Page 1

naturviteren et magasin fra naturviterne

nr. 1/ 2014

tema

/6

Borreliose - en yrkessykdom?

profilen

/ 20

Professor Atle Nesje om ras og klimaforandring

student Finn ditt lokallag og din studentkontakt

/ 24

Naturviterne:

– Styrk jordvernet, Sylvi!


/ Nr. 1 2014

INnHOLD 3 leder

6

4 aktuelt 6 tema:

Rolf Stamnestrø er blitt syk av borreliose. Søker Nav om erstatning for yrkessykdom.

12 Reportasje

Bekymret for forvaltningen av naturmangfold.

14 meninger 15

DUELLEn

Er det farlig å spise oppdrettslaks?

16 Politikk

– Styrk jordvernet, Sylvi!

18

juristen svarer

 «Har jeg rett til å få overført to uker ferie?» «Har jeg rett til ammefri?»

20 profilen

16 20 24 26

 rofessor Atle Nesje snakker om ras og klimaP endringene vi opplever.

24 student

Finn din studentkontakt og ditt lokallag.

26 27

ny i jobben på arbeidsplassen



Generalsekretæren om: «Gøy på jobben».

28 medlemssider

forsideFoto: torbjørn hundere

24 Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, 2013. issn 0801-9290 Naturviterne Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf 22 03 34 00 fax 22 03 34 01 post@naturviterne.no www.naturviterne.no Nettoopplag: 5500 i henhold til Fagpressens forskrifter

2

naturviteren

26 Ansvarlig redaktør: Christine Kristoffersen tlf 411 28 180 christine.kristoffersen @gmail.com Korrektur: Tone Aamodt Stillings- og forretningsannonser: Flisa Trykkeri stig@flisatrykkeri.no Produksjonsplan Se www.naturviterne.no

32

mitt bilde

REDAKSJONSRÅD: Merete Skaug Naturviterne Torbjørn Hundere Naturviterne Edith Akerø Naturviterne Per Rønneberg Hauge Fylkesmannen i Buskerud Sunniva Schjetne Statens vegvesen Borghild Hillestad NMBU Finn Erlend Ødegård Norges Bondelag

Trykk: Flisa trykkeri as tlf 62 95 50 60 produksjon@flisatrykkeri.no


leder / Finn Roar Bruun Leder i Naturviterne E-post: frb@naturviterne.no

Foto: Kimm Saatvedt

Universitetet for bærekraft! Fra 1. januar er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) etablert. Det er resultat av en sammenslåing av Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøyskole. Det startes bygging av nye lokaler på Ås, og om noen år vil det vitenskapelige miljøet på Campus Ås ha den mest moderne bygningsmassen blant Norges universiteter. Over syv milliarder kroner skal investeres. Man bør allerede nå utnytte de nye mulighetene som ligger i et styrket fagfellesskap. Campus Ås har etterhvert utviklet seg til å bli et fullverdig universitet med mange ulike fagretninger. Landbrukshøyskolens tid er forbi. Hadde man kjørt videre på den strategien hadde man ikke hatt et grunnlag for å være landets viktigste kompetansemiljø innen naturressurs- og matforvaltning i 2014. Dette har NMBU til felles med Naturviterne. Vi startet som faglag for studieretningene ved Norges Landbrukshøyskole. Nå er det lenge siden vi begynte å rekruttere fra andre universiteter. I dag har vi medlemmer fra alle universiteter og høyskoler med naturfaglige studier. I de modne aldersgrupper har vi fortsatt mange med bakgrunn fra NLH. De yngre medlemmene har utdanning fra alle landets universiteter, og gjerne med et eller flere år i utlandet. Naturviterne vil endre seg i retning mer generelle naturvitenskapelige fag. Det vil påvirke oss som forening. Det er viktig at vi er klar over denne langsomme endringen og endrer oss i takt med den. Det er et skifte fra praktiske, yrkesrettede studier mot mer

spesialiserte naturvitenskapelige studieretninger. Våre medlemmer er fortsatt eksperter! Bærekraft, kretsløpstenking, forvaltning av natur og naturressurser vil alltid være kjerneoppgaver. Mat, klimatilpasning, arealforvaltning og næringsvirksomhet med grunnlag i naturressurser vil også om 10, 20 og 30 år være politiske områder der Naturviternes stemme skal høres. NMBU har i dag god utdanning innen mat, naturressurser, økonomi, teknologi, samfunnsfag, lektorutdanning, dyrehelse og realfag. Universitet betyr helhet og NMBU har nå kommet langt i å favne helheten i det akademiske univers. Det har blitt et universitet på linje med de gamle store: Oslo, Bergen, Trondhjem og Tromsø. NMBU har noen fortrinn som de bør forbedre og markedsføre: mat- og naturressursforvaltning med økonomi. Det ligger en stor utfordring for NMBU framover: Studiene må forbedres i forhold til næringslivets og samfunnets behov. NMBU kan ikke levere gårsdagens løsninger til morgendagens problemer. Dette krever god kontakt mellom arbeidslivet og universitetet. Her har NMBU et utviklingspotensial. Jeg tror miljøet på Ås kan greie dette, men det forutsetter god kommunikasjon og arbeid med aktuelle bransjer. Jeg har store forventinger til at vi får en spennende faglig utvikling fra Ås i årene som kommer! Jeg og Naturviterne gratulerer NMBU, og ønsker lykke til med fortsettelsen!

naturviteren

3


/ aktuelt Medlemsfordelene i DNB

Rimeligere lån og forsikring Boliglånsrentene på Naturviternes avtale med DNB er nå slik: • Boliglån Ung (BLU) innenfor 85 % av verdigrunnlag: 3,40 % • Boliglån (nedbetalingslån) i DNB Boligkreditt, innenfor 75 % av verdigrunnlag: 3,50 % • Rammelån i DNB Boligkreditt, innenfor 70 % av verdigrunnlag: 3,60 % Også når det g jelder innbo-, reiseog ulykkesforsikring har Naturviterne en gunstig avtale med DNB. Prisene er fra 1. januar redusert med inntil 20 %. Ta kontakt med DNB for å få tilbud på dine forsikringer. OBS: Overgang til kollektive avtaler fra 1. januar i år. Forsikringsavtalene ble g jort om til kollektive avtaler fra 1.1.2014. Dette innebærer at Naturviterne vil være forsikringstaker på vegne av medlemmene i foreningen. Det enkelte medlem vil stå som forsikret under avtalen. Fordelen er at Naturviterne kan opptre samlet med de andre tilsluttede Akademikerforeningene i forhandlinger om disse forsikringene. Man kan da bli i stand til å kunne flytte forsikringene samlet til et annet selskap om det blir et ønske. Nærmere informasjon om lån og forsikringer finner du i nettbanken din eller på naturviterne.no. Alle henvendelser til DNB, alle dager, hele døgnet, på tlf: 04800.

Nettverkssamlinger i mars Naturviterne g jennomfører to åpne nettverkssamlinger i mars. Nettverk for næringsdrivende inviterer til samling 19. og 20. mars ved Tyrifjorden. Her er tema selvledelse, innovasjon og markedsføring på nett. Nettverk for ledere vil avholdes på Holmen Fjordhotell i Asker 26. og 27. mars. Tema her er ledelse av kunnskapsmedarbeidere. For mer informasjon og påmelding, se www.naturviterne.no 4

naturviteren

MANGE: Alf Støle, tillitsvalgt i Vegdirektoratet, Sunniva Schjetne, hovedtillitsvalgt i Statens vegvesen og Daniel Thorsell, varatillitsvalgt i Vegdirektoratet representerer stadig flere medlemmer. (Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen)

Solid medlemsvekst i Statens vegvesen Flere og flere ansatte i Statens vegvesen velger å melde seg inn i Naturviterne. At medlemstallet stiger slik er vi strålende fornøyd med, sier Alf Støle, Sunniva Schjetne og Daniel Thorsell. De er alle tillitsvalgte i Naturviterne. Naturviternes medlemmer i Statens vegvesen har økt fra 41 medlemmer i 2006 til 135 medlemmer i 2013. Det tilsvarer en g jennomsnittlig vekst på 19 % per år. Noe som er et meget godt resultat innen medlemsrekrutteringen. – Jeg er strålende fornøyd med at vi får flere medlemmer og har økt så mye i antall, sier Sunniva Schjetne, hovedtillitsvalgt for Naturviterne. – At vi skulle øke antallet medlemmer så raskt trodde vi nok ikke for noen år siden. I dag er arbeidsplassen hennes en av de bedriftene som rekrutterer flest nye medlemme til Naturviterne. Slikt gir mer selvtillit for de tillitsvalgte når de skal verve kollegaer og engasjere seg i tillitsvalgsarbeidet. Schjetne er sikker på at erfaring og gode tillitsvalgte betyr mye for Natur-

viternes vekst. – Vi er nå mer synlige og bidrar til at Naturviterne fremstår som et troverdig og relevant fagforeningsalternativ på arbeidsplassen. At vi blir flere, betyr også at vi har fått på plass tillitsvalgtapparat i alle våre fem regioner og i Vegdirektoratet. Det hjelper selvsagt også at vi har et proft sekretariat i ryggen, sier Schjetne. Naturviterne har 11 heltidsansatte medarbeidere som daglig støtter service- og rådgivningsoppgaver for medlemmene. Henvendelsene dreier seg om alt innen arbeidsliv, lønn, karriere og medlemsfordeler generelt. – Vi skal heller ikke legge skjul på at vegvesenet er en etat som stadig rekrutterer, og også vokser i antall ansatte – noe som også fører til nye medlemmer, forteller Schjetne.


aktuelt /

Kongen åpnet Norges nye universitet HM Kong Harald var til stede ved den offisielle åpningen av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) torsdag 16. januar. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen knyttet det symbolske båndet mellom UMB og NVH. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er en sammenslåing av Norges veterinærhøgskole (NVH) på Adamstuen i Oslo og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (UMB). – Globale utfordringer innen klimaog energiforsyning, miljø, helse, veterinærmedisin, trygg og sikker mat innen teknologi og fornybare løsninger, bruk og vern av arealer og naturressurser, og utvikling av en bærekraftig bioøkonomi, krever økt innsats. NMBU er godt rustet til å gi verdifulle bidrag til dette. Vi ser nå frem i mot alle forventningene som rettes mot oss, sa Sundli Tveit.

FLOTT: Rektor Mari Sundli Tveit strålte da hun tok i mot HM Kong Harald til den offisielle begivenheten. (Foto: Torbjørn Hundere)

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen knyttet de symbolske båndene mellom de to institusjonene. I den ene enden sto rektor ved NMBU, Mari Sundli Tveit (fra UMB), og i den andre prorektor Halvor Hektoen (fra NVH). I perioden fram til 2019 vil universitetet ha campus både på Adamstuen og Ås. I 2019 blir nye lokaler for NMBUs veterinærmedisin tatt i bruk på Ås og all virksomhet på Adamstuen flyttes da til Ås. NMBU er delt inn i tre fakulteter: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi, Fakultet for samfunnsvitenskap og Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap.

Sammenslåing i reindriftsforvaltningen Reg jeringen har besluttet at Landbruks- og matministeren g jennomfører en sammenslåing av Statens landbruksforvaltning (SLF) og Statens reindriftsforvaltning (SRF), samt at enheten i Alta styrkes ved at det overføres enkelte fagoppgaver fra SLF til SRF. Sammenslåingen skal være operativ fra 1. juli 2014. Reindriftsstyret videreføres som i dag. Naturviterne mener det er viktig at det følges opp med ressurser for å bevare kompetansen hos Fylkesmannen og i Alta.

BYEN VÅR

RAPPORT: Det var kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner som mottok rapporten som ett år i forveien var bestilt av daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Konkrete forslag til råd og tiltak for en statlig bypolitikk ble lagt frem i en sluttrapport fra Fagrådet for bærekraftig bypolitikk rett før jul. Bærekraftig byutvikling handler om å dekke de behov og ønsker dagens innbyggere har uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Rapporten tar for seg tre hovedområder for politikken; byvekst, bykvalitet og byplanlegging. Det faglige rådet er et fritt og politisk uavhengig råd. Medlemmene representerer ulike faggrupper som eiendomsutviklere, samfunnsvitere, arkitekter, leger, studenter og transportplanleggere. Deres mandat har vært å levere faglige råd og bidra til debatten om framtidens bypolitikk. For mer info: reg jeringen.no

naturviteren

5


/ Nr. 1 2014

foto: jarle tøndel

SYK: – Jeg ble syk for tre år siden. Blodprøver viste at jeg hadde borrelia i kroppen. I dag klarer jeg å jobbe 30 prosent, og håper jeg skal bli bedre, sier Stamnestrø.

