Page 1

M Utgave 1 - 2021

Et teknologisk taktskifte

VERDIFULLE VEIVALG Energiløsninger

Batteripark på Svalbard Bærekraft

Nettverk for ombruk Digitalisering

Ser inn i glasskula

Overveldes av overvann Byens hjerte Mil etter mil på to hjul Verdistyrt prosjektutvikling


M Utgave 1 - 2021


INNHOLD Klimamålene krever store endringer

4

Byens hjerte

6

Myke verdier

12

Mil etter mil på to hjul

14

Ny prosjektprosess skal hindre milliardoverskridelser

18

Sissel Fantoft

Unik hybridløsning - installerer batteripark på Svalbard

22

DESIGN OG PRODUKSJON

Etablerer nettverk for mer ombruk av byggematerialer

30

PROFILEN - Verdifulle veivalg

34

Ser inn i glasskula

42

Ovebrveldes av overvann - hvem tar hovedansvar for vannmengdene?

46

Bygg uten klimautslipp

50

Nye Ski stasjon er tatt i bruk

52

Rustes opp til hverdagsbruk og VM-fest

54

Tilnærmet utslippsfri borerigg

58

UTGIVER Multiconsult ASA ANSVARLIG REDAKTØR Gaute Christensen REDAKSJON Kristine Gjerstad Røe Cato A. Mørk Eva Fredriksen Solum Herman Berg

NXT Oslo Reklamebyrå TRYKK NXT Oslo Reklamebyrå KONTAKT kommunikasjon@multiconsult.no

I denne publikasjonen ønsker Multiconsult å belyse ulike tidsaktuelle temaer innen bygg- og anleggs­næringen og hvordan næringen er med å forandre samfunnet. Temaene er spennende og interessante nok til å fylle langt mer enn de sidene du sitter med her. Vårt håp er at magasinet skal bidra til gode samtaler og diskusjoner. Som et av Norges største miljøer innen prosjektering, rådgiving og arkitektur, spiller Multiconsult en betydelig rolle i samfunnsutviklingen. Sammen med våre konkurrenter og samarbeidspartnere bruker vi tiden og kompetansen vår til å muliggjøre visjoner og idéer som bidrar til å gjøre verden litt bedre, noe mindre kompleks og mer effektiv. Vi håper du har utbytte av innholdet og liker magasinet. Dersom du har tips til saker du mener fortjener en plass i dette magasinet, send oss gjerne en e-post på kommunikasjon@multiconsult.no. God lesning!


M

KLIMAMÅLENE

KREVER STORE ENDRINGER

Adm. dir. Ståle Rød, konsernsjef. Foto: Skanska

KOMMENTAR

Det kommer til å bli både krevende og spennende å være en del av vår næring i årene som kommer. Og det krever at vi må endre oss. Tekst: Ståle Rød, konsernsjef i Skanska

– Vi kommer ikke til å klare å utvikle løsningene alene. Vi må få til tverrfaglige samarbeid i hele verdikjeden. Ståle Rød, konsernsjef Skanska

B

efolkningsvekst og urbanisering øker behovet for nye investeringer i infra­struktur og samfunnskritiske bygninger som sykehus og omsorgsboliger, boliger og skoler.

Vi opplever en økende etterspørsel etter bygninger som kan bidra til bedre bo- og arbeidsmiljø, både for å bidra til økt produktivitet og for å kunne tiltrekke seg talenter i konkurransen om arbeidskraft, og for å øke livskvaliteten til de som bruker byggene. Kravene til kvalitet og utforming øker, det samme gjør forventningene til reduserte kostnader og økt effektivitet. Samtidig må vi bygge både for å redusere klimabelastningen og for å tåle mer ekstremvær. I Skanska har vi en målsetning om å redusere klimagassutslippene våre med 50 prosent innen 2030 og være karbonnøytrale innen 2045. Er det et realistisk mål? Svaret på det er et rungende ja! Vi har målt CO2-utslippene i hele konsernet siden 2009, og målingene viser at de siste tre årene har vi oppnådd en reduksjon på 16 prosent.

4

Multiconsult

Men hvis vi skal lykkes, må vi få til en omlegging av hele verdikjeden. Vi må planlegge, bygge og drifte våre bygg på en helt ny måte. Vi må bygge mindre helt nytt, redusere avfallet vi genererer og ombruke mer. Og når vi bygger noe nytt, må vi også ha i tankene hvordan bygget eventuelt kan ombrukes når levetiden er ute. Den store utfordringen ligger i å ha oversikt over hvilke bygg som kan demonteres når og vite hva som kan brukes på nytt i andre bygg. Men i dag er lovverket en brems på dette arbeidet. Regjeringen skal i nær framtid legge fram en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. Skal vi få tatt ut de virkelig store reduksjonene knyttet til klimafotavtrykket til det bygde miljø, må vi få utviklet et regelverk som stimulerer til ombruk. Vi har ingen tid å miste, det haster å få på plass dette. For at vi skal klare å endre næringen og redusere klimafotavtrykket knyttet til bygg og anlegg, er vi avhengige av at det stilles krav til bærekraft i o ­ ffentlige innkjøp. På denne tiden i fjor viste en


M

Konsernsjef Ståle Rød. Foto: Skanska

undersøkelse at bare halvparten av landets kommuner har en egen strategi for bærekraft som ligger til grunn for deres anskaffelser. Det er også mange private byggherrer som må være mer offensive og stille strengere krav til klima og miljø i sine innkjøp. Utfordringen vår til offentlige og private byggherrer er at de lar seg inspirere av de fantastiske prosjektene som har blitt realisert de siste årene. Se hva som er mulig å få til hvis byggherrer, rådgivere, entreprenører og leverandører setter seg ambisiøse mål! Flere av de grønneste bygge­ prosjektene i verden er norske. Vi i Skanska er stolte av å ha vært med på å realisere rundt 25 prosent av alle BREEAM-sertifiserte bygg i Norge, og bidratt til å drive utviklingen i bransjen gjennom en sentral rolle i Powerhousesamarbeidet. I løpet av ti år med Powerhouse har vi utviklet og bygget noen av de mest klimaambisiøse byggene i verden. Sammen med våre dyktige partnere har vi på disse årene fått til det mange mente ikke var mulig i 2010. I dag opplever vi at skepsisen til

banebrytende klima- og miljøkonsepter er betydelig mindre, samtidig som bevisstheten rundt menneskeskapte klimaendringer har økt. Nå leder vi også an i arbeidet med å dra anleggsbransjen gjennom et grønt skifte. Bare det siste året har vi ferdigstilt tre CEEQUAL-sertifiserte veiprosjekter, og vi er involvert i flere FoU-prosjekter som kan bidra til at anleggsbransjen blir mer bærekraftig i årene som kommer Men selv om både vi har fått til mye og tatt store steg i riktig retning, er vi fortsatt et godt stykke unna å nå målet. For at Skanska skal bli klimanøytrale innen 2045, så trengs det løsninger vi ikke kjenner i dag.

Vi kommer ikke til å klare å utvikle løsningene alene. Vi må få til tverrfaglige samarbeid i hele verdikjeden. Klimakrav må inn i anskaffelser. Partnerskap og nye forretningsmodeller vil også inngå i løsningene for fremtiden. Alle må ta ansvar og bidra med det de kan. Som jeg nevnte innledningsvis – vi står foran en krevende og spennende tid, som gjør at vi må ta innover oss de store endringene som skjer rundt oss. Spørsmålet er hvilken side av historien hver og én av oss vil bli stående på. De som holdt fast på den gamle måten å gjøre ting på, eller de som omfavnet endring og bidro til å løse vår tids største utfordring. Vi vet hvilken side vi står på. Hva med dere?

Det er særlig fire områder som vi må lykkes med: • Energieffektivisering • Effektiv bruk av materialressurser – sirkulærøkonomi i praksis • Klimavennlige arealbruksendringer • Utvikling og implementering av utslippsfri teknologi

Multiconsult

5


M

BYROM «Byrom er mellomrommene, de urbane rekreasjonsområdene og fellesskapets møteplasser til hverdag og fest», står det i idéhåndboka om byrom utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2016. Her hevdes det også at gode byrom: • Fungerer som byens lim • Gjør stedene mer levende og inkluderende • Fremmer byliv og aktivitet • Gjør området attraktivt for lokalbefolkning, besøkende og næringsliv • Er viktig for folkehelsa (skaper sosial og fysisk aktivitet, motvirker ensomhet og skaper større trygghet) • Bidrar til bedre oppvekstvilkår, bedre inkludering og et morsommere hverdagsliv

6

Multiconsult


M

BYUTVIKLING

BYENS HJERTE Hva er det som gjør at noen byrom ligger øde og forlatte, mens andre yrer av mennesker og aktivitet? Både grunnleggende psykologi, arkitekturen rundt og utformingen av selve plassen spiller en rolle. Tekst: Sissel Fantoft

B

yrom i norske byer har generelt vært store, forblåste plasser som gir en følelse av tomhet. Et byrom er helt avhengig av kontekst – det skal balansere kommersielle interes­ser og menneskenes opplevelse av at det er et godt sted å være. Et godt byrom gir en følelse av beskyttelse, og det er et sted hvor du kan være anonym og samtidig treffe andre. For å få til det må utformingen være intelligent designet, sier førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU.

Foto: Mad arkitekter/Kyrre Sundal

Hva som gir en fornemmelse av utrygghet varierer fra person til person. – Møbleringen av byrommet har stor betydning. Et byrom som er tilrettelagt for de mest engstelige kan oppleves som for forfinet og dermed ekskluderende for andre. Vi vil gjerne ha det vakkert rundt oss, men blir det for fint gir det mindre variasjon for bruk. Det inviterer ikke barn til å slå hjul, eller forbipasserende til å spise matpakken sin eller spille sjakk med en kompis, sier han.

Skaper sosialt liv Bortsett fra byrom som er turist­ attraksjoner, som Fisketorget i Bergen eller Aker Brygge i Oslo, er de fleste byrommene til for lokalbefolkningen. – Derfor er det viktig at det også ligger mange boliger i sentrums­ områdene slik at byrommene er tilgjengelige i gangavstand. Det er også vesentlig hva som foregår i første etasje i byggene som omgir plassene, sier Dokk Holm. I byer som Oslo, Stavanger, Drammen og Fredrikstad har politikerne tatt dramatiske grep i sentrum for at innbyggerne skal ønske å oppholde seg der. – Politisk vilje må til for å sikre at private utbyggere prioriterer å skape gode byrom. Selv om utbyggerne ønsker å holde kostandene nede, har de ikke mer makt enn de får av politikerne. Byutvikling er selve paradegrenen i bypolitikk, det er bare å se på sakslista til Oslo bystyre – det er desidert flest saker som gjelder byutviklingskomiteen, sier han.

Multiconsult

7


M

på flere utfordringer når et byrom skal utformes.

– Politisk vilje må til for å sikre at private utbyggere prioriterer å skape gode byrom. Selv om utbyggerne ønsker å holde kostandene nede, har de ikke mer makt enn de får av politikerne. Erling Dokk Holm, Fakultet for landskap og samfunn, NMBU

«Løse» byrom som er omgitt av boliger, urbane kvaliteter som butikker og cafeer, offentlige funksjoner og interessant arkitektur har størst sannsynlighet for å bli populære blant befolkningen. – Det gjør at de som bruker byrommet har mange muligheter for hvordan de vil gjøre det, mens i «stramme» byrom er det liten mulighet for brukerne til å velge aktiviteter, fordi byrommet er så stramt designet at det gir seg hva man kan gjøre her, utdyper han. Flere norske kommuner, som Trondheim, Sandnes og Stavanger, har utviklet en egen byromstrategi. – Et byrom preget av god urban design skaper sosialt liv i området det ligger i. Den evige utfordringen er å finne en god balanse mellom kommersielle interesser og behov­ ene til menneskene som skal bruke byrommet, sier Erling Dokk Holm. Generisk tilnærming Regiondirektør for By og samfunn i LINK arkitektur, Camilla Aakre, peker

8

Multiconsult

– Private utbyggere tar en stor risiko når de kjøper en sentrumstomt. Fra deres ståsted er uforutsigbarheten i kommunens planprosess den største utfordringen. For å gå med overskudd kreves som regel høy utnyttelse av tomta. Siden uterom i mindre grad kan knyttes til inntekter enn boliger, og er blant det siste som ferdigstilles, blir det lett et salderingspunkt, sier hun. Aakre påpeker at de fleste utbyggere har ambisjoner om å levere et resultat som de kan være stolte av, og som tilfører kvalitet til byen. – Ofte brukes kjente, generiske virke­midler, uten å ta hensyn til et steds identitet og karakter. Derfor er det viktig med en grunnleggende forståelse av stedet. Ny kunnskap om den menneskelige siden av byplan­ legging fra for eksempel samfunnsgeografer og arkitekturpsykologer kan bidra ytterligere til forståelsen av gode byrom. Det gir økt innsikt i hvordan et byrom påvirker ­menneskene som er der, sier hun. På menneskers premisser Bærekraftig arkitektur handler både om det grønne, det sosiale og det økonomiske aspektet. – På 1950- og 60-tallet ble byene planlagt på bilens premisser, mens i dag er det motsatt: Vi snakker om 15-minuttersbyen hvor hverdagens behov kan dekkes innenfor gangavstand fra hjemmet. Den menneskelige dimensjonen er den viktigste – det betyr mer hva som skjer langs et byggs fasade for fotgjengere enn bilister, sier Aakre. Arkitekturen skaper ikke bare et forhold mellom bygg og menneske, møtet mellom bygg og byrom er også viktig. – Variasjon skaper fasadeliv som bryter ned opplevelsen av volumets størrelse. Arkitekturen rammer inn byrommene, og for at plassene skal

bli livlige og ha sosiale m ­ øtesteder bør det ligge utadrettet virksomhet på gateplan. Kontakt mellom bygg og byrom gjør at vi føler oss sett og gir trygghet. Byrommet bør kunne tilby opplevelser og aktiviteter som kan brukes av mange uten at man skal tilhøre en bestemt gruppe eller ha en viss type økonomi. Grønne innslag betyr også mye – det gir en følelse av velvære og bidrar til bedre klima og bedre helse. Møbleringen av selve byrommet har også mye å si for attraktiviteten, sier hun. Gode møteplasser Hva som er gode omgivelser er en subjektiv opplevelse som endrer seg over tid, og i ulike livsfaser. – Hver tidsepoke har sine trender – det er ikke så lenge siden sterke krefter ønsket å rive bygårdene på Grünerløkka i Oslo og erstatte dem med store høyblokker, sier Aakre. – Et godt byrom er et sted det er behagelig å oppholde seg, hvor du kan sitte på en benk i sola helt gratis og se på folk, og som har variasjoner i natur og arkitektur. En plass som domineres av mennesker og ikke biler, hvor barna kan leke og utfolde seg og voksne kommer i kontakt med andre, legger hun til. Det kan nok de fleste være enig i, likevel kan det være vanskelig å få til. – Myndigheter og utbyggere har ofte et litt ulikt perspektiv, mens arkitektene er en slags mellommann som forsøker å ta hensyn til både myndighetenes, utbyggernes og innbyggernes interesser. Noen ganger blir resultatet preget av kompromiss, men i utgangspunktet deler vi alle et felles ønske om å skape gode møteplasser for menneskene som oppholder seg i byene, sier Camilla Aakre.


