Page 1

M ILDSJELEN

Fantastisk å se folk bruke området slik vi har tenkt NYE DEICHMANN Folkets bibliotek skal stimulere byens puls

BYINDEKSEN Hvor fremtidsrettede er norske bykommuner?

En arbeidsplass som bryr seg om deg Ut fra krigsruinene kom en ny ansatt Kollektivselskap i Rogaland ønsker å forbedre folkehelsa


Utgiver Multiconsult ASA Ansvarlig redaktør Gaute Christensen Redaksjon Kristine Gjerstad Røe Elise Feiring Myrtrøen Pål Gulliksen Cato A. Mørk Design og produksjon NXT/A2N reklame & digitalbyrå Trykk NXT/A2N reklame & digitalbyrå

M Utgave 1 - 2019

Kontakt kommunikasjon@multiconsult.no


INNHOLD Silvija Seres: Arbeidslivet krever livslang lørning

4

Nye Deichmann - Folkets bibliotek skal stimulere byens puls

6

Spennende fremtid med flytende havvind

14

Den minst jålete, men mest meningsfylte arkitektjobben

16

En trygg havn for personer med demens

20

Ildsjelen: Fantastisk å se folk bruke området slik vi har tenkt

26

Spektakulære planer for spiraltoppen

32

Fremtidsrettede norske bykommuner

34

Fjordbyen der folk, fjord og fremtid møtes

42

En arbeidsplass som bryr seg om deg

46

Ut fra krigsruinene kom en ny ansatt

52

Hvordan gjøre karbonfangst lønnsomt?

56

Internasjonal miljøpris for beste offentlige byggeprosjekt

58

Kollektivselskap i Rogaland ønsker å forbedre folkehelsa

60

Vi har hatt det gøy på jobb i 50år

64

Årets soltråle

66

I denne publikasjonen ønsker Multiconsult å belyse ulike tidsaktuelle temaer innen bygg- og anleggs­næringen og hvordan næringen er med å forandre samfunnet. Temaene er spennende og interessante nok til å fylle langt mer enn de sidene du sitter med her. Vårt håp er at magasinet skal bidra til gode samtaler og diskusjoner. M er et magasin som planlegges med to årlige utgaver. Som et av Norges største miljøer innen prosjektering, rådgiving og arkitektur, spiller Multiconsult en betydelig rolle i samfunnsutviklingen. Sammen med våre konkurrenter og samarbeidspartnere bruker vi tiden og kompetansen vår til å muliggjøre visjoner og idéer som bidrar til å gjøre verden litt bedre, noe mindre kompleks og mer effektiv. Vi håper du har utbytte av innholdet og liker magasinet. Dersom du har tips til saker du mener fortjener en plass i dette magasinet, send oss gjerne en e-post på kommunikasjon@multiconsult.no. God lesning!


M

PROFILEN

ARBEIDSLIVET

KREVER LIVSLANG LØRNING Utdanning er ikke lenger noe man gjør seg ferdig med i studietiden. Kontinuerlig påfyll av kunnskap er helt nødvendig for å henge med i svingene i det «nye» arbeidsmarkedet. Tekst: Sissel Fantoft

-D

et er ikke frivillig å være med i den rivende utviklingen i arbeids­ markedet, akkurat som det ikke er frivillig å forholde seg til naturlovene. Er du ikke konkurransedyktig blir du raskt forbigått, sier matematiker og teknologiinvestor Silvija Seres.

Hun omtaler inntoget av ny teknologi som den fjerde industrielle revolusjon, og hevder at nye forretningsmodeller, ny politikk og krav til økt effektivisering påvirker hvordan vi jobber og lærer. – Alle yrker blir berørt av ny teknologi. Det som kan effektiviseres kommer til å bli effektivisert, og det nytter ikke lenger å tenke at utdanning er et engangsprosjekt man gjør seg ferdig med som ung. Mange ledere tror

4

Multiconsult

fortsatt at medarbeiderne lærer det de trenger gjennom jobben sin, men slik er det ikke lenger, understreker hun. LØRNING PÅ ØRET Silvija Seres står bak podcasten Lørn.tech. Her presenteres historier om konkrete måter å anvende ny teknologi på, basert på norske problemstillinger. – Til nå har vi samlet 400 helte­ historier. I Norge har vi et altfor sterkt internasjonalt fokus når det kommer til teknologi. Vi beundrer Silicon Valley og glemmer at vi faktisk er best i verden når det gjelder å anvende ny teknologi. De fleste av oss trenger ikke lære teoremer fra statistikk og maskinkoding. Det vi trenger, er å forstå hvordan disse verktøyene

fungerer og kan brukes på en effektiv og ansvarlig måte, sier hun. Seres lanserer rett og slett et nytt begrep: Lørning. Det betyr å kontinuerlig holde seg oppdatert på den teknologiske utviklingen og hvordan man best kan utnytte den. – Lørning må skje som en integrert del av jobben på en interessant og smertefri måte. Formalutdanningene henger ikke med, og nye kurs utvikles i en fart og frekvens som er altfor lav. Podcast er et glimrende format for lørning: I en hektisk hverdag, både på jobben og hjemme, kan man ha den på øret på vei til jobb eller mens man går tur med bikkja, sier Seres. KUNNSKAPSUTVEKSLING De tre viktigste prinsippene for lørning


M

Foto: John Fredrik Kvalnes

DETTE ER SILVIJA SERES • Matematiker/teknologiinvestor. • Bakgrunn fra algoritmeforskning i Oxford, utvikling av søkemotoren Alta Vista i Silicon Valley, strategisk ledelse i Fast Search and Transfer, og tjenesteutvikling i Microsoft. •  Styremedlem i bl.a. Oslo Børs og NRK, og som aktiv investor i flere teknologibedrifter. • Ble i 2017 tildelt ODA-prisen som årets fremste kvinne i IT-bransjen.

er ifølge Seres godt innhold, lett læring og sosial anerkjennelse. – Å høre hvordan andre har løst ulike problemstillinger ved hjelp av teknologi på nye og spennende måter er interessant og inspirerende. Mange arbeidsplasser overlater ansvaret for lørningen til den enkelte og henviser dem til YouTube eller andre nettbaserte forumer. Problemet er at disse ofte ikke er særlig godt tilpasset norske forhold og derfor blir lite relevante, sier hun. Fortsatt er det en utfordring å finne måter for å måle lørning på. – Dermed får ikke de som velger å ­holde seg oppdatert den anerkjennel­ sen de fortjener fra kolleger og ledere.

En del arbeidsplasser har innført en kaffesamling en ettermiddag i måneden hvor medarbeiderne diskuterer hva de har lært den siste tiden. Det tror jeg er en glimrende idé, sier hun. VERDIFULL ERFARING Når det kommer til å finne mønstre i store datamengder, har mennesker lite å stille opp med mot roboter. – Kunstig intelligens passer godt for administrative og ­rutinemessige oppgaver, mens mennesker er uovervinnelige på oppgaver som krever omsorg og omtanke. Derfor er det ikke nødvendig at alle lærer seg koding, men vi bør absolutt lære oss digital skaperkraft, slik at vi blir gode ­forbrukere av ny teknologi og kan

tilpasse den våre behov, sier Seres. Hun er overbevist om at mange arbeidsgivere undervurderer folks vilje og evne til å lørne, også i voksen alder, og også om temaer som ikke nødvendigvis er innenfor deres hovedkompetanseområde. – Det er viktig å støtte dem i den reisen som begynner nå, og ikke om et år. Vi er nødt til å innstille oss på å jobbe lenge i et arbeidsliv som vil endre seg mye mer enn det vi har vært vant til. Hvis vi tror at vi bare kan erstatte gamle hoder med nye, kaster vi bort mye fantastisk erfaring, og det er en dårlig HR-strategi. Å bygge videre på eksisterende erfaring er den beste løsningen for alle parter, sier Silvija Seres.

Multiconsult

5


M

BYGG OG EIENDOM

FOLKETS BIBLIOTEK

SKAL STIMULERE BYENS PULS Bøkene skal børstes støv av, og de besøkende skal ikke lenger hysjes på. Deichman Bjørvika drømmer om å bli et folketeater hvor livets mangfoldige sider står i sentrum. Men først må de mange ordene bli til handling. Tekst: Herman Berg | Foto: Karina Rønning

6

Multiconsult


M

Multiconsult

7


M

B

iblioteksjef Knut Skansen humrer litt der han peker ned i sjakten der det helautomatiske sorteringsanlegget for bøker strekker seg gjennom seks plan. Han skjenker de ansatte på gamle Hammersborg en vennlig tanke og ser for seg at syke­ fraværet kommer til å falle drastisk neste år. Bøker kan være tunge beist, spesielt når de skal løftes ned fra høye hyller i et bibliotek anno 1933. – Deichmans bibliotek på Hammers­ borg har egentlig vært avleggs siden krigen, sier han og klarer nesten å skjule hvor oppgitt han egentlig alltid har vært. Magasinet M har fått audiens hos Kultur- og idrettsbygg i Oslo kommune, som bygger både Deichman

– Samarbeidet med arkitektene og rådgiverne i prosjektet har vært essensielt for å knekke de hardeste nøttene i byggingen av et moderne bibliotek Knut Skansen, Bibilioteksjef Deichman

8

Multiconsult


M

Bjørvika og det nye Munchmuseet. Vi har heldigvis fått «lurt» inn en egen fotograf for anledningen. Det er nemlig en strålende vårdag i hovedstaden, og vi har ikke tenkt å gå glipp av de spesielle dagslyssjatteringene som trenger ned gjennom taket i det vid åpne bibliotekbygget. Tanken er at du skal kunne se himmelen fra første etasje, uansett hvilken inngang du velger i det nye biblioteket – Det jeg synes er noe av det mest fantastiske ved bygget er hvordan hele dette rommet, som egentlig er ganske overveldende, har etasjer hvor man enkelt kan finne intime, nesten halvprivate rom i randsonene. Måten arkitektene har greid å løse dette på er helt genialt, mener Skansen. MENNESKER, BØKER OG ARKITEKTUR I SKJØNN FORENING Hver gang vi entrer ett nytt nivå, overraskes vi av stadig nye finesser. Bikuber med akustisk demping. Enorme glassvegger som viser både Operaen og panoramaglansbildet av Oslo sjøside. Et foldetak støpt i betong som beskrives som et ingeniørmessig mesterstykke. Det innvendige taket med en geometrisk utforming hvor

hver fold ser ut som en omvendt pyramide. Og en helt spesiell utkraging fra foldetaket, et «påbygg» som gir bygget karakter. Skansen forteller at det har vært et absolutt krav at man helt nederst på Karl Johan, fra Jernbanetorgets østbaneside skal ha fri siktlinje hele veien til Operaen. – Samarbeidet med arkitektene og rådgiverne i prosjektet har vært essensielt for å knekke de hardeste nøttene i byggingen av et moderne bibliotek, forteller Skansen, som er en høflig mann og nevner Multiconsult spesielt. Lysstoffrørene, linoleumen og alt annet som minner om institusjoner er fjernet fra tak, gulv og vegger. Den eneste som har fått utfolde seg med glitter og stas er kunstner Lars Ramberg. Kunstverket «From Daring to Sharing» er det største offentlige utsmykkingsprosjektet i Norge siden 50-tallet og består av 400 meter med kveilet neonlys. For kunstneren er det en visualisering av signalene som går mellom neuronene i hodene våre, et bilde på kunnskap og teknologi.

Multiconsult

9


M

Under: Bibliotekssef Knut Skansen, prosjektansvarlig for kultur- og idrettsbygg Vibeke Johnsen samt kommunikasjonssjef for kulturbyggene i Bjørvika, Kristine Langfjord.

Man kan ane hvorfor det fra politisk hold falt kraftuttrykk som «stormannsgalskap» da avgjørelsen om Bjørvika falt i 2013. En hovedforutsetning for i det hele tatt å sette i gang prosjektet var beliggenheten. Nærheten til et av Nord-Europas største trafikkknutepunkt, hvor tog, buss, t-bane, bil og båt er i kontinuerlig bevegelse, gjorde at man tok sjansen på at nok mennesker også ville besøke kulturbyen Bjørvika. – Det kommer til å bli blendende vakkert, spår Skansen. Alle de mange involverte har lagt hodene sine i bløt og topplokket i folder for å finne ut hva som gjør at oslofolk skal få lyst til å besøke en offentlig bygning ofte, og oppholde seg der lenge. Ambisjonene er skyhøye og rager langt over eskapadene i foldetakets særegne geometri. Målet er to millioner besøkende i året, kun i Bjørvika. I det gamle tempelet med søylene på Hammersborg er det 450.000 besøk, mens det totalt er 2,9 millioner besøk fordelt på 23 lokale bibliotekfilialer i Oslo årlig. STORMANNSGALSKAP? Det nye hovedbiblioteket skal holdes åpent hver dag, hele uken, men blir ikke døgnåpent uten bemanning. Sikkerheten og kostnadsbildet trumfer den fulle og hele åpenheten i det nye hovedbiblioteket som har en prislapp på 2,47 milliarder kroner.

10

Multiconsult

Den andre, og kanskje viktigste forutsetningen, er at det nye biblioteket blir tilgjengelig for folket. At det bygges en storstue for folk i Oslo, hvor alt det som handler om å bygge et moderne lokaldemokrati - samtaler, debatter, læring, deling – blir en møteplass for tusenvis av daglig besøkende. Hammersborg har vært et rent utlånsbibliotek der 70 prosent av bruksarealene er lukkede magasiner. Publikum slipper rett og slett ikke til i brorparten av bygningen, og det er kun et par hundre plasser hvor publikum kan dvele med bøkene. Kapasiteten på sitteplasser er økt til 1250 i det nye hovedbiblioteket. Dessuten har bøkene fått en sentral plass, fra Deichmans historiske boksamling tilgjengelig for selvbetjening i underetasjen, via en skjønnlitterær samling på 40.000 bind i andre etasje, til den opprinnelige deichmansamlingen på 6.000 bind i toppetasjen.


M

Skansen må sørge for betydelige leieinntekter til driften. Det ble den tredje hovedforutsetningen, besluttet i 2015 da det var kritisk om prosjektet i det hele tatt skulle gjennomføres. Den politiske ledelsen i Oslo kommune har pålagt Deichman å skaffe betydelige leieinntekter allerede fra 2021, som er første, hele driftsår. I vår vandring til toppen av bygget sneier bibliotek­ sjefen så vidt innom mammon. Men, selv om vi befinner oss kun et steinkast unna Oslo Børs, er det innholdet i kulturtriangelet mellom Operaen, det nye Munchmuseet og Deichman Bjørvika som dominerer samtalen.

å gjøre noe annet enn å låne bøker og fordype seg i litteraturen.

YRENDE FOLKELIV I MYLDERET AV LITTERATUR Bibliotekene har vært i kontinuerlig drift i Oslo i 234 år. Det tradisjonelle bildet er en oase av ro og fred midt i storbyen - en arena der borgerne kan tilegne seg kunnskap, lærdom og fordype seg - hvor bibliotekarene svever rundt med intellektuelle miner og sørger for å holde de besøkende tilfredse med små og store bokgaver som man til og med har kunnet ta med seg hjem. Dette bildet er nå offisielt knust, av biblioteksjefen selv.