6

naturviteren


Tema:

Er borreliose en yrkessykdom?

foto: colourbox.com

Etter over 30 år som skogsarbeider har Rolf Stamnestrø (57) fra Hemne fått sykdommen borreliose. Han mener han er blitt smittet fra flåttbitt i arbeidstiden og at han dermed har rett på yrkesskadeerstatning.

naturviteren

7


/ tema

SKOGINGENIØR: Rolf Stamnestrø var ferdig utdannet skogingeniør i 1984. Siden har han hatt skogen som arbeidsplass. Idag er han skogbruksleder i Allskog SA. – Jeg får god støtte fra arbeidsgiver. De har blant annet betalt utgifter til alternativ behandling, forteller Stamnestrø.

Smittet på jobb –krever yrkesskadeerstatning – I sommerhalvåret får vi flått på oss daglig. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg er blitt bitt. Da jeg ble syk for tre år siden viste blodprøver at jeg har borrelia i kroppen, forteller Rolf Stamnestrø. tekst christine kristoffersen foto jarle tøndel

J

eg har smerter i hendene og føttene, og tinnitus i begge ørene. Lyden i ørene kommer og går, og varierer i styrke. Hukommelsen svikter. Og så sover jeg dårlig om natten. Jeg blir vekket av smerter. Lite nattesøvn g jør at jeg ofte må legge meg og hvile litt i løpet av dagen, forteller Rolf Stamnestrø fra Hemne. 8

naturviteren

Han ble syk våren 2010. I juni samme år viste blodprøver at han hadde bakterien borrelia i kroppen. Stamnestrø fikk to korte kurer med antibiotika, men kjente ingen bedring. – Jeg fortsatte å jobbe for fullt, men kroppen hang ikke med. I den perioden var jeg så hardt kjørt at når jeg var på møter med gamle kolleger husket jeg ikke hva de het, forteller Stamnestrø.

I september 2011 gikk han over til delvis sykemelding, og var i 40-60 % jobb frem til november 2012 da han ble sykemeldt på full tid. – Det brant i hendene og føttene mine. I et halvt års tid gikk jeg til akupunktur for å se om det kunne hjelpe. Arbeidsgiveren min, Allskog SA, betalte behandlingene. De har støttet meg hele veien, noe jeg setter stor pris


tema / FORTVILET: – Jeg tror aldri jeg hadde en sykemelding før jeg ble syk i 2010. Etter jobb pleide jeg å snekre litt på småbruket vårt. Det er det slutt på nå. Jeg orker ikke holde på ute lenger, sier Stamnestrø.

på. Men heller ikke akupunktur kunne hjelpe, sier Stamnestrø. Fastlegen henviste ham til nevrolog. Nevrologen kom frem til at plagene Stamnestrø led av passet best med polynevropati, en følgesykdom av borreliasmitte. Polynevropati betyr at flere av de perifere nervene i kroppen (særlig i føttene) ikke fungerer som de skal. – Nevrologen foreslo jeg skulle ta antidepressiva mot smertene, men de pillene ble jeg helt tullete av. Så det kuttet jeg ut med en gang, sier Stamnestrø. Hos akupunktøren han gikk hos fikk han anbefalt å søke hjelp hos Norsk Borreliosesenter, det som nå er stengt av helsemyndighetene. – Jeg begynte til behandling på Borreliosesenteret i februar 2013. Arbeidsgiveren min betalte for behandlingene, og flyreisen til og fra Oslo. På Borreliosesenteret fikk jeg store doser antibiotika, og kjente at kroppen responderte. Fra konstante smerter begynte smertene å svinge fra nesten ingenting til veldig sterkt, nesten fra dag til dag. Det sa legen var et tegn på at behandlingen virket. Og sakte kjente jeg at jeg ble bedre, sier Stamnestrø. Han fortsatte behandlingen på Norsk Borreliosesenter frem til det ble stengt i september i fjor. – Jeg syns det var ille at de måtte stenge. Hvor skal man få hjelp nå? For min egen del var jeg blitt såpass frisk etter syv måneders behandling at jeg

snart skulle slutte der likevel. Men hva med alle andre som sliter med de samme smertene? Det er forferdelig å være så syk uten å få hjelp noe sted, sier Stamnestrø. Han begynte som skogingeniør i 1984, og i 1990 ble han skogbruksleder. Hele sommerhalvåret har Stamnestrø pleid å være i skogen på jobb. – Flåtten er overalt. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg er blitt bitt, det er umulig å unngå. Da jeg ble syk

i 2010, uten at legen klarte å finne ut hvorfor, ba jeg ham ta en borreliatest. Den viste at jeg hadde borrelia i blodet, forteller Stamnestrø. Ettersom Stamnestrø høyst sannsynlig var blitt smittet av borrelia mens han var på jobb mente han det var rett og rimelig å søke om yrkesskade- erstatning. – Ledelsen i Naturviterne var enige med meg og jeg har fått støtte av fagforeningen min hele veien. Å bli syk av flåttbitt g jelder mange flere naturviSaken fortsetter på neste side...

hva er flått? I Norge fins åtte arter blodsugende midd. Skogsflått er den vanligste. Det er den som kan spre smitte til mennesker ved å bite seg fast og suge blod. Skogsflått blir regnet som den verste smittebæreren blant blodsugerne i de nordlige delene av Europa. Størrelsen på flåtten varierer fra én til over ti millimeter, avhengig av stadium og hvor mye blod den har sugd. (Kilde: Wikipedia)

Borreliose

Den vanligste flåttbårne sykdommen hos mennesker er Lyme borreliose, som skyldes en bakterie. Borreliose blir ofte behandlet med antibiotika. For å kunne påvise en kronisk aktiv borreliainfeksjon er det ofte nødvendig å ta utvidede blodprøver. Vanlige antistoffprøver vil ikke alltid kunne påvise borreliainfeksjon. For mer info: www.lyme.no

Et godt råd: Hvis du blir bitt av flått – følg med på bittet i dagene etterpå. Hvis det kommer en rød ring rundt bittet, eller du blir uvel og dårlig og får influensafølelse, må du gå til fastlegen din og få antibiotikabehandling så fort som mulig. Borreliainfeksjon kan utvikle seg til sykdom dersom den ikke blir behandlet fort nok og lenge nok til at infeksjonen går helt bort.

naturviteren

9


/ Nr. 1 2014 tere enn meg. Det er rett og rimelig at vi får erstatning på lik linje med andre arbeidstakere som blir skadet eller smittet på jobb, sier Stamnestrø. Før han fikk den antatte borreliose- infeksjonen og følgesykdommen polynevropati, hadde han så og si aldri vært syk. – Jeg tror aldri jeg hadde en eneste sykemelding før jeg ble syk i 2010. Etter jobb pleide jeg å snekre litt på småbruket vårt. Det er det slutt på. Jeg orker ikke holde på ute lenger og er blitt mer inaktiv. Selv om jeg er bedre etter behandlingene på Borreliosesenteret er jeg ikke helt frisk ennå. Jeg jobber bare 30 prosent – likevel blir kreftene brukt opp, sier Stamnestrø. Etter sykemeldingsperioden på ett år er Stamnestrø gått over på arbeidsavklaringspenger. – I verste fall blir jeg uføretrygdet.

Da vil det utg jøre en stor økonomisk forskjell om jeg får yrkesskadeerstatning eller ikke, sier Rolf Stamnestrø. – Jeg mener denne saken g jelder mange flere enn meg. Borreliose- infeksjon med følgesykdommer må bli godkjent som yrkessykdom. Hvis ikke løper man en økonomisk risiko ved å ha skogen som arbeidsplass. Det kan ingen være tjent med!

Nav svarer på spørsmål: Nav Sentralt yrkessykdomskontor har svart på spørsmål fra Naturviteren på generelt grunnlag: – Står borreliasmitte og følgesykdommer etter borreliainfeksjon på listen over godkjente yrkessykdommer?

økonomisk forskjell Eksempel: To 30-åringer tjener 479 000 kroner per år og to 50-åringer tjener 591 000 kroner. Alle fire blir syke i år 2010. De blir først sykemeldt ett år, deretter får de arbeidsavklaringspenger (AAP) i to år. Deretter blir alle 70 % ufør. De får konstatert en medisinsk invaliditet på 20 %. To av dem får sykdommen godkjent som yrkessykdom, de andre får ikke. Se forskjellen: Kvinne nr. 1 uten yrkessykdom får 2 163 113 kroner mindre utbetalt enn kvinne nr. 2 med godkjent yrkessykdom.

Mann nr. 1 uten yrkessykdom får 1 399 819 kroner mindre utbetalt enn mann nr. 2 med godkjent yrkessykdom.

Kvinne nr. 1 uten yrkessykdom: Kvinne nr. 1 får kun 66 % av inntekt i forbindelse med AAP. Grunnlaget for AAP er også begrenset til 6 * G. Inntekt/ytelser: 2010: cirka kr 437.000 (sykemeldt) 2011: cirka kr 370.000 (30 % jobb – 70 % AAP) 2012: cirka kr 382.000 (30 % jobb – 70 % AAP)

Mann nr. 1 uten yrkessykdom: Mann nr.1 vil kun få 66 % av inntekt i forbindelse med AAP. Grunnlaget for AAP er også begrenset til 6 * G. Inntekt/ytelser: 2010: cirka kr 437.000 (sykemeldt) 2011: cirka kr 397.000 (30 % jobb – 70 % AAP) 2012: cirka kr 405.000 (30 % jobb – 70 % AAP)

Kvinne nr. 2 med godkjent yrkessykdom: Hun får samme ytelser fra Nav som kvinne nr. 1 pluss: Lidt inntektstap: cirka kr 280.000 (inkl. renter) fra 2010-2012 Tap i fremtidig erverv: cirka kr 1.800.000 (70 % varig tap av ervervsevne tap i fremtidig erverv/uførhet) Menerstatning 20 %: kr 83.113

Mann nr. 2 med godkjent yrkessykdom: Han får samme ytelser fra Nav som mann nr. 1 pluss: Lidt inntektstap: cirka kr 410.000 (inkl. renter) fra 2010-2012 Tap i fremtidig erverv: cirka kr 931.000 (70 % varig tap av ervervsevne tap i fremtidig erverv/uførhet) Menerstatning 20 %: kr 58.819 (Kilde: advokat.no)

10

naturviteren

– Om borreliasmitte og eventuelle følgesykdommer skal kunne godkjennes som yrkessykdom går ikke direkte frem av forskriften til folketrygdloven § 13-4. Smittsomme sykdommer kan være omfattet så lenge to vilkår er oppfylt. 1) Jobben har medført en særskilt sykdoms- eller smittefare. 2) Skadelidte har fått komplikasjon fra hjernen og/eller ryggmargen, hjertet, nyrer eller ledd. I tillegg må man vurdere om de øvrige vilkårene i § 13-4 og kapittel 13 er oppfylt, for at en sykdom skal kunne godkjennes som yrkessykdom. – Hvem bestemmer hvike sykdommer som godkjennes som yrkessykdommer av Nav, politikerne eller Nav? – Politikerne lager lover og forskrifter som regulerer dette, NAV forvalter det som politikerne har bestemt.

– Verdt å kjempe! – Den som ikke får godkjent sin yrkesskade eller yrkessykdom av Nav og forsikringsselskapet, vil ikke få nyte godt av særordningene og vil bli økonomisk skadelidende, sier advokat Stian Henriksen fra firmaet advokat.no. Han har laget utregningseksempelet som du ser til venstre. Tallene er basert på g jennomsnittsinntekten for naturvitere med mastergrad. – For offentlige ansatte vil Hovedtariffavtalen komme inn ved erstatningsberegning. Dette vil være alternativ til yrkesskadeforsikringen, der forsik- ringsselskapet skal g jøre opp saken ut fra beste dekning. Det skal skje en samordning, sier Henriksen. Desto eldre den yrkessyke eller yrkesskadde er, jo mer gunstig vil oppg jør i henhold til Hovedtariffavtalen være. For yngre mennesker vil lovfestet yrkesskade- og yrkessykdomsforsikring gi best dekning, – Det blir åpenbare økonomiske forskjeller mellom den som får godkjent yrkessykdom/yrkesskade hos forsik- ringsselskapet og Nav i forhold til den som ikke får det. Det er således verdt å kjempe for sine rettigheter, sier advokat Stian Henriksen. – Forsikringsselskapet er forpliktet til å dekke rimelige og nødvendige utgifter for juridisk bistand, noe som kan lette kampen for svært mange.


tema / Vant kampen mot staten

yrkessykdom Yrkessykdom vil g jelde skadelig eksponering i jobb utover en 24-timers periode. Skadelig påvirkning/arbeidsuhell innenfor en 24-timers periode skal vurderes som yrkesskade, altså som en arbeidsulykke. For mer info: http://www.advokat.no/kompetanseomraader/erstatningsrett/ yrkesskade/hva-er-yrkessykdom/ (Kilde: advokat.no)

Mangler riktig diagnoseverktøy Det finnes ingen tester som kan påvise en aktiv borreliose i kroppen, foruten infeksjonen som rammer leddene. Eneste sikre tegn på at du er borrelia-infisert er den karakteristiske ringen som etterfølger et bitt av flått, skriver VG. – Vi har ingen gode tester som viser at du har en aktiv borreliose i kroppen. De fins rett og slett ikke, sier Elling Ulvestad. Han er professor og avdelingsoverlege ved Mikrobiologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. En liten gruppe pasienter kan få ledd-borreliose. I disse tilfellene kan man påvise aktiv infeksjon ved en DNA-test. Det testene i Norge og utlandet kan vise er om man tidligere har vært infisert av borrelia - med andre ord om man tidligere har vært bitt av flått. (Kilde: VG)

foto: christine kristoffersen

12. desember 2013 falt en historisk dom i Høyesterett. En 72 år gammel kvinne fikk medhold i at hun har krav på yrkesskadeerstatning for sykdommer som er påført i den perioden hun jobbet som tannlegesekretær siden 1958. Hun hadde kjempet mot NAV siden 2008. Fagforbundet førte saken for sitt medlem og var i desember svært fornøyd med å vinne over staten. Høyesterett slo fast at kvikksølvskader er yrkesskade. – Vi har fått en grundig og god dom som vi mener gir prinsipielle avklaringer som både har betydning for yrkessykdomssaker generelt, men også gir en viktig og prinsipiell avklaring i kvikksølvsakene, sa Fagforbundets advokat Anne Gry Rønning-Aaby i en pressemelding.

STØTTE: – Jurist Grete K. Nielsen hos Naturviterne bistår Stamnestrø i hans klage på avslaget om yrkesskadeerstatning.

naturviterne anker – Så langt har NAV avslått Stamnestrøs søknad om yrkesskadeerstatning med tre ulike begrunnelser. Derfor er det ekstra spennende hva Trygderetten kommer frem til, sier jurist Nielsen.

G

rete Kristin Nielsen er jurist hos Naturviterne og bistår Rolf Stamnestrø i hans klage på avslaget om yrkesskadeerstatning. Etter å ha fått tre ulikt begrunnede avslag i tre instanser hos Nav skal saken nå opp i Trygderetten. – Nav lokalt begrunnet avslaget med at Stamnestrø ikke hadde fått noen objektivt bekreftet diagnose, slik at tilstanden ikke kan vurderes opp mot regelverket. Neste instans hevdet at Stamnestrø ikke ble oppfattet av personkretsbestemmelsen i forskriften da han var skogsarbeider. Mens i Nav Klageinstans var avslaget begrunnet med at alminnelig arbeid i skogen ikke innebærer en spesifikk risikosituasjon utover det enhver kan utsette seg for i det daglige livet, sier Nielsen. – Det skal bli spennende å se hva Trygderetten

kommer frem til. Det er mulig de har en annen lovanvendelse enn de tidligere instanser. – Er borreliainfeksjon med følgesykdommer godkjent som yrkessykdom per definisjon i folketrygdlovens forskrifter? – Regelverket nevner ikke denne sykdommen med følgesykdommer spesifikt, men man kan kanskje rubrisere den under en mer generell kategori av sykdommer som heter «andre smittsomme sykdommer når den yrkesskadde har fått komplikasjon fra hjernen og/eller ryggmargen, hjertet, nyrer eller ledd». Men jeg er ingen medisiner, sier Grete K. Nielsen. – Hva g jør Naturviterne hvis dere taper i Trygderetten? – Det må bli en intern vurdering både i henhold til regelverk og bevis.

Mange blir syke

Ta kontakt!

I følge Sørlandet sykehus blir 300 personer syke av borreliainfeksjon hvert år, og 200 blir innlagt på sykehus. Likevel mangler det gode tester som kan påvise aktiv borreliose i kroppen. Snart får sykehuset sitt eget nasjonale flåttsenter.

Er det noe du lurer på i forhold til yrkesskadeerstatning eller yrkessykdom? Ta kontakt med vår jurist Grete K. Nielsen på e-post: gkn@naturviterne.no

naturviteren

11


/ reportasje ÆRLIG: Mye av det vi snakker om fins ikke nødvendigvis langt av gårde til fjells. Naturen ligger også i nærheten av der vi bor. Som politikere møter vi oss selv i døra når vi skal bygge boliger, veier og drive næringsvirksomhet, sier Eva Kristin Hansen.

Bekymret for forvaltningen av naturmangfold - Jeg er stolt av Naturmangfoldloven. Den har slått fast føre varprinsippet, der tvilen skal komme naturen til gode. Det er viktig når vi skal forvalte naturen vår, sier Eva Kristin Hansen (Ap). tekst og Foto torbjørn hundere

Et frokostmøte om naturmangfold ble nylig avholdt på Litteraturhuset i Oslo. Naturmangfold er grunnlaget for alt liv og dermed avg jørende for vårt livsmiljø, vår velferd og verdiskaping. Hvordan skal vi ta vare på mangfold samtidig som vi bruker arealer til næring, transport og bebyggelse?

Foredragsholderne på møtet var: Arild Lindgaard, seniorrådgiver, Artsdatabanken Eva Kristin Hansen (Ap), Energi- og miljøkomiteen, Stortinget Iulie Aslaksen, forsker, SSB Janne Walker Ørka, avdelingsleder, COWI Erik Rigstad, utviklingssjef, COWI For mer info se: www.naturviterne.no 12

naturviteren

E

va Kristin Hansen, stortingspolitiker fra Arbeiderpartiet og medlem av Energi- og miljøkomiteen, kommenterer den politiske situasjonen rundt naturmangfoldloven slik: – Nå skal praktisering av loven tolkes. Vi vil få en vernediskusjon i et nytt og interessant politisk landskap. Jeg er bekymret i forhold til signalene vi får. Mye av det vi snakker om fins ikke nødvendigvis langt av gårde til fjells. Naturen ligger også i nærheten av der vi bor. Som politikere møter vi oss selv i døra når vi skal bygge boliger, veier og drive næringsvirksomhet. Hansen beskriver Miljøverndepartementets rolle som sektorovergripende i det å samordne og koordinere de ulike regjeringers miljøpolitikk. For å ta vare på

viktige miljøverdier trenger vi en variert og nyansert verktøykasse og gjennom et samlet lovverk har vi en slik verktøykasse. – Jeg må si jeg er bekymret for det som skjer i forvaltningen vår når jeg ser at miljødepartementet blir ribbet for kompetanse. I stedet flyttes ting over til kommunaldepartementet, mener Hansen. Hansen reflekterer også over egen politikk i Trondheim. – I programmet vårt er vi for natur og miljø, men vi er også veldig for boligbygging. Nå har vi valgt den beste dyrka marka for å bygge boliger på, fordi det ligger nær alt, er praktisk og fordi folk ønsker det. Men det er ikke smart, sier Hansen. Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne og ordstyrer, sier dilemmaet mellom fagmiljøer er godt kjent. – Vi mener at rundt alle aktiviteter som


reportasje / – Vi mener at rundt alle aktiviteter som påvirker naturen må det brukes naturviterkompetanse for å lage et godt beslutningsgrunnlag for politikerne, sier Finn Roar Bruun Til høyre i bildet: Arild Lindgaard fra Artsdatabanken.

påvirker naturen må det brukes naturviterkompetanse for å lage et godt beslutningsgrunnlag for politikerne. Har du vondt i ei tann går du til tannlegen, har du et rør som er lekk ringer du rørleggeren. Men hvis du skal gjøre noe i naturen – da gjør du det selv! Nordmenn har et godt forhold til natur, og dermed tror de fleste at de kan natur, sier Bruun.

Christian Steel, generalsekretær i Sabima, er enig med dem som er litt skuffa over situasjonen i dag. Men han ser også en del gode eksempler på at der man faktisk har kunnskap og vet hvor naturverdiene er, der blir planene bedre. – Selv om det nok fins eksempler på at politikerne ikke hører på kunnskapen, sier Steel.

Arild Lindgaard, seniorrådgiver i Artsdatabanken, forteller om hvordan rødlistene i dag har en sterk posisjon som viktig kunnskapsgrunnlag for norsk naturmangfold. – Kompetanse er avgjørende på alle nivå. Vi vet blant annet at den største trusselen mot biologisk mangfold ikke er klimaendringene, men arealendringer.

89 mm bred x 127 mm høy

Assisterende kornforedlere i Graminor AS Graminor er et planteforedlingsselskap som driver planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl foretå planteforedlingsselskap sikre at norsk jord- og hagebruk i fremtiden får tilgangsortsrepresentasjon på klimatilpasset, Graminor er som driver planteforedling, variert og sykdomsfritt sortsmateriale. er 30 ansatte ved bedriften, og på hovedkontoret og prebasisavl for å sikre at norsk jord- Det og hagebruk i fremtiden får tilgang klimatilpasset, ligger forsøksgård i Hamar kommune. variertpåogBjørke sykdomsfritt sortsmateriale. Det er 30 ansatte ved bedriften, og hovedkontoret ligger på Bjørke forsøksgård i Hamar kommune. Flere av Graminor sine erfarne kornforedlere nærmer seg pensjonsalderen, og det er behov Flere av Graminor sine erfarne kornforedlere nærmer seg pensjonsalderen, og det for av nye medarbeidere. Selskapet har Selskapet også oppgaver i flereoppgaver i flere er rekruttering behov for rekruttering av nye medarbeidere. har også forskningsprosjekter tilknyttet planteforedling. I nær framtid ønsker viønsker derfor vi å utvide forskningsprosjekter tilknyttet planteforedling. I nær framtid derforstaben å med to hele stillinger: utvide staben med to hele stillinger:

• Assisterende byggforedler med hovedarbeidsområde i nyopprettet - Assisterende byggforedler med hovedarbeidsområde i nyopprettet foredlingsprogram foredlingsprogram for toradsbygg. for toradsbygg. • Assisterende hveteforedler med hovedarbeidsområde innen foredling og - Assisterende hveteforedler med hovedarbeidsområde innen foredling og prøving av prøving av høsthvete. høsthvete.

Begge stillingene innebærer arbeid/ansvar for forskningsprosjekter.

Begge stillingene innebærer arbeid/ansvar for forskningsprosjekter

Visøker søkeryngre yngre personer med utdannelse innen plantedyrking, plantefag, plante- eller Vi personer med utdannelse innen plantedyrking, plantefag, planteforedling foredling lignende masternivå. bør halandbruk et hjerteogfor norsk landbruk lignende påeller masternivå. Dupåbør ha et hjerteDu for norsk være interessert i og være interessert i korndyrking generelt, og gjerne i spesielt. sorter ogKunnskaper sortsutvikling korndyrking generelt, og gjerne i sorter og sortsutvikling innenspesielt. genetikk Kunnskaper ogingen bioteknologi er en men ingen forutsetning. og bioteknologiinnen er en genetikk fordel, men forutsetning. Detfordel, vil bli gitt muligheter til Det vil bli gitt muligheter til videreutdanning. Annen nødvendig opplæring i den videreutdanning. Annen nødvendig opplæring i den spesielle virksomheten som spesielle virksomheten som kornforedling er, vil bli gitt fortløpende. kornforedling er, vil bli gitt fortløpende. Graminor kan tilby et interessant og variert medfaglige store faglige utfordringer. Graminor kan tilby et interessant og variert arbeidarbeid med store utfordringer. Vi har et Vi har et godt og arbeidsmiljø med en blanding av erfarne og unge godt fagmiljø og fagmiljø arbeidsmiljø med en fin blanding avfin erfarne og unge medarbeidere. medarbeidere. Lønn etter avtale, gode pensjons- og forsikringsordninger.

Lønn etter avtale, gode pensjons- og forsikringsordninger.

Ta gjerne kontakt med byggforedler Stein Bergersen, tlf. 472 37 587 eller

Ta gjerne kontakt byggforedler Stein 472 37 587 eller hveteforedler Jon hveteforedler Jonmed Arne Dieseth, tlf. 908Bergersen, 39 416 fortlf.nærmere opplysninger. Arne Dieseth, tlf. 908 39 416 for nærmere opplysninger.

Søknadsfrist 1. mars. Interesserte studenter som regner med å bli ferdige med sine

Søknadsfrist 1. mars. Interesserte studenter som regner med å bli ferdige med sine studier i studier i løpet av 2014 oppfordres til å søke. løpet av 2014 oppfordres til å søke. Søknad med CV, attester og evt. referanser sendes til: graminor@graminor.no ellerog til Graminor AS, Hommelstadvegen 60, 2322 Ridabu. Søknad med CV, attester evt. referanser sendes til:

graminor@graminor.no eller til Graminor AS, Hommelstadvegen 60, 2322 Ridabu.

rende kornforedlere i Graminor AS

ngsselskap som driver planteforedling, sortsrepresentasjon og sk jord- og hagebruk i fremtiden får tilgang på klimatilpasset, materiale. Det er 30 ansatte ved bedriften, og hovedkontoret

ØNSKER DU Å BLI LÆRER I NATURBRUK ELLER REALFAG? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tilbyr Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i realfag og naturbruk. Søk PPU ved NMBU som kvalifiserer for undervisning i grunnskolen, i videregående opplæring, i lærebedrifter og rådgivnings- og formidlingsarbeid i offentlig og privat virksomhet. Høsten 2014 starter et deltidsstudium over to år og et ettårig heltidsstudium som består av felles ukessamlinger, veiledet praksisopplæring og oppgavearbeid via Internett. Første samling høsten 2014 er lagt til uke 33. Regjeringen innførte i 2009 en ordning med ettergiving av studiegjeld for å rekruttere flere lærere i realfag i videregående skole, se http://www.lanekassen.no/

Søknadsfrist 15. april 2014 For mer informasjon kontakt

Seksjon for læring og lærerutdanning – IMT, NMBU Boks 5003, 1432 Ås · tlf 64 96 61 61 · faks 64 96 61 75 e-post: sll@nmbu.no http://www.nmbu.no/sll

naturviteren

13


/ Nr. 1 2014

meninger / erica hogstad fjæran masterstudent i etologi ved NMBU (tidligere Umb) Innlegget er et svar på «Misforståtte ≈argumenter mot pesldyr» som sto på trykk i forrige nummer av Naturviteren.

Foto: Norges pelsdyralslag

Pelsdyroppdrett i et mangfoldig perspektiv

B

egrepet dyrevelferd har mange definisjoner, men skiller seg fra etikk og dyrevern ved at målet er å tilby artsspesifikke produksjonsforhold som oppfyller krav til mat, vann, ly, temperaturregulering, fravær av sykdom og stress, og som også gir mulighet for utøvelse av naturlig atferd. Dyrevelferd handler ikke om individets rett til å være eller ikke være i menneskestyrte omgivelser, men vår evne og vilje til å g jøre livet for dyret så godt som mulig. På lik linje med andre husdyrproduksjoner inneholder «Forskrift for hold av pelsdyr» mange og detaljerte krav til dyreholdet. Nettingunderlaget er like naturlig for mink og rev som spaltegulv for kyr, miljøbur og netting for høns, og betong for gris. Nettingen g jør at avføring og pels fjernes naturlig fra buret, og ikke bygges opp og fører med seg sykdom og skader på poter, pels, respirasjonssystem og så videre. All oppstalling med betydning for sosial struktur inneholder kompromiss basert på de forutsetninger dyreart, samfunn, lovverk, handelsstand og konsumenter setter. Dyrene blir noen friheter fattigere, samtidig som at sult og tørst elimineres, fare for predatorer er i stor grad fjernet (unntatt sau), sykdom behandles raskt, og dyrene holdes ved komfortable temperaturer. Mink og rev lever naturlig i små grupper, og husdyrholdet er i overensstemmelse med denne naturlige atferden. At de er oppstallet i tusentall har ikke nødvendigvis betydning for deres sosiale omgang, som først og fremst er med dyrene i samme bur. Avl på pelsdyr har vist seg å gi raske resultater innen

– Dersom man skal diskutere pelsdyroppdrett er det viktig ikke å snakke forbi hverandre. Den første definisjonsbristen oppstår når etikk og dyrevelferd brukes om hverandre. tamhet og redusert fryktsomhet overfor mennesker. Det er derimot ikke tilrådelig med hurtig avlsmessig framgang på enkeltegenskaper i fare for koblede gener som kan føre til en økning av andre uønskede egenskaper og sykdommer. Med tanke på pelsdyrnæringens avlsmessige framgang innen tamhet, mener jeg målet er tilstrekkelig og foreløpig oppnådd i forhold til den totale belastning av en enkeltfaktor. Dersom pels er en uberettiget produksjon bør det også rettes lys mot lignende dyrehold. Merinosau holdes kun for ull og avles deretter, noe som g jør at kjøttkvaliteten er forringet og ikke brukes til menneskemat. En geitebukk beholdes dersom den har avlsmessig verdi, men de fleste destrueres etter fødsel fordi geiter hovedsakelig holdes for melk. Hanner i avlslinjene for eggleggende høns destrueres også fordi de ikke har verdi for videre produksjon. Enkelte selskapsdyr havner også i en gråsone av sammenligning når det er snakk om velferd og etikk. Hamster i bur er et godt illustrert eksempel innen atferdtilpasning. De tilbys ofte et hjul å løpe i som erstatning for de kilometerne de kan tilbakelegge på en vanlig natt ute i naturen. Videre kan hold av hest på bås, fisk i akvarium, og rotter, selskapsmus, kanin og fugl i bur diskuteres i et velferdsmessig perspektiv. Med unntak av hest er ikke de øvrige artene i nærheten av å være domestisert, bør da disse også forbys? Poenget er ikke å peke på alt som er dårlig og tvilsomt, det vil alltid være rom for forbedringer. Det som er viktig er at vi hele tiden lærer, og at forskning hjelper oss til å forstå hva som er fordelaktig innen husdyrhold.

Skriv til oss! Du er velkommen til å skrive inn til Naturviteren og si din ærlige mening om ting som opptar deg. Men skriv kort, helst ikke mer enn 2300 tegn inkludert mellomrom. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene. Send teksten din på epost til: naturviteren@gmail.com

14

naturviteren


duellen /

er det farlig å spise oppdrettslaks? Nordmenn er blitt et laksespisende folkeslag, og oppdrettslaks er blitt den nye folkefavoritten. Men noen norske leger, professorer og internasjonale helseeksperter mener kvinner, barn og ungdom bør holde seg unna oppdrettslaks på middagsfatet på grunn av miljøgifter i fisken.

Ja anders goksøyr Professor, dr. scient. Instituttleder Institutt for biologi ved UiB

Risikovurderinger gir aldri enkle ja- eller neisvar. At oppdrettslaks inneholder sunne næringsmidler som omega 3-fettsyrer er klart. At den inneholder uønskede stoffer som PCB, bromerte flammehemmere og andre uhumskheter er også klart. Flere og flere studier viser at den samlede belastningen av slike stoffer kan gi helse- effekter, både i form av fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Da skal vi passe oss for å få i oss for mye av disse stoffene når vi kan. Noen matvarer kan det derfor være lurt å spise mindre av, og dette g jelder spesielt fet fisk, inkludert oppdrettslaks, men også makrell og sild. Men det g jelder også hvilke produkter vi bruker og omgir oss med i hverdagen, som kosmetikk, plastflasker og annet redskap som kommer i kontakt med mat. – Innebærer det en risiko for å skade fosteret hvis

gravide kvinner spiser oppdrettslaks tre ganger i uken? Ja, det vil jeg si. Både under graviditet og under amming gir dette et unødvendig høyt inntak som kan overføres til barnet. Ta heller tran for å få nok omega 3 og vitamin D. Flere studier viser at mer enn to måltider med fet fisk i uken øker helserisikoen generelt, ikke bare for gravide og ammende.

– Syns du norske forbrukere tolererer for høye grenser av miljøgifter i oppdrettslaksen? Ja, men det er kanskje ikke så rart, når myndighetene ikke har et regelverk som setter tydelige grenseverdier for alle stoffene som fins i fisk, og ikke pålegger produsentene å deklarere hvilke nivåer produktet deres inneholder. Når det er sagt, har vi fortsatt langt ig jen før vi forstår alt om hvordan miljøgifter virker på kroppen vår, og spesielt om den såkalte «cocktail-effekten», det vil si hvordan stoffer virker når vi blir eksponert for flere ulike stoffer samtidig. I et føre var-perspektiv, bør vi derfor sette strenge grenseverdier for stoffer som har slike effekter.

Nei ingvild eide graff Forskningsdirektør Trygg og sunn sjømat NIFES

Nei, det er mye farligere å la være. Helsemyndighetene i Norge anbefaler oss å spise sjømat til middag to-tre ganger i uken, fordi det beskytter mot hjerteog karsykdom. Det betyr at dersom du spiser sjømat regelmessig er det mindre fare for at du skal dø av hjertestans. Oppdrettslaks er en unik matpakke med marint omega-3, vitamin D, jod og proteiner av høy kvalitet, og det er få andre matvarer som inneholder disse næringsstoffene. All mat som kjøtt, egg, melk, korn og fisk inneholder også små mengde uønskede stoffer. NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) har overvåket disse stoffene i norsk oppdrettslaks i cirka 10 år. Vi har analysert cirka 100 000 fisk, og oppdrettslaks er dermed en av de artene vi vet mest om. Nivåene av de uønskede stoffene er langt under grenseverdiene som er fastsatt for disse stoffene i EU.

– Innebærer det en risiko for å skade fosteret hvis gravide kvinner spiser oppdrettslaks tre ganger i uken? Nei, det g jør det ikke. Gravide i Norge bør øke inntaket sitt av sjømat (inklusiv oppdrettslaks). Næringsstoffene fra oppdrettslaksen er svært viktige både for barnet og for moren. Marint omega-3 fra oppdrettslaksen er viktig for barnets hjerneutvikling, og ferske resultater fra NIFES tyder også på at sjømat i svangerskapet kan beskytte moren mot symptomer på depresjon etter fødselen. Nivåene av marine miljøgifter i oppdrettslaks har gått betydelig ned de siste 10 årene. Det betyr at gravide kan spise enda flere måltider oppdrettslaks nå enn før. Arter som sild, makrell, torsk og sei er også utmerket i kostholdet.

– Syns du norske forbrukere tolererer for høye grenser av miljøgifter i oppdrettslaksen? Nei, det fins uønskede stoffer i all mat. Verdens helseorganisasjon har beregnet hvor mye vi tåler av ulike stoff uten noen fare for helseskade. Både oppdrettslaks, makrell og sild er trygg mat.

naturviteren

15


/ politikk OPPROP: Ledelsen i Naturviterne gir 8200 underskrifter til statsråd Sylvi Listhaug med ønske om et styrket jordvern. (Foto: Svein-Erik Dahl)

– Styrk jordvernet, Sylvi! – Reg jeringen bør ta ansvar for at matjorda vernes ved å gi et tydelig signal til kommunene om ikke å omdisponere jord i sine planprosesser, mener Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne.

(Foto: Tjorbjørn Tandberg)

Naturviterne krever at Reg jeringen viser samfunnsansvar. Oppropet «Styrk jordvernet» har skapt stort engasjement i sosiale medier og aksjonen har fått omtale i mange lokalaviser. Lederen i Naturviterne har hatt kronikker om jordvern både i Aftenposten, Dagens Næringsliv og Nationen: «Gjør bruk av naturviterkompetansen og lytt til den i forvaltningen av arealer».

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

16

naturviteren

tekst christine kristoffersen

L

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug ga nylig grønt lys til omdisponering av over 1000 mål dyrket mark i Trondheim. Det fikk mange naturvitere til å reagere. Flere enn 8200 personer skrev under oppropet: «Styrk jordvernet i Norge.» Underskriftene ble overrakt statsråden av ledelsen i Naturviterne. – I en verden med økende befolkning og klimaendringer blir det avgjørende å bevare produksjonsevnen for mat i de nordlige regionene. De sørlige regioner vil få dramatisk forverrede vilkår for landbruk. Knapphet på mat og usikkerheten i verden vil øke. Det er viktig for en nasjon å sikre mat til egen befolkning. Mat er grunnlaget for et stabilt samfunn, sier Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne. – Hvorfor kan man ikke bare hogge litt skog og lage en åker der hvis vi får matmangel?

– Norge er et land med sterkt begrensede ressurser av dyrka og dyrkbar jord. Vi kan med andre ord ikke holde produksjonen oppe ved å dyrke opp arealer. Skal du erstatte god kornjord må du dyrke opp et mye større areal av skog. Det er heller ikke sikkert at man finner nok areal med et klima som egner seg for matkornproduksjon. – Hva syns du den nye regjeringen bør gjøre for å styrke jordvernet? – Regjeringen bør ta ansvar for at matjorda vernes ved å gi et tydelig signal til kommunene om ikke å omdisponere jord i sine planprosesser. Videre bør de slutte med å gi kommunene medhold i innsigelsessaker med begrunnelsen at de lytter til lokaldemokratiet. Kommunene tar ikke ansvar for matforsyningen, det må staten gjøre! Regjeringen må sikre at kommunene har og bruker rett kom-


petanse i sin saksbehandling. Mange politikere kjenner ikke konsekvensen av å bygge ned matjord og mangler alternativer i sine planprosesser. Naturviterkompetansen er sterkt redusert i norske kommuner, også i distriktene, sier Bruun. – Hvor mye omdisponering av matjord hvert år er Regjeringen villig til å akseptere, Sylvi Listhaug? – Jeg er realpolitiker, og har ikke som ambisjon å gå inn på en nullvisjon for tap av dyrka mark i Norge. Jeg tror heller ikke vi kan fastsette et helt eksakt tall for hvor mye det er riktig å omdisponere. Jeg er opptatt av strengt jordvern, men jordvernet må også balanseres mot andre interesser i samfunnet, enten det er storsamfunnets eller lokalsamfunnets ønsker. Det er det politiske dilemmaet. Det var også utfordringen under den rødgrønne regjeringen da 58.920 dekar dyrka mark ble omdisponert. – Hva vil Regjeringen gjøre i praksis for å styrke jordvernet og sikre ressursgrunnlaget for matproduksjonen? – Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet vi har i dag for å forvalte arealene og ta vare på matjorda. Jeg mener at en aktiv bruk av plan- og bygningsloven gir mulighet for langsiktige løsninger som ivaretar hensynet til samfunnsutviklingen samtidig som vi tar vare på matjorda. Først og fremst mener jeg det blir viktig å få kommunene til å gjøre en god jobb med sine arealplaner. Denne regjeringen har stor tro på lokaldemokratiet, og mener at det er lokalt at man kjenner sine utfordringer best. Det er viktig at kommunene vektlegger jordverninteressene sterkt i sin planlegging og på den måten tidlig ser betydningen av jordressursene og ser etter alternativer til omdisponering. Kommunene må også arbeide for en høyest mulig utnyttelse av gamle og nye byggeområder, sier Listhaug til Naturviteren. Hun mener en kommunereform vil gi mulighet til en bedre arealplanlegging. – Regjeringen er i gang med å planlegge en kommunereform. I store kommuner vil det være mulig å vurdere store arealer under ett, og det vil være flere områder tilgjengelig med sikte på utbygging. I store kommuner vil det også være mulig å bygge opp større og bedre fagmiljøer, sier Sylvi Listhaug. – I tillegg vil jeg ta initiativ til en dialog med kommunesektoren gjennom KS, og ta opp dette temaet med sikte på en dialog om hvordan dyrka mark kan ivaretas bedre i kommuneplanleggingen.

MARIA SUNDBY HAUGEN arealplanlegger i Sandefjord kommune

– Hva syns du Reg jeringen bør g jøre for å styrke jordvernet? – Dersom det gis tillatelse til bruk av dyrka mark bør det kunne stilles krav til utbygger om g jenbruk av matjorda. Utbygger må da sørge for at matjorda g jenbrukes med den hensikt å øke verdien på dyrka mark andre steder, eller den kan brukes til nydyrking. Dersom dette ikke lar seg g jøre i praksis, kan løsningen være at utbygger «kjøper seg fri» fra dette kravet ved å sette av penger i et fond som kan brukes til nydyrking eller tilsvarende tiltak. Et slikt krav ville redusert kostnadsforskjellene mellom å bygge på dyrka mark kontra andre arealer. – Tror du større kommuner vil g jøre det lettere å bevare matjorda? – Til dels tror jeg det. Da har kommunen flere arealer å tilby en utbygger.

– Hva syns du Reg jeringen bør g jøre for å styrke jordvernet? – Ja, det beste de kan g jøre er å ikke tillate for mye bygging på landbruks- jord. Så enkelt er det. Landbruksjorda er lettvint å ta. Det må skjerpes inn. Det må strengere lover til for å regulere byggingen. I vår kommune er det mange utbyggingsspørsmål fordi vi har jordbruksarealer nært inntil bebyggelsen. Her er det lagt inn en langsiktig grense mot dyrket mark, et vern, som flere kommuner er blitt enige om. Fylkesdelplan Jæren hindrer utbygging innenfor denne grensen i et 40-års perspektiv. – Tror du større kommuner vil g jøre det lettere å bevare matjorda? – Både og. Pressområdene vil i mange tilfeller være de samme, selv om kommunen skulle bli større.

THORSTEIN HOLTSKOG arealplanlegger i Sandnes kommune

TOVE HELLEM arealplanlegger i Melhus kommune

– Hva syns du Reg jeringen bør g jøre for å styrke jordvernet? – Ut fra et beredskapsmessig hensyn er matjorda noe av det viktigste vi har. Reg jeringen må derfor slutte med å åpne opp for utbygginger på dyrka- marka. Jeg syns Reg jeringen i større grad må bidra til å redusere, og aller helst stoppe, nedbyggingen ved å legge større vekt på transformasjon av allerede utbygde områder. De bør også legge vekt på høy utnyttelse av arealer som tas i bruk, og etablere vern av dyrkamarka. Det er tross alt matforsyningen til kommende generasjoner det handler om. Og så syns jeg at de ikke skal åpne for omdisponeringer i innsigelsessaker. – Tror du større kommuner vil g jøre det lettere å bevare matjorda? – Nei, det har jeg ingen tro på!

naturviteren

17


/ juristen Nr. 1 2014 svarer

rett & plikt Som medlem av Naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i alle arbeidslivsspørsmål. Som medlem får du også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet Legalis i saker som ikke angår arbeidsforholdet.

Har jeg rett til å få over-

med lønn?

ført to uker ferie?

Spørsmål: Jeg er naturvitermedlem. Jeg skal snart tilbake i jobb igjen etter fødselspermisjon, og lurer på om man har rett til ammefri med lønn?

Svar: Fra 1. januar 2014 er retten til betalt én time ammefri nedfelt i arbeidsmiljøloven, § 12-8. Tidligere fastsatte arbeidsmiljøloven at man hadde denne retten, men uten lønn. Dette gjelder alle ammende mødre med barn under ett år så lenge mors arbeidsdag er syv timer eller mer. Dette er minimumskrav, så det innskrenker ikke eksisterende rettigheter til lengre ammefri gjennom tariffavtalene. Jobber du i stat eller kommune har du rett til inntil to timers lønnet fritid til dette formålet. Dette følger av hovedtariffavtalen i KS-området kap. 1 § 8.3.4: «Arbeidstaker gis fri med lønn inntil 2 timer pr arbeidsdag for å amme sitt barn». For statsektoren følger det av hovedtariffavtalen § 19.4: «En arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn i inntil to timer pr. dag». Det er ikke regulert hvordan man tar ut denne tiden, men en viss veiledning er gitt i arbeidsmiljølovens bestemmelse om at fritiden kan tas ut i én halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid én time hver dag.

18

naturviteren

Foto: torbjørn hundere

Har jeg rett til ammefri

Grete Nielsen juridisk rådgiver i naturviterne Grete Nielsen er juridisk rådgiver i Naturviternes sekretariat, med spesialfag i individuell arbeidsrett. Hun arbeider med alle former for juridisk rådgivning til medlemmene innen arbeidsrett. I tillegg har hun ansvaret for lønns- og tariffspørsmål for Naturviternes medlemmer i privat sektor. Grete har tidligere jobbet som rådgiver i Helseavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og som førstekonsulent i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). I tillegg har hun jobbet med juridisk rådgivning på frivillig basis for Kreftforeningen og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner). Har du spørsmål til juristen? Ta kontakt med Grete på e-post: gkn@naturviterne.no Se mer om jurdisk bistand og kontaktinfo til Legalis på nettsiden vår: www.naturviterne.no

Spørsmål: Jeg startet i ny jobb, 100 % stilling, 1. mars i 2013. I 2013 tok jeg ut 15 dager ulønnet ferie, og søkte om overføring av de siste 10 dagene. Vi har fem uker ferie i året i følge kontrakten. Jeg har ikke fått tilbakemelding på søknaden min, men på lønnsslippen for januar står det bare at jeg har fem uker ferie i år, altså har de siste 10 dagene ikke blitt overført. Er det mulig for arbeidsgiver å nekte å overføre ferie man har til gode?

Svar: Vårt råd er å ta en henvendelse til arbeidsgiver, hvor du ber om svar på din søknad. Normalt sett skal feriefritiden avvikles hvert år. Det følger imidlertid av ferieloven § 7 at arbeidstaker og arbeidsgiver skriftlig kan avtale at man kan overføre inntil to uker ferie til det påfølgende år. Det forutsetter at begge parter er enige om dette. Men det følger videre av denne bestemmelsen at ferie som ikke blir avviklet i tråd med lovens bestemmelser, blir overført til det påfølgende år. Dette betyr for deg at du kan kreve å ta ut de to ukene ulønnet i 2014. Tidspunktet for uttak må skje i samråd med arbeidsgiver.


Miljøkommune.no er en veiviser for ansatte i kommunene. Nettstedet er utviklet for å styrke kommunenes arbeid med miljøforvaltning og planlegging. Nettstedet inneholder: • kommunenes myndighet og plikt • veiledning • maler, sjekklister, brev og skjema til saksbehandling • gode eksempler og argumenter • nyheter • oversikt over tilgjengelig verktøy som for eksempel databaser, kartverk og statlige støtteordninger Innholdet på Miljøkommune.no dekker hele myndighetsområdet til Klima- og miljødepartementet. Det blir vurdert å utvide innholdet så det omfatter andre regelverk.

Miljøkommune.no kan også være til nytte for andre ansatte samt politikere i kommunene. Næringsliv, organisasjoner og innbygger kan også ha interesse av nettstedet.

Miljøkommune.no er laget av Miljødirektoratet, Kartverket, Riksantikvaren, Strålevernet og Klima- og miljødepartementet, i samarbeid med kommuner. www.miljokommune.no

naturviteren

19


/ Nr. 1 2014

Proff på fjell Atle Nesje er professor i kvartærgeologi ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen, og tilknyttet Uni Research ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. tekst og foto øyvind ødegård

Høsten 2005 gikk det to skred i befolkede deler i Bergensområdet. Liv gikk tapt. Skredene skal ha vært en følge av ekstreme mengder nedbør tilknyttet orkanen Katrina. På det meste ble det registrert 156 mm nedbør på ett døgn. – Går det flere skred nå enn for 100 år siden, professor Atle Nesje? Selv om vi ikke har pålitelig statistikk så langt tilbake i tid, kan det virke som skredaktiviteten har tiltatt de senere årene. Vi har også fått skred og steinsprang på nye steder. Klimaforandringene vi opplever nå g jør at det mest trolig vil gå ras oftere enn det g jorde før. Store nedbørmengder på kort tid fører ofte til jordskred og steinsprang. I fjor vinter var det kaldt på Vestlandet med mye is i fjellsprekker. Når vann i fjellsprekker fryser, utvider vannet seg med 9 prosent. Da isen i sprekkene smeltet på vårparten i fjor gikk det flere steinsprang på grunn av at fjellsprekkene hadde utvidet seg i løpet av vinteren, og veien mellom Bergen og Voss ble stengt i flere dager. I 2010 tok Bergen kommune kontakt med Atle Nesje. De ønsket hjelp til å finne en god metode for kartlegging og modellering av skredfare. – Hva ble resultatet? Fant dere noen god metode? Det er forskjellige metoder. Man kan g jøre undersøkelser i felt og man kan bruke modeller til å beregne hvor langt skredene kan gå. En masterstudent fikk i oppgave å kartlegge noen potensielt skredfarlige områder i Bergens-området og g jøre modellsimuleringer av rekkevidden til steinsprang i disse områdene. Den største utfordringen er å fastslå når ras har gått, og hvor ofte de går. I følge Plan- og bygningsloven kan man ikke tillate mer enn ett ras per 1 000 år mot bygninger der det bor folk. For å sette denne grensen må man ha kunnskap og erfaring. Det er en ansvarsfull jobb å g jøre dette skikkelig. Kunnskap, feltundersøkelser og modellsimuleringer, kombinert med lang erfaring, g jør det mulig å g jøre relativt gode beregninger. I Norge er det noen titalls personer med denne kompetansen; blant annet på NVE sine avdelinger i Førde, Oslo og Trondheim, ved Norges geologiske undersøkelse og NTNU i Trondheim, Norges Geotekniske Institutt i Oslo og Høgskulen i Sogn og Fjordane i Sogndal. NVE i Førde har hovedansvaret for skredfarekartleggingen i hele Norge, men alle institusjonene utveksler kunnskap og erfaringer. Folk som bor i nærheten av en fjellside og er redde for ras – hva er faresignalene? Når det kommer ned enkeltsteiner relativt hyppig bør man passe på. Hvis det er fare for at større fjellpartier kan rase ut og g jøre skade, bør man tilkalle ekspertise og eventuelt starte overvåking av eventuelle bevegelser. Hva er din vurdering av klimautviklingen i Norge for de kommende 30 årene? Her må jeg lene meg på mine klimakolleger. For Vestlandets del antas det at års20 naturviteren

meg & mitt bakgrunn Siden 1997 har Atle Nesje (56) vært professor i kvartærgeologi ved Universitetet i Bergen. I år 2000 ble han leder for forskningsgruppen i paleo- klimatologi ved Bjerknessenteret. Der deltar han i rekonstruksjonen av klima i fortiden, det vil si hvordan breene har variert i størrelse for 10 – 12 000 år siden. Atle Nesje er styreleder i Finse Forskningssenter og Sunnfjord Geo Consulting AS. Han er også styremedlem i Norsk Bremuseum & Ulltveit-Moe senter for klimaviten. Nesje har skrevet tre bøker og publisert 130 artikler i internasjonale fagtidsskrifter. I 2006 fikk han Meltzerfondets pris for fremragende forskningsformidling. I mai reiser Nesje til Himalaya sammen med to andre norske geologer for å forske på hva klimaendringene g jør med isbreene der. Vite mer? www.bjerknes.uib.no www.iceandclimate.nbi.ku.dk www.cicero.uio.no/home www.cru.uea.ac.uk www.geo365.no www.uib.no/geo www.geologi.no tograder.no www.nve.no/no/Flom-og-skred


profilen /

ÂŤVi kan ikke tillate mer enn ett ras per 1 000 ĂĽr der det bor folk.Âť

naturviteren

21


/ Nr. 1 2014 STEIN: Nesjes interesse for geologi startet allerede da han var barn. – Mor og far hadde et lite småbruk. Gården lå på en morenerygg fra slutten av siste istid. Hvert år plukket vi steiner fra åkeren. Masse stein, sier Nesje. FLÅTE: – Her er et bilde av borutstyret og flåten vi bruker for å ta kjerneprøver (oransje plastrør) av bunnsedimenter i innsjøer. Fra venstre: Herbjørn Heggen, Jostein Bakke, Joachim Riis-Simonsen og Åsmund Bakke. (Foto: Atle Nesje)

middeltemperaturen vil stige omtrent 2-4 grader, og nedbørsøkningen vil være rundt 20-35 prosent innen utgangen av dette århundre. Hvilke skrekkscenarier bør vi forberede oss på når det g jelder klimaforandring? Ekstreme nedbørsmengder, ras og flom. Eksempelvis det som hendte på Kvam i Gudbrandsdalen i 2011 og 2013. Det overrasker meg at de fikk bygge opp husene sine ig jen på samme sted etter flommen i 2011. Geologisk ekspertise er viktig etter at et ras har gått – blant annet ved sikring av området og for å unngå flere ras, samt en vurdering om g jenoppbygging er mulig og eventuelt hvor. På lengre sikt vil et stigende havnivå på grunn av smeltende ismasser på landjorda få store kvensekvenser langs kystområder i hele verden. Hvorfor valgte du å studere geologi? Jeg vokste opp i Olden innerst i Nordfjord, ikke langt fra Jostedalsbreen. Mor og far hadde et lite småbruk med dyr. Far var oppsynsmann i Statens vegvesen. Gården lå på en morenerygg fra slutten av siste istid. Hvert år plukket vi steiner fra åkeren. Masse stein. Etter verneplikten søkte jeg geologilinja på Distriktshøgskolen i Sogndal. Siden tok jeg hovedfag i geologi i 1985 ved Universitetet i Bergen og disputerte til doktorgraden samme sted i 1990. Temaet var blant annet utviklingen av Jostedalsbreen etter siste istid som tok slutt for omtrent 10 000 år siden. Jostedalsbreen lå som sagt ikke langt fra barndomshjemmet hvor mor og far og jeg hadde plukket stein sammen. Da jeg disputerte satt foreldrene mine helt ytterst på stolsetene

22

naturviteren

og var bekymret for hvordan det skulle gå med meg. Det gikk bra! Etter doktorgraden hadde jeg et studieopphold i Boulder, Colorado, i USA. Der g jorde jeg feltarbeid sammen med en kollega på Baffin Island i Arktisk Canada. Det var utrolig interessant og lærerikt, selv om vi hadde tre måneder med ned til 30 minusgrader og fare for isbjørn rundt teltet. Hva er det morsomste du g jør på jobben? Undervisning, kontakten med studentene og forskningsarbeidet. Man finner sammen med kolleger og studenter av og til noe uventet. Da jeg begynte å studere i 1980 lærte jeg at det hadde vært fire istider. Det som er status i dag er at det har vært mellom 40 og 50 istider på de siste 2,7 millioner år. Geologi er læren om jordas utvikling. Gjennom arbeidet med doktorgraden min fikk jeg mistanke om at Jostedalsbreen hadde vært borte. Denne breen er den største fastlandsbreen i Europa med et samlet areal på over 480 kvadratkilometer. Men jeg ville g jerne teste om breen hadde eksistert kontinuerlig siden slutten av siste istid. Så utviklet vi et boreutstyr her på universitetet for å ta prøver av sedimenter på bunnen av innsjøer i nærheten av breer. Breen produserer breslam når den ligger der, en blågrå masse som avsettes på bunnen av innsjøer nedstrøms breen. Når breen er borte avsettes bare brunaktige planterester på bunnen av disse innsjøene. Med dette utstyret boret vi i innsjøer langs Jostedalsbreen, på Finse på nordsiden av Hardangerjøkulen og i Jotunheimen. Vi tok opptil seks meter lange kjerneprøver av bunnsedimentene fra varierende vanndyp.

Dateringer av planterestene viste at Jostedalsbreen hadde vært vekk i 1 200 år, mellom 7 300 og 6 100 år før vår tid. På den tiden var jorda nærmere sola om sommeren. Dermed var det 10 % større solinnstråling om sommeren enn i dag og sommertemperaturen var rundt to grader høyere enn nå. Så at breen hadde vært borte hadde sin helt naturlige forklaring. Funnene våre skapte internasjonal oppmerksomhet i klimaforskningsmiljøet. Det er mange kolleger som refererer til arbeidene våre, blant annet også i FNs klimarapporter i 2003 og 2013.


profilen /

«Geologi er læren om jordas utvikling.»

I 2006 fikk du Meltzerfondets pris for fremragende forskningsformidling. Av det du jobber med – hva syns du er viktigst å formidle til «vanlige folk»? Det som folk er mest interessert i er bre- og klimahistorie. Flere lørdager i sommerhalvåret har jeg i regi av Jostedalsbreen Nasjonalparksenter i Oppstryn guidet turgrupper med mennesker fra 10 til 80 år. Da går vi veldig rolig og så forteller jeg om det vi ser på i løpet av turen. Det har vært et populært tiltak og kanskje det jeg har fått mest ig jen for selv også.

naturviteren

23


/ Nr. 1 2014

Finn ditt lokallag og din studentkontakt:

BLI MED DU OG! – Vi trenger alltid flere som kan være med som ambassadør for Naturviterne. Som ambassadør får du god organisasjonserfaring, et faglig nettverk og en attest. Du får også muligheten til å være med på Naturviterstudentenes høyeste organ, Studentmøtet. Bli med du også! Send e-post direkte til lokallaget ditt. Finner du ikke ditt studiested? Eller har du forslag/ønsker til aktiviteter som jobbsøkerkurs, kurs i presentasjonsteknikk, eller foredrag med aktuelle naturvitere hos deg? Ta kontakt med Edith Akerø, student- ansvarlig i Naturviterne på e-post: ea@naturviterne.no

Universitetet i Bergen (UiB) E-post: naturviterne.uib@gmail.com Studentkontakt: Maria Wold (bachelor i geologi) Kommende aktiviteter: Vinkurs 18. februar, kræsjkurs mat102 og filmmaraton. Naturlig habitat: Er ofte å finne på stand i Realfagsbygget!

Universitetet i Oslo (UiO) E-post: naturviterne.uio@gmail.com Studentkontakt: Gunn-Helen Moen (master i molekylærbiologi) Kommende aktiviteter: Frokostforedrag – Gliaceller, tur til Freia sjokoladefabrikk. Naturlig habitat: Se etter oss på Biologibygget!

24

naturviteren

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT)

Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU)

E-post: naturviterne.uit@gmail.com Studentkontakt: Nena Engen (bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap) Kommende aktiviteter: Nyopprettet. Plan over kommende aktiviteter vil bli sendt til medlemmer på e-post! Naturlig habitat: Er å finne på både BFE-fakultetet og Naturfagsbygget.

E-post: naturviterstudentene.ntnu@ gmail.com Studentkontakt: Aina Alice Olsen (bachelor i biologi) Kommende aktiviteter: Kurs i naturfotografering 8. mars og bedriftsbesøk. Naturlig habitat: Se etter oss på Realfagsbygget ved kantina.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) E-post: naturviterne.nmbu@gmail. com Studentkontakt: Marte Kolloen (master i naturforvaltning) Kommende aktiviteter: frokostforedrag 25. februar, whiskykurs 4. mars. Naturlig habitat: Kom innom Sørhellinga eller Bioteknologibygget, der vi ofte står på stand!


student /

FULL FART: Oda, Aina Alice og studentleder Ida på stand på Universitetet i Bergen. (Foto: Torbjørn Hundere)

Fokus på fag og fremtid Naturviterne sine lokallag for studenter finner du ved fem av landets universiteter; Oslo, Bergen, Tromsø, NTNU og NMBU. Her samles studentene om sosiale og faglige arrangement. tekst edith akerø

D

u har nok lagt merke til dem på informasjonsstands med drops og vaffelrøre. Blide mennesker iført siste kolleksjon av Naturviterne sin t-skjorte og med arbeidsmarkedsbrosjyrer. De du møter er studentenes ambassadører og engasjerte studentkontakter for ditt lokallag. Sammen disker de opp arrangementer slik at du som medlem skal få muligheten til å utvikle nettverket ditt, bli kjent med andre naturvitere og lære nye ting. Studentkontaktene er ansatt og organiserer alt lokallaget g jør på ditt studiested. Sammen med studentansvarlig i sekretariatet markedsfører de og skaper blest om aktivitetene og koordinerer arbeidet med ting

som skjer sentralt. Frivillighet er et nøkkelord og ambassadørene er selve drivkraften for arbeidet i lokallaget! I løpet av semesteret får ambassadørene ansvar for å lage et eller flere arrangementer. Denne organisasjonserfaringen er gull verdt å ta med seg videre i studietiden og senere inn i arbeidslivet. Tanken bak et lokallag er at det skal være det stedet der likesinnede studenter møtes for fag og moro, samt at de starter jobben med å orientere seg mot et fremtidig yrkesliv. Jobbsøkerkurs med CV-gransking, arbeidsmarkedssamlinger, arbeidsplassbesøk og faglige møter er blant de mest populære aktivitetene. Også

vinsmaking og soppturer g jennomføres med stort oppmøte. Studentdemokratiet er også avhengig av lokallagene. Styret i Naturviter- studentene velges fra de frivillige studentmedlemmene du finner i våre lokallag.

naturviteren

25


/ ny i jobben

min jobb MILJØVENNLIG: Lene foran Bellonas kontorer i Oslo. Bygget er oppført i passivhustandard.

jobb Lene Elizabeth Hodge (24) Rådgiver innen energieffektivisering i Bellona.

utdannelse Bachelor og deretter master i Fornybar energi fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (2008-2013).

interesser – Jeg liker å reise og oppleve nye kulturer, og trives godt i et internasjonalt miljø. Jeg driver også med yoga, og liker å gå skitur, lage mat og å tilbringe tid med venner.

MItt jobbsøkertips – Jeg har fått uunnværlig hjelp av karriereveilederen ved UMB – så mitt beste tips er at du oppsøker Karrieresentrene!

ønsker å påvirke politikere – Jobben min går ut på å påvirke politikere til å ta gode beslutninger som omhandler energieffektivisering i bygg. Rent praktisk betyr dette møter, seminarer, høringsuttalelser og oppfølging, forteller Lene Elizabeth Hodge fra Bergen, nyansatt rådgiver i Bellona.

H

elt ærlig, så ble valg av utdannelse basert på at jeg ville g jøre en forskjell i en verden preget av klimaendringer. Nå som jeg er ferdig med utdanningen er klimaendringene blitt mer synlige, men heldigvis også løsningene! sier Lene Elizabeth Hodge. Hun er nytilsatt som rådgiver innen energieffektivisering for energiavdelingen i Bellona. Miljøstiftelsen er en uavhengig ideell organisasjon som arbeider for å løse verdens klima- utfordringer og identifiserer og g jennomfører bærekraftige klimaløsninger. Jobben fikk hun rett før jul, og begynte på nyåret. – Stillingen i Bellona er min første faste jobb, tidligere har jeg jobbet deltid for Nordisk Energiforskning. 26

naturviteren

tekst christine kristoffersen – Hvorfor tror du at akkurat du ble valgt? – Noe av grunnen var kanskje fordi jeg har erfaring fra organisasjons- arbeid, i tillegg til at jeg er engasjert i miljø- og energispørsmål. Jeg tror også at temaet i masteroppgaven var viktig; «Demand Side Management of Households in Bergen». Gjennom masteroppgaven har man jo mulighet til å vise selvstendig arbeid og faglig interesse. Hele prosessen fra søknad til kontrakt tok vel seks uker. Jeg ble innkalt til to intervjuer i løpet av en måned, og ble intervjuet av tre ansatte hver gang. Deretter mottok jeg et tilbud, før jeg takket ja. – Hvordan trives du i jobben? – Jeg trives veldig godt! I Bellona er det åpen dialog, mye erfaring, kom-

petanse og ikke minst godt humør! Akkurat nå er det en spennende periode med opplæring, men også ansvar. Dagene er svært varierte og inspirerende. I tillegg til å drive lobbyvirksomhet arrangerer vi også Byggforum for våre samarbeidspartnere. Der diskuterer vi aktuelle problemstillinger i næringen knyttet til energieffektivisering. – Hvorfor har du valgt å være medlem av Naturviterne? – Jeg valgte Naturviterne fordi utdanningen min har et forvaltningsperspektiv på energisystemet i forhold til en teknisk tilnærming, sier Lene Elizaebeth Hodge. – Jeg syns Naturviterne favner bredt på fagområder, og har gode medlemsvilkår og arrangementer!


på arbeidsplassen /

ill: colourbox.com

gøy på jobben Det å ha det gøy på jobben er det flere og flere som snakker om. Kan man egentlig forvente å ha det gøy på jobben, og bør det være et mål i seg selv? Ja, jeg syns absolutt man kan forvente å ha det gøy på jobben. Ikke at vi skal forvente at det er morsomt og utviklende hele tiden, men i hovedsak skal det være positivt ladet. Arbeidsglede er viktig, men gleden må jobbes for med innsats av hver enkelt. Gøy kan defineres som en opplevelse av motivasjon, glede, bli sett/ verdsatt og fravær av negativt stress. Indre motivasjon fører til bedre arbeidsprestasjoner, økt vilje til å ta i et ekstra tak, glede og engasjement. Selvbestemmelse, videreutvikling og følelse av mestring er viktige stikkord for å bygge opp den indre motivasjonen. Det kan sies at jo mer den enkelte kan påvirke selv, jo mer gøy blir det. Mental tilstand (humør) påvirker prestasjonene våre. Humøret kan variere, og er også påvirket av forhold utenfor jobben. Det er viktig å kjenne seg selv, og være bevisst på hvilke mekanismer som virker i forhold til å jobbe med egen motivasjon og trivsel. Noen tar dette med å ha det gøy langt, og tenker at en leken innstilling til arbeidslivet kan g jøre

er nøkkelen til en mer idérik kultur. Det bør tenkes g jennom slik at det ikke blir useriøst, det må g jøres på en måte som gir mental stimulans. Hva som fungerer best vil variere fra bransje til bransje.

Lena Nevander Fristrøm,

merete skaug generalsekretær i naturviterne e-post: ms@naturviterne.no

bedriften mer konkurransedyktig. Dette er utgangspunktet for blant andre Google Norge. Her er det en uttalt del av organisasjonskulturen at de ansatte kan spille for eksempel TV-spill og minigolf i arbeidstiden.

Erik Lerdahl har skrevet doktoravhandling om hvordan arbeidsplasser kan skape scener og arenaer som stimulerer de ansatte til idéutvikling og kreativt samspill. Han mener lek på jobben

sosionom, psykoterapeut og forfatter har skrevet bøker om at du selv har makt til å påvirke hvor godt du har det på jobben. «Det er alltid mye morsommere å ha det morsomt enn kjedelig. Har vi positive forventninger til mennesker og oppgaver blir resultatet ofte positivt. Dette er vitenskapelig bevist» sier Fristrøm. Hun mener at det viktigste er at du spør deg selv hvilket ansvar du har, og om du ikke trives på jobben har du et ansvar. Enten med å komme med forslag til ting som kan endres eller g jøre noe med innstillingen din eller rett og slett si opp. Heldigvis er det ofte noe som kan g jøres. Bare med å reflektere over problemstillingene og se muligheter er det mye du og dine kolleger kan g jøre enkeltvis eller sammen for å bidra til arbeidsglede og ha det gøy på jobben.

naturviteren

27


/ medlemssider Nr. 1 2014

Tett på I hvert nummer har vi faste medlemssider. Her presenterer vi nye medlemmer, jubilanter og ansatte som bytter jobb. I spalten «Tett på» kan du bli litt bedre kjent med noen av medlemmene våre. tekst christine kristoffersen

Zanete Andersone-lilley (39)

tine brusevold (27)

per morten bjørgum (41)

seniorrådgiver, wwf norge nytt medlem i naturviterne fra ski

nytt studentmedlem studerer ved NTNU fra rygge

samfunnsplanlegger i steinkjer kommune, nytilsatt fra steinkjer

Jeg meldte meg inn i Naturviterne fordi jeg tror det er en viktig profesjonell arena for de som har utdannelse i naturvitenskap - en mulighet til å treffe andre i samme yrke og skape nettverk. Jeg tror det er ekstra viktig å være medlem for folk som meg som kommer fra et annet land og som ikke har den samme kunnskapen om det norske systemet. Da er det kjempebra å få støtte fra en fagforening som representerer dine interesser. Jeg har doktorgrad i biologi fra Universitetet i Latvia, og har jobbet i 10 år med store rovdyr, hovedsaklig ulv og gaupe i Kemeri nasjonalpark i nærheten av Riga. Nå jobber jeg som seniorrådgiver i WWF Norge hvor jeg startet i 2008. Her er jeg blant annet ansvarlig for flere utenlandske prosjekter i Vest Balkan, Kaukasus og Sentral Asia. Vi jobber med å verne naturen i disse landene ved å involvere lokalbefolkningen. Jeg er opptatt av naturmang- fold og vil kjempe for at mine barn får oppleve verden minst like artsrik som jeg opplevde den da jeg var barn.

Jeg meldte meg inn i Naturviterne fordi jeg syns det virker som en forening som passer for meg. Jeg syns det er viktig at Naturviterne kjenper for bærekraftighet. Det er et viktig fokus. Ja til fornybar energi! Jeg setter også pris på arbeidspolitikken til Naturviterne - utnyttelse av arbeidskraft og kompetanse. På NTNU tar jeg lektorutdanning i realfag. Jeg liker å undervise og jeg er glad i realfag! Når jeg blir ferdig å studere kan jeg godt tenke meg å jobbe på en voksen- opplæringsskole. Men vanlig videregående høres også spennende ut! På fritiden rir jeg, trener og prøver å nyte livet så godt jeg kan. Når jeg ikke jobber eller g jør skolearbeid er jeg sammen med kattene mine, samboeren min eller venner.

Den nye stillingen jeg er begynt i tilhører plan- og utredningstjenesten som er en stabstjeneste for rådmannen. Jeg har arbeidsoppgaver innen kommuneplan, ulike utredninger, prosjektoppfølging, utbyggingssaker med videre. Jeg startet i jobben den 2. januar i år. Tidligere jobbet jeg som enhetsleder i samfunnsutvikling i nabokommunen Verran. Jeg har mastergrad i samfunns- planlegging og leiing fra Høgskulen i Volda, og treårig miljø- og ressursfag fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Jeg meldte meg inn i Naturviterne i 1996 fordi daværende NaFo hadde en aktiv studentgruppe på Høgskolen i Nord-Trøndelag. Jeg syns Naturviterne har en primæroppgave i å arbeide for å gi naturviterkompetansen status og vilkår i samfunnet. På fritiden er jeg glad i å bruke naturen, både lokalt heime på gården og på fjellet. Vi har hester og hund som trenger oppfølging, og med en aktiv sønn på halvannet år i huset har vi ingen fritidsproblemer.

28

naturviteren


nye medlemmer Odd Jan Alstad, Selvstendig næringsdrivende Zanete Andersone-Lileja, Seniorrådgiver, WWF Norge Gro Angeltveit, Arbeidssøker Anita Kristine Aske, Produktutvikler, Drytech AS Vidar Johan Bentsen, Rådgiver, Nordland Bondelag Line Bjørke, Rådgiver, Mattilsynet Martine Bjørnhaug, Rådgiver, Miljødirektoratet John Wirkola Dirksen, Landbruksrådgiver, Kongsvinger kommune Eli Grøntoft Dybdahl, Lektor, Jønsberg videregående skole Marit Eggen, Landbruksveileder, Engerdal kommune Vegard Engh, Førstekonsulent, Klima- og miljødepartementet Maria Fall, Parkforvalter, Oslo kommune Ingeborg Forbregd, Rådgiver, Stjørdal kommune Alireza Forooghi, Ingeniør, Genesis Oil and Gas Norway AS Reyhaneh Ghahremani, Risk-konsulent, Det norske Veritas Harald Haakonsen, Sivilingeniør, Aas-Jakobsen AS Ann Sissel Heilevang, Reguleringsarkitekt, Fræna kommune Solbjørg Hogstad, Seniorrådgiver, Mattilsynet Kjell Morten Horntvedt, Produksjonssjef, Bergene Holm AS Andreas Børve Hovland, Driftsleder, Norwegian Edelsplitt Siv Huseby, Senioringeniør, Miljødirektoratet Per Eldar Karlsen, Landbruksveileder, Harstad kommune

Dan Knapstad, Adjunkt, Valle videregående skole Marius Aaen Kristiansen, Skogbruksleder, Mjøsen Skog SA Jørn Kristiansen, Konsulent, Geodata AS Maria Stavem Kyhn, Overlandskapsarkitekt, Drammen kommune Henning Kjøs Lien, Ungdomsarbeider, Longyearbyen lokalstyre Helene Mathisen, Overingeniør, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Håkon Nedberg, Overingeniør, Statens vegvesen Åsa Sakshaug Okkenhaug, Jordbruksrådgiver, Meldal kommune Ole Opseth, Daglig leder, Engerdal fjellstyre Eva Songe Paulsen, Rådgiver, Suldal kommune Marte Rosnes, Rådgiver, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Elin Røssvoll, Stipendiat, Nofima Nina Sandok, Konsulent, Knut Søvold AS Isha Savani, Stipendiat, NTNU Elisabeth Skautvedt, Avdelingsingeniør, Folkehelse- instituttet Tore Stengrundet, Fjelloppsyn, Engerdal fjellstyre Anne Stensland, Stipendiat, Universitetet i Bergen Maja Dinéh Sørheim, Klima- og miljøvernrådgiver, Ski kommune Line Sofie Uldal, Prosjektleder, Hanen Snorre Waage, Spesialrådgiver, Hordaland fylkes- kommune Bente Aspholen Åby, Postdoktor, NMBU

nye studentmedlemmer Thomas Ballo, UiO Einar Berbu, NMBU Tine Brusevold, NTNU Susanna Burgess, NMBU Oxana Chernyavskaya, NTNU Lars Tveit Christiansen, UiB Julia Celine Cuyners, NMBU Margrethe May Evensen, NMBU Kristine Gonsholt, UiT Erlend Grindrud, NMBU Hanna Margrete De Groot, BI Petrine Austvik Gullesen, NMBU Ada Christine Haatuft, UiT Vegar Heen, UiB Lars Kristian Henriksen, UiO Ida Karina Kann, NMBU Katarina Skagestad Kleppe, UiO Myna Laitinen, UiB Magne Ledsaak, NTNU Martha G. Lillebakk, NMBU Marie-Louise Magni, NTNU Mari Mobakk, HiOA Hanne Caroline Navjord, UiN Ludvig Alexander Olsen, NMBU Emil Paulsen, NTNU Julie Sørlie Paus-Knudsen, UiO Sophie Colleen J. Radeke, UiB Alexander Risheim, UiB Mette F. Rye-Larsen, UiB Ane Simonsen, NTNU Ole Stabekk, NMBU Hege Christin Svensson, NMBU Eivind B. Thomassen, NMBU Odd Audun Toven, HiNT

Vi ønsker velkommen!

Vi ønsker velkommen!

naturviteren

29


/ medlemssider

tilsettinger Ragnhild Aaløkken (UiO, 2013) er ansatt som avdelingsingeniør på Ullevål sykehus. Gunhild Bergene (NMBU, 1996) er ansatt som landbrukssjef i Sør-Aurdal kommune. Per Morten Bjørgum (NMBU, 1998) er ansatt som samfunnsplanlegger i Steinkjer kommune. Tore Bjørkøyli (NMBU, 1995) er ansatt som senioringeniør i Statens vegvesen. Suzanne Dukker (NMBU, 2013) er ansatt som lektor ved Vestby videregående skole. Dorthe D. Ellefsen er ansatt som avdelingsleder i Tønsberg kommune. Tone Gislerud er ansatt som seniorrådgiver i Mattilsynet. Petter Glorvigen (HiH, 2008) er ansatt som seksjonssjef i Forsvaret. Hallvar G. Hognestad er ansatt som spesialkonsulent i Bærum kommune. Shani Kidd (NMBU, 2013) er ansatt som avdelingsingeniør på NMBU, Campus Adamstuen. Karsten Kirste (NTNU, 2013) er ansatt som forsker hos Life Technologies AS.

Agnes Landstad (NMBU, 1988) er ansatt som daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena. Johannes Mangersnes (Skogskole, 1984) er ansatt som skogbruksleder i Havass Skog BA. Halvor Nes (NMBU, 2005) er ansatt som tjenestesjef i Birkenes kommune. Annelene Pengerud (NMBU, 2006) er ansatt som forsker i Bioforsk. Lars Erik Ruud (HiH, 1996) er ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark. Karoline Salmila (NMBU, 2011) er ansatt som nasjonalparkforvalter hos Fylkesmannen i Finnmark. Maria Larsen Seivåg (UiB, 2013) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Nordland. Ingvild Seljegard (NMBU, 2013) er ansatt som samferdselsrådgiver i Buskerud fylkeskommune. Kjetil Sigvaldsen (HiT, 2013) er ansatt som rådgiver i Hordaland fylkeskommune.

Geir Skadberg (NMBU, 1987) er ansatt som ass. landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Rogaland. Torfinn Smines (NMBU, 1998) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Hedmark. Tora Snorradottir (NMBU, 2008) er ansatt som kvalitetsansvarlig i Ica Norge AS. Ksenia Sæbø (UMB, 2010) er ansatt som ingeniør i DMR AS. Julie Gaukerud Sørby (UiT, 2009) er ansatt som rådgiver i Våler og Åsnes kommuner. Anders Teigland (UiB, 2013) er ansatt som stipendiat ved Universitetet i Bergen. Siv Heia Uldal (NMBU, 2001) er ansatt som rådgiver i Statens landbruksforvaltning. Heidrun A. Ullerud (NMBU, 2013) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Helene Russell Vastveit (NTNU, 2013) er ansatt som parkrådgiver i Stavanger kommune. Silje Helene Waagaard (NTNU, 2012) er ansatt som ingeniør i Det norske Veritas. Sara Brækhus Zambon (NMBU, 2010) er ansatt som rådgiver i Miljødirektoratet.

Søk på legater og foreslå kandidater til ærespris Stipend kan søkes av Naturviternes medlemmer til etter- og videre- utdanningsformål og studie/reisestipend. Du kan foreslå kandidat til Norsk Forstmannsforenings ærespris. Landbrukskandidat Trygve Lauritz Johansens og hagebrukskandidat Sophie Frølich Johansens legat: • Stipend kan søkes av Naturviternes medlemmer til etter- og videreutdanningsformål og deltakelse på studiereiser i inn- og utland. Torolv Bjørnsgaards legat og Norsk Forstmannsforenings ærespris: • Stipend kan søkes av Naturviternes medlemmer med skogfaglig utdanning til studie-/reisestipend. • Som kandidat til Norsk Forstmannsforenings ærespris kan foreslås medlem som i sitt daglige yrke har g jort en innsats i norsk skogbruk av praktisk eller vitenskapelig art. SØKNAD: Søknader på legatenes stipender og forslag til Norsk Forstmannsforenings ærespris sendes til e-post: frb@naturviterne.no For alle utlysningene g jelder søknads- og forslagsfrist 1. mars 2014. 30

naturviteren


5. mar Steinar Velten, Skotterud 7. mar Ola Halvor S. Nygård, Haltdalen 8. mar Anne Berit Grasbakken, Ringebu 10. mar Ingrid Davidsen, Leknes 15. mar Ann Pettersson, Vadsø 17. mar Hilde Sanden Nilsen, Søreidgrend 17. mar Helge Sømliøy, Ås 20. mar Tormod Dale, Oslo 22. mar Ove Kambestad, Nå 23. mar Justin Gwolo, Drammen 23. mar Ragnhild Skogsrud, Romedal 25. mar Ida Lundeby Grønvold, Kirkenær 26. mar Toril Hårdnes, Alvdal 31. mar Engebret Dæhlin, Ottestad 1. apr Finn Roar Bruun, Porsgrunn 1. apr Tove Hellem, Trondheim 2. apr Tron Olav Tinnes, Skien 4. apr Randi Dale, Høyanger 10. apr Ellen Skavhaug, Verdal 11. apr Hans Næss, Kongsvinger 22. apr Ove Hokstad, Oslo 25. apr Gitte P. Halvorsen, Ølen 26. apr Michael Angeloff, Ås 27. apr Bjørn M. Berg, Våle 28. apr Gerd Lodden Solberg, Brumunddal 29.apr Arnar Lyche, Molde 30. apr Magne Heddan, Siljan 2. mai Tone Gislerud, Fiskum 4. mai Theodor Bader, Ingeberg 8. mai Helka Aimola, Kolbotn 10. mai Nono Razafimandimby, Kleppe 10. mai Alf Jørund Selnesaunet, Ås 10. mai Anne Skibnes, Stavanger 14. mai Egil Grendstad, Klæbu 15. mai Amund Johnsrud, Bø i Telemark 17. mai Randi Boe, Trondheim 18. mai Nina Sandok, Slependen 19. mai Torunn Raftevold Rue, Flatdal 20. mai Per Ove Væråmoen, Elverum 23. mai Grete Elshaug, Rindal 25. mai Torbjørn Monset, Lillehammer 25. mai Patricia Hofmo Risopatron, Ås 30. mai Jenny Mikalsen, Tromsø 31. mai Roar Midtbø Jensen, Langhus 31. mai Margrethe H. Wika, Vega

60 3. mar Jørgen Hundseth, Balestrand 8. mar Marit Rødseth, Fana 10. mar Geir Egil Solberg, Kristiansand 10. mar Dag B. Urdal, Leirsund 12. mar Stein Sæter, Oppegård 15. mar Steinar Undrum, Klavestadhaugen

17. mar Kjell-Magnar Mykkeltvedt, Geilo 23. mar Kai-Rune Johannessen, Bjørkelangen 24. mar Bjørg Fritsvold, Fresvik 24. mar Tore Sæther, Skogn 26. mar Solveig Skogs, Ås 29. mar Frode Knutzen Midtlund, Elverum 30. mar Tom Horntvedt, Stokke 31. mar Bjørn Dalen, Skjåk 2. apr Jan-Erik Studsrød, Nøtterøy 3. apr Øystein Lunnan, Levanger 10. apr Per Tormod Indstøy, Sparbu 12. apr Ingrid Myrstad, Harstad 12. apr Carl Norman Namløs, Ulefoss 13. apr Tor-Morgen Solem, Malvik 22. apr Ingvar Ness, Hønefoss 24. apr Bendik Skeie, Hjartdal 1. mai Ole Jørgen Storli, Sande i Vestfold 4. mai Gerd Dale, Åndalsnes

70 7. mar

Hans F. Lauvstad, Førde 13. mar Helge Veum, Fyresdal 29. mar Lidvard Skjelvan, Oslo 2. apr Jan Sørås, Rissa 4. apr Dag Ørjansen, Lillehammer 6. apr Lars Mengshoel, Oslo 26. apr Arne Dagfinn Lønning, Hvam 8. mai Sigbjørn Øen, Nybord 22. mai Jan-Erik Tveten, Rakkestad 29. mai Oddbjørn Aardalen, Vennesla

75 16. mar Eivind Fostad, Steinkjer 25. mar Nils R. Rønningen, Dokka 28. mar Håkon Fæste, Holmestrand 7. apr Audun Loen, Oslo 10. mai Rolf Berg, Nykirke 10. mai Einar Eriksen, Tromsø 14. mai Per Brembu, Høylandet

80 18. mar Einar Storsul, Oslo 7. apr Kåre Fresjarå, Larvik 8. mai Kristi Skårberg, Atrå 20. mai Gustav Svein Klem, Oslo

85 21. mar Kåre Dokkedal, Grimstad 3. mai Karl Mikkelsen, Ås 10. mai Hans P. Trongaard, Kongsvinger

90 4. mar Aksel Sinding Winsnes, Sjetnemarka 25. mar Sverre Sørbø, Alvdal 15. apr Martin Barkved, Bryne 11. mai Lars Strand, Ås

Vi gratulerer! Kurs og konferanser 12.-13. mars TARIFFKONFERANSE Sted: Oslo 14.-15. mars STUDENTMØTE Sted: Oslo 19.-20. mars NETTVERK FOR NÆRINGSDRIVENDE Sted: Tyrifjorden 26.-27. mars NETTVERK FOR LEDERE Sted: Asker 2.-3. april VIDEREGÅENDE KURS FOR TILLITSVALGTE Sted: Gardermoen 10. april REGIONALT MEDLEMSKURS: «KOMMUNIKASJON & KONFLIKTHÅNDTERING» Sted: Vadsø 19.-20. mai VIDEREGÅENDE KURS FORHANDLINGER Sted: Gardermoen

runde år 50 3. mar Tine Eikehaug, Bergen

naturviteren

31


/ Nr. 1 2014

b-blad returadresse Naturviterne Keysersgate 5 0165 Oslo

/ mitt bilde

ORIGINAL «SELFIE»: – Kameraet henger fire meter oppi lufta i ei tynn bjørk. Det gir et helt annet perspektiv og nye motiver, sier Oddvin.

– Luftfoto gir spennende perspektiver! Hva er det vi ser på bildet?

fotografen oddvin lund (56) fra Oslo

Mitt fOTOTIPS: – Ikke følg reglene! Ta masse overeksponerte og g jerne uskarpe bilder og lek med dem på PC’en. Det blir som å male akvarell med kamera. Har du et bilde som fortjener å komme på trykk? Send det på epost til naturviteren@gmail.com Bilder som blir brukt blir premiert med et gavekort på 500 kroner. 32

naturviteren

– Det er meg! Jeg tok bildet på en tur i Rondane i februar 2008. For å klare å fotografere ovenfra har jeg først kastet opp et tau og bøyd ned ei tynn bjørk. Deretter har jeg brukt en «gorilla-pod», et kamerastativ med bein som kan bøyes, og noen reimer, og surret fast kameraet i en av grenene. Etterpå slapp jeg bjørka opp ig jen. Med kameraet fire-fem meter opp i lufta får bildet et uvant og morsomt perspektiv. Jeg pleier å se etter fotomuligheter når jeg er på tur, sier Oddvin Lund. Etter at han sendte kameraet til værs tok det et bilde hvert tredje sekund. – Det er ikke så lett å sikte, derfor blir det mye prøving og feiling. Det er vanskelig å vite på forhånd hva som vil fungere. Men på akkurat dette bildet syns jeg trærne lager noen fine linjer, og man får nesten en svimmel følelse av å se på bildet. Til daglig jobber Oddvin som fagsjef i naturforvaltning i Den Norske Turistforening i Oslo. Når han går på tur er som regel kameraet med, et Canon 20 D. – Kameraet er ti år gammelt, men det fungerer kjempefint. Jeg pleier ofte å bruke 10 mm optikk for å få en kraftig vidvinkel. Jeg har utforsket luftfoto etter inspirasjon funnet på nettet (kite og pole aerial photo), og syns det gir spennende vinklinger og perspektiver. Man kan bygge mye utstyr selv. I steden for å henge kameraet i ei bjørk, kunne jeg brukt ei fiskestang eller ei vinduspusserstang, sier Oddvin Lund. – Ellers om vinteren går jeg mye på skøyter. På isen er det mange fine motiv!

Naturviteren 1 2014  

Naturviteren 1 2014 Medlemsblad for fagforeningen Naturviterne Tema Styrk jordvernet Er Borreliose - en yrkessykdom?