Page 1

 

 


INNHOLDSFORTEGNELSE

8 KJAPPE MED YNGVE HILMO FRA LUKESTAR ................................................................................................................5 FORFØLGELSEN AV EN DRØM............................................................................................................................................7   POPVENNLIG PLATE FRA THE MARS VOLTA ....................................................................................................................9   SELVTITULERT DEBUT MED SÆRPREG .............................................................................................................................. 11    

 


FRISK OG NY PROVIANT FOR SULTNE JAZZELSKERE TEKST: Markus Andersson | FOTO: Markus Andersson

Sommeren 2009 spilte de på Slottsfjellfestivalen og Øyafestivalen. Nå er de også bekreftet til by:larm 2010. Det er ikke mye de 11 unge musikkelevene som utgjør liveversjonen av Proviant Audio ikke har fått gjort det siste halvåret. På lista over ting som skal gjøres i fremtiden er et releaseparty for "High Five EP". Proviant Audio startet konserten i det små. Mathias Stubø står på scenen, kun backet opp av trommis Bendik Hovik Kjeldsberg og bassist Bendik Baksaas og innleder med en killer av en groovy klubblåt. Så vokser langsomt bandet ettersom sang etter sang ruller av gårde til de omsider teller 11 stykker med alt fra keyboard, perkusjon, blåserekke, trommer og bass i tillegg til Mathias Stubø selv som styrer hele showet fra sin mac og sløser ikke bort noe tid på å tørrprate med publikum. De går bare målrettet og uten noe slurving igjennom repertoaret og forlater scenen under storstilt applaus og rop om mer. Det er nesten utenkelig at det du nettopp har hørt er en  


gjeng bestående av skoleelever fra 17 til 19 år som spiller intelligent, frisk og nyskapende jazz blandet med elektronika og soul. I kveld skulle man egentlig feire utgivelsen av Proviant Audios nyeste ep “High Five EP”, men det får nok vente en liten stund ettersom gruppa fremdeles ikke har funnet den riktige labelen å gi ut epen på. Men de har fått tilbud fra flere, og det er nok bare snakk om en kort tidsperiode før vi får høre nytt fra gruppa. Epʼen følger opp 2007 utgivelsen ”Welcome Wilderness” som fikk strålende kritikker fra både Tyskland og Japan i tillegg til medier i Norge. Hold øyner og ører oppe for disse gutta, for det er nok ikke utenkelig at vi kommer til å høre en hel masse fra disse om ikke så altfor lang tid.

 


8 KJAPPE MED YNGVE HILMO FRA LUKESTAR TEKST: Markus Andersson | FOTO: Rashid Akrim (NRK p3)

Etter Lukestars konsert på Blå i Oslo under første runde av "The Future of ..", det nye konsertkonseptet til Rockeringen, tok jeg meg en prat med gitarist Ynge Hilmo mens de rydda scenen. Hvor kommer navnet Lukestar fra? Vi het opprinnelig Lukewarm, som betyr lunka på engelsk. Truls foreslo å bytte til Lukestar. Han likte det veldig godt, og det ble til at vi kalte oss for Lukestar. Hvilken festival er Norges fineste? Det må nok bli Fresfestivalen i Fresvik. Det må være Norges, nei jordas fineste sted. I sin uttalelse om deres nyeste utgivelse, Lake Toba, sa Insound.com at: "Riffs and faeries never sounded so good together as they do here". Synes dere at dette er en passende beskrivelse av deres musikk? Ja, det er perfekt med feer! - På framtidige utgivelser kommer vi nok til å coole ned med riffene og ha litt mer feer. Og litt mer jungel også. Jungelfeer! skyter Marius Ergo inn  


Hvorfor begynte du/dere med musikk? Det var pga. Ola(Ola Schmidt, tidl. bassist i Lukestar). Han var den første av gutta som plukka opp en gitar og begynte å spille. Om du ikke hadde blitt musiker, hva ville du ha gjort i dag tror du? Uff, den var vanskelig. Marius, hva tror du jeg ville ha gjort i dag, om jeg ikke hadde blitt musiker? Marius: Han ville lenka seg til et tre i protest mot noe, og blitt der. En miljøforkjemper! Om du skulle arrangert din egen musikkfestival, hvem ville vært headlinere? Da må det nok bli litt innavl: Magnus Moriarty™. Hva handler tekstene deres om? Finnes det ett/flere budskap? Truls: Universet, vitenskap og kjærligheten. Hva er planene framover? Truls: Vi er i studio om dagen og spiller inn vår nye plate, og når det kommer skal det turneres over alle fjøler.

 


FORFØLGELSEN AV EN DRØM TEKST: Markus Andersson

Jamie Cullum - The Pursuit (Decca)  


Da Jamie Cullum slapp sitt tredje studioalbum i oktober 2003 begynte et massivt hysteri rundt denne hittil ukjente britiske jazz artisten. Twentysomething endte opp med å selge platina. Jamie Cullum gikk fra å være en ukjent perle til å bli Storbritannias mestselgende jazz artist gjennom tidene. Nå er han tilbake med sitt femte studioalbum: The Pursuit. Jamie Cullum har alltid forfulgt en drøm om å kombine pop og jazz, to ellers veldig forskjellige sjangre, på en helt unik måte. Han har klart det i varierende grad på sine tidligere utgivelse, men på The Pursuit mener han selv at dette er det nærmeste han noensinne har kommet denne drømmen. Der hvor Twentysomething var mest jazz og ballader er The Pursuit mer pop og rock'n'roll. Mens Twentysomething med sin analoge innspillingsmetode har større tilhørelse til det 20. århundre enn det 21, er lydbildet til The Pursuit mer likt noe som faktisk kunne ha kommet ut i dag, ikke som en remixing av en gammel plate fra 60' tallet. Så i forhold til hans tidligere utgivelser er dette desidert det mest eksperimentelle og samtidig det albumet som best viser hvordan det går ann å mikse sammen sjangre selv så ulike som jazz og pop. "Don't Stop The Music" er et genialt eksempel på nettop dette. Her har Jamie Cullum tatt Rihannas store hit og strippa den ned til en enkel og jazza rytme akkompagnert i begynnelsen av jazza akkorder fra piano. Men samtidig som han tilfører slike jazzelementer klarer han å beholde poppen i sangen. Andre gode eksempler er førstesingelen "I'm all over it", "Wheels", "Mixtape" og "Music is trough". Alt i alt er dette et album som er fylt opp med sanger som skulle tilfredstille de aller fleste. Albumet inneholder 14 sanger som er helt unike enkeltsanger. Albumet er veldig varierende, noe som gjør det til et lettlyttende album. Det passer til alle annledninger, sinnstemninger og lyttere.

8/10

 


POPVENNLIG PLATE FRA THE MARS VOLTA TEKST: Markus Andersson

The Mars Volta - Octahedron (Warner Bros. Records, Mercury)    


Etter mange uskyldige trusler har omsider det amerikanske prog. rock bandet The Mars Volta levert en pop-vennlig plate. Albumet "Octahedron" er helt annerledes enn noen andre utgivelser fra bandet. Selv om det er mange skeive takter og temposkiftninger som er ute og går - som hører til når man spiller sjangeren progressiv rock - er plata allikevel mer radiovennlig og poppa enn noen av deres tidligere utgivelser. Førstesingelen "Cotopaxi" stikker seg en del ut. Den er som en eksplosjon av energi som har blitt holdt inne under de roligere låtene som andresingelen "Since we've been wrong" og "With twilight as my guide". Etter at "With twilight as my guide" sakte fader ut er det som å få en bøtte kaldt vann over hodet når "Cotopaxi" kjører i gang med en fart som vi ikke har fått erfart gjennom de første 4 låtene. 22. april ble den spilt av som "the hottest record in the world" på Zane Lowes BBC Radio One show, til tross for bruken av skeive taktarter som 11/8 og 9/4. Albumet er fint sammensatt av 8 sanger(utvilsomt sammenheng med albumtittel) og med elegante overganger skaper bandet en fin helhet på albumet. Til tider er det allikevel litt for lite variasjon og litt for mye av det samme temaet som gjentas. Men til tross for dette kan man trygt si at The Mars Volta har lagd istand et fint album med noen knallsterke sanger med god fusjon av både progressive og mer poppa elementer. Og det blir utvilsomt spennende å se hvor bandet vil gå herifra.

7/10

 


SELVTITULERT DEBUT MED SÆRPREG TEKST: Markus Andersson

 


Harrys Gym er et band jeg lenge har hørt om, men har aldri tatt meg tid til å sjekke dem ut. Samarbeidet med Heroes & Zeros på Slottsfjellfestivalen var mitt første skikkelig inntrykk av Harrys Gym, og de imponerte meg stort. Desverre kan jeg ikke si det samme om deres selvtitulerte debutalbum. Til å begynne med låt albumet helt fantastisk, og litt sånn jeg forventet meg det etter konserten på Slottsfjellfestivalen. Desverre holdt ikke plata mål hele veien. Harrys Gym sin musikk er preget av mye synthelementer, men etter et par sanger blir det fort litt slitsomt med alle disse synthelementene. Og plata drukner etterhvert litt i all synthstøyet. Lite sjarmerende og veldig synd ettersom Harrys Gym tross alt har teft for god låtskriverkunst. Plata er til tross for dette en sterk debut fra Harrys Gym. Sterke vokalmelodier, god driv i sangene og gode og meningsfylte tekster preger alle sangene. Men jeg skulle gjerne hørt flere sanger som "Top of the Hill", "Brother" og "Attic", som etter min mening er de sterkeste sangene på albumet, og mindre synthstøy. Harrys Gym viser med de tre sangene et utrolig stort potensiale som jeg ikke helt finner igjen på de resterende sangene. Men en sterk debut tross alt!

6/10

 

NEU! MUSIKK MAGASIN  

testutgave