M

– Byrom må være intelligent designet, mener førsteamanuensis Erling Dokk Holm. Foto: Charlotte Wiig

Multiconsult

9


M

VELLYKKEDE BYROM NYGAARDSPLASSEN, FREDRIKSTAD Byggherre: Cityplan Arkitekt: Mad arkitekter I 40 år var Nygaardsplassen omtalt som «den døde plass» på folkemunne. Nå er folkelivet tilbake slik det var før næringsbygg og parkeringskjeller overtok. To nye bygg i teglstein er reist i en smal gate som fører inn til selve plassen. Matmarked, uteservering og boliger har skapt et populært møtested. Nygaardsplassen vant Arnstein Arneberg-prisen 2020. «Fremragende byreparasjon» mener juryen i Østfold Arkitektforening.

Foto: Mad Arkitekter/Kyrre Sundal

Foto: LINK arkitektur/Thomasz Majewski

10

Multiconsult

GRORUDPARKEN I OSLO Byggherre: Oslo kommune Landskapsarkitekt: LINK arkitektur, team Landskap En av fire nye bydelsparker i Groruddalen, finansiert av Groruddalssatsingen. Parken tilbyr rom for idrett, lek, rekreasjon, ungdomsaktiviteter, sosialt samvær og kulturelle aktiviteter for en sammensatt befolkningsgruppe. Multiconsult har vært rådgivende ingeniør i prosjektet. Parken vant Landskapsarkitekturprisen 2015.


M

TORVET I TRONDHEIM Byggherre: Trondheim kommune, kommunalteknikk, avd. Byrom og grønnstruktur Landskapsarkitekt: Agraff arkitektur Torvet i Trondheim ble kåret til vinner av Landskaps­arkitekturprisen 2020. Prisen deles ut av Norske landskaps­arkitekters forening, og ifølge juryen har Torvet gjennomgått en total transformasjon fra et trafikkert bilbasert kryss til en festplass og sentralt og viktig byrom som på mange måter kan minne om de store klassiske piazzaene i Italia. Multiconsult har vært rådgiver for overvannshåndteringen på Torvet.

Foto: Glen Musk

STASJONSALMENNINGEN, BJØRVIKA, OSLO Byggherre: Bjørvika Utvikling AS Landskapsarkitekt: SLA

Foto: Bjørvika Utvikling/Erik Krafft

Stasjonsalmenningen er det sentrale byrommet i Bispevika, som knytter byområder og sjøfronten sammen. «En urban velsignelse» kalte Erling Dokk Holm plassen i en kommentar i Aftenposten. «Her finner vi et torg som demonstrerer hvordan intelligent byplanlegging og god arkitektur kan skape funksjonelle og vakre plasser». Den sto ferdig våren 2020 og har allerede blitt et populært oppholdsrom.

Multiconsult

11


M

FJORDBYEN • Norges største byutviklingsprosjekt, med nytt sykehus, helsepark, boliger, skoler, kontorbygg og bygg for aktiviteter, idrett og kultur. • Dekker ca. 1200 dekar på Lierstranda og Brakerøya. • Skal ferdig utbygd ha plass til 16.000 beboere og like mange arbeidsplasser. • LINK arkitektur, Multiconsult og WSP Norge vant konkurransen om områderegulering. Forslaget skal behandles politisk i 2021. • Utvikling og bygging vil pågå i flere tiår. • Det er høye ambisjoner om bærekraft.

F

jordbyen er et samarbeids­ prosjekt mellom kommunene Drammen og Lier. Drammen sykehus og Helsepark fyller 200.000 kvadratmeter i Fjordbyen, og grunnarbeidene er i gang, med planlagt åpning er i 2025. Arbeidet med å regulere resten av området – én million kvadratmeter – pågår. Gatene i Fjordbyen er designet for mennesker og ikke for dominant bilbruk. Parker og torg blir sentrale møteplasser. – Et godt byrom bør invitere til bruk, oppleves som trygt og bidra til mangfold, fastslår prosjektutvikler Geir Hagehaugen i Eidos Eiendomsutvikling, som er grunneier og utvikler av Fjordbyen. Visjonen

12

Multiconsult

for prosjektet er «Der folk, fjord og fremtid møtes». – Det er blant annet planlagt en fjordpark på 2,5 kilometer som binder sammen Elveparken i Drammen med Gilhusodden/Linnesstranda naturreservat i Lier. Her skal det legges til rette for aktiviteter og rekreasjon. I tillegg blir det et unikt friluftsområde med flytende og faste øyer bundet sammen med flytende gangveier, som kan inneholde badeanlegg, kafeer, læringsarenaer, rekreasjon og biologisk mangfold, forteller han. Bo, jobbe og leve Sjøfronten skal igjen bli tilgjengelig for alle, og det skal lages kanaler som gir økt tilgang til vann.

– Byrommene i Fjordbyen vil få varierende størrelse, fra «portrom» via levende gater til bypark og torg. «Nærhetsbyen» definerer også am­ bisjoner om hvilke behov og kvaliteter som må skapes, sier Hagehaugen. Da Eidos inviterte til en digital medvirkningsprosess om Fjordbyen fikk de inn 3200 svar, og mange ideer om hva området kan inneholde. – «Bo, jobbe og leve» er drivkraft og retning i utviklingen. Langs den gjennomgående kollektivgata planlegges holdeplasser med nærfunksjoner til daglige gjøremål. Flere av byrommene og opplevelses­ områdene planlegges etablert tidlig, sier Geir Hagehaugen.


M

Illustrasjon: LINK arkitektur

BYUTVIKLING

MYKE VERDIER I løpet av de neste tiårene skal det etableres en ny fjordby innerst i Drammensfjorden. Noen sentrale elementer er en egen fjordpark, flere torg og byparker. Tekst: Sissel Fantoft

– «Bo, jobbe og leve» er drivkraft og retning i utviklingen. Langs den gjennomgående kollektivgata planlegges holdeplasser med nærfunksjoner til daglige gjøremål. Geir Hagehaugen, Eidos Eiendomsutvikling Det er planlagt gode byrom i den nye Fjordbyen. Illustrasjon: LINK arkitektur.

Multiconsult

13


M

SAMFERDSEL

MIL ETTER MIL PÅ TO HJUL Sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes er et pionerprosjekt for høystandard sykkelveier i Norge. Målet er å få flere pendlere til å velge sykkel fremfor bil på reiser til og fra jobb. Tekst: Sissel Fantoft

P

rosjektet er delt inn i flere del­ strekninger, og en av dem ble åpnet av samferdselsminister Knut Arild Hareide i september i 2020. Den er 3,8 kilometer lang og går langs E39 mellom Jåtten i Stavanger og kommunegrensa til Sandnes. Når hele sykkelstamveien står ferdig vil den utgjøre 13 kilometer. – Denne sykkelveien er historisk. Det er et pilotprosjekt i Norge, og jeg tror vi kan si at det er Norges flotteste sykkelvei, sa Hareide på åpningen.

14

videre til Sandnes uten å måtte stoppe for kryssende biler eller fotgjengere. Det blir som en motorvei for syklister, sier Roar Børresen, leder for sykkelsatsingen i Stavanger kommune.

stamveien fremfor de gamle traseene. På andre strekninger som er tilrettelagt for syklister har vi registrert en umiddelbar dobling i antall syklister, forteller Børresen.

– Et sammenhengende sykkelnettverk med forkjørsrett hele veien, er et eksempel på sykkelprioritering. Det er helt genialt, og vil garantert føre til at flere velger å sykle, legger han til.

Vedlikeholdet på sykkelstamveien får like høy prioritet som vedlikeholdet for motorveien E39.

Den første delstrekningen som ble åpnet var den første kilometeren i starten av stamveien på stavangersiden. Den åpnet i 2019.

Flere velger sykkelen Multiconsults engasjement startet i 2010 med utarbeidelse av kommune­ delplan for hele strekningen. Siden har selskapet laget reguleringsplaner og er i dag involvert i fire entrepriser som er under prosjektering og bygging.

Flere kompliserte betongkonstruk­ sjoner er inkludert i prosjektet, samt en sykkeltunnel like ved Auglendstunnelen.

At sykkelekspressvei er populært viser økningen i antall syklister etter at de første delstrekningene på Nord-Jæren åpnet.

– Den altoverskyggende fordelen ved sykkelstamveien er at det blir mulig å sykle fra Stavanger, via Forus og

– Den store gevinsten vil komme når hele strekningen står ferdig, men vi ser allerede at mange foretrekker

Multiconsult

– Tilrettelegging for sykkel virker. Derfor er det viktig å satse på gode forhold for syklistene, sier han. Prosjektet har en total kostnadsramme på om lag 1,4 milliarder kroner. Investering for fremtiden Selv om sykkelekspresseveier er kostbare prosjekter, er det ingen tvil om at det er lønnsomt i et samfunns­ økonomisk perspektiv, mener Syklistenes Landsforening. – Sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes koster mange penger, men har samtidig mest samfunnsøkonomisk nytte av alle


M

Foto: Marita Navjord Nicolaysen

– Et sammenhengende sykkelnettverk med forkjørsrett hele veien er et eksempel på sykkel­ prioritering. Det er helt genialt, og vil garantert føre til at flere velger å sykle. Knut Arild Hareide, samferdselsminister

Multiconsult

15


M

prosjektene i Bymiljøpakken på NordJæren. Ikke bare er det et godt tiltak for å redusere utslipp, gi mindre støy og bedre folkehelse, men den vil også kunne avlaste motorveien ved siden av, slik at de som virkelig må kjøre bil, får bedre fremkommelighet. Vi snakker om en investering for fremtiden, sier generalsekretær Morgan Andersson. Syklistenes Landsforening har lenge tatt til orde for at sykkelekspressveier bør være en del av den nasjonale satsingen på økt sykkeltrafikk. – Sykkelekspressveier er nemlig et godt supplement til et øvrig sykkel­veinett. Et finmasket sammenhengende sykkelveinett gir syklende nærhet og tilgjengelighet til byens tilbud,

mens sykkelekspressveiene gir trygg fremkommelighet over lengre avstander, sier han. Ved riktig utforming vil sykkel­ ekspressveier kunne ivareta et bredt spekter av brukere. – Både transportsyklister som sykler hel- eller delstrekninger langs hovedferdselsårene til og fra jobb, men også barn og unge som sykler til skole, treningssyklister som skal ut av byen, tur- og rekreasjonssyklister på kveldstid – og i helgene og kanskje også rulleskiløpere i alle aldre, sier Andersson. Trygge og velkomne Sykkelekspressveier er planlagt flere steder, blant annet langs E39 i Bergen.

Den består av åtte delstrekninger og skal gå mellom Flesland og Vågsbotn, totalt om lag 30 kilometer. Ifølge Statens vegvesen vil Sykkelstamveg Bergen danne ryggraden i kommunens sykkelveinett. Tiltaket vil omfatte etablering av sykkelvei med fortau langs hele strekningen, og hensikten er å legge til rette for økt gang- og sykkeltrafikk ved å fjerne all biltrafikk fra traseen og å skille gående og syklende fra hverandre. Multiconsult har fått oppdraget med å utarbeide planforslag for delstrekning 4, Fjøsanger – Kristianborg. Selskapet har også prosjektert oppgraderingen av Åkebergveien i Oslo, med opphevet, enveisregulert

– Vi kommer ikke til å klare å utvikle løsningene alene. Vi må få til tverrfaglige samarbeid i hele verdikjeden. Morgan Andersson, generalsekretær i Syklistenes Landsforening

Åpning av sykkelstamveien. Fra venstre: Alexander Øvrevik Slobodinski, Marita Navjord Nicolaysen, Arne Øvstebø, Espen Eek, Knut Arild Hareide, Aina Sunde Dahl, Matthias Hundt. Foto: Multiconsult 16

Multiconsult


M

sykkelvei som skiller syklister, fotgjengere og biler. Prosjektet sto ferdig i juni 2020, og en undersøkelse i etterkant viser at alle trafikantgrupper ble mer tilfreds med gata etter endringene. Antall syklister har økt, og de føler seg trygge og velkomne. Definisjon: En sykkelekspressveg er en høystandard og sammenhengende sykkelveg som er forbeholdt syklister og tilrettelagt for rask (opptil 40 km/t) og direkte sykling over lengre avstander (5-20 km) mellom relevante mål (boligområder, konsentrasjoner av arbeidsplasser og videregående skoler samt kollektivtrafikknutepunkter). Kilde: Statens vegvesen/ Sykkehåndboka (2014)

SMARTE TRANSPORT­ LØSNINGER MUST LivingLab i Bergen skal utvikle fremtidens mobilitetsløsninger.