Hovedbiblioteket i Århus i Danmark blir trukket frem som et forbilde for å illustrere hvordan bibliotekets rolle har endret seg de siste årene. Bygget på 30.000 kvadratmeter er blitt innbyggernes nye storstue, med et daglig besøk på 4500 dansker. I egne saler avholdes det foredrag og konserter, det finnes betydelige arealer for studenter som vil drive med prosjektarbeid, egne multimedieverksted hvor man får utløp for kreativitet, serveringssteder og en stor barneavdeling med fokus på både lek og læring.

Nå er det en helt ny tid. Bibliotekarene blir kalt bibliotekansatte, bøkene er ferdig sortert på samlebånd som styres av sensorer, mobilen er en eneste stor søkemotor som peker på hvor akkurat din boktittel befinner seg, og 60 prosent av de besøkende kommer for

– Biblioteket kommer fortsatt til å inneholde bøker. Av de 450.000 boktitlene vi har magasinert på Hammersborg, kommer halvparten til å befinne seg i underetasjen her, i åpne hylleløsninger som folk kan plukke gjennom selvbetjening. Oppover i bygget har vi pakket inn de tre bærende kjernene i bygget i bokhyller. Bøkene er til stede og kommer til å være veldig synlige, men de får ikke lov til å ta gulvplass. Det gir rom for folk, forklarer Skansen.

Akkurat som i Bjørvika som åpner for publikum våren 2020; klasserom, møterom, digitalt folkeverksted, radiostudio, barneteater, lounge med magasiner og aviser, biblioteksbutikk, plenumsrom for arrangementer,

– Jeg mener folkebiblioteket springer ut av troen på det gode i mennesket, troen på at det opplyste mennesket føler større tilhørighet, eierskap og engasjement for fellesskapet og eget liv. Knut Skansen, Bibilioteksjef Deichman

kinosal, flerbrukssal for 250 personer, bar og kunstutsmykning. – Jeg har blitt veldig glad i biblioteket og ikke minst inspirert av å arbeide i en virksomhet med røtter tilbake til i opplysningstiden, sier Skansen mens vi vandrer ned de mange trappene i bygget. – Jeg mener folkebiblioteket springer ut av troen på det gode i mennesket, troen på at det opplyste mennesket føler større tilhørighet, eierskap og engasjement for fellesskapet og eget liv. Med fremtidsrettede og robuste bibliotek er jeg sikker på at Oslo med dette bygget blir en bedre by å leve i.

Multiconsult

11


M

BIBLIOTEKET SKAL GLØDE SOM EN LAMPE I MØRKET Både arkitekter og ingeniører har fått utfolde seg i nye Deichman. Teknikken og ventilasjonen er lagt under gulvene og en «frostet» fasade skal lyse opp interiøret om dagen og la bygget skinne om natten. Tekst: Herman Berg Foto: Karina Rønning

B

etongtaket er en spennende konstruksjon. I det 300 millimeter tykke foldetaket, som er sammensatt av «omvendte pyramider», er det brukt over 500 spesialbygde geometriske forskalingsformer. – Dette har vært komplisert og utfordrende. Geometrien i taket krevde spesialproduserte forskalingsformer og armering som skulle møtes i ulike retninger og over flere lag. For å få puslespillet til å gå opp, måtte forskalingsformene produseres med millimeterpresisjon, forteller prosjektansvarlig Vibeke Johnsen. Hun representerer byggherren Kultur- og idrettsbygg i Oslo kommune. Rundt 30 000 armeringsjern ble brukt for å armere betongen i taket. – Ved å støpe taket i en foldet form, oppnår vi et stivere og sterkere tak. Vi utnytter geometrien til å skape konstruktiv styrke, forklarer hun videre.

SPEKTAKULÆR UTKRAGING Det nye hovedbiblioteket har en utkraging mot vest som svever i lufta uten en underliggende konstruksjon, som for eksempel søyler og vegger. Utkragingen er 18 meter utenfor resten av bygningen, 20 meter over bakken. Den holdes oppe ved hjelp av fire overliggende bjelker i taket med etterspent armering. Foldetakets spesielle geometri bidrar til økt stivhet i konstruksjonen. – Utkragingen skaper et lyst og naturlig amfi med en bred overgang fra øverste etasje hvor det åpner seg en flott utsikt over byen og fjorden. Amfiet skal gi rom for små forsamlinger, forelesninger og ulike arrangement, forklarer biblioteksjef Knut Skansen. – Her har det hele veien vært et tett samarbeid mellom brukerne, Deichman, arkitektene og rådgivende ingeniører. Vi har måtte få programmet til å henge sammen på alle mulige plan. Løsningene og programmet har gjennom prosessen påvirket hverandre. Bygget man nå kommer inn i er like mye utviklet av arkitektene og rådgiverne som av biblioteket, sier han. KREVENDE KRAV TIL PASSIVHUSSTANDARD Allerede for ti år siden satte Oslo bystyre ambisiøse miljømål for prosjektet. Kravet var at bygget skulle være et klima-flaggskip når det gjaldt energiøkonomisering og reduserte klimagassutslipp. – Bygningen skal holde passivhus­ standard og bygges med minst 50 prosent lavere utslipp av klimagasser, sammenlignet med tilsvarende bygg. Reduksjonene i klimagassutslippene skal gjennomføres på områdene transport, energi- og materialbruk. På det tidspunktet klimakravene ble vedtatt av kommunen var de ekstremt krevende. De står seg den dag i dag, mener kommunikasjonssjef for kulturbyggene i Bjørvika, Kristine Langfjord.

12

Multiconsult


M

Prosjektansvarlig Johnsen forteller detaljert om hvordan de bruker sjøvann for å kjøle ned vann som sirkulerer i betonggulvet. Betongen har termiske egenskaper som hjelper til å holde temperaturen stabil. – Vannet sirkulerer i betongen som er en del av passivhusløsningen. Det er ikke noe nytt i dette prinsippet, men samtidig er det ikke vanlig praksis her i Norge, sier hun. Bygningsvolumet er organisert rundt tre vertikale betongkjerner for teknikk og installasjoner. Betongkjernene er de tekniske nervetrådene i bygget og rommer heiser, rømningsveier, ventilasjonssystem og øvrige tekniske føringer. Rundt de tre kjernene etableres ulike spesialrom. TEKNIKK I GULVET Det som gjør dette ekstra krevende er at alt av teknikk og installasjoner er lagt i gulvet. Det å ha oversikt over de tekniske føringene har vært en utfordring. – Rutemønstrene som dekker gulvet er tegnet opp i 1-til-1 på alle flatene i bygget. Det er skikkelig komplisert, fordi man må vite hvor alle de ulike ele­ mentene er plassert. Imidlertid er den store fordelen at teknisk oppgradering blir så mye enklere, etter hvert som det kommer nye modifikasjoner, sier hun.

I tillegg er det lagt trykkammer i soner som skal sørge for skikkelig ventilasjon i bygget. Det er estimert at mellom 5 og 7.000 besøkende skal ferdes i det nye biblioteket daglig. De trenger luft. – Det blir få meter med ventilasjons­ kanaler i bygget, noe som gjør at vi sparer aluminium og bruker mindre vifteenergi fordi viftene jobber lettere, forklarer Johnsen. Kristine Langfjord supplerer: – Både vi som byggherre og alle de pri­vate aktørene som har bidratt, har lært mye av passivhus­ byggingen underveis. Både vi og samarbeidspartnerne våre har tatt med oss erfaringene videre inn i nye prosjekter. Det mest slående er imidlertid hvor førende lys og belysning har vært i byggingen av nye Deichman. Fra foldetaket er det tre lyssjakter som lyser diagonalt gjennom hele bygget helt ned til hver av de tre hovedinngangene. På den lysgjennomskinnelige glassfasaden er det utvendig solavskjerming som ruller automatisk ned når sola står på. Om kvelden skal hele bygningen lyse opp nabolaget. – Det er ingen tvil om at vi ønsker å være en attraksjon. Skal Deichman

– Samarbeidet med arkitektene og rådgiverne i prosjektet har vært essensielt for å knekke de hardeste nøttene i byggingen av et moderne bibliotek Knut Skansen, Bibilioteksjef Deichman

Bjørvika bli byens nye storstue med to millioner besøkende i året, må vi markere oss skikkelig i bybildet. Sammen med operaen og det nye Munchmuseet er jeg sikker på at vi vil lykkes, sier kommunikasjonssjefen. LANGVARIG PROSJEKT Gjennom alliansen Kulturplan Bjørvika har Multiconsult sammen med Brekke & Strand Akustikk hatt ansvar for prosjektering av Munchmuseet og Deichman, fra skisseprosjekt og frem til ferdigstillelse. Kontrakten omfatter fagområder som byggeteknikk, VVSteknikk, elektroteknikk, geo, trafikk, brann og akustikk.

Multiconsult

13


M

VINDKRAFT

SPENNENDE FREMTID

MED FLYTENDE HAVVIND Flytende havvind kan skape mange arbeidsplasser og bidra til en omfattende teknologiutvikling i Norge, viser en rapport om samfunnsmessige ringvirkninger. Tekst: Cato A. Mørk

-V

åre analyser viser at norsk leverandørindustri kan ha mye å tjene på at Hywind Tampen flytende havvindpark realiseres nå, fordi de vil være tidlig ute med å få viktige referanser i en industri som forventer stor vekst det neste tiåret, sier seniorrådgiver Heikki Eidsvoll Holmås i Multiconsult. Hywind Tampen er del av Equinors store satsing på flytende havvind.

14

Multiconsult

I mars ble en ringvirknings- og samfunnsøkonomisk analyse for prosjektet offentliggjort, i forbindelse med Equinors konsekvensutredning. Multiconsult har sammen med partnere Future Technology og THEMA Consulting utarbeidet analysen. VERDENS STØRSTE Hywind Tampen på 88 MW ligger an til å bli verdens største flytende havvindpark dersom den settes i

drift i 2022, og vil være tre ganger så stor som Equinors Hywind Scotland (30 MW), verdens eneste flytende havvindpark per dags dato. Vindparken er planlagt koblet opp mot de fem Gullfaks- og Snorre- installasjonene for å forsyne dem med vindbasert elektrisk kraft og gi CO2-besparelser på i snitt minst 200 000 tonn CO2 årlig. Partnerne i lisensene er Equinor, Petoro, Exxon


M

Illustrasjon: Equinor

Mobil, Idemitsu, DEA Norge, Point Resources og OMV. Equinor utvikler prosjektet for lisenseierne. TEKNOLOGIUTVIKLING Hywind Tampen kan gi kunnskap om teknologiutvikling både hos prosjektutvikler, partnere og leverandørindustrien. På denne måten kan teknologi for flytende havvind utvikles og danne forutsetninger for ny industri.

Dette vil i neste omgang gi grunnlag for å utnytte norske næringsressurser og skape ny næringsaktivitet. I tillegg vil førstegangsbruken og teknologi­ utviklingen knyttet til integrering av vind og gass i et isolert totalsystem kunne gi overføringsvirkninger utover olje- og gassindustrien. RINGVIRKNINGER Med utgangspunkt i estimerte investerings- og driftskostnader er

det i rapporten anslått at Hywind Tampen-prosjektet alene kan gi ringvirkningseffekter på opp til 3 000 årsverk i norsk næringsliv og et betydelig bidrag til brutto nasjonalprodukt (BNP). Brorparten av ringvirkningene kommer i forbindelse med prosjektets utbyggingsfase. Også i et lenger perspektiv kan flytende vindkraft bli en stor industri i Norge som kan gi mange arbeidsplasser og inntekter.

Multiconsult

15


M

HELSEBYGG

DEN MINST JÅLETE, MEN MEST

MENINGSFYLTE ARKITEKTJOBBEN I midten av mai åpnet det nye psykiatribygget ved Sykehuset i Vestfold. Fokuset har vært «helende arkitektur», med mål om å forme et godt fysisk helsemiljø hvor pasientene har de beste forutsetningene for helbredelse, trivsel og sikkerhet. Tekst: Mari Ringnes Nordgård | Foto: Hundven Clements Photography

– Det er godt å kunne tilby lyse, pene og trygge lokaler, og vi håper å være et sted som kan inspirere andre utbyggere og ansvarlige innenfor helse- og

P

sykiatribygget ved Sykehuset i Vestfold er på 12 000 kvadratmeter og inneholder 50 senger for akuttpsykiatrisk poliklinikk, og flere sykehusfunksjoner innen psykisk helsevern. Psykiatribygget har en terapihage, takhage for alderspsykiatri og åpent atrium for pasientene. Sengebygget er et høysikkerhetsbygg med strenge krav til pasienters sikkerhet og trivsel.

psykiatrisektoren.

Ansatte og pasienters innspill har vært avgjørende i utformingen av bygget.

Ove Westgård, Seksjonsoverlege, Sykehuset i Vestfold

– Målet har vært å skape et godt sted å være, for pasienter, pårørende og personale. Vi har hatt fokus på «helende arkitektur» som innebærer at arkitekturen skal understøtte den prosessen pasientene må gå igjennom, fra syk til frisk, forteller ansvarlig arkitekt Morten Staubo, hovedarkitekt for psykiatribygget for CURA-gruppen. Helende arkitektur er et designkonsept som representerer visjonene om at

16

Multiconsult

arkitekturen påvirker menneskets velvære, og det å skape omgivelser som motiverer og engasjerer pasienten i helbredelsesfasen står sentralt. – Arkitektonisk utforming som uttrykkes i dagslys, luft, god akustikk, rommets stemning, fargevalg, planter og hager som gir fin utsikt, varme hjemlige materialer, god plass og riktige planløsninger skal være med på å eliminere miljømessige stressfaktorer og skape trygge miljøer for pasienten. Arkitekturen skal legge premissene for et godt sted å være for mennesker i alle livets faser, også for de svakeste iblant oss og når man er mest sårbar, understreker Staubo. Først og fremst er det fokus på sikkerhet og trygghet – både for pasienter og personale. Dernest på effektiv drift og vedlikehold, og sist, men ikke minst: helende arkitektur som skal bidra til å gi pasientene et psykisk og fysisk løft.


