Page 1

Standpunkt

2b|2010

neitileu.no

Ekstrautgave 1. mai 2010

ØKER MEST:

DANSK Lærlingplan:

Side 4

Side 2

Meld deg inn i Nei til EU

Møter EUveggen

sTADIG FLERE INNLEIDE:

EU-vikarer til tjeneste

Side 3

Ingrid Liland, leiar i EO

STOPP EUs P OSTDIR E K T I V !

Protesterte

i Brussel I april samlet tillitsvalgte fra hele Europa seg i Brussel for å diskutere postdirektivet og demonstrere mot dette. Den norske delegasjonen troppet mannssterke opp med mer enn 20 tillitsvalgte fra Postkom. 
– Demonstrasjonen gikk over all forventning, sier forbundsleder Odd Christian Øverland. – Vi har også vært i møter med den norske EU-delegasjonen og EU-kommisjonen, og knyttet tettere bånd til den europeiske fagbevegelsen. Så å si samtlige EU-land var representert med sine posttillitsvalgte i demonstrasjonen, og det er unison enighet om at dette direktivet er en uønsket utvikling, sier han.

Kampen mot liberaliseringer i post-

verket kommer ikke for første gang. Det har vært diskutert og foreslått før. Senest representert ved regjeringen Bondevik II, som hadde en uttalt målsetning om å gjennomføre dette allerede i 2007. Før den tid satte en rød-grønn regjering en stopper for det da de vant valget i 2005. Denne gangen kommer kravet om liberalisering fra Brussel. EU har nemlig vedtatt et EØS-relevant postdirektiv som vi få store konsekvenser for oss. Det er klart for en omkamp om postliberaliseringen. Soria Moria II slår fast at direktivet skal utsettes, men den sier fint lite om et veto eller om andre måter å omgå denne liberaliseringen på. 



Det har vært omlegginger og endrin-

ger i Posten, eller Posten og Bring, som det nå skal omtales som. Den nye logoen har fått pepper for å ligne mistenkelig på «Pokemon»-varemerket, mens Bring er blitt den nye, grønne og lønnsomme merkevaren som det nå skal satses på. Ved å gjøre disse endringene allerede nå, kan det spekuleres i om Posten allerede har gitt opp kampen om liberaliseringer og forsøker å redde stumpene med denne nye «nordiske utfordreren». De konsesjonsbelagte oppgavene er igjen i Posten. Bring er altså skilt ut fordi det kan gå med overskudd. Dette er altså en tilpassing for framtidig salg av det til nå hundre prosent offentlig eide Posten. 



EUs tredje postdirektiv skal etter in-

tensjonen være innført i unionen før året er omme. Flere EU-land vurderer utsettelse. Danmark er et av dem. Når Danmark med sine relativt beskjedne avstander frykter direktivet, er det grunn til å være på vakt. Det vil nemlig ramme våre distrikter enda hardere enn hva tilfellet er i vårt naboland i sør. I dag koster det det samme å sende et brev med Posten til seg selv som det koster å sende et brev fra Lindesnes til Kirkenes. Det sikrer ikke bare rettferdige vilkår for den jevne postkortavsender, men også for næringslivet i distriktene. Skal man som forbruker betale det det faktisk koster å sende brev eller

foto: hans-jacob schultz, postkom

POSTEN SKAL GÅ MED POSTEN – IKKE MED OVERSKUDD. pakker de 2 267 kilometrene det faktisk er fra Lindesnes til Kirkenes, sier det seg selv at det vil bli dyrt.

Skal man gå inn med offentlig finansiering av posttjenester i distriktene, vil man i praksis sponse store internasjonale postselskaper med millioner av kroner. Det er ingen naturlov at disse selskapene vil drive bedre eller mer effektivt enn Posten. Til syvende og sist er det bare lønn og prisen på posttjenester som kan «effektiviseres». Det betyr i klartekst dårligere lønn til postansatte og dyrere posttjenester. 



B-blad Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo

Her hjemme er kampen allerede i full gang. Ordføreroppropet telte 151 kommuner allerede 26. august i fjor. Ordførere fra alle stortingspartiene har signert. Ordførere fra Gamvik og Nordkapp i nord til Arendal og Flekkefjord i sør. Det er ingen tvil om at postdirektivet vil få dramatiske konsekvenser. Det er helt sikkert at det finnes dyktighet og kampvilje til å formidle et klart og tydelig nei. Spørsmålet som gjenstår er om det finnes mot nok på Stortinget til nettopp det. Eirik Solbø Lie

20. årgang. Opplag: 15 000


2 Standpunkt 2010-2b

På nett med Nei til EU

WEB: neitileu.no (Nei til EUs nettsider)

TWITTER: twitter.com/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer)

Når folket ikke teller

Hvorfor holdes det ikke en høring i Brussel med sentralbanksjef Jean-Claude Trichet om krisa i euro-sonen, om hvordan Hellas kunne lure seg inn i ØMU med falske opplysninger, om situasjonen i Italia, Heming Olaussen Spania og Portugal og Irland? Hvorfor grilles han ikke om hva som skal til for å Leder i Nei til EU unngå massearbeidsløshet i EU? Hvorfor k.er det ikke full åpenhet om alle bruddene på retningslinjene i ØMU om budsjettunderskudd og lånestørrelse? Hvorfor er de folkevalgte i både EU-parlamentet og de nasjonale parlamentene satt helt på sidelinja i forhold til en av de største økonomiske og sosiale utfordringene EU og ØMU (Den Økonomisk Monetære Union – euro) er stilt overfor? Svar: Fordi EU lider av et enormt demokratisk underskudd, der man har sikret seg mot innsyn i og politiske konsekvenser for hva lederen av den europeiske sentralbanken foretar seg. Markedet må hegnes mot politikk og folk. I en interessant artikkel i the Guardian 14. februar, skrevet av Gary Younge, påpekes nettopp slike sammenhenger. Han sammenlikner dessuten EU med USA, der sentralbanksjef Ben Bernanke så vidt slapp gjennom nåløyet i en kongresshøring om sitt ansvar for finanskrisa. Younge idylliserer på ingen måte forholdene i USA, men påpeker at i forhold til det begrensa amerikanske systemet, er EU likevel en demokratisk sinke. Den europeiske sentralbanksjefen er utnevnt av demokratisk valgte regjeringer, men ikke ansvarlig overfor dem, eller EU-parlamentet for den del. Når den greske krisa skal håndteres, så er det overordna målet å forsvare euroen, ikke folks levekår. Tvert imot er det vanlige folks levekår som skal forverres, via krav om lønnsnedslag, pensjonskutt og en redusert offentlig sektor. Dette er nøyaktig de sakene grekerne for kort tid siden har gått til valg og avgitt sin stemme i forhold til – med det resultat at den konservative regjeringa måtte gå, og en sosialdemokratisk regjering ble valgt inn av eget folk. Deres stemme viser seg så å være bortkastet når EUs sentralbank og finanskommisjonær trer inn på banen. Nå er Hellas langt på vei satt under administrasjon av EU. Uten at dette noen gang har vært klargjort som en opsjon for de samme velgerne. Nå protesteres det, i gatene og i streiker. Euro-LO støttet den greske generalstreiken, fordi EUs politikk vil kaste folk ut i arbeidsløshet og fordi EU griper direkte inn i nasjonal lønnsdannelse. Men hvem skal streikene rettes mot? Det er ingen å kaste, da den greske regjeringa må peke på EU-kommisjonen og sentralbanken. Men de kan ikke kastes. Det er en skjebnens ironi i at de tre landene som så EU-medlemskap som en garanti mot tilbakefall til diktatur de nylig var blitt kvitt – Hellas, Portugal og Spania – nå står i fare for å få sin økonomiske politikk diktert av ikke-valgte embedsmenn og utenlandske politikere som Merkel og Sarkozy. Dette er fundamentale spørsmål, som går rett til kjernen av det neoliberalistiske eksperimentet – det fundamentale skillet mellom politikk og makt. Makta ligger i markedskreftene, ikke hos de folkevalgte. Der ligger avmakta. Velgerne har tatt tegninga, når bare 43 % synes det er bryet verdt å stemme på et avmektig parlament, eller når folkeavstemmingsresultater aldri blir respektert. Det blir aldri folkestyre når folket ikke teller. Det er EUs største og mest grunnleggende problem. I krisetider ser det ut som om det siste EUs eliter vil forholde seg til, er folket. Elitene vet best hva som skal til, sjøl om de overhodet ikke forsto hva som traff dem da krisa satte inn. «Stol på oss – men vi stoler ikke på dere», er signalet de sender ut. Dette demokratiske underskuddet er, og vil være, en torpedo under hele EU. Skal vi forsvare folkestyret i Norge, er det siste vi skal gjøre, å innlemme Norge i den europeiske union. Det har det norske folket heldigvis skjønt. I mars markerte vi fem år med sammenhengende nei-flertall på alle meningsmålinger i Norge. Det er noe ja-sida skjønner. De er også redd for sitt eget folk. Derfor får vi ikke noen EU-omkamp i Norge på veldig lenge. Ikke før ja-sida tror de kan vinne. Skulle det skje, blir det i så fall raskt slutt på alle folkeavstemminger. Et ja er nemlig endelig, mens «et nei er bare en omvei», som Brussel-eliten pleier å uttrykke det. Elitene er seg sjøl lik, både her og der. Folket stoler de ikke på.

Standpunkt Ansvarlig redaktør: Heming Olaussen Redaktør: Inge Matland (Sindre Humberset har permisjon) Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Hilde Loftesnes Nylén, Jens Kihl, Ingeborg Sanner, Torunn Kanutte Husvik.

DANSK LÆRLINGPLAN:

Møter EU-veggen Både Noreg og Danmark slit med å skaffe nok lærlingplassar. Men tiltakspakka danske kommunar no lanserer, strid mot EU-reglane. Fleire norske rapportar har dei siste åra konkludert med at talet på tilgjengelege læreplassar er for lågt, og at dette er ein viktig grunn til fråfallet i vidaregåande opplæring i Noreg. Tidlegare utdanningsminister Gudmund Hernes lanserte rapporten «Gull av gråstein» 4. mars. Der skriv han at ansvaret ikkje minst ligg hjå kommunar og fylkeskommunar for å skaffe til veges dei manglande plassane. Men når Kommunernes Landsforening (KL) no tilrår danske kommunar å krevje lærlingplassar når dei lyser ut anbod, møter KL konkurransereglane frå EU. Fråfallet i vidaregåande opplæring i Noreg er på 30 prosent, medan det er 35 prosent i Danmark. Hjå danskane manglar over 7000 elevar lærlingplass, og talet har stige med 85 prosent på eitt år. Difor ynskjer KL no å krevje lærlingplassar når dei inngår kontraktar med byggebransjen. Men Kim Boyter, leiar i Dansk Industri Øst-Jylland, meiner tiltaket er ulovleg. Grunnen er at han meiner kommunane ikkje har lov til å stille krav om at verksemdene skal ta inn lærlingar for å få kontraktar. Ettersom denne saka går inn under konkurranseregelverket og regelverket om offentlege anskaffingar, vil det høgst truleg òg gjelde norske kommunar. I Noreg meinte Ungdomsalliansen mot Tenestedirektivet at ei innføring av dette direktivet ville kunne føre til færre lærlingplassar i Noreg, av di fleire utanlandske verksemder, som ikkje tek inn lærlingar, vil kunne vinne kontraktar i Noreg. No syner det seg altså òg at andre delar av EØS-avtalen gjer det vanskeleg å nå målet om å gje lærlingplass til alle. – Eit sjansespel – I dag er det slik at den som byrjar i ei utdanning ikkje kan vere sikker på å få fullføre. Den dårlege stoda for lærlingar gjer utdanning til eit sjansespel, seier Ingrid Liland. Ho er leiar i Elevorganisasjonen (EO), som organiserer titusenvis av elevar som er på veg til å bli, er eller skulle ha vore lærlingar. – Dei som ikkje får lærlingplass må gå allmenn påbygging i staden for å få den praksisen dei treng. Dette gjer dei lite attraktive i arbeidsmarknaden, påpeikar Liland. Ho meiner det ikkje er ein akseptabel situasjon før alle elevar som treng det får lærlingplass og høve til å ta fagbrevet. Fem millionar arbeidslause ungdomar Arbeidsløysa for ungdom (under 25 år) var på 20,6 prosent i februar 2010, i fylgje Eurostat, statistikkbyrået til EU. Til saman er det no fem millionar ungdomar i EU som står utan arbeid.

Leiar i Elevorganisasjonen: – Den dårlege stoda for lærlingar gjer utdanning til eit sjansespel, seier Ingrid Liland.

Arbeidsløysa for ungdom har auka med 2,2 prosentpoeng sidan februar i fjor, og både Latvia og Spania har no ei arbeidsløyse i denne gruppa på over førti prosent. I både Sverige og Finland går kvar fjerde ungdom arbeidsledig, medan talet er 14 prosent i Danmark. Det respektive talet for Noreg er 8,4 prosent, i fylgje same byrå, og talet er svakt på veg nedover. Det einaste EU-landet med ei ungdomsarbeidsløyse under ti prosent er Nederland, som kan skilte med 7,3. – Det offentlege møter stadig nye hinder frå EU i arbeidet med å finne gode tiltak for å betre lærlingstoda. Er mangelen på effektive verkty noko EO kjenner att? – I samband med finanskrisa kom regjeringa med ekstra midlar som skulle kompensere for ekstrautgiftene i verksemder som har lærlingar. Men utanom dette ser vi fåe tiltak med effekt. Alle snakkar mykje om at det er viktig å betre lærlingstoda i Noreg, men det er vanskeleg å sjå kva som faktisk kan fungere. Elevorganisasjonen meiner at det offentlege må stille større krav til næringslivet – men òg til seg sjølv, avsluttar EOleiar Ingrid Liland. Av Jens Kihl jens.kihl@neitileu.no

TIPS OSS! Standpunkt-redaksjonen er alltid glad for tips fra leserne. Epost: standpunkt@neitileu.no | SMS: Send NTEU tips [ditt tips] til 2030.

Opplag: 15 000 Post- og besøksadresse: Storgata 32, 0184 Oslo Kontakt oss: standpunkt@neitileu.no Telefon: 22 17 90 20 Trykkansvarlig: Datatrykk

Medlemskap i Nei til EU koster 290,– kroner pr. år, og kan betales inn til kontonummer 7874 05 01517.

Annonser og istikk: Ta kontakt for pris og informasjon. Budskapet i annonser og istikk står for annonsørens regning, og trenger ikke være sammenfallende med Nei til EUs syn.


IDENTI.CA: identi.ca/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer)

FACEBOOK: facebook.com (Meld deg inn i gruppen neitileu)

3 Standpunkt 2010-2b

VIL FASTE STILLINGER BLI UNNTAKET?

EU-vikarer til tjeneste Tillitsvalgte i flere bransjer er bekymret over det stadig voksende antallet vikarer og innleide i det norske arbeidsmarkedet. – Bruken av vikarer fører til et dårligere arbeidsmiljø, sier Lars Johnsen, nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund. Han mener at et stadig skifte av arbeidstakere Lars Johnsen gir mindre ansvar for arbeidsmiljøet, og både de sosiale forhold, sikkerheten på jobben og det kollektive ansvaret for arbeidsplassen svekkes. – Bruk av vikarer og midlertidige ansettelser fører til lavere organisasjonsgrad og dermed svekka kampkraft i den enkelte bedrift og i bransjen, noe som også gir dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de enkelte bedrift og for bransjen som helhet, sier Johnsen. Dette får støtte fra Stein Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse, som sier at man med stadig mer bruk av vikarer vil få et arbeidsmarked hvor de ansatte ikke får de rettighetene de har krav på. Likebehandling EUs nye bemanningsdirektiv (også kalt vikarbyrådirektivet) slår fast at vikarer skal ha de samme grunnleggende arbeids- og ansettelsesvilkår som om de var er fast ansatt i samme virksomhet (likebehandlingsprinsippet). Dette er ifølge Lars Johnsen en klar fordel, men han frykter likevel at det kan by på problemer, fordi direktivet ikke sier noe tydelig om for eksempel hva slags lønn som skal legges til grunn for Stein vikarene. – Bestemmelsen Guldbrandsen i vikardirektivet sikrer

ikke ansiennitetstillegg, pensjonsrettigheter og andre sosiale rettigheter, sier Johnsen til Standpunkt. Mer allmenngjøring? Også Stein Evju, professor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo, mener at direktivets likebehandlingsprinsipp kan by på visse problemer. – I Norge er lønn i stor grad regulert gjennom tariffavtaler, og det er lite oversiktlig hva som faktisk vil være sammenlignbar lønn. For en utleiebedrift kan det åpenbart være et problem, sier Evju til Standpunkt. Han mener en mulig løsning kan være at Arbeidstilsynet kan gis oppgaven som kontaktpunkt og informasjonsgiver om hvilke vilkår som gjelder for innleide arbeidstakere. Stein Evju

Ingen restriksjoner I tillegg til likebehandlingsprinsippet slår direktivet fast at begrensninger i bruk av innleie kun kan begrunnes i det som kalles «allmenne hensyn». Ifølge professor Evju innebærer ikke dette noe annet enn det som allerede følger av de alminnelige tjenestereglene etter EF-traktaten og EØS-avtalen og EU-domstolens praksis. Likevel mener Evju at det er bestemmelser i Arbeidsmiljøloven som vil kunne utgjøre restriksjoner i EØSrettslig forstand. Han nevner § 14-12 om innleie og dens kobling til § 14-9 om midlertidige ansettelser. Men han påpeker at det avgjørende vil være om slike restriksjoner kan anses begrunnet i legitime hensyn og ikke er for vidtgående. – Dette er en omfattende

Transportarbeiderforbundet: Frykter at vikarbyrådirektivet fører til at dagens lov- og avtaleverk må ofres på fleksibilitetens alter. foto: nobina

diskusjon, og svaret er diskutabelt, sier Evju til Standpunkt. Dette kan bety at det til syvende og sist er EU- og EFTA-domstolene som avgjør hvilke restriksjoner som er lovlige eller ikke. Lars Johnsen i Transportarbeiderforbundet frykter at dersom vikarbyrådirektivet fører til at dagens lov- og avtaleverk må ofres på fleksibilitetens alter, vil situasjonen i deler av transportbransjen forverres betraktelig. – I dag fører vi en kamp for faste ansettelser og heltidsstillinger på basis av dagens lov- og avtaleverk, sier han. – Til tross for dette regelverket er bruken av vikarer/midlertidige i mange bedrifter betydelig, ofte over 10 prosent. Uten dagens reguleringer ville det kun bli en minimumsbemanning i flere bedrifter, faste ansettelser ville bli unntaket og midlertidig ansatte regelen. Innsynsrett Johnsen sier at det er viktig at dagens lov og hovedregel om faste ansettelser må opprettholdes. Både han og Stein Guldbrandsen fra Fagforbundet mener at det er viktig at fagforeninger får mulighet til å ta ut stevning mot

bedrifter for brudd på regelverket om bruk av vikarer og midlertidig ansettelser. – Uavhengig av vikardirektivets skjebne må de innleide sikres lønn minimum på nivå med innleiebedriften, og de tillitsvalgte må få innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår for både faste og midlertidig ansatte i egen bedrift, sier Lars Johnsen. Ikke i faresonen? De to tillitsvalgte får noe hjelp fra professor Evju, som mener at bestemmelser om dokumentasjon av innleides lønns- og arbeidsvilkår må anses akseptable. – EU/EØS-retten setter begrensninger for hva slags ordninger man kan ha på nasjonalt plan, men det er ikke det samme som at ethvert tiltak for å ivareta nasjonale arbeidstakere og det nasjonale arbeidsmarkedet vil være forbudt, sier Evju. Så spørs det om fagbevegelsen skal ta sjansen på å stole på slike lovnader og slippe enda flere EU-direktiver inn i arbeidslivet.

Av Hilde Loftesnes Nylén hilde.nylen@neitileu.no

DISKRIMINERING ER INEFFEKTIVT:

– EU som pådriver for likelønn? EU-kommisjonens likelønnskampanje handler i hovedsak om gode råd og annonsering. Bedriftsøkonomi preger EUs festtaler om likelønn og likestilling, i stedet for hva samfunnet som helhet tjener på et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked. Norsk ja-side argumenterer ofte for at EU er en pådriver i likestillingspolitikken, og at likestilling er et argument for norsk EU-medlemskap. Men når EU skal argumentere for sine likestillingsstiltak, er det kun markedsøkonomiske argumenter som teller: likestilling er bra for konkurranseevnen og den økonomiske veksten. Likestillingstiltak begrenses kun til vilkårene i arbeidslivet, og til likebehandling. Samtidig setter EU foten ned for særegne tiltak for å styrke kvinners stilling. Norge har for eksempel måtte bøye seg for EFTAdomstolens vedtak i saken om øremerking av høyere vitenskapelige stillinger for kvinner ved universitetene. EU-kommissær for sysselsetting og sosiale

saker, Vladimir Spidla, mener kvinner virker postitivt inn på effektiviteten i arbeidslivet, og at kvinnelige bedriftsledere kan skilte med bedre resultater for sine bedrifter enn bedrifter som har menn i ledelsen. – I krisetider er det riktig å være aktive på likestillingsområdet, fordi diskriminering er ineffektivt, sier kommisjonær Spidla – og fokuserte dermed på bedriftsøkonomi framfor samfunnsøkonomi i det startskuddet for likelønnskampanjen gikk. Sverige som foregangsland EU-kommisjonen mener medlemslandene kan endre sine lovverk for å tette lønnsgapet. Likestillingslover er ikke en selvfølge i alle EUs medlemsland og nå ønsker EU-kommisjonen å skilte med den svenske likestillingsloven som ett godt eksempel til etterfølgelse. Samtidig sier svenske kvinner at EU ikke prioriterer spørsmål om lønn, fødselspermisjoner og at

politikken er for mannsdominert, i følge en undersøkelse fra Europaparlamentet. Dialog fremfor krav I Norge har kvotering vært ett av mange viktige tiltak for likestilling, og i et kjønnsdelt arbeidsmarked er kvotering et av tiltakene for likelønn. Men EU vil ikke stille krav om kvotering. Spørsmålet for EU blir om deres verktøykasse kan tas alvorlig når kommisjonen ikke stiller krav til medlemslandene og heller ikke bevilger penger. Den norske Likelønnskommisjonen slo i 2008 fast at staten måtte gå inn med 3 milliarder for å tette lønnsgapet i offentlig sektor i Norge. Hvor stor sum det da vil være behov for i EU sier kommisjonen ingenting om. Men de gir gjerne gode råd og lager fine annonsekampanjer.

Av Ingeborg Sanner ingeborg.sanner@neitileu.no

FAKTA

Lønnsforskjeller • EU-kommisjonen la i mars 2009 frem en kampanje for likestillingstiltak. Informasjonsarbeid og annonsering står høyt på listen i kommisjonens kampanje, og det foreslås at medlemslandene kan pålegge bedrifter å legge fram planer for å oppnå likelønn. • Kvinner i EU tjener i snitt 17,4 prosent mindre enn menn. Til sammenligning er tallet for Norge 15 prosent.


Standpunkt standpunkt  UNIONISTNYTT

Nummer 1-2008

Kalender

n Europabevegelsen vil ha enda

neitileu.no 2b|2010

Endepunkt Endepunkt

«Den siden som forsøker seg «Den siden som forsøker seg med triks og slagord vil tape» med triks og slagord vil tape» THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars 1994.

en omkamp om norsk innlemmelse i EU, og tar sikte på en ny folkeavstemning i 2015. En egen arbeidsFor mer informasjon om gruppe, ledet av eks-president i arrangementene, se Norges Rederiforbund, Elisabeth Grieg (bildet), er nedsatt for å nå dette www.neitileu.no/hva_skjer/ målet. Tidligere leder i Fellesforbundet, Kjell Bjørndalen, er også med i gruppen.

THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars 1994.

Januar

Askøy Nei til EU har SISTE 17.PÅjanuar:

årsmøte på Kleppestø. Kl. 18.00. 25.-27. januar: Landsmøte i Ungdom mot EU går av stabelen på Mysen i Østfold.

Margot Wallström:

NY BOK FRA DAG SEIERSTAD:

Den nye kampen om arbeidslivet Februar

6. Februar: Årsmøte i Akershus Nei til EU. Arbeidersamfunnets plass 1, Oslo, kl. 18.00. 13. februar: Bergen Nei til EU har ekstraordinært årsmøte. Øvregaten 25. Se http://www.neitileu. no/bergen for oppdatert info. 14. februar: Tønsberg og Nøtterøy Nei til EU. Fellesmøte med foredrag. Separate årsmøter for lagene. Sted: Avholdsfolkets hus, Tønsberg. 23. februar: Buskerud Nei til EU har årsmøte på Folkemusikksentret i Prestfoss. 23. Årsmøte Sør-TrønHva erfebruar: det som skjer medieuropeisk delag fylkeslag arrangeres Bakarbeidsliv når tusen tyskepåpostanke gård. Trondheim lokallag har årssatte demonstrerer mot lønnsøkmøteHvorfor samme dag, sted.i EUs ning? harsamme dommer

– Dette er et sammenbrudd av så store dimensjoner at det er nesten ufattelig, sier Dag Seierstad om utviklingen i europeisk arbeidsliv.

domstol noe å si for Norge, som Mars ikke er medlem? Svarene på detVestfold Neivi til iEU. Årste 5. ogmars: mye mer finner den nye møte.til Sted: Grønt Fagsenter, Gjenboken Dag Seierstad, Den nye nestad,om kl 19.00. kampen arbeidslivet. 7.-9. Vårkonferanse i UngDa demars: ansatte i Deutsche Post domi tog mot EU 6-9. mars. lønninger, gikk mot høyere var det fordi konkurrentene til April Post betalte sine ansatte Deutsche 4.-5. april: Landskonferanse langt under minstelønn. Stilt for overtil EU. Tema: og EU.jobben Oslo. forNei trusselen omKlima å miste 6.lønningene april: Rådsmøte Nei til EU. de hvis gikk iopp, valgte ansatte å demonstrere mot økningen. – Dette er et sammenbrudd av så store dimensjoner at det er nesten ufattelig, sier Seierstad. I forordet til boken skriver økonomen Erik S. Reinert følgende: «Vi Rød Ungdoms nettsider kårethisbefinner oss i dag i en alvorlig Nei til til «ukaskrisesituasjon, helt» etter torisk og EU økonomisk på Sørmarka. oglandsmøtet Dag Seierstads bok viser dramatikken dette kan innebære for «Etter å ha fått 3000 nye medlønnstakere i hele Europa. Nemlig i fjor, erog Neipolitiske til EU medeliter, sine at lemmer økonomiske 28000 medlemmer den tredje størmed EF-domstolen som verktøy, stevelge politiske medlemsorganisasjokan å møte krisen gjennom å nen i Norge etter Arbeiderpartiet la lønningene synke og arbeidsløsog Kristelig Folkeparti. Det er utroheten stige.»

Nei til EU ble «ukas helt»

lig viktig for organisasjonen at den

beholder sin og vokser også Rammer destyrke svakeste

tider der EUom ikkehvorfor står direkte påhar Påi spørsmål han dagsorden, rettsvarer og slettSeierstad fordi gras-enskrevet boken, rotmobilisering er det eneste for-har kelt at det er fordi ingen andre trinnet Nei-siden har overfor en Jaside som sitter med bukta og begge endene i Stortinget, ledelsen i Arbeiderpartiet og i de store mediene. På grunn av glitrende organisatorisk og politisk arbeid mot EU kårer vi Nei til EU til Ukas Helt!» heter det på nettsidene til Rød Ungdom.

skrevet den. Han mener det som skjer med arbeidslivet i Europa er så dramatisk at det fortjener mer oppmerksomhet. – Det er to forhold som er viktige å få frem, sier han til Standpunkt. – Det ene forholdet er konsekvensene av EUs indre marked, Høytidelig overrekkelse: En særdeles anonym representant for BMW, Daimler og Porsche verstingeprisen med får fulloverrakt konkurranse på absolutt under den satiriske seremonien på Witloof Bar i Brussel foto: sadaine /foee alle markeder. – Arbeidsmarkedet er sånn at hvis du slipper konkurranse til der WORST EU LOBBYiNG AWARD: Av Morten Harper det på forhånd er stor arbeidsløshet, så øker ulikhetene, og de svakeste rammes hardest, sier Seierstad. Han mener det nærmest er en naturlov at lønninger synker med stor arbeidsløshet og full konkurranse.

Årets lobbyverstinger EUs domstol

Det andre forholdet Seierstad trekker frem er situasjonen med at EUs domstol nå legger mye strammere rammer for hva myndigheter og fagbevegelse kan gjøre for å opprettholde lønnsnivået der hvor det er truet. – Laval-dommen rettet seg mot fagbevegelsen, mens Rüffert- og Luxembourg-dommene rettet seg mot myndighetene, men sjølsagt i Worst EU Lobbying Award ble i stått sammen om en massiv neste fortsatt drift gamle reaktoskritt ogsåav mot hva fagbevedesember delt ut for tredje gang lobbykampanje som har ut- gelsen rer. kan oppnå, minner Seierstad av organisasjonene Corporate vannet og forsinket kravene til oss på. De satiriske prisene kåres Lang kø.Observatory, På landsmøtet signerte Dag Seierstad den nye boka si, som Europe Friends CO2-utslipp fra biler i EU. Tyske gjennom en mener åpen nettavstemSeierstad noe av det viser sammenbruddet i europeisk arbeidsliv, drevet av EUs indre marked ofogthe Earth Europe, LobbyConAtomic Forum, en interesseorning, etter at arrangørene har viktigste som dommene kan lære EF-domstolens tolkninger.  foto: eivind formoe trol og SpinWatch. Hensikten ganisasjon for atomindustrien, oss nominert verstesom kandidateer at etdesystem gir en

Tyske bilfabrikanter er kåret til fjorårets verste EU-lobbyister.

er å øke offentlighetens kjennskap til den omstridte lobbypraksisen i Brussel. Fjorårets verstinger ble de tyske bilfabrikantene BMW, Daimler og Porsche. De har

fikk prisen Worst EU Greenwash (verste grønnvasking) for en kampanje som skulle gi inntrykk av at kjernekraft var miljø- og klimavennlig energi. Hensikten var å få oppslutning om

Bli med på laget og få Standpunkt i posten!

ne. Både privatpersoner og organisasjoner kan sende inn forslag. Full begrunnelse og omtale av de andre kandidatene på prisens nettside: www.worstlobby.eu/2007

çèP]S_é]Zè MSAVIS

Meld deg inn Fellesforbil deU t! i vNeer ivetunE kre Maria Hagberg : – EU gjør menneskene til varer Side 10-11

KAMPEN MOT

Ales Ree: Beklage r slagside i NRK-program om 1994 Side 4-5

TJENESTEDIRE

Margot Wallströ m: Vil ha EU-kunnskap i skolene Side 7

KTIVET:

B-blad Returadresse:

Arbeidersamfunnets plass 1 0181 Oslo

Ei%,›Efm\dY\ i)''. (.%‚i^Xe^

Karina Rohr Sørense n: –Fri flyt vinner alltid i EU Side 8

to

neitileu.no Epost: medlem@ vn og na U TE «N SMS: adresse» til 2030 20 Telefon: 22 17 90

Seiersglade delega ter og tilskuere reiste seg og applauderte da Fellesforbundet overveldende med flertall gikk inn for at Norge må bruke reservasjonsretten tjenestedirektiv. mot EUs

– La oss ikke få et tjenestedirektiv som skal over vårt arbeid bestemme selv finne virkemsliv. Vi må idlene i kampen mot sosial dumping og økonomisk Stein Aamdal kriminalitet, sa fra talerstolen. Side 14, 15 og

16

Neste Standpunkt =fkf1?‚mXi[J´

Frist for innsendte bidrag er 10. februar. HEMING OLA USSEN:

SETT EU PÅ MIL

JØMUSEUM!

Side 2

EU-kommisjonens sex-fikserte filmsnutt på YouTube, tidligere omtalt her i Standpunkt og i utallige andre media, diskuteres fortsatt. På de svenske sosialdemokratenes webavis, BOK Aktuelt i politiken, stiller EUparlamentarikeren Anna Hedh Dag Seierstad: spørsmålet: – Hvor er EU Den nye kampen om sexy arbeidslivet egentlig? Boka kan bestilles her: www.respublica.no Hedh tar utgangspunkt i EU-kommisjonens «Come together»-snutt, og sier at hun domstol mulighet for å dømme på er så inderlig trøtt av dagens den måten, ikke er til å leve med. reklame som i så stor grad inneDommene gjelderantydninger. alle EU-land og holder seksuelle Norge viasynes EØS.det Dommer – Jeg er bra ati EU EU- har også betydning for Norge. Dersom kommisjonen legger ut filmer det en men sak om noe densom EFpåreises YouTube, akkurat domstolen altha harspart tatt stilling til, vil ne kunne de seg, skriEFTA-domstolen tenke likedan. ver hun. – Vi har ingen reservasjonsrett EU-kommisjonens Margot mot en dom,svarer sier han. Wallström at hun synes Han menerfilmsnutten at hvis vi skal den aktuelle varkunne en verge oss mot slike dommer, må genistrek. regjeringen gå i forhandlinger – Videoklippet ble laget fo- med EU at de ikke gjelde oss. ranom lanseringen avskal EUs mediaMen dette er program. Deteterlangsiktig en av fire mål, kortemener Seierstad, ogfra forklarer filmer med klipp kvalitets-dette med at det spørsmål om hele filmer somreiser har fått EU-støtte, som «Amélie fra Montmartre», EØS-avtalen. «Farvel, Lenin» og «Slik som i himmelen». Les boka! Takket være disse klippene har millioner av menHvis Seierstad skal komme med et nesker EU-hjørnet på godt rådfunnet til norske tillitsvalgte, er YouTube. harhans. vi det å starteSiden med iåsommer lese boka publisert videoklipp EU-dette – Du får77 ikke vite noepåom tube,steder, som harforklarer hatt overhan. 7 millioandre ner skriver svenNårtreff hanhittil, innleder omden dette stofske EU-kommissæren. fet pleier han å spørre om de har Wallström beretter hørt Margot om det før, men det er sjelden videre at folk ikke bare har tit-med noen er kjent med temaet, tet på videoklippet om kjærligmindre de har lest Klassekampen. het, men dekkes også filmsnutter med sier – Dette ikke i media, informasjon «om alt fra kamhan, og legger til at det finnes noen pen mot brannene i Hellas, ut- faghederlige unntak i blant annet viklingsbistand og klimaforbladene i fagbevegelsen. andringer til grensekontroller, forbrukerbeskyttelse og kulturstøtte til europeisk film». Av Hilde Loftesnes Nylén – Som kommissær med anhilde.nylen@neitileu.no svar for kommunikasjon er jeg stolt over å kunne presentere EU på EUtube, der de fleste brukerne er unge mennesker som vi ellers ikke når i vår daglige kommunikasjon, skriver Wallström. 2|2010 Ingeneit Matland ileu.no

Standpunkt KriseN på sagaøy a:

støtt våre naboer Side 10

NEI TIL EUs MEDLE

EU-sex på YouTube – «en genistrek»

Fødestover:

Kroken på døra?

n Det er utenfor EURett og med en uavhengig stemme i politikere unnlater å diskutere spørsmålet. skal være rett. Det finnes

Side 8

KommUNe-Norge

:

Ja-sidens lek med tall Side 14-16

UNgdom mot eU:

eU er ikke svaret Side 20

Tilbake til da L ag r iN g sd verdenssamfunnet Norge best kan DN har helt rett i sin analyse, men jegta er redd det en at rekke debattanter som sikre folkestyret ir e K t i ve t bulgarsk ikke vil føre noe steds hen. Nordmenn er av natur et skriver glitrende «nå-må-vi-innog kjempe for miljø og solidaritet. I tunge svært endringsvegrende folk, og styres i denne saken i-EU-dere»-innlegg i norsk presse. nivå forhandlinger om handel, klima eller miljø sitter vi Som en service overfor våre

av følelser.

partipisk?

ved forhandlingsbordet, Sverige og andreDetEUbetyr ikke at Norge trenger å forbli utenfor EU. lesere vil vi nåmens og da trekke frem enkleste måten er rett og slett at EU bestemmer noen av ja-sidens debattperler. land bokstavelig talt må stå på gangen og laDen seg seg for å «straffe» verdens rikeste og mest selvopptatte Dagens bidrag er et leserbrev fra representere av EU-kommisjonen. Nå vil ja-siden haå innføre eksklusivt tollregime mot norske valand. Ved Dagens Næringsliv: rer vil vår enda en omkamp om norsk EU-medlemskap. Nei til økonomi raskt strupes og bli redusert til bulnivå. Da, men først da, vil EU-motstanden bli borEr EU en umulighet? EUDN vilskriver gjerne ha deg med på laget. Meld deg inngarsk i dag! te. Norske politikere som ønsker medlemskap bør derfor i en leder 28. desember om den sterke motstanden

mot EU-medlemskap hos det norske folk, Avisen refererer noen av årsakene, og legger selv til enda et argument, nemlig at våre

be Brussel om den nødvendige hjelpen. Jon Aabye, Oslo

n motstanden mo t eUs datalagringsdirekt iv er nå så stor i Høyre at ern a solberg vurderer å hente fra m partipisken . EU-kommisjonens

videosnutter finner du her:

n – Hvis Høyre vil være skohttp://youtube.com/user/ jernet som presser direkt ivet igjennom, eutube

Standpunkt 2b-2010  

Spesialutgave av Standpunkt i forbindelse med 1. mai 2010

Advertisement