I

2018 inviterte Samferdsels­ departementet til en konkurranse om Smartere Transport i Norge for å finne gode løsninger på transportutfordringer i byer. Vestland fylkeskommune, Skyss og Bergen kommune ble én av fem vinnere, og sammen med Statens vegvesen etablerte de MUST (Mobilitetslab for Utvikling av Smarte Transportløsninger) LivingLab. Bjørn Klimek fra Multiconsult er engasjert som leder. – Innfasing av smarte mobilitets­ løsninger er en kompleks utfordring. MUST LivingLab vil fungere som paraply for gjennomføring av flere innovasjons- og pilotprosjekter og jeg ser fram til å kunne bidra til at MUST lykkes med denne ambisjonen, sier Bjørn. MUST LivingLab er allerede i gang med å pilotere innovasjonsprosjekter for smartere transport i Bergen og på Vestlandet.

Multiconsult

17


Psykiatribygget, Sykehuset i Vestfold Foto: Hundven-Clements

M

VERDISTYRT PROSJEKT­UTVIKLING (VPU) VPU er basert på erfaringer fra Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold og Justisdepartementets prosjekt Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud i Nordre Follo. Her er nye kontrakts- og gjennomføringsmodeller blitt testet, med mål om å maksimere verdien av investerte midler. Det er utarbeidet en veileder for VPU rettet mot premissgivere, bestillere og prosjekteiere. Den gir innsikt i hvordan metoden gir deg mer verdi for hver investert krone, inkludert 9 suksessfaktorer for de to referanseprosjektene. I 2021 kommer versjon 2 av veilederen.

18

Multiconsult


M

VERDISTYRT PROSJEKTUTVIKLING

NY PROSJEKTPROSESS SKAL HINDRE

MILLIARD­ OVERSKRIDELSER Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud ble gjennomført på rekordtid, 100 millioner kroner under budsjett. Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold ferdigstilles i henhold til planen høsten 2021, til tross for Covid-19 og utfordrende grunnforhold. De ender opp med kun én prosent kostnadsendring. Alle involverte parter gir «Verdistyrt prosjektutvikling» (VPU) æren for god kostnadskontroll. Tekst: Herman Berg

J

eg brenner veldig for tilnærmingen i Verdistyrt prosjektutvikling. Når du samler komplementær kompetanse ved samme bord og med felles målsetning helt fra starten, vil du få mer verdi for pengene som samfunnet investerer i prosjektene dine. Det at det settes felles mål med alle involverte parter, sørger for at vi jobber i samme retning, forutsatt at man har de rette insentivene. Med et slikt verdiperspektiv gjør vi valg og prioriteringer som virkelig kommer samfunnet til gode, ikke kun basert på suboptimalisering og profittmaksimering i hver virksomhet.

forhold til opprinnelig budsjett ofte er betydelige. Derfor gjelder det å finne en metode som alle parter kan enes om fungerer, en som kan inkluderes helt fra starten i prosjektene.

Det sier Ståle Rød, som er konsernsjef i Skanska. Skanska Norge har rundt 200 pågående prosjekter til enhver tid. Mange av dem er offentlige prosjekter, hvor kostnadsoverskridelsene i

Prosjekteier må være ekstremt tydelig Få vet det bedre enn Stein Kinserdal. Han har vært sykehusdirektør ved Sykehuset i Vestfold i over 14 år.

Kostnadskontroll må altså inn i konsept- og planleggingsfasen. Det bør uansett foretas en systematisk, analytisk og grundig vurdering av alle alternativene, og felles mål er å finne det konseptet som løser behovet best - det som gir størst kost/nytte-forhold. Dette burde kanskje være selvsagt, men det er lett å komme skjevt ut fra hoppkanten.

Tønsbergprosjektet er syvende og siste byggetrinn i en utbygging som har pågått i over 30 år. Det gjennomføres med bruk av en gjennomføringsmodell som ingen i helsesektoren har tatt i bruk før. Skal man oppnå suksess med et stort og komplekst prosjekt, må prosjekteier så entydig som mulig definere hva man ønsker å oppnå. Manglende tydelighet kan føre til et helt tilfeldig resultat. – Når du har definert hva du vil ha, styrer det også kravene for optimalisering av byggene og byggeprosessen, sier Kinserdal til Verdistyrtprosjektutvikling.no. – Jeg pleier å si at det viktigste jeg har igjen av Verdistyrt prosjektutviklingtenkningen, er at når du skal sette

Multiconsult

19


M

– I Verdistyrt prosjekt­ utvikling er hensikten å innrette arbeidet gjennom hele prosjektet mot å maksimere verdien av prosjektinvesteringen. Halvard Kilde, administrerende direktør i Metier OEC Fv. Ståle Rød, Halvard Kilde og Stein Kinserdal. Foto: MetierOEC

utfor hoppbakken, er det ålreit om du finner hoppet, og enda bedre om du kommer riktig ut fra det. Så begynner jakten på metodene som optimaliserer prosjektet slik at vi får mest mulig ut av pengene, gitt at vi har kommet riktig ut av hoppet, mener han.

Alle ser nytten av tidlig involvering Velger prosjekteier å bygge nye kontorlokaler når kost/nytte-forholdet tilsier at det er langt mer effektivt å pusse opp de eksisterende, er det valgt feil løsning. I forbindelse med Tønsbergprosjektet ble det fanget opp kostnadsoverskridelser i en tidlig-fase som kunne justeres. Det er mye takket være VPU-metodikken. Det syvende byggetrinnet skulle lande på et kostnadsnivå som lå ti prosent under byggetrinn 6. Da det nærmet seg finansieringstidspunktet ble det oppdaget at de risikerte en betydelig økonomisk smell. Gjennom en kontraktsmodell og en gjennomføring basert på VPU som sikret at både byggherre, de prosjekterende og entreprenørene ble involvert i forprosjektet, fikk man god innsikt i de totale prosjektkostnadene. I sykehusprosjektet ble det nedsatt arbeidsgrupper som gikk gjennom

20

Multiconsult

løsningene og identifiserte kostnads­ drivere som kunne endres uten å gå på bekostning av kvaliteten på funksjonene som skulle leveres på. En tett dialog med prosjekteieren var en forutsetning for å kunne optimalisere allerede definerte løsninger. Resultatet ble at entreprisekostnaden ble redusert med 15 prosent fra opprinnelig budsjett (1,95 mrd. kroner). Alle aktører jobbet sammen om å få prosjektet gjennomført i en vanskelig situasjon, som ikke ble mindre da utfordrende grunnforhold ved somatikk­bygget førte til at ferdig­ stillelsen måtte utsettes fra mars til oktober 2021. - Felles insentiver, det gode samspillet mellom prosjektpartene og den strukturerte gjennomføringen etter prinsippene i Verdistyrt prosjektutvikling gjorde at man evnet å forbedre planen for gjennomføring. Det var de riktige folkene og den rette kompetansen som sørget for dette sammen, sier konsernsjef Ståle Rød i Skanska. Ved Politiets nasjonale beredskaps­ senter fikk brukerne i politiet eierskap til å realisere sine behov innenfor rammene av prosjektet. Det var, sammen med god prosjektstyring,

en bidragsyter til at prosjektet kom inn rundt 100 millioner kroner under budsjettrammen. Rød mener krevende byggeprosjekter bør organiseres på en annen måte enn tidligere, og er samtidig veldig klar over at det vil kreve kollektive endringer og betydelig omstilling for hele næringen. - Jeg håper vi etter hvert kan bli kvitt suboptimaliseringen som ofte kommer gjennom prosjektfragmentering og delentrepriser.

Kan spare milliarder Metier OEC har basert kjernevirksom­ heten på å levere god prosjektledelse gjennom 40 år og har ledet utviklingen av rammeverket for Verdistyrt prosjektutvikling. Med 250 ansatte i Norge og 5000 ansatte i moderselskapet RPS er virksomheten i stand til å gjennomføre komplekse prosjekter. Halvard Kilde er administrerende direktør i Metier OEC og svært opptatt av det prosjektets bestiller bør være opptatt av: Verdioptimalisering og kontroll. - I Verdistyrt prosjektutvikling er hensikten å innrette arbeidet gjennom hele prosjektet mot å maksimere


M

verdien av prosjektinvesteringen. Alle viktige valg i prosjektet må derfor tas med utgangspunkt i de overordnede målsettingene. Skal man få til dette, er det noen suksessfaktorer som vi må være bevisste på, og som må følges. Disse er godt definert i veilederen. Dette handler ikke minst om kompetanse, definert arbeidsmetodikk og aktiv prosjekteierstyring mot målhierarkiet du har definert. Kilde sier at Verdistyrt prosjektutvikling kan bidra til en bedre bygg- og anleggsbransje. - Byggenæringen må bli flinkere til å finne gode mekanismer som sikrer kunnskapsoverføring og modeller for deling av prosjekterfaringer. Dette for å bli bedre sammen. Det er her veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling kommer inn. Nå har vi en standard basert på internasjonal beste praksis og dokumenterte erfaringer fra to referanseprosjekter som har fulgt metodikken gjennom

hele livsløpet til prosjektene. Så alt er godt tilrettelagt for erfaringsdeling og videre anvendelse, mener Kilde.

Modell basert på tillit Multiconsult er nå inne som en av partene i utviklingen av metoden. - Vi er veldig fornøyde med at vi får være med på neste veileder for å skissere hva som er suksessfaktorene for en vellykket prosjektprosess, sier konsernsjef Grethe Bergly i Multiconsult. - I disse kompliserte prosessene er det viktig å stole på folk og ikke se på hverandre som konkurrenter. Ansvarlig­gjøringen blir rett og slett bedre gjennom hele verdikjeden når du ikke trenger å bruke så mye tid på å finne hvem som egentlig har ansvaret, men er opptatt av rett kompetanse til rett tid. Det hjelper å samle alle kostnader og fortjeneste i én pott. Vi har snakket om slike felles prinsipper lenge - det er for eksempel ganske

vanlig med slike samspillskontrakter innen store olje- og gassprosjekter. Det er på tide at det kommer inn i byggebransjen også, mener hun. Bergly er overbevist om at denne type samarbeidstenkning presser seg fram fordi vi rett og slett ikke har noe valg i fremtiden. - Som samfunn tror jeg Norge kommer til å ha færre økonomiske midler til disposisjon. Offentlig sektor er rett og slett nødt til å tenke mer effektivt, og vi må forholde oss til de kostnadsrammene som faktisk er satt. Det skjerper fokuset til alle aktørene, vi er nødt til å holde oss på tærne. Ofte blir vi som prosjekt­erende fortalt at vi har liten eller ingen risiko i større prosjekter vi går inn i. Det stemmer ikke i det hele tatt! Det å ha et åpent og tydelig forhold til risiko er jo en forutsetning for å gjøre en god jobb. Kan vi gjøre det sammen og på lik linje med andre aktører, er det en veldig stor fordel, mener hun.

Byggingen av Politiets Nasjonale Beredskapssenter ble 100 millioner kroner lavere enn budsjettert. Foto: Nordic-Office of Architecture/Knut Ramstad

Multiconsult

21


M

ENERGISYSTEMER

UNIK HYBRIDLØSNING

INSTALLERER BATTERIPARK En batteripark til 40 millioner kroner skal sikre strømforsyningen på Svalbard og avhjelpe Norges eneste kullfyrte kraftvarmeverk, som nå skal fases ut. Gjennom året er det store variasjoner i behovet for strøm og varme på øya, og den nye løsningen vil gi bedre forsyningssikkerhet. Samtidig vil både kostnader og klimautslipp reduseres. Tekst: Herman Berg

22

Multiconsult


M

Foto: Birger Amundsen

23

Multiconsult


M

D

agens energiforsyning har lenge utgjort en kjempeutfordring. Kullkraft­ anlegget ble dimensjonert etter de forholdene som var rådende for langt over 30 år siden, men nå har vi funnet noen gode, alternative løsninger som avhjelper kraftverket i en overgangsperiode frem til det stenges ned, mener Jo Gytri i Longyearbyen lokalstyre. Han er prosjektansvarlig, med ansvar for å finne fremtidens energikilder til kraftforsyning på øya. Den borgerlige regjeringen meldte i januar 2021 at det vil komme en energiplan for Longyearbyen i statsbudsjettet for 2022. Olje- og energidepartementet slår fast at kullkraftverket i Longyearbyen skal fases ut og erstattes av en sikrere og mer klimavennlig energiløsning.

– Vi trenger slike innovative løsninger for at vi skal kunne være bærekraftig over tid. Jo Gytri, prosjektleder i Longyearbyen lokalstyre

Rundt 2 300 mennesker bor i Longyearbyen og bruker mer enn dobbelt så mye varme om vinteren som det som brukes i hus på fastlandet. En av årsakene til det høye forbruket er sen innføring av byggetekniske f­ orskrifter på Svalbard. Det gjør at boliger mangler skikkelig isolasjon, samtidig som en del arbeidstakere får dekket fyringskostnadene av arbeidsgiver. Anlegget, som produserer strøm og varme til Longyearbyen, ble dimen­

Jo Gytri. Foto: Privat

24

Multiconsult

sjonert og satt i drift i 1982. Det er basert på kull og dieselgeneratorer som slipper ut rundt 70 000 tonn CO2 årlig. Det tilsvarer omtrent 32 tonn per innbygger; omtrent det dobbelte av en innbygger i USA, ifølge lokalstyret. Anlegget består av to turbiner – en turbin som bare produserer elektrisitet, og en turbin som produserer elektrisitet og fjernvarme. Produksjonen av elektrisitet er


M

Husene i Longyearbyen krever mye energi til oppvarming. Foto: Wikimedia Commons/Zarion

avhengig av fjernvarmebehovet i byen. Med store variasjoner gjennom året innebærer det at anlegget tidvis må kjøres helt på grensen av hva utstyret er laget for. Det er krevende å sikre kontinuerlig lys og varme til byen. Store krav til moderne strømforsyning Kravene og forventninger til moderne strømleveranse er i tillegg langt større enn tidligere, men med batteripakker i strømnettet vil leveringskvaliteten forbedres fordi man får frekvens- og spenningsstøtte. Det vil være mulig å opprettholde uavbrutt forsyning ved frafall av produksjon ved kullkraft­ verket, eller hvis det skulle oppstå enkelte feil i distribusjonsnettet. Den 15. desember 2020 vedtok dermed Longyearbyen lokalstyre å sikre finansieringen til etablering av en batteripark i tilknytning til kullkraftverket i Longyearbyen. - Dagens beslutning bidrar til å sikre forsyningssikkerheten mens vi tilrette­ legger for en kostnadseffektiv og fremtidig løsning for lokal og fornybar energileveranse. Vi har behov for nasjonal drahjelp, men det er uansvarlig å vente på at andre skal løse problemet

for oss og derfor tar vi grep nå, uttalte lokalstyreleder Arild Olsen i en pressemelding i forbindelse med beslutningen på tampen av 2020. - På mange måter kan du si at kullkraftverket fungerer som en bensinbil på bykjøring med høyt brenselforbruk per kjørte kilometer, sa Arild Olsen.