M

Ved psykiatribygget, Sykehuset i Vestfold, vil de ta imot akutt syke pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp, blant annet pasienter med kroniske psykoser, akutte rusmiddel­ problemer, spiseforstyrrelser, samt døgnutredning for alderspsykiatri- og hukommelsessvikt. ET UVURDERLIG SAMARBEID Omfanget av evidensbasert forskning om arkitekturens innflytelse på pasientenes helsetilstand er noe begrenset, forteller psykiater og seksjonsoverlege ved Sykehuset i Vestfold, Ove Westgård. Han påpeker at tilgang til luft, lys og frihet er helt elementært for alle mennesker. – Pasientrommene våre har store vinduer, som bringer lyset inn, og flere har utsikt over Oslofjorden. Det har vært viktig for oss å skape denne følelsen av frihet, uten at dette skal gå på bekostning av sikkerheten. Det er en balansegang å skulle ta hensyn til skjerming på samme tid som frihet, men med riktige løsninger og godt samarbeid med arkitekter

og personale, får vi til dette, forteller Westgård. Erfarne psykiaterne og sykepleierne som daglig er tett på pasientene, har blitt hørt. Det samme gjelder brukerne og deres pårørende. – Arkitektene har jobbet grundig sammen med oss på Sykehuset i Vestfold for å bygge opp en felles forståelse for begrepene og hvilken retning vi ønsket å gå. Det å ha den samme oppfatningen av hva som ligger i begrepene har vært ekstremt viktig, forteller Westgård. Westgård understreker at personalet og arkitektene har brukt flere år på å bli kjent med hverandres terminologi, for å unngå misforståelser. Det har vært viktig å bruke god tid på å lære av hverandre, lytte og utveksle ideer. Gjennom kontinuitet, engasjement, og ikke minst kompetente fagfolk har det blitt et vellykket prosjekt. Westgård smiler når han forteller at det er en glede å ta i bruk flunkende

Multiconsult

17


M

nye lokaler, etter mange års iherdig arbeid. – Å kunne bidra til å forme og utvikle et bygg som gir pasientene mulighet for frisk luft, frihet, gode lysforhold og treningsmuligheter, og som på samme tid tar sikkerheten på alvor, har vært utrolig spennende og viktig. Nå er vi endelig i mål, og vi jobber om dagen med å lære oss å kjenne og ta i bruk nye lokaler. Det er også tatt i bruk mange teknologiske finesser i bygget, som en sikkerhet for både pasienter og ansatte. Westgård forteller at det nye psykiatri­ bygget har fått gode tilbakemeldinger fra besøkende. – Det er godt å kunne tilby lyse, pene og trygge lokaler, og vi håper å være er et sted som kan inspirere andre utbyggere og ansvarlige innenfor helse- og psykiatrisektoren.

18

Multiconsult

­ sykiatrien i Vestfold har virkelig fått et P løft i det nye psykiatri­bygget, avslutter Westgård. SOLIDE INTERIØRVALG OG VAKRE UTEOMRÅDER – Bevissthet om brukerne har vært førende for utforming av bygget. Arkitektene har vært i kontinuerlig dialog med pasienter og personalet for å tilrettelegge på best mulig måte. Pasientene er i en helt spesiell situasjon hvor interaksjon og sosialt samvær i trygge rammer er vesentlig. Personalet har en utfordrende arbeidshverdag hvor det er viktig å tilrettelegge for sikkerhet, gode rutiner og trivsel, sier arkitekt Staubo. Interiørteamet har valgt en naturlig materialpalett, både i bygg og møbler. Alle elementer er sikre, solide og funksjonelle og en hver detalj planlegges nøye. En nyvinning er skranken som er plassert midt i


M

FAKTA OM PROSJEKTET Psykiatribygget er en del av en større utbygging på ca. 45.000 kvadratmeter ved Sykehuset i Vestfold som er planlagt fullført i 2021 Sykehuset i Vestfold (SiV), CURAgruppen og Skanska, med sine tekniske underentreprenører gjennomfører prosjektet som ‘Integrated Project Delivery (IPD). IPD er et samspillsformat utviklet for å heve effektivitet og minske konfliktnivå i byggog anleggsbransjen. Viktige prinsipper er tidlig involvering av alle parter, samt felles risiko- og beslutningstaking. CURA-gruppen står bak for- og detaljprosjektering, samt oppfølging i byggetid, og består av partnerne Bølgeblikk Arkitekter, LINK Arkitektur, Erichsen & Horgen og Multiconsult. Skanskas tekniske underentreprenører Assemblin, Haaland Klima og Bravida har også vært med i IPD-gruppen fra prosjektstart.

hovedrommet, slik at behandlerne kan være synlige, tilstede og tilgjengelige for pasientene der de oppholder seg. Landskapsarkitektene har tegnet vakre hager som skaper trivsel. Soverommene vender ut mot hagen og omverdenen, og spisestuer, stuer og oppholdsrom har vinduer inn mot atriet. I tillegg er det etablert en frodig takhage for avdelingen for alderspsykiatri som befinner seg på toppen av bygget. – Jeg har ti års erfaring med utvikling av psykiatriske sentre og er veldig stolt over hva vi har fått til i Tønsberg. Det er det minst jålete og mest meningsfylte man kan drive med som arkitekt. Jeg får et intenst forhold til de rommene jeg tegner og menneskene som skal bo eller jobbe der. Arkitekturen kan virkelig gjøre en forskjell, avslutter Staubo.

Multiconsult

19


Illustrasjon: Friis & Moltke Architects M

20

Multiconsult


M

HELSEBYGG

EN TRYGG HAVN FOR

PERSONER MED DEMENS I Kristiansand bygges det nå 42 annerledes omsorgsboliger for personer med demens. Personlig frihet, hjemlige omgivelser og integrering med omverden er stikkord for prosjektet Strømmehaven. – Vi ønsker at de som er rammet skal få leve et mest mulig normalt liv, sier prosjektleder Ilse van Lingen i Kristiansand kommune. Tekst: Herman Berg

Multiconsult

21


M

M

odellen for Strømmehaven ligger i Nederland. På de Hogeweyk utenfor Amsterdam kan den enkelte beboer finne trygghet i den mest gjenkjennelige boligen, basert på hvordan de har bodd før. Nederlenderne har delt boligtypene opp i ulike stilarter, som for eksempel stilfull, hjemmekoselig, kulturell og urban.

– Vi snakker om en personsentrert omsorg hvor det faktisk betyr noe hvem du er og hvordan du har levd livet ditt. Hvordan kan vi bistå for å få hver enkelt til å leve videre som før? Ilse van Lingen, Kristiansand kommune

Den grunnleggende filosofien er at beboere med demens kan være delaktige i sin egen husholdning i samhandling med omsorgsarbeidere. Daglige gjøremål, som matlaging, handleturer, oppvask og vask av klær, normaliserer hverdagen. Boligene utstyres med beboernes egne møbler, bilder og liknende som han/hun føler seg trygg med, kjenner og er glad i. I tillegg gis det bevegelsesfrihet i et indre offentlige rom med gater og plasser, hager og parker hvor beboerne skal kunne bevege seg i trygge omgivelser. Sosiale arenaer som teater og restaurant tilbys både dem som bor der, og folk fra nabolaget. Prosjektet på Strømme skal stå ferdig høsten 2020 og utformes som seks bokollektiv. Det bygges i tilknytning til eksisterende sykehjem og omsorgsboliger, slik at bygningsmassen samlet utgjør en slags landsby.

– Dette blir ofte omtalt som Demenslandsbyen, men vi bruker Strømmehaven. Det viktige for oss er å fremme det friske, levende og aktive som også vil være spennende for hele nabolaget. Dette dreier seg om mer enn bare sykdom, vi skaper et nærmiljø som andre beboere i området kan benytte, sier van Lingen. TAR INDIVIDUELLE HENSYN Prosjektleder Ilse van Lingen, som selv har nederlandsk opprinnelse, forteller at det hollandske konseptet baserer seg på troen på at det lønner seg å ta hensyn til hvert enkelt menneskes livshistorikk. – Vi snakker om en personsentrert omsorg hvor det faktisk betyr noe hvem du er og hvordan du har levd

22

Multiconsult


M

livet ditt. Hvordan kan vi bistå for å få hver enkelt til å leve videre som før? Her blir det snakk om å få på plass et døgntilbud for beboere med alvorlig grad av demens, forklarer hun. Strømmehaven inneholder også base for hjemmebaserte tjenester, dagsenter for eldre som bor i nærheten, fellesfunksjoner som frisør og fotpleie, som kan brukes av dem som bor i nærheten. I tillegg bygges det en stor kafé som kan benyttes av alle beboere i nærområdet. – Vi setter sammen et hjemlig konsept for personer med demens som ikke lenger kan bo hjemme. Jo mer gjenkjenning, jo mer ro og trivsel vil den enkelte kunne oppleve, sier van Lingen.

ARKITEKTONISKE GREP OG LANDSKAPET RUNDT Demens er en sykdom som svekker de mentale ferdighetene og medfører personlighetsendringer. Sykdommen gir en lang rekke utfordringer som over tid kan utgjøre funksjonsned­ settelser, hukommelsessvikt, manglende orienteringsevne og nedsatte språklige ferdigheter. Man handler ikke lenger rasjonelt, noe som fører til atferdsforstyrrelser. Ett eksempel er at personer med demens kan legge ut på lange vandringer, uten mål og mening. Morten Abrahamsen er leder for prosjekteringsteamet til Multiconsult og entusiastisk når han forteller om det banebrytende konseptet som selskapet bidrar til:

– Frihet er et viktig element, også for personer med demens. Det er lett for dem å gå seg vill, men her brukes nyeste generasjon innen velferdsteknologi for hindre at personer må stenges inne. Dette er et prosjekt hvor arkitektur, design og farger er viktig for å skape trygghet. Utformingen av selve gårdstunet og materialbruk skal føles så hjemlig som mulig, forteller han. Gårdstunet Morten Abrahamsen refererer til, er et indre uteområde av en viss størrelse. Det er det danske arkitektfirmaet Friis & Moltke AS som har tegnet Strømmehaven i samarbeid med Lund + Slaatto og Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter. Arkitektene har en visjon om

Multiconsult

23


M

at arkitekturen skapes på bakgrunn av de grunnleggende utfordringene i demenssykdommen. Oppmerksomheten er på beboernes individualitet, slik at stedet rommer hele demensspekteret. De ønsker å skape en institusjon uten synlig institusjonspreg, med store uteområder hvor det kan arrangeres meningsfylte fellesaktiviteter. En presentasjon av prosjektet beskriver det slik: «Omsorgslandsbyens uteareal kopierer strukturering av landsbyens soner med torget som det sosiale samlingspunktet;

24

Multiconsult

hjertet, bevegelsesmulighet rundt torget; turveien, omkringliggende boligområder med private funksjoner; gårdsrommene og de åpne grønne jordene med lengre horisont og utsyn; takterrassene.

med en resepsjon som gir de ansvarlige kontroll over beboere med trang til å vandre. Folk i nærområdet, som vil bruke kafeen og eventuelle andre fasiliteter, må også gjennom resepsjonsområdet.

Flyten rundt i landsbyen foregår i uteområdene fremfor i et innendørs gangforløp, som vi typisk kjenner fra andre omsorgshjem, nettopp med tanke på å etterligne en hverdag som beboerne kjenner og kommer fra.»

Prosjektet har allerede vunnet en internasjonal arkitektpris, og Ilse van Lingen i Kristiansand kommune beskriver en prosess som har vært helt ny og spennende for hennes del:

Alle som skal inn og ut av Strømme­ haven kan imidlertid ikke vandre fritt. De må gjennom en hovedinngang

– Det har vært et skikkelig bra samarbeid mellom alle faggrupper og svært interessant å se hvilket detaljnivå man beveger seg på.


M

– Det har vært et skikkelig bra samarbeid mellom alle faggrupper og svært interessant å se hvilket detaljnivå man beveger seg på. Ilse van Lingen, Kristiansand kommune

Ingenting overlates til tilfeldighetene. Det gjelder alt fra materialvalg, fargesammensetning, belysning, stikkontakter, luftmengde, etc. Beboerne skal føle seg hjemme og kunne finne fram, det er den altoverskyggende arkitektoniske hovedidéen: «Det hjemlige preget har stor betydning for beboernes opplevelse av identitet, trygghet og meningsfullhet og er med på å skape relasjon og tilhørighet. et kjøkken som ligner kjøkkenet hjemme vil for eksempel stimulere til å delta i, i motsetning til et institusjonskjøkken, som vil signalisere distanse.» BRED POLITISK ENIGHET Ordfører Harald Furre (H) i Kristiansand har klokkertro på at konseptet kommer til å fungere etter intensjonene. Kanskje setter det til og med standarden i andre kommuner. Sammen med Bærum er Kristiansand én av de første, norske kommunene til å basere demensomsorgen på et

alternativt konsept med personlig frihet for de syke. – Jeg har ikke registrert partipolitiske skillelinjer i denne saken. Det er bred enighet om at vi trenger nye og forbedrede tilbud for eldre. Folk blir jo demente på ulike tidspunkt i livet. Utfordringene med stadig flere eldre er økende, og det er ikke bare gamle som sliter med demens. Derfor er det viktig for oss å kunne tilby dem så fullverdige liv som mulig, omgitt av trygge og aktive omgivelser, sier ordføreren. Han har tro på å la folk bo hjemme lengst mulig. – Det er dessverre litt for mange eksempler på at personer med demens blir utrygge på sykehjem og trenger ekstremt tett oppfølging. Det må være mye bedre å tilrettelegge for at de kan bevege seg fritt på et åpent område som føles som hjemme. Jeg tror man kan skape trygghet gjennom hjemlige rammer også på offentlige institusjoner, sier ordføreren.

DETTE ER STRØMMEHAVEN 42 nye omsorgsboliger for personer med demens åpner på Strømme høsten 2020. Sammen med eksisterende sykehjem og omsorgsboliger får senteret navnet Strømmehaven. Tilbudet representerer noe helt nytt i demensomsorgen i Kristiansand og Norge. Modell er omsorgssenteret de Hogeweyk utenfor Amsterdam. Det er et botilbud med døgnomsorg for personer med demens. Inne og ute kan beboerne være aktive i trygge og stimulerende omgivelser som også nabolaget kan besøke. Beboerne får et hjemlig tilbud basert på egne liv, erfaringer og behov. I to år har brukerrepresentanter, ansatte, arkitekter og prosjekteringsgruppe jobbet tett sammen og utviklet det fremtidige bygget. Strømmehaven vant 20. november 2018 en internasjonal arkitekturpris i kategorien helse, kåret av tidsskriftet World Architecture News.

Multiconsult

25


M

26

Multiconsult


M

PROFILEN

– FANTASTISK Å SE FOLK BRUKE OMRÅDET

SLIK VI HAR TENKT

Et godt og levende byrom er vakkert, funksjonelt, lett tilgjengelig og attraktivt å oppholde seg i for mennesker i alle aldre. Les hvordan landskapsarkitekt Hanne Tangen vil forme fremtidens byer. Tekst: Sissel Fantoft | Foto: Hampus Lundgren

Multiconsult

27


M

– Bærekraft er ikke lenger et valg – det er noe som må prioriteres i alle deler av gjennomføringen av et prosjekt, og skal synes i våre valg av løsninger. Hanne Tangen, Multiconsult

H

anne Tangen er leder for 25 landskapsarkitekter og landskapsingeniører ved hovedkontoret til Multiconsult. – På tre år har vi mer enn doblet ressursene våre, og vi rekrutterer stadig nye medarbeidere for å kunne ivareta et økende antall oppdrag. Tidligere har vi gjort mye samferdselsoppdrag, mens porteføljen nå er mer sammensatt. Vi betjener alle Multiconsult sine forretningsområder, forteller hun. Avdelingen har mange ulike typer oppdrag innenfor bygg og eiendom, parker og byrom, og by- og stedsutvikling. – Innenfor samferdsel jobbes det mye med baneoppdrag. Det er svært spennende å få jobbe med

28

Multiconsult

Fornebubanen – et av Norges største byutviklingsprosjekter, sier hun. BÆREKRAFT MÅ PRIORITERES I oppveksten i Langesund var en av Hannes favorittsysler å tegne, og hun bestemte seg tidlig for at hun ville bli arkitekt. – En venninne av søsteren min var landskapsarkitekt, og hun var så brennende engasjert i faget sitt at det smittet over på meg. Dermed havnet jeg på landskapsarkitekturutdanningen ved NMBU på Ås. To av studieårene tok jeg i København. Jeg har aldri angret på det valget, sier hun. Hanne begynte på Multiconsults Bergenskontor i 2009, og flyttet over til hovedkontoret på Skøyen et par år senere.


M

– Selv om jeg har blitt leder er det viktig for meg fortsatt å holde kontakten med faget. Jeg prosjekterer ikke så mye selv lenger, men er gjerne prosjekteier, og av og til oppdragsleder, i ulike oppdrag. De siste årene har jeg jobbet med å bygge opp en gruppe landskapsingeniører i avdelingen. Jeg ønsker å fokusere mer på praktisk gjennomføring og prosjektering av driftsvennlige løsninger som et ledd i vår satsing på mer bærekraft i opp­ dragene våre, sier Hanne. Bærekraft for landskap handler blant annet om å etablere anlegg med høy kvalitet og lave driftsutgifter. – Alle deler av Multiconsults virksomhet gjør grep for mer bærekraftig prosjektering gjennom vårt arbeid kalt «Grønt i oppdrag». Bærekraft er ikke lenger et valg – det er noe som må prioriteres i alle deler av gjennomføringen av et prosjekt, og skal synes i våre valg av løsninger. For oss på landskap betyr dette blant annet valg av materialer, både med tanke på holdbarhet, opprinnelse, transportbehov og miljøvennlighet, sier hun.

VANN OG VEGETASJON Intensjoner om grøntområder og uterom blir ofte borte i løpet av en planprosess. – Fremtidens byer kan ikke bare være tette – de må være tette OG grønne! Grønne og blå kvaliteter trenger status og beskyttelse for ikke å bli nedprioritert. Bruk av vann og vegetasjon er også et mål for mer bærekraftige anlegg. Dette kan måles, og kommuner kan sette krav i reguleringsplanen til utbygger om at vann og vegetasjon skal få en gitt plass, forteller Hanne.

– Byggene kan brukes aktivt i historiefortelling, blant annet med bakerier som refererer til navnet Bakerløkka. Det henviser til bakeriene som tradisjonelt var knyttet til denne delen av Asker. I tillegg er det kulturhuset, som med sitt mangfold av aktiviteter inne og ute virkelig vitaliserer uterommet. Fra fasade til fasade ligger et helhetlig og robust bygulv i gatestein og tre av god kvalitet, som skaper et teppe for ulike aktiviteter gjennom hele året. Byrommet inneholder vegetasjon og vann, gode materialer og møblering, samt at det er massevis av plass til lek, sier hun.

Hun har tatt oss med til Bakerløkka, plassen foran kulturhuset i Asker, som hun mener er et perfekt eksempel på et vellykket byrom.

Et byrom er mer dynamisk enn et bygg fordi det endrer seg med lys og årstider.

– Skalaen er riktig, byggene er ikke før høye og plassen ikke for stor. Den er delt inn i ulike soner med nivåforskjeller som bryter den opp i mindre rom, forklarer hun.

– Kombinasjonen av levende og statiske materialer, lyset og variasjonene gjennom året gir ulike former for bruk. Det er noe av det jeg liker aller best, sier hun.

Fasadene inneholder utadrettet virksomhet som aktiviserer stedets befolkning og besøkende.

ÅPNER FOR KREATIV LEK Når nye byrom planlegges er det viktig å huske på at de også skal brukes av barn. – Det blir gjerne satt opp tradisjonelle lekeapparater i en egen sone, men barn trenger ikke nødvendigvis det – de vil være der de andre er og synes det er helt topp med trapper, kanter og murer de kan klatre på, sier hun. Hanne bor selv i Asker med mann, en datter på 9 og to sønner på 4 og 5 år, og de er ivrige brukere av Bakerløkka. – Her kan barna leke med vann, hoppe på steiner og klatre på den store statuen. De beste lekeplassene er ofte de som ikke er altfor tilrettelagt – det gir mer kreativ lek, sier hun. Bakerløkka ble ferdigstilt i 2001, og er tegnet av Økaw arkitekter AS og 13.3 Landskapsarkitekter AS. Hovedinstallasjonen Askerpyramiden beskriver Askers geologiske historie og er satt sammen med ulike lag med lokal stein i ulike fargenyanser.

Multiconsult

29


M

BLÅGRØNN FAKTOR Blågrønn faktor (BGF) er et verktøy for kvantifisering av vegetasjon og vannelementer i byggesaker. BGF beregnes etter et spesielt system, og er en måte å måle et områdes blågrønne kvaliteter på. BGF er et kjent virkemiddel, men ved offentlige anskaffelser kan det også stilles flere miljø- og klimakriterier. En norsk standard for BGF er under utvikling og er forventet å være ferdig høsten 2019. Tilsvarende faktorer er allerede i bruk i blant annet Sverige og Tyskland. Oslo og Bærum er blant kommunene som har deltatt i utarbeidelsen av den norske versjonen gjennom prosjektet «Fremtidens byer».

30

Multiconsult


M

– Jeg er veldig glad i installasjoner som er lokalt forankret. Det gir en ekstra dimensjon til et område, synes jeg, sier Hanne. Hun mener at Asker kunne gjort mer for å skape en «shared space»-løsning for sentrumsgatene. – For å vitalisere byrom er første skritt ofte å legge om trafikkmønsteret. Løsningen er ikke å stenge byrommene helt for biltrafikk, men at biltrafikken skjer på fotgjengernes premisser. Dette gjøres ved skilting og materialbruk eller markering i dekket, og er prøvd ut med hell flere steder i Europa, forteller hun.

– Byrom skal være steder for barn, unge, voksne og gamle. De skal være vakre og funksjonelle. Forskning på helse viser at våre hverdagsomgivelser er betydningsfulle for hvordan vi formes som personer. Hanne Tangen, Multiconsult

VIL VÆRE ATTRAKTIVE Et av Hannes første store oppdrag i Multiconsult var to historiske byrom i Bergen: Gaten Strandkaien og torget Østre Murallmenningen.

TREKKES MOT GAMLE TORG Hanne er også nylig gått i gang med et nytt byromsoppdrag, som oppdragsleder for Torgeir Vraas plass i Drammen sentrum.

– Strandkaien grenser til det legendariske Fisketorget, og her var det viktig å få med historien i det nye. Vi valgte for eksempel å markere i belegningen hvor bryggen var i gamle dager, og gjenbrukte gatestein fra andre prosjekter i Bergen og fra et torg i Tyskland, forteller hun.

– Det er et nedslitt byrom som skal revitaliserer i forbindelse med utbygging rundt plassen. Forprosjektet skal brukes som grunnlag for utbyggingsavtaler for å få de private utviklerne til å bidra inn i opprusting av felles uterom, forteller hun.

Nylig har Hanne jobbet med å utvikle gågate og torg i Longyearbyen på Svalbard, og Spiraltoppen utsiktspunkt i Drammen. For tiden er hun aktuell som oppdragsansvarlig for byutvikling i blant annet Stabekk og Mysen. – For Stabekk skal vi prosjektere ny layout for hovedgaten, Gamle Drammensvei, samt plan for torg og tverrakser, inkludert en lommeparkplan som grunnlag for utbyggingsavtaler. For Mysen skal vi se på ny gate­ bruksplan for hovedgaten, kollektiv­ knutepunkt og løsninger for trafikk, sykkel og parkering. Begge stedene har til felles, som flere småbyer og steder i Norge, at de ønsker å være attraktive for bosetting og invester­ inger. Ingen steder er for små til å få en attraktiv utvikling, understreker hun.

Hanne er bevisst på ansvaret som følger med å ta del i utformingen av byrom som hele byens befolkning har et forhold til. – Byrom skal være steder for barn, unge, voksne og gamle. De skal være vakre og funksjonelle. Forskning på helse viser at våre hverdagsomgivelser er betydningsfulle for hvordan vi formes som personer. Om man får til levende byrom påvirkes i stor grad av den fysiske planleggingen. Man kan påvirke aktivitetsmønstre og på den måten gi uteaktivitetene bedre vilkår, sier Hanne, og legger til: – Det er en grunn til at vi reiser på ferie til middelalderbyene i Europa om sommeren. De gamle torgene der skaper fremdeles den gode stemningen mennesker trives i.

Multiconsult

31


M

LANDSKAPSARKITEKTUR

SPEKTAKULÆRE

PLANER FOR SPIRALTOPPEN Scene, utkikksplattform, installasjoner, turveier og møteplasser. Den velkjente Spiraltoppen på Drammens tak skal rustes opp. Ambisjonen er å gjøre området til en spektakulær og enda mer attraktiv destinasjon. Tekst: Kristine Gjerstad Røe

S

iden etableringen på 1950-tallet har Spiraltoppen vært en viktig destinasjon for Drammen. Gjennom hele året tar både lokalbefolkningen og turister seg opp til toppen gjennom tunnelen Spiralen eller via sikk-sakken opp Bragernesåsen. Spiraltoppen fungerer som en portal inn til marka, og danner utgangspunktet for flere aktiviteter i området. Nærmere 70 år etter etableringen bærer Spiraltoppen preg av høy slitasje og dårlig sammenheng

32

Multiconsult

mellom de ulike delene av området. Det ønsket Drammen kommune å gjøre noe med og engasjerte Multiconsult og LINK arkitektur til et forprosjekt og en mulighetsstudie. Oppdraget fra kommunen var å utarbeide en forprosjektrapport med kostnadsestimat og forslag til prioriteringsliste for tiltak for opprusting av Spiraltoppen. Studiet ble presentert formann­ skapet i kommunen i november 2018 og høstet stor begeistring blant Bystyrets representanter.

NASJONAL UTKIKKSPLATTFORM I mulighetsstudiet er det sett på flere tiltak for det velkjente turområdet, blant annet turvei med møteplasser og et «stigalleri», og et oppgradert utsiktspunkt med scene. For turveien «Spiraltoppen rundt» er det foreslått å knytte sammen tre ulike nivåer med møteplasser og hendelser. De besøkende inviteres til å ta turen rundt hele toppen og underveis på turen er det foreslått å sette opp ulike installasjoner og etablere møteplasser som skal pirre


M

Illustrasjon: LINK arkitektur

nysgjerrigheten og gjøre turen ekstra spennende. Turen ender til slutt opp ved utsiktspunktet, som er tenkt som en kombinasjon av turvei, scene, sitteplasser og utkikksplattform. I dag er det to steder som utgjør ­utkikkspunktet fra toppen. – Kanonplassen/Nedre Skanse og fjell­skråningen nedenfor. I mulighets­studiet er det forslått å løfte og strekke utsiktspunktet ut fra eksisterende grunn slik at de besøkende kan få bedre visuell kontakt med fjorden og den vakre

utsikten over Drammen by nede i dalbunnen. Ved å bygge en plattform som fortsetter ut i det frie luftrommet fra kanten, vil høyden og svevet over byen og fjorden blir forsterket. I to av forslagene i studien er utkikkspunktet tenkt som en kombinasjon av utkikksplattform, scene og amfi som vil gjøre Spiraltoppen til et spektakulært nasjonalt utsiktspunkt. VIKTIG DESTINASJON I desember 2018 vedtok Bystyret i Drammen kommune at forprosjektet

dannet et godt grunnlag for utviklingen av destinasjon Spiraltoppen. Rådmannen er bedt om å starte arbeidet med en tidsriktig og enhetlig reguleringsplan for hele det foreslåtte tiltaks­ området. 01. januar 2020 slås Drammen sammen med kommunene Nedre Eiker og Svelvik, og det blir nå opp til Nye Drammen kommune å vedta videre framdrift i planleggingsarbeidet og prioritering av tiltak for Spiraltoppen.

Multiconsult

33


M

BYINDEKSEN

FREMTIDSRETTEDE BYKOMMUNER Hvor fremtidsrettede er egentlig norske byer? Det gir Byindeksen gode svar på. Tekst: Cato A. Mørk

34

Multiconsult


M

Foto: Erik Witsoe, Unsplash

De 10 mest fremtidsrettede bykommunene i Norge (innbyggere i parantes):

M

ulticonsult tar årlig tempera­ turen på hvor fremtidsrettede norske bykommuner er.

Agglomerasjon eller økonomisk tetthet er én av de fire hovedkategoriene i Byindeksen. Den beskriver fordelene bedrifter og forbrukere har av å være lokalisert nær hverandre. Graden av agglomerasjon måler tettheten av den økonomiske aktiviteten i et område, og avstanden til nærliggende områder. De tre andre kategoriene er kultur for verdiskaping, stedskvalitet og kompetansen som bykommunen besitter. Halden og Egersund er to bykommuner som har brukt Byindeksen for å vurdere utfordringer og styrker.

1

Lørenskog, Akershus (40 106)

2

Oslo (681 071)

3

Ås, Akershus (20 335)

4

Sola, Rogaland (26 582)

5

Nesodden, Akershus (19 488)

6

Bærum, Akershus (126 841)

7

Rælingen, Akershus (18 161)

8

Ullensaker, Akershus (38 234)

9

Tromsø, Troms (76 649)

10

Asker, Akershus (61 523)

Multiconsult

35


M

Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter

Høyre: På Lørenskog utvikles et helt nytt nærings- og boligområde rundt helårsanlegget SNØ.

LØRENSKOG PÅ TOPP I NORGE Lørenskog er Norges mest fremtidsrettede bykommune i 2019. Kommunene i Osloregionen, Sola og Tromsø gjør det også bra i årets utgave av Byindeksen. Tekst: Cato A. Mørk

Under: Ordfører Ragnhild Bergheim mottar diplom utenfor SNØ. Fra venstre: Bernt Sverre Mehammer (Multiconsult), Erik Hammer (SNØporten), Bjørn Oscar Unander (Multiconsult), ordfører Ragnhild Bergheim, Camilla Håltem og Ragnar Christoffersen (Lørenskog kommune).

-D

et er utrolig hyggelig å få tildelt denne prisen, som jeg ser på som en anerkjennelse av det arbeidet vi gjør for å løfte Lørenskog inn i framtida, sier ordfører Ragnhild Bergheim. – En fremtidsrettet bykommune er godt rustet til å møte fremtiden. Lørenskog scorer bra på en rekke områder. De er spesielt gode på å lage en kultur for å skape verdier, der sysselsettingen har økt mye de siste årene. Viktige forklaringer på Lørenskogs prestasjon er nærheten til

36

Multiconsult


M

Oslo og en vellykket politikk for å lokke til seg større virksomheter, sier Bernt Sverre Mehammer, faglig ansvarlig for byindeksen. Hele 92 norske kommuner tilhørende et byområde er vurdert etter hvor fremtidsrettet de er når det gjelder kultur for verdiskaping, kompetanse, økonomisk tetthet og befolkning. – Det er viktig for oss at Lørenskog er en god kommune å bo i, også når vi vokser. Derfor er vi opptatt av å utvikle levende nærområder,

hvor folk kan bo og jobbe, og samtidig ha tilgang til grøntareal og fritidsaktiviteter. Vi legger til rette for at næringslivet kan etablere attraktive arbeidsplasser i Lørenskog, og vi følger opp med å bygge nye skoler og barnehager, for å tiltrekke oss barnefamilier, sier ordfører Ragnhild Bergheim. Lørenskog er en kommune med vel 40 000 innbyggere og ligger rett nord for Oslo. Oslo kommune tar for øvrig andreplassen, mens Ås kommune rett sør for Oslo, kommer på tredjeplass.

Sola er den første kommunen utenfor Oslo-området, på fjerdeplass. – Tiltak mot klimagassutslipp k­ ommer til å redusere verdiskapingen i oljesektoren, og eldrebølgen gir økt omsorgsbyrde for yrkesaktive. For å bevare Norges posisjon som et av verdens beste land i bo, vil vi måtte jobbe hardere med å legge til rette for verdiskaping, og byene er de viktigste i dette arbeidet. Bedrifter, arbeidstakere og deres kunder finnes i stadig økende grad i byene, sier Bjørn Oscar Unander, leder for By & Samfunn i Multiconsult.

Multiconsult

37


Foto: Frans-Arne-Stylegar

M

BYINDEKSEN

VIL HENTE HJEM

DE UNGE OG NYUTDANNEDE Eigersund har en relativt liten andel ung befolkning, og kommunen mangler folk med høyere utdanning. Mulighetsutvikler Kjersti Søyland Bye mener nøkkelen er å tilby et attraktivt hverdagsliv som fungerer både jobbmessig og sosialt for unge, nyutdannede familier. Tekst: Herman Berg

E

Foto: Privat

ndringer i økonomi og næringsliv, en aldrende befolkning og klimaproblematikken utfordrer Norges velstand og gjør det stadig mer krevende å drive norske bykommuner. Det blir færre yrkesaktive, mange oljerelaterte arbeidsplasser blir mindre lønnsomme, og byene må konkurrere om de beste hodene. Eigersund er lillebror sør i Rogaland og er store på fisk, ikke olje.

38

Multiconsult

Byindeksen viser at kommunen med 15.000 innbyggere har et demografisk problem ved at unge flytter ut, utdanner seg og ikke vender tilbake. Andelen sysselsatte i kunnskapsnæringer er liten. I indeksen er scoren på kompetanse og kunnskap lav, både sammenlignet med regionen for øvrig og landsgjennomsnittet. Samtidig er Eigersund blant de beste bykommuner i landet når det gjelder

kultur for verdiskaping, de har et godt handels- og kulturtilbud, med tilgang på natur og rekreasjonsmuligheter. Attraktive stedskvaliteter kompenserer likevel ikke helt for nettoutflytting som følge av manglende jobb­ muligheter og nedgangstider. På sikt vil dette kunne påvirke verdiskapingen negativt, konkluderer Multiconsult som står bak Byindeksen. Beslutninger basert på de faktiske forhold Mulighetsutvikler Kjersti Søyland Bye er optimistisk på vegne av kommunen. Hun mener Byindeksen gjør den lokale diskusjonen mer faktabasert. – Det er en god dokumentasjon som analyserer de faktiske forholdene. Ofte blir det noen få meningsytrere som legger føringer, nå har vi faktaene på bordet, sier Bye.


M

Resultatene fra Byindeksen er blitt benyttet i planleggingen av en ny strategi for bykommunen fram til 2030. Kommunen ønsket en robust, enkel og strukturert plan som innbyggere og næringsaktører kan ha eierskap til, og som ville være levedyktig over tid. En bred medvirkningsprosess, som har inkludert innbyggere i hele prosjektets forløp, har vært viktig. – Målet er å gjøre Egersund til en attraktiv by å bo, arbeide, gå på skole og drive næringsvirksomhet i. Ofte går folk rett fra ungdomsskolen inn i industrien. Vi ønsker at de som tar høyere utdanning kommer hjem. Kommunen har et stort potensial. Vi tror nøkkelen ligger i å få etablert likesinnede i alder og nå frem til nyutdannede kvinner som ofte er de som bestemmer hvor familien bor, sier Bye, som forteller at kommunen

jobber konkret med en digital plattform som skal markedsføre jobbog bomuligheter i Eigersund. TETTERE SAMARBEID I REGIONEN Ett av resultatene i Byindeksen som har overrasket mulighetsutvikleren er at kommunen scorer relativt svakt på innovasjon. – At vi lå så langt nede på nyetableringer, visste vi ikke. Vi føler det er mye innovasjon her, blant annet med nye bedrifter som springer ut fra andre bedrifter, sier hun og mener de må heve blikket. – Stavangerregionen er av stadig større betydning for oss. Vi skal ikke bli en liten satellitt i sør, men styrke vår tilknytning mot Nord-Jæren og Stavanger. Det skal skje gjennom utbygging av infrastruktur og aktiv deltagelse i ulike former for regionalt

samarbeid, samtidig som vi må bedre rammevilkårene for eksisterende og nye bedrifter lokalt, avslutter mulighetsutvikler Kjersti Søyland Bye.

– Målet er å gjøre Egersund til en attraktiv by å bo, arbeide, gå på skole og drive næringsvirksomhet i. Ofte går folk rett fra ungdomsskolen inn i industrien. Vi ønsker at de som tar høyere utdanning kommer hjem. Kjersti Søyland Bye, Eigersund kommune

Multiconsult

39


Foto: Wikipedia/Zairon

M

BYINDEKSEN

BØR SATSE PÅ Å BLI EN

ENDA SMARTERE TEKNOLOGIBY Gjennom Byindeksen har Halden kommune fått dokumentert at det er smart å fokusere på teknologikompetansen som allerede finnes i byen. – Vi bør sette oss ned sammen med andre kommuner i samme båt for å lære av hverandre, sier Jens-Petter Berget i Halden kommune. Tekst: Herman Berg

I

Byindeksen stiller Multiconsult en diagnose for Halden kommune: Resultatet er midt på treet i forhold til andre norske bykommuner: Litt over snittet på verdiskapingskultur, samt stedskvalitet - litt under snittet på utnyttelse av potensial og kompetanse.

Foto: Privat

– Disse funnene forsterker det vi allerede har vært klar over. Det gir en stor merverdi for oss å få dette fra eksterne kilder, slik at alle lokale aktører, som politikere, innbyggere og medier, blir enige om at det er disse utfordringene vi skal ta fatt på, sier Berget. Han leder avdelingen for samfunnsutvikling i kommunen.

40

Multiconsult

HØY KOMPETANSE - FEIL BELIGGENHET Halden kommune ønsker å bli en av Norges mest innovative kommuner og har startet programmet Smart City Halden. Programmet legger

til rette for forskning, utvikling og innovasjon for få i gang en bærekraftig samfunnsutvikling. «Alle» er enige om at aktivitetene i Remmen Kunnskapspark, som huser Smart Innovation Norway, pluss nærheten til Høgskolen i Østfold og forskningsvirksomheten IFE (ledende innen nukleær energi og medisin), er juveler for byen. Det er her konkurransefortrinnene innen teknologiutvikling ligger. Problemet er beliggenheten. Både Kunnskapsparken og Høgskolen befinner seg tre til fire kilometer unna Halden stasjon. Disse viktige virksomhetene er plassert litt feil i forhold til byen hvis man vil få til en bedre integrasjon med næringslivet i Halden. De mest framtidsrettede bedriftene bør


M

ha en nærhet til Halden stasjon i sentrum av byen. Selv om det ikke er lange strekket, betyr reisevei og beliggenhet mye for inkludering. Utbyggingen av Østfoldbanen vil jo bringe Halden nærmere Oslo og de andre østfoldbyene, og gjøre byen mer integrert med resten av Østlandet, mener Bernt Sverre Mehammer i Multiconsult. SAMMENLIKNE OG SAMARBEIDE Multiconsults Byindeks sammenlikner alle byer i Norge over 10.000 innbyggere. Ifølge Jens-Petter Berget er dette den største merverdien av analysen. – Det er spesielt interessant for oss å kunne se på andre norske kommuner med relativt lik størrelse. Ligger vi langt unna? I tilfelle på hvilken måte og hvorfor? Innen områder som produktivitet, verdiskaping og

inntektsnivå kan vi finne ut hvor vi ligger godt an og hvor vi ligger etter, sier Berget. Han nevner Kongsberg og Molde som sammenliknbare bykommuner. Halden har rundt 30.000 innbyggere, mens de to andre ligger rundt 26.000. – Vi er relativt lik Kongsberg i størrelse. De har gått fra industri til teknologi og ligger et stykke foran oss i løypa. Det samme med Molde, som i likhet med oss har en høyskole. Men de har en annen sammensetning av innbyggere, med færre lavinntektsfamilier og høyere sysselsettingsgrad, forklarer han og mener at det neste Halden kommune bør gjøre er å sette seg ned sammen med noen av disse kommunene for å lære. – Hva har de lykkes med og hvilke områder fokuserer de på fremover?

Med Byindeksen som verktøy, kombinert med en strategisk analyse fra Telemarksforskning, kan vi starte diskusjoner basert på kunnskap og vise hvilke anbefalinger vi har fått. På denne måten kan vi sammenlikne fremtidsstrategier med andre, sier Jens-Petter Berget.

– Det er spesielt interessant for oss å kunne se på andre norske kommuner med relativt lik størrelse. Ligger vi langt unna? Jens-Petter Berget, Halden kommune

Multiconsult

41


Foto: Terje Løchen M

42

Multiconsult


M

BYUTVIKLING

FJORDBYEN DER

FOLK, FJORD OG FREMTID MØTES Lierstranda har i flere år vært et perfekt knutepunkt for industri i Buskerud og områdene rundt. Her ligger Norges største utskipningshavn for tømmer, bilhavn og en rekke industribedrifter. Etter flere tiår med industriutvikling på Lierstranda, sa til slutt Lier kommune stopp i 2002. Noe måtte gjøres, og da Bjørn Rune Gjelsten i 2006 kom med ideen om en Fjordby, var gnisten tent. Tekst: Knut Narvestad

Multiconsult

43


M

D

Foto: Wenche Hoel-Knai

ette er langsiktige prosesser. Da ny kommuneplan for Lier ble vedtatt i 2009, gikk det fire nye år før planene endelig ble godkjent av Miljødepartementet. Første steget til Fjordbyen, Norges største byutviklingsprosjekt, var tatt. I 2014 ble kommuneplanen godkjent, og Fjordbyen fikk grønt lys til å realiseres.

– Det er flott at så mange sjønære boliger skal bygges i et så sentralt område, som i tillegg har både en grønn og urban profil. Camilla Aakre, LINK Arkitektur

Signerer kontrakt.: F.v. Camilla Aakre, regiondirektør i LINK arkitektur, Gunn Cecilie Ringdal, ordfører i Lier og Torgeir Finnerud, daglig leder i Eidos Eiendomsutvikling.

44

Multiconsult

– Det er viktig å komme i gang med områdereguleringen. Det er flere bedrifter som ligger i området som skal relokaliseres, og mange av dagens 1850 arbeidsplasser vil bli berørt. Eidos Eiendomsutvikling AS er den største grunneieren i området og har ansvaret for utviklingen av Fjordbyen, forteller daglig leder i Eidos Eiendomsutvikling, Torgeir Finnerud. INSPIRASJON FRA INNOVATIVE BYER Sammen med LINK Arkitektur, WSP Norge og Multiconsult, skal de utvikle Fjordbyen til en by som i tillegg til boliger, næring, nytt sykehus og Drammen Helsepark, også skal inneholde kanaler, grøntområder, badestrender, butikker og kaféer.

Tanken bak prosjektet er at Fjordbyen skal være et område hvor du både kan bo og jobbe. – Vi ser for oss et sted hvor beboerne kan gå til jobben. Vi er inspirert av internasjonale byer som er gode på innovasjon, som Amsterdam, Södra Hamnen i Malmö og Port Grimaud i Frankrike. Her har de funnet gode urbane løsninger hvor blant annet kanaler og nærhet til vann er en del av byens infrastruktur, forklarer prosjektleder Geir Hagehaugen i Eidos. Fjordbyen Lier og Drammen er noe helt unikt i norsk sammenheng. Fordelene for utviklingsprosjektet er mange. – For det første er det beliggenheten. Brakerøya blir et knutepunkt og «holde­plassen» for det nye sykehuset. Brakerøya Stasjon skal oppgraderes frem mot 2040. I tillegg ligger Fjordbyen mellom to store byer – Drammen og Oslo. Med god og eksisterende infrastruktur, har man tilgang via både tog, bil og sjø. Det utredes også muligheter for fergeadkomst – helst elektrisk, sier Hagehaugen.


M

Foto: Knut Narvestad

Torgeir Finnerud og Geir Hagehaugen i Eidos Eiendomsutvikling.

– Vi ser for oss et sted hvor beboerne kan gå til jobben. Vi er inspirert av internasjonale byer som er gode på innovasjon, som Amsterdam, Södra Hamnen i Malmö og Port Grimaud i Frankrike. Geir Hagehaugen, Eidos

RASK TEKNOLOGISK UTVIKLING – Fjordbyen er ikke bare viktig for Lier kommune, den bidrar også til å videreføre den gode utviklingen Drammen har hatt de senere årene, påpeker Camilla Aakre, regiondirektør i LINK Arkitektur.

og vestover langs E134. Selv om Fjordbyen vil bli lett tilgjengelig er det ikke meningen at dette skal være en pendlerdestinasjon. Det må i så fall være økt pendling til regionen. Ønsket er at dette er et viktig knutepunkt som oppfyller ønsket om et Grønt Lier:

– Det er flott at så mange sjønære boliger skal bygges i et så sentralt område, som i tillegg har en grønn og urban profil. Områdeplanen som skal sette føringer for den videre utviklingen, skal gi rom for en åpen tankegang, sier hun.

– Man må tenke annerledes, derfor ser vi for oss at her skal man både jobbe og bo. Når Fjordbyen er ferdig utbygd skal det være plass til 20 000 innbyggere og 20 000 arbeidsplasser her. Dette er et av Norges største utbyggingsprosjekter og betyr mye for vår kommune, forteller ordfører i Lier, Gunn Cecilie Ringdal.

– Det er mange steg som skal tas før man er klare for å bygge. Utviklingen går fort, og det kan være mange nye teknologiske løsninger innen bygg og transport som kommer i årene fremover. Dette må vi ta hensyn til når Fjordbyen nå skal planlegges. Det er et krevende, men spennende prosjekt å være med på, og vi er veldig glade og stolte for å være en del av dette, avslutter Aakre. 20 000 ARBEIDSPLASSER Selve plasseringen av Fjordbyen gjør at mulighetene er mange. Nærhet til sjøen, jernbane og flytoget gjør at området er lett tilgjengelig fra Oslo, sørover E18 mot Vestfold og Telemark

– Vi ønsker å ta vare på Liers grønne identitet under utviklingen, derfor jobbes det mot at Fjordbyen skal være klimanøytral. Vi skal sørge for at samferdsel, transport og bygningsmasse skal gjenspeile dette. Derfor skal det satses på kollektiv­ transport, sykkel og gangveier. Det er viktig i område­reguleringen. For å oppnå dette, må vi ha de beste på laget – og det føler jeg at vi har i dag, sier Ringdal. RENSET FJORDEN Utformingen av Fjordbyen skal gjøres etappevis. I flere år har Eidos jobbet

med å fylle Gilhusbukta med stein for å sikre fundament for bygging. Det har vært en lang og krevende prosess, da de først måtte fjerne flere tonn med forurenset masse som var på bunnen av bukta. – Takket være vertikaldrenering av bukta, har vi framskyndet byggeprosessen med 60 år, opplyser Hagehaugen. Nå bygges nytt land inne i bukta med sprengstein fra utvidelsen av NOAH på Langøya. Hvis alt går etter planen, vil utbyggingen av ca. 2300 boenheter bare i Gilhusbukta kunne påbegynnes i 2024. Første prosjekt er allerede startet: Nytt sykehus på Brakerøya. Rivningen er i gang, og Drammen Sykehus skal være i full drift i 2025. – Vi jobber etter en clustertankegang. Sykehuset og Drammen Helsepark skal være driveren, og vi ser for oss at det vil etableres både utdanningsinstitusjoner, helsehus, pasienthotell og service­næring som understøtter sykehuset. Dette området vil bli bindeleddet mellom Lier og Drammen kommune, forklarer Hagehaugen.

Multiconsult

45


M

SMARTBYGG

EN ARBEIDSPLASS

SOM BRYR SEG OM DEG Illustrasjoner: Blår AS

Tenk deg å jobbe i en bygning som er tilpasset dine egne behov. På Hasle i Oslo skal Karvesvingen 5 stimulere den rette energien til de ansatte, slik at de kan jobbe smartere og mer effektivt. Tekst: Herman Berg

46

Multiconsult


M

Multiconsult

47


Illustrasjoner: Blår AS

M

– Jeg gleder meg til å flytte inn i en bygning som slår lyset på like før du kommer inn, justerer temperaturen hvis det trengs, samt sørger for at møterom er booket, og kaffen står klar. Tor-Egil Hesjasveen, Atea

D

et er ikke du som skal forholde deg til morgen­dagens teknologi, den skal forholde seg til deg, slår Tor-Egil Hesjasveen i Atea fast. IT-virksomheten leier halvparten av de rundt 18.000 m2 i Karvesvingen 5 når bygget på 11 etasjer står klart i januar 2020. Atea jobber selv med å utvikle smartbygg, og det er de rutinemessige oppgavene, som de ansatte ofte bruker uforholds­messig mye tid på, de ønsker å finne gode løsninger på. Hesjasveen leder AV -og smart­ byggsatsingen til Atea og forklarer at formålet er å bidra til å skape brukervennlige og mer bærekraftige bygninger tilpasset omgivelsene. – Jeg gleder meg til å flytte inn i en bygning som slår lyset på like før du kommer inn, justerer temperaturen hvis det trengs, samt sørger for at møterom er booket, og kaffen står klar, sier han. SAMHANDLING I ALLE ETASJER Atea er kun én av flere sentrale aktører i dette prosjektet. Höegh Eiendom og AF Eiendom (eier) og AF Bygg Oslo (totalentreprise), mens Multiconsult

48

Multiconsult

er engasjert som smartbyggrådgiver. Behovet til alle brukerne har vært en viktig rettesnor i utviklingen av bygget. – I et konvensjonelt bygg trenger man stort sett bare å forholde seg til hvordan de tekniske installasjonene skal oppfylle forskrifter og normer. For Karvesvingen 5 har vi i mye større grad kartlagt ønsker og behov fra alle interessentene. Det er forskjellige leietakere, gårdeier, besøkende, driftspersonell, kantinedrift, renholdspersonale og ansatte i byggene rundt, forteller Eirik Bjørnstad i Multiconsult. Han har bistått Höegh Eiendom i kartlegging av behovene hos de forskjellige interessentgrupperingene. Ulike kulturer, spesial­interesser og kommersielle hensyn har vært langt mer krevende enn de tekniske løsningene. – Vår viktigste rolle er å se helheten i brukerbehov, funksjonskrav og de tekniske grensesnittene. Veldig mange smartbyggprosjekter går «tech first» og putter inn masse sensorer uten at det er en klar plan for bruken. Her har Höegh Eiendom hatt et veldig riktig fokus og kartlagt hvilke funksjoner de


M

ønsker å inkludere for å få på plass et bygg som er bærekraftig og begeistrer, sier han. KAN BYGG SKAPE ARBEIDSGLEDE? Det som gjør et smartbygg spesielt er den aktive bruken av data, sensorer, beacons, API-er og moderne teknologi generelt. Ved å «mate» bygningen med informasjon om brukeratferd og rutiner, blir den i stand til å justere funksjoner som lys, ventilasjon og temperatur, avhengig av hvor brukerne befinner seg i bygningen. Brukerne har en app de aktivt må forholde seg til, mens samtlige systemer går inn i én løsning, som automatisk innhenter og analyserer data fra brukere, sensorer og byggsystemene. – Enkelt forklart sammenkobler vi de tekniske systemene og bruker sensor­

teknologi over hele bygget, sier Jørgen Christoffer Flaa i Höegh Eiendom. Han er markeds- og forretningsutvikler i selskapet som ønsker å ta grep om store deler av et byggeprosjekt. Höegh Eiendom posisjonerer seg både som byggherre, men også som utvikler og forvalter av smartbygg slik at de får kontroll på hele næringskjeden. – Det er viktig å få innsikt i byggene vi eier slik at vi kan fjerne den friksjonen som brukerne kan oppleve. De gode opplevelsene vil skape en positiv jobbhverdag som forhåpentligvis fører til større arbeidsglede og økt kreativitet. En bygning kan nemlig være smart på flere nivåer, og vi jobber kontinuerlig med å finne hvilket nivå vi ønsker å legge oss på, hva bygningen rett og slett skal være i stand til å tilby brukerne, sier Flaa.

– De gode opplevelsene vil skape en positiv jobbhverdag som forhåpentligvis fører til større arbeidsglede og økt kreativitet. Jørgen Christoffer Flaa, Höegh Eiendom

Multiconsult

49


Foto: Thomas Haugersveen M

50

Multiconsult


M

ARBEIDER I FLYTSONEN Han illustrerer det med en flytsone hvor brukere og bygning er i tett samspill, uten at det gjøres noe nummer ut av det. Adgangskort er avleggs, og du går rett inn i et opplyst inngangsparti styrt av sensorer. Heisen ankommer med en gang, og du tar heisen opp til tiende etasje for å nå et møte. Først må du en tur innom toalettet som nylig er vasket fordi sensorer har meldt fra at det har vært møkkete. Etter møtet finner du deg en ledig kontorplass og jobber videre. Mat bestilles fra kantinen pr. mobil og betales i den samme appen. Blir det overtid, vil appen gi beskjed om hvor overtidsonene befinner seg. – Jeg fikk inspirasjon til overtidssoner da jeg kikket inn i DNB-bygget lørdag klokken ti om kvelden. Det var lys overalt, og det satt mennesker i ulike etasjer. Det er jo langt mer effektivt og sosialt å samle folk fra forskjellige avdelinger på samme sted. Det sier seg selv hvor mye mer effektivt det vil være i bruken av oppvarming, lys og luft. Appen vil gi deg oppdatert informasjon hvilken del av bygget som kan benyttes, sier Flaa. FORUTSETTER AT BRUKERNE BIDRAR En grunnleggende forutsetning er at brukerne går med på de teknologiske premissene og er villig til å dele personlig informasjon. I et samfunn allerede preget av at store selskap vet hvor man er til enhver tid, kan dette fort bli en terskel for brukerne. Teknologirådgiver Eirik Bjørnstad mener det er svært viktig med foventningsavklaringer i forkant, selv om brukerne i dag er vant til å bruke persondata som handelsvare. – Noen vil nok kvie seg, men uansett blir det viktig å informere ansatte om hva slags data som lagres. For eksempel vil posisjonene til mobiltelefonene bli kartlagt uten at man vet hvem disse tilhører. Jeg tror de fleste vil bli beroliget så lenge man

er åpen om hva bygget gjør, og hva hensikten er, sier Bjørnstad. Ifølge Personvernforordningen i EU (GDPR), som ble innført i Norge i fjor sommer, skal det alltid foreligg gyldig samtykke for data som samles inn, og det skal komme klart frem til hvilke formål dataene blir brukt. Jørgen Flaa supplerer: – I arbeidstiden er det arbeidsgivers privilegium å vite hvor de ansatte er. Men det skal selvsagt være mulig for de ansatte å ikke være tilgjengelig til enhver tid. Dette styres jo av GDPR-regelverket. Dataene skal uansett gavne utnyttelsen av bygget og vil hovedsakelig befinne seg på et overordnet nivå, sier han. STORE ENERGI- OG MILJØGEVINSTER Sammen har de analysert hvordan smartbygg kan gjøre en stor forskjell for energibruk og miljø i fremtiden. Et smartbygg som påvirkes av brukerne, informerer brukerne og tilpasser seg brukerne vil gi store samfunnsmessige gevinster. 25-45 prosent av energiforbruket blir i dag ikke utnyttet på grunn av ineffektive inneklimasystemer. 35-40 prosent av kontorplassene er typisk ikke i bruk på en vanlig hverdag, ifølge Atea. Höegh Eiendom mener at tallene i Oslo er enda høyere; hele 50 prosent av plassene i et typisk kontorbygg står i gjennomsnitt tomme.

– Noen vil nok kvie seg, men uansett blir det viktig å informere ansatte om hva slags data som lagres. Eirik Bjørnstad, Multiconsult

Tor-Egil Hesjasveen i Atea er ikke i tvil om den betydelige samfunns­nytten: – Renhold baseres på faktisk bruk. Såpe- og papirdispensere gir beskjed når de trenger påfyll. Aktivitet i bygget regulerer lysnivå og tempera­tur. Kantineproduksjonen tilpasses antall personer i bygget og reduserer dermed matavfall. El-­bilbatterier fungerer som batteribanker i perioder hvor strømmen i bygget er kostbar. Sporing av mennesker er energi­besparende i seg selv. Når bygget gjennom bevisst teknologibruk ­agerer til det beste for brukerne, skal nok dette bli bra, konkluderer Hesjasveen.

KARVESVINGEN 5 Smartbygget Karvesvingen 5 vil med sine 11 etasjer bli det høyeste bygget blant de andre kontorbyggene på Hasle Linje i Oslo. Kontorbygget tas i bruk i 2020 og blir på ca. 18.000 m2, med rundt 1000 smarte arbeidsplasser.

Multiconsult

51


M

MEDARBEIDERE

UT FRA KRIGSRUINENE KOM

EN NY ANSATT Bashar flyktet fra et sønderbombet Syria i 2017. Nå prosjekterer han skole og kulturhus for våre unge håpefulle. Tekst: Håvard Paulsen / Redink

– For hver dag ble sjansene større for å bli slaktet uten grunn. Jeg fryktet spesielt for jentene mine. Bashar Kassir

– GOD MORGEN! Klokken nærmer seg 08.00 og Bashar Kassir går inn i Multiconsults lokaler i Bergen. En smilende resepsjonist, sofistikert elektronikk og godt ivaretatt sikkerhet preger hovedinngangen til 48-åringens arbeidsplass. Det er vanskelig å forestille seg at Bashar og døtrene landet på Flesland for mindre enn to år siden, frarøvet alt de eide – foruten hver sin koffert med klær. Mannen som den gangen ikke kunne et ord norsk, er nå ansatt som elektroingeniør i Multiconsult. Her sitter han som prosjektmedarbeider, midt i et omfattende prestisjeprosjekt hvor Hordaland fylkeskommune er byggherre. Morgenlyset i resepsjonen står i sterk kontrast til det Bashar flyktet fra i Syria: Ekstrem terrorisme, jevnlige strøm-

52

Multiconsult

brudd, smadrede skoler, dagligstuer fulle av glasskår, forvridd armeringsjern og knelende bygningsskall. – God morgen. Bashar svarer resepsjonisten med antydning til bergensdialekt, før han går og finner kontorplassen med resten av teamet. INTENS FLUKT I Syria lyktes Bashar godt som rådgivende elektroingeniør, og opparbeidet seg rikelig med erfaring fra store byggeprosjekter. Iherdig jobbing sørget for at tobarnsfaren levde trygt og godt i nedbetalt hus i Idlib-regionen. Bashars kompetanse kom også til nytte i Saudi-Arabia så vel som i hjemlandet, og fremtiden så lys ut for både døtrene og resten av familien. Dette skulle holdt i massevis til å være


M

sikret et godt liv nær sagt hvor som helst. Men ikke i Syria. I løpet av få år skulle borgerkrig og håpløshet fortære hele folkesjela, og tvinge millioner av mennesker til å forlate hjemmene sine. – Vi hørte eksplosjoner stadig oftere. Og nærmere, minnes Bashar. Så forteller han om enda mer brutale hendelser utført av nådeløse ekstremister. – Man hører mest om IS, men i Syria er det egentlig mange islamistiske ekstremist-grupper. Gabhet-Alnusra er blant de største og farligste, forteller Bashar alvorlig, men rolig. – Gabhet-Alnusra anser IS som sine brødre og står bak vanvittige drap og voldshandlinger. En gang slaktet de to kristne menn med kniver, bare fordi de hadde solgt alkohol.

Bashar og familien tilhører den kristne minoriteten i Syria, og er derfor ekstra utsatt for de ekstreme islamistenes uhyrligheter. – For hver dag ble sjansene større for å bli slaktet uten grunn. Jeg fryktet spesielt for jentene mine. Bashar er fremdeles rolig, men det koster ham å fortelle videre. – For ekstremistene er voldtekt og drap av barn bare et virkemiddel. I tillegg økte faren for å bli begravd under en knust bygning, forteller han. – Vi kunne ikke sitte stille og risikere livet. I 2015 måtte Bashar og familien raske med seg noen ytterst få eiendeler og begi seg ut på en dramatisk og

opprivende flukt. – Man kan ikke planlegge for noe sånt. For vi kunne ikke engang tro at det som hadde skjedd, var mulig. De flyktet tre ganger til ulike steder i løpet av de to første månedene. Nå var det fjerde gang på kort tid at de måtte bryte opp og flykte, men denne gangen kom de til en by hvor det var tryggere å være. Men bare for to år. – Vi var til slutt ikke trygge der heller. Vi måtte vekk. Langt vekk, forteller Bashar. Siste gangen de flyktet skulle de forlate fedrelandet Syria. Et Syria som gikk fullstendig i oppløsning foran øynene deres. Nå skulle ferden gå nordover. Langt nordover.

Multiconsult

53


Illustrasjoner: HLM Arkitektur

M

NYTT LAND, NYE UTFORDRINGER I 2019 er det fortsatt utfordringer i Bashars hverdag. Utfordringene i den nye norske tilværelsen går riktignok ikke på liv og død. Likevel ble det å lære seg norsk en altoppslukende oppgave: Skulle det være håp om å komme seg i arbeid måtte han få språket skikkelig under huden.

har oppfattet eller forstått det som har blitt sagt.

For å være en fullverdig elektrofaglig prosjektmedarbeider måtte Bashar ikke bare forstå, men også snakke godt norsk. Å lykkes med det krever nitidig innsats, mange timer med kurs og ikke minst en aktiv praktisering av språket.

– Det har vært til stor nytte. Norskkurset er bra og Norge har en avansert opplæring, forteller han.

– I tillegg til Bashars stå-på-vilje, har arbeidsmiljøet vært viktig for språkutviklingen hans, sier Mai-Linn Sanden. Hun er Bashars mentor, og loser ham gjennom opplæring og språkutfordringer. – Alle tar ansvar for å involvere Bashar, ikke minst ham selv, sier Sanden. Hun understreker at både de faglige samtalene på kontoret, og de i sittegruppa ved kaffeautomaten er svært verdifulle for språkutviklingen. – Det å være rundt nordmenn hver dag hjelper på norskkunnskapene hans, sier hun og legger til at han ikke er redd for å gi beskjed om at han ikke

– Det har gjort det mye enklere å følge ham opp, forteller Sanden. Multiconsult har lagt til rette for at Bashar skal få jobbe parallelt med språkopplæringen.

I tillegg har jevn bruk av det muntlige språket vært svært viktig i følge Bashar. –Jeg har lært nesten all norsken jeg kan på skolen, men jeg har øvd mye både på jobben og med mine norske venner. Her på kontoret får jeg en slags bonus-opplæring i dialekt, sier Bashar muntert. UTVEKSLER KUNNSKAP Tverrfaglig samhandling står sterkt hos Multiconsult. Derfor sitter de prosjekterende (rådgivende ingeniører innen bygg, VVS og elektroteknikk) tett på hverandre, slik at utfordringene løses fortløpende og i fellesskap. I tillegg sitter arkitektene i det pågående prosjektet her en til

to ganger i uken. Også dette oppleves annerledes for Bashar, fra hva han er vant med fra Syria og Saudi-Arabia. Han forteller om en mer hierarkisk organisert arbeidshverdag i hjemlandet, med mye enveiskommunikasjon fra ledelsen. – Her kommer vi nærmere hverandre både når det gjelder jobb og sosialt. Jobben er nesten litt som familie, humrer Bashar. DE SOM STREKKER SEG LITT LENGRE I Syria skapte Bashars kristne tilhørighet ekstra vanskeligheter for ham og familien. Der medførte det å være kristen tidvis både utestengelse og forfølgelse. Etter migrasjonen til Norge skulle denne tilhørigheten derimot bli nøkkelen til et fritt og nytt liv. Da Bashar var nyankommet knyttet han seg til den lokale menigheten som passet hans livssyn. Her møtte han blant andre Per Einar Rotvoll, som han etter hvert skulle utvikle et nært vennskap til. Helt fra begynnelsen hjalp Rotvoll Bashar med praktiske gjøremål og tilbød ham skyss til og fra kirkemøtene. Han bidro også aktivt til at Bashar ble kjent med mange nordmenn.

Åsane Videregående skole

54

Multiconsult


M

– Dette hjalp masse for å bli kjent med regler, normer og vaner, forteller Bashar. Men vennskapet skulle vise seg å være lykketreffet på flere måter. Per Einar Rotvoll skulle bli Bashars en viktigste kontakt inn i arbeidslivet. Rotvoll er leder for totalentrepriser i entreprenørfirmaet Lars Jønsson. – Det var vi i Lars Jønsson som var totalentreprenør på Multiconsults nybygg her i Bergen, forteller Rotvoll. Etter hvert som han kom tettere inn på Bashar ble han gradvis klar over at den nyankomne syreren var en dyktig elektroingeniør. – Dessverre har ikke vi elektrofaget hos oss. Dermed kontaktet jeg Multiconsult, spurte om de trengte en elektroingeniør som trengte språkopplæring parallelt? SER MULIGHETER DER ANDRE SER BEGRENSNINGER – Ja, dette er noe vi gjerne vil få til. Torsten B. Riise er prosjektingeniør hos Multiconsult og har spilt en aktiv rolle i ansettelsen og opplæringsprosessen med Bashar. – En ting var at jeg ville få dette til, men så klart jeg var spent da jeg presentere tanken internt. Heldigvis var alle positive til ansettelsen. Til å begynne med var det snakk om en praksisplass noen timer i uken, med språkopplæring resten av tiden. Deretter ble arbeidspraksisen utvidet til daglig oppmøte med språkkurs på ettermiddagen. Multiconsult sikret seg med passelig lange kontrakter av gangen for å se om Bashar ble habil i norsk fort nok. – Det ble han, forteller Riise og legger til at kontraktene med Bashar hele veien har blitt forlenget og utvidet i omfang. – Uten et tilrettelagt opplegg ville dette vært mye vanskeligere, sier Riise. Han berømmer både intern

arbeidskultur og kommunens Introduksjonsprogram for flyktninger for at dette har gått så bra. – Etter min mening er det en helt riktig prioritering av kommunen, å legge godt til rette for å få en dyktig ingeniør i arbeid. HJØRNESTEINEN – ET SYMBOL PÅ FREMTIDSHÅP Hos Multiconsult er det en kort kaffepause før Bashar og kollegiet fortsetter arbeidet med å prosjektere Hjørnesteinen. Det er navnet på Åsane videregående skole og Kulturhus, et prestisjeprosjekt hvor Hordaland Fylkes­kommune er byggherre. Skolen blir på ca. 17.900 kvm og består av både vanlig undervisningsrom og verkstedsareal for yrkesfaglig utdanning. Bygget skal speile satsningen på fremtidens yrkesopplæring, og fremstå som et signalbygg for yrkesfagene. I tillegg skal bygget romme blant annet kultur­ hus, bibliotek, tannhelsekontor, kafé og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Multiconsult er totalprosjekterende med alle fag utenom arkitekter og landskapsarkitekter, mens Constructa AS er totalentreprenør. LÆREVILLIGHET OG TILRETTELEGGING Bashar jobber med de fleste systemene og programmene Multiconsult bruker.

– Han har vært veldig interessert i å lære nye ting og hatt et sterkt ønske om å få innblikk i alle systemer vi jobber med, sier Mai-Linn Sanden, som følger opp Bashar til daglig. Bashar var vant med en ganske annen arbeidshverdag i midtøsten. Der han tidligere gjorde beregninger i Excel, eller til og med for hånd, har han nå satt seg inn i avanserte programmer. – Han er godt inne i Febdok for å utføre elektrotekniske beregninger, dimensjonering av vern og kabeldimensjon for det elektriske anlegget, sier Sanden. For å modellere både svakstrøm og sterkstrøm etter en romliste fra byggherren, har han lært seg programvaren Revit. Der modellerer han alt fra stikkontakter og belysning til brannalarm og adgangskontroll. – Bashar virker veldig fornøyd med verktøyene vi har tilgjengelig, sier Sanden. Beregningene han tidligere gjorde manuelt, gjør programvaren nå for ham. Det gjør jobben mye enklere. Mellom 2015 og 2017 var ingenting enkelt. Krigsherjingene i Syria var da så alvorlige at Bashar hadde nok med å gi seg selv og døtrene i ly fra bomber og ekstrem terror. I dag sitter han altså og prosjekterer et kulturelt knutepunkt og utdanningsarena for de kommende generasjoner.

Multiconsult

55


Foto: Fortum Oslo Varme

M

KARBONFANGST

HVORDAN GJØRE

KARBONFANGST LØNNSOMT? Hvilke virkemidler kan finansiere merkostnader ved bruk av karbonfangst, og hvordan kan lavkarbonprodukter fremmes? Dette har Multiconsult sett nærmere på i en utredning for NHO, LO, Norsk Industri, Norsk olje og gass, Fellesforbundet og Industri Energi. Tekst: Cato A. Mørk

I

dag er det vesentlig dyrere for industrien å ta i bruk karbonfangst og lagring (CCS), enn hva det koster å forurense innen EUs kvotemarked. Skal CCS utvikles slik at kostnadene og utslippene går ned, er det nødvendig å støtte CCS økonomisk for å få til rask utbygging. – Utredningen konkluderer med at så lenge det er dyrere å bruke karbonfangst og –lagring enn å forurense, er det nødvendig å gi statlig støtte eller bruke andre virkemidler for å få bygget ut mange CCS-anlegg.

56

Multiconsult

Kun på den måten vil det være mulig å få ned kostnadene ved CCS, på samme måte som for solceller, vindmøller og andre renseteknologier, sier seniorrådgiver Heikki E. Holmås i Multiconsult. Rapporten vurderer at det finnes en rekke virkemidler som vil utløse bygging og drift av karbonfangstanlegg, for eksempel innen sement­markedet, avfallsforbrenning og produksjon av hydrogen. Påbud, avgifter, sertifikatordninger, fond og andre

virkemidler kan brukes for å stimulere til karbonfangst og -lagring. – I følge rapporten bør regjeringen utrede virkemidlene videre med sikte på å innføre tiltak for å utløse CCS i aktuelle bransjer, og i tillegg vurdere hvilke andre markeder der nasjonale virkemidler kan tas i bruk, sier Holmås. For å nå målene om å «tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5°», har FNs klimapanel, IPCC, slått fast at det er behov for å ta i bruk karbonfangst og -lagring i stort omfang.


M

Fortum Oslo Varme planlegger CO2-fangst på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

PLANLEGGER FULLSKALA FANGST­ ANLEGG

F

ortum Oslo Varmes fangst­ prosjekt på energigjenvinnings­ anlegget på Klemetsrud i Oslo kan bli verdens første med fullskala CO2-fangst.

Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud står for omtrent 14 prosent av Oslos fossile CO2-utslipp. Et fangstanlegg vil kunne fange rundt 400 000 tonn CO2 per år. Jannicke Gerner Bjerkås, direktør for karbonfangst i Fortum Oslo Varme, mener karbonfangstrapporten har flere interessante virkemidler som bør utredes videre, og at det er viktig at virkemidlene som velges må gi riktig effekt. – For avfallsindustrien betyr det at tiltakene må stimulere til sortering og resirkulering av avfall som kan og bør gjenvinnes, samt etablering av karbonfangst for avfallsforbrenningen. Så er det også viktig at man holder «trykket oppe» og sammen med bransjen kommer frem til hvilke tiltak som vil virke, slik at arbeidet med etablering og utrulling av karbonfangst på avfallsforbrenning kan skyte fart, sier Bjerkås.

Hun påpeker at det trengs fødselshjelp for å komme dit, og at det norske fullskalaprosjektet derfor er viktig. Virkemidler som anbefales i rapporten vil være nødvendig for å skape forutsigbarhet i en overgangsperiode. – Med en etablert løsning for lagring, og med læring fra fangstprosjektene til europeisk avfalls- og sementindustri, kan vi få mange nye fangstprosjekter som bygges billigere, med mindre fotavtrykk og som er mer drifts­ effektive, påpeker Bjerkås.

– De gode opplevelsene vil skape en positiv jobbhverdag som forhåpentligvis fører til større arbeidsglede og økt kreativitet. Jannicke Gerner Bjerkås, Fortum Oslo Varme Jannicke Gerner Bjerkås

Bjerkås har klare tanker om hva som må til for å gjøre karbonfangst og lagring lønnsomt. – I korte trekk må det bli dyrere å slippe ut CO2, det må bli billigere å fange CO2 og det må etableres en løsning for å lagre fanget CO2 fra hele Europa. Så enkelt og så vanskelig er det. For at det skal bli billigere med fangst, må vi få opp volumet – da først kan vi få en kostnadsutvikling slik vi har sett på solkraft, vindkraft og batterier, sier hun.

Multiconsult

57


M

SKOLEBYGG

VANT INTER­ NASJONAL MILJØPRIS FOR ­BESTE OFFENT­LIGE BYGGE­ PROSJEKT Horten videregående skole ble, som eneste norske prosjekt, nominert til BREEAM Awards 2019, og vant klassen for beste offentlige byggeprosjekt i London 4. mars. Tekst: Mari Ringnes Nordgård

N

ye Horten videregående skole, som åpnet til skolestart denne høsten, er Norges mest moderne og høyest miljøklassifiserte utdanningsbygg. Skolen ligger i byparken Lystlunden i sentrum av Horten og er dimensjonert for 1200 elever og 200 ansatte. Prosjektet blir selve skoleeksempelet på fremtidens skolebygg. Bygget er nyskapende og fremtidsrettet med tanke på miljøløsninger, og det skal generere mer energi enn det forbruker. I mai 2018 kom sertifikatet som bekreftet at prosjektet er det første skolebygg i Norge som har oppnådd sertifiseringsnivået BREEAM Outstanding for designog prosjekteringsfasen. I tillegg bygges skolen etter passivhus- og plusshusstandard.

58

Multiconsult


M

Foto: Hundven-Clements Photography

Under den offisielle seremonien BREEAM Awards la juryen i sin begrunnelse særlig vekt på at prosjektet er innovativt og gir ringvirkninger utover selve bygget. Oppnåelsen av BREEAM Outstanding vil bane vei for videre innovasjon i energieffektive bygg i Norge. LINK arkitektur har arbeidet i tett, tverrfaglig samspill med energi- og miljørådgivere for å oppnå målet om et energieffektivt plusshus med minimum 40% reduksjon av klimagasser ift. referansebygg. – Vi er stolte over å være med på å skape Norges mest innovative og miljøfokuserte videregående skole og setter stor pris på den internasjonale anerkjennelsen, sier

Grethe Brox-Nilsen, prosjektleder i LINK arkitektur. Vi håper vi kan være med på å sette fokus på, og en ny standard for, bygging av fremtidige skoler sett i et miljøperspektiv, sier Brox-Nilsen. BREEAM (Building Research Establish­ment Environment Assessment Method) er verdens ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygninger. Formålet er å motivere til bærekraftig design og bygging gjennom hele byggeprosjektet, fra tidlig fase til overlevert bygg. Internasjonale studier viser at BREEAM-bygg har høyere markedsverdi, høyere leieinntekter, større belegg, lavere driftskostnader, økt brukertilfredshet og redusert finansiell risiko.

Multiconsult

59


M

– Kollektivtransporten på Nord-Jæren blir nå markedsført som ett, sammenhengende system. Vi ønsker samtidig å tilby nye løsninger slik at det av og til blir enklere å sette fra seg bilen Grethe Skundberg, Kolumbus

60

Multiconsult

S

ommeren 2017 besluttet Rogaland Fylkeskommune at Kolumbus skulle bli en mobilitetsleverandør. Kollektivselskapet skulle fortsatt ha ansvar for buss- og hurtigbåttrafikken i Rogaland, men i tillegg fikk de i oppdrag å jobbe for at transport pr. tog, sykkel, til fots eller bil ble koblet sammen med buss og båt, slik at folk kunne bevege seg fritt, uten fokus på personbilen. Høsten samme år inngikk selskapet en avtale med Jernbanedirektoratet (BaneNor) om rute-, takst- og billettsamarbeid i hele Rogaland. Et identisk takst- og billettsystem skulle sørge for at de kollektivreisende, som de eneste i landet, skulle kunne senke skuldrene med tanke på avgangstider og gyldige billetter på reisen gjennom fylket.

Avtalen sikret korrespondanser mellom buss og lokaltog og sørget samtidig for tilgjengelig reiseinformasjon for hele reisen, uavhengig av transportmiddel. – Kollektivtransporten på NordJæren blir nå markedsført som ett, sammenhengende system, forklarer kommunikasjonssjef i Kolumbus, Grethe Skundberg. – Vi ønsker samtidig å tilby nye løsninger slik at det av og til blir enklere å sette fra seg bilen, forklarer hun. EKSPLOSJON I ANTALL REISENDE Våren 2019 ble sykler koblet på transporttilbudet: Kjøper du enkeltbillett i billett-appen, kan du både ta buss, tog, hurtigbåt og bysykkel i én time. Kolumbus har kapret majoriteten av aksjene


M

SAMFERDSEL

KOLLEKTIVSELSKAP I ROGALAND

ØNSKER Å FORBEDRE FOLKEHELSA Et fossilfritt transporttilbud innen 2024 - det er den overordnede visjonen til Kolumbus. Det handler ikke bare om å frakte passasjerene på en miljømessig og forsvarlig måte: Mobilitetsleverandøren skal jobbe for å øke oppmerksomheten og bevisstheten rundt miljøspørsmål, folkehelse og forurensning. Bøygen er privatpersoners bilbruk. Tekst: Sissel Fantoft | Foto: Kolumbus

i Bysykkelen AS og planlegger å erstatte de 200 eksisterende med over 660 nye bysykler, inkludert en opsjon på totalt 2.200 tohjulinger. De gamle forsvinner til København, mens de nye gjør Rogaland til et utstillingsvindu for robuste, elektriske bysykler. – Rekord etter rekord står uansett for fall i året vi er inne i, sier kommunikasjonssjef i Kolumbus, Grethe Skundberg med et stort smil. Kolumbus har samlet faktaene i en pressemelding: * Nesten to tusen flere brukte Bysykkelen i februar i år sammen­ lignet med samme periode i 2018 * Det var 100.000 flere sykkelturer de ti første ukene i 2019 sammenliknet med i fjor, ifølge Stavanger kommune

* Over 215.000 flere bussreiser i Rogaland og 3000 flere hurtigbåtreiser i februar 2019 sammenlignet med samme måned i 2018 VIL TA ANSVAR FOR FOLKEHELSA Den største utfordringen til Kolumbus ligger imidlertid i bilbruken. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det i Europa bare franskmenn som kjører flere kilometere pr. dag enn oss nordmenn. Riktignok har biltrafikken på Nord-Jæren flatet ut de siste årene, ifølge Kolumbus, mens prognoser viser at innbyggertallet i Rogaland vil vokse med 100.000 beboere innen 2030. Disse trenger å forflytte seg over små og store distanser, og Kolumbus vet de er nødt til å være i forkant

Multiconsult

61


M

– Mobilitet handler om den friheten vi har til å bevege oss rundt med ulike transportmidler, uten å være avhengig av å bruke vår egen privateide bil. På Nord-Jæren har vi satt mobiliteten i system, sier Espen Strand Henriksen i Kolumbus. – Vi vil gjøre det lett for familier å kunne velge bort bil nummer to. Én ekstra bil kan være svært belastende for det totale husholdningsregnskapet, mener Skundberg. – Vi ønsker selvsagt ikke å ta livet av bilbruken, men at bilistene setter den fra seg av og til. Da blir det også bedre framkommelighet for dem som må bruke bilen, enten det er via kollektivtrafikk, nyttetransport eller privatbilisme.

hvis de skal nå målet om et fossilfritt transporttilbud innen 2024.

transport, miljø og folkehelsa, sier Grethe Skundberg.

Målene med redusert biltrafikk er ikke tatt ut av den stadig renere lufta Kolumbus vil skape for å forbedre folkehelsa. Målet er flere folk ut i friluft, gjerne som en del av transport til skole, barnehage og jobb. De jobber blant annet for tilrettelegging av sykkel og el-sykkel ved holdeplasser og knutepunkt. I bunn ligger en egen miljøstrategi som beskriver både hvordan de skal jobbe for bedre miljø på Nord-Jæren, men også få folk i form. De kaller det HjemJobbHjem-prosjektet.

VIL FJERNE BIL NUMMER TO Om få år kommer langt flere husholninger til å klare seg med kun én bil. Forskerne bak rapporten «Fremsyn 2050 – Trender innen samferdsel frem mot 2050» tror bil nummer to blir borte innen relativt kort tid. KPMG, Prognosesenteret, SINTEF og HR Prosjekt har samarbeidet om 2018-rapporten på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

–Større aktivitet er en faktor som medvirker til å redusere sykefraværet i bedriftene. Vår målsetning er at HjemJobbHjem-bedriftene blir rollemodeller. Vi er klare for å ta det samfunnsansvaret, både for

62

Multiconsult

Om 30 år kan det hende at majoriteten ikke en gang eier noen bil; de leier eller benytter seg av selvkjørende taxier og bor så nær arbeidsplassen at de kan gå eller sykle. Transport skaffes etter behov, slik at man slipper at personbilene blir stående ubrukt det meste av dagen.

UTFORDRING Å ENDRE REISEVANER Begge medgir at det er en utfordring å endre inngrodde reisevaner. Bruken av ny teknologi, som apper, kan gjøre terskelen lavere. Privat eierskap står fortsatt sterkt i Norge, både når det gjelder eie av bolig og bil, men delingsøkonomien er på full fart oppover og fremover, også her til lands. Ifølge Espen Strand Henriksen er samarbeid med kommersielle aktører innen sektorer som bildeling og samkjøring gode alternativer. – Folk ønsker jo ofte å bidra til miljøet, men vet ikke alltid hvordan de skal løse det i hverdagen. Vi må gjøre det lettere for folk å sette bilen hjemme av og til, sier han. – Rogaland skal bli et bedre sted å bo og leve. Da er en nullvekst i personbiltrafikken viktig, samtidig som vi ser på utvikling og utprøving av mer miljøvennlig teknologi og drivstoff på andre området. Vi legger til rette for bruk av lokalt produsert biogass og videreutvikler bruk av elektrisitet som fremdriftsteknologi både for busser og båter, sier kommunikasjonssjefen til slutt.


M

– Vi vil gjøre det lett for familier å kunne velge bort bil nummer to. Én ekstra bil kan være svært belastende for det totale husholdningsregnskapet Grethe Skundberg, Kolumbus

Multiconsult

63


M

MEDARBEIDERE

HAR HATT DET GØY PÅ JOBB I 50 ÅR 8. april 1969 hadde Harald Strand (75) og Ivar Eng (74) sin første arbeidsdag i Multiconsult, utstyrt med regnestav og tegnefrakk. De er fortsatt i sving, men i et totalt forandret selskap. Tekst: Sissel Fantoft

– Multiconsult har gått fra å være et lite, enfaglig firma til å bli et multifaglig selskap som opererer i flere land og markedsområder. Hele samfunnet har endret seg drastisk i løpet av de 50 årene vi har jobbet her. Harald Strand, Multiconsult

H

arald Strand og Ivar Eng gikk sammen på bygglinja ved NTH i Trondheim, og havnet etterpå i militærtjeneste sammen. – Vi ble sendt til Veidirektoratets mili­ tærkontor på Bislett, hvor vi jobbet med NATO-klassifisering av veier og broer for militære kjøretøy. En studiekamerat jobbet i det som den gangen het Sivilingeniørene Apeland og Mjøset AS, og fortalte at de var på utkikk etter folk, forteller de. Begge ble tilbudt jobb, og begynte i 1969 i et firma med 30 ansatte. I dag er selskapet 100 ganger større, med nær 3000 medarbeidere fordelt på mange kontorer. – Viljen til å dele kunnskap og erfaring har alltid stått veldig høyt i Multiconsult. Her har det alltid vært stor åpenhet internt, og ikke spisse albuer, sier Eng.

64

Multiconsult

STØRRE SELSKAPER – OG KONTRAKTER Tidligere var bransjen preget av mange små selskaper, men etter oppkjøp og konsolideringer er det i dag en håndfull selskaper som dominerer innenfor rådgivende ingeniørtjenester. – Størrelsen på kontraktene har vokst i takt med selskapene. Bransjen er mer krevende og preget av hardere konkurranse, ikke minst fra utenlandske aktører, sier Eng. Også teknologien har vært gjennom en rivende utvikling. – Da vi begynte brukte vi tegnebrett og regnestav, og gikk med hvite frakker for å beskytte klærne våre. Dataalderen var i sin spede begynnelse. Arkitekten styrte byggeprosjektene, og det ble brukt


M

Foto: Krister Sørbø

GULLALDEREN Da Eng og Strand begynte fikk de hver sin mentor som fulgte alt de gjorde med argusøyne, og var raskt fremme med rødblyanten. – De var strenge, men grundige, og det var en utrolig god måte å lære på. Vi har trivdes her og hatt det gøy på jobb i 50 år, og har fått oppleve gullalderen både for Multiconsult og for Norge som samfunn, sier Eng. – Vi har jobbet her to tredjedeler av livene våre, og tilbrakt minst like mye tid på jobb som sammen med familien. De første årene jobbet vi gjerne opp mot 400 overtidstimer i året – det var ikke snakk om å gå hjem tidlig fordi vi skulle hente i barnehagen den gangen, sier Strand. Ingen av dem har noen planer om å pensjonere seg med det første.

Ivar Eng (venstre) og Harald Strand.

kanskje 100 materialer i et bygg. I dag er mange forskjellige fag involvert, og det benyttes gjerne 2500 ulike materialer, sier Strand. – I dag er alt datastyrt, vi jobber med 3D-modeller i virtuelle rom og kan behandle store datamengder og kompliserte konstruksjonsanalyser. Prosjektene har blitt mer fragmentert, og dermed mer krevende å håndtere, tilføyer Eng. FLERE BEIN Å STÅ PÅ Harald Strand var administrerende direktør i Multiconsult mellom 1990 og 2000. Fra 2010 til 2017 ledet han prosjekteringsgruppa for Campus Ås – den største enkeltkontrakten for Multiconsult noensinne. I dag tar han seg av Multiconsults ansvarssaker. Ivar Eng var frem til 2017 markedssjef for olje og gass, og har siden jobbet som spesialrådgiver.

– Jeg har særlig jobbet med å skaffe de store kontraktene, spesielt på landanlegg innenfor olje og gass i utlandet. Jeg har hatt ansvar for utenlandsoppdragene våre i Iran, Russland og Singapore, forteller han. Av milepæler de siste 50 årene trekker de frem blant annet oljealderen: – Multiconsult var en del av olje­ eventyret helt fra starten på Ekofisk i 1969. Selv om olje og gass ikke spiller en like stor rolle for oss lenger, har det vært viktig både omsetnings- og utviklingsmessig, sier Eng.

– Jeg er glad for at vi får lov til å fortsette etter at vi har nådd pensjons­ alder, og jeg tror det er bra for et selskap i vekst med den type erfaring og kompetanse vi har. Det er veldig fint å kunne hjelpe yngre medarbeidere med deres utvikling, sier Eng.

– Tanken var å utvikle seg multifaglig, og det var vi tidlig ute med. I perioden 2000-2010 kjøpte vi opp mange firmaer og fikk enda flere bein å stå på. Ivar Eng, Multiconsult

Navnet Multiconsult så dagens lys i 1974 og markerte også en ny kurs: – Fra 2012 begynte vi å tenke enda mer internasjonalt, da vi lanserte en ny strategi og etablerte oss i UK og senere i Polen, legger han til.

Multiconsult

65


Foto: Hampus Lundgren

M

FORNYBAR ENERGI

ÅRETS

SOLSTRÅLE Norsk solenergiforening har tildelt Bjørn Thorud prisen «Årets solstråle 2019» for sin innsats for å fremme solenergi i Norge. Tekst: Cato A. Mørk

– Jeg er takknemlig for å ha et sterkt faglig team og gode kollegaer rundt meg som sørger for at prosjektene våre lykkes, og for at jeg hver dag lærer noe nytt. Bjørn Thorud, Multiconsult

P

risen «Årets solstråle» utdeles årlig av Solenergiforeningen til en person eller virksomhet i Norge som har utmerket seg i sin innsats for å fremme bruk av solenergi. Prisen ble delt ut for første gang i 2013 og ble i år overrakt på Solenergidagen 19. september. – Jeg er takknemlig for å ha et sterkt faglig team og gode kollegaer rundt meg som sørger for at prosjektene våre lykkes, og for at jeg hver dag lærer noe nytt. Jeg setter også veldig pris på utfordringene fra våre kunder som gjør at vi kan drive med innovative prosjekter og i mange tilfeller praktisk implementering av forskningsprosjekter, sier Bjørn Thorud, som peker på at tverrfaglige prosjekter er avgjørende for å ligge i front. ENGASJEMENT FOR SOLENERGI Thorud jobber til daglig som seniorrådgiver i Multiconsult, og fikk prisen for sitt langvarige engasjement for solenergi og sitt arbeid med å opparbeide en solenergiavdeling i Multiconsult. – Bjørn Thorud en sann tilhenger av å dele kunnskap og erfaringer med det mål å fremme bruken av

66

Multiconsult

solenergi, og han er opptatt av at kunder og andre skal forstå både mulighetene og begrensningene ved de forskjellige teknologiene og systemløsningene. På denne måten er han en viktig pådriver for en ansvarlig utvikling innen solenergi i Norge, sier Solenergiforeningens styreleder Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen.


Foto / illustrasjon: Og Arkitekter


Multiconsult Nedre Skøyen vei 2 0276 Oslo Tlf: 21 58 50 00 multiconsult.no facebook.com/multiconsultgroup linkedin.com/company/multiconsult

Profile for Multiconsult

Multiconsult magasin 1/2019  

M magasinet 2019

Multiconsult magasin 1/2019  

M magasinet 2019

Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded