, altså at det er lønnsomde målene vi har kommunisert, – Kurset gir rett og slett en no bullshit introduksjon til heten står i høysetet. konstaterer han. hva det vil si å være en ansvarlig bedrift, skriver han i en – Men finnes det ikke andre Jeg ønsket til slutt å høre hva e-post til K7 Bulletin. intensjoner enn lønnsomhet? miljøbevegelsen hadde å si til – Hvorfor bør vi forstå hva CSR handler om? – Det gjør det, helt klart. Vi ser at det har vært et skifte dette, og returnerte derfor til nestlederen i Bellona, Erle – Bedrifter har betydelige effekter på ansatte og om- på den måten at bedrifter tar samfunnsansvar mer på Kristin Wagle. givelser og en betydelig makt til å påvirke retningen alvor. For 10-15 år siden ble det sagt veldig mye fint på – Nei, altså de taler jo litt med to tunger. Vi (Bellona) samfunn tar, økonomisk og politisk. Å forstå hvilket an- papiret, men i praksis så brydde man seg ikke så mye om er i kontakt med flere selskaper som ønsker å forbedsvar de har, og hvilke incendet. I dag er situasjonen en helt re seg hva gjelder bærekraft, men her taler de nok litt tiver de har til å oppfylle det, annen. Nå finnes det gode styr- med to tunger. CSR blir ofte brukt for hva det er verdt i er dermed helt essensielt, ingsverktøy som kan brukes av markedsføringssammenheng. Men når man faktisk setmener han. bedrifter til å måle effekten av ter seg mål for utslippsreduksjoner og klimatiltak, så er de initiativene de iverksetter, det jo positivt at de har en systematisk fremgangsmåte på Store ord og løse påsier Wagle. det, i forhold til at de ikke gjør noe. Vi vil gjerne samarFor 10-15 år siden stander Hun trekker frem et eksem- beide med de beste, og å hjelpe de verste til å bli bedre, ble det sagt veldig Det er ikke alt innenfor CSR pel, nemlig at nå finnes gode sier hun. som er like effektivt i praksis, miljøstyringssystemer som mye fint på papiret, som det ser ut på papiret. automatisk kartlegger ting Alle monner drar men i praksis så – Det er viktig at studentslik som egne utslipp, ener- CSR er et altså et komplekst tema, og det er ikke alltid er lærer seg å skille store giforbruk og gjenvinnings- like enkelt å finne ut hva som stemmer eller ikke stembrydde man seg ord og løse påstander, som grad. Dermed blir resultatene mer, eller hva som faktisk reduserer utslipp. Uansett, alle ikke så mye om det. det dessverre er mye av intydeliggjort, og det er enklere å piler peker mot at bærekraft kommer til å spille en stadig nen dette feltet, fra solid sette seg mål, og å nå dem. større rolle i næringslivet. I dag er situasjonen kunnskap og gode argu– Jeg tror at i dag så er det – Vi synes det er veldig positivt at dette blir tatt på alen helt annen. menter. slik at bedriftene ikke vil over- vor. Vi er opptatt av å fokusere på løsninger. Når vi har – Hva tenker du da kan leve uten å ta CSR på alvor, sier funnet frem til noe og inviterer næringslivet til oss for å være gode argumenter for en nestlederen i Bellona. få ting gjennomført, så hjelper det selvfølgelig å få nærbedrift til å implementere en Norges største selskap, ingslivet med på laget og å bidra til det arbeidet Bellona CSR-strategi? Hvilke intensog en betydelig olje – og holder på med. Alle monner drar. joner har selskapene? gassleverandør på verdensmarkedet, Equinor, har de – Dette varierer nok mellom bedrifter, og mellom ei- siste årene hatt et stort fokus på å gjøre sin virksomhet ere av og ansatte i bedrifter. Men bedrifters egeninteresse grønnere og mer miljøvennlig. I hvert fall ønsker de ligger nok bak mye av det vi ser innen CSR i dag, svarer gjerne å fremstille seg som et bredt energiselskap, som han kort og konsist. satser på fornybar energi og karbonlagring, for å nevne Jeg stilte nestleder i Bellona, Erle Kristin Wagle, det noe. Men er de så grønne som de sier? samme spørsmålet, og fikk et noe lengre svar. – Vi lever i en verden hvor klima og karbonutslipp er – CSR rokker ved fundamentet til en organisasjon en stor utfordring, og er en viktig del av den politiske


ØKONOMI OG SAMFUNN 13

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

OG HVORDAN MED Å LØSE KLIMAKRISEN

Har fokus på CSR blant bedrifter en betydelig positiv effekt på miljø og klima?

FOTO: NHH

FOTO: BELLONA

FOTO: EQUINOR

Ivar Kolstad, NHH

Erle Kristin Wagle, Bellona

Erik Haaland, Equinor

Her er jeg pessimistisk. Vi kan begynne ett nivå opp; det er uklart at de internasjonale klimaavtalene binder land til noe som helst. Internasjonale CSR initiativ er også i stor grad basert på frivillighet blant bedrifter, noe som ikke endrer deres materielle incentiver i særlig grad, effekten er derfor tvilsom.

CSR i seg selv omfavner veldig mye. Vi har ikke noe anslag i tall på hvor stor effekt CSR har, og heller ikke for fremtiden. Men det vi ser er at når hvert enkelt selskap systematisk følger opp hvor stort deres klimaavtrykk er, i form av egne målinger, så ser bedriftene selv hvor mye de bidrar til det grønne skiftet. Uansett, hvis alle bedrifter gjør en innsats for reduksjon av utslipp, så er det klart at det vil det bidra. Jo flere som er med, jo bedre.

I Equinor snakker vi ikke så mye om CSR lenger, men heller om det bredere begrepet bærekraft (sustainability). Dette ligger forankret i strategien for selskapet og all vår aktivitet. Vi bruker FNs bærekraftmål som en rettesnor for hvilke prioriteringer vi gjør og hvordan vi kan bidra til å utvikle samfunnet vi er en del av på en god måte. Vi har tydelige målsetninger på områder som klima og mangfold, og ser at det er viktig for å skape endring og effekt. Vi mener at bærekraft og relaterte temaer vil bli stadig viktigere for næringslivet, spesielt om man ønsker å skape langsiktige verdier. Vi tror blant annet at lave klimagassutslipp vil være et konkurransefortrinn i et energimarked i endring og vi har ambisjoner om å vokse mer innen fornybar energi.


14 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

BOEING OG AIRBUS – ET DUOPOL I OVERSKUELIG FREMTID?

Boeing og Airbus deler i realiteten markedet for større passasjerfly mellom seg, og den tilhørende markedsmakten er enorm. Hvordan har de to aktørene vokst seg så store, og hvordan ser fremtiden ut?

Håkon Krattum hk@k7bulletin.no

Av de to er det Boeing som kan skilte med den lengste historien. Selskapet ble grunnlagt i 1916, og selskapet i dets nåværende form så dagens lys i 1997 da de slo seg sammen med McDonnell Douglas. – Airbus på sin side ble etablert i 1970 for å lage et europeisk alternativ til det den gang allerede dominerende Boeing, forteller professor Frode Steen ved NHH. Luftfartsanalytiker Richard Aboulafia sier til Business Insider at den britiskfransk-tyske beslutningen om å etablere en europeisk motvekt til de amerikanske passasjerflyprodusentene var en ren nødvendighet, all den tid amerikanske flyfabrikanter som McDonnell Douglas, Lockheed og Boeing økte i styrke og innflytelse i verden. Skulle de kunne hamle opp med amerikanerne måtte de forene seg. På denne tiden fantes det en haug av flyfabrikanter i Europa, bare i Storbritannia fantes det ved krigens slutt rundt 30 flyprodusenter ifølge en BBC-dokumentar. Britene utviklet det første jet-drevne passasjerflyet, de Havilland Comet, som fløy i 1949, og Europa var generelt langt fremme når det kom til utvikling av passasjerfly, skriver Business Insider. Concorde var for eksempel et resultat av et britisk-fransk samarbeidsprosjekt. 18 milliarder euro for å utvikle A380 Men etter hvert som markedet for flyreiser økte, spilte også stordriftsfordeler en stadig større rolle i konkurransen om å selge passasjerfly og flere flyprodusenter gikk dukken eller ble kjøpt opp. På spørsmål om hvordan Airbus og Boeing har fått den dominerende rollen de har i dag, svarer professor Steen: – Den oppnådde de over tid, men husk at Boeing allerede var store når europeerne startet Airbus i 1970, for å lage et europeisk alternativ til den gang dominerende Boeing. Han trekker frem at en viktig grunn til at det i dag kun er to dominerende

kommersielle flyfabrikanter, er det faktum at det er en industri som krever enorme investeringer (sunkne kostnader), noe som igjen gjør at rommet for mange aktører reduseres. Ifølge Financial Times kostet for eksempel utviklingen av A380 rundt 18 milliarder euro, noe som igjen viser at det krever svært mye kapital å utvikle nye flytyper og konkurrere i denne bransjen. Fremtiden er tomotors I 2021 skal produksjonen av A380, verdens største passasjerfly, stoppe opp etter å ha solgt kun 250 fly siden jomfruflygningen i 2005, skriver Financial Times. Dette later til å være en mulig konsekvens av et økt fokus på å minimere drivstoffkostnader, og på å øke effektiviteten til motorene som sitter på flyene. Heller ikke Boeings nyeste inkarnasjon av jumbojeten, 747-8, har solgt spesielt godt som passasjerfly med kun 47 leveranser, ifølge tall fra selskapet. Boeing anslår at den totale etterspørselen etter frakt- og passasjerfly de neste tyve årene vil være 42730 fly, og at kun 60 av disse vil være passasjerfly på 747 og A380 størrelse, ifølge Business Insider. Til FT sier flyanalytiker Edmund Greenslet at trenden i bransjen går mot mindre, og mer effektive, tomotors fly. Tiden for firemotors fly er over sier han, og viser til at tomotors fly i dag har like lang rekkevidde som firemotors fly. Norwegian tapte to milliarder kroner i siste kvartal i 2018 som en følge av at de inngikk forhåndsavtaler om kjøp av drivstoff, ifølge Nettavisen. Dette viser tydelig at flyselskaper, og flyprodusenter, har alle insentiver for å utvikle så drivstoffeffektive motorer som mulig. Glansdagene til firemotors flyene ser dermed ut til å være over for denne gang. New York Magazine viser til et intervju Business Insider gjorde med Alan Joyce, sjefen for Qantas, hvor han forklarer hvorfor A380 har blitt utkonkurrert av nyere fly på en del områder. Han illustrerer med å fortelle at selskapet

FOTO: NHH

Forsker: NHH-professor Frode Steen deler sine tanker om flymarkedet. kan fly to Boeing 787, som omtrent har halve passasjerkapasiteten til A380, for en lavere kostnad enn én A380. De kan dermed fly til to destinasjoner, eller på to ulike tidspunkt, til en lavere kostnad per passasjer, sier han i intervjuet. Kjøper opp rivaler Boeing og Airbus har de siste årene kjøpt seg opp hos konkurrenter som produserer fly med færre seter enn det de selv produserer. Førstnevnte har skaffet seg 80 prosent av aksjene i passasjerflydivisjonen hos brasilianske Embraer til en verdi av 4,2 milliarder dollar, melder Reuters. Embraer produserer den populære E-Jet serien, hvorav de to mest populære variantene har mellom 75 og 114 seter, ifølge Wikipedia. Airbus har på sin side tatt aksjemajoritet i et felleseid selskap med

canadiske Bombardier som produserer modellen A220, tidligere kalt Bombardier C Series, skriver E24. – De siste års utvikling har vist at regionale jetfly som eksempelvis Bombardier C-series, nå Airbus A220, har begynt å bli populære alternativ på smalere ruter der man før typisk bare så større fly, sier professor Steen. AirInsight anslår i en rapport fra 2017 at Bombardiers partnerskap med Airbus vil kunne øke markedsandelen, som følge av Airbus markedsmakt og innflytelse, til C Series (nå A220) fra 40 prosent til mellom 55 og 60 prosent i markedet for passasjerfly med mellom 100 og 149 seter de neste tyve årene. Dette markedet anslår de til å være på mellom 5000 og 5500 fly. Det er altså tydelig at å ha Airbus eller Boeing med på laget gir voldsom drahjelp.


ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

Elektriske passasjerfly innen 10 år? I dag står flytrafikk for om lag 2 prosent av globale utslipp av karbondioksid, men dette øker stadig da flytrafikken fordobles hvert 15 år, skriver FT, som viser til tall fra EUs Clean Sky-prosjekt. Men det skorter ikke på vyer for å kutte utslipp. Professor Steen forteller at både Boeing og Airbus jobber med utvikling av elektriske fly. Airbus har blant annet inngått samarbeid med Rolls Royce og Siemens for å utvikle et hybridelektrisk fly med mellom 50 og 100 passasjerer som kan settes i drift innen 2030-tallet, melder FT. Avinor har som visjon at all innenriksluftfart i Norge skal være elektrifisert innen 2040, og EUs prosjekt, Flightpath 2050, har som mål å kutte CO2-utslippene per passasjerkilometer med 75 prosent. E24 meldte i fjor sommer at Widerøe har som mål å ha den første kommersielle elflygningen innen 10 år. I samme artikkel uttaler Norwegian seg, og de er litt mer tilbakeholdne enn Widerøe når det gjelder tidshorisonten for når

kommersielle el-fly kan komme i drift: – Det aller viktigste tiltaket i dag og i mange år fremover, er å investere i nye, drivstoffeffektive fly tilgjengelig på markedet, som både Boeing og Airbus produserer, sa kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen til E24. Kommunikasjonssjefen viste så til at Norwegian hadde redusert utslippene per passasjerkilometer med 30 prosent de ti siste årene. Batteriene har ikke nok kapasitet Batteriteknologi, og kapasitet, er noe av det som gjør det vanskelig å få større passasjerfly kun drevet av elektrisitet med det første. – Selv med en femdobling av energitettheten man får i batterier i dag, som er mer enn det forskere tror man kan oppnå i fremtiden, vil en Airbus A320 som er på størrelse med en Boeing 737 kreve 180 tonn batterier for å fly mer enn 3000 nautiske mil. Flyet har i dag en takeoff vekt på 80 tonn. Det

hevder Stéphane Cueille i den franske flymotorprodusenten Safran i et intervju med FT. Hybridelektriske fly vil være første steg på veien mot helelektriske fly, men også denne teknologien må utvikles betydelig, blant annet med tanke varme og vekt, før de kan konkurrere med konvensjonelle fly, slår FT fast. Boeing og Airbus er størst, men det kommer konkurranse fra øst Tall fra 31. desember 2018 viser at Airbus og Boeing hadde henholdsvis 7577 og 5951 fly i bestilling (såkalt Backlog), ifølge Leeham News. De står for over 90 prosent av det totale flymarkedet, melder CNBC som viser til tall fra analysebyrået Teal Group. Men både Russland og Kina utvikler egne passasjerfly, deriblant det kinesisk-russiske samarbeidsprosjektet Craic 929 og det helkinesiske C919 som skal kunne konkurrere med Airbus A320neo og Boeing 737 Max. Det nye kinesiske c919 er det over 500 bestillinger

på, i all hovedsak fra kinesiske flyselskaper, ifølge Business Insider. Kina er et marked i voldsom vekst, og Boeing anslår at det kinesiske markedet vil trenge over 7600 fly de neste tyve årene for å møte etterspørselen. Derfor har selskapet bygget en fabrikk for ferdigstilling av Boeing 737-fly i landet, og de håper å levere opp mot 100 fly i året når de er i full drift, melder Reuters. Airbus har også bygget en lignende fabrikk i Kina for sine A330-fly, ifølge samme kilde. Det er tydelig at Kina seiler opp som en konkurrent til Boeing-Airbus duopolet på sikt, da Airbus i en uttalelse til CNBC sa at duopolet Airbus-Boeing trolig ikke vil vare evig, og at de ser Kina som den store konkurrenten de neste 10 til 20 årene.


16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

OLJEFONDDIREKTØREN TIL NHH-STUDENTER OG Det å lede forvaltningen av verdens største pengebinge, nemlig Oljefondet, er en så viktig jobb at Yngve Slyngstad i flere år har vært rangert som en av verdens 100 mektigste personer av Forbes. Odin Alnæs okored@k7bulletin.no

FOTO: DJORDE MICOVIC, SYMP FOTO

Norges Pensjonsfond Utland som det egentlig heter, verdsettes nå til en verdi av 8900 milliarder NOK, noe som tilsvarer 1,7 millioner NOK for hver eneste nordmann. På torsdag besøkte Yngve Slyngstad næringslivskonferansen NHH-Symposiet i Bergen. – Det er alltid hyggelig å være i Bergen, og det er enda hyggeligere å være her på Handelshøyskolen. Men det som er aller hyggeligst er jo selvsagt å få møte dere studenter, sier han med et aldri så lite smil i munnviken. Hadde man fra avstand sett Slyngstad bli intervjuet, hadde man kanskje fått en anelse om en noe typisk sylskarp og kjølig direktørtype. Sylskarp er han uten tvil, men på nært hold er han vennlig og på ingen måter noen å frykte.

Mannen med blankt hode og skjegg på haken har selv studert ved NHH. I tillegg er han utdannet jurist og har mastergrader i både statsvitenskap og samfunnsøkonomi. Som om ikke det skulle være imponerende nok fullførte han disse utdannelsene på fire år. Han har også bodd et halvt år isolert på et småbruk i Ofoten mens han leste filosofi. – Etter å ha gjennomført en omfattende utdanning brukte du flere år på reise jorden rundt, omtrent. Hvordan har det påvirket ditt syn på verden, og på globalisering, som har vært et av temaene på konferansen i dag? – Jeg pleier å si at jeg lærte mer på de fire årene jeg reiste enn jeg gjorde på skolen. Det er nok litt sant i det, du lærer deg å

tenke litt annerledes, du ser veldig mye, så det var absolutt nyttig synes jeg. Det er jo også et privilegium å kunne gjøre noe sånt. Ser utfordringer knyttet til bærekraft og klimaendringer – I en stadig mer globalisert verden, hva ser du på som de største truslene for Oljefondet i tiårene fremover? – Hvis man ser på det med en veldig lang horisont, f.eks. 30 år, som vi gjerne pleier å bruke som en tidshorisont, så er det klart at det er mange store usikkerhetsmomenter i verdensøkonomien. Allikevel var budskapet mitt i dag at på lang sikt så er vi optimister med hensyn til de underliggende tingene som skjer i verden. Med all den innovasjonen og teknologiutviklin-

gen som skjer om dagen, både med kunstig intelligens, 5G, Internet of things og alt som skjer der. Så alt i alt tror jeg vi har 30 veldig spennende år foran oss. – Men er det noen spesifikke trusler i sikte? – Det er selvsagt mange problemer, det vil det alltid være, sier han uten å vise til noe konkret. – Har du noen eksempler? – De fleste problemene pleier å gå over ganske raskt, mens de viktigere underliggende problemene ser man ofte ikke før de har inntruffet. De tingene vi har fokusert mye på er hvordan du egentlig skal greie å få til å ha en bærekraftig økonomi, med hensyn til en del av de store risikoene som ligger på ting som klimaendringer og tilsvarende.


ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

MED KLARE BUDSKAP NÆRINGSLIVET Nasjonalisme vil ikke stoppe globaliseringen I en presentasjon som Slyngstad holdt for NHH-Symposiet tidligere på dagen, snakket han om hvordan verden stadig er i en globaliseringsprosess. – All trends still pull toward a more globalized world, konstaterte han. Han nevnte også at vi fremover nok vil leve i en tid med nasjonalisme og globalisering på samme tid. – Jeg tror på mange måter at den nasjonalismen vi ser nå er en konsekvens av globaliseringen, og ikke nødvendigvis en politisk kraft som kommer til å stoppe den. De underliggende kreftene som driver globaliseringen kommer til å være der uansett. Nasjonalisme vil ikke kunne stoppe den viktige utviklingen innenfor teknologi. Ny teknologi som kommer i årene fremover kommer til å gjøre at vi lever på en helt annen måte. Vi må være forberedt på at når globaliseringen akselererer, som den mest

sannsynlig vil gjøre, så kommer det til å komme mer nasjonalisme i et forsøk på å bremse en del av effektene på det, men som sannsynligvis ikke kommer til å endre retningen som vi er på vei. Folk må være forberedt på store verdifall – Hvor store svingninger i verdi godtar dere i Oljefondet? Er det et mål å ligge mer stabilt enn det globale aksjemarkedet for øvrig? – Nei, det er det ikke, sier han bestemt. – Hvorvidt fondet svinger mye på en to til femårshorisont er ikke en variabel vi forsøker å styre eller kontrollere. Det vi har sagt er at vi må være forberedt på at fondet kan falle i verdi opptil 40 %, og det er jo et veldig stort fall. Det er nok mye større enn folk flest ville trodd, men da sier jeg at det er faktisk i den skalaen vi må være forberedt på at det kan utvikle seg. Den underliggende inntjeningen til alle investeringene våre

er den ganske stabil fra år til år, men vi ser store endringer i prisingen i verdens aksjemarked. De fleste tenker likt – Du har selv studert ved NHH – hvilke egenskaper ser dere etter når dere skal ansette en kandidat fra f.eks. NHH? – Det som er den største utfordringen når vi skal investere er at de fleste tenker ganske likt. Vi er interesserte i å finne folk som tenker litt annerledes på en eller annen slags måte. Men hva vil det si å tenke annerledes? Jo, det kan være å tenke seg om én ekstra gang, og så er det å plukke ut noe viktig som kanskje andre ikke har sett, også er det for det tredje å kunne skille det som er viktig fra det som ikke er viktig. Jeg ønsket også å høre med den høyt respekterte direktøren om han hadde noe budskap til dagens studenter, ettersom han selv har valgt en noe utradisjonell vei inn i arbeidslivet.

FOTO: DJORDE MICOVIC, SYMP FOTO

«De som ønsker å jobbe med det vi jobber med, de greier å ta kontakt med oss uten at vi behøver å dukke opp med en stand på skolen her»

– Jeg tror at det kan være lurt å gjøre og prøve mye forskjellig, men å samtidig på et eller annet tidspunkt velge et eller annet som man synes er ekstra spennende, og så bli kjempegod på akkurat det. Men det er kanskje alt for tidlig når man er i starten av 20-årene som dere er. Det kan man vente med til man er en god del eldre. Oljefondets jakt på talentene Det er en kjent sak at økonomistudenters førstevalg når det kommer til arbeidsplass, ikke er i det offentlige. I følge en masteroppgave skrevet av to NHH-studenter fra 2018, er det kun 12 prosent av siviløkonomistudenter som sier de ønsker å jobbe i det offentlige. Noe av årsaken til dette synes å være at det offentlige er for lite synlige for studentene. – Er dere gode nok til å presentere dere som en arbeidsplass for studenter på NHH? – Vi ser ikke at vår hovedoppgave er å drive reklame for oss selv. Vi er en unik arbeidsplass i Norge, med 300 ansatte i Norge og 300 ansatte i resten av verden. De som ønsker å jobbe med det vi jobber med, de greier å ta kontakt med oss uten at vi behøver å dukke opp med en stand på skolen her, sier han bestemt. Slyngstads presserådgiver skyter inn fra siden at de tross alt jevnlig er tilstede på karrieredager og holder bedriftspresentasjoner med jevne mellomrom, og modererer dermed direktørens utsagn noe. Faktisk har de hvert år ca. 900 søkere til sitt prestisjefulle traineeprogram for nyutdannede, og på denne måten skiller de seg fra andre offentlige institusjoner. Han nevner også at de var representert på Women’s Finance Day, som nylig ble arrangert på NHH. – Det er ikke sånn at vi er med på eller arrangerer noe noe mindre enn andre selskaper, mener han. – Det er sikkert riktig, skyter Slyngstad inn. – Og få med det at vi er opptatt av å få flere kvinner inn i finans, avslutter han.


INTERSECTION

K7 Bulletin

Tuesday March 26

PURSUIT OF HAPPINESS Achieving happiness is not as easy as it seems. Or maybe it is but we have been too focused on the darker side of the grass all this time... Anoosh Iqbal ai@k7bulletin.no

Happiness comes from within and so does the drive to achieve it. Behind almost everything we do, everywhere we go, we ultimately justify it with ‘because it made me happy’ and then no further argument holds more importance to us. This feeling of satisfaction, complete happiness is what we all are striving for. It could be momentary or long-lasting, depending on how lucky we are but then also how we perceive it. It could come from things as small as an extra-large piece of cake to bigger things like getting a long vacation to visit family. Well, everyone has their own scale to measure happiness. But one thing is for sure that we all are in the pursuit of it. Role of Social Media Now moving from the philosophical side of this feeling to reality. Happiness! How c o m e it´s so easy to achieve and yet so rare? May be we are not trying enough in its pursuit? Or are we trying too hard? My purpose in this article is to focus on one specific medium and how it plays a major role in this entire journey. Social Media;

a place to share little bits of our lives. It makes us feel included in everyone's good and bad times and also gives us a platform to include others in ours. So convenient! However, is this medium serving its purpose or to put it in other words, are we using it for our betterment? For this particular topic, I believe we are not. Is Perfection Relative or Not? Instead of going through others' posts and enjoying those moments, we mostly indulge ourselves in comparison. The concept of perfection and the idea of it being achievable has brought us all to a pseudo marathon. In my opinion, the idea of perfection is relative; what’s ordinary to others might be perfect to me. However, usually it is considered constant. This makes us somewhat less grateful since in every happy moment, our focus would be deviated to ‘what could have made it better. And in this competition, we lose two ingredients to be happy: satisfaction and enjoyment. We try too hard to achieve the end goal but skip picking up the basic ingredients. Social Media has worked as a

catalyst here. For instance, our highlights reach our social media accounts before our closed ones. We keep on thriving so hard to look for something to post that we forget that the sun was brighter today or our bus was on time. Our scale of measurement is replaced by number of likes

and comments, how much buzz it created and was my vacation more popular than my peers. We need to realize happiness is not a zero sum game. Just because someone else found a job and is happy to share with us, does not decrease our opportunities to find one or just because they did it, does not mean we can't do it anymore. Food for Thought Like I said in the beginning, happiness comes from within and it is on us if we want to make it a distant point, difficult to get or the most common phenomenon, spread around almost everywhere. It is not about noticing small things, it is majorly about putting our efforts in the wrong direction. If we invest our efforts and thoughts in figuring out HOW to be happy rather than just BE happy, we will never find the right answers. In the end, we will be exhausted thinking why good things happen to others, and how we can get all those things for ourselves.


K7MAGASINET: KÃ…RE SYVERTSENS KULTURMAGASIN

KAFFE, VIN OG VODKA

"Jeg er en myk mann"

#2


20 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

KAFFEKONGENS KAKEMETAFORER Herman Friele om kaffe, kaker, økonomi og seg selv.

Aarcha Zenya og Sunniva Ingholm magasin@k7bulletin.no si@k7bulletin.no

– Det er litt av et eventyr, sier Herman Friele når vi spør han om historien til Kaffehuset Friele. Øynene til den 75-årige forretningsmannen glitrer av minnene om de gode gamle dagene, før han begynner å utdype om familiebedriften: – Det hele startet i 1799. Da grunnla min tippoldefar B Friele & Sønner, og de drev innen alle typer kolonialvarer. Først var vi et bryggeri, så skipsrederi, og så har vi egentlig vært i handelsnæringen i 220 år. Så det er egentlig et familiefirma som har gått i generasjon til generasjon til generasjon – i alt syv generasjoner. Kaffeeventyret startet derimot for bare 70 år siden, med grunnleggelsen av Kaffehuset Friele. Herman

Friele har selv sørget for å øke bedriftens markedsandel til 35 prosent, men valgte å selge sine aksjer til Douwe Egberts for noen år siden. Siden har Kaffehuset Friele kjøpt Coop kaffe, og markedsandelen har økt til 50 prosent. Når Friele begynner å snakke om markedsandeler begynner økonomistudenten i han å våkne til liv. Plutselig begynner han å forklare om scalingeffekten og branding: – Kaffehuset får best betalt per kilo på grunn av volum, altså scalingeffekten. Når du selger 70 millioner kaffeposer får du betalt littegrann mer per pose, og det får stor effekt på bunnlinjen. Men vi har også drevet med branding, altså konsistent merkev-

«Jeg er ikke “high” på meg selv»

FOTO: ALICE DE SEJOURNET, FOTO NHHS

arebygging, over mange år. Du må fortelle folk at du har et godt produkt, og da er folk villige til å betale mer for det produktet eller den tjenesten du har. Friele med store bokstaver Den 75-årige forretningsmannen lener seg tilbake i kontorstolen og tar en slurk av sin egen kaffe. Koppen i hendene hans har en stor F på seg – F for Friele. I foajéen like utenfor kontorene står det Friele med store bokstaver. Overalt står navnet til kaffekongen. – Hvordan er det egentlig å se navnet sitt overalt? – Jeg reflekterer ikke over det, for jeg er meg og firmaet er seg. I min hjerne er det slik at jeg ikke tenker på at det er mitt navn som står på den kaffeposen. Jeg


MAGASIN 21

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

er ikke “high” på meg selv altså, sier han, og smiler lett. Frieles jordnære forståelse av firmanavnet gjenspeiles også i hans forretningsfilosofi. Han er en myk mann, noe som forklarer hvorfor Bella, hans italienske vannhund, ligger og sover på kontoret hans. – Jeg er en myk fyr. Å være tøff funker kanskje for noen, men det funker ikke for meg. Jeg må være meg selv, og det tror jeg er veldig viktig. Jeg er den jeg er, på godt og vondt. Jeg pretenderer ikke å være noe annet. Du blir aldri god i noe hvis ikke du er deg selv, forklarer Friele filosofisk. Videre kommer han med enda et inspirerende utsagn: – Du blir aldri god i noe hvis ikke du gjør noe du trives med. Det er ikke alle som har den muligheten. Jeg fikk den muligheten, jeg har den muligheten. Og det er viktig når dere skal ut å jobbe også, prøv å jobb med noe dere har lyst til å jobbe med.

«Verden er stor, og verden er spennende»

FOTO: ALICE DE SEJOURNET, FOTO NHHS

Friele forklarer at han trives med å være forretningsmann fordi han liker å ta beslutninger og få folk til å tro på det han selv tror på. Dette er også samme grunnen til at han trivdes så mye som ordfører – eller borgermester, som han selv kaller det. Den økonomiske innsikten hans fra handelsbransjen hjalp han mye i tiden hans som politiker: – Jeg er selger, jeg solgte jo kaffe. Da jeg var borgermester solgte jeg Bergen som en destinasjon, et studiested, som et sted man skulle trives. Min oppgave var å gi folk lyst til å komme hit. Og å få borgerne til å bli glad i byen, stolt av byen. Det er en selgers oppgave. Alt er salg. Kakemetaforer Frieles kunnskap om salg og økonomi kommer ikke bare fra flere år med erfaring. Han studerte nemlig et år ved NHH, før han valgte å fortsette utdanningen sin i USA. Når vi spør han om tips til økonomistudenter svarer han følgende:

– Jeg tror det er viktig å komme seg ut, altså vekk. Jeg har vært rundt omkring i verden. Jeg var et par år i Tyskland og Sveits, og jobbet med kaffe. Så jobbet jeg i London et halvt år i en internasjonal næringsorganisasjon. Når du reiser får du litt perspektiv, og jeg tror det er sunt å oppleve litt andre kulturer og væremåter. Verden er stor, og verden er spennende. Videre kommer han med enda et tips: – Det er viktig å ta et karrierevalg tilpasset dine interesser, kunnskaper og muligheter. Dere som er så heldige og har et godt hode til å komme inn på Handelshøyskolen, dere har et ansvar, et legitimt ansvar om å være med å bygge landet. Det er veldig mange som vil sikre seg størst mulig kakestykke. Det synes jeg er feil. Kaken kan bakes større, og dere har et ansvar å være med på å bygge kaken større. Dere fra NHH, NTNU, juridisk fakultet og andre gode utdannelser har et ansvar. Ta det som en positiv utfordring, og ikke en plikt. For landet må bygges.

«Du blir aldri god i noe hvis ikke du er deg selv»


22 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

VÅRFIN PÅ VIN Endelig er våren her, og K7 Bulletin har testet vårens hvitviner til under 150 kroner. Leter du etter den perfekte vinen til vors, 17. mai eller kanskje en vin som står i stil til vårens Game of Thrones-premiere? Finn din vin her!

La Riojana Ecologica Torrontés Chardonnay 2018

Lene Johannesen lj@k7bulletin.no

Sunniva Ingholm si@k7bulletin.no

Pris: 128,90,Prosent: 12,5% Område: Argentina, La Rioja, Famatina Valley Anbefales til: Jentevors

Vinmonopolet sier: Ung og saftig, preg av tropisk frukt, blomst, litt grønne urter og sitrus. Panelet mener: Denne vinen er lett og får pluss for at den er økologisk, men det hjelper ikke at det er fair trade når det ikke er fair taste. Vinen er anonym, og minner mest om en typisk fyllavin som ikke gjør noe å drikke fra plastkopp (eller i dette tilfellet, resirkulerbare bioplastkopper) – ikke en vin du husker, men definitivt bedre enn de dårligste. Målgruppe: Fruktig og lett. Passer til Sangria. Terningskast: 3

Meinklang Grüner Veltliner «Heideboden» 2018 Pris: 145,00,Alkoholprosent: 11% Område: Østerrike, Burgenland Anbefales til: Matlaging

Vinmonopolet sier: Ren og fruktig, preg av grønt eple, sitrus og krydder, hint av mineraler i ettersmaken. Panelet mener: Denne vinen er ikke noe for alle, og minner ved første slurk om en dårlig cider uten kullsyre. Likevel skal den ha pluss for at smaken vokser på deg. Kanskje mest en typisk guttavin, men vi mener at den ikke har plass i noe annet enn matlaging – og her kan vi tross alt ikke anbefale en vin til nesten 150 kroner. Med andre ord: ikke en vin som gir valuta for pengene! Målgruppe: Mangler vin for valuta. Passer til Finansgruppen. Terningkast: 4

Winter Riesling Trocken 2018

Pris: 139,90,Prosent: 11,5% Område: Tyskland, Rheinhessen Anbefales til: Hjemmefest og festival Vinmonopolet sier: Ung, slank og fokusert, preg av sitrus, pære og urter, hint av mineraler, god lengde. Panelet mener: Her får du hva du ser. Vinen dypper tåen i surhetsenden av skalaen, men tar ikke en ordentlig dykkert. Et pluss at vinen har skrukork, selv om den helst burde kommet på pose slik at den lettere kan teipes til låret og tas med på festival. En frisk men umoden vin. Smaker av dårlige valg.

Markus Molitor Tradition Riesling 2017 Pris: 129,90,Prosent: 11% Område: Tyskland, Mosel Anbefales til: Fadderuken og 17. Mai-feiring

Vinmonopolet sier: Ung og fruktig. Preg av sitrus, blomst og litt tropefrukt, hint av mineraler. Panelet mener: Denne søte rieslingen er verken mer eller mindre enn den lover – rett og slett en god førstevin på fest når man ikke ønsker å drikke vin for kos. Den er søtere enn de andre, men bærer på sin måte et preg av surhet. Vinen går ned i fadderuken og kan fint drikkes etter champagnen på 17. mai, men vent litt… Den mangler skrukork, noe som står i stor kontrast til forventningene av vinens målgruppe og er et definitivt minus! Til gjengjeld kan den drikkes fra plastglass. Målgruppe: En god førstefin! Passer til førstekullister (som eier vinåpner). Terningkast: 4

TESTVINNER Roche de Bellene Bellenos Cuvée Blanc 2017 Pris: 139,90,Alkoholprosent: 12% Område: Frankrike, Burgund Anbefales til: Bedriftspresentasjon

Vinmonopolet sier: Frisk og fruktig. Sitrustoner med god mineralitet og fylde. Panelet mener: Testens vinner – en skikkelig hvitvin i rødvinsforkledning! Smaken bærer preg av en typisk yacht-vin til sene sommerkvelder, mens flasken i seg selv seiler bedre inn på kvelder duket for Games of Thrones. Vinen er tørr og sofistikert, og passer best til de mer kresne vindrikkerne. Vinen mister poeng fordi den ikke har skrukork, men vinen hadde uansett egnet seg best som kartongvin.

Målgruppe: Umoden, men fin på fest. Passer til Tennisjentene.

Målgruppe: Tørr, men fyldig. Passer til Regnskapsgruppen.

Terningkast: 4

Terningkast: 6


MAGASIN 23

K7 Bulletin tirsdag 26. mars

Reisebrev: Et halvt år i Russland Norge har en spesiell og spennende nabo i øst som fortjener mer av vår oppmerksomhet. Eirik Helgaker eh@k7bulletin.no Привет (privjet)! Dette semesteret er jeg, som ganske mange andre, på utveksling fra NHH. 57 prosent av NHH-ere reiser ut, for å være helt presis. Der er vi gode! I motsetningen til den største massen som pakker med seg raske shades og drar på badesemester til Australia, har jeg og vel syv andre fra NHH pakket enda tykkere tøy og reist østover til vår store og litt ukjente nabo, Russland, og til Graduate School of Management (GSOM) i St. Petersburg. Øl til seks kroner Er det noe nordmenn elsker å gjøre i utlandet, så er det å snakke om priser. Det er godt å være nordmann i Russland. En middag ute koster sjeldent mer enn en 50-lapp og en øl på butikken koster omtrent seks kroner. Skal du ta taxi hjem fra byen og du bor i sentrum eller i nærheten vil dette ikke koste mer enn 30 til 40 kroner. Dette gjør studentlivet noe mer sosialt enn hjemme i Norge. Alkohol er for øvrig et velkjent konsept i Russland, og det var ikke før utover 90-tallet at øl og vin ble regnet som alkohol. Det finnes faktisk et russisk ordtak som sier at: «øl uten vodka, er som å kaste penger ut av vinduet.» I offentligheten vil du av og til støte på mennesker av alle samfunnsklasser til alle tider av døgnet som lukter alkohol. Det har i tidligere tider vært anbefalt å lukte i taxien før man setter seg inn, uten at undertegnede har merket noe til dette.

Russere og utlendinger Som utlending og vestlig i Russland blir du av den generelle befolkningen tatt svært godt i mot. Siden Sovjet falt på starten av 90-tallet, har Russland hatt en langt mer åpen posisjon mot Vesten, selv om skeptisismen til Vesten fortsatt er tilstede blant russere. Jeg ble i starten av mitt opphold spurt: «Hvorfor gidder du å dra hit? Hater ikke Vesten oss?». Man trenger likevel ikke bruke mye tid i St. Petersburg eller Moskva før man innser at det er ganske likt som hjemme. Kjente merkevarer og restaurantkjeder er likeså tilstede i Russland som hjemme. St. Petersburg er en by fylt til randen av massiv arkitektur, historie og kunst. Eremitasjen, et av verdens største museum for kunst og historiske objekter, har over tre millioner objekter og mer enn syv km med utstillinger i et palass i midten av byen. St. Petersburg huser også det velkjente Mariinskij-teatret. Mer internasjonalt rettet skole Vår utvekslingsskole, Graduate School of Management, ligger på 20. plass på FT-rankingen Masters in Management. Dette er skyhøyt over NHH som i fjor endte på 60. plass. Skolen retter seg internasjonalt og man kan gjennomføre hele utdanningen på engelsk, noe som gjør at det er en del utlendinger som tar hele sin grad der. Skolen har et inntak enten på poengscore eller ved å betale skolepenger. Dette gjør at du tydelig har to typer studenter ved skolen: De som har jobbet for å være der, og de som har blitt sponset av sine foreldre og som heller skulle vært et annet sted. Foreleserne er en blanding av forskere og tidligere bedriftsledere, men gjennomgående er pedagogikk ikke noe de bruker mye tid på. Alle forelesninger er obligatoriske, og de russiske foreleserne bruker mye tid på å lete etter de rette ordene på engelsk.

To ting man ikke ser Det er: Mørke mennesker og åpent homofile. Selv om Russland er blitt et mer moderne og åpent land enn i sin tidligere historie, ligger de fremdeles en del etter resten av verden. Det er ikke ulovlig å være homofil, eller LGBT, i Russland. Det er likevel ingen lover mot å diskriminere folk som er det. Det er blitt rapportert som et av de største menneskerettslige problemene i landet. Mindre enn én prosent av Russlands befolkning har mørk hud. Det er i likhet med homofili en stor allmenn oppfattelse at mørke mennesker er mindreverdige og åpen rasisme er utbredt. På gaten er det dermed sjeldent at du vil se en mørk person. Likevel er det flere studenter fra Afrika på skolen som ikke har opplevd noen sjikanerende hendelser. Russere og Putin Det er en større blanding av meninger blant russere om Russland og Putin enn jeg hadde regnet med. Han har tilsynelatende god oppslutning blant russere og mange jeg møter har gode tanker om han og styresettet. Likevel møter jeg en del som er svært skeptiske til landets styre og på flere foredrag har jeg hørt folk som mener at landet har mye å gå på når det gjelder globalisering, digitalisering og effektivitet. Russiske myndigheters syn på data og personvern er noe som har fått internasjonal oppmerksomhet. Dette har ført til at en rekke nettsider er blitt blokkert i Russland, for eksempel LinkedIN, ettersom de ikke ønsker å godkjenne deling av data. Russland har sitt eget sosiale medium, VK, som er ganske lik Facebook. Haken er at alle filer og bilder du laster opp er tilgjengelig for alle brukere. Dette er noe spesielt, sett i lys av verdenstrendene innen datasikkerhet.


Tirsdag 26. mars 2019 Nummer: - 4 * [sqrt (-1) ^2] Løssalg: Null spenn ( ja vi trenger penger) Hovedleser : Preben F. von Champisfylla

Språkkrøll i NAAAHHS Tidligere KS-leder Marius Huawei Mobile Inc. ønsker å oversette alle lover og instrukser i studentforeningen til kinesisk.

Klager? Slakter'n kan helbrede deg på nulltid

Under dynen: Huawei Mobile Inc.

I studentforeningen på NAAAHH diskuteres det nå heftig hva som skal være NHHS-språket de neste årene. DesSverre Skjerf ønsker å innføre engelsk som eneste språk i studentforeningen, fordi det er tøft. – Dessuten vil det øke forvirringen i NHHS. Et problem vi har nå er at folk faktisk skjønner hva forslagene mine går ut på. – Hvis vi har alt på engelsk kan jeg enklere få gjennom de sexy forslagene mine. Som for eksempel at PataGucci-vest skal være obligatorisk på NAAAHH, forteller Skjerf og gnir seg i hendene. Marius Huawei ønsker å innføre kinesisk Et av de mer utradisjonelle forslagene kommer fra tidligere KS-leder, også kjent som NHHS-diktator Marius Huawei Mobile Inc. Huawei ønsker først å oversette alle lover og instrukser i studentforeningen til kinesisk. – Jeg, øh, jeg mener Kina hehe, kommer til å ta over verden snart. Derfor er naturligvis kinesisk veien å gå, sier Huawei Mobile til Batman bak lukkede dører. – På sikt håper jeg at foreningsmøtene også kan foregå på kinesisk.

"I'll love you in the rear"

Spis de rike

Annonser: Ikke nok – vi selger også sex

Nyheter: UKE-teltet ble til SLUKE-teltet

Love is in the air

NRK Satiriks Oslo FpU Merino Klimastreik Daniel Flokenes

And that's how we got here

Nøkkeltall

+ Politiker + Miljøengasjement + NHHS-grupper - Opprydning + Fremdeles Konge

– Tror du ikke folk vil ha problemer med å henge med på FM om alt er på kinesisk da, Huawei? – 天堂酒店很酷, svarer Huawei til Morgendagens Næringsliv og går sin vei. Det har versert rykter om at Huawei er en hemmelig agent på oppdrag fra kinesiske myndigheter og dette er bakgrunnen for forslaget hans. Batmans datamaskin ble dessverre hacket da dette ble gransket nøyere. KS-leder vil beholde norsk Nåværende KS-leder Kasper Ibsen Bjørnson Kjelland og Lie er uenig med Huawei og Skjerf og ønsker i stedet at norsk fortsetter å være førstespråket i studentforeningen. – Disse greiene med kinesisk er bare tull og tøys. Å bytte til kinesisk vil være et svik mot de norske studentene. – Vi må bruke et språk som alle kan forstå, legger Lie til. – Hva med de internasjonale studentene? – De tar med seg narkotika. De bringer kriminalitet. De er voldtektsmenn. Og noen, antar jeg, er fine folk, sier Lie til Morgendagens Næringsliv.

en støtter forslaget til Huawei. – Dette viser at vi er hyperrelevante og kjører på med høy speed. Thuggersen kan fortelle at NAAAHH planlegger at flere fag skal undervises på kinesisk. Han håper at dette vil styrke skolens posisjon på FT-rankingen. – Vi skal være best i Norden innen 10 år og kinesisk vil hjelpe oss på veien. Dette kan tiltrekke oss mange flere internasjonale studenter, tror Thøgersen. Linda Nøstoppsaken er derimot rakende uenig med sin egen rektor og ønsker også komme med en kommentar til Bulle Batman: – Eg tykkje at det framifrå språket nynorsk er framtida. Eg vil at alle studentar skal måtte avlegge sin eksamen på nynorsk. – Men er du ikke redd for at dette skaper et opprør blant studentene? – Tja, hvis dei ikkje vil innretta seg, er det bare at drege frem pisken – automatisk stryk hvis du ikkje svarar på nynorsk.

Thøglife positiv til kinesisk – Nøstoppsaken vil ha nynorsk NHH-Rektor Øystein Thøglife Thøgers-

VY MS Toalettene Klæbø Aksel Skaar

+ But why + Wien + Fancy såpe + Verdenscupseiere + Smørfingre

Bulle-Batman

Svæveru Thøgersen Symp Odin Alnæs UKEN

+ Humor + Street cred + Catfish + Pressepass - Telt

Symp

Symp

Dirmus

NHH

Barn

Sophie Elise

NSB

Johaug

+ Slyngstad

- Kontor

+ NRK

- Men's finance day

+ Klimastreik

+ Celuitter

- NSB

- Seiersrekke

Profile for NHH Alumni

K7 Bulletin #2 2019  

K7 Bulletin #2 2019  

Profile for nhhalumni
Advertisement