- Det vi skal gjøre nå er å gjøre om kraftverket til en «plug-in hybrid», slik at vi reduserer brenselforbruket mens vi samtidig øker forsyningssikkerheten og gjør oss klar for fremtiden. Innovative løsninger og kunnskapsbygging på tvers Longyearbyen lokalstyre mener at dette energiprosjektet er ganske unikt, i hvert fall i europeisk sammenheng. Innovasjonen ligger i integrasjonen og samdriften av kullkraftverket med batteriet i et isolert kraftsystem. I norsk sammenheng er både størrelse og plassering noe vi ikke har sett før. - Vi trenger slike innovative løsninger for at vi skal kunne være bærekraftig over tid. Om vi, som en høyteknologisk og velutviklet nasjon, ikke evner å bli kvitt ett av Norges største punktutslipp for ikke-kvotepliktige utslipp innen

rimelig tid, har vi lite å stille opp med, mener prosjektleder Jo Gytri. - Det har vært viktig for oss at investeringen vi nå gjør skal kunne brukes i en fremtidig energiløsning. I kraft av utviklingen som har vært siden vi startet prosjektet, viser det seg å ha vært en veldig god vurdering. Det beste med batteriløsningen er nok at den vil bidra til å løse en teknisk utfordring lokalt, samtidig som den vil være det første steget mot en mer klimavennlig energiløsning i Longyearbyen. Batteriene skal lagre overskuddskapasiteten i produksjonen i perioder med lavt forbruk, og man kan tappe fra batteriparken i perioder med høyt forbruk. En annen fordel er at det er kjent teknologi, som ikke vil skape noen ubehagelige overraskelser underveis i prosessen. Prosjektet støttes av Enova, og det er planlagt tett samarbeid med forskere fra blant annet Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) i oppfølgingsøyemed. Jøran Moen, som er direktør ved UNIS, er enig med Gytri i at signaleffekten av å ha et kullkraftverk med store utslipp på norsk jord er uheldig.

Multiconsult

25


M

- Selv om kullkraftverket i Longyear­ byen ikke er årsaken til globale klimaendringer, er det et stort fokus på miljøvennlige energiløsninger. Den eksisterende løsningen har en dårlig signaleffekt. De fleste virksomheter i dag blir avkrevet klimaregnskap, og interessen for å drive næringsliv på Svalbard vil trolig avta dersom vi fortsetter å være klimaverstinger. La oss være fremoverlente, gripe muligheten og løse utfordringene mot et grønt energiskifte. Omstillingen betinger at vi skaper nye arbeidsplasser som sikrer at vi beholder den betydelige arktiske industrikompetanse som finnes i Longyearbyen. Med våre arktiske energiløsninger kan vi sette en høy miljøstandard for menneskelig aktivitet over hele polkalotten, mener han. Det er mange bosettinger i Arktis, som har høye transportkostnader, og det er håp om at fornybare energiløsninger for Arktis kan bli en eksportartikkel. Det ligger muligheter i utfordringene på et såpass avsondret sted. Svalbard befinner seg 850 km fra fastlandet, en avstand som tilsvarer Oslo – Trondheim – Bergen. Ny energiløsning på plass innen to til fem år Olje- og energiminister Tina Bru sier i en pressemelding i forbindelse med regjeringens beslutning at forsyningssikkerhet er svært viktig for de nye løsningene som nå skal velges. - Svikt i energiforsyningen på Svalbard kan få alvorlige konsekvenser. Forsyningssikkerhet er hensynet som veier tyngst i vurderingen av ny energiløsning. Vi vurderer nå et mindre antall løsninger som både er sikre og vesentlig mer miljøvennlig enn dagens kullkraftverk. Avhengig av hvilken løsning som blir valgt, kan ny energiløsning være på plass innen to til fem år. Men dette må vi komme tilbake til i energiplanen, sier hun. Moen mener det blir krevende å finne fornybare erstatninger til kullkraft. - Fornybar energi skal tas ut av naturen og krever installasjoner som

26

Multiconsult

skal sikres mot naturkrefter, som sterke vindkast, snødrift, ising og store temperatursvingninger. Systematisk testing av kjente teknologier må testes ut mot en «arktisk standard», som det gjenstår å etablere. Innovasjons­ høyden og verdiskapningen blir størst dersom energiomstillingen følges opp av forskning og utdanningsprosjekter som utvikler ny kunnskap - og samtidig utdanner kandidater til arbeidsplassene som skapes gjennom den grønne energiomstillingen, sier Moen. Han mener det naturligvis er mye fokus på sol, vind og batterier som en del av løsningen, og samtidig på energitap i bygningsmassen. - Vi må imidlertid ikke glemme at vi har en utømmelig energikilde i form av jordvarme i bakken under oss. UNIS har etablert mye kunnskap relevant for geotermisk energi gjennom CO2lagringsprosjektet i Adventdalen. I den øverste kilometeren i jordskorpa er det dokumentert en temperaturøkning på nærmere 50 grader. Det bør være et mål at minst mulig energi må transporteres inn til Svalbard. Når det gjelder hvilken energibærer som skal transporteres inn, må dette vurderes ut fra sikkerhet med hensyn til transport, lagring og håndtering lokalt, mener Moen. Større konstruksjoner for samfunns­ kritisk energi-infrastruktur bør dessuten planlegges grundig ut fra et klimascenario, som for eksempel endring i grunnforhold/innsynkninger ved opptining av permafrost, ifølge direktøren ved Universitetssenteret på Svalbard. Helhetlig tilnærming mest spennende For Bjørn Thorud, som er ansvarlig for Multiconsults arbeid med flere energiprosjekter på øya, er det nettopp denne tverrfagligheten og utveksling av kompetanse som gjør disse prosjektene ekstra spennende. Selv har han bakgrunn som maskiningeniør og kan dra veksel på både gammel kunnskap om fossilt

drivstoff vurdert opp mot de nye alternativene. Dessuten har han jobbet i utviklings­ land hvor kanskje den eneste lyskilden i landsbyen er en sparepære. Det har skjerpet kreativiteten. - Jeg arbeider med energiforsyningen i Longyearbyen og med Isfjord Radio-prosjektet til Store Norske som ligger langt utenfor Longyearbyen. Det er den helhetlige tilnærmingen som gjør at dette arbeidet får ekstra stor appell for min del. Vi må hele veien se på samspillet teknologi og økonomi med tilgjengelighet. Vi drar inn enøktiltak med energiforsyning og lagring. Hvordan kan vi utnytte energifleksibiliteten ved snøsmelting og betrakte vanntanker som energilager? Det er morsomt å jobbe med fageksperter som evner å se muligheter på tvers av fagområder, sier Thorud. Ikke bare Longyearbyen som trenger strøm 90 km fra Longyearbyen, på vestkysten av Spitsbergen, ligger Isfjord Radio. Det ble etablert av Telegrafverket i 1933 og kjøpt av Store Norske i 2006. Store Norske er eid 100 prosent av den norske stat og har i over 100 år drevet kulldrift på Svalbard. Frem til etableringen av Longyearbyxen Lokalstyre har de, slik det tidligere var vanlig også på fastlandet, bygget opp nødvendig innkvartering og infrastruktur for å understøtte virksomheten. I 2017 ble det besluttet å stenge ned Lunckefjell gruva i Svea, og det er nå kun drift i Gruve 7 som ligger i Longyearbyen og leverer kull til energiverket. Som en naturlig utvikling jobber Store Norske med å videreutvikle eksisterende og utvikle nye virksomhetsområder. Et område selskapet er engasjert i er bolig- og næringseiendom. Basecamp Explorer Spitsbergen leier størstedelen av bygningsmassen i den gamle radiostasjonen fra Store Norske og driver den som hotell og reiselivsdestinasjon. Den spesielle turistdestinasjonen er kun tilgjengelig


M

– Fornybar energi skal tas ut av naturen og krever installasjoner som skal sikres mot naturkrefter, som sterke vindkast, snødrift, ising og store temperatursvingninger. Jøran Moen, direktør ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)

Jøran Moen, direktør ved UNIS Foto: Eva Therese Jenssen, UNIS

med snøscooter og beltevogner om vinteren og båt om sommeren. Store Norske har besluttet å etablere et miljøvennlig energisystem for Isfjord Radio for å sikre en stabil strømforsyning i et utsatt område. Selskapet har fått tilsagn på støtte fra Enova og samarbeider med flere aktører for å gjennomføre enøktiltak og etablere et nytt, utslippsfritt energisystem. Dieselgeneratorer driver strømforsyningsanlegget i dag, generatorene bruker rundt 180 000 liter diesel i året. - Isfjord Radio er som en miniatyr­ utgave av hva vi skal gjøre i Longyearbyen. Vi skal bygge et helt nytt energisystem, hvor vi skal redusere det forurensende energiforbruket og driftskostnader som i dag er svært høye. Vi kan for eksempel spe på med sol og vind og gjennomføre flere enøktiltak. Samtidig må en del tiltak, som for eksempel bygg for lagring, godkjennes av

sysselmannen på Svalbard, som har ansvar for bygningsvern. Det er heller ikke ukomplisert at Isfjord Radio ligger rett ved siden av et fuglereservat. Vi planlegger å sette opp en nedfellbar liten vindturbin. Det kan settes opp igjen når fuglene reiser etter sommeren, og kan legges ned i tilfelle storm og annet uvær, forklarer Bjørn Thorud i Multiconsult. 100 års erfaring med energiforsyning Administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Store Norske Spitsbergen Kulkompani forklarer at de ikke er helt i mål med hele prosessen for hvordan diesel fullt ut skal erstattes. Hovedmålet er å få på plass et helhetlig system med høy leveransesikkerhet. Så langt det er mulig skal det være basert på fornybar energi. - På Isfjord Radio står vi overfor utfordringer som skiller seg fra de vi ser i sørligere og mere urbane strøk. Dette gjelder både valg av energikilder,

logistikk og byggeprosess og system for overvåking og styring. Svalbard har en solrik sommer som avløses av en mørketid, og anlegget er uten oppsyn i lange perioder der vi fremdeles er avhengig av 100 prosent oppetid. Vi ser at det ikke er tilgjengelig ferdige hybridløsninger i dag, som fullt ut dekker vårt behov, men vi har likevel satt oss som mål å etablere et anlegg for produksjon, lagring og forbrenning av hydrogen, slik at energisystemet blir helt utslippsfritt, sier han og fortsetter: - Vi har delt prosjektet i tre faser, der hvert steg tar ned dieselforbruket, og siste fase tar oss helt til nullutslipp. Slik planen er nå, ser brenselcelleløsningen ut til å kunne være et godt alternativ i siste fase, som er planlagt 2023-24. Men vi ser også på andre alternativ for å erstatte siste rest av diesel. Det er mulig at vi kan klare oss med større batteri og termisk lagring, men det jobber vi med frem mot beslutning av løsning for fase tre, forteller han.

Multiconsult

27


M

Jan Morten Ertsaas, Store Norske Foto: Odd Richard Valmot/TU

–Vi har mye kunnskap og erfaring med de spesielle forholdene som gjelder her. Jan Morten Ertsaas, Store Norske

28

Multiconsult

Ertsaas mener at med 100 års erfaring, og et selskap som har bygget og drevet de største energiverkene på Svalbard, er de godt rustet for den utfordrende oppgaven med overgangen til mer moderne energikilder. Isfjord Radio-prosjektet er et viktig pilotprosjekt for Store Norske. Sammen med andre aktører har de også ambisjoner om være pådrivere i omstillingen av energiverket i Longyearbyen og bidra til at å bygge opp både kunnskap og forretningsvirksomhet under overskriften «fornybar energiproduksjon i Arktis». - Vi har mye kunnskap og erfaring med de spesielle forholdene som gjelder her oppe, og som også kjennetegner andre områder i Arktis. Det er krevende med mye sol om sommeren, helt mørkt om vinteren, permafrost, snø og mye vind. Det er veldig høye miljøkrav, vanskelig logistikk, ingen veier og vanskelige havneforhold. Vi har i over 100 år bygget og drevet samfunnskritisk infrastruktur i Longyearbyen, senest i Svea. Spesielt kompetanse innen logistikk, prosjektgjennomføring, erfaring med bygging og drift av «off-grid» kraftsystem og vår arktisk

ytre miljøerfaring er viktig for å kunne gjennomføre dette prosjektet, mener Jan Morten Ertsaas i Store Norske. Den utslippsfrie overgangen vil gå kjapt De involverte i planleggingen drømmer om at Svalbard kan gå fra miljøversting til et pilotprosjekt for ny energi i løpet av få år. Longyearbyen lokalstyre nøyer seg nemlig ikke bare med batteripakker, men ser på kjappe muligheter for å redusere avhengigheten av kullkraft fra gruve 7 i Adventdalen. Lokalstyret har anbefalt at kullet erstattes med multifuel-teknologi, gjennom et forprosjekt allerede i 2021 og avvikling av kullkraftverket i 2023. Bare kostnadene for å holde kullkraftverket i gang, er et overbevisende argument. Lokalstyret har budsjettert med 1,8 milliarder kroner, det aller meste går til vedlikehold. - Ønske om å vurdere bruk av multifuel-motorer kommer ikke minst fordi kullkraftverket er krevende å drifte, både teknisk og økonomisk. Vi ser at behovet for reinvesteringer er store, det bærer en betydelig


M

Isfjord Radio. Foto Thorbjørn Johnsen

økonomisk risiko om man ønsker å fortsette driften. Bare i 2021/22 er de planlagte vedlikeholdsutgiftene i størrelsesorden 50 millioner kroner. For Longyearbyen lokalstyre er det viktig at vi forvalter ressursene våre forsvarlig og ser derfor at disse pengene kunne vært brukt til noe annet. Siden Longyearbyen er et isolert øysamfunn, flere hundre kilometer fra fastlandet, vil det trolig alltid være behov for å ha forbrenningsmotorer som reserveløsning. Vi ønsker derfor å undersøke mulighetene for å benytte forbrenningsmotorer i en overgangs­ periode til en ny energiløsning er på plass, forklarer Jo Gytri. Multifuel-motorer blir likevel ikke den permanente energiløsningen for Longyearbyen, teknologien vil fungere som en katalysator for å få avviklet kullkraftproduksjonen kjappere. Det viktigste er å få på plass en batteripark. For Longyear energiverk er dette som musikk i deres ører. - Vi er utrolig glade for at vi endelig kan legge til rette for å innfase fornybar energi på distribusjonsnettet. Vi er også veldig fornøyd med at vi får

bedret forsyningssikkerheten i byen og at vi får en mer robust energiforsyning, sier Merwyn Thomsen som er driftog vedlikeholdsleder ved Longyear energiverk.

overgang til ny energiløsning. De ­ønsker at gjennomføringen av ny energiløsning skal vurderes i sammen­ heng med lokale energitiltak i en helhetlig energiplan for Longyearbyen.

Den planlagte batteriparken er ­beregnet til å ha en lagringskapasi­ tet på 5 MWh med effekt på 5 MW. Det vil være nok energi til rundt en times kraftforsyning en kald vinter­ dag. F­ okuset på energisikkerhet gjør at prosjektet også har høy overføringsverdi til andre øysamfunn i Norge. Særlig gjelder dette øy­ samfunn som har gamle og utdaterte sjøkabler og hvor lokal kraftproduksjon i kombinasjon med batterier kan være et alternativ til å legge ny sjøkabel.

- Studiet belyste problemstillingen knyttet til energiforsyningen på Svalbard på en bred og fin måte, og vi benyttet studiet som inspirasjon til å starte en diskusjon om hvilke tiltak vi selv kan gjennomføre nå. Prosjektet med batteriparken er svaret på utfordringen vi føler vi fikk fra OED, sier Arild Olsen i pressemeldingen.

Inspirert av Olje- og Energidepartementet På oppfordring fra Longyearbyen lokalstyre ba Stortinget i 2015 Regjeringen utrede alternativer til fremtidens energiforsyning i Longyearbyen. Multiconsult og Thema leverte i samarbeid en rapport om alternativer til kullkraftverkene i 2018. Regjeringen har på nyåret lovet å se nærmere på konsekvensene for syssel­settingen i Longyearbyen ved

Han legger til at dette er en godt utredet og robust løsning som passer inn i alle de de ulike alternativene for ny energiforsyning. - Den teknologiske utviklingen går utrolig raskt, og lokalstyret ønsker å vise at det er mulig å kombinere energiomstilling med etablering av nye arbeidsplasser basert på kunnskap som etter hvert kan eksporteres. Sam­tidig er turisme en stadig viktigere lokal næring, og vi må vise at vi legger til rette for bærekraftig turisme for å opprettholde konkurranseevnen, ­mener lederen av Longyearbyen lokalstyre.

Multiconsult

29


M

BÆREKRAFT

ETABLERER NETTVERK FOR

MER OMBRUK AV BYGGEMATERIALER To regionale ombruksnettverk med et titalls eiendomsselskaper er nå under etablering i Oslo og Trondheim. Nettverkene skal gjøre det lettere å bruke bygningsmaterialer på nytt ved rehabilitering eller riving av bygninger. Tekst: Cato A. Mørk

30

Multiconsult


M

O

mbruk er et av de mest aktuelle temaene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen akkurat nå. Næringen står for rundt 16 prosent av Norges klimagassutslipp og rundt 25 prosent av avfallsproduksjonen i Norge. Det er dermed et stort potensial for å gjøre næringen mer bærekraftig ved å ta vare på byggene som finnes og bruke materialer på nytt. Prosjektet «Regionale Ombruksnettverk for byggematerialer» har fått støtte fra Enova og er nå i ferd med å bli etablert, med Loopfront og Multiconsult som initiativtakere. - Støtten fra Enova muliggjør at vi kan bygge fundamentene til en digital markedsplass for ombruk. Første steg i dette arbeidet er å etablere et mindre nettverk av aktører som vil være med å løse utfordringene, slik at en større markedsplass senere vil være lettere for flere å bli med på. Det er viktig

å bygge opp samarbeidet gradvis, murstein på murstein, sier daglig leder Michael Curtis i Loopfront. Loopfront AS har utviklet en digital samhandlingsplattform ved hjelp av kunstig intelligens og 3D-teknologi. Hensikten med ombruksnettverkene er å effektivisere og redusere kostnader i forbindelse med blant annet kartlegging, lagring og tilgjengeliggjøring av byggematerialer og møbler for ­ombruk, salg eller resirkulering. Ved å bruke slike materialer på nytt kan utslipp og avfallsmengder reduseres kraftig, samtidig som det gir viktig erfaringer som kan deles videre. Viktig fundament for ombruksmarkedet I første omgang er det etablert to slike nettverk, i Oslo og Trondheim. Et titalls private og offentlige eiendoms­ selskaper i de to byene er så langt

– Første steg i dette arbeidet er å etablere et mindre nettverk av aktører som vil være med å løse utfordringene, slik at en større markedsplass senere vil være lettere for flere å bli med på. Michael Curtis, daglig leder, Loopfront

Eivind Bøe og Michael Curtis. Foto: Ludvig Gundersen, Cnytt.no

Multiconsult

31


M

Høyhuset KPMG-bygget i Oslo er ett av de første byggene som registreres gjennom ombruksnettverket. Foto: Cato A. Mørk/Multiconsult

med i prosjektet. I tillegg til eiendoms­ selskaper vil også andre relevante aktører fra næringen være med.

etablert en god oversikt over hvilke materialer som er tilgjengelig og som kan brukes også i andre prosjekter.

- I løpet av vel et halvår skal vi kartlegge et tyvetalls bygninger, og alt av byggematerialer, møbler og innredning, før det gjøres en vurdering av mulighetene for å bruke disse materialene på nytt i andre bygninger og i andre sammenhenger, sier avdelings­ leder Eivind Bøe fra Multiconsult.

- Sammen med Multiconsult kan vi bygge viktig digital infrastruktur og samtidig digitalisere «matchmaking» av materialer mellom prosjekter. Gevinstene vi håper på i første omgang er å få til mer effektive prosesser, slik at tidsforbruk og kostnadene med kartlegging, lagring og montering kan reduseres. Da kommer vi til å oppnå større og raskere økonomiske og miljømessige besparelser i framtiden. sier Curtis i L­ oopfront.

Multiconsult er med som rådgiver og skal gjennomføre kartlegging, vurdere tilstand og finne fram til hvor materialer kan brukes på nytt. Dette vil gi selskapene beslutningsgrunnlag for mulige besparelser både når det gjelder miljø og økonomi. Materialer og informasjon fra de enkelte bygningene blir lagt inn i portalen Loopfront, slik at det blir

32

Multiconsult

En rekke ledende eiendomsbesittere i Oslo- og Trondheimsområdet deltar med bygg som skal kartlegges, blant annet Oslo Areal, Omsorgsbygg Oslo KF, Höegh Eiendom Asker kommune, Trondheim kommune, TOBB, NTNU og SINTEF.


Nikolai Astrup Foto: Torbjørn Tandberg/KMD

M

HØYHUS FØRST UT I februar startet kart­leggingen av ombruks­potensialet i et tyvetalls bygninger i Oslo og Trondheim for fullt. Høyhuset KPMG-bygget på Majorstua i Oslo var først ut. I hele 18. etasjer ble dører, skillevegger, skap og andre materialer vurdert av eksperter og registrert i portalløsningen Loopfront med tanke på ombruk.

SKAL BLI ENKLERE MED ­BRUKTE BYGGE­ MATERIALER Ombruk av bygnings­materialer er avgjørende for å kutte i utslippene i byggesektoren. Nå vil regjeringen lage en veileder som åpner for mer ombruk av byggematerialer.

N

orge skal være et foregangsland i det grønne skiftet og overgangen til sirkulærøkonomi. Dessverre har vi sett at praktiseringen av kravene til ombruk av byggematerialer har vært svært streng. Derfor har vi gjennomgått regelverket på nytt med mål om økt ombruk og gjenvinning, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H) i en pressemelding. Som følge av dette arbeidet og nye avklaringer fra EU, vil regjeringen gjøre det lettere å bruke brukte byggevarer om igjen. – Fremover vil det forhåpentligvis være mulig å etablere et større marked for salg av brukte byggevarer. Det er en viktig forutsetning for å skape lønnsomhet og redusere kostnadene ved å ta i bruk brukte byggematerialer, sier Astrup.

Materialer som er aktuelle for ombruk blir vurdert og registrert av Eirik Rudi Wærner og Trude Ytterland Nygård fra Multiconsult. Foto: Cato A. Mørk/Multiconsult

Neste skritt er at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal utarbeide en veileder for ombruk av byggevarer. Direktoratet skal også utrede og foreslå endringer i nasjonale regler slik at disse i større grad fremmer ombruk av byggematerialer.

Multiconsult

33


M

PROFILEN

VERDIFULLE

VEIVALG Vi står midt i et teknologisk taktskifte, og smarte valg i dag vil få stor påvirkning på fremtiden. Herman Bjørn Smith leder arbeidet som skal plassere Multiconsult i det digitale førersetet innen byggenæringen. Tekst: Sissel Fantoft | Foto: Anne Elisabeth Næss

34

Multiconsult


M

Multiconsult

35


M

D

u skal ikke lese mange aviser før begreper som «digitalisering» og «ny teknologi» dukker opp. Ingen vet helt hvor vi er på vei, og jeg tror at selskaper som ser denne usikkerheten som en mulighet i stedet for en trussel, er de som vil lykkes, sier Smith. I fjor sommer ledet han et prosjekt som skulle definere hvilke grep Multiconsult skal ta innen digital innovasjon. – Et av hovedtiltakene vi anbefalte var å etablere en overordnet rolle med ansvar for dette sentralt i selskapet. Multiconsult har gjort mye bra på teknologifronten, men det har vært en erkjennelse at vi trenger en sentral koordinering innenfor det digitale feltet, akkurat som for annen forretningsutvikling, sier han.

– Bruk av parametrisk design gjør i dag at vi kan automatisere små eller store deler av prosjekteringsjobben, og dermed få både standardisering og mye større fleksibilitet. Herman Bjørn Smith, Multiconsult

36

Multiconsult


M

Nye Deichman Bjørvika er ett prosjekt der digitale verktøy har vært viktig. Foto: Thomas Haugersveen.

10. mars ble Smith ansatt i den nyopp­ rettede stillingen som Chief Digital Officer (CDO). To dager senere stengte Norge ned på grunn av Covid-19. – Da gikk også Multiconsult inn i krisemodus, så det tok litt tid før vi kom i gang. Vi begynte med å få på plass et strategisk rammeverk rundt det digitale arbeidet. Hva ønsker vi å oppnå med teknologien? Hvilken verdi skaper ulike digitale løsninger for oss? Hvordan kan teknologi bidra til at vi lykkes i et kommersielt perspektiv? Mitt utgangspunkt er at digitale verktøy ikke har noen verdi i seg selv, det får de først hvis de bidrar til noe bærekraftig – miljømessig, økonomisk eller sosialt, fastslår han. Samspill på tvers Herman Bjørn Smith har altså et pragmatisk syn på teknologi, og mener at begrepet «digitalisering» er så forslitt at det kan bety alt og ingenting. Det er først når digitale løsninger konkret kan effektivisere og optimalisere arbeidsprosesser, eller bidra til å skape nye muligheter, at de blir relevante.

– Teknologien kan bidra til at kvaliteten på arbeidet kan heves, slik vi så da prosjektering gikk fra 2D- til 3D-­modeller. Bruk av parametrisk design gjør i dag at vi kan automatisere små eller store deler av prosjekterings­jobben, og dermed få både standardisering og mye større fleksibilitet. Et annet eksempel er bruk av teknologi for å skape smarte bygg, og her har M ­ ulticonsult en sterk rådgiverposisjon. Dette er et av feltene vi fremover skal bruke til også å selge nye produkter og ikke bare timebaserte tjenester. Det åpner opp for muligheter til å ta helt andre posisjoner, sier han. Bygg-, anleggs- og eiendoms­ næringen er en viktig samfunnsbygger, men har over tid sakket akterut når det gjelder effektivitet og bruk av teknologi sammenlignet med andre bransjer. – Tradisjonelt har tankegangen i verdikjeden i bransjen vært svært sekvensiell. Ofte er det slik at aktørene kun forholder seg til sin lille del av kaka, mens den store verdien ligger i å forstå hele livsløpet til bygget som både skal

Multiconsult

37


M

– Gamle skillelinjer er i ferd med å viskes ut, parallelt med at teknologien bidrar til nye arbeidsprosesser og endrede spilleregler. Herman Bjørn Smith, Multiconsult

38

Multiconsult


M

oppføres og driftes. Mangel på inte­ grasjon og informasjonsflyt på tvers er et stort hinder for innovasjon. Nye kontraktsformer er allerede på gang, men jeg tror at ytterligere endringer i verdikjeden vil tvinge seg frem, fordi lønnsomheten og effektiviteten må opp og det miljømessige fotavtrykket må ned, sier Smith. Tettere samhandling på tvers i verdi­ kjeden, mellom finansinstitusjoner, byggherrer, arkitekter, rådgivere, entreprenører og de som skal drifte byggene, er en av trendene som allerede er på full fart inn i bransjen. – Gamle skillelinjer er i ferd med å viskes ut, parallelt med at teknologien bidrar til nye arbeidsprosesser og endrede spilleregler gjennom for eksempel automatisering og prefabrikasjon, legger han til. Nye partnere Multiconsult har satt som mål å aktivt bidra til å definere fremtidens bygg-, eiendoms- og anleggsnæring. Bruken av data er en annen tydelig trend i det bildet. – Vi jobber aktivt med å samle inn og strukturere data, noe som vil gi oss mye innsikt vi mennesker ikke kan skaffe oss uten teknologien. Dermed kan vi få større andel innsiktsdrevne beslutningsprosesser, og ikke bare erfaringsdrevne, forklarer Smith. En tredje trend er bruken av programvare som kan gjøre ulike prosesser både mer automatiserte og tilgjengelige for andre aktører. – For å utnytte de mulighetene teknologien gir best mulig, er vi også nødt til å knytte tettere bånd til aktører utenfor egen bransje. Vi tror at såkalte verdinettverk vil bli stadig viktigere, sier han. En ny samarbeidsavtale med Telia er ett eksempel.

– De har stor kompetanse på «Internet of Things» (IOT), som handler om alle gjenstandene rundt oss som kan kobles til internett. Det gir grunnlag for et veldig spennende samarbeid når de komplementerer vår kunnskap om bygg- og anleggsbransjen på en svært god måte. Jeg tror også at vi fremover i mye større grad enn tidligere vil se spennende startups som gjør sin inntreden. Alt dette krever at vi er ekstroverte og åpne for samarbeid med utradisjonelle selskaper, selskaper som gjerne har nye tilnærminger til verdiskaping i bransjen, sier han. Pappa på heltid Herman Bjørn Smith vokste opp i Bærum, og tok sivilingeniørgraden i bygg- og miljøteknikk ved NTNU i Trondheim. Underveis hadde han et friår hvor han blant annet jobbet for et av Multiconsults datterselskaper i Tanzania. – Da jeg var ferdig ved NTNU i 2013 var det naturlig for meg å begynne i Multiconsult, hvor jeg også hadde hatt sommerjobb mens jeg studerte. De første årene jobbet jeg hovedsakelig med å utvikle vannkraftprosjekter, som Multiconsult har et sterkt miljø på. Siden har jeg jobbet med store prosjekter på tvers av flere avdelinger, og med utvikling og implementering av arbeidsprosesser og teknologi, forteller han. Parallelt har Smith tatt en mastergrad i teknologiledelse ved Nord universitet i Bodø. Mye av høsten 2020 hadde han pappapermisjon og tilbrakt dagene sammen med datteren Selma på ett år. – Jeg har jo sittet mye på hjemmekontor siden mars og derfor vært så heldig å se henne mer enn jeg normalt ville gjort, men det er noe helt annet å kunne koble seg av pc og telefon og bare være sammen med henne på fulltid. Hjemmekontor

Multiconsult

39


M

– Samarbeidet med arkitektene og rådgiverne i prosjektet har vært essensielt for å knekke de hardeste nøttene i byggingen av et moderne bibliotek. Herman Bjørn Smith, Multiconsult

var uvant de første ukene, men da jeg kom inn i det gikk det i ett – jeg satte meg ofte foran skjermen om morgenen og kikket ikke opp før ved middagstid. Da er det viktig å lage seg gode rutiner for pauser og variasjon i arbeidshverdagen, forteller han.

– Vi skal først og fremst legge til rette for at andre i selskapet lykkes og at konsernet evner å fornye og forbedre seg. Overgangen til de øvrige forretningsenhetene og ressursmiljøene i Multiconsult skal derfor være glidende, understreker Smith.

Bransje under press Selv om medarbeidere i Multiconsult hadde lang erfaring i å jobbe digitalt også før koronakrisen, har selskapet tatt et kvantesprang når det gjelder digital samhandling gjennom korona­ perioden.

Varig preg I ti år jobbet Multiconsult med prosjek­ teringen av Deichman i Bjørvika – helt fra skisseprosjekt og til biblioteket åpnet sommeren 2020. I denne typen prosjekter må arbeidsmetoden endre seg i takt med teknologiske nyskapninger.

– Jeg tror at en del arbeidsprosesser, reisemønstre og måter å jobbe på aldri vil bli det samme. Krisen har ikke nødvendigvis skapt noe helt nytt i arbeids­ hverdagen, men den har forsterket noen av de trendene som allerede var der. Uten koronasituasjonen ville det tatt flere år å komme til det nivået vi er nå innen digital samhandling. Min mor er for eksempel like stolt hver gang hun har gjennomført et Teamsmøte, og hun er ikke alene. Mange har kjent på mestringsfølelsen ved å ta i bruk nye verktøy, og det er en følelse som er viktig når vi skal skape digital fornyelse også i andre sammenhenger, sier Smith. Bygg, eiendom og anlegg er en av verdens største næringer, og står for 40 prosent av klimagassutslippene globalt. Mange er interessert i å kapre sin del av den gigantiske pengepotten. – Bransjen er under sterkt press, og er nødt til å fornye seg. Digital innova­sjon spiller en sentral rolle i denne prosessen. Vi har om lag 3000 høyt utdannede og dyktige ansatte i Multiconsult-gruppen som har stor innsikt og mange gode ideer. Hvis vi evner å se på tvers av disse har vi et unikt utgangspunkt for å differensiere oss, prioritere riktig og gjøre gode investeringer, sier han. I den nye, sentrale satsingen har han med seg et lite kjerneteam som jobber med digital produktutvikling, operasjon­ell forbedring mot prosjekter og nye typer teknologi.

40

Multiconsult

– Et eksempel er takkonstruksjonen, som består av et stort antall ulike trekanter plassert i alle mulige vinkler i det som kalles et foldetak. Det ser utrolig kult ut, men var veldig komplekst i bygging og hadde knapt vært mulig å prosjektere for oss uten at vi underveis tok i bruk ny teknologi for prosjektering av betong- og armeringsløsningene, sier Smith. Multiconsult har vært involvert i de fleste signalprosjektene i Bjørvika, som Barcode og Munch-museet. Nå er arbeidet med andre store signalprosjekter, som nye Rikshospitalet og Fornebubanen i gang. – Slike enorme prosjekter setter et varig preg på samfunnet, og skal være i drift i mange, mange år. Derfor er det viktig at de har en fleksibilitet som gjør at de fungerer i et langt perspektiv. Her kommer teknologien til å spille en stadig viktigere rolle, sier han. Bill Gates har sagt at vi ofte overvurderer den teknologiske påvirkningen i et kort perspektiv, men undervurderer den på lang sikt. – Det kjenner jeg meg veldig igjen i. Vår bransje har nok undervurdert langtidsperspektivet litt for lenge, slik at vi nå er nødt til å ta noen tydelige grep. Det er lett å la seg blende av ny tekno­ logi, men samtidig krevende å tørre og ta de riktige valgene i en ­usikker tid. Det skal vi bidra til at Multiconsult gjør, sier Herman Bjørn Smith.


M

Foto: Thomas Haugersveen.

41

Multiconsult


M

Foto: Unsplash

DIGITALISERING

SER INN I GLASSKULA Hvordan må bygg-, eiendoms- og anleggsnæringen endre seg for å tilpasse seg fremtiden, og hva slags kompetanse vil det bli behov for? Digitalisering er en av de store trendene som næringen aktivt må jobbe med. Tekst: Sissel Fantoft

42

Multiconsult


M

N

æringen i Norden ligger langt fremme når det gjelder digitaisering.

– Det handler ikke bare om hvordan vi tar i bruk ny teknologi, men også om hvordan vi samarbeider på tvers. Norsk arbeidsliv generelt er dessuten preget av en lite hierarkisk struktur, og det er en fordel, sier Liv Kari Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) . Behovet for digital kompetanse er helt sentral for rådgiversiden. – Jeg vil påstå at norske rådgivende ingeniører og arkitekter er helt i verdensteten når det gjelder digitalisering og det å ta i bruk digitale modeller. Med hjelp av kunstig intelligens, algoritmer og annen ny teknologi vil vi i fremtiden kunne skape stadig mer verdi for kunden både raskere og mer treffsikkert enn tidligere, sier Hansteen. Bransjen produserer allerede i dag enorme mengder med data. – Data som det blir viktig at bransjen evner å forvalte på en god måte. For data er riktignok det nye gullet, men bare hvis en evner å skalere og utvikle det til å dekke nye kundebehov, sier hun. Trenden vil også bety utvikling av nye forretningsmodeller. – Vinnerne er de som klarer å utnytte dataene til å tilby tjenester som

bidrar både til å svare ut dagens behov for utvikling, og samtidig evner å predikere fremtidige behov hos kundene, sier hun. BAE-næringen er en bransje i endring, noe som skaper både usikkerhet og mulighetsrom. – Aktørene må sikre seg kompetanse for å håndtere risikoen, slik at de kan påvirke utfallet på en positiv måte. Dette blir viktigere fremover, sier Hansteen. Trenger brobyggere For å svare på det økende behovet for digital kompetanse innen bygg- og miljøteknikk etablerte NTNU Gjøvik i 2018 studieretningen «Digitale byggeprosesser» under masterprogrammet «Bygg- og miljøteknikk». – Det trengs noen som kan binde sammen klassiske ingeniørfag og digital kompetanse – som kan tilstrekkelig om byggematerialer og prosesser, og samtidig kan sette opp gode digitale løsninger. Målet med studieretningen er å få til digital informasjonsflyt og forvaltning i prosjekter. Vi tror bestemt at det er behov for denne typen kompetanse på universitets- og høgskolenivå, sier førsteamanuensis ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk, Erling Onstein. Store datamengder har liten verdi hvis ingen har kompetanse til å utnytte dem.

Multiconsult

43


M

– Vinnerne er de som klarer å utnytte data til å tilby tjenester som bidrar både til å svare ut dagens behov for utvikling, og samtidig evner å predikere fremtidige behov hos kundene. Liv Kari Hansteen, Rådgivende Ingeniørers Forening

– Kunstig intelligens og maskinlæring kan finne mønstre i dataene, som kan være verdifull læring i nye prosjekter. Da er det behov for folk med god digital kompetanse, sier han. Rollen til dem som fullfører master­ studiet er rett og slett å være brobyggere mellom tradisjonelle bygg­ingeniører, ved å bruke IT. Ved NTNU Trondheim finnes også masterstudiet «Ingeniørvitenskap og IKT». NTNU-prosjektet «Fremtidens teknologistudier» startet i 2019 og skal «legge til rette for at NTNUs studieportefølje i teknologi er samstemt med teknologi­utviklingen, samfunns­utfordringene og næringsog arbeidslivets behov i perioden fra 2025 og fremover».

– Datamaskiner kan overta jobben med tallknusing, men vi trenger folk

Liv Kari Hansteen, Rådgivende Ingeniørers Forening Foto: Nicolas Tourrenc

44

Multiconsult

som kan utnytte de teknologiske verktøyene og vurdere ulike løsninger basert på resultatene, sier Onstein. Strukturering av data Torkild Alstad gikk på det første kullet i «Digitale byggeprosesser», og leverte sin masteroppgave før sommeren 2020. Han har siden dette jobbet som digital strateg i teamet til Multiconsults Chief Digital Officer, Herman Bjørn Smith. – Studiet handler om å koble de tre grunnsteinene prosjektledelse, geodata og bygningsinformasjons­ modellering (BIM), og samtidig se på mulighetene for nye forretnings­ modeller. Som eksempel på dette var en av oppgavene jeg gjorde i studiet knyttet til å vise hvordan generativt design kan automatisere deler av prosjekteringsprosessen. Da handler


M

Foto: Hampus Lundgren

det om å sette ulike mål og kriterier for et bygg ut fra hva man ønsker at det skal optimaliseres for, og utnytte teknologien for å finne de optimale løsningene, forteller han.

til våre kunder eller annen forretningsinformasjon, sier han. I Multiconsult jobber Alstad blant annet med hvordan data skal hentes fra prosjektene, slik at de kan gi nødvendig innsikt i og danne et viktig grunnlag for nye prosesser.

– Vi må bli flinkere til å dra

Torkild Alstad, Digital strateg, Multiconsult

Multiconsult har flere graderte oppdrag, enten de er kritiske for Norges infrastruktur eller av militær karakter. Men vi ser samtidig en utvikling der informasjonssikkerhet blir stadig viktigere på alle områder.

– De prosjektene vi er involvert i, og vårt eget arbeid, genererer utrolige mengder med data, og det er viktig å strukturere dem på en måte slik at vi kan dra nytte av det på tvers av selskapet i fremtidige prosjekter. Det gjelder både inn mot beslutningsprosesser, i tilbudsarbeid eller i direkte operasjonelle sammenhenger, for eksempel for å estimere fremdrift, sier han.

– Vi må fremover bruke teknologiske arbeidsprosesser som skaper og gir oss muligheter, men må samtidig ha et mer bevisst forhold til sikkerhetshensyn jo mer digitale våre prosesser blir. Studiet «Digitale byggeprosesser» fokuserer også på viktigheten av informasjonssikkerhet, enten det gjelder i tilknytning

– Vi må bli flinkere til å dra nytte av den informasjonen vi allerede sitter på. Den kan ha stor verdi for både oss og våre kunder hvis den brukes riktig. Det krever imidlertid at vi jobber på litt andre måter, utnytter ny teknologi og er nysgjerrige på mulighetene som åpner seg opp, legger han til.

For et skolebygg kan man for eksempel legge inn kriterier innenfor bærekraft og kostnader for optimali­sering av byggets luftmengder, og bruke datainformasjon for å få svar på hva slags systemer som best ivaretar byggets funksjon.

nytte av den informasjonen vi allerede sitter på.

Multiconsult

45


M

KLIMA

OVERVELDES AV OVERVANN

HVEM TAR HOVEDANSVAR FOR VANNMENGDENE? Stadig økende vannmengder skaper utfordringer. Uten gode overvannsløsninger vil det bli mye vann på avveie. Dette gir både byplanleggere og byggherrer en betydelig hodepine, fordi ingen har det egentlige helhetlige ansvaret for overvannshåndtering.

Foto: Lisa Emilie Hoven

Tekst: Herman Berg

46

Multiconsult


M

K

limaendringene gir oss mer og kraftigere nedbør. Uhåndterlige vannmengder fører til en økning i direkteskader på infrastruktur og bygg, eller indirekte skader som erosjon og vannutløste skred. Utfordringene med økende vann­ mengder er komplekse. Uten god planlegging, vil fortettingen i urbane strøk gi stadig færre flater og gode flomveier, og dermed reduseres tilgjengelig areal for håndtering av overvannet. Derfor har enkelte av de største kommunene i Norge begynt å ta lokale grep for å forebygge naturens naturlige gang. Utfordringen er at mange boliger, kontorbygg, rørsystem, veier og annen infrastruktur er dimensjonert for en langt lavere nedbørs- og ekstremværbelastning enn prognosene for framtiden tilsier. Det begynner å sive inn hos stadig flere samfunnsaktører at det må tas grep. Nå. Den nasjonale rollen NVE har fått et utvidet nasjonalt ansvar for overvann og bistår pressede kommuner så langt det er mulig. Spørsmålet er om dette holder for å møte klimaendringene som vi allerede har sett begynnelsen på. – Det er vår oppgave å veilede kommunene i hvordan de skal ta hensyn til overvann i arealplanlegging, slik at de ikke bygger på steder som kan bli utsatt for overvannsskader,

Multiconsult

47


M

– Vannveier og flomveier skal behandles i detalj. Vi ønsker å definere hvordan en flomvei skal se ut og bygges. Yvona Holbein, Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune

Foto: Privat

forteller Rune Bratlie, prosjektleder for NVEs arbeid med overvann. 2019 ble direktoratet tildelt ansvaret som nasjonal sektormyndighet for overvann, mens hver kommune fortsatt sitter med det endelige ansvaret i plan- og byggesaker. - Det er en krevende oppgave, siden overvann favner så bredt: Alt fra innsamling av data, hydrologisk og hydraulisk modellering, til areal­ disponering og juridisk bindende bestemmelser i planverket. Kompleksiteten er større enn de andre naturfareområdene vi har ansvar for i dag, og vi samarbeider bredt på forskningssiden. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at vi ofte må balansere ulike hensyn opp mot hverandre, sier Bratlie. De tradisjonelle tommelfingerreglene for dimensjonering av overvannstiltak passer rett og slett ikke lenger med dagens klima. Derfor ønsker NVE å utvikle overvannsmodeller med konkret veiledning som kan gjennomføres i praksis. - Oppgaven er ny for NVE, og vi må veilede og lære oss selv, med begrensede ressurser. Ofte tøyer spørsmålstillingene vi mottar kunnskapsområdene vi sitter på, eller mandatet vi har fått tildelt, sier han.

48

Multiconsult

Den fragmentariske utfordringen I 2015 ble det sluppet en offentlig utredning, NOU, om overvann som problem og ressurs. I mars 2020 fulgte Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Miljødirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet opp NOU-en med forslag til lovendringer i henholdsvis plan- og bygningsloven, byggeteknisk forskrift, forurensingsloven og vass- og avløpsannlegglova på høringer. De tre høringene illustrerer problematikken med fragmentering. Fagetaten Miljødirektoratet koordinerer det nasjonale arbeidet med klimatilpasning under Klimaog miljødepartementet. NVE sorterer på sin side under Olje- og Energidepartementet. Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes forbund (MEF), har ved flere anledninger ytret ønske om en opprydning i ansvarsforholdene. - Det vi har etterlyst er at en plasserer det overordnede ansvaret for vann og avløp hos èn minister, og i ett departement. Regelverket, som gjelder denne viktige infrastrukturen, ligger i svært mange ulike departement, noe som fører til at ansvaret pulveriseres, mener Brodtkorb.

Overvannskoordinator Yvona Holbein, i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, mener savnet etter en tydelig nasjonal myndighet stadig er til stede, til tross for det utvidede mandatet til NVE. - Vi har klart et behov for en overordnet felles myndighet. NVE er gitt et visst mandat, men det burde vært mer helhetlig. De skal for eksempel ikke behandle vannkvalitetsspørsmålet. Totalt sett vil etterspørselen etter hjelp bare bli økende, så da trenger vi en nasjonal ressurs med tverrfaglig mandat, kompetanse og kapasitet som kan gi oss de svarene vi har behov for, sier Holbein. Fugleperspektivet Rune Bratlie i NVE mener det er viktig at alle aktørene, inkludert kommunene, hever blikket: - En stor utfordring er å sette av nok arealer i planleggingen til å få vannet trygt gjennom bebyggelsen. Vi har ofte en veldig lokal utvikling av tomtearealer, hvor det er en grunneier eller annen interessent som søker om å forsøke å utvikle et areal. Langt sjeldnere finner vi den motsatte tilnærmingen, som starter med det store bildet.


M

Therese Bodding Sæthre, forretnings­ områdeleder for Vann & Miljø i Multiconsult, støtter dette fullt ut; vi bør ha et fugleperspektiv: - Vi må lage helhetlige planer og løsninger på naturens premisser. Nedbørsfelt går på tvers av eiendomsgrenser. Vannet under bakken følger ikke nødvendigvis de samme veiene som på overflaten. Gode klimatilpasningstiltak i en by eller et større område oppnås først og fremst når man tar hensyn til selve nedbørsfeltet og planlegger løsningen for området som helhet. I dag er det i stor grad opp til byggeprosjektene rundt om i byene å finne gode løsninger som tilfredsstiller visse kriterier. Det er ikke nok. Ett forslag er å innføre planer på regionalt nivå med nedbørsfelt som utgangspunkt. Et annet er å utvide NVEs mandat og bevilgninger ytterligere, mener hun. Det kommunale ansvaret Hva mener så kommunene selv? Bergen kommune er optimist som en følge av det nye mandatet til NVE. - Jeg tror vi er på god vei nå som staten er mer på banen igjen. Det er slik det skal og bør være, sier fagdirektør VA-etaten Magnar Sekse i Bergen kommune.

Bergen har systematisk arbeidet med klimatilpasning siden 2005. Da lagde de sine første retningslinjer for overvannshåndtering basert på blågrønne løsninger og åpne vannveier. I 2019 vedtok bystyret i Bergen kommunedelplan for overvann som stiller krav til at alle planer som framlegges for behandling etter plan- og bygningsloven skal vurderes spesielt i forhold til framtidens klima. I likhet med mange andre kommuner er de imidlertid bekymret for finansieringen. Hvor skal pengene komme fra? Bergen har blant annet noen bratte byvassdrag som ikke lenger har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot de store vannmengdene som får betydelig fart i det kuperte terrenget. - Byvassdragene og bekkene rundt byen følger vassdragslovgivningen, men hvem skal finansiere? Det er ikke helt kurant å ta inn i gebyr, det er jo alltid innbyggerne som får regningen til slutt uansett, sier Sekse. Store krav til samhandling I Oslo har de tatt saken i egne hender og holder på å utvikle sitt eget «flomkart» basert på hydrauliske modeller. Dette prosjektet er ett av 18 prosjekter

som bygger på handlingsplan for overvannshåndtering. Et annet er å revidere en veileder for overvannshåndtering. - Vi må ta flere grep. Både lage gode rutiner for samhandling mellom ulike etater med ulikt ansvar, samtidig som vi må inngå tettere samarbeid med innbyggerne, særlig i etablert bebyggelse, sier Yvona Holbein i Planog bygningsetaten i Oslo kommune. «Blågrønne» løsninger, der overvann håndteres i åpne systemer, får en helt sentral rolle i overvannshåndteringen. - Vannveier og flomveier skal behandles i detalj. Vi ønsker å definere hvordan en flomvei skal se ut og bygges. I tillegg kan overvann også være en forurensningskilde. Det vil derfor være behov for både sentraliserte «renseanlegg» for overvann og desentralisert rensing i mindre, lokale anlegg, sier hun. Veilederen vil vise hvordan overvann skal håndteres både under plan- og byggesaksbehandling og ved tiltak i eksisterende bebyggelse. Og alle aktørene synes enige om at god kommunikasjon og involvering av innbyggerne kommer til å spille en stadig viktigere rolle i en fremtid med ustabilt klima.

– Jeg tror vi er på god vei nå som staten er mer på banen igjen. Det er slik det skal og bør være. Magnar Sekse, Bergen kommune

Foto: Privat

Multiconsult

49


M

Lokalprodusert KL-tre ble et naturlig valg til konstruksjonen. Foto: Mikael Olsson

B

yggebransjen er blant klima­ verstingene når det gjelder karbonutslipp. I henhold til Parisavtalen skal utslipp av klimagass halveres innen 2030, sammenlignet med nivået for 1990. I Sverige har bransjeforeningen Sweden Green Building Council (SGBC) tatt initiativ til å utvikle verktøy for å oppnå klimamålene. Her er hovedtanken å redusere klimagassutslipp fra produksjon av bygningsdeler, redusere bygningers energibruk og til slutt balansere klimapåvirkning med tiltak slik at karbonregnskapet går i netto null. Klimapåvirkning i et livssyklusperspektiv For tre år siden fikk LINK Arkitektur i oppdrag av Lidl å utforme det første bygget i Sverige med sertifiseringen NollCO2. I 2020 sto bygget

50

Multiconsult

ferdig. Sertifiseringen var et av tre pilotprosjekt initiert av SGBC, med ambisjoner om at karbonutslippene skulle gå i null i løpet av byggets livssyklus. SGBCs sertifisering kom i dette tilfellet i tillegg til miljøsertifiseringen BREEAM-SE. - Vi gjorde rede for bygge­ materialenes klimapåvirkning i et livssyklusperspektiv, forteller bærekraftsansvarlig ved LINK Arkitektur, Alexander Landborn. Ved å definere byggets klimapåvirkning fra treet hugges, til fabrikken og byggeplassen, helt frem til bygget skal rives, hadde arbeidsgruppen i pilotprosjektet til enhver tid kontroll på at de holdt seg innenfor de strenge grenseverdiene på maksimalt 300 kilo karbon per m2.

Tidlig inn i prosjekteringen Lidls prosjektleder Mattias Tas påpeker at miljøtankegangen bør innføres tidlig i prosjekteringen for å nå sertifiseringsmålene. - Kvalitetskontroller er avgjørende, så jo tidligere i prosessen vi har alt klart for oss, jo tidligere alle aktører er på banen, og jo mindre endringer vi gjør, desto bedre forutsetninger har vi for å lykkes. I prosjektutviklingen ble byggets klimapåvirkning kontinuerlig testet ved livssyklusvurderinger (LCA) med modellering i BIM, slik at løsningene fikk lavest mulig klimapåvirkning. For Lidl, som lenge har jobbet med utvikling av miljøvennlige bygg, var utarbeidelse av standardnivå i forhold til kvalitet og utforming viktig, for å


M

BÆREKRAFT

BYGG UTEN KLIMAUTSLIPP Hvordan skaper vi bygg som lever opp til fremtidens klimamål? Svaret kan ligge i reduksjon av CO2-utslipp fra byggeprosessen. I pilotprosjektet Lidl Visby i Sverige var materialvalg og -mengde samt ombrukspotensiale sentralt, slik at klimaregnskapet gikk i null. Tekst: Eva Fredriksen Solum

skape en forutsigbar byggeprosess og minimere risiko. -Den høye risikoen ved dette prosjektet var at vi skulle implementere et uprøvd sertifiseringssystem – vi i Lidl ønsker å jobbe mot et felles sertifiseringssystem, og ikke ta frem egne definisjoner. Hovedstrategien for å redusere karbonutslipp var å minske mengden byggemateriale, vurdere gjenbrukspotensiale, og velge materialer med lav klimapåvirkning. Lokalprodusert KL-tre ble derfor et naturlig valg til konstruksjonen. Resultatet er et bygg med et enkelt Skandinavisk uttrykk. - Vi var forberedt på ombruk, sier Landborn. - Som regel bygger man

inn for en viss varighet på materialer, men dette prosjektet er som et byggesett, satt sammen med skruer og er enkelt å plukke fra hverandre. Vi har også loggført alle materialer i en materialbank slik at man vet hvordan delene kan brukes om igjen.

Fjernanlegg med solceller produserer fornybar energi til bygget. Foto: Mikael Olsson

Poenget med pilotprosjektet var ikke null karbonutslipp fra byggeprosessen, men heller å klimakompensere etter et gitt antall år. Dette innebar at karbontallene i klimabudsjettet ble jevnet ut ved et fjernanlegg med solceller som produserer fornybar energi til bygget, og til hele området på Gotland. - Man jobber med et CO2-budsjett, sier Tas. Men tallene er ikke statiske, sertifiseringsordningen skal være gjennomførbar for alle, så det gjelder å finne den rette balansen.

Multiconsult

51


M

SAMFERDSEL

NYE SKI STASJON ER TATT I BRUK Høsten 2020 ble nye Ski stasjon offisielt åpnet, og togtrafikken satt i drift. Hele Ski sentrum har gjennomgått en stor forvandling, og er en viktig del av den nye Follobanen. Tekst: Cato A. Mørk

S

ki stasjon og områdene rundt har vært et stort og tekniske komplisert prosjekt, som vil bidra til en mer effektiv togkommunikasjon mellom Oslo og Ski, sier Thor Ørjan Holt, som har vært oppdragsleder og hatt andre lederroller i prosjektet. Multiconsult har sammen med Aas- Jakobsen og Amberg, vært sentrale i prosjektering og teknisk rådgivning for byggingen av hele Follobanen og anlegg. Follobanen er innerste del av Intercity-utbyggingen sør-øst for Oslo. - Det har vært spennende å være med og bygge ny jernbanestasjon

52

Multiconsult

og anleggene rundt. Dette betyr mye for utvikling av tettstedet Ski, og vi har vært med å legge til rette for nye løsninger for kollektivtrafikken, gangog sykkelveier og infrastruktur som bidrar til en helhetlig utvikling av Ski sentrum, sier Holt.

systemet i området, parkeringsarealer med tilhørende teknisk infrastruktur og landskapsarkitektur utført av LINK arkitektur. Arbeidene omfatter også togstrekningen nord for Ski stasjon der Follobanen går inn i den nye 22 km lange Blixtunnelen mellom Oslo og Ski.

Allerede i 2006 startet Multiconsult med planlegging av Ski stasjon inkludert bane og plattformer, dette prosjektet ble senere innlemmet i resten av Follobaneutbyggingen.

Vestre del av Ski stasjon ble åpnet for trafikk 24. august 2020 og Bane NOR planlegger å starte trafikk fra hele den nye stasjonen og gjennom tunnelen i 2022. Reisetiden mellom Oslo og Ski blir med dette halvert, noe som knytter Oslo og Ski tetter sammen.

Omfattende prosjekt I tillegg til selve stasjonsområdet med plattformer, servicebygg og tekniske bygg har denne delen av oppdraget også omfattet prosjektering av vei­


M

Foto: Nicolas Tourrenc

PROSJEKTERER TILBAKE­FØRING AV ANLEGGS­OMRÅDE Et stort anleggsområde på Åsland i Oslo skal tilbakeføres til rekreasjons- og friområde når utbyggingen av Follobanen avsluttes.

B

ane NOR er forpliktet til å til­ bakeføre området til rekreasjon og samtidig forberede det for en fremtidig boligutbygging. Det er meningsfylt å «rydde opp etter oss» på denne måten. Dette blir et natur- og rekreasjonsområde inntil Oslo kommune tar endelig beslutning på om, og eventuelt når, området skal bygges ut til en ny bydel for Oslo, sier Follobaneprosjektets tunnelsjef Anne Kathrine Kalager. Tilbakeføring og gjenbruk På Åsland er Follobaneprosjektets største riggområde, og består i dag av kontor- og servicebygg, betong­ elementfabrikk, system for masse­ håndtering og anlegg. Her har det vært adkomst for arbeidet knyttet til boring av Blixtunnelen, fordelt på to separate løp. Dette ble gjort ved hjelp av fire tunnelboremaskiner, som hver boret ca 9 km tunnelløp mellom Oslo og Ski. Massene som er tatt ut i forbindelse med tunnelboringen er brukt til å fylle opp og forme det omkringliggende

kuperte terrenget, slik at dette i første omgang kan benyttes som et naturog rekreasjonsområde. Samtidig skal det på et senere tidspunkt kunne brukes som byggegrunn for fremtidig boligutbygging. – Dette er et stort og spennende prosjekt og vi ser frem til å være med på å tilbakeføre Åsland til et grøntområde. Det som er litt spesielt i dette prosjekter er at nettopp et tidligere industriområde blir forvandlet til grøntarealer, sier Rossana Porcu, oppdragsleder for Multiconsult. I Multiconsults oppdrag inngår prosjektering av kjørevei og turstier, blant annet to bekkeløp som skal åpnes opp gjennom terrenget, fordrøyingstiltak som skal sikre en langsiktig og holdbar håndtering av overflatevann, og reetablering av vegetasjon. Multiconsult skal også bistå Bane NOR i anskaffelsesprosessen og byggesaksprosessen underveis, samt følge selve byggearbeidene med detaljprosjektering.

Multiconsult

53


M

IDRETTSANLEGG

RUSTES OPP TIL

HVERDAGSBRUK OG VM-FEST Granåsen idrettspark i Trondheim gjennomgår en omfattende oppgradering. Målet er å skape en variert og innholdsrik helårsarena for idrettsglede for både søndagsmosjonister og internasjonale toppidrettsutøvere. Tekst: Sissel Fantoft

54

Multiconsult


M

Granåsen ligger i overgangen til fri natur, og skal ikke være striglet. Illustrasjon: Asplan Viak

Foto: Carl-Erik Eriksson

– Vi håper på gode synergier og sambruk av lokaler og arenaer, til beste for både idrett, friluftsliv og folkehelse. Mona Åsgård, Enhet for idrett og friluftsliv

G

ranåsen idrettspark ble bygd med tanke på å gjennomføre Ski-VM i 1997, og oppgradert i 2008/09. Nå er tiden igjen moden for en skikkelig oppgradering. – Vi har bestemt oss for å gå grundig til verks denne gangen, slik at vi slipper å ha uregelmessige vedlikeholdsoppdrag. Målet med prosjektet er å sette i stand et helårs hverdagsanlegg som også kan takle store mesterskap. Da gjelder det å utvikle riktig utforming og design, sier prosjektleder Stein-Ove Brandslet i Trondheim eiendom – utbygging. – Anlegget skal ha noe å tilby for alle, enten det er idrettsfolk, mosjonister, familier på søndagstur eller besteforeldre på tur med barnebarna. Da er det viktig at det ser tiltalende og trivelig ut, er universelt utformet med gode siktlinjer og riktige stigningsforhold i bakken, sier Brandslet.

Sambruk og synergier Nye Granåsen blir også arena for store arrangementer som Ski-VM i 2025. Langrenns- og rulleskianlegget er ferdig, og våren 2021 begynner gravearbeidene for fase to, som blant annet omfatter hopparenaen, ei skibru og flytting av skiskytteranlegget.

– Vi håper på gode synergier og sambruk av lokaler og arenaer, til beste for både idrett, friluftsliv og folkehelse, sier hun.

Utbyggingsleder Mona Åsgård i Enhet for idrett og friluftsliv i Trondheim kommune forteller at begge hopp­ bakkene skal rives og bygges opp igjen fra grunnen.

– Det kryr av folk, spesielt i helgene. Det er ganske unikt at vi har et anlegg som brukes av så mange forskjellige mennesker, derfor legger vi til rette for det i oppgraderingen. Tribunene i hoppanlegget blir for eksempel utformet slik at de også inviterer til trappeløp, sier Åsgård.

– Å bygge nytt hoppanlegg er ikke noe vi gjør hver dag. I 1997 var man mest opptatt av å bygge et anlegg som var i stand til å arrangere et VM, mens i dag tenker vi mye mer helhetlig. Vi ønsker at idrettsparken skal brukes mest mulig både på dagtid og kveldstid, sier hun. Fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, en frisklivsentral og en barnehage holder også til i Granåsen.

Nøkternt og robust anlegg Granåsen idrettspark er markaportal og utfartssted for mange turgåere.

– Nøkternt og robust er stikkord for prosjektet – anlegget skal være holdbart over tid og effektivt å drifte, legger hun til. Det er også målsettingen prosjekterings­­leder Henrik Larsen i NCC jobber etter.

Multiconsult

55


M

GRANÅSEN IDRETTSPARK • Trondheims hovedarena for all vinteridrett knyttet til hopp, langrenn og kombinert. • 4. februar 1940 ble hoppbakken innviet, med bakkerekord på 56,5 meter satt av Birger Ruud. • I 1990 bygde Trondheim kommune et helt nytt hoppanlegg sørøst for det gamle.

Hoppanlegget er omkranset av gammel granskog. Illustrasjon: Asplan Viak

• Skiparken ble bygd for å gjennomføre Ski-VM i Trondheim i 1997, og er jevnlig vertskap for verdenscuprenn. • I 2008/09 gjennomgikk Granåsen en større oppgradering, hvor det blant annet ble bygd en skiskytterarena. • Trondheim kommune har inngått en samspillskontrakt med NCC som entreprenør, Multiconsult som prosjekterende, Asplan Viak som arkitekt/landskapsarkitekt og Gjermundshaug på anleggssiden for fase to av utbyggingen av Granåsen. • Prosjektet innebærer blant annet utbedringer av begge hoppbakkene, bygging av ny skiskytterarena og nytt arenabygg inkludert tribuner, samt stolheis. • Oppstart er våren 2021. Hoppbakken skal være ferdig før vintersesongen 2022/23 og hele idrettsparken skal være ferdig til overlevering sommeren 2023. • Den totale kostnadsrammen for oppgraderingen er 548 millioner kroner.

– Vi lærer noe nytt hele tiden! Det har vært litt av en reise så langt, og ennå har vi ikke begynt å grave. Vi har fått mye godt grunnlag fra kommunen, og innspill fra alle relevante aktører, som FIS, NRK, toppidrettsutøvere og hverdagsmosjonister, forteller han. Bakkene vil være stengt i drøyt halvannet år fra våren 2021 til senhøsten 2022. En egen bakkekonstruktør har ansvar for utformingen av selve bakkeprofilen. – Vi satser på å gjøre alt riktig første gangen, og få mest mulig ut av pengene, sier Larsen. Sted for mangfold Krav og ønsker fra både byggherre, brukere og mesterskapsarrangører er litt av en jobb å sy sammen til en vellykket helhet. – Anlegget skal tilpasses terrenget det ligger i, og skal fungere sommer som vinter, for unge og gamle, til hverdags,

56

Multiconsult

VM-fest og andre arrangementer. Vårt utgangspunkt er at det skal bli et område man har lyst til å besøke, uansett hvem man er, sier landskapsarkitekt Brit Solveig Johnsen i Asplan Viak. Åpnet vann og biologisk mangfold søkes opprettholdt i anlegget. – Granåsen ligger i overgangen til fri natur, og skal ikke være striglet. Det er viktig å skape noen grønne kvaliteter og lage både formelle og mer uformelle oppholdsområder. Det er flott med bord og benker, men det kan være vel så hyggelig for en familie på søndagspiknik å slå seg ned på gresset. Granåsen skal ikke være en prydhage, men et sted for mangfold, både av mennesker, opplevelser, dyr og vegetasjon, sier hun. Minimal miljøpåvirkning Miljø spiller en viktig rolle i prosjektet, og Multiconsult har gjennomført flere miljøkartlegginger av Granåsen som


M

STORE FORVENT­ NINGER

U

tøvere, trenere og lokale arrangører kommer jevnlig med innspill til prosjektet.

– Vi ser svært positivt på at vi blir inkludert og lyttet til, sier leder for brukergruppa Roald Olsen. Brukergruppa håper at Granåsen idrettspark vil bli en utviklingsarena for morgensdagens hopp- og kombinertløpere i regionen.

en del av forprosjektet. Økologer har kartlagt biologisk mangfold, eventuell risiko forbundet med anleggsaktiviteten og potensialet for forbedring i området. – Vi undersøker økologisk status slik at vi kan innføre tiltak i anleggsfasen for å påvirke miljøet i minst mulig grad. Vi har også studert materialene i eksisterende konstruksjoner for å se om de inneholder miljøgifter som må håndteres ved riving, forteller miljørådgiver Merethe Mork i Multiconsult. Hoppanlegget er omkranset av gammel granskog, og det er vannforekomster i området som skal ivaretas. – De nye byggene i området får passivhus-nivå, vi foretar klimagassvurderinger på materialene og anleggsplassen blir fossilfri, sier hun.

– Vi har forventinger om et effektivt og rasjonelt anlegg, både for brukerne og Trondheim bydrift som skal drifte det i hverdagen, sier Olsen. Han har vært en del av hopp- og kombinertmiljøet i Granåsen de siste 40 årene. – Da dagens anlegg ble bygd var det kun med tanke på å gjennomføre Ski-VM i 1997. Det har kostet Trondheim kommune dyrt i ettertid. Vi forventer at det denne gangen investeres i grunn­arbeidet, og brukes materialer som varer «evig», sier han. Det vil gi stabile og forutsigbare forhold for utøverne. – Vi håper at vi nå får en bakke med design og utforming som står seg i mange år, og som blir i stand til å ta imot verdenscup­ sirkuset i hopp og kombinert hvert år. Vi deler gjerne plass med allmennheten. Selv om de ikke kan bruke unnarennet og tilløpet så er det viktig for oss at bakken blir designet slik at andre aktører kan bruke det på sin måte, sier Olsen.

Multiconsult

57


M

BÆREKRAFT

TILNÆRMET UTSLIPPSFRI BORERIGG Den aller første boreriggen for geotekniske grunn­ undersøkelser med hybriddrift i Norge, og mest sannsynlig i verden, er nå tatt i bruk av Multiconsult. Riggen er tilnærmet utslippsfri i drift, og setter en ny standard for slike anleggsmaskiner. Tekst: Kristine Gjerstad Røe

D

Multiconsults nyervervede hybridrigg, GM 100 GT Hybrid, er helt enestående i sitt slag.

tilgjengelig. Da kan den brukes til de aller fleste typer undersøkelser og sonderinger. Når den ikke driftes elektrisk, driftes motoren på biobasert drivstoff, som HVO 100 diesel, noe som kan gi en reduksjon i klimagassutslipp på mellom 70-90 prosent sammenlignet med utslippene ved bruk av fossil diesel.

– Så langt vi vet finnes det per dags dato ikke andre tilsvarende borerigger med hybriddrift i Norge eller i verden. Å være først ute med å ta i bruk en slik nyvinnende rigg er veldig spennende, sier Baafjord.

– Det vil gi betydelig besparelser i utslipp fra riggen på anleggsplass sammenliknet med tilsvarende rigger som brukes i dag, sier Baafjord. I tillegg vil maskinen ha langt lavere motorstøy når den benytter strøm.

Betydelig reduksjon i klimagassutslipp Det er Multiconsult som har spekket opp kravene til den nye hybridriggen, som er levert av det finske selskapet Geomachine OY, via servicepartner PTO Teknikk AS.

Setter standarden Ingen har tidligere spekket opp eller levert en tilsvarende borerigg med hybriddrift. Det ønsket Multiconsult å gjøre noe med og satte klare krav til leverandøren da innkjøp av ny borerigg ble besluttet.

I operativ tjeneste driftes riggen elektrisk så lenge det er byggestrøm

– Vår ambisjon er å drive bransjen framover i en mer bærekraftig retning.

ette er det nærmeste en grønn geoteknisk borerigg vi kommer, sier Vidar Baafjord, seksjonsleder for grunnundersøkelser i Multiconsult.

58

Foto: Vidar Baafjord/Multiconsult

Multiconsult

Det innebærer at vi også utfordrer våre leverandører til å utvikle og tilby bærekraftige løsninger. Den nye hybridriggen er helt i tråd med denne ambisjonen, og vi er svært stolte over å være de første som tar i bruk en slik nyvinning, sier Therese Bodding Sæthre, direktør for forretningsenhet Geo, vann og miljø i Multiconsult. Hun ser klare synergier med den nye hybridriggen og de kravene som flere oppdragsgivere og byggherrer stiller til fossilfrie byggesplasser. Det er også helt i tråd med kravene i den nye klimaplanen som kom fra den norske regjeringen i januar. – Med den nye riggen er vi med på å sette standarden for en mer klimavennlig maskinpark til bruk på norske byggeplasser. Utslippsfrie byggeplasser er snart bransjenorm, og riggen er ett av våre tiltak for å imøtekomme dette, sier Bodding Sæthre.


M

Multiconsult

59


Multiconsult Nedre Skøyen vei 2 0276 Oslo Tlf: 21 58 50 00 multiconsult.no facebook.com/multiconsultgroup linkedin.com/company/multiconsult

Profile for Multiconsult

Magasinet M - 1/2021  

Advertisement
Advertisement
